Inkluderende arkitektur! Karin Høyland, Seniorforsker SINTEF Byggforsk

Transkript

1 Inkluderende arkitektur! Karin Høyland, Seniorforsker SINTEF Byggforsk Haugesund

2 tilgængelighed: tilgængelighed for alle: inclusive design: livsløbs-design: universal design: design for alle aldre: empowering design handicaptilgængelighed: barriererfri design: design for alle: universell utforming: transgenerational design: enableing design: global design - Camilla Ryhl 2

3 Inkluderende design - en brukerfokusert strategi for innovasjon Norsk design- og arkitektursenter Design skal ikke bare dekke de estetiske, funksjonelle eller følelsesmessige behovene våre. Det kan også bidra til å fremme bærekraft og virke sosialt inkluderende. Inkluderende design kan styrke en eksisterende løsning eller tilføre verdi underveis i utviklingen. I løpet av prosessen er det mange aktiviteter og metoder innen inkluderende design som kan benyttes for å skape en mer brukerfokusert tilnærming. Doga 3

4 4

5 Hvordan utvikle steder, byer og bygninger som støtter det samfunnet vi ønsker? 1. Lovverk, standarder, veiledere på løsninger 2.Inkluderende design som metode for kvalitetsutvikling (brukerdreven innovasjon) 3.Medvirkningsprosesser. 5

6 Hvordan utvikle steder, byer og bygninger som støtter det samfunnet vi ønsker? 1. Lovverk, standarder, veiledere på løsninger 2.Inkluderende design som metode for kvalitetsutvikling (brukerdreven innovasjon) 3.Medvirkningsprosesser. 6

7 Inkluderende arkitektur. Et begrep som rummer flere brukere enn funksjonshemmede og samtidig har både en sosial, arkitektonisk, verdimessig og holistisk tilgang til arkitekturens rolle. Og det gir en annen mening enn Universell utforming, som har utviklet seg (spesielt innenfor byggfagene) til noe som løses gjennem anvisninger, tekniske spesifikationer og regelverk. Inkluderende arkitektur altså både som en arbeidsmetode og mål... 7

8 Etter modell fra produktdesignerne Identisere oppgaven som skal løses Avdekke behov Oppnå bruker innsikt, forstå ulike brukerperspektiv Forstå kontekst Se muligheter Bli inspirert Kvalitetssikre Minimere risiko Skape eierskap Implementere Evaluere 8

9 Etter modell fra produktdesignerne Identisere oppgaven som skal løses Avdekke behov Oppnå bruker innsikt, forstå ulike brukerperspektiv Forstå kontekst Se muligheter Bli inspirert Kvalitetssikre Minimere risiko Skape eierskap Implementere Evaluere 9

10 Jeg løper ofte i skogen, og en gang ble jeg stoppet av en familie. De spurte meg : Er vi på rett veg? Da måtte jeg jo si : Det kommer an på hvor dere skal? Guttorm Fløistad.

11 Intensjon Tjeneste organisering Tjenestefilosofi Teknologi Fysiske omgivelser

12 12 Hva skal det fysiske støtte... Demokrati og deltagelse Bærekraftig hverdagsliv Bo tett, men barnevennlig? Helsefremmende omgivelser Bygg og fysiske løsninger Hvilke kvaliteter skal omgivelsene forsøke å støtte opp om sett fra et samfunnsperspektiv

13 13 Hva skal det fysiske støtte... Hvilke kvaliteter skal omgivelsene forsøke å støtte opp om, sett fra ulike brukerperspektiv. Bygg og fysiske løsninger

14

15 Post i butikk

16 Omgivelser påvirker vårt hverdagsliv - om å forstå sammenhengene

17 Changes of Mental Condition 4 15 Walking back to Nursing Home Going back Walking Talking to mom&baby Chatting Talking to a boy Talking about the boy Seeing a local resident Looking at flowers Avoiding a car Talking about Ms. SD Almost nursing home

18 Foto: Norsk Form

19 Medvirkning blir ofte sett på som den eneste modellen for å ivareta brukerbehov

20 Prinsipper for innovasjonsarbeid fra Tine fabrikker Utprøving og forsøk av nye løsninger kan gi nyttig lærdom og vise veg videre 20

21

22 Var det alt??

23

24 KOGNITIV SVIKT FALL ENSOMHET De største utfordringene i eldreomsorgen Hva kan omgivelsene gjøre.. 24

25 Velferd er noe vi skaper sammen, i våre relasjoner til hverandre. Det måles ikke i antallet minutter eller i mengden av ytelser, men i gode liv " "Leder på kanten" Mandag Morgen (2014) 25

26 "Hadde vi kunnet vært i byen kunne vi sittet å kikke på folk, på bussær og guri land der kommer han gubben der igjen. Det er det som er livet å følge med på det som skjer. De fleste av oss er nyskjerrige." 26

27 "Det har noe med å kunne møte folk, ja det har mye med det å gjørra. Så kan en prate om det som har vært og det som skal bli, ja kanskje "mimre litt" (mann). Dagopphold, en dag for alle, det kunne vært bra, det kunne sikkert du og få "Anna", men da må du jo søke " 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 34

35 I en dansk undersøkelse svarer eldre mellom 65 år og 84 år i tre kommuner på om hvorfor og hvor ofte de er ute (Brandt 1999). Langt fra de fleste kommer ut så ofte som de gjerne vil. Undersøkelsen bekrefter at miljøer hvor det er lett å ferdes, og som samtidig innbyr til opphold og rekreasjon, medvirker til at eldre går mer ut. Alminnelige dagligdagse aktiviteter som innkjøp er med på å vedlikeholde den fysiske funksjonsevnen. 35

36 Opplevelsen av "Mening" påvirker helse positivt. Gøril Haugan Hovdenes det å ha noe å glede seg til noen å være glad i Jeg-du- forholdet. Verdighet gjennom det relasjonelle. 36

37 Et forsøk i England viste, at en tilværelse på et plejehjem med 4-åringer på alle måter gjorde livet morsommere. Da ti 4-åringene flyttet inn på plejehjem, kunne ingen forutsi, hvordan det ville gå. Men forsøket var en susksess ut over det alle forventninger: De eldre på St. Monica Trust Retirement Home tilbragte seks uker med barna. Hver dag var en lek med aktiviteter, liv og nyskerrige spørsmål. Forut for dette ble de frivllige eldre testet på humør, motorik og hukommelse. En tredjedel viste tegn på depression. Ni av ti var registrert for å ha såkalt fall-risiko og syntes ikke at var spesielt "exciting". 37

38 Etter de seks ukers forsøk, var resultatet bl.a., at 70 prosent af plejehjemsbeboerne ble i bedre humør, 80 procent forbedret deres motorik og de fleste nøt et mere aktivt liv. Norske sykehjem omsorgsboliger samarbejder også i stigende grad med barnehager og skoler og lar barn besøke eldre, hvor man leser høyt, tegner, spiller spil og forteller røverhistorier. er&utm_medium= &utm_source=newsletter&utm_campaign=daily 38

39 One size fits all? Det som synes ganske sikkert, er at framtidens eldre enda klarere vil stå fram som ulike personer med ulike valg og boligpreferanser. De vil selv velge bolig og boform

40 "Der er tale om en helt ny måde at tænke byudvikling på i et projekt, som i et åbent miljø inkluderer mennesker med demens", skriver kommunen i en pressemeddelelse. Fyrtårnet i den nye seniorby bliver plejecenteret, der får plads til ca. 100 beboere, topmoderne træningsfaciliteter og en stor café med tilhørende faciliteter til aktiviteter, foredrag m.m. Det indrettes fleksibelt og bliver også sundhedsteknologisk fremtidssikret, fortæller kommunen. Centret bliver et hus præget af en forsamlingshus-tankegang, med fællesskab, hjemlighed og tryghed i fokus, så både plejehjemsbeboere med demens og borgere fra nærområdet kan benytte centrets faciliteter i et harmonisk samspil. Et lægehus og seniorvenlige boliger vil også blive en del af den nye bydel. 40

41 Sammen med partnerne WE Architecture ApS, Rambøll Danmark A/S og SLA A/S vil GPP Arkitekter A/S nu gå i gang med at projektere og opføre det nye plejecenter ved Krebsestien. Vinderforslagets idé til indretningen af den øvrige bydel skal danne grundlag for arbejdet med en ny lokalplan for området. 41

42 Aktivitetssenter Botilbud for personer med demens Botilbud til skrøpelige eldre i felleskap Botilbud skrøpelige eldre (rekkehus) Botilbud andre med store hjelpebehov Rehabplasser Omsorg ved livets slutt 42

43 43

44 44

45 45

46 46 Foto: Norsk Form

47 Margit Fjellheim er 101 år gammel og bor i egen bolig på Spinnerisletta i Solbergelva. To dager i uken kommer hun til Bråta. Foto: Tore Fjeld De fleste ansatte svarer at aktivitetstilbudet er et svært viktig forebyggende tilbud for hjemmeboende eldre. Bråta 47 47

48 "Jeg bruker å dra på Bingo, og drar på kafeen. Jeg er der hele dagen. Jeg trives veldig godt! Det er bra at andre kommer innom fra andre steder. De kommer på kafeen og blir med på underholdningen. Jeg er på kafeen for å treffe andre enn beboere. " Yngre seniorbeboer i omsorgsbolig, med MS. 48

49 Variasjon og fleksibilitet Personer i omsorgsboliger kan få dagtilbud i en bogruppe i sykehjemmet. Beboer i omsorgsbolig spiser enkelte eller flere måltider sammen med andre i en bogruppe i sykehjemmet. En omsorgsboligbeboer kan sove inne på en sykehjemsavdeling hvis beboer er blitt akutt dårlig. Det etableres en Kriseplass en natt eller to. Alle disse typene tilbud bidrar til større fleksibilitet i hele tjenestetilbudet. Det er en fordel at en enhetsleder har ansvar for det hele" Enhetsleder Byneset 49

50 50

51 DE HOGEWEYK har 152 beboere som er organisert i 23 bogrupper (hjem) hovedsakelig basert på enkeltrom med 6-7 beboere i hver som har sitt faste pleiepersonale. Hver boenhet har sin egen husholdning, hvor beboerne er delaktige i både innkjøp og matlaging fra egen butikk på området. 51

52 52

53 Beboerne kan velge når de ønsker å stå opp og spise. Det finnes også en restaurant i prosjektet som også er åpen for allmenheten og et lite teater med regelmessige forestillinger

54 Det er lite behandling for demens, mange beboere ser ut til å bli bedre når de blir glade og trygge i disse omgivelsene. Det er en del av filosofien. Beboerne er på steder som er gjennkjennbare, normale trygge og sikre. Dette bidrar til å gjøre beboerne mindre rastløse og aggressive. 54

55 55

56 56

57 57

58 58

59 59

60 60

61 61

62 62 62

63 63 Foto Marit Brodal

64 64

65 Generationerns Hus i Aarhus skal blandt andet rumme ældreboliger og plejeboliger, daginstitution, ungdomsboliger og familieboliger. Generationernes Hus giver ældre, børn, unge og voksne et fællesskab i nyskabende rammer. Sundhed og Omsorg tilbyder 100 ældreboliger og 100 plejeboliger, Børn og Unge tilbyder daginstitution med plads til 150 børn. Sociale Forhold og Beskæftigelse tilbyder 24 boliger til unge mennesker med handicap, og Brabrand Boligforening tilbyder 40 ungdomsboliger og 40 familieboliger. I alt 304 almene boliger. 65

66 Byhuset Odense, interesse basert dagtilbud 66

67 Senioridrætten får et boost 24. februar :05 - Af Lotte Brochmann Pleiehjem, lokalsentre og Idretsforeninger skal skape mere motion og forebygge demens blant seniorer. 67

68 Her er Brabrand Idrætsforening gået sammen med Lokalsenter Brabrand og har skabt et stort selvtrener-projekt, hvor seniorer selv trener i motionsrummet. Projekterne omfatter også duocykler, hvor en pårørende eller plejer kan cykle sammen en svak eldre person og oprette av flere idrettsforeningsgrupper med håndbald, bordtennis og svømning. Tre lokal (trenings sentre) blir dessuten sertifiserte senior-idretts sentre. 68

69 Innovasjonsprisen 2014 til St. Olavs Hospital Det unike med St. Olavs Hospital er at de har satt brukeren i sentrum for absolutt alt. Hensynet til pasienten, pårørende, ansatte og studenter har bestemt alt fra utformingen av bydelen og bygningsmassen, helt ned til den enkelte sengepost. Det er en prestasjon at man har klart å beholde et helhetlig brukerfokus i dette enorme prosjektet gjennom 15 år, sier Knut Hovland. Han er både juryleder for arkitektur. -Vi ønsket å skape et medisinsk fagsentrum der veier og åpne plasser skaper interaksjon i sykehuset og åpner det opp for nabolaget. -I tillegg må det være grønne omgivelser, siden naturen og vegetasjonen stimulerer kroppen og sansene." 69

70 70 70

71 71

72 Målet med prisen er å løfte fram nyskapende løsninger og arealer som alle kan bruke. 72

73 73

74 Målet med prisen er å løfte fram nyskapende løsninger og arealer som alle kan bruke. 74

75 75

76 76

77 "Å etablere konseptet inkluderende design helt fra start har vært avgjørende." Ragnhild Aslaksen, sjefarkitekt 77 77

78 kehus_enkeltsider.pdf Helsebygg Midt-Norge Arkitekter: Team St. Olav (Nordic Office of Architecture, Ratio Arkitekter), Trondheimslaget (Studio 4 Arkitekter, KHR, Per Knudsen Arkitektkontor), Frisk Arkitekter (Nordic Office of Architecture, Niels Torp Arkitekter, Pål G. Kavli), Ratio Arkitekter og Asplan Viak 78

79 Det spesielt viktig at intensjoner er gjort skriftlige og kommunisert i et program. Fordi planlegging er et område med mange involvert. Det fordrer: 1. En felles forståelse og innsikt om bruk og brukere 2. Et felles språk å drøfte dette i. 3. Felles mål og intensjoner. 79

80 Brukerforståelse som metode. Bevisstgjøring av hva det fysiske betyr.. Tydeliggjøre "hva skal omgivelsene støtte." Fremskaffe innsikt om ulike brukere, Dele innsikt. Idegenerering Teste ut i kontekst. Trekke erfaringer fra "piloter" forbilder Evaluere sett i lys av hva løsningene skal støtte.. 80

81 Brukerforståelse som metode. St. Olavs Hospital Bevisstgjøring av hva det fysiske betyr.. Tydeliggjøre hva skal omgivelsene støtte?. Fremskaffe innsikt om ulike brukere,(for hvem?). Idegenerering Teste ut i kontekst. Trekke erfaringer fra "piloter" forbilder Evaluere sett i lys av hva løsningene skal støtte.. 81

82 Takk for oppmerksomheten!