Planbeskrivelse. KONSEKV ENSUTRE Konsekvensvurdering DNING

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN ULA-DOVRE GRENSE Planbeskrivelse KONSEKV ENSUTRE Konsekvensvurdering DNING S EL K O M M U N E Vedtatt av Sel kommunestyre xx.xx.xx

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING Bakgrunn.3 2. Formålet med planen 3 3. Planavgrensning...3 PREMISSER..4 Overordna planer og retningslinjer.4 Statlige føringer...4 Regionale planer og retningslinjer..4 Kommunale planer og retningslinjer...4 Planprosess- organisering og medvirkning.5 Planprosess..6 PLANBESKRIVELSE.7 Arealbruk i planen..7 KONSEKVENSER. Konsekvenser av planen Dyre- og planteliv. Landbruk Landskap, kulturlandskap, kulturminner.. Friluftsliv.. Næringsliv Trafikk. Vann- og avløp Renovasjon. Energibruk Samfunnssikkerhet og beredskap.. Konsekvensvurdering 2

3 INNLEDNING 1. Bakgrunn Kommunedelplan for Ula- Dovre grense vil være en revisjon av tidligere og gjeldende kommunedelplan for området, vedtatt av Sel kommunestyre Det har skjedd en utvikling siden denne planen ble vedtatt, og tiden er nå moden for å se på hele området under ett. Det er bl.a. behov for en mer tidsmessig plan med klarere bestemmelser ved behandling av enkeltsaker. Kommunedelplanen vil etter vedtak være bindende for arealbruken, og inngå som en del av kommuneplanens arealdel vedtatt Konsekvensvurderingene er i hovedsak bygd opp som en systematisering av foreliggende materiale. 2. Formålet med planen Kommunedelplanen skal avklare framtidig arealbruk og sette rammer for den videre utvikling av området på en slik måte at viktige kvaliteter med hensyn til natur, friluftsliv og kulturlandskap ivaretas. Kommunedelplanen skal videre sikre en forutsigbar arealforvaltning. Formålet med planen er å få en helhetlig utvikling av området, der det skal balanseres mellom hensyn til natur- og miljøkvaliteter, reiselivsnæringen, hyttebygging og landbruk. 3. Planavgrensning Planområdet omfatter blant annet Høvringen, Putten og Kampen. Planen grenser i nordvest til kommunegrensa Sel-Dovre, i nordøst til Bråkdalsbekken og videre sørover til Vesle Ula. I sør er planens grense Ula/Uladalen, men planen skal i så liten grad som mulig omfatte fastboende ut mot Selsverket. I vest går planens grense mellom nasjonalparkgrensa og E6. Fagerli er med i planområdet. Planavgrensning for kommunedelplanområdet Konsekvensvurdering 3

4 PREMISSER Overordna planer og retningslinjer Plandokumentet skal i henhold til forskrift om konsekvensutredninger redegjøre for forholdet til kommunale, fylkeskommunale og andre regionale og nasjonale planer. Her redegjøres det kort for aktuelle overordna planer og retningslinjer som anses som relevante for planarbeidet. Statlige føringer Aktuelle stortingsmeldinger: -St.meld. nr 21 ( ): Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand -St.meld. nr 39 ( ): Friluftsliv -St.meld. nr. 22 ( ) Samfunnssikkerhet, samvirke og samordning Aktuelle Rikspolitiske retningslinjer (RPR): -Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (MD 1994) Regionale planer og retningslinjer Fylkesplan for Oppland Fylkesdelplan for Oppland gir føringar og rammer for kva kommunene skal og bør fokusere på i kommuneplanarbeidet. Fylkesdelplan for Rondane (Godkjent av Miljøverndepartementet ) Målsettingen for Fylkesdelplan for Rondane er å ivareta leveområdet for villreinen slik at den sikres overlevelse i livskraftig bestand, samt å sikre øvrige store naturverdier i området. Planen skal sikre villreinens trekkområder inn og ut av tilgrensende villreinområder. Det forutsettes at villreinstammen i Rondane skal være ca vinterdyr." Det er igangsatt arbeid med revisjon av fylkesdelplan for Rondane. Forvaltningsplan for Rondane nasjonalpark Det arbeides med å lage en ny forvaltningsplan for Rondane Nasjonalpark. Forvaltningsplanen har ligget ute på høring og Fylkesmannen har sendt forvaltningsplanen og deres anbefaling til Direktoratet for naturforvaltning. Ferdsel ut fra hytter i Rondane midt og sør. Utredning vedr. forstyrring av villrein, utarbeidet på oppdrag fra Planrådet for villrein av Oppland fylkeskommune i 2003 (Marit Vorkinn). Konsekvensvurdering 4

