Fagplan for bachelorstudiet i fysioterapi KULL studiepoeng. Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

Transkript

1 FYSIOTERAPEUTUTDANNINGEN KULL Fagplan for bachelorstudiet i fysioterapi KULL studiepoeng Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

2 FYSIOTERAPEUTUTDANNINGEN KULL Innledning Fagplanen gjelder for kull Siste justeringer i planen er vedtatt i avdelingsstyret for Avdeling for helsefag Fagplanen er hjemlet i rammeplan og forskrift for 3-årig fysioterapeututdanning, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 16. desember 1997, i henhold til Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 nr. 22, 46 nr. 2. Planen er vedtatt i avdelingsstyret for Avdeling for helsefag Studiet og ett års turnustjeneste kvalifiserer til autorisasjon som fysioterapeut i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i fysioterapi og gir 180 studiepoeng i henhold til Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 nr. 22. Fysioterapeuters virksomhet har som mål å bedre menneskers funksjonsevne, velvære og livskvalitet ved blant annet å stimulere til bevegelse og variert bevegelsesrepertoar samt å stimulere til økt varhet for egen kropp i samspill med omgivelsene. Fysioterapi omfatter tilrettelegging av behandling, rehabilitering, forebyggende og helsefremmende tiltak og inneholder et rikt utvalg av faglige tilnærminger. Rammeplanen for fysioterapeututdanning har en generell del som omfatter vitenskapsteori, forskningsmetode, etikk og samfunnsfaglige emner. Ettersom denne generelle delen er felles for alle helsefagutdanningene, organiseres den som felles studium for alle studentene ved Avdeling for helsefag ved Høgskolen i Oslo. Fellesdelen kalles VEKS, der V står for vitenskapsteori, E for etikk, K for kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning, mens S står for stats- og kommunalkunnskap samt helse- og sosialpolitikk. VEKS har egen fagplan som utgjør siste delen av dette dokumentet. VEKS er delvis er integrert i og kommer delvis i tillegg til denne fagplanen for fysioterapeututdanningen. VEKS omfatter 30 studiepoeng. Høgskolen i Oslo fremhever i sin strategiplan at internasjonalisering skal prege den faglige virksomheten ved HiO på en slik måte at flere studenter og tilsatte blir aktive deltakere i internasjonalt fag- og forskningsarbeid, i student- og lærerutveksling både i og utenfor Europa. Avdeling for Helsefag har internasjonalisering som et av sine satsingsområder. Rammeplanen har meget høy detaljeringsgrad og gjør det vanskelig å tydeliggjøre nivåene mellom rammeplan, fagplan og undervisnings/læringsplan i fysioterapeututdanning. Fagplanen er derfor lagt tett opp til rammeplanens formuleringer når det gjelder mål og innhold. Tabellen over fordelingen av studiepoeng sist i planen viser hvordan studiepoengene fra rammeplanen er fordelt på studieårene og studieområdene. Mål Avdeling for helsefag, Høgskolen i Oslo har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Høgskolen skal a) legge til rette for at studentene aktivt deltar i studiet b) utdanne yrkesutøvere i tråd med samfunnets krav og ut fra fagets tradisjon c) drive forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til fag og yrkesutøvelse for å bedre utdanningen og for å fremme kunnskap og utvikling innen faget

3 FYSIOTERAPEUTUTDANNINGEN KULL d) være faglig oppdatert nasjonalt og internasjonalt, fremtidsrettet og i dialog med praksisfeltet, tilgrensende utdanninger og fagområder. Fysioterapeututdanningen legger til rette for at studentene har utviklet og tilegnet seg teoretisk og praktisk kompetanse til å arbeide med fysioterapifaglige oppgaver. Rammeplanens kvalifiseringsmål er at studentene skal etter endt utdanning: a) ha utviklet en etisk bevissthet som gjør at de møter pasienter og andre med holdninger bygget på respekt og likeverd b) ha utviklet sin evne til empati og omsorg for pasienter/klienter og kunne se sin faglige yrkesutøvelse i et brukerperspektiv c) ha nødvendige kunnskaper om kroppens oppbygging, funksjon/dysfunksjon, bevegelsers utvikling og tilpasning og sammenhenger med sosiale og kulturelle forhold d) kunne undersøke mennesker med funksjonsproblemer med vekt på bevegelsessystemet med sikte på å iverksette behandlende, rehabiliterende og/eller habiliterende tiltak e) kunne kartlegge og vurdere mennesker og deres miljø og iverksette relevante helsefremmende og/eller forebyggende tiltak f) kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere de tiltakene de har iverksatt g) ha grunnleggende innsikt i forholdet mellom menneske og samfunn og forståelse for betydningen slike forhold har for utøvelsen av fysioterapi h) ha grunnleggende innsikt i helsetjenestens oppbygging og oppgaver og kunnskaper om de lover og regler som styrer fysioterapeuters virksomhet i) ha forståelse for fysioterapitjenestens plass i samfunnet og fagets historiske utvikling j) ha kjennskap til andre aktuelle yrkesgrupper i helse- og sosialsektoren og evne til å samarbeide med disse I tillegg har høgskolen som mål at studentene etter endt utdanning skal k) ha kunnskaper og erfaringer til å kunne arbeide som helsearbeider i et flerkulturelt samfunn l) ha kunnskap om og kunne samarbeide med andre yrkesgrupper i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Innhold Innholdet i 3-årig fysioterapeututdanning er fordelt med ett hovedfokus for hvert av studieårene som igjen inndeles i til sammen 5 studieområder. Innledningsvis i tilknytning til hvert studieår synliggjøres omfanget av VEKS og hvilke andre studieområder studentene skal arbeide med, til sammen 60 studiepoeng pr. år. Hvert studieområde har læringsmål som henviser til rammeplanens kvalifiseringsmål mål a) til j). Kvalifiseringsmålene aktualiseres således i henhold til hvert studieområde og operasjonaliseres i egne læringsmål for hvert studieområde. Emner, delemner og sentrale tema er hentet fra rammeplanen og knyttes til hvert studieområde. Læringsmålene er felles for teori- og praksisstudier. Fagplanen bygger på et gjensidig forhold mellom mennesket og omgivelser. Utdanningen trekker fram fysioterapi på individnivå og fagutøvelse i relasjon til rammebetingelser og samfunn. Første studieår har fått overskriften "Bevegelse og funksjon" hvor fysioterapi, anatomi og fysiologi skal understøtte læring med hovedfokus på det "normale" menneske, bevegelse og funksjon. Annet studieår har fått overskriften "Bevegelse, funksjon og funksjonsforstyrrelse" hvor fysioterapi og patologiske fagområder integreres. I annet studieår rettes fokus også mot helsefremmende og forebyggende arbeid. Tredje studieår har fått overskriften "Reflekterende og forskende fagutøvelse" med studieområder og arbeidsmåter som gir teoretisk og praktisk fordypning i fysioterapi.

