Detaljreguleringsplan for Teinvassåsen hytteområde i Sør-Aurdal kommune

Transkript

1 SEPTEMBER 2017 SØR-AURDAL KOMMUNE ADRESSE COWI AS Kongensgate 12 Pb Kongsberg Norge TLF WWW cowi.no Detaljreguleringsplan for Teinvassåsen hytteområde i Sør-Aurdal kommune PLANBESKRIVELSE FOR 0540R079 OPPDRAGSNR. A VERSJON Innsendt til 1.gangsbehandling UTGIVELSESDATO UTARBEIDET Cathrine Fosen Haug og Magnus Torp KONTROLLERT Sigrid Hauglann Grimeli GODKJENT Magnus Torp

2

3 PLANBESKRIVELSE TEINVASSÅSEN 3 INNHOLD 1 Innledning 5 2 Planprosess og medvirkning 6 3 Dagens situasjon Beskrivelse av planområdet Planstatus 9 4 Planforslaget Plankartet Arealregnskap Beskrivelse Oppsummering 30 5 Vedlegg 31 6 Referanser 32

4

5 PLANBESKRIVELSE TEINVASSÅSEN 5 1 Innledning COWI AS fremmer reguleringsplanforslaget for Teinvassåsen hytteområde på vegne av Teinvassåsen -Vassfaret Utvikling AS. Hensikten med planforslaget er å tilrettelegge for fritidsbebyggelse på Teinvassåsen med høy standard, i henhold til gjeldende kommunedelplanen for Teinvassåsen/ Søbekksætra. Planforslaget legger til rette for 145 nye tomter for fritidsbebyggelse innenfor F1 i kommunedelplanen. Eksisterende fritidsbebyggelse inngår også i planforslaget. Planforslaget skal sikre fremføring av strøm til nye og eksisterende hytter. Planområdet ligger i et attraktivt hytteområde med eksisterende fritidsbebyggelse, veger, vann, skiløyper og turløyper. Planområdet er på ca daa.

6 PLANBESKRIVELSE TEINVASSÅSEN 6 2 Planprosess og medvirkning Oppstart av planarbeid ble varslet per brev og e-post datert , med frist for innsending av merknader Det ble sendt brev til direkte berørte parter, grunneiere, naboer, offentlige myndigheter og andre som kan ha interesse i planarbeidet. Forslagsstiller har mottatt 13 merknader per brev og e-post. Sammendrag av, og kommentarer til merknadene følger i eget vedlegg. Det ble også varslet oppstart av planarbeidet med annonse i Avisa Valdres og på Hedalen.no. Varsel om oppstart brev / annonse med plangrense og hensikt med planarbeid 3 ukers høringsfrist Utarbeide planforslag Diagrammet til høyre viser planprosessen i henhold til plan- og bygningsloven. Den 2. juni 2016 ble det holdt oppstartsmøte for planarbeidet. Representanter fra Sør-Aurdal kommune, tiltakshavere, Hedda Hytter og COWI AS var tilstede. Det har underveis i planprosessen vært kontakt i form av epost og møter, med flere berørte parter i området. Tiltakshaver har forsøkt å imøtekomme innspill og tilrettelegge for en god prosess. Behandling av planforslaget i planutvalg Planforslag legges ut på høring med 6 ukers høringsfrist Eventuell revidering av planforslaget Politisk behandling av planforslaget i planutvalg, før egengodkjenning i kommunestyret

7 PLANBESKRIVELSE TEINVASSÅSEN 7 3 Dagens situasjon 3.1 Beskrivelse av planområdet Beliggenhet Planområdet ligger i Hedalen, i et populært hytteområde på Teinvassåsen. Under vises et kartutsnitt hvor planområdets beliggenhet er vist med rød sirkel. Planområdets beliggenhet. Planområdet er en del av et allerede delvis utbygd hytteområde, med god tilgjengelighet til skiløyper vinterstid og attraktive turstier om sommeren. Det er omtrent 2,5 timers kjøring til Oslo/Drammen, 1 times kjøring til kommunesenteret Bagn og ca. 1,5 timer kjøring til Fagernes i Valdres. Eksisterende bebyggelse og bruk Planområdet er på omtrent 1930 daa og består av både eksisterende fritidsbebyggelse, ubebygde områder, myr og lett/åpent skoglandskap. Eksisterende fritidsbebyggelse er i hovedsak fra 1960-tallet eller tidligere og er lokalisert tidvis spredt innenfor planområdet. Eksisterende fritidsbebyggelse er definert som lavstandard fritidsbebyggelse på grunn av mangel på strøm og vann- og avløpsløsninger. Det eksisterer to setrer innenfor planområdet; Kringletjernsætra og Dekaren. Hytteområdet er i bruk hele året, men utmerker seg først og fremst som et attraktivt område for skigåing.

8 PLANBESKRIVELSE TEINVASSÅSEN 8 Landskap, natur og grønnstruktur Planområdet er i hovedsak lettkupert, bestående av uproduktiv skog, snaumark og myrområder. Områdets lettkuperte terreng gjør det godt egnet for fritidsbebyggelse uten at bebyggelsen gir silhuettvirkninger i landskapet. Bildet viser deler av planområdet. Terrenget er stort sett typisk for området. Vinterstid kjøres det høykvalitets skiløyper gjennom deler av planområdet. Det eksisterer også flere stier og skogsbilveger gjennom området. Utenfor planområdet er det attraktive turmål som Høgdefjellet, Skjenfjellet og Kråketjernfjellet, som alle har en høyde på like over 1000 moh. Trafikkforhold Planområdet har atkomst fra Hedalsvegen og Teinvassåsenvegen. Ved enden av Hedalsvegen er det en betalingsbom som sikrer drift og vedlikehold av Teinvassåsvegen. Innenfor planområdet er det tre atkomstveger fra Teinvassåsvegen; Snelletjernvegen, Dekarvegen og Kringletjernvegen.

9 PLANBESKRIVELSE TEINVASSÅSEN Planstatus Gjeldende reguleringsplaner Deler av planområdet er tidligere regulert. Innenfor planområdet er følgende reguleringsplaner/bebyggelsesplaner gjeldende: Bebyggelsesplan for hytteområde H8, datert : Bebyggelsesplan H9 Teinvassåsen, datert : Begge bebyggelsesplanene er utarbeidet med den hensikten å tilrettelegge for fritidsbebyggelse.

