BUDSJETTFORDELINGSMODELL OG BUDSJETTPRINSIPPER FOR FAKULTET FOR HELSEFAG

Transkript

1 Til fakultetsstyret Dato: 28. november 2011 VEDTAKSSAK Saksnr.: FSHF-sak 15/2011 Journalnr.: 2011/4399 Saksbehandler: Simen Nørstebø/Stefan André Johnsen BUDSJETTFORDELINGSMODELL OG BUDSJETTPRINSIPPER FOR FAKULTET FOR HELSEFAG I. FORSLAG TIL VEDTAK Fakultetsstyret vedtar følgende prinsipper for fordeling av fakultetets ramme: 1. Budsjettfordelingsmodellen skal bygge på de tre komponentene i Kunnskapsdepartementets finansieringssystem og HIOAs budsjettfordelingsmodell: Langsiktige og strategiske midler, Utdanningsinsentiver og Forskningsinsentiver. Utdanningsinsentivene utjevnes ikke lenger over 3 år, men fordeles i sin helhet det året fakultetet tildeles midlene. 2. De tidligere avdelingenes budsjettrammer legges til grunn for fordeling av rammene for de tilhørende nye instituttene. Instituttene bærer med seg fjorårets økonomiske resultat inn i neste budsjettår. 3. Alle instituttene skal bidra forholdsmessig til tilleggsfinansiering av Ortopediingeniørutdanningen og Tannteknikerutdanningen. 4. Fellesenheter dekkes inn først ved trekk i instituttenes Langsiktige og strategiske midler og Utdanningsinsentiver. 5. Midler til strategiformål settes av med en prosentandel av totalrammen før videre fordeling. Prosentandel fastsettes i budsjettet ut fra ambisjoner om strategisatsinger det enkelte år. 6. Alle institutter som iverksetter Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet skal belastes og betale indirekte kostnader som beskrevet i saksframstillingen. II. SAKSFRAMSTILLING Budsjettåret 2012 er det første året med fusjonert økonomi på Fakultet HF. Fakultetet er mangfoldig bl.a. hva gjelder fagportefølje, og komplekst hva gjelder instituttstørrelser og geografisk lokalisering. De tidligere avdelingene som nå sammen utgjør Fakultet HF, har i tillegg med seg inn i fakultetet svært ulike økonomiske resultater. Tre av de tidligere avdelingene forventes å ha en økonomi i balanse ved utgangen av 2011, mens én avdeling vil ha et vesentlig underskudd. HIOAs og fakultetets arbeid med strategisk plan for perioden fram mot 2020, skal gjennomføres i vårsemesteret Disse forholdene tilsier at 2012 vil være et år på veien til en mer gjennomarbeidet finansieringsmodell og budsjettfordeling som er knyttet opp til den strategiplanen

2 vi skal arbeide etter de nærmeste 7 årene. Budsjettåret 2012 blir slik sett i noen grad et overgangsår hva gjelder økonomien på fakultetet og instituttene. For budsjettfordelingen for 2012 trenger fakultetet likevel en finansieringsmodell og noen prinsipper for budsjettering å gå ut fra. Budsjettfordelingsmodellen bør gi forutsigbarhet for enhetene. Den bør stimulere produksjonen av studiepoeng og forskning i fakultetet. Den bør styre hvordan vi dekker inn nødvendige fellestjenester som ikke direkte produserer studiepoeng og forskning. Og den bør, sammen med budsjettprinsipper, styre hvordan fakultetet håndterer enhetenes økonomiske resultat ved overgangen til nytt budsjettår. Budsjettprinsipper: Instituttene og seksjonene er økonomiske enheter med ansvar for egen drift og resultat. Instituttene er inndelt i studieløp eller utdanninger som også kan være egne økonomiske enheter. Instituttene bærer med seg fjorårets resultat inn i nytt budsjettår, på den måten at et overskudd gir øket ramme neste budsjettår, mens et underskudd må dekkes inn av instituttet selv. Fellesenheter/-tjenester skal ikke ha muligheten for å opparbeide over-/underskudd over tid. Fellesenheters oppgaver og ressursbehov vil ikke variere mye med små variasjoner studenttall. Det forutsettes et noenlunde likt behov for