Er smått alltid godt i demensomsorgen?

Transkript

1 Er smått alltid godt i demensomsorgen? SINTEF Byggforsk SINTEF Teknolog og samfunn Kompetansetjenester for aldring og helse Senter for Helsefremmende forskning Seniorforsker Karin Høyland SINTEF 1

2 TVERRFAGLIG TILNÆRMING, HVORFOR? Demenslandbyen i Nederland er et godt eksempel på hvordan tjenester, bygg og teknologi henger tett sammen. Løsningen hadde ikke vært mulig uten digital oversikt over hvor beboerne befinner seg. Ei heller uten et langsiktig utviklingsarbeid på tjenestefilosofi og tjenestemodell og aktiv bruk av frivillige.. Det finnes studier som tar for seg de ulike parametre, utfordringen er å drøfte dem i en helhetlig tilnærming. 2

3 Presentasjon av de ulike fagmiljø 3

4 Senter for Helsefremmende forskning (SHF) er et samarbeid mellom NTNU, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap og avd. for sykepleierutdanning, HiST. En forskningsgruppe i forskningssenteret) er tildelt ca.17 millioner fra Forskningsrådet til et større prosjekt benevnt «Health Promotion Worthwhile? A reorienting of the community health care services». Prosjektets overordnede og samlende idé er å reorientere kommunehelsetjenesten i en mer helsefremmende retning; to av prosjektets 6 delprosjekt er spesifikt rettet mot sykehjem. SHF representerer et aktivt forskningsmiljø innen helsefremming, og er representert ved følgende to førsteamanuenser i prosjektet det her søkes om: Deltagere i prosjektet: PhD, Førsteamanuensis HiST/NTNU Gørill Haugan 4

5 Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder: Alderspsykiatri, Demens, Funksjonshemning og aldring, Utviklingshemning og aldring. Nasjonal kompetansetjeneste for demens er en videreføring og utvidelse av Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens som ble opprettet i Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse administrerer de ulike virksomheter og organiserer felles informasjons- og bibliotekvirksomhet, støtter forsknings- og utviklingsarbeidet som skjer i regi av de ulike virksomhetene og publisere læremateriell og rapporter gjennom Forlaget Aldring og helse. Deltager i prosjektet: Professor Øyvind Kirkevold 5

6 SINTEF Byggforsk Faggruppe Arkitektur og teknologi har gjennom de siste 20 år jobbet kontinuerlig med ulike studier rundt ulike boformer for eldre. SINTEF har bistått Husbanken med utvikling av veilederen Rom for omsorg, samt vært en faglig diskusjons partner for politikkutforming og anbefalinger. SINTEFs forskningsoppdrag på dette feltet har omhandlet evaluering av ulike bo-og institusjonsløsninger, men også innovasjonsprosjekter der vi i tett samarbeid med kommuner bistår inn i utviklingen av nye og bedre fysiske løsninger. Vi er spesielt opptatt av hvordan samspillet mellom bygg, tjenestemodell og ny teknologi danner et helhetlig tilbud for eldre. Gjennom det tverrfaglige forskernettverket i SINTEF samarbeider vi med fagmiljøer i SINTEF ICT og SINTEF Teknologi og Samfunn som jobber med forskning knyttet til velferdsteknologi i boliger. Deltagere i prosjektet: Seniorforsker Karin Høyland SINTEF 6

7 SINTEF Teknologi og samfunn Faggruppe Sykehusplanlegging har kompetanse på forholdetmellom virksomhet og bygg fra brukerperspektiv, ansatteperspektiv og eierperspektiv. Fra eierperspektivet handler det om driftsøkonomi, investeringer, dimensjonering og koordinerte tjenester. Erfaring fra bruk av modellering og konsekvensanalyser som metode, som for eksempel bemanning og driftsøkonomi. Deltager i prosjektet: Master i sykepleievitenskap/ PhD stipendiat Rita Konstante Anvendt økonomi har kompetanse på å utvikle beslutningsgrunnlag for virksomheter ved å modellere og optimere komplekse sammenhenger. Bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk teori utgjør grunnlaget for forskningen. Avdelingen utvikler for tiden et forskningsbasert helhetlig rammeverk for evaluering av velferdsteknologi, inkl. økonomiske effekter. Deltagere i prosjektet er: Forskningsleder Heidi Bull- Berg og Forsker Trond Halvorsen (PhD) 7

8 Målsetting Prosjektet vil produsere en kunnskapsstatus, samt lage en rapport som beskriver ulike mulige fysiske og organisatoriske modeller for fremtidens demensomsorg, 8

9 Modellene drøftes ut i fra konsekvenser for driftsøkonomi, fysiske løsninger, organisasjonsmodeller, omsorgsfilosofi og opplevd livskvalitet. Modellene drøftes med gruppe utviklingsorienterte kommuner samt et nordisk fagnettverk som jobber med tilsvarende problemstillinger i de Nordiske land. 9