5 Kommunale planer og retningslinjer Kommuneplan for Sel , (Vedtatt av kommunestyret ) Kommuneplanen skal legges til grunn ved planlegging, utbygging, tjenesteproduksjon og forvaltning av kommunen. Samfunnsdelen skal fastlegge langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet. Kommuneplanens arealdel ( ) går foran eldre planer, så lenge ikke annet er bestemt, jf. PBL 20-6 (Plan og bygningsloven). Planen omfatter forvaltning av arealer og naturressurser. Arealdelen består av kart med tilhørende bestemmelser som er juridisk bindende for all arealdisponering i kommunen. Gjeldende kommunedelplan for Ula-Dovre grense ( ). Planen omfatter samme planområde som foreliggende planforslag.. Reguleringsplaner Reguleringsplaner i planområdet Reguleringsplan Grønlibekken (1981), Kampen Reguleringsplan Østre Roa (2000), Høvringen Reguleringsplan Vardamorkje (1998), Høvrinen Reguleringsplan for endring av Vardamorkje (2008), Høvringen Reguleringsplan Barnål (1990), Høvringen (Putten) Reguleringsplan Lauvhaugane (1994), Høvringen Reguleringsplan Høvringen sentrum (1988), Høvringen Reguleringsplan Høvringen sentrum, diff. utnyttelsesplan (2003), Høvringen Reguleringsplan Kampstulen (1987), Kampen Reguleringsplan Midtre Havn (1984), Kampen Reguleringsplan Skardsetrene (1985), Høvringen Reguleringsplan Søre Skardseter (2003), Høvringen Reguleringsplan Ulsvold (2005), Lauvhaugane Dette er godkjente reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven som fortatt skal gjelde, bortsett frå der arealbruken og bestemmelsene i reguleringsplan klart ikke samsvarer med kommunedelplan. Planprosess - organisering og medvirkning Forskrift om konsekvensutredninger trådte i kraft For kommunedelplan Ula-Dovre grense var planarbeidet startet opp, men forskriften må nå legges til grunn selv om planen ble startet opp før forskriftens ikraftsetting fordi planen ikke ble vedtatt innen 21. juli Utsendinger i forbindelse med varsel om oppstart, foreløpig høring, offentlig ettersyn og kunngjøring av planen går til statlige, regionale og kommunale fagmyndigheter, landbruksrelaterte faglag, grunneierlag og velforeninger. I henhold til vanlig praksis ved Konsekvensvurdering 5

6 behandling av kommunedelplaner varsles ikke hver enkelt rettighetshaver. Varsel om oppstart, offentlig ettersyn og kunngjøring av plan annonseres i Gudbrandsdølen Dagningen, Norddalen og på kommunens nettsider: Saksdokumenter og kart legges også ut på nettsidene. Uavhengig av møter eller telefonisk kontakt så skal alle innspill leveres skriftlig. Innspillene kommenteres ikke enkeltvis, men momentene tas opp til vurdering og blir vurdert i saksbehandlingen. I tillegg til å vurdere innkomne innspill kan kommunen legge inn forslag basert på egne faglige vurderinger. Det kan for eksempel være at et område peker seg ut som spesielt godt egnet til et visst formål, eller at det er fornuftig å se større områder i sammenheng. Planprosess FASER I PLANARBEIDET SAMARBEID OG MEDVIRKNING POLITISK BEHANDLING FRAMDRIFT Oppstart av planarbeidet Utarbeidelse av planforslag Planen sendes på foreløpig høring Utarbeidelse av planprogram Høring/off. ettersyn planprogram Vedtak av planprogram Gjennomgang av innspill Konsekvensutredning Plankart og planbeskrivelse Offentlig ettersyn av planforslaget Behandling av innspill (Evt revisjon av planforslaget) (Eventuelt nytt offentlig ettersyn) Varsel om oppstart innspill fra berørte Offentlige etater, Allmennheten Åpent møte Arealplanmøte Offentlige etater, Allmennheten Offentlige etater, Allmennheten Det faste utvalg for plansaker Det faste utvalg for plansaker Det faste utvalg for plansaker Det faste utvalg for plansaker Det faste utvalg for plansaker Oppstart varslet Nov-des 2005 Okt 2006 Nov des Vedtak av kommunedelplanen Det faste utvalg for plansaker/ Kommunestyret Konsekvensvurdering 6