10 PLANBESKRIVELSE TEINVASSÅSEN 10 Kommunedelplan I gjeldende kommunedelplan for Teinvassåsen/ Søbekksæter, område F1, vedtatt er planområdet avsatt til fritidsbebyggelse. Utsnitt av kommunedelplanen for Teinvassåsen/ Søbekksæter. I kommunedelplanen er det satt bestemmelser om at det ikke kan tas i bruk ny fritidsbebyggelse før det er etablert infrastruktur for strøm.

11 PLANBESKRIVELSE TEINVASSÅSEN 11 Andre relevante føringer Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag Retningslinjene gjelder for vassdragsbeltet, dvs. hovedelver, sideelver, større bekker, sjøer og tjern og et område på inntil 100 meters bredde langs sidene av disse. Formålet med denne retningslinjen er å unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø. Planområdet ligger innenfor verneplan for Muggedalen. Utsnittet under viser planområdets beliggenhet sett i forhold til verneplanen for nedbørsfeltet for Muggedøla. Det er kun Trestikkbekken øst for planområdet som berører Muggedøla. Kun en liten del av planområdet ligger innenfor 100 metersbeltet fra Trestikkbekken. Planområdets beliggenhet innenfor verneplan for Muggedøla.

12 PLANBESKRIVELSE TEINVASSÅSEN 12 4 Planforslaget 4.1 Plankartet Under vises reguleringsplankartet. Plankartet er ikke i målestokk. For mer nøyaktig plankart og tilhørende tegnforklaring, vises det til vedlagt plankart i målestokk. Utsnitt av plankartet. Det vises til vedlagt plankart for korrekt målestokk.

13 PLANBESKRIVELSE TEINVASSÅSEN Arealregnskap Under vises en oversikt over hvilke arealformål som inngår i reguleringsplanen og størrelsen på disse formålene. Formål Areal i daa Bebyggelse og anlegg Fritidsbebyggelse - frittliggende 428,3 Energianlegg 1,5 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg 40,7 Annen veggrunn - grøntareal 50,1 Vann- og avløpsnett 13,9 Landbruks-, natur og friluftsområder Friluftsformål 1260 Bruk og vern av sjø og vassdrag Friluftsformål i sjø og vassdrag 137,6 4.3 Beskrivelse Generelt Hovedgrepet i planforslaget er å tilrettelegge for høystandard fritidsbebyggelse i forbindelse med eksisterende hytteområder. Det er lagt til rette for 145 nye hyttetomter av varierende størrelse innenfor planområdet. Eksisterende hyttebebyggelse er også regulert inn i planen. Hensikten med planforslaget er å sikre nye og attraktive høystandard hyttetomter. Høystandard tomter defineres som tomter med tilgang på atkomst, vann og avløp og strøm. I tillegg har det vært et fokus på å tilrettelegge slik at nye hyttetomter fremstår som attraktive tomter med gode sol og utsiktsforhold og tilgjengelighet til høystandard langrennsløyper. Gjennom planarbeidet er det også forsøkt å legge til rette for løsninger som ivaretar eksisterende hytters interesser, herunder avstand til ny bebyggelse og bedre tilgjengelighet/adkomstmuligheter.

14 PLANBESKRIVELSE TEINVASSÅSEN 14 Bebyggelse Planforslaget legger til rette for 145 nye tomter for fritidsbebyggelse. Tomtenes plassering er tilpasset terrenget med den hensikt å unngå store terrenginngrep og hindre silhuettvirkninger. Tomtene har en varierende størrelse på mellom ca m² og 1900 m². Den varierende tomtestørrelsen er satt ut fra et ønske om å tiltrekke ulike kjøpere/brukere til planområdet. At tomtene er tilpasset det naturlige terrenget, gir også en variasjon i tomtestørrelser. Det har vært et fokus på å plassere ny bebyggelse noe unna eksisterende hytter, for å ivareta kvaliteter som eksisterende hyttetomter har, herav avstand til annen bebyggelse. I reguleringsbestemmelsene er det gitt like bestemmelser knyttet til utnyttelsesgrad og høyder, for både ny bebyggelse og eksisterende bebyggelse. På plankartet er nye utbyggingsområder nummerert med BFF1 til og med BFF8. Eksisterende hytteområder er nummerert med nummer fra BFF9 og opp til og med BFF70. Under følger en nærmere beskrivelse av de ulike utbyggingsområdene. BFF1 BFF1 består av totalt tre nye tomter og ligger sentralt i planområdet i tilknytning til forlengelsen av Snelletjernvegen. Terrenget i området er relativt flatt, men ligger likevel noe høyere enn annen bebyggelse og har dermed god utsikt mot vest. Felt BFF1 ligger, målt i plan, omtrent 40 meter fra eksisterende vann. Terrengformasjonen er imidlertid sånn at det er en høydeforskjell på ca. 10 meter fra tomtegrensen til vannet. En utbygging i dette området anses ikke å være konfliktfullt med hensynet til avstand til vann, selv om området ligger nærmere enn 100 meter fra. Dette begrunnes med store terrengforskjeller og en høydeforskjell ca. 10 meter. Utbyggingen vil ikke begrense tilgangen til vannet for allmennheten, heller ikke naturverdier tilknyttet vannet vil bli berørt nettopp på grunn av de store høydeforskjellene. BFF2 BFF2 består av områdene BFF2.1 til og med BFF2.8, og består av totalt 30 nye hyttetomter. Samtlige hyttetomter ligger med god utsikt mot nord, øst eller vest. Selv om noen av hyttene ligger nord- og østvendt, anses de å ha gode solforhold på grunn av lave høyder på omkringliggende terreng. Det er unngått å plassere tomter på områdets høyeste punkt for å unngå store landskapsvirkninger av utbyggingene. I tillegg er det bevart noe grønnstruktur mellom tomtene for å sikre vegetasjon og luft i området. Det er utført sol-/skyggeanalyse i 3D, og illustrasjon under viser felt BFF2 modellert med sol angitt til 1. juli kl. 17.

15 PLANBESKRIVELSE TEINVASSÅSEN 15 Vurdering av sol / skygge i 3D-modell, viser at hyttetomter på felt 2 vil ha ettermiddagssol (kl 17) sommerstid. Vinterstid vil det følgelig være kortere tid med dagslys og sol for alle. Tomt BFF52 ligger ca. 40 meter fra nærmeste vann. Dette er en eksisterende tomt som er regulert inn i planforslaget. Av nye tomter er det tomt 2-30 som ligger nærmest eksisterende vann, med en avstand på omtrent 25 meter. Tomten ligger omtrent tre høydemeter høyere enn vannivået i dag. På grunn av høydeforskjellen vil ikke tomtene være flomutsatt. BFF3 BFF3 består av områdene BFF3.1 til og med BFF3.7 og ligger i enden av nye/forlengelsen av Snelletjernvegen. Det er totalt 30 nye tomter innenfor BFF3. Tomtene ligger delvis langs forlengelsen av Snelletjernvegen, og delvis som klynger rundt egen atkomstveger/stikkveger. Alle tomtene innenfor BFF3 anses å ha gode solforhold og god utsikt. Område BFF3.6 ligger i nær tilknytning til et lite tjern, men anses ikke å bli flomutsatt på grunn av høydeforskjellen. Det anses heller ikke å bli stor påvirkning fra tomtene til tjernet, da avrenningen fra hytteområder anses å være svært liten. BFF4 Område BFF4 består av BFF4.1 til og med BFF4.7. De fleste tomtene i dette området har atkomst via Dekarveien i egen atkomstveg. Hyttetomtene ligger østvendt og har god tilgang på morgensol. De øverste hyttene vil også ha tilgang på ettermiddagssol på grunn av omkringliggende terrengs lave høyde. Det er totalt 16 nye tomter innenfor BFF4.

16 PLANBESKRIVELSE TEINVASSÅSEN 16 BFF5 BFF5 består av totalt 14 nye tomter fordelt på BFF5.1 og BFF5.2. Alle tomtene i BFF5.1 ligger i en østvendt skråning med god utsikt ut over Damtjern. BFF5.2 ligger i en nordvendt skråning, men har likevel gode solforhold på grunn av det lave terrenget i sør. BFF5.2 har også god utsikt mot Damtjern. Området ligger i tilknytning til eksisterende tomter. Etablering av nye tomter i dette området åpner for nye adkomstmuligheter og bedre tilgjengelighet også for eksisterende eiendommer. BFF6 Område BFF6 består av BFF6.1 til og med BFF6.4, og består av totalt ni hyttetomter. Tomtene ligger i enden av Dekarvegen og vil ikke bli påvirket av gjennomgangstrafikk. Området ligger også sørvendt i en slak skråning, noe som gir både svært gode solforhold og utsikt over blant annet Ragnhildputten. Eksisterende hytter innenfor BFF63 er sikret parkeringsplass innenfor SVG, i henhold til dagens situasjon. BFF7 Område BFF7 består av områdene BFF7.1 til og med BFF7.6 og har i alt 17 tomter. Tomtene ligger både på øst- og vestsiden av Kringletjernvegen i et småkupert landskap. Terrenget ansåes å være godt egnet for fritidsbebyggelse, nettopp på grunn av det småkuperte landskapet og de små nivåforskjellene mellom tomtene. Tomt 7-17 ligger mellom eksisterende fritidseiendommer og er gitt adkomst via Dekarvegen. Det er regulert inn en infrastruktursone i utkanten av tomtene 7-12, 7-13 og 7-17 for å kunne legge til rette for lavspenttrasser. Dette vil ikke påvirke mulighetene for etablering av bebyggelse innenfor de enkelte tomtene, da traseen ligger mer enn 4 meter fra nærmeste tilstøtende tomtegrense. BFF8 Område BFF8 består av delområdene BFF8.1 til og med BFF8.7 og har i alt 26 tomter. Tomtene ligger med god utsikt, både mot sør og mot nord. Det er også gode solforhold for samtlige hytter, på grunn av tomtenes beliggenhet på en kolle. Eksisterende hytte innenfor BFF32 er sikret parkeringsmuligheter i enden av veg SV3. Det er avsatt et større areal til annen veggrunn grøntanlegg slik at denne kan benyttes som parkering.

17 PLANBESKRIVELSE TEINVASSÅSEN 17 EKSISTERENDE HYTTER De fleste eksisterende hyttene ligger sør i planområdet. Det er også noe bebyggelse lenger nord, men dette er i hovedsak litt mer spredte hytter. Eksisterende hytter er regulert på plankartet med nummer fra BFF9 og opp til BFF66. Avgrensningen av de regulerte hyttene er i hovedsak lagt i eiendomsgrenser eller i tilstøtende veg, der hvor dette har vært mulig. På grunn av manglende innmålinger for enkelte eksisterende tomter, er det tatt utgangspunkt i beskrivelser gitt i målebrev hvor det ikke forekommer innmålinger. Hensikten med formålsgrensene for eksisterende hytteområder er ikke å angi nye eiendomsgrenser, men å sikre at hyttene blir regulert til fritidsbebyggelse. I plankartet er det sikret atkomst til de tomtene som har atkomst i dag. For de hyttene som ikke har atkomst i dag, og som heller ikke vil få det som følge av utbyggingen, er det sikret parkeringsmuligheter langs vegen, i henhold til eksisterende situasjon. Samferdselsanlegg Planområdet har atkomst fra Teinvassåsvegen. Vegen er av god standard og det er vurdert at en utbygging av planområdet ikke medfører behov for oppgradering av denne vegen. Det er gjennom prosessen vært utredet ulike alternativ for adkomst til hyttefelt. Det ble gjort et forsøk på å legge del av adkomstløsningen vest for planområdet/øvre Snelltjern, men dialogen med grunneier her førte ikke frem, dermed ble alternativet tatt ut. I planarbeidet er det søkt å finne en så god løsning for adkomst som mulig, både for eksisterende hytter, nye hytter, landskaps- og naturinteresser og friluftsinteresser. Planforslaget er lagt opp slik at trafikken til de nye hyttetomtene fordeles relativt likt mellom de tre eksisterende atkomstvegene; Snelletjernvegen, Dekaren og Kringletjernvegen. Dette for å redusere trafikkbelastningen forbi eksisterende hytter. Det er gjort en vurdering av den totale belastningen på de enkelte vegene, og sett i sammenheng med landskapstilpasninger, vurdert å fordele den totale trafikkbelastningen relativt likt mellom vegene. Totalt vil, iberegnet både eksisterende og nye hyttetomter, Kringletjernvegen være adkomstveg for 60 tomter. Det er 76 tomter som har adkomst fra Snelletjernvegen, mens det er 87 hyttetomter som har adkomst fra Dekarvegen. Landskaps- og terrenghensynet gjør at det vanskelig lar seg etablere flere hytter langs Kringletjernvegen. Trafikkbelastningen på denne vegen vil dermed være noe lavere enn for de andre to adkomstvegene. Samtlige nye samleveger er regulert med en vegbredde på fire meter, i tillegg til regulert areal til grøft og skråningsutslag på minimum to meter på hver side. Vegene har i utgangspunktet en maksimal stigningsgrad på 10% for å sikre tilgjengelighet også for større biler, herunder utrykningskjøretøy, brøytebiler og lignende. Enkelte strekninger har imidlertid noe brattere stigningsforhold, der det ikke har vært mulig å unngå dette. Vedlagt ligger vegtegninger (plan- og profiltegninger) for nye hovedveger i planområdet.

