ÅRSBUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN

Transkript

1 ÅRSBUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN Rådmannens forslag 22. oktober 2015

2 Steinkjer kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Side 2 Økonomiske rammebetingelser, status, utfordringer og strategier Side 12 Kommunens tjenestetilbud Side 24 Administrasjon og fellesutgifter Side 24 Avdeling oppvekst Side 32 Avdeling helse Side 41 Avdeling samfunnsutvikling Side 55 Avdeling omsorg Side 70 Fellesområdet Side 82 Oversikt drift Side 85 Oversikt investering og finansiering Side 86 Vedlegg Vedlegg 1 Detaljer økonomiplantiltak avdelingene Vedlegg 2 Måleskjema avdelingene Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

3 Innledning Kommunens overordnede mål og prioriteringer Rådmannen legger med dette frem forslag til Årsbudsjett 2016/ Budsjett- og økonomiplan er et av kommunens viktigste arbeidsdokument for perioden og bygger på kommuneplanens samfunnsdel samt kommunestyrets gjeldende økonomiplan , kommunestyrets behandling av revidert budsjett i juni 2015, samt klare prioriteringer gjennom politiske vedtak for øvrig. Et fellestrekk i planer og vedtak er forebygging og tidlig innsats mot barn og familier og verdibevarende tiltak infrastruktur og økt kapasitet innenfor omsorgen. Budsjettforslaget er stramt, men det er gitt plass for å prioritere kommunenes fokuserte kjerneoppgaver. Det overordnede målet med dokumentet er å sørge for at kommunen har en sunn økonomi som sikrer innbyggerne et godt og mangfoldig tjenestetilbud, ikke bare i 2016, men også i fremtiden. Fremlagte forslag til driftsbudsjett for 2016 utgjør i overkant av 1,5 mrd. kroner. Det foreslås å investere for 547 mill. kroner i kommende økonomiplanperiode. Av dette utgjør 98 mill. kroner avgiftsfinansierte investeringer (vann, avløp og renovasjon). Den største enkeltinvesteringen er ny Steinkjer skole. I forarbeidet til budsjettet er det tatt høyde for endringer i befolkningsmengden og alderssammensetningen ut fra prognoser utarbeidet av SSB. Den demografiske utviklingen er med på, i kombinasjon med endrede rammebetingelser og stadig større krav til kvalitet, utfordrer kommunens evne til å levere gode tjenester. Budsjett 2016 og økonomiplan preges selvsagt av nivået på tidligere års tjenesteproduksjon. I tillegg er det hensyntatt innenfor driften tidligere og kommende års investeringer innen bygg og anlegg. De foreslåtte investeringene i økonomiplanperioden vil øke kommunens gjeld. Kommunens økonomiske handlefrihet vil bli noe redusert i et langtidsperspektiv fordi en større del av kommunenes inntekter skal dekke økte finanskostnader. Økt gjeldsgrad er en utfordring. Den betydelige satsingen på oppgraderinger både innenfor oppvekst og helse er en ønsket politisk prioritering. Den skal gi barn og unge bedre læringsmiljø, sunne fysiske rammer for omsorgstrengende, bedre idretts- og kulturarenaer for innbyggere i alle aldre, og et godt arbeidsmiljø for kommunens ansatte. I tillegg til nyinvesteringer har det vært viktig, over år, å synliggjøre en satsing på verdibevaring av eksisterende bygg og anlegg, både fordi det gir lønnsomhet på sikt men også fordi det gir både unge og gamle innbyggere de beste forutsetninger for å lære, oppleve trivsel og bo. Utgiftene til vedlikehold av eksisterende bygningsmasse og kommunale veger er holdt på om lag samme nivå som foregående år. Hensyntatt kommunens andel av den statlige satsingen på vedlikehold av skolebygg og omsorgsbygg legges det opp til en liten økning i utgiftene til vedlikehold. Den sterke satsingen på infrastruktur utfordrer samlet sett den eksisterende tjenesteproduksjonen innenfor gitte økonomiske rammer. Dette har gjort det nødvendig å iverksette flere tiltak som å "holde igjen" på ønsket økning i tjenesteproduksjon, jobbe kontinuerlig med effektivisering av tjenestene samt å redusere aktiviteten på enkelte områder. Samlet sett vil dette sikre et godt økonomisk handlingsrom både på kort og lang sikt i forhold til å gode og velfungerende tjenester i Steinkjer. Side 2 av 86

4 Det fremlagte budsjettforslaget legger i svært stor grad lagt opp til en videreføring av eksisterende tjenestetilbud og aktiviteten på satsingsområdene videreføres både i forhold til unge og eldre. Satsingsområde forebyggende tiltak barn og unge Av viktige tiltak som videreføres på minst samme nivå som i dag kan nevnes; forebyggende familieteam, opprettholdelse av helsesøstertjenesten med forsterket psykologtjeneste, vridning fra kjøpte tjenester til økt fokus på forebyggende hjemmetiltak i barnevernet, full barnehagedekning og økt innsats i PPT for å redusere behovet for spesialundervisning i barnehager og skoler. Ressursene til miljøterapeuter opprettholdes på samme nivå som inneværende år. Ut i økonomiplan perioden reduseres assistentressursene i skolen noe. Lærertettheten i grunnskolen opprettholdes, det samme gjelder grunnbemanningen i barnehagene. Alternativ opplæring i skolen videreføres. Steinkjer markerer seg som en interessant utviklingsaktør for flere og på mange områder innenfor oppvekst. Dette viser samlet en klar og tydelig satsing som sikrer et mangfoldig tilbud av høy kvalitet for barn og deres foreldre. Satsingsområde verdibevarende vedlikehold I tillegg til satsinger på ny infrastruktur avsattes midler til drift og vedlikehold samt investeringer i tråd med økonomiplanen. Det er i økonomiplanperioden lagt opp til å avsette ressurser med tanke på forvaltning, drift og vedlikehold av fremtidig ny eiendomsmasse som ligger på nasjonalt anbefalt nivå. Dette for å drive aktivt verdibevarende vedlikehold. Steinkjer kommunes satsing kan ytterligere styrkes gjennom øremerkete midler i statsbudsjettet. Satsingsområde omsorgsplasser Steinkjer har over mange år hatt en sterk satsing på et samlet godt omsorgsboligtilbud. Antallet sykehjemsplasser er bevisst holdt forholdsvis lavt, mens antallet omsorgsboliger med og uten heldøgns tjeneste er rimelig godt sett i forhold til innbyggertallet. Dette har gitt eldre og omsorgstrengende mulighet til å bo i egen heim samtidig som det er driftsmessig kostnadseffektivt. Forutsetningen for å lykkes med slik fordeling av omsorgsboligmassen er en godt utbygd hjemmebasert tjeneste og rehabiliteringstilbud. Det er foretatt en tilpasning av antallet institusjonsplasser, mens omfanget på hjemmebaserte tjenester opprettholdes og vi fortsetter satsingen på tidlig innsats for hjemmeboende med begynnende eller økende funksjonssvikt gjennom seniorsentret. I tillegg er det innarbeidet på investeringsbudsjettet midler som gjør det mulig med en satsing på velferdsteknologi. Målet er å fremme brukernes muligheter og evner til å klare seg i eget hjem, og utsette eller redusere behov for pleie- og omsorgstjenester. Brukerne skal oppfordres og hjelpes til å bevare aktivitetsnivået så lenge som mulig. Forebygging, velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering er blant de mest sentrale tiltakene for å kunne møte fremtidens utfordringer i kommunens helse- og omsorgstjenester. Til sammen vil tiltak på disse områdene bidra til både reduserte kostnader og høyere tjenestekvalitet til brukerne. Det har vært en sterk økning av behov for ressurskrevende tjenester og dette ser ut til å fortsette. Det samme gjelder bruken av "brukerstyrt personlig assistanse" som nå er rettighetsfestet. Utviklingen gir utfordringer for omsorgstjenestene for eldre og det vil derfor være nødvendig å se på det samlede tilbudet innenfor omsorgstjenestene i årene fremover bla strukturen på tjenestetilbudet. Side 3 av 86

