Fagplan for fysioterapeututdanningen Kull Bachelorstudium i fysioterapi 180 studiepoeng. Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

Transkript

1 1 Fagplan for fysioterapeututdanningen Kull Bachelorstudium i fysioterapi 180 studiepoeng Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

2 2 Innledning Fagplanen er hjemlet i Rammeplan for fysioterapeututdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet Planen er vedtatt i avdelingsstyret for Avdeling for helsefag med siste justering Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i fysioterapi og gir 180 studiepoeng. Fullført studium og ett års godkjent turnustjeneste kvalifiserer til autorisasjon som fysioterapeut i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Rammeplanen for fysioterapeututdanning har en felles innholdsdel som omfatter samfunnsfaglige emner med omfang 30 studiepoeng. Emnene er vitenskapsteori og forskningsmetode, etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning, stats- og kommunalkunnskap samt helse- og sosialpolitikk. Ettersom dette innholdet er felles for helsefagutdanningene, organiseres det i størst mulig grad som felles tverrfaglige moduler for alle studentene ved Avdeling for helsefag. De tverrfaglige modulene har egen fagplan, Tverrfaglig plan for felles innholdsdel i helsefagutdanningene, som er siste del av dette dokumentet. Fysioterapeuters virksomhet har som mål å bedre menneskers funksjonsevne, velvære og livskvalitet ved blant annet å stimulere til bevegelse og variert bevegelsesrepertoar samt å stimulere til økt varhet for egen kropp i samspill med omgivelsene. Fysioterapi omfatter tilrettelegging av behandling, rehabilitering, forebyggende og helsefremmende tiltak og inneholder et rikt utvalg av faglige tilnærminger. Høgskolen i Oslo fremhever i sin strategiplan at internasjonalisering skal prege den faglige virksomheten ved HiO på en slik måte at flere studenter og tilsatte blir aktive deltakere i internasjonalt fag- og forskningsarbeid, i student- og lærerutveksling både i og utenfor Europa. Avdeling for Helsefag har internasjonalisering som et av sine satsingsområder. Mål Avdeling for helsefag, Høgskolen i Oslo har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Høgskolen skal a) legge til rette for at studentene aktivt deltar i studiet b) utdanne yrkesutøvere i tråd med samfunnets krav og ut fra fagets tradisjon c) drive forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til fag og yrkesutøvelse for å bedre utdanningen og for å fremme kunnskap og utvikling innen faget d) være faglig oppdatert nasjonalt og internasjonalt, fremtidsrettet og i dialog med praksisfeltet, tilgrensende utdanninger og fagområder Etter endt studium skal studentene i henhold til rammeplanen ha oppnådd kompetanse innen følgende områder: a) Helse, funksjon og bevegelse Studenten skal etter endt utdanning ha: - forståelse for hvordan samspill mellom individ og miljø kan påvirke på bevegelser og skape forutsetninger for funksjonsevne og helse

3 3 - inngående kunnskap om kroppen, spesielt bevegelsessystemets oppbygning, utvikling, tilpasning og funksjon - kunnskap om forhold som virker oppbyggende og nedbrytende på kroppen, og faktorer som skal fremme og hemme bevegelsesutvikling, -kontroll og læring - kunnskap om ulike perspektiver på helse og sykdom, funksjon og bevegelse b) Undersøkelse, kartlegging, vurdering, behandling og andre tiltak Studenten skal etter endt utdanning ha: - gode ferdigheter og god vurderingsevne ved undersøkelse av mennesker med funksjonsproblemer, og ved behandling med habiliterende, rehabiliterende og forebyggende siktemål - ferdigheter i kartlegging av miljøfaktorer som kan innvirke på menneskers funksjon og helse, og kunne begrunne og iverksette relevante helsefremmende og forebyggende tiltak - ferdigheter i veiledning og undervisning i samhandling med pasienter/brukere og andre c) Holdninger og etikk Studenten skal etter endt utdanning: - opptre faglig forsvarlig og vise respekt, omsorg og empati i samhandling med pasienter/brukere og andre - fremme deltakelse og likeverdig relasjon mellom pasient/bruker og fysioterapeut ved planlegging og gjennomføring av behandling og andre tiltak d) Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning Studenten skal etter endt utdanning: - vise evne til å være kritisk og analytisk ved vurdering av faglig kunnskap - kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere egen virksomhet - vise evne til å utforske faglige problemstillinger på en systematisk og reflektert måte både i sin kliniske praksis og i forsknings- og utviklingsarbeid e) Organisatoriske rammer Studenten skal etter endt utdanning ha: - grunnleggende kunnskaper om helsetjenestens og fysioterapifagets utvikling, oppbygging, oppgaver og rammebetingelser, og de lover, regler og forskrifter som styrer fysioterapeutens virksomhet I tillegg har høgskolen som mål at studentene etter endt utdanning skal - ha kunnskap og erfaring til å kunne arbeide som helsearbeider i et flerkulturelt samfunn - ha kunnskap om og kunne samarbeide med andre yrkesgrupper i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Innhold Studiet bygger på at det er et gjensidig forhold mellom mennesket og dets omgivelser. Både fysioterapi på individnivå og fagutøvelse i relasjon til rammebetingelser og samfunn er sentralt. Innholdet er inndelt i fem studieområder. Disse er fordelt slik at hvert studieår har fått et eget hovedfokus som synliggjør fysioterapeuters arbeids- og utviklingsfelt. Første studieår har fokus på Bevegelse og funksjon hvor fysioterapi, anatomi og fysiologi skal understøtte læring med hovedfokus på det "normale" menneske, bevegelse og funksjon. Andre studieår har fokus på Bevegelse, funksjon og funksjonsforstyrrelse hvor fysioterapi og patologiske fagområder integreres. I dette studieåret rettes fokus også mot helsefremmende og forebyggende arbeid. Tredje studieår har overskriften Reflekterende fagutøvelse med studieområder og arbeidsmåter som gir teoretisk og klinisk fordypning i fysioterapi. De tverrfaglige delene av studiet er omtalt i egen fagplan. 1. studieår - Bevegelse og funksjon Tverrfaglig modul 1 Helsefagstudenten i dag - 10 sp

