Studieplan for bachelorstudiet i fysioterapi - mensendieck

Transkript

1 Studieplan for bachelorstudiet i fysioterapi - mensendieck Bachelor programme in physiotherapy 180 studiepoeng Kull Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

2 2 Innledning Fagplanen er hjemlet i Rammeplan for fysioterapeututanning av 1. juli 2004, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet. Den er vedtatt i avdelingsstyret for Avdeling for helsefag med siste justering (gjelder pensum) vedtatt Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i fysioterapi og gir 180 studiepoeng. Fullført studium og ett års godkjent turnustjeneste kvalifiserer til autorisasjon som fysioterapeut i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Alle studiene innenfor helse- og sosialsektoren har som formål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som har tilegnet seg kunnskap og forståelse innenfor en felles referanseramme. Studentene skal planlegge og organisere helhetlige tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Formålet er også å utdanne kandidater som kan samarbeide tverrfaglig i tråd med intensjonene i Lov om helsepersonell. Mensendieckstudiet har derfor 30 studiepoeng felles med de andre studiene ved Avdeling for helsefag innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Fysioterapeuters spesielle kompetanse er undersøkelse og behandling av mennesker med plager knyttet til bevegelsessystemet samt forebygging av slike plager. Fysioterapeuter skal ha inngående kunnskap om menneskets kropp og bevegelse. De skal samtidig ha en bred forståelse av funksjonsbegrepet og for betydningen av en god og likeverdig medvirkning av pasient/bruker. En viktig del av den fysioterapifaglige kompetansen er kunnskap om sammenhenger mellom det fysiske og psykiske og varhet for kroppens reaksjoner og uttrykk. Utdanningen av fysioterapeutene etter Mensendieckmetoden kan beskrives som aktiv øvelsesbehandling og funksjonell trening, der pasienten gjennom handling, opplevelse og erkjennelse skal få innsikt i egen situasjon, egne muligheter og begrensninger. En behandlingsprosess sees som en læringsprosess hvor fysioterapeuten går inn som veileder og tar utgangspunkt i brukerens erfaring og situasjon, mål, mulighet og vilje til endring. Dette bygger på en tanke om at mennesket gjennom veiledning og innsikt kan ta ansvar for egen helse. Instruksjon i forebyggende mensendieckgymnastikk er et gjennomgående og sentralt tema i utdanningen. Ved utdanningen er det et overordnet prinsipp at studentenes læringsprosess skal ha samme logikk og struktur som prosessen i den fagutøvelsen studentene skal anvende i forhold til pasienter og klienter. Det legges stor vekt på kunnskap og bevissthet i forhold til egne kroppslige muligheter og begrensninger, til kompetanse i kommunikasjon og samhandling samt til å møte den andre med respekt og empati. Med utgangspunkt i rammeplanens kvalifiseringsmål skal studentene lære seg å veilede, undervise og instruere enkeltpersoner og grupper og analysere potensialet for læring hos pasienter og klienter. De skal kunne observere og analysere kroppsstillinger og bevegelser på et høyt detaljeringsnivå og bruke dette som grunnlag for spesifikk undersøkelse, vurdering og behandling. Mål Avdeling for helsefag har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Høgskolen skal a) legge til rette for at studentene aktivt deltar i studiet b) utdanne yrkesutøvere i tråd med samfunnets krav og ut fra fagets tradisjon c) drive forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til fag og yrkesutøvelse for å bedre utdanningen og for å fremme kunnskap og utvikling innen faget