5 Andre områder Rus og psykiatri er et satsingsområde i statsbudsjettet og innlagt som en øremerket aktivitet i de frie inntektene. Kommunen har bygd opp et tilfredsstillende tilbud innenfor denne tjenesten lokalisert til Arbeidssentralen. Effekten av samorganiseringen muliggjør en liten reduksjon i aktiviteten ved Leiret verksted. Det gjøres ingen større endringer innenfor kulturtjenestene og både kino, arrangement og bibliotek opprettholdes på dagens nivå. Kulturskolen er vedtatt lokalisert til Samfunnshuset. Økte husleie som følge av ombygging av Samfunnshuset i den sammenheng er lagt inn i budsjettforslaget. Det er fortsatt lagt opp til stor investeringsaktivitet innenfor vann, avløp og renovasjon. Utbetalingene av økonomisk sosialhjelp har også i 2015 vist økning ut over opprinnelig budsjett. Økningen av omfanget har også påvirkning på rammene til dette formålet i Det er iverksatt en rekke tiltak og aktiviteter som vi mener vil kunne ha virkning for fremtidig utgiftsutvikling. En del av økning i sosialhjelpsbudsjettet er knyttet til flyktninger. Den beste veien for å integrere innvandrere går gjennom utdannelse, arbeid og et bredt aktivitetstilbud. Forbedring av introduksjonsprogrammet for flyktninger vil derfor være viktig i tiden fremover, for å sikre at flest mulig lykkes med å komme inn på utdanning, og senere inn i arbeidslivet. Høsten 2015 har UDI besluttet å etablere to flyktningemottak i kommunen drevet i privat regi - ett for enslige mindreårige med 30 (+ 15) plasser etablert fra første uken i oktober og ett ordinært med 150 (+30) plasser som skal være etablert innen 1.desember. Dette gir kommunen inntekter, men også utgifter. Kommunen mottar statlig tilskudd som vertskommune. Innenfor tildelte ressurser er det nødvendig å etablere kostnadseffektive tjenester. Det vil bli arbeidet med aktivitetstilbudet mot flyktningemottakene utover høsten. Kommunen står overfor store økonomiske utfordringer, og det er avgjørende at tjenesteproduksjonen er mest mulig kostnadseffektiv og at organisasjonen er omstillingsdyktig for å møte endrede krav og behov fra befolkningen. Føringer og pålegg fra staten Økonomiske rammer og profil Regjeringen legger i sitt forslag til statsbudsjett opp til en realvekst i frie inntekter på 1,4 %, regnet fra anslått inntektsnivå for 2015 i revidert nasjonalbudsjett For Steinkjer kommune er realveksten i frie inntekter beregnet til 2 % (nominelt 4,7 %) regnet fra anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett Den gjennomsnittlige realveksten for kommunene i Nord-Trøndelag er anslått til 1,4 % (nominelt 4,1 %). Virkning for Steinkjer kommune Statsbudsjettet medfører en nominell økning av Steinkjer kommunes frie inntekter på 50,28 mill. kroner i forhold til anslag oppgavekorrigerte frie inntekter i Den nominell veksten for Steinkjer kommune må erfaringsvis reduseres med 3 mill. kroner som følge av svakere befolkningsvekst sammenlignet med veksten for øvrig i landet. Hensyntas dette er veksten i frie inntekter for kommunen på samme nivå dvs. 1,4 % som den gjennomsnittlige veksten for landets kommuner. Side 4 av 86

6 Økningen i frie inntekter skal dekke lønns- og prisvekst , demografiendringer, økte pensjonskostnader og nye oppgaver. Følgende er ment som en illustrasjon: i kr. Nominell økning frie inntekter oppgavekorrigert Lønnsvekst Prisvekst / deflator Demografikostnader Økte pensjonskostnader Frie inntekter nedjusteres pga lavere bef.vekst Momskompensasjon drift - nedjustert Skatteoppkreverfunksjonen tas over av staten - "tap" Endr. avdelingsvise rammer ut over prisvekst og demografi Budsjettforslaget innebærer betydelig effektivisering og omdisponeringer for å kunne gi et tilfredsstillende tjenestetilbud i årene framover til kommunens innbyggere. Oppgaveendringer (innlemminger og korreksjoner) som dekkes innenfor kommunens frie inntekter: Opptrappingsplan for rusfeltet Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet gjennom en ny opptrappingsplan som skal bidra til kapasitet og kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer. Som en del av satsingen på rusfeltet er 400 mill. kroner av veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnet med en økt satsing på rusfeltet. Midlene blir fordelt til kommunene etter sosialhjelpsnøkkelen i inntektssystemet. Regjeringen vil gjennom etablerte rapporteringsordninger følge med på utviklingen i sektoren. Helsestasjoner og skolehelsetjeneste Som varslet i Kommuneproposisjonen 2015 vil Regjeringen ytterligere styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder jordmortjenesten. 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2016 er begrunnet med en styrking av disse tjenestene. I statsbudsjettet for 2014 ble det bevilget 180 mill. kroner innenfor veksten i de frie inntektene, og beløpet ble økt til 455 mill. kroner i For 2016 utgjør satsingen på denne tjenesten til sammen 667,7 mill. kroner. Midlene foreslås fordelt til kommunene basert på antall innbyggere i alderen 0 19 år, med et minstenivå på kroner per kommune. Innlemming av øremerkede midler til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunene vil fra 1. januar 2016 få en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Som følge av dette foreslås det at til sammen 1 206,6 mill. kroner overføres fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til rammetilskuddet til kommunene. Midlene fordeles etter pleie- og omsorgsnøkkelen. Tidligere øremerket tilskudd som for Steinkjer kommune utgjør 5,55 mill. kroner i 2015 bortfaller. Side 5 av 86

