Er smått alltid godt i demensomsorgen?
|
|
- Viggo Rønning
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Om bo og tjenestetilbud for personer med demens. Er smått alltid godt i demensomsorgen? Om bo og tjenestetilbud for personer med demens. SINTEF Byggforsk SINTEF Teknolog og samfunn Kompetansetjenester for aldring og helse Senter for Helsefremmende forskning / Hist / NTNU Seniorforsker Karin Høyland SINTEF/ NTNU Solstrand Hotel og Bad 26. april
2 2
3 Mål med prosjektet Prosjektet skal produsere en kunnskapsstatus. Lage en rapport som beskriver og drøfter ulike mulige fysiske og organisatoriske modeller for fremtidens demensomsorg. 3
4 Tverrfaglig drøftingsdel: Ulike konsepter og løsninger drøftes ut i fra konsekvenser for driftsøkonomi, fysiske løsninger, organisasjonsmodeller, omsorgsfilosofi og opplevd livskvalitet. Modellene drøftes med gruppe utviklingsorienterte kommuner samt et nordisk forskernettverk som jobber med tilsvarende problemstillinger i de Nordiske land. Bygger på: Intervjuer med rådgivere og pleie omsorgssjefer i kommuner. Befaring og fortellinger fra ulike type tilbud, intervju med enhetsledere. Flere tidligere evalueringsprosjekter SINTEF og andre relevante forskningsrapporter. Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens (REDIC), Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens 2014 (Aldring og helse). 4
5 Eksempel på studie fra Kunnskaps statusen. Edwards, Christine Anne, McDonnel, Colin & Merl, Helga (2012) An evaluation of a therapeutic garden s influence of the quality of life of aged care residents with dementia. Dementia 12(4) , DOI: / Livskvalitet økte ca. 10%, depresjon skår avtok ca. 10%, men utagerende atferd avtok med nesten 50%. Intervju med brukere, personalet og familie samt observasjoner, viste positiv tilbakemeldinger: bruk av terapeutisk hage forbedret livskvalitet og reduserte stress hos personalet og pårørende. Sammenfattende: kvalitative og kvantitative pre- post-studier indikerer at skifte i omgivelser, slik som å bruke en terapeutisk hage, kan forbedre dementes livskvalitet, så vel som livskvalitet hos deres omsorgsgivere. Gørill Haugan & Ruth Woods 5 4/26/2 016
6 6 «Homelike» - prinsipper A home-like environment adds continuity and familiarity to everyday life, encourages continued family involvement and strengthens family and friendship ties. It involves: personal control and decision making individualised care meaningful relationships smaller scale living arrangements greater environmental texture personalization of care discrete medical support (Brawley 2006; Calkins 2005) 6 4/26/2 016
7 Dementia-friendly design includes: 7 familiar domestic features to promote comfortable feelings and links between people with dementia, staff, families and visitors areas and features for individual use and personalisation so people control, live in and are at home in their own space flexible design features promoting continuation of personal lifestyles, encouraging remembering and allowing for changes in people s needs and responses spaces and rooms for small groups to promote a sense of an extended family different settings and features for interest and to encourage curiosity discrete safety features to support freedom where risk is reduced to a level acceptable to staff and families different environmental cues to highlight the purpose of different spaces and location of items 7 4/26/2
8 Figur (G.Haugan). De sentrale variablene i demensomsorg og tentative sammenhengene mellom dem. 8
9 Intensjon Tjeneste organisering Tjenestekultur Teknologi Fysiske omgivelser
10 Fysiske omgivelser påvirker vårt hverdagsliv om å forstå sammenhengen mellom fyfiske omgivelser og hverdag - og ikke bli "STEDSBLIND" 10
11 Inngang til bogruppa før oppussing. Foto fra Manglerudhjemmet 11
12 Inngang til bogruppen før og etter oppussing. 12 Foto fra Manglerudhjemmet
13 13
14 14
15 Walking back to Nursing Home Going back Walking Talking to mom&baby Chatting Talking to a boy Talking about the boy Seeing a local resident Looking at flowers Avoiding a car Talking about Ms. SD Almost nursing home 15 IAPS 2006, Alexandria, Mari Kinukawa, Shinya Tsukamoto, Ken Miura, Mitsuo Takada
16 Hvem som møter hvem. Foto: Norsk Form 16
17 Sanselige dimensjoner. 17
18 18
19 Kommuniserer for hvem og hva gjør vi her.. 19
20 20 20
21 21
22 Gir konsekvenser for drift og driftøkonomi.. 22
23 23
24 Variasjon og fleksibilitet Personer i omsorgsboliger kan få dagtilbud i en bogruppe i sykehjemmet. Beboer i omsorgsbolig spiser enkelte eller flere måltider sammen med andre i en bogruppe i sykehjemmet. En omsorgsboligbeboer kan sove inne på en sykehjemsavdeling hvis beboer er blitt akutt dårlig. Det etableres en Kriseplass en natt eller to. Alle disse typene tilbud bidrar til større fleksibilitet i hele tjenestetilbudet. Det er en fordel at en enhetsleder har ansvar for det hele" Enhetsleder 24
25 "Jeg bruker å dra på Bingo, og drar på kafeen. Jeg er der hele dagen. Jeg trives veldig godt! Det er bra at andre kommer innom fra andre steder. De kommer på kafeen og blir med på underholdningen. Jeg er på kafeen for å treffe andre enn de som bor her. " Yngre seniorbeboer i omsorgsbolig, med MS. 25
26 Klyvesgate. Bokollektiv for personer med demens. Porsgrunn kommune. 26
27 27
28 28
29 29
30 B 30
31 økt brukskvalitet: 1.Innsikt i ulike brukersgruppers ønsker og behov. 2. Hva skal omgivelsene støtte. 31
32 Innsikt i ulike brukergruppers ønsker og behov. 32
33 33
34 "Hadde vi kunnet vært i byen kunne vi sittet å kikke på folk, på bussær og guri land der kommer han gubben der igjen. Det er det som er livet å følge med på det som skjer. De fleste av oss er nysgjerrige." (Ansatt Porsgrunn) 34
35 Innsikt. Orienterbarhet. Jeg kan ikke huske, hvor jeg bor. Det hele ser så likt ut. Jeg vet, det er i den enden her et sted, men ugh... det er vanskelig å finne frem. (Beboer) 35
36 De fysiske omgivelsene må betraktes som et viktig strategiske virkemidler. De er dyre å bygge og vanskelige å endre. 36
37 Del FORTELLINGER SOM VISER VEG FREMOVER Beskrivelse av bygg og erfaringer med bruk og innhold. Hvorfor er dette valgt? Suksesshistoriene kan vise viktige veger videre.! 37
38 Bråta bo- og aktivitetssenter, Nedre Eiker kommune Bråta bo- og aktivitetssenter kaller seg selv et generasjonssenter og arbeider med overordnet filosofi om livskvalitet og egen mestring.senteret er nærmeste nabo til Veiavangen Ungdomsskole og hvert storefri fylles kaféen på Bråta av sultne skoleungdom og fyller senteret med liv og røre. 38
39 39
40 40
41 41
42 Bråta bo- og aktivitetssenter kaller seg selv et generasjonssenter og arbeider med overordnet filosofi om livskvalitet og egen mestring.senteret er nærmeste nabo til Veiavangen Ungdomsskole og hvert storefri fylles kaféen på Bråta av sultne skoleungdom og fyller senteret med liv og røre. De har samarbeidet tett med ungdomsskolen med tanke på utplassering og arbeidserfaring, noe som har resultert i mange elever har valgt omsorgsyrker. har valgt helsearbeideryrket. 42
43 43 Foto: Norsk Form
44 44 Foto: Norsk Form
45 Margit Fjellheim er 101 år gammel og bor i egen bolig på Spinnerisletta i Solbergelva. To dager i uken kommer hun til Bråta. Foto: Tore Fjeld De fleste ansatte svarer at aktivitetstilbudet er et svært viktig forebyggende tilbud for hjemmeboende eldre
46 ,n, "Jaktbua", holder kveldsåpen pub med skjenkebevilgning siste onsdag hver måned for interesserte beboere, frivillige og innbyggere i voksen alder. Her er det fokus på dans til levende musikk, servering ved bordene, pølser i pausen og god stemning. I tillegg til ukentlige arrangementer i regi av den Kulturelle Spaserstokken, har de i løpet av året egne aktiviteter; hår og frisørdag, sommer- og julemarkeder, karneval med tryllekunstnere, barn og bolleservering, 17.mai feiring, offisiell julegrantenning 46
47 De har samarbeidet tett med ungdomsskolen med tanke på utplassering og arbeidserfaring, noe som har resultert i mange elever har valgt omsorgsyrker. har valgt helsearbeideryrket. 47 Foto: Norsk Form
48 48 Foto: Norsk Form
49 49
50 50
51 51
52 52
53 53
54 Pasientvarslingsanlegget har gitt mulighet for å spare ressurser nattestid som kan brukes til å bedre pasientenes liv i andre tider av døgnet. I tillegg har det redusert muligheten for at pasienter går inn på rom hvor de ikke burde være. Uterom med ulik karakter og ulike funksjoner. 54
55 Valget av en modul støtter opp livsstil Legger vekt på beboernes felles hukommelse. 55
56 56
57 57
58 Drøfting av DE HOGEWEYK fra verkstedet i Arendal HJEM OG HJEMLIGHET Alminnelig hverdagsliv, delta mestre. Bra utforming av bogruppe (bortsett fra soverom..) Beboergruppe med 6/7 personer. Personale i vanlige klær. Like folk sammen bidrar til å redusere konflikter. felles "livsstil" (?) Hjemliggjøring, tatt det helt ut! (Hjem ikke sykehus). Alt gjøres i boligen. Bra med fast personale på liten gruppe. Få ansatte i hvert hus = (kjente ansikter) Hjemlig stil, Hushold som hovedaktivitet og aktiviteter de kjenner (isteden for noe de aldri har gjort før) 58
59 59
60 60
61 61
62 62
63 63
64 64
65 65
66 NEGATIVT eller ting man lurte på? FAGLIG OPPFØLGING Hvordan blir omsorg ved livets slutt ivaretatt?? (man må jo gå i fra) Ett supplerende tilbud til denne gruppen eksempel Phlege Oase? Alle er ikke så friske, må de flytte i denne fasen? Mere areal "back stage" til personale. Oppfølging av medisinering? Smerte behandling ved livets slutt? Hvordan sikre faglighet? Lavere bemanning enn det vi er vant til. Utfordring å gå fra på natt? 66
67 67
68 8.4 Økernhjemmet. Et av fire prøveprosjekt i Oslo kommune. Dette prosjektet er tatt med fordi det viser på en spennende måte hvordan man kan utvikle nye tjenestetilbud i en eksisterende bygning. Med inspirasjons fra det Nederlandske De Hogeweyk har man i løpet av relativt kort tid fått til mange spennende nye kvaliteter, kvaliteter som omhandler både bygg, tjenester og ikke minst måter å jobbe på. Kilder: Presentasjon Arendalskonferansen Befaring Presentasjon/ intervju Kontaktperson Enhetsleder Katrine Selnes 68
69 I de Hogeweyk har de et supermarked, vi har valgt å lage en kolonial; en butikk med et lite kafémiljø utenfor, der det alltid står kaffe og kjeks fremme. Vi har også kjøpt en softismaskin til kaféen, som er svært attraktiv. Butikken og kaféen fungerer også som et slags turmål. Ansatte tar med seg en eller flere beboere dit og handler det som trengs til det neste døgnet. De skriver handleliste i dialog med beboerne. 69
70 Restaurantkveld Foto med tillatelse fra Økernhjemmet. Vi arrangerer også restaurantkvelder i dagsenterets lokaler annenhver uke, som er svært populære. I utgangspunktet sa vi at vi hadde kapasitet til å ha 50 til bords, men rekorden er faktisk 63 gjester. Det er ordentlig restaurantkvalitet på maten. Vi har en meny med to forretter, to hovedretter og to desserter. Servitører tar opp bestilling fra beboerne og øvrige gjester, som oftest er pårørende. 70
71 Fosslia bosenter, Stjørdal kommune 71
72 Foto: Tove Dubland "Bøgdavarianten" av DE HOGEWEYK?? 72
73 45 personer bor ved Fosslia Bosenter pr. d.d. 4 av dem på Kløvern, som er en forsterket enhet /institusjon. Resten i "bofellesskap" i ulike hus. (Aspen 7 brukere, Vangen 7 brukere, Kløvern 4 brukere, Enga 3 brukere, Lyngen 8 brukere, Selja 8 brukere, Bjørkly 8 brukere) Vi bruker også de små boenhetene som var planlagt for psykisk utviklingshemmede. Boenhetene her er små og har ikke eget bad bare vask på rommet, (men ingen klager på det). 73
74 Situasjonsplan Fossliåsen Man møter noen så fort man kommer ut av rommet sitt, og fordi man kan gå i en rundgang så finner alle rommene sine. 74
75 Personer som kommer til på dagtid. Dagsenteret er i drift 4 dager på uke med inntil10 personer. Noen har vedtak om 1 dag og noen 4 dager. -"Jeg er ikke i tvil om at dagsenter utsetter behovet for plasser og avlaster pårørende." Mange ulike brukere alt i fra lett kognitiv svikt...til andre med stort hjelpebehov ( egentlig "sykehjempasienter"). Faglighet: Demensteamet er lokalisert her oppe. Dette betyr at det er mye kompetanse samlet, noe som er inspirerende. Vi i (teamet) gir i tillegg hjemmebesøk, et tilbud til fortiden ca 70 familier i Stjørdal kommune. Foto: Tove Dubland 75
