Framtidig lokalisering av sivil lufthavn i Bodø.

Transkript

1 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /6772 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/76 Komite for plan, næring og miljø /175 Bystyret Framtidig lokalisering av sivil lufthavn i Bodø. Sammendrag Målet med forarbeidet til denne saken er å legge fram et tilstrekkelig grunnlag for å kunne ta en av de viktigste beslutningene for framtida og for utviklingen av Bodø by. Det har vært et ønske fra politisk nivå å få en prinsipiell beslutning om lokalisering av framtidig sivil lufthavn på plass så snart som mulig etter vedtaket om kampflybasen i Stortinget i juni Som grunnlag for dette legges fram 2 alternativer for sivil lufthavn. 1. Lufthavn nord 2. Lufthavn i sør. En samlet vurdering viser at begge alternativene for lokalisering av flyplassen gir gode rammer for videre utvikling av Bodø. Begge alternativene kan gjennomføres ut fra den kunnskapen som foreligger nå. Det foreligger 2 gode alternativer for ny sivil lufthavn i Bodø. Rådmannen anbefaler ut fra en totalvurdering at alternativet lufthavn nord vedtas som framtidig ny lufthavn i Bodø. Saksopplysninger Bodø bystyre gjorde et vedtak om at man ønsker rullebanen flyttet til sørvest uansett om nye kampfly kommer til Bodø eller ikke. Dette vedtaket ble begrunnet med behovet til sivil luftfart, men må samtidig sees i sammenheng med den politiske situasjonen knyttet til valg av kampflybase. Denne saken er en gjennomgang av muligheter for Bodø etter vedtak om flytting av kampflybasen 14. juni Stortinget besluttet 14. juni 2012 at Luftforsvarets virksomhet på Bodø lufthavn skal opphøre. I etterfølgende iverksettingsbrev fra Forsvarsdepartementet, er det bestemt at begrepet Bodø hovedflystasjon skal avvikles innen 2016, og at Luftforsvaret skal ha forlatt Bodø hovedflystasjon innen Ved avvikling av Bodø hovedflystasjon, vil framtidig eierskap og drift av flyplassen i Side425

2 Bodø overføres til en sivil aktør. Dette kan være aktuelt allerede i Det er åpnet for at det fortsatt kan bli noe vedlikehold av F16 i Bodø etter 2019, men dette vil være av begrenset omfang og vil ikke kreve opprettholdelse av hele Bodø hovedflystasjon. Det er dokumentert store mangler og utbedringsbehov på dagens rullebane. Så langt har det vært signalisert fra flyplassledelsen at det må foretas en reasfaltering seinest i Banelegemet er imidlertid i en så dårlig forfatning, at en større renovering kan være nødvendig. Uansett vil dagens rullebane ha en begrenset levetid, både som følge av dens alder, tilstand og plassering. Samlet sett gir dette store utfordringer for Bodø både knyttet til den videre utvikling av Bodø lufthavn, planlegging av arealer knyttet til Bodø hovedflystasjon/bodø lufthavn og utvikling av ny virksomhet i Bodø. Sistnevnte punkt tas ikke inn i denne saken. Det er avgjørende å få definert Bodø kommunes syn på lokalisering av framtidig sivil lufthavn. En slik beslutning vil gi administrasjonen og politisk nivå grunnlag for det videre arbeidet med å utvikle Bodø i et langsiktig perspektiv. Tema i denne saken er a. Prinsipiell løsning for lokalisering av ny framtidig sivil lufthavn i Bodø b. Oppfølging av arbeidet med renovering av dagens rullebane c. Utviklingsprosjekt for etterbruk av frigjorte arealer. Bystyrets vedtak fra 8. mars i år var begrunnet med behovet til sivil luftfart, men må samtidig sees i sammenheng med den politiske situasjonen knyttet til valg av kampflybase. En rekke av de vurderingene som ble gjort i forbindelse med vedtaket 8. mars kan fortsatt gjøres gjeldende, men forutsetningene for vedtaket må likevel kunne sies å være betydelig endret når det er vedtatt at kampflybasen i Bodø skal legges ned. Det er også på det rene at det i mars-vedtaket ikke ble foretatt en fullgod analyse av de arealmessige og strategiske virkningene av en flytting av rullebanen. Grunnlag og rammer for beslutning. Det har vært et ønske fra politisk nivå å få en prinsipiell beslutning om lokalisering av framtidig sivil lufthavn på plass så snart som mulig etter vedtaket om kampflybasen i Stortinget i juni Som grunnlag for dette legges fram 2 alternativer for sivil lufthavn. 3. Lufthavn nord 4. Lufthavn i sør. Lufthavn Nord Lufthavn Sør Begge alternativene bygger på Avinors utredninger. Side426

3 Dokumenter/vedlegg i saken - Rapport med beskrivelser av alternativene dokumentet utdyper saksframlegget. - Egnethetsanalyse bolig - Egnethetsanalyse havn - PP-presentasjon Det anbefales å lese vedlegg nr. 1 i sin helhet da rapporten inneholder en mer utfyllende faktadel og vurderinger av de enkelte tema. Rapporten inneholder også sammendrag av vedlegg 2 og 3. Forberedelse til saken. Denne saken er utarbeidet ved byplankontoret i tett samarbeid med samfunnskontoret. Norconsult har vært innleid konsulent i saken. Avinor har bidratt med data og opplysninger til saken. Det har vært gjennomført møter med Avinor og Forsvaret og det har vært befaring på flystasjonsområdet. Det har vært gjennomført 2 idedugnader hhv og , med sikte på å få fram fordeler og ulemper med sør- og nord-alternativene med fokus på framtidig byutvikling. Resultatet fra idedugnadene ligger i vedlagte rapport. Saken tar ikke opp de uavklarte spørsmålene vedrørende dagens og framtidig eierskap av Forsvarets eiendom på flystasjonen. Disse spørsmålene blir en del av det videre arbeidet med utviklingen av ny lufthavn og ny arealbruk. Det gjøres oppmerksom på at det kan være noen avvik i arealoppgavene på de enkelte alternativene i de forskjellige rapportene. Dette skyldes noe forskjellige utgangspunkt for beregninger, og kort tid på utarbeiding av materialet. Det vurderes at disse avvikene ikke er av noen betydning for vurderingene av alternativene. Renovering av dagens rullebane. Når det gjelder dagens rullebane, pågår det et utredningsarbeid i regi av Forsvarsbygg med tanke på strakstiltak for å kunne forlenge rullebanens levetid. Det er foreløpig uavklart hvor omfattende en slik renovering vil bli. Man utreder både en ren reasfaltering og en mer omfattende utskifting av masse. Dette må sees i sammenheng med etablering av ny rullebane. Jo mer omfattende renovering som gjøres nå i de nærmeste årene, jo lengre levetid vil rullebanen få. Situasjonen pr dato er at Forsvaret eier og driver flyoperative flater, og har ansvar for sikkerhet, vedlikehold og drift. Sjef for 132 luftving er lokal flyplass-sjef på vegne av Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) og har ansvar for daglig drift, mens Forsvarsbygg eier og har ansvar for investeringer og større utviklingsprosjekt. Samtidig er Avinor klart største bruker av rullebanen, med rundt 80 % av flytrafikken. Bodø lufthavn er primær flyplass for ca beboere i Salten, og knutepunkt for en svært stor del av rutetrafikken i Nordland og deler av Troms. Lufthavna har svært stor betydning for befolkning, næringsliv og reiseliv. Bodø kommune har pr. i dag ikke en formell rolle knyttet til prosjektet med renovering av rullebane. Vurdering av alternativene. Målet med forarbeidet til denne saken er å legge fram et tilstrekkelig grunnlag for å kunne ta en av de viktigste beslutningene for framtida og for utviklingen av Bodø by. Side427