7 Fleksibelt opptak i barnehagene Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015 la Stortinget til grunn at 333 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter var begrunnet med en satsing på et mer fleksibelt barnehageopptak. Som varslet i Kommuneproposisjonen 2016 kompenseres kommunene for helårseffekten ved at 0,4 mrd. kroner av veksten i frie inntekter i 2016 er knyttet til et mer fleksibelt barnehageopptak. Ordningen gjennomføres innenfor oppvekstavdelingens tildelte budsjettramme i perioden Maksimal foreldrebetaling i barnehage helårseffekt av endring i 2015 I statsbudsjettet for 2015 ble rammetilskuddet til kommunene redusert med 204 mill. kroner som følge av at maksimalprisen i barnehage økte med 100 kroner fra 1. mai Tiltaket får helårseffekt i 2016, og det foreslås derfor å redusere rammetilskuddet med ytterligere 134,6 mill. kroner. Kommunens merutgifter i 2016 ved økt maksimalpris utgjør kr ,-. Nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling helårseffekt av endring i 2015 Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015 ble rammetilskuddet til kommunene økt med 235 mill. kroner som kompensasjon for innføring av et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage fra 1. mai I 2016 foreslås det å kompensere kommunene for helårseffekten gjennom en økning i rammetilskuddet på ytterligere 160,2 mill. kroner. Beløpet er ikke spesifisert i statsbudsjettet og inngår i kommunens samlede frie inntekter. Brukerstyrt personlig assistanse helårseffekt av endring i 2015 Rammetilskuddet til kommunene ble i 2015 økt med 300 mill. kroner som kompensasjon for endringer i bruker- og pasientrettighetsloven som innebærer en rett til å få enkelte tjenester organisert som personlig brukerstyrt assistanse. Som varslet i kommuneproposisjonen for 2016 foreslås det at rammetilskuddet til kommunene økes med ytterligere 205,4 mill. kroner i 2016 som kompensasjon for økte kostnader. Dette har medført økt bruk av brukerstyrt personlig assistanse i kommunen, økningen utgjør 1,9 mill. kroner i Gratis kjernetid i barnehage helårseffekt av endring i 2015 Fra 1. august 2015 er det innført gratis kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i familier med en inntekt under en grense fastsatt av Stortinget. Midlene til ordningen ble i statsbudsjettet for 2015 bevilget over Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble 51 mill. kroner overført til rammetilskuddet til kommunene. Det forslås å overføre ytterligere 54 mill. kroner til rammetilskuddet i Ordningen gir mindre inntekter gjennom foreldrebetaling, inntektsreduksjonen er anslått til 1 mill. kroner i Steinkjer. Administrative utgifter ved innføring av nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling Det ble fra 1. mai 2015 innført en ny ordning med nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehagen. Siden ordningen ble innført underveis i barnehageåret, ble rammetilskuddet til kommunene ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2015 økt med 41,7 mill. kroner som en engangskompensasjon for økte administrative utgifter. Dette utgjør 42,8 mill. kroner i 2016, og rammetilskuddet foreslås redusert tilsvarende. Ressursene som brukes i kommunen til slik administrering dekkes innenfor eksisterende stillingsrammer. Likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2016 å øke tilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 98 til 100 pst. av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering. Forslaget må ses i sammenheng med endringene i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager. Kommunene Side 6 av 86

8 foreslås kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet på 180 mill. kroner, noe som utgjør anslagsvis 2 mill. kroner som tilskuddsrammen til private barnehager er styrket med. Endringer i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager Høsten 2015 er det fastsatt endringer i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager med virkning fra 1. januar Blant annet blir det innført et påslag for pensjonsutgifter på 13 pst. av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene og et differensiert kapitaltilskudd basert på nasjonale satser. Endringene er beregnet å redusere kommunenes utgifter med 338 mill. kroner (utgjør anslagsvis 2 mill. kroner for Steinkjer kommune), og det foreslås en tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet. Ny naturfagstime Regjeringen foreslår å øke timetallet i grunnskolen med én uketime fra høsten 2016, noe som skal gi én ekstra time undervisning i naturfag. Kommunenes merutgifter i 2016 som følge av forslaget er beregnet til 77,6 mill. kroner som foreslås kompensert med en tilsvarende økning i rammetilskuddet. Endringen i timetallet medfører en utgift for kommunen i 2016 tilsvarende kr ,-. Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten Regjeringen foreslår i Prop. 1 LS ( ) å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. juli Oppgaveoverføringen er anslått å gi en innsparing for kommunene på 630 mill. kroner i 2016, og rammetilskuddet til kommunene foreslås redusert tilsvarende. Anslagsvis utgjør dette et trekk for Steinkjer kommune på 2,6 mill. kroner. Kommunens utgifter til skatteoppkreverfunksjonen (vertskommunesamarbeid mellom Steinkjer, Inderøy og Verran) er langt lavere og det faktiske uttrekket i kommunens budsjett 2016 utgjør 1,03 mill. kroner. Økt lærlingtilskudd i 2016 Utover økningen i 2015 foreslås det i statsbudsjettet for 2016 å øke lærlingtilskuddet med ytterligere kroner per lærling. Som kompensasjon foreslås det å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 50 mill. kroner. Økt antall elever i statlige og private skoler Som følge av økt antall elever i statlige og private skoler forslås det å redusere rammetilskuddet til kommunene med 109 mill. kroner i Tiltak som finansieres utenfor inntektssystemet / statlige midler kommunen kan søke på: Engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering Regjeringen foreslår et engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene på 500 mill. kroner. Midlene er en del av Regjeringens særskilte tiltakspakke for økt sysselsetting. Midlene kommer i tillegg til inntektsrammen som foreslås for kommunesektoren i statsbudsjettet for Beløpet fordeles etter innbyggertall og utgjør anslagsvis 2,15 mill. kroner for Steinkjer kommune. Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg I statsbudsjettet for 2009 ble det innført en åtteårig ordning med rentekompensasjon til investering og rehabilitering av skole- og svømmeanlegg. Regjeringen foreslår en investeringsramme på 1,5 mrd. kroner i Med dette forslaget er hele investeringsrammen på 15 mrd. kroner faset inn i budsjettet. Steinkjer Side 7 av 86