18 PLANBESKRIVELSE TEINVASSÅSEN 18 Mindre atkomstveger er regulert med en kjørebanebredde på tre meter, i tillegg til minimum to meter annen veggrunn på hver side. Arealet som er regulert til annen veggrunn vil blant annet kunne gi muligheter for noe parkering, samtidig som det vil kunne være areal for grøfter og brøytekanter. Eksisterende Snelltjernsvei skal tilrettelegges for nødvendig oppgradering der det er behov for dette ifm. med utbyggingen. Andre eksisterende veier anses å ha god nok standard. Eksisterende veger er regulert med en bredde tilsvarende nye veger, slik at dersom det likevel skulle bli behov for utbedringstiltak, vil reguleringsplanen åpne for dette. Ved en tilrettelegging av en kjørebredde på 4m på nye veger har utrykningskjøretøyer gode muligheter for å komme frem i området, i tillegg til at det er plass for biler å møtes. Planforslaget legger opp til at nye hyttetomter skal etablere parkering innenfor egen tomt. Bestemmelsene setter krav til minimum en parkeringsplass per tomt. Vann og avløp Vedlagt planforslaget følger det en overordnet vann- og avløpsplan. Denne er utarbeidet av Oddvar Mythe i Aquapartner. VANN: Innlagt vann og økt sanitærstandard krever vannforsyningskilder som sikrer hytteeierne vann av god kvalitet og tilstrekkelig mengde. Det er tenkt benyttet borebrønner i fjell som vannforsyning til hyttefeltene. For å ivareta behovet for vannforsyning til hyttefeltet er det viktig å etablere kilder som kan ivareta følgende mål: Godt vann Nok vann Sikker vannforsyning Vannforsyning innenfor økonomisk forsvarlige rammer Innenfor planområdet finnes det flere eksisterende brønner. Brønnene har en dybde på mellom 55 og 120 meter, og det forventes at det må borres like dypt for nye brønner. Det er lagt opp til både enkeltbrønner og fellesanlegg i området. Anleggene vil bestå av 3-6 hytter og opptil hytter. Vedlagte kart viser forslag til plassering av vannanleggene. For å dekke hele feltet kreves det inntil brønner. Ledningsnett blir lagt i samme grøfter som avløpsledninger. Vannanleggene vil bli plassert oppstrøms og i god avstand til renseanleggene. Hvor mye behandling som er nødvendig for å få et vann som tilfredsstiller drikkevannsforsyningen er ikke dokumentert på dette stadiet. AVLØP: Type renseanlegg: Det er planlagt fellesanlegg med inndeling av åtte områder. Dette gir anlegg for 9 til 30 hytter. Etablering av større renseløsninger vil føre til større infiltrasjonsanlegg som igjen krever større flater. Ettersom det er noe begrenset med gode infiltrasjonsflater i området er det begrenset hvor store anleggene kan være. For flere av feltene er det behov for kjemisk/biologisk avløpsanlegg med etterpolering. Og ved noen felt kan det benyttes biologiske forbehandlingsanlegg. Slik forbehandling før infiltrasjon kan oppnås ved at avløpsvannet gjennomgår forbehandling i et biofilter. Arealet på etterfølgende infiltrasjonsfilter kan reduseres som følge av redusert fare for gjentetting, grunnet redusert organisk belastning. Ved biologisk forbehandling, kan infiltrasjonskapasiteten økes opptil 2-4 ganger i forhold til tradisjonell dimensjonering.

19 PLANBESKRIVELSE TEINVASSÅSEN 19 Under følger en overordnet beskrivelse av anbefalt avløpsløsning for de ulike områdene. De anbefalte avløpsløsningene medfører ikke utslipp av forurenset vann til verna vassdrag. De foreslåtte løsningene vil dermed ikke gi negative virkninger på vassdrag i området. Felt 1/4 (19 hytter): Områdebeskrivelse: Feltet ligger lengst sør i området. Består av felt 1 og 4 som ligger ved siden av hverandre. Feltene ligger rundt en høyde med en del fjell. Dette området grenser mot myr i øst og mot Snelletjern i vest. Det er liten mektighet, med bløte partier og begrenset infiltrasjonsevne. Unntaket er ned mot Snelletjern for felt 1, der det er middels mektighet. Foreslått løsning: For dette området foreslås benyttet to kjemisk/biologiske minirenseanlegg med etterpolering i myr og et biologisk forurenseanlegg i kombinasjon med stedlige masser. Dette er renseanlegg hvor avløpsvannet vanligvis renses ved horisontal strømning gjennom et vannmettet filter. Rensingen skjer ved filtrering, mikrobiell nedbrytning av organisk materiale og ved kjemiske reaksjoner mellom avløpsvann og filtermedium. Det er lagt opp til 3 stk. anlegg spredt i feltet. Felt 2 (30 hytter): Områdebeskrivelse: Felt 2 ligger også sør i området men litt lenger vest enn felt 1 og 4. Dette feltet har middels til god mektighet. Men det er også her noe tette masser. Grenser mot snelletjern mot øst og myrområde i vest. Området hvor en tenker plassering av avløpsanlegg ligger i et hellende terreng på hver side av feltet. Foreslått løsning: Dette området er delt inn i 3 renseanlegg. Her vil man i utgangspunktet benytte biologisk forbehandling og infiltrasjon i stedlige masser, men det kan også bli minirenseanlegg med etterpolering. Man har derimot ikke fått sjaktet området, da det er for langt unna veg. Detaljer rundt type anlegg må derfor avventes til en får lettere adkomst til feltet. Felt 3 (30 hytter): Områdebeskrivelse: I dette området er det liten mektighet da området grenser til myr eller tjern på alle sider. Det er begrenset infiltrasjonskapasitet i området. Det er forsøkt sjaktet i området, men en kom raskt på fjell. Foreslått løsning: I dette området har en delt opp i 3 stk. renseanlegg spredt i feltet. Det foreslås her at det kan benyttes kjemisk/biologisk minirenseanlegg med etterpolering i myr og/eller biofilter. Rensingen skjer ved filtrering, mikrobiell nedbrytning av organisk materiale og ved kjemiske reaksjoner mellom avløpsvann og filtermedium. Renset avløpsvann slippes så til etterpolering i myr. Felt 5 (14 hytter): Områdebeskrivelse: Felt 5 ligger ligger øst for felt 3. Her er det også områder med liten mektighet og liten infiltrasjonsevne. Vi fant likevel lokale områder med større mektighet og sjakting ned til 1,5m uten å komme på fjell. Anlegget er tenkt lagt på et av disse områdene. Det er likevel såpass tette masser at det er nødvendig med forbehandling før utslipp i grunnen. Nærmeste resipient forutenom grunnen er Damtjern. Foreslått løsning: For dette området foreslås benyttet biologisk forbehandling før infiltrasjon i stedlige masser. Her er det bedre mektighet men noe tette masser for direkte infiltrasjon og derfor kan dette være en god løsning. Forbehandlingsanlegget vil bestå av biomoduler. Under biomodulene legges et halvmeter tykt lag med skjellsand el.lignende. Rensingen skjer ved filtrering, mikrobiell nedbrytning

