Statens vegvesen. Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme Temarapport Kulturmiljø Kommunedelplan med KU

Transkript

1 Statens vegvesen Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme Temarapport Kulturmiljø Kommunedelplan med KU

2 Forord Foreliggende rapport er en temarapport for interkommunal kommunedelplan med konsekvensutredning for Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme. Ansvarlig for utredningen er Statens vegvesen Region sør. Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme og kommuner er planmyndighet og skal behandle planforslaget. Temarapporten dokumenterer registreringer og verdivurderinger for temaet Kulturmiljø og vurderer konsekvensene av utbyggingsalternativene. Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredning er ifølge forskrift til plan og bygningslovens (FOR ):«...å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres». Utredningsarbeidet for prosjektet startet i september Det ble i forkant gjennomført en omfattende silingsprosess. Denne silingsprosessen resulterte i korridorer og vegalternativer i forslag til planprogram. Planprogram ble fastsatt 15. mars 2016 av kommunestyret i Tønsberg og Nøtterøy kommuner, og 11. april 2016 av kommunestyret i Stokke kommune. I tillegg er planprogrammet behandlet i Tjøme kommune 15. mars 2016 og i Vestfold fylkeskommune 16. mars Stokke kommune opphørte å eksistere da kommunen ble delt mellom Sandefjord kommune og Tønsberg kommune. Den delen av kommunen som berøres av tiltaket Fastlandsforbindelsen ligger etter sammenslåingen i Tønsberg kommune. Arbeidet med konsekvensutredningen for temaet Kulturmiljø startet opp høsten I statens vegvesen Region sør er Nina Ambro Knutsen prosjektleder for bypakke Tønsberg regionen, mens Steinar Aspen er prosjektleder for delprosjektet» Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme». Utredningen for temaet Kulturmiljø er gjennomført av Norconsult AS ved arkeolog Ole Magne Nøttveit, med kunsthistoriker Marianne Knutsen og hydrogeolog Marianne Simonsen Bjørkenes. Kari Therese Svinø har vært Statens vegvesens fagansvarlige. Bergen, Forside: Byfjorden sett fra Slottsfjellet i Tønsberg. Til høyre sees Jarlsberg med Tjuvholmen som strekker seg ut i byfjorden. I bakkant sees jordene på Smørberg og Hogsnes. Danholmen til venstre. Foto: Ole Magne Nøttveit. 2

3 Innhold 1 SAMMENDRAG KULTURMILJØ Planprogrammet krav og oppfølging Metode og forutsetninger Sammendrag av konsekvens RAMMER OG FØRINGER Fra planprogrammet Avgrensing av fagområdet Krav og retningslinjer Mål for tiltaket METODE Generelt Definisjon av temaet alternativet Definisjon av plan og influensområdet Registreringskategorier og inndeling i delområder Verdi Kriterier for omfang Kriterier for konsekvens BESKRIVELSE AV 0 ALTERNATIVET Samferdselstiltak Boligbygging Næringsutvikling/etablering av nye målpunkt BESKRIVELSE AV TILTAKET Generelt Standard og utforming Beskrivelse av alternativene VERDIANALYSE Registreringer Generell beskrivelse av overordnete trekk Influensområde Verdikart

4 6.5 Beskrivelse av delområdene OMFANG OG KONSEKVENS Korridor Korridor SAMLET VURDERING ALLE ALTERNATIVENE Oppfølging av planprogrammet Usikkerhet Oppsummering av konsekvenser av anleggsperioden Avbøtende tiltak Kompenserende tiltak Potensialvurdering Sumvirkning jernbane og veg Innledning Vurdering av sumvirkning for tema kulturmiljø KILDER

5 1 SAMMENDRAG KULTURMILJØ 1.1 Planprogrammet krav og oppfølging Konsekvenser utredes i henhold til planprogram fastsatt av kommunestyrene i Tønsberg og Nøtterøy kommuner 15. mars 2016, i kommunestyret i Stokke kommune 11. april 2016, i kommunestyret i Tjøme kommune 15. mars 2016 og i Vestfold fylkeskommune 16. mars Planprogrammet stiller utredningskrav for Kulturmiljø. Følgende skal inngå i vurderingen av tiltakets konsekvenser: Utredningen skal omhandle automatisk fredete kulturminner herunder middelalderbyen, kulturminner under vann og nyere tids kulturminner. Beskrivelsen og registeringen gjøres ved bruk av kartdatabaser (f.eks. Askeladden), andre kulturhistoriske kilder, materiale fra tidligere utredninger og befaring. Omfang og konsekvens av tiltaket skal vurderes med hensyn til arealbeslag av verdifulle kulturminner eller kulturmiljø og nærføring som reduserer verdien av kulturmiljø. For temaet kulturmiljø, herunder kulturminner og kulturlandskap, skal de registreres og verdsettes og deretter skal konsekvensene for disse vurderes. Det må også defineres et influensområde, dvs. man må også vurdere konsekvensene for kulturmiljøene som ligger utenfor, men som vil bli påvirket av ny vegløsning. Herunder negativ virkning av støy/lydbilde/lyd. Den visuelle virkningen på byen og Slottsfjellet skal tillegges stor vekt. Avbøtende tiltak må beskrives. I tillegg til kjente kulturminner, må sannsynligheten for funn av ukjente arkeologiske kulturminner tas med i utredningen. Dette gjelder også arkeologiske kulturminner fra etter Eksempelvis har Tjuvholmen aldri blitt arkeologisk undersøkt, men her er det stor sannsynlige for å finne viktig arkeologisk materiale med sjelden kunnskapsverdi. Krigens kulturminner skal også tas med. Dette gjelder også for mulige gjenværende rester i bakken etter krigsfangeleirer o.l. Bevaringsgraden til og bevaringsforholdene for kulturlagene i middelalderbyen i korridor 2 (Nær Slottsfjellet) må vurderes. Dette gjelder også hydrogeologiske forhold som er av avgjørende betydning for kulturlagenes bevaringstilstand og bevaringsforhold. Arkeologiske undersøkelser etter kulturminnelovens 9 gjennomføres i forbindelse med reguleringsplanlegging av strekningen, og inngår ikke i kommunedelplanfasen, som dette planprogrammet omhandler. Når det gjelder kulturminner under vann vil registrering bli satt i gang tidlig, spesielt med tanke på mulige skipsfunn. Gjennom temarapporten er planprogrammets utredningskrav til kulturmiljø oppfylt. Basert på tilgjengelige databaser, tidligere utredninger, kulturhistoriske kilder og befaring, er plan og influensområdet delt inn i kulturmiljø som er gitt en verdi, som de ulike alternativers omfang er vurdert opp mot. De ulike alternativene er gitt en konsekvens og rangering etter metode i håndbok V712. Planområdet har en rekke svært verdifulle kulturminner, som Slottsfjellet, middelalderbyen og Jarlsberg. Visuell virkning og historisk lesbarhet er vektlagt i vurderingene. 1.2 Metode og forutsetninger Kulturminner og kulturmiljø er kilder til kunnskap om fortidens levevilkår. De representerer viktige ressurser både som kilde, opplevelse og bruksverdi. Det er et nasjonalt mål å forvalte og ivareta et representativt utvalg kulturminner, slik at de kan overleveres til nye generasjoner. 5

6 Kulturminner er en ikke fornybar ressurs. Blir de ødelagt eller fjernet, er de tapt for alltid. Målet med kulturminnepolitikken er derfor å forvalte de kulturhistoriske verdiene på lang sikt som et kulturelt og miljømessig ressursgrunnlag for morgendagens samfunn. Temaet kulturmiljø er utredet i h.h.t. metoden i Statens vegvesen håndbok V712. For best mulig sammenligningsgrunnlag er verdivurderingene fra Bane NORs InterCity prosjektet brukt som utgangspunkt her, men med nødvendige tilpasninger. For InterCity prosjektet la Vestfold fylkeskommune til grunn at kulturmiljø som er valgt ut gjennom Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) skulle tilgodeses med særlig høy verdi, noe som er videreført her. 1.3 Sammendrag av konsekvens Tabell 1 1 Sammendrag Korridor 1 Korridor 2 Delomr ID, navn Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Middelalderbyen Tønsberg 2 Teie Gunnarsbø 3 Tønsberg havn 4 Kjelleolla 5 Jarlsberg Hoved gård 6 Vear Verdi Særlig høy Særlig høy Særlig høy Særlig høy Særlig høy Særlig høy Særlig høy Omfang Intet til lite positiv Intet til lite negativ Intet til lite negativ Lite til middels negativt Lite negativt Middels til stort negativt * Middels negativt * Omfang Middels negativt Middels negativt Omfang Lite til middels negativt Middels til stort negativt Middels negativt Middels negativt Middels negativt Konsekvens 0/+ 0 0 / / / Verdi Stor Stor Stor Stor Stor Stor Stor Omfang Lite Lite Lite Lite Lite Lite Lite positivt positivt positivt positivt positivt positivt positivt Konsekvens Verdi Stor Stor Stor Stor Stor Stor Stor Konsekvens / Verdi Middels til Middels til Middels til Middels til Middels til Middels til Middels til stor stor stor stor stor stor stor Omfang Intet * Intet * Konsekvens 0 0 Verdi Særlig høy Særlig høy Særlig høy Særlig høy Særlig høy Særlig høy Særlig høy Omfang Intet til Intet til lite Intet til lite Middels Lite Middels Lite lite negativ negativ negativt negativt negativt negativt negativ Konsekvens 0 / 0 / 0 / / / / Verdi Middels Middels Middels Middels Middels Middels Middels Konsekvens / 7 Verdi Liten Liten Liten Liten Liten Liten Liten 6

7 Danholmen og Kaldnes 9 Kolberg 11 Aker 12 Sjuestokk Omfang Lite negativt Lite negativt Lite negativt Lite negativt Omfang Middels negativt Middels negativt Middels negativt Middels negativt Middels negativt Middels negativt Middels negativt 8 Rambergåsen Konsekvens 0 / 0 / 0 / 0 / Verdi Liten til Liten til Liten til Liten til Liten til Liten til Liten til middels middels middels middels middels middels middels Omfang Lite til Middels Middels middels negativt negativt negativt Konsekvens / / Verdi Middels Middels Middels Middels Middels Middels Middels Konsekvens Verdi Middels Middels Middels Middels Middels Middels Middels Omfang Intet til lite negativt Intet til lite negativt Intet til lite negativt Intet til lite negativt Intet til lite negativt Omfang Intet 10 Rønningen Manumåsen Konsekvens 0 / 0 / 0 / 0 / 0 / Verdi Stor Stor Stor Stor Stor Stor Stor Konsekvens 0 Verdi Middels Middels Middels Middels Middels Middels Middels Omfang Intet Intet Intet Intet Intet Konsekvens Total konsekvens 0 / / / / * / * Rangering * Det knytter seg usikkerhet til omfang for kulturmiljø 1 og 2 mht til kulturminners påvirkning av endringer i poretrykk og grunnvannsnivå, dette gjelder alternativ og Tabell 1 2. Oppsummering og rangering for kulturmiljø for alle alternativene Alternativ Oppsummering Konsekvens Rangering Alternativet har riktignok middels negativ konsekvens for delområde 14, Kolberg, men dette er felles for alle alternativer og tillegges ikke vekt i rangeringen dem imellom. Alternativet har også liten positiv konsekvens for delområde 2, Teie Gunnarsbø, men også dette er felles for alle alternativer og tillegges ikke vekt i rangeringen. Utover dette har alternativet fra ubetydelig til liten negativ konsekvens for de berørte kulturmiljø. På grunn av avstand er alternativet også det beste for kulturmiljø 1 og 5 av særlig høy verdi, Middelalderbyen Tønsberg og Jarlsberg. Fra Tønsberg (Slottsfjellet) er broen knapt synlig, og dette miljøet har ubetydelig til svak positiv konsekvens på grunn av redusert trafikkbelastning. Alternativet vurderes til ubetydelig til liten negativ konsekvens for kulturmiljø, og rangeres som nr. 1 0 / 1 7

8 Alternativet går noe lenger nord i Vestfjorden enn alternativ , og medfører noe større konflikt med kulturmiljø 8, Rambergåsen, med nærføring til brudd. Alternativet har markert større negativ konsekvens for kulturmiljø 6 Vear og Smørberg, med nærføring og konflikt med automatisk fredete kulturminner og konflikt med tun med verneverdige bygninger. Bro er nå synlig fra Slottsfjellet. Alternativet vurderes til liten til middels negativ konsekvens for kulturmiljø, og rangeres som nr Alternativet ligner alternativ med tunnel i bakkant av kulturmiljø 6, Vear og Smørberg, men har den nordlige fjordkryssingen som Dette medføre konflikt med kulturmiljø 8, Rambergåsen og Kulturmiljø 6. Alternativet er likevel bedre for kulturmiljø på grunn av tunnel som sparer Smørberg i større grad. Alternativet vurderes til liten negativ konsekvens for kulturmiljø, og rangeres som nr Alternativet innebærer bro i indre del av havnebassenget, slik at bro fremstår som en del av Byfjorden mer enn Vestfjorden. Dette vurderes til middels til stor negativ konsekvens for kulturmiljø 5, Jarlsberg, hvor broen er på tvers av siktlinjen ut fjorden. Alternativet har noe lavere konsekvens, middels negativ, for kulturmiljø 1, Tønsberg middelalderby med Slottsfjellet, og kulturmiljø 6, Vear og Smørberg. Alternativet vurderes til middels negativ konsekvens for kulturmiljø, og rangeres som nr Alternativet innebærer senketunnel i indre del av fjordbassenget, men rampen til tunnelen går ut i bassenget og danner delvis en barriere mellom Byfjorden og Vestfjorden, noe lenger inne i bassenget enn bro i alternativ Imidlertid beholdes et åpent vannspeil som begrenser negativ konsekvens sett fra kulturmiljø 5 og 1, Jarlsberg og Tønsberg. Alternativet har samme konsekvensgrad som alternativ , men vurderes som dårligere for kulturmiljø, på grunn av nærhet til miljø av særlig høy verdi. Alternativet vurderes til liten til middels negativ konsekvens for kulturmiljø, og rangeres som nr Alternativet med bro i indre del av havnebassenget gir en sterk barrierevirkning mellom Tønsberg og sjøen, sett fra Slottsfjellet og byen generelt, og mellom to miljø av særlig høy verdi, Tønsberg og Jarlsberg. Alternativet vil påvirke opplevelse av Slottsfjellet negativt. Byfjorden, som fremstår som et rolig og konserverende element for fjellet, vil endre karakter med en tversgående konstruksjon med lyd, lys og bevegelse, og historisk lesbarhet og opplevelse av Slottsfjellet vil bli sterkt endret. Alternativet rangeres som dårligst av samtlige, med en slik virkning på Slottsfjellet og dets forbindelse med omgivelsene, at det kan vurderes som i strid med nasjonale mål. Alternativet vurderes til stor til meget stor negativ konsekvens for kulturmiljø, og rangeres som nr. 7 Denne vurderingen tar ikke hensyn til automatisk fredete kulturlag i middelalderbyen. Muligheten for at disse berøres av tiltaket er vurdert til liten til middels ut fra dagens kjennskap til hydrogeologiske forhold. Hvis kulturlagene blir berørt kan alternativet vise seg å være av meget stor negativ konsekvens, og i strid med nasjonale mål. 8 / / 4 / * 7

9 Alternativet med senketunnel i korridor 2 har positive trekk ved at det bevarer et åpent vannspeil mellom kulturmiljø 1, Tønsberg, og kulturmiljø 5, Jarlsberg. Imidlertid medfører alternativet rampe fra Kaldnes til Kalnesgrunnen, og skaper med dette en landtunge som vil begrense opplevelse og redusere historisk lesbarhet fra middelalderbyen, da den mister siktlinje til store deler av Byfjorden fra lavere punkter fra Nordbyen og sørover. Tønsberg som kulturmiljø av særlig høy verdi er derfor utslagsgivende for at dette alternativet vurderes til middels til stor negativ konsekvens og rangeres nest sist. Alternativet vurderes til middels til stor negativ konsekvens for kulturmiljø, og rangeres som nr. 6 Denne vurderingen tar ikke hensyn til automatisk fredete kulturlag i middelalderbyen. Muligheten for at disse berøres av tiltaket er vurdert til liten til middels ut fra dagens kjennskap til hydrogeologiske forhold. Hvis kulturlagene blir berørt kan alternativet vise seg å være av meget stor negativ konsekvens, og i strid med nasjonale mål. / * 6 * Det knytter seg usikkerhet til omfang for kulturmiljø 1 og 2 mht til kulturminners påvirkning av endringer i poretrykk og grunnvannsnivå, dette gjelder alternativ og I sammenstilling av konsekvens er det noe ulik praksis av metoden presentert i håndbok V712. Dette spenner fra å presentere et gjennomsnitt av konsekvens for miljøene som berøres av et alternativ, til å la den høyest oppnådde konsekvens være styrende for totalvurderingen av alternativet. Det er argumenter for begge tilnærminger. I dette prosjektet har vi vektlagt høyest oppnådd konsekvens for å få tydeligere frem forskjellene mellom alternativene. I planprogrammet er det lagt til grunn at visuelle virkninger skal vektlegges i vurdering av kulturmiljø. Videre er håndbok V712 sin anbefaling å vektlegge virkninger for miljøer av stor verdi lagt til grunn. Dermed er konsekvens for områder av stor verdi lagt større vekt på, fremfor samme konsekvensgrad for områder av mindre verdi. Hvis vi begynner i sør har alle alternativer samme utgangspunkt i kulturmiljø 9, Kolberg, hvor konsekvens er vurdert til middels negativ. Denne konsekvensen er felles for alle alternativ, og dermed ikke utslagsgivende i rangering. Kulturmiljø 11, Aker, og 12, Sjuestokk, blir ikke berørt direkte av noen alternativer, har ikke negativ konsekvens, og har følgelig heller ikke noe å si for rangering. Disse to områdene tjener her som avgrensing av tiltakets influensområde, da for korridor 1. Kulturmiljø 4, Kjelleolla, blir heller ikke berørt, og har heller ikke negativ konsekvens. Kulturminnet tjener her som avgrensing, da for korridor 2. Kulturmiljø 10, Rønningen Manumsåsen, blir knapt berørt, men alle alternativer i korridor 1 går i ytterkant av miljøet med ubetydelig til liten negativ konsekvens. Kulturmiljø 8, Rambergåsen, blir berørt av de tre sørligste alternativene i korridor 1, men konsekvens er relativt lav ettersom kulturmiljøet har lav verdi, liten til middels. Den sørligste kryssingen av dette miljøet medfører minst konflikt. Kulturmiljø 6, Vear med Smørberg, blir berørt av alle varianter i korridor 1 med varierende konsekvens fra alternativ som berører sørkanten av området med liten negativ konsekvens, 9

10 til alternativ som krysser det meste av miljøet på langs, men middels til stor negativ konsekvens. Miljøet er utslagsgivende for rangering Kulturmiljø 7, Danholmen og Kaldnes, er vurdert til liten kulturhistorisk verdi, og har lite å si for vurdering av alternativer. Miljøet krysses av de nordligste to alternativer i korridor 1, og alternativene i korridor 2, alle med ubetydelig til liten negativ konsekvens. Kulturmiljø 5, Jarlsberg hovedgård, er et av to kulturmiljø gitt særlig høy verdi i utredningen. Området blir ikke direkte berørt av korridor 1, og knapt av korridor 2. Kulturmiljøet har imidlertid viktige siktlinjer både ut Vestfjorden og mot Tønsberg og Slottsfjelllet. Dette har gitt negativ konsekvens for alle linjer i tråd med synlighet, fra de tre sørligste linjene i korridor 1, vurdert til ubetydelig til liten negativ konsekvens, til de indre broløsningene som er vurdert til middels til stor og stor negativ konsekvens. Tunnelløsningene er vurdert til liten til middels negativ konsekvens. Kulturmiljø 1, Middelalderbyen Tønsberg er det andre kulturmiljøet med særlig høy verdi. Alternativ er gitt ubetydelig til liten positiv konsekvens for dette miljøet siden alternativet knapt er synlig fra Slottsfjellet, og bidrar til trafikkreduksjon i middelalderbyen. Denne positive konsekvensen er nullet ut ved alternativ og , siden disse alternativene er synligere fra Slottsfjellet. Alternativ , bro langs kulturmiljøet, er vurdert så strengt som metoden kan tillate, uten at linjen faktisk ødelegger miljøet fysisk. Vurdering av konsekvens til stor til meget stor negativ er likevel her konsistent med metodetilpasningen i dette prosjektet hvor to særskilt viktige områder er tilgodesett med særlig høy verdi. I tråd med dette har tunnelalternativer også middels til stor negativ konsekvens, men det kan tilføyes at dette er et alternativ med større potensial for avbøting i utforming av fyllinger rundt tunnel påhugg. De to nordligste alternativene i korridor 1 er gitt en parallell vurdering, men har lavere konsekvens ettersom de har større avstand til dette miljøet. Kulturmiljø 3, Tønsberg havn, kunne vært inkludert i kulturmiljø 1, men står separat ut fra enkelte føringer for utredningen. Dette er også legitimt ut fra hensynet til marinarkeologi og potensiale for funn. Like fullt er dette området vurdert parallelt til kulturmiljø 1, men med lavere konsekvens. Kulturmiljø 1, Teie Gunnarsbø, blir ikke berørt direkte av noen alternativer, miljøet vil avlastes trafikkmessig, noe som gir positiv konsekvens til alle alternativer, og påvirker ikke rangering. Samlet sett er de høyeste kulturmiljøverdiene i nordvestre del av undersøkelsesområdet. Korridor 2 går gjennom denne delen av undersøkelsesområdet. Korridor 1 går mer eller mindre sør for de høyeste verdiene, men jo lenger nord alternativene går, desto større nærføring til områder av særlig høy verdi. Områdene med høyest verdi blir knapt direkte berørt, mens flere linjer har direkte konflikt med områder av lavere verdi. Dette gir et negativt omfang med påfølgende negativ konsekvens. Sett bort fra sammenfallende konsekvenser i miljø 9, Kolberg og kulturmiljø 2, Teie, og manglende konsekvenser for kulturmiljø 4, 11 og 12, dannes forskjellene i rangering hovedsakelig mellom konflikt med kulturmiljø av særlig høy verdi (kulturmiljø 1 og 5, til dels 3) og direkte konflikt med miljø av middels verdi (miljø 6). Konfliktene med miljøene 7 og 10 er små og ikke utslagsgivende, konflikten med kulturmiljø 8 er også av mindre betydning. Dette gir en glidende økning i negativ konsekvens fra ubetydelig til liten negativ for alternativ , til middels til stor negativ 10

11 konsekvens for alt , før et hopp på en hel konsekvensgrad, til stor til meget stor negativ konsekvens for alternativ Alternativ har mest begrenset konsekvens for kulturmiljø, siden linjen går lengst unna miljøene av høyest verdi. Videre unngår alternativet kulturmiljø 6 i større grad enn de andre alternativene i korridor 1, tross uheldig nærføring av dette miljøet. Alternativ har mange av kvalitetene til alternativ , men ligger nærmere kulturmiljøene av største verdi, og har en direkte konflikt med kulturmiljø 6. Denne er likevel mer begrenset enn andre for alternativer i korridor 1. Alternativ har samme fjordkryssing som alternativ , men deler kulturmiljø 6 på langs, og har dermed samme konsekvens som tunnel løsningen alternativ , som har mindre omfang for kulturmiljø 6, men ligger nærmere de mest verdifulle kulturmiljøene i nord. Denne nærføringen er uheldig med fylling inn i Byfjorden fra Kaldnes, men likevel begrenset av at vannspeil beholdes. Brokryssing i stedet for tunnel gir alternativ høyere negativ konsekvens enn det ellers sammenfallende alternativ Alternativ med tunnel til Korten har noe større negativ konsekvens på grunn av nærføring til kulturmiljøene av særlig høy verdi. Alternativ vil skape en sterk barriere mellom to kulturmiljø av svært høy verdi og vurderes å være i strid med nasjonale mål. Ut fra en samlet vurdering rangeres alternativ som nummer 1, fordi alternativet har mest begrenset negativt omfang for kulturmiljø. Alternativ rangeres som nummer 2, med noe større konsekvenser. Alternativ og er ulike men har samme konsekvens for kulturmiljø, og rangeres hhv 3 og 4. Sistnevnte alternativ med undersjøisk tunnel kan avbøtes mye ved tilpasning og minst mulig fylling i sjø. Alternativ , nordligste broalternativ i korridor 1, vurderes som mest negativ i denne korridoren, og rangeres som nummer 5. Begge alternativene i korridor 2 vurderes til større negativ konsekvens for kulturmiljø. Alternativ rangeres på 6. plass, men som tunnelalternativ har dette potensial for å begrense konsekvens og være på linje med alternativ i forhold til kulturmiljø. Alternativ rangeres sist og vurderes til å være i strid med nasjonale mål for kulturminnevern. For begge alternativer i korridor 2 hefter det seg usikkerhet med hydrogeologiske forhold. Ut fra dagens kjennskap til hydrogeologiske forhold i området vurderes sannsynligheten for at middelalderske kulturlag berøres som følge av tiltaket som liten til middels, og da mest ved alternativ Dette er ikke direkte hensynstatt i konsekvensvurdering, men medfører at begge alternativene i korridor 2 potensielt kan medføre større negativ konsekvens for kulturmiljøet. 11

12 2 RAMMER OG FØRINGER 2.1 Fra planprogrammet Konsekvenser utredes i henhold til fastsatt planprogram for ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme, datert april Planprogrammet stiller utredningskrav for Kulturmiljø. Følgende skal inngå i vurderingen av tiltakets konsekvenser: Utredningen skal omhandle automatisk fredete kulturminner herunder middelalderbyen, kulturminner under vann og nyere tids kulturminner. Beskrivelsen og registeringen gjøres ved bruk av kartdatabaser (f.eks. Askeladden), andre kulturhistoriske kilder, materiale fra tidligere utredninger og befaring. Omfang og konsekvens av tiltaket skal vurderes med hensyn til arealbeslag av verdifulle kulturminner eller kulturmiljø og nærføring som reduserer verdien av kulturmiljø. For temaet kulturmiljø, herunder kulturminner og kulturlandskap, skal de registreres og verdsettes og deretter skal konsekvensene for disse vurderes. Det må også defineres et influensområde, dvs. man må også vurdere konsekvensene for kulturmiljøene som ligger utenfor, men som vil bli påvirket av ny vegløsning. Herunder negativ virkning av støy/lydbilde/lyd. Den visuelle virkningen på byen og Slottsfjellet skal tillegges stor vekt. Avbøtende tiltak må beskrives. I tillegg til kjente kulturminner, må sannsynligheten for funn av ukjente arkeologiske kulturminner tas med i utredningen. Dette gjelder også arkeologiske kulturminner fra etter Eksempelvis har Tjuvholmen aldri blitt arkeologisk undersøkt, men her er det stor sannsynlige for å finne viktig arkeologisk materiale med sjelden kunnskapsverdi. Krigens kulturminner skal også tas med. Dette gjelder også for mulige gjenværende rester i bakken etter krigsfangeleirer o.l. Bevaringsgraden til og bevaringsforholdene for kulturlagene i middelalderbyen i korridor 2 (Nær Slottsfjellet) må vurderes. Dette gjelder også hydrogeologiske forhold som er av avgjørende betydning for kulturlagenes bevaringstilstand og bevaringsforhold. Arkeologiske undersøkelser etter kulturminnelovens 9 gjennomføres i forbindelse med reguleringsplanlegging av strekningen, og inngår ikke i kommunedelplanfasen, som dette planprogrammet omhandler. Når det gjelder kulturminner under vann vil registrering bli satt i gang tidlig, spesielt med tanke på mulige skipsfunn. 2.2 Avgrensing av fagområdet Fagtemaet kulturmiljø omhandler blant annet kulturlandskap, og opplevelsesverdi av kulturmiljø. Dette er elementer som også omtales under hhv. fagtemaet Landskapsbilde og fagtemaet Nærmiljø og friluftsliv. Det er kulturlandskap i historisk perspektiv som vil bli vektlagt her. Tema kulturmiljø konsentrerer seg om de konkrete kulturhistoriske elementene og sammenhengene. Det legges til grunn at kulturlandskap i vid forstand fanges opp under tema landskapsbilde. Moderne jordbrukslandskap og urbane landskap utover de historiske kvalitetene vil behandles av tema landskapsbilde. Kulturminner kan også være viktige for identitet og tilhørighet, samt ha opplevelsesverdi. Disse aspektene blir trukket inn av tema nærmiljø og friluftsliv. I den grad tema kulturmiljø diskuterer 12

13 opplevelse av kulturminne og miljø, er det med fokus på kulturminnets historiske lesbarhet og hvordan miljøet kan formidle kunnskap om fortiden. 2.3 Krav og retningslinjer Kulturminner og kulturmiljø er kilder til kunnskap om fortidens levevilkår. De representerer viktige ressurser både som kilde, opplevelse og bruksverdi. Det er et nasjonalt mål å forvalte og ivareta et representativt utvalg kulturminner, slik at de kan overleveres til nye generasjoner. Kulturminner er en ikke fornybar ressurs. Blir de ødelagt eller fjernet, er de tapt for alltid. Målet med kulturminnepolitikken er derfor å forvalte de kulturhistoriske verdiene på lang sikt som et kulturelt og miljømessig ressursgrunnlag for morgendagens samfunn (Stortingsmelding 35, Framtid med fotfeste). Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet, og som ledd i en helhetlig miljø og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og framtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. I ble Stortingsmeldingen Leve med kulturminner utgitt. Flere Stortingsmeldinger har siden fulgt opp målsetningene for kulturminneforvaltningen. Følgende overordnete mål kan sammenfattes: unngå uopprettelige tap av særlig verdifulle kulturminner og kulturmiljøer legge til rette for at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal sta sentralt i utviklingen av levende lokalsamfunn og som grunnlag for verdiskaping et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på som bruksressurs og grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping Norge har underskrevet flere internasjonale konvensjoner av betydning for kulturminner Det stilles strenge krav til areal og samferdselsplanlegging gjennom kulturminneloven og plan og bygningsloven (se kap. 3.2). Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) fastsetter hovedtrekk i utbyggingsmønsteret i Vestfold fram til Planen skal gi forutsigbarhet for fremtidig planlegging og avklarer nye arealer som kan omdisponeres til byggeformål, gitt at øvrige retningslinjer i RPBA følges. I planen er også 37 kulturmiljø pekt ut som regionalt og nasjonalt viktige. Disse 37 «RPBA» områdene dekker fylkets viktigste kulturminner og miljøer, og skal dekke de ulike kulturminnekategoriene i ulike tidsperioder (se for øvrig kap. 3.6). Det kan her nevnes at Bane NORs InterCity prosjekt har innarbeidet RPBA områdene i sine verdivurderinger. Ettersom Fastlandsforbindelsen finner sted i samme område som en del av ICprosjektet, vil det tas hensyn til kulturminnevurderingene i dette prosjektet (se for øvrig kap. 3.6). 2.4 Mål for tiltaket Formål med tiltaket er å bygge ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme med tilhørende vegnett, kryss, tilstøtende terreng, eventuelle massedeponier, anleggsveger, driftsveger med mer. 13

14 En felles målstruktur ligger til grunn for alle delprosjektene i Bypakke Tønsberg regionen. Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme er et av delprosjektene og skal derfor bidra til at målene for bypakken nås. Målene for Bypakke Tønsberg regionen er en videreføring av samfunnsmålet og effektmålene for «Konseptvalgutredning for transportsystemet i Tønsberg regionen» (KVU), med noe tilpasning av effektmålene i bypakke fasen. Samfunnsmål og effektmål for Bypakke Tønsberg regionen 14

15 Basert på den felles målstrukturen for bypakken utledes følgende hovedmål og effektmål for ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme: Hovedmål og effektmål for ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme Hovedmål: Effektmål 1 (E1) Effektmål 2 (E2) Effektmål 3 (E3) Hovedmål: Effektmål 4 (E4) Hovedmål: Effektmål 5 (E5) Effektmål 6 (E6) Effektmål 7 (E7) Effektmål 8 (E8) Hovedmål: Effektmål 9 (E9) Hovedmål: Effektmål 10 (E10) Håndtere trafikkøkningen fra forventet befolkningsvekst på en miljøvennlig måte Redusert klimagassutslipp fra transportsektoren i Tønsberg regionen Mer miljøvennlig reisemiddelfordeling der veksten i persontransport tas med kollektivtransport, gåing og sykling Avlaste bymiljøet i Tønsberg og på Teie for biltrafikk Robust og samfunnssikker transportløsning Redusert risiko for stenging av forbindelsen mellom Nøtterøy og fastlandet Effektiv transportløsning Økt framkommelighet for sentrumsrettet kollektivtrafikk Økt framkommelighet for syklende Økt framkommelighet for gående Minst like god framkommelighet for næringstrafikk i rushtid som i dag Trafikksikker transportløsning Redusert risiko for trafikkulykker Middelalderbyen og Ramsar områdene Ivareta middelalderbyen og Ramsar områdene 15

16 3 METODE 3.1 Generelt Konsekvensutredningen består av en tre trinns prosedyre som følger Statens Vegvesen håndbok V712: (i) (ii) Trinn 1, verdi. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Trinn 2, omfang. Med omfang menes en vurdering av hvordan et område påvirkes. (iii) Trinn 3, konsekvens: Med konsekvens menes fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvens framkommer ved sammenstilling av områdets verdi og omfanget av påvirkning på området. Vurderingen gjøres først for alle verdisatte delområder, deretter for hvert alternativ. Verdivurderingen gjelder i sammenlikningsåret, 2014 (se kap 4). Endringer vurderes i forhold til referansesituasjonen (null alternativet). Alle tiltak som inngår i investeringskostnadene skal legges til grunn ved vurderingen av omfang. Andre tiltak som fagutreder foreslår omtales som avbøtende eller kompenserende tiltak. 3.2 Definisjon av temaet Temaet Kulturmiljø defineres i Statens Vegvesens Håndbok V712 med bakgrunn i Kulturminneloven: Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljøer er definert som områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Automatisk fredete kulturminner omfatter arkeologiske og faste kulturminner fra før 1537 og alle erklærte stående byggverk med opprinnelse fra før 1650, ifølge lov om kulturminner 4. Skipsvrak eldre enn 100 år er vernet jf. 14, og dermed å anse som statens eiendom, om ikke annen eier er kjent. Vernet omfatter også eventuell last. Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet. For videre spesifiseringer vises det til V712 [1] og kulturminneloven alternativet 0 alternativet er sammenligningsgrunnlaget for vurderingen av konsekvensene ved alternativene. Det betyr at 0 alternativet per definisjon har konsekvensen 0. Konsekvensene av alternativene viser hvor mye alternativene avviker fra nullalternativet (referansesituasjonen). 3.4 Definisjon av plan og influensområdet Planområdet er området som fysisk kan bli berørt av tiltaket. Planområdet er det samme for alle tema. Influensområdet er det området som kan bli påvirket av tiltaket. Utgjør undersøkelsesområdet og vil variere fra tema til tema. 16

17 Registreringen er mer høyoppløselig innenfor planområdet enn i den øvrige delen av influensområdet. 3.5 Registreringskategorier og inndeling i delområder Temaet består av følgende registreringskategorier, jf. håndbok V712: Tabell 3 1 Registeringskategorier for kulturmiljøer, fra V12 (Tabell 6 14) Registreringskategori Automatisk fredete kulturminner Samiske kulturminner Gårdsmiljøer/fiskebruk Kulturlandskap Urbane kulturmiljøer Tekniske/industrielle miljøer Andre kulturmiljøer Beskrivelse Bosetningsspor, graver, kullgroper, jernvinneanlegg, fangstanlegg, bergkunst, rester av åkerbruk, forsvarsverker, industri etc. Automatisk fredete kulturminner som ligger i tilknytning til et gårdsbruk eller et kulturlandskap, og kan settes i en sammenheng med dette, bør inngå i gårdsmiljøet (se nedenfor) Samiske kulturminner som ikke er fanget opp av de øvrige kategorier som eksempelvis hellige fjell, offersteiner etc. Gårdsbruk, småbruk og husmannsplasser med våningshus og driftsbygninger, samt den delen av innmark/utmark som er vesentlig for opplevelsen av kulturmiljøet som et gårdsmiljø. Fiskebruk med våningshus og driftsbygninger inkludert naust/strandlinje. Samiske bisetninger. Kvernhus, setre, høyløer, sommerfjøs, sager og annen bebyggelse som vitner om landbruksdrift samt jordbrukets kulturlandskap Kulturlandskap som ikke fanges opp i de øvrige kategorier Boligområder, bygningsmiljøer, tettsteder etc. Industribebyggelse, spor av gruvedrift, fløtningsminner, marine kulturminner, veger, jernbane, broer, jernvinne/kullproduksjon, fangstanlegg etc. Monumentalbygg, monumenter, parker, kirker, skoler, forsamlingslokaler etc. Samiske kulturminner er ikke relevante i denne utredningen, men utover dette er alle registreringskategorier i tabellen representert. Innenfor planområdet er det kulturminner og miljøer av nasjonal betydning. Håndbok V712 oppfordrer til at kulturmiljøer normalt skal omfatte en registreringskategori. I praksis kan dette være vanskelig gjennomførbart, særlig i byområder, og områder med mange ulike kulturminner. Metoden åpner også for at et kulturmiljø kan inneholde flere kulturminnekategorier, og mange vil argumentere for at dette øker miljøets verdi, på grunn av de ulike kulturminnenes sammenheng, og tidsdybden dette ofte gir miljøet. Utover konkrete verdier som er samlet innenfor definerte kulturmiljøer, kan det også være viktige sammenhenger mellom ulike kulturmiljøer. Håndbok V712 åpner for å vise disse sammenhengene med stiplet linje rundt de aktuelle områdene. I denne utredningen vil det være viktige sammenhenger mellom kulturmiljøer av høy verdi. Disse miljøene vil også ha viktige sammenhenger til omgivelsene, uten at disse omgivelsene er definerte kulturmiljøer. Dette er beskrevet i tekst og illustrert i verdikart med stiplet linje. Verdisetting har tatt utgangspunkt i foreliggende kunnskap og befaring av området. Askeladden, Riksantikvarens kartdatabase, danner utgangspunkt for analyse av kulturmiljø, supplert av universitetsmuseenes funndatabase, Unimus. I Askeladden ligger også Riksantikvarens oversikt over bymiljø i Norge med nasjonal verdi, registrert som NB områder. Oppføring i NB registeret innebærer ikke formelt vern, men understreker områdets kulturhistoriske betydning. SEFRAK registeret (SEkretariat for Registrering Av faste Kulturminner) innebærer heller ikke en formell vernestatus for objektene, men gir et signal om at kulturhistoriske verdier finnes i området, og at det i 17

18 sammenhengen mellom bygninger og landskap finnes kulturhistoriske betydninger som kan være relevant for konsekvensutredningen. Det er tidligere gjennomført omfattende utredninger av kulturmiljø i planområdet, og denne utredningen vil i stor grad basere seg på disse. InterCity prosjektet er særlig relevant med pågående utredning av dobbeltspor for Vestfoldbanen. Konsekvensutredning av Tønsbergpakken Fase 2 fra 2004 er svært grundig og omfattende, og berører liknende problemstillinger og til dels samme traséer som dette prosjektet. 3.6 Verdi Verdien blir fastsatt langs en glidende skala som spenner fra liten til stor verdi, se Figur 3 1. Figur 3 1. Skala for verdivurdering Kriteriene for vurdering av delområdenes verdi for tema Kulturmiljø jf. håndbok V712 er gjengitt i Tabell 3 2. Alle verdisatte områder er beskrevet og verdivurderingen begrunnet, og vist på verdikart (kap.6). Verdisetting tar utgangspunkt i kulturminnenes verneverdi. Verneverdi kan være formalisert gjennom en juridisk status som fredet eller bevart gjennom plan, men ofte vil en faglig grunnet vurdering av et objekt eller miljø som verneverdig ligge til grunn. Viktige elementer vil være sjeldenhet, historisk betydning, autentisitet og tilstand. Riksantikvarens «Rettleiar for konsekvensutgreiinger» anbefaler å vurdere verdi ut fra elementene kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og bruksverdi, men endelig verdisetting er ikke nødvendigvis et snitt av disse verdiene. En konsekvensanalyse etter V712 er prosjektspesifikk, og vurderingene ikke uten videre overførbare til andre prosjekter, selv om disse er samme område med samme kriterier for verdisetting. Dette skyldes i første rekke prosjektenes størrelse. For et prosjekt av stor størrelse vil det være naturlig å operere med større miljø, og ettersom fokus etter metoden skal rettes mot de største verdiene, vil det være naturlig å ikke prioritere kulturmiljøer av lav verdi. Prosjekter som har et mindre planområde kan tillate seg å inkludere flere kulturmiljøer av lav verdi. Med et mindre planområde kan slike være utslagsgivende, mens de derimot vil være forstyrrende og kan utjevne ulikheter i et stort prosjekt, og dermed motvirke målsetningen om at de mest verdifulle miljøene skal gis størst hensyn. I noen grad vil tiltakets karakter gi ulikt fokus ved verdisetting av kulturmiljøer. Dette er ikke metodens intensjon, men blir likevel i noen grad praktisert for å unngå at kulturminneutredninger blir for omfattende. En utredning av kraftlinjer får i praksis et noe annet fokus enn en næringspark. Den første har visuell påvirkning over et langt strekk, men relativt få inngrep. Den andre vil ha store inngrep, men i et konsentrert område. 18

19 Tabell 3 2. Kriterier for verdisetting av Kulturmiljø etter håndbok V712 (tabell 6 15) Fornminner/ samiske kulturminner (automatisk fredet) Liten verdi Middels verdi Stor verdi Vanlig forekommende enkeltobjekter ute av opprinnelig sammenheng Representative for epoken/ funksjonen og inngår i en kontekst eller et miljø med noe tidsdybde Stedet det knytter seg tro/ tradisjon til Sjeldent eller spesielt godt eksempel på epoken/ funksjonen og inngår i en svært viktig kontekst eller et miljø med stor tidsdybde Spesielt viktige steder som det knytter seg tro/tradisjon til Kulturmiljøer knyttet til primærnæringene (gårdsmiljøer/ fiskebruk/ småbruk og lignende) Miljøet ligger ikke i opprinnelig kontekst Bygningsmiljøet er vanlig forekommende eller inneholder bygninger som bryter med tunformen Inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning Miljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst Enhetlig bygningsmiljø som er representativt for regionen, men ikke lenger vanlig og hvor tunformen er bevart Inneholder bygninger med kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning Miljøet ligger i en opprinnelig kontekst Bygningsmiljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken/ funksjonen og hvor tunformen er bevart Inneholder bygninger med stor kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning Kulturmiljøer i tettbygde områder (bymiljøer, boligområder) Miljøet er vanlig forekommende eller fragmentert Inneholder bygninger som har begrenset kulturhistorisk betydning Enhetlig miljø som er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter og/ eller kulturhistorisk betydning Enhetlig miljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på perioden Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter og/ eller av svært stor kulturhistorisk betydning Tekniske og industrielle kulturmiljøer og rester av slike (industri/ samferdsel) Miljøet er vanlig forekommende Inneholder bygninger uten spesielle arkitektoniske kvaliteter Miljøet er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter Miljøet er sjeldent og et spesielt godt eksempel på epoken Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter Andre kulturmiljøer (miljøer knyttet til spesielle enkeltbygninger, kirker, kulturlandskap, parker og lignende) Miljøet er vanlig forekommende og/ eller fragmentert Bygninger uten spesielle kvaliteter Vanlig kulturlandskap med endret topografi Miljø som er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig Bygninger/ objekter med arkitektoniske/ kunstneriske kvaliteter Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi Miljø som er sjeldent og/ eller et særlig godt eksempel på epoken Bygninger/ objekter med svært høy arkitektonisk/ kunstnerisk kvalitet Sjeldent/ gammelt kulturlandskap Det er flere føringer for kulturmiljøenes avgrensing og verdisetting i dette prosjektet. For best mulig sammenligningsgrunnlag er verdivurderingene fra Bane NORs InterCity prosjektet brukt som utgangspunkt her. Ettersom disse er definert med tanke på et større prosjekt, har det vært nødvendig med visse tilpasninger for å fange nyansene ved fastlandsforbindelsen. Noen av miljøene fra InterCity prosjektet er bare kort beskrevet og tjener som avgrensing av influensområde. For et av miljøene fra IC prosjektet inkluderer vi bare den delen som er arealmessig relevant for dette prosjektet, for et annet miljø er arealet utvidet. For InterCity prosjektet la Vestfold fylkeskommune til grunn at kulturmiljø som er valgt ut gjennom Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) skulle tilgodeses med særlig høy verdi. Dette er løst praktisk i InterCity prosjektet med å gi disse områdene størst mulig verdi på skalaen (pilen er flyttet lengst mulig til høyre på verdiskalaen), og markere dette med egen farge. Dette innebærer at små utslag på omfang gir relativt store utslag på konsekvens for disse områdene. I InterCityprosjektet ble det videre lagt til grunn at tre områder har så stor kulturhistorisk verdi at de er 19

20 urørlige, dette er Herregården i Larvik, Gokstadhaugen ved Sandefjord, og Slottsfjellet i Tønsberg. Sistnevnte inngår i et av kulturmiljøene i denne utredningen. 3.7 Kriterier for omfang Omfangsvurderingene gir uttrykk for hvor stor negativ eller positiv påvirkning det aktuelle tiltaket (alternativet) har for et delområde. Omfang vurderes for de samme delområdene som er verdivurdert. Vurderingen bygger på kunnskap om verdiene i delområdene, kunnskap om tiltakets fysiske utforming og kunnskap om hvordan tiltaket påvirker verdiene i delområdene. Omfangsvurderinger skal alltid begrunnes. Omfanget angis på en glidende skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang, se Figur 3 2. Figur 3 2. Linjalfigur som viser skala for omfang (øverste del). Veiledende hjelpetekst for omfangsvurderinger på pila nederst. Inngrep som utføres i anleggsperioden inngår i omfangsvurderingen dersom de gir varig endring av delmiljøene. Midlertidig påvirkning i anleggsperioden skal beskrives separat. Som regel vil det bli gjort tiltak på avlastet veg når en ny veg skal bygges. Hvilke tiltak som inngår i den avlastete vegen vil variere, men det skal framgå av tiltakskostandene og tiltaksbeskrivelsen. Det skal lages en omfangsvurdering av delområder knyttet til avlastet veg. Omfang kan være knyttet til direkte arealbeslag, og fysisk ødeleggelse av et kulturmiljø vil naturlig nok gi stort negativt omgang. Imidlertid kan påvirkning også være av annen karakter, som å påvirke kulturmiljøets sammenheng til omgivelsene eller til andre miljøer. Slike barrierevirkninger, og forstyrrende elementer som støy, lys/skygge og bevegelse, kan redusere historisk lesbarhet og opplevelse av et kulturmiljø. 3.8 Kriterier for konsekvens Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til alternativ 0. Konsekvens for et miljø/område framkommer ved å sammenholde verdi og omfang i h.h.t. «konsekvensvifta» (jfr. Figur 3 3 Konsekvensvifte, jf håndbok V712 (t.v), de ulike kategoriene for konsekvens med symbol og fargebruk i h.h.t. håndbok V712 (t.h). Konsekvens angis på en 9 delt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens, og i tillegg er det anledning til å bruke trinnene mellom de 9 kategoriene, for eksempel «stor/meget stor» (Figur 3 3).Figur 3 3 Konsekvensvifte, jf håndbok V712 (t.v), de ulike kategoriene for konsekvens med symbol og fargebruk i h.h.t. håndbok V712 (t.h). For hvert tema vurderes konsekvenser først for hvert delområde, deretter sammenstilt for hvert alternativ. Alternativene rangeres deretter. Antall berørte områder, størrelsen på konfliktene og samlet belastning (sumvirkninger) må legges til grunn for vurderingen av alternativets konsekvens. For mer veiledning vises til håndbok V

21 Det kan her minnes om at kulturmiljø som er gitt stor verdi, eller særlig høy verdi (helt i enden av skalaen), er særlig følsomme for tiltakets omfang. Et relativt lavt negativt omfang kan gi stor negativ konsekvens for slike miljø. Figur 3 3 Konsekvensvifte, jf håndbok V712 (t.v), de ulike kategoriene for konsekvens med symbol og fargebruk i h.h.t. håndbok V712 (t.h). 21

22 4 BESKRIVELSE AV 0 ALTERNATIVET 0 alternativet, også kalt referansesituasjonen, beskriver forholdene i sammenligningsåret 2024 (året etter forventet åpningsår) dersom det ikke bygges ny veg. I 0 alternativet inngår derfor trafikkveksten fram til sammenligningsåret og gjeldende/vedtatt arealbruk som ventes fullført før sammenligningsåret. Dette kan for eksempel være utbygging av andre veger, boligbygging og næringsutbygging. Trafikkøkning som følge av utbygging ivaretas gjennom de generelle prognosene for trafikkvekst som inngår i trafikkmodellen. Referansealternativet (0 alternativet) gir sammenligningsgrunnlag for å vurdere konsekvenser for alternativene som utredes. Det betyr at alternativ 0 per definisjon har konsekvensen 0. Konsekvensene illustrerer dermed forskjellen mellom hvert enkelt alternativ og alternativ Samferdselstiltak Følgende endringer i samferdselssektoren legges inn: Dobbeltspor Oslo Tønsberg med ny jernbanestasjon Skoppum Vest ved Steinbjørnrød inkludert parkeringskapasitet på minimum 400 plasser, mer sannsynlig plasser. Rundkjøring i Presterødkrysset/ 4 felt i Presterødbakken (hvorav 2 sambruksfelt) Kollektivfelt i Halfdan Wilhelmsens allé G/S veg (snarveg) mellom Fv. 300 Tønsberg/Jarlsberg travbane og Fv. 256 Broen/Ås Bomring rundt sentrum avviklet I Bypakken er de viktige tiltakene for kollektiv, gange og sykkel avhengige av ny fastlandsforbindelse, så i 0 alternativet tas ikke bypakketiltakene med. Likeledes er det valgt å ikke ta med prosjektene Hogsnestunnelen/Hogsnesbakken og Teie sentrum fordi det er vurdert som lite sannsynlig at de er ferdigstilte før Ny trasé for ytre Inter City strekning Tønsberg Skien ligger ikke inne i Bane NORs handlingsplan for perioden før 2024, og tas heller ikke med i 0 alternativet. 4.2 Boligbygging Det er valgt å ta utgangspunkt i Statistisk Sentralbyrås prognose for befolkningsvekst. Denne avviker noe fra planlagt boligbygging i vedtatte kommuneplaner for de berørte kommunene, men erfaringen er at SSBs tall stemmer godt med reell utvikling. Noen justeringer av SSBs prognose vil gjøres i Tønsberg kommune etter innspill fra kommunens administrasjon. Det er tatt utgangspunkt i prognosen for perioden , beregnet et årlig gjennomsnitt og derav hvor stor økningen vil bli for en 8 års peride fra 2016 til Tønsberg Tønsberg kommune antas i perioden å få en befolkningsøkning på ca 4000 mennesker. I SSBs prognose vil hovedtyngden av økningen skje øst for Presterødkrysset. Tønsberg kommune har imidlertid en målsetning om at 50% av befolkningsveksten skjer i sentrum, dvs området som omfattes av byplanen. Det ønskes også dreining av utbyggingen mot vest i kommunen. Denne interne omfordelingen blir hensyntatt i trafikkberegningene for 0 alternativet. 22

23 Nøtterøy/Tjøme Nøtterøy kommune antas ifølge SSB å få en befolkningsvekst på ca 1200 personer i perioden fram til Drøyt halvparten av økningen skjer nord for Borgheim. I områdene sør for Borgheim vil hovedtyngden av økningen ligge på østsiden av øya. For Tjømes del antas befolkningsveksen å være ca 200 i angitt periode. Befolkningsøkning til sammen for Nøtterøy og Tjøme i perioden : ca I et 0 alternativ vil alle genererte nye reiser fra Nøtterøy og Tjøme måtte skje via Kanalbrua og gangbroen fra Kaldnes til Brygga (g/s trafikk) Stokke/Sandefjord Her er det tatt med de delene av Stokke kommune som slås sammen med Tønsberg kommune samt de nærmeste områdene i framtidig Sandefjord kommune. I følge SSB vil området få en befolkningsøkning på ca 160 personer i perioden I det aktuelle området er det imidlertid ferdig regulert for 250 boliger, og bygging er igangsatt. Det er derfor valgt å oppjustere forventet befolkningsøkning til 500. Atkomsten til Tønsberg vil skje via Hogsnesbakken. 4.3 Næringsutvikling/etablering av nye målpunkt Tønsberg Ny Legevakt på Kjelle Utvikling av Kilen området (omfatter m2 handelsareal) Det er valgt å ikke ta med næringsarealer nærheten av E18 siden dette dreier seg om næringsformål som ikke er arbeidsintensive, og dermed ikke generer transportbehov av betydning. Nøtterøy/Tjøme Borgheim Syd (handel) Stokke/Sandefjord Utvidelse av Brunstad konferansesenter Tiltakene som inngår i O alternativet innebærer ikke betydelige konsekvenser for kulturmiljø innenfor planområdet. Folkevekst og økt trafikkmengde medfører ikke nødvendigvis tiltak som skader kulturmiljø. Imidlertid kan trafikkvekst generelt sies å medføre større belastning og redusert historisk lesbarhet/opplevelse hvis eksisterende veg går igjennom eller like ved et kulturminne/landskap. Dette er særlig aktuelt for dagens kjørebro mellom Tønsberg og Nøtterøy, ettersom broen er fredet og inngår i Statens vegvesens verneplan. 23

24 5 BESKRIVELSE AV TILTAKET 5.1 Generelt Det skal utredes en korridor fra Kolberg på Nøtterøy som krysser Vestfjorden til Vear/Hogsnes (korridor 1) og en korridor fra Kolberg til Nøtterøy som krysser byfjorden til Korten/Tønsberg (korridor 2). Det er allerede utført et omfattende linjesøk innenfor de to korridorene. Etter linjesøket ble det gjennomført en silingsprosess og resultatet av denne var seks hovedlinjer innenfor de aktuelle korridorene. Disse er vedtatt utredet i planprogrammet for tiltaket. I etterkant har den søndre kryssingen over Vestfjorden, som var blitt silt bort i tråd med retningslinjer fra vedtatt planprogram, tatt inn igjen etter et politisk vedtak, slik at antallet linjer som skal utredes er sju. 5.2 Standard og utforming Det er foreløpig ikke besluttet hvilken dimensjoneringsklasse vegen skal ha, og om vegen skal ha to eller fire felt. Konsekvensutredningen skal gi grunnlag for en anbefaling av dimensjoneringsklasse. I temarapportene beskrives omfang og konsekvens av en firefelts veg i dimensjoneringsklasse H 6 (totalbredde 16,0 m) med en tilleggsformulering som beskriver hvor mye mindre omfang og konsekvens blir ved en tofelts veg i dimensjoneringsklasse H5 (totalbredde 12,5 m). For begge dimensjoneringsklasser for veg kommer gang/sykkelanlegg i tillegg (totalbredde 6,5 m) med rabatt mellom veg og g/s anlegg. H6 H5 24

25 G/S Figur 5 1 Tverrprofil 5.3 Beskrivelse av alternativene Det skal utredes sju alternativer i to korridorer for ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme. Fem alternativer i korridor 1 og to alternativer i korridor 2. Figur 5 2 Oversiktskart som viser alternativene som skal utredes 25

26 5.3.1 Korridor 1, alternativ Høy bro Ramberg Vear Alternativ går i fjelltunnel fra Kolberg til Munkerekkeveien, som passeres i dagen. Her vil det bli kryss i plan. Traséen går videre i tunnel gjennom Rambergåsen og i høy bro over Vestfjorden mot Vear. Broen vil få en seilingshøyde på ca. 40 m. Videre går vegen i tunnel gjennom Skomakeråsen, under Melsomvik veien og kommer ut av tunnelen ved Firingsmyrene. Her vil traséen koble seg på evt. ny Fv. 303 og gå i dagen før den fortsetter i tunnel gjennom Hogsnesåsen og kommer ut i dagen syd for Jarlsberg Travbane hvor det blir et kryss i dagen med Bjellandsveien og Hogsnesbakken. Videre går vegen i dagen fram til krysset ved Semslinna felt 2 felt Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=45 50m 7 Antall kryss d=40m 7 Antall meter H Antall meter H Antall meter H Antall meter H Antall meter 2xT9, Antall meter 2xT9, Antall meter løsmassetunnel 245 Antall meter T12,5 380 Antall meter bro 660 Antall meter løsmassetunnel 245 Antall meter T7,5 (GS) 210 Antall meter bro 660 Figur 5 3 Generelle opplysninger alternativ

27 Temarapport Kulturmiljø Konsekvensutredning for kommunedelplan Korridor 1, alternativ Høy bro Ramberg Smørberg Alternativ går i fjelltunnel fra Kolberg til Munkerekkeveien/ Ramdalveien, som passeres i dagen. Her vil det bli kryss i plan. Traséen går videre i tunnel gjennom Rambergåsen og i høy bro over Vestfjorden mot Smørberg. Underkant bro vil ligge på ca. kote 40. Videre går vegen i dagen over Smørberg til syd for Jarlsberg Travbane hvor det blir et kryss i dagen med Bjellandsveien og Hogsnesbakken. Videre går traséen i dagen fram til krysset ved Semslinna felt 2 felt Antall kryss d=35m Antall kryss d=45 50m Antall meter H1 Antall meter H6 Antall meter 2xT9,5 Antall meter bro Antall meter T7,5 (GS) Antall kryss d=35m Antall kryss d=35m Antall kryss d=40m Antall meter H1 Antall meter H5 Antall meter 2xT9,5 Antall meter T12,5 Antall meter bro Antall meter T7,5 (GS) Figur 5 4 Generelle opplysninger alternativ

28 5.3.3 Korridor 1, Alternativ Høy bro/tunnel Ramberg Smørberg Alternativ går i fjelltunnel fra Kolberg til Munkerekkeveien/ Ramdalveien, som passeres i dagen. Her vil det bli kryss i plan. Traséen går videre i tunnel gjennom Rambergåsen og i høy bro over Vestfjorden mot Smørberg. Underkant bro vil ligge på ca. kote 40. Vegen går i dagen en kort strekning på Smørberg før den fortsetter i tunnel fram til kryss i dagen med Bjellandsveien og Hogsnesbakken. Her vurderes det å flytte krysset til Smørbergrønningen før tunnelen. Videre går traséen i dagen fram til krysset ved Semslinna felt Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=45 50m 5 Antall meter H Antall meter H Antall meter 2xT9, Antall meter løsmassetunnel 200 Antall meter bro 590 Antall meter T7,5 (GS) 230 Figur 5 5 Generelle opplysninger alternativ felt 28

29 5.3.4 Korridor 1, Alternativ Bro Kaldnes Smørberg Alternativ går i fjelltunnel fra Kolberg til Ramdalveien, som passeres i dagen. Her vil det bli kryss i plan. Traséen går videre i en lav bro over Vestfjorden mot Smørberg. Videre går den i dagen over Smørberg til syd for Jarlsberg Travbane hvor det blir et kryss i dagen med Bjellandsveien og Hogsnesbakken. Videre går traséen i dagen fram til krysset ved Semslinna felt 2 felt Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=45 50m 5 Antall kryss d=40m 5 Antall meter H Antall meter H Antall meter H Antall meter H Antall meter 2xT9, Antall meter 2xT9, Antall meter bro 710 Antall meter bro 710 Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=45 50m 5 Antall kryss d=40m 5 Figur 5 6 Generelle opplysninger alternativ

30 5.3.5 Korridor 1, Alternativ Åpen spunt/kort undersjøisk tunnel Kaldnes Smørberg Alternativ går i fjelltunnel fra Kolberg til Ramdalveien, som passeres i dagen. Her vil det bli kryss i plan. Traséen går videre i en åpen rampe før en undersjøisk tunnel under Vestfjorden og videre i en åpen rampe mot Smørberg. Videre går den i dagen langs eksisterende lokalveg nord for Smørberg, til syd for Jarlsberg Travbane hvor det blir et kryss i dagen med Bjellandsveien og Hogsnesbakken. Videre går traséen i dagen fram til krysset ved Semslinna felt 2 felt Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=45 50m 5 Antall kryss d=40m 5 Antall meter H Antall meter H Antall meter H Antall meter H Antall meter 2xT9, Antall meter 2xT9, Antall meter Senketunnel 570 Antall meter Senketunnel 570 Antall meter rampe/spunt 415 Antall meter rampe/spunt 415 Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=35m 3 Figur 5 7 Generelle opplysninger alternativ

31 5.3.6 Korridor 2, alternativ Bro Kaldnes Korten Alternativ går i fjelltunnel fra Kolberg til Kaldnes, som passeres i dagen. Her vil det bli kryss i plan med Ramdalveien og Kaldnesgaten. Traséen går videre i lav bro over byfjorden og ved gamle Maritim skole ved Nordbyen. Her blir det kryss i plan med Kjelleveien. Videre går alternativet ut til eksisterende rundkjøring på Kjelle felt 2 felt Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=45 50m 4 Antall kryss d=40m 4 Antall meter H Antall meter H Antall meter H6 955 Antall meter H5 955 Antall meter 2xT9, Antall meter 2xT9, Antall meter bro 825 Antall meter bro 825 Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=45 50m 4 Antall kryss d=40m 4 Figur 5 8 Generelle opplysninger alternativ

32 5.3.7 Korridor 2, alternativ Åpen spunt/kort undersjøisk tunnel Kaldnes Nord for Slottsfjellet Alternativ går i fjelltunnel fra Kolberg til Kaldnes, som passeres i dagen. Her vil det bli kryss i plan med Ramdalveien og Kaldnesgaten. Traséen går videre i en rampe før en undersjøisk tunnel under Byfjorden og videre i en rampe mot Korten. Det blir kryssløsning i plan med Kjelleveien. Videre går alternativet ut til eksisterende rundkjøring på Kjelle felt 2 felt Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=45 50m 4 Antall kryss d=40m 4 Antall meter H Antall meter H Antall meter H6 754 Antall meter H5 754 Antall meter 2xT9, Antall meter 2xT9, Antall meter senketunnel 670 Antall meter senketunnel 670 Antall meter rampe/spunt 340 Antall meter rampe/spunt 340 Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=35m 3 Figur 5 9 Generelle opplysninger alternativ

33 5.3.8 Brualternativer På utredningstidspunktet er det ikke avklart hva slags type bro som skal beskrives for hvert alternativ. Det blir i omfangsvurderingen derfor beskrevet en eller to alternative broløsninger. Alle broene skal ha tosidig støyskjerming på 1,5 meter høyde over kjørebanen. Figur 5 10 Buet klaffebro er aktuelt i alternativ , og Figur 5 11 Buet klaffebro alternativ sett fra sørøst til venstre. Til høyre sett fra Tjuvholmen Figur 5 12 Buet klaffebro alternativ sett fra sørøst til venstre. Til høyre sett fra Tjuvholmen. Broutforming for alternativ vil arte seg nokså likt 33

34 Figur 5 13 Alternativt er det aktuelt med flat hevebro med fire tårn for alternativ , og Figur 5 14 For alternativ og vil det være en lav broløsning, flat klaffebru 34

35 6 VERDIANALYSE 6.1 Registreringer Registeringene tar utgangspunkt i kjente kulturminneverdier, i første rekke Riksantikvarens kartdatabase Askeladden. Andre kulturhistoriske kilder er benyttet, og området er befart. Figur 6 1. Registeringskart med utgangspunkt i Riksantikvarens databaser. Kartfesting av steinbrudd på Nøtterøy er hentet fra Horn

36 Det er tidligere gjennomført omfattende utredninger av kulturmiljø i planområdet, og denne utredningen vil i stor grad basere seg på disse. InterCity prosjektet er særlig relevant med pågående utredning av dobbeltspor for Vestfoldbanen. Konsekvensutredning av Tønsbergpakken Fase 2 fra 2004 er svært grundig og omfattende, og berører liknende problemstillinger og til dels samme traséer som dette prosjektet. Denne utredningen er imidlertid en uavhengig faglig utredning, og kan på enkelte punkter avvike fra tidligere utredninger og vurderinger. I dette prosjektet inkluderes relevante kulturmiljø fra fagrapport Kulturminner og kulturmiljø, InterCity prosjektet Tønsberg Larvik. Rapporten er under arbeid, men kulturmiljøene derfra inkluderes i stor grad for å lette sammenligning med dette prosjektet. InterCity er et prosjekt under Bane NOR, og utredes av Norconsult og Asplan Viak i samarbeid. Fagansvarlig for kulturmiljø ved InterCity prosjektet Vestfoldbanen Tønsberg Larvik er Astrid Storøy, Asplan Viak. Beskrivelse og illustrasjoner er imidlertid omskrevet opp mot dette prosjektets tiltak. Kulturmiljøene fra InterCityprosjektet utgjør 6 av de 12 kulturmiljø som vurderes i dette prosjektet, videre er ytterligere 2 kulturmiljø fra IC prosjektet inkludert men med endret utstrekning i dette prosjektet. Miljøene fra InterCity prosjektet er i noen grad bestemt etter krav fra Vestfold fylkeskommune. Vestfold fylkeskommune har definert en rekke kulturmiljøer gjennom Regional plan for bærekraftig utvikling, og disse er tatt med uforandret i InterCity prosjektet. De resterende fire kulturmiljøene er definert etter befaring og med bakgrunn i tidligere utredninger, da særlig Konsekvensutredning av Tønsbergpakken fase 2 fra Generell beskrivelse av overordnete trekk For å beskrive dagens situasjon for kulturmiljø må det anlegges et historisk perspektiv. I tråd med håndbok V712 presenteres her en kort kulturhistorisk oversikt med vekt på utviklingstrekk som er særlig relevante for Tønsbergområdet. Med Tønsbergområdet menes hovedsakelig planområdet, området rundt Byfjorden med sentrale deler av Tønsberg og nordlige deler av Nøtterøy. Undersøkelsesområdet er rikt på kulturminner, flere av dem av nasjonal viktighet. 36

37 Tabell 6 1. Periodisk inndeling av forhistorie og historisk tid Periode Underperiode Underperiode Kalenderår C14 år Steinalder f.kr Bronsealder f.kr Jernalder 500 f.kr 1030 e.kr Historisk tid 1030 e.kr Eldre steinalder (Mesolitikum) Yngre steinalder (Neolitikum) Tidligmesolitikum (TM) f.kr BP Mellommesolitikum (MM) f.kr BP Senmesolitikum (SM) f.kr BP Tidligneolitikum (TN) f.kr BP Mellomneolitikum (MN) f.kr BP Senneolitikum (SN) f.kr BP Eldre bronsealder (EBA) f.kr BP Yngre bronsealder (YBA) f.kr BP Eldre jernalder (EJA) Førromersk jernalder 500 f.kr BP Romertid e.kr BP Folkevandringstid e.kr BP Yngre jernalder (YJA) Merovingertid e.kr BP Middelalder (MA) Nyere tid (Etterreformatorisk tid) Vikingtid e.kr BP Tidlig mellomalder Høgmellomalder Seinmellomalder Lensherretid Grevskapstid Unionstid 1900 tall til nåtid e.kr e.kr e.kr e.kr e.kr e.kr 1905 e.kr Steinalder f.kr Grovt forenklet deles gjerne steinalderen i eldre og yngre steinalder (hhv , og f.kr.) Gjennom den eldre perioden er bosetningen nomadiske jeger sankere, men gjennom yngre steinalder blir husdyrhold og jordbruk gradvis tatt opp, og førte til at menneskene ble mer bofaste. Marin grense (høyeste havnivå etter siste istid) er relativt høy for Vestfold, fra 120 m i sørvest til 180 meter i nord. Tønsbergområdet lå under vann og savner spor av menneskelig bruk fra store deler av eldre steinalder. Mot slutten av eldre steinalder, med en vannstand 25 meter høyere enn i dag, var området et øylandskap. På Smørberget (kulturmiljø 6) er det påvist flere gjenstander av flint som kan stamme fra en strandbasert boplass fra slutten av denne perioden. Sporene kan stamme fra den påfølgende yngre steinalder ( f Kr). På Hogsnes (samme kulturmiljø), er det funnet en steinøks og en flintsigd fra jordbrukssteinalderen. Også i selve Tønsberg (kulturmiljø 1) er det gjort enkelte funn av bein, flint og andre steinredskaper fra steinalderen. I utkanten av planområdet, på Sjuestokk (kulturmiljø 12) er det registrert to mindre steinalderlokaliteter fra slutten av eldre steinalder. De høyereliggende delene av planområdet var altså tatt i bruk, trolig med etablert jordbruk, i slutten av steinalderen. 37

38 Temarapport Kulturmiljø Konsekvensutredning for kommunedelplan Figur 6 2 Terrengmodell av Tønsbergsområdet med strandlinje om lag 24 meter over dagens nivå. Modellen gir et inntrykk av området ved overgangen mellom eldre og yngre steinalder (NIKU/Statens vegvesen) Bronsealder f.kr Det er også få funn fra bronsealderen, som på Østlandet for øvrig, men i Tønsberg (kulturmiljø 1) er det påvist kokegroper fra denne perioden i Øvre Langgate. I ytterkant av planområdet er det også enkelte spor, en gravrøys på Manum kan stamme fra denne perioden. I Akersmyra (i utkanten av kulturmiljø 11) er det funnet en trebolle og en trespade, begge trolig ofret i myra. Fremdeles sto havet om lag 15 meter høyere enn i dag. I løpet av bronsealderen blir jordbruk og dyrehold viktigere for økonomi og livsopphold, og fastere bosetning mer utbredt. Metallet som perioden har sitt navn fra var kostbart og er relativt uvanlig i det arkeologiske materialet. Rundt 800 bronsegjenstander fra denne perioden er funnet i Norge, og steinteknologi fra tidligere perioder var fremdeles svært viktig. Monumentale gravhauger, som har vært ressurskrevende å bygge, samt helleristningsmotiver av skip og prosesjoner, trolig religiøse, støtter opp om et bilde av et mer lagdelt samfunn. Funnene fra planområdet er imidlertid beskjedne fra denne perioden Jernalder 500 f.kr 1030 e.kr Jernalderen avløser bronsealderen, og ettersom jern kunne utvinnes lokalt i Norge, fikk denne nyvinningen langt større nytte som redskapsmateriale, og større direkte påvirkning på 38

39 samfunnsutviklingen. Gjennom perioden sees gradvis en økende lagdeling av samfunnet som påbegynt i bronsealder. Vestfold utmerker seg i landsmålestokk med svært mange og rike gravfunn fra de første par hundre årene etter Kristi fødsel. Svært mange av funnene kommer fra Raet. Fra Tønsbergområdet kjennes gravhauger på fra den eldre delen av jernalderen (Kulturmiljø 5, Jarlsberg). Det er også påvist spor fra eldre jernalder i form av dyrkingsspor og gravrester i Tønsberg sentrum (Kulturmiljø 1). På Vear (kulturmiljø 6) er Smørbergåsen bygdeborg et naturlig tilfluktssted som man kan anta var i bruk mot slutten av eldre jernalder. Slottsfjellet (kulturmiljø 1) kan ha hatt en lignende funksjon. Mot slutten av jernalderen peker Tønsbergområdet seg ut som et sentralt og viktig sted. Fra yngre jernalder er det en rekke gravhauger i området (Kulturmiljø 1, 3, men også 10 og 11). Særlig de mange gravhaugene på Jarlsberg, i sin tid har de ligget nær sjøkanten, peker mot en maktkonsentrasjon i dette området. Sem har vært en storgård, trolig har det også eksistert en storgård Tønsberg. Gjennom vikingtiden skjer det store religiøse og politiske omveltninger i det norske området, og særlig Vestfold er rikt på store funn fra denne perioden. I vikingtiden er Vikenområdet tidvis under dansk overherredømme, og storgårdene Sem og trolig Tønsberg lå strategisk til med muligheter for store flåteansamlinger og utsikt over Leden. Figur 6 3. Farmannshaugen til venstre. Til høyre et kart fra Farmannshaugen er avmerket med en mindre haug på østsiden. I skogen Gullkrona vest for Farmannshaugen er det flere gravhauger (Fra Vikingsaga.no og fra Statens vegvesen 2004:31) Middelalder Ved inngangen til middelalderen står sjøen fremdeles om lag 4 meter høyere enn i dag, og i løpet av tidlig middelalder får bosetningen på Tønsberg en stadig mer urban karakter. Tønsberg vokser frem som et regionalt administrativt og religiøst senter like oppunder slottsfjellet. Byen ekspanderer både sørover langs land og utover i sjøen med fyllinger. På 1200 tallet bygges et kongsgårdsanlegg i stein, og slottsfjellet befestes som den arealmessig største festningen i landet. Handel, både regionalt og over større avstander, var en viktig del av byens livsgrunnlag, men trolig har den strategiske plasseringen ved Oslofjorden vært like viktig. Gjennom høy og senmiddelalderen frem til 1380 var byen tidvis den viktigste residensbyen for kongemakten. I den senere delen av middelalderen blir Norge en stadig svakere del i de skandinaviske unionene, og for Tønsbergs del fører et angrep i 1503 og en bybrann i 1537, til at byen blir satt tilbake i lengre tid. 39

40 Figur 6 4. Fremstilling av Slottsfjellet i middelalder. Den strategiske plasseringen på en vanskelig tilgjengelig høyde gir også oversikt over landskapet og ikke minst sjøen og leden Lensherretid og grevskapstid I lensherretiden, , besto Vestfold av lenene Brunla og Tønsberg. Disse ble forvaltet av adelen, som også hadde egne herregårder. Innføringen av oppgangssagen, tømmerhogst og trelasthandel satte sitt preg på Vestfold. Lensherre for Tønsberg len tok bolig på Sem Kongsgård. Landets to grevskap ble opprettet i Vestfold, Laurvig i 1671 og Jarlsberg i Larvik fikk bystatus, og det ble ført et visst politisk spill for å overføre Tønsbergs byprivilegier til den nye kjøpstaden Larvik, som hadde fremtiden foran seg med jernverk, men ikke en havn som kunne måle seg med Tønsbergs. Grevskapene i Vestfold står i en norsk særstilling, med innførsel av en europeisk adelsstruktur som ikke gjorde seg gjeldende i resten av landet på samme måte. De to grevskapene får begge kontroll over store eiendommer i fylket. Borgerskapet hadde rettigheter til å drive handel, og skutefarten fikk stadig større omfang og betydning. Skipsbygging og fiske økte næringskildene for befolkningen langs kysten. Jarlsberg hovedgård er et viktig kulturhistoriske minne fra denne tiden. Figur 6 5 Jarlsberg hovedgård sett fra sjøen (Vestfold fylkeskommune, Kulturarv) 40

41 Figur 6 6 Planområdet i ander halvdel av 1700 tallet. Utsnitt fra kartet Fridrichøer Fridrichhavn av T. i. Outerloo, Kartet viser egnede vinterhavner for kongens skip. (Kartverket.no) De to siste århundrene Dampskipsteknologien reduserte seilskutebyenes betydning mot slutten av 1800 tallet og i Vestfold trer Tønsberg, Sandefjord og Larvik frem som de nye skipsfartsbyene. Hvalfangstflåten ble bygget ut. Hvalfangst var en av næringene som førte til økt velstand i Vestfold på 1900 tallet, og ytterligere utbygging. Som et resultat av økte offentlige oppgaver begynte man å planlegge og styre boligbebyggelsen. Ettersom Svend Foyn, som revolusjonerte hvalfangsten, var fra Tønsberg, er det flere kulturminner knyttet til ham i byen. Vestfoldbanen (strekningen Christiania Skien) ble åpnet i 1881, med avstikker til stasjon i Tønsberg (Nedre Langgate). Jernbanesløyfa inn til Tønsberg ble ikke opprettet før i De to verdenskrigene satte sitt preg på Vestfold i første halvdel av 1900 tallet, den første fordi den rammet folk og næringsvirksomheter rettet mot utlandet. Under 2. verdenskrig ble det bygget flyplass på Jarlsberg av krigsfanger, på Berg (under Jarlsberg) var det fra 1942 konsentrasjonsleir for jøder. Det ble etablert skytestillinger, løpegraver og tilfluktsrom i Slottsfjellet. Gjenreisningen og den statlige industrialiseringen ble raskt satt i gang etter krigens slutt i 1945 og stimulerte ytterligere urbanisering. Byvekst og god arbeidstilgang ga folk flest mer penger og mulighet til å kjøpe bolig og bil. I 1960 ble bilsalget fritt i Norge, og bilbruken bidro sterkt til å endre landskapet. Vegene bandt byen og landet sammen, og åpnet for ytterligere bygging i nye områder. Økonomisk frihet forandret folks leve og handlesett. I årene kom overgangen fra den klassiske byplanleggingen til den moderne areal og oversiktsplanleggingen. 41

42 6.2.7 Sammendrag Sjøen kan tjene som en oppsummerende vinkling til planområdets historie. Tønsberg ligger i et område som ble tørt land relativt sent. Siden slutten av eldre steinalder, da havet sto om lag 25 meter høyere enn i dag, har landskapet gjennomgått store forandringer. Vi har relativt få spor etter jordbruksbefolkningen fra området i yngre steinalder og den påfølgende bronsealderen. For 2000 år siden sto havet fremdeles 8 meter høyere, men nettopp i jernalderen trer Tønsbergområdet frem som et stadig rikere jordbrukslandskap med en strategisk plassering ved innløpet til indre Oslofjord. Ved slutten av vikingtid dannes en viktig middelalderby nedenfor Slottfjellet. Etter middelalderen kommer Tønsbergområdet litt i bakevjen i forhold til sørlige deler av fylket, men er likevel i en nasjonal særstilling som et av grevskapssetene i dette fylket som styres etter en mer Europeisk adelsstruktur enn resten av landet. I løpet av 1800 tallet trer Tønsberg igjen frem som en viktig sjøfartsby, særlig knyttet til hvalfangst. Planområdet er relativt lite, men kulturhistorisk svært innholdsrikt fra jernalder og fremover, med en middelalderby av nasjonal betydning og et adelssete med kontakter med det nære omland og det internasjonale. Sjøen og leden har gjennom hele denne tiden stått stadig lavere og gitt rom for et stadig større landskap, og har på mange måter har vært grunnlaget for områdets betydning og fremvekst. Tønsberg er i dag et regionalt administrativt senter ved en Byfjord som har blitt betraktelig mindre enn sjøen som omsluttet øyene i steinalderen, øyene som senere er blitt Slottfjellet og Smørbergåsen. 6.3 Influensområde Influensområde avhenger av tiltakets karakter, i Rettleiar for konsekvensutgreiinger antyder Riksantikvaren 300 meter til hver side som pragmatisk tilnærming for vegprosjekter i forhold til kulturmiljø. Dette prosjektet omfatter imidlertid broer som krysser fjord og vil være synlige på lange avstander langs denne, men begrenset av fjordsidene. I utgangspunktet settes influensområde til 300 meter ut fra veglinjene, men lenger for broer og kryssinger av fjorden. Ved å inkludere kulturmiljøer fra InterCity prosjektet vil den praktiske avgrensingen for synlighet i Vestfjorden bli flere kilometer. 6.4 Verdikart Det er definert 12 kulturmiljø som kan være i befatning med planens ulike alternativer. Av disse er kulturmiljø 1 10 i direkte berøring eller nærføring. Kulturmiljø er overført fra InterCityprosjektet og tjener som mer som avgrensing av influensområde, foruten å lette sammenligning mellom disse to prosjektene. Kulturmiljøene er vist i kartet under, og nærmere beskrevet i følgende kapittel. I dette prosjektet vil det være viktig å vise sammenhengen mellom kulturmiljø 1 (Middelalderbyen Tønsberg) og kulturmiljø 5 (Jarlsberg). Disse kulturmiljøene har særlig høy verdi, og har viktige forbindelser og siktlinjer til omgivelsene. Kulturmiljø 1 (Middelalderbyen Tønsberg) har også en viktig forbindelse til kulturmiljø 3 (Havnen). Vestfjorden og Byfjorden er ikke å betrakte som kulturmiljø, men er viktig for opplevelse og historisk lesbarhet av kulturmiljø 1 og 3, (Middelalderbyen Tønsberg og Jarlsberg). 42

43 Figur 6 7. Verdikart 43

44 6.5 Beskrivelse av delområdene Kulturmiljøene beskrives først kortfattet i tabell, for en mer detaljert beskrivelse for de ulike kulturmiljøene. Noen av kulturmiljøene har en særlig omfattende og kompleks historie. For Tønsberg og Jarlbergs vedkommende vil fremstillingen derfor være noe selektiv, med vekt på de deler av historien, og de bevarte kulturminnene, som kommer mest i berøring med tiltaket. Tabell 6 2. Kortfattet verdivurdering av delområdene, utfyllende beskrevet i følgende tekst ID/ Delområde (navn) KM1/ Middelalderbyen Tønsberg KM2/ Teie Gunnarsbø KM3/ Tønsberg havn KM 4/ Kjelleolla (Jernbanesløyfa Tønsberg) Beskrivelse Verdibegrunnelse KU verdi Berøres av alternativ Spor etter bosetting fra forhistorisk tid. Middelalderby som definert kulturminne med bevarte kulturlag. En rekke middelalderske ruiner fra bygninger og landets største med festningsanlegg fra perioden. Vedtaksfredete bygninger og verneverdige eldre trehusområder Er en del av kulturminnet middelalderbyen Tønsberg. Middelalderske ruiner. Fredet bro, fredete og verneverdige bygninger Gjenværende havneområde for sjøfartsbyen Tønsberg Kjelleolla er en fungerende kilde, trolig identisk med middelalderens Frodekjella Automatisk fredete kulturminner fra forhistorie og middelalder. Mange av kulturminnene er av nasjonal betydning. Slottsfjellet har særlig stor opplevelsesverdi. NB! område, RPBA område Automatisk fredete kulturminner fra middelalder. Forskriftsfredet bro. NB! område Mangler juridisk status utover enkelte påviste lokaliteter, men er sentralt for historisk lesbarhet og forståelse for nærliggende kulturmiljø, særlig kulturmiljø 1 Kilden er et automatisk fredet kulturminne Særlig høy Stor Stor Middels til stor Alle Alle KM5/ Jarlsberg Hovedgård KM6/ Vear og Smørberg Helhetlig og opprinnelig kulturmiljø med Farmanns haugen, flere andre gravhauger og bosetningsspor samt tunområdet med barokk hovedbygning, hage og allé, uthus og middelalderkirke Automatisk fredete kulturminner i form av bygdeborg, bosetningsområde og vegfar i sør, Automatisk fredete kulturminner og fredet barokkanlegg med stor arkitektonisk verdi. RPBA område Miljø bestående av automatisk fredete kulturminner i sør, mot nord vises jordbrukslandskapets Særlig høy Middels Alle

45 KM7/ Danholmen og Kaldnes KM8/ Rambergåsen med jordbrukslandskap nordover mot Jarlsberg Næringsområder nord på Nøtterøy, i stor grad nyere utfylling. Enkelte bygninger fra den opprinnelige Ramdalgården er bevart Langs Rambergåsen er det påvist 13 steinbrudd, typiske for tønsbergittuttak på Nøtterøy i perioden utvikling av småbruksstrukturer gjennom etter reformatorisk tid Enkelte bygninger i dårlig forfatning har historisk interesse Bruddene er ikke fredet, men har kulturhistorisk interesse Liten Liten middels KM9/ Kolberg KM10/ Rønningen Manumåsen KM11/ Aker KM12/ Sjuestokk Jordbruksområde med omliggende bygninger med arkitektoniske kvaliteter, som Grinsløkken skole og Frogner gård Jordbruksområde med sammenheng mellom gravhauger og bosetnings områder fra jernalder, omkranset av nyere bolig og næringsområder Miljø med stor bredde i automatisk fredete kulturminner fra steinalder av. Bygningsmiljø/gårdstun med hovedbygning i empirestil, hage og allé Steinalderfunn og nyere tids kulturminner viser stor tidsdybde, men gårdsbygningene på Sjuestokk er ombygd og endret. Bygningene er ikke fredet, men fremstår som et helhetlig eldre miljø som grenser mot områder som bygges ut i nord Automatisk fredete kulturminner med nyere jordbruksbebyggelse. Området er inkludert fra Bane NORs ICprosjekt og tjener her som avgrensing av influensområde mot vest Automatisk fredete kulturminner av ulike kategorier, stort gårdsmiljø av arkitektonisk verdi. Området er inkludert fra Bane NORs ICprosjekt og tjener her som avgrensing av influensområde mot vest Automatisk fredete kulturminner i et endret jordbrukslandskap. Området er inkludert fra Bane NORs ICprosjekt og tjener her som avgrensing av influensområde mot sør Middels Middels Stor Middels Alle

46 6.5.1 Kulturmiljø 1 Middelalderbyen Tønsberg Kulturmiljøet omfatter bysentrum i Tønsberg med middelalderbygrunnen inklusive Slottsfjellet samt by og bygningsstrukturen som inngår i Riksantikvarens NB! Register. Bysentrum ligger i et sterkt skrånende terreng fra Slottsfjellet og Haugar ned til kanalen, der den nederste delen flater noe ut. Kulturmiljøet har samme avgrensing som Vestfold fylkeskommunes RPBA område og «Kulturmiljø Middelalderbyen Tønsberg» fra «Fagrapport Kulturminner og kulturmiljø» fra InterCity prosjektet Vestfoldbanen Tønsberg Larvik, Bane NOR. Fredete kulturminner Middelalderbyen Tønsberg (ID 10570). På 1200 tallet omtaler Snorres Sturlasson Tønsberg som kjøpstad allerede før slaget ved Hafrsfjord (rundt 872). Byen Tønsberg ble etablert på eldre bosetning fra jernalderen, men arkeologiske spor eldre enn rundt år 1000 er av ikke urban karakter, som jordbruksaktivitet, graver og spredt bebyggelse. Det antas at planmessig tomteinndeling langs sjøsiden fant sted på 1000 tallet, på kongelig initiativ. Bymessig bebyggelse fra tidlig 1100 tall er påvist arkeologisk. Som i andre middelalderbyer har man vunnet tomteland og bedret kaiforhold ved å fylle ut i sjø, og dagens kailinje står i dag opptil 150 meter lenger ute enn opprinnelig strandlinje i middelalderen. Rundt år 1000 sto også middelvannstand om lag 3 meter høyere enn i dag. Den alminnelige bebyggelsen i Tunsberg besto hovedsakelig av en og to etasjers laftehus. Bygårdene lå på lange tomter med gavlene mot vannet, langs med havnelinjen og de to parallelle langgatene. Inne i bybebyggelsen dominerte kirkene. Fra skriftlige kilder kjenner man til fem bybranner i Tønsberg i middelalderen hhv i 1248, 1258, 1275 og Med en bybrann i 1536 forsvant det meste av middelalderbyen inkludert Peterskirken (Øvre Langgate) og Olavskirken (ved biblioteket). Restene av denne bebyggelsen ligger nå lag på lag under jorda, tett innpakket i ulike typer avfall og jordmasser som har samlet seg opp eller blitt påført gjennom tidene. Slike arkeologiske kulturlag forekommer i Tønsberg i tykkelser opp til åtte meter. Jevn fuktighet og fravær av oksygen gjør at organisk materiale, gjenstander av tre, lær, tekstil og bein, kan bevares i disse lagene. Endringer i grunnvannsforhold kan føre til økt oksygentilgang som igangsetter eller akselererer forråtnelsesprosesser i slike organiske lag. Dette kan føre til at lagene komprimeres og går tapt, noe som også kan gi setninger i terrenget. De middelalderske kulturlagene er ikke bare verdifulle som kunnskapskilde, de er svært sårbare for endringer, og endringer kan medføre store konsekvenser for bygningsmassen som i dag står oppå disse kulturlagene. De senere år har forståelsen økt for hvor viktig det er å bevare grunnvannsmettede kulturlag fra middelalderen, slike er påvist i Bergen, Oslo, Stavanger og Tønsberg. Riksantikvaren har igangsatt flere miljøovervåkningsprogram, også i Tønsberg. Foreløpige resultater for Tønsberg peker mot stabile bevaringsforhold i kulturlagene (Johannessen og Eriksson 2015:175) 46

47 Figur 6 8. Til venstre kulturlag i Møllegaten, fra en utgraving i Stratigrafien viser tydelig kulturlag med deler av bryggeanlegg fra 1100 tallet nederst. Over er flere lag med trebrolagte gater fra middelalderen. Under moderne asfalt og fylling sees vannrør i tre fra 1800 tallet. Til venstre Riksantikvarens avgrensing av middelalderbyen. Illustrasjonen viser kulturlagenes utbredelse og tykkelse Innenfor middelalderbyens avgrensing er det flere kulturminner som er fredet på eget grunnlag. Slottsfjellet, Tunsberghus (ID 12373), berget like nord for bebyggelsen, har hele tiden vært av strategisk betydning. Tunsberghus ble bygget ut som borganlegg i andre halvdel av 1200 tallet av Håkon Håkonsson og Magnus Lagabøte, og var Norges arealmessig største borg i middelalderen. Blant de bevarte ruinene i dag får man en god historisk forståelse av anleggets strategiske betydning, med utsikt over byen, skipsledene og landskapet. Slottsfjellsmuseet er et sammenhengende kulturminne som representerer byens lange historie, med bl.a. byløkker, markering av teglovn fra middelalder og museets bygdeavdeling, foruten borgruinene. På Slottsfjellet er det spor av tysk bruk av området under andre verdenskrig. I den forbindelse ble det også bygget tilfluktsrom og lager i fjellet. Andre fredete kulturminner innenfor dette miljøet omfatter ruinene av Håkon Håkonssons kongsgård (ID 42098), kirkestedene Tønsberg Domkirke Lavranskirkens kirkested (ID 85705), Peterskirken (ID 85259), Mariakirken (ID 84394), Gråbrødreklosteret (ID 84191), og Olavsklosteret (ID 12375) med Norges eneste og Nordens største rundkirke. Det er bevart gravhauger på Haugar (ID og 78203). Fra nyere tid er bygningene i Foyngården (ID 86614) fredet, Sven Foyns fødested og typisk patrisergård fra andre halvdel av 1700 tallet. Kockegården (ID86616), en annen patrisergård er også fredet. I tilknytning til Tønsberg museum er det fredete Smidsrødtunet (ID 47

48 121374) fra Nøtterøy, en middelaldersk teglovn (ID 93832) og middelalderbygningen Heierstadsloftet (ID 86615). Ytterligere objekter i kulturmiljøet er fredet, og de aller fleste står på fredet bygrunn. Andre kulturhistoriske verdier Riksantikvarens NB! Register omfatter middelalderbyen og deler av bystrukturen øst for denne. Med unntak av bevarte enkeltbygg er arkitekturen først og fremst preget av sveitserstilen. Middelalderens bystruktur er bevart, og bidrar til at Tønsberg har nasjonal interesse som kulturmiljø. Dagens bystruktur: I Tønsberg sentrum er det i dag bevart typiske partrisiergårder fra annen halvdel av 1700 tallet, og hus i enkel klassisisme med en nøktern detaljering fra tidlig 1800 tall. Økt skipsfart på 1800 tallet, særlig fra midten av århundret sammen med omfattende hvalfangst, har satt bygningsmessige spor i bysentrum. Haugar, Fjæringen og Nordbyen er de eldste sammenhengende boligområdene. Deler av Nordbyen ble ødelagt da Tønsberg ble rammet av et stort jordskred i En ny domkirke blir reist på tomten etter den middelalderske Lavranskirken, og jernbanen ble anlagt inn til byen (Nedre Langgate 50) i Frem til 1960 var byen preget av trehusbebyggelse og ledige tomter oppover i byen ble bygd ut med stort sett samme kvartalsstruktur som den øvrige bebyggelsen. En del større bygninger av teglstein ble tilført enkeltvis rundt omkring i sentrum. Arealknapphet og fraflytting fra rundt 1950 førte til sanering av eldre bebyggelse for å gi plass til nye større bygg av betong. Nybyggene i sentrum fylte hele kvartaler, og erstattet mye av den gamle småskala kvartalsstrukturen. Videre er sentrum preget av flere store bybranner etter andre verdenskrig. Bystrukturen omfatter flere vedtaksfredete bygninger og en stor andel SEFRAKregistrerte bygninger. Kulturminneverdiene i Tønsberg er omfattende. Utover middelalderens kulturlag og Slottsfjellet, er særlig de sjøvendte områdene viktige i dette prosjektet. Nordbyen nedenfor slottsfjellet består av eldre sammenhengede småskala trehusbebyggelse. Mot sør følger den Nedre Langgate og går over i en noe mer storskala bebyggelse hvor eldre trehus, murhus og domkirka er noe skjemmet av nyere større bygninger. På nedsiden av Nedre Langgate, ovenfor ruinene av Kongsgården, står den gamle jernbanestasjonen, fra tiden da jernbanen gikk i tunnel under slottsfjellet (nå bilveg) og hadde endestopp her. Videre sør ligger Brygga på nedsiden av Nedre Langgate. Området er preget av nyere bebyggelse, men denne har beholdt og tilpasset seg opprinnelig smal bygningsstruktur fra Haugar ned mot sjøen. Her står fremdeles Tollboden, en murbygning i empire fra Enkelte sjøboder er også bevart, og sør ved gangbroen ligger den fredete Foyngården. 48

49 Figur 6 9 Bryggene og Nordbyen mot venstre, i bakgrunnen Slottsfjellet (Foto Tønsberg havnevesen) Figur Den nordligste delen av Nordbyen, ved foten av Slottsfjellet. Tønsbergs eldste sammenhengende trebebyggelse er i Nordbyen, deriblant Bentegården fra rundt 1690 (Bloom Pictometry) Kulturmiljøet er særlig knyttet til havnebassenget (Kulturmiljø 3) som er viktig for å forstå grunnlaget for byen fremvekst. Det er også viktig å bevare sammenhengen mot kulturmiljø 5, Jarlsberg. Innenfor dette kulturmiljøet ligger Tjuvholmen, som var middelalderbyen rettersted. Slottsfjellet hører til under Jarlsberg eiendommer, men er festet til Tønsberg. Den historiske forbindelsen mellom kulturmiljø 1 og 3, Tønsberg og Jarlsberg, er så sammenvevd at forbindelsen mellom disse to områdene er viktig. 49

50 Verdivurdering Kulturmiljøet i Tønsberg sentrum er rikt og mangfoldig med stor tidsdybde. Her er spor etter bosetting fra forhistorisk tid og middelalderen som tingstedet på Haugar, Kongsgården, Olavskirken og Borgruinene samt kulturlandskapet på Slottsfjellet. Som unik middelalderby har Tønsberg nasjonal interesse, dette gjelder både ruiner av middelaldersk bebyggelse og deler av bystrukturen. Her finnes flere vedtaksfredete bygninger og verneverdige eldre trehusområder der strukturer og bygninger er tilnærmet autentisk og representative for de ulike epoker, og følgelig har stor kunnskaps og opplevelsesverdi. Middelalderbyen er også et av Vestfold fylkeskommunes RPBAområder. Kulturmiljø 1 Middelalderbyen Tønsberg er vurdert til å ha særlig høy kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og bruksverdi. Samlet vurdering blir særlig høy verdi. Liten Middels Stor Kulturmiljø 2 Teie Gunnarsbø Kulturmiljøet strekker seg fra østre del av Riksantikvarens NB! Område, over Byfjorden ved Ollebukta til Teie. Området består av ny og gammel bystruktur i forlengelse av middelalderbyen som i sørøst går over til åpnere områder med nyere og større strukturer og bygninger. Landskapet heller ned mot fjorden på begge sider. Kulturmiljøet har samme avgrensing som «Kulturmiljø Teie Gunnarsbø» fra «Fagrapport Kulturminner og kulturmiljø» fra InterCity prosjektet Vestfoldbanen Tønsberg Larvik, Bane NOR. Beskrivelse er basert på sistnevnte. Fredete kulturminner Lokalitet Teie bygrunn (ID 88462). Innenfor området er det registrert automatisk fredete kulturlag med tykkelse på 1,5 m. Området var bispegård i middelalderen, men kulturlagene regnes med som kulturlagene til kulturminnet Middelalderbyen Tønsberg (se kulturmiljø 1). I grunnen er det flere ruinspor av Teie (Teigar) (ID 93917), Oslobispens gård i senmiddelalderen. Dagens hovedbygning ble reist i 1803 og regnes som en av Norges fineste empirebygninger i stein. Kanalbrua (ID ) oppført i betong og stål, er en klaffebro eller vippebro. Landkarene er hule og brukes som verksted for reparasjoner på broen. I den ene pilaren er det motor og drivverk for klaffene. Broens totale lengde er på 89 meter. Broen ble oppført i 1957, er forskriftsfredet, og er objekt nr 214 i Statens vegvesens landsverneplan. Svend Foyns arbeiderboliger (ID 86618) omfatter Nedre gård (arbeiderbolig) fra 1857, Øvre Gård (bolig) fra 1864, et bryggerhus fra 1850/60 tallet og en tverrbygning (uthus) oppført noe etter Svend Foyn ( ), skipsreder og grunnlegger av den moderne hvalfangsten, var pioner på 50

51 området sosial boligbygging for sjøfolk. I disse arbeiderboligene bodde det på det meste 300 mennesker i 1 og 2 romsleiligheter, anlegget hadde også barnehage. Bygningene brukes stadig til boligformål, og er i dag organisert som et borettslag med navn Svend Foyns arbeiderboliger. Arbeiderboligene er vedtaksfredet. Kirkested St. Stefans og St. Jørgen hospital (ID 85559). St. Stefans hospital og kirke er ikke eksakt lokalisert, men ligger i dette området ifølge skriftlige kilder opptil St. Stefan og St. Georgs hospital gikk på 1500 tallet over til hospitalet i Oslo, og ble deretter kalt St. Jørgens hospital. St. Stefanskirken kan datertes til middelalderen og er automatisk fredet. Andre kulturhistoriske verdier Riksantikvarens NB! Register. Omfatter middelalderbyen (se kulturmiljø 1) og deler av bystrukturen øst for denne, sørøst til Svend Foyns arbeiderboliger. Tønsberg gamle bryggeri. Øst for Teie hovedgård ligger bygningene etter Tønsberg gamle bryggeri. Det karakteristiske tårnet er fortsatt synlig i dagens bygningsmasse. Interessentskapet Tønsberg bryggeri startet opp med ølbrygging her i 1856, og det antas at tårnbygningen ble oppført da. I perioden 1895 til 1971 ble eierforholdet og navnet endret til AS Tønsberg bryggeri, deretter til Vestfold Bryggeri i Tønsberg Kystkultursenter med Teie ubåtstasjon og Riggerloftet ligger ved Byfjorden nedenfor Teie hovedgård. Fra 1918 var Teie ubåtstasjon orlogsstasjon for Norges ubåtvesen, fram til april 1940, da den ble overtatt av den tyske okkupasjonsmakten. Riggerloftet ble trolig reist på 1780 tallet på Bolærne øst for Tønsberg. Den fire etasjers laftede tømmerbygningen ble flyttet til Kaldnes mekaniske verksted under Napoleonskrigene, benyttet til barderenseri, mastebod, riggerloft og lager. I 1993 ble Riggerloftet flyttet dit det nå står, og senere restaurert. Området vest for ubåtstasjonen var opprinnelig et treskipsbyggeri med slipp og en stor sjøbod. Gunnarsbø. Villaen ble oppført på den gamle gården Gunnarsbøs grunn i 1878 for skipsreder og konsul Wilh. Wilhelmsen. Huset er oppført i pusset tegl over to fulle etasjer, og har en tung, asymmetrisk utforming. Stiluttrykket er nyrenessanse. Inngangsdørens overdekning prydes av byggherrens monogram og årstallet for husets ferdigstillelse. 51

52 Figur Til venstre Kanalbrua, i midten av bildet de tre murbygningene fra 1917, bygget for Teie ubåtstasjon. Til høyre for disse ligger kystkultursenteret. I skogen sees Teie hovedgård (Bloom Pictometry) Verdivurdering Kulturmiljøet på Teie utgjør en del av middelalderbyen i Tønsberg. Her er spor etter bosetting fra middelalderen gjennom ruiner av et kirkested. På bysiden har St. Stefans hospital og kirke stor kunnskapsverdi. Hovedbygningen på Teie fra 1805, Svend Foyns arbeiderboliger fra medio 1800 tallet samt villa Gunnarsbø med omkringliggende park fremstår som autentiske bygg med stor arkitektonisk verdi. Her finnes i tillegg verneverdige eldre bygninger som er tilnærmet autentisk og representative fra sin tid. Tønsberg har som middelalderby nasjonal verdi, dette gjelder også bystrukturen som har nasjonal verdi gjennom Riksantikvarens gjennom NB! Register. Kanalbrua har stor verdi som prioritert element i landsverneplanen for veger, broer og vegrelaterte kulturminner, og har stor kunnskaps, bruks og opplevelsesverdi. Samlet viser kulturmiljøet stor tidsdybde. Kulturmiljø 2 Teie Gunnarsbø er vurdert til å ha stor kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og bruksverdi. Samlet vurdering blir stor verdi. Liten Middels Stor

53 6.5.3 Kulturmiljø 3 Tønsberg havn Kulturmiljøet omfatter Tønsberg havn mellom byen og Kaldnes. Området avgrenses i sørøst av kulturmiljø 4, men kunne strengt tatt strekkes gjennom kanalen. I vest omfatter miljøet sjøen nedenfor Slottsfjellet over til Danholmen. Tønsberg havn ble gitt stor verdi i 2004 som del av middelaldermiljøet Tønsberg og som del av Danholmen. Havneområdet er her regnet som eget miljø, for å opprettholde miljøavgrensing fra rapport for InterCity prosjektet og RPBA. Området må imidlertid ses i sammenheng og knyttet til kulturmiljø 1, middelalderbyen. Automatisk fredete kulturminner Det er ikke påvist automatisk fredete kulturminner i havneområdet. Som nevnt har man vunnet land med utfylling i opptil 150 meter ut fra opprinnelig strandlinje i middelalderen. I Nedre Langgate er det påvist et skipsvrak (ID177250) fra middelalderen, liggende i kulturlagene, deponert på opprinnelig sjøbunn/fjæresone som senere er fylt ut. På sørsiden av kanalen ble det påvist fartøysrester (ID ) før bygging av kai på 1970 tallet. Lokalitet ID , «Kanalen», er et mindre område i sjøen med uavklart vernestatus og uten beskrivelse i Askeladden utover at det er et havneområde og ankringsplass, like utenfor Brygga. Lokalitet ID , «Nordbyen» omfatter sjøbunnen utenfor Nordbyen. Det er påvist keramikk fra 1800 tallet her, det sto tidligere pakkhus med pirer utover i sjøen, om området skal ikke være mudret. Andre kulturhistoriske verdier Byfjorden og havnen er en forutsetning for Tønsbergs opprinnelse og utvikling. Havnen er naturlig beskyttet med to innseilinger til Ytre Oslofjord, via Vestfjorden og via Kanalen, eller Skiljasteinsund, som det ble kalt i Middelalderen. Vannområdene i tilknytning til disse to innseilingene var egnet for store flåtesamlinger og må sees i sammenheng med Tunsberghus som strategisk befestning ved Ytre Oslofjord. Skiljarsteinsund var grunt, og kombinert med landheving ble det periodevis ufarbart i høyog senmiddelalder. Håkon Håkonsson besørget sundet oppgravd, eller mudret, for å sikre fremkommelighet. Landheving og sedimentering har gjort det nødvendig med omfattende mudringer siden da. Ved andre middelalderbyer som vokste opp rundt en havn, som Bergen og Stavanger, til dels Oslo, går verneområdet for middelalderbyen som kulturminne ut i sjø. Som Tønsberg har disse byene vunnet land ved å bygge seg ut i havneområdet. I motsetning til de andre byene har man ikke inkludert noe av dagens vannspeil/sjøbunn innenfor det definerte kulturminnet, men heller delt området i to. I Riksantikvarens «The Monitoring Manual» beskrives arealet for havn/fjord i Tønsberg som usikkert i utbredelse og volum (Riksantikvaren og NIKU 2008:24). Imidlertid er havnen sentral for å forstå Tønsbergs 1000 årige historie. I middelalderen ga havnen grunnlag for byen ved handel, og var tidvis enda viktigere ved å være en strategisk havn. Senere ble byen viktig for både sjøfart og hvalfangst. 53

54 Figur Prospekt fra 1770, havnen med Tønsberg i bakgrunnen Verdivurdering Middelalderhavnen er usikker i utbredelse og volum, men defineres her ved kanalen og området utenfor den opprinnelige middelalderbyen. Bevarte arkeologiske kulturminner og kulturlag er usikkert og videre beskrevet under kap Området gis imidlertid verdi her fordi det er sentralt for historisk forståelse og lesbarhet av Tønsbergs lange historie, og må sees uløselig knyttet til kulturmiljø 1, Middelalderbyen Tønsberg. Kulturmiljø 3 Tønsberg havn er vurdert til å ha middels til stor kunnskapsverdi, stor opplevelsesverdi og stor bruksverdi. Samlet vurdering blir stor verdi. Liten Middels Stor Kulturmiljø 4 Kjelleolla Kulturmiljøet omfatter kulturminnet Kjelleolla. Denne kilden ligger nedenfor Frodeåsen, mellom jernbanen og rundkjøringen på Kjelle, like nord for Farmannsveien. Kulturmiljøet er av liten utstrekning. Kulturmiljøet utgjør enden av en nordvestlig arm av kulturmiljøet «Jernbanesløyfa Tønsberg» fra «Fagrapport Kulturminner og kulturmiljø» fra InterCity prosjektet Vestfoldbanen Tønsberg Larvik, Bane NOR. I all hovedsak ligger dette kulturmiljøet utenfor dette prosjektets influenssone, og beskrives derfor ikke nærmere her, utover Kjelleolla. Fredete kulturminner Kjelleolla, Frodekjelda (ID143170). System av kilder langs med Frodeåsens SV side. Hovedkilden har i dag to oppkommer. Det mindre vannflødet renner ut i et rør fra murvegg under jernbanelinjen og 54

55 tømmer vannet i et gammelt hestetrau. Det større flødet har blitt ledet gjennom en gammel vannpost og vannet samles deretter opp i et rundt, steinsatt basseng. Det antas at Kjelleolla er identisk med «Frodekjelda» som nevnes i Tønsbergs bylov fra 1276, selv om også andre kilder nevnes i opplysninger fra middelalderen. Kjelleolla er kjent for godt vann, som har vært nyttet til bla. brygging og margarinproduksjon. Kjelleolla var en av 10 offentlige brønner (oller) i Tønsberg på 1800 tallet. Området er i dag steinsatt, beplantet og tilrettelagt med benker. Innen er radius på 350 meter er det flere oppkommer som antas å tilhøre samme avrenningssystem. Figur Vasking ved Kjelleolla, trolig på tidlig 1900 tall (Andreassen 1990:29). Til høyre Kjelleolla i dag Verdivurdering Kjelleolla er et automatisk fredet kulturminne og har stor verdi. Kulturminnet ligger ved en sentral ferdselsåre nord for byen. At kilden nå er omgitt av dominerende samferdselsstrukturer trekker verdien noe ned. Kulturmiljø 4 Jernbanesløyfa Tønsberg er vurdert til å ha middels kunnskapsverdi, stor opplevelsesverdi og bruksverdi. Samlet vurdering blir middels til stor verdi (verdien samsvarer med verdisetting av kulturmiljø Jernbanesløyfa Tønsberg, som Kjelleolla er en liten den av, i Bane NORs utredning). Liten Middels Stor

56 6.5.5 Kulturmiljø 5 Jarlsberg hovedgård Kulturmiljøet omfatter et stort og åpent kulturlandskap med Jarlsberg hovedgård, Sem kirke og tilliggende gravhauger. Gården ligger på en høyde i landskapet omringet av store trær, med vidt utsyn mot Byfjorden i sørøst. Store og Lille Gullkronen utgjør to mindre skogbevokste åser, beliggende i det store jordbrukslandskapet vest for gårdstunet. Kulturmiljøet har samme avgrensing som Vestfold fylkeskommunes RPBA område og «Kulturmiljø Jarlsberg hovedgård» fra «Fagrapport Kulturminner og kulturmiljø» fra InterCity prosjektet Vestfoldbanen Tønsberg Larvik, Bane NOR. Beskrivelse er basert på sistnevnte. Fredete kulturminner Jarlsberg hovedgård (ID 86581) er et gods og stamhus, og setet for det såkalte Griffenfeld Grevskab som ble opprettet og tildelt Peder Schumacher Griffenfeld i Grevskapet ble dannet av det tidligere Tønsberg len, og er et av de to grevskapene som ble opprettet i Norge, det andre er Laurvig grevskap som ble opprettet to år tidligere. Godset ble anlagt på samme sted som den gamle kongsgården og lensherreresidensen Sem hovedgård hadde ligget. Sems rolle som tidlig kongegods og setegård må sees i sammenheng med byen Tønsbergs opprinnelse. Dagens hovedbygning ble reist etter en brann i 1699, men har bevarte rester fra 1600 og 1700 tallet, muligens også fra middelalderen. Bygningen preges først og fremst av den store ombyggingen foretatt av Grev Herman Wedel Jarlsberg i perioden Den parkmessige hagen har også vært i endring. Alleene og vegsystemene ble anlagt mellom Driftsbygningene og andre bygninger er kommet til etter hvert. Det var tidligere flere husmannsplasser og gårder innunder Jarlsberg hovedgård, blant annet Slottsfjellet som siden 1888 har blitt leid ut til Tønsberg kommune. Jarlsberg er landets største gård, som fortsatt eies og drives av familien Wedel Jarlsberg. Figur 6 14 Jarlsberg hovedgård sett mot vest. Sem Kirkested til høyre (Bloom Pictometry) 56

57 Gravminner og bosetningsspor (Ulike ID numre). Noen hundre meter sør for hovedgården ligger Farmannshaugen (ID 80313) som stammer fra jernalderen. Tradisjonen knytter haugen til Harald Hårfagres sønn Bjørn Farmann, som ble drept på Sem av broren Eirik Blodøks. Ute i skogholtene Store og Lille Gullkronen finnes flere gravhauger. De fleste er fra vikingtiden, men enkelte er langt eldre. Etter all sannsynlighet finnes det rester av jernaldergårder der det er dyrket mark i dag. Det kan også finnes bosetningsspor under dagens hovedgård. Sem kirkested (ID 85421). Like ved godset ligger den romanske steinkirken Sem kirke fra omkring Inntil kirken mot øst er det bygget et lite gravkapell for den Wedelske familie. Rundt kirken ligger den gamle kirkegården. Kirken er viet St. Olav. Andre kulturhistoriske verdier Tjuvholmen og Holmen. På en odde ut i Byfjorden lengst sør i kulturmiljøet ligger noen bygninger som tidligere var husmannsplassen Holmen søndre under Jarlsberg. Dette var en holme frem til 1900, men landhevingen gjør at den i dag er del av tørt land. Navnet var tidligere Tjuvholmen et navn vi finner ved samtlige norske middelalderbyer. Det viser hvor byens rettersted var i senmiddelalderen og utover på 1600 tallet. Kun våningshuset fra 1800 tallet står igjen i dag. Gamle Tønsberg flyplass, Jarlsberg, ble anlagt av tyske soldater i august 1940 som en improvisert flyplass med falske installasjoner for å narre fiendtlige rekognoseringsfly. Etter krigen var det både sivil og militær virksomhet på stedet. I 1957 var Jarlsberg Norges mest trafikkerte flyplass. I årene etter 1960 ble den kommersielle aktiviteten på stedet kraftig redusert, for til slutt å bli overtatt av flyklubbens aktiviteter. Figur Utsikt fra Slottsfjellet. Til venstre i bildet er Tjuvholmen som stikker ut i byfjorden Som nevnt har kulturmiljøet en tett historisk forbindelse til byen Tønsberg. Dette kommer også til uttrykk i barokkanleggets orientering, med siktlinjer mot byen og mot leden sørover Verdivurdering Jarlsberg hovedgård er et av landets best bevarte barokkanlegg, og er unikt i landssammenheng. Kulturmiljøet er et av Vestfold fylkeskommunes RPBA områder med svært høy verdi. Jarlsberg utgjør et helhetlig og opprinnelig kulturmiljø med Farmannshaugen, Lille og Store Gullkronen, flere andre gravhauger og bosetningsspor samt tunområdet med hovedbygning, hage og allé, uthus samt middelalderkirke. Bygningene er tilnærmet autentiske med stor arkitektonisk verdi. Landskapet er 57

58 ikke brutt opp av ny bebyggelse, og den opprinnelige kulturhistoriske konteksten er svært godt bevart. Dette er et område med stor tidsdybde. Områdene har ikke vært arkeologisk undersøkt, men her er et høyt potensial for funn av flere graver og bosetninger. Kulturmiljø 5 Jarlsberg hovedgård er vurdert til å ha særlig høy kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og bruksverdi. Samlet vurdering blir særlig høy verdi. Liten Middels Stor Kulturmiljø 6 Vear og Smørberg Kulturmiljøet ligger ut mot Vestfjorden sør for Jarlsberg, sør til Vear. Terrenget er kupert og høyereliggende med mye grønn vegetasjon i sør, mot nord er det slake lavereliggende landbruksområder. Dette er hovedsakelig områder rundt gårdene Smørberg og Hogsnes. Kulturmiljøet i sør har samme avgrensing som «Kulturmiljø Vear» fra «Fagrapport Kulturminner og kulturmiljø» fra InterCity prosjektet Vestfoldbanen Tønsberg Larvik, Bane NOR. I dette prosjektet er kulturmiljøet utvidet nordover til også å inkludere de resterende Smørbergbrukene med Hogsnes. Dette miljøet ble behandlet samlet i konsekvensutredning av Tønsbergpakken i Figur Kulturmiljø 9 Vear og Smørberg. I skogen/høydedraget til venstre ligger en bygdeborg. Fremfor Smørbergtunet like ved er det en boplasslokalitet fra steinalder. Videre mot høyre ligger Smørberg og Hogsnesgårdene, i et jordbrukslandskap som har utviklet seg i etterreformatorisk tid (Google Earth) Fredete kulturminner To veganlegg (ID og 20038). Fem hulveger ligger parallelt orientert i terrenget. Vegene går ut fra gården Smørbergrønningens (gnr 2/5) grense, og følger en steingard. To av hulvegene følger denne på sørsiden, mens tre følger muren på nordsiden. Bygdeborg (ID 42086) ligger på en kolle med bratte vegger i sør og vest, i øst et slakere fall, helt sør i miljøet. Kollen er gjennomskåret av en nord sørgående kløft. Ved kollens topparti i nord finnes to 58

59 murer som ligger med ca tre meters avstand og gjennomskjæres av en nord sørgående sti. Muren er bygget av store blokker, bruddstein og rundkamp. Ved åpningen for stien er det lagt opp stein fra muren, slik at det ser ut som en utgravd røys med diameter 4,5 meter og høyde 0,6 meter. Funnsted/bosetningsområde (ID 22226). På jordet nedenfor Smørberg er det registrert en rekke redskaper og avslag av flint. Et av funnene fra georadarundersøkelsene utført i forbindelse med fastlandsforbindelsen (se kap ), en trolig fotgrøft fra en gravhaug (ID229143), er påvist mellom helt sør på jordene under Hogsnes (49/3), og nylig lagt inn i Askeladden. Det er ingen automatisk fredet kulturminner nord i dette kulturmiljøet. I skråningen like vest for Hogsnesbakken, er det påvist aktivitets/bosetningsspor fra jernalder, et av dem nærmere bestemt merovingertid ( e.kr.). Sporene er fjernet. Andre kulturhistoriske verdier Innenfor miljøet er flere tun med SEFRAK registrerte bygninger. Gårdsbebyggelse og bolighus/ uthus hovedsakelig fra 1800 tallet. Våningshuset på Hogsnes kan trekkes frem som spesielt gammelt, fra 1700 tallet. Utover en eller to fra andre kvartal av 1800 tallet, er alle bygninger yngre enn Figur Øvre Hogsnes (49/3) like etter andre verdenskrig og i dag. Husene ble bygget omkring 1860 (eldre foto i Berg 1947: 979) 59

60 Figur Smørberg (50/1), etter andre verdenskrig og i dag. Våningshus og driftsbygning fra omkring På jordet i forkant av våningshuset er det påvist en rekke redskaper og avslag av flint. Nevnes i kilder I 1835 var gården delt i tre, i 1866 i fem og i 1905 i åtte matrikulerte bruk inklusive Stranden (Bjånes 1947:1024) Figur Smørberg (50/3) like etter andre verdenskrig og i dag. Våningshuset er oppgitt fra 1800 tallets andre kvartal i SEFRAK, fra omkring 1890 i Norske gardsbruk. Uthuset fra 1860 er revet og erstattet med driftsbygning etter Vognskjulet i forkant, fra 1934, står fremdeles (Bjånes 1947:1024) Figur Arkeologisk registrering med georadar på Smørbergsjordet (50/3). Bygningen til venstre er våningshuset på Hogsnes (49/4). Trolig den eldste bygningen i kulturmiljøet. En av bjelkene i nordlige delen av huset har innhugget årstallet 1726 (Foto: 60

61 Verdivurdering Både forsvarsanlegget, bosetningsområde og vegfar sør i kulturmiljøet har nasjonal verdi som automatisk fredete kulturminner. Kulturmiljøet videre nordover består av et jordbrukslandskap som er relativt moderne, de flatere delene ned mot sjøen ble trolig ikke godt jordbruksland før hamskiftet, men de litt høyere skrånende deler av Hogsnes (av Haugsnes) nevnes i skriftlige kilder fra slutten av 1500 tallet, Smørberg på 1600 tallet. Kulturmiljøet viser stor tidsdybde og en historisk sammenheng mellom vegfar, bygdeborg og gravfunn i sammenheng med gårdsbebyggelsen i nord. Omkringliggende nyere boligområder har bidratt til å redusere opplevelsesverdien og den kulturhistoriske konteksten noe, men nordre del av området har også verdi som en «grønn fortsettelse» av Jarlsberg. Kulturmiljø 6 Vear er vurdert til å ha middels til stor kunnskapsverdi, middels opplevelsesverdi og middels bruksverdi. Samlet vurdering blir middels. Liten Middels Stor Kulturmiljø 7 Danholmen og Kaldnes Kulturmiljøet omfatter nordligste del av Nøtterøy, Danholmen, sammen med Kaldnes sørøstover i havneområdet. Automatisk fredete kulturminner Det er ikke påvist automatisk fredete kulturminner i miljøet. Andre kulturhistoriske verdier Havneområdet har vært gjennom store endringer i nyere tid, og har få synlige kulturminneverdier. I bakkant av Danholmen, på Ramdal, står to SEFRAK registrerte fra 1700 tallet og siste del av 1800 tallet, fra den opprinnelige gården Ramdal. Gården ble kjøpt av Sven Foyn i 1870 årene, den ene av de nevnte bygningene er en av hans arbeiderboliger. Boligene er i dårlig forfatning og omgitt av nyere nærings og industribebyggelse. Området rundt Danholmen har blitt fylt ut i nyere tid og bebyggelse og topografi er endret. 61

62 Figur Kaldnes mekaniske verksted i 1947, Danholmen og Ramdal i bakgrunnen. Mens strukturene er gjenkjennelige på Kaldnes, har Danholmen og Ramdal gjennomgått store endringer til dagens næringsområde (Foto: Widerøe/Vestfoldmuseene) Området har historisk interesse. Det grunne området rundt Danholmen var oppankringsområde i middelalderen, på Kaldnes har det etter hvert blitt reparasjonsvirksomhet og skipsverft. I de utfylte områdene er det potensiale for spor av eldre tiders bruk av området (se kap 8.6 Potensialvurdering) Verdivurdering Danholmen er vurdert til stor verdi i Konsekvensutredning av Tønsbergpakken, hovedsakelig på grunn av maritim historisk betydning, og stort potensial for funn av maritime objekter/strukturer i utfylt område. Hittil ikke påviste kulturminner blir her vurdert under potensial 8.6. Tross historisk betydning har området gjennomgått store endringer, og kunnskapsverdi er ikke verifisert før eventuelle funn er påvist. Opplevelsesverdi og bruksverdi som kulturmiljø er lav. Kulturmiljø 7 Danholmen er vurdert til å ha liten kunnskaps, opplevelses og bruksverdi. Samlet vurdering blir liten verdi. Liten Middels Stor

63 6.5.8 Kulturmiljø 8 Rambergåsen Den nordøstre delen av Nøtterøy, fra Ramdal sørover til Rambergåsen, består av vestvendt fjellside, delvis skogkledd, mot Vestfjorden. Utover nyere bebyggelse oppå åsen fremstår miljøet som natur. Det er her påvist 13 steinbrudd langs fjorden. Miljøet er beskrevet i konsekvensutredning av Tønsbergpakken fra Automatisk fredete kulturminner Det er ikke påvist automatisk fredete kulturminner i miljøet. Andre kulturhistoriske verdier Det er påvist 13 steinbrudd langs fjorden sørover fra Danholmen, en del av en rekke dagbrudd på Nøtterøy hvor det ble tatt ut tønsbergitt i perioden Bruddene er blant de mindre på Nøtterøy, med lokalisering nært sjøen som har lettet frakt. Tønsbergitt er en ofte rødfarget larvikitt, begrenset til Tønsberg og omegn. Tønsbergitt er blant annet brukt på Slottet, da trolig fra et brudd på Bolerne, og mye av produksjonen gikk til gravsteiner og bygningselementer. Sammenlignet med larvikittbruddene lenger sør i Vestfold var produksjonen beskjeden. På 1800 tallet har den karakter av å være en gårdsgeskjeft, mens virksomheten økte på 1900 tallet. Bruddene på Nøtterøy er likevel jevnt over små dagbrudd, som ikke får samme omfang som larvikittbruddene lenger sør i fylket. Med maskiner som kunne ta ut større blokker var Tønsbergittforekomstene ikke lenger drivverdige, og driften endte rundt Det er i dag mange titalls brudd etter denne virksomheten på Nøtterøy. Det er påvist Tønsbergitt i middelalderkirker, men proveniens for denne steinen er ikke kjent. Figur Ramberg. Billedutsnitt, her er det 5 brudd i terrenget (Bloom Pictometry) Verdivurdering Bruddene er synlige kulturminner, men ingen av dem er markert i Askeladden som automatisk fredete kulturminner. Miljøet er vurdert til middels verdi i konsekvensutredning av Tønsbergpakken, og det antydes at noen av dem kan stamme fra middelalderen. Før en slik alder kan påvises for 63

64 bruddene på Ramberg vil det imidlertid ikke grunnlag for å gi dem høy verdi som kulturmiljø etter håndbok V712. Kulturmiljø 8 Rambergåsen er vurdert til å ha liten til middels kunnskapsverdi, liten til middels opplevelsesverdi og liten bruksverdi. Samlet vurdering blir liten til middels verdi Liten Middels Stor Kulturmiljø 9 Kolberg Kulturmiljøet har navn etter et av flere små bruk under Nordre Smidsrød. Kulturmiljøet dekker nordvestlige del av de to nordligste jordene på Nøtterøy. Miljøet inkluderer noe av den omliggende bebyggelsen, som Grindløkken skole og Frogner. Fredete kulturminner Det er ikke påviste automatisk fredete kulturminner innenfor miljøet, men det er nylig funnet en sølvgjenstand med metalldetektor på jordet like sør for Grindløkken skole. Andre kulturhistoriske verdier Navnet Smidsrød er karakterisert som en «gåte» blant stedsnavnene på Nøtterøy. Navneendingen rud peker som regel mot en rydningsgård av relativt ung dato, gjerne middelalder. Smidsrødgårdene må imidlertid være eldre, allerede i middelalderen var gården delt i flere bruk, disse har høyst trolig hatt opphav i en stor eldre gård som har skiftet navn, av ukjent grunn. Det er fremdeles jordbruk på Nordre Smidsrød, men gårdstunet har ikke bevart gamle hus eller opprinnelig struktur. Markene er omsluttet av boliger. I alt 8 SEFRAK registrerte bygninger finnes innenfor området, alle fra 1800 tallet, to av dem fra første halvdel. Frogner gård fra 1874 er en reder og skippergård, og har nok vært kjøpt fra Smidsrød på denne tid for oppføring av villa. Våningshus og stabbur er SEFRAK registrert. Våningshuset er påbygd, men mange av bygningens opprinnelige trekk ser ut til å være bevart. Øvrige SEFRAK registrerte bygg er registrert som bolig med uthus fra 1800 tallet, to av dem fra første halvdel. Disse bygningene inngår i dag blant nyere bebyggelse. Ved siden av Frogner utgjør Grindløkken skole fra 1929 et større element i kulturmiljøet. Skolen er i dag nedlagt. Det opprinnelige skoleanlegget bygget i nyklassisistisk stil fremstår som autentisk. 64

65 Figur 6 23 Kulturmiljø Kolberg på kart fra 1825 og ortofoto fra Figur Frogner (Bjånes 1947:613, Bloom pictometry) Figur 6 25 Grindløkken skole Verdivurdering Kulturmiljøet består av ulike verneverdier i overgangssonen mellom jordbruksområdet og bebyggelsen som sprer seg nordfra på Nøtterøy. Inniblant bebyggelsen er enkelte hus med verneverdier som skippervillaen Frogner, Grindløkken skole og enkelte SEFRAK registrerte bygninger. I Konsekvensutredning for Tønsbergpakken fase 2 er området skildret som vakkert kulturlandskap med godt bevarte bygninger med ulik grad av opprinnelighet, og under sterkt urbant press. Som del av et større kulturmiljø er området gitt middels verdi. Da er det også lagt til grunn stort potensial for funn av automatisk fredete kulturminner i grunnen, men miljøet vurderes likevel til middels verdi, om enn noe svakt. 65

66 Kulturmiljø 9 Kolberg er vurdert til å ha middels kunnskapsverdi, middels opplevelsesverdi og middels bruksverdi. Samlet vurdering blir middels verdi. Liten Middels Stor Kulturmiljø 10 Rønningen Manumåsen Kulturmiljøet strekker seg fra Semslinna i nord, Sem i vest, Jarlsberg travbane i øst og Manumåsen i sør. Området omfattes av et slakt og åpent jordbrukslandskap. I sør er jordbrukslandskapet oppdelt av grønne åser. Kulturmiljøet har samme avgrensing som «Kulturmiljø Rønningen Manumåsen» fra «Fagrapport Kulturminner og kulturmiljø» fra InterCity prosjektet Vestfoldbanen Tønsberg Larvik, Bane NOR. Beskrivelse er basert på sistnevnte, men forkortet, da miljøet ligger i planområdets ytterkant og tjener som avgrensing av influensområde for dette prosjektet. Verdivurdering Kulturmiljøet viser en sammenheng mellom gravhauger fra jernalder og bosetningsområder, som ligger i sin opprinnelige sammenheng med stor tidsdybde. Manum består i dag av tre gårdsbruk samlet i et klyngetun. Kulturlandskapet innenfor kulturmiljøets avgrensing er relativt lite berørt av nyere tiltak, som en forlengelse av Jarlsbergjordene. Unntaket er jernbane og veganlegg som går gjennom og deler opp landskapet. Nye bolig og næringsområder ligger som en krans rundt kulturmiljøet. Nyere påvirkning, funnomfanget og det at deler av bebyggelsen er relativt mye endret fra byggeår trekker verneverdien noe ned. Kulturmiljø 10 Rønningen Manumåsen er vurdert til å ha middels kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og bruksverdi. Samlet vurdering blir middels verdi. Liten Middels Stor Kulturmiljø 11 Aker Kulturmiljøet strekker seg fra Manumsåsen i nord, Råstadåsen i øst, Akersmyra i vest og Akersvannet i sør. Slakt og åpent jordbrukslandskap omgitt av grønne åser, skog og Akersvannets nordre ende. Kulturmiljøet har samme avgrensing som «Kulturmiljø 8 Aker» fra «Fagrapport Kulturminner og kulturmiljø» fra InterCity prosjektet Vestfoldbanen Tønsberg Larvik, Bane NOR. Beskrivelse er basert på sistnevnte, men forkortet, da miljøet ligger i planområdets ytterkant og tjener som avgrensing av influensområde for dette prosjektet. 66

67 Verdivurdering Kulturmiljøet omfatter et storgårds og utmarksområde i et landskap preget av variert topografi og med mange kulturlandskapselementer fra forhistorisk og nyere tid. Her finnes et bygningsmiljø med staselig hovedbygning i empirestil og andre gårdshus, hage og allé med høy verneverdi. I utmarka finnes flere sammenhengende steingjerder. De mange fornminnene i området representerer spor etter bosetting fra steinalder, jernalder og middelalder. Kulturmiljøet viser en tett sammenheng mellom gravfelt, veganlegg, kullfremstillingsanlegg, dyrkingsspor og løsfunn, bosetningsområder og forsvarsanlegg (bygdeborg) med stor tidsdybde som fortsatt ligger i sin opprinnelige sammenheng. Kulturmiljøet er lite berørt av nyere aktiviteter. Kulturmiljø 11 Aker er vurdert til å ha stor kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og bruksverdi. Samlet vurdering blir stor verdi. Liten Middels Stor Kulturmiljø 12 Sjuestokk Kulturmiljøet omfatter et oppdyrket jordbrukslandskap med gårdsbruk og store åkre avgrenset av Melsom i sør, Vestfjorden i øst, Sjuestokkskogen i nord og Robergåsen i vest. Landskapet heller nedover fra Robergåsen frem til Sjuestokk gård hvor det flater ut det siste stykket ned mot Vestfjorden i øst. Kulturmiljøet har samme avgrensing som «Kulturmiljø Sjuestokk» fra «Fagrapport Kulturminner og kulturmiljø» fra InterCity prosjektet Vestfoldbanen Tønsberg Larvik, Bane NOR. Beskrivelse er basert på sistnevnte. Kulturmiljøet blir ikke direkte berørt av tiltaket, men tjener her som avgrensing av influensområdet mot sør i Vestfjorden. Verdivurdering Sjuestokk omfatter et jordbrukslandskap med gammel gårdsbebyggelse, matrikkelgården Sjuestokk, hvor tunet dog er ombygget og endret. Automatisk fredet steinalderfunn samt nyere tids kulturminner som veganlegg, steingjerde, funnsted og eldre gårdsbebyggelse viser tidlig aktivitet i området og stor tidsdybde. Vegfaret har intakt trasé, men er utvidet. Nyere hyttebebyggelse i vest har brutt noe av de opprinnelige sammenhengene mellom kulturminnene, men opplevelsen av det åpne kulturlandskapet ut mot fjorden og Sjuestokkskogen er fortsatt intakt, noe som gir opplevelsesverdi. Kulturmiljø 12 Sjuestokk er vurdert til å ha middels til stor kunnskapsverdi, middels opplevelsesverdi og middels bruksverdi. Samlet vurdering blir middels verdi. Liten Middels Stor

68 Ikke inkludert Innenfor planområdet er det enkelte kulturminner og miljøer som ikke er inkludert. Her forklares kort hvorfor disse miljøene ikke er nærmere beskrevet eller funnet relevante for denne utredningen. Jernbanesløyfa. Som nevnt er jernbanesløyfa beskrevet som kulturmiljø i Bane NORs utredning. Området blir ikke berørt av fastlandsforbindelsen, bare en mindre del av kulturmiljøet, Kjelleolla, er inkludert her (kulturmiljø 4). Teieskogen. Her er et mindre miljø bestående av hulveger fra forhistorisk tid. Miljøet er inkludert i Bane NORs utredning av kulturmiljøet i forbindelse med IC prosjektet. Fastlandsforbindelsen vil ikke være synlig til eller fra dette miljøet, følgelig er det utelatt her. Nøtterøy hageby. Området ble definert av Riksantikvaren som NB områder (Nasjonale kulturminneinteresser i by) i 2013, beliggende på Nøtterøy, nord for kulturmiljø 9. Riksantikvaren har imidlertid ennå ikke utarbeidet beskrivelse og definert verneverdiene for området. Området blir ikke direkte berørt av tiltaket, men realisering av fastlandssambandet kan forventes å ha en positiv effekt for dette miljøet, med nedgang i gjennomfartstrafikk. Denne effekten vil imidlertid være lik for alle alternativer, og en utelatelse av dette miljøet vil ikke virke inn på rangering av alternativer. Munkerekka. På Munkerekka, på sørsiden av et nes fra Nøtterøysiden ut mot Vestfjorden, ligger en gravhaug fra jernalderen. Haugen ligger mellom sjøen og bebyggelse og illustrerer gravhaugenes funksjon som ledmerker. Like nord for Munkerekka, fra Munkholmen har det vært et overfartssted. Gravminnet fremstår i dag ikke som særskilt tydelig, og overfartsstedet peker seg ikke ut som historisk viktig. Området konstituerte et miljø verdsatt til liten til middels verdi i konsekvensutredning av Tønsbergpakken 2004, men er ikke inkludert her. Melsom. Et større areal fra sør om Sjuestokk til Melsom er inkludert i Bane NORs utredning. Som et av Fylkeskommunes RPBA områder er det gitt svært høy verdi. Området var vurdert inkludert her for å tjene som en avgrensing av influenssone i sør. Kulturmiljø 12 oppfyller denne funksjonen, og Melsom er ikke inkludert. 68

69 7 OMFANG OG KONSEKVENS 7.1 Korridor Alternativ DELOMRÅDE ID 9 Kolberg alt Verdi: Middels Beskrivelse omfang: Tunnelpåhugg under Kirkeveien, med rundkjøring (d=50) på jordet nedenfor denne, samt koblinger til vegnettet med tre mindre rundkjøringer (d=35). Tiltaket er ikke i direkte konflikt med kulturminner, men griper inn i kulturmiljøet. Frogner vil bli omsluttet av veg og tre rundkjøringer og miste sammenhengen til dyrkamarken nedenfor huset. Disse jordene har tidligere vært kalt Frognerjordene og Røed jordene (etter kaptein Røed på Frogner). Enkelte andre verneverdige bygninger samt Grindløkken skole vil oppleve en viss nærføring, uten at dette gir stort utslag på omfang. Barrieren som dannes rundt Frogner er en forringelse av kulturmiljøet, og vurderes til middels negativt omfang. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Middels negativt omfang Konsekvens: Middels negativ DELOMRÅDE ID 8 Ramberg alt Verdi: Liten til middels Beskrivelse omfang: Trasé krysser kulturmiljøet som konstitueres av en rekke steinbrudd, men uten å komme i direkte konflikt med noen av disse. Trasé går mellom to påviste brudd som har rundt 250 meter avstand seg imellom, faktisk den delen av kulturmiljøet hvor bruddene står minst tett. Broen vil komme høyt, ut fra et tunnelpåhugg i om lag 30 meters høyde i åssiden, og komme over kulturminnene, heller enn mellom dem. Miljøet brytes, men ikke så direkte som ved andre alternativer. Omfang vurderes til lite til middels negativt. 69

70 Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Lite til middels negativt omfang Konsekvens: Liten negativ DELOMRÅDE ID 12 Sjuestokk alt Verdi: Middels Beskrivelse omfang: Broen vil ligge 1,5 km nord for nordligste del av kulturmiljøet, og være godt synlig fra deler av miljøet. Kulturmiljøet består av ulike minner som viser eldre bruk av området. Denne bruken vender seg ikke til sjøen i særlig grad, en bro over Vestfjorden 1,5 km mot nord vil ikke redusere forståelse og lesbarhet av disse kulturminnene. Omfang vurderes til intet. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Intet omfang Konsekvens: Ubetydelig DELOMRÅDE ID 5 Jarlsberg alt Verdi: Særlig høy Beskrivelse omfang: Linjen er synlig fra kulturmiljøet, men i lang avstand. Jarlsberg har konstituerende verdier knyttet til siktlinje langs Vestfjorden. Dette er Farmannshaugen og andre gravminner som er orientert ved tidligere strandlinje og har vært synlige fra sjøen, og hatt synlighet utover den og leden. Farmannshaugens navn gir en forbindelse mellom haugen og leden. Selv om det er tvilsomt at haugen kan knyttes til Bjørn Farmann konkret, har haugen gjennom tradisjonen fått et navn som gir forbindelse med sjøreise, og ligger da med utsyn over leden. Også Jarlsberg hovedgård har en orientering mot sjøen, ved utforming av både våningshus og anlegg. Retterstedet, Tjuvholmen, er også anlagt med god synlighet fra leden, en bevisst plassering som nok skulle virke avskrekkende. Imidlertid er broen langt ute, om mer enn 1600 meter fra Tjuvholmen, nærmere dobbelt så langt fra Farmannshaugen. I forhold til opplevelse av siktlinjen vurderes det til en fordel at broen er høy, leden vil fremdeles fremstå med tydelighet, men med noe redusert opplevelse og lesbarhet. Derfor vurderes omfanget som relativt beskjedent, fra intet til lite negativt omfang. 70

71 Buet klaffebro vurderes som bedre enn flat hevebro med fire tårn, ettersom sistnevnte tårn antas å dominere landskapet ytterligere. Forskjellen dem imellom gir ikke utslag på konsekvensgrad her. Konsekvens fremkommer mer av bro i seg selv, enn utforming. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Intet til lite negativt omfang Konsekvens: Ubetydelig til liten negativ DELOMRÅDE ID 1 Tønsberg alt Verdi: Særlig høy Beskrivelse omfang: Bro vil knapt være synlig fra miljøet, den vil i all overveiende grad være skjult bak Ramberg. Broen er ikke synlig i slik grad at den reduserer lesbarhet og opplevelse av kulturmiljøet. Miljøet vil oppleve redusert biltrafikk som følge av tiltaket, men det ligger ikke inne endringer av dagens veg gjennom området i planen. Dette er likevel en redusert belastning for kulturmiljøet som vurderes til ubetydelig til lite positivt omfang Buet klaffebro vurderes som bedre enn flat hevebro med fire tårn, ettersom sistnevnte tårn vil være synligere fra Slottsfjellet. Forskjellen dem imellom gir ikke utslag på konsekvensgrad her. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Intet til lite positivt omfang Konsekvens: Ubetydelig til lite positiv DELOMRÅDE ID 6 Vear og Smørberg alt Verdi: Middels Beskrivelse omfang: Trasé og bro vil gå like sør for bygdeborgen Smørbergåsen. Dette vil gi nærføring, men ikke direkte inngrep i kulturminnet. Omfang vurderes til noe forringelse av forståelse og lesbarhet. Ved påhugg vil broen komme i konflikt med nyere tids kulturminner i form av steingard og rydningsrøyser (påvist av NIKU 2003, ikke registret i Askeladden). Trasé går i tunnel under Vear, og berører kulturmiljøet i nord, hvor linjen vil komme ut i Hogsnesbakken, i et område hvor det var påvist forhistoriske spor som er fjernet. Dette er i utkanten av kulturmiljøet, og bryter 71

72 ikke annet enn dyrkamark, og er således gunstig for kulturmiljøet som helhet, bortsett fra nærføring til bygdeborgen. Omfang vurderes til lite til middels negativt. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Lite til middels negativt omfang Konsekvens: Liten negativ DELOMRÅDE ID 11 Aker alt Verdi: Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket medfører tunnelpåhugg like vest for Steinbruddveien, med rundkjøring hvorfra vegen dreier mot nord. Tiltaket ligger vest for kulturmiljø 8, det nærmeste kulturminnet vil være en bygdeborg mellom om lag 250 og 400 meter vest for rundkjøringen. Tiltaket medfører ny veg i utkanten av et område som er bebygget, og endrer ikke situasjonen mye i forhold til dagens for kulturmiljø 8. Omfang for kulturmiljø 8 Aker vurderes å være intet. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Intet omfang Konsekvens: Ubetydelig DELOMRÅDE ID 10 Rønningen Manumåsen alt Verdi: Middels Beskrivelse omfang: Vegen går langs eksisterende veg langs østre avgrensing av kulturmiljøet, og vil medføre endringer i form av økt trafikk og støy. Omfang vurderes til intet til lite negativt Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Intet til lite negativt omfang 72

73 Konsekvens: Ubetydelig til lite negativt DELOMRÅDE ID 2 Teie Gunnarsbø alt Verdi: Stor Beskrivelse omfang: Alternativet vil medføre en reduksjon av trafikk gjennom kulturmiljøet. ÅDT (årlig døgntrafikk) for Kanalbrua er oppgitt til i planprogrammet. Kanalbrua er vedtaksfredet, og vil få en markert lavere trafikkbelastning. Eventuell ytterligere tilrettelegging av Kanalbrua og omliggende kulturmiljø ligger ikke inne i planen. Det positive omfanget som vurderes her er at kulturminnet vil få redusert belastning og dermed trolig bevares bedre. Trafikkavlastning av den fredete Kanalbrua vurderes til lite positivt omfang. Den positive konsekvensen vil bli lik for alle alternativ og ikke utslagsgivende i rangering Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Lite positivt omfang Konsekvens: Liten positiv Konsekvenser av anleggsgjennomføring for alternativ Tiltak i anleggsfasen vil gi negative konsekvenser ut over det permanente tiltaket for kulturmiljøene som berøres av alternativet. Den negative påvirkningen vil særlig være midlertidig redusert historisk lesbarhet og opplevelsesverdi, i form av visuell påvirkning, støybelastning og støv knyttet til anleggstrafikk, samt midlertidige riggområder, anleggsveger og deponiområder. Tunneldriving fra Kolbergsiden vil medføre omfattende anleggstrafikk og transport fra overskuddsmasse, samt arealbeslag for rigg og anlegg. Dette vil gi en midlertidig forverring for kulturmiljø 9 utover de permanente virkningene, men for dette kulturmiljøet er virkningene like for alle alternativ. Omfattende anleggsarbeid knyttet til to tunnelpåhugg og kryssing av Munkerekkeveien vil i liten grad berøre kulturmiljø. Tunnelpåhugg og brofundamentering på Nøtterøysiden vil redusere lesbarhet av kulturmiljø 8 ytterligere i anleggsfase. Det er foreslått å deponere masse i et belte langs nordvestsiden av Nøtterøy, fra Kaldnes til Munkerekkebukta, og lage en strandpromenade. Denne kan redusere historisk lesbarhet av miljøet, særlig hvis disse bruddene ble brukt fra sjøen. På den annen side vil en slik promenade gi lettere adkomst til kulturmiljøet. En slik promenade bør evt. utformes med hensyn til kulturminnene, om det her er spor av eldre utskipingsplasser bør disse tas hensyn til. Tunnelpåhugg og brofundamentering på fastlandssiden har nærføring til kulturmiljø 6 i sør. Tunnelene på fastlandssiden er krevende og delvis løsmassetunnel vil være nødvendig, med 73

74 tilhørende omfattende tiltak i anleggsfasen. Traséen går imidlertid utenom kulturmiljø i stor grad, selv om kulturmiljø 6 vil få en midlertidig forverring i sør og nordvest i anleggsfase Sammendrag av konsekvens for alternativ Tabell 7 1 Sammendrag av konsekvens for alternativ ID Delområde/ Navn Sammendrag av konsekvens 9 Kolberg Barrierevirkning rundt tunet på Frogner som lukkes inne av veg og avskjæres fra nærmiljøet. Noe nærføring til bygninger. 8 Rambergåsen Miljøet brytes av veg/bro, men ingen av steinbruddene blir direkte berørt Konsekvens Middels negativ ( ) Liten negativ ( ) 12 Sjuestokk Påvirker ikke kulturmiljøet i nevneverdig grad Ubetydelig 3 Jarlsberg Påvirker historisk lesbarhet og opplevelse, men ligger langt unna 1 Middelalderbyen Tønsberg Påvirker ikke kulturmiljøet i nevneverdig grad, men mindre trafikkbelastning av miljøet (0) Ubetydelig til liten negativ (0/ ) Ubetydelig til liten positiv (0/+) Liten negativ ( ) 6 Vear Nærføring til bygdeborg, men går i tunnel bak store deler av miljøet 11 Aker Påvirker ikke kulturmiljøet i nevneverdig grad Ubetydelig (0) 10 Rønningen Veg langs miljøets østre avgrensing Manumåsen Ubetydelig til liten negativ (0/ ) 2 Teie Gunnarsbø Den fredete Kanalbrua blir avlastet Liten positiv (+) Alternativ DELOMRÅDE ID 9 Kolberg alt Verdi: Middels Beskrivelse omfang: Tunnelpåhugg under Kirkeveien, med rundkjøring (d=50) på jordet nedenfor denne, samt koblinger til vegnettet med tre mindre rundkjøringer (d=35). Tiltaket er ikke i direkte konflikt med kulturminner, men griper inn i kulturmiljøet. Frogner vil bli omsluttet av veg og tre rundkjøringer og miste sammenhengen til dyrkamarken nedenfor huset. Disse jordene har tidligere vært kalt Frognerjordene og Røed jordene (etter kaptein Røed på Frogner). Enkelte andre verneverdige bygninger samt Grindløkken skole vil oppleve en viss nærføring, uten at dette gir stort utslag på omfang. 74

75 Barrieren som dannes rundt Frogner er en forringelse av kulturmiljøet, og vurderes til middels negativt omfang Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Middels negativt omfang Konsekvens: Middels negativ DELOMRÅDE ID 8 Rambergåsen alt Verdi: Liten til middels Beskrivelse omfang: Trasé krysser kulturmiljøet som konstitueres av steinbrudd. Bro ser ut til å komme over et av disse bruddene. Broen vil komme høyt, og komme over kulturminnene. Omfang vurderes til middels negativt. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Middels negativt omfang Konsekvens: Liten til middels negativ DELOMRÅDE ID 12 Sjuestokk alt Verdi: Middels Beskrivelse omfang: Broen vil ligge lenger nord for miljøet enn alternativ , følgelig vurderes omfang også her til intet. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Intet omfang Konsekvens: Ubetydelig 75

76 DELOMRÅDE ID 5 Jarlsberg alt Verdi: Særlig høy Beskrivelse omfang: Som beskrevet for omfangsvurdering av linje har Jarlsberg konstituerende verdier knyttet til siktlinje langs Vestfjorden, ut fra kulturminner som Farmannshaugen og andre gravminner, hovedgården med anlegg, og Tjuvholmen. Broen er langt ute også for alternativ 11000, om lag enn 1300 meter fra Tjuvholmen, om lag dobbelt så langt fra Farmannshaugen. Dette er ca 300 meter nærmere kulturmiljøet, men de to alternativene vurderes nokså likt. I forhold til opplevelse av siktlinjen vurderes det til en fordel at broen er høy, leden vil fremdeles fremstå med tydelighet, men med noe redusert opplevelse og lesbarhet. Derfor vurderes omfanget som relativt beskjedent, fra intet til lite negativt omfang. Buet klaffebro vurderes som bedre enn flat hevebro med fire tårn, ettersom sistnevnte tårn antas å dominere landskapet ytterligere. Forskjellen dem imellom gir ikke utslag på konsekvensgrad her. Konsekvens fremkommer mer av bro i seg selv, enn utforming. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Intet til lite negativt omfang Konsekvens: Ubetydelig til liten negativ DELOMRÅDE ID 1 Tønsberg alt Verdi: Særlig høy Beskrivelse omfang: Deler av broen vil være synlig fra deler av kulturmiljøet, da først og fremst fra Slottsfjellet. Broen er delvis skjult bak Ramberg, men med en høyde på 40 meter er deler av spennet likevel synlig. Som for Jarlsberg gir broen noe redusert lesbarhet og opplevelse av kulturmiljøet, og vurderes til intet til lite negativt omfang. Miljøet vil oppleve redusert biltrafikk som følge av tiltaket, men det ligger ikke inne endringer av dagens veg gjennom området i planen. Dette er likevel en redusert belastning for kulturmiljøet som vurderes til ubetydelig til lite positivt omfang, og veier opp det negative omfanget ved bro over Vestfjorden. Samlet vurderes omfang til intet. Buet klaffebro vurderes som bedre enn flat hevebro med fire tårn, ettersom sistnevnte tårn antas å dominere landskapet ytterligere. Forskjellen dem imellom gir ikke utslag på konsekvensgrad her. Konsekvens fremkommer mer av bro i seg selv, enn utforming. 76

77 Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Intet omfang Konsekvens: Ubetydelig DELOMRÅDE ID 6 Vear alt Verdi: Middels Beskrivelse omfang: Trasé og bro vil gå like nord for bygdeborgen Smørbergåsen, og muligens berøre denne, det vil bli en skjæring (om lag 8 meter høy?) i fjellsiden. Dette vil gi nærføring, om ikke direkte inngrep i kulturminnet. Vegen vil også komme i konflikt med Mæle gartneri, og ha nærføring til tunet her. Tross tilført bebyggelse har det opprinnelige tunet her autentisitet som 1800 talls bruk. Veg går over dyrkamark og vil ta tunet på Øvre Hogsnes. Bruket ble skilt ut om lag 1724, og har i dag tre bygninger fra siste kvartal av 1800 talllet på tunet. Vegen vil gå gjennom dyrkamarken til Hogsnesgårdene. Tunet på Øvre Hogsnes vil bli ødelagt, og miljøet som helhet forringes. Omfang vurderes til middels til stort negativt. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Middels til stort negativt omfang Konsekvens: Middels til stor negativ DELOMRÅDE ID 10 Rønningen Manumåsen alt Verdi: Middels Beskrivelse omfang: Vegen går langs eksisterende veg langs østre avgrensing av kulturmiljøet, og vil medføre endringer i form av økt trafikk og støy. Omfang vurderes til intet til lite negativt Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Intet til lite negativt omfang Konsekvens: Ubetydelig til lite negativt 77

78 DELOMRÅDE ID 2 Teie Gunnarsbø alt Verdi: Stor Beskrivelse omfang: Alternativet vil medføre en reduksjon av trafikk gjennom kulturmiljøet. ÅDT (årlig døgntrafikk) for Kanalbrua er oppgitt til i planprogrammet. Kanalbrua er vedtaksfredet, og vil få en markert lavere trafikkbelastning. Eventuell ytterligere tilrettelegging av Kanalbrua og omliggende kulturmiljø ligger ikke inne i planen. Det positive omfanget som vurderes her er at kulturminnet vil få redusert belastning og dermed trolig bevares bedre. Trafikkavlastning av den fredete Kanalbrua vurderes til lite positivt omfang. Den positive konsekvensen vil bli lik for alle alternativ og ikke utslagsgivende i rangering Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Lite positivt omfang Konsekvens: Liten positiv Konsekvenser av anleggsgjennomføring for alternativ Som for de andre alternativene vil kulturmiljø 9, Kolberg, få midlertidig redusert historisk lesbarhet og opplevelsesverdi knyttet til visuell påvirkning, støybelastning og støv knyttet til anleggstrafikk, rigg og anlegg. Omfattende anleggsarbeid knyttet til to tunnelpåhugg og kryssing av Munkerekkeveien vil i liten grad berøre kulturmiljø. Tunnelpåhugg og brofundamentering på Nøtterøysiden vil redusere lesbarhet av kulturmiljø 8 ytterligere i anleggsfase. Det er foreslått å deponere masse i et belte langs nordvestsiden av Nøtterøy, fra Kaldnes til Munkerekkebukta, og lage en strandpromenade. Denne kan redusere historisk lesbarhet av miljøet, særlig hvis disse bruddene ble brukt fra sjøen. På den annen side vil en slik promenade gi lettere adkomst til kulturmiljøet. En slik promenade bør evt. utformes med hensyn til kulturminnene, om det her er spor av eldre utskipingsplasser bør disse tas hensyn til. Tunnelpåhugg og brofundamentering på fastlandssiden går gjennom kulturmiljø 6 like nord for bygdeborgen, i et område med flere påviste kulturminner under bakken. Vegen vil gå i dagen gjennom hele kulturmiljø 6, riktignok litt oppe i åssiden. Dette åpne kulturlandskapet er sårbart for rigg og anlegg, samt visuell påvirkning, støybelastning og støv. 78

79 Sammenstilling av konsekvens for alternativ Tabell 7 2 Sammenstilling for konsekvens av alternativ ID Delområde/ Navn Sammendrag av konsekvens 9 Kolberg Barrierevirkning rundt tunet på Frogner som lukkes inne av veg og avskjæres fra nærmiljøet. Noe nærføring til bygninger. 8 Ramberg Miljøet brytes av veg/bro. Bro vil gå nærmest over et av steinbruddene. Konsekvens Middels negativ ( ) Liten til middels negativ ( / ) 12 Sjuestokk Påvirker ikke kulturmiljøet i nevneverdig grad Ubetydelig 3 Jarlsberg Påvirker historisk lesbarhet og opplevelse, men ligger langt unna (0) Ubetydelig til liten negativ (0/ ) 1 Tønsberg Påvirker historisk lesbarhet og opplevelse, men ligger langt unna Ubetydelig (0) 6 Vear og Smørberg Nærføring til bygdeborg og tun på Smørberg samt konflikt med tunet på Øvre Hogsnes. Redusert lesbarhet og forringelse av miljøet Middels til stor negativ ( / ) 10 Rønningen Manumåsen Veg langs miljøets østre avgrensing Ubetydelig til liten negativ (0/ ) 2 Teie Gunnarsbø Den fredete Kanalbrua blir avlastet Liten positiv (+) Alternativ DELOMRÅDE ID 9 Kolberg alt Verdi: Middels Beskrivelse omfang: Tunnelpåhugg under Kirkeveien, med rundkjøring (d=50) på jordet nedenfor denne, samt koblinger til vegnettet med tre mindre rundkjøringer (d=35). Tiltaket er ikke i direkte konflikt med kulturminner, men griper inn i kulturmiljøet. Frogner vil bli omsluttet av veg og tre rundkjøringer og miste sammenhengen til dyrkamarken nedenfor huset. Disse jordene har tidligere vært kalt Frognerjordene og Røed jordene (etter kaptein Røed på Frogner). Enkelte andre verneverdige bygninger samt Grindløkken skole vil oppleve en viss nærføring, uten at dette gir stort utslag på omfang. Barrieren som dannes rundt Frogner er en forringelse av kulturmiljøet, og vurderes til middels negativt omfang 79

80 Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Middels negativt omfang Konsekvens: Middels negativ DELOMRÅDE ID 8 Rambergåsen alt Verdi: Liten til middels Beskrivelse omfang: Trasé krysser kulturmiljøet som konstitueres av steinbrudd. Bro ser ut til å komme over et av disse bruddene. Broen vil komme høyt, og komme over kulturminnene. Omfang vurderes til middels negativt. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Middels negativt omfang Konsekvens: Liten til middels negativ DELOMRÅDE ID 12 Sjuestokk alt Verdi: Middels Beskrivelse omfang: Broen vil ligge lenger nord for miljøet enn alternativ , følgelig vurderes omfang også her til intet. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Intet omfang Konsekvens: Ubetydelig DELOMRÅDE ID 5 Jarlsberg alt Verdi: Særlig høy Beskrivelse omfang: Som beskrevet for omfangsvurdering av linje har Jarlsberg konstituerende verdier knyttet til siktlinje langs Vestfjorden, ut fra kulturminner som Farmannshaugen og andre gravminner, hovedgården med anlegg, og Tjuvholmen. 80

81 Broen er langt ute også for alternativ 11000, om lag enn 1300 meter fra Tjuvholmen, om lag dobbelt så langt fra Farmannshaugen. Dette er ca 300 meter nærmere kulturmiljøet, men de to alternativene vurderes nokså likt. I forhold til opplevelse av siktlinjen vurderes det til en fordel at broen er høy, leden vil fremdeles fremstå med tydelighet, men med noe redusert opplevelse og lesbarhet. Derfor vurderes omfanget som relativt beskjedent, fra intet til lite negativt omfang. Buet klaffebro vurderes som bedre enn flat hevebro med fire tårn, ettersom sistnevnte tårn antas å dominere landskapet ytterligere. Forskjellen dem imellom gir ikke utslag på konsekvensgrad her. Konsekvens fremkommer mer av bro i seg selv, enn utforming. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Intet til lite negativt omfang Konsekvens: Ubetydelig til liten negativ DELOMRÅDE ID 1 Tønsberg alt Verdi: Særlig høy Beskrivelse omfang: Deler av broen vil være synlig fra deler av kulturmiljøet, da først og fremst fra Slottsfjellet. Broen er delvis skjult bak Ramberg, men med en høyde på 40 meter er deler av spennet likevel synlig. Som for Jarlsberg gir broen noe redusert lesbarhet og opplevelse av kulturmiljøet, og vurderes til intet til lite negativt omfang. Miljøet vil oppleve redusert biltrafikk som følge av tiltaket, men det ligger ikke inne endringer av dagens veg gjennom området i planen. Dette er likevel en redusert belastning for kulturmiljøet som vurderes til ubetydelig til lite positivt omfang, og veier opp det negative omfanget ved bro over Vestfjorden. Samlet vurderes omfang til intet. Buet klaffebro vurderes som bedre enn flat hevebro med fire tårn, ettersom sistnevnte tårn antas å dominere landskapet ytterligere. Forskjellen dem imellom gir ikke utslag på konsekvensgrad her. Konsekvens fremkommer mer av bro i seg selv, enn utforming. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Intet til omfang Konsekvens: Ubetydelig 81

82 DELOMRÅDE ID 6 Vear og Smørberg alt Verdi: Middels Beskrivelse omfang: Trasé og bro vil gå i nordre ytterkant av bygdeborgen Smørbergåsen, det vil bli en skjæring i fjellsiden (om lag 12 meter høy?) i fjellsiden. I mindre grad enn alternativ vil dette alternativet komme i konflikt med Mæle gartneri. På vestsiden av gartneriet forsetter vegen mot nordvest og gå i fjell etter 120 meter. Fra rundkjøring før tunnel går det også en veg mot sørvest og deretter vest. Mellom disse to vegene ligger 5 hulveger, automatisk fredete kulturminner, mellom bebyggelse og vegetasjon. Tunnel vil imidlertid spare deler av Smørbergmiljøet, med påhugg i nord i et område hvor det var påvist forhistoriske spor som er fjernet. Inngrep i bygdeborgen og nærføring til kulturminner (hulveger) vurderes til middels negativt omfang. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Middels negativt omfang Konsekvens: Middels negativ DELOMRÅDE ID 10 Rønningen Manumåsen alt Verdi: Middels Beskrivelse omfang: Vegen går langs eksisterende veg langs østre avgrensing av kulturmiljøet, og vil medføre endringer i form av økt trafikk og støy. Omfang vurderes til intet til lite negativt Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Lite til intet negativt omfang Konsekvens: Ubetydelig til lite negativ DELOMRÅDE ID 2 Teie Gunnarsbø alt Verdi: Stor Beskrivelse omfang: Alternativet vil medføre en reduksjon av trafikk gjennom kulturmiljøet. ÅDT (årlig døgntrafikk) for Kanalbrua er oppgitt til i planprogrammet. Kanalbrua er vedtaksfredet, og vil få en markert lavere trafikkbelastning. Eventuell ytterligere tilrettelegging av Kanalbrua og 82

83 omliggende kulturmiljø ligger ikke inne i planen. Det positive omfanget som vurderes her er at kulturminnet vil få redusert belastning og dermed trolig bevares bedre. Trafikkavlastning av den fredete Kanalbrua vurderes til lite positivt omfang. Den positive konsekvensen vil bli lik for alle alternativ og ikke utslagsgivende i rangering Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Lite positivt omfang Konsekvens: Liten positiv Konsekvenser av anleggsgjennomføring for alternativ Alternativet svarer til alternativ , men er ulik på fastlandssiden med tunnel mellom Smørberg og Hogsnesbakken. Midlertidige virkninger vil være mer konsentrert på Smørberg enn for alternativ , og vil være noe mindre belastende for kulturmiljø 6 som helhet i anleggsperioden Sammenstilling av konsekvens for alternativ Tabell 7 3 Sammenstilling av konsekvens for alternativ ID Delområde/ Navn Sammendrag av konsekvens 9 Kolberg Barrierevirkning rundt tunet på Frogner som lukkes inne av veg og avskjæres fra nærmiljøet. Noe nærføring til bygninger. 8 Rambergåsen Miljøet brytes av veg/bro, Bro vil gå nærmest over et av steinbruddene. 83 Konsekvens Middels negativ ( ) Liten til middels negativ ( / ) 12 Sjuestokk Påvirker ikke kulturmiljøet i nevneverdig grad Ubetydelig 5 Jarlsberg Påvirker historisk lesbarhet og opplevelse, men ligger langt unna (0) Ubetydelig til liten negativ (0/ ) 1 Tønsberg Påvirker historisk lesbarhet og opplevelse, men ligger langt unna Ubetydelig (0) 6 Vear og Smørberg Inngrep i automatisk fredet kulturminne (bygdeborg) og nærføring til kulturminner Middels negativ ( ) 10 Rønningen Manumåsen Veg langs miljøets østre avgrensing Ubetydelig til liten negativ (0/ ) 2 Teie Gunnarsbø Den fredete Kanalbrua blir avlastet Liten positiv (+)

84 7.1.4 Alternativ DELOMRÅDE ID 9 Kolberg alt Verdi: Middels Beskrivelse omfang: Tunnelpåhugg under Kirkeveien, med rundkjøring (d=50) på jordet nedenfor denne, samt koblinger til vegnettet med tre mindre rundkjøringer (d=35). Tiltaket er ikke i direkte konflikt med kulturminner, men griper inn i kulturmiljøet. Frogner vil bli omsluttet av veg og tre rundkjøringer og miste sammenhengen til dyrkamarken nedenfor huset. Disse jordene har tidligere vært kalt Frognerjordene og Røed jordene (etter kaptein Røed på Frogner). Enkelte andre verneverdige bygninger samt Grindløkken skole vil oppleve en viss nærføring, uten at dette gir stort utslag på omfang. Barrieren som dannes rundt Frogner er en forringelse av kulturmiljøet, og vurderes til middels negativt omfang Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Middels negativt omfang Konsekvens: Middels negativ DELOMRÅDE ID 7 Danholmen alt Verdi: Liten Beskrivelse omfang: Etter tunnelpåhugg på Kaldnes går vegen over Danholmen og over påfylt industriområde. De opprinnelige Ramdal husene ligger over 100 meter unna planlagt veg. Vegen skjærer gjennom miljøet, men berører ikke kjente kulturminneverdier (se imidlertid kap. 8.6 om potensialvurdering). Omfang vurderes til lite negativt. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Lite negativt omfang Konsekvens: Ubetydelig til liten negativ 84

