RUTINER FOR OVERGANGER UNGDOMSSKOLE VIDEREGÅENDE SKOLE

Transkript

1 RUTINER FOR OVERGANGER UNGDOMSSKOLE VIDEREGÅENDE SKOLE Revidert oktober

2 FORORD Formålet med rutiner for overgangene i opplæringsløp er å sikre gode overganger og styrke sammenhengen i opplæringen for barn og unge i Sande kommune. Sande kommune vedtok i september 2010 plan for God Oppvekst, og i den sammenheng ble de gode overgangene et sentralt tema. Oppvekstkoordinator nedsatte våren 2012 en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å se gjennom og gjøre de nødvendige endringer for å sikre at de rutinene og skjemaene vi har benyttes og er til beste for både barnet/eleven, foresatte og barnehage/skole. Arbeidsgruppen bestod av: Sissel Leet Skeide leder av gruppen Amund Sørum SFO koordinator Hanne Wattø 1.klasse lærer Haga skole Torstein Heen barnevernleder Greta Riise Steiro helsesøster Kirsten Leine Hagen pedagogisk leder i Nordre Jarlsberg bhg Torill Amundsen-Sannerud leder av pp- tjenesten Oppvekstkoordinator har bistått gruppen fra tid til annen. I tillegg nedsatte arbeidsgruppen en egen gruppe som jobbet spesielt med overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen. Denne gruppen bestod av Marit Hurum Aulie (Kjeldås skole), Marius F. Pettersen og Tormod Ludvigsen (Selvik skole), Hanne M. Wam (Galleberg skole), Terje Holte (Haga skole), Cecilie Presberg (Oppvekstkoordinator) og leder av gruppen Sissel Leet Skeide (Ungdomsskolen). Overgangsrutinene som nå foreligger tar utgangspunkt i det som har vært og fungert av gode rutiner, samtidig som arbeidsgruppen har gjort en jobb i å samle mest mulig informasjon om overgangene på felles skjema. Rutinene er utarbeidet for barn, elever, foresatte og ansatte i opplæringsinstitusjonene samt andre aktuelle samarbeidspartnere i overgangsarbeidet, og skal gi trygghet og forutsigbarhet i opplæringsløpet. Rutinene for overganger i Sande kommune ble vedtatt i Hovedutvalg for kultur og oppvekst: Kommunalsjef for oppvekst, eller den dette delegeres til, har ansvar for at rutinene evalueres etter to års bruk. Vi ønsker lykke til med samarbeidet og håper rutinene kommer til nytte. Sande kommune juni 2012 På vegne av arbeidsgruppen Cecilie Presberg Oppvekstkoordinator 2

3 1 Innhold 1 Innhold Innledning Overgangsrutiner for alle barn og unge i Sande kommune Rutiner for overgangen mellom ungdomsskolen og videregående Rutiner for overgangen mellom kommunal og fylkeskommunal PPT...7 Vedlegg 1 Overføring av informasjon og vedleggskjema på nett Vedlegg 2 - Elevmapper...9 Vedlegg 3 - Lover og retningslinjer...10 Vedlegg 4 - Andre aktuelle samarbeidspartnere...11 Vedlegg 5 - Noen aktuelle begreper