20 PLANBESKRIVELSE TEINVASSÅSEN 20 av organisk materiale og ved kjemiske reaksjoner mellom avløpsvann og filtermedium. Det er lagt opp til 1 stk fellesanlegg i feltet. Felt 6 (9 hytter): Områdebeskrivelse: Felt 6 ligger nord for felt 5. Dette feltet grenser mot myr. Det er brukbar mektighet lokalt. Det ble sjaktet ned til 1,5m uten å komme på fjell. Profilet består av jord/torv øverste 20cm. Så et lag med grus/stein før det er sand/silt/leire. Nokså tette masser i bunnsjiktet. Det er noe begrenset med infiltrasjonsmuligheter. Nærmeste resipient er myr og Damtjern. Her må avløp på sørsiden av feltet pumpes over myr til fellesanlegget. Middels til stor lagringsfasthet. Foreslått løsning: For dette området foreslås benyttet et kjemisk/biologiske minirenseanlegg med etterpolering i myr. Dette er renseanlegg hvor avløpsvannet vanligvis renses ved horisontal strømning gjennom et vannmettet filter. Rensingen skjer ved filtrering, mikrobiell nedbrytning av organisk materiale og ved kjemiske reaksjoner mellom avløpsvann og filtermedium. Det er lagt opp til ett anlegg i feltet. Her må noen hytter pumpe over myra til fellesanlegget. Felt 7 (16 hytter): Områdebeskrivelse: Felt 7 ligger øst i området. Feltet grenser mot myr. Her er tenkt et fellesanlegg plassert øst for feltet mot myrområde/vassdrag. Også her er det liten mektighet men litt mer varierende forhold. Det er noe varierende infiltrasjonsmuligheter. Det er ikke sjaktet i dette området pga. liten tilgjengelighet. Foreslått løsning: Dette området er delt inn i 3 renseanlegg. Her vil vi i utgangspunktet benytte biologisk forbehandling og infiltrasjon i stedlige masser, men det kan også bli minirenseanlegg med etterpolering. Endelig bestemmelse må gjøres under detaljprosjektering. Felt 8 (26 hytter): Områdebeskrivelse: Felt 8 ligger lengst nordøst i området, like nord for felt 7. Mye samme grunnforhold her som i de andre feltene. Grenser mot myr og Damtjern. Anleggsplassering er tenkt i skråning mot Damtjern og mot myr på motsatt side av feltet. Det er noe varierende infiltrasjonsmuligheter. Sjakting ned til ca. 1,5m uten å komme på fjell. Man ser i dette profilet samme tendenser som i øvrige felt at det er hovedvekt på silt med noe innblanding av sand i bunnlaget. Her var det dog noe mer grus i midtre sjikt. Middels lagringsfasthet. Foreslått løsning: For dette området foreslås benyttet et kjemisk/biologisk minirenseanlegg med etterpolering i myr og et biologisk forrenseanlegg i kombinasjon med stedlige masser og skjellsand. Dette er renseanlegg hvor avløpsvannet vanligvis renses ved horisontal strømning gjennom et vannmettet filter. Rensingen skjer ved filtrering, mikrobiell nedbrytning av organisk materiale og ved kjemiske reaksjoner mellom avløpsvann og filtermedium. Det er lagt opp til 2 stk. anlegg spredt i feltet. Ledningsnett: Det skal etableres et hovedledningsnett knyttet til hvert renseanlegg. For å beskytte grunnvannet og sikre god effekt og lang levetid på avløpsanlegget er det viktig at mengden ut- /innlekkingsvann reduseres til et minimum. Det må derfor utvises nøyaktighet ved alle sammen- og påkoblinger på nettet. Ledningsgrøfta skal så langt det er mulig dreneres slik at avløpsledningen ikke blir liggende i grunnvannssonen. Om nødvendig bør avskjærende drensgrøfter og leirpropper benyttes. Sprenging i området bør så langt som mulig unngås. OVERVANN: Når det gjelder håndtering av overvann og drensvann i området vil dette i all hovedsak skje gjennom grønne tak, ta vare på mest mulig vegetasjon/skog i området rundt hyttene, infiltrasjon i grunnen,

21 PLANBESKRIVELSE TEINVASSÅSEN 21 stedlige myrer og åpne vannveier (dvs. lokal overvannsdisponering). Dette skal skje på en slik måte at det ikke skaper store forandringer i den naturlige vannbalansen. Ved å ta vare på vassdrag/naturlige myrer vil en unngå en rokkering av den naturlige vannbalansen i området. Fordelene med lokal overvannsdisponering (LOD) er følgende: Redusere flombelastningen til vassdrag Redusere forurensningstilførselen til vassdrag Frigjøre kapasitet i eventuelt ledningsnett Redusere tilrenningen til renseanlegg I utbyggingsområdet vil det bli tatt vare på eksisterende naturlige bekker og vegetasjon. I overgangssonen mellom vassdrag og bebyggelse ligger det godt til rette for naturlig overvannshåndtering. I de tilfeller en ikke unngår en slik vannbalanse i forbindelse med utbygging må dette kompenseres og at det blir tatt hensyn til i den videre planlegging av området. Det kan benyttes bruk av ulike typer bufferbasseng men kanskje vel så viktig er det å planlegge grøntarealer/våtmark for naturlig infiltrasjon for å styrke det biologiske mangfoldet. En kombinasjon av grøntareal/infiltrasjon, fordrøyningsmagasin og event. flomveier er en rettesnor som bør følges. Det vil bli tatt hensyn til tilstrekkelig dimensjonering og utforming av både veggrøfter og stikkrenner på opparbeidede veger i områder slik at en unngår erosjon/skader ved store nedbørsmengder. Veggrøfter vil ha en kombinert funksjon ved at de vil fungere som infiltrasjon ved normal nedbør og som flomveier ved ekstremvær. Tomtene er planlagt på høydedrag slik at de ikke vil være utsatt for flomfare. For ytterligere informasjon om vann- og avløp, vises til vedlagt VA- plan. Strøm Et av rekkefølgekravene i kommunedelplanen er at nye hytter innenfor planområdet ikke kan tas i bruk før det er ført frem strøm til området. Dette kravet er satt for å sikre tilrettelegging av høystandard hytter. Som et ledd i planprosessen har det vært dialog med Sør-Aurdal Energi (SAE), som er ansvarlig for strømfremføring. Det ble i forbindelse med varsel om oppstart sendt ut et brev fra SAE hvor det ble informert om muligheten til å få fremført strøm også til eksisterende hytter. I planforslaget er det regulert inn seks områder for trafostasjoner, markert som BE på plankartet. Disse områdene er det SAE selv om har pekt ut som aktuelle steder. Det legges opp til at ledningene som hovedregel legges i vegen, men enkelte steder må det også sikres fremføring av strøm over LNF-områder. For å sikre en tilrettelegging av strøm for alle områder, er det regulert inn hensynssone for infrastruktur i de områdene hvor strømkabler legges utenfor byggeområder eller veger. Det er forsøkt å unngå å legge strømkabler over tomter, men heller regulere inn stier og grøntdrag for å sikre tilgjengeligheten og muligheten for å vedlikeholde disse strømkablene. Infrastruktursonen omfatter både høyspent og lavspentkabler. All strømfremføring skal legges som jordkabler innenfor planområdet.