3 3 d) være faglig oppdatert nasjonalt og internasjonalt, fremtidsrettet og i dialog med praksisfeltet, tilgrensende utdanninger og fagområder Etter endt studium skal studentene i henhold til rammeplanen (Rammeplan for fysioterapeututdanning, 2004) og i tråd med europeiske føringer ha oppnådd kompetanse innen følgende områder: a) Helse, funksjon og bevegelse Studenten skal etter endt utdanning ha - forståelse for hvordan samspill mellom individ og miljø kan innvirke på bevegelser og skape forutsetninger for funksjonsevne og helse - inngående kunnskap om kroppen, spesielt bevegelsessystemets oppbygning, utvikling, tilpasning og funksjon - kunnskap om forhold som virker oppbyggende og nedbrytende på kroppen, og faktorer som skal fremme og hemme bevegelsesutvikling, -kontroll og læring - kunnskap om ulike perspektiver på helse og sykdom, funksjon og bevegelse b) Undersøkelse, kartlegging, vurdering, behandling og andre tiltak Studenten skal etter endt utdanning ha - gode ferdigheter og god vurderingsevne ved undersøkelse av mennesker med funksjonsproblemer, og ved behandling med habiliterende, rehabiliterende og forebyggende siktemål - ferdigheter i kartlegging av miljøfaktorer som kan innvirke på menneskers funksjon og helse, og kunne begrunne og iverksette relevante helsefremmende og forebyggende tiltak - ferdigheter i veiledning og undervisning i samhandling med pasienter/brukere og andre c) Holdninger og etikk Studenten skal etter endt utdanning - opptre faglig forsvarlig og vise respekt, omsorg og empati i samhandling med pasienter/brukere og andre - fremme deltakelse og likeverdig relasjon mellom pasient/bruker og fysioterapeut ved planlegging og gjennomføring av behandling og andre tiltak d) Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning Studenten skal etter endt utdanning - vise evne til å være kritisk og analytisk ved vurdering av faglig kunnskap - kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere egen virksomhet - vise evne til å utforske faglige problemstillinger på en systematisk og reflektert måte både i sin kliniske praksis og i forsknings- og utviklingsarbeid e) Organisatoriske rammer Studenten skal etter endt utdanning ha - grunnleggende kunnskap om helsetjenestens og fysioterapifagets utvikling, oppbygging, oppgaver og rammebetingelser, og de lover, regler og forskrifter som styrer fysioterapeutens virksomhet I tillegg har høgskolen som mål at studentene etter endt utdanning skal - ha kunnskap og erfaring til å kunne arbeide som helsearbeider i et flerkulturelt samfunn - ha kunnskap om og kunne samarbeide med andre yrkesgrupper i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Felles innholdsdel har følgende mål (Rammeplan for fysioterapeututdanning, 2004): Etter fullført felles innholdsdel skal studentene - kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i sin yrkesutøvelse - kunne begrunne sine handlinger overfor brukere, andre yrkesutøvere og overfor arbeidsgivere ut fra et vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk syn - kunne dokumentere eget arbeid og utføre prosjektarbeid - vise et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter - identifisere etiske dilemmaer på samfunnsplan, i praktisk helsearbeid og sosialt arbeid

4 4 - reflektere over etiske problemstillinger, ha etisk handlingsberedskap og kunne avsløre verdikonflikter - kjenne rammene for egen faggruppe og oppgavefordelingen mellom helse- og sosialfaggruppene - ha kunnskap om helse- og sosialproblemer, velferdsstaten og dens profesjoner - kjenne beslutningsstrukturene og forvaltningsnivåene i helse og sosialsektoren og relevante lover, forskrifter og avtaler - kjenne bakgrunnen for helse- og sosialpolitiske prioriteringer og kjenne til konsekvenser av slike prioriteringer - ha kunnskaper om hvordan en kan påvirke helse- og sosialpolitikken - ha kunnskap om helse- og sosialpolitikk i nasjonalt og internasjonalt perspektiv - kunne kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn - være lagarbeider og kunne samarbeide med brukere og andre yrkesgrupper - vise kunnskap om konfliktløsning Innhold Innholdet i bachelorstudiet i fysioterapi - mensendieck er inndelt i tre dimensjoner som gjensidig påvirker hverandre. Disse benevnes som om kropp - dimensjonen, i kropp - dimensjonen og gjennom kropp - dimensjonen. I om kropp - dimensjonen inngår det teoretiske kunnskapsgrunnlaget som er hentet fra naturvitenskapene, samfunnsvitenskapene, kunstfag og filosofi, fysioterapi- og mensendieckteori. I i kropp - dimensjonen inngår studentenes egenopplevelse og bevisstgjøring av kropp, bevegelse, berøring, kontroll, spenning og avspenning. I denne dimensjonen ligger både følelsesmessige, kognitive og fysiske opplevelser og inntrykk. Denne dimensjonen er relasjonell, men med fokus på studenten. I gjennom kropp - dimensjonen inngår studentenes handling og samspill med andre på grunnlag av de to ovennevnte dimensjonene. I denne dimensjonen ligger ferdighetstrening og praksis som behandler, veileder, instruktør og samspillpartner både overfor medstudenter og brukere. Denne dimensjonen er også relasjonell, men her ligger fokus på den andre i relasjonen. 1. studieår Analysekompetanse Fellesmodul 1- Helseprofesjonenes grunnlag - 10 sp Instruksjon - 10 sp Sykegrep - 5 sp Funksjon - 5 s Anatomi - 15 sp Fysiologi - 15 sp 2. studieår Grunnleggende handlingskompetanse Patologi 10 sp Fysioterapi ved spesifikke og uspesifikke muskel-/skjelettlidelser 15 sp Fellesmodul 2 Bruker og helsearbeider - 5 sp Fysioterapi i et re-/habiliteringsperspektiv 10 sp Instruksjon i gruppe 20 sp 3. studieår Sammenfattende og iverksettