Fysisk aktivitet muligheter og utfordringer for kropp og sjel. Anne-Mette Bredahl, Psykologspesialist, TRS april 2013

Transkript

1 Fysisk aktivitet muligheter og utfordringer for kropp og sjel Anne-Mette Bredahl, Psykologspesialist, TRS april 2013

2 Min vej ind i feltet Om de utviklingsmessige utfordringer ved å vokse opp med en synshemming og betydningen af fysisk aktivitet skrev bogen: Kan man løbe l fra problemerne

3 Å vokse opp med en funksjonshemming vil ofte påvirke: p Motorisk utvikling (mulighet for aktivitet og utforsking) Psykologisk utvikling (passivitet/initiativ, forståelse for sammenhenger, opplevelse av egen innflytelse påp omgivelsene) Sosial utvikling (sosial kompetanse, erfaringsmuligheter)

4 Betydningen av fysisk aktivitet Både personlig og profesjonelt opplevd mulighetene i fysisk aktivitet Har jobbet 5år 5 r som psykolog v/beitostølen Helsesportsenter Fysisk aktivitet kan være v viktig og rommer mange muligheter, MEN gir ikke automatisk positive opplevelser

5 Doktorgradsprosjekt: Handikap, eksistens og fysisk aktivitet Kvalitativt studie Undersøke betydningen av deltakelse i fysisk aktivitet når r man lever med en funksjonshemming Deltakeres positive og negative opplevelser

6 De 20 deltakerne i studien Kjønn: Menn n = 9 Kvinner n = 11 Alder: n = n = n = 7 Ervervelse av funksjons- hemming: Medfødt dt n = 10 Bratt oppstått tt n = 5 Gradvis oppstått tt n = 5 Type funksjons- hemming: Fysisk n = 13 Synshemming n = 6 Fysisk og synshemming n = 1

7 Opplevelser med fysisk aktivitet positive og negative Spørsm rsmålene var ikke rettet mot noen spesifikke arenaer, men f.eks.: Husker du en særlig s positiv opplevelse du har hatt ved å delta i fysisk aktivitet? Kan du beskrive hva som skjedde? Husker du en særlig s dårlig d opplevelse du har hatt ved å delta i fysisk aktivitet? Kan du beskrive hva som skjedde?

8 17 av 20 deltakere husket konkrete dårlige opplevelser med fysisk aktivitet Av de 17 beretningene stammet 13 fra kroppsøving

9 3 temaer De negative opplevelsene Å bli ekskludert fra deltakelse Å mislykkes Ikke å bli lyttet til

10 1. Å bli ekskludert: Jeg har aldri hatt gym påp skolen, jeg hadde fysioterapi i stedet. Fra jeg var liten opplevde jeg at jeg ikke fikk noe ekstra opplegg enten satt du og sås på eller sås sykla du påp ergometersykkel. Og det syntes jeg var sås kjedelig for jeg er ganske aktiv som person Jeg orka ikke å sitte sånn s og titte påp de andre når r de fikk lov til å være aktive Jeg kunne vært v med påp en del for min skade er jo såpass s liten. Men jeg vet ikke, det virket jo som de ikke syntes det var sås farlig om jeg var med eller ikke (kvinne med CP)

11 Å bli ekskludert: jeg ble bare fritatt jeg. Fra jeg var elleve år, og jeg mistet beinet. Det var ikke snakk om at de kunne finne noen andre ting til meg. Det burde jo vært v obligatorisk at alle måm ha kroppsøving. Men da gikk jeg til fysioterapeut, eller jeg satt og sås på. Det var helt idiotisk. Det er jo sås mange ting jeg kunne gjort. Jeg kunne trent påp dét, trent påp dét, sant? (kvinne med amputasjon)

12 2. Å mislykkes det ble for mye for meg...jeg skulle instruere Og det er for sås vidt greit, men det å gjennomføre den, det ble et altfor stort, jeg klarte det ikke. For der ble fokuset sås sterkt påp meg, både b som instruktør r foran dem, og det ble helt kræsj oppe i hodet mitt når n r jeg visste at en aerobic-instrukt instruktør skal være v et øvingsbilde, og jeg er ikke dummere enn at det øvingsbildet jeg gav dem, det blei ikke riktig. Og det blei rett og slett for utfordrende. Det klarte jeg ikke! (mann med CP)

13 Å mislykkes jeg greide det ikke Vi hadde orientering påp skolen og jeg tenkte at jeg klarer vel å henge påp dem andre, i hvert fall å løpe, om jeg ikke sås postene. Men sås forsvant dem og jeg sås ikke de bånda b som var knytta påp treet og jeg kom bare halvveis inn i skauen og sås fant jeg ikke verken fram eller tilbake. Den følelsen f den husker jeg veldig godt. Jeg var nok ikke mer enn år. Og da måtte m gåg tilbake og prøve å finne mål l inn til skolen, det var fælt. f at du måm gå slukkøra tilbake. Jeg følte f det som et nederlag. sånne opplevelser synes jeg egentlig at man kan spare oss for. For mange sånne s gjør r jo noe med selvtilliten. (synshemmet kvinne)

14 Å mislykkes men ikke min skyld Jeg husker at jeg sprang en sekstimeter. Det var lagt et kumlokk påp slutten av sekstimeteren, som jeg snubla i og brakk armen og det var jo forferdelig dumt at det kumlokket lål der. Det var jo selvfølgelig lgelig vondt fordi jeg brakk armen, men det gikk ikke sånn s påp selvfølelsen lelsen for da sa jo alle at det var da fryktelig dumt å legge et kumlokk og vi burde aldri ha sprunget der, ikke sant. Og da var det liksom ikke min skyld og da gikk det ikke innpå meg påp den måten. ten. (Synshemmet kvinne)

15 Ikke sås meget det ikke å få det til, men mer hvordan det ikke å få det til takles av omgivelsene 3. tema Å ikke bli lyttet til

16 3. Ikke å bli lyttet til De hørte h ikke etter hva jeg sa Jeg ved ikke helt, for jeg bad flere gange om jeg kunne bli fri, og gjøre noe annet, eller hvis jeg absolutt skulle spille ballspill, sås kunne jeg kanskje stå og sparke lidt til min venninne, eller bare noe hvor jeg kunne ha litt bedre overblikk over det. Nei de hørte h bare ikke etter! Det passet ikke riktig med deres program eller med de andre elever at jeg skulle være v der. (kvinne med synshemming)

17 Å ikke bli lyttet til Jeg hadde noen diskusjoner med læreren l rundt det (aerobic). For jeg syntes det var helt unødvendig. Riktignok sås er det viktig at vi som funksjonshemmet skal bryte grenser, men jeg syntes kanskje det var å dra grensa litt langt, og jeg er ikke kjent for å stoppe opp påp grense, Men det syns jeg ble for personlig og for, jeg ble helt avkledd følte f jeg. (mann med CP)

18 Så hva skjedde? Nei, den står r den dag i dag: ikke gjennomført, rt, læreren hadde ikke noen god løsning. l Jeg diskuterte også med ledelsen men vi fant ingen løsning Men det blei helt feil. Fra mitt ståsted sted syns jeg at jeg kunne fått f lov til å gjennomført det teoretisk: jeg kunne fått f muntlig ha redegjort for hva jeg hadde tenkt å gjøre i den timen og svar påp spørsm rsmål l rundt det. Og det fysiske kunne vært v lagt helt til side. Sånn S ville jeg ha løst l det. Det mener jeg er tilpassa opplæring. Men der var vi ikke enige.

19 Ingen entydig sammenheng mellom opplevd deltakelse og grad/type av funksjonshemming Men det kunne se ut til at blant deltakerne i prosjektet forteller dem med de største funksjonshemminger Færre dårlige d opplevelse enn de med mindre funksjonshemminger At de i høyere grad har opplevd å delta i kroppsøving

20 synlighet og Funksjonshemmingens synlighet og umiddelbare forståelighet for andre ser ut til å ha betydning for hvilke muligheter (for fysisk aktivitet) som tilbys like mye som den faktiske funksjonshemming

21 Deltakelse i kroppsøving er mulig Jeg var alltid med i gymtimene. Noen ganger hadde jeg mitt eget opplegg hvis de andre skulle spille fotball og sånn. s Men jeg synes det har funka veldig bra for meg. Jeg sitter ikke igjen med noen sånn s dårlig d opplevelse av det. Men det er jo alltid mye opp og ned, det er jo ikke alltid like bra. Men ja, jeg fikk være v med påp det jeg ville og kunne, holdt jeg påp å si. Samtidig som jeg også fikk utfordringer. (kvinne med MMC)

22 Ikke bare negative opplevelser Alle 20 husket særlig s positive opplevelser! Ingen av disse særlige s positive opplevelsene stammet fra kroppsøving! (tankevekkende og trist) Betyr naturligvis ikke at alt som foregår r er dårlig, d men antyder at kroppsøving kan være v en vanskelig og sårbar s arena (kanskje særlig) s når n r man har en funksjonshemming

23 En jobb å gjøre re en vei å gå - før r deltakelse i kroppsøving ikke bare blir mulig, men også blir en positiv opplevelse for (flere/alle) elever med (og uten) funksjonshemminger (Dere får f r høre h mer om dette viktige tema: kroppsøving, i morgen påp slutten av dagen)

24 De beste opplevelser Finne arenaer hvor man opplever Å KUNNE (be able) ÅOVERSKRIDE BEGRENSNINGER, og funksjonshemmingen trer i bakgrunnen

25 Å kunne Skulle jeg velge en aktivitet, sås måtte det bli riding. For når n r jeg rir sås føler jeg meg som alle andre. Og det føles f veldig bra. Når N r jeg rider sås føles det som om jeg har kontroll påp kroppen min, at kroppen slapper av, og gjør r det jeg vil, når r jeg vil, at kroppen jobber med meg isteden for imot meg ja at vi er påp samme lag, slett og rett. (kvinne med CP)

26 Åoverskride begrensninger Det nærmeste n jeg har vært v til å føle meg fri var da jeg gikk en 4 kilometer påp ski helt alene! Å kunne stoppe, ikke å skulle hold noen i armen, og ingen som holdt i meg den følelse f av frihet, å kunne gjøre ting helt påp egen hånd, h det er sås godt å oppleve iblant (Kvinne, synshemmet)

27 Slippe hjelpemidler og hjelpere Jeg har alltid likt svømming mming Jeg liker å være i vannet, liksom det lettere å komme seg rundt Du slipper å ha med hjelpemidler. Det er veldig deilig en herlig frihet. Og sås liker jeg den treningen det gir. (Kvinne med MMC)

28 Fysisk aktivitet er et bra middel I forhold til å bli i bedre form å bli sterkere å tape seg eller holde vekten å gå bedre, lengre og tryggere Verdifulle bonuser,, men Kanskje helseaspektet og nytteaspektet ved fysisk aktivitet har hatt litt for mye fokus? Hva med opplevelse av bevegelsesglede og mestring?

29 Dilemmaer i Å motivere til fysisk aktivitet Jeg liker bedre å trene med folk som ikke er funksjonshemma for de trener fordi de har valgt det selv, og det gjør r stemningen mer positiv Folk med funksjonshemming, de trener mer fordi de må, m, og det kan gjøre dem negative til trening eller til å bevege seg I det hele tatt. (Kvinne, CP)

30 Mulighetenei fysisk aktivitet... - for alle - også barn med MMC Oppøve oppmerksomhet og konsentrasjon både fysisk og psykisk Trygghet i egen kropp Håndtere det å tape og vinne Øve, prøve og sette seg målm Finne/tøye egne grenser

31 Å utforske det spesielle kan fungere som et forstørrelsesglas rrelsesglas for å lære mer - også om generelle problemstillinger