85 DELOMRÅDE ID 12 Sjuestokk alt Verdi: Middels Beskrivelse omfang: Broen vil ligge lenger nord for miljøet enn alternativ , følgelig vurderes omfang også her til intet. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Intet omfang Konsekvens: Ubetydelig DELOMRÅDE ID 5 Jarlsberg alt Verdi: Særlig høy Beskrivelse omfang: Som beskrevet for omfangsvurdering linje og / har Jarlsberg konstituerende verdier knyttet til siktlinje langs Vestfjorden, ut fra kulturminner som Farmannshaugen og andre gravminner, hovedgården med anlegg, og Tjuvholmen I alternativ er bro noe over 600 meter sør for Tjuvholmen. Broen har imidlertid nå en annen karakter enn broene i alternativer lenger sør. Broen går fra Danholmen hvor fjorden gjør en sving, og avskjærer derfor på en mer markert måte enn en ren kryssing lenger sør. Dette broalternativet avgrenser indre del av fjordbassenget. Broalternativene lenger sør strekker seg mellom åssider som demper konstruksjonens volum. Selv om dette broalternativet er lavere, fremstår det som dominerende i forhold til de flatere omgivelsene, samtidig som det gir mindre sikt til leden og dermed øker barriereeffekten. Selve miljøet berøres ikke, men en sentral sammenheng for kulturmiljøet med omverdenen påvirkes. Omgang vurderes til middels negativt Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Middels negativt omfang Konsekvens: Middels til stor negativ DELOMRÅDE ID 1 Middelalderbyen Tønsberg alt Verdi: særlig høy 85

86 Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke middelalderbyen direkte, men vil på flere måter virke inn på opplevelsen av denne. Mest påfallende vil dette være fra Slottsfjellet, hvor broen vil fremstå tydelig som en barriere over leden fra sør, en sentral innfartsåre til byen fra tidlig historisk tid. Broen vil medføre lys og bevegelse over sjøen, og virke forstyrrende på historisk lesbarhet og opplevelse av kulturminne. Sjøen fremstår som et mer stabilt element og mindre endret over tid enn landskapet rundt, og er derfor viktig for opplevelse av tidsdybde. Denne barriereeffekten vil nok i mindre grad oppleves fra sentrum og indre del av bryggene i Tønsberg, ettersom broen begynner på vestsiden av Danholmen og dermed vil være noe skjult. Barrierevirkningen øker mot nord, som i Nordbyen, en bydel med stor grad av autentisitet som forringes noe ved tap av fritt syn over fjorden. Det negative omfanget overskygger det positive omfanget av redusert trafikk gjennom miljøet langs dagens veg. Dette er en forringelse av middelalderbyen og vurderes til lite til middels negativt omfang. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Lite til middels negativt omfang Konsekvens: Middels negativ DELOMRÅDE ID 6 Vear Smørberg alt Verdi: Middels Beskrivelse omfang: Linjen er i konflikt med tunet på Smørberg (50/3). Våningshus og løe er begge SEFRAK registrerte, men løen er bygget etter Sør for våningshuset står et vognskjul som fremstår som autentisk men i dårlig stand. Veg vil gå over miljøet i stor grad langs eksisterende Smørbergsvegen, men har dimensjoner som bryter jordbrukslandskapet. Omfang vurderes til middels negativt. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Middels negativt omfang Konsekvens: Middels negativ DELOMRÅDE ID 10 Rønningen Manumsåsen alt Verdi: Middels 86

87 Beskrivelse omfang: Vegen går langs eksisterende veg langs østre avgrensing av kulturmiljøet, og vil medføre endringer i form av økt trafikk og støy. Omfang vurderes til intet til lite negativt Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Lite til intet negativt omfang Konsekvens: Ubetydelig til lite negativt DELOMRÅDE ID 2 Teie Gunnarsbø alt Verdi: Stor Beskrivelse omfang: Alternativet vil medføre en reduksjon av trafikk gjennom kulturmiljøet. ÅDT (årlig døgntrafikk) for Kanalbrua er oppgitt til i planprogrammet. Kanalbrua er vedtaksfredet, og vil få en markert lavere trafikkbelastning. Eventuell ytterligere tilrettelegging av Kanalbrua og omliggende kulturmiljø ligger ikke inne i planen. Det positive omfanget som vurderes her er at kulturminnet vil få redusert belastning og dermed trolig bevares bedre. Trafikkavlastning av den fredete Kanalbrua vurderes til lite positivt omfang. Den positive konsekvensen vil bli lik for alle alternativ og ikke utslagsgivende i rangering Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Lite positivt omfang Konsekvenser av anleggsgjennomføring for alternativ Som for de andre alternativene vil kulturmiljø 9, Kolberg, få midlertidig redusert historisk lesbarhet og opplevelsesverdi knyttet til visuell påvirkning, støybelastning og støv knyttet til anleggstrafikk, rigg og anlegg. Tunnelpåslag og rigg/anlegg på Kaldnes med bro fra Danholmen vil være krevende med hensyn til støv og støy, rigg og anlegg. Kulturmiljø 7 er imidlertid av lav verdi, og har relativt stor toleranse for slike tiltak i forhold til kulturmiljø. Utfylling av overskuddsmasser ved Kaldnes ville vært negativt for kulturmiljø, men Nøtterøy kommune har motsatt seg dette. Kulturlandskapet på fastlandssiden har imidlertid mindre toleranse for slike inngrep i anleggsfasen, og rigg, anleggstrafikk, støv og støy på Smørberg og på sletten mot travparken vil være negativt for kulturmiljø i anleggsfasen. 87

88 Sammenstilling av konsekvens for alternativ Tabell 7 4 Sammenstilling av konsekvens for alternativ ID Delområde/ Navn Sammendrag av konsekvens 9 Kolberg Barrierevirkning rundt tunet på Frogner som lukkes inne av veg og avskjæres fra nærmiljøet. Noe nærføring til bygninger. 7 Danholmen Går gjennom miljøet men i avstand til verneverdige bygninger Konsekvens Middels negativ ( ) Ubetydelig til liten negativ (0/ ) 12 Sjuestokk Påvirker ikke kulturmiljøet i nevneverdig grad Ubetydelig (0) 5 Jarlsberg Barrierevirkning mot Vestfjorden Middels til stor negativ ( / ) 1 Tønsberg Barrierevirkning mot Vestfjorden, middelalderens farled mot sør Middels negativ ( ) 6 Vear Smørberg I konflikt med endret gårdstun og bryter miljøet Middels negativ ( ) 10 Rønningen Manumåsen Veg langs miljøets østre avgrensing Ubetydelig til liten negativ (0/ ) 2 Teie Gunnarsbø Den fredete Kanalbrua blir avlastet Liten positiv (+) Alternativ DELOMRÅDE ID 9 Kolberg alt Verdi: Middels Beskrivelse omfang: Tunnelpåhugg under Kirkevegen, med rundkjøring (d=50) på jordet nedenfor denne, samt koblinger til vegnettet med tre mindre rundkjøringer (d=35). Tiltaket er ikke i direkte konflikt med kulturminner, men griper inn i kulturmiljøet. Frogner vil bli omsluttet av veg og tre rundkjøringer og miste sammenhengen til dyrkamarken nedenfor huset. Disse jordene har tidligere vært kalt Frognerjordene og Røed jordene (etter kaptein Røed på Frogner). Enkelte andre verneverdige bygninger samt Grindløkken skole vil oppleve en viss nærføring, uten at dette gir stort utslag på omfang. Barrieren som dannes rundt Frogner er en forringelse av kulturmiljøet, og vurderes til middels negativt omfang 88

89 Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Middels negativt omfang Konsekvens: Middels negativ DELOMRÅDE ID 7 Danholmen alt Verdi: Liten Beskrivelse omfang: Etter tunnelpåhugg på Kaldnes går vegen over Danholmen, over påfylt industriområde og dreien mot vest på nordsiden av holmen. De opprinnelige Ramdal husene ligger over 200 meter unna planlagt veg. Vegen skjærer gjennom miljøet, men berører ikke kjente kulturminneverdier (se imidlertid kap. 8.6 om potensialvurdering). Omfang vurderes til lite negativt. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Lite negativt omfang Konsekvens: Ubetydelig til liten negativ DELOMRÅDE ID 12 Sjuestokk alt Verdi: Middels Beskrivelse omfang: Tunnelrampe vil ligge lenger nord for miljøet enn bro i alternativ , følgelig vurderes omfang også her til intet. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Intet omfang Konsekvens: Ubetydelig DELOMRÅDE ID 5 Jarlsberg alt Verdi: Særlig høy Beskrivelse omfang: Jarlsberg har konstituerende verdier knyttet til siktlinje langs Vestfjorden, ut fra kulturminner som Farmannshaugen og andre gravminner, hovedgården med anlegg, og Tjuvholmen. 89

90 Alternativet innebærer en fylling og tunnelrampe som går fra Danholmen anslagsvis 300 meter ut i Vestfjorden og innsnevrer denne sett fra kulturmiljøet. Imidlertid holdes en brorpart av fjordløpet åpent, og ettersom rampen vill ligge relativt lavt er den mindre synlig på lang avstand, med mindre man har høyt utkikkspunkt. Den negative barriereeffekten er dermed ikke så tydelig fra Farmannshaugen og Hovedgården, som fra Tjuvholmen. Selve miljøet berøres ikke, men en sentral sammenheng for kulturmiljøet med omverdenen påvirkes. Omgang vurderes til lite negativt Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Lite negativt omfang Konsekvens: Liten til middels negativ DELOMRÅDE ID 1 Tønsberg alt Verdi: Særlig høy Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke middelalderbyen direkte, men vil på flere måter virke inn på opplevelsen av denne i forhold til leden fra Vestfjorden. Tiltaket innebærer ikke bro, men fra Danholmen vil det anlegges en rampe med nedkjøring om lag 300 meter ut i fjordbassenget. Rampen begynner på nordsiden av Danholmen, ikke på vestsiden slik som bro i alternativ , og kommer dermed nærmere byen enn denne. Fra middelalderbyen vil dette fremstå som en innsnevring av leden, en sentral innfartsåre til byen fra tidlig historisk tid, og redusere historisk lesbarhet av middelalderbyen, Slottsfjellet og Nordbyen. Innsnevringen vil bestå i en landtunge som går ut i sjøen, med bevegelse og lys. Det negative omfanget overskygger det positive omfanget av redusert trafikk gjennom miljøet langs dagens veg. Dette er en forringelse av middelalderbyen og vurderes til lite negativt omfang. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Lite negativt omfang Konsekvens: Liten til middels negativ 90

91 DELOMRÅDE ID 6 Vear Smørberg alt Verdi: Middels Beskrivelse omfang: Tunnelrampe og veg går like nord for tunet på Smørberg (50/3) og gir sterk nærføring til dette tunet. Våningshus og løe er begge SEFRAK registrerte men ser sterkt endret ut, løen er fra etter Sør for våningshuset står et vognskjul som fremstår som autentisk men i dårlig stand. Veg vil gå over miljøet i stor grad langs eksisterende Smørbergsveien, men har dimensjoner som bryter jordbrukslandskapet. Omfang vurderes til middels negativt. Tunnelrampe vil bryte landskapet, men likevel være mindre dominerende enn bro inn i dette landskapet. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Middels negativt omfang Konsekvens: Middels negativ DELOMRÅDE ID 10 Rønningen Manumåsen alt Verdi: Middels Beskrivelse omfang: Vegen går langs eksisterende veg langs østre avgrensing av kulturmiljøet, og vil medføre endringer i form av økt trafikk og støy. Omfang vurderes til intet til lite negativt. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Intet til lite negativt omfang Konsekvens: Ubetydelig til lite negativ DELOMRÅDE ID 2 Teie Gunnarsbø alt Verdi: Stor Beskrivelse omfang: Alternativet vil medføre en reduksjon av trafikk gjennom kulturmiljøet. ÅDT (årlig døgntrafikk) for Kanalbrua er oppgitt til i planprogrammet. Kanalbrua er vedtaksfredet, og vil få en markert lavere trafikkbelastning. Eventuell ytterligere tilrettelegging av Kanalbrua og omliggende kulturmiljø ligger ikke inne i planen. Det positive omfanget som vurderes her er at kulturminnet vil få redusert belastning og dermed trolig bevares bedre. Trafikkavlastning av den fredete Kanalbrua vurderes til lite positivt omfang. Den positive konsekvensen vil bli lik for alle alternativ og ikke utslagsgivende i rangering 91

92 Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Lite positivt omfang Konsekvenser av anleggsgjennomføring for alternativ Virkninger i anleggsfasen vil i stor grad være tilsvarende som for alternativ Sammenstilling av konsekvens for alternativ Tabell 7 5 Sammenstilling av konsekvens for alternativ ID Delområde/ Navn Sammendrag av konsekvens 9 Kolberg Barrierevirkning rundt tunet på Frogner som lukkes inne av veg og avskjæres fra nærmiljøet. Noe nærføring til bygninger. 7 Danholmen Går gjennom miljøet men i avstand til verneverdige bygninger Konsekvens Middels negativ ( ) Ubetydelig til liten negativ (0/ ) 12 Sjuestokk Påvirker ikke kulturmiljøet i nevneverdig grad Ubetydelig 5 Jarlsberg Innsnevring av Vestfjorden gir redusert historisk lesbarhet, men en brorpart av fjorden holdes åpen og reduserer konsekvens noe 1 Tønsberg Innsnevring av Vestfjorden, middelalderens farled mot sør, gir redusert historisk lesbarhet av middelalderbyen 6 Hogsnes Nærføring med endret gårdstun og bryter miljøet Smørberg 10 Rønningen Veg langs miljøets østre avgrensing Manumåsen (0) Liten til middels negativ ( / ) Liten til middels negativ ( / ) Middels negativ ( ) Ubetydelig til liten negativ (0/ ) 2 Teie Gunnarsbø Den fredete Kanalbrua blir avlastet Liten positiv (+) 92

93 7.2 Korridor Alternativ DELOMRÅDE ID 9 Kolberg alt Verdi: Middels Beskrivelse omfang: Tunnelpåhugg under Kirkeveien, med rundkjøring (d=50) på jordet nedenfor denne, samt koblinger til vegnettet med tre mindre rundkjøringer (d=35). Tiltaket er ikke i direkte konflikt med kulturminner, men griper inn i kulturmiljøet. Frogner vil bli omsluttet av veg og tre rundkjøringer og miste sammenhengen til dyrkamarken nedenfor huset. Disse jordene har tidligere vært kalt Frognerjordene og Røed jordene (etter kaptein Røed på Frogner). Enkelte andre verneverdige bygninger samt Grindløkken skole vil oppleve en viss nærføring, uten at dette gir stort utslag på omfang. Barrieren som dannes rundt Frogner er en forringelse av kulturmiljøet, og vurderes til middels negativt omfang Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Middels negativt omfang Konsekvens: Middels negativ DELOMRÅDE ID 7 Danholmen alt Verdi: Liten Beskrivelse omfang: Etter tunnelpåhugg på Kaldnes dreier vegen mot nord mellom Danholmen og Kaldnes, over påfylt industriområde mot Kalnesgrunn. De opprinnelige Ramdal husene ligger over 200 meter unna planlagt veg. Vegen skjærer gjennom miljøet, men berører ikke kjente kulturminneverdier (se imidlertid kap. 8.6 om potensialvurdering). Omfang vurderes til lite negativt. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Lite negativt omfang Konsekvens: Ubetydelig til liten negativ 93

94 DELOMRÅDE ID 3 Tønsberg havn alt Verdi: Stor Beskrivelse omfang: Broen går noenlunde i ytterkant av havneområdet og danner en barriere mellom middelalderens havn og leden. Dette vil redusere opplevelse og historisk lesbarhet av havneområdet som har vært sentralt for byens fremvekst. Omfang vurderes til middels negativt. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Middels negativt omfang Konsekvens: Middels til stor negativ DELOMRÅDE ID 1 Tønsberg alt Verdi: særlig høy Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke middelalderbyen direkte, men vil virke avgrensende på denne med sterk barriereeffekt i sjøen. Mest påfallende vil dette være fra Slottsfjellet, hvorfra en bro over Byfjorden vil danne en barriere i forhold til leden, og redusere forståelse av denne i forhold til middelalderbyen. Broen vil være så nær at det må påregnes at støy reduserer opplevelse av slottsfjellet (Sjekk støyrapport når denne foreligger). Belysning og bevegelse av biltrafikk vil også redusere opplevelsen av slottsfjellet. Tilsvarende vil gjelde for Nordbyen. Utover tap av forbindelse til Byfjorden og Vestfjorden vil broen danne en barriere mellom Middelalderbyen/Slottsfjellet og Tjuvholmen, som er del av den historiske byen Tønsberg. Tiltaket berører ikke kulturmiljøet direkte, men går på vestsiden av miljøet og forringer det. Broen bryter en viktig forbindelse mellom to kulturmiljøer av særlig høy verdi, noe som trekker vurdering av omfang opp mot stort negativt. Det negative omfanget overskygger det positive omfanget av redusert trafikk gjennom miljøet langs dagens veg. Omfang vurderes til middels til stort negativt. Dette er under forutsetning at tiltaket ikke påvirker automatisk fredete kulturlag i middelalderbyen. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Middels til stort negativt omfang Konsekvens: Stor til meget stor negativ 94

95 Usikkerhet: Anleggsarbeid og ferdig anlegg i løsmassene på Korten og Kjelle kan påvirke poretrykk både lokalt og i et større område, også på motsatt side av Slottsfjellet, altså middelalderbyens automatisk fredete kulturlag. Ved tilpasset prosjektering for å bygge en tilstrekkelig tett konstruksjon samt tilstrekkelig hensyn under anleggsfasen, vil man kunne unngå drenering av kulturlag i middelalderbyen. Dette vil imidlertid kreve videre undersøkelser av løsmasse og grunnvannsforhold, samt prosjektering av tiltak og evt. tilpassede løsninger. Under forutsetning av at dette blir gjennomført vurderes sannsynlighet for å påvirke kulturlag som liten til middels. Eventuelle kulturlag på Slottsfjellet opplever i dag periodevis tørke, derfor anses sannsynlighet for at traséen har påvirkning på disse som liten (Se vedlegg: Hydrogeologisk vurdering). Dette er en usikkerhet ved omfangsvurdering. Alternativet er vurdert til middels til stort negativt omfang for kulturmiljø under forutsetning av at kulturlag i middelalderbyen ikke påvirkes. Hvis kulturlag påvirkes kan dette medføre tap av automatisk fredete kulturlag, tap av kunnskapsverdien disse representerer, foruten risiko for setninger. Dette vil være stort negativt omfang for kulturmiljø, konsekvens vil være meget stor negativ (Se kap. 8.2 Usikkerhet). DELOMRÅDE ID 5 Jarlsberg alt Verdi: Særlig høy Beskrivelse omfang: Dette alternativet bryter Jarlsbergs forbindelse med middelalderbyen, da særlig fra Tjuvholmen, men også fra andre punkter i miljøet. Selve miljøet berøres ikke, men en sentral sammenheng for kulturmiljøet med omverdenen påvirkes. Omgang vurderes til middels negativt. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Middels negativt omfang Konsekvens: Stor negativ DELOMRÅDE ID 4 Kjelleolla alt Verdi: Middels til stor Beskrivelse omfang: Linjen berører ikke kulturmiljøet direkte. Linjen kobler seg på eksisterende veg med ny rundkjøring på Korten. Kryss ved Fjordgaten vil opprustes, og traséen kobles til eksisterende veg opp mot Kjellekrysset. Kjelleolla er en kilde med lang historie og et automatisk fredet kulturminne. Det har tidligere vært gjennomført omfattende anleggsarbeid ved Kjelleolla uten at denne blir varig negativt påvirket, men kilden har vært midlertidig tørrlagt som følge av peling i nærområdet. Ved tetting av grunnvannslekkasjen kom vannet tilbake. Det vises til hydrogeologisk vurdering (vedlegg) 95

96 Under forutsetning av at det prosjekteres løsninger som sikrer Kjelleolla vurderes omfang her til intet. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Lite til intet omfang Konsekvens: Ubetydelig Usikkerhet: Det er tidligere gjort omfattende, men avgrenset anleggsarbeid nær Kjelleolla i flere omganger. Dette har vist at det er mulig å gjennomføre anleggsarbeid her uten at Kjelleolla blir varig negativt påvirket, men under forutsetning av at det gjøres tiltak for å sikre dette. Det er behov for både å prosjektere løsninger og avbøtende tiltak for å sikre at grunnvannstrykk og poretrykk ikke reduseres. Erfaringsmessig er dette mulig å gjennomføre. Forutsatt planlegging og gjennomføring av tilstrekkelige og riktige tiltak for å sikre at grunnvannstrykk og poretrykk opprettholdes, anses sannsynligheten for varige negative konsekvenser for Kjelleolla som liten. Dette er en usikkerhet ved omfangsvurdering. Alternativet er vurdert til intet omfang kulturmiljø 2 under forutsetning av at Kjelleolla ikke påvirkes. Hvis Kjelleolla blir varig negativt påvirket vil dette være å regne som stort negativt omfang for kulturmiljø 4, konsekvens vil være stor negativ (Se kap. 8.2 Usikkerhet). DELOMRÅDE ID 2 Teie Gunnarsbø alt Verdi: Stor Beskrivelse omfang: Alternativet vil medføre en reduksjon av trafikk gjennom kulturmiljøet. ÅDT (årlig døgntrafikk) for Kanalbrua er oppgitt til i planprogrammet. Kanalbrua er vedtaksfredet, og vil få en markert lavere trafikkbelastning. Eventuell ytterligere tilrettelegging av Kanalbrua og omliggende kulturmiljø ligger ikke inne i planen. Det positive omfanget som vurderes her er at kulturminnet vil få redusert belastning og dermed trolig bevares bedre. Trafikkavlastning av den fredete Kanalbrua vurderes til lite positivt omfang. Den positive konsekvensen vil bli lik for alle alternativ og ikke utslagsgivende i rangering Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Lite positivt omfang 96

97 Konsekvenser av anleggsgjennomføring for alternativ Som for de andre alternativene vil kulturmiljø 9, Kolberg, få midlertidig redusert historisk lesbarhet og opplevelsesverdi knyttet til visuell påvirkning, støybelastning og støv knyttet til anleggstrafikk, rigg og anlegg. Tunnelpåslag og rigg/anlegg på Kaldnes med bro fra Kaldnes vil være krevende med hensyn til støv og støy, rigg og anlegg. Kulturmiljø 7 er imidlertid av lav verdi, og har relativt stor toleranse for slike tiltak i forhold til kulturmiljø. Utfylling av overskuddsmasser ved Kaldnes ville vært negativt for kulturmiljø, men Nøtterøy kommune har motsatt seg dette. Brokobling og rigg og anlegg på Korten vil være negativt for opplevelse av kulturmiljø 1, middelalderbyen og Slottsfjellet, men likevel være i utkanten av miljøet, i et område med større toleranse for disse midlertidige virkningene, sett fra et kulturminneståsted. Brobygging med peling og anleggsvirksomhet på sjøen vil midlertidig virke negativt inn på kulturmiljøet Sammenstilling av konsekvens for alternativ Tabell 7 6 Sammenstilling av konsekvens for alternativ ID Delområde/ Navn Sammendrag av konsekvens 9 Kolberg Barrierevirkning rundt tunet på Frogner som lukkes inne av veg og avskjæres fra nærmiljøet. Noe nærføring til bygninger. 7 Danholmen Går gjennom miljøet men i avstand til verneverdige bygninger Konsekvens Middels negativ ( ) Ubetydelig til liten negativ (0/ ) 3 Tønsberg havn Barrierevirkning mellom historisk havn og led Middels til stor negativ ( / ) 1 Tønsberg Barrierevirkning mellom by og sjø, bryter forbindelse til Jarlsberg med Tjuvholmen, redusert opplevelse/lesbarhet av Slottsfjellet. 5 Jarlsberg Bryter forbindelse mellom kulturmiljøet og middelalderbyen Stor til meget stor negativ * ( / ) Stor negativ ( ) 4 Jernbanesløyfa Tønsberg Ingen Ubetydelig * (0) 2 Teie Gunnarsbø Den fredete Kanalbrua blir avlastet Liten positiv (+) * Det knytter seg usikkerhet til omfang for kulturmiljø 1 og 2 mht til kulturminners påvirkning av endringer i poretrykk og grunnvannsnivå. 97

98 7.2.2 Alternativ DELOMRÅDE ID 9 Kolberg alt Verdi: Middels Beskrivelse omfang: Tunnelpåhugg under Kirkeveien, med rundkjøring (d=50) på jordet nedenfor denne, samt koblinger til vegnettet med tre mindre rundkjøringer (d=35). Tiltaket er ikke i direkte konflikt med kulturminner, men griper inn i kulturmiljøet. Frogner vil bli omsluttet av veg og tre rundkjøringer og miste sammenhengen til dyrkamarken nedenfor huset. Disse jordene har tidligere vært kalt Frognerjordene og Røed jordene (etter kaptein Røed på Frogner). Enkelte andre verneverdige bygninger samt Grindløkken skole vil oppleve en viss nærføring, uten at dette gir stort utslag på omfang. Barrieren som dannes rundt Frogner er en forringelse av kulturmiljøet, og vurderes til middels negativt omfang Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Middels negativt omfang Konsekvens: Middels negativ DELOMRÅDE ID 7 Danholmen alt Verdi: Liten Beskrivelse omfang: Etter tunnelpåhugg på Kaldnes dreier vegen mot nord mellom Danholmen og Kaldnes, over påfylt industriområde på fylling til Kalnesgrunn. De opprinnelige Ramdal husene ligger over 200 meter unna planlagt veg. Vegen skjærer gjennom miljøet, men berører ikke kjente kulturminneverdier (se imidlertid kap. 8.6 om potensialvurdering). Omfang vurderes til lite negativt. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Lite negativt omfang Konsekvens: Ubetydelig til liten negativ 98

99 DELOMRÅDE ID 3 Tønsberg havn alt Verdi: Stor Beskrivelse omfang: Veg går ut i havneområdet på fylling, før den går ned i rampe i senketunnel fra Kalnesgrunn. Den nye fyllingen vil delvis ramme inn det gamle havneområdet, men en stor del av vannspeilet forblir åpent. Dette er en forringelse av havneområdet som rammes ytterligere inn i forhold til leden, omfang vurderes til middels negativt. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Middels negativt omfang Konsekvens: Middels negativ DELOMRÅDE ID 1 Middelalderbyen Tønsberg alt Verdi: Særlig høy Beskrivelse omfang: For middelalderbyens del begrenses forholdet til leden, særlig når det sees fra lavere nivå som Nordbyen eller lenger inn mot sentrum. Herfra vil vegrampen fra Danholmen over Kalnesgrunnen danne en barriere som fjerner sikten over halve Byfjorden. Fra lavere utsiktpunkter vil barrieren gå i ett med bakenforliggende landskap på Smørberg. Fra Slottsfjellet vil rampen over Kalnesgrunnen gi noe av de samme effektene som bro med hensyn til lys og bevegelse og barriere i fjordbassenget, men i mye mindre grad. Imidlertid beholdes et åpnet vannspeil mot Kulturmiljø 3 Jarlsberg. Den viktige forbindelsen mellom disse to miljøene blir opprettholdt. Tunnelrampen i nord går heller ikke ut i sjøen. Dette er positivt omfang ved alternativet, sammen med redusert trafikk gjennom miljøet langs dagens veg. Omfang vurderes samlet til middels negativt, om enn noe svakt. Dette er under forutsetning at tiltaket ikke påvirker automatisk fredete kulturlag i middelalderbyen. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Middels negativt omfang Konsekvens: Middels til stor negativ Usikkerhet: Anleggsarbeid og ferdig anlegg i løsmassene på Korten og Kjelle kan påvirke poretrykk både lokalt og i et større område, også på motsatt side av Slottsfjellet, altså middelalderbyens 99

100 automatisk fredete kulturlag. Ved tilpasset prosjektering for å bygge en tilstrekkelig tett konstruksjon samt tilstrekkelig hensyn under anleggsfasen, vil man kunne unngå drenering av kulturlag i middelalderbyen. Dette vil imidlertid kreve videre undersøkelser av løsmasse og grunnvannsforhold, samt prosjektering av tiltak og evt. tilpassede løsninger. Under forutsetning av at dette blir gjennomført vurderes sannsynlighet for å påvirke kulturlag som liten til middels. Eventuelle kulturlag på Slottsfjellet opplever i dag periodevis tørke, derfor anses sannsynlighet for at traséen har påvirkning på disse som liten (se vedlegg: Hydrogeologisk vurdering). Dette er en usikkerhet ved omfangsvurdering. Alternativet er vurdert til middels negativt omfang for kulturmiljø under forutsetning av at kulturlag i middelalderbyen ikke påvirkes. Hvis kulturlag påvirkes kan dette medføre tap av automatisk fredete kulturlag, tap av kunnskapsverdien disse representerer, foruten risiko for setninger. Dette vil være stort negativt omfang for kulturmiljø, konsekvens vil være meget stor negativ (Se kap. 8.2 Usikkerhet). DELOMRÅDE ID 5 Jarlsberg alt Verdi: Særlig høy Beskrivelse omfang: Fylling og tunnelrampe fra Danholmen er godt synlig fra Tjuvholmen, men i mindre grad fra kulturmiljøet som helhet. Den kan virke noe forstyrrende på forbindelsen til middelalderbyen, men bryter ikke denne. Omfang er på mange måter sammenlignbart med alternativ for dette kulturmiljøets del, og vurderes til lite negativt. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Lite negativt omfang Konsekvens: Liten til middels negativ DELOMRÅDE ID 4 Kjelleolla alt Verdi: Middels til stor Linjen berører ikke kulturmiljøet direkte. Linjen kobler seg på eksisterende veg med ny rundkjøring på Korten. Kryss ved Fjordgaten vil opprustes, og traséen kobles til eksisterende veg opp mot Kjellekrysset. Kjelleolla er en kilde med lang historie og et automatisk fredet kulturminne. Det har tidligere vært gjennomført omfattende anleggsarbeid ved Kjelleolla uten at denne blir varig negativt påvirket, men kilden har vært midlertidig tørrlagt som følge av peling i nærområdet. Ved tetting av grunnvannslekkasjen kom vannet tilbake. Det vises til hydrogeologisk vurdering (vedlegg) Under forutsetning av at det prosjekteres løsninger som sikrer Kjelleolla vurderes omfang her til intet. 100

101 Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Lite til intet omfang Konsekvens: Ubetydelig Usikkerhet: Det er tidligere gjort omfattende anleggsarbeid nær Kjelleolla i flere omganger. Dette har vist at det er mulig å gjennomføre anleggsarbeid her uten at Kjelleolla blir varig negativt påvirket, men under forutsetning av at det gjøres tiltak for å sikre dette. Det er behov for både å prosjektere løsninger og avbøtende tiltak for å sikre at grunnvannstrykk og poretrykk ikke reduseres. Erfaringsmessig er dette mulig å gjennomføre. Forutsatt planlegging og gjennomføring av tilstrekkelige og riktige tiltak for å sikre at grunnvannstrykk og poretrykk opprettholdes, anses sannsynligheten for varige negative konsekvenser for Kjelleolla som liten. Dette er en usikkerhet ved omfangsvurdering. Alternativet er vurdert til intet omfang kulturmiljø 2 under forutsetning av at Kjelleolla ikke påvirkes. Hvis Kjelleolla blir varig negativt påvirket vil dette være å regne som stort negativt omfang for kulturmiljø 2, konsekvens vil være meget stor negativ (Se kap. 8.2 Usikkerhet). DELOMRÅDE ID 2 Teie Gunnarsbø alt Verdi: Stor Beskrivelse omfang: Alternativet vil medføre en reduksjon av trafikk gjennom kulturmiljøet. ÅDT (årlig døgntrafikk) for Kanalbrua er oppgitt til i planprogrammet. Kanalbrua er vedtaksfredet, og vil få en markert lavere trafikkbelastning. Eventuell ytterligere tilrettelegging av Kanalbrua og omliggende kulturmiljø ligger ikke inne i planen. Det positive omfanget som vurderes her er at kulturminnet vil få redusert belastning og dermed trolig bevares bedre. Trafikkavlastning av den fredete Kanalbrua vurderes til lite positivt omfang. Den positive konsekvensen vil bli lik for alle alternativ og ikke utslagsgivende i rangering Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt positivt positivt Lite positivt omfang 101