4 2 Innledning I Kommuneplan for Sande kommune er det under kap. 5 Trygghet og velferd, uttalt at: Det skal arbeides for at det blir gode overganger mellom barnehage, barneskole og ungdomsskole. Dette understrekes i tillegg i plan for God Oppvekst, vedtatt I arbeidet for å oppnå et helhetlig og sammenhengende opplæringsløp for alle barn og unge i kommunen fordres et tett samarbeide mellom elever, foresatte og ansatte i opplæringsinstitusjonene for å skape trygghet rundt overgangene og sammenheng i elevenes opplæring. Begrepet livslang læring vektlegges i Rammeplan for barnehager og Læreplan for grunnskolen. Livslang læring er viktig i dagens kunnskapssamfunn og barnehagen blir nå regnet som en del av utdanningssystemet. Barnehage og skole har stor innvirkning på barns grunnleggende holdninger til læring, og blir viktige læringsarenaer i den livslange læringsprosessen. Både læreplanen og rammeplanen understreker viktigheten av tett og aktivt samarbeid mellom skole og barnehage til det beste for barnet. Kommunens overgangsrutiner er utformet og tilpasset pålegg i sentrale og lokale plandokumenter. Et overordnet mål for barne- og ungdomspolitikken er at alle barn og unge skal sikres gode og trygge oppvekst- og levekår. Det innebærer at alle skal ha likeverdige tilbud og muligheter. Sentralt står arbeid for å motvirke marginalisering, bidra til utjevning av levekårsforskjeller og fremme barn og unges medvirkning og deltakelse på ulike samfunnsområder. Dette er arbeidsgruppens endelig forslag til overgangsrutiner mellom ungdomsskole og videregående skole. Overgangsrutinene er for elever, foresatte, ansatte i opplæringsinstitusjonene og andre samarbeidspartnere i overgangene. Kapittel 5 inneholder andre sentrale rutiner i forbindelse med overgangene, rutiner for skolehelsetjenesten, flerspråklige elever og PPT. 3 Overgangsrutiner for alle barn og unge i Sande kommune Overgangsrutinene er utarbeidet på bakgrunn av eksisterende praksis, men begreper og innhold kan være noe endret. Rutinene er minimumsløsning. Ønsker man et utvidet samarbeid utover minimumsløsningen er det mulighet for det. Hensikten med rutinene er å: Sikre en trygg og god start på videregående. Skape helhet og sammenheng i elevens opplæringsløp. Sikre elevene bedre tilpasset opplæring og derved bedre læringsutbytte. Overføre informasjon til beste for eleven i nært samarbeid med foreldrene. Hjelpe elevene til å gjøre gjennomtenkte valg i samsvar med egne ønsker og forutsetninger. Sikre et godt tverrfaglig samarbeid der det er behov for det. 4

5 Føringer for overgangsarbeidet: Det praktiske samarbeidet i forbindelse med overgangene er forankret hos ledelsen på ungdomsskolen ved rådgiver i utdanning og yrkesveiledning. Ungdomsskolen tar initiativ og iverksetter tiltak. Ansvarsforhold omtales i kapittel 3. Det fordres god informasjonsflyt for å sikre at nødvendig og relevant informasjon overføres mellom opplæringsstedene. På denne måten sikres det at eleven får den beste overgangen og starten på det nye lærestedet. Det er ønskelig med et tett foreldresamarbeid og elevmedvirkning i forhold til overgangene. Informasjonen som gis i overgangen dokumenteres i et overføringsskjema (A-I) med vedlegg. Dette arkiveres i elevens mappe (vedlegg 2). Overgangsrutinene dreier seg om tiltak på systemnivå og individnivå. Rutinene på systemnivå omhandler faglig samarbeid og forventningsavklaringer mellom de ulike tjenestene i opplæringsløpet. Rutinene på individnivå dreier seg om tiltak rettet mot eleven og deres foresatte, for best mulig tilrettelegging av den enkelte elevs møte med skolen samt elevens videre læringsarbeid. Den enkelte leder ved hver virksomhet/enhet har ansvar for at informasjon når ut, og det legges opp til å informere så tidlig som mulig. Det bør benyttes flere informasjonskanaler til viktig informasjon og informasjonen bør gjentas. Overgangsrutinene skal distribueres til/informeres om til elevene, ansatte og foresatte innen skolestart gjeldende år.. Den legges også tilgjengelig på læringsstedenes egne hjemmesider og Individnivå Grunnskole Videregående skole Tidspunkt Tiltak Kapittel/ Tidspunkt Tiltak 5