9 kommune har fått tildelt sin andel av den totale rammen. Denne er fullt utnyttet og gir dermed ikke plass for flere investeringsprosjekter som utløser rentekompensasjon. Investeringstilskudd til etablering av heldøgns omsorgsplasser Regjeringen har økt den statlige andelen knyttet til fornying og bygging av heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger. Dette har gitt kommunene bedre muligheter til å heve kvaliteten og øke kapasiteten av heldøgns omsorgsplasser. Bevilgningsforslaget for 2016 over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett innebærer en tilsagnsramme på mill. kroner. Rammen gir rom for tilskudd til om lag heldøgns omsorgsplasser. Dagaktivitetstilbud til personer med demens Regjeringen vil fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven slik at kommunene fra 1. januar 2020 får plikt til tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Det legges opp til en utbygging av tilbudet fram mot Det foreslås å legge til rette for nye plasser i 2016, med en bevilgning på 71,3 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Alle kommuner kan søke om tilskudd. Tilskuddet utgjør om lag 30 pst. av kostnadene for etablering og drift av en dagaktivitetsplass. Steinkjer kommune har allerede etablert dagaktivitetstilbud for demente, men det er behov for utvidelse av tilbudet. Flere psykologer i kommunene Regjeringen varslet i Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet innføring av lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra For å bidra til forsterket rekruttering fram til psykologkompetansekravet trer i kraft, foreslås det å legge om det eksisterende rekrutteringstilskuddet til et flatt årlig tilskudd på kroner per psykologårsverk som rekrutteres fra Kommuner som allerede mottar tilskudd tas inn i den nye ordningen. Det foreslås 145 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett i Dette gir rom for inntil 150 nye psykologårsverk. Steinkjer kommune har i dag ansatt en psykolog. Det forutsettes at denne kommer inn under skisserte ordning (anslått tilskudd kr ,-). Side 8 av 86

10 Sentrale inntekter Budsjett Skatt Rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Sum sentrale inntekter Frie inntekter For Steinkjer kommune er anslaget på vekst i frie inntekter for 2016 i statsbudsjettet satt til 50,28 mill. kroner. Det er for Steinkjer lagt til grunn en forventet nominell vekst i frie inntekter på 4,7 % sett i forhold til forventet regnskap for I økonomiplanperioden er det lagt inn en realvekst for årene på 1 %. Den kommunale skattøren for 2016 økes med 0,45 prosentpoeng til 11,8 % i Dette ut fra at det i kommuneproposisjonen ble varslet at den kommunale skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Kommunens skatteinntekter er beregnet til 450,1 mill. kroner i Skatteinntektene er forventet å øke med 3,5 % fra 2015 til Videre har regjeringen beregnet en årslønnsvekst fra 2015 til 2016 på 2,7 % og en prisstigning i samme periode på 2,7 %. Dette gir en forventet deflator på 2,7 %. Steinkjer er en minsteinntektskommune og dermed kompenseres omlag 90 % av differansen mellom eget nivå og landsgjennomsnittet med inntektsutjevning. Inntektsutjevningen er anslått til 119,6 mill. kroner for Side 9 av 86

11 Oppgitte tall for skatt og inntektsutjevning er så langt anslag. Når befolkningstall pr blir tilgjengelig foretar departementet nye beregninger. Kommuner som har en befolkningsutvikling som avviker fra den gjennomsnittlige utviklingen på landsbasis får korrigert anslaget på skatteinntekter og inntektsutjevning. Steinkjer kommune har over flere år hatt en svakere befolkningsutvikling enn landsgjennomsnittet. I kroner betyr dette en mindre inntekt på om lag 3 mill. kroner (erfaringstall fra de siste årene). Rådmannen har lagt til grunn 3 mill. kroner som lavere frie inntekter i forhold til de tall som er oppgitt i statsbudsjettet. Lønns- og prisveksten er beregnet etter deflatoren på 2,7 %. Sammen med økte kostnader i forbindelse med folketallsvekst, aldersendringer samt pensjon, legger dette alene beslag på realveksten i frie inntekter. Rammetilskuddet Sammen med skatteinntektene utgjør kommunens tildelte rammetilskudd for 2016 det som benevnes som kommunens frie inntekter. Rammetilskuddet for 2016 er beregnet til 539,3 mill. kroner. Tabellen under viser hvordan rammetilskuddet er beregnet. Side 10 av 86

12 Som tidligere nevnt er det flere elementer i budsjettet som delvis finansieres ved økte frie inntekter. På den annen side trekkes kommunen i de frie inntektene når oppgaver faller bort eller finansieres av staten. Dette gjelder bl.a.: Opptrappingsplan for rusfeltet Styrking helsestasjoner og skolehelsetjeneste Innlemming av øremerkede midler til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Fleksibelt opptak i barnehagene Maksimal foreldrebetaling i barnehage helårseffekt av endring i 2015 Nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling helårseffekt av endring i 2015 Brukerstyrt personlig assistanse helårseffekt av endring i 2015 Gratis kjernetid i barnehage helårseffekt av endring i 2015 Administrative utgifter ved innføring av nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling Likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Endringer i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager Ny naturfagstime Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten Økt lærlingtilskudd i 2016 Skatt på eiendom Eiendomsskatten i kommende økonomiplanperiode er forutsatt lagt på samme nivå som i Side 11 av 86