4 Det henvises til rapporten (vedlegg 1) for nærmere beskrivelse av alternativene. I beskrivelsen under gis det en kortfattet gjennomgang av relevante tema som grunnlag for sluttvurderingen av alternativene for ny sivil lufthavn i Bodø Muligheter for havn Rapporten «Havneanalyse i Bodø» fra Norconsult viser at det ikke er egnet for havn på sør- og vestsiden av planområdet. Det er egnet for havn på nord-vestsiden i forlengelsen av Langstranda. Det er mulig for etablering av havn her for begge alternativene. Dette gjelder tyngre industrihavn. Valg av lufthavn sør gir de beste mulighetene for etablering av havn. Det er mulig å etablere mindre småbåthavner på sørsida, de beste muligheter gis ved valg av lufthavn nord. Egnethet for boliger. Denne rapporten ble bestilt for å få en vurdering av om sørsiden av planområdet er egnet til boliger, særlig med tanke på klima. Rapporten viser at det er egnet for boliger i sør og særlig i den østlige delen. Her kan det bygges boliger i sørvendte skråninger mot sør og vest og boligområdene vil få god utsikt. Lengst vest er det vist til at området er for eksponert til boligområder. Lufthavn sør gir sannsynligvis muligheter for tettere utbygging med flere boliger og et større netto utbyggingsareal, mens lufthavn nord gir muligheter for et attraktivt område for boliger i sør. Strandsone/grønnstruktur. Lufthavn nord åpner for at hele sørsiden av planområdet blir tilgjengelig for allmennheten med mulighet for kyststi og grøntområder langs sjøsiden der det er attraktive strender og noen skjermede viker. Begge alternativene gir god muligheter for etablering av en god grønnstruktur i en ny bydel. Resultatet fra idedugnaden 27.sept. viser at det er store muligheter for å legge til rette for en sammenhengende grønnstruktur fra Bodøsjøen til marka. Dette kan ivaretas i begge alternativene. Næring. Begge alternativene gir muligheter for store næringsområder, men med ulike kvaliteter. Fly-operative forhold. Lufthavn sør vil gi bedre fly-operative forhold enn dagens da innflyging fra øst kan skje over sjøen. Regulariteten på Bodø lufthavn er i dag på vel 98 %. Avinor mener de kan få en god framtidsrettet lufthavn med begge alternativene. Flystøy. Det er foretatt en foreløpig støysonekartlegging der rød sone som vist på illustrasjonene, begrenses til i hovedsak bare flyplassområdet. Det betyr at områder i sentrum av Bodø kan fortettes da restriksjonene på bygging av nye boenheter i dagens røde flystøysone opphører. Dette gjelder både alternativ sør og nord. For bydelene i øst (Grønnåsen, Bodøsjøen, Alstad, Hunstad) vil alternativ sør gi noe mindre flystøy enn med alternativ nord (slik det er i dag med sivile fly). Ved ny boligbygging i sør kan lufthavn sør gi flystøy mot uteoppholdsarealer. Kostnader. Nord Avinor har beregnet at lufthavn nord med parallellforskyvning ca. 60 meter til ca. 700 mill. kr. Eksisterende terminalbygning kan brukes og bygges ut for framtidig bruk. Erverv av arealer fra Forsvaret er ikke tatt med i beregningen. Sør Avinor har beregnet kostnader for ny lufthavn til ca. kr. 2,7 milliarder (1,9-3,7). Dette forutsetter at all infrastruktur flyttes til ny lufthavn. Avinors kostnader inneholder ikke kostnader for riving og fjerning av alle militære installasjoner i området og erverv av areal for bygging av flyplass. Side428

5 Følgekostnader som kommer av flytting av sivile virksomheter som Widerøe, Posten med flere kommer i tillegg (0,4-0,9 milliarder kr). Finansiering Avinor har i innspill til Nasjonal Transportplan signalisert et investeringsbehov i Bodø på mill kr ifm. at Forsvaret forlater Bodø. Selve investeringen i ny rullebane er i rapport fra oktober 2011 beregnet til ca 0,5 mrd kr. Det er dette beløpet de mener er nødvendig for en parallellforskyvning av rullebanen og flytting av terskel mot vest. Avinor har i Nasjonal Transportplan videre sagt følgende mht at Forsvaret forlater Bodø Avinor har konkludert med at sivil luftfart da vil oppruste eksisterende arealer og at det ikke vil være behov for å bygge en helt ny sivil lufthavn. Utbedring dagens rullebane. Forsvarsbygg utreder renovering av dagens rullebane. Samtidig er det i hovedsak framtidige sivile behov som skal imøtekommes. Verken Avinor eller Bodø kommune vurderes å være invitert godt nok inn i de vurderings- og planleggingsprosesser som nå skjer i Forsvarsbygg. Dersom en større renovering blir nødvendig, må dette holdes opp mot en mulig rask realisering av en ny rullebane i nord. Bodø bystyre bør fatte et vedtak hvor man krever deltakelse i de vurderings- og planprosesser som nå skjer i regi av Forsvarsbygg. Lengde på rullebanen. Dagens rullebane er ca. 4 km. Bare Forsvaret bruker de siste 900 meter i vest. Avinor har i sine utredninger lagt til grunn at den nye rullebanen skal dimensjoneres for fly innenfor kodebokstav D (de største flytypene). Dette innebærer en banelengde på ca. 2500m 2600 m, samt at det etableres en parallell taksebane i hele rullebanens lengde. En utbygging med lenger rullebane, gir mindre arealer til andre formål. Det er flere forhold som tilsier at lengden med rullebanen bør vurderes i forhold til framtidige behov og som ikke er godt nok utredet ennå. Vurderingene av lengden på rullebanen må foretas som en del av utviklingsprosjekt for framtidig lufthavn. Side429