4 FYSIOTERAPEUTUTDANNINGEN KULL Studiet omfatter følgende hoved- og delemner: 1. studieår - Bevegelse og funksjon VEKS I Helsefagstudenten i dag sp Studieområde I Fysioterapi - bevegelse og funksjon sp Naturvitenskapelige emner: anatomi - 15 sp og fysiologi - 15 sp 2. studieår - Bevegelse, funksjon og funksjonsforstyrrelse VEKS II Bruker og helsearbeider - refleksjon over praksis sp Studieområde II Behandling og rehabilitering sp Studieområde III Helsefremmende og forebyggende arbeid - 15 sp 3. studieår - Reflekterende og forskende fagutøvelse VEKS III Snart profesjonell helsearbeider - 12 sp Studieområde IV Behandling, habilitering og rehabilitering - 33 sp Studieområde V Fordypning i fysioterapi - 15 sp 1. studieår - "Bevegelse og funksjon Studieområde I Fysioterapi bevegelse og funksjon og naturvitenskapelige emner Studieområde I omfatter fysioterapi og naturvitenskapelige emner som anatomi, fysiologi og generell patologi, noe som studentene skal arbeide med gjennom hele studieåret. Studentene skal gjennom ulike arbeids- og læringsmåter lære seg om variasjoner over det som antas å være "normalt" for mennesket og enkle funksjonsforstyrrelser knyttet til muskel/ skjelettsystemet. Praksisstudier i studieområde I tilsvarer 6 studiepoeng. Læringsmål i fysioterapi Studenten skal kunne 1.1 identifisere og beskrive den strukturelle kroppens oppbygning og funksjon, inkludert overflateanatomi og palpasjon 1.2 identifisere og beskrive det allmenne ved bevegelse og individuelle variasjoner 1.3 gjøre rede for ulike syn på bevegelsesutvikling 1.4 beskrive hvordan mennesket utvikler seg i forhold til seg selv og i samspill med sine omgivelser. 1.5 beskrive, analysere og dokumentere (formidle) egen opplevelse av ulike bevegelseserfaringer 1.6 vise ferdighet i grunnleggende retningslinjer for arbeidsteknikk 1.7 gjennomføre anamneseopptak 1.8 identifisere, beskrive, analysere og vurdere funksjon 1.9 redegjøre for hensikten med den fysioterapifaglige funksjonsundersøkelsen, hvilke elementer den inneholder og sammenhengen mellom disse 1.10 undersøke og skille mellom ulike vevskvaliteter i hud og muskel 1.11 gjøre rede for og vise en empatisk og anerkjennende væremåte i arbeid med pasient/klient og andre 1.12 identifisere og beskrive læreforutsetninger hos enkeltpersoner eller grupper med sikte på å tilrettelegge og gjennomføre aktiviteter for allsidige bevegelseserfaring

5 FYSIOTERAPEUTUTDANNINGEN KULL Naturvitenskapelige emner: Læringsmål i anatomi Studenten skal kunne - identifisere og beskrive kroppens anatomiske strukturer, oppbygning og funksjon, inkludert overflateanatomi og palpasjon. Læringsmål i fysiologi Studenten skal kunne - identifisere og beskrive den strukturelle kroppens oppbygning og funksjon - beskrive ulike fysiologiske prosesser. - utføre enkle fysiologiske målinger Emner, delemner og sentrale tema i Studieområde I - Fysioterapi Anatomi - Muskel-, skjelett- og nervesystem med vekt på kroppen som funksjonell enhet med vekt på samspillet mellom dens deler - Histologi, oppbygning og funksjon av ulike typer vev med spesiell vekt på muskel/skjelettsystemet og forholdet mellom påvirkning/funksjon og forandring av ulike vevstyper Psykologi og pedagogikk - Menneskets psykologiske og sosiale utvikling - Sansing, persepsjon og opplevelse - Motivasjon, læring og hukommelse - Undervisning, veiledning, rådgiving og helseopplysning Personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved bevegelse - Kroppen som sentrum for erfaring - Kroppen som livshistorie og uttrykksfelt - Normer, verdier og idealer knyttet til kropp og bevegelser - Kropp og sosial orden; sosial disiplinering og regulering i et kroppsorientert, kulturelt og historisk perspektiv - Estetiske aspekter ved bevegelse Biomekaniske og nevrofysiologiske aspekter ved bevegelse - Fysiske lover for likevekt og bevegelse - Statikk og dynamikk i biomekanikken - Gravitasjon og underlag, virkning på kropp og bevegelser - Bevegelsesretning, bevegelseskraft og metoder for beregning av krefter og dreiemomenter (kraftmomenter) - Vevsstrukturenes biomekanikk med vekt på enkeltledd og kroppen som helhet - Nervesystemets normale organisering og funksjon - Motorisk utvikling, læring og kontroll Bevegelsesanalyse og bevegelseserfaring - Ulike former for bevegelses- og aktivitetserfaring - Observasjon og analyse av personer i bevegelse og aktivitet - Beskrive og redegjøre for bevegelsesobservasjon og analyse - Finne fram til fremmende og hemmende faktorer for fri bevegelse og fysisk funksjon

6 FYSIOTERAPEUTUTDANNINGEN KULL Helse og behandlingsfilosofi, fag, historie - Ulike måter å forstå kropp og bevegelse på - Helse og sykdom som tvetydig fenomen Sykdom og funksjonshemming - Generell patologi; patofysiologi: degenerative/regenerative prosesser, inflammatoriske prosesser Behandling, rehabilitering og habilitering - Anamneseopptak - samtale - Undersøkelse og vurdering av kroppsholdning, bevegelsesmønstre og belastningsmåter samt vevskvaliteter - Anvendelse av fysioterapimetoder og teknikker som påvirker bevegelighet, styrke, stabilitet, koordinasjon, anspenthet og spenningstilstander, balanse, utholdenhet, respirasjon og sirkulasjon samt smerte. Emner, delemner og sentrale tema i Studieområde I - Naturvitenskapelige emner Anatomi - Muskel-, skjelett- og nervesystem med vekt på kroppen som sensorisk-motorisk enhet og forholdet mellom det perifere og sentrale nervesystem og kroppen som funksjonell enhet med vekt på samspillet mellom dens deler - Indre organer med vekt på sirkulasjons- og respirasjonssystemet - Det endokrine system og dets samspill med kroppens andre systemer - Histologi, oppbygning og funksjon av ulike typer vev med spesiell vekt på - muskel/skjelettsystemet, forholdet mellom påvirkning/funksjon og forandring av ulike vevstyper, funksjonell adaptasjon; generative og regenerative prosesser Fysiologi - Arbeidsfysiologi - Muskelfysiologi - Respirasjons- og sirkulasjonsfysiologi - Nevrofysiologi, herunder smertefysiologi - Ernæringsfysiologi - Immunsystemet 2. studieår - Bevegelse, funksjon og funksjonsforstyrrelse VEKS II Studieområde II Studieområde III Bruker og helsearbeider - refleksjon over praksis sp Behandling og rehabilitering sp Helsefremmende og forebyggende arbeid - 15 sp Studieområde II - Behandling og rehabilitering Studieområdet II Behandling og rehabilitering er delt i 3 moduler med emner, sentrale temaer og spesiell patologi relevante for hver modul. Modul I Modul II Modul III Fysioterapi ved muskel-/skjelett-/belastningslidelser inkludert spesiell patologi: ortopedi og reumatologi/autoimmune sykdommer Fysioterapi ved nevrologiske funksjonsforstyrrelser inkludert nevrologi Fysioterapi ved respiratoriske og sirkulatoriske funksjonsforstyrrelser inkludert spesiell patologi: indremedisin, kirurgi og onkologi

