c~öéä~å=ñçê=ãéåëéåçáéåâìíç~ååáåöéå= = = hìää=ommnjommq= NUM=ëíìÇáÉéçÉåÖ= = = = = ^îçéäáåö=ñçê=üéäëéñ~ö= e ÖëâçäÉå=á=lëäç=

Transkript

1 MENSENDIECKUTDANNINGEN c~öéä~åñçêãéåëéåçáéåâìíç~ååáåöéå hìääommnjommq NUMëíìÇáÉéçÉåÖ ^îçéäáåöñçêüéäëéñ~ö e ÖëâçäÉåálëäç

2 MENSENDIECKUTDANNINGEN fååäéçåáåö Fagplanen er hjemlet i rammeplan og forskrift for 3-årig fysioterapeututdanning, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet , i henhold til Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 nr. 22, 46 nr. 2. Siste endring i planen er vedtatt i avdelingsstyret for Avdeling for helsefag Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i fysioterapi og gir 180 studiepoeng i henhold til Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 nr. 22. Studiet og ett års turnustjeneste kvalifiseres til autorisasjon som fysioterapeut i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Studiet og ett års turnustjeneste kvalifiserer til autorisasjon som fysioterapeut i henhold til Lov om helsepersonell mv. av Rammeplanen for fysioterapeututdanning har en generell del som omfatter samfunnsfaglige emner. Ettersom denne generelle delen er felles for alle helsefagutdanningene, organiseres den som felles studium for alle studentene ved Avdeling for helsefag ved Høgskolen i Oslo. Fellesdelen kalles VEKS, der V står for vitenskapsteori, E for etikk, K for kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning, mens S står for stats- og kommunalkunnskap samt helse- og sosialpolitikk. VEKS har egen fagplan som er delvis integrert i og delvis kommer i tillegg til denne fagplanen for mensendieckutdadnningen. VEKS omfatter 30 studiepoeng. Den er siste delen av dette dokumentet. Høgskolen i Oslo fremhever i sin strategiplan at internasjonalisering skal prege den faglige virksomheten ved HiO på en slik måte at flere studenter og tilsatte blir aktive deltakere i internasjonalt fag- og forskningsarbeid, i student- og lærerutveksling både i og utenfor Europa. Avdeling for Helsefag har internasjonalisering som et av sine satsingsområder. Utdanningen av fysioterapeuter ved mensendieckutdanningen tar utgangspunkt i mensendiecktradisjonen, dens verdigrunnlag, grunnleggende antagelser og arbeidsredskap og fører dette med seg inn i yrkesutøvelsen. Tradisjonen bygger på et syn om at mennesket er i dialog med sine omgivelser, påvirker og påvirkes av krefter i og utenfor seg. Kunnskap for å kunne analysere hvordan ulike belastninger påvirker og setter spor i menneskekroppen, er et viktig utgangspunkt for mål og tiltak i forhold til brukerne. Fysioterapi ut fra mensendiecktradisjonen kan beskrives som aktiv øvelsesbehandling og funksjonell trening, der pasienten gjennom handling, opplevelse og erkjennelse skal få innsikt i egen situasjon, egne muligheter og begrensninger. En behandlingsprosess i denne tradisjonen er en læringsprosess hvor fysioterapeuten går inn som veileder og tar utgangspunkt i brukerens erfaring og situasjon, mål, mulighet og vilje til endring. Dette bygger på en tanke om at mennesket gjennom veiledning og innsikt kan ta ansvar for egen helse. Instruksjon i forebyggende mensendieckgymnastikk er et gjennomgående og sentralt tema i studiet. Fysioterapi ut fra mensendiecktradisjonen karakteriseres ved at teoretiske, praktiske og erkjennelsesmessige elementer integreres. Ved utdanningen er det et overordnet prinsipp at studentenes læringsprosess skal ha samme logikk og struktur som prosessen i den fagutøvelsen studentene skal anvende i forhold til pasienter og klienter. j ä Høgskolen har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Mensendieckutdanningen legger til rette for at studentene kan utvikle og tilegne seg teoretisk og praktisk kompetanse til å arbeide med fysioterapifaglige oppgaver.

3 MENSENDIECKUTDANNINGEN Høgskolen skal a) legge til rette for at studentene aktivt deltar i studiet b) utdanne yrkesutøvere i tråd med samfunnets krav og ut fra fagets tradisjon c) drive forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til fag og yrkesutøvelse for å bedre studiet og for å fremme kunnskap og utvikling innen faget d) være faglig oppdatert nasjonalt og internasjonalt, fremtidsrettet og i dialog med praksisfeltet, tilgrensende utdanninger og fagområder Studentene skal etter endt utdanning a) ha utviklet en etisk bevissthet som gjør at de møter pasienter og andre med holdning bygget på respekt og likeverd b) ha utviklet sin evne til empati og omsorg for pasienter/klienter og kunne se sin faglige yrkesutøvelse i et brukerperspektiv c) ha nødvendige kunnskaper om kroppens oppbygning, funksjon/dysfunksjon, bevegelsers utvikling og tilpasning og sammenhenger med sosiale og kulturelle forhold d) kunne undersøke mennesker med funksjonsproblemer med vekt på bevegelsessystemet med sikte på å iverksette behandlende, rehabiliterende og/eller habiliterende tiltak e) kunne kartlegge og vurdere mennesker og deres miljø og iverksette relevante helsefremmende og/eller forebyggende tiltak f) kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere de tiltakene de har iverksatt g) ha grunnleggende innsikt i forholdet mellom menneske og samfunn og forståelse for betydningen slike forhold har for utøvelsen av fysioterapi h) ha grunnleggende innsikt i helsetjenestens oppbygging og oppgaver, og kunnskaper om de lover og regler som styrer fysioterapeutenes virksomhet i) ha forståelse for fysioterapitjenestens plass i samfunnet og fagets historiske utvikling j) ha kjennskap til andre aktuelle yrkesgrupper i helse- og sosialsektoren og evne til å samarbeide med disse I tillegg har høgskolen som mål at studentene etter endt utdanning skal k) ha kunnskaper og erfaringer til å kunne arbeide som helsearbeider i et flerkulturelt samfunn l) ha kunnskap om og kunne samarbeide med andre yrkesgrupper i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Med utgangspunkt i rammeplanens kvalifiseringsmål har mensendieckutdanningen valgt læringsmål som samsvarer med utdanningens tenkesett og prioriteringer. Utdanningen ønsker å profilere seg ved å utdanne reflekterte, pedagogiske terapeuter, som kan utøve forebyggende, behandlende, habiliterende og rehabiliterende fysioterapi på en kvalitativ god måte. Studentene skal lære seg å veilede, undervise og instruere enkeltpersoner og grupper og analysere potensialet for læring hos pasienter og klienter. Studentene skal erkjenne det dialektiske forhold mellom forebyggende og behandlende arbeid. De skal lære seg å iverksette tiltak ut fra en forståelse av den andres situasjon og behov og bruke fagets virkemidler nøyaktig og kreativt. De skal kunne observere og analysere kroppsstillinger og bevegelser på et høyt detaljeringsnivå og bruke dette som grunnlag for spesifikk undersøkelse, vurdering og behandling. De skal kunne videreformidle sine observasjoner, funn, behandlingsstrategier og tiltak både muntlig og skriftlig, og utvikle samhandlings- og samarbeidsevne overfor pasienter, kolleger og andre samarbeidspartnere. Studentene blir utfordret både på det faglige og på det personlige plan. I tillegg til grunnleggende teoretiske og erfaringsbaserte kunnskaper og ferdigheter vektlegges egenopplevelse. Studentene skal utvikle en bevissthet overfor det etiske og estetiske i sine handlinger De skal selv utvikle en bevissthet i forhold til egne kroppslige muligheter og begrensninger, til kompetanse i kommunikasjon og samhandling samt til å møte den andre med respekt og empati. Dette betyr at studentene skal lære å kjenne egen kropp, holdninger og samarbeidsevne for å kunne nyttiggjøre seg erfaringer og egen utviklingsprosess i sitt fremtidige arbeid som terapeut og samarbeidspartner.

4 MENSENDIECKUTDANNINGEN Studentene skal reflektere over erfaringer fra sin egen læringsprosess, profesjonsutøvelse og seg selv som samarbeidspartner, som grunnlag for videre personlig og faglig utvikling. De skal utvikle kompetanse for videre fagutviklingsarbeid og være åpne for hva nasjonal og internasjonal forskning og fagutvikling kan tilføre faget generelt, og egen fagutøvelse spesielt. fååüçäç Innholdet i mensendieckutdanningen er inndelt i tre dimensjoner som gjensidig påvirker hverandre. Disse benevnes som om kropp - dimensjonen, i kropp - dimensjonen og gjennom kropp - dimensjonen. Innhold og læringsmål for hvert studieår er knyttet til disse dimensjonene. I om kropp - dimensjonen inngår det teoretiske kunnskapsgrunnlaget som er hentet fra naturvitenskapene, samfunnsvitenskapene, kunstfag og filosofi, fysioterapi- og mensendieckteori. I i kropp - dimensjonen inngår studentenes egenopplevelse og bevisstgjøring av kropp, bevegelse, berøring, kontroll, spenning og avspenning. I denne dimensjonen ligger både følelsesmessige, kognitive og fysiske opplevelser og inntrykk. Denne dimensjonen er relasjonell, men med fokus på studenten. I gjennom kropp - dimensjonen inngår studentenes handling og samspill med andre på grunnlag av de to ovennevnte dimensjonene. I denne dimensjonen ligger ferdighetstrening og praksis som behandler, veileder, instruktør og samspillpartner både overfor medstudenter og brukere. Denne dimensjonen er også relasjonell, men her ligger fokus på den andre i relasjonen. fååüçäçánkëíìçáé ê ^å~äóëéâçãééí~åëé Med analysekompetanse menes beredskap til å analysere og se sammenhenger på ulike nivå, kroppslig og relasjonelt. Første studieår tar utgangspunkt i VEKS I - Helsefagstudenten i dag. Vekten legges på sentrale faglige begreper innen mensendieck-fysioterapitradisjonen, kroppens oppbygning, utvikling og funksjon som grunnlag for å utvikle analysekompetanse. Analyse av bevegelse står i sentrum. Det legges også vekt på praktisk ferdighetstrening, praksis i instruksjon og veiledning i forebyggende mensendieckgymnastikk. "Om kropp - dimensjonen" ivaretas gjennom ulike teoretiske perspektiver på kropp: anatomi, fysiologi, biomekanikk, pedagogikk, psykologi, kunsthistorie, filosofi og mensendieckteori. "I kropp - dimensjonen" ivaretas gjennom å oppleve og erfare mensendieckgymnastikk, bløtvevsbehandling og instruksjon. "Gjennom kropp dimensjonen" ivaretas gjennom utøvelse av instruksjon i forebyggende gymnastikk i forhold til medstudenter og andre brukere og øving i bløtvevsteknikker på medstudenter. Studentene arbeider også med akttegning og andre uttrykksformer. Fagområdene som er samlet i felles innholdsdel, VEKS, er siste delen av dette dokumentet. Læringsmål knyttet til "om kropp - dimensjonen" Studentene skal - ha grunnleggende kunnskap om kroppens oppbygging, utvikling og funksjon, menneskets psykologiske og sosiale utvikling - ha nødvendig kunnskap om biomekaniske, nevrofysiologiske og estetiske aspekter ved kropp og bevegelse

5 MENSENDIECKUTDANNINGEN ha innsikt i mensendiecktradisjonens historie, idégrunnlag og pedagogiske formidlingsform - ha grunnleggende kunnskap om mensendieckøvelsenes og mensendiecksykegrepenes logiske oppbygging og en begynnende forståelse for anvendelse av disse - ha analyseredskap/metode for vurdering av kroppsholdning, stilling, bevegelse og belastning - ha et reflektert forhold til innholdet i sentrale begrep innen fysioterapifaget med vekt på begreper som kropp, bevegelse, holdning, helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende arbeid - vise en begynnende forståelse for de pedagogiske og kommunikative aspektene ved fagutøvelsen, herunder stemmebruk - ha innsikt i generelle treningsprinsipper, også relatert til mensendieckgymnastikk - ha en begynnende funksjonsforståelse - ha en begynnende forståelse for bruk av vitenskapelig arbeidsmåter - ha en begynnende forståelse for mulige konsekvenser for kroppen ved endret funksjon Læringsmål knyttet til "i kropp - dimensjonen" Studentene skal - ha et begynnende reflektert forhold til erfaringene av bevegelse, berøring, instruksjon og observasjon - ha et begynnende bevisst forhold til egen kropp basert på ny kunnskap og nye erfaringer - ha et reflektert forhold til erfaringer fra samarbeid, både i forhold til seg selv som samarbeidspartner og selve samarbeidsprosessen - ha et reflektert forhold til erfaringene fra at andre berører og beveger ens egen kropp - mestre grunnøvelser i mensendieckgymnastikk Læringsmål knyttet til "gjennom kropp - dimensjonen": Studentene skal - å vise begynnerferdighet i forebyggende mensendieckgymnastikk som innbefatter veiledning, rådgivning og helseopplysning - ha erfaring i samarbeid med andre - kunne utføre bløtvevsteknikker på hverandre - kunne observere tydelige funksjons- og stillingsavvik Sentrale temaer Anatomi - muskel-, skjelett- og nervesystemet med vekt på kroppen som sensorisk-motorisk enhet og forholdet mellom det perifere og sentrale nervesystemet - kroppen som funksjonell enhet med vekt på samspillet mellom dens deler - indre organer med vekt på sirkulasjon og respirasjon - det endokrine system og dets samspill med kroppens andre system - histologi, oppbygning og funksjon av ulike typer vev med spesiell vekt på muskel-/skjelettsystemet - forholdet mellom påvirkning/funksjon og forandring av ulike vevstyper - funksjonell adapsjon; generative og regenerative prosesser Fysiologi - arbeidsfysiologi - muskelfysiologi - respirasjons- og sirkulasjonsfysiologi - ernæringsfysiologi - immunsystemet Psykologi og pedagogikk - menneskets psykologiske og sosiale utvikling - sansing, persepsjon og opplevelse - motivasjon, læring og hukommelse

6 MENSENDIECKUTDANNINGEN undervisning, veiledning, rådgivning og helseopplysning Kommunikasjon, samhandling, konfliktløsning, etikk, vitenskapsteori og forskningsmetode Se VEKS I i siste del av dokumentet for læringsmål og sentrale tema. Personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved bevegelse - kroppen som sentrum for erfaring - kroppen som livshistorie og uttrykksfelt - normer, verdier og idealer knyttet til kropp og bevegelser - kropp og sosial orden; sosial disiplinering og regulering i et kroppsorientert, kulturelt og historisk perspektiv - estetiske aspekter ved bevegelse Biomekaniske og nevrofysiologiske aspekter ved bevegelse - fysiske lover for likevekt og bevegelse - statikk og dynamikk i biomekanikken - gravitasjon og underlag virkning på kropp og bevegelse - bevegelsesretning, bevegelsers kraft og metoder for beregning av krefter og dreiemomenter (kraftmomenter) - vevsstrukturers biomekanikk med vekt på enkeltledd og kroppen som helhet - nervesystemets normale organisering og funksjon - samspill mellom det nevromuskulære system og omgivelsene - motorisk læring og kontroll Bevegelsesanalyse og bevegelseserfaring - ulike former for bevegelses- og aktivitetserfaring - observasjon og analyse av personer i bevegelse og aktivitet - beskrive og redegjøre for bevegelsesobservasjon og analyse Helse- og behandlingsfilosofi og faghistorie - ulike måter å forstå kropp og bevegelse på - helse og sykdom som tvetydige fenomen - faghistorie og fagtradisjoner; ideologier i samfunns- og helsetjeneste, konsekvenser for praksis Sykdom og funksjonshemming - sammenheng mellom sykdom og leveforhold, belastningslidelser og arbeidsforhold. Behandling, rehabilitering og habilitering Behandling, rehabilitering og habilitering - undersøkelse og vurdering av kroppsholdning, bevegelsesmønstre og behandlingsmåter, samt vevskvalitet - anvendelse av fysioterapimetoder og teknikker som påvirker bevegelighet, styrke, stabilitet, koordinasjon, anspenthet og spenningstilstander, balanse, utholdenhet, respirasjon og sirkulasjon, samt smerte Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsefremmende og forebyggende arbeid som ideologi; muligheter og begrensninger. - forebygging av belastningslidelser fååüçäçáokëíìçáé ê _ÉÖóååÉåÇÉÜ~åÇäáåÖëâçãéÉí~åëÉ Med begynnende handlingskompetanse menes beredskap til å overføre analytiske data og erfaring til

7 MENSENDIECKUTDANNINGEN begrunnet fagutøvelse som instruktør, veileder og terapeut innenfor behandlende, rehabiliterende, habiliterende, helsefremmende og forebyggende arbeid. I andre studieår står samspillet mellom bruker og helsearbeider (VEKS II) sentralt. Innholdet skal i tillegg gi studenten kunnskap om patologiske prosesser. "Om kropp - dimensjonen" omfatter først og fremst sykdomslære og behandlingsteori. I tillegg legges det vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid. "I kropp - dimensjonen" ivaretas gjennom å oppleve og erfare mensendieckgymnastikk, bløtvevsbehandling og instruksjon. "Gjennom kropp - dimensjonen" ivaretas gjennom utøvelse av undersøkelse, instruksjon / veiledning, forebygging, behandling, rehabilitering og habiliterende arbeid. Fagområdene som er samlet i felles innholdsdel, VEKS, er siste delen av dette dokumentet. Læringsmål knyttet til "om kropp - dimensjonen" Studentene skal - ha kunnskap om og kunne gjennomføre fysioterapeutisk undersøkelse og journalføring - ha kunnskap om og forståelse for kompleksiteten i samspillet mellom helsefremmende, forebyggende og behandlende, rehabiliterende og habiliterende arbeid relatert til mennesket i ulike aldersgrupper - ha kunnskap om sansing, persepsjon og opplevelse fra eget og et brukerperspektiv - redegjøre for patologiske prosesser i kroppen og fysioterapeutiske virkemidler for å forebygge og behandle disse - ha kunnskap om nevrofysiologisk plastisitet og dysfunksjon - ha kunnskap om gradering, dosering og progresjon i den faglige fysioterapiutøvelsen - vise begynnende innsikt i vitenskapelige arbeidsmåter som grunnlag for fagutøvelsen Læringsmål knyttet til "i kropp - dimensjonen" Studentene skal - ha et økende reflektert forhold til erfaringene av bevegelse, berøring, instruksjon og observasjon - ha et økende bevisst forhold til egen kropp med vekt på koordinasjon, balanse og rytme Læringsmål knyttet til "gjennom kropp - dimensjonen" Studentene skal - utøve faget i praksisfeltet og hente nye læringserfaringer derfra - høste erfaringer fra samarbeid med andre - formidle forebyggende mensendieckgymnastikk i grupper Sentrale temaer Anatomi - kroppen som funksjonell enhet med vekt på samspillet mellom dens deler Psykologi og pedagogikk - sansing, persepsjon og opplevelse - undervisning, veiledning, rådgivning og helseopplysning Kommunikasjon, samhandling, konfliktløsning, etikk, vitenskapsteori og forskningsmetode, stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk Se VEKS I for læringsmål og sentrale tema.

8 MENSENDIECKUTDANNINGEN Personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved bevegelse - kroppen som sentrum for erfaring Biomekaniske og nevrofysiologiske aspekter ved bevegelse - nevrofysiologisk dysfunksjon - nevrofysiologisk plastisitet - motorisk utvikling Bevegelsesanalyse og bevegelseserfaring - ulike former for bevegelses- og aktivitetserfaring - observasjon og analyse av personer i bevegelse og aktivitet - beskrive og redegjøre for bevegelsesobservasjon og analyse - finne fram til fremmende og hemmende faktorer for fri bevegelse og fysisk funksjon Sykdom og funksjonshemming - generell patologi; patofysiologi, degenerative/regenerative prosesser, inflammatoriske prosesser, farmakologi - spesiell patologi; nevrologi, ortopedi, revmatologi/autoimmune sykdommer, indremedisin, geriatri Behandling, rehabilitering og habilitering - behandling/rehabilitering/habilitering som ideologi, mål og/eller middel - anamneseopptak samtale - undersøkelse og vurdering av kroppsholdning, bevegelsesmønstre og belastningsmåter, samt vevskvaliteter - generelle og spesifikke tester blant annet i forhold til mobilitet/stabilitet, evne til å arbeide funksjonelt og til å veksle mellom arbeid og hvile, styrke/koordinasjon, respirasjons- og sirkulasjonsforhold og vevskvaliteter i hud, underhud og muskulatur - oppsummering ved blant annet å se på forholdet mellom lokale og generelle funn, og tilbakemelding til pasient/klient om faglige vurderinger og samtale om mål og planer videre - anvendelse av fysioterapimetoder og teknikker som påvirker bevegelighet, styrke, stabilitet, koordinasjon, anspenthet og spenningstilstander, balanse, utholdenhet, respirasjon og sirkulasjon samt smerte - tilpassing og utprøving av ortopediske og tekniske hjelpemidler og/eller tilrettelegging av bolig og nærmiljø - dokumentasjon, kvalitetssikring og evaluering - journalføring Helsefremmende og forebyggende arbeid - forhold mellom person og omgivelser i barnehage, skole og arbeidsliv - miljøkartlegging, planlegging og iverksetting av tiltak - informasjon om, tilrettelegging og organisering av arbeidsmiljø og omgivelser som stimulerer variert bevegelse og hindrer fastlåste stillinger og ensidig monotont gjentakelsesarbeid - forebygging av belastningslidelser og ulykkesforebyggende arbeid - lovverk som regulerer helsefremmende og forebyggende virksomhet fååüçäçápkëíìçáé ê p~ããéåñ~ííéåçéçöáîéêâëéííéåçéâçãééí~åëé Studieåret vektlegger den "snart profesjonelle helsearbeider" (VEKS III). Innholdet er sammensatt med tanke på at studenten skal utvikle evnen til å bruke sin analytiske kompetanse og sin handlingskompetanse til å forstå og forholde seg til mer sammensatt og kompleks problematikk. Studenten skal utvikle evnen til å kombinere teoretiske kunnskaper og erfaringer fra praksis til handlingskompetanse som fremtidig fagutøvelse skal bygge på. Studenten skal videre kunne anvende sin kompetanse i forsknings- og utviklingsarbeid, både individuelt og i tverrfaglig samarbeid.