102 Konsekvenser av anleggsgjennomføring for alternativ Virkninger i anleggsfasen vil på mange måter tilsvare alternativ , sett bort fra forskjellene mellom bro og senketunnel. Dette alternativet vil ha kortere anleggsfase med støy, og mindre støy, enn broalternativet Sammenstilling av konsekvens for alternativ Tabell 7 7 Sammenstilling av konsekvens for alternativ ID Delområde/ Navn Sammendrag av konsekvens 9 Kolberg Barrierevirkning rundt tunet på Frogner som lukkes inne av veg og avskjæres fra nærmiljøet. Noe nærføring til bygninger. 7 Danholmen Går gjennom miljøet men i avstand til verneverdige bygninger Konsekvens Middels negativ ( ) Ubetydelig til liten negativ (0/ ) 3 Tønsberg havn Innsnevring av havneområde Middels negativ 1 Middelalderbyen Tønsberg Forholdet til sjøen og leden begrenses 5 Jarlsberg Noe begrensing av forbindelsen til middelalderbyen ( ) Middels til stor negativ * ( / ) Liten til middels negativ ( / ) Ubetydelig * (0) 4 Jernbanesløyfa Tønsberg 2 Teie Gunnarsbø Den fredete Kanalbrua blir avlastet Liten positiv (+) * Det knytter seg usikkerhet til omfang for kulturmiljø 1 og 2 mht til kulturminners påvirkning av endringer i poretrykk og grunnvannsnivå. 102

103 8 SAMLET VURDERING ALLE ALTERNATIVENE Tabell 8 1. Oppsummering alle alternativene Korridor 1 Korridor 2 Delomr ID, navn Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Middelalderbyen Tønsberg 2 Teie Gunnarsbø 3 Tønsberg havn 4 Kjelleolla 5 Jarlsberg Hoved gård 6 Vear 7 Danholmen og Kaldnes 9 Kolberg Verdi Særlig høy Særlig høy Særlig høy Særlig høy Særlig høy Særlig høy Særlig høy Omfang Intet til lite positiv Intet til lite negativ Intet til lite negativ Lite til middels negativt 103 Lite negativt Middels til stort negativt * Middels negativt * Omfang Middels negativt Middels negativt Omfang Konsekvens 0/+ 0 0 / / / Verdi Stor Stor Stor Stor Stor Stor Stor Omfang Lite Lite Lite Lite Lite Lite Lite positivt positivt positivt positivt positivt positivt positivt Konsekvens Verdi Stor Stor Stor Stor Stor Stor Stor Konsekvens / Verdi Middels til Middels til Middels til Middels til Middels til Middels til Middels til stor stor stor stor stor stor stor Omfang Intet * Intet * Konsekvens 0 0 Verdi Særlig høy Særlig høy Særlig høy Særlig høy Særlig høy Særlig høy Særlig høy Omfang Intet til Intet til lite Intet til lite Middels Lite Middels Lite lite negativ negativ negativt negativt negativt negativt negativ Konsekvens 0 / 0 / 0 / / / / Verdi Middels Middels Middels Middels Middels Middels Middels Konsekvens Lite til middels negativt Middels til stort negativt Middels negativt Middels negativt Middels negativt / Verdi Liten Liten Liten Liten Liten Liten Liten Omfang Lite negativt Lite negativt Lite negativt Lite negativt 8 Rambergåsen Konsekvens 0 / 0 / 0 / 0 / Verdi Liten til Liten til Liten til Liten til Liten til Liten til Liten til middels middels middels middels middels middels middels Omfang Lite til Middels Middels middels negativt negativt negativt Konsekvens / / Verdi Middels Middels Middels Middels Middels Middels Middels Omfang Middels negativt Middels negativt Middels negativt Middels negativt Middels negativt Middels negativt Middels negativt

104 11 Aker 12 Sjuestokk Konsekvens Verdi Middels Middels Middels Middels Middels Middels Middels Omfang Intet til lite negativt Intet til lite negativt Intet til lite negativt Intet til lite negativt Intet til lite negativt Omfang Intet 10 Rønningen Manumåsen Konsekvens 0 / 0 / 0 / 0 / 0 / Verdi Stor Stor Stor Stor Stor Stor Stor Konsekvens 0 Verdi Middels Middels Middels Middels Middels Middels Middels Omfang Intet Intet Intet Intet Intet Konsekvens Total konsekvens 0 / / / / * / * Rangering * Det knytter seg usikkerhet til omfang for kulturmiljø 1 og 2 mht til kulturminners påvirkning av endringer i poretrykk og grunnvannsnivå, dette gjelder alternativ og Tabell 8 2. Oppsummering og rangering for kulturmiljø for alle alternativene Alternativ Oppsummering Konsekvens Rangering Alternativet har riktignok middels negativ konsekvens for delområde 14, Kolberg, men dette er felles for alle alternativer og tillegges ikke vekt i rangeringen dem imellom. Alternativet har også liten positiv konsekvens for delområde 2, Teie Gunnarsbø, men også dette er felles for alle alternativer og tillegges ikke vekt i rangeringen. Utover dette har alternativet fra ubetydelig til liten negativ konsekvens for de berørte kulturmiljø. På grunn av avstand er alternativet også det beste for kulturmiljø 1 og 5 av særlig høy verdi, Middelalderbyen Tønsberg og Jarlsberg. Fra Tønsberg (Slottsfjellet) er broen knapt synlig, og dette miljøet har ubetydelig til svak positiv konsekvens på grunn av redusert trafikkbelastning. Alternativet vurderes til ubetydelig til liten negativ konsekvens for kulturmiljø, og rangeres som nr. 1 0 / Alternativet går noe lenger nord i Vestfjorden enn alternativ , og medfører noe større konflikt med kulturmiljø 8, Rambergåsen, med nærføring til brudd. Alternativet har markert større negativ konsekvens for kulturmiljø 6 Vear og Smørberg, med nærføring og konflikt med automatisk fredete kulturminner og konflikt med tun med verneverdige bygninger. Bro er nå synlig fra Slottsfjellet. Alternativet vurderes til liten til middels negativ konsekvens for kulturmiljø, og rangeres som nr. 3 / Alternativet ligner alternativ med tunnel i bakkant av kulturmiljø 6, Vear og Smørberg, men har den nordlige fjordkryssingen som Dette medføre konflikt med kulturmiljø 8, Rambergåsen og Kulturmiljø 6. Alternativet er 2 104

105 likevel bedre for kulturmiljø på grunn av tunnel som sparer Smørberg i større grad. Alternativet vurderes til liten negativ konsekvens for kulturmiljø, og rangeres som nr Alternativet innebærer bro i indre del av havnebassenget, slik at bro fremstår som en del av Byfjorden mer enn Vestfjorden. Dette vurderes til middels til stor negativ konsekvens for kulturmiljø 5, Jarlsberg, hvor broen er på tvers av siktlinjen ut fjorden. Alternativet har noe lavere konsekvens, middels negativ, for kulturmiljø 1, Tønsberg middelalderby med Slottsfjellet, og kulturmiljø 6, Vear og Smørberg. Alternativet vurderes til middels negativ konsekvens for kulturmiljø, og rangeres som nr Alternativet innebærer senketunnel i indre del av fjordbassenget, men rampen til tunnelen går ut i bassenget og danner delvis en barriere mellom Byfjorden og Vestfjorden, noe lenger inne i bassenget enn bro i alternativ Imidlertid beholdes et åpent vannspeil som begrenser negativ konsekvens sett fra kulturmiljø 5 og 1, Jarlsberg og Tønsberg. Alternativet har samme konsekvensgrad som alternativ , men vurderes som dårligere for kulturmiljø, på grunn av nærhet til miljø av særlig høy verdi. Alternativet vurderes til liten til middels negativ konsekvens for kulturmiljø, og rangeres som nr Alternativet med bro i indre del av havnebassenget gir en sterk barrierevirkning mellom Tønsberg og sjøen, sett fra Slottsfjellet og byen generelt, og mellom to miljø av særlig høy verdi, Tønsberg og Jarlsberg. Alternativet vil påvirke opplevelse av Slottsfjellet negativt. Byfjorden, som fremstår som et rolig og konserverende element for fjellet, vil endre karakter med en tversgående konstruksjon med lyd, lys og bevegelse, og historisk lesbarhet og opplevelse av Slottsfjellet vil bli sterkt endret. Alternativet rangeres som dårligst av samtlige, med en slik virkning på Slottsfjellet og dets forbindelse med omgivelsene, at det kan vurderes som i strid med nasjonale mål. Alternativet vurderes til stor til meget stor negativ konsekvens for kulturmiljø, og rangeres som nr. 7 Denne vurderingen tar ikke hensyn til automatisk fredete kulturlag i middelalderbyen. Muligheten for at disse berøres av tiltaket er vurdert til liten til middels ut fra dagens kjennskap til hydrogeologiske forhold. Hvis kulturlagene blir berørt kan alternativet vise seg å være av meget stor negativ konsekvens, og i strid med nasjonale mål Alternativet med senketunnel i korridor 2 har positive trekk ved at det bevarer et åpent vannspeil mellom kulturmiljø 1, Tønsberg, og kulturmiljø 5, Jarlsberg. Imidlertid medfører alternativet rampe fra Kaldnes til Kalnesgrunnen, og skaper med dette en landtunge som vil begrense opplevelse og redusere historisk lesbarhet fra middelalderbyen, da den mister siktlinje til store deler av Byfjorden fra lavere punkter fra Nordbyen og sørover. Tønsberg som kulturmiljø av særlig høy verdi er derfor utslagsgivende for at dette alternativet vurderes til middels til stor negativ konsekvens og rangeres nest sist. Alternativet vurderes til middels til stor negativ konsekvens for kulturmiljø, og rangeres som nr / 4 / * 7 / * 6

106 Denne vurderingen tar ikke hensyn til automatisk fredete kulturlag i middelalderbyen. Muligheten for at disse berøres av tiltaket er vurdert til liten til middels ut fra dagens kjennskap til hydrogeologiske forhold. Hvis kulturlagene blir berørt kan alternativet vise seg å være av meget stor negativ konsekvens, og i strid med nasjonale mål. * Det knytter seg usikkerhet til omfang for kulturmiljø 1 og 2 mht til kulturminners påvirkning av endringer i poretrykk og grunnvannsnivå, dette gjelder alternativ og I sammenstilling av konsekvens er det noe ulik praksis av metoden presentert i håndbok V712. Dette spenner fra å presentere et gjennomsnitt av konsekvens for miljøene som berøres av et alternativ, til å la den høyest oppnådde konsekvens være styrende for totalvurderingen av alternativet. Det er argumenter for begge tilnærminger. I dette prosjektet har vi vektlagt høyest oppnådd konsekvens for å få tydeligere frem forskjellene mellom alternativene. I planprogrammet er det lagt til grunn at visuelle virkninger skal vektlegges i vurdering av kulturmiljø. Videre er håndbok V712 sin anbefaling å vektlegge virkninger for miljøer av stor verdi lagt til grunn. Dermed er konsekvens for områder av stor verdi lagt større vekt på, fremfor samme konsekvensgrad for områder av mindre verdi. Hvis vi begynner i sør har alle alternativer samme utgangspunkt i kulturmiljø 9, Kolberg, hvor konsekvens er vurdert til middels negativ. Denne konsekvensen er felles for alle alternativ, og dermed ikke utslagsgivende i rangering. Kulturmiljø 11, Aker, og 12, Sjuestokk, blir ikke berørt direkte av noen alternativer, har ikke negativ konsekvens, og har følgelig heller ikke noe å si for rangering. Disse to områdene tjener her som avgrensing av tiltakets influensområde, da for korridor 1. Kulturmiljø 4, Kjelleolla, blir heller ikke berørt, og har heller ikke negativ konsekvens. Kulturminnet tjener her som avgrensing, da for korridor 2. Kulturmiljø 10, Rønningen Manumsåsen, blir knapt berørt, men alle alternativer i korridor 1 går i ytterkant av miljøet med ubetydelig til liten negativ konsekvens. Kulturmiljø 8, Rambergåsen, blir berørt av de tre sørligste alternativene i korridor 1, men konsekvens er relativt lav ettersom kulturmiljøet har lav verdi, liten til middels. Den sørligste kryssingen av dette miljøet medfører minst konflikt. Kulturmiljø 6, Vear med Smørberg, blir berørt av alle varianter i korridor 1 med varierende konsekvens fra alternativ som berører sørkanten av området med liten negativ konsekvens, til alternativ som krysser det meste av miljøet på langs, men middels til stor negativ konsekvens. Miljøet er utslagsgivende for rangering Kulturmiljø 7, Danholmen og Kaldnes, er vurdert til liten kulturhistorisk verdi, og har lite å si for vurdering av alternativer. Miljøet krysses av de nordligste to alternativer i korridor 1, og alternativene i korridor 2, alle med ubetydelig til liten negativ konsekvens. Kulturmiljø 5, Jarlsberg hovedgård, er et av to kulturmiljø gitt særlig høy verdi i utredningen. Området blir ikke direkte berørt av korridor 1, og knapt av korridor 2. Kulturmiljøet har imidlertid viktige siktlinjer både ut Vestfjorden og mot Tønsberg og Slottsfjelllet. Dette har gitt negativ konsekvens for alle linjer i tråd med synlighet, fra de tre sørligste linjene i korridor 1, vurdert til 106

107 ubetydelig til liten negativ konsekvens, til de indre broløsningene som er vurdert til middels til stor og stor negativ konsekvens. Tunnelløsningene er vurdert til liten til middels negativ konsekvens. Kulturmiljø 1, Middelalderbyen Tønsberg er det andre kulturmiljøet med særlig høy verdi. Alternativ er gitt ubetydelig til liten positiv konsekvens for dette miljøet siden alternativet knapt er synlig fra Slottsfjellet, og bidrar til trafikkreduksjon i middelalderbyen. Denne positive konsekvensen er nullet ut ved alternativ og , siden disse alternativene er synligere fra Slottsfjellet. Alternativ , bro langs kulturmiljøet, er vurdert så strengt som metoden kan tillate, uten at linjen faktisk ødelegger miljøet fysisk. Vurdering av konsekvens til stor til meget stor negativ er likevel her konsistent med metodetilpasningen i dette prosjektet hvor to særskilt viktige områder er tilgodesett med særlig høy verdi. I tråd med dette har tunnelalternativer også middels til stor negativ konsekvens, men det kan tilføyes at dette er et alternativ med større potensial for avbøting i utforming av fyllinger rundt tunnel påhugg. De to nordligste alternativene i korridor 1 er gitt en parallell vurdering, men har lavere konsekvens ettersom de har større avstand til dette miljøet. Kulturmiljø 3, Tønsberg havn, kunne vært inkludert i kulturmiljø 1, men står separat ut fra enkelte føringer for utredningen. Dette er også legitimt ut fra hensynet til marinarkeologi og potensiale for funn. Like fullt er dette området vurdert parallelt til kulturmiljø 1, men med lavere konsekvens. Kulturmiljø 1, Teie Gunnarsbø, blir ikke berørt direkte av noen alternativer, miljøet vil avlastes trafikkmessig, noe som gir positiv konsekvens til alle alternativer, og påvirker ikke rangering. Samlet sett er de høyeste kulturmiljøverdiene i nordvestre del av undersøkelsesområdet. Korridor 2 går gjennom denne delen av undersøkelsesområdet. Korridor 1 går mer eller mindre sør for de høyeste verdiene, men jo lenger nord alternativene går, desto større nærføring til områder av særlig høy verdi. Områdene med høyest verdi blir knapt direkte berørt, mens flere linjer har direkte konflikt med områder av lavere verdi. Dette gir et negativt omfang med påfølgende negativ konsekvens. Sett bort fra sammenfallende konsekvenser i miljø 9, Kolberg og kulturmiljø 2, Teie, og manglende konsekvenser for kulturmiljø 4, 11 og 12, dannes forskjellene i rangering hovedsakelig mellom konflikt med kulturmiljø av særlig høy verdi (kulturmiljø 1 og 5, til dels 3) og direkte konflikt med miljø av middels verdi (miljø 6). Konfliktene med miljøene 7 og 10 er små og ikke utslagsgivende, konflikten med kulturmiljø 8 er også av mindre betydning. Dette gir en glidende økning i negativ konsekvens fra ubetydelig til liten negativ for alternativ , til middels til stor negativ konsekvens for alt , før et hopp på en hel konsekvensgrad, til stor til meget stor negativ konsekvens for alternativ Alternativ har mest begrenset konsekvens for kulturmiljø, siden linjen går lengst unna miljøene av høyest verdi. Videre unngår alternativet kulturmiljø 6 i større grad enn de andre alternativene i korridor 1, tross uheldig nærføring av dette miljøet. Alternativ har mange av kvalitetene til alternativ , men ligger nærmere kulturmiljøene av største verdi, og har en direkte konflikt med kulturmiljø 6. Denne er likevel mer begrenset enn andre for alternativer i korridor

108 Alternativ har samme fjordkryssing som alternativ , men deler kulturmiljø 6 på langs, og har dermed samme konsekvens som tunnel løsningen alternativ , som har mindre omfang for kulturmiljø 6, men ligger nærmere de mest verdifulle kulturmiljøene i nord. Denne nærføringen er uheldig med fylling inn i Byfjorden fra Kaldnes, men likevel begrenset av at vannspeil beholdes. Brokryssing i stedet for tunnel gir alternativ høyere negativ konsekvens enn det ellers sammenfallende alternativ Alternativ med tunnel til Korten har noe større negativ konsekvens på grunn av nærføring til kulturmiljøene av særlig høy verdi. Alternativ vil skape en sterk barriere mellom to kulturmiljø av svært høy verdi og vurderes å være i strid med nasjonale mål. Ut fra en samlet vurdering rangeres alternativ som nummer 1, fordi alternativet har mest begrenset negativt omfang for kulturmiljø. Alternativ rangeres som nummer 2, med noe større konsekvenser. Alternativ og er ulike men har samme konsekvens for kulturmiljø, og rangeres hhv 3 og 4. Sistnevnte alternativ med undersjøisk tunnel kan avbøtes mye ved tilpasning og minst mulig fylling i sjø. Alternativ , nordligste broalternativ i korridor 1, vurderes som mest negativ i denne korridoren, og rangeres som nummer 5. Begge alternativene i korridor 2 vurderes til større negativ konsekvens for kulturmiljø. Alternativ rangeres på 6. plass, men som tunnelalternativ har dette potensial for å begrense konsekvens og være på linje med alternativ i forhold til kulturmiljø. Alternativ rangeres sist og vurderes til å være i strid med nasjonale mål for kulturminnevern. For begge alternativer i korridor 2 hefter det seg usikkerhet med hydrogeologiske forhold. Ut fra dagens kjennskap til hydrogeologiske forhold i området vurderes sannsynligheten for at middelalderske kulturlag berøres som følge av tiltaket som liten til middels, og da mest ved alternativ Dette er ikke direkte hensynstatt i konsekvensvurdering, men medfører at begge alternativene i korridor 2 potensielt kan medføre større negativ konsekvens for kulturmiljøet. 8.1 Oppfølging av planprogrammet Konsekvenser utredes i henhold til fastsatt planprogram for ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme, datert april Planprogrammet stiller utredningskrav for Kulturmiljø. Følgende skal inngå i vurderingen av tiltakets konsekvenser: Utredningen skal omhandle automatisk fredete kulturminner herunder middelalderbyen, kulturminner under vann og nyere tids kulturminner. De ulike alternativene er vurdert i forhold til verdisatte kulturmiljø bestående av automatisk fredete og nyere tids kulturminner. Kulturminner under vann er ennå ikke kartlagt, men beskrevet i kap potensialvurderinger. Kategorien er til en viss grad hensyntatt med verdisetting av Tønsberg havn som eget miljø, men dette er på grunnlag av havnen som et viktig historisk element for byen, mer enn arkeologisk potensial 108

109 Beskrivelsen og registeringen gjøres ved bruk av kartdatabaser (f.eks. Askeladden), andre kulturhistoriske kilder, materiale fra tidligere utredninger og befaring. Omfang og konsekvens av tiltaket skal vurderes med hensyn til arealbeslag av verdifulle kulturminner eller kulturmiljø og nærføring som reduserer verdien av kulturmiljø. Registering har tatt utgangspunkt i Askeladden, befaring og materiale fra tidligere utredinger. Særlig Bane NORs utredning av kulturmiljø i forbindelse med ICstrekningen Tønsberg Larvik har vært viktig for å gi et egnet sammenligningsgrunnlag mellom disse to prosjektene. Imidlertid har det vært nødvendig å spisse beskrivelser og endre utbredelse for enkelte kulturmiljø, ettersom IC utredningen er i en annen målestokk enn fastlandsforbindelsen. Omfang og konsekvens er vurdert med hensyn til arealbeslag, med særlig hensyn til nærføring og siktlinjer, og hvordan tiltaket kan redusere historisk lesbarhet og opplevelse av kulturmiljøene. For temaet kulturmiljø, herunder kulturminner og kulturlandskap, skal de registreres og verdsettes og deretter skal konsekvensene for disse vurderes. Det må også defineres et influensområde, dvs. man må også vurdere konsekvensene for kulturmiljøene som ligger utenfor, men som vil bli påvirket av ny vegløsning. Herunder negativ virkning av støy/lydbilde/lyd. Den visuelle virkningen på byen og Slottsfjellet skal tillegges stor vekt. Avbøtende tiltak må beskrives. Relevante kulturmiljø er vurdert og verdisatt. Utelatte kulturmiljø er nevnt med forklaring på hvorfor de ikke er funnet relevante for denne utredningen. Influensområde er fastsatt med utgangspunkt i 300 meter fra senterlinje, med større avstand ved fjordkryssinger. Her har kulturmiljøer fra IC utredningen blitt inkludert for å avgrense influensområde. Avbøtende tiltak er beskrevet. I tillegg til kjente kulturminner, må sannsynligheten for funn av ukjente arkeologiske kulturminner tas med i utredningen. Dette gjelder også arkeologiske kulturminner fra etter Eksempelvis har Tjuvholmen aldri blitt arkeologisk undersøkt, men her er det stor sannsynlige for å finne viktig arkeologisk materiale med sjelden kunnskapsverdi. Krigens kulturminner skal også tas med. Dette gjelder også for mulige gjenværende rester i bakken etter krigsfangeleirer o.l. Sannsynlighet for funn av hittil ikke påviste kulturminner er tatt med i kap I tråd med metode i V712, er det sannsynlighet for funn i direkte konflikt som er vurdert. Det er påvist krigsminner på Jarlsberg, Slottsfjellet og flere steder, men etter vår kjennskap ikke i traséene. Det savnes databaser over krigsminner, feltet er drevet til dels av entusiaster, og bare i varierende grad lagt inn i Askeladden Bevaringsgraden til og bevaringsforholdene for kulturlagene i middelalderbyen i korridor 2 (Nær Slottsfjellet) må vurderes. Dette gjelder også hydrogeologiske forhold som er av avgjørende betydning for kulturlagenes bevaringstilstand og bevaringsforhold. Bevaringsforhold for middelalderske kulturlag i Tønsberg er vurdert som gode. Hydrogeologiske forhold som kan være avgjørende for kulturlagene er vurdert i vedlegg. Nåværende kunnskapsgrunnlag ikke er tilstrekkelig til å vurdere tiltakets omfang på kulturlag, men gir et estimat for sannsynlighet for at kulturlagene kan påvirkes ved tiltak i korridor 2. Arkeologiske undersøkelser etter kulturminnelovens 9 gjennomføres i forbindelse med reguleringsplanlegging av strekningen, og inngår ikke i kommunedelplanfasen, som dette planprogrammet omhandler. Når det gjelder kulturminner under vann vil registrering bli satt i gang tidlig, spesielt med tanke på mulige skipsfunn. 109

110 Potensiale hentet inn forløpende fra Norsk maritimt museum, og Kulturarv ved Vestfold fylkeskommune. 8.2 Usikkerhet Hydrogeologi og kulturminner. I vurderinger av hydrogeologiske forhold (alternativ og 16730) vurderes begge alternativer som gjennomførbare uten å påføre skadelige endringer i grunnvannsforhold for middelalderske kulturlag i Tønsberg, og for kulturminnet Kjelleolla. Sannsynlighet for at middelalderske kulturlag kan påvirkes av tiltak i korridor 2 er vurdert som liten til middels. Dette er en usikkerhet som har ført til at hydrogeologisk påvirkning er utelatt for selve konsekvensanalysen. Det vil være behov for ytterligere undersøkelser og tiltak hvis alternativ og videreføres. Hvis endringer i hydrogeologiske forhold fører til dårligere bevaringsforhold for middelalderske kulturlag, vil de to alternativene i korridor 2 ha ytterligere negativ konsekvens. Utforming av broer. Det er oppgitt ulike broalternativer for alternativene. Dette er hensyntatt i omfangsvurderingene. Med utgangspunktet at konstruksjonene søkes gjort smidige og minst mulig dominerende i terrenget, er det vurdert slik at konstruksjonen i seg selv vil virke inn på kulturmiljø, mer enn om konstruksjonen har x eller y antall pilarer. Ramper for senketunnel. Det er knyttet usikkerhet til utforming, størrelse og lengde på ramper for senketunnel. Det er her lagt til grunn at alternativene med senketunnel ( og ) bare har rampe ut i sjø på Nøtterøysiden. Ellers ligger en lignende vurdering til grunn som for broer. Det er antatt at konstruksjonene søkes gjort smidige og minst mulig dominerende i terrenget. Like fullt må disse rampene vurderes som fyllinger eller moloer som legger ut i sjø, med motorveg. To eller firefelts veg. Det er ikke bestemt om det skal være en to felts eller fire felts veg. Utforming av veglinjen vil være av betydning for hvor omfattende inngrepene blir i terrenget. En to felts veg vil medføre noe mindre negativ konsekvenser enn en fire felts veg, men å anlegge en veg i eller ved et kulturmiljø vil ha større konsekvens i seg selv, og bredden av anlegget vil være av mindre betydning. 8.3 Oppsummering av konsekvenser av anleggsperioden For kulturmiljø vil tiltak i anleggsfasen gi negative konsekvenser ut over det permanente tiltaket. Den negative påvirkningen vil være i form av visuell påvirkning, støybelastning og støv knyttet til anleggstrafikk, samt midlertidige riggområder, anleggsveger og deponiområder. Dette kan gi midlertidig reduksjon i historisk lesbarhet og opplevelsesverdi for kulturmiljø. De ulike miljøene kan ha forskjellig grad av sårbarhet for disse virkningene. I den grad tiltaket berører større arealer enn ferdigstilt anlegg, er dette regnet inn i konsekvensvurderingen, hvis automatisk fredete kulturminner berøres. Arealbruk er også behandlet under potensialvurderingen (kap. 8.6). Lokalisering av massedeponier fra anleggsområdet er per dags dato ikke avklart. Plan for massehåndtering og massedeponi må utarbeides i neste planfase. Det må sikres at disse ikke kommer i konflikt med kulturminner. 110

111 Samtlige alternativer medfører inngrep i sjøbunn, enten ved peling for bro, eller graving for senketunnel. Utover støy og forstyrrelser til kulturmiljø på land, er inngrepene i sjøbunn behandlet under potensialvurdering i kap Samtlige alternativer medfører i utgangspunktet de samme tiltakene ved Kolberg i anleggsfasen. Alternativ , og medfører nokså like virkninger på nordvestsiden av Nøtterøy i anleggsfasen, de øvrige i Kaldnesområdet. Det er større forskjeller på fastlandssiden. Selv om tunnelpåhugg gir konsentrerte negative virkninger, vurderes anlegg i åpent kulturlandskap som noe verre i anleggsfasen. De midlertidige virkningene i anleggsfasen vurderes å være minst negative for kulturmiljø for alternativ og noe verre for alternativ De negative virkningene dempes ved at tiltakene skjer utenfor kulturmiljø, eller begrenses av tunnel. Alternativ og vurderes som mer negative i anleggsfasen, men inngrepene på fastlandssiden berører ikke kulturmiljøene direkte, og midlertidige inngrep på Korten mot Kjelle vil ikke påvirke kulturmiljø i stor grad. Alternativ , og vurderes som de mest negative i anleggsfasen, da særlig på grunn av anleggsvirksomhet i de åpne kulturlandskapet på Smørberg. Alternativ er noe mer tilbaketrukket enn de to øvrige, men har en lengre strekning. 8.4 Avbøtende tiltak Generelle forslag til avbøtende tiltak som anbefales for landskapsbilde har ofte som mål å dempe tiltakets dominans og synlighet i landskapet, og vil være positive også for kulturmiljø. Dette er gjerne terrengtilpasning, reduksjon av skjæringer og fyllinger, steinmur fremfor betongelementer, og stedegen revegetering. Kryss på Kolberg (kulturmiljø 9) følger alle alternativer, og gjeldende løsning er negativ fordi den lukker inne tunet på Frogner, slik at bygningene her mister den opprinnelige sammenhengen med markene i øst. En vegløsning som oppretter denne forbindelsen vil være positivt for kulturmiljø, og kan redusere negativ konsekvens for dette miljøet. En reduksjon i negativ konsekvens for dette miljøet vil gjelde alle alternativ, og ikke påvirke rangering. Lengde og utforming på rampe for senketunneler er ikke endelig fastlagt, men er i foreliggende tiltaksbeskrivelse angitt til 415 meter og 340 meter for hhv alternativ og Så lenge en unngår konflikt med evt. marine kulturminner vil senketunnel være en gunstig løsning for kulturmiljø. Vannspeilet i Byfjorden er viktig for historisk lesbarhet av hele området. Vannspeilet påvirker opplevelse av flere kulturmiljø, og enkelte viktige kulturmiljø i særdeleshet. Rampe til senketunnel er derfor vurdert negativt for kulturmiljø. En rampe kan sammenlignes med en molo med motorveg ut i sjøen. En reduksjon i lengde av ramper til senketunnel vil kunne redusere negativ konsekvens for alternativ og Hvorvidt rampen bør være smalest mulig, eller kan avdempes med fylling på sidene for å skape en mer naturlig sammenheng med dagens landskap er vanskelig å ta stilling til uten konkrete forslag. Et generelt råd fra et kulturminnefaglig ståsted vil 111

112 være at vannspeilet bør opprettholdes i størst mulig grad. Formtilpassende utfylling kan være gunstig, men må ta minst mulig areal av vannspeilet. Bruløsninger bør generelt søkes å være minst mulig massive for å begrense barrierevirkning. Hengebro er ikke vurdert fordi den ikke tilfredsstiller krav til 55 meter seilingshøyde, men vil kunne være et avbøtende tiltak med sine mindre kraftige dimensjoner. Belysning for broløsninger og ramper for senketunnel bør tilrettelegges slik at den oppfyller nødvendige krav for kjøretøy og båter, men ikke lyser opp omliggende landskap. 8.5 Kompenserende tiltak Kompenserende tiltak for kulturmiljø savner tradisjon og erfaringsgrunnlag i Norge, i motsetning til for eksempel temaet naturmiljø. Begrepet brukes i utlandet noen steder om arkeologiske utgravinger, siden man gjennom dette redder kunnskapsverdi til kulturminner. I Norge er imidlertid dette innarbeidet gjennom lovverk og forvaltning, og er nærmest sett på som et pålagt avbøtende tiltak. Avbøtende fordi den arkeologiske lokaliteten går tapt, en utgraving og realisering av kunnskapspotensialet gir ikke en fullgod kompensasjon for dette. Kulturminner er en ikke fornybar ressurs og et fjernet kulturminne kan slik sett ikke erstattes eller kompenseres for, men samfunnet vurderer tap av et visst kulturminneomfang som akseptabelt. Teoretisk kan man tenke seg arkeologisk kompensasjon som tilrettelegging og f. eks. områdefredning for et kulturminne/miljø tilsvarende et som blir rammet og ødelagt av et tiltak. Gjennom forhandling mellom tiltakshaver og vernemyndigheter har tiltakshaver bidratt til restaureringer og tilrettelegging av kulturminner ved større tiltak. Dette kan sees som kompenserende tiltak. For dette prosjektet kan slike tilrettelegginger være aktuelle for Slottsfjellet. Klare kriterier for kompenserende tiltak for kulturmiljø er ikke utarbeidet for norske forhold. Det vil derfor ikke bli gitt forslag til kompenserende tiltak her. Gjennom pågående og fremtidige revisjoner at utredningsmetoder vil det trolig bli utarbeidet slike kriterier. 8.6 Potensialvurdering Potensial for funn av automatisk fredete kulturminner regnes normalt ikke inn under verdivurderingene etter metode i håndbok V712, ettersom verdivurderingene baserer seg på kjent kunnskap og ikke prognose. Det er imidlertid arkeologisk potensiale innenfor traséene Marinarkeologi Norsk maritimt museum har gjennomført sonarkartlegging av samtlige alternativer i sjø. Gjennom kartleggingen er det påvist et 30 talls objekter, deriblant mindre båtvrak. Det lar seg imidlertid ikke avgjøre om disse faller inn under kulturminnelovens vern gjennom 14 som verner skipsvrak eldre enn 100 år, før nærmere undersøkelser. Det er også påvist sedimenteringer i korridor 2 (alternativ og ). Her kan det være eldre avsetninger med kulturspor, kulturlag, som ikke er fjernet gjennom den omfattende mudringsvirksomheten i Tønsberg. Hvis slike kulturlag skriver seg tilbake til førreformatorisk tid, vil de være automatisk fredet. Dykkerundersøkelser som vil bekrefte eller avkrefte kulturminneverdiene i de ulike traséene vil gjennomføres i nær fremtid. 112