13 Økonomiske rammebetingelser, status, utfordringer og strategier Kommunestyret har i møte vedtatt kommuneplanens samfunnsdel for perioden Kommuneplanens samfunnsdel er retningsgivende for all planlegging i Steinkjer kommune. I økonomiplanen konkretiseres de overordnede målene og prioriteringene i mer konkrete mål og strategier som skal brukes som "ledetråder" i styring i bruken av kommunens ressurser på kort sikt (årsbudsjettet) og mellomlang sikt (økonomiplanen). Et vesentlig moment er at målene både på kort sikt og mellomlang sikt må harmoniseres med de økonomiske rammene. Gjennom arbeidet med kommunens planstrategi og planprogram har kommunestyret vedtatt at gjeldende overordna mål for kommunen videreføres: Steinkjer en attraktiv og utviklingsorientert kommune i Trøndelag Steinkjer skal gjennom kreativ bruk av egne ressurser og i et konstruktivt lokalt og regionalt samarbeid, skape framgang for seg selv og regionen/trøndelag. Dette skal utvikles på basis av følgende: Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering. Bygdenes og småbyens fortrinn skal tas i bruk og utvikles slik at de bidrar til et meningsfylt og skapende liv, i et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd, mangfold og toleranse. Innenfor denne rammen skal mangfold, kreativitet og entreprenørskap vektlegges, både i utviklingen av Steinkjersamfunnet som helhet og i den næringsmessige verdiskapingen. Denne utviklingen skal være basert på bærekraftig ressursutnyttelse. I kommunens egen virksomhet skal det legges vekt på effektivitet og kvalitet i forvaltning og tjenesteyting, og på åpenhet, tilgjengelighet og dialog overfor innbyggere og brukere. Samhandling på tvers av tjenesteområder og forebyggende arbeid skal vektlegges sterkt. Steinkjerprofilens grunnholdninger skal gjenspeiles i de ansattes og folkevalgtes ord og gjerninger. Kommunens overordnede mål er videre konkretisert i prioriteringer og tiltak fordelt på programområder og med gjennomgående tema som "bakteppe". For å sikre et planmessig arbeid for å omgjøre politisk prioriterte og vedtatte langsiktige mål til praktiske tiltak og aktiviteter, har rådmannen transformert kommunestyrets vedtatte prioriteringer og tiltak for planperioden til måleskjemaer. Kommunestyret må gjennom økonomidokumentet ta stilling til den foreslåtte oppfølgingen inkl. ambisjonsnivået. Kommunestyrets vedtak vil dermed angi profilen på økonomiplanen/handlingsplanen for perioden og danner således utgangspunktet for rådmannens videre arbeid med årsbudsjett 2016 / økonomiplan Årsbudsjettet for 2016 og påfølgende virksomhetsplaner ivaretar 1 års perspektivet og redegjør nærmere for hvordan gitte mål i økonomidokumentet skal nås. Side 12 av 86

14 Kommunens økonomiske situasjon Regnskapet til Steinkjer kommune viste et positivt netto driftsresultat på 8,8 mill. i 2014 og et regnskapsmessige overskudd på 2,1 mill. Mindre forbruket forklares i hovedsak med: den løpende drifta i avdelingene viser et mindre forbruk på om lag 5 mill. kroner sammenlignet med revidert budsjett frie inntekter (skatteinntekter, integreringstilskudd og eiendomsskatt) viser samlet 1,4 mill. kroner i mindre inntekter fellesområde diverse utgifter / inntekter viser samlet mindre inntekt på 1,6 mill. kroner. Budsjettsituasjonen i 2015 Budsjettavviksanalysen for perioden januar september 2015 viser et driftsbudsjett i balanse, hovedsakelig som følge av innsparing i avsetningene til dekning av årets lønnsoppgjør. Til tross for stramme driftsrammer innenfor avdelingene prognoseres samlet sett ingen avvik. I likhet med 2014 ser skatteinngangen i 2015 ut til å bli lavere enn opprinnelig budsjettert. Kommunestyret har ved flere anledninger nedjustert skatteanslaget for Skatteinngangen pr. september gir grunn til å anta at revidert skatteanslag er tilstrekkelig. Budsjettsituasjonen innenfor flere områder har vært krevende. Dette gjelder spesielt forbruket av økonomisk sosialhjelp, krevende omsorgsoppgaver og driften av flyktningevirksomheten. I tillegg var budsjettanslaget når det gjelder momskompensasjon for høgt vurdert. Et for høgt aktivitetsnivå i 2015 er utfordrende for påfølgende budsjettår. Ved eventuell videreføring må denne aktivitetsveksten dekkes innenfor disponible frie inntekter og fortrenger derfor en satsing på andre prioriterte områder innenfor kommunens tjenestetilbud. Netto driftsresultat Netto driftsresultat svekket seg fra 1,8 prosent i 2013 til 0,6 prosent i 2014, målt i prosent av sum driftsinntekter. Side 13 av 86

15 Befolkningsutvikling Barnehage (0-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregående (16-19 år) Voksne (20-66 år) Eldre (67 år og eldre) Totalt Per hadde Steinkjer innbyggere. Dette er en økning på 95 personer fra Det er to faktorer som påvirker folketallet i kommunen, fødsels- og flytteoverskudd. Det siste tiåret har det i gjennomsnitt vært et fødselsoverskudd tilsvarende 16 barn hvert år i Steinkjer, hvor årene 2008 og 2009 hadde høyest antall med henholdsvis 66 og 63 barn. I 2014 var fødselsoverskuddet 1 barn. Flytteoverskuddet har vært positivt i hele perioden , og kommunen hadde i 2014 en nettoinnflytting på 91 personer (om lag konstant nivå de siste årene). Av 986 personer som flyttet til Steinkjer i 2014 kom 202 fra utlandet. Nettoinnflyttingen til kommunen er sammensatt av nettoinnflytting innenlands og nettoinnvandring. Det er innvandringen fra utlandet som bidrar til at nettoinnflyttingen er positiv de siste årene (i 2014 var nettoinnflyttingen innenlands negativ med -58 personer mens nettoinnvandringen var positiv med +149 personer). Kommunen har generelt en befolkningssammensetning som avviker fra landsgjennomsnittet. Andelen eldre over 67 år utgjorde 17,2 % av befolkningen per Tilsvarende andel for fylket og landet var henholdsvis 16,2 % og 14,0 %. Side 14 av 86