76 Erfaringer: Sosialt liv for beboerne er bedre her enn på tidligere sykehjem. Fine boforhold og flott hage. Lett å komme ut. Beboerne koser seg. Hva oppleves positivt sammenlignet med andre steder informanten har jobbet: litt mer hjemmet deres mer kontakt med pårørende her er de på besøk hjemme hos foreldrene sine pårørende er lengre på besøk vi opplever å ha mer tid. 76
77 Tjenestefilosofi for senteret: Smått som er godt lite, oversiktlig og nært Personer med demens har behov for spesialomsorg!. Ansatte er betalt for å være sammen med beboerne. Beboerne skal aktiviseres. Man må være fleksible i forhold til beboernes behov. Vårt utgangspunkt var at mange demente i vanlige sykehjem blir dem som er i veien og som ikke følger regler og systemer. Dette gjør at de opplever situasjonen ytterligere ydmykende. Her greier vi å gi dem en aksept på at de får værra som dæm e Det tror jeg faktisk de opplever og blir mer fornøyd. De slipper å bli konfrontert med sine egne handicap hele tiden. Det at man kan gå fritt ut og inn er en viktig kvalitet og foregår ikke bare på sommerstid. Mange er ute hele året. Om det ikke blir så lange turene. 77
78 Drift / tall Totalt 54,6 årsverk fordelt på 101 ansatte. Administrasjon ligger inne i disse tallene ( 2,75 % stilling). Demensteamet (ca 1,75 % stilling) jobber også (som nevt ) for hele kommunen. 0,2 lege. En dag i uka oppå her. Da tar hun alt av tilsyn her oppe. Samtlige velger å bruke legen her oppe, hun er flink og interessert i feltet. Viktig å ha lege på området!! Veldig viktig for riktig medisinering. Alle velger henne som fastlege. 0,38 årverk til renhold. Dagsenteret. 2,37 årsverk, (en sjåfør i halv stilling, inn grønn omsorg, hver fredag som er oppe på en gård i nærheten, da er det med en herfra. + 2 yngre som også er på Eikra (gården) to ganger i uka. En vikar ligger inne (trekke fra en helstilling her) tre lærlingen i tillegg. 78
79 Det å oppleve og gi et bra tilbud oppleves som meningsfullt for ansatte, noe som igjen bidrar til at det er et godt arbeidsmiljø og at folk trives på jobb!! Foto: Tove Dubland 79
80 To kulturskolelærere kommer hit hver fredag og spiller opp til dans/allsang.det ble sånn suksess!! Fantastisk, spesielt dans har slått an... Spennende og rørende å bli budt opp til dans av en kar som du vet ikke har språk lenger, men han kan danse! Meget godt samarbeid med Demensforeningen her. De bygde en "grill høtt" svartkjel inni den høtta der...artig tiltak! 80
81 81
82 "Beim Goldknapp" Botilbud, Luxebourg. 82
83 83
84 84
85 85
86 86
87 87
88 88
89 Utvikling av demens ved Alzheimers sykdom Berger-skalaen (Tilpasset fra Engedal og Haugen 2004) Klarer seg uten hjelp. Glemsom og avbryter ofte aktiviteter i dagliglivet Kan utføre vanlige aktiviteter, men blir ofte forvirret Kan klare seg i kjente omgivelser og situasjoner, men hukommelsesproblemer er store. Er ofte initiativløs Handlingssvikt og språkvansker Kan ikke kommunisere verbalt på en meningsfull måte Motoriske funksjoner er betydelig nedsatt og pasienten må derfor ofte sitte i en stol eller ligge til sengs
90 Tabell 5 viser størrelsen på de enkelte kostnadsfaktorer gjennom hele sykdomsforløpet. Vi ser at tallene fra tabell 4 gjenspeiles i tabell 5. Gjennom hele sykdomsforløpet er det opphold på institusjon som utgjør den største kostnadsandelen med om lag 60 % av totalen, mens kostnader til hjemmesykepleie utgjør 21 % og sykehusinnleggelser 11 %. (Ref REDIC) 90
91 Unge seniorer Seniorer De eldste eldre Sykehjem Omsorgsbolig Seniorboliger Vanlig bolig
92 Unge seniorer Seniorer De eldste eldre Vanlig bolig? Seniorboliger? Omsorgsboliger? Sykehjem
93 Svært mange med demens forteller om en økende opplevelse av å føle seg utenfor. De føler at de på grunn av sin sykdom gradvis mister tilhørigheten til folk rundt seg og til samfunnet. Utviklingen av demens har gitt dem en følelse av å ikke lenger være normale. 93
94 94
95 95
96 96
97 97
98 98
99 99
100 Tverrfaglig drøfting Hva er gode løsninger for hvem..? Ulike modeller for boliger og tjenester må møte både kvalitetskrav sett fra beboerens/ brukerens perspektiv og i et samfunnsperspektiv hvor også økonomi, effektivitet og et profesjonelt tjenestetilbud for ulike brukere er inkludert. (Karin Høyland) 100
101 Kvaliteter sett fra et samfunnsperspektiv: best mulig kvalitet for offentlige tjenester i kroner fordelt på beboer. at frivillige deltar i omsorgen (pårørende, andre) at man i større grad er selvhjulpen et hverdagsliv som forebygger sykdom og hjelpebehov (sosial kontakt/ fysisk aktiv.) enklere hverdag for ansatte (mindre belastning, opplevelse av mening) 101
102 Omsorg 2020 i Meld. St. 26 ( ) understreker behov for nye løsninger som skal sikre at brukerne får større innflytelse over egen hverdag, økt valgfrihet og et tilstrekkelig mangfold av tilbud med god kvalitet. Demensplan 2020 utvider perspektivet fra å ha fokus på helse- og omsorgstjenestene til å ha fokus på hele samfunnet, man hevder videre at et mer demensvennlig samfunn er et godt samfunn for alle. Ideologien bygger på mål om deltagelse og mestring. Kommunale utfordringer med nok ressurser til tjenester. 102
103 Kvaliteter sett fra Brukerperspektiv: BEBOERPERSPEKTIVET De fysiske løsningene skal så langt som mulig støtte: person sentrert omsorg. opplevelse av hjem og hjemlighet, opplevelse av kontinuitet i livet, opplevelse av trygghet, opplevelse av trivsel, velvære og mening. ( enkelt å komme ut, dagslys, aktiviteter) (så langt som mulig) legge til rette for bevegelsesfrihet. deltagelse i samfunnet. 103
104 ANSATTE PERSPEKTIVET De fysiske løsningene skal så langt som mulig støtte: Opplevelse av trygghet. Mulighet for å få støtte i krisesituasjoner. Støtte til utvikle faglig tyngde og kunnskap. Ergonomiske omgivelser som letter arbeid med pleie og hjelp Omgivelser som forenkler praktisk arbeid renhold, matlaging etc... Løsninger som støtter ro og mulighet for å bli kjent med beboerne 104
105 DRIFTØKONOMISK PERSPEKTIV De fysiske løsningene skal så langt som mulig støtte: Samspill organisatorisk på tvers av fysiske enheter. Tjenester og ulike tilbud som utsetter behov for institusjonsopphold (alternative botilbud, tekniske hjelpemidler, dagtilbud, støtte til pårørende, hverdagshabilitering?) Optimalisere størrelsene på bogruppene sett i lys av et driftsøkonomisk perspektiv, dag, kveld og spesielt natt. Støtte frivillighet og "billig" arbeidskraft. (Inkludert beboernes egne ressurser) 105