6 Vurderinger 1. Byutvikling og arealvurdering. Byen kan utvikles videre på en god måte med begge alternativene for ny lufthavn. Tilgjengelig areal for lufthavn nord er ca dekar for byutvikling. Tilgjengelig areal for lufthavn sør er ca dekar. I vest er det muligheter for utfylling av et større areal i sjøen ved lufthavn nord. Dette kommer i tillegg til de 3000 dekar. Størrelsen på arealene er bruttoarealer, dvs det reelt utnyttbare arealet er mindre. Arealet som kan disponeres til ny bydel er stort. For å illustrere størrelsen er området tilsvarende areal tilgjengelig på flyplassen sammenlignet med areal i sentrum/rønvik lagt inn på kartet for sammenligning. For alternativet nord kan det frigis mer arealer i øst enn det som vises på skissene når rullebanen og terskel flyttes lenger vest. Lufthavn nord Lufthavn sør Konklusjon byutvikling. Utredningene og faktagrunnlaget for denne saken viser at begge alternativene for lokalisering av flyplassen gir gode rammer for videre byutvikling. Begge alternativene kan gjennomføres ut fra den kunnskapen som foreligger nå. Alternativene gir forskjellige muligheter og kvaliteter, men begge alternativene gir muligheter for å utvikle gode bolig- og næringsarealer. Begge alternativene gir fortettingsmuligheter i deler av sentrum som ligger i rød flystøysone i dag. 2. Tid og kostnad. Lufthavn nord Dersom man legger til grunn at nord-alternativet er mer realistisk å bære gjennom beslutningsorganene kanskje allerede i 2013, oppnår man - En rask beslutning og dermed en rask avklaring. - Rask tilgang til nye arealer (i sør) både for næring, boligbebyggelse og annet herunder også rask oppstart på eiendomsavklaring, opprydding, planarbeid osv. - Forutsigbarhet for dagens aktører nord for flyplassen. Det er investert mange hundre millioner i infrastruktur for Avinor, Posten, 330-skvadronen og ikke minst Widerøe. Flere av disse har også konkrete investeringsplaner som de må ha sikkerhet for blir på riktig sted. Side430

7 Lufthavn sør Dersom man legger til grunn sør-alternativet, er det en reell risiko for at beslutningsprosessen blir lang og komplisert, dvs. - Ingen rask avklaring på hvor ny rullebane skal være. - I mellomtiden kan det bli nødvendig å investere tungt i dagens rullebane, noe som vil fryse situasjonen slik den er i dag. - En uavklart situasjon vil stoppe planprosessen, fordi man ikke vet hvilket område man skal planlegge eller starte bygging på. - Ingen rask tilgang på nye arealer til næring, bolig m.v. - En svært risikabel situasjon knyttet til at all videre utvikling av sivil terminal (Avinor), Widerøe og andre luftfartsaktører vil måtte stoppe opp. Det bør også tas med i vurderingen at dersom man velger nord, kan en utnyttelse av arealene i sør starte så snart Forsvaret begynner å trekke seg ut av området helt eller delvis. Det vil si at man trenger ikke å vente på at ny rullebane er bygget, fordi en ny rullebane i nord ikke vil komme i konflikt med dette området. Velger man alternativ sør, må man vente til ny rullebane er bygget og flyvirksomheten er flyttet, før man kan ta i bruk dagens rullebaneområde til andre formål. Den viktigste strategiske vurderingen er knyttet til tidsperspektivet og når realiseringen av ny lufthavn kan skje. Realisering avhenger av at det bevilges midler til gjennomføring av det ene eller andre alternativet. Det vurderes som sannsynlig at midler til realisering av alternativ nord kan finne sin løsning gjennom ny NTP som skal vedtas i Stortinget våren Forsvaret flytter ut av Bodø luftstasjon i 2019, men det kan være mulighet for å ta i bruk deler av området etter hvert som Forsvaret avvikler. Det er derfor viktig å spørre Hvor står Bodø i 2019? Har Bodø planer for byutviklingen klar i 2019? Er bygging av ny lufthavn klar til gjennomføring? Som vist ovenfor, er det mange forhold som avgjør realismen for gjennomføring av de to alternativene. Det kan være en mulighet for å få vedtatt en utbygging i nord allerede i forbindelse med Stortingets behandling av Nasjonal Transportplan førstkommende vår. Dersom alternativ lufthavn sør velges, mangler det 2-3 milliarder ut fra den kunnskapen som foreligger i dag. Konklusjon. Ut fra en totalvurdering av alternativene bør alternativ nord anbefales som det valget det arbeides videre med å få realisert. Det som veier tyngst i forhold til denne anbefalingen er sannsynligheten for å kunne realisere ny lufthavn innenfor en tidsramme på 10 år. Realisering av lufthavn sør har ikke noe forutsigbart tidsperspektiv og kan føre til at planlegging og utvikling av Bodø blir satt på vent i lang tid. Det er likevel mange fordeler ved søralternativet, og dette alternativet gir også et godt grunnlag for utvikling av den framtidige byen Bodø. Dersom det anses som sannsynlig at alternativet kan finansieres innenfor en 10-årsperiode, bør dette velges. Dette vil kreve mye for å oppnå målet om nok midler til gjennomføring. Det er helt klart at det er behov for sentral finansiering for realisering av alternativ sør. Bodø vil få en godt fungerende lufthavn for framtida ved å arbeide for gjennomføring av alternativ nord. Side431

8 3. Gjennomførbarhet. Gjennomføring av alternativ sør krever prioritering og bred støtte av prosjektet i eget fylke, både administrativt og politisk. Blant mange konkurrerende samferdselsprosjekter, må det være en klar enighet om å prioritere flytting av lufthavnen i Bodø til lokalisering i sør dersom dette skal kunne realiseres. Det må vurderes som en del av beslutningsgrunnlaget om det er realistisk å oppnå støtte for alternativ sør, da det for en helt annen kostnad kan bygges en godt fungerende lufthavn i Bodø ved gjennomføring av alternativ nord. 4. Utviklingsprosjekt for planarbeid av framtidig ny sivil lufthavn og ny bydel i Bodø. Dette prosjektet startes etter at Bodø bystyre har vedtatt en prinsipiell løsning for lokalisering av framtidig sivil lufthavn i Bodø. Det har ikke vært tid til å lage en fullstendig prosjektbeskrivelse til dette møtet, men bystyret inviteres til å gi administrasjonen i oppdrag å starte arbeide med utviklingsprosjektet. Kommunens overordnede planarbeid for denne 4-årsperioden er startet med vedtak av kommunens planstrategi. Det er nå under utarbeidelse planprogram for kommuneplanen som er grunnlag for utarbeiding av kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel. Utvikling av ny bydel innenfor flyplassområde blir en del av den overordnede planleggingen. Dette prosjektet er imidlertid så stort at det bør skilles ut som et eget utviklingsprosjekt. Utviklingsprosjektet bør organiseres med egen prosjektleder på heltid og egne prosjektmedarbeidere. Prosjektet vil inneholde flere delelementer som bl.a. arealbruk, eierskap, etterbruk av militære anlegg- og bygningsmasse og næringsutvikling. I utarbeidelsen av prosjektbeskrivelsen må det beskrives hvordan prosjektet skal organiseres og styres administrativt og hvordan forankring i politisk organer skal gjennomføres. Konklusjon. Bystyret inviteres til å vedta oppstart av utarbeiding av utviklingsprosjekt for området som omfattes av dagens militære arealer og området som omfattes av dagens lufthavn. Administrasjonen legger fram prosjektbeskrivelse til formannskapet så snart bystyret har fattet et endelig vedtak om lokalisering. Prosjektet skal ses i sammenheng med kommunens overordnede planverktøy og kommunens utarbeiding av ny kommuneplan. Konklusjon og anbefaling En samlet vurdering viser at begge alternativene for lokalisering av flyplassen gir gode rammer for videre utvikling av Bodø. Begge alternativene kan gjennomføres ut fra den kunnskapen som foreligger nå. Det foreligger 2 gode alternativer for ny sivil lufthavn i Bodø. Rådmannen anbefaler ut fra en totalvurdering at alternativet lufthavn nord vedtas som framtidig ny lufthavn i Bodø. Det som veier tyngst i forhold til denne anbefalingen er sannsynligheten for å kunne realisere ny lufthavn innenfor en tidsramme på 10 år. Realisering av lufthavn sør har ikke noe forutsigbart tidsperspektiv og kan føre til at planlegging og utvikling av Bodø blir satt på vent i lang tid. Det er likevel flere tungtveiende fordeler ved søralternativet. Dersom det anses som sannsynlig at alternativet kan finansieres innenfor en 10-årsperiode, bør dette velges. Bodø vil kunne miste en stor sjanse til nye etableringer i kommende 20-årsperiode dersom all planlegging må avvente en finansiering av alternativ sør. Kan Bodø ta sjansen på å vente på dette Side432

9 før byen går videre etter F16? Bystyret inviteres til å velge et alternativ som viser at byen er villig til raskt å gå videre etter at Forsvaret forlater flystasjonen. Forslag til innstilling 1. Bodø bystyre vedtar alternativ nord som ny framtidig lokalisering av lufthavn i Bodø. 2. Bodø bystyre vedtar oppstart av utviklingsprosjekt for planarbeid med ny sivil lufthavn og ny bydel i Bodø. Endelig prosjektplan legges fram til Formannskapet til godkjenning. 3. Bodø bystyre retter en anmodning til Forsvarsbygg om å få plass i styringen av prosjektet med oppgradering av dagens rullebane. Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den Forslag fra Høyre og FRP nytt pkt. 1 Bystyrevedtak av 8/ forblir uendret. Bodø bystyre vedtar alternativ sør som ny framtidig lokalisering av lufthavn i Bodø. Votering Ved alternativ votering mellom innstillingens pkt. 1 og forslaget fra Høyre/FRP ble sistnevnte forslag tiltrådt med 7 mot 6 stemmer (4AP, 1SV og 1Rødt). Innstillingens pkt. 2 og 3 ble tiltrådt enstemmig. Komitè for plan, næring og miljøs innstilling 4. Bystyrevedtak av 8/ forblir uendret. Bodø bystyre vedtar alternativ sør som ny framtidig lokalisering av lufthavn i Bodø. 5. Bodø bystyre vedtar oppstart av utviklingsprosjekt for planarbeid med ny sivil lufthavn og ny bydel i Bodø. Endelig prosjektplan legges fram til Formannskapet til godkjenning. 6. Bodø bystyre retter en anmodning til Forsvarsbygg om å få plass i styringen av prosjektet med oppgradering av dagens rullebane. Annelise Bolland Rolf Kåre Jensen rådmann Henrik K. Brækkan kommunaldirektør Side433

10 byplansjef Saksbehandlere Annelise Bolland/Kjetil Christensen/Per- Gaute Pettersen Trykte vedlegg Vedlegg 1 Framtidig lokalisering av sivil lufthavn i Bodø- rapport. 2 Boliganalyse 3 Notat havneutvidelse i Bodø 4 Presentasjon Bodø etter F16 Side434

11 Framtidig lokalisering av sivil lufthavn i Bodø Prinsippløsning for lokalisering av sivil lufthavn i Bodø Side435

12 Oppsummering I denne rapporten har Byplankontoret, i samarbeid med Samfunnskontoret, utarbeidet et beslutningsgrunnlag for en prinsippavklaring mht. plassering av framtidig sivil rullebane. Til grunn for denne prosjektrapporten har vi lagt kommuneplanens arealdel, kommunedelplan for sentrum, gjeldende reguleringsplaner, kommunal planstrategi, rapport utarbeidet av Avinor den , om; utredning av ny sivil lufthavn i Bodø, rapport utarbeidet av Avinor den om Ny kampflybase konsekvenser for sivil luftfart, samt egnethetsanalyser for boliger og havn. De to sistnevnte rapportene har blitt utarbeidet av Norconsult som en del av dette prosjektarbeidet. Vi har også lagt til grunn innspill som har kommet fram gjennom to idedugnader. Planområdet omfatter det samme området som er avsatt til nåværende og framtidig flyplassområde i kommuneplanens arealdel og planområdet har et totalareal på ca dekar. I dag er lufthavnen delt i en sivil og en militær del, der den militære delen utgjør luftforsvarets hovedbase. Den sivile delen av lufthavnen utgjør en av 4 nasjonale lufthavner. I rapporten har vi vurdert to forskjellige alternativer Alternativ nord; Dette alternativet omfatter dagens sivile lufthavn, men forutsetter en parallellforskyvning av rullebanen 60m mot sør, maksimal forskyving mot vest og innkorting av rullebanen i øst. Alternativ sør Dette alternativet er i samsvar med AVINOR sin egen interne utredning og omfatter en ny sivil lufthavn plassert sørvest på Bodøhalvøya, delvis ut i sjø. Framtidige behov I befolkningsprognosene ser vi at kommunen har en stor befolkningsvekst og at befolkningsveksten i all hovedsak vil komme i de sentrumsnære områdene. Det er i dag mangel på sentrumsnære boligareal og næringsareal. Det er i neste planperiode behov for å styrke sentrum, og avklare den framtidige sentrumsstrukturen. Det er også behov for en planmessig avklaring for framtidige havne- og sjørelaterte næringsareal. Egnethetsanalyse for bolig Analysen av alternativ nord konkluderer med at dette området ligger lenger unna i forhold til sentrumskjernen i Bodø. Flyplassen vil danne en barriere mot byen. En frigivelse av dette arealet vil gi ca. 500 dekar med byggeareal hvorav 400 dekar kan benyttes til boligbebyggelse. Totalt innenfor området vil det være plass til mellom boliger avhengig av type boliger og tetthet. Analysen av alternativ sør viser at det vil bli tilgjengelig et stort areal for utbygging i direkte tilknytning til eksisterende bystruktur. Et såpass stort utbyggingsareal er lite sannsynlig at vil utvikles til 100 % boligbebyggelse. Bodø by har mangel på næringsarealer, så her er det sannsynlig at man ser for seg en kombinasjon bolig/næring. Beregningen over boligpotensialet viser at det innenfor dette området vil være plass til mellom boliger avhengig av type bolig og tetthet. Egnethetsanalyse for havn Denne analysen konkluderer med at det på sørsida av Bodøhalvøya vil være svært utfordrende å etablere en havn. Arealene på nordsida av Bodøhalvøya er derimot godt egnet for havneutbygging. Oppsummerende drøfting av alternativene Luftforsvarets virksomhet i Bodø er vedtatt å opphøre innen Parallelt med utredningen om nye kampfly ble det konstatert at eksisterende rullebane i Bodø ikke tilfredsstilte sivile krav for en moderne rullebane. Utbedringsbehovet gjaldt både rullebanens Side436 2

13 beskaffenhet, sikkerhetsområder, banens skuldre og avstanden mellom rullebaner og taksebaner. Senere undersøkelser har konkludert med at det er et stort behov for utbedringer av selve rullebanen. Denne saken skal gi en prinsipiell avklaring på hvor nye rullebane skal plasseres. Ettersom de undersøkelser som er gjennomført har avdekket store behov for tiltak på eksisterende rullebane, bør kommunen gi en snarlig tilbakemelding på muligheten for å etablere en helt ny rullebane. Denne saken bør også gi rom for å igangsette prosjekt knyttet til oppfølging av flyplass saken, inkludert forhandlinger med Skifte eindom, regulering og prosjektering. Forutsetningen for Bystyret sitt tidligere vedtak i saken har blitt endret og vi bør derfor gjennomføre en ny vurdering der en analyserer de arealmessige og strategiske konsekvensene av flytting av rullebanen. Muligheten for å realisere en utbygging av ny lufthavn i samsvar med søralternativet er utfordrende og forutsetter at prosjektet blir vurdert i Nasjonal Transportplan våren 2013 og at prosjektet blir gitt prioritert som et viktig samferdselsprosjekt i Nordland. Dette alternativet kan medføre at beslutningsprosessen bli lang og komplisert, samt at det gjennomføres tunge investeringer på dagens rullebane (strakstiltak). Det vil også medføre en uavklart plansituasjon, ingen rask tilgang til nye arealer og en risikabel situasjon knyttet til den videre utviklingen av den sivile terminalen. Nord- alternativet vil imidlertid være en mer realistisk løsning da man oppnår å få en rask beslutning når det gjelder framtidig arealbruk. Nord-alternativet vil også gi mulighet for en rask utbedring av rullebanen, en rask omdisponering av områdene i sør og forutsigbarhet for dagens aktører i tilknytning til lufthavnen. Når det gjelder behov for utbedring av dagens rullebane vil en svært omfattende renovering kunne sementere dagens situasjon i lang tid. Dette fordi rullebanens levetid blir kraftig forlenget og fordi kostnadene som Forsvarsbygg bruker på dette arbeidet vil bli belastet Avinor ved overtakelse av banen. Bodø kommune bør derfor kreve å få være del av vurderings- og planprosesser knyttet til utbedring av rullebanen. Spørsmål om banelengde bør vurderes opp mot framtidige behov i Bodø. Det kan være mange grunner for å ha en lang bane, knyttet til beredskap, store lastefly, forsvarets behov og charterfly m.m. Det er behov for å gjennomføre et omfattende plan- og utredningsarbeid knyttet til å avklare framtidig arealdisponering innenfor den militære delen av flyplassen. Dette arbeidet bør prosjektorganiseres i kommunen med egen prosjektleder. Det er satt av DA midler på 10 mill. til et slikt arbeid. Prosjektet bør inneholde flere delelementer som arealbruk, eierskap, etterbruk av militære anlegg- og bygningsmasse og næringsutvikling. Den varslede avviklingen av Bodø hovedflystasjon vil ikke få dramatiske negative konsekvenser for aktivitet og sysselsetting i Bodø. Det er imidlertid ønskelig å se på utviklingsmuligheter for Bodøsamfunnet i etterkant av vedtaket og arbeidet med ny kommuneplan vil adressere disse problemstillingene og skisser utviklingsmuligheter i neste planperiode. Idedugnader Som en del av dette prosjektarbeidet har det blitt gjennomført to idedugnader. Den ene idedugnaden, for ansatte på Byplankontoret, ble gjennomført den Den andre idedugnaden ble gjennomført den og her deltok politikere, representanter fra samfunnskontoret, Nordlandsforskning, Nordland fylkeskommune, Avinor og Arkitektstudio. Her følger en kort oppsummering av hovedkonklusjonene i idedugnadene Side437 3

14 Alternativ nord Utviklingen av alternativ nord vil være positivt mhp. gjenbruk av eksisterende infrastruktur, bygningsmasse og idrettsanlegg. Det er også positivt at området vil bli raskt realiserbart, det vil gi gode muligheter for boligutbygging sør for flyplassen, og arealene vil være sørvendte. En utvikling av områdene sør for dagens flyplass vil også gi gode muligheter for å utvikle flyplassrettede næringer og å satse på undervisning i tilknytning til flyplassen. Det vil også være mulig å utvikle områdene nord for eksisterende flyplass til havn- og havnerelaterte næringer. Avslutningsvis ble det vektlagt at dette området har en attraktiv strandsone der vi har mulighet til å utvikle en sammenhengende kyststi fra øst mot vest. Det vil også være mulig å sette av store park- og turområder i strandsonen, legge til rette for nye småbåtbåthavner og å utvikle Bodøsjøområdet til et natur-, kultur- og friluftsområdet med tilknytning til Bymarka. De negative momentene som knyttet seg til dette alternativet var i hovedsak knyttet til at flyplassen vil fungere som en «kile» midt i byen, alternativet er mindre fleksibelt, utfordrende å få til god kommunikasjon mellom bydelene, større restriksjonsområder i sentrum og dette alternativet vil gi mer støy. Alternativ sør Utvikling av alternativ sør vil føre til at flystøysonen reduseres og da spesielt over eksisterende bebyggelse i øst. Det vil også medføre mindre barrierevirkning mellom utbyggingsområdene og mulighet for å utvikle en kompakt og miljøvennlig by. En flytting av flyplassen vil også føre til at det frigjøres store areal til byutvikling og næringsutvikling og at det frigjøres et stort havneareal i nordvest. En slik flytting vil også gi mulighet for å utvikle en bydel i nord med mye grøntareal og gi mulighet til å etablere et sammenhengende grøntdrag fra marka og ned til Bodøsjøen med natur, kultur og opplevelsespark ved sjø. Avslutningsvis ble det påpekt at dette alternativet vil gi gode muligheter for fortetting innenfor eksisterende bebyggelse og at det vil bedre de flyopperative forholdene. Når det gjelder negative moment med dette alternativet ble det fremhevet at flyplassen vil bli flyttet lenger unna sentrum og at alternativet medfører nedbygging av attraktive sørvendte bolig- og næringsareal. Side438 4