16 Prognoser fra Statistisk sentralbyrå viser at befolkningen i Steinkjer forventes å øke i årene framover og vil være i overkant av i Dette er positivt for kommunen, men vil kunne gi utfordringer knyttet til tjenestetilbud. Videre innbyggervekst forventes hovedsakelig gjennom tilflytting fra utlandet. Press på kommunale tjenester Kommunesektoren har ansvaret for blant annet barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleieog omsorgtjenester. Dette er tjenester som er rettet mot bestemte aldersgrupper av befolkningen, og hvor utgiftene påvirkes blant annet av den demografiske utviklingen. Investeringsbehov og planer for kommunen Igangsetting av nye investeringsprosjekt, eller utvidelser av allerede igangsatte prosjekt, skal ikke skje før nødvendige bevilgninger inkl. finansieringen er politisk vedtatt. Kommunen gjennomfører en betydelig satsing på bygging av nye barnehager som vil gi en mer kostnadseffektiv drift av de kommunale barnehagene. I budsjettet for 2016 fullfinansieres følgende barnehager (de øvrige er finansiert gjennom budsjett 2015): Byafossen barnehage Sannan barnehage Søndre Egge barnehage Egge barnehage Til investeringer i kommunale bygg generelt foreslås det bevilget 24 mill. kroner i økonomiplan perioden. I tillegg kommer 5 mill. kroner øremerket skolebygg i Det er ikke foreslått investeringsmidler ut over dette med grunnlag i foreliggende opprustningsplan for skolebygg. Rådmannen vil avvente en grundigere gjennomgang av bl.a. endelig skolestruktur før det tas stilling til en videre satsing på skolebygg i økonomiplanen. Bygging av ny Steinkjer skole er i gjeldende økonomiplan oppført med 80 mill. kroner fordelt på årene 2017 og Beløpet var å oppfatte som en andel av kostnadene ved å bygge ny skole i sentrum. Grundigere gjennomgang gir et samlet kostnadsoverslag på 250 mill. kroner inkl. mva. Beløpet er innarbeidet i økonomiplanen og er fordelt slik: 10 mill. kroner i 2017, 120 mill. kroner i 2018 og 120 mill. kroner i I statsbudsjettet er det foreslått et engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av skolebygg og omsorgsbygg i kommunene på 500 mill. kroner. Beløpet fordeles etter innbyggertall og kommunens andel utgjør etter dette om lag 2,1 mill. kroner. En aktiv satsing på investeringer i kommunale veger har vært et bidrag til å redusere kommunens vedlikeholdsetterslep. Denne satsingen videreføres og det foreslås satt av 45,4 mill. kroner i økonomiplan perioden. Side 15 av 86

17 Innenfor vann, avløp og renovasjon foreslås 98 mill. kroner brukt i økonomiplan perioden. Framføring av kommunalt vann til nye områder og sanering av eldre avløpsanlegg/-ledninger representerer hovedkostnaden. Det foreligger planer for Rismelen aktivitetspark, samlet investering utgjør 24,1 mill. kroner. Videre foreligger det planer for fornying av torget ved Samfunnshuset med en samlet investering på 3 mill. kroner (foreløpig anslag). Rådmannen har ikke funnet det mulig å innarbeide investeringsmidler av et slikt omfang til disse to tiltakene. Rådmannen har innarbeidet 24,1 mill. kroner i investeringsbudsjettet. Innenfor denne rammen må planene for disse prosjektene revideres slik at begge prosjektene kan realiseres i kommende økonomiplan periode. Rådmannen har ikke satt av investeringsmidler i økonomiplan perioden til kulturhusplanene i sentrum. Som en del av budsjettet følger en samlet investeringsoversikt for perioden Lånegjeld og finansutgifter I tråd med vedtatte økonomiplaner har investeringsaktiviteten de siste årene medført en økning av kommunens langsiktige lånegjeld. Steinkjer kommune har imidlertid en netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter som er moderat sammenlignet med andre (2014: 49,5 % i Steinkjer, 84,6 % Kostragruppe 13). Økte utgifter til renter og avdrag reduserer handlefriheten og gjør kommunen sårbar for renteøkning. Noe av renteutgiftene dekkes innenfor gebyrgrunnlaget og gjennom statlige rentekompensasjonsordninger, noe som må tas med i vurderingene. I hele perioden er det benyttet forskriftenes bestemmelser om at kommunen benytter minste tillatte avdrag som utgangspunkt dvs. avdragene fastsettes ut fra maksimal avdragstid. De avdragsbeløpene som er innarbeidet i budsjettforslaget er høgere enn det minste tillatte avdrag ville gitt. Finansposter Signaler fra markedene indikerer et fortsatt langsiktig lavt rentenivå i Norge. Det er budsjettert med følgende gjennomsnittlig renter for kommunens lån for perioden (pr tall hentet fra forwardkurven inkl. rentemargin på 0,55 prosentpoeng): 2015: 2,93 % 2016: 2,83 % 2017: 2,76 % 2018: 2,85 % 2019: 2,85 % Andelen lån med fast / flytende rente er (forutsatt at nye lån etableres med flytende rente): Mars 2016: 42 / 58 Mars 2017: 39 / 61 Mars 2018: 37 / 63 Mars 2019: 27 / 73 Side 16 av 86

18 Utviklingen i samlet lånegjeld i perioden: Budsjett Forslag budsj. i kr Lånegjeld pr Avdrag Avdrag START lån 1) Nye låneopptak 2) Lånegjeld pr Avdragene regnskapsføres i investeringsregnskapet 2. Inkl. 40 mill. kroner som opptak av START lån i Husbanken (videreutlånsmidler) hvert år i perioden. Lånegjelda samlet sett øker gjennom perioden. Dette inkluderer låneopptak innenfor VAR området og START lån. Måling av gjeldsbelastningen kan ikke knyttes bare til utviklingen i langsiktig lånegjeld i økonomiplan perioden. Andre måleparametere er kapitalutgiftenes og den langsiktige gjeldens andel av de beregnede driftsinntektene i årene framover. Dette er nærmere definert gjennom etablering av økonomiske handlingsregler vedtatt av kommunestyret. Her fremkommer at kommunens økonomiske handlingsrom skal sikres ved at veksten i: lånegjelden ikke bør overstige % av kommunens samlede driftsinntekter netto rente- og avdragsutgifter ikke bør overstige 6 % av kommunens samlede driftsinntekter. Fremstilling antatt gjeldsbelastning i perioden: Driftsinntekter 1 524, , ,7 1710, ,5 Nto. rente- og avdragsutg. 70,6 70,0 73,2 78,9 89,8 Brutto lånegjeld pr , , , , ,5 Netto lånegjeld pr ,1 686,5 686,7 772,7 858,5 Renter/avdrag i % av driftsinntekter 4,6 4,4 4,5 4,6 5,0 Brutto lånegjeld i % av driftsinntekter 78,3 80,7 80,7 84,3 87,1 Netto lånegjeld i % av driftsinntekter 43,1 43,5 41,9 45,1 48,0 Forutsatt 3 % årlig vekst i kommunens driftsinntekter fra 2017 Når all lånegjeld dvs. lånegjeld knyttet til skattefinansierte tjenester, betalingstjenester og videreutlånsmidler tas med (START lån), vil gjeldsbelastningen for kommunen øke år for år. Ved vurdering av kommunens økonomiske handlefrihet må lån knyttet til selvkostområdene og videreutlån av Husbankmidler (start lån) tas med. Hensyntas dette er gjeldsbelastningen for kommunen stabil første del av økonomiplan perioden for deretter å øke betydelig. Side 17 av 86