106 Ny teknologi Nøkkelkortsystemet Pasientvarslingssystemer Unngå at man beboere går feil inn til andre Vet hvem det er som evt. er ute å går. Pasientvarslingsanlegget har gitt mulighet for å spare ressurser nattestid som kan brukes til å bedre pasientenes liv i andre tider av døgnet. I tillegg har det redusert muligheten for at pasienter går inn på rom hvor de ikke burde være. 106
107 Nedbemanningen 1. mai 2015 sparer 1,4 årsverk (kilde: intervju med enhetsleder). Beregnet årsverkskostnad for natt er i budsjettet for Ladesletta HVS 2015 angitt å være kr ,-. For 2015 gir reduksjonen en besparelse på: 8/12 x 1,4 x kr ,- = kr ,-. Totalt besparelse i forhold til full bemanning (6 nattevakter) blir derfor kr 1,4 x kr kr = kr ,- for 2015, og kr ,- per år videre. 107
108 Tabellen viser størrelsen på de enkelte kostnadsfaktorer gjennom hele sykdomsforløpet. Vi ser at tallene fra tabell 4 gjenspeiles i tabell 5. Gjennom hele sykdomsforløpet er det opphold på institusjon som utgjør den største kostnadsandelen med om lag 60 % av totalen, mens kostnader til hjemmesykepleie utgjør 21 % og sykehusinnleggelser 11 %. Tabell fra REDIC rapporten gjengitt med tillatelse fra forfatterne Kilde:(Vossius, Selbæk et al. 2015) 108
109 Offentlig tilbud: Fra 4 timer tjenester pr dag (?) - til heldøgns Pårørendes deltagelse fra 160 timer/mnd til 6,7 timer/mnd 109
110 Sykehjemsutsettende tilbud: Utvikling av nye boligtilbud (mellomløsninger som omsorg +) "Vi har flere her som bor i omsorgsboligtilbudet og lever hele livet sitt her inne i dette fellesskapet, det er klart at om de hadde bodd alene for seg selv hadde det vært en helt annen hverdag. På denne måten vil jeg anta at det er mulig å bo "hjemme" her lengre enn om man ikke hadde dette tilbudet. Vi har mange her som har tidlige stadier av demens." Enhetsleder omsorg + Dagtilbud -"Noen har vedtak om dagtilbud 1 dag og noen 4 dager i uken. Jeg er ikke i tvil om at det utsetter flytting til institusjon og avlaster pårørende i denne perioden. " Enhetsleder botilbud for personer med demens
111 Drøftingsdel 2 Hva er smått. Størrelse på den private boligen? Størrelsen på bogruppene? Størrelsen på hele anlegget, samlingen av bogrupper evt. med eller uten aktivitetstilbud? 111
112 Små private boenheter?? Konklusjon Ja, smått anses som godt for private boenheter i bofelleskap/institusjoner for personer med demens (ca 30 m 2 ). Ønske om å bo tett sammen med andre varierer, trolig også blant personer med demens. Det er derfor grunn til å tro at man med fordel kunne hatt større variasjon av størrelser på private boenheter. 112
113 Størrelsene på bogruppene Konklusjon: Ja, små grupper er godt for personer med demens i den fasen av sykdommen hvor de trenger nærhet og støtte fra personale. Det er mye evidensbasert kunnskap som bekrefter positivt effekt av små grupper. Å stenge av små grupper er imidlertid ikke nok i seg selv, hvis det ikke samtidig kobles mot andre kvaliteter som tilgang til uteområder, hverdagsaktiviteter og hjemlig og kjent atmosfære i rommene. Sett ut i fra et driftsøkonomisk perspektiv viser casestudiene at to personer på dag og kveld er driftseffektivt, dette tilsvarer grupper på åtte. For forsterkede enheter og for personer som trenger ytterligere skjerming bør man gå enda litt lengre ned i størrelse. 113
114 Små anlegg?? Konklusjon: Tja: smått kan være godt, men er ikke ubetinget en fordel. Hensyn til drift på natt gjør at flere bogrupper bør ut i fra et driftsperspektiv samlokaliseres. Grunnlaget for å kunne tilby spesielle aktivitetstilbud reduseres også når antallet blir for få. Kundegrunnlag til denne typen tilbud kan imidlertid også hentes fra seniorboliger, omsorgsboliger eller helt ordinære borgere. Flere bogrupper samlet kan også bety økt bevegelsesfrihet og flere muligheter for å oppsøke fler ulike steder og delta i ulike aktiviteter. Hvor tilbudet er lokalisering, og hvordan botilbud evt. kan trekke veksler på andre tilbud i et lokal samfunnet er etter vår mening en faktor som er sterkt undervurdert og som det er lite kunnskap om. 114
115 Getto?? 115
116 «Men ellers er vi svært fornøyd med å ha et utvendig atrie som er lukket. Det er en liten sansehage med høye diskre gjerder. Det fungerer godt, men kunne med fordel vært større, gjerne felles for flere grupper. Så kunne du oppleve å gå ut 'på ordentlig' ikke bare i en slags luftegård» (ansatt på Råde, plan til høyre). 116
117 117
118 118
119 B Vi mener det trengs: tydeligere uttrykte mål på hva byggene skal støtte systematisk utvikling og utprøving av nye svar sett i lys av disse målene 119
120 Mer systematisk og tverrfaglig kunnskap etterprøving av effekten av de ulike løsninger som bygges. Formidling av disse. Tiltak som stimulerer til innovasjon og nytenking sett i lys av de mål man vil oppnå. (tjenester /bygg / teknologi) Gjerne øremerkede forsøk. Opplæringstilbud til byggekomiteer i tidlig fase av planlegging av nye tilbud. Arbeidstilsyn, mattilsyn og husbanken har alle viktige perspektiver å ivareta. Nytenkning krever at alle forsøker å se helheten og et vi snakker om tilbud som både skal være en arbeidsplass, et botibud, et sted som er attraktivt å besøke og kunne driftes så optimalt som mulig. 120
121 121
122 Prinsipper for innovasjonsarbeid fra Tine fabrikker Utprøving og forsøk av nye løsninger kan gi nyttig lærdom og vise veg videre 122
123 Planprosessen En prosess der mange aktører deltar. Krever: 1. Felles brukerinnsikt og forståelse Kunnskap og bevisst håndtering av ulike brukerperspektiver 2. Felles språk som kan drøfte ulike egenskapsområder. 3. Etablere felles intensjon og delmål. Som skriftliggjøres og drøftes i ulike stadier i prosessen. 123
124 Samspill mellom forskning og innovasjon erkjennelse av et problem utvikling av kunnskap forskningsbasert evaluering forskningsbasert evaluering FORSKNING INNOVASJON utgangspunkt for innovasjon innsikt forslag til løsning utvikling av løsning implementering Illustrasjon: SINTEF 124 Teknologi for et bedre samfunn
125 Tidsperspektiv tjenesteinnovasjon teknologi innovasjon Tidsperspektiv bygg innovasjon. 10 år? 125
126 Takk for oppmerksomheten!
Er smått alltid godt i demensomsorgen?