15 Framtidig lokalisering av sivil lufthavn i Bodø PRINSIPPLØSNING FOR PLASSERING AV NY RULLEBANE Bakgrunn og status Stortinget besluttet den å legge ned Bodø hovedflystasjon og flytte denne virksomheten til Ørland i Trøndelag. Oppfølging etter vedtaket Som en følge av vedtaket i Stortinget den 14 juni har Byplankontoret, i samarbeid med Samfunnskontoret, fått i oppdrag å lage et beslutningsgrunnlag for en prinsippavklaring mht. plassering av framtidig sivil rullebane. Rammen rundt disse prosjektene skal legges fram for Bystyret Byplankontoret skal til bystyremøtet i oktober legge fram følgende Prinsipiell løsning mht. plassering av framtidig rullebane. Skissere et utviklingsprosjekt for etterbruk av frigjorte arealer. Avgrensing og beskrivelse av planområdet Planavgrensningen omfatter områder som i dag er avsatt til nåværende og framtidig flyplassområde i kommuneplanens arealdel. Bodø Lufthavn ligger ytterst på Bodøhalvøya, vest for sentrum. Lufthavnen, både den sivile og den militære delen grenser til sjø i sør, vest og nord, til tettbebyggelse i nord og landbruksareal i øst. Lufthavnen omfatter et areal på ca dekar. Figur 1 Flyfoto med avgrensning av planområdet Side439 5

16 Disponering av området Dagens flyplass er delt i både en militær og en sivil del. Den militære delen av flyplassen utgjør hovedbase for luftforsvaret og huser 2/3 deler av landets F16 kampfly. I tilknytning til luftforsvarets virksomhet er det lagt til rette for vedlikehold av F16, luftvern og luftverntaktisk skole, baseopperativ skvadron, forsyning, lager, innkjøp, bakkevedlikehold og regionale støttefunksjoner. Den sivile delen av lufthavnen utgjør en av Avinors 46 lufthavner og er en av 4 nasjonale lufthavner. I løpet av 2010 var det registrert 1,6 millioner passasjerer, flybevegelser og 120 daglige ruteflybevegelser. Den sivile delen omfatter terminal, flytårn og kontrollsentral. Foruten Avinors virksomhet har Widerøe sin tekniske hovedbase ved flystasjonen og det finnes egen base for helikopter. Lokalisering av ny flyplass I denne rapporten vil Byplankontoret vurdere to forskjellige alternativer med de underliggende forutsetninger, som beskrevet over. Alternativene er som følger 1. Alternativ nord; Dette alternativet omfatter dagens sivile lufthavn, men forutsetter en parallellforskyvning av rullebanen 60m mot sørvest og innkorting av rullebanen i øst. 2. Alternativ sør Dette alternativet er i samsvar med AVINOR sin egen interne utredning og omfatter en ny sivil lufthavn plassert sørvest på Bodøhalvøya, delvis ut i sjø. Vi har i denne rapporten valgt å ikke vurdere et alternativ 0, der flystripen blir liggende som i dag. Bakgrunnen for dette er at dagens rullebane er i dårlig forfatning og rullebanen tilfredsstiller ikke kravene til avstand mellom rulle- og taksebaner. Beskrivelse av alternativene Forutsetninger Byplankontoret legger i denne rapporten til grunn de forutsetninger som er redegjort for i intern rapport fra AVINOR; utredning av ny sivil lufthavn i Bodø, datert I denne rapporten er følgende forutsetninger lagt til grunn 1. Avinor sine beregninger og prognoser for trafikkutvikling. Denne legger til grunn en akkumulert passasjervekst på nærmere 30% i perioden fra 2010 og fram til ,9% årlig vekst). Etter denne perioden vil veksten være på ca. 1,2 %. 2. Vi forutsetter at Forsvaret har flyttet alle sine funksjoner fra Bodø hovedflystasjon før arbeidet med etablering av ny lufthavn starter. 3. Forsvaret rydder opp grunn og eiendom, samt river bygg og anlegg som ikke kan gjenbrukes. 4. Det legges ikke opp til å ivareta noen behov for Forsvaret på ny sivil lufthavn. 5. Den nye rullebanen skal dimensjoneres for fly innenfor kodebokstav D (de største flytypene). Dette innebærer en banelengde på 2700, samt at det etableres en parallell taksebane. Generelt for begge alternativene. Arealet sør for dagens sivile rullebane er i dag bygd ut med forsvarstekniske anlegg. Her ligger det rullebane for F16, interne taksesystemer og veier. Videre ligger det et stort antall hangarer (sheltere) for F16, servicebygg, bensindepot, rør-, og tekniske anlegg i bakken, øvingsanlegg, forsvarsanlegg, administrasjonsbygg og kaserner. Foruten anleggene knyttet til forsvarets virksomhet er det registrert 8 automatisk fredete kulturminner innenfor området og et forskriftsfredet forsvarsanlegg. Det er videre registrert flere rødlistede arter innenfor området, jfr. boliganalysen. Alternativ 1 (nord) I dette alternativet er eksisterende lufthavn videreført men banen er flyttet 60 meter i sørvestlig retning (se fig). En slik forskyvning av rullebane 60 meter sørover fra eksisterende senterlinje til ny senterlinje vil gi mulighet for å oppnå kode-d avstand (176 m senter-senter) mellom rullebane og taksebane. Terskel i øst vil kunne ligge opptil 950 meter lenger vest enn i dagens situasjon, forutsatt at det er tilstrekkelig med et lysanlegg på 450 m. Side440 6

17 Flystøy Flystøysonen vil, i forhold til dagens situasjon med militær aktivitet, bli vesentlig redusert. Sør for dagens rullebane ligger det en åskam som strekker seg i øst- vestlig retning. Denne fungerer i praksis som en støyskjerm og øker det potensielle byutviklingsområdet i sør (se illustrasjon). Konklusjon En frigjøring av arealene sør for dagens sivile lufthavn vil gi et potensielt byutviklingsområde på ca dekar. Kartillustrasjonen viser potensielt byutviklingsområde for nordalternativet m/flystøysoner og hinderflater. Kartillustrasjonen viser frigjort areal sett i forhold til sentrumsbebyggelsen. Side441 7

18 Alternativ 2 (sør) Forutsetninger I dette alternativet legger vi til grunn at all virksomhet på dagens lufthavn reetableres sør for dagens lufthavn (se fig). Dette omfatter rullebaner m/flyoppstillingsplasser, terminalbygg med passasjerbroer og pirer, helikoptervirksomhet med hangarer/verkstedbygg og kontorer, bygg for handlingselskapet, kontrolltårn, driftsbygg m/brannstasjon, bygg for GA virksomhet. En slik flytting vil også medføre behov for å flytte adkomstveier fra offentlig vei, parkeringsareal, parkeringshus og etablering av nytt flyplasshotell (jfr. reguleringsplanen for Meholten). Rullebanen Vi forutsetter at det legges til rette for internasjonale flygninger og at lufthavnen faller inn under referansekode 4d. Ny rullebane må også etableres på fylling i sjø med en minstehøyde over middelvannstand på 7-8 meter. Flyopperative forhold Hindersituasjonen for en ny rullebane i Bodø vil kunne bli vesentlig bedre enn tilfellet er for den eksisterende rullebanen. I forslaget legges det opp til å vri den nye rullebanen i østlig retning samtidig med at rullebanens senterlinje trekkes meter lenger mot sør. På denne måten unngås konflikt med terreng som gjennomtrenger ytre deler av innflygingssektoren fra øst til ny bane. Konklusjon Denne løsningen vil frigjøre et areal på ca dekar nord for eksisterende rullebane og flyplassterminal.. Kartillustrasjonen viser potensielt byutviklingsområde for søralternativet m/flystøysoner og hinderflater Side442 8

