Ressurser og økonomi rammene rundt strategi og handlinger. dn.no

Transkript

1 Ressurser og økonomi rammene rundt strategi og handlinger dn.no

2 Kunnskapsdepartementets finansieringsmodell Finansieringsmodell

3 Bakgrunn for finansieringsmodellen Som en del av Kvalitetsreformen ble det i budsjettåret 2002 innført et nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Det nye finansieringssystemet var ett av flere virkemidler som skulle bidra til å nå målene i Kvalitetsreformen. Det nye finansieringssystemet hadde som mål å gi institusjonene sterkere incentiver til å forfølge målene i reformen, ved at over 30 prosent av budsjettrammen ble gjort avhengig av oppnådde resultater. Presentasjonens tittel

4 Modellens formål Den nye finansieringssystemet hadde som hovedmål å: 1. Belønne universiteter og høyskoler som er preget av kvalitet, og som får studentene til å lykkes 2. Fremme universitetenes og høyskolenes evne og vilje til raskere omstilling av kapasitet og opprettelse av nye studietilbud for å tilpasse studieprofilen til endringer i studieønsker eller samfunnets behov for arbeidskraft 3. Stimulere til forskning av høy kvalitet, og oppfordre institusjonene til å utvikle egne profilerte forskningsstrategier 4. Stimulere institusjonene til å gå inn i nært samarbeid med samfunns- og arbeidsliv 5. Ta hensyn til at universiteter og høyskoler skal drive langsiktig kunnskapsutvikling 6. Ta hensyn til mindre høyskoler i distriktene 7. Gi institusjonene anledning til å planlegge virksomheten, og til planmessig gjennomføring av omstillingsprosesser ved endring i aktivitetsnivå. Presentasjonens tittel

5 Innføringen i åpningsbalansen 2002 ble etablert som startår for det nye finansieringssystemet. I 2002 ble budsjettrammene for den enkelte institusjon fordelt på de ulike komponentene i det nye finansieringssystemet. Fordelingen på de ulike komponentene for hver enkelt institusjon, ble i stor grad bestemt på grunnlag av institusjonens vekttallsproduksjon i 2000 og institusjonens fagportefølje. Ved opprettingen ble om lag 40 prosent av midlene fordelt på de ulike elementene som er avhengig av oppnådde resultat innen utdanning og forskning. Resten altså om lag 60 prosent ble lagt til basiskomponenten

6 Undervisningskomponenten - også kalt resultatbasert finansiering (RBF) ble i 2002 fastsatt på grunnlag av den faktiske vekttallsproduksjonen (senere studiepoeng) i 2000, multiplisert med en budsjettsats ( pris ) for ulike utdanningskategorier Budsjettsatsene og vektene for de ulike studiekategoriene ble i hovedsak fastsatt som politiske satser, men disse satsene reflekterte i noen grad faktiske kostnader. Dette ble i proposisjonen gitt følgende begrunnelse (St. prp.1 ( ), s. 156): Institusjonane har stor fridom til sjølve og å leggje til rette for undervisningsopplegget, og det kan derfor ikke definerast eksakte kostnader for kvar utdanning eller type utdanning. Presentasjonens tittel

7 Åpningsbalansen i 2002 Beregnet tildeling 2002 etter gammel modell FoU: Parametre ble vektet ulikt mellom univ, vit.høgsk og høgsk. Undervisningskomponenten ble beregnet etter vekttallsproduksjonen i 2000 Høy vekttallsproduksjon i 2000 påvirket størrelsen på basis og utgangsposisjonen for beregning av framtidige studiepoenginntekter Ca 60% legges i basis

8 Strategisk og langsiktig ramme Studieplasser (60%) Strategiske tiltak Stipendiatstillinger Infrastruktur Justering for lønns- og prisvekst Presentasjonens tittel