9 MENSENDIECKUTDANNINGEN "Om kropp - dimensjonen" omfatter sykdomslære, med vekt på kronisk sykdom og funksjonshemming og fysioterapi i forhold til pasienter med store funksjonsutfall. I tillegg legges det vekt på kropp, helse og sykdom i et mer sammensatt sosiokulturelt perspektiv. "I kropp - dimensjonen" ivaretas gjennom å oppleve og erfare mensendieckgymnastikk samt ulike former for bevegelses- og aktivitetserfaring. "Gjennom kropp - dimensjonen" ivaretas gjennom utøvelse av instruksjon og veiledning i ulike sammenhenger og for forskjellige målgrupper og i behandlende-, rehabiliterende-, habiliterende arbeid. Fagområdene som er samlet i felles innholdsdel, VEKS, er siste delen av dette dokumentet. Læringsmål Studentene skal kunne 1. drøfte helse og sykdom i et sosiokulturelt og samfunnspolitisk perspektiv 2. beskrive og analysere hvordan ulike funksjonsnivå påvirker og påvirkes av motorisk utvikling, motorisk læring, relæring og motorisk kontroll 3. dekomponere og rekomponere bevegelser, mensendieckøvelser og grep i forhold til pasients/klients behov 4. planlegge og gjennomføre fysioterapeutiske tiltak i samarbeid med pasienten, brukeren eller eventuelt pårørende 5. utøve relevant bruk av manuelle og verbale virkemidler, tilpasset pasientens reaksjon og situasjon, samt ivaretakelse av pasienten gjennom adekvat terapeutisk tilnærming 6. foreslå, iverksette og vurdere rehabiliterende og habiliterende tiltak i forhold til brukere med varige eller midlertidige funksjonstap 7. foreslå, iverksette og vurdere helsefremmende og forebyggende tiltak, som kan stimulere bruk av den enkeltes ressurser og muligheter, for å skape variasjon i bevegelse og funksjon 8. skriftlig dokumentere sin fysioterapeutiske utførelse og vurdere gjennomføringen av tiltak 9. instruere og veilede grupper i mensendieckgymnastikk,samt planlegge og utarbeide treningsprogram med vekt på generell og spesiell tilrettelegging og progresjon 10. vise evne til å samarbeide med andre yrkesgrupper i pasientarbeid og vurdere behov for å henvise til andre faggrupper 11. gjennomføre et selvvalgt, faglig relevant fordypningsarbeid ved bruk av hensiktsmessige forskningsmetoder og kritisk vurdering Sentrale temaer Psykologi og pedagogikk - sansing, persepsjon og opplevelse - kriseteori og krisebearbeiding - undervisning, veiledning, rådgivning og helseopplysning Sosiologi og sosialantropologi - sosiale systemer og sosiale og kulturelle prosesser i mikro- og makroperspektiv - sosialisering, institusjonalisering og lagdeling, rolleteori, normer og verdier, makt og avmakt på et institusjonelt og individuelt/kroppslig nivå - helse og sykdom, kropp og medisinsk tenkning i et sosialantropologisk perspektiv Etikk, vitenskapsteori, forskningsmetode, stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk Se fagplanen for VEKS i siste delen av dette dokumentet.

10 MENSENDIECKUTDANNINGEN Personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved bevegelse - kroppen som sentrum for erfaring - estetiske aspekter ved bevegelse Biomekaniske og nevrofysiologiske aspekter ved bevegelse - motorisk utvikling, læring og kontroll Helse- og behandlingsfilosofi og faghistorie - sammenheng mellom samfunnsmessige forhold og sykdomsbilde - fagutvikling blant helsepersonell med vekt på fysioterapi Sykdom og funksjonshemming - spesiell patologi; kreftsykdommer, pediatri, psykiatri - psykisk helse og psykiske lidelser - å leve med funksjonshemming/kronisk sykdom - funksjonshemming og funksjonshemmede i samfunnet Behandling, rehabilitering og habilitering - anamneseopptak og samtale - undersøkelse og vurdering av kroppsholdning, bevegelsesmønstre og belastningsmåter, samt vevskvaliteter - generelle og spesifikke tester blant annet i forhold til mobilitet/stabilitet, evne til å arbeide funksjonelt og til å veksle mellom arbeid og hvile, styrke/koordinasjon, respirasjons- og sirkulasjonsforhold og vevskvaliteter i hud, underhud og muskulatur - oppsummering ved blant annet å se på forholdet mellom lokale og generelle funn og tilbakemelding til pasient/klient om faglige vurderinger og samtale om mål og planer videre - anvendelse av fysioterapimetoder og teknikker som påvirker bevegelighet, styrke, stabilitet, koordinasjon, anspenthet og spenningstilstander, balanse, utholdenhet, respirasjon og sirkulasjon, samt smerte - tilpasning og utprøving av ortopediske og tekniske hjelpemidler og/eller tilrettelegging av bolig og nærmiljø - utvikling av alternative bevegelses- og mestringsstrategier, bruk av ortopediske og tekniske hjelpemidler og/eller tilrettelegging av miljø som kompensasjon for tapt fysisk funksjon - dokumentasjon, kvalitetssikring og evaluering - journalføring - administrasjon og ledelse Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsefremmende og forebyggende arbeid som ideologi; muligheter og begrensninger - forebygging av belastningslidelser og ulykkesforebyggende arbeid - lovverk som regulerer helsefremmende og forebyggende virksomhet Fordypningsoppgave Studentene skal - utvikle evne til systematisk arbeid med faget og se fagelementer i en sammenheng - videreutvikle et analytisk forhold til fysioterapifagets teoretiske og praktiske sider basert på vitenskapsteoretisk forståelse - tilegne seg forståelse for arbeidsmåter som brukes i forskning og faglig utviklingsarbeid For læringsmål og sentrale temaer for VEKS, se siste delen av dette dokumentet. lêö~åáëéêáåöçö~êäéáçëã íéê Studiet er organisert ut fra prinsippet om integrering av teori og praksis. Teori og begreper settes i en fagspesifikk sammenheng og relateres til praksis allerede fra studiestart. Innholdet blir integrert