4 4 Studieområde I Fysioterapi - bevegelse og funksjon - 20 sp Naturvitenskapelige emner: anatomi - 15 sp og fysiologi - 15 sp 2. studieår - Bevegelse, funksjon og funksjonsforstyrrelse Studieområde II Behandling og rehabilitering - 45 sp* Studieområde III Helsefremmende og forebyggende arbeid - 15 sp* *Tverrfaglig modul 2 Bruker og helsearbeider refleksjon over praksis er fordelt på Studieområde II (2,5 sp) og III (5 sp). 3. studieår - Reflekterende fagutøvelse Tverrfaglig modul 3 Perspektiver på helse- og sosialpolitikk - 12 sp Studieområde IV Behandling, habilitering og rehabilitering - 33 sp Studieområde V Fordypning i fysioterapi - 15 sp 1. studieår - Bevegelse og funksjon Tverrfaglig modul 1- Helsefagenes fellesgrunnlag Se planen sist i dokumentet. Studieområde I - Fysioterapi bevegelse og funksjon - og naturvitenskapelige emner Studieområde I omfatter fysioterapi og naturvitenskapelige emner som anatomi, fysiologi og patologi. Læringsmål i Fysioterapi bevegelse og funksjon Studentene skal lære seg variasjoner over det som antas å være "normalt" for mennesket og enkle funksjonsforstyrrelser knyttet til muskel/ skjelettsystemet. Studenten skal kunne 1.1 vise en empatisk og anerkjennende væremåte i arbeid med pasient/klient og andre samt gjøre rede for det teoretiske grunnlag for en slik væremåte 1.2 identifisere og beskrive den strukturelle kroppens oppbygning og funksjon, inkludert overflateanatomi og palpasjon 1.3 identifisere og beskrive det allmenne ved bevegelse og individuelle variasjoner 1.4 beskrive menneskets utvikling i samspill med omgivelsene 1.5 beskrive, analysere og dokumentere (formidle) egen opplevelse av ulike bevegelseserfaringer 1.6 vise ferdighet i grunnleggende retningslinjer for arbeidsteknikk 1.7 gjennomføre anamneseopptak 1.8 identifisere, beskrive, analysere og vurdere funksjon 1.9 redegjøre for hensikten med den fysioterapifaglige funksjonsundersøkelsen, hvilke elementer den inneholder og sammenhengen mellom disse 1.10 undersøke og skille mellom vevskvaliteter i hud og muskulatur og vise ferdigheter i bløtdelsbehandling/ ulike massasjeteknikker 1.11 identifisere og beskrive læreforutsetninger hos enkeltpersoner eller grupper med sikte på å tilrettelegge og gjennomføre aktiviteter for allsidige bevegelseserfaring 1.12 ivareta krav til god hygiene 1.13 beskrive og anvende generelle treningsprinsipper

5 5 Læringsmål i naturvitenskapelige emner Anatomi Studenten skal kunne 1.14 identifisere og beskrive kroppens anatomiske strukturer, oppbygning og funksjon, inkludert overflateanatomi og palpasjon Fysiologi Studenten skal kunne 1.15 identifisere og beskrive den strukturelle kroppens oppbygning og funksjon 1.16 beskrive ulike fysiologiske prosesser 1.17 utføre enkle fysiologiske målinger Emner, delemner og sentrale tema i Fysioterapi - bevegelse og funksjon Anatomi - Muskel-, skjelett- og nervesystem med vekt på kroppen som funksjonell enhet og samspillet mellom dens deler - Histologi, oppbygning og funksjon av ulike typer vev med spesiell vekt på muskel/skjelettsystemet og forholdet mellom påvirkning/funksjon og forandring av ulike vevstyper Psykologi og pedagogikk - Menneskets psykologiske og sosiale utvikling - Sansing, persepsjon og opplevelse - Motivasjon, læring og hukommelse - Undervisning, veiledning, rådgiving og helseopplysning Personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved bevegelse - Kroppen som sentrum for erfaring - Kroppen som livshistorie og uttrykksfelt - Normer, verdier og idealer knyttet til kropp og bevegelser - Kropp og sosial orden; sosial disiplinering og regulering i et kroppsorientert, kulturelt og historisk perspektiv - Estetiske aspekter ved bevegelse Biomekaniske og nevrofysiologiske aspekter ved bevegelse - Fysiske lover for likevekt og bevegelse - Statikk og dynamikk i biomekanikken - Gravitasjon og underlag, virkning på kropp og bevegelser - Bevegelsesretning, bevegelseskraft og metoder for beregning av krefter og dreiemomenter (kraftmomenter) - Vevsstrukturenes biomekanikk med vekt på enkeltledd og kroppen som helhet - Nervesystemets normale organisering og funksjon - Motorisk utvikling, læring og kontroll Bevegelsesanalyse og bevegelseserfaring - Ulike former for bevegelses- og aktivitetserfaring - Observasjon, beskrivelse og analyse av personer i bevegelse og aktivitet - Faktorer som påvirker fri bevegelse og fysisk funksjon Helse og behandlingsfilosofi, fag, historie - Ulike måter å forstå kropp og bevegelse på

6 6 - Helse og sykdom som tvetydig fenomen Sykdom og funksjonshemming - Enkle funksjonsforstyrrelser knyttet til muskel-/skjelettsystemet - Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse - ICF Behandling, rehabilitering og habilitering - Anamneseopptak - samtale - Undersøkelse og vurdering av kroppsholdning, bevegelsesmønstre og belastningsmåter samt vevskvaliteter - Anvendelse av fysioterapimetoder og teknikker som påvirker bevegelighet, styrke, stabilitet, koordinasjon, anspenthet og spenningstilstander, balanse, utholdenhet, respirasjon og sirkulasjon samt smerte Emner, delemner og sentrale tema i naturvitenskapelige emner Anatomi - Muskel-, skjelett- og nervesystem med vekt på kroppen som sensorisk-motorisk enhet og forholdet mellom det perifere og sentrale nervesystem og kroppen som funksjonell enhet med vekt på samspillet mellom dens deler - Indre organer med vekt på sirkulasjons- og respirasjonssystemet - Det endokrine system og dets samspill med kroppens andre systemer - Histologi, oppbygning og funksjon av ulike typer vev - Muskel/skjelettsystemet, forholdet mellom påvirkning/funksjon og forandring av ulike vevstyper, funksjonell adaptasjon; generative og regenerative prosesser Fysiologi - Arbeidsfysiologi - Muskelfysiologi - Respirasjons- og sirkulasjonsfysiologi - Nevrofysiologi, herunder smertefysiologi - Ernæringsfysiologi - Immunsystemet - Generell patologi; patofysiologi, degenerative/regenerative prosesser, inflammatoriske prosesser 2. studieår - Bevegelse, funksjon og funksjonsforstyrrelse Tverrfaglig modul 2- Bruker og helsearbeider refleksjon over praksis Se planen sist i dokumentet. Studieområde II - Behandling og rehabilitering Studieområdet II - Behandling og rehabilitering er delt i 3 moduler. Modul I Modul 2 Modul 3 Fysioterapi ved muskel-/skjelett-/belastningslidelser inkludert spesiell patologi: ortopedi og reumatologi/autoimmune sykdommer Fysioterapi ved nevrologiske funksjonsforstyrrelser inkludert nevrologi Fysioterapi ved respiratoriske og sirkulatoriske funksjonsforstyrrelser inkludert spesiell patologi: indremedisin, kirurgi og onkologi Læringsmål

7 7 Studenten skal kunne 2.1 vise ferdighet i veiledning og undervisning i samhandling med pasienter/brukere og andre 2.2 vise en bevissthet på egen være- og handlemåte i relasjon til pasienten og andre samarbeidspartnere 2.3 redegjøre for hva brukermedvirkning i behandling og rehabilitering innebærer 2.4 vise kunnskap om generell og spesiell patologi 2.5 vise kunnskap om patologi relatert til funksjonsundersøkelser og tiltak 2.6 beskrive kroppslige uttrykk og vise innsikt i hvordan kroppen påvirkes av ulike forhold gjennom livet 2.7 observere, teste, analysere og vurdere funksjon med sikte på å kartlegge ressurser og begrensninger 2.8 beskrive og analysere dysfunksjoner og vurdere disse i lys av teorier om motorisk kontroll, motorisk læring og relæring 2.9 beskrive mulige konsekvenser av ulike dysfunksjoner 2.10 vise ferdighet i bruk av standardiserte tester og testutstyr 2.11 kunne systematisere funn innenfor begreps- og klassifikasjonssystemet ICF 2.12 sette mål for behandling og/eller rehabilitering sammen med bruker 2.13 vise ferdighet i anvendelse av fysioterapimetoder, teknikker og treningsprinsipper 2.14 beskrive og redegjøre for sine observasjoner, testresultater og funn 2.15 gjøre rede for valg av fysioterapitiltak 2.16 planlegge undervisning og veilede i forflytningsteknikker 2.17 planlegge, gjennomføre og evaluere bevegelsesgrupper og treningsgrupper Læringsmål i Tverrfaglig modul 2, jfr. fagplanen, inngår i Studieområde II. Emner, delemner og sentrale tema Psykologi og pedagogikk - Undervisning, veiledning, rådgivning og helseopplysning Sosiologi og sosialantropologi - Sosiale systemer og sosiale og kulturelle prosesser i mikro- og makroperspektiver - Sosialisering, institusjonalisering og lagdeling, rolleteori, normer og verdier, makt og avmakt på et institusjonelt og individuelt/kroppslig nivå - Helse og sykdom, kropp og medisinsk tenkning i et sosialantropologisk perspektiv Personlige, sosiale, og kulturelle aspekter ved bevegelse - Normer, verdier og idealer knyttet til kropp og bevegelse i et flerkulturelt perspektiv Biomekaniske og nevrofysiologiske aspekter ved bevegelse - Bevegelsesretning, bevegelseskraft og metoder for beregning av krefter og dreiemomenter (kraftmomenter) - Nevrofysiologisk dysfunksjon - Nevrofysiologisk plastisitet - Samspill mellom det nevromuskulære system og omgivelsene - Motorisk utvikling, læring og kontroll Bevegelsesanalyse og bevegelseserfaring - Ulike former for bevegelses- og aktivitetserfaring - Observasjon og analyse av personer i bevegelse og aktivitet - Beskrive og redegjøre for bevegelsesobservasjon og analyse - Finne frem til fremmende og hemmende faktorer for fri bevegelse og fysisk funksjon

8 8 Sykdom og funksjonshemming - Generell patologi; patofysiologi, degenerative/regenereative prosesser, inflammatoriske prosesser, farmakologi - Spesiell patologi; nevrologi, ortopedi, reumatologi/autoimmune sykdommer, indremedisin, kreftsykdommer - Å leve med funksjonshemming/kroniske lidelser - International Classifiation of Functioning, Disability and Health (ICF) Behandling, rehabilitering og habilitering - Anamneseopptak - samtale - Undersøkelse og vurdering av kroppsholdning, bevegelsesmønstre og belastningsmåter, samt vevskvaliteter - Generelle og spesifikke tester, blant annet i forhold til mobilitet/stabilitet, evne til å arbeide funksjonelt og til å veksle mellom arbeid og hvile, styrke/koordinasjon, respirasjon- og sirkulasjonsforhold og vevskvaliteter i hud, underhud og muskulatur - Oppsummering ved blant annet å se på forholdet mellom lokale og generelle funn og gi tilbakemelding til pasient/klient om faglige vurderinger og samtale om mål og planer videre - Anvendelse av fysioterapimetoder og teknikker som påvirker bevegelighet, styrke, stabilitet, koordinasjon, anspenthet og spenningstilstander, balanse, utholdenhet, respirasjon og sirkulasjon samt smerte - Dokumentasjon, kvalitetssikring og evaluering - Journalføring, epikrise Helsefremmende og forebyggende arbeid - Informasjon om, tilrettelegging og organisering av arbeidsmiljø og omgivelser som stimulerer til variert bevegelse - Forebygging av belastningslidelser og ulykkesforebyggende arbeid Sentrale tema i Tverrfaglig modul 2, jfr. fagplanen, inngår i Studieområde II. Studieområde III Folkehelsearbeid Læringsmål Studenten skal kunne 3.1 redegjøre for brukermedvirkning i folkehelsearbeid 3.2 anvende relevante metoder i kartlegging av forhold som påvirker helse på individ- og miljønivå - i barnehage, skole, arbeidsliv og i hjemmet 3.3 bidra til utvikling og iverksetting av løsningstiltak i tråd med gjeldende forskrifter og fysioterapifaglige vurderinger 3.4 skriftlig dokumentere og kritisk vurdere egne interveneringer 3.5 vise innsikt i hemmende og stimulerende faktorer i møte mellom individet og miljøet - med mulige konsekvenser for individets helse 3.6 vise innsikt i formelle/juridiske rammer for folkehelsearbeid (lover og forskrifter og nasjonal helsepolitikk med prioriteringer) 3.7 vise innsikt i sosiale systemer, sosiale og kulturelle prosesser som har innvirkning på menneskets helse, med spesiell vekt på mulige konsekvenser for muskel-/skjelettsystemet Læringsmål i Tverrfaglig modul 2 inngår i Studieområde III.

9 9 Emner, delemner og sentrale tema Psykologi og pedagogikk - Undervisning, veiledning, rådgiving og helseopplysning Sosiologi og sosialantropologi - Sosiale systemer og sosiale og kulturelle prosesser i mikro- og makroperspektiver - Sosialisering, institusjonalisering og lagdeling, rolleteori, normer og verdier, makt og avmakt på et institusjonalisert og individuelt/kroppslig nivå - Helse og sykdom, kropp og medisinsk tenkning i et sosialantropologisk perspektiv Sykdom og funksjonshemming - Sammenhenger mellom sykdom og leveforhold, belastningslidelser og arbeidsforhold Helsefremmende og forebyggende arbeid - Helsefremmende og forebyggende arbeid som ideologi; muligheter og begrensninger - Forhold mellom person og omgivelser i barnehage, skole og arbeidsliv - Miljøkartlegging, planlegging og iverksetting av tiltak - Informasjon om, tilrettelegging av og organisering av arbeidsmiljø og omgivelser som stimulerer variert bevegelse og hindrer fastlåste stillinger og ensformig monotont gjentakelsesarbeid - Forebygging av belastningslidelser og ulykkesforebyggende arbeid - Lovverk som regulerer folkehelsearbeid Sentrale tema i Tverrfaglig modul 2 inngår i Studieområde III. 3. studieår - Reflekterende fagutøvelse Tverrfaglig modul 3 - Perspektiver på helse- og sosialpolitikk Se bak. Studieområde IV - Behandling, habilitering og rehabilitering Studieområde IV omfatter en fellesdel og en fagfordypningsdel som omhandler eldre, barn og mennesker med psykiske og psykiatriske lidelser. Læringsmål Studenten skal 4.1 Vise etisk og profesjonell væremåte som fysioterapeut Herunder skal studenten: - overholde gjeldende lovverk og rammebetingelser, bl.a. taushetsplikt og personvern. - vise respekt for pasienter/brukere og pårørendes meninger, ønsker, mål samt - kulturell bakgrunn - vise empati og anerkjennelse i relasjoner - formidle og diskutere faglige synspunkter med pasient/bruker, pårørende og samarbeidspartnere. - vise samhandlingskompetanse der manuelle, kroppslige og verbale virkemidler utfyller hverandre - kunne samarbeide med aktuelle yrkesgrupper i pasientarbeid - kunne organisere eget arbeid og ivareta krav om orden og hygiene 4.2 Vise integrert kunnskap fra alle hovedemner i utøvelse av klinisk fysioterapi Herunder skal studenten:

10 10 - kunne anvende kunnskap om patologi i fysioterapeutisk arbeid - kunne anvende og redegjøre for forebyggende tiltak i fysioterapiarbeid - beskrive, analysere og vurdere hvordan dysfunksjon har sammenheng med motorisk kontroll, motorisk læring/relæring og motorisk utvikling - vise kunnskap og ferdigheter i undersøkelse, differensialdiagnostisering og intervensjon med dosering og justering - kunne planlegge, gjennomføre og evaluere bevegelses- og treningsgrupper - vise ferdigheter i valg og bruk av tester og testutstyr - kunne kartlegge og veilede i pasientens/ brukerens mestringsstrategier - vise sikring av pasient/bruker og vise egen hensiktsmessig kroppsbruk i arbeid som fysioterapeut - kunne tilpasse og utprøve ortopediske og tekniske hjelpemidler og/ eller tilrettelegge miljø - gjøre rede for ulike syn på forholdet mellom funksjonsnedsettelse og kompensasjon 4.3 Planlegge, gjennomføre og evaluere fysioterapitilbudet i samarbeid med pasient/bruker/ pårørende. Herunder skal studenten: - sammenfatte og fortolke funn og integrere disse med vurderinger fra pasient/pårørende og relevante faggrupper - skriftlig dokumentere og kritisk evaluere eget klinisk arbeid - kjenne til og følge rutinene som gjelder for kvalitetssikring av fysioterapi ved praksisstedet - analysere ulike forhold som kan ha betydning for pasienters/ klienters situasjon og gjøre rede for hvordan dette påvirker planlegging og gjennomføring av fysioterapi - analysere pasienters behov for henvisning til samarbeidspartnere 4.4 Vurdere forskningsbasert kunnskap sammen med praksiskunnskap, verdier og preferanser. Herunder skal studenten: - formulere praksisrelevante spørsmål - vektlegge brukerkunnskap og brukermedvirkning - erkjenne og identifisere eget kunnskapsbehov - gjøre rede for sitt kliniske resonnement med oppdatert faglig kunnskap Sentrale temaer Innholdet er knyttet til klinisk virksomhet hvor de sentrale temaer fra de tidligere studieårene inngår. Den kliniske virksomheten skal ha et bredt fundament gjennom å integrere flere faglige perspektiver. Temaene vil ha forskjellig vekting, avhengig av pasientgrunnlaget. Psykologi og pedagogikk - Motivasjon, læring og hukommelse Sosiologi og sosialantropologi - Sosiale systemer og sosiale og kulturelle prosesser i mikro- og makroperspektiver - Sosialisering, institusjonalisering og lagdeling, rolleteori, normer og verdier, makt og avmakt på et institusjonelt og individuelt/kroppslig nivå - Helse og sykdom, kropp og medisinsk tenkning i et sosialantropologisk perspektiv Personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved bevegelse - Kroppen som livshistorie og uttrykksfelt - Kroppen i et flerkulturelt perspektiv Biomekaniske og nevrofysiologiske aspekter ved bevegelse - Nevrofysiologisk dysfunksjon - Nevrofysiologisk plastisitet

11 11 - Samspill mellom det nevromuskulære system og omgivelsene - Motorisk utvikling og endring, læring og kontroll Helse- og behandlingsfilosofi og faghistorie - Helse og sykdom som tvetydig fenomen - Faghistorie og fagtradisjoner: ideologier i samfunns- og helsetjeneste konsekvenser for praksis - Sammenheng mellom samfunnsmessige forhold og sykdomsbilde: fagutvikling blant helsepersonell med vekt på fysioterapi Sykdom og funksjonshemming - Spesiell patologi; geriatri, pediatri, psykiatri, nevrologi, lunge-, hjerte- og karlidelser, muskel- /skjelettlidelser, ortopedi og reumatologi - Psykisk helse/psykiske lidelser - Sammenhenger mellom sykdom og leveforhold, belastningslidelser og arbeidsforhold - Å leve med funksjonshemming/kroniske lidelser - International Classifiation of Functioning, Disability and Health (ICF) Behandling, rehabilitering og habilitering - Behandling/(re)habilitering som ideologi, mål og/eller middel - Anamneseopptak - samtale - Undersøkelse og vurdering av kroppsholdning, bevegelsesmønstre og belastningsmåter samt vevskvaliteter - Generelle og spesifikke tester, blant annet i forhold til mobilitet/stabilitet, evne til å arbeide funksjonelt og til å veksle mellom arbeid og hvile, styrke/koordinasjon, respirasjon- og sirkulasjonsforhold og vevskvaliteter i hud, underhud og muskulatur - Oppsummering ved blant annet å se på forholdet mellom lokale og generelle funn. Gi tilbakemelding til pasient/klient om faglige vurderinger og samarbeid om mål og planer - Anvendelse av fysioterapimetoder og teknikker som påvirker bevegelighet, styrke, stabilitet, koordinasjon, anspenthet og spenningstilstander, balanse, utholdenhet, respirasjon og sirkulasjon samt smerte - Tilpassing og utprøving av ortopediske og tekniske hjelpemidler og/eller tilrettelegging av bolig. - Kompensasjon for tapt fysisk funksjon ved å motivere og tilrettelegge for alternative bevegelses- og mestringsstrategier eller ved bruk av ortopediske og tekniske hjelpemidler - Tilrettelegging av miljø (bolig, arbeidsplass, skole, utearealer etc.) - Dokumentasjon, kvalitetssikring og evaluering av fysioterapitjenester/helse- og sosialtjenester - Journalføring og epikrise - Administrasjon og ledelse av fysioterapitjenester/helse- og sosialtjenester Studieområde V - Fordypning i fysioterapi Studieområde V - Fordypning i fysioterapi har et omfang på 15 studiepoeng. Fordypningen skal gi studentene anledning til å fordype seg i et selvvalgt tema som er relevant for grunnutdanning i fysioterapi. Tema for fordypningsarbeidet skal godkjennes av utdanningen. Læringsmål Studenten skal 5.1 i bacheloroppgaven vise at møtet med informanter og andre er bygget på respekt og likeverd 5.2 gjennomføre arbeidet/oppgaven i tråd med etiske retningslinjer 5.3 begrunne og gjennomføre et faglig fordypningsarbeid på en planmessig og systematisk måte og tråd med retningslinjer for skriftlig arbeid 5.4 fordype seg i et selvvalgt tema som er relevant for grunnutdanning i fysioterapi

12 12 Emner, delemner og sentrale tema Fordypningsarbeidet kan knyttes til de delemner fra rammeplanen som er nevnt nedenfor. Det skal ha et bredt fundament gjennom å integrere flere faglige perspektiv, men bacheloroppgaven må ikke omfatte alle delemnene. - Psykologi og pedagogikk - Sosiologi og sosialantropologi - Vitenskapsteori og forskningsmetode - Personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved bevegelse - Biomekaniske og nevrofysiologiske aspekter ved bevegelse - Bevegelsesanalyse og bevegelseserfaring - Helse- og behandlingsfilosofi og faghistorie - Sykdom og funksjonshemming - Behandling, rehabilitering og habilitering - Folkehelsearbeid Organisering og arbeidsmåter Innholdet i fysioterapeututdanningen er delt i fem studieområder og tre tverrfaglige moduler. Organiseringen av studiet og de arbeidsmåtene som benyttes, skal bidra til å motivere studentene til egenaktivitet og fremme læring. Gjennom studiet legges det opp til at studentene utvikler seg til lærende utøvere i et yrke som er i kontinuerlig utvikling. Studiet søker å fremme faglig undring og en spørrende holdning til yrke og samfunn, samtidig som studentene aktivt skal kunne anvende den kunnskap og erfaring de allerede har.

13 13 Oversikt over organiseringen av studiet År Innhold Studiekrav Praksis Eksamen 1. Tverrfaglig modul I Tverrfaglig modul 10 sp Helsefagenes fellesgrunnlag Studieområde I: Fysioterapi bevegelse og funksjon Studiekrav 1 Praksisstudier Fysioterapi 1 - bevegelse og funksjon, 20 sp Studieområde I: Naturvitenskapelige emner 2. Studieområde II: Behandling og rehabilitering inkl. Tverrfaglig modul 2 Bruker og helsearbeider refleksjon over praksis Studieområde III: Helsefremmende og forebyggende arbeid inkl. Tverrfaglig modul 2 Bruker og helsearbeider refleksjon over praksis Studiekrav 2 Studiekrav i Tverrfaglig modul 2 Fysiologi, 15 sp Anatomi, 15 sp Praksisstudier Fysioterapi II muskel/skjelett og nevrologi 1, 10 sp Fysioterapi III muskel/skjelett og nevrologi 2 15 sp Fysioterapi IV Respirasjon og sirkulasjon 10 sp Eksamen i patologi 10 sp Praksisstudier Fysioterapi V - helsefremmende og forebyggende arbeid, 15 sp 3. Tverrfaglig modul 3 Tverrfaglig modul 3, 12 sp Studieområde IV: Behandling, habilitering og rehabilitering Studieområde V: Fordypning i fysioterapi Studiekrav 3 Studiekrav 4 Studiekrav 5 Praksisstudier Fysioterapi VII - Klinikkeksamen, 33 sp Fysioterapi VII Bacheloroppgave, 15 sp Praksisstudier Fagplanens grunnleggende premiss er at praksis er læringsarena, arbeidsmåte og studieinnhold. Praksisstudier anvendes således både for oppdagelse og begrunnelse av fysioterapifaglige problemstillinger. Praksisstudier skal hovedsakelig være veiledet av autorisert og kompetent fysioterapeut. Veiledet praksis innebærer veiledning, vurdering og utveksling av refleksjoner mellom student og veileder. Praksisstudiene begynner i 1. semester. Studentene skal bli kjent med yrkesutøvelsen så tidlig som mulig, og praksisstudier skal motivere og øke forståelsen av teoristudier. Praksisstudiene skal ha en tydelig

14 14 progresjon fra 1. til 6. semester. Progresjonen er knyttet både til omfang av tid med direkte kontakt med pasient/klient/bruker, arbeidsoppgavenes omfang og grad av selvstendig arbeid. Tidlig i studiet introduseres studentene for kompleksiteten og mangfoldet i yrkesutøvelsen gjennom avgrensede oppgaver i tråd med læringsmålene for de enkelte studieområder. Omfanget øker fra enkeltdager tidlig i studiet til lengre, sammenhengende perioder i slutten av studiet. Praksisstudier tilsvarer totalt 45 studiepoeng. I 1. studieår er det praksisstudier med omfang 6 sp i Studieområde I og 1.5 sp i Tverrfaglig modul. 2. og 3. studieår har praksisstudier tilsvarende henholdsvis 16,5 sp og 21 sp. Praksisstudier tilrettelegges ut fra studentenes læringsmål. Hoveddelen av praksisstudiene foregår ved helseinstitusjoner, på utdanningens praksisavdeling og eventuelt i kommunehelsetjenesten. I tillegg har studentene praksisstudier for å få innblikk i flere praksisarenaer for fysioterapeuter: fysikalske institutter, skoler, barnehager og bedrifter. Tidspunkt for praksisstudier med fremmøtepliktig studiedeltakelse oppgis ved semesterstart. Arbeidsmåter Valg av arbeidsformer styres av studentenes læringsmål og skal bygge opp under dem. Det legges vekt på å benytte varierte arbeidsformer som utfordrer alle deler av personligheten, sanseapparatet, bevegelsessystemet, følelser, intellekt og sosialfunksjon. Den profesjonelle kompetanse innebærer dyktighet i å løse problemer gjennom refleksjon med vekt på vurdering av egne erfaringer og bruk av kunnskap. Derfor er mange av læringsaktivitetene ved utdanningen knyttet til det å løse problemer. Dette innebærer arbeid med relevante eksempler og problemstillinger som krever studentenes aktive deltagelse, selvstyring og samarbeid om læringen. I fysioterapeutstudiet er læring via kroppen noe mer enn teknikk og ferdighet i øvelsen. Ved at studentene reflekterer over erfaringer med egne og andres kroppslige reaksjoner gis de muligheter til erfaringsbaserte fortolkninger av kroppen. Erfaringer med å reflektere over egne kroppslige fornemmelser i kommunikasjon med andre kan utvide mulighetene for forståelse av andre menneskers erfaringsverden. Forståelse for kroppens involvering i kommunikasjon er sentralt i å utvikle relasjonell kompetanse. Flere arbeidsmåter bygger på at studentene arbeider sammen slik at de får trening i samarbeid og samspill med andre. Det er også sentralt at studentene oppøver ferdigheter i å formulere seg, lærer å gi uttrykk for egne meninger og reflekterer over egne vurderinger, holdninger og handlinger. Studiet stiller store krav til studentenes egenaktivitet. Det forventes at studentene arbeider med studiene i full arbeidsuke, ca. 40 timer. Egenaktivitet innebærer blant annet at studentene arbeider sammen i studentorganiserte kollokvier med oppgaver, problemløsning og ferdighetstrening. Studentene skal selv søke faglige informasjonskilder utover anbefalt litteratur i pensumlistene. Gjennom hele studiet arbeider studenter med skriftlige oppgaver individuelt og/eller i gruppe. Det blir stilt økende krav til nivå og omfang av oppgavene. Skriftlige arbeider kan settes sammen i en mappe. Eksempler på mappeinnhold er rapporter fra praktiske øvelser eller observasjon, anamneser, funksjonsundersøkelser og refleksjonsnotater. Prosjektarbeid Arbeidsformen benyttes for faglig kunnskapsutvikling som studentene oppnår gjennom arbeidet med problemstillingene i bacheloroppgaven og prosesslæringen i å løse oppgaver.