fellestjenester for de fire gamle avdelingene. Gamle SU og HF har hatt tilnærmet like og tilstrekkelige fellestjenester. Rammene for tidligere Avd. HEL og AV på Kjeller, må analyseres mtp. størrelse ift. nødvendig administrativ ressurs. Dette må sees i sammenheng med tildelte nye adm.stillinger og tilhørende ny finansiering. De tidligere avdelingenes budsjettrammer legges til grunn for fordeling av rammene for de tilhørende nye instituttene, slik at rammen fra tidligere Avd. SU dekker Institutt for sykepleie (SP), tidligere Avd. HEL dekker Institutt for helse, ernæring og ledelse (HEL), tidligere Avd. AV dekker Institutt for atferdsvitenskap (AV), og tidligere Avd. HF dekker Institutt for fysioterapi (FYS), Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag (EO), Institutt for radiografi og tannteknikk (RT)og Institutt for farmasi og bioingeniørfag (FB). I forbindelse med budsjettfordelingen vil det kunne bli foreslått budsjettert fastsatte beløp pr årsverk i enhetene til bestemte formål. Slike formål kan være kurs, konferanser, reiser, kjøp av bøker etc. Fakultetets ansvar for nasjonale utdanninger: Fakultetet har to nasjonale utdanninger i Ortopediingeniørutdanningen og Tannteknikkutdanningen. Dette er til dels ressursintensive utdanninger, som har ligget på tidligere Avd. HF i Pilestredet. Ortopediingeniørutdanningen har vært i Avd. HF siden etableringen av Høgskolen i Oslo i 1994, mens Tannteknikkutdanningen ble innplassert i avdelingen i Begge er små utdanninger med få studieplasser, de har opptak annethvert år og hhv 12 og 24 som måltall i første studieår. Dersom man beregner rammene for disse utdanningene med utgangspunkt i antall studieplasser i departementets finansieringskategori, så vil utdanningene være underfinansiert sammenliknet med en anslått nødvendig aktivitet/tilbud til studentene. Tidligere Avd. HF har til nå ikke hatt noen finansieringsmodell som har etablert en fast inndekning fra avdelingens totalramme til ekstrafinansiering av disse utdanningene. Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

3 Etter diskusjon i fakultetets ledergruppe foreslås det at ansvaret for å tilleggsfinansiere disse to nasjonale utdanningene fra og med 2012 legges til hele fakultetet og ikke bare til instituttene fra tidligere Avd. HF. Det foreslås derfor at rammen for Fakultet HF fom skal dekke inn tilstrekkelig finansiering av Orto og Tann, ved at disse utdanningene gis et påslag i Langsiktige og strategiske midler (basiskomponenten) før den øvrige rammen fordeles på Instituttene. Størrelsen på påslaget må framkomme på bakgrunn av den ressursberegningen som i skrivende stund utredes for alle instituttene fra tidligere Avd. HF. Ressursberegningen vil være et viktig redskap i arbeidet med å legge en plan for å få tidligere Avd. HF i økonomisk balanse. Når ressursberegningen er fastsatt må det altså gis et påslag etter en nøktern og realistisk vurdering av nødvendig kompensasjon pga få studieplasser og høyt materialforbruk. Dette spleiselaget fra 2012 vedrørende Orto og Tann skal ikke påvirke eller redusere «gamle HF»s ansvar for å ta inn sitt opparbeidete underskudd pr Budsjettfordelingsmodellen: Vi ønsker en budsjettfordelingsmodell som bygger på insentivprinsipper. Det vil si at resultatene av produksjonen av studiepoeng og forskning i stor grad skal tilbakeføres til instituttene. Vi ønsker likevel samtidig størst mulig grad av forutsigbarhet og stabile rammer. Modellen skal bygge på de tre komponentene i Kunnskapsdepartementets (KDs) finansieringssystem: a) Langsiktige og strategiske midler (Basismidler og Rekrutteringsstillinger) b) Utdanningsinsentiver (Studiepoengsproduksjon og