113 Det er nå påvist objekter som krever nærmere undersøkelse i hvert alternativ, dermed er det potensial for funn i alle alternativer. Det er marine avsetninger som kan være av høy alder i korridor 2. Dermed må potensiale vurderes som større for alternativ og (status pr 13. juni Pers. med. Pål Nymoen, Norsk Maritimt Museum) Georadarundersøkelser I regi av Vestfold fylkeskommune er det gjennomført georadarundersøkelser på dyrkamark langs de ulike traséene. Det er påvist anomalier hovedsakelig langs vestsiden av Smørberget. De foreløpige tolkningene antyder groper som kan være del av aktivitetsområde (husområde), spor av fotgrøft (spor av gravhaug). Området vest av Smørberget har middels til høyt potensial for funn. Dette gjelder alternativ , Områder som ligger lavere, på Hogsnes og opp mot Semslinna, har lavere potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. Det har ikke vært anledning til å gjennomføre georadarundersøkelser på jordene nedenfor Kolberg. Disse ligger i samme høyde som markene vest av Smørberget. Det er tidligere funnet en førreformatorisk gjenstand på disse markene. Området antas å ha et visst potensial for funn av automatisk ferdete kulturminner. Samtlige alternativer har utgangspunkt i dette området Steinbrudd fra middelalder Steinbrudd i Nøtterøyskjærgarden og på Nøtterøy, deriblant på Ramberg, er lansert som mulige leverandører av stein til kirker i middelalderen i Konsekvensutredning av Tønsbergpakken Fase 2. Flere av bruddene i kulturmiljø 12, Rambergåsen, ligger sjønært, erfaringsmessig kan slike brudd være svært gamle. Bruddene bør undersøkes for å påvise eventuell tidligere drift før tallet Gjenfylt sjøbunn Det har vært omfattende aktivitet i havneområdet i Tønsberg siden tidlig middelalder. Det har også vært vunnet land ved utfylling i sjø, både i middelalder og i nyere tid. Ved etablering av kaianlegg på sørsiden av kanalen er det tidligere påvist deler av spant, trolig også kjølsvin, av ukjent alder (ID ). Det kan antas at skipsdeler og andre sjøavsatte kulturminner også finnes andre steder under utfylt masse. Dette er særlig aktuelt på Kaldnes og Danholmen, hvor det dessuten har vært ankringsplasser og drevet verftsvirksomhet. Det er potensial for sjøavsatte kulturminner i grunnen i disse områdene, dette gjelder alternativ , , og

114 9 Sumvirkning jernbane og veg 9.1 Innledning Bakgrunn Parallelt med ny fastlandsforbindelse er også ny InterCity strekning for jernbane mellom Tønsberg og Larvik under planlegging. For å gi beslutningstakerne et best mulig beslutningsgrunnlag har Bypakke Tønsberg regionen hatt tett dialog med Bane NOR underveis i prosessen. Da flere av alternativene for jernbane og for ny fastlandsforbindelse befinner seg i samme område, har eventuelle sumvirkninger av å bygge begge tiltakene vært vurdert. De to prosjektene er i ulike faser. Mens konsekvensutredningen for ny fastlandsforbindelse snart er ferdigstilt, er planprogrammet for ny jernbane ennå ikke fastsatt. Forslag til planprogram, hvor det foreslås å utrede to korridorer; Vearkorridoren og Nøtterøykorridoren, har vært på høring i marsapril Det er dette høringsutkastet sammen med planene for fastlandsforbindelsen som har dannet grunnlaget for vurderingene om sumvirkning av vei og jernbane. Etter at Bane NOR og Statens Vegvesen med sine fagkonsulenter vurderte de ulike vei/jernbanekombinasjonene våren 2017 har det blitt klart at Bane NOR vil be om at planprogrammet for jernbanestrekningen Tønsberg Stokke fastsettes av Kommunal og moderniseringsdepartementet. Dette betyr at det ikke er avklart hvilke korridorer som skal være med i den endelige konsekvensutredningen til Bane NOR, blant annet om en eller begge av Nøtterøy og Vearkorridorene videreføres, om det kommer inn en senket versjon i Nøtterøykorridoren, eller om den tidligere forkastede Jarlsbergkorridoren kan tas inn i en eller flere varianter. Til tross for denne usikkerheten har Statens Vegvesen vurdert at den kunnskapen som allerede foreligger angående sumvirkninger er nyttig for beslutningstakerne Hva menes med «sumvirkninger»? Begreper som «sumvirkning», «samlet belastning» og «samlede virkninger» brukes i mange sammenhenger. Ofte brukes begrepet «kumulativ effekt» om opphopningseffekter som inntreffer når flere faktorer virker samtidig. I denne rapporten forstås sumvirkninger som den merbelastningen som påkommer innenfor et fagtema som følge av at både veg og jernbane kan komme i samme område. Med merbelastning forstås ytterligere effekter eller mereffekter innenfor et fagtema når både veg og jernbane bygges i samme område. Vurdering av «samla belastning» etter naturmangfoldloven 10 gjøres for noen tema etter egne metodebeskrivelser og kommer i tillegg til vurderingen av sumvirkninger slik den er definert over for kap Vurderingsområde for sumvirkninger Vurderingsområdet for sumvirkninger omfatter i grove trekk området fra Tønsberg by og Byfjorden sørover Vestfjorden med landområder på Nøtterøy og fastlandssiden. Vurderingsområdet kan 114

115 variere mellom fagtemaene, og hvert fagtema må beskrive utstrekningen av vurderingsområdet for sumvirkninger Metode for vurdering av sumvirkninger Sumvirkninger omtales for de tenkelige kombinasjonene av tiltak (veg + bane) i dette området. Det skal vurderes hvilke tilleggsbelastninger de ulike kombinasjonene kan medføre. Dersom miljøvirkningen i det aktuelle området i liten grad påvirkes av korridorvalg for det andre tiltaket, skal sumvirkning beskrives som liten negativ eller ubetydelig. Dersom den samlede virkningen av de to tiltakene introduserer vesentlige tilleggsbelastninger skal situasjonen beskrives som tydelig negativ eller stor negativ. Det presiseres at det ikke er en ny samlet konsekvensvurdering ved realisering av kombinasjonene som skal beskrives, men om det er relevante og viktige tilleggsbelastninger («mer virkninger») som følge av at to tiltak virker i det samme området. Skala for vurdering er forklart i Tabell 9 1 under: Tabell 9 1 Skala for vurderinger av sumvirkning. Farge Forklaring En stort negativ tilleggsbelastning for temaet om denne kombinasjonen realiseres En tydelig negativ tilleggsbelastning for temaet om denne kombinasjonen realiseres En liten negativ tilleggsbelastning for temaet om denne kombinasjonen realiseres Ubetydelig tilleggsbelastning for temaet om denne kombinasjonen realiseres Et positivt bidrag (avlastning) for temaet om denne kombinasjonen realiseres Kombinasjonen er uaktuell Sumvirkningen omtales ikke på delområdenivå. Vurderingen skal være en skjønnsmessig, men begrunnet samlevurdering for hver av de tenkelige kombinasjonene av veg og bane innenfor det felles vurderingsområdet. Det vil likevel være viktig å se hen til konsekvensgradene for berørte delområder når grad av sumvirkning fastsettes. 9.2 Vurdering av sumvirkning for tema kulturmiljø Avgrensning av vurderingsområde Sumvirkninger for kulturmiljø ved ulike varianter ble diskutert i møte i april 2017 med vegvesenets representant Kari Therese Svinø, og fagansvarlig utreder for Bane NOR, Astrid Storøy, fra Asplan Viak. De syv foreliggende alternativer for fastlandsforbindelse ble vurdert sammen med to korridorer for jernbane som ble presentert i Bane NORs forlag til planprogram av 1. mars I planprogram viser Bane NOR to korridorer sørover fra Tønsberg. Vear korridoren krysser Byfjorden/Vestfjorden fra Slottsfjellet til Smørberg. Nøtterøykorridoren krysser Vestfjorden ved Munkholmen. Vurderingsområde tilsvarer undersøkelsesområde for fastlandsforbindelsen. 115

116 9.2.2 Beskrivelse av sumvirkning I det følgende presenteres tilleggseffekten som disse to korridorene vil ha for hvert av alternativene for fastlandsforbindelse. Det tas her ikke stilling til konsekvensgrad for jernbanelinjene, men hvorvidt disse vil gi et negativt bidrag til alternativene for fastlandsforbindelse, fra ubetydelig tilleggsbelastning til stor negativ tilleggsbelastning Alternativ Vearkorridoren For alternativ vurderes Vear korridoren å gi et lite negativt bidrag til samlet konsekvens. En høy bro i kombinasjon med en lav bro vurderes å forsterke barriereeffekt. Ettersom broene har en viss avstand vurderes bidraget å ikke gi mer enn liten negativ tilleggsbelastning for kulturmiljø. Alternativ Vearkorridoren Liten negativ tilleggsbelastning Alternativ Nøtterøykorridoren For alternativ vurderes Nøtterøykorridoren å gi et ubetydelig bidrag til samlet konsekvens. To høye broer sør i Vestfjorden gir mindre forhøyet sumvirkning enn en høy bro for veg sammen med en lav bro for bane. For alternativ vurderes derfor Nøtterøykorridoren som bedre en Vearkorridoren Alternativ Nøtterøykorridoren Ubetydelig tilleggsbelastning Alternativ Vearkorridoren Alternativ i kombinasjon med Vearkorridoren har fellestrekk med alternativ De to broene i ulik høyde er imidlertid nærmere hverandre i denne kombinasjonen. Dette vurderes å gi et større negativt bidrag til kulturmiljø, tydeligere negativ tilleggsbelastning for kulturmiljø. Alternativ Vearkorridoren Tydelig negativ tilleggsbelastning Alternativ Nøtterøykorridoren For alternativ vurderes Nøtterøykorridoren å gi et ubetydelig bidrag til samlet konsekvens. Som for alternativ er dette en kombinasjon med to høye broer, om enn i noe større avstand fra hverandre. Alternativ Nøtterøykorridoren Ubetydelig tilleggsbelastning Alternativ Vearkorridoren Tilsvarer alternativ i kombinasjon med Vearkorridoren. Alternativ Vearkorridoren Tydelig negativ tilleggsbelastning Alternativ Nøtterøykorridoren Tilsvarer alternativ i kombinasjon med Nøtterøykorridoren. 116

117 Alternativ Nøtterøykorridoren Ubetydelig tilleggsbelastning Alternativ Vearkorridoren For alternativ vurderes Vear alternativet til stort samlet negativt bidrag. Kombinasjonen medfører at vegbro fra Nøtterøy og jernbanebro fra Tønsberg møtes og krysses på Smørberg. Det indre fjordbassenget brytes opp av to ulike linjer. De fleste kulturmiljøene vil også få redusert sin sammenheng med sjøen, om ikke av en av broene, så av den andre, eller begge to. Dette vil også påvirke sammenhengen mellom alle kulturmiljøene rundt Byfjorden. Alternativ Vearkorridoren Stor negativ tilleggsbelastning Alternativ Nøtterøykorridoren Nøtterøy alternativet vurderes til ubetydelig til lite negativt bidrag til alternativ Broene vil ikke være synlige for hverandre, men vil ramme inn viktige kulturmiljø på hver sin side. Denne doble barrierevirkningen ved jernbanebro over kanalen og fastlandsforbindelsen over Byfjorden vil være synlig fra det viktige utkikkspunktet Slottsfjellet. Tilleggsbelastningen vurderes imidlertid lavt, som ubetydelig til liten. Alternativ Nøtterøykorridoren Ubetydelig til liten tilleggsbelastning Alternativ Vearkorridoren Alternativ har samme linjer som alternativ , men den negative tilleggsbelastningen ved Vearkorridoren vurderes noe lavere, siden senketunnel medfører at deler av vannspeilet opprettholdes for fastlandsforbindelsens del. Kombinasjonen vurderes til tydelig negativ til stor negativ tilleggsbelastning. Alternativ Vearkorridoren Tydelig negativ til stor negativ tilleggsbelastning Alternativ Nøtterøykorridoren Alternativ har samme linjer som alternativ , men det negative bidraget ved Nøtterøykorridoren reduseres siden senketunnel medfører at deler av vannspeilet opprettholdes for fastlandsforbindelsens del, noe som begrenser barrierevirkning. Alternativ Nøtterøykorridoren Ubetydelig tilleggsbelastning Alternativ Vearkorridoren Alternativ er ikke teknisk gjennomførbart sammen med Vear alternativet. Alternativ Vearkorridoren Kombinasjonen er uaktuell 117

118 Alternativ Nøtterøykorridoren Alternativ vurderes å få stor negativ tilleggsbelastning med Nøtterøykorridoren. Broene over kanalen og Byfjorden har avstand fra hverandre, men rammer inn verdifulle kulturmiljø fra hver sin side. Dette vil være særlig synlig fra Slottsfjellet. Alternativ Nøtterøykorridoren Stor negativ tilleggsbelastning Alternativ Vearkorridoren For alternativ vurderes Vear alternativet som stort negativt bidrag med en konsentrasjon av store tiltak nær kulturmiljø av særlig høy verdi. Sammenhengene mellom de ulike kulturmiljøene rundt Byfjorden vil brytes opp av flere linjer. Alternativ Vearkorridoren Stor negativ tilleggsbelastning Alternativ Nøtterøykorridoren En kombinasjon med Nøtterøyalternativet innebærer barrierevirkning på to steder sett fra Slottsfjellet, men ettersom senketunnel bevarer åpent vannspeil vurderes bidraget ikke til stort negativt, men til lite til betydelig. Alternativ Nøtterøykorridoren Liten til tydelig negativ tilleggsbelastning Sammendrag av sumvirkninger Samlet sett for kulturmiljø vurderes det slik at to relativt like broer, lengst mulig unna de største kulturminneverdiene som Jarlsberg og Slottsfjellet, gir minst gjensidig bidrag i negative sumvirkninger for disse to prosjektene. Dette oppnås ved Nøtterøy alternativet i kombinasjon med alternativ , og Alternativ med senketunell har samme resultat, men for alternativ vurderes bidraget noe opp til ubetydelig til lite negativt bidrag, ettersom denne vegbroen vil oppleves i forhold til to banebroer for Nøtterøyalternativet, om enn i stor avstand. Kombinasjonene kan samlet gi større negativ konsekvens for et gitt kulturmiljø, men samlet kan de også ramme flere kulturmiljø enn hva jernbane og fastlandsforbindelse hver for seg. Vear korridor vurderes fra lite negativt bidrag med alternativ , siden hhv lav og høy bro vurderes gi større barrierevirkninger samlet. For Vear korridoren har de andre alternativene for fastlandsforbindelse større negativ sumvirkning jo nærmere de kommer hverandre, og jo nærmere de er de viktigste kulturmiljøene i området. Større sumbelastninger oppnås også ved «innramming» av kulturmiljøer. Tabell 9 2 Vurdering av sumvirkning jernbane + veg for tema kulturmiljø Tema: Banealternativ Kulturmiljø Vearkorridoren Nøtterøykorridoren (bro) (bro) (bro) (bro) Vegaltern ativ 118

119 12200 (senketunnel) (bro) (senketunnel) 119

120 KILDER Andreassen, Mari Pettersvold 1990: Jarlsberg Hovedgård: 1000 bein i fjøset og 40 mann i arbe. Jarlsberg hovedgård Berg, L Nøtterø En bygdebok. Carl Falk, Tønsberg Bjånes, O. T. (red) m.fl Norske gardsbruk, Vestfold fylke 1 og 2. Forlaget Norske gardsbruk. Horn, Grete, 2002: Da meislene sang på Nøtterøy. Njotarøy årsskrift 2002 Jernbaneverket (nå Bane NOR)(under arbeid): InterCity prosjektet. Vestfoldbanen. Tønsberg Larvik. Fagrapport Kulturminner og kulturmiljø. Det er tatt utgangspunkt i versjon av , hvor verdiområder er definerte Johannessen, L. og Eriksson, J. E. G. (red.) 2015: Faglig program for middelalderarkeologi. Byer, sakrale steder, befestninger og borger. Riksantikvaren Riksantikvaren og NIKU, 2007: The Monitoring Manual. Procedures & Guidelines for the Monitoring, Recording and Preservation/Management of Urban Archaeological Deposits. Riksantikvaren, NIKU. Statens vegvesen. Vegvalg. Nasjonal verneplan Veger Bruer Vegrelaterte kulturminner. Statens vegvesen Vegdirektoratet Statens vegvesen, NIKU Kulturminner og kulturmiljø, Hovedtemarapport. Konsekvensutredning av Tønsbergpakken, Fase 2 Statens vegvesen, NIKU Kulturminner og kulturmiljø, Registreringsrapport: Middelalderbyen Tønsberg med omegn. Konsekvensutredning av Tønsbergpakken, Fase 2 Statens vegvesen, NIKU Kulturminner og kulturmiljø, Registreringsrapport: Nyere tids miljøer. Konsekvensutredning av Tønsbergpakken, Fase 2 Statens vegvesen, NIKU Kulturminner og kulturmiljø, Registreringsrapport: Marine/maritime miljøer. Konsekvensutredning av Tønsbergpakken, Fase 2 Statens vegvesen, NIKU Kulturminner og kulturmiljø, Registreringsrapport: Forhistoriske miljøer. Konsekvensutredning av Tønsbergpakken, Fase 2 Tønsberg kommune, Asplan Viak DIVE 2013 en kulturhistorisk stedsanalyse for Tønsberg sentrum 120

121 Vedlegg Hydrogeologiske vurderinger for kulturlag og kulturminner i forbindelse med planlagte traseer for ny fastlandsforbindelse Nøtterøy Sammendrag Denne rapporten består av en hydrogeologisk vurdering av evt. påvirkning på grunnvannsbetingede kulturminner ifm. planlagte traseer for fastlandsforbindelse Nøtterøy. Vurderingen er gjort i forbindelse med Temarapport Kulturmiljø for Kommunedelplan med KU for Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme for Statens vegvesen, og følger som vedlegg til denne kulturmiljørapporten. Av traseene 10000, 11000, 11500, 12000, 12200, og er det kun og som er vurdert som aktuelle for vurdering av hydrogeologi knyttet til automatisk fredete kulturminner. Traseene og kan forårsake konflikter med grunnvannet, og hovedsakelig i profil ca ved Korten og Kjelle. Alternativ anses mest problematisk, siden det medfører dypere skjæring mot sjø. Anleggsarbeid under grunnvannsnivå i løsmassene kan påvirke poretrykk/grunnvannsforhold både lokalt, men også i et større område, inkludert påvirkning på grunnvann i fjell. Det er viktig at de automatisk fredete kulturlagene i middelalderbyen Tønsberg, samt kulturminnet Kjelleolla, ikke blir påvirket, og at grunnvannskildene samt grunnvannstrykket på nordenden av Slottsfjellet ikke blir endret. Dersom det skal gjøres anleggsarbeid under grunnvannstand i profil ca for alternativ og 16730, må anlegget tettes tilstrekkelig og nøye slik at grunnvannstrykket ikke endres nevneverdig. Eksempler på anleggsarbeid som kan ha påvirkning på grunnvannsnivå, er graving under grunnvannstand for etablering av trau for veg og senketunnel, fundamentering for bro og veg, peling og forankring av stag. Ved tilstrekkelige forundersøkelser, og riktige og tilstrekkelige tiltak i anleggsfase, er sannsynligheten middels/liten for at automatisk fredete kulturlag og Kjelleolla vil bli påvirket av tiltaket. Ettersom skade på middelalderlag kan medføre store konsekvenser, innebærer tiltaket imidlertid en risiko som må vurderes opp mot stor. Risiko vurderes som størst ved alternativ

122 1 Innledning Denne rapporten består av en hydrogeologisk vurdering av evt. påvirkning på grunnvannsbetingede kulturminner ifm. planlagte traseer for fastlandsforbindelse Nøtterøy. Vurderingen er gjort i forbindelse med Temarapport Kulturmiljø for Kommunedelplan med KU for Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme for Statens vegvesen, og følger som vedlegg til denne kulturmiljørapporten. 2 Vurdering av traseene Av traseene 10000, 11000, 11500, 12000, 12200, og er det kun og som er vurdert som aktuelle for vurdering av hydrogeologi knyttet til automatisk fredete kulturminner. Traseene og kan forårsake konflikter med grunnvannet, og hovedsakelig i profil ca ved Korten og Kjelle. Alternativ anses mest problematisk, siden det medfører dypere skjæring mot sjø. Se figur 1 og figur Løsmasseforhold ved Korten og Kjelle Løsmasseforholdene ser ikke ut til å være tilstrekkelig kartlagt i denne delen av traseen. Geotekniske undersøkelser ser iht. geoteknisk datarapport (Rambøll, 2016) ut til å hovedsakelig være gjennomført i sjø. I tillegg er det lagt ved noen eldre undersøkelser. Disse tyder på at det er dybder til fjell varierende mellom ca m nær kystlinjen, og ca. 3 6 m dybde til fjell i nærheten av videregående skole. Det stilles spørsmål til om fjelldybde, slik det er vist på tegning profil , er riktig. Det gjelder særlig sprang ved ca. profil 3750, og liten dybde til fjell ved profil Dette stemmer ikke helt med forventede forhold, som er leire/løsmasseavsetninger over fjell. Det stemmer heller ikke overens med antatte fjelldybder som vist i geoteknisk datarapport. Det bør gjennomføres ytterligere geotekniske undersøkelser i dette området, for å kartlegge dybder til fjell, løsmassetype, og dybde for overgang mellom antatt leire og antatt grovere masser over fjell. 2.2 Kulturlag Middelalderbyen i Tønsberg har automatisk fredete kulturlag fra middelalderen i bygrunnen. Dette er i stor grad organiske avsetninger som følge av menneskelig aktivitet, deler av dem intensjonelt avsatt for å utvide byområdet i sjø. Kulturlagene har stor vitenskapelig verdi, og er avhengige av stabile anaerobe forhold for at ikke forråtnelsesprosesser skal starte opp eller akselerere. Dette kan medføre tap av kunnskapspotensiale, men også at kulturlagene og bygrunnen komprimeres, og at det blir setninger. Dårlige bevaringsforhold kan forårsakes av senkning av grunnvannsnivå, redusert fuktighet i grunnen der kulturlagene ligger, eller at kulturlagene får en mer oksygenrik grunnvannskvalitet. Se figur Kjelleolla og grunnvannsforholdene rundt kilden Kjelleolla er en historisk kilde ved foten av Frodeåsen, og et automatisk fredet kulturminne. Se figur 4 5. Vannkilden har antagelig vært i bruk som vannforsyning for folk og husdyr så lenge det har bodd mennesker i området. Kilden er tilrettelagt med kar, trau og rørinstallasjoner. Det har vært 122

123 omfattende anleggsarbeid nær Kjelleolla flere ganger tidligere, bl.a. jernbanetrase i Kjellelia, jernbanetunnel i Frodeåsen og vegtunnel med to løp i Frodeåsen, påhugg like ved Kjelleolla, og veganlegg ved Kjelle. Det er gjort avbøtende tiltak for å bevare kilden. I forbindelse med anleggsarbeidene, også i regi av Tønsberg kommune, har det vært overvåkning av vannkvalitet og vannmengde i kilden i flere perioder. Kilden mates av grunnvann i fjell i Frodeåsen. Grunnvann fra Frodeåsen strømmer gjennom sprekker i berggrunnen ned mot det lavereliggende terrenget ved Kjellekrysset, og grunnvannet stuves opp av de tette leirmassene som er avsatt mellom Frodeåsen og fjorden. Kilden ligger i overgangen mellom fjell og leirmassene. Tidligere krav fra Riksantikvaren innebærer at det skal strømme kildevann fra Frodeåsen med tilsvarende kvalitet som i dag fra vannposten. Ved et tidligere anleggsarbeid ble Kjelleolla tørrlagt på grunn av en kalk/sement pele som medførte lekkasje av grunnvann. Denne lekkasjen var tilstrekkelig til å senke grunnvann i Frodeåsen til et nivå slik at vannføringen i Kjelleolla stanset. Ved tetting av lekkasjen ble grunnvannsnivået gjenopprettet og vannføringen i Kjelleolla kom tilbake (Norconsult, 2003). Det er viktig å opprettholde grunnvannstrykket i berggrunnen og leirmassene. En reduksjon i grunnvannstrykk i overgangen mellom berggrunnen og leirmassene kan medføre redusert grunnvannsnivå og dette kan påvirke vannføringen i Kjelleolla og andre kilder, som evt. kan bli tørrlagte. Redusert poretrykk kan også medføre setninger. 2.4 Grunnvannsforhold i og rundt Slottsfjellet Ved nordvest ende av Slottsfjellet er det observert grunnvannskilder (pers. com., Kevin J. Tuttle, 25. april 2017). Det er også observert fuktige områder sør for Slottsfjellet. Det er antatt at grunnvannsnivået i Slottsfjellet er høyt, og at grunnvannet i fjell mater kilder nordvest for fjellet, samt er viktig for poretrykk og grunnvannsnivå i middelalderbyen sør og sørvest for fjellet (bl.a. Norconsult, 2004). Det er således viktig for kulturlagene i middelalderbyen at grunnvannsnivå i Slottsfjellet blir opprettholdt. Kulturlag som evt. befinner seg oppe på Slottsfjellet opplever i dag periodevis tørke. En reduksjon i grunnvannstrykk som følge av terrenginngrep nord for fjellet kan påvirke grunnvannsnivået i Slottsfjellet slik at dette blir redusert. Det kan medføre at grunnvannsskillet i Slottsfjellet flyttes mot sør, noe som igjen kan påvirke poretrykk/grunnvannsnivå sør for fjellet. Anleggsarbeid i området rundt Korten og Kjelle under grunnvannsnivå i løsmassene, kan påvirke poretrykk/grunnvannsforhold både lokalt, men også i et større område, og på motsatt side av Slottsfjellet, med påvirkning på kulturlagene der. Ved nøye prosjektering og tilstrekkelige tiltak under anleggsfasen vil man kunne etablere en tilstrekkelig tett konstruksjon/byggegrop. En tilstrekkelig tett konstruksjon må hindre både en drenering av grunnvann langs anlegget i drenerende masser/grunnforhold, samt kunne hindre en grunnvannsenkning ved drenering av grunnvann inn i byggegrop/konstruksjon/fundamentering. Det er også viktig å avklare hvorvidt byggegrop/anleggsarbeid vil være i leire, eller også vil komme ned til/i underliggende lag med grove løsmasser eller fjell. Disse mer permeable geologiske 123

124 enhetene generelt har høyere hydraulisk konduktivitet enn leire. Ved grunnvannspåvirkning under leire vil lateral effekt av senket grunnvannstrykk kunne bli svært mye større. I Figur 0 5 er utsnitt fra NGUs database over brønner i området vist. 3 Foreløpige anbefalinger Anleggsarbeid under grunnvannsnivå i løsmassene kan påvirke poretrykk/grunnvannsforhold både lokalt, men også i et større område, inkludert påvirkning på grunnvann i fjell. Det er viktig at de automatisk fredete kulturlagene i middelalderbyen Tønsberg, samt kulturminnet Kjelleolla ikke blir påvirket, og at grunnvannskildene samt grunnvannstrykket på nordenden av Slottsfjellet ikke blir endret. Dersom det skal gjøres anleggsarbeid under grunnvannstand i profil ca for alternativ og 16730, må anlegget tettes tilstrekkelig og nøye slik at grunnvannstrykket ikke endres nevneverdig. Eksempler på anleggsarbeid som kan ha påvirkning på grunnvannsnivå, er graving under grunnvannstand for etablering av trau for veg og senketunnel, fundamentering for bro og veg, peling og forankring av stag. 3.1 Kjelleolla Det er tidligere gjort omfattende anleggsarbeid nær Kjelleolla i flere omganger. Dette har vist at det er mulig å gjennomføre anleggsarbeid her uten at Kjelleolla blir varig negativt påvirket, men under forutsetning av at det gjøres tiltak for å sikre dette. Det er behov for både å prosjektere løsninger og avbøtende tiltak for å sikre at grunnvannstrykk og poretrykk ikke reduseres. Erfaringsmessig er dette mulig å gjennomføre. Forutsatt planlegging og gjennomføring av tilstrekkelige og riktige tiltak for å sikre at grunnvannstrykk og poretrykk opprettholdes, anses sannsynligheten for varige negative konsekvenser for Kjelleolla som liten. 3.2 Slottsfjellet og middelalderbyen Anleggsarbeid under grunnvannsnivå i løsmassene i området ved Korten, kan påvirke poretrykk/grunnvannsforhold både lokalt, men også i et større område, og på motsatt side av Slottsfjellet, med påvirkning på kulturlagene der. Det er behov for ytterligere kartlegging av løsmasseforholdene i området. Ved nøye prosjektering og tilstrekkelige tiltak under anleggsfasen vil man kunne etablere en tilstrekkelig tett konstruksjon/byggegrop. En tilstrekkelig tett konstruksjon må hindre både en drenering av grunnvann langs anlegget i drenerende masser/grunnforhold, samt kunne hindre en grunnvannsenkning ved drenering av grunnvann inn i byggegrop/konstruksjon/fundamentering. Forutsatt planlegging og gjennomføring av tilstrekkelige og riktige tiltak for å hindre drenering av grunnvann og redusert grunnvannsnivå, anses det som mulig å hindre negative konsekvenser for 124

125 Temarapport Kulturmiljø Konsekvensutredning for kommunedelplan Tønsbergs middelalderlag. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til løsmasseforhold og dermed nødvendig omfang av tiltakene. Sannsynligheten for varige negative konsekvenser anses som middels/liten, men ettersom skade på middelalderlag kan medføre store konsekvenser, innebærer tiltaket en risiko som må vurderes opp mot stor. Risiko vurderes som størst ved alternativ Kulturlag som evt. befinner seg oppe på Slottsfjellet opplever i dag periodevis tørke, og det anses derfor at sannsynligheten for at traseen har negativ konsekvens på disse er liten. Figurer Figur 0 1: Alternativ 16730, utsnitt. 125

126 Figur 0 2: Alternativ 16200, utsnitt. 126

127 Figur 0 3: Avgrensing for kulturminnet Tønsberg middelalderby. De ulike fargene angir tykkelse av deponerte masser (kulturlag) (Riksantikvaren, 2007). 127

128 Figur 0 4: Lokalisering Kjelleolla, med overvåkningspunkter for grunnvann og poretrykk fra Jernbaneverket, Kjelleliaentreprisen (Norconsult, 2012). 128

129 Figur 0 5: Utsnitt fra NGUs grunnvannsdatabase Granada (april 2017), som viser grunnvannsbrønner (energibrønner, vannforsyningsbrønner og overvåkningsbrønner), og grunnvannsoppkomme (Kjelleolla) for Tønsberg. Databasen er sannsynligvis ikke fullstendig, og det kan forekomme flere brønner enn det som er vist. 129

130 Figur 0 6: Kjelleolla (Norconsult, 2012, Foto M.S. Bjørkenes). Referanser Norconsult, 2003: Nye Ringveg Nord Tønsberg. Kjelleolla Hydrogeologisk vurdering ifm uttørking av olla. Statens vegvesen Region Sør Norconsult, 2004: Geo hydrologisk kartlegging av Tønsberg sentrum. Statens vegvesen Region sør Norconsult, 2012: Kjelleliaentreprisen UBT03. Overvåkning Kjelleolla høst Jernbaneverket Norconsult, 2012: Barkåker Tønsberg. Overvåkning av setninger, poretrykksmålere og grunnvannsbrønner i anleggsfasen. Hydrogeologisk rapport nr. 19 sluttrapport. Jernbaneverket Infrastruktur Utbygging Rambøll, 2016: Datarapport fra grunnundersøkelse. Statens vegvesen Region sør. Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme. Alternativ grunnundersøkelser Riksantikvaren og NIKU, 2007: The Monitoring Manual. Procedures & Guidelines for the Monitoring, Recording and Preservation/Management of Urban Archaeological Deposits. Riksantikvaren, NIKU. 130