11 MENSENDIECKUTDANNINGEN ved at studiet er organisert etter spirallæringsprinsippet. Dette vil si at studentene først arbeider med et tema som en grunnleggende innføring, for senere å utvide forståelsen i kliniske og mer komplekse sammenhenger. Den sterke vektleggingen av praktisk kunnskap, kroppslige erfaringer og opplevelse som er knyttet til læring av mensendieckgymnastikk, instruksjon og manuelle ferdigheter, krever at studentene må arbeide med mye av studieinnholdet over tid. Studentene må erfare at det ligger en tidsdimensjon i behandlingstradisjonen. Over tid skapes forutsetning for endring og utvikling. Organiseringen av studiet legger til rette for at kvalifikasjoner som grundighet, presisjon og en analyserende samt reflekterende problemløsningstilnærming kan utvikles. lîéêëáâíçîéêçêö~åáëéêáåöéå Tabellen angir innhold, studiekrav, praksis og eksamen fordelt på år. 3 studiepoeng tilsvarer 2 ukers heltids arbeid for studenten. For utdyping av studiekrav, praksisperioder og eksamen, se under kapittelet for vurdering. Studiekravene som innføres fra andre studieår, følger nummereringen til ny fagplan fra og med studiekrav 5. Studiekrav 4 i denne plan gjelder kun for kull År Innhold Studiekrav Praksis Eksamen Anatomi og fysiologi VEKS I Begynnende handlingskompetanse 1 Arbeidskrav* i fysiologi 4 arbeidskrav i Mensendieck/ fysioterapifaget Studiekrav 4 Studiekrav 5 3,5 sp Studiekrav 6 Studiekrav 7 4 sp Studiekrav 8 1. Instruksjon av enkeltperson og i gruppe. 2. Institusjon/ kommunehelsetj. 3. Bedriftshelsetj. 4. Poliklinikk Ind. muntlig eksamen i anatomi og fysiologi - 30sp Hjemmeeksamen i gruppe - 15 sp Individuell muntlig eksamen med mulighet for praktisk prøving med utgangspunkt i mappe- 30 sp 3. VEKS II Sammenfattende og iverksettende kompetanse Fordypning i fysioterapi VEKS III Studiekrav 9 Studiekrav Instruksjon av gruppe 2. Institusjon/ kommunehelsetj. 3. Poliklinikk Ind. praktisk eksamen i instruksjon 15 sp Ind. klinisk/praktisk eksamen 40,5 sp Fordypningsoppgave i fysioterapi 15 sp Prosjekt i gruppe - 27sp * Frem til august 2002 ble betegnelsen arbeidskrav brukt om obligatoriske krav som siden er erstattet med begrepet studiekrav. mê~âëáëëíìçáéê 45 studiepoeng Praksisstudier er fordelt som følger: Instruksjon og veiledning av enkeltpersoner og grupper 4.5 sp, forebyggende helsearbeid 6 sp, poliklinisk arbeid 13.5 sp, kommunehelsetjeneste 10.5 sp og institusjonshelsetjeneste 10.5 sp.

12 MENSENDIECKUTDANNINGEN Praksisstudier skal gi studentene erfaring fra behandlende, rehabiliterende, habiliterende, helsefremmende og forebyggende arbeid. Praksisstudiene er forutsetning for å kunne nå mange av læringsmålene for studiet. Studentene vil få de ulike praksisperiodene til ulik tid i studieforløpet. Innenfor behandlende, rehabiliterende og habiliterende arbeid får studentene én praksisperiode på 7 uker knyttet til bydel eller kommune. Videre får hver student ca. 9 uker praksisstudier ved utdanningens poliklinikk i 2. og 3. studieår. Denne praksisen fordeles på 3 perioder i utdanningsforløpet. Utover dette får studentene 7 ukers praksis ved ortopedisk-kirurgisk eller medisinsk avdeling på sykehus. Innenfor området forebyggende helsearbeid får studentene 4 uker praksisstudier knyttet til arbeid i bedrift eller skole under veiledning av fysioterapeut med kompetanse innen forebyggende helsearbeid. Praksisstudier i instruksjon i forebyggende gymnastikk og veiledning av enkeltpersoner og grupper fordeler seg med en ukentlig trening over 2 år. I 2. og 3. semester skal studentene veilede og instruere en ekstern person. Studentene har instruktøransvar fra 2. semester og behandlingsansvar under veiledning fra 3. semester. I 4. og 5. semester arbeider de med instruksjon av grupper som en del av individuelt helsefremmende og forebyggende arbeid. ^êäéáçëã íéê Arbeidsmåtene har sammenheng med mål, innhold, studentforutsetninger, vurderingsordninger og andre rammefaktorer. De velges slik at kunnskap, ferdigheter og holdninger integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges vekt på arbeidsmåter som fordrer bruk av sanser, følelser, intellekt, kreativitet og evne til samspill. Studiet stiller store krav til studentenes egenaktivitet og selvstendighet. Det forutsettes at studentene arbeider med studiene i full arbeidsuke. Utdanningen legger til rette for at studentene kan administrere sin egen tid og sette seg individuelle mål i forhold til egen læreprosess. Egenaktivitet innebærer blant annet at studentene arbeider sammen i studentorganiserte kollokvier med oppgaver, problemløsning og ferdighetstrening. Utdanningen oppfordrer studentene til å arbeide sammen og organisere kollokvier selv. Det blir også lagt inn studentledete seminarer. Her vil studentenes faglige og pedagogiske kompetanse bli utfordret. Videre er det sentralt at studentene oppøver ferdigheter i å formulere seg, lærer å uttrykke egne meninger og reflekterer over egne vurderinger, holdninger og handlinger. Deler av studiet er lagt opp som prosjektstyrt arbeid. Her får studentene erfaring i å utarbeide problemstillinger, arbeide selvstendig og i samarbeid med andre. Det vil bli stilt krav til at de tar kontakt med fagkompetanse utenfor utdanningsmiljøet og gjør bruk av informasjonsteknologi og bibliotek som verktøy i sin søken etter kunnskapskilder. Praksisstudiene legge vekt på at studentene skal utvikle sin handlingskompetanse ved at de går inn i reelle yrkessituasjoner på en deltakende og forpliktende måte. Gjennom praksisstudiene skal studentene skaffe seg kunnskap om og erfaring i det konkrete møtet med bruker og bakgrunnen for at møtet finner sted. Ethvert møte er samtidig et møte med egne følelser, holdninger og verdier. Alle tiltak som iverksettes, innebærer prioriteringer og valg hvor studentene må reflektere over sine handlinger og begrunne tiltak etisk og faglig. Forelesninger og klinikker Forelesninger vil i hovedsak bli benyttet for å presentere nytt fagstoff eller ny fagterminologi som ikke er lett tilgjengelig eller for å gi oversikt og sammenheng over et fagområde. Innenfor områder av