9 Finansieringsmodellen Studieplassene inndeles i kostnadsklasse A-F R a m m e t i l d e l i n g Insentivtildeling forskning Antall uteksaminerte doktorgradskandidater (30) Midler fra EUs rammeprogram for forskning (18) Midler fra NFR og Regionale forskn.fond (22) Antall publiseringspoeng (30) Insentivtildeling utdanning Studiepoengproduksjon (40% av studieplassfin) Internasjonal studentutveksling Basisbevilgning (langsiktige og strategiske midler) Studieplasser (60% av studieplassfin) Infrastruktur Strategiske satsinger Finansieringsmodell

10 Kategorier og satser for utdanningsinsentivene Kategori Studium Uttelling 40% Uttelling 60% Sum A Kliniske studium oa B Utøvende musikkutd, arkitektur og design C Realfag på høyere grads nivå D E F Utvekslingsstudenter Samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag på høyere grads nivå, grunnskolelærerutdanning, enkelte kostnadskrevende helsefag- og faglærerutdanninger, samt praktiske mediefag Helsefag-, lærer- og realfagsutdanninger på lavere grads nivåhelsefag-, lærer- og realfagsutdanninger på lavere grads nivå Teorifag og sosialfaglige utdanninger på lavere grads nivå, samt idereutdanninger Inn- og utreisende studenter Finansieringsmodellen

11 Budsjetteffekt HiOA av økning i studiepoeng pr. student Utdannings-insentiver mill.kr Måltall dagens nivå studiepoeng pr. student 10 mill kr mer i budsjett for hvert poengs økning

12 Utvikling i studiepoengproduksjon ved et utvalg høgskoler og universiteter Kilde DBH. HiAk 2011 utelatt på grunn av for høyt innrapportert

13 Inntektsutvikling - statstilskuddet Insentivmidler Sum Basistildeling Utdanning FoU ramme , ,127 12, , , ,877 15, , , ,321 17, , , ,227 15, , , ,713 26, ,118 Det er knyttet aktivitetskrav til noe over 900 studieplasser

14 Inntekter fra basis, utdanning og FoU 2013 FoU 2 % Utdanning 29 % Basistildeling 69 % Presentasjonens tittel

15 Vi vil ha endret finansieringskategori!

16 Hvordan slår endret finansieringskategori ut for inntektene? Ingen økning i basisfinansieringen for eksisterende studieplasser, bare for nye plasser Uttelling for endring i studiepoengproduksjon. Endringen kan gå begge veier. Produseres færre studiepoeng skjer også reduksjonen etter høyere sats. Unntak: Hvis det er politisk bestemt at hele utdanningen skal løftes (Grunnskolelærerutdanningen) Er det forventning om å øke produksjonen? Ellers er det å legge mye arbeid i kategoriendring lite hensiktsmessig og kan i verste fall medføre økonomisk tap! Presentasjonens tittel

17 Et eksempel: Et studium i kategori E flyttes til kategori D Det går 300 heltidsstudenter ved studiet og opprettes ingen nye studieplasser Insentivtildeling utdanning Studiepoengproduksjon 40% av studieplassfinansieringen For produksjonen av studiepoeng gis bare uttelling for en evt. økning spe 260 spe Gevinst som følge av kategoriflyttingen: NOK Men det kan også gi et tap: spe 220 spe Tap som følge av kategoriflyttingen: NOK ,- Basis 60% av studieplassfinansieringen ,- KD tildeler midler for 300 studieplasser i kat E og trekker så fra 300 studieplasser også i kat E. Resultatet er null økning i basistildeling

18 Inntekter og kostnader ved nye studieplasser Kostnader Inntekter basis Inntekter studiepoengroduksjon Sum inntekter Kostnader Inntekter basis Inntekter studiepoengroduksjon Sum inntekter