22 PLANBESKRIVELSE TEINVASSÅSEN 22 Kulturminner I forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplanen for Teinvassåsen/Søbekksetra ble det foretatt en laserskanning av Oppland Fylkeskommune. Innenfor planområdet for Teinvassåsen ble det, basert på Lidar-scanningen, gjort fem mulige funn av kulturminner. Ved varsel om oppstart av reguleringsplanen besluttet Oppland Fylkeskommune å undersøke nevnte mulige kulturminner ytterligere. Registreringene viser at det ble gjort funn av åtte automatisk freda kulturminner. Kulturminnene er stort sett lokalisert nordøst i planområdet, øst for Damtjern. Kulturminnene er automatisk freda kullgroper. I dette området er det også lagt til rette for utbygging av hytter. På grunn av terrenget i området er det noe utfordrende å finne traseer for god atkomst. Atkomstvegen er plassert med tanke på å gi best tilpassing til terreng. Dessverre går dette ut over noen av kulturminnene. Det søkes om å få frigitt fem automatisk freda kulturminner innenfor planområde. Disse er markert med bestemmelsesområde #1- #5 (ID , ID , ID , ID og ID ). De kulturminnene som ikke blir berørt av utbyggingen, er vist på plankartet med hensynssone bevaring av kulturminner med tilhørende bestemmelser. Ett av kulturminnene som ble funnet ved befaring ligger utenfor reguleringsplanens planområde, og er derfor ikke regulert med hensynssone i planen. I tillegg til registrerte kulturminner, finnes det også to setre innenfor planområdet. Disse setrene er Dekaren og Kringletjernsetra. Retningslinjene i kommunedelplanen sier at det ikke skal plasseres ny bebyggelse nærmere enn 200 meter fra setrene. Hensikten med denne retningslinjen er å hindre at setrenes betydning og historiske verdi blir redusert som følge av ny utbygging. I planforslaget er det forsøkt tatt hensyn til dette. Kringletjernsetra er den setra som blir minst berørt av utbyggingen innenfor området. Det er ikke regulert inn en ny tomter innenfor en radius på 200 m. Adkomstvegen forbi setra vil få noe økt belastning, da det er planlagt nye hyttetomter i forlengelse av dagens adkomstveg. Felt 4 ligger ca. 100 meter sør og vest for setra på Dekaren. Selv om avstanden mellom setra og felt fire er mindre enn det som anbefales i kommunedelplanen, anses seteren likevel å bli minimalt påvirket av utbyggingen i området, da det er noe terrengforskjeller og utbyggingen ikke påvirker den åpne setervollen foran setra. I utsnittet under vises det hvordan forholdet mellom Dekaren og den nye bebyggelsen blir. Eksisterende hytter ligger med noe kortere avstand til seteren, enn de nye tomtene.

23 PLANBESKRIVELSE TEINVASSÅSEN 23 Illustrasjonen over viser setra Dekaren midt i bildet (grå bygninger), med vatnet Dekaren i forgrunnen. Noe ny hyttebebyggelse vises som brune bygningsvolumer til venstre for setra. Eksisterende hytte i samme område som de nye hyttene ligger nærmere enn de nye tomtene. Vegetasjon demper virkningen av ny bebyggelse. Grønnstruktur og skiløyper I dag er det tilrettelagt for høystandard skiløyper gjennom planområdet. En utbygging av planområdet vil påvirke løypetraseen som kjøres i dag. Det er derimot sett på alternative traseer for skiløyper. Disse er ikke regulert som skiløypetraseer på plankartet, men det åpnes for at det kan opparbeides skiløyper innenfor alle områder som er regulert til LNF-område på plankartet. Dette sikrer at skiløypene kan tilpasses blant annet terreng og snøforhold. Illustrasjonen under viser forslag til omlegging av skiløypetraseer, der hvor det planlegges for ny bebyggelse. Andre traseer kan også være aktuelle. Bebyggelse på nye hyttefelt er skissert med brune bygg, mens eksisterende hytter er vist med grå farge.

24 PLANBESKRIVELSE TEINVASSÅSEN 24 Dagens skiløype (mørk blå linje) krysser Dekarvegen og går gjennom området for felt 4. Her foreslås det å flytte kryssingen av Dekarvegen litt lengre nord (lys grå linje). Innenfor felt 4 er det avsatt areal mellom enkelte tomter, for å få kunne legge skiløpa gjennom feltet med en mindre justering av dagens trase. Dagens skiøype (mørk blå) krysset nord i Dekarvegen. Videre ligger den gjennom området hvor felt 6 er planlagt. Her foreslås en justering av traseen (lys grå) som legges vest for Dekarvgen, for å både unngå kryssing av vegen og nye hyttetomter.

25 PLANBESKRIVELSE TEINVASSÅSEN 25 Dagens skiløype (mørk blå) følger østsiden av Damtjern, før den følger et myrdrag opp mot arealet som er planlagt som felt 8. Her foreslås en ny trase (lys grå) som følger vannet litt lengre nordover, for å unngå kryssing av veger og nytt hyttefelt. Det kan fortsatt være en fordel med en trase opp myrdraget, for at nye hyttefelt skal få god tilgjengelighet til skiløypa. I eksisterende situasjon krysser skiløypen vegene i området fem ganger. Ved utbygging og forslag til justering av løypene vil det være ni kryssinger mellom skiløype og veg. De nye krysningspunktene er i hovedsak kryssing av mindre veger med lite trafikk. I flere av tilfellene er det muligheter for andre omlegginger enn det som er vist på illustrasjonen over, men dette avhenger av gode snøforhold og muligheter for å krysse tjern. Det er også mulig å legge skiløypene utenfor planområdet. Dette vil imidlertid redusere tilgjengeligheten til skiløypene for nye, og til dels eksisterende, hytter. Dette blir en vurdering som må tas uavhengig av planforslaget. De største vannene i planområdet, hovedsakelig Dekaren, brukes mye til bading og padling/roing. I bestemmelsene er det ikke lagt opp til noe som hindrer fortsatt bruk av vannet som rekreasjonsareal. Bruken av området som et rekreasjonsareal anses ikke å være til ulempe for naturmangfoldet i området. For å ivareta mest mulig av vegetasjonen i LNF-området, er det i bestemmelsene sikret at det ikke skal fjernes vegetasjon, med unntak av stirydding eller tilrettelegging for skiløyper. Terreng og landskapsvirkning Plassering av hyttetomter og veger er i størst mulig grad forsøkt å tilpasses eksisterende terreng og ikke medføre silhuettvirkninger i landskapet. Det er imidlertid behov for noe terrengarbeider, hovedsakelig knyttet til opparbeidelse av veger, for å sikre akseptabel stigningsgrad. I planbestemmelsene er det satt føringer for håndtering av skjæringer og fyllinger. Bestemmelsen sier at terrengforandringer skal etterbehandles og tilsås. Dette skal gjøres for å unngå at terrenginngrepene lager store sår i naturen. Flere tomter ligger i et skrånet terreng. Det er satt bestemmelser om at for de tomtene hvor terrenget faller mer enn 1,5m i byggets bredde, tillates det bygd sokkeletasje. Denne bestemmelsen er ment for å

26 PLANBESKRIVELSE TEINVASSÅSEN 26 sikre at bebyggelsen tilpasses terrenget i størst mulig grad, og at det unngås store fyllinger. Det er også satt krav til maksimum høyde på grunnmuren. Tomtene er i hovedsak plassert lavt i terrenget, og ikke eksempelvis på toppen av en topp. Det er satt varierende byggehøyder på bebyggelsen, ut fra hvor i planområdet tomtene er plassert. Vurdering av byggehøyden er satt med utgangspunkt i hensynet til landskapet og omkringliggende bebyggelse. Utsnitt fra 3D-modell. Nye tomter er tilpasset terreng for å unngå siluettvirkninger. Her vises Nedre Snelltjern i front, med felt 2(mot venstre) og felt 3 (mot høyre) i bakgrunnen. Ny bebyggelse er skissert for å vise omtrentlige volum og byggehøyder. Utsnitt av 3D-modell. Adkomstveier følger terrenget for å gi minst mulig terrenginngrep, samtidig som man skal oppnå gode stigningsforhold. Tomter er også tilpasser terreng for redusere behovet for fyllinger / skjæring rundt bebyggelsen. Her vises adkomstveier og forslag til plassering av bebyggelse for felt 8.

27 PLANBESKRIVELSE TEINVASSÅSEN 27 Sol-/skyggeforhold Ved utforming av planområdet har det blitt lagt stor vekt på å plassere hyttetomtene slik at de i størst mulig grad får gode solforhold og god utsikt. Sol- og utsiktsforhold er vesentlig for å tilrettelegge for attraktive tomter. For å sikre en god utnyttelse av planområdet, er det også etablert enkelte hyttetomter som har noe mindre sol. Til gjengjeld har disse tomtene god utsikt. De fleste som bruker en fjellhytte benytter store deler av dagen på tur, enten det er skitur om vinteren eller fottur på barmark. Dette medfører at det er gode muligheter for å tilbringe store deler av dagen i sol, selv om hyttas beliggenhet ikke gir sol hele dagen. Universell utforming Planområdet er utformet med tanke på så gode som mulige stigningsforhold på vegene i området, gode adkomstforhold for nye hyttetomter og god tilgang til friområder. I henhold til plan- og bygningsloven er det er ikke krav til at fritidsbebyggelse skal tilrettelegges for universell utforming. Naturmangfold og biologisk mangfold Forholdet til kap. II i naturmangfoldsloven: Naturmangfoldloven inneholder fem sentrale prinsipper som skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter bl.a. Plan- og Bygningsloven. Prinsippene er beskrevet og vurdert nedenfor. 8 (kunnskapsgrunnlaget) Kunnskapsgrunnlaget skal være tilstrekkelig for å kunne beskrive relevante sider ved naturmangfoldet på stedet, deriblant identifisere viktige forekomster av arter, naturtyper og økologisk tilstand. Det skal også være tilstrekkelig for å kunne belyse effekter av tiltaket på naturmangfoldet sett i lys av den samlede påvirkning som naturmangfoldet vil bli utsatt for. Vurdering: Kommunen vurderer det slik at eksisterende registreringer og databaser, herunder bruk av naturbasen og artsdatabasen, danner et godt nok kunnskapsgrunnlag for å vurdere tiltaket opp mot naturmangfoldloven. Planområdet består i hovedsak av uproduktiv skog og åpen skrinn fastmark i et område som delvis består av eksisterende hytter. Miljøverndirektoratets naturdatabase og artsdatabase viser at det ikke ligger vernede naturverdier innenfor området. Det er imidlertid funnet slirestarr (Carex vaginata) utenfor planområdet.