Utvekslingsstudenter) c) Forskningsinsentiver a) Langsiktige og strategiske midler (Basismidler og Rekrutteringsstillinger) Denne komponenten er beregnet ut fra enhetenes historiske tildeling på basismidler, og med påslag og fratrekk i form av ulike justeringer som er vedtatt i institusjonsstyrene. Slike justeringer har typisk vært nye studieplasser, eller bidrag til fellestiltak på institusjonsnivå, eller lønns- og prisjusteringer fastsatt i statsbudsjettet. Endring i studieplasser gir enten økning eller reduksjon i basismidler, og det er ved tildeling av nye studieplasser at enheten får tildelt midler etter studieplassenes finansieringskategori. Midler til rekrutteringsstillinger tilfaller instituttene direkte. b) Utdanningsinsentiver (studiepoengsproduksjon og Utvekslingsstudenter) Utdanningsinsentivene beregnes ut fra fakultetets studiepoengsproduksjon og studentutveksling av minst tre måneders varighet. I disse beregningene benyttes tall som er fra to år før budsjettåret. Dvs. at produksjon i 2010 gir budsjettuttelling i c) Forskningsinsentiver Forskningsinsentivene er beregnet fra departementet ut fra tildelte midler fra EU og Norges Forskningsråd, publiseringspoeng og uteksaminerte doktorgradskandidater. I tillegg har Høgskolen i Oslo hatt formidling som en intern kategori. I disse beregningene benyttes også tall som er fra to år før budsjettåret. HIOA-styret har vedtatt f.o.m å gå bort fra en utjevning over 3 år ved fordeling av utdanningsinsentiver. For Fakultet HF foreslås det heller ikke innført noen intern utjevning. Det betyr at utdanningsinsentiver vil gi full effekt i rammene 2 år etter opptjeningsåret. Dette vil kunne Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

4 gi større svingninger i utdanningsinsentivene fra det ene året til det neste enn vi til nå har vært vant til, men vil ikke påvirke samlet finansiering over år. Fellesenheter: Fellesenheter er enheter som ikke selv har studieplasser eller produserer studiepoeng og forskning. Fellesenheter dekkes inn først, og med tilhørende driftsmidler. Instituttenes bidrag til inndekning av fellesenhetene foreslås trukket relativt sett like mye fra de to største komponentene; Langsiktige og strategiske midler (basismidler) og Utdanningsinsentiver. Trekket fra to komponenter foreslås for at ikke modellen skal legge opp til at enheter belastes ulikt på grunnlag av antall studieplasser eller produserte studiepoeng. Forskningsinsentivene utgjør en så liten del av fakultetets finansiering at det foreslås at denne i sin helhet tildeles enheten som har produsert grunnlaget for finansieringen. Den største fellesenheten vil være fakultetsadministrasjonen, som i størrelse følger vedtatt bemanningsplan. Den vedtatte bemanningsplanen forutsettes å være fullfinansiert, slik at stillinger som er nye, sammenlignet med de gamle avdelingsadministrasjonene, dekkes opp av nye budsjettmidler. Belastningen på instituttenes komponent beregnes ut fra de gamle avdelingenes forholdsvise andel av fakultetets samlede rammebevilgning. Øvrige fellesenheter er dekanatet, fakultetsstyret, utvalg, felles drift og evt. felles investeringer. I tillegg dekkes spleiselaget vedr. Ortopediingeniørutdanningen og Tannteknikerutdanningen på denne måten. Strategipott: Strategipott vedtas avsatt i en prosent av samlet ramme, og fordeles på fakultets- og instituttnivået etter vedtak i Fakultetsstyret. Prosentsatsen foreslås fra dekan i samråd med ledergruppen når tildelingsbrevet fra HIOA til fakultetet for kommende budsjettår foreligger, og vedtas i Fakultetsstyret sammen med budsjettfordelingen for kommende år. Instituttene kan evt. velge å sette av ytterligere strategimidler selv. Indirekte kostnader: Indirekte kostnader tilknyttet Bidrags- og Oppdragsfinansiert Aktivitet (BOA) er de kostnadene høgskolen har knyttet til denne virksomheten som ikke legges inn som direkte (eksplisitte) kostnader i prosjektbudsjettene. Dette er typisk kostnader for infrastruktur (for eksempel husleie, IKT, renhold og strøm) i tillegg til administrasjon (for eksempel HR, lønn og regnskap, studieseksjonen, dekanatet og staben). For å behandle instituttene likt, foreslås det at alle institutter som iverksetter Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet skal belastes og betale indirekte kostnader uavhengig av om den eksterne finansieringskilden gir midler til å dekke disse kostnadene eller ikke. Høgskolens BOA-reglement ble vedtatt av høgskolestyret høsten 2011, og inneholder en rekke føringer og anbefalinger. Det forventes at høgskolen sentralt fortsatt vil avkreve oss 5 % av eksterne inntekter på BOAprosjekter. BOA-prosjektene inndeles i to kategorier, bidragsfinansiert aktivitet og oppdragsfinansiert aktivitet. I tillegg kommer organisering av kurs, konferanser og studier med egenbetaling. Høgskolen i Oslo og Akershus side 4

5 Oppdragsfinansiert aktivitet: Oppdragsfinansiert aktivitet skal være fullfinansiert, både med tanke på direkte og indirekte kostnader. Total minstebelastning av indirekte kostnader settes til 40 % av lønnskostnader for oppdragsprosjekt. Fakultetets andel av dette blir fratrukket andelen indirekte kostnader som betales til HiOA sentralt (5 % av inntektene). Bidragsfinansiert aktivitet: De forskjellige bidragsytere har ofte begrensninger på hvor mye av bidraget som maksimalt kan gå til indirekte kostnader. Norges Forskningsråd (NFR) godtar maksimalt 25 % påslag på lønnskostnadene, samtidig som for eksempel Helse og rehabilitering og Kreftforeningen ikke godtar at bidraget skal belastes med indirekte kostnader i det hele. For høgskolens og fakultetets del påløper de samme kostnadene uavhengig av om bidragsyter finansierer dette eller ikke. For at instituttene og fagområdene skal behandles likt, og at det skal bli satt av nok midler til å dekke fakultetets kostnader, foreslås det at alle institutter som iverksetter bidragsprosjekter behandles likt uavhengig av om bidragsyter gir midler til å dekke indirekte kostnader eller ikke. Som hovedregel belastes bidragsprosjektene med den satsen bidragsyter maksimalt tillater. For eksempel vil NFR-prosjekter belastes med totalt 25 % påslag på de totale lønnskostnadene. Fakultetets andel av dette vil bli fratrukket 5 % av inntektene som betales til HiOA sentralt. For alle bidragsprosjekt hvor bidragsyter ikke godtar indirekte kostnader, eller hvor de godtar mindre enn 20 % påslag på lønnskostnadene, settes minstebelastningen til 20 % påslag på totale lønnskostnader. Fakultetets andel av dette vil bli fratrukket 5 % av inntektene som betales til HiOA sentralt. EVU-prosjekt med egenbetaling: Total minstebelastning settes til 25 % av inntektene. Fakultetets andel av dette er 20 %, mens HiOA sentralt skal ha de resterende 5 %. Kurs og konferanser med egenbetaling: Total minstebelastning settes til 20 % av inntektene. Fakultetets andel av dette er 15 %, mens HiOA sentralt skal ha de resterende 5 %. Satsene på indirekte kostnader nevnt over foreslås innført med virkning på ny aktivitet med reell oppstart eller senere. Aktivitet med reell oppstart før denne dato forholder seg til de avtaler og satser som tidligere er inngått. Institutter med studielederområder: Instituttets ramme fordeles tilsvarende på utdanningene og studielederområdene. Felleskostnader dekkes først. Nina Waaler Tormod Furuseth Høgskolen i Oslo og Akershus side 5