Om bo og tjenestetilbud for personer med demens. Er smått alltid godt i demensomsorgen? Om bo og tjenestetilbud for personer med demens. SINTEF Byggforsk SINTEF Teknolog og samfunn Kompetansetjenester
DetaljerGevinster og muligheter med samlokalisering og funksjonsblanding i sentrum. Barn og eldre. NAL 25. mai 2016
Gevinster og muligheter med samlokalisering og funksjonsblanding i sentrum Barn og eldre NAL 25. mai 2016 Karin Høyland NTNU Fakultet for Arkitektur / SINTEF Byggforsk Gevinster og muligheter med samlokalisering?
DetaljerBoligløsninger for personer med demens. Hva fungerer best? Arendalskonferansen 23.03 2015. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Karin Høyland
Boligløsninger for personer med demens Hva fungerer best? Arendalskonferansen 23.03 2015 Seniorforsker SINTEF Byggforsk Karin Høyland 1 Hva fungerer best?? Hva skal bygget "gjøre" Utrykte mål som kan deles
DetaljerEr smått alltid godt i demensomsorgen?
Om bo og tjenestetilbud for personer med demens. Er smått alltid godt i demensomsorgen? Om bo og tjenestetilbud for personer med demens. SINTEF Byggforsk SINTEF Teknolog og samfunn Kompetansetjenester
DetaljerOm bygging av bo og tjenestetilbud
Om bygging av bo og tjenestetilbud Karin Høyland, Seniorforsker SINTEF Byggforsk Vestnes august 2016 1 1. Brukerdreven design som metode for å utvikle nye boligkonsepter og institusjonsløsninger 2. Eksempler
DetaljerBoligløsninger for personer med demens
Boligløsninger for personer med demens Arkitektforum for helsebygg 26.05.2015 Seniorforsker SINTEF Byggforsk Karin Høyland 1 2 OM INNOVASJON I OMSORG Innovasjon Innovasjon er ikke kun næringsutvikling
DetaljerMer enn vegger og tak
Mer enn vegger og tak 9. 10. september 2008 Karin Høyland Boligkvalitet for eldre. Mer enn vegger og tak! Karin Høyland NTNU / SINTEF Byggforsk, 1 Boliger for eldre før og nå Før: Tidligere var omsorgen
DetaljerNye spørsmål krever nye svar v/ Karin Høyland, SINTEF. Evaluering av omsorgsboliger for eldre - verktøy for en mer systematisk modellutvikling
Nye spørsmål krever nye svar v/ Karin Høyland, SINTEF Evaluering av omsorgsboliger for eldre - verktøy for en mer systematisk modellutvikling OM INNOVASJON I OMSORG Utrede muligheter og foreslå nye innovative
DetaljerEr smått alltid godt i demensomsorgen?
Er smått alltid godt i demensomsorgen? SINTEF Byggforsk SINTEF Teknolog og samfunn Kompetansetjenester for aldring og helse Senter for Helsefremmende forskning Seniorforsker Karin Høyland SINTEF 1 TVERRFAGLIG
DetaljerFremtidens omsorgsplasser Demografiske endringer en utfordring for byutvikling og bygging.
Fremtidens omsorgsplasser Demografiske endringer en utfordring for byutvikling og bygging. 07.02.2012 Karin Høyland NTNU Fakultet for Arkitektur / SINTEF Byggforsk INNOVASON OG OMSORG (fra resolusjonen
Detaljer1 SAMMENDRAG Er smått alltid godt i demensomsorgen?
1 SAMMENDRAG Er smått alltid godt i demensomsorgen? Bakgrunn for oppdraget og metodetilnærming Det er ventet sterk vekst i antall eldre de neste tiårene. Norske kommuner har et stort behov for utbygging
DetaljerKan omsorgsarkitektur fremme verdighet, livskvalitet og helse for eldre?
Omsorgsboliger for livskvalitet Kan omsorgsarkitektur fremme verdighet, livskvalitet og helse for eldre? Therese Staal Brekke, prosjektleder Norsk Form Norsk Form Stiftelsen for design og arkitektur i
Detaljerhttps://www.aldringoghelse.no/demens/aktiviteter-ogavlastning/ INN PÅ TUNET ( grønn omsorg) Inn på tunet (IPT) er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk. Tjenestene skal gi mestring,
DetaljerPlan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.
Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,
DetaljerER HUSBANKENS REGELVERK GÅTT UT PÅ DATO? Seniorforsker SINTEF Byggforsk Karin Høyland
ER HUSBANKENS REGELVERK GÅTT UT PÅ DATO? Seniorforsker SINTEF Byggforsk Karin Høyland . ELLER HJELPER REGLENE/ TILSKUDDET OSS TIL AT VI BYGGER HUS SOM LØSER DE UTFORDRINGENE VI STÅR OVENFOR? Jeg løper
DetaljerDemensplan Måsøy Kommune
Demensplan Måsøy Kommune 2017-2020 Kommunenes plan tar utgangspunkt i Demensplan 2015 og Demensplan 2020 fra helsedirektoratet og er knyttet til utfordringer Måsøy kommune står overfor i årene fremover.
Detaljerprosess og metoder for innovasjon i arkitektur
Livskvalitet for de eldste prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Brukerinvolvering Brukerinvolvering Brukermedvirkning EKSPERTBRUKER Barnebarnet kan fortelle hvordan det er å besøke bestefar og
DetaljerKriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger
Arkivsaksnr.: 17/1992 Lnr.: 17856/17 Ark.: 0 Saksbehandler: kommunalsjef helse og omsorg Solveig Olerud Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:
DetaljerLavollen Aktivitetssenter Presentasjon for eldrerådet
Lavollen Aktivitetssenter Presentasjon for eldrerådet Foto: Carl-Erik Eriksson Presentasjonens oppbygging: Dagtilbud innhold, organisering og føringer Lavollen ; som prosjekt, politisk forankring, mandat,
DetaljerDagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Siljan kommune. Merete Borgeraas, leder for pleie og omsorg i Siljan kommune
Dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Siljan kommune Merete Borgeraas, leder for pleie og omsorg i Siljan kommune Siljan kommune, 2400 innbyggere Grenser til Skien, Porsgrunn, Larvik,
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Kristin Løkke, underdirektør. Kristiansand 17. mars 2016
Helse- og omsorgsdepartementet Demensplan 2020 Kristin Løkke, underdirektør Kristiansand 17. mars 2016 "I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre" Mål med Demensplan 2020 Målet med Demensplan
DetaljerET SOSIALT HVERDAGSLIV UNIVERSITETSLEKTOR BRIT HAUGER OG 1.AMANUENSIS AUD E WITSØ NTNU
ET SOSIALT HVERDAGSLIV UNIVERSITETSLEKTOR BRIT HAUGER OG 1.AMANUENSIS AUD E WITSØ NTNU TO PROSJEKT Prosjekt 1: Se og hør nå her dette vil jeg si høyt! Brukers stemme i utvikling av BoA-skolen. Samarbeidsprosjekt
DetaljerLeve hele livet. En kvalitetsreform for eldre. Forslag til kommunenes kartlegging
Leve hele livet En kvalitetsreform for eldre Forslag til kommunenes kartlegging Bakgrunn Utgangspunktet for Leve hele livet er blant annet en erkjennelse av at gode løsninger ute i kommuner, fylkeskommuner
DetaljerVi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best!
LYNGBAKKEN BO- OG BEHANDLINGSSENTER Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best! Velferds- 1 Velkommen til Lyngbakkvegen 47 Et trygt og godt hjem for beboere og en trivelig arbeidsplass for ansatte,
DetaljerPorsgrunn kommune Kontrollutvalget
Vår ref. 13/487-2 033 /BERO Medlemmer og varamedlemmer Dato 17.09.2013 Christian Moulin Johan Guldbjørnsen Aud Fleten Anne Sæterdal Porsgrunn kommune - kontrollutvalget Leder kaller inn til møte: Dato:
DetaljerKunsten å skape et hjem
Kunsten å skape et hjem Fra LOTTE til «demenslandsby» Økern sykehjem Tilbud til personer med demens 56 beboere Åtte differensierte enheter med 5 8 beboere i hver Utgang til atriumshager fra alle enhetene
DetaljerINN PÅ TUNET ( grønn omsorg)
INN PÅ TUNET ( grønn omsorg) Inn på tunet (IPT) er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk. Tjenestene skal gi mestring, utvikling og trivsel. Aktiviteten i tjenestetilbudet er
DetaljerBli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no
Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel
DetaljerOpp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?
Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Nære pårørendes fortelling om en nær slektnings vei til fast plass i sykehjem PoPAge kvalitativ Intervjuer av nærmeste pårørende
DetaljerKunsten å skape et hjem Økernhjemmet
Økernhjemmet noen fakta Kunsten å skape et hjem Økernhjemmet Tilbud til personer med demens 56 beboere fordelt på to avdelinger 8 boenheter Differensierte enheter Først ute med konseptet forsterket skjermet
DetaljerHvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor
Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Spesialisthelsetjeneste tilbud innen Helse Vest Alderspsykiatrisk
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Statssekretær Lisbeth Normann. Fylkesmannskonferansen, Lillehammer 26.januar
Helse- og omsorgsdepartementet Demensplan 2020 Statssekretær Lisbeth Normann Fylkesmannskonferansen, Lillehammer 26.januar "I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre. Mål med Demensplan
DetaljerFunksjoner som kan tenkes inn i Hovli omsorgssenter
Funksjoner som kan tenkes inn i Hovli omsorgssenter Bakgrunn: Fra 1965 og fram til 1990 økte tallet på mottakere av pleie og omsorgstjenester jevnlig. Dette gjaldt både institusjonstjenester og hjemmebaserte
DetaljerÅpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014
Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke
DetaljerPleie og omsorg ressursbruk og kvalitet
Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger
DetaljerDEMENSKONFERANSE 2016
DEMENSKONFERANSE 2016 Fylkesmann i Aust- og Vest-Agder Stein A. Ytterdahl Politiker Stein Arve Ytterdahl er en norsk politiker som ble utnevnt til fylkesmann i Agder i mai 2015. Han var rådmann i Trondheim
DetaljerAlle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.
Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige
DetaljerUTVIKLING NYE OMSORGSPLASSER VESTNES
UTVIKLING NYE OMSORGSPLASSER VESTNES Miljøbehandling innebærer flere faktorer Fysiske rammebetingelser Innendørs og utendørs Innredning av rom, uteareal og bruk av hjelpemidler og redskap. Enhetens atmosfære
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Kristin Løkke. Solstrand 26. april 2016
Helse- og omsorgsdepartementet Demensplan 2020 Kristin Løkke Solstrand 26. april 2016 "I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre" Mål med Demensplan 2020 Målet med Demensplan 2020 er å skape
DetaljerBruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens
Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk
DetaljerDemensplan 2015-2020
Demensplan 2015-2020 Illustrasjonsfoto Colourbox Rissa kommune Helse- og omsorgstjenesten INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn og målsetting... 3 1.2 Arbeid med demensplan... 4 1.3 Videre arbeid med
DetaljerOslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester
Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Bydel 1-15 Helseetaten Sykehjemsetaten Dato: 25.01.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201404534-12 Eva Graziano, 23461506
DetaljerIKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL AKTIVITETSDOSETTEN. livskvalitet satt i system. Foto: Elisabeth Tønnesen
IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL AKTIVITETSDOSETTEN livskvalitet satt i system Foto: Elisabeth Tønnesen AKTIVITETER SOM MEDISIN På sykehjem i dag opplever mange beboere en monoton hverdag med lite innhold.
DetaljerHelse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016
Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 1 2 DRIFTS- OG RESSURSANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN 2013 RUNE DEVOLD Fauske har en omsorgstjeneste som er ganske raus og kostnadskrevende. Ressurstilgangen
DetaljerForskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune.
Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Hjemmel: Vedtatt i xxx kommune xx.xx.2017 med hjemmel i lov
DetaljerHVOR SKAL PLEIE OG OMSORG GIS?
