Fra universell utforming til Inkluderende arkitektur og områdeplanlegging

Transkript

1 Fra universell utforming til Inkluderende arkitektur og områdeplanlegging Karin Høyland, Førsteamanuensis Fakultet for Arkitektur / Seniorforsker SINTEF 1

2 Hvordan utvikle steder, byer og bygninger som støtter det samfunnet vi ønsker? 1. Lovverk, standarder, veiledere på løsninger 2.Inkluderende design som metode for kvalitetsutvikling (brukerdreven innovasjon) 3.Medvirkningsprosesser. 2

3 Hvorfor: En erkjennelse av diversitet men vilje til demokrati og deltagelse

4 Medvirkning blir ofte sett på som den eneste modellen for å ivareta brukerbehov. 4

5

6 Å forstå sammenhengen om hvordan omgivelser påvirker våre liv

7 Inngang til bogruppen før oppussing. Foto fra Oslo kommune

8 Inngang til bogruppen før og etter oppussing. kommune Foto fra Oslo

9

10

11

12

13 Foto: Norsk Form

14 Effects by Going-out Behavior on the Elderly with Dementia: Changes in Behavior of the Nursing Home Residents by Utilizing a Satellite Day Room IAPS 2006, Alexandria Mari Kinukawa, Shinya Tsukamoto, Ken Miura, Mitsuo Takada 14

15 Changes of Mental Condition 4 15 Walking back to Nursing Home Going back Walking Talking to mom&baby Chatting Talking to a boy Talking about the boy Seeing a local resident Looking at flowers Avoiding a car Talking about Ms. SD Almost nursing home

16

17 . 17

18 Prinsipper for innovasjonsarbeid fra Tine fabrikker Utprøving og forsøk av nye løsninger kan gi nyttig lærdom og vise veg videre

19 Post i butikk

20 Var det alt??

21 De fysiske omgivelsene må betraktes som et viktig strategiske virkemidler. De er dyre å bygge og vanskelige å endre.

22 Jeg løper ofte i skogen, og en gang ble jeg stoppet av en familie. De spurte meg : Er vi på rett veg? Da måtte jeg jo si : Det kommer an på hvor dere skal? Guttorm Fløistad.

23 23 Demokrati og deltagelse Bærekraftig hverdagsliv Helsefremmende omgivelser løsninger Hvilke kvaliteter skal løsningene forsøke å støtte opp om sett fra et samfunnsperspektiv

24 24 Hvor flinke er vi til å samle og systematiser eerfaringer og slik at neste løsning blir bedre

25 25 Hva skal løsningen støtte... Hvilke kvaliteter skal omgivelsene forsøke å støtte opp om, sett fra ulike brukerperspektiv. løsninger

26 Innsikt i ulike brukersgruppers ønsker og behov. Skaff innsikt Synliggjør behov Forstå kontekst Se muligheter Bli inspirert Kvalitetssikre løsninger ref: designit.no

27 27

28 1.Innsikt i ulike brukersgruppers ønsker og behov. 2. Hva skal omgivelsene støtte.

29 1.Innsikt i ulike brukersgruppers ønsker og behov. 2. Hva skal omgivelsene støtte.

30 30

31 ygg for alle Håndtak kan brukes uavhengig av høyde. Ringeklokker kan også nås fra sittende stilling. Trinnfri adkomst 8/27/

32 Frå Bygg for alle St. Hanshaugen studentby på Bjerregaardsgate 21. Oslo

33 Berg Studentby Svein Skibnes arkitekter

34 Ønske om å bo i bofellesskap er uavhengig av funksjonsnedsettelser, dette er noe studentene som sitter i rullestol gir uttrykk for. At hyblene på Berg har besøksstandard betyr at alle kan gå på besøk til kompiser, eller delta på vorspiel uavhengig av funksjonsnivå, noe som er en viktig sosial faktorer i en studiesituasjon.

35 Romslige hybler i 3-manns kollektivene er utformet med tanke på god brukbarhet for rullestolbrukere «Alle skal kunne bo hos oss» SiT bolig

36 De sosiale dimensjonene ved å bo kommer klart fram som en viktig bokvalitet for studentene: «Å bo på Berg er sosialt for det er alltid folk her, også er det er kort vei til venner som bor i studentbyen. Så lenge ikke folk er uvenner så er det bra å bo så tett.»

37 Fysiske omgivelser kan: 1. Hindrer deltagelse og mestring. 2. Legger til rette for deltagelse. 3. Inspirerer til.

38

39 Center for Kræft & Sundhed NORD Architects Copenhagen

40 Intensjon: Man ønsker at det skal være et lav terskeltilbud, der man blir møtt av medmennesker både ansatte og andre som kan gi informasjon og være en samtaleparter. Man ønsker å tilstrebet en stemning som er hjemlig, avslappet og inviterende.

41 Løsninger: Det første som møter en, et stort kjøkkenbord og en kjøkkenøy. Her sitter det ofte folk, noe som gjør at det er enkelt å spørre eller ta kontakt. Og motsatt skal det være lett å spørre om de som kommer inn vil ha en kaffekopp eller lignende.

42 Intensjon:Man ønsket å skape noe i mellom institusjon og hjem. Løsning: Arkitektene har forsøkt å skape et hus med kjent og hjemlig atmosfære og en skala som oppleves som trygg. Denne intensjonen blir tolket både gjennom materialvalg, rom størrelserer, møbler og detaljering. Skilting og materialer som vi forbinder med institusjoner og sykehus er bevisst unngått.

43 Intensjon: Stimulere til god ernering og matglede. Mat og kostholdsomlegging er veldig viktig for behandlingen. Når Du får kemo- behandling får mange redusert matlyst. Løsning: Det ble etablert et romslig kjøkken med hjemlig atmosfære på huset. Det arrangeres matlagingskurs her, og man kan møtes for å lage mat sammen. Dette tilbudet anses som en suksess og er mye brukt. Skilting og materialer som vi forbinder med institusjoner og sykehus er bevisst unngått.

44 Intensjon: Valgfrihet Valgfrihet

45 Fra universelt utformede bygg til inkluderende områdeutvikling Undertittel Forfattere Karin Høyland Karine Denizou Daniela Baer Hilde Evensmo Pernille Schanche Feragen SINTEF FAG Prosjektet er finansiert av BUFDIR.

46 I denne rapporten har vi forsøkt å bekrive forskjellige perspektiver for god stedsutvikling: Metode litterturstudie: Den helsefremmende by. Aldervennlig by- og stedsutvikling. Et mer demensvennlig samfunn. Planlegging av boligtilbud for personer med behov for omfattende tjenester Barnevennlig planlegging. Planlegging for sosial bærkraft.

47 St. Hans Haugen..er en viktig del av det å bo her egentlig. Det er en veldig fin plass å treffe venner. Der treffes vi på en litt uformell måte... Dit kan du bare gå, også treffer du noen du kjenner litt

48 48

49 Det viktigste barna skal lære er gradvis å mestre selv, sine omgivelser, sine oppgaver, sin kropp og det å møte andre mennesker. Dette kan bare læres i virkeligheten..

50 5 0

51 Var det alt??

52 Ønske om å delta Svært mange med demens forteller om en økende opplevelse av å føle seg utenfor. De føler at de på grunn av sin sykdom gradvis mister tilhørigheten til folk rundt seg og til samfunnet. Utviklingen av demens har gitt dem en følelse av å ikke lenger være normale.

53

54 54

55

56 56 Parkmessig opparbeidet krigskirkegård Inkluderende nabolag? Kontorer Fastlege En undersøkelse av samspill mellom ulike bo- og servicetilbud og nabolag i bydelen Havstein i Trondheim Golfbane Nytt boligområde Havsteinekra helse- og velferdssenter Havstein kirke Botiltak og treffsted psykisk helse Sommerfuglen barnehage Byåsen BoA Havstein helse- og velferdssenter

57 57 Hvilke åpne tilbud finnes. og hvem benytter dem?