7 FYSIOTERAPEUTUTDANNINGEN KULL Læringsmål Studenten skal kunne 2.1. vise respekt for pasienten og andre faggruppers virksomhet (a) 2.2. utvikle en bevissthet på egen være- og handlemåte i relasjon til pasienten og andre samarbeidspartnere (a) 2.3. redegjøre for hva bred medvirkning/brukerperspektiv i intervenering innebærer (b) 2.4. ha innsikt i konsekvenser av et brukerperspektiv i fysioterapeutisk intervenering (b) 2.5. vise kunnskap om generell og spesiell patologi relatert til fysioterapifaglige funksjonsundersøkelser og intervensjon (c) 2.6. beskrive, analysere og vurdere kroppslige uttrykk, og hvordan kroppen påvirkes av ulike hendelser gjennom et livsløp (c) 2.7. beskrive og analysere dysfunksjoner og vurdere disse i lys av teorier om motorisk kontroll, motorisk læring og relæring (c) 2.8. beskrive mulige konsekvenser av ulike dysfunksjoner (c) 2.9. observere, teste, analysere og vurdere funksjon med sikte på å kartlegge ressurser og begrensninger i forhold til mål (d) vise ferdighet i bruk av standardiserte tester og testutstyr (d) vise ferdighet i å undersøke generelle, lokale og spesielle funksjoner og se sammenhenger mellom funnene (d) kunne systematisere funn innenfor anerkjente klassifikasjonssystemer (d) sette mål for behandling og/eller rehabilitering sammen med bruker (d) vise ferdighet i anvendelse av fysioterapimetoder, teknikker og treningsmodeller (d) beskrive og redegjøre for sine observasjoner, testresultater og funn, skriftlig og muntlig (d) Emner, delemner og sentrale tema i Studieområde II - Behandling og rehabilitering Psykologi og pedagogikk - Undervisning, veiledning, rådgivning og helseopplysning Sosiologi og sosialantropologi - Sosiale systemer og sosiale og kulturelle prosesser i mikro- og makroperspektiver - Sosialisering, institusjonalisering og lagdeling, rolleteori, normer og verdier, makt og avmakt på et institusjonelt og individuelt/kroppslig nivå - Helse og sykdom, kropp og medisinsk tenkning i et sosialantropologisk perspektiv Personlige, sosiale, og kulturelle aspekter ved bevegelse - Normer, verdier og idealer knyttet til kropp og bevegelse Biomekaniske og nevrofysiologiske aspekter ved bevegelse - Bevegelsesretning, bevegelseskraft og metoder for beregning av krefter og dreiemomenter (kraftmomenter) - Nevrofysiologisk dysfunksjon - Nevrofysiologisk plastisitet - Samspill mellom det nevromuskulære system og omgivelsene - Motorisk utvikling, læring og kontroll Bevegelsesanalyse og bevegelseserfaring - Ulike former for bevegelses- og aktivitetserfaring - Observasjon og analyse av personer i bevegelse og aktivitet - Beskrive og redegjøre for bevegelsesobservasjon og analyse - Finne fram til fremmende og hemmende faktorer for fri bevegelse og fysisk funksjon

8 FYSIOTERAPEUTUTDANNINGEN KULL Sykdom og funksjonshemming - Generell patologi; patofysiologi, degenerative/regenereative prosesser, inflammatoriske prosesser, farmakologi - Spesiell patologi; nevrologi, ortopedi, reumatologi/autoimmune sykdommer, indremedisin, kreftsykdommer - Å leve med funksjonshemming/kroniske lidelser - Funksjonshemming og funksjonshemmede i samfunnet Behandling, rehabilitering og habilitering - Anamneseopptak - samtale - Undersøkelse og vurdering av kroppsholdning, bevegelsesmønstre og belastningsmåter, samt vevskvaliteter - Generelle og spesifikke tester, blant annet i forhold til mobilitet/stabilitet, evne til å arbeide funksjonelt og til å veksle mellom arbeid og hvile, styrke/koordinasjon, respirasjon- og sirkulasjonsforhold og vevskvaliteter i hud, underhud og muskulatur - Oppsummering ved blant annet å se på forholdet mellom lokale og generelle funn og gi tilbakemelding til pasient/klient om faglige vurderinger og samtale om mål og planer videre - Anvendelse av fysioterapimetoder og teknikker som påvirker bevegelighet, styrke, stabilitet, koordinasjon, anspenthet og spenningstilstander, balanse, utholdenhet, respirasjon og sirkulasjon samt smerte - Dokumentasjon, kvalitetssikring og evaluering - Journalføring, epikrise Helsefremmende og forebyggende arbeid - Informasjon om, tilrettelegging og organisering av arbeidsmiljø og omgivelser som stimulerer til variert bevegelse - Forebygging av belastningslidelser og ulykkesforebyggende arbeid Studieområde III Helsefremmende og forebyggende arbeid Hovedfokus i Studieområde III er primærforebyggende arbeid og forebygging av belastningslidelser, både rettet mot enkeltmennesker (individrettet) og mot omgivelsene (miljørettet). Læringsmål Studenten skal kunne: 3.1. redegjøre for hva bred medvirkning/brukerperspektiv i intervenering innebærer (b) 3.2. ha innsikt i konsekvenser av et brukerperspektiv i fysioterapeutisk intervenering (b) 3.3. gjøre rede for forskjellen mellom ekspertrollen og veilederrollen i helsefremmende og forebyggende arbeid (e) 3.4. anvende relevante metoder i kartlegging av belastende forhold på individ og miljønivå - i barnehage, skole og arbeidsliv (e) 3.5. bidra til utvikling og iverksetting av løsningstiltak i tråd med gjeldende forskrifter og fysioterapifaglige vurderinger (e) 3.6. skriftlig dokumentere og kritisk vurdere sine interveneringer (f) 3.7. ha innsikt i belastende og stimulerende faktorer i møte mellom individet og miljøet - med mulige konsekvenser for individets helse (g)