19 Evaluering av finansieringssystemet (2008/2009) Resumé; Econ Pöyry Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler ble lagt om som en del av Kvalitetsreformen. Fra 2003 har deler av finansieringen vært avhengig av målbare resultater i undervisning og forskning. Etter reformen har resultatene bedret seg på begge felt, målt med resultatindikatorene i finansieringssystemet. Omleggingen av finansieringssystemet har bidratt til forbedringen. I forhold til kvalitative mål, som var sentrale i Kvalitetsreformen, bidrar ikke finansieringssystemet alene til økt måloppnåelse. Det krever andre styringsinstrumenter og andre tiltak. Både ekstern kvalitetsoppfølging gjennom NOKUT og NFR, samt institusjonenes eget kvalitetsarbeid og Kunnskapsdepartementets oppfølging av dette, er viktig for å heve kvaliteten i undervisning og forskning. Finansieringssystemet understøtter dette på lang sikt. Presentasjonens tittel

20 Budsjettfordelingsmodell for HiOA I hovedsak en matematisk modell I 2012 satte styret av 3% til strategiske tiltak

21 KDs finansieringsmodell Insentivtildeling forskning Antall uteksaminerte doktorgradskandidater (30) Midler fra EUs rammeprogram for forskning (18) Midler fra NFR og Regionale forskn.fond (22) Antall publiseringspoeng (30) HiOAs finansieringsmodell Insentivtildeling forskning Fakultetene (80% forskningsinsentiver) (20% formidlingsinsentiver) Insentivtildeling utdanning Studiepoengproduksjon (40% av studieplassfin) Internasjonal studentutveksling Insentivtildeling utdanning Fakultetene (80%) Insentivtildeling utdanning Felleskostnader (20%) Basisbevilgning (langsiktige og strategiske midler) Studieplasser (60% av studieplassfin) Infrastruktur Strategiske satsinger Lønns- og priskompensasjon Basisbevilgning Fakultetene (60%) Basisbevilgning Infrastruktur (20%) Basisbevilgning Øvrige felleskostnader (20%) Presentasjonens tittel

22 Rammefordeling 2012 HF LUI SAM TKD SPS FA Fellestiltak Infrastruktur Strategi 23 % 3 % 21 % 3 % 16 % 13 % 10 % 10 % 1 % HiOA status

23 Rammefordeling % 23 % 3 % 13 % 58 % Fakultetene FA Fellestiltak Infrastruktur Strategi HiOA status

24 Budsjetteffekt på fakultetsnivå av økning i studiepoeng pr. student Utdannings-insentiver mill.kr HF LUI SAM TKD Dagens nivå Endring +1 Endring +2 Endring +3 Endring +4 Endring studiepoeng pr. student Budsjetteffekt (mill NOK) for hvert poengs økning: HF: 2,9 LUI: 2,2 SAM: 1,5 TKD: 1,5

25 Utvikling i fakultetenes ramme Fakultet HF Fakultet LUI Fakultet SAM Fakultet TKD

26 HiOA status Hvordan bruker vi pengene?

27 Fordeling mellom lønn og drift Regnskap 2010 Drift 30 % Lønn 70 % Regnskap 2011 Drift 31 % Lønn Drift Lønn 69 % Lønn Drift HiOA status

28 Fordeling mellom kjerneaktivitetene, administrasjon og infrastruktur Ramme Lønn (69%) Drift (31%) Øvrig drift 9 % Infrastruktur 22 % Lønnsandel UF 46 % Lønnsandel adm 23 % Lønnsandel Undervisning 75% Lønnsandel FoU 25% Lønnsandel adm

29 Forutsetninger: 25% til FoU dagens nivå Utdanning omfatter 75% av lønnskostnadene UF og lønnskostnadene til studieadm (40%) Forskning omfatter 25% av lønnskostnadene UF og lønnskostnadene til forskningsadm (5%) Administrasjon omfatter lønnskostnadene til HR, økonomi, IKT, eiendom (55%) Kostnadsfordeling mellom kjerneaktiviteter, infrastruktur og adm fellestjenester Øvrig drift 9 % Infrastruktur 22 % Utdanning 44 % Administrasjon 12 % Forskning og utviklingsarbeid 13 %

30 Hva innebærer satsingene i Strategi 2020? Hva må vi omprioritere? Hvor ligger handlingsrommet vårt?

31 Akkreditering som universitet stiller særskilte krav vedr 1 Utdanningstilbud NB: Ph.D-utdanninger 2 FoU-virksomhet NB: FoU-publisering 3 UF-personale NB: Førstestillinger 4 Nettverk HiOA status

32 Akkreditering som universitet forutsetter 1) Utdanningstilbud bestående av - Bachelorutdanninger på flere områder - Minst 5 egne masterutdanninger på i alt minst fem år - Minst 4 egne ph.d.-utdanninger på ulike fagområder Kandidatproduksjonen/resultatene må være tilfredsstillende HiOA status

33 Mer om «Minst 4 egne ph.d.-utdanninger» - 2 skal være sentrale ift regionale virksomheters verdiskaping samtidig som fagområdene har nasjonal betydning - Minst 2 skal ha jevnlig opptak av et rimelig antall kandidater og ha kandidater som disputerer innen rimelig tid - De resterende 1-2 skal ha tatt opp et rimelig antall kandidater som i minst to år har hatt tilfredsstillende progresjon - Forskerutdanningen skal være stabil * Stabilitet vurderes ut fra omfang og resultater over tid * Et doktorgradsprogram i full drift skal ha minst 15 kandidater inne * Resultatkrav knyttes primært til de to først igangsatte ph.d-utdanningene HiOA status

34 Akkreditering som universitet forutsetter 2 FoU-virksomhet som er Stabil Av høy kvalitet På nivå med sammenliknbare universitetsmiljøer I samspill med og støtte for utdanningsvirksomheten Vurderingen av dette baseres på dokumentasjon over en femårsperiode (DBH og Cristin primært) HiOA status

35 Utvikling over tid: Antall publiseringspoeng pr UF-stilling 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, HiOA UiA UiN UiS Presentasjonens tittel

36 Akkreditering som universitet krever 3) UF-personale - I tilstrekkelig antall - Med fast tilsetting - Med relevant kompetanseprofil og nivå (også relatert til sammenlignbare miljøer) for de fagområdene som inngår i studiene HiOA status

37 Utvikling over tid: Andel førstestillinger av totalt antall UF-stillinger 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 HiOA UiA UiN UiS 0, Presentasjonens tittel

38 To særlige utfordringer For lite FoU-publisering For lav andel UF-tilsatte i førstestillinger HiOA status

39 Publikasjonspoeng på HiO : Poengandel på ulike deler av «resultatlisten»

40 Publikasjonspoeng på HiO : Prosentvis andel av poengene for ulike stillingstyper

41 Sammenhenger 2010-tall for HiOA, UiA+UiN+UiS og NTNT+UiB+UiO gir klare indikasjoner på positiv sammenheng mellom - Antall år som universitet - Andel førstestillinger i UF-personalet - Andel professorer, forskere og førsteamanuenser i førstestillingsgruppen - Antall publikasjonspoeng pr førstestilling - Antall publikasjonspoeng pr UF-stilling HiOA status

42 Forutsetning: Økt satsing på FoU og førstestillingskompetanse Utdanning omfatter 60% av lønnskostnadene UF og lønnskostnadene til studieadm (40%) Forskning omfatter 40% av lønnskostnadene UF og lønnskostnadene til forskningsadm (5%) Administrasjon omfatter lønnskostnadene til HR, økonomi, IKT, eiendom (55%) Det oppleves ikke et veldig stort press på å redusere antall kvm Øvrig drift 9 % Infrastruktur 22 % Lønnsandel undervisning 37 % God kvalitet og relevans i studiene Administrasjon 12 % Lønnsandel FoU 20 % Vi skal øke utdanningskapasiteten uten å øke det administrative fotavtrykket Prioritere FoU og førstestillingskompetanse

43 Inntektsutvikling - statstilskuddet Insentivmidler Sum Basistildeling Utdanning FoU ramme , ,127 12, , , ,877 15, , , ,321 17, , , ,227 15, , , ,713 26, ,118 Det er knyttet aktivitetskrav til noe over 900 studieplasser