HVOR SKAL PLEIE OG OMSORG GIS? Tarald Rohde, seniorrådgiver SINTEF avdeling Helse Name Place Month 2016 To angrepsmåter Her har vi kapasitet Her er et behov 2 Videreføre dagens tilbud? 2016 2020 2025 2030
DetaljerPersonsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet
Personsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet Kirsti Skovdahl Professor i aldring og helse Fakultet for helse- og sosialvitenskap 4/27/2018 Hvem er personer med demens?? 2Tittel på foredraget
DetaljerKunsten å skape et hjem. Økernhjemmet
Kunsten å skape et hjem Økernhjemmet Økernhjemmet noen fakta Tilbud til personer med demens 56 beboere fordelt på to avdelinger 8 boenheter Differensierte enheter Først ute med konseptet forsterket skjermet
DetaljerEr GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer
Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Bjørg Landmark, Drammen kommune, FoU leder/prosjektansvarlig Trygge Spor Sissel Eriksen, Drammen kommune, Rådgiver/ Ansvarlig for utprøving i Drammen Tone Øderud,
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Kristen Rusaanes Arkiv: 18/ Dato: GRØNN OMSORG OG UTVIKLING AV DAGESENTERTILBUDET VED LILLEHAMMER HELSEHUS
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Kristen Rusaanes Arkiv: 18/3442-1 Dato: 25.04.2018 GRØNN OMSORG OG UTVIKLING AV DAGESENTERTILBUDET VED LILLEHAMMER HELSEHUS Vedlegg: 1. Arbeidsgrupperapporten «Grønn
DetaljerAktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune
Aktiviteter for menn Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Vigdis Prüfer og Marit Hornnes Enhet Hvorfor akkurat menn? Forskning viser at menn lettere blir passivisert i sykehjem enn det kvinner
DetaljerInnovasjon og nytenking innen aktivitetstilbud for eldre og personer med demens Thon Airport Hotel Gardermoen 21. April 2017 Torhild Holthe
Innovasjon og nytenking innen aktivitetstilbud for eldre og personer med demens Thon Airport Hotel Gardermoen 21. April 2017 Torhild Holthe Ergoterapeut, MSc /stipendiat HIOA «Velferdsteknologi skal være
DetaljerForebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen
Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets
DetaljerVelkommen til. Veset Omsorgsboliger
Velkommen til Veset Omsorgsboliger Velkommen Dette er en informasjonsbrosjyre til deg som skal flytte inn i Veset omsorgsbolig. Det er viktig at dine pårørende også leser denne brosjyren. Alle ved Veset
DetaljerNYTTIG Å VITE OM ROSSVOLLTUNET OMSORGSHYBLER
NYTTIG Å VITE OM ROSSVOLLTUNET OMSORGSHYBLER 2017 OM ROSSVOLLTUNET OMSORGSHYBLER Som følge av omorganisering ble Rossvolltunet flytta til 1. etasje ved Rossvollheimen helseog omsorgssenter. Nye Rossvolltunet
DetaljerEffekt av tilrettelagte dagtilbud. Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder
Effekt av tilrettelagte dagtilbud Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder Hensikten med prosjektet Å undersøke hvorvidt bruk av tilrettelagte dagtilbud for personer med demens virker inn på behov for sykehjem
DetaljerGRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?
Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold
DetaljerTema : Demens. Eldrerådet
Tema : Demens Eldrerådet 22.11.17 Tjenestetrappen Tidlig innsats Hjemmetjenester Heldøgns omsorg Tidlig innsats I samarbeid med eksterne I drift Demensvennlig samfunn Pårørendeskole Aktivitetsvenn Demenstelefon
DetaljerFJELLVOLLPOSTEN. Mars FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 15.året 2014 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 1
FJELLVOLLPOSTEN Mars FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 15.året 2014 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 1 Fjellvollposten er et informasjonshefte som kommer ut fire ganger i året. Alle ansatte, beboere, pårørende eller
DetaljerNOTAT BRUK AV 24 NYE PLASSER - MODUMHEIMEN
NOTAT BRUK AV 24 NYE PLASSER - MODUMHEIMEN I hovedutvalg for helse- og sosialsektoren 14.11.2017, ble sak 44/17 - BRUK AV 24 NYE PLASSER ETTER OMBYGGING PÅ MODUMHEIMEN Følgende ble innstilt «1. Det igangsettes
DetaljerDagtilbud for personer med demens som bor hjemme. Studiens Overordnet Hensikt
Dagtilbud for personer med demens som bor hjemme - Dagen i dag, kan bli vår beste dag Gunn Eva S. Myren Stipendiat Senter for omsorgsforskning Midt - Norge Jeg ser min guldfisk Med sorg i sinde Og tænker,ak
DetaljerProsjekt Sykling på gjengrodde stier i Arendal kommune
Prosjekt Sykling på gjengrodde stier i Arendal kommune Velferdsteknologi, treningsmotivasjon, kognitiv trening og trivselstiltak. Økt fysisk aktivitet, der mestring og glede er hovedfokuset Sykkelturer
DetaljerDemensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege
Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege 27.10.16 2006: Mestring, muligheter og mening Omsorgsplan 2015 2007: Glemsk, men ikke glemt Demensplan 2015 2011:
DetaljerNasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner 2014. Vrådal 20.10.15. Arnfinn Eek Spesialkonsulent
Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner 2014 Vrådal 20.10.15 Arnfinn Eek Spesialkonsulent Kartlegging av situasjonen i samtlige norske kommuner per 1. oktober 2014 Spørreskjema
DetaljerEldres Råd Møteprotokoll
Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder
DetaljerVedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune
Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak
DetaljerOmsorgsplan 2015 Tjenestens innhold, fordeling og kvalitet. Laila Tingvold
Omsorgsplan 2015 Tjenestens innhold, fordeling og kvalitet Laila Tingvold Kommuneundersøkelsen Besøk og intervju i 76 kommuner stratifisert etter region og størrelse Intervjuer med ledelsen i pleie- og
DetaljerVikna kommune Helse- og omsorgstjenesten DEMENSPLAN
Vikna kommune Helse- og omsorgstjenesten DEMENSPLAN 2018-2021 1 INNHOLD 1 INNLEDNING.2 1.1 Bakgrunn og målsetting.2 1.2 Arbeid med demensplan...3 2 FAKTA OM DEMENS...3 2.1 Sykdomsforløpet ved demens...3
DetaljerFremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop
Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop Om undersøkelsen Metode Kvalitativ metode vi skal forstå ikke telle Har intervjuet 10 personer ansikt til ansikt Utvalg 35 personer
DetaljerDemensplan Stavanger 25. februar 2016
Demensplan 2020 Stavanger 25. februar 2016 Samarbeidspartnere i Helse- og omsorgsdepartementets planarbeid Prosess Planens kilder A) Dialogmøter for mennesker som selv har demens, pårørende, frivillige
DetaljerNyhetsbrev for helsearbeiderfag
Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt
DetaljerLyngbakken bo og behandlingsenter