6 8..kl Høst 9.kl Utdanningsvalg (UV)obligatorisk fag Jobbskygging 1 dag Ansvarsgruppemøter for å forberede overgang for enkeltelever ansvar rådgiver Høst 9.kl Ansvarsgruppemøter for å forberede overgang for enkeltelever Vår 9.kl Utdanningsvalg (UV) obligatorisk fag Forberede kurs på vgs 2 dagers kurs for alle elever i et utdanningsprogram/programfag på Sande vgs Infomøte om vg skole/ Foreldrekurs i veiledning av egne barn i utdanningsvalg Arbeidsuke Ansvarsgruppemøter for å forberede overgang for enkeltelever rådgiver rådgiver /vgs rådgiver Vår 9.kl 2 dagers kurs for alle elever i et utdanningsprogram/programfag på Sand vgs Ansvarsgruppemøter for å forberede overgang for enkeltelever 6

7 Høst 10.kl Utdanningsvalg (UV)obligatorisk fag Ung UNIK, Revåveien 35, tilbyr 30 t undervisningsopplegg for 6 elever m/praktisk opplæringsarena, elevbedrift og elevkurs på Sande vgs Infomøte om alle utdanningsprogram for elever/foresatte rådgiver rektor /vgs Høst 10.kl Ung UNIK, Revåveien 35, tilbyr 30 t undervisningsopplegg for 6 elever m/praktisk opplæringsarena, elevbedrift og elevkurs på Sande vgs Infomøte om alle utdanningsprogram for elever/foresatte 2 dagers kurs for alle elever i et utdanningsprogram/programfag på Sande vgs Hospitering på Sande vgs for enkeltelever Ansvarsgruppemøter/samarbeidsmøter ang forberede overgang rådgiver /vgs 2 dagers kurs for alle elever i et utdanningsprogram/programfag på Sand vgs Hospitering på Sande vgs for enkeltelever Ansvarsgruppemøter/samarbeidsmøter ang forberede overgang Rådgiver Tilbud om ind veiledning hos rådgiver for alle elever i 10.kl og deres foresatte Rådgiver Frist 1.2. Søke videregående opplæring, Vigo.no m/ MinID Elever m/ særskilte behov må i tillegg benytte skjema A - H: Skjema: søk utdanning søkningvedleggsskjema Søknad i samarbeid m/ PPT,barnevern,lege,BUPA, habiliteringstjenesten m m Rådgiver Vår 10.kl Rådgiver Vgs, PPT i Vfk innkaller til inntakssamtaler for elev m/ foresatte for å drøfte tilretteleggingsbehov på Vg1 Frist 1.3. Ordinær søknadsfrist for å søke videregående opplæring Vigo.no m/minid Elever m/behov for å gi melding til vgs benytter skjema Rådgiver Mulighet for elever å hospitere for å trygge overgang 3.1 Rutiner for overgangen mellom ungdomsskolen og videregående. 3.2 Rutiner for overgangen mellom kommunal og fylkeskommunal PPT. Målsetting: 1. «Rett elev på rett skjema» i samarbeid med avgivende sakkyndige instans (kommunal PPT). 2. Effektiv tidsbruk. Tidlig høst Overgangsarbeidet tematiseres i PP-leder forum i Vestfold med tanke på erfaringsutveksling om overgangsarbeidet/organisering av samarbeid 7