58 Hva savner beboere i botilbud på Havstein? 58 Savner å møte andre folk Savner en arena for å bli kjent med andre, en trygg arena med kjente, trygge rammer Savner at det skjer noe, litt action, noe å se på Savner et sted å utøve hobbyer Savner informasjon om åpningstider og hva som er åpent for alle.. bedre tilbud på bydelskafeen Et treningssenter med rom for mangfold

59

60

61

62 Du finner håndboken på: arkitektur.no

63 Finn Kamper- Jørgensen fra Statens Institutt for Folkesundhed: Byplanlægning og kommuneplanlægningen bliver et av de kommende års viktigste innsatsområder i kampen om et sundere Danmark Sundhet er ikke kun fravær av sykdom, men også et spørsmål om trivsel og livskvalitet. Man må ta utgangspunkt i dette brede sundhetbegrep som verdens helseorganisationen WHO har introdusert. Han mener videre at det ligger en stor utfordring i at kommunene mangler en grunnleggende bevissthet om at de i langt større grad må fortelle innbyggerne at de selv må ta ansvar for sin egen helse. (fra vugge til krukke). - og at kommunene samtidig gjennom planlegging kan legge til rette for at dette kan skje. Dette handler både om lokalisering av funksjoner, bygningsstruktur og å gjøre rekreasjon og møteplasser attraktive.

64 Finn Kamper- Jørgensen fra Statens Institutt for Folkesundhed: Byplanlægning og kommuneplanlægningen bliver et av de kommende års viktigste innsatsområder i kampen om et sundere Danmark Sundhet er ikke kun fravær av sykdom, men også et spørsmål om trivsel og livskvalitet. Man må ta utgangspunkt i dette brede sundhetbegrep som verdens helseorganisationen WHO har introdusert. Han mener videre at det ligger en stor utfordring i at kommunene mangler en grunnleggende bevissthet om at de i langt større grad må fortelle innbyggerne at de selv må ta ansvar for sin egen helse. (fra vugge til krukke). - og at kommunene samtidig gjennom planlegging kan legge til rette for at dette kan skje. Dette handler både om lokalisering av funksjoner, bygningsstruktur og å gjøre rekreasjon og møteplasser attraktive.

65 Var det alt??

66 Changes of Mental Condition 4 15 Walking back to Nursing Home Going back Walking Talking to mom&baby Chatting Talking to a boy Talking about the boy Seeing a local resident Looking at flowers Avoiding a car Talking about Ms. SD Almost nursing home

67 Innovasjonsprisen 2014 til St. Olavs Hospital Det unike med St. Olavs Hospital er at de har satt brukeren i sentrum for absolutt alt. Hensynet til pasienten, pårørende, ansatte, studenter og naboer har bestemt alt fra utformingen av bydelen og bygningsmassen, helt ned til den enkelte sengepost.

68 "Å etablere konseptet inkluderende design helt fra start har vært avgjørende." Ragnhild Aslaksen, sjefarkitekt 68

69 "Vi ønsket å skape et medisinsk fagsentrum der veier og åpne plasser skaper interaksjon i sykehuset og åpner det opp for nabolaget.

70 Interessegrupper har vært viktige suksessfaktorer i dette prosjektet.. I tillegg må det være grønne omgivelser, siden naturen og vegetasjonen stimulerer kroppen og sansene." Landskapsarkitekt Lisbet Haug, Asplan Viak

71 71

72

73

74

75

76 Helsebygg Midt-Norge Arkitekter: Team St. Olav (Nordic Office of Architecture, Ratio Arkitekter), Trondheimslaget (Studio 4 Arkitekter, KHR, Per Knudsen Arkitektkontor), Frisk Arkitekter (Nordic Office of Architecture, Niels Torp Arkitekter, Pål G. Kavli), Ratio Arkitekter og Asplan Viak

77 ByOasen tiltrekker mennesker av alle aldre ByOasen København tiltrekker mennesker av alle aldre

78

79

80

81

82

83

84

85 En ansatt og en eldre dame drikker en kopp kaffe i Organgeriet

86

87

88 Kolonihagene blir passet av barne- og ungdomsinstitusjoner i bydelen Det avholdes opp mot 140 arrangement i Byoasen i løpet av ett år

89 biblioteket Furuseth bibliotek og aktivitetshus, Oslo

90

91 Furuseth bibliotek og aktivitetshus, Oslo

92

93 Virring Skole 11 Det var virkelig kjipt, når man skulle vente på bussen etter skolen. Nå er det hele tiden noe å finne på både inne og ute for baner er begge steder. Viktor 4.B, Virring Skole

94 VIRRING SKOLE SKOLEN 24 / 7 Ved å dele inngangspartiet opp i to etasjer er det skapt plass til ett fitnesssenter i andre etasje. Det bidrar til at generasjonene møtes på tvers.

95 95

96

97 97

98 98

99

100

101

102

103

104 Ola Roald Arkitektur

105

106

107

108

109

110

111 Ny -Krohnborg i dag!

112 Nedslitt... - men aktiv skole

113 Utfordringer Visjon: Ny-Krohnborg - det bankende hjertet for alle Nærmiljøets ønske var å få flerbrukshall og kulturhus sammen med barnehage og skole. Kommuneorganisasjonen hadde ingen erfaring med så omfattende samlokalisering og samorganisering. Samarbeid mellom skole, barnehage - kultur og idrett måtte på plass allerede i planleggingsfase ukjent organisatorisk landskap. Hvordan få til likeverdighet mellom de tre arenaene? Noen måtte jo ha et overordnet ansvar?

114 Møregaten miljøgate, lekearena Ny skoleplass Idrettshall under plassen

115

116

117

118

119 Fakta Inneholder: Barnehage, skole, flerbrukshall og kulturhus. Ferdigstilt 2012 Oppdragsgiver: Bergen kommune, Byrådsavdeling for barnehage og skole, Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke, Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsning Arkitekt: Arkitektgruppen CUBUS AS, i samarbeid med Rambøll Norge. Brutto areal: Nybygg 3860kvm, rehabilitering 6400 kvm, uteareal 6,3 daa Idrettshall: 1500 kvm, kultursal 500 kvm Pris: 317 mill.

120 Program og Bylivsstrategi

121 !? Borgere og Interessenter! NIVÅ Å Grundfortælling Bylivs- Funktioner i bymidten strategi Analyser Fase 1 - program Events og midlertidige tiltag!!? Borgere og Interessenter p p p Bymidteplan Strategisk blik på Nivå Fase 2 - strategisk byudviklingsplan Byliv og nye traditioner!!? Borgere og Interessenter Generationernes hus -Fælles inde- og uderum Fase 3 - design af Generationernes Hus 9

122 KFI, MT Højgaard og Fredensborg Kommune vil i de kommende år lægge meget store investeringer i Nivås bymidte. Det at investeringerne lægges samtidig er historisk i en dansk forstadskontekst, og giver for første gang mulighed for at komme med et visionært bud på, hvordan forstadens bymidte skal indrettes og struktureres i fremtiden - til inspiration for mange danske byer, der er i samme situation som Nivå er i nu. NKK hallen Idrætshal Nivå Bibliotek & Kulturhus Svømmehal Fitnesscenter Børne- og ungeinstitutioner Nivå Skole Dagligvarebutikker Sundhedshus Mergeltoften Dagcenter for ældre Specialbutikker Familieboliger Ældreegnede boliger 39

123 Velferd er noe vi skaper sammen, i våre relasjoner til hverandre. Det måles ikke i antallet minutter eller i mengden av ytelser, men i gode liv " "Leder på kanten" Mandag Morgen (2014) 123

124 Fordi planlegging involverer mange og foregår over lang tid. Fordrer det: 1. En felles forståelse og innsikt om bruk og brukere- (som deles) 2. Et felles språk å drøfte dette i. 3. Felles mål og intensjoner. (som deles) 124

125 Takk for oppmerksomheten! 125