28 PLANBESKRIVELSE TEINVASSÅSEN 28 Utsnitt av kart fra Miljødirektoratets naturdatabase. I området finnes ingen utvalgte naturtyper innenfor planområdet. Det er imidlertid gjort funn av slirestarr vest for planområdet (vist som grå prikk på kartutsnittet). Det er også utført MIS-registrering like øst for planområdet. 9 (føre-var prinsippet) Dette prinsippet henger nært sammen med kunnskapsgrunnlaget. Er kunnskapsgrunnlaget svakt, skal føre-var prinsippet tillegges større vekt. Vurdering: Det er innen planområdet ikke registrert viktige naturtyper, rødlistearter eller viktig biologisk mangfold. Tiltaket berører imidlertid uberørte naturområder, men kommunen anser likevel kunnskapsgrunnlaget for tilstrekkelig. Føre-var prinsippet anses som ivaretatt fra kommunens side. 10 (økosystem-tilnærming og samlet belastning) Her vurderes hvordan naturmangfoldet påvirkes av tiltaket sett i lys av eksisterende og framtidige påvirkninger. Vurdering: Tiltaket har innvirkning på eksisterende område ved at uberørt natur bebygges med fritidsbebyggelse og tilhørende infrastruktur. Det legges imidlertid opp til at store deler av tomtene bevares med stedegen vegetasjon, og at det ikke etableres store gressflater. Det er også forsøkt å tilrettelegge for minimale inngrep i naturen, nettopp for å ivareta naturen i størst mulig grad. Den samlede belastningen på naturmangfoldet anses dermed å være begrenset. Planforslaget ansees ikke å ha konsekvenser for viktige naturtyper eller arter i nærområdet.

29 PLANBESKRIVELSE TEINVASSÅSEN (kostnadene skal bæres av tiltakshaver) Det er tiltakshaveren som skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skadene på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Vurdering: Ikke relevant. 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering: ikke relevant jf. vurderinger ovenfor. Det vises for øvrig til ROS-analysen. Landbruk og skogbruk Planområdet består i hovedsak av uproduktiv skog. Tiltaket vil derfor ikke påvirke skogbruk i området. I dag benyttes planområdet som beiteområde for sau. En tilrettelegging for fritidsbebyggelse vil beslaglegge arealer for beite. Det er imidlertid forsøkt å tilrettelegge slik at minst mulig areal blir beslaglagt ved å tilrettelegge for fortetting i et allerede etablert hytteområde. I bestemmelsene er det satt restriksjoner/krav til bruk av gjerder. Dette for å sikre at gjerdene utformes uten fare for at dyr kan sette seg fast, samt for å sikre at ikke større områder enn nødvendig blir utilgjengelig for beitedyr. Området er ikke å anse som et viktig område for skogbruk eller landbruk. En utbygging av planområdet i henhold til planforslaget anses å gi ingen vesentlige negative konsekvenser for landbruk eller skogbruk på Teinvassåsen. Barn og unges interesser Planområdet består av mange stier og skiløyper. Disse utgjør en viktig del av rekreasjons og aktivitetstilbudet i området. Planforslaget tilrettelegger for fortsatt gode stier og skiløypemuligheter, slik at områder som er av interesse for barn og unge blir ivaretatt på best mulig måte. Barn leker ofte i grøntområder, og det er tilrettelagt med LNF-områder nært og mellom foreslåtte hyttefelt. Dette gir god tilgjengelighet til friområder / skogområder for barns lek. Renovasjon I dag eksisterer det et renovasjonsanlegg omtrent 1 km øst for planområdet, langs Teinvassåsvegen. Dette renovasjonsanlegget ligger godt plassert med tanke på at de aller fleste hytteeiere i området, både innenfor planområdet og andre hytteområder, kan benytte dette. Renovasjonsanlegg kan, spesielt på sommerstid, gi noe dårlig lukt. Plassering av et nytt renovasjonsanlegg innenfor planområdet anses ikke å være heldig med tanke på hytter, turstier og skiløyper. Eksisterende renovasjonsanlegg ligger et stykke vekk fra hytter og skiløyper, og anses dermed å ha en lite sjenerende plassering.

30 PLANBESKRIVELSE TEINVASSÅSEN 30 Eksisterende anlegg er på ca. 350 m², og dermed 150 m² mindre enn det VKR ønsker at skal avsettes til renovasjon. Det anbefales at det inngås en avtale mellom VKR og grunneier for eksisterende renovasjonsanlegg med tanke på å få utvidet området dersom det er behov for dette. I planforslaget er det ikke regulert inn ny plassering av renovasjonsanlegget, da det baserer seg på eksisterende anlegg langs Teinvassåsvegen. Det er vurdert slik at eksisterende anlegg har en bedre beliggenhet enn et nytt anlegg innenfor planområde. Eksisterende renovasjonsanlegg dekker flere hytteområder enn et eventuelt nytt anlegg innenfor planområdet ville ha gjort. Vassdrag En liten del av planområdets østre del ligger innenfor 100 metersbeltet til det verna vassdraget Muggedøla. Det er Trestikkbekken som har utløp i Muggedøla. Planforslaget legger ikke til rette for ny bebyggelse eller andre tiltak i 100 metersbeltet til Trestikkbekken. Innenfor planområdet er det imidlertid flere vassdrag. For å ivareta hensynet til disse vassdragene, er bebyggelsen plassert men en slik avstand at det ikke er vurdert å gi store påvirkninger til vassdragene. Innenfor planforslaget legges det opp til noe hyttebebyggelse nærmere enn 100 meter fra vassdrag. Det har imidlertid vært fokus på at nye tomter ikke skal plasseres slik at allmennheten ikke skal kunne ha tilgang til vassdrag. Nye tomter er også trukket bort fra vannkanten med hensyn til naturmiljøet og fare for flom. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Som en del av planarbeidet er det utført en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS). Hovedtrekkene i analysen viser at det verken er faremomenter i området i dag, eller legger til rette for nye faremomenter gjennom planforslaget. Av tiltak som kan innarbeides i en arealplan er avbøtende tiltak knyttet til radon som vil være aktuelt for detaljreguleringsplanen. 4.4 Oppsummering Planforslaget legger til rette for frittliggende fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg i et attraktivt hytteområde i Hedalen, Sør-Aurdal kommune. Det legges til rette for 145 nye hyttetomter i et område som er satt av til fritidsbebyggelse i kommunedelplanen for Teinvassåsen/Søbekksetra. Ved plassering av hyttetomter innenfor planområdet er det fokusert på terrengtilpassing for å unngå unødig store landskapsinngrep, utsikt for nye hytter, gode solforhold og hensyn til eksisterende ski- og rekreasjonsområder. I planforslaget ivaretas lokale tur- og friluftsområder, og det tilrettelegges for at turstier og skiløyper ivaretas og kan føres igjennom området.

31 PLANBESKRIVELSE TEINVASSÅSEN 31 5 Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Vedlegg 8: Varsel om oppstart (kopi av varselbrev, varselkart og annonse) Merknader ved varsel om oppstart Kommentarer til merknader ved varsel om oppstart ROS-analyse Vegtegninger VA-rapport Illustrasjonsplan Kulturminnerapport

32 PLANBESKRIVELSE TEINVASSÅSEN 32 6 Referanser Sor-aurdal.kommune.no Naturbase.no Artskart.no NGU.no