9 FYSIOTERAPEUTUTDANNINGEN KULL ha innsikt i formelle/juridiske rammer for HEFFA (lover og forskrifter og nasjonal helsepolitikk med prioriteringer) (g) 3.9. ha innsikt i sosiale systemer, sosiale og kulturelle prosesser som har innvirkning på menneskets helse, med spesiell vekt på mulige konsekvenser for muskel-/skjelettsystemet (g) Emner, delemner og sentrale tema i Studieområde III - Helsefremmende og forebyggende arbeid Psykologi og pedagogikk - Undervisning, veiledning, rådgiving og helseopplysning Sosiologi og sosialantropologi - Sosiale systemer og sosiale og kulturelle prosesser i mikro- og makroperspektiver - Sosialisering, institusjonalisering og lagdeling, rolleteori, normer og verdier, makt og avmakt på et institusjonalisert og individuelt/kroppslig nivå - Helse og sykdom, kropp og medisinsk tenkning i et sosialantropologisk perspektiv Sykdom og funksjonshemming - Sammenhenger mellom sykdom og leveforhold, belastningslidelser og arbeidsforhold Helsefremmende og forebyggende arbeid - Helsefremmende og forebyggende arbeid som ideologi; muligheter og begrensninger - Forhold mellom person og omgivelser i barnehage, skole og arbeidsliv - Miljøkartlegging, planlegging og iverksetting av tiltak - Informasjon om, tilrettelegging av og organisering av arbeidsmiljø og omgivelser som stimulerer variert bevegelse og hindrer fastlåste stillinger og ensformig monotont gjentakelsesarbeid - Forebygging av belastningslidelser og ulykkesforebyggende arbeid - Lovverk som regulerer helsefremmende og forebyggende arbeid 3. studieår - "Reflekterende og forskende fagutøvelse" 3. studieår omfatter arbeid knyttet til følgende tema: VEKS III Snart profesjonell helsearbeider - 12 sp Studieområde IV Behandling, habilitering og rehabilitering - 33 sp Studieområde V Fordypning i fysioterapi - 15 sp Studieområde IV - Behandling, habilitering og rehabilitering Studieområde IV omfatter en fordypningsmodul i fysioterapi inkludert spesiell patologi som er relevant for fysioterapi med barn (pediatri), fysioterapi med eldre (geriatri) og fysioterapi ved psykiatriske funksjonsproblemer (psykiatri). Læringsmål Studenten skal: 4.1 vise etisk og profesjonell væremåte hvorunder vise respekt for pasienter og pårørendes meninger, ønsker og mål (a) 4.2 formidle og diskutere faglige synspunkter med klient/ pårørende og samarbeidspartnere (a). 4.3 vise empati og omsorg i klientrelasjoner (b) 4.4 beskrive, analysere og vurdere hvordan dysfunksjon har sammenheng med motorisk kontroll, motorisk læring/relæring og motorisk utvikling (c)

10 FYSIOTERAPEUTUTDANNINGEN KULL integrere kunnskap fra fysioterapeututdanningens hovedemner og anvende dette i klinisk og teoretisk fysioterapi (c) 4.6 gjøre rede for ulike syn på forholdet mellom funksjonssvikt/ forstyrrelse og kompensasjon (c) 4.7 vise ferdigheter i valg og bruk av undersøkelser og testutstyr i pasientrettet arbeid (d) 4.8 kartlegge pasienters bruk av mestringsstrategier (d) 4.9 vise samhandlingskompetanse der manuelle, kroppslige og verbale virkemidler utfyller hverandre, hvorunder vise sikring av pasient og vise egen hensiktsmessig kroppsbruk i arbeid som fysioterapeut (d) 4.10 kunne tilpasse og utprøve ortopediske og tekniske hjelpemidler og/eller tilrettelegge miljø (d) 4.11 i samarbeid med pasient/pårørende planlegge et fysioterapitilbud, intervenere, evaluere resultater av intervensjon. Deretter planlegge videre intervensjon, annen oppfølging eller avslutning av fysioterapi (d) 4.12 skriftlig dokumentere sin kliniske praksis og kritisk vurdere resultatene av sin intervenering (f) redegjøre for faglig vurdering i klinisk arbeid (f) kjenne til og følge rutinene som gjelder for kvalitetssikring av fysioterapi ved praksisstedet (f) 4.15 analysere ulike forhold som kan ha betydning for pasienters/ klienters situasjon og gjøre rede for hvordan dette påvirker planlegging og gjennomføring av fysioterapi (g) 4.16 sammenfatte og fortolke funn og integrere disse med vurderinger fra pasient/pårørende og andre relevante faggrupper (g) 4.17 analysere pasienters behov for henvisning til samarbeidspartnere (j) 4.18 vise evne til å samarbeide med andre aktuelle yrkesgrupper i pasientarbeid (j) Emner, delemner, sentrale tema Studieområde IV - Behandling, habilitering og rehabilitering Psykologi og pedagogikk - Motivasjon, læring og hukommelse - Kriseteori og krisebearbeiding Personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved bevegelse - Kroppen som livshistorie og uttrykksfelt Biomekaniske og nevrofysiologiske aspekter ved bevegelse - Nevrofysiologisk dysfunksjon - Nevrofysiologisk plastisitet - Samspill mellom det nevromuskulære system og omgivelsene - Motorisk utvikling og endring, læring og kontroll Helse- og behandlingsfilosofi og faghistorie - Helse og sykdom som tvetydig fenomen - Faghistorie og fagtradisjoner: ideologier i samfunns- og helsetjeneste konsekvenser for praksis - Sammenheng mellom samfunnsmessige forhold og sykdomsbilde: fagutvikling blant helsepersonell med vekt på fysioterapi Sykdom og funksjonshemming - Spesiell patologi; geriatri, pediatri, psykiatri - Psykisk helse/psykiske lidelser - Sammenhenger mellom sykdom og leveforhold, belastningslidelser og arbeidsforhold - Å leve med funksjonshemming/kroniske lidelser Behandling, rehabilitering og habilitering - Behandling/(re)habilitering som ideologi, mål og/eller middel

11 FYSIOTERAPEUTUTDANNINGEN KULL Anamneseopptak - samtale - Undersøkelse og vurdering av kroppsholdning, bevegelsesmønstre og belastningsmåter samt vevskvaliteter - Generelle og spesifikke tester, blant annet i forhold til mobilitet/stabilitet, evne til å arbeide funksjonelt og til å veksle mellom arbeid og hvile, styrke/koordinasjon, respirasjon- og sirkulasjonsforhold og vevskvaliteter i hud, underhud og muskulatur - Oppsummering ved blant annet å se på forholdet mellom lokale og generelle funn, og tilbakemelding til pasient/klient om faglige vurderinger og samtale om mål og planer videre - Anvendelse av fysioterapimetoder og teknikker som påvirker bevegelighet, styrke, stabilitet, koordinasjon, anspenthet og spenningstilstander, balanse, utholdenhet, respirasjon og sirkulasjon samt smerte. - Tilpassing og utprøving av ortopediske og tekniske hjelpemidler og/eller tilrettelegging av bolig og nærmiljø - Kompensasjon for tapt fysisk funksjon ved å utvikle alternative bevegelses- og mestringsstrategier eller ved bruk av ortopediske og tekniske hjelpemidler eller - Tilrettelegging av miljø (bolig, arbeidsplass, skole, utearealer etc.) - Dokumentasjon, kvalitetssikring og evaluering - Journalføring, epikrise - Administrasjon og ledelse av fysioterapitjenester/helse- og sosialtjenester Studieområde V - Fordypning i fysioterapi Studieområde V - Fordypning i fysioterapi har et omfang på 15 studiepoeng. Fordypningen skal gi studentene anledning til å fordype seg i et selvvalgt tema som er relevant for grunnutdanning i fysioterapi. Tema for fordypningsarbeidet skal godkjennes av utdanningen. Læringsmål Studenten skal: 5.1 i fordypningsoppgaven vise at møtet med informanter og andre er bygget på respekt og likeverd (a) 5.2 gjennomføre arbeidet/oppgaven i tråd med etiske retningslinjer (a) 5.3 begrunne og gjennomføre et faglig fordypningsarbeid på en planmessig og systematisk måte og tråd med retningslinjer for skriftlig arbeid (f) 5.4 fordype seg i et selvvalgt tema som er relevant for grunnutdanning i fysioterapi (f) Emner, delemner og sentrale tema i Studieområde V - Fordypning i fysioterapi Fordypningsarbeidet knyttes til de delemner i rammeplanen som er nevnt nedenfor. De fleste delemnene i rammeplanen er tatt med. Dette er for å understreke at fordypningsarbeidet skal ha et bredt fundament gjennom å integrere flere faglige perspektiv. Alle delemnene må ikke dekkes opp av fordypningsoppgaven. - Psykologi og pedagogikk - Sosiologi og sosialantropologi - Vitenskapsteori og forskningsmetode - Personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved bevegelse - Biomekaniske og nevrofysiologiske aspekter ved bevegelse - Bevegelsesanalyse og bevegelseserfaring - Helse- og behandlingsfilosofi og faghistorie - Sykdom og funksjonshemming - Behandling, rehabilitering og habilitering