19 Kartillustrasjonen viser frigjort areal sett i forhold til sentrumsbebyggelsen. Planstatus Kommuneplanens arealdel I arealdelen til kommuneplanen er hele planområdet avsatt til; flyplass nåværende og flyplass framtidig. Arealdelen gir gode rammer og fleksibilitet for en framtidig utvidelse av flyplassen. Kommunedelplaner Planområdet grenser i nord opp til kommunedelplan for sentrum, vedtatt Reguleringsplaner Den sivile delen av lufthavnen, samt den nordvestlige delen av forsvarets areal, er omfattet av to reguleringsplaner fra 1985; Bodø lufthavn Langstranda og Bodø lufthavn Meholten. I disse planene er det satt av areal til flyplass (terminalbygg, taksebaner, kjøreadkomst og parkering), areal for forsvarets virksomhet vest for terminalbygget, infrastruktur, samt industri og boliger nord og nordvest for flyplassområdet. Detaljplaner som er lagt ut til offentlig ettersyn i løpet av Detaljreguleringsplan med konsekvensutredning for Meholten Denne planen har nylig vært lagt ut til offentlig ettersyn. Planområdet ligger øst for dagens terminal og formålet med detaljreguleringen er å legge til rette for parkeringshus, konferansehotell samt å bygge ut en næringsdel med kontorlokaler i nærheten av Bodø lufthavn. I planforslaget er det lagt til rette for totalt 2 Parkeringshus i 3 etasjer Konferansehotell med plass til 200 rom og parkering i kjeller Kontorbygg ca m2 med parkering i kjeller Atkomst via ny rundkjøring i Olav V.gt Gangatkomst under tak til hele anlegget via dagens pir Framtidige behov Denne delen av rapporten er basert på kommunens planstrategi datert Side443 9

20 Befolkningsprognose for Bodø Bodøs befolkning har økt fra innbyggere i 1986 til innbyggere i 2011, videre prognoser utarbeidet i 2011 viser at Bodø kommune vil ha innbyggere i 2030, dvs. en økning på ca. 20 %. Det er ikke tatt høyde for endringer som følge av flybasevalget. Prognosen tilsier fortsatt sentralisering i kommunen fram mot % av den forventede veksten antas å komme i kommuneplansonene Sentrum, Rønvik/Saltvern og Alstad. FIGUR 1. SAMLET BEFOLKNINGSUTVIKLING FRA CA 2000 TIL 2012 OG PROGNOSER VIDERE MOT 2030 Fortsatt vekst Bodø er Nordlands fylkeshovedstad og regionsenter i Salten. Byens plassering og infrastruktur gjør den til et knutepunkt for både kommunikasjon, transport og service. Kommunen er derfor en sentral premissleverandør med utviklingsansvar for en rekke tjenester som befolkningen i Bodøregionen og de øvrige kommunene i Nordland benytter seg av. Kommunen er også en av landets raskest voksende med en årlig tilvekst på over 500 innbyggere, hvorav ca. 200 av disse er tilflyttere. Denne veksten gir utfordringer for den kommunale arealforvaltningen, både på kort og på lang sikt. Tettbebyggelsen har i dag en langstrakt utforming, som grenser mot sjø i vest og sørvest, og bymarka i øst. Sentralt på Bodøhalvøya ligger flyplassen og denne har fram til i dag båndlagt store sentrumsnære areal. Det er i dag mangel på egnede næringsareal, samt sentrumsnære boligareal. Når gjeldende arealdel til kommuneplanen ble utarbeidet, ble det utført beregninger som viste at arealreservene innenfor byutviklingsområdet med dagens utbyggingsbehov ville vare i over 20 år uten å ta i bruk Rønvikjordene. Hvor langt reserven varer vil avhenge av utbyggingstetthet og type boliger. Det er i dag bl.a. langt større etterspørsel etter visse typer boliger enn hva markedet har å tilby. Dette gjelder blant annet studentboliger, boliger for unge i etableringsfasen, kommunale boliger, og utleieboliger i distriktene. Byutviklingsområdet I henhold til planstrategien, datert , vil hovedfokus i kommende planperiode være rettet mot byutviklingsområdet. Det er her man ser de største planmessige utfordringene, og her den største veksten forventes å komme. Videre står det i planstrategien at det i kommende planperiode vil være behov for å styrke sentrum, og avklare senterstrukturen mht. plassering av øvrig næringsetablering og grensegang mot kjøpesenteretableringer og detaljhandel. Planmessig avklaring og utvikling av havne- og sjørelaterte næringsarealer for marine/maritime næringer og offshorevirksomhet vil være viktig med sikte på å ta ut Bodøs potensiale som havneby og trafikknutepunkt. I dette arbeidet inngår bl.a. utvikling av Lille Hjartøy og Kvalvikodden. Videre vil det være aktuelt å se på framtidig utnyttelse av arealene som grenser opp mot flyplassen som følge av den løsning som velges for kampflybase og flytting av rullebanen. Planstrategien har opplistet behovene innenfor byutviklingsområdet slik Dimensjonering og lokalisering av type bolig og næringsbebyggelse Definering av de ulike bydelenes rolle og funksjon Styrking av sentrum Side444 10

21 Framtidig arealbruk for flyplass og omland Sjø- og havnerelaterte næringsarealer Utvikling av Rønvikjordene og Albertmyra Universitetsområdet og Mørkved Bydelssenter Kommunedelplan for Tverlandet Egnethetsanalysen for bolig Som en del av dette prosjektet har kommunen engasjert Norconsult til å utarbeide en egnethetsanalyse for bolig, innenfor alternativ sør og nord. Under følger en kort oppsummering som er hentet fra hovedkonklusjonene i denne analysen. Alternativ nord Norconsult vurderer i denne rapporten at bebyggelsesområdene for alternativ nord ligger noe perifert i forhold til sentrumskjernen i Bodø. Flyplassen vil danne en barriere mot byen, og gangavstand til sentrumskjernen vil være på ca. 3,5 km. Det er langt, og sannsynligvis vil folk velge å kjøre bil på denne strekningen, med mindre det tilrettelegges for et godt kollektivtilbud. Karakteren på dette alternativet og beliggenhet, tilsier at dette er best egnet som rent boligområde med lav til middels tetthet. Utbygging med en høy tetthet, er derfor ikke vurdert for dette alternativet. I tillegg må man regne med å gjøre plass til barnehager, dagligvarebutikk og eventuelt skole, alt etter hvor mange boliger som bygges. Det er i tillegg trukket fra 20 % av arealet til infrastruktur. Egnet utbyggingsområder er oppdelt med grønne arealer imellom, det er derfor ikke trukket fra ekstra areal til grønnstruktur. Disse vurderingene er grove beregninger, og man må ta høyde for at videre, mer detaljerte vurderinger vil gi noe avvikende resultater. Fig Utbyggingsområder som vurderes for alternativ nord Side445 11