Lyngbakken bo og behandlingsenter Hva er livskvalitet? Utviklingskommune i det nasjonale velferdsteknologprogrammet og derfor resurskommune i Telemark Samarbeidsprosjekter med Sintef Samarbeidsprosjekter
DetaljerPRESENTASJON AV DISTRIKT SØR DRIFTSKOMITEEN 18.01.2012
PRESENTASJON AV DISTRIKT SØR DRIFTSKOMITEEN 18.01.2012 ORGANISASJONSKART DISTRIKT SØR Enhetsleder Avd.leder Avd.leder Avd.leder Avd.leder Avd.leder Avd.leder Skogn helsetun Hj.tjensten Skogn Åsveien 7
DetaljerVedleggsrapport. Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem Silurveien sykehjem
Vedleggsrapport Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem 20 Silurveien sykehjem Innledning Denne vedleggsrapporten til rapporten «Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem 20» inneholder resultatene
DetaljerGRØNNPOSTEN FEBRUAR 2015
GRØNNPOSTEN FEBRUAR 2015 MÅNEDEN SOM HAR GÅTT: Januar har vært en fin og rolig måned på Grønn. Vi har hatt god tid til lek, og vi hadde turer i nærmiljøet og utelek «hjemme» i barnehagen. Gode dager! Vi
DetaljerKoordinerende tjeneste. - helse og omsorg
Koordinerende tjeneste - helse og omsorg Koordinerende tjeneste - helse og omsorgs oppgaver Koordinerende tjeneste mottar og behandler søknader om helseog omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av
DetaljerEtablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no
Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no Dagaktivitetstilbud. Hensikten er å gi et tilbud: «på dagtid, til hjemmeboende
DetaljerInnhold. Samarbeidsrapport NIBR/SINTEF 2007
3 Innhold Forord...1 Innhold...3 Tabelloversikt...12 Figuroversikt...15 Sammendrag...18 Summary...34 Del I Utviklinghemmedes bo- og tjenestesituasjon 10 år etter HVPUreformen...45 1 Om bakgrunn for prosjektet
DetaljerEt individuelt tilrettelagt dagtilbud for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende
Ambulerende dagaktivitet Et individuelt tilrettelagt dagtilbud for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende D e m e n s k o o r d i n a t o r A u d N i l s e n 2 4. 1 0. 2 0 1 8 Fredrikstad
DetaljerEt sted å være hjemme
Et sted å være hjemme 27.4.2013 SAFO Sør Øst Geir Olav Lisle, Avd.dir Husbanken reg øst Dette skal jeg snakke om. Fra ansvar til omsorg fra boliger integrert i bomiljøer til arbeidsplasser integrert i
Detaljer«Mestring hele livet» Fagdag på Helsehuset 24. januar 2017: Innspill til kommunedelplan for helse og omsorg
«Mestring hele livet» Fagdag på Helsehuset 24. januar 2017: Innspill til kommunedelplan for helse og omsorg 2017-2027 Spørsmål 1: Statlige føringer og fremtidige utfordringer forutsetter at mestringsperspektiv
DetaljerDokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.
Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,
DetaljerAnne-Britt Kjeldsberg, Signe B. Gjelstad, Nøtterøy
Nettbaserte løsninger for personer med demens Utveksling av informasjon og kompetanse mellom 1. og 2. linjetjenesten Modell Modul 1b: Sykdomslære Demensutviklingen Klarer seg selv Kan utføre aktiviteter,
DetaljerKapittel 2. Helhetlige kriterier for tildeling av helse og omsorgstjenester.
Forskrift om tildeling av helse- og omsorgstjenester og langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig Hjemmel: Fastsatt av Ringebu kommunestyre i møte den 20.06.2017, med hjemmel i helse- og omsorgstjenestelovens
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:
Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og
DetaljerHelse og omsorg Sosiale tjenester. Kari Riiser, seniorrådgiver Helse og sosialavdelingen
Helse og omsorg Sosiale tjenester Kari Riiser, seniorrådgiver Helse og sosialavdelingen Nasjonale føringer Omsorg 2020 Omsorgssektoren dekker i dag hele livsløpet, og har brukere og pasienter i alle aldersgrupper
DetaljerNYTTIG Å VITE OM ROSSVOLLTUNET OMSORGSHYBLER
NYTTIG Å VITE OM ROSSVOLLTUNET OMSORGSHYBLER 2019 Oppdatert 21.03.2019 Side 1 av 5 OM ROSSVOLLTUNET OMSORGSHYBLER Rossvolltunet åpna i sin nåværende form i februar 2015, og består i dag av totalt 12 hybler.
DetaljerÅrsrapport 2017 Få råd fra fagfolk om demens
Årsrapport 2017 Få råd fra fagfolk om demens Demenslinjen har spesialsykepleiere som kan svare deg. Demenslinjen er åpen mandag til fredag kl. 9-15 23 12 00 40 1 Styret 2017 Leder gruppe med funksjoner
DetaljerHVA ER VIKTIG FOR DEG?
HVA ER VIKTIG FOR DEG? Tor (78) er gift med Elsa. Etter et lårhalsbrudd får han tjenester fra hverdagsrehabiliteringsteamet i kommunen. Han har gode og realistiske mål og trener bra mot disse sammen med
DetaljerSentrale styringsdokumenter
Sentrale styringsdokumenter Plan som virkemiddel virker Evalueringen av Omsorgsplan 2015 viser at plan virker. Kommunene som har satt helse- og omsorgsutfordringene på dagsorden i kommunenes planverk prioriterer
DetaljerEldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet
Eldreomsorg i Norden Oslo 4.juni Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen "ELDREOMSORG" Begreper er viktige og vanskelige Juridisk og faglig ikke noe som heter eldreomsorg i Norge retten
DetaljerOSLO 6. FEBRUAR 2013 Gode eksempler på prosjekter over tid
Parallellseksjon 2 OSLO 6. FEBRUAR 2013 Gode eksempler på prosjekter over tid Bråta bo- og aktivitetssenter, Nedre Eiker kommune Å bygge nytt er en mulighet Bråta har sjel Et samfunn i samfunnet INTEGRERTE
DetaljerGYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK. Engerdal kommune. Pleie og omsorg
GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK Engerdal kommune Pleie og omsorg 1 Innhold Innledning Beskrivelse Meny uke 38 Bilder av middager i uke 38 Miljø bilder Inn på Tunet bilder Til slutt 2 Innledning Engerdal kommune
DetaljerMOT EN BEDRE DEMENSOMSORG!
MOT EN BEDRE DEMENSOMSORG! Konferanse i regi av NSH 8. og 9. mai 2003 i Oslo Forelesning: Er det samsvar mellom anbefalte tiltak for personer med demens og deres pårørende og eksisterende tilbud? kartlegging
DetaljerBrukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:
VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens
DetaljerÅrsrapport for demensteam, demenskoordinator og fagleder demens 2011.
Forset omsorgssenter 2653 Vestre Gausdal Tlf: 61 24 89 00 Fax:.61 24 89 01 www.gausdal.kommune.no. Årsrapport for demensteam, demenskoordinator og fagleder demens 2011. 1. Utredning av brukere med tanke
DetaljerEn pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning
En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
Detaljer6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller
6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder
DetaljerKapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering
FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel: Fastsatt av Aure kommune
Detaljer