12 FYSIOTERAPEUTUTDANNINGEN KULL Helsefremmende og forebyggende arbeid Organisering og arbeidsmåter Innholdet i fysioterapeututdanningen er delt i fem studieområder og VEKS. Studieområdene har fått benevnelser som skal synliggjøre fysioterapeuters arbeids- og utviklingsfelt. Organiseringen av studiet og de arbeidsmåtene som benyttes skal bidra til å motivere studentene til egenaktivitet og fremme læring. Gjennom studiet legges det opp til at studentene utvikler seg til lærende utøvere i et yrke som er i kontinuerlig utvikling. Utdanningen søker å fremme faglig undring og en spørrende holdning til yrke og samfunn, samtidig som studentene aktivt skal kunne anvende den kunnskap og erfaring de allerede har. Oversikt over organiseringen av fysioterapeutstudiet KULL Tabellen angir studiekrav, praksis og eksamen fordelt på år. 3 studiepoeng tilsvarer 2 ukers heltids arbeid for studenten. For utdyping av studiekrav, praksisperioder og eksamen, se under kapittelet for vurdering. Se også egen fagplan for VEKS. År Innhold Studiekrav Praksis Eksamen 1. Studieområde I: Fysioterapi bevegelse og funksjon 6 arbeidskrav* i fysioterapifaget Praksisstudier Eksamen i fysioterapi - bevegelse og funksjon, 22.5 sp Studieområde I: Naturvitenskapelige emner VEKS I 2. Studieområde II: Behandling og rehabilitering Studieområde III: Helsefremmende og forebyggende arbeid 1 arbeidskrav* i fysiologi Studiekrav 4 Studiekrav 5 Studiekrav 6 Studiekrav 7 Studiekrav 8 Praksisstudier Praksisstudier Eksamen i naturvitenskapelige emner 30 sp Eksamen i fysioterapi teori, 37.5 sp To deler: Praktisk eksamen, 15 sp Hjemmeeksamen, 22.5 sp Eksamen i helsefremmende og forebyggende arbeid, 15 sp VEKS II 3. Studieområde IV: Behandling, habilitering og rehabilitering Studieområde V: Fordypning i fysioterapi Studiekrav 9 Studiekrav 10 Studiekrav 11 Praksisstudier Klinikkeksamen, 33 sp Fordypning i fysioterapi, 15 sp VEKS III Eksamen 27 sp * Frem til august 2002 ble betegnelsen arbeidskrav brukt om obligatoriske krav som siden er erstattet med begrepet studiekrav.

13 FYSIOTERAPEUTUTDANNINGEN KULL Praksisstudier Fagplanens grunnleggende premiss er at praksis er læringsarena, arbeidsmåte og studieinnhold. Praksisstudier anvendes således både for oppdagelse og begrunnelse av fysioterapifaglige problemstillinger. Praksisstudier skal være veiledet av autorisert fysioterapeut. Veiledet praksis innebærer veiledning, vurdering og utveksling av refleksjoner mellom student og veileder. Det er lagt til rette for at praksisstudiene kommer i gang i 1. semester. Studentene skal bli kjent med yrkesutøvelsen så tidlig som mulig og praksisstudier skal motivere og øke forståelsen av teoristudier. Praksisstudiene skal ha en tydelig progresjon fra 1. til 6. semester. Progresjonen er knyttet både til omfang av tid med direkte kontakt med pasient/klient/bruker, arbeidsoppgavenes omfang og grad av selvstendig arbeid. Tidlig i studiet introduseres studentene for kompleksiteten og mangfoldet i yrkesutøvelsen gjennom avgrensede oppgaver i tråd med læringsmålene for de enkelte studieområder. Omfanget øker fra enkeltdager tidlig i studiet til lengre, sammenhengende perioder i slutten av studiet. Praksisstudier tilsvarer totalt 45 studiepoeng. I 1. studieår er det praksisstudier med omfang 6 sp i Studieområde I og 1.5 sp i VEKS. I 2. studieår er det praksisstudier tilsvarende 13,5 sp i Studieområde II og 3 sp i Studieområde III. 3. studieår har praksisstudier med omfang på 21 studiepoeng i Studieområde IV. Praksisstudier tilrettelegges ut fra studentenes læringsmål. Høgskolen har inngått kontrakt med helseinstitusjoner og kommunehelsetjenesten om de lengre praksisperiodene for studentene. Disse institusjonene utgjør de såkalte faste praksissteder. Andre praksissteder kommer i tillegg. I første studieår fordeles praksisstudier hovedsakelig ved høgskolens faste praksissteder. I andre studieår har studentene flere kortere praksisstudier for å få innblikk i flere praksisarenaer for fysioterapeuter. Praksisstudier vil foregå ved fysikalske institutter, ved skoler og barnehager, ved bedrifter, institusjoner og kommunehelsetjenesten, samt 2 uker ved de faste praksisstedene. Praksisstudier i tredje studieår vil være ved de faste praksisstedene i institusjons- og kommunehelsetjenesten. Tidspunkt for praksisstudier med fremmøtepliktig studiedeltakelse oppgis ved semesterstart. Arbeidsmåter Valg av arbeidsformer styres av studentenes læringsmål og skal bygge opp under dem. Det legges vekt på å benytte varierte arbeidsformer som utfordrer alle deler av personligheten, sanseapparatet, bevegelsessystemet, følelser, intellekt og sosialfunksjon. Den profesjonelle kompetanse innebærer dyktighet i å løse problemer gjennom refleksjon med vekt på vurdering av egne erfaringer og bruk av kunnskap. Derfor er mange av læringsaktivitetene ved utdanningen knyttet til det å løse problemer. Dette innebærer arbeid med relevante eksempler og problemstillinger som krever studentenes aktive deltagelse, selvstyring og samarbeid om læringen. I fysioterapeutstudiet er læring via kroppen noe mer enn teknikk og ferdighet i øvelsen. Ved at studentene reflekterer over erfaringer med egne og andres kroppslige reaksjoner gis de muligheter til erfaringsbaserte fortolkninger av kroppen. Erfaringer med å reflektere over egne kroppslige fornemmelser i kommunikasjon med andre kan utvide mulighetene for forståelse av andre menneskers erfaringsverden. Forståelse for kroppens involvering i kommunikasjon er sentralt i å utvikle relasjonell kompetanse. Flere arbeidsmåter bygger på at studentene arbeider sammen slik at de får trening i samarbeid og samspill med andre. Det er også sentralt at studentene oppøver ferdigheter i å formulere seg, lærer å gi uttrykk for egne meninger og reflekterer over egne vurderinger, holdninger og handlinger.