13 MENSENDIECKUTDANNINGEN fagfeltet hvor det ikke finnes dekkende litteratur eller der hvor litteraturen er svært omfattende, benyttes også forelesninger. Forelesninger vil ofte bli kombinert med klinikker. Ferdighetstrening Ferdigheter er personlig og praktisk kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Ferdighetstrening foregår gjennom hele studiet og har fokus på studentenes egen utprøving, opplevelse og erkjennelse som blir grunnlaget for faglig forståelse og yrkesutøvelse. I ferdighetstreningen kommer studentene svært nær hverandre. En viktig del av ferdighetstreningen er å oppøve kommunikative ferdigheter og erfare både terapeut- og pasientrollen gjennom et nært samarbeid med andre studenter. Førstepersonserfaring og praktisk trening er forutsetning for å utvikle følsomhet og presisjon i utøvelsen. Ferdighetstreningen innbefatter mensendieckgymnastikk, erfaring med andre bevegelsessystemer, instruksjon og veiledning, stemmebruk, bløtvevsbehandling innbefattet sykegrep, massasje og mobilisering, elektroterapi, laboratoriearbeid i forbindelse med arbeidsfysiologi og undersøkelsesmetoder med tester og førstehjelp. Ferdighetstreningen er et vesentlig grunnlag for praksisstudiene som begynner i tredje semester. Ferdighetstrening har et omfang på 30 studiepoeng. Gruppearbeid Gruppearbeid er forum for ideutveksling og refleksjon der evnen til samhandling og samarbeid utfordres. Gruppen kan være studentinitiert eller ledet av lærer. Prosjektarbeid og fordypningsoppgave Gjennom prosjektoppgaver og fordypningsoppgaven skal studentene lære å se sammenhenger og få dypere forståelse av faget. Prosjekter gir studentene erfaringer med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Studentene får erfaring i å utarbeide problemstillinger og arbeide både selvstendig og i samarbeid med andre. Studentene skal utvikle ferdighet i systematisk metodebruk i forbindelse med datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling. fåíéêå~ëàçå~äáëéêáåö Utdanningen arbeider aktivt med å kunne tilby sine studenter å kunne ta deler av sin bachelorgrad ved en institusjon i utlandet. Mensendieckutdanningen tilrettelegger for utveksling spesielt i 6.semester. sìêçéêáåö Vurderingsordningene skal gi studenten jevnlig vurdering underveis i studiet for å gi tilbakemelding om utbyttet av læringsprosessen. De skal være overensstemmende med læringsmålene, arbeidsformer og de vurderingsmåter som benyttes. Utdanningen får gjennom vurderingene informasjon om studieprogresjonen og studentenes prestasjoner. Studentene blir vurdert underveis i læringsprosessen gjennom arbeidskrav, studiekrav og fremmøteplikt, i tillegg til sluttvurdering gjennom ekstern praksis og eksamen. cê~ãã íééäáâíáöëíìçáéçéäí~âéäëé Ved Mensendieckutdanningen gjelder felles bestemmelser for Avdeling for Helsefag om frammøtepliktig studiedeltakelse. Fremmøteplikten er 80 %. Frammøtepliktig studiedeltakelse gjelder for følgende deler av studiet: praksis, ferdighetstrening, klinikker og pasientdemonstrasjoner. I elektroterapifaget er det fremmøteplikt. Ved fravær utover 20

14 MENSENDIECKUTDANNINGEN % i elektroterapi må studenten framstille seg til en individuell, muntlig prøve i elektroterapi. Prøven må være godkjent etter oppsatte kriterier. píìçáéâê~îiéê~âëáëçöéâë~ãéå Studiet bygger på at studentenes kunnskaper og ferdigheter vurderes i form av studiekrav. Studiekrav er obligatorisk arbeid eller obligatoriske oppgaver som studenten skal ha levert innen gitte tidsfrister. De må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet og/eller for å oppfylle kravene til progresjon.. Jfr. Fellesbestemmelser om studiekrav ved Avdeling for helsefag. Praksis forutsetter at studenten har oppfylt fremmøteplikten og oppfylt kriteriene for bestått i den enkelte praksisperiode. Vurdering av praksisstudier gjøres i forhold til kvalifikasjonsmål i forhold til studentenes læring i pasient/klientrettet arbeid. For å fremstille seg til eksamen må samtlige obligatoriske krav til fremmøte, studiekrav og praksis innenfor enheten være godkjent. NK ëíìçáé ê Arbeidskrav/studiekrav - Innlevering av oppgaver som skal dokumentere arbeid med sentrale begrep og teorier innen mensendieckfysioterapifaget - Godkjenning av individuell prøving i bløtvev i bløtvevsbehandling, instruksjon og egen utførelse av mensendieckøvelser - Gruppeoppgave i holdnings-, bevegelses- og øvelsesanalyse, presentasjon og diskusjon i seminarform, 4 studiepoeng - Instruksjonsarbeid i mensendieckgymnastikk i henhold til utarbeidede rammer for instruksjonsarbeid 1.studieår, føring av loggbok og godkjenning av en supervisjon. Arbeidskrav/studiekrav VEKS 1 Skriftlig gruppeoppgave knyttet til innhold og tema i VEKS I. Muntlig fremleggelse i grupper. Interne sensorer vurderer gruppenes skriftlig arbeid, muntlig framføring, gruppeprosess, aktivitet, samt kommunikasjonsferdigheter til Godkjent/Ikke godkjent. Ved ikke godkjent arbeidskrav i VEKS I skal gruppen forbedre sine prestasjoner ved ny muntlig framlegging. Eksamen i anatomi og fysiologi 30 sp Eksamens innhold: Læringsmål knyttet til naturvitenskapelige emner Eksamensform: Individuell muntlig eksamen Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidatene. Eksamen i 1. studieår må være bestått før studenten kan begynne i 2. studieår. OKëíìÇáÉ ê Studiekrav - Individuell praktisk prøving av ferdighet i sykegrep med forståelse av biomekaniske forhold (studiekrav 4) - Gjennomført instruksjonsarbeid med prøveelev i mensendieckgymnastikk i henhold til

15 MENSENDIECKUTDANNINGEN utarbeidede rammer for instruksjonsarbeid andre studieår, føring av loggbok og godkjenning av en supervisjon (Studiekrav 5-3,5 sp) - Gjennomført instruksjonsarbeid med grupper i mensendieckgymnastikk i henhold til gitte retningslinjer andre studieår, føring av loggbok og godkjenning av en supervisjon (Studiekrav 6). - Skriftlig dokumentasjon av kunnskap i generell og spesiell patologi i henhold til pensum (Studiekrav 7 4 sp) - Studentdrevet veiledning i forflytning (Studiekrav 8) sbhpff Arbeids-/studiekrav I forbindelse med praksis skal studenter skrive en rapport knyttet til temaer i felles studiepoeng VEKS II, som er relevant i forhold til praksisperioden. Studentgrupper på ca. 7-8 medlemmer skal på bakgrunn av de individuelle refleksjonsrapportene fra ulike praksiserfaringer, finne sentrale problemstillinger og diskusjonstemaer som skal bringes til diskusjon i en studentgruppe på ca. 20 studenter med veileder tilstede. Gjennomførte arbeidskrav er innlevert skriftlig rapport, gruppearbeid og muntlig framlegging i VEKS II som skal godkjennes av interne veileder. Kriterier for vurdering av gjennomførte arbeidskrav i VEKS II er innhold, gruppeprosess og faglig nivå i forhold til enhetens læringsmål. Ved ikke godkjent prestasjon skal gruppen gjøre en forbedret prestasjon. For å framstille seg til eksamen må alle krav være godkjent. bhp^jbkokpqrafbüo Mensendieckteori - eksamen i bevegelse- og funksjonsanalyse - 15 sp Eksamensinnhold: Læringsmål knyttet til bevegelses- og funksjonsanalyse med tiltak. Eksamensform: Hjemmeeksamen - gruppeoppgave, 3 uker Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Tidspunkt: 4. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidatene. Eksamen i fysioterapiteori - 30 sp Eksamensinnhold: Læringsmål knyttet til temaene behandling, rehabilitering og habilitering samt sykdomslære. Eksamensform: Individuell muntlig eksamen med mulighet for praktisk prøving med utgangspunkt i mappe Vurderingsuttrykk: Graderte karakterer. Tidspunkt: 4. semester Ekstern sensor evaluerer utdanningens tilbakemelding og veiledning til studentene og vurderer 25 % av kandidatene. Begge eksamenene i 2. studieår må være bestått før studenten kan begynne i 3. studieår. PKëíìÇáÉ ê Studiekrav - Gjennomført instruksjonsarbeid med grupper i mensendieckgymnastikk, føring av loggbok og gjennomført en supervisjon (Studiekrav 9) - Obligatorisk deltakelse i elektroterapifaget (studiekrav 10).