8 Oktober/november Samarbeidsmøter mellom kommunal ppt og fylkeskommunal ppt regionalt. Det kan være hensiktsmessig at møtene avholdes hos kommunale ppt med tanke på lett tilgang til elevinformasjon/arkiv. Noen kommunale pp- kontorer ønsker å ha med grunnskolens rådgivere til dette møtet. Gjennomgang av retningslinjer for de ulike søkerkategoriene/evt. drøfting av enkeltelever. Det forutsettes en dialog mellom avgiverskole/rådgivere og kommunal PPT i forkant av disse møtene slik at vurderingen rundt hvilke søkere som er aktuelle å drøfte i all hovedsak er gjort. Desember Rådgiversamling på Jarlsberg konferansesenter hvor utdanningsavdelingen og fylkeskommunal PPT informerer om årets prosedyrer i forhold til innsøking og overgang. Dette er et møte hvor kommunal PPT bør være representert. November/Desember/januar I dialog med kommunal PPT deltar fylkeskommunal PPT på oppfølgingsmøter rundt utvalgte enkeltelever ved behov, for å kvalitetssikre søknadsprosessen. Kommunal PPT skriver sakkyndige uttalelser for elever som søker inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram i henhold til 6.19 Februar/mars Fylkeskommunal PPT mottar søknadene og kvalitetssikrer at nødvendig dokumentasjon foreligger. September året etter Fylkeskommunal PPT inviterer kommunal PPT regionalt til et møte for å evaluere inntaket og erfaringer som ble gjort ved forrige skoleårs inntak. Informasjon om overgang og oppstart. Kan om ønskelig legges til de videregående skolene som møtearena. Vedlegg 1 Overføring av informasjon og vedleggsskjema på nett. Alle søknader til videregående skoler gjøres på nettet. Enkelte søkere må sende inn vedleggsskjema i tillegg til selve søknaden. Det er viktig at du sender inn vedleggsskjema når det kreves. Disse skjemaene må fylles ut og sendes inn på papir til inntakskontoret i Vestfold fylkeskommune innen søknadsfristens utløp. Når det gjelder enkelte søkere til videregående skole, må det sendes inn vedleggsskjema i tillegg til selve søknaden. Rådgiver/sosiallærer ved ungdomsskolen er behjelpelig i denne prosessen. 8

9 Skjemaene finner du under fanen Hjelp Skjemaer og vedlegg på: A: Søknad om særskilt prioritert inntak til Vg1 Læreplass B: Søknad om spesialundervisning C:Søknad om individuell vurdering D: Søknad om utvidet opplæring E: Søknad om formidling som lærekandidat F: Søknad om formidling som praksisbrevkandidat G: Søknadsskjema for minoritetsspråklige søkere minoritetsspraklige_sokere. H:Individuell vurdering for søkere til Vg1 uten karaktergrunnlag I: Melding til skole eller bedrift om behov for tilrettelegging Søknad om lærekontrakt: Vedlegg 2 - Elevmapper RUTINER FOR OPPBEVARING OG OVERFØRING AV ELEVMAPPEN Alle elever i grunnskolen har en elevmappe som inneholder korrespondanse og andre dokumenter som vedrører elevens opplæring og forhold til den enkelte elev. Elevmappen oppbevares i skolens arkiv. Nye kontaktlærere må ha et aktivt forhold til elevenes mapper. Elevmappene inneholder korrespondanse og andre dokumenter som vedrører forhold til den enkelte elev. Den kan inneholde: Navn, adresse og fødselsnummer på eleven og dens foresatte Livssyn, etnisk eller språklig bakgrunn Misbruk av rusmidler i skoletiden Helseforhold Disiplinære forhold Spesialpedagogiske tiltak, eventuelt enkeltvedtak og individuell læreplaner Sakkyndig tilråding Pedagogiske rapporter/halvårsrapporter Referater fra møter om/med eleven og fra konferansetimer/utviklingssamtaler 9