14 FYSIOTERAPEUTUTDANNINGEN KULL Mange av læringsaktivitetene ved utdanningen er knyttet til det å løse problemer. Det betyr at studentene arbeider med relevante problemstillinger og eksempler som krever aktiv deltakelse, selvstyring og samarbeid om læringen. Dette skal være med å gi grunnlag for å kunne samarbeide, kommunisere og påvirke muligheter i yrkeslivet. Studiet stiller store krav til studentenes egenaktivitet. Det forventes at studentene arbeider med studiene i full arbeidsuke, ca. 40 timer. Egenaktivitet innebærer blant annet at studentene arbeider sammen i studentorganiserte kollokvier med oppgaver, problemløsning og ferdighetstrening. Studentene skal selv søke faglige informasjonskilder utover anbefalt litteratur i pensumlistene. Gjennom hele studiet arbeider studenter med skriftlige oppgaver individuelt og/eller i gruppe. Det blir stilt økende krav til nivå og omfang av oppgavene. Skriftlige arbeider kan settes sammen i en mappe. Eksempler på mappeinnhold er rapporter fra praktiske øvelser eller observasjon, anamneser, funksjonsundersøkelser og refleksjonsnotater. Prosjektarbeid Arbeidsformen benyttes for faglig kunnskapsutvikling som studentene oppnår gjennom arbeidet med problemstillingene i fordypningsoppgaven og prosesslæringen i å løse oppgaver. Gruppearbeid Studentene skal oppøve formuleringsevne, lære å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne holdninger og handlinger. Gjennom diskusjoner og debatter i grupper utfordres studentene til å tydeliggjøre egen fagforståelse og reflektere over egne holdninger og handlinger i kommunikasjon med andre. Videre gis studentene mulighet til å se gyldigheten av egen, andres og fagets kunnskapsforståelse. Ferdighetstrening Ferdighetstrening på høgskolen skal bidra til å forberede studentene til praksisstudier i samarbeid med pasienter og klienter. Ferdigheter kan betegnes som personlig og praktisk kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Ferdighetstrening har et omfang på 30 studiepoeng. Forelesninger Forelesninger benyttes for å synliggjøre sammenhenger, for å trekke frem hovedelementer innenfor et tema og for å formidle relevante problemstillinger. Internasjonalisering Utdanningen arbeider aktivt med å kunne tilby sine studenter å kunne ta deler av sin bachelorgrad ved en institusjon i utlandet. Bilaterale avtaler er inngått for studentutveksling. Fysioterapeututdanningen tilrettelegger for utveksling i 4., 5. og 6. semester. Det gis mulighet for utenlandsopphold for 3 9 mnd. Utdanningen arbeider aktivt med tilrettelegging av undervisningstilbud på engelsk. Vurdering Vurderingsordningene skal gi studenten jevnlig vurdering underveis i studiet for å gi tilbakemelding om utbyttet av læringsprosessen. De skal være overensstemmende med læringsmålene og de arbeidsformer som benyttes. Utdanningen får gjennom vurderingene informasjon om studieprogresjonen og studentenes prestasjoner. Studentene blir vurdert underveis i læringsprosessen gjennom studiekrav og fremmøteplikt, i tillegg til sluttvurdering gjennom ekstern praksis og eksamen. Fremmøtepliktig studiedeltakelse

15 FYSIOTERAPEUTUTDANNINGEN KULL Utdanningen viser til felles bestemmelser ved Avdeling for helsefag, hvor det stilles krav om 80 % frammøteplikt. For fysioterapeututdanningen gjelder dette praksisstudier, ferdighetstrening og timeplanfestet gruppearbeid. Studiekrav, praksis og eksamen Studiekrav er obligatorisk arbeid eller obligatoriske oppgaver som studenten skal ha levert innen gitte tidsfrister. De må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet og/eller for å oppfylle kravene til progresjon. Jfr. Fellesbestemmelser om studiekrav ved Avdeling for helsefag. Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt fremmøteplikten og oppfylt kriteriene for den enkelte praksisperiode. For å fremstille seg til eksamen må samtlige obligatoriske krav til fremmøte, studiekrav og praksis innenfor studieområdet være godkjent. 1. Studieår VEKS For studiekrav og eksamen, se egen fagplan. Studieområde I: Fysioterapi - bevegelse og funksjon Praksis Enkeltdager fordelt utover studieåret Eksamen i fysioterapi, bevegelse og funksjon - 22,5 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene for fysioterapi i Studieområde I Eksamensform: Individuell muntlig eksamen med utgangspunkt i mappen Vurderingsuttrykk: Gradert tallskala Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor evaluerer utdanningens organisering av tilbakemelding og veiledning til studentene og vurderer 25 % av kandidatene. Studieområde I: Naturvitenskapelige emner Eksamen i naturvitenskapelig emner forutsetter at arbeidskrav, praksis og krav til fremmøte i fysioterapi er godkjent. Eksamen i naturvitenskapelige emner - 30 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene for anatomi og fysiologi i Studieområde I. Eksamensform: Individuell muntlig eksamen Vurderingsuttrykk: Bestått/Ikke bestått Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidatene Alle eksamener i. studieår må være bestått før studenten kan begynne i 2. studieår. 2. studieår

16 FYSIOTERAPEUTUTDANNINGEN KULL VEKS For studiekrav og eksamen, se egen fagplan. Studieområde II: Behandling og rehabilitering For å kunne delta i Studieområde II må samtlige eksamener i Studieområde I være bestått. Studiekravene er nummerert i henhold til Ny fagplan av 2002 og begynner med Studiekrav 4. Studiekrav 4 Gjennomføre bevegelsesgruppe Studiekrav 5 Fagnotat modul 2 Studiekrav 6 Fagnotat modul 3 For å fremstille seg til eksamen i fysioterapiteori hjemmeeksamen - må samtlige studiekrav, praksis og krav til fremmøte knyttet til Studieområde II være godkjent. Praksis 1 praksisuke på institutt 2 uker ved utdanningens faste praksissteder Eksamen i fysioterapiteori sp Eksamen i fysioterapiteori (studieområde II) knyttet til undersøkelse, behandling og rehabilitering ved patologiske funksjonsforstyrrelser/dysfunksjon studiepoeng. Eksamen består av en praktisk eksamen og en hjemmeeksamen. Praktisk eksamen Eksamensinnhold: Læringsmål for studieområde II relevant for modul I Eksamensform: Praktisk eksamen - 15 studiepoeng Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Tidspunkt: 3. semester Ekstern sensor bidrar i utforming av eksamensoppgaver og vurderingskriterier. Sensor vurderer 25 % av kandidatene. Hjemmeeksamen Eksamensinnhold: Læringsmål for studieområde II relevant for modul II og modul III Eksamensform: Hjemmeeksamen studiepoeng, 9 dager inkl. helg Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 4. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier. Sensor vurderer 25 % av kandidatene. Studieområde III: Helsefremmende og forebyggende arbeid - 15 sp For å kunne delta i Studieområde III må samtlige eksamener i Studieområde I være bestått. Studiekrav 7: Gjennomføre veiledningsopplegg i bevegelse og forflytning Studiekrav 8:

17 FYSIOTERAPEUTUTDANNINGEN KULL Kartleggingsrapport fra praksis i bedriftshelsetjenesten, inkl. muntlig dokumentasjon For å fremstille seg til eksamen i Studieområdet III må samtlige studiekrav, praksis og krav til fremmøte knyttet til Studieområde III være godkjent. Praksis Praksis i bedrift. Praksis i skole og/eller barnehage. Eksamen i Helsefremmende og forebyggende arbeid - 15 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene for studieområde III Eksamensform: Hjemmeeksamen, 3 dager Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 4. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier. Sensor vurderer 25% av kandidatene. Alle eksamener i 2. studieår må være bestått før studenten kan begynne i 3. studieår. 3. studieår VEKS Se egen fagplan. Studieområde IV: Behandling, habilitering og rehabilitering For å påbegynne praksisstudier i Studieområde IV må eksamen i Studieområde II og III være bestått. Første kliniske praksisperiode (5. semester) må være vurdert til godkjent for å påbegynne andre kliniske praksisperiode (6. semester). Studiekrav fagnotat - et fra hvert av områdene fysioterapi for barn, fysioterapi med eldre og fysioterapi til mennesker med psykiatriske og psykosomatiske plager. Praksis To perioder med klinisk praksis. For å fremstille seg til klinikkeksamen må alle studiekrav, praksis og krav til fremmøte i Studieområde IV være godkjent. Klinikkeksamen - 33 sp. Eksamensinnhold: Læringsmålene for studieområde IV Eksamensform: Individuell klinisk muntlig eksamen Vurderingsuttrykk: Bestått/Ikke bestått Tidspunkt: Etter siste praksisperiode i 6.semester Ekstern sensor vurderer alle kandidater.

18 FYSIOTERAPEUTUTDANNINGEN KULL Studieområde V: Fordypning i fysioterapi Studenten får tildelt veileder ved innlevert skriftlig prosjektskisse innen gitte frister. For å få veiledning på fordypningsoppgaven må alle studiekrav i studieområde IV med unntak av 2. kliniske praksisperiode være godkjent. Eksamen - fordypningsoppgave - 15 studiepoeng Eksamensinnhold: Læringsmålene for studieområde V Eksamensform: Skriftlig fordypningsoppgave, individuelt eller i grupper på to studenter Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 6. Semester Ekstern sensor vurderer alle kandidater Pensumlitteratur Litteraturen for studiet omfatter totalt ca sider, hvorav ca 2000 sider er knyttet til VEKS med egen litteraturliste. De resterende ca 9000 sidene er hovedsakelig fra følgende liste over obligatorisk litteratur, samt aktuelle artikler fra tidsskrifter. Det tas forbehold om endringer. Endringer i pensum for 2. og 3.studieår blir ajourført i arbeidsheftene. Naturvitenskapelige emner Dahl, H. & Rinvik, E. (1999) Menneskets funksjonelle anatomi. Oslo, Cappelens Forlag. Gjøvåg, T. (2002) Laboratoriekurs i arbeids- og respirasjonsfysiologi. Studiehefte, Avdeling for helsefag, Høgskolen i Oslo. Sand, O., Sjåstad Ø. & Haug, E. (2002) Menneskets fysiologi. Oslo, Gyldendal Akademiske. Samfunnsfaglige og humanistiske emner Bae, B. & Waastad, J.E. (1992) Erkjennelse og anerkjennelse 4. oppl. Oslo, Universitetsforlaget. Dysthe, O., Hertzberg, F. & Hoel, T.L. (2000) Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo, Abstrakt forlag. Eide, H. & Eide, T. (1996) Kommunikasjon i relasjoner. Oslo, Ad Notam Gyldendal. Hiim, H. & Hippe, E. (1998) Undervisningsplanlegging for yrkeslærere. 2. utg. Oslo, Universitetsforlaget. Magnus, P. & Bakketeig, L. (2000) Prosjektarbeid i helsefagene. Oslo, Gyldendal Akademisk. Philips, D.C. & Soltis, J.F. (2000) Læring. Teorier og prinsipper. Otta, Abstrakt Forlag. Stokkenes, G., Sudmann, T. & Sæbøe, G. (red.) (2001) Fysioterapi på terskelen. 13 perspektiver på faget. Kristiansand, HøyskoleForlaget.

19 FYSIOTERAPEUTUTDANNINGEN KULL Svabø, A., Bergland, Å. & Hæreid, J. (2000) Sosiologi og sosialantropologi for helsearbeidere. Oslo, Gyldendal Akademiske. Tetzchner, S. von (2001) Utviklingspsykologi: Barne- og ungdomsalderen. Oslo, Gyldendal Akademiske. Tveiten, S. (1998) Veiledning mer enn ord. Bergen, Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke. Waaktaar, T. & Christie, H.J. (2000) Styrk sterke sider. Håndbok i resiliencegrupper for barn med psykososiale belastninger. Oslo, Kommuneforlaget. VEKS RESSURSLISTE se egen liste i VEKS fagplan og arbeidshefter. Bevegelseslære Beckung, E., Brogren, E. & Rösblad, B. (red) (2002) Sjukgymnastik for barn og ungdom. Teori og tillämpning. Lund, Student litteratur. Duesund, L. (1998) Den skolerte kroppen. I: Skårderud F, Isdahl PJ (red) (1998): Kroppstanker: Kropp, kjønn, idehistorie. Oslo, Universitetsforlaget. Engelsrud, G. (1998) Kroppens involvering i læring. Dilemmaer i fysioterapeutstudenters ferdighetslæring. HiOnotat 1998 nr. 15. Fyrand, K. (2001) Studiehefte i treningslære. Oslo, Fysioterapeututdanningen, Avdeling for helsefag, Høgskolen i Oslo. Kissow, A.M. & Pallesen, H. (1995) Mennesket i bevægelse. 2. utg. København, Århus, Odense, Foreningen af Danske lægestudenters forlag. Elvangie, P.K. & Norkin, C.C. (2001) Joint structure and Function. 3th ed. Philadelphia, F.A. Davis. Piper, M.C. & Darrah, J. (1994) Motor Assesment of the Developing Infant. London, WB Saunders Company. Shumway-Cook, A. & Woollacott, M. (2001) Motor Control. Theory and Practical Applications. 2 nd ed. Baltimore, Williams & Wilkins. Helse og sykdom Apley, G. & Solomon, L. (1994) Concise System of Orthopaedics and Fractures. 2. utg. Oxford, Butterworth-Heinemann. Bergland, A. & Øien, I. (1998) Fysioterapi i praksis. Et sted for oppdagelse og begrunnelse. Oslo, Universitetsforlaget. Bjordal, J.M. (2001) Clinical Electrotherapy. Your Guide to optimal Treatment. Kristiansand, Høyskoleforlaget. Bredland, E.L., Linge, O.A. & Vik, K. (2002) Det handler om verdighet. Ideologi og praksis i rehabiliteringsarbeid. 2. utg. Oslo, Gyldendal Akademisk. Bredland, E.L. (1998) Når mennesker møtes. Individuell brukermedvirkning i helsesektoren. Oslo. Bunkan, B.H. (1996) Kropp, respirasjon og kroppsbilde. Oslo, Universitetsforlaget.

20 FYSIOTERAPEUTUTDANNINGEN KULL Bunkan, B.H. & Schultz, C.M. (1998) Medisinsk massasje, 2. utg. Oslo, Universitetsforlaget. Carr, J. & Shepherd, R. (1998) Neurological Rehabilitation. Optimizing Motor Performance. Oxford, Butterworth-Heinemann. Cullberg, J. (1999) Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Oslo, Tano. Djupvik, J.J. (2000) Folkehelsearbeid kommunal ressurskopling med vekt på bruk av fysisk aktivitet. Oslo, Kommuneforlaget. Ebeltoft, A.(1993) Hvordan kartlegge psykososialt arbeidsmiljø og får i gang aktivitet? AFI Rapport 6/93. Engstrøm, B. & Van der Ven, C. (1999) Therapy for Amputees. Edinburgh, Churchill Livingstone. Evjenth, O, & Hamberg, J. (1998) Muscle stretching in manuell therapy. 4.ed. Vol.1.: The extremities. Alfta, Alfta Rehab. Fyrand, K. (2002) Studiehefte i elektroterapi. Høgskolen i Oslo, Avdeling for helsefag, Fysioterapeututdanningen. Giæver, P. (2002) Lungesykdommer. Oslo, Universitetsforlaget. Gjerstad, L., Skjeldal, O.H. & Helseth, E. (2003) Nevrologi og nevrokirurgi fra barn til voksen. 3 utg. Nesbru, Vett og Viten. Gretland, A. (1992) Fysioterapeutisk undersøkelse. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag. (kompendium). Haugen, K.H. (1997) En utdanning i bevegelse. Oslo, Universitetsforlaget. Hoppenfeld, S. (1976) Physical examination of the spine and extremities. New York, Appleton-Century- Crofts. Kaltenborn, F. (2002) Manual Mobilization of the joints, the Kaltenborn method of joint examination and treatment. Vol. 1, The extremities. 5 th ed. Oslo, Norli. Minneapolis, OPTP. Kendall, F.P. (1993) Muscle Testing and Function. 4 th ed. Baltimore, Williams and Wilkins. Kisner, C. & Colby, L. (2002) Therapeutic Exercise. Foundations and Techniques. Philadelphia, F.A. Davies Company. Klippel, J.H. (ed.) (2001) Primer on the Rheumatic Diseases. 12 th ed. Atlanta, GA. Arthritis Foundation. Lindahl, M. (1998) Gikt og fysioterapi. Danmark, FADL. Lunde, P.H. (2002) Bevegelse og forflytning et alternativ til løfting. 3. utg. Oslo, Universitetsforlaget. Markussen, E. (red) (2000) Menneskeverd funksjonshemmet i Norge. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag. Moen, B.E. et al (2002) Arbeidsmiljøfaktorer som belaster muskel/skjelettsystemet, psykososiale arbeidsmiljøfaktorer og rusmiddelproblematikk. Håndbok for bedriftshelsetjenesten Del 3. 2.utg. Bergen, Universitetet i Bergen, Institutt for arbeidsmedisin. Mæland, J.G. (1995) Helhetlig hjerterehabilitering. Kristiansand, Høyskoleforlaget. Pickles, B. et al (2000) Physiotherapy with Older People. London, WB Saunders Company Ltd.

21 FYSIOTERAPEUTUTDANNINGEN KULL Pryor, J.A. & Ammani Prasad, S. (ed.) (2002) Physiotherapy for Respiratory and Cardiac Problems. Adults and Paediatrics, 3. ed. Edinburgh, Churchill Livingstone. Seale, J. & Barnard, S. (1998) Therapy Research. Processes & Practicalities. Oxford, Butterworth Heinemann. Thornquist, E. (1993) Fra funn til forståelse. I: Kirkengen AL: Medisinsk teori. Tanker om sykdom og tanker om helse. Allmenpraktikerserien. Oslo, Tano A/S. Relevante offentlige dokumenter (lover, forskrifter, handlingsplaner, utredninger og stortingsmeldinger). Aktuelle databaser, CD rom og tidsskriftsartikler Hovedfagsoppgaver. Annen aktuell litteratur Andersen, L. & Nytrø, K. (1995) Forebygging av sykefravær i virksomheter en strategi i tre trinn. Trondheim, SINTEF IFIM. Bandy, W. & Sanders, B. (2001) Therapeutic Exercise. Techniques for Intervention. Baltimore, Lippincott Williams and Wilkins. Bastøe, P.E. & Dahl, K. (1995) Den utviklingsorienterte organisasjon, organisasjonsteori og organisasjonsforståelse for skole-, helse- og sosialsektoren. Oslo, Ad Notam Gyldendal. Biørnstad, N. (1992) Bekkenet på kryss og tvers. Oslo, Cappelen. Borge, A. I. (1996) Belastningslidelser - en kunnskapsoversikt. Oslo, Statens institutt for folkehelse, Avdeling for samfunnsmedisin. Brodal, P. (2001) Sentralnervesystemet. 3.utg. Oslo, Universitetsforlaget. Bøhn, M. (1999) Kreftpasienter og fysioterapi. Oslo, Kommuneforlaget. Carlsen, K.H. & Endsjø, T.Ø. (1996). Astma og trening. Norsk kulturforlag. Cipriano, J.J. (2003) Regional Orthopaedic and Neurological Tests. 4.ed. Philadelphia, Lippincott Williams & Wolkins. Currier, D.P. (1990) Elements of research in Physical Therapy. Baltimore, Williams and Wilkins. De Domenicog, G. & Wood, E.C. (1997) Beard s Massage. Philadelphia, W.B.Saunders Company. Ekeli, B.V. (2002) Evidensbasert praksis. Snublestein i arbeidet for bedre kvalitet i helsetjenesten? Tromsø, Eureka Forlag. Gjerset, A. (1993) Idrettens treningslære. Oslo, Universitetsforlaget. Haugstvedt Sulheim, K.T. (1996) Funksjonell bevegelsesanalyse. Oslo, NKS-Forlaget.