7 PLANBESKRIVELSE Arealbruken i planen Kommunedelplanen består både av kart og bestemmelser. Kartet viser de arealbrukskategorier som planen fastlegger. Bestemmelsene utdyper den fastlagte arealbruken. Arealkartet og bestemmelsene utgjør til sammen den juridisk bindende delen av kommunedelplanen. BYGGEOMRÅDER Erverv Etablert næringsvirksomhet er avsatt til eksisterende erverv, i hovedsak i samsvar med reguleringsplan. Noen justeringer er gjort i forhold til den reelle bruken av områdene rundt virksomhetene. Enkelte arealer som er godkjent i reguleringsplan for Høvringen sentrum sentrum, samt et i reguleringsplan for Vardamorkje er tatt ut av planen. Som det går fram av planprogrammet er kommunen positiv til en mindre etablering i dette på Fagerliseter. Det går videre fram at det er ønskelig med en mer detaljert plan for utbygging. Fagerliseter har pr i dag vegforbindelse med Utleievirksomhet Det er i forbindelse med planprosessen innkommet en del innspill med ønske om utleievirksomhet. Det er i planforslaget foreslått tre områder sentralt på Høvringen. Bolig Fradelte boliger innenfor områder avsatt til erverv er gitt formålet bolig. Renseanlegg Området er regulert til felles renseanlegg. Høvringen kloakkselskap er eier av hovedledningsnettet på Høvringen. Bygning med særskilt allmennyttig formål Formålet omfatter kapellet på Putten, skiskole og Røde Kors hytte på Høvringen. Fritidsbebyggelse Fritidsbebyggelse som er godkjent i eksisterende planer er vist som eksisterende, dette til tross for at enkelte ikke er fradelt eller bebygget. Åtte hyttetomter er foreslått flyttet fra sør-vestlige deler av Vardamorkja til andre områder i Vardamorkja, Høvringen sentrum og Lauhanugane. Disse er angitt som eksisterende fritidsbebyggelse, men er merket med F for synliggjøre at disse er flyttet. Det er i forbindelse med formannskapets vedtak av planprogrammet lagt til grunn at det skal utarbeides to alternative planforslag. Alternativ 1 skal omfatte utbygging av hyttetomter som ligger i godkjente reguleringsplaner og tidligere disposisjonsplaner, og alternativ 2 skal inneholde nye hyttetomter gjennom fortetting. Konsekvensvurdering 7

8 Det er med bakgrunn i dette i planforslagets alternativ 2 lagt til rette for at det kan bygges inntil 15 nye fritidsboliger innenfor planområdet. I samsvar med vedtatte planprogram er inntil 9 tomter anlagt i området Kampen/Havnseter. Øvrige tomter er anlagt som fortetting i Høvringen-området. Når det gjelder størrelse på hytter er det lagt opp til at reguleringsplan for Høvringen sentrumdifferensiert utnyttelsesgrad fortsatt skal gjelde med hensyn til hyttestørrelse. Høvringen har en differensiert arealstørrelsene fordelt på tre soner der BRA variere fra 200m² (nedre partier/sentrale områder) til 100m² pr tomt (øvre parti/mot nasjonalpark). I et sårbart område ved Grønnlibekken på Kampen er tillatte arealstørrelse satt til 100m² pr tomt og 80m² BRA (bruksareal) pr enkeltbygg. For å harmonisere øvrige områder der enkelte reguleringsplaner varier noe i forhold til utnyttelsesgrad settes tillatte BRA til 120m² pr tomt og 100m² pr enkeltbygg. LANDBRUK- NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER LNF-område I LNF- områder er ett av formålene mer dominerende enn andre. Ved underinndeling av LNFområdene går det fram hvilken kategori som er mest fremtredende, og som det skal legges spesiell vekt på. I området definert som LNF-F skal friluftsinteressene vektlegges spesielt. OMRÅDER SOM ER BÅNDLAGT Båndlegging etter lov om kulturminner Påviste automatisk fredete kulturminner er vist som båndlagt etter kulturminneloven. Båndlegging etter lov om naturvern Rondane nasjonalpark er vernet etter naturloven og omfatter store deler av planområdet. Verneforskrifen gjelder for området, og Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet. Sør for Kampen ligger Kvitskriuprestin som er et naturminne over et spesielt geologisk fenomen. OMRÅDE FOR SÆRSKILT BRUK AV VASSDRAG Drikkevannkilde i henhold til reguleringsplan for Vardamorkje vises i plan. VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET Helårsparkeringen på Høvringen er regulert til eksisterende parkering. I reguleringsplan for Høvringen sentrum ligger det inne parkeringsareal i tiknytning til butikken. I planforslaget er dette parkeringsarealet betraktelig redusert til et mindre areal for framtidig bruk. Vinterparkering på Høvringen og Kampen er avmerket på kartet. Hovedveg- Fylkesveg som går fra E6 og opp til Høvringen, og er hovedferdselsåre her. Samleveg- Puttenvegen, vegen til Smuksjøen og vegen inn i Vardamorkje. Adkomstveg- Det er flere private adkomstveger i området, i hovedsak til fritidsbebyggelse. Konsekvensvurdering 8

9 Sommerstier og vinterløyper innenfor planområdet er avmerket på plankartet. For å synliggjøre deres funksjon er sommer- og vinterbruken framstilt ved fargebruk og symbolbruken forsøker å skille mellom preparerte løyper, stikkede løyper og trase for beltebil vinterstid, samt merka og umerka stier sommerstid. Turtraseene er kordinert og tilpasset turkart for området og forvaltningsplan, og skal således i høy grad samsvare med dagens situasjon. OVERSIKTSRESTRIKSJONER Rundhaugane på Havn/Kampen settes til områder der tekniske inngrep ikke er tillatt er satt. Dette gjelder også for deler av Høvringsåa og Vesle Ula, for å verne disse mot små kraftverk. RETNINGSLINJER ANNET Eksisterende reguleringsplaner er vist med plangrense og plannavn. Konsekvensvurdering 9

10 KONSEKVENSER Konsekvenser av planen Kommunedelplan Ula-Dovre grense kommer inn under forskrift om konekvensutredninger 2- planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften. Hensikten med konsekvensutredning er å få oversikt over hvilke vesentlige konsekvenser en utvikling i tråd med planforslaget kan føre med seg. Det er utformet og vedtatt planprogram i tråd med forskriftens bestemmelser, der det er definert hvilke temaer som skal utredes nærmere og til slutt beskrives i kommunedelplanen. Dette kapittelet bygger på hovedlinjene fra de registreringer og rapporter som er utført i det aktuelle området. Hensikten med konsekvensvurderinger er å få oversikt over hvilke vesentlige konsekvenser en utvikling i tråd med planforslaget kan føre med seg. Konsekvenser er i hovedsak vurdert i forhold til nye forhold i kommunedelplanforslaget, der dagens situasjon med gjeldende planstatus (reguleringsplaner) er referansegrunnlag (nåsituasjonen). Dagens situasjon er mer eller mindre framstilt i alternativ 1, der planforslaget vil være en forlengelse av dagens situasjon, uten gjennomføring av vesentlige tiltak utover de forutsetninger og omfang som ligger i godkjente planer. Det vil således være alternativ 2 med ny hyttebebyggelse som i hovedsak vil være gjenstand for konsekvensvurderinger. Dyre- og planteliv Villrein Fylkesdelplan for Rondane har som målsetting å sikre villreinens leveområder i Rondane, samt og sikre store naturverdier i området. Fylkesdelplan for Rondane tar for seg helheten i reinen sin bruk av område, på tvers av kommune og fylkesgrenser. Fylkesdelplanen legger videre føringer når det gjelder hensynet til villreinen i arealforvaltninga. Området som omfattes av kommunedelplan for Ula- Dovre grense ligger i det området som i fylkesdelplan for Rondane er angitt som influensområde til villrein i Rondane nord villreinområde. Utbyggingsplaner må således sees i forhold til den konsekvens det kan få med hensyn til villrein. Vurderingene vil nødvendigvis basere seg på eksisterende kunnskapsgrunnlag. Det vil i forbindelse med rullering av fylkesdelplan og i scenariearbeidet der Sel kommune er pilotkommune, foretas ytterligere utredninger og vurderinger i forhold til aktuell problematikk. Det er vanskelig å fastslå eksakt effekten av kanaliseringstiltak og betydningen av enkeltinngrep som størrelse på hytter, antallet og nærheten til villreinområdet. Ferdsel ut fra hytter i Rondane midt og sør, datert 2003 er et notat utarbeidet gjennom et samarbeid mellom Konsekvensvurdering 10