44 Inntekter fra bidrags- og oppdragsvirksomhet andel kroner Oppdrag Bidrag Statstilskudd Oppdrag Bidrag * * Pr 2. tertial * * Pr 2. tertial * * Pr 2. tertial Statstilskudd Bidrag Oppdrag

45 Vi er i vekst, noe som gir økonomisk handlingsrom Inntekter Studieplasser Studiepoenginntekter BOA Politisk lobbyvirksomhet Tett samhandling med praksisfeltet Kostnadssiden Økt FoU-andel Økt andel førstestillingskompetanse Styrke kvalitet og relevans i utdanningene hvordan? OU-programmet effektivisering av adm E-campusprogrammet Mer effektiv ressursutnyttelse og god kostnadskontroll innenfor det enkelte studieprogram HiOA status

46 Vi er i vekst, noe som gir økonomisk handlingsrom Planlegge aktiviteter innenfor rammen Inntekter Studieplasser Studiepoenginntekter BOA Politisk lobbyvirksomhet Tett samhandling med praksisfeltet Økonomiske konsekvenser (budsjett) Kostnadssiden Økt FoU-andel Økt andel førstestillingskompetanse Styrke kvalitet og relevans i utdanningene hvordan? Mer effektiv ressursutnyttelse og god kostnadskontroll innenfor det enkelte studieprogram E-campusprogrammet OU-programmet effektivisering av adm HiOA status

47 Antall registrerte studenter (heltidsekvivalenter) og kostnad per student ved 17 masterstudier ved HiOA i Svart linje viser trend Presentasjonens tittel

48 Hvordan få til det vi ønsker? Rammene rundt strategi og handlinger er mulig å gjøre noe med både på inntektssiden og kostnadssiden! Vi har stor frihet til å omprioritere innenfor rammen! Vi må tørre å prioritere! Vi som sitter her har resultatansvaret! Plan- og budsjettprosessen er godt i gang! det blir spennende å se hvordan det foreløpige bildet ser ut! HiOA status

49 Årsplan og budsjett Lokale opptak ferdig i desember Årsplan og budsjett drøftes og ferdigstilles Plan- og budsjettkonferanse Statsbudsjett offentliggjøres Lederkonferanse Styringsdialogmøter Styringshjul - institusjonsnivå Desember Januar November Februar Studiestart Tildelingsbrev til enhetene Forskernes frist for rapportering til Christin Foreløpig regnskap Frist studiekvalitetsrapporten Rapportering DBH Oktober Mars Frist rapport og planer Medarbeidersamtaler Arbeidsrammer for budsjett kommende år HMS-rapport Brukerundersøkelser/ medarbeidertilfredshet September Måltavle April Styringsdialogmøter Årsrapport om studiekvalitet og kvalitetsutvikling Studiestart Mal for årsplanarbeidet August Mai Etatsstyringsmøtet med KD Samlet rapport om HMS-revisjon til AMU Juli Juni Samordnet opptak Lokale opptak ferdig i juli Strategisk plan Langtidsbudsjett Økonomistatus pr Oppstartmøte for planarbeidet ANSVARLIG: - Virksomhetsutvikling - Økonomiavdelingen - Studieavdelingen - FoU-avdelingen - HR-avdelingen

50 Styringshjul og læringssløyfe Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Fora Styret RLM Ledersamling Aktivitet Føringer for PoB Vedtak om PoB Føringer for PoB Prioriteringer, Forslag til styrevedtak Prioriteringer Prioriteringer og forslag til tiltak Avklare forventninger, fastsette resultatmål og øvrige fokusområder Planlegging og budsjettering Rapportering og analyse (inkl kvalitet) Styret RLM Ledersamling Styringsdialog Medarbeidersamtaler Styringsdialog Medarbeidersamtaler Tertialraporter og årsrapport Resultatoppnåelse og analyser, dialog og læring på tvers Resultatoppnåelse og analyser, dialog og læring på tvers Resultatoppnåelse og analyser, justering av tiltak Avklare forventninger, fastsette resultatmål og øvrige fokusområder

51 Takk for oppmerksomheten! HiOA status