10 Vurdering Resultater fra kvalitetssikringsprøver og nasjonale prøver Meldinger til og korrespondanse med barnevernet Korrespondanse, notater, søknader og tillatelser vedrørende eleven Overføringsskjema / samtykkeskjema (samtykkeerklæring) Skademeldinger til trygdeverket/forsikringsselskap Gjeldende taushetspliktsregler gjelder for opplysninger som innhentes og føres i elevmapper. Hovedregelen for overlevering av informasjon Utlevering av personopplysninger er ikke tillatt uten i følgende tilfeller: Når den person opplysningene gjelder og/eller dennes foresatte har gitt skriftlig samtykke. Ved skifte av skole skal kun de opplysninger som er nødvendig av hensyn til elevens videre skolegang, overføres. Det er elevens behov som må stå i sentrum når man skal sortere hva som skal overføres til ny skole. Overføring av taushetsbelagte opplysninger kan ikke gjøres uten samtykke. Det bør ryddes i elevmappen før overgang til videregående skole. Følgende liste gir anvisning om hva som kan kasseres: Innmeldingsskjemaer oppbevares i ett år etter skolestart Rutinemessige saker om skoleskyss kasseres etter skoleslutt Opplysninger om oppførsel og disiplinære forhold overføres ikke til ny skole og kasseres ett år etter skoleslutt. Oppbevaring Elevmapper skal oppbevares i låsbart arkivskap på skolens kontor utilgjengelig for andre enn rektor eller den han/hun gir fullmakt. Rektor kan på forespørsel utlevere mappene til kontaktlærer og eventuell rådgiver/spesiallærer til bruk i deres arbeid. Elevmappene skal oppebares i 10 år på skolen etter at eleven har sluttet i grunnskolen. Deretter skal elevmappen avleveres til arkivdepot og oppbevares for alltid, jf arkivloven 9, personopplysningsloven 28. Eleven og /eller deres foresatte har rett til innsyn fra 1. klasse. Vedlegg 3 - Lover og retningslinjer Læreplan for grunnskolen (Kunnskapsløftet) I prinsipper for opplæringen, Læringsplakaten heter det at: Godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og ungdomstrinn, ungdomstrinnet og videregående opplæring skal bidra til å lette overgangen mellom de ulike trinnene i opplæringsløpet (Samarbeid med lokalsamfunn) Forvaltningsloven og personvernloven 10

11 Overgang ungdomsskole videregående krever i utgangspunktet samtykke fra elev foresatte, men nødvendig faglig informasjon kan i en viss grad videreformidles også uten samtykke da opplysningene formidles innen grunnskolen. Rektor har i spesielle situasjoner rett til å overføre informasjon ved skolebytte også der foresatte motsetter seg dette. Det kan gjelde opplysninger vedrørende elevens sikkerhet eller opplysninger den nye skolen trenger for å kunne utføre sine oppgaver etter formålene i opplæringsloven. Det være seg opplysninger som den nye skolen ikke uten videre fanger opp. Informasjon ved de forskjellige overgangene er svært begrenset uten samtykke fra de foresatte eller eleven selv etter fylte 15 år. Barneloven Overgang ungdomstrinn videregående opplæring vil som hovedregel forutsette samtykke fra eleven selv med bakgrunn i at barn fra de er 15 år har bestemmelsesrett på området opplæring jf. Barneloven 32. Informasjon ved de forskjellige overgangene er svært begrenset uten samtykke fra de foresatte eller eleven selv etter fylte 15 år. Dette må respekteres og forvaltets med omhu. Barnevernloven Offentlig myndighet er pålagt meldeplikt til barneverntjenesten når "det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller at det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt eller vedvarende alvorlige atferdsvansker." (Lov om barneverntjenester, 6-4). Vedlegg 4 - Andre aktuelle samarbeidspartnere Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) BUPAs overordnede målsetting er å hjelpe barn og ungdom i alderen 0-18 år i Sande og Vestfold der det foreligger psykiske lidelser eller mistanker om det. Likeledes ivareta forebyggende arbeid. Samarbeid med pasienten og pasientens familie er grunnlaget for å utvikle god barne- og ungdomspsykiatrisk service. Barnevernet og fastlege kan henvise til BUPA. Alle henvisninger vurderes med hensyn til alvorlighetsgrad. Tlf: Barneverntjenesten Formålet med barneverntjenesten er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenesten skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Det er muligheter for anonym konsultasjon med barneverntjenestens mottak for å drøfte om en sak bør meldes til barneverntjenesten eller for å få råd og veiledning i en sak. Barneverntjenesten legger stor vekt på forebyggende tiltak som råd og veiledning, økonomisk støtte, avlastning, besøkshjem eller støttekontakt. Offentlig myndighet er pålagt meldeplikt til barneverntjenesten når "det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller at det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt eller vedvarende alvorlige atferdsvansker." (Lov om barneverntjenester, 6-4). 11