10 Verksteder: 1 Presentasjon av ulike modeller, drøfting og diskusjon (hjemmelekse utrede de ulike fagmiljø) Forsker verksted 2 Drøfting av ulike modeller med bakgrunn i litteraturstudie og ulike faglige perspektiver. Forsker verksted 3. Kommune perspektivet. Innspill fra min 5 kommuner (Verksted med drøfting) Samt kvalitative intervjuer med pleie omsorgs sjef i et utvalg kommuner. 4. Drøfting med Nordisk forskernettverk. 10

11 Metode faktorer som har betydning for bemanning Gjennomgang av kapasitetsdata antall brukere i hver enhet Brukerbehov, hvilke brukere er det her; «pleietyngde», kan dette finnes på IPLOSdata? Hva er bemanningsbehov på alle vakter? Hvilken kompetanse er det behov for? Gjennomgang av tegninger Har de fysiske omgivelsene betydning for bemanning? Oversiktlighet; fra personalet til brukerne Tilgjengelighet; fra brukerne til personalet Kontakt med andre enheter for å utnytte felles bemanning Teknologi for et bedre samfunn 11

12 Naboavdeling FSE Valentinlyst 6 beboere Forsterket skjermet enhet for utagerende demente Vaktrom Naboavdeling Kjøkken Naboavdeling Teknologi for et bedre samfunn 12

13 FSE avd. Byneset 6 beboere Forsterket skjermet enhet for utagerende demente Vaktrom? Kjøkken Naboavdeling Naboavdeling Teknologi for et bedre samfunn 13

14 Enhet/lokasjon Antall Bemanning ukedager (gjennomsnitt) Bemanning helg (gjennomsnitt) beboere Dag Kveld Natt Dag Kveld Natt Bromstad HVS 18 4,8 4, ,6 2 Bokollektiv Tiller HVS 5 2,1 1,4 0,7 2,1 1,4 0,7 FSE avd Byneset HVS 6 2,5 2,5 1 2,5 2,5 1 FSE avd Valentinlyst HVS

15 15 15

16 Opplevelsen av hjem er sammensatt og nødvendigvis ikke bare knyttet til boligens størrelse og utforming. Avgjørende er det også hvordan ansatte agerer, hvordan stukturer og organisering setter rammer og betingelser for opplevelse av kontroll over egen situasjon. 16

17 Norske eksempler med evalueringer 17

18 Eplehagen bofellesskap for demente Sarpsborg 16 boliger fordelt i to grupper. Privat boenhet ca 40m2. 18

19 19

20 20

21 21

22

23 Plan

24 PL Plan

25 Bygg og miljø

26 Bygg og miljø

27 Bygg og miljø

28 Bygg og miljø

29 Goin Changes of Mental Condition Walking back to Nursing Home Going back Walking Talking to mom&baby Chatting Talking to a boy Talking about the boy Seeing a local resident Looking at flowers Avoiding Avoiding a car a car Talking Talking about Avoiding Ms. about SD Ms. a car SD Almot Almost nursing Talking nursing home about home Ms. SD At Almost nursing nursing home home

30 30

31 Utenlandske eksempler 31

32 DE HOGEWEYK has 152 residents who are organized in 23 groups (homes) mainly based on single by 6-7 residents in each that has permanent nursing staff. Each unit has its own household, where residents are involved in both purchasing and cooking from a shop on the site. Bygg og miljø

33 Måltider photograph: KopArt, Amstelveen Bygg og miljø

34 Helping to prepare the food, photograph: Anita Edridge Bygg og miljø

35 In addition to the common areas of the dementia care village, each home is designed to match the class and culture of one of 7 different resident lifestyles: Stads Urban, casual Goois Upper class Ambachtelijke Working, farmers class Indische Indonesian/Dutch East Indies Huiselijke "Homy" Cultural Arts and culture Christelijke Christian Bygg og miljø

36 Bygg og miljø

37 Bygg og miljø

38 Bygg og miljø

39 Bygg og miljø 39

40 Bygg og miljø 40

41 Bygg og miljø

42 Bygg og miljø

43 Bygg og miljø

44 Bygg og miljø

45 SBi udarbejder to anvisninger om plejeboliger for personer med demenssygdomme. Som led i regeringens Demenspakke under Satspuljeaftalen for 2015 har SBi fået til opgave at udarbejde to nye anvisninger om indretning af plejeboliger for personer med demenssygdomme. Eksempelsamlingen vil indeholde eksempler på løsninger fra realiserede plejeboligbebyggelser til inspiration for bygherrer, rådgivere og medarbejdere på plejeområdet. Anvisningerne kommer til at bygge på erfaringsbaseret viden og den nyeste nationale og internationale forskning. Eksempelsamlingen vil indeholde eksempler på løsninger fra realiserede plejeboligbebyggelser til inspiration for bygherrer, rådgivere og medarbejdere på plejeområdet. Bygg og miljø 45

46 Milepeler: Utkast kunnskapsstatus leveres KS 1. juni Utkast sluttrapport 1. september. Sammenfattende sluttrapport 1. oktober. Verkstedene gjennomføres i løpet av våren

47 47