Fagplan for mensendieckutdanningen Kull Bachelorstudium i fysioterapi 180 studiepoeng. Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

Transkript

1 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Fagplan for mensendieckutdanningen Kull Bachelorstudium i fysioterapi 180 studiepoeng Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

2 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Innledning Fagplanen er hjemlet i rammeplan og forskrift for 3-årig fysioterapeututdanning, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet , i henhold til Lov om universiteter og høgskoler av nr. 22, 46 nr. 2. Planen er vedtatt i avdelingsstyret for Avdeling for helsefag med siste endring Fullført studium kvalifiserer for bachelorgrad i fysioterapi og gir 180 studiepoeng i henhold til Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 nr. 22. Fullført studium og ett års turnustjeneste kvalifiseres til autorisasjon som fysioterapeut i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Rammeplanen for fysioterapeututdanning inneholder en generell del som omfatter vitenskapsteori, forskningsmetode, etikk og samfunnsfaglige emner. Ettersom denne generelle delen er felles for alle helsefagutdanningene, organiseres den som felles studium for alle studentene ved Avdeling for helsefag ved Høgskolen i Oslo. Fellesdelen kalles VEKS, der V står for vitenskapsteori, E for etikk, K for kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning, mens S står for, stats- og kommunalkunnskap samt helse- og sosialpolitikk. VEKS har egen plan, se siste del av dette dokumentet. Høgskolen i Oslo fremhever i sin strategiplan at internasjonalisering skal prege den faglige virksomheten ved HiO på en slik måte at flere studenter og tilsatte blir aktive deltakere i internasjonalt fag- og forskningsarbeid, i student- og lærerutveksling både i og utenfor Europa. Avdeling for Helsefag har internasjonalisering som et av sine satsingsområder. Utdanningen av fysioterapeuter ved mensendieckutdanningen tar utgangspunkt i mensendiecktradisjonen, dens verdigrunnlag, grunnleggende antagelser og arbeidsredskap og fører dette med seg inn i yrkesutøvelsen. Tradisjonen bygger på et syn om at mennesket er i dialog med sine omgivelser, påvirker og påvirkes av krefter i og utenfor seg. Kunnskap for å kunne analysere hvordan ulike belastninger påvirker og setter spor i menneskekroppen, er et viktig utgangspunkt for mål og tiltak i forhold til brukerne. Fysioterapi ut fra mensendiecktradisjonen kan beskrives som aktiv øvelsesbehandling og funksjonell trening, der pasienten gjennom handling, opplevelse og erkjennelse skal få innsikt i egen situasjon, egne muligheter og begrensninger. En behandlingsprosess i denne tradisjonen er en læringsprosess hvor fysioterapeuten går inn som veileder og tar utgangspunkt i brukerens erfaring og situasjon, mål, mulighet og vilje til endring. Dette bygger på en tanke om at mennesket gjennom veiledning og innsikt kan ta ansvar for egen helse. Instruksjon i forebyggende mensendieckgymnastikk er et gjennomgående og sentralt tema i utdanningen. Fysioterapi ut fra mensendiecktradisjonen karakteriseres ved at teoretiske, praktiske og erkjennelsesmessige elementer integreres. Ved utdanningen er det et overordnet prinsipp at studentenes læringsprosess skal ha samme logikk og struktur som prosessen i den fagutøvelsen studentene skal anvende i forhold til pasienter og klienter. Mål Høgskolen har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Mensendieckutdanningen legger til rette for at studentene kan utvikle og tilegne seg teoretisk og praktisk kompetanse til å arbeide med fysioterapifaglige oppgaver. Høgskolen skal a) legge til rette for at studentene aktivt deltar i studiet

3 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL b) utdanne yrkesutøvere i tråd med samfunnets krav og ut fra fagets tradisjon c) drive forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til fag og yrkesutøvelse for å bedre utdanningen og for å fremme kunnskap og utvikling innen faget d) være faglig oppdatert nasjonalt og internasjonalt, fremtidsrettet og i dialog med praksisfeltet, tilgrensende utdanninger og fagområder Studentene skal etter endt utdanning a) ha utviklet en etisk bevissthet som gjør at de møter pasienter og andre med holdning bygget på respekt og likeverd b) ha utviklet sin evne til empati og omsorg for pasienter/klienter og kunne se sin faglige yrkesutøvelse i et brukerperspektiv c) ha nødvendige kunnskaper om kroppens oppbygning, funksjon/dysfunksjon, bevegelsers utvikling og tilpasning og sammenhenger med sosiale og kulturelle forhold d) kunne undersøke mennesker med funksjonsproblemer med vekt på bevegelsessystemet med sikte på å iverksette behandlende, rehabiliterende og/eller habiliterende tiltak e) kunne kartlegge og vurdere mennesker og deres miljø og iverksette relevante helsefremmende og/eller forebyggende tiltak f) kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere de tiltakene de har iverksatt g) ha grunnleggende innsikt i forholdet mellom menneske og samfunn og forståelse for betydningen slike forhold har for utøvelsen av fysioterapi h) ha grunnleggende innsikt i helsetjenestens oppbygging og oppgaver, og kunnskaper om de lover og regler som styrer fysioterapeutenes virksomhet i) ha forståelse for fysioterapitjenestens plass i samfunnet og fagets historiske utvikling j) ha kjennskap til andre aktuelle yrkesgrupper i helse- og sosialsektoren og evne til å samarbeide med disse I tillegg har høgskolen som mål at studentene etter endt utdanning skal k) ha kunnskaper og erfaringer til å kunne arbeide som helsearbeider i et flerkulturelt samfunn l) ha kunnskap om og kunne samarbeide med andre yrkesgrupper i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Med utgangspunkt i rammeplanens kvalifiseringsmål har mensendieckutdanningen valgt læringsmål som samsvarer med utdanningens tenkesett og prioriteringer. Utdanningen ønsker å profilere seg ved å utdanne reflekterte, pedagogiske terapeuter, som kan utøve forebyggende, behandlende, habiliterende og rehabiliterende fysioterapi på en kvalitativ god måte. Studentene skal lære seg å veilede, undervise og instruere enkeltpersoner og grupper og analysere potensialet for læring hos pasienter og klienter. Studentene skal erkjenne det dialektiske forhold mellom forebyggende og behandlende arbeid. De skal lære seg å iverksette tiltak ut fra en forståelse av den andres situasjon og behov og bruke fagets virkemidler nøyaktig og kreativt. De skal kunne observere og analysere kroppsstillinger og bevegelser på et høyt detaljeringsnivå og bruke dette som grunnlag for spesifikk undersøkelse, vurdering og behandling. De skal kunne videreformidle sine observasjoner, funn, behandlingsstrategier og tiltak både muntlig og skriftlig, og utvikle samhandlings- og samarbeidsevne overfor pasienter, kolleger og andre samarbeidspartnere. Studentene blir utfordret både på det faglige og på det personlige plan. I tillegg til grunnleggende teoretiske og erfaringsbaserte kunnskaper og ferdigheter vektlegges egenopplevelse. Studentene skal utvikle en bevissthet overfor det etiske og estetiske i sine handlinger De skal selv utvikle en bevissthet i forhold til egne kroppslige muligheter og begrensninger, til kompetanse i kommunikasjon og samhandling samt til å møte den andre med respekt og empati. Dette betyr at studentene skal lære å kjenne egen kropp, holdninger og samarbeidsevne for å kunne nyttiggjøre seg erfaringer og egen utviklingsprosess i sitt fremtidige arbeid som terapeut og samarbeidspartner. Studentene skal reflektere over erfaringer fra sin egen læringsprosess, profesjonsutøvelse og seg selv som samarbeidspartner, som grunnlag for videre personlig og faglig utvikling. De skal utvikle