15 15 Gruppearbeid Studentene skal oppøve formuleringsevne, lære å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne holdninger og handlinger. Gjennom diskusjoner og debatter i grupper utfordres studentene til å tydeliggjøre egen fagforståelse og reflektere over egne holdninger og handlinger i kommunikasjon med andre. Videre gis studentene mulighet til å se gyldigheten av egen, andres og fagets kunnskapsforståelse. Ferdighetstrening Gjennom ferdighetstrening på høgskolen skal studentene forberede seg til praksisstudier. Ferdigheter kan betegnes som personlig og praktisk kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Ferdighetstrening har et omfang på 30 studiepoeng, med henholdsvis 15, 9 og 6 studiepoeng i de tre studieårene. Forelesninger Forelesninger benyttes for å synliggjøre sammenhenger, for å trekke frem hovedelementer innenfor et tema og for å formidle relevante problemstillinger. Internasjonalisering Utdanningen arbeider aktivt med å kunne tilby sine studenter å kunne ta deler av sin bachelorgrad ved en institusjon i utlandet. Bilaterale avtaler er inngått for studentutveksling. Fysioterapeututdanningen tilrettelegger for utveksling i 4., 5. og 6. semester. Det gis mulighet for utenlandsopphold for 3 9 mnd. Utdanningen arbeider aktivt med tilrettelegging av undervisningstilbud på engelsk. Vurdering Vurderingsordningene skal gi studenten jevnlig vurdering underveis i studiet for å gi tilbakemelding om utbyttet av læringsprosessen. De skal være overensstemmende med læringsmålene og de arbeidsformer som benyttes. Utdanningen får gjennom vurderingene informasjon om studieprogresjonen og studentenes prestasjoner. Studentene blir vurdert underveis i læringsprosessen gjennom studiekrav og fremmøteplikt, i tillegg til sluttvurdering gjennom ekstern praksis og eksamen. Frammøtepliktig studiedeltakelse Utdanningen viser til felles bestemmelser ved Avdeling for helsefag, hvor det stilles krav om 80 % frammøteplikt. For fysioterapeututdanningen gjelder dette praksisstudier, ledelse av bevegelsesgrupper, ferdighetstrening, undervisning i forflytning og timeplanfestet gruppearbeid. Studiekrav, praksis og eksamen Studiekrav er obligatorisk arbeid eller obligatoriske oppgaver som studenten skal ha levert/utført innen gitte tidsfrister, jfr. Fellesbestemmelser for studiekrav ved Avdeling for helsefag. De må være bestått for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet og/eller for å oppfylle kravene til progresjon. Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt frammøteplikten og oppfylt kriteriene for den enkelte praksisperiode. For å fremstille seg til eksamen må samtlige studiekrav og praksisperioder være bestått samt obligatoriske krav til fremmøte, ledelse av grupper og innlevering av mappearbeid være godkjent.

16 16 1. Studieår Tverrfaglig modul 1 helsefagenes fellesgrunnlag Eksamen i Tverrfaglig modul 1 10 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene for modulen Eksamensform: Prosjektoppgave, muntlig høring og opponentarbeid i gruppe Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 1. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidingen av vurderingskriterier. Studieområde I: Fysioterapi - bevegelse og funksjon Studiekrav 1 Praktisk prøve i massasje Praksis Enkeltdager fordelt utover studieåret Eksamen i Fysioterapi I - bevegelse og funksjon - 20 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene for fysioterapi i Studieområde I Eksamensform: Individuell praktisk eksamen Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor evaluerer utdanningens organisering av tilbakemelding og veiledning til studentene og vurderer 25 % av kandidatene. Naturvitenskapelige emner For å fremstille seg til eksamen i anatomi og fysiologi er det ikke et krav at studiekrav, praksis og fremmøte i fysioterapi er bestått/godkjent. Eksamen i Fysiologi - 15 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene for fysiologi i Studieområde I Eksamensform: Individuell hjemmeeksamen, 1 uke Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor vurderer 25 % av kandidatene Eksamen i Anatomi - 15 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene for anatomi i Studieområde I Eksamensform: Individuell muntlig eksamen Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor vurderer 100 % av kandidatene For å påbegynne 2. studieår må 1. studieår være fullført og bestått.

17 17 2. studieår Studieområde II: Behandling og rehabilitering Studiekrav 2 Gjennomføre veiledningsopplegg i bevegelse og forflytning. Praksis Instituttpraksis Klinisk praksis Deltakende observasjon i treningsgrupper ledet av fysioterapeut Eksamen i Fysioterapi II Muskel/skjelett og nevrologi 1-10 sp Eksamensinnhold: Læringsmål 2.1,2.2, 2.5, 2.7, 2.10, 2.13, 2.14, 2.15 og 2.16 innenfor modul I og 2 Eksamensform: Individuell praktisk eksamen Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 3. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier. Sensor vurderer 25% av kandidatene. Eksamen i Fysioterapi III Muskel/skjelett og nevrologi 2-15 sp Eksamensinnhold: Læringsmål 2.3, 2.5, 2.6, 2.8, 2.9, 2.11, 2.12, 2.15 og 2.17 innenfor modul I og 2 Eksamensform: Hjemmeeksamen i gruppe på 2 studenter, 3 dager Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 3. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier. Sensor vurderer 25% av kandidatene. Eksamen i Fysioterapi IV Respirasjon og sirkulasjon 10 sp Eksamensinnhold: Læringsmål 2.3, 2.5, 2.6, 2.8, 2.9, 2.11, 2.12, 2.15 og 2.17 innenfor modul 3 Eksamensform: Hjemmeeksamen i gruppe på 2 studenter, 3 dager Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 4. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier. Sensor vurderer 25 % av kandidatene. Eksamen i Patologi 10 sp Eksamensinnhold: Læringsmål 2.4 Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 1 time Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 4. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier. Studieområde III: Folkehelsearbeid For å fremstille seg til eksamen i Studieområdet III må studiekrav 2, studiekravet i Tverrfaglig modul 2, praksis og krav til fremmøte knyttet til Studieområde III være bestått/godkjent.

18 18 Studiekrav i Tverrfaglig modul Innhold: Læringsmålene for modulen Form: Skriftlig fagnotat og likemannsvurdering i gruppe Tidspunkt: 4. semester Studiekravet må være bestått for å fremstille seg til eksamen i Fysioterapi VI. Studiekrav 2 Kartleggingsrapport fra praksis i bedriftshelsetjeneste, muntlig fremlegg og opponentarbeid i gruppe. Praksis Praksis i bedrift Praksis i skole og/eller barnehage Eksamen i Fysioterapi V - Folkehelsearbeid - 15 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene for studieområde III Eksamensform: Hjemmeeksamen i gruppe, 3 dager Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 4. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier. Sensor vurderer 25 % av kandidatene. For å påbegynne 3. studieår må 2. studieår være fullført og bestått. 3. studieår Tverrfaglig modul 3 - Perspektiver på helse- og sosialpolitikk Eksamen i Tverrfaglig modul 3-12 sp Eksamensinnhold: Læringsmål for modulen Eksamensform: Prosjektoppgave, muntlig høring og opponentarbeid i gruppe Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 5. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidingen av vurderingskriterier og vurderer 10 % av kandidatene. Studieområde IV - Behandling, habilitering og rehabilitering Alle studiekrav, praksis og krav til fremmøte i Studieområde IV må være bestått/godkjent for å fremstille seg til klinikkeksamen. Studiekrav 3,4 og 5 3 fagnotat - ett fra hvert av områdene fysioterapi for barn, fysioterapi med eldre og fysioterapi til mennesker med psykiatriske og psykosomatiske plager Praksis To perioder med klinisk praksis Eksamen i Fysioterapi VI - Klinikkeksamen - 33 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene for studieområde IV Eksamensform: Individuell klinisk eksamen Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: Etter siste praksisperiode i 6.semester