11 Hedemark, Oppland fylkeskommune, Fylkesmannen i Hedemark, Fylkesmannen i Oppland, samt KS. Notatet oppsummerer resultatene fra en undersøkelse om ferdsel ut fra private hytter i Rondane midt og nord. For Sel kommune omfatter undersøkelsen hytteeiere i området Mysuseter, Furusjøen-/Kvamsfjellet. Det er ikke gjort tilsvarende registreringer innenfor det aktuelle planområdet. Enkelte av resultatene kan trolig overføres til området som ligger i kommunedelplan for Ula-Dovre grense. Hyttene i undersøkelsen har jevnt over nøktern standard, noe som også gjelder for Høvringen- Kampen området. I de fleste tilfeller vil bruken av hytta påvirkes av standard, størrelse og om det er vinterbrøyta vei helt fram til hyttene. Det er nå endog slik at jo høyere standard og tilrettelegging jo mer brukes hytta, særlig gjelder dette vinterstid. En stor del av bruken er konsentrert til nærområdet og ett eller to dagsturområder. Jo flere hytter, jo større spredning syntes det å bli. Spredningen er størst ved de første hyttene, dvs. at det er å foretrekke at eksisterende hytteområder fortettes framfor at det legges ut nye hyttefelt. Det ser ut til å være en generell tendens til at avstanden fra hyttefelt og til friluftsområdene har stor betydning for bruken av disse områdene. Foreliggende rapporter og vurderinger gir et generelt inntrykk at det ikke er hyttene i hovedsak, men forstyrringene som hyttene genererer som ansees å være av negativ karakter for villreinen. Det er ikke enkeltinngrepene, men de samlede tiltak og forstyrringer som vil være av avgjørende betydning for villreinen. På bakgrunn av dette er det vesentlig å vurdere planområdet som helhet og ikke enkelt forholdene i planforslaget. Næringsformål I forslaget til kommunedelplanen, ligger det inne tre nye områder med tanke på utleiehytter, samt en turistbedrift på Fagerliseter. Konsekvensene av foreslåtte nye områder i planforslaget vurderes i forhold til gjeldende planstatus, dvs. i forhold til hva som ligger i godkjente reguleringsplaner. I godkjent reguleringsplan for Høvringen sentrum og Vardamorkje ligger regulerte forretningsareal som i denne forbindelse foreslås tatt ut og erstattet med ovennevnte næringsformål. I reguleringsplan for Vardamorkje ligger det inne et område avsatt til 8 enheter. Virksomheten har vært vurdert flyttet til samme eiers eiendom 262/12 på Høvringen sør for Puttenvegen. Etter nærmere vurderinger syntes etablering i dette området å ligge forholdsvis sårbart til i tillegg til at et relativt urørt område tas i bruk. Imidlertid foreslås det mindre etableringer av utleievirksomheter sentralt på Høvringen i tilknytning til eksisterende utbyggingsområder. Feste Lillehammer as har ved sin landskapsanalyse på Høvringen laget et kart som viser utbyggingspotensiale for Høvringen sentrum. Foreslåtte områder for utleiehytter er alle lokalisert innen områder, som i henhold til landskapsanalysen, er vurdert som egnet for fortetting/utbygging. Ettersom foreslåtte utleieetablering er av mindre omfang, samt har en mer sentral lokalisering kan en ikke se at konsekvensene i forhold til villrein blir forverret, snarer tvert i mot. Etablerte reiselivsbedrifter er i reguleringsplan for Høvringen sentrum regulert til forretning. Det er dessuten i tilknytning til det store parkeringsarealet i sentrum regulert til forretning, det samme gjelder for et areal lenger vest for parkeringsplassen på nordsiden av fylkesvegen. Det er ikke kjent at det er etablert noe virksomhet i området og det foreslås at disse områdene ikke videreføres i kommunedelplanen. Bestemmelsene til dette området i reguleringsplan legger ikke sterke føringer for utnyttelsen av arealene. Etablering av reiselivsvirksomhet på Fagerliseter kan med bakgrunn i den totale reduksjonen av forretningsareal som foreslått, sies Konsekvensvurdering 11