16 MENSENDIECKUTDANNINGEN Arbeidskrav i VEKS III Arbeidskravet er skriftlig prosjektoppgave. For å fremstille seg til eksamen i VEKS III må arbeidskravene i VEKS I, II og III være godkjent. For å framstille seg til eksamen i instruksjon må studiekrav 9 og krav til fremmøte være godkjent. Instruksjon i Mensendieckgymnastikk - 15 sp Eksamensinnhold: Læringsmål knyttet til mensendieck-instruksjon av enkeltpersoner og grupper Eksamensform: Individuell praktisk eksamen med muntlig høring Vurderingsuttrykk: Graderte karakterer. Tidspunkt: 5. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidatene. Eksamen i VEKS III Eksamensinnhold: Læringsmål fra VEKS III Eksamensform: Skriftlig prosjekt i gruppe, muntlig presentasjon i gruppe og gruppeopponent på annen gruppes prosjektoppgave 5. semester Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Ekstern sensor deltar i utarbeidingen av vurderingskriterier og vurderer 10 % av kandidatene. For å fremstille seg til Praktisk/klinisk eksamen må studiekrav 10 og fremmøtekrav være godkjent, og samtlige praksisperioder være bestått. Praktisk/klinisk eksamen 40,5 sp Eksamensinnhold: Læringsmål knyttet til 3.studieår med vekt på kliniske ferdigheter og begrunnelser. Eksamensform: Individuell praktisk/klinisk eksamen Vurderingsuttrykk: Graderte karakterer Tidspunkt: 6. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidatene. Fordypningsoppgave - 15 sp Eksamensinnhold: Læringsmål knyttet til fordypningsoppgaven Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen Vurderingsuttrykk: Graderte karakterer Tidspunkt: 6. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidatene. méåëìã Pensumlitteraturen utgjør ca sider pluss ca sider som hører til VEKS. Det tas forbehold om endringer. Endringer i 2. og 3. studieår blir kunngjort ved studiestart. Naturvitenskapelige emner Dahl, H.A. & Rinvik, E. (1999) Menneskets funksjonelle anatomi. Oslo, Cappelen Akademisk Forlag. Gjøvåg, T. (2002) Laboratoriekurs i arbeids- og respirasjonsfysiologi. Studiehefte. Høgskolen i Oslo, Avd. for helsefag.

17 MENSENDIECKUTDANNINGEN Kendall, F.P., Mc Creary, E.K. & Provance, P.G. (1993) Muscles testing and function. 4.ed. Baltimore, Williams & Williams. Sand, O., Sjaastad, Ø.V. & Haug, E. (2002) Menneskets fysiologi. Oslo, Gyldendal Akademiske. Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner Balm, M.F.K. (2002) Exercise therapy and behavioural change. Utrecht, Lemma Publishers. Bergland, A. et al (1997) Praksis - velferdsyrkenes kunnskapsgrunnlag? Oslo, Tano Achehoug. Bjerke, T. & Svebak, S. (2001) Psykologi for høgskolen. Oslo, Gyldendal ad Notam. Dalland, O. (1999) Pedagogiske utfordringer for helse- og sosialarbeidere. Oslo, Universitetsforlaget. Dalland, O. (2000) Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo, Gyldendal akademisk. Hiim, H. & Hippe, E. (1998) Undervisiningsplanlegging for yrkeslærere. 2. utg. Oslo, Universitetsforlaget. Rørvik, H. (1994) Læring og utvikling: det pedagogiske oppdraget. Oslo, Universitetsforlaget. Stokkenes, G., Sudmann, T. & Sæbøe, G. (red.) (2001) Fysioterapi på terskelen. 13 perspektiver på faget. Kristiansand, Høyskoleforlaget. Thornquist, E. (2001) Kommunikasjon i kliniken: møte mellom professionella och patienter. Lund, Studentlitteratur. Thornquist, E. (2003) Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori: for helsefag. Bergen, Fagbokforlaget. Bevegelseslære Balm, M.F.K. (2002) Exercise therapy and behavioural change. Utrecht, Lemma publishers. Berg, A. (2002) Motorikk, lek og læring! Motorikkens betydning for forebygging av barns lese- og skrivevansker. Oslo, Abstract forlag. Duesund, L. (1999) Kropp, kunnskap og selvoppfatning. Oslo, Universitetsforlaget. Fyrand, K. (2001) Studiehefte i treningslære. Fysioterapeututdanningen, Høgskolen i Oslo, Avdeling for helsefag. Kaltenborn, F.M. (1999) Manuell mobilisering av ryggraden. Oslo, Norli. Kaltenborn, F.M. (2002) Manual mobilization of the joints. Oslo, Norli. Kapandji, I.A. (1994, 1995) The Physiology of the Joints. Vol. I, II, III. Edinburgh, Churchill Livingstone. Klemmetsen, I. (2003) Håndbok i mensendieckgymnastikk. Oslo, Vett & Viten. Sherborne, V. (1997) Utvikling gjennom bevegelse: for barn i alle aldre og spesielle behov. Oslo, Cappelens akademiske forlag. Sigmundsson, H. & Pedersen, V.A. (2000) Motorisk utvikling: nyere perspektiver på barns motorikk. Oslo, Sebu forlag. Trew, M. & Everett, T. (2001) Human movement: an introductory text. Edinburgh, Churchill Livingstone.