19 19 Ekstern sensor vurderer alle kandidater. Studieområde V: Fordypning i fysioterapi Studenten får tildelt veileder ved innlevert skriftlig prosjektskisse innen gitte frister. For å få veiledning på bacheloroppgaven må alle studiekrav i studieområde IV med unntak av 2. kliniske praksisperiode være bestått. Eksamen i Fysioterapi VIII - Bacheloroppgave - 15 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene for studieområde V Eksamensform: Skriftlig bacheloroppgave, individuelt eller i gruppe på to studenter Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 6. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidater Pensum For oppdatert pensumliste se Arbeidsheftene. Litteraturen for studiet omfatter totalt ca sider, hvorav ca 2000 sider er knyttet til de tverrfaglige modulene, se egen fagplan. De resterende ca sidene er hovedsakelig fra følgende liste over obligatorisk litteratur, samt aktuelle artikler fra tidsskrifter. Det tas forbehold om endringer. Naturvitenskapelige emner Brodahl, P. (1998) Program Overflateanatomi og funksjonsundersøkelse av underekstremitetene. Oslo, Unipub. Kompendium nr. 1120, UiO, Det medisinske fakultet, Anatomisk institutt. Brodahl, P. (2002) Overflateanatomi og funksjonsundersøkelse av overekstremiteten. Program og Kommentarer. Oslo, Unipub. Kompendium nr. 1136, UiO, Det medisinske fakultet, Anatomisk institutt. Brodahl, P. (2002) Overflateanatomi og funksjonsundersøkelse av ryggen. Program og kommentarer. Kompendium nr UiO, Det medisinske fakultet, Anatomisk institutt. Dahl, H. & Rinvik, E. (1999) Menneskets funksjonelle anatomi. Oslo, Cappelen. Haug, F-M.S. et al. (1998) Overflateanatomi og funksjonsundersøkelse av underekstremitetene. Oslo, Unipub. Kompendium nr. 1121, UiO, Det medisinske fakultet, Anatomisk institutt. Gjøvåg, T. (2002) Laboratoriekurs i arbeids- og respirasjonsfysiologi. Studiehefte, Avdeling for helsefag, Høgskolen i Oslo. Levangie P.K. & Norkin C.C. (2001) Joint structure and Function. 3 rd ed. Philadelphia, F.A. Davis Company. Sand O., Sjåstad Ø. & Haug, E. (2001) Menneskets fysiologi. Oslo, Gyldendal Akademisk.

20 20 Samfunnsfaglige og humanistiske emner Bae, B. & Waastad, J.E. (1992) Erkjennelse og anerkjennelse 4. oppl. Oslo, Universitetsforlaget. Dysthe, O., Hertzberg, F. & Hoel T.L. (2000) Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo, Abstrakt. Eide, H. & Eide, T. (1996) Kommunikasjon i relasjoner. Oslo, Ad Notam Gyldendal. Hiim, H. & Hippe, E. (1998) Læring gjennom opplevelse, fortåelse og handling. 2. utg. Oslo, Universitetsforlaget. Magnus, P. & Bakketeig, L. (2000) Prosjektarbeid i helsefagene. Oslo, Gyldendal Akademisk. Philips, D.C. & Soltis, J.F. (2000) Læring. Teorier og prinsipper for læring. Oslo, Abstrakt. Rørvik, H. (1994) Læring og utvikling. Det pedagogiske oppdraget. Oslo, Universitetsforlaget. Stokkenes, G., Sudmann, T. & Sæbøe, G. (red.) (2001) Fysioterapi på terskelen. 13 perspektiver på faget. Kristiansand, Høyskoleforlaget. Svabø, A., Bergland, Å. & Hæreid, J. (2000) Sosiologi og sosialantropologi for helsearbeidere. Oslo, Gyldendal Akademisk. Tetzchner, S. von (2001) Utviklingspsykologi: Barne- og ungdomsalderen. Oslo, Gyldendal Akademisk. Tveiten, S. ( 2002) Veiledning mer enn ord utg. Bergen, Fagbokforlaget. Waaktaar, T. & Christie H.J. (2000) Styrk sterke sider. Håndbok i resiliencegrupper for barn med psykososiale belastninger. Oslo, Kommuneforlaget. Se også Tverrfaglig fagplan. Bevegelseslære Beckung, E., Brogren, E. & Rösblad, B. (red) (2002) Sjukgymnastik for barn og ungdom. Teori og tillämpning. Lund, Studentlitteratur. Duesund, L. (1998) Den skolerte kroppen. I: Skårderud F, Isdahl PJ (red) (1998): Kroppstanker: Kropp, kjønn, idehistorie. Oslo, Universitetsforlaget. Fyrand, K. (2001) Studiehefte i treningslære. Oslo, Fysioterapeututdanningen, Avdeling for helsefag, Høgskolen i Oslo. [Kompendium]. Kissow, A.M. & Pallesen, H. (1995) Mennesket i bevægelse. 2. utg. København, Århus, Odense, Foreningen af Danske lægestudenters forlag. Piper, M.C. & Darrah, J. (1994) Motor Assesment of the Developing Infant. London, WB Saunders. Shumway-Cook A. & Woollacott, M. (2001) Motor Control. Theory and Practical Applications. 2 nd ed. Baltimore, Williams & Wilkins. Trew, M. & Everett, T. (2001) Human Movement. An introductory Text. Edinburgh, Churchill Livingstone. Østerås, H. & Stensdotter, A.K. (2002) Medisinsk treningslære. Oslo, Gyldendal Akademisk.

21 21 Helse og sykdom Apley, G. & Solomon, L. (1994) Concise System of Orthopaedics and Fractures. 2. utg. Oxford, Butterworth-Heinemann. Bergland, A. & Øien, I. (1998) Fysioterapi i praksis. Et sted for oppdagelse og begrunnelse. Oslo, Universitetsforlaget. Bjordal, J.M. (2001) Clinical Electrotherapy. Your Guide to optimal Treatment. Kristiansand, Høyskoleforlaget. Bredland, E.L., Linge, O.A. & Vik, K. (2002) Det handler om verdighet. Ideologi og praksis i rehabiliteringsarbeid. 2. utg. Oslo, Gyldendal Akademisk. Bredland, E.L. (1998) Når mennesker møtes. Individuell brukermedvirkning i helsesektoren. Oslo, Kommuneforlaget. Bunkan, B.H. (1996) Kropp, respirasjon og kroppsbilde. Oslo, Universitetsforlaget. Bunkan, B.H. & Schultz, C.M. (1998) Medisinsk massasje, 2. utg. Oslo, Universitetsforlaget. Carr, J. & Shepherd, R. (1998) Neurological Rehabilitation. Optimizing Motor Performance. Oxford, Butterworth-Heinemann. Cullberg, J. (1999) Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Oslo, Tano Aschehoug. Engeset, A. & Petlund, C.F. (2000) Lymfødem. Klinikk og behandling. Oslo, Gyldendal Akademisk. Engstrøm, B. & Van der Ven, C. (1999) Therapy for Amputees. 3 rd ed. Edinburgh, Churchill Livingstone. Evjenth, O, & Hamberg, J. (1998) Muscle stretching in manuell therapy. Vol.1.: The extremities. 4 th ed. Alfta, Alfta Rehab. Fyrand, K. (2002) Studiehefte i elektroterapi. Høgskolen i Oslo, Avdeling for helsefag, Fysioterapeututdanningen. [Kompendium]. Giæver, P. (2002) Lungesykdommer. Oslo, Universitetsforlaget. Gjerstad, L., Skjeldal, O.H. & Helseth, E. red. (2003) Nevrologi og nevrokirurgi fra barn til voksen. 3 utg. Nesbru, Vett og Viten. Gretland, A. (1992) Fysioterapeutisk undersøkelse. Oslo, Gyldendal. Haugen, K.H. (1997) En utdanning i bevegelse. Oslo, Universitetsforlaget. Hoppenfeld, S. (1976) Physical examination of the spine and extremities. New York, Appleton-Century- Crofts. Jacobsen, D. et al. (2001) Sykdomslære indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo, Universitetsforlaget. Kaltenborn, F. (2002) Manual Mobilization of the joints, the Kaltenborn method of joint examination and treatment. Vol. 1, The extremities. 6 th ed. Oslo, Norli. Minneapolis, OPTP.

22 22 Kaltenborn, F. (2002) Manual Mobilization of the joints, the Kaltenborn method of joint examination and treatment. Vol. I1, The spine. 4 th ed. Oslo, Norli. Minneapolis, OPTP. Kendall, F.P. (1993) Muscles, Testing and Function. 4 th ed. Baltimore, Williams and Wilkins. Kisner, C. & Colby, L. (2002) Therapeutic Exercise. Foundations and Techniques. 4 th ed. Philadelphia, F.A. Davies. Lindahl, M. (1998) Gigt og fysioterapi. Danmark, FADL. Lunde, P.H. (2003) Forflytningskunnskap: aktivisering, hjelp og trening ved forflytning. 3. utg. Oslo, Gyldendal Akademisk. Markussen, E. red. (2000) Menneskeverd funksjonshemmet i Norge. Oslo, Gyldendal. Moen, B.E. et al (2003) Arbeidsmiljøfaktorer som belaster muskel/skjelettsystemet, psykososiale arbeidsmiljøfaktorer og rusmiddelproblematikk. I: Håndbok for bedriftshelsetjenesten Del 3. 2.utg. Oslo, Arbeidsmiljøsenteret. Mæland, J.G. (1995) Helhetlig hjerterehabilitering. Kristiansand, Høyskoleforlaget. Mæland, J.G. (1999) Forebyggende helsearbeid - i teori og praksis. Oslo, Tano Aschehoug. Pickles, B. et al (1995) Physiotherapy with Older People. London, WB Saunders Company Ltd. Pryor, J.A. & Prasad, S.A. ed. (2002) Physiotherapy for Respiratory and Cardiac Problems. Adults and Paediatrics, 3. ed. Edinburgh, Churchill Livingstone. Seale, J. & Barnard, S. (1998) Therapy Research. Processes & Practicalities. Oxford, Butterworth Heinemann. [Kompendium]. Thornquist, E. (1993) Fra funn til forståelse. I: Kirkengen AL: Medisinsk teori. Tanker om sykdom og tanker om helse. Allmenpraktikerserien. Oslo, Tano. World Health Organization (2001) International classification of functioning, disability and health (ICF). Kort versjon. Geneva, WHO. Relevante offentlige dokumenter (lover, forskrifter, handlingsplaner, utredninger og stortingsmeldinger) Aktuelle databaser, CD rom og tidsskriftsartikler. Hovedfagsoppgaver.

23 23 Tverrfaglig plan for felles innholdsdel i helsefagutdanningene 30 felles studiepoeng for bachelorstudiene i ergoterapi, fysioterapi, fysioterapi-mensendieck og radiografi Vitenskapsteori og forskningsmetode Etikk Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk Kull Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

24 24 Innledning Tverrfaglig plan for felles innholdsdel av helsefagutdanningene er felles fagplan for ergoterapeut-, fysioterapeut-, mensendieck- og radiografutdanningene. Fagplanen omfatter emnene vitenskapsteori og forskningsmetode, etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing og stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk. Planen er hjemlet i rammeplaner for bioingeniør-, ergoterapeut-, fysioterapeut- og radiografutdanning, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Planen er vedtatt i avdelingsstyret for Avdeling for helsefag med siste endring Fagplanen for felles innholdsdel i helsefagutdanningene ved Avdeling for Helsefag, Høgskolen i Oslo, skal legge rammer for felles forståelse i helse- og sosialarbeid når det gjelder grunnleggende verdier, forholdet mellom tjenesteyter og bruker, tilegnelse av kunnskap for yrkesutøvelse samt bidra til å styrke samarbeidet mellom ulike faggrupper. Fellesinnholdet er derfor i all hovedsak organisert som felles studium for alle studentene ved avdelingen. Innholdet er fordelt på to, respektive tre, studieår og er integrert med utdanningsspesifikke emner på ulike måter i tverrfaglige moduler. Mål Helse- og sosialfagutdanningene har som formål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere helhetlige tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Formålet med felles innholdsdel er å utdanne helse- og sosialarbeidere som er kvalifisert for tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren, i tråd med intensjonene i lov om helsepersonell. Etter fullført fellesdel skal studentene - kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i sin yrkesutøvelse - kunne begrunne sine handlinger overfor brukere, andre yrkesutøvere og overfor arbeidsgivere ut fra et vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk syn - kunne dokumentere eget arbeid og utføre prosjektarbeid - vise et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter - identifisere etiske dilemmaer på samfunnsplan, i praktisk helsearbeid og sosialt arbeid - reflektere over etiske problemstillinger, ha etisk handlingsberedskap og kunne avsløre verdikonflikter - kjenne rammene for egen faggruppe og oppgavefordelingen mellom helse- og sosialfaggruppene - kunne kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn - være lagarbeider og kunne samarbeide med brukere og andre yrkesgrupper - vise kunnskap om konfliktløsning - ha kunnskap om helse- og sosialproblemer, velferdsstaten og dens profesjoner - kjenne beslutningsstrukturene og forvaltningsnivåene i helse og sosialsektoren og relevante lover, forskrifter og avtaler - kjenne bakgrunnen for helse- og sosialpolitiske prioriteringer og kjenne til konsekvenser av slike prioriteringer - ha kunnskaper om hvordan en kan påvirke helse- og sosialpolitikken - ha kunnskap om helse- og sosialpolitikk i nasjonalt og internasjonalt perspektiv