12 å holde seg innenfor det omfanget av forretningsareal som allerede ligger i godkjente planer. Foreliggende forslag til kommunedelplan stiller dessuten krav om bebyggelsesplan før utbygging. Når det gjelder nye veger i forslaget til kommunedelplan er det i hovedsak noen atkomstveger til hytter som ligger inne. En ser ikke at disse medfører spesielle konflikter. En vesentlig endring i forhold til gjeldende reguleringsplan for Vardamorkje er imidlertid atkomst til Fagerliseter. Fagerlisetra har i utgangspunktet atkomst via skogsbilveg fra nede i Fagerlia. I reguleringsplanen er atkomstveg til Fagerlisetra i tillegg til hytter i sør-vestre deler av utbyggingsområdet i Vardamorkje angitt som A, C og D. Dette gir Fagerliseter muligheter for atkomst via Høvringen. Ettersom de vestliggende hyttene som er tilknyttet denne vegen foreslås flyttet til andre områder, vil i så tilfelle behovet for den nevnte vegen bortfalle. Det legges ikke opp til at det skal være vegforbindelse som er åpen for alminnelig ferdsel fra Høvringen via Fagerlisetra og videre ned Høvringslia mot Fagerlia. Det er Fagerliseter som gis mulighet for atkomst fra Høvringen gjennom det regulerte området i Vardamorkje. Løsningen som nå foreslås innebærer en vesentlig reduksjon av vegnettet i Vardamorkje, noe som bidrar til å bevare områdets særegne karakter. Nye hytter Arealbruken i kommunedelplan fremmes i to alternativ, der alt. 2 har forslag om 15 nye hyttetomter i planområdet. Det legges opp til en relativt beskjeden utbyggingsramme bl.a med bakgrunn i den planreserven som ligger i gjeldene plan. Alt. 2 har forslag om 9 nye hyttetomter i området Havnseter/Kampen, og 6 nye hyttetomter som fortetting i Høvringen sentrum. Lokalisering av de nye hyttetomtene er i samsvar med vedtatt planprogram for kommunedelplan Ula- Dovre grense. Når det gjelder Høvringen sentrum er ny bebyggelse planlagt i henhold til den inngrepsgrensa mot fjellet som er skissert i landskapsanalysen, og for øvrig i forhold til de viktige ferdselskorridorer og åpne landskapsdrag som er kartlagt. Flytting av hytter Både i alternativ 1 og 2 er det lagt opp til at tidligere godkjente hyttetomter i Vardamorkje flyttes ut av området. Dette gjelder hyttetomter i vestre del av Vardamorkje. Tomtene er flyttet inn i Høvringen sentrum. I vedtatt planprogram er det bebudet en rekkefølgebestemmelse i Vardamorkje for å sikre at det blir en konsentrert utbygging. Planprosessen så langt, vegbygging, og søknader om endring av reguleringsplan for Vardamorkje har forsterket behovet for å bevare områdets naturkvaliteter. Gjennom flytting av godkjente hyttetomter og en ny vurdering av planlagt og tidligere regulert vegnett i området vil en større del av området forbli urørt natur, og områdets kvaliteter som turområde vil bli bedre ivaretatt. De tomtene som er foreslått flyttet er nå plassert i Høvringen sentrum og Lauvhaugene. Hyttestørrelse Kommunedelplanforslaget tilsier at reguleringsplan for Høvringen- differensiert utnyttelsesgrad med hensyn til hyttestørrelser fortsatt skal gjelde. Det er imidlertid fremmet flere merknader mot å øke utnyttelsen i dette området. Planen legger strengere føringer inn mot nasjonalparken og åpner for høyere utnyttelse i sentrale og nedre deler av planområdet. Reguleringsplanen var i forbindelse med planprosessen gjenstand for diskusjon, og i planprosessen syntes man å komme fram til en omforent løsning med hensyn til de ulike interessene. Det foreslås derfor at utnyttelsen i reguleringsplanen videreføres. Det foreligger Konsekvensvurdering 12

13 en rekke planer, som har noe ulike utnyttelsesgrad. Der det ikke foreligger reguleringsplaner legges kommuneplanens arealdel til grunn som sier at: Innen hytteområder som er tilrettelagt med veg, vann og avløp (høystandardområder) kan det i reguleringsbestemmelsene fastsettes bruksareal på inntil 200m² på hver enkelt tomt. For hytteområder uten tilrettelagt vann- og avløpsledninger, kan det på hver enkelt tomt bare oppføres inntil 120m² bruksareal, og enkeltbygg kan ikke overstige 100m². Innen Sel og nordre Kolloen statsalmenning kan det for hvert enkelt feste eller tomt bare tillates inntil 80m² bruksareal, og maks 2 bygninger. I øvre del av Kampen, ved Grønlibekken omfattes ikke av reguleringsplan. Arealdelen må kunne tolkes dit hen at det er ønskelig at 120m² Bruksareal pr tomt og 100m² skal være en den generelle hyttestørrelsen, og at det ved høystandardområder åpnes for høyere utnyttelse. Det foreslås imidlertid at det øvre området ved Kampen settes til 100/80m² med bakgrunn i områdets nærhet til nasjonalparken og at landskapet her er åpent og sårbart. I henhold til føringene i kommuneplanens arealdel foreslås det at utnyttelsen for resterende reguleringsplaner og øvrige uregulerte arealer settes til 120m² bruksareal pr tomt og 100m² pr enkeltbygg. Landbruk Planprogrammet pkt angir en statusbeskrivelse av jordbruk, beite og skogbruk i planområdets ulike deler. I planprogrammets pkt. 5.6 er mulige virkninger av planen skissert. Det er her nevnt at evt. ny arealbruk kan medføre reduksjon av beite og avskjæring av trekkveier mellom beiteområder. Det er videre pekt på at ny bebyggelse må plasseres slik at det ikke oppstår konflikter ved bruk av dyrka mark, seter og beiteområder. Det er ikke vurdert som nødvendig med spesielle utredninger. Landskapsanalysen fra Feste Lillehammer AS har en vurdering av de åpne dyrka arealene i Høvringen sentrum, og en angivelse av sårbarhet og egnethet for fortetting. Den forsiktige fortettingen som alternativ 2 representerer med 6 nye hyttetomter i Høvringen sentrum vil ikke ha negative konsekvenser for jordbruk, beite og skogbruk. Landskap, kulturlandskap, kulturminner Vedtatt planprogram ivaretar hensynet til landskap og kulturlandskap på en tilfredsstillende måte. Plankravet for nye utbyggingsområder ivaretar hensynet til evt. kulturminner, da kulturminnemyndighetene skal avklare de aktuelle områdene i tilknytning til evt. regulering. Friluftsliv Sommerstier og vinterløyper Områdene i kommunedelplanen er viktige som friluftsområde og rekreasjonsområde både for hyttefolk, turister og lokalbefolkningen, der en kan si at villreinen er en del av opplevelsesverdien i området. En viktig forutsetning for områdets attraktivitet at det er et sammenhengende og godt sti- og turløypenett. Området har i dag et godt utbygd sti- og løypenett. Området Høvringen- Per-Gynt har det gjennom tidene vært viktige trekkveger for villrein. Med merking, stikking og preparering av sommer og vinterløyper vil en i svært stor grad kanalisere ferdselen. Undersøkelser viser at de fleste turgåere benytter seg av merkede stier og preparerte løyper. Ferdsel fra planområdet vinterstid vil i hovedsak følge oppkjørt og merket skiløype. Konsekvensvurdering 13