12 I saker der barneverntjenesten er involvert bidrar de til overføring av ansvarsgrupper og individuelle planer. Tlf: Skolehelsetjenesten Alle barn innkalles til førskoleundersøkelse den måneden de fyller 6 år. De får konsultasjon hos helsesøster og skole lege. Det kan også tilbys undersøkelse hos fysioterapeut ved behov. Skolehelsetjenesten tilbyr samtaler og oppfølging individuelt og i grupper på ulike klassetrinn i grunnskolen og i videregående skole. Samtalene kan være i forhold til fysisk og psykisk helse, levevaner og familiesituasjon. Videre gis forebyggende undervisning i kosthold, levevaner, pubertetsutvikling og prevensjon. Vaksinasjoner i henhold til barnevaksinasjonsprogrammet. Samtalegrupper. Grupper for barn med 2 hjem i 5/6 trinn. Helsesøster på ungdomsskolen er MOT-informatør. Helsesøster har fast kontortid på alle skoler hver uke. Vedlegg 5 - Noen aktuelle begreper Helhetlig opplæringsløp Sande kommune bestreber et helhetlig (en rød pedagogisk tråd) og sammenhengende (felles forpliktende overgangsrutiner) opplæringsløp for alle barn og unge i kommunen. Det fordrer at foresatte og ansatte i opplæringsinstitusjonene gjennom tett samarbeid bidrar til sammenheng i elevenes tilpassede opplæring og trygghet for barna rundt overgangene. Livslang læring I Rammeplan for barnehager og Læreplan for grunnskolen vektlegges begrepet livslang læring. Livslang læring er viktig i dagens kunnskapssamfunn. Barnehagen blir regnet som en del av utdanningssystemet. Barnehage og skole har derfor stor innvirkning på barns grunnleggende holdninger til læring, og blir viktige læringsarenaer i den livslange læringsprosessen. Både læreplanen og rammeplanen understreker at det skal være et tett og aktivt samarbeid mellom skole og barnehage til det beste for barnet. Overganger i opplæringsløpet Idealet er et sammenhengende opplæringsløp med fravær av overganger, men bytter vil oppleves som overganger på godt og vondt. Kommunens overgangsrutiner vil i løpet av 2012 omhandle de tre første overgangene: Overgangen mellom barnehage og barneskole, mellom barneskole og ungdomsskole og mellom ungdomsskole og videregående skole. Tilpasset opplæring/vurdering Tilpasset opplæring/vurdering er fokusområde i Sandeskolen og i læreplanen. Tilpasset opplæring gir eleven et tilfredsstillende læringsutbytte i forhold til hans / hennes potensial som helt menneske. Undervisningen og læringsmiljøet legges til rette slik at eleven blir sett, møtt og utfordret til selv å være aktiv i læringsprosessen i samspill med andre og alene. Med kjennskap til den 12

13 enkelte gis elevene et variert tilbud med muligheter for læring, mestring og lyst til å utvikle seg videre. Elever med spesielle behov Det samarbeides tverrfaglig og tverretatlig når det gjelder elever med spesielle behov. I en del tilfeller blir prosesser og tilrettelegging grundig og omfattende. Denne planen gjelder likevel også barn med spesielle behov. Norsk to (N2) Elever i grunnskolen som har et annet morsmål enn norsk har i følge Opplæringsloven 3-12 rett til tilpasset opplæring inntil de har tilstrekkelig kunnskap til å følge ordinær undervisning i skolen. Tospråklig fagstøtte Et enkeltvedtak (Jf. Opplæringsloven 2.8) som er gjeldende for et skoleår av gangen. Elever med et annet morsmål enn norsk har rett til fagstøtte sammen med tospråklig lærer for å bedre forståelsen i ulike fag inntil de har tilstrekkelig kunnskap til å følge ordinær undervisning. Tospråklig fagstøtte er IKKE morsmålsundervisning. Tverrfaglig samarbeid Samarbeid om overgangene har en forebyggende effekt. Alle overganger i livet kan i seg selv være kritiske. I den grad det er mulig må et samarbeid i ulike overgangsfaser også ha som mål å forhindre negativ utvikling, og fange opp forhold som kan være risikofylte. Derfor er også det tverrfaglige samarbeidet viktig i overgangsarbeidet. 13