19 Beregningene i ovennevnte tabell bygger på at lån knyttet til betalingstjenester (VAR) og START lån har et betydelig volum og utgjør følgende beløp i perioden: i kroner VAR Saldo pr START lån Saldo pr Andel av samlet lånegjeld 45 % 46 % 48 % 46 % 45 % Finansinntekter og -utgifter Budsjett Renteinntekter og utbytte Renteutgifter og provisjoner og finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/finansutgifter Finansutgifter i tjenesteområdene Totale finansutgifter Side 18 av 86

20 Det budsjetteres med i hovedsak uendret rente i økonomiplan perioden. Budsjetterte låneopptak forskyves i den grad kommunens driftslikviditet gir rom for det i fall ikke andre hensyn tilsier låneopptak tidlig på året. Budsjetterte avdragsutgifter i perioden er anslått å være mer enn tilstrekkelig for å oppfylle Kommunelovens krav om minimumsavdrag. Gjeldsbelastningen gjør at kommunen er følsom overfor renteendringer. En økning i rentenivået på 1 prosentpoeng gjennom 2016 vil isolert sett øke renteutgiftene på lån med flytende betingelser med i overkant av 7 mill. kroner. Kommunestyret har ved flere anledning uttalt at kommunen skal ha en avdragsprofil på sine langsiktige lån som ligger over nivået for minimumsavdrag. Rådmannen har hensyntatt dette gjennom følgende avsetning til avdrag i perioden: 2016: 44 mill. kroner 2017: 46 mill. kroner 2018: 48 mill. kroner 2019: 55 mill. kroner Til sammenligning ble 38,3 mill. kroner betalt som avdrag i Gebyrutvikling Det er i mindre grad innarbeidet økninger i brukerbetalinger og gebyrer utover det som følger av generell lønns- og prisvekst. Ellers bestemmes nivået på de kommunale gebyrer gjennom selvkostkalkyler, lover og forskrifter. Nivået på eiendomsskatten foreslås holdt på samme nivå som for Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggere ikke kan pålegges å yte til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov (legalitetsprinsippet). Der Steinkjer kommune er forvalter eller eier av varer eller tjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, kreves det følgelig lovhjemmel for å kunne kreve betaling. Brukerbetalinger i forhold til sykehjemsopphold, oppholdsbetaling i barnehager m.m. reguleres i henhold til de til en hver tid gjeldende lover, forskrifter og statsbudsjett. Steinkjer kommune yter også tjenester og service uten at dette er pålagt ved lov. Fordi kommunen i praksis er i en monopolsituasjon må disse virksomhetenes drift følge ordinære forvaltningsmessige prinsipper. Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester. Selvkostområdene omfatter vann, avløp, renovasjon, feiing og byggesak/kart/oppmåling. For gebyrer innenfor VAR området foretar kommunen etterkalkulasjoner (selvkostregnskap). Dette sikrer at inntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Eventuelle overskudd eller underskudd i selvkostregnskapet føres mot selvkostfond. Eiendomsskatt Samlede inntekter fra eiendomsskatt er anslått til 48,5 mill. kroner i 2016 som er samme nivå som i Den generelle eiendomsskattesatsen for 2016 for skattepliktige eiendommer er således 6 0/00 (som i 2015). Eiendomsskattesatsene differensieres ved at skattesatsen som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer i 2016 er 4 0/00 (som i 2015). Side 19 av 86

21 Gebyrer/brukerbetaling Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig endring i egenbetalinger og gebyrer fra 2015 til 2016 (prosent reell endring er basert på oppgitt deflator fra 2015 til 2016 i statsbudsjettet; 2,7 %): Kommunale gebyrer Byggesaker 5,00 % 5,00 % 5,00 % 5,00 % Oppmåling 5,00 % 5,00 % 5,00 % 5,00 % Landbruk 5,00 % 5,00 % 5,00 % 5,00 % Vann -3,50 % 2,00 % 4,00 % 4,00 % Avløp -4,00 % 3,00 % 4,00 % 4,00 % Renovasjon 0,00 % 1,00 % 2,00 % 3,00 % Tømming kloakkslam -10,00 % -8,00 % 0,00 % 3,00 % Parkeringsgebyr 5,00 % 5,00 % 5,00 % 5,00 % Sentralkjøkken 0,00 % 2,00 % 2,00 % 2,00 % Bibliotek 0,00 % 10,00 % 0,00 % 10,00 % Pleie og omsorgstjenester 1) 2,70 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Korttidsopphold / rehab.tjenester 2,70 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Vaksinering 5,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Kommunale barnehager 2) Kommunale skolefritidsordninger 2,00 % 2,00 % 2,00 % 2,00 % Kulturskolen 2,00 % 2,00 % 2,00 % 2,00 % 1. Gjelder satsene som er statlig bestemt dvs. for inntekter inntil 2 G. For de som har inntekt ut over 2 G er gebyrregulativet tilpasset pålegget om økning til sjølkost. 2. Jfr. statlig makssats økning med 2,9 % i Avsetninger og årsoppgjørsdisposisjoner Budsjett Ubundne avsetninger Bundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnsk.messig mindreforbruk Bruk av ubundne fond Netto avsetninger Netto avsetninger i tjenesteområdene Totale avsetninger Alle endringene knytter seg til bevegelser på fond innenfor vann, avløp, renovasjon og slam. Pr hadde disse fondene innestående 17,3 mill. kroner. Sum bruk av fond innenfor dette området beløper seg til 13,7 mill. kroner i løpet av perioden Side 20 av 86