4 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL kompetanse for videre fagutviklingsarbeid og være åpne for hva nasjonal og internasjonal forskning og fagutvikling kan tilføre faget generelt, og egen fagutøvelse spesielt. Innhold Innholdet i mensendieckutdanningen er inndelt i tre dimensjoner som gjensidig påvirker hverandre. Disse benevnes som om kropp - dimensjonen, i kropp - dimensjonen og gjennom kropp - dimensjonen. Innhold og læringsmål for hvert studieår er knyttet til disse dimensjonene. I om kropp - dimensjonen inngår det teoretiske kunnskapsgrunnlaget som er hentet fra naturvitenskapene, samfunnsvitenskapene, kunstfag og filosofi, fysioterapi- og mensendieckteori. I i kropp - dimensjonen inngår studentenes egenopplevelse og bevisstgjøring av kropp, bevegelse, berøring, kontroll, spenning og avspenning. I denne dimensjonen ligger både følelsesmessige, kognitive og fysiske opplevelser og inntrykk. Denne dimensjonen er relasjonell, men med fokus på studenten. I gjennom kropp - dimensjonen inngår studentenes handling og samspill med andre på grunnlag av de to ovennevnte dimensjonene. I denne dimensjonen ligger ferdighetstrening og praksis som behandler, veileder, instruktør og samspillpartner både overfor medstudenter og brukere. Denne dimensjonen er også relasjonell, men her ligger fokus på den andre i relasjonen. Innhold i 1.studieår Analysekompetanse Med analysekompetanse menes beredskap til å analysere og se sammenhenger på ulike nivå, kroppslig og relasjonelt. Første studieår tar utgangspunkt i VEKS I - Helsefagstudenten i dag. Vekten legges på sentrale faglige begreper innen mensendieckfysioterapitradisjonen, kroppens oppbygning, utvikling og funksjon som grunnlag for å utvikle analysekompetanse. Analyse av bevegelse står i sentrum. Det legges også vekt på praktisk ferdighetstrening, praksis i instruksjon og veiledning i forebyggende mensendieckgymnastikk. "Om kropp - dimensjonen" ivaretas gjennom ulike teoretiske perspektiver på kropp: anatomi, fysiologi, biomekanikk, pedagogikk, psykologi, kunsthistorie, filosofi og mensendieckteori. "I kropp - dimensjonen" ivaretas gjennom å oppleve og erfare mensendieckgymnastikk, bløtvevsbehandling og instruksjon. "Gjennom kropp dimensjonen ivaretas gjennom utøvelse av instruksjon i forebyggende gymnastikk i forhold til medstudenter og andre brukere og øving i bløtvevsteknikker på medstudenter. Studentene arbeider også med akttegning og andre uttrykksformer. Fagområdene som er samlet i felles innholdsdel, VEKS, se siste delen av dette dokumentet. Læringsmål knyttet til "om kropp - dimensjonen" Studentene skal - ha grunnleggende kunnskap om kroppens oppbygging, utvikling og funksjon, menneskets psykologiske og sosiale utvikling - ha nødvendig kunnskap om biomekaniske, nevrofysiologiske og estetiske aspekter ved kropp og bevegelse - ha innsikt i mensediecktradisjonens historie, idégrunnlag og pedagogiske formidlingsform - ha grunnleggende kunnskap om mensendieckøvelsenes og mensendiecksykegrepenes logiske

5 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL oppbygging og en begynnende forståelse for anvendelse av disse - ha analyseredskap/metode for vurdering av kroppsholdning, stilling, bevegelse og belastning - ha et reflektert forhold til innholdet i sentrale begrep innen fysioterapifaget med vekt på begreper som kropp, bevegelse, holdning, helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende arbeid - vise en begynnende forståelse for de pedagogiske og kommunikative aspektene ved fagutøvelsen, herunder stemmebruk - ha innsikt i generelle treningsprinsipper, også relatert til mensendieckgymnastikk - ha en begynnende funksjonsforståelse - ha en begynnende forståelse for bruk av vitenskapelig arbeidsmåter - ha en begynnende forståelse for mulige konsekvenser for kroppen ved endret funksjon Læringsmål knyttet til "i kropp - dimensjonen" Studentene skal - ha et begynnende reflektert forhold til erfaringene av bevegelse, berøring, instruksjon og observasjon - ha et begynnende bevisst forhold til egen kropp basert på ny kunnskap og nye erfaringer - ha et reflektert forhold til erfaringer fra samarbeid, både i forhold til seg selv som samarbeidspartner og selve samarbeidsprosessen - ha et reflektert forhold til erfaringene fra at andre berører og beveger ens egen kropp - mestre grunnøvelser i mensendieckgymnastikk Læringsmål knyttet til "gjennom kropp - dimensjonen" Studentene skal - å vise begynnerferdighet i forebyggende mensendieckgymnastikk som innbefatter veiledning, rådgivning og helseopplysning - ha erfaring i samarbeid med andre - kunne utføre bløtvevsteknikker på hverandre - kunne observere tydelige funksjons- og stillingsavvik Sentrale temaer Anatomi - Muskel-, skjelett- og nervesystemet med vekt på kroppen som sensorisk-motorisk enhet og forholdet mellom det perifere og sentrale nervesystemet - Kroppen som funksjonell enhet med vekt på samspillet mellom dens deler - Indre organer med vekt på sirkulasjon og respirasjon - Det endokrine system og dets samspill med kroppens andre system - Histologi, oppbygning og funksjon av ulike typer vev med spesiell vekt på muskel- /skjelettsystemet - Forholdet mellom påvirkning/funksjon og forandring av ulike vevstyper - Funksjonell adapsjon; generative og regenerative prosesser Fysiologi - Arbeidsfysiologi - Muskelfysiologi - Respirasjons- og sirkulasjonsfysiologi - Ernæringsfysiologi - Immunsystemet Psykologi og pedagogikk - Menneskets psykologiske og sosiale utvikling - Sansing, persepsjon og opplevelse

6 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Motivasjon, læring og hukommelse - Undervisning, veiledning, rådgivning og helseopplysning Kommunikasjon, samhandling, konfliktløsning, etikk, vitenskapsteori og forskningsmetode Se planen for VEKS, se siste delen av dette dokumentet. Personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved bevegelse - Kroppen som sentrum for erfaring - Kroppen som livshistorie og uttrykksfelt - Normer, verdier og idealer knyttet til kropp og bevegelser - Kropp og sosial orden; sosial disiplinering og regulering i et kroppsorientert, kulturelt og historisk perspektiv - Estetiske aspekter ved bevegelse Biomekaniske og nevrofysiologiske aspekter ved bevegelse - Fysiske lover for likevekt og bevegelse - Statikk og dynamikk i biomekanikken - Gravitasjon og underlag virkning på kropp og bevegelse - Bevegelsesretning, bevegelsers kraft og metoder for beregning av krefter og dreiemomenter (kraftmomenter) - Vevsstrukturers biomekanikk med vekt på enkeltledd og kroppen som helhet - Nervesystemets normale organisering og funksjon - Samspill mellom det nevromuskulære system og omgivelsene - Motorisk læring og kontroll Bevegelsesanalyse og bevegelseserfaring - Ulike former for bevegelses- og aktivitetserfaring - Observasjon og analyse av personer i bevegelse og aktivitet - Beskrive og redegjøre for bevegelsesobservasjon og analyse Helse- og behandlingsfilosofi og faghistorie - Ulike måter å forstå kropp og bevegelse på - Helse og sykdom som tvetydige fenomen - Faghistorie og fagtradisjoner; ideologier i samfunns- og helsetjeneste, konsekvenser for praksis Sykdom og funksjonshemming - Sammenheng mellom sykdom og leveforhold, belastningslidelser og arbeidsforhold. Behandling, rehabilitering og habilitering Behandling, rehabilitering og habilitering - Undersøkelse og vurdering av kroppsholdning, bevegelsesmønstre og behandlingsmåter, samt vevskvalitet - Anvendelse av fysioterapimetoder og teknikker som påvirker bevegelighet, styrke, stabilitet, koordinasjon, anspenthet og spenningstilstander, balanse, utholdenhet, respirasjon og sirkulasjon, samt smerte Helsefremmende og forebyggende arbeid - Helsefremmende og forebyggende arbeid som ideologi; muligheter og begrensninger - Forebygging av belastningslidelser

7 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Innhold i 2. studieår Grunnleggende handlingskompetanse Med begynnende handlingskompetanse menes beredskap til å overføre analytiske data og erfaring til begrunnet fagutøvelse som instruktør, veileder og terapeut innenfor behandlende, rehabiliterende, habiliterende, helsefremmende og forebyggende arbeid. I andre studieår står samspillet mellom bruker og helsearbeider (VEKS II) sentralt. Innholdet skal i tillegg gi studenten kunnskap om patologiske prosesser. "Om kropp - dimensjonen omfatter først og fremst sykdomslære og behandlingsteori. I tillegg legges det vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid. "I kropp - dimensjonen" ivaretas gjennom å oppleve og erfare mensendieckgymnastikk og instruksjon. "Gjennom kropp - dimensjonen" ivaretas gjennom utøvelse av undersøkelse, instruksjon / veiledning, forebygging, behandling, rehabilitering og habiliterende arbeid. Fagområdene som er samlet i felles innholdsdel, VEKS, se siste delen av dette dokumentet.. Læringsmål Studentene skal kunne 1. utføre og begrunne en adekvat fysioterapeutisk undersøkelse og tiltak og dokumentere dette i journalform 2. sette den fysioterapeutiske undersøkelsen og tiltakene i et ICF-perspektiv 3. redegjøre for patologiske prosesser i kroppen og drøfte fysioterapeutiske virkemidler for å forebygge og behandle disse 4. identifisere relevante problemstillinger i tilknytning til praksis og vise evne til klinisk resonnering ut fra et brukerperspektiv relatert til ulike målgrupper 5. vise varhet for pasientens reaksjoner i undersøkelsen og behandlingen og på bakgrunn av dette se egne muligheter og begrensninger 6. vise en begynnende handlingskompetanse i behandlende, habiliterende, rehabiliterende og helsefremmende og forebyggende arbeid med hovedfokus på individnivå 7. identifisere fysiske, psykiske, sosiale, strukturelle og samfunnsmessige forhold som påvirker menneskets helse 8. analysere og kartlegge risikofaktorer for arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser og gi forslag til helsefremmende og forebyggende tiltak 9. instruere enkeltpersoner og grupper i mensendieckgymnastikk på grunnlag av aktuelle pedagogiske læringsmodeller og mensendiecktradisjonens arbeidsprinsipper 10. vise ferdighet i kommunikasjon og samhandling med brukere, medstudenter og veiledere og andre samarbeidspartnere 11. begrunne fagutøvelsen med henvisning til dokumentert kunnskap og erfaring fra praksis Sentrale temaer Anatomi - Kroppen som funksjonell enhet med vekt på samspillet mellom dens deler Psykologi og pedagogikk - Sansing, persepsjon og opplevelse - Undervisning, veiledning, rådgivning og helseopplysning

8 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Kommunikasjon, samhandling, konfliktløsning, etikk, vitenskapsteori og forskningsmetode, stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk Se planen for VEKS isiste delen av dette dokumentetfor læringsmål og sentrale temaer. Personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved bevegelse - Kroppen som sentrum for erfaring Biomekaniske og nevrofysiologiske aspekter ved bevegelse - Nevrofysiologisk dysfunksjon - Nevrofysiologisk plastisitet - Motorisk utvikling Bevegelsesanalyse og bevegelseserfaring - Ulike former for bevegelses- og aktivitetserfaring - Observasjon og analyse av personer i bevegelse og aktivitet - Beskrive og redegjøre for bevegelsesobservasjon og analyse - Finne fram til fremmende og hemmende faktorer for fri bevegelse og fysisk funksjon Sykdom og funksjonshemming - Generell patologi; patofysiologi, degenerative/regenerative prosesser, inflammatoriske prosesser, farmakologi - Spesiell patologi; nevrologi, ortopedi, revmatologi/autoimmune sykdommer, indremedisin, geriatri Behandling, rehabilitering og habilitering - Behandling/rehabilitering/habilitering som ideologi, mål og/eller middel - Anamneseopptak samtale - Undersøkelse og vurdering av kroppsholdning, bevegelsesmønstre og belastningsmåter, samt vevskvaliteter - Generelle og spesifikke tester blant annet i forhold til mobilitet/stabilitet, evne til å arbeide funksjonelt og til å veksle mellom arbeid og hvile, styrke/koordinasjon, respirasjons- og sirkulasjonsforhold og vevskvaliteter i hud, underhud og muskulatur - Oppsummering ved blant annet å se på forholdet mellom lokale og generelle funn, og tilbakemelding til pasient/klient om faglige vurderinger og samtale om mål og planer videre - Anvendelse av fysioterapimetoder og teknikker som påvirker bevegelighet, styrke, stabilitet, koordinasjon, anspenthet og spenningstilstander, balanse, utholdenhet, respirasjon og sirkulasjon samt smerte - Tilpassing og utprøving av ortopediske og tekniske hjelpemidler og/eller tilrettelegging av bolig og nærmiljø - Dokumentasjon, kvalitetssikring og evaluering - Journalføring Helsefremmende og forebyggende arbeid - Forhold mellom person og omgivelser i barnehage, skole og arbeidsliv - Miljøkartlegging, planlegging og iverksetting av tiltak - Informasjon om, tilrettelegging og organisering av arbeidsmiljø og omgivelser som stimulerer variert bevegelse og hindrer fastlåste stillinger og ensidig monotont gjentakelsesarbeid - Forebygging av belastningslidelser og ulykkesforebyggende arbeid - Lovverk som regulerer helsefremmende og forebyggende virksomhet Innhold i 3. studieår Sammenfattende og iverksettende kompetanse Studieåret vektlegger den "snart profesjonelle helsearbeider" (VEKS III). Innholdet er sammensatt