22 Alternativ sør For alternativ sør, er det vurdert egnet et stort areal for utbygging i direkte tilknytning til eksisterende bystruktur. Et såpass stort utbyggingsareal, er det lite sannsynlig at man vil utvikle 100 % til boligbebyggelse. Bodø by har mangel på næringsarealer, så her er det sannsynlig at man ser for seg en kombinasjon bolig/næring. Det kan i tillegg være en fordel for bokvaliteten at man benytter næringsbebyggelse som buffer mot virksomheter som for eksempel flyplass og eksisterende næringsområde i nord-øst. Det kan også være hensiktsmessig å utvikle nye næringsområder i tilknytning til eksisterende, og nær flyplass. For videre utregning benyttes en fordelingsbrøk, for å angi en mulig arealfordeling mellom bolig og næring (70/30). Siden arealet også er såpass stort og sammenhengende er det her også trukket fra areal til grønnstruktur og infrastruktur. Disse vurderingene er grove beregninger, og man må ta høyde for at videre, mer detaljerte vurderinger vil gi avvikende resultater Fig Utbyggingsområder som vurderes for alternativ sør. Område B og C må vurderes nærmere med henblikk på støyforhold Side446 12

23 Utviklingspotensial Alternativ nord Studieområdet for alternativ nord har et totalareal på daa. 400 daa vurderes å være egnet for boligutvikling. Karakter og beliggenhet tilsier at alternativ nord er best egnet som et rent boligområde, med nødvendig sosial infrastruktur og dagligvarebutikk. Egnet tetthet for området vurderes fra lav til middels tett. Basert på vurderingene i denne studien kan området ha potensial for boliger. Alternativet fremstår som boligutvikling i grønne omgivelser, fremfor kompakt byutvikling. Området har kun et tilkoblingspunkt til eksisterende bystruktur, og vil oppleves som en boligsatelitt, med karakter av et eget avgrenset samfunn. Alternativ sør Studieområdet for alternativ sør har et totalareal på daa, og ca daa vurderes å være egnet for utvikling. Karakter og beliggenhet for dette området, som ligger i direkte tilknytning til eksisterende bystruktur, tilsier at det her bør utvikles en kombinasjon mellom bolig og næring. Av det totale arealet beregnes 270 daa til næring. Om man i tillegg trekker fra nødvendig areal til infrastruktur og grøntareal, regnes 850 daa som er egnet til boligutvikling. Egnet tetthet for området vurderes fra lav til høy tetthet, som gir 2700 til 5700 boliger alt etter utbyggingsmønster. Det er viktig å få en variert befolkningssammensetning innenfor de nye boligområdene, og attraktive boligområder med variasjon i boligtypene vil fremme dette. En kombinasjon av ulike utbyggingsmønster vil derfor være et foretrukket alternativ, anslagsvis i størrelsesorden 4600 boliger. Området har potensial for flere tilkoblingspunkt til eksisterende bystruktur, og vil kunne utvikles direkte i forlengelsen av denne. Administrative kommentarer til egnethetsanalysen for bolig I egnethetsanalysen heter det, under kap. 3.4 Forurensing i grunnen, at forurensing i grunnen i hovedsak er knyttet vedlikehold og service ved hangarene. Videre heter det at det ikke er registrert i større omfang og at grunnforurensing ikke vil påvirke mulighetene for utbygging. Administrasjonen har grunn til å anta at grunnforurensingen kan ha et større omfang en det som framkommer av boliganalysen. Vi kjenner til at det er oljeutskillere ved alle drivstoffanleggene ved Side447 13

24 BHF, dette gjelder Hangåsen, samt 4 mindre tankanlegg. Det er også oljeutskillere ved anlegg 96 i Hangåsen og ved brannøvingsfeltet. Alle disse områdene har eller har hatt oljeutskillere der det kan ha vært forurensing over kortere eller lenger tid. Vi vurderer også at det kan være områder med grunnforurensing under/ved flystripen, da det er benyttet kreosot i fugemassen i banelegemet og at det kan være områder som er forurenset helt vest i planområdet (gammel dumpingplass). Administrasjonen vurderer også at det vil bli em tettere sammenkobling mellom bydelene ved en utbygging i sør, en det som framkommer av analysen. Dette med bakgrunn i at alternativ nord forutsetter en innkorting av rullebanen og forskyvning 60 meter mot sørvest. Dette vil innebære at store areal i øst vil bli åpnet for utbygging. Det vil også være mulig å etablere kulvertløsninger som forbinder de ulike utbyggingsområdene. Egnethetsanalyse for havn Som en del av dette prosjektet har kommunen engasjert Norconsult til å vurdere egnetheten til området i forhold til havn. Som kriterium for havneforhold har en i analysen lagt vekt på bølgebelastningen i området og mulighetene for å skape et framtidsrettet havnebasseng, eventuelt med skjerming i form av moloer. Potensialet for etablering av havn på Bodø-halvøya er undersøkt for to alternativer Lufthavn Sør (havn i nord), og Lufthavn Nord (havn i sør). Undersøkelsen viser at bølgene på sørsida av Bodø-halvøya er så høye at det ikke er mulig å etablere en havn der uten omfattende dekningsverk i form av moloer og utdypingsarbeider. Bølgene inn mot denne delen av området er en kombinasjon av dønning fra havet og lokale bølger som er dannet i Saltfjorden. Fra tilgjengelige data og kart vurderer vi at det ikke vil være realistisk å etablere en havn her. På nordsida av halvøya (Hernesskagen til Breivika, Alternativ Sør) er forholdene langt bedre, og steder i området er allerede i dag nesten godt nok til å drive en havn. Det bør imidlertid utredes å bygge moloer ut til Røssøya og eventuelt Langdragan. I det tilfellet vil det oppstå en god havn dersom noen grunner og skjær i området også fjernes. Strøm er ikke vurdert eller undersøkt, og anbefales utredet i en separat undersøkelse, men det er ingen grunn til å tro at strømmen kan bli et avgjørende element i utbyggingsplanene så lenge Nyholmsundet holdes åpent. Administrative kommentarer til havneanalysen Administrasjonen vil presisere at forholdene er godt egnet for havneløsning i nord, og at dette gjelder både for utbygging av flyplassen i.h.t et sør- og et nordalternativ. Det vil imidlertid bli noen flere restriksjoner i forhold til en havneutbygging ved et nordalternativ når det gjelder høyder og avstand til lufthavnen. Side448 14