22 Økonomisk handlingsrom Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Vurdering av den økonomiske utviklingen Budsjett Sum inntekter Sum utgifter Brutto resultat Netto finansutgifter og inntekter Netto resultat Avsetninger og årsoppgjørsdisposisjoner Overført til investeringer Årsresultat Driftsbalansen Etter kommuneloven skal det utarbeides et årsbudsjett og en økonomiplan i balanse. I dette ligger å synliggjøre de inntekter og utgifter kommunen genererer i løpet av perioden og således ha økonomisk evne til å gjennomføre de mål og strategier som er lagt for økonomiplan perioden. Kommunen har en langsiktig strategi for å øke de økonomiske reservene ytterligere (disposisjonsfondet) samt i større grad ha egenkapital til investeringer. Dette er hensyntatt i rådmannens budsjettforslag. Side 21 av 86

23 Netto driftsresultat er den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Negativt netto driftsresultat innebærer at formuen reduseres. Et positivt netto driftsresultat vil gjøre det mulig å sette av midler til frie fond samt finansiere noe av investeringene over drifta. Netto driftsresultat er videre en indikator på den økonomiske balansen i kommunen. Den viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og uttrykker hva Steinkjer kommune sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Etter at momskompensasjonen fra investeringer i sin helhet nå inntektsføres i investeringsregnskapet har Teknisk beregningsutvalg for kommunal fylkeskommunal økonomi anbefalt et netto driftsresultat i kommunene på minimum 1,75 % over tid. Den økonomiske situasjonen for kommunen er krevende og økte utgifter som skal dekke behovet for et endret tjenestetilbud må i stor grad dekkes gjennom effektivisering og omdisponering av ressurser. Dette fremkommer i tabellene for hver avdeling som differansen mellom "Nye tiltak" og "Innsparingstiltak". Budsjettforslaget inneholder ikke "reserver" med unntak av avsetninger til disposisjonsfondet. Hovedbudskapet er derfor en videreføring av en aktiv økonomistyring i alle ledd og tilpasning av aktivitetsnivået til de enhver tid gjeldende budsjettrammer. Oppsummering driftsutgifter Budsjett RÅDMANNEN MED STAB AVDELING OPPVEKST AVDELING HELSE AVDELING SAMFUNNSUTVIKLING AVDELING OMSORG FELLESOMRÅDET Driftsutgifter per tjenesteområde Korr. finansutgifter i tjenesteområdene Korr. avsetninger i tjenesteområdene Brutto resultat (KOSTRA) Side 22 av 86

24 Utvikling i økonomiske nøkkeltall Steinkjer 2013 Steinkjer 2014 Ringsaker Elverum Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Økonomi Disposisjonsfond i prosent av brutto 6,0 % 6,1 % 21,0 % 0,6 % 6,4 % 7,6 % driftsinntekter Frie inntekter i kroner per innbygger Netto driftsresultat i prosent av brutto 2,0 % 0,7 % 4,0 % -2,5 % 1,2 % 1,3 % driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 50,7 % 49,5 % 54,2 % 81,4 % 79,3 % 83,1 % Side 23 av 86

25 Kommunens tjenestetilbud ADMINISTRASJON OG FELLESUTGIFTER Beskrivelse av dagens virksomhet Budsjettområdet omfatter rådmannens driftsbudsjett og stabsfunksjonene: personaltjenesten, økonomitjenesten, plan- og utredningstjenesten og IKT/kontorstøtte. Innenfor driftsbudsjettet sorterer fellesutgifter (kontingent KS, diverse felles utgifter, formannskapets konto for tilleggsbevilgninger, avsetning lønnsoppgjør mv.) og næringsarbeid (hovedsakelig kommunens tilskudd til Steinkjer Næringsselskap AS). Den viktigste målsettingen for rådmannen er å følge opp de vedtak som fattes av de politiske organer. Viktige plandokumenter i den sammenheng er kommuneplanen og årsbudsjett/økonomiplan. Plan- og utredningstjenesten sitt ansvar er fokus på kommunens langsiktige og strategiske planlegging og arbeid, kommuneplanarbeid, samfunnsplanlegging, arealplan, interkommunalt samarbeid inkludert Inn- Trøndelagsregionen, overordnede utviklingsrettede oppgaver og samhandling med næringsselskapet. IKT- og kontorstøttetjenesten sitt ansvar er IKT-drift og utvikling, post- og arkivtjenester, politisk sekretariat, hjemmeside- og informasjonsarbeid og servicetorget. Utgifter til post for hele kommunen er tilpasset forbruk. Utgiftene til politisk virksomhet er tilpasset dagens aktivitet. Godtgjøringene er justert for den alminnelige lønnsveksten. Økonomitjenesten har oppgaver som budsjett/økonomiplan, økonomistyring, innkjøp, økonomistøtte for avdelingene, utredning og saksbehandling av økonomisaker, finans, utbetaling START lån, vederlagsberegning institusjon, fakturering. Krav til innsparinger gjør at tjenestens foreslås nedbemannet med 0,5 årsverk i 2016 totalt antall årsverk i 2016: 6 årsverk. Gjennom Inn-Trøndelags samarbeidet er det etablert felles: skatteoppkreverkontor lønn- og regnskapskontor. Personaltjenesten har ovenfor rådmannen ansvar for generell forvaltning på personalområdet, herunder den formelle tilsettings- og oppsigelsesmyndigheten. Det direkte personalansvaret for den enkelte ansatte ligger i linjen, men personaltjenesten legger en del føringer for hvordan dette håndteres gjennom prosedyrer, retningslinjer og reglementer. Personaltjenesten forvalter den overordnede kontakten mot arbeidstakerorganisasjonene og deres hovedtillitsvalgte. HMS og generell oppfølging sykemeldte er en vesentlig del av personaltjenestens virkeområde. Det direkte oppfølgingsansvaret ligger imidlertid i linjen. Personaltjenesten skal i denne sammenheng stimulere til forebygging og tidlig intervensjon, slik at sykefravær og frafall fra arbeidslivet reduseres mest mulig. Personaltjenesten har videre ansvar for lærlingordningen i kommunen, og forvalter til en hver tid 30 lærlinger med ungdomsrett. I tillegg har kommunen 5 10 andre lærlinger eller lærekandidater. Da Side 24 av 86