9 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL med tanke på at studenten skal utvikle evnen til å bruke sin analytiske kompetanse og sin handlingskompetanse til å forstå og forholde seg til mer sammensatt og kompleks problematikk. Studenten skal utvikle evnen til å kombinere teoretiske kunnskaper og erfaringer fra praksis til handlingskompetanse som fremtidig fagutøvelse skal bygge på. Studenten skal videre kunne anvende sin kompetanse i forsknings- og utviklingsarbeid, både individuelt og i tverrfaglig samarbeid. "Om kropp - dimensjonen" omfatter sykdomslære, med vekt på kronisk sykdom og funksjonshemming og fysioterapi i forhold til pasienter med store funksjonsutfall. I tillegg legges det vekt på kropp, helse og sykdom i et mer sammensatt sosiokulturelt perspektiv. "I kropp - dimensjonen" ivaretas gjennom å oppleve og erfare mensendieckgymnastikk samt ulike former for bevegelses- og aktivitetserfaring. "Gjennom kropp - dimensjonen" ivaretas gjennom utøvelse av instruksjon og veiledning i ulike sammenhenger og for forskjellige målgrupper og i behandlende, rehabiliterende, habiliterende arbeid. Fagområdene som er samlet i felles innholdsdel, VEKS, se siste delen av dette dokumentet. Læringsmål Studentene skal kunne 1. drøfte helse og sykdom i et sosiokulturelt og samfunnspolitisk perspektiv 2. beskrive og analysere hvordan ulike funksjonsnivå påvirker og påvirkes av motorisk utvikling, motorisk læring, relæring og motorisk kontroll 3. dekomponere og rekomponere bevegelser, mensendieckøvelser og grep i forhold til pasients/klients behov 4. planlegge og gjennomføre fysioterapeutiske tiltak i samarbeid med pasienten, brukeren eller eventuelt pårørende 5. utøve relevant bruk av manuelle og verbale virkemidler, tilpasset pasientens reaksjon og situasjon, samt ivaretakelse av pasienten gjennom adekvat terapeutisk tilnærming 6. foreslå, iverksette og vurdere rehabiliterende og habiliterende tiltak i forhold til brukere med varige eller midlertidige funksjonstap 7. foreslå, iverksette og vurdere helsefremmende og forebyggende tiltak, som kan stimulere bruk av den enkeltes ressurser og muligheter, for å skape variasjon i bevegelse og funksjon 8. skriftlig dokumentere sin fysioterapeutiske utførelse og vurdere gjennomføringen av tiltak 9. instruere og veilede grupper i mensendieckgymnastikk,og planlegge og utarbeide treningsprogram med vekt på generell og spesiell tilrettelegging og progresjon 10. vise evne til å samarbeide med andre yrkesgrupper i pasientarbeid og vurdere behov for å henvise til andre faggrupper 11. gjennomføre et selvvalgt, faglig relevant fordypningsarbeid ved bruk av hensiktsmessige forskningsmetoder og kritisk vurdering Sentrale temaer Psykologi og pedagogikk - Sansing, persepsjon og opplevelse - Kriseteori og krisebearbeiding - Undervisning, veiledning, rådgivning og helseopplysning Sosiologi og sosialantropologi - Sosiale systemer og sosiale og kulturelle prosesser i mikro- og makroperspektiv - Sosialisering, institusjonalisering og lagdeling, rolleteori, normer og verdier, makt og avmakt på et institusjonelt og individuelt/kroppslig nivå - Helse og sykdom, kropp og medisinsk tenkning i et sosialantropologisk perspektiv

10 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Etikk, vitenskapsteori, forskningsmetode, stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk Se planen for VEKS i siste delen av dokumentet for læringsmål og sentrale temaer. Personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved bevegelse - Kroppen som sentrum for erfaring - Estetiske aspekter ved bevegelse Biomekaniske og nevrofysiologiske aspekter ved bevegelse - Motorisk utvikling, læring og kontroll Helse- og behandlingsfilosofi og faghistorie - Sammenheng mellom samfunnsmessige forhold og sykdomsbilde - Fagutvikling blant helsepersonell med vekt på fysioterapi Sykdom og funksjonshemming - Spesiell patologi; kreftsykdommer, pediatri, psykiatri - Psykisk helse og psykiske lidelser - Å leve med funksjonshemming/kronisk sykdom - Funksjonshemming og funksjonshemmede i samfunnet Behandling, rehabilitering og habilitering - Anamneseopptak og samtale - Undersøkelse og vurdering av kroppsholdning, bevegelsesmønstre og belastningsmåter, samt vevskvaliteter - Generelle og spesifikke tester blant annet i forhold til mobilitet/stabilitet, evne til å arbeide funksjonelt og til å veksle mellom arbeid og hvile, styrke/koordinasjon, respirasjons- og sirkulasjonsforhold og vevskvaliteter i hud, underhud og muskulatur - Oppsummering ved blant annet å se på forholdet mellom lokale og generelle funn og tilbakemelding til pasient/klient om faglige vurderinger og samtale om mål og planer videre - Anvendelse av fysioterapimetoder og teknikker som påvirker bevegelighet, styrke, stabilitet, koordinasjon, anspenthet og spenningstilstander, balanse, utholdenhet, respirasjon og sirkulasjon, samt smerte - Tilpasning og utprøving av ortopediske og tekniske hjelpemidler og/eller tilrettelegging av bolig og nærmiljø - Utvikling av alternative bevegelses- og mestringsstrategier, bruk av ortopediske og tekniske hjelpemidler og/eller tilrettelegging av miljø som kompensasjon for tapt fysisk funksjon - Dokumentasjon, kvalitetssikring og evaluering - Journalføring - Administrasjon og ledelse Helsefremmende og forebyggende arbeid - Helsefremmende og forebyggende arbeid som ideologi; muligheter og begrensninger - Forebygging av belastningslidelser og ulykkesforebyggende arbeid - Lovverk som regulerer helsefremmende og forebyggende virksomhet Fordypningsoppgave Studentene skal - Utvikle evne til systematisk arbeid med faget og se fagelementer i en sammenheng. - Videreutvikle et analytisk forhold til fysioterapifagets teoretiske og praktiske sider basert på vitenskapsteoretisk forståelse. - Tilegne seg forståelse for arbeidsmåter som brukes i forskning og faglig utviklingsarbeid.

11 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL For læringsmål og sentrale temaer for VEKS, se siste delen av dette dokumentet.. Organisering og arbeidsmåter Studiet er organisert ut fra prinsippet om integrering av teori og praksis. Teori og begreper settes i en fagspesifikk sammenheng og relateres til praksis allerede fra studiestart. Innholdet blir integrert ved at studiet er organisert etter spirallæringsprinsippet. Dette vil si at studentene først arbeider med et tema som en grunnleggende innføring, for senere å utvide forståelsen i kliniske og mer komplekse sammenhenger. Den sterke vektleggingen av praktisk kunnskap, kroppslige erfaringer og opplevelse som er knyttet til læring av mensendieckgymnastikk, instruksjon og manuelle ferdigheter, krever at studentene må arbeide med mye av studieinnholdet over tid. Studentene må erfare at det ligger en tidsdimensjon i behandlingstradisjonen. Over tid skapes forutsetning for endring og utvikling. Organiseringen av studiet legger til rette for at kvalifikasjoner som grundighet, presisjon og en analyserende samt reflekterende problemløsningstilnærming kan utvikles. Organiseringen av studiet År Innhold Studiekrav Praksis Eksamen 1. Anatomi Ind. muntlig eksamen i Fysiologi Analysekompetanse Studiekrav sp** Studiekrav 2 Studiekrav 3 4 sp** Studiekrav 4 VEKS I Studiekrav 7,5 sp 2. Begynnende handlingskompetanse Studiekrav 5 Studiekrav 6 Studiekrav 7 Instruksjon og veiledning av enkeltperson 1. Instruksjon av enkeltperson og i gruppe. 2. Institusjon/ kommunehelsetj. 3. Bedriftshelsetj. 4. Poliklinikk anatomi 15 sp Ind. hjemmeeksamen i fysiologi 15 sp Ind. praktisk eksamen i sykegrep - 15 sp Ind. skriftlig eksamen 10 sp Hjemmeeksamen i gruppe 16,5 sp Individuell muntlig eksamen med mulighet for praktisk prøving med utgangspunkt i mappe- 26 sp Eksamen 7,5 sp VEKS II 3. VEKS III Eksamen 12 sp Sammenfattende og Studiekrav 8 iverksettende kompetanse Fordypning i fysioterapi 1. Instruksjon av gruppe 2. Institusjon/ kommunehelsetj. 3. Poliklinikk Ind. praktisk eksamen i instruksjon 15 sp Ind. klinisk/praktisk eksamen 18 sp Fordypningsoppgave i fysioterapi 15 sp

12 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Praksisstudier 45 studiepoeng Praksisstudier er fordelt som følger: Instruksjon og veiledning av enkeltpersoner og grupper 4.5 sp, forebyggende helsearbeid 6 sp, poliklinisk arbeid 13.5 sp, kommunehelsetjeneste 10.5 sp og institusjonshelsetjeneste 10.5 sp. Praksisstudier skal gi studentene erfaring fra behandlende, rehabiliterende, habiliterende, helsefremmende og forebyggende arbeid. Praksisstudiene er forutsetning for å kunne nå mange av læringsmålene for studiet. Studentene vil få de ulike praksisperiodene til ulik tid i studieforløpet. Innenfor behandlende, rehabiliterende og habiliterende arbeid får studentene én praksisperiode i bydel eller kommune. Videre får hver student ca. 9 uker praksisstudier ved utdanningens poliklinikk i 2. og 3. studieår. Denne praksisen fordeles på 3 perioder i utdanningsforløpet. Utover dette får studentene 7 ukers praksis ved ortopedisk-kirurgisk eller medisinsk avdeling på sykehus. Innenfor området forebyggende helsearbeid får studentene praksisstudier knyttet til arbeid i bedrift eller skole under veiledning av fysioterapeut med kompetanse innen forebyggende helsearbeid. Praksisstudier i instruksjon i forebyggende gymnastikk og veiledning av enkeltpersoner og grupper fordeler seg med en ukentlig trening over 2 år. I 2. og 3. semester skal studentene veilede og instruere en ekstern person. Studentene har instruktøransvar fra 2. semester og behandlingsansvar under veiledning fra 3. semester. I 4. og 5. semester arbeider de med instruksjon av grupper som en del av individuelt helsefremmende og forebyggende arbeid. Arbeidsmåter Arbeidsmåtene har sammenheng med mål, innhold, studentforutsetninger, vurderingsordninger og andre rammefaktorer. De velges slik at kunnskap, ferdigheter og holdninger integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges vekt på arbeidsmåter som fordrer bruk av sanser, følelser, intellekt, kreativitet og evne til samspill. Studiet stiller store krav til studentenes egenaktivitet og selvstendighet. Det forutsettes at studentene arbeider med studiene i full arbeidsuke. Utdanningen legger til rette for at studentene kan administrere sin egen tid og sette seg individuelle mål i forhold til egen læreprosess. Egenaktivitet innebærer blant annet at studentene arbeider sammen i studentorganiserte kollokvier med oppgaver, problemløsning og ferdighetstrening. Utdanningen oppfordrer studentene til å arbeide sammen og organisere kollokvier selv. Det blir også lagt inn studentledete seminarer. Her vil studentenes faglige og pedagogiske kompetanse bli utfordret. Videre er det sentralt at studentene oppøver ferdigheter i å formulere seg, lærer å uttrykke egne meninger og reflekterer over egne vurderinger, holdninger og handlinger. Deler av studiet er lagt opp som prosjektstyrt arbeid. Her får studentene erfaring i å utarbeide problemstillinger, arbeide selvstendig og i samarbeid med andre. Det vil bli stilt krav til at de tar kontakt med fagkompetanse utenfor utdanningsmiljøet og gjør bruk av informasjonsteknologi og bibliotek som verktøy i sin søken etter kunnskapskilder. Praksisstudiene legge vekt på at studentene skal utvikle sin handlingskompetanse ved at de går inn i reelle yrkessituasjoner på en deltakende og forpliktende måte. Gjennom praksisstudiene skal studentene skaffe seg kunnskap om og erfaring i det konkrete møtet med bruker og bakgrunnen for at møtet finner sted. Ethvert møte er samtidig et møte med egne følelser, holdninger og verdier. Alle tiltak som iverksettes, innebærer prioriteringer og valg hvor studentene må reflektere over sine handlinger og begrunne tiltak etisk og faglig.

13 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Forelesninger og klinikker Forelesninger vil i hovedsak bli benyttet for å presentere nytt fagstoff eller ny fagterminologi som ikke er lett tilgjengelig eller for å gi oversikt og sammenheng over et fagområde. Innenfor områder av fagfeltet hvor det ikke finnes dekkende litteratur eller der hvor litteraturen er svært omfattende, benyttes også forelesninger. Forelesninger vil ofte bli kombinert med klinikker. Ferdighetstrening Ferdigheter er personlig og praktisk kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Ferdighetstrening foregår gjennom hele studiet og har fokus på studentenes egen utprøving, opplevelse og erkjennelse som blir grunnlaget for faglig forståelse og yrkesutøvelse. I ferdighetstreningen kommer studentene svært nær hverandre. En viktig del av ferdighetstreningen er å oppøve kommunikative ferdigheter og erfare både terapeut- og pasientrollen gjennom et nært samarbeid med andre studenter. Førstepersonserfaring og praktisk trening er forutsetning for å utvikle følsomhet og presisjon i utøvelsen. Ferdighetstreningen innbefatter mensendieckgymnastikk, erfaring med andre bevegelsessystemer, instruksjon og veiledning, stemmebruk, bløtvevsbehandling innbefattet sykegrep, massasje og mobilisering, elektroterapi, laboratoriearbeid i forbindelse med arbeidsfysiologi og undersøkelsesmetoder med tester og førstehjelp. Ferdighetstreningen er et vesentlig grunnlag for praksisstudiene som begynner i tredje semester. Ferdighetstrening har et omfang på 30 studiepoeng. Gruppearbeid Gruppearbeid er forum for ideutveksling og refleksjon der evnen til samhandling og samarbeid utfordres. Gruppen kan være studentinitiert eller ledet av lærer. Prosjektarbeid og fordypningoppgave Gjennom prosjektoppgaver og fordypningsoppgaven skal studentene lære å se sammenhenger og få dypere forståelse av faget. Prosjekter gir studentene erfaringer med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Studentene får erfaring i å utarbeide problemstillinger og arbeide både selvstendig og i samarbeid med andre. Studentene skal utvikle ferdighet i systematisk metodebruk i forbindelse med datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling. Internasjonalisering Utdanningen arbeider aktivt med å kunne tilby sine studenter å kunne ta deler av sin bachelorgrad ved en institusjon i utlandet. Mensendieckutdanningen tilrettelegger for utveksling spesielt i 6.semester. Vurdering Vurderingsordningene skal gi studenten jevnlig vurdering underveis i studiet for å gi tilbakemelding om utbyttet av læringsprosessen. De skal være overensstemmende med læringsmålene, arbeidsformer og de vurderingsmåter som benyttes. Utdanningen får gjennom vurderingene informasjon om studieprogresjonen og studentenes prestasjoner. Studentene blir vurdert underveis i læringsprosessen gjennom studiekrav og fremmøteplikt, i tillegg til sluttvurdering gjennom ekstern praksis og eksamen. Frammøtepliktig studiedeltakelse Ved Mensendieckutdanningen gjelder felles bestemmelser for Avdeling for Helsefag om frammøtepliktig studiedeltakelse. Fremmøteplikten er 80 %.

14 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Frammøtepliktig studiedeltakelse gjelder for følgende deler av studiet: praksis, ferdighetstrening, klinikker og pasientdemonstrasjoner. I elektroterapifaget er det fremmøteplikt. Ved fravær utover 20 % i elektroterapi må studenten framstille seg til en individuell, muntlig prøve i elektroterapi. Prøven må være godkjent etter oppsatte kriterier. Studiekrav, praksis og eksamen Studiet bygger på at studentenes kunnskaper og ferdigheter vurderes i form av studiekrav. Studiekrav er obligatorisk arbeid eller obligatoriske oppgaver som studenten skal ha levert innen gitte tidsfrister. De må være bestått for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet og/eller for å oppfylle kravene til progresjon. Det vises til Fellesbestemmelser om studiekrav ved Avdeling for helsefag. Praksis forutsetter at studenten har oppfylt fremmøteplikten og oppfylt kriteriene for bestått i den enkelte praksisperiode. Vurdering av praksisstudier gjøres i forhold til kvalifikasjonsmål i forhold til studentenes læring i pasient/klientrettet arbeid. For å fremstille seg til eksamen må samtlige obligatoriske krav til fremmøte, studiekrav og praksis innenfor enheten være godkjent/bestått. 1. studieår Studiekrav - Innlevering av oppgave som skal dokumentere arbeid med sentrale begrep og teorier innen mensendieckfysioterapifaget, 3.5 studiepoeng (Studiekrav 1) - Godkjenning av individuell prøving i bløtvev i bløtvevsbehandling, instruksjon og egen utførelse av mensendieckøvelser (Studiekrav 2). - Gruppeoppgave i holdnings-, bevegelses- og øvelsesanalyse, presentasjon og diskusjon i seminarform, 4 studiepoeng (Studiekrav 3) - Instruksjonsarbeid i mensendieckgymnastikk i henhold til utarbeidede rammer for instruksjonsarbeid 1.studieår, føring av loggbok og godkjenning av en supervisjon (Studiekrav 4). Studiekrav VEKS - se siste delen av dette dokumentet. Eksamen i anatomi 15 sp Eksamens innhold Læringsmål knyttet til naturvitenskapelige emner Eksamensform Individuell muntlig eksamen Vurderingsuttrykk Bestått/ikke-bestått Tidspunkt 2. semester Ekstern sensor vurderer 100 % av kandidatene. Eksamen i fysiologi - 15 sp Eksamensinnhold Læringsmål knyttet til naturvitenskapelige emner Eksamensform Individuell hjemmeeksamen, 1 uke Vurderingsuttrykk Bokstavskala A-F Tidspunkt 2. semester Ekstern sensor vurderer 25 % av kandidatene. For å framstille seg til eksamen i Mensendieck 1 må alle krav være godkjent. Eksamen i anatomi og fysiologi forutsetter ikke at studiekrav, praksis og krav til fremmøte i fysioterapifagene er godkjent.

15 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Mensendieck 1 - eksamen i sykegrep - 15 sp Eksamensinnhold Læringsmål knyttet til 1.studieår med vekt på ferdighet av sykegrep med forståelse av biomekaniske forhold. Eksamensform Individuell praktisk eksamen Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Tidspunkt 2. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier. Ekstern sensor vurderer 25 % av kandidatene. Alle eksamener i 1. studieår må være bestått før studenten kan begynne i 2. studieår. 2. studieår Studiekrav Studiekrav 5 - Gjennomføre instruksjonsarbeid med prøveelev i mensendieckgymnastikk i henhold til utarbeidede rammer for instruksjonsarbeid andre studieår, føring av loggbok og godkjenning av en supervisjon Studiekrav 6 - Gjennomføre instruksjonsarbeid med grupper i mensendieckgymnastikk i henhold til gitte retningslinjer andre studieår, føring av loggbok og godkjenning av en supervisjon Studiekrav 7 - Studentdrevet veiledning i forflytning Eksamen i VEKS II, se siste delen av dette dokumentet.. Eksamen i patologi - 10 sp Eksamensinnhold Læringsmål knyttet til patologiske prosesser Eksamensform Individuell skriftlig eksamen 4 timer Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Tidspunkt 3. semester Ekstern sensor kvalitetssikrer eksamensoppgaver og vurderingskriterier. For å framstille seg til eksamenene i Mensendieck 2 og i Fysioterapi må alle krav være godkjent. Eksamen i Mensendieck 2 - bevegelses- og funksjonsanalyse - 16,5 sp Eksamensinnhold Læringsmål knyttet til bevegelses- og funksjonsanalyse med tiltak. Eksamensform Hjemmeeksamen i gruppe, 3 uker Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Tidspunkt 4. semester Ekstern sensor vurderer 25 % av kandidatene. Eksamen i fysioterapi - 26 sp Eksamensinnhold Læringsmål knyttet til temaene behandling, rehabilitering og habilitering Eksamensform Individuell muntlig eksamen med mulighet for praktisk prøving med utgangspunkt i mappe Vurderingsuttrykk Bokstavskala A-F Tidspunkt 4. semester Ekstern sensor evaluerer utdanningens tilbakemelding og veiledning til studentene og vurderer 25 % av kandidatene. Alle eksamenene i 2. studieår må være bestått før studenten kan begynne i 3. studieår.

16 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL studieår Studiekrav Studiekrav 8 - Gjennomført instruksjonsarbeid med grupper i mensendieckgymnastikk For å framstille seg til eksamen i Mensendieck 3 må studiekrav 8 og krav til fremmøte være godkjent. Mensendieck 3 - eksamen i mensendieck-instruksjon - 15 sp Eksamensinnhold Læringsmål knyttet til mensendieck-instruksjon av enkeltpersoner og grupper Eksamensform Individuell praktisk eksamen med muntlig høring Vurderingsuttrykk Bokstavskala A-F Tidspunkt 5. semester Ekstern sensor vurderer 50 % av kandidatene. Eksamen i VEKS - se siste delen av dette dokumentet.. For å fremstille seg til klinikkeksamen må fremmøtekrav være godkjent, og samtlige praksisperioder være bestått. Klinikkeksamen - 18 sp Eksamensinnhold Læringsmål knyttet til 3.studieår med vekt på kliniske ferdigheter og begrunnelser. Eksamensform Individuell praktisk/klinisk eksamen Vurderingsuttrykk Bokstavskala A-F Tidspunkt 6. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidatene. Fordypningsoppgave - 15 sp Eksamensinnhold Læringsmål knyttet til fordypningsoppgaven Eksamensform Skriftlig fordypningsoppgave, individuelt eller i gruppe på to studenter Vurderingsuttrykk Bokstavskala A-F Tidspunkt 6. semester Ekstern sensor vurderer 25 % av kandidatene. Pensum Pensumlitteraturen utgjør ca sider pluss ca sider som hører til VEKS. Det tas forbehold om endringer. Endringer i 2. og 3. studieår blir kunngjort ved studiestart. Naturvitenskapelige emner Dahl, H.A. & Rinvik, E. (1999) Menneskets funksjonelle anatomi. Oslo, Cappelen Akademisk. Gjøvåg, T. (2002) Laboratoriekurs i arbeids- og respirasjonsfysiologi. Studiehefte. Høgskolen i Oslo, Avd. for helsefag. Kendall, F.P., Mc Creary, E.K. & Provance, P.G. (1993) Muscles testing and function.4 th ed. Baltimore, Williams & Williams. Sand, O., Sjaastad, Ø.V. & Haug, E. (2002) Menneskets fysiologi. Oslo, Gyldendal Akademisk.

17 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner Balm, M.F.K. (2002) Exercise therapy and behavioural change. Utrecht, Lemma Publishers. Bergland, A. et al (1997) Praksis - velferdsyrkenes kunnskapsgrunnlag? Oslo, Tano Achehoug. Bjerke, T. & Svebak, S. (2001) Psykologi for høgskolen. Oslo, Gyldendal ad Notam. Dalland, O. (1999) Pedagogiske utfordringer for helse- og sosialarbeidere. Oslo, Universitetsforlaget. Dalland, O. (2000) Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo, Gyldendal Akademisk. Hiim, H. & Hippe, E. (1998) Undervisiningsplanlegging for yrkeslærere. 2. utg. Oslo, Universitetsforlaget. Rørvik, H. (1994) Læring og utvikling: det pedagogiske oppdraget. Oslo, Universitetsforlaget. Stokkenes, G., Sudmann, T. & Sæbøe, G. (red.) (2001) Fysioterapi på terskelen. 13 perspektiver på faget. Kristiansand, Høyskoleforlaget. Thornquist, E. (2001) Kommunikasjon i kliniken: møte mellom professionella och patienter. Lund, Studentlitteratur. Thornquist, E. (2003) Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori: for helsefag. Bergen, Fagbokforlaget. Bevegelseslære Balm, M.F.K. (2002) Exercise therapy and behavioural change. Utrecht, Lemma publishers. Berg, A. (2002) Motorikk, lek og læring! Motorikkens betydning for forebygging av barns lese- og skrivevansker. Oslo, Abstract. Duesund, L. (1999) Kropp, kunnskap og selvoppfatning. Oslo, Universitetsforlaget. Fyrand, K. (2001) Studiehefte i treningslære. Fysioterapeututdanningen, Høgskolen i Oslo, Avdeling for helsefag. Kaltenborn, F.M. (1999) Manuell mobilisering av ryggraden. Oslo, Norli. Kaltenborn, F.M. (2002) Manual mobilization of the joints. Oslo, Norli. Kapandji, I.A. (1994, 1995) The Physiology of the Joints. Vol. I, II, III. Edinburgh, Churchill Livingstone. Klemmetsen, I. (2003) Håndbok i mensendieckgymnastikk. Oslo, Vett & Viten. Sherborne, V. (1997) Utvikling gjennom bevegelse: for barn i alle aldre og spesielle behov. Oslo, Cappelens Akademiske. Sigmundsson, H. & Pedersen, V.A. (2000) Motorisk utvikling: nyere perspektiver på barns motorikk. Oslo, Sebu forlag. Trew, M. & Everett, T. (2001) Human movement: an introductory text. Edinburgh, Churchill Livingstone. Whittle, M. (1998) Gait Analysis. An introduction. Oxford, Butterworth-Heinemann. Østerås, H. & Stensdotter, A.K. (2002) Medisinsk treningslære. Oslo, Gyldendal Akademisk.

18 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Helse og sykdom, vurdering og tiltak Balm, M.F.K. (2002) Exercise therapy and behavioural change. Utrecht, Lemma publishers. Bondevik, M. & Nygaard, H.A. (red). (2001) Tverrfaglig geriatri. En innføring. Bergen, Fagbokforlaget. Bunkan, B.H. & Schultz, C.M. (1998) Medisinsk massasje. Oslo, Universitetsforlaget. Carr, J.H. & Shepherd, R.B. (1998) Neurological Rehabilitation: Optimizing Motor Performance. Oxford, Butterworth-Heinemann. Dahl, A.A., Eitinger, L., Malt, U.F. & Retterstøl, N. (1994) Lærebok i psykiatri. Oslo, Universitetsforlaget. Edvardsen, P. (1994) Ortopedisk kirurgi. Oslo, Cappelen. Edwards, S. (2002) Neurological physiotherapy. Churchill Livingstone. Gjerstad, L. & Skjeldal, O.H. (2003) Nevrologi og nevrokirurgi. Fra barn til voksen. Nesbru, Vett & Viten. Haugsgjerd, S. (1998) Perspektiver på psykiske lidelser. Oslo, Ad Notam Gyldendal. Haugstad, G.K. (2000) Utvikling og standardisering av en kvantifisert Mensendieck test. Hovedfagsoppgave. Universitetet i Oslo. Ingwersen, U. & Andersen, J.B. (1992) Lungefysioterapi. København, Munksgaard. Juell, N.G. (1999) Norsk fysikalsk medisin. Bergen, Fagbokforlaget. Kaltenborn, F. (1993) Manuell mobilisering av ekstremitetsledd. Oslo, Olaf Norli. Kaltenborn, F. (1999) Manuell mobilisering av ryggraden. Oslo, Olaf Norli. Kirkesola, G. & Solberg, S. (1998) Klinisk undersøkelse av ryggraden. Kristiansand, Høyskoleforlaget. Klemmetsen, I. (2003) Håndbok i mensendieckgymnastikk. Sandvika, Vett & Viten. Knøsen, E. & Krokan, A.K. (2003) Den tause diskrimineringen. Nytt fokus på funksjonshemming. Oslo, Kommuneforlaget. Lindahl, M. (1998) Gigt og fysioterapi. København, FADL. Lingsten, K.S. & Halvorsen, G. (2001) Sykegrep. Nesbru, Vett og Viten. Low, J. & Reed, A. (2000) Electrotherapy Explained: priciples and practice. Oxford, Butterwoth- Heinemann. Normann, T, Sandvin, J.T., & Thomessen, H. (2003) Om rehabilitering, mot en helhetlig og felles forståelse? Oslo, Kommuneforlaget. Næss, O. (2002) Sykdomslære og patologisk anatomi. 4.utg. Nesbru, Vett & Viten. Porterfield, J.A. & DeRosa, C. (1995) Mechanical Neck Pain: perspectives in functional anatomy. Philadelphia, Saunders.

19 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Richardson, C., Jull, G., Hodges, P. & Hides, J. (1999) Therapeutic Exercise for spinal segmental stabilization i low back pain. Scientific and clinical approach. Edinburgh, Churchill Livingstone. Solberg, S. (2002) Klinisk undersøkelse av nakke - skulder. Kristiansand, Høyskoleforlaget Thornquist, E. (2003) Lungefysioterapi. 2.utg. Oslo, Universitetsforlaget. Vleeming, A. (ed.) (1997) Movement, stability and low back pain: the essential role of the pelvis. New York, Churchill Livingstone.

20 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Tverrfaglig plan for felles innholdsdel i helsefagutdanningene Kull VEKS Vitenskapsteori og forskningsmetode Etikk Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk 30 felles studiepoeng for ergoterapi-, fysioterapi-, mensendieck- og radiografutdanningen Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

21 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Innledning Fagplanen omfatter fagområdene vitenskapsteori og forskningsmetode, etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing og stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk. Disse fagområdene utgjør generell del av rammeplanene for helse- og sosialfagutdanningene i Norge gjennom vedtak fattet av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF). På bakgrunn av endringer i miljø og levekår, i medisinsk utvikling og befolkningens helsetilstand, helseog sosialpolitikk og utdanningspolitiske mål og prioriteringer, ble en felles innholdsdel vedtatt i 1994 for barnevern-, ergoterapeut-, fysioterapeut-, radiograf-, sosionom, sykepleier- og vernepleierutdanningene. Omfanget er 30 studiepoeng. Ved Avdeling for helsefag er de felles fagområdene samlet i enheten VEKS der V står for vitenskapsteori, E for etikk, K for kommunikasjon og samhandling, mens S står for stats- og kommunalkunnskap og helse- og sosialpolitikk. Fagplanen er vedtatt i styret for Avdeling for helsefag med siste endring ved dekanfullmakt Fagplanen for generell del i helsefagutdanningene ved Avdeling for Helsefag, Høgskolen i Oslo, skal legge rammer for felles forståelse i helse- og sosialarbeid når det gjelder grunnleggende verdier, forholdet mellom tjenesteyter og bruker, tilegnelse av kunnskap for yrkesutøvelse samt bidra til å styrke samarbeidet mellom ulike faggrupper. Fagplanen inngår som del av avdelingens profesjonsutdanninger og er organisert som felles del av bioingeniør-, ergoterapeut-, fysioterapeut-, mensendieck-, ortopediingeniør-, radiograf-, reseptar- og tannteknikerutdanningene. VEKS kan være et aktuelt tilbud til utvekslingsstudenter og som studietilbud for ferdigutdannet helsepersonell som ikke har fagområdene i sin tidligere utdanning. Mål Helse- og sosialfagutdanningene har som formål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Formålet med den felles innholdsdelen i ramme-/studie- og fagplaner er å bidra til at studenten tilegner seg nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og sosialtjenestene som kan danne basis for utviklingen av felles holdninger og noen felles ferdigheter. Den felles innholdsdelen skal bidra til å utdanne yrkesutøvere som - tar utgangspunkt i brukernes behov i sitt arbeid, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med de mennesker det gjelder - har evne til å reflektere over og begrunne sin virksomhet i forhold til overordnede faglige og etiske perspektiver, og kan se sin yrkesrolle i et kritisk lys - tar medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndighet om årsaker til hjelpebehov og virkning av tiltak og uheldige samfunnsforhold - kan bidra til at den som trenger hjelp fra helse- og sosialtjenesten får et egnet tilbud - har kunnskap om organisasjonens plass i samfunnet og egen plass i organisasjonen - har kunnskap om andre yrkesgrupper, og som kan vurdere egen og andres kompetanse i konkrete samarbeidssituasjoner Innhold Vitenskapsteori og forskningsmetode Læringsmål Studentene skal - tilegne seg kunnskap om vitenskap og vitenskapelig metode for å kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i sin yrkesutøvelse