14 I planforslaget er det i hht forvaltningsplan for Rondane lagt til rette for merket skiløype til Formokampen og forbindelsesløyper i nærområdet. Det er videre lagt til rette for en mulig endring av eksisterende trase i området Smuksjøseter-Merraslettin av hensyn til en sårbar art. Det har tidligere vært signalisert at en bør vurdere å utnytte Formokampen som et turområde og styrke friluftslivtilbudet i dette området framfor at turgåere skal kanaliseres inn i områder som er av større betydning for villreinen. Ved å tilrettelegge for aktivitet i dette området vil Formokampen i mindre grad brukes av villreinen. Tilrettelegging i utkanten vil kanaliseres en del trafikk bort fra nasjonalpark og villreinens kjerneområder. Planforslaget syntes således å balansere villreininteressene og reiselivsinteressene. Det er gjennomført en ny gjennomgang av sti og løypenettet på Høvringen og det er kommet ønske om justering av vinterløypa i Vardamorkje. Det er ikke motforestillinger mot en slik justering, men det understrekes at en evt. omlegging ikke medfører at vegene i området kan brøytes. I planforslagets alternativ 2 er det foreslått at tre vinterløyper også kan tilrettelegges som sykkelsti for sommerbruk. Det vil være både negative og positive effekter av et slikt tiltak. En slik tilrettelegging for sommerbruk vil medføre bearbeiding av terrenget, noe som skaper sår i terrenget. Selv med aktiv revegetering vil det ta tid før kantareal er revegetert. På den andre siden vil en slik tilrettelegging skape grunnlag et nytt aktivitetsgrunnlag i reiselivsbedriftenes nærområde. Planprosessen må avklare dette forholdet nærmere. Brøyting Det viser seg å være noe motstridende interesser i forhold til vinterbrøyting av enkelte veger. Brøyting av veger der løype følger veg eller krysser veg kan skape konflikter i forhold til å tilrettelegge for et attraktivt og sammenhengende løypenett. På en annen side har tidene forandret seg og vi har i dag høyere krav til komfort og framkommelighet til våre fritidsboliger. Presset for å brøyte gjør seg således mer og mer gjeldende. Det er viktig at interessene vurderes opp mot hverandre og at det tas stilling til hvilke områder som kan brøytes og hvilke som bør få ligge urørte. Ved vurdering av brøyting er det vesentlig at det tas standpunkt til om det er ønskelig at området brøytes, til tross for at løype kan legges utenom vegadkomster. I enkelte tilfeller er det terengmessig ikke problematisk å anlegge løype i ny trase, men det må allikevel vurderes om det er ønskelig at veg føres fram vinterstid og med de konsekvenser dette kan medføre med tanke på bl.a. at opplevelsesverdien reduseres og at sentrumsfunksjonene svekkes. Planforslaget legger føringer i forhold til at det ikke skal tilrettelegges for brøyting av Vardamorkje. Dette området ser ut til å ha størst fokus, da det her foreligger interessekonflikter med tanke på vinterløyper og brøytet veg. Vardamorkje er et attraktivt nærområde til Høvringen, med gode turmuligheter særlig i ruskevær. Brøyting av veger i dette området vil forringe områdets verdi som rekreasjon og friluftsområde, da det kommer i konflikt med vinterløyper. Tilrettelegging av løypenettet er en vesentlig faktor i reiselivsammenheng. Fravær av brøyting vil medvirke til å opprettholde et attraktivt sammenhengende løypenett. Planforslaget legger dessuten føringer for brøyting videre fra Putten og gjennom Skardsetrene samt opp til Kampen fra vinterparkering. Å tilrettelegge for at vegene brøytes vinterstid vil trolig medføre økt bruk av hyttene og bringe folk nærmere villreinens leveområder. Dette kan igjen kan medføre større utfart og spredning til områder som er sårbare for villrein. Konsekvensvurdering 14

15 Næringsliv Det er ikke foreslått areal for nye reiselivsbedrifter, da med unntak av Fagerliseter som foreslås avsatt til ervervsområde. Det ligger en betydelig arealreserve i tilknytning til de eksisterende reiselivsbedriftene i Høvringen-området. Plankravet som ligger i tilknytning til bruk av denne arealreserven må avklare rammene for videre utvikling. Revisjon av Fylkesdelplan for Rondane vil bli en viktig premiss for videre utvikling og avklare forholdet mellom bruk og vern. Det er foreslått mindre areal for etablering av utleiehytter i Høvringen sentrum. Trafikk Den økte trafikkbelastningen som utbyggingen i henhold til alternativ 2 medfører er begrenset, og må sees i sammenheng med den totale trafikkbelastningen i området. Vann og avløp Tilrettelegging for felles vann- og avløpsløsning i området vurderes å være et positivt framtidsretta miljøtiltak. Renovasjon Planområdet inngår i den ordinære ordningen for hytterenovasjon som Sel kommune har etablert. Energibruk Alle former for økt utbygging vil gi en økning i energiforbruket. Områdekonsesjonæren Eidefoss AS utfører energiutredninger som viser energibruken i næring og fritidsbebyggelse. Med den svært beskjedne utbyggingen som ligger i alternativ 2 vil energibruken bli minimalt endret, det er andre forhold som har større innvirkning på energibruk, f.eks standard og størrelse på hytter med mer. Beredskap og ulykkesrisiko Det skal ikke legges til rette for utbygging som kan komme i konflikt med viktige beredskapsmessige hensyn. Ut fra foreliggende kunnskap er foreslåtte flyttinger av tomter eller forslag til utbygging i alternativ 2 ikke i områder utsatt for flom, erosjon eller ras. Det er gjennomført en enkel ROS-analyse som viser at det er brannberedskapen som er den største utfordringene i området. Trehusbebyggelse i kombinasjon med utilstrekkelig brannvannforsyning og manglende vegforbindelse om vinteren gjør deler av området sårbart. Konsekvensvurdering 15