18 MENSENDIECKUTDANNINGEN Whittle, M. (1998) Gait Analysis. An introduction. Oxford, Butterworth-Heinemann. Østerås, H. & Stensdotter, A.K. (2002) Medisinsk treningslære. Oslo, Gyldendal Akademisk. Helse og sykdom, vurdering og tiltak Balm, M.F.K. (2002) Exercise therapy and behavioural change. Utrecht, Lemma publishers. Bondevik, M. & Nygaard, H.A. (red). (2001) Tverrfaglig geriatri. En innføring. Bergen, Fagbokforlaget. Bunkan, B.H. & Schultz, C.M. (1998) Medisinsk massasje. Oslo, Universitetsforlaget. Carr, J.H. & Shepherd, R.B. (1998) Neurological Rehabilitation: Optimizing Motor Performance. Oxford, Butterworth-Heinemann. Dahl, A.A., Eitinger, L., Malt, U.F. & Retterstøl, N. (1994) Lærebok i psykiatri. Oslo, Universitetsforlaget. Edvardsen, P. (1994) Ortopedisk kirurgi. Oslo, Cappelen. Edwards, S. (2002) Neurological physiotherapy. Churchill Livingstone. Gjerstad, L. & Skjeldal, O.H. (2003) Nevrologi og nevrokirurgi. Fra barn til voksen. Nesbru, Vett & Viten. Haugsgjerd, S. (1998) Perspektiver på psykiske lidelser. Oslo, Ad Notam Gyldendal. Haugstad, G.K. (2000) Utvikling og standardisering av en kvantifisert Mensendieck test. Hovedfagsoppgave. Universitetet i Oslo. Ingwersen, U. & Andersen, J.B. (1992) Lungefysioterapi. København, Munksgaard. Juell, N.G. (1999) Norsk fysikalsk medisin. Bergen, Fagbokforlaget. Kaltenborn, F. (1993) Manuell mobilisering av ekstremitetsledd. Oslo, Olaf Norli. Kaltenborn, F. (1999) Manuell mobilisering av ryggraden. Oslo, Olaf Norli. Kirkesola, G., Solberg, S. (1998) Klinisk undersøkelse av ryggraden. Kristiansand, Høyskoleforlaget. Klemmetsen, I. (2003) Håndbok i mensendieckgymnastikk. Sandvika, Vett & Viten. Knøsen, E., & Krokan, A.K. (2003) Den tause diskrimineringen. Nytt fokus på funksjonshemming. Oslo, Kommuneforlaget. Lindahl, M. (1998) Gigt og fysioterapi. København, FADL. Lingsten, K.S. & Halvorsen, G. (2001) Sykegrep. Nesbru, Vett og Viten. Low, J. & Reed, A. (2000) Electrotherapy Explained: priciples and practice. Oxford, Butterwoth- Heinemann. Normann, T, Sandvin, J.T., & Thomessen, H. (2003) Om rehabilitering, mot en helhetlig og felles forståelse? Oslo, Kommuneforlaget. Næss, O. (2002) Sykdomslære og patologisk anatomi. 4. utg. Nesbru, Vett & Viten.

19 MENSENDIECKUTDANNINGEN Porterfield, J.A. & DeRosa, C. (1995) Mechanical Neck Pain: perspectives in functional anatomy. Philadelphia, Saunders. Richardson, C., Jull, G., Hodges, P. & Hides, J. (1999) Therapeutic Exercise for spinal segmental stabilization i low back pain. Scientific and clinical approach. Edinburgh, Churchill Livingstone. Solberg, S. (2002) Klinisk undersøkelse av nakke - skulder. Kristiansand, Høyskoleforlaget. Thornquist, E. (2003) Lungefysioterapi. 2.utg. Oslo, Universitetsforlaget. Vleeming, A. (ed.) (1997) Movement, stability and low back pain: the essential role of the pelvis. New York, Churchill Livingstone.

20 MENSENDIECKUTDANNINGEN qîéêêñ~öäáöéä~åñçêöéåéêéääçéä~î ÜÉäëÉÑ~ÖìíÇ~ååáåÖÉåÉ hìääommnjommq PMÑÉääÉëëíìÇáÉéçÉåÖÑçêìíÇ~ååáåÖÉåÉáÉêÖçíÉê~éáI ÑóëáçíÉê~éáIãÉåëÉåÇáÉÅâJÑóëáçíÉê~éáçÖê~ÇáçÖê~Ñá sáíéåëâ~éëíéçêáçöñçêëâåáåöëãéíççé bíáââ hçããìåáâ~ëàçåië~ãü~åçäáåöçöâçåñäáâíä ëáåö pí~íëjçöâçããìå~äâìååëâ~éiüéäëéjçöëçëá~äéçäáíáââ sbhp ^îçéäáåöñçêüéäëéñ~ö e ÖëâçäÉåálëäç

21 MENSENDIECKUTDANNINGEN fååäéçåáåö _~âöêìåå På bakgrunn av endringer i miljø og levekår, i medisinsk utvikling og befolkningens helsetilstand, helseog sosialpolitikk og utdanningspolitiske mål og prioriteringer, har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) vedtatt en felles innholdsdel for helse- og sosialfagutdanningene. Innholdet i utdanningenes såkalte generelle del, 15 og 30 felles studiepoeng, er en samling av generelt felles faglige emner og temaer som tidligere lå i hver profesjonsutdanning. KUF vedtok felles innholdsdel på 30 felles studiepoeng for barnevern-, ergoterapeut-, fysioterapeut-, radiograf-, sosionom-, sykepleier og vernepleierutdanningene. Bioingeniør, ortopediingeniør-, reseptar- og tannteknikerutdanningen har senere fått et felles innhold på 15 av disse 30 studiepoengene De siste endringene i planen er vedtatt i styret for Avdeling for helsefag Felles innholdsdel erstatter således studier tilsvarende henholdsvis 15 og 30 studiepoeng i de fagspesifikke ramme/studie- og fagplanene i fagområdene vitenskapsteori og forskningsmetode, etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing og stats- og kommunal kunnskap, helse- og sosialpolitikk. Avdeling for Helsefag, Høgskolen i Oslo, har valgt å kalle studieenheten for VEKS, der V står for vitenskapsteori og metode/vitenskapelige arbeidsmåter, E står for etikk, K står for kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing og S står for stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk. Fagplanen for VEKS er siste delen av dette dokumentet. VEKS skal danne en felles forståelse i helse- og sosialarbeid når det gjelder grunnleggende verdier, forholdet mellom tjenesteyter og bruker, tilegnelse av kunnskap for yrkesutøvelse og bidra til å styrke samarbeidet mellom ulike faggrupper. Fagplanen VEKS skal inngå som en obligatorisk del av avdelingens profesjonsutdanninger og bidra til en økt samordning av utdanningene. j äöêìééé Målgruppen for fagplanen VEKS er grunnutdanningsstudenter ved bioingeniør-, ergoterapeut-, fysioterapeut-, mensendieck-, ortopediingeniør-, radiograf-, tanntekniker- og reseptarutdanningene ved Avdeling for helsefag, Høgskolen i Oslo. Førsteårsstudentene ved avdeling for helsefag omfatter i alt ca. 400 studenter ifølge normtallene, samt 12 studenter hvert tredje år ved ortopediingeniørutdanningen. I tillegg kommer overtallige for å sikre avdelingens studenttall/normtall. Fagplanen er aktuell som tilbud til utvekslingsstudenter og som utdanningstilbud for ferdigutdannete helsepersonell som ikke har fagområdene i sin tidligere utdanning. j ä Departementets formål med generell felles innholdsdel Helse- og sosialfagutdanningene har som formål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Formålet med den felles innholdsdelen i ramme-/studie- og fagplaner er å bidra til at studenten tilegner seg nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og sosialtjenestene som kan danne basis for utviklingen av felles holdninger og noen felles ferdigheter. Rammeplanen trekker fram at Den felles innholdsdelen skal bidra til å utdanne yrkesutøvere som - tar utgangspunkt i brukernes behov i sitt arbeid, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med de mennesker det gjelder - har evne til å reflektere over og begrunne sin virksomhet i forhold til overordnede faglige og etiske perspektiver, og kan se sin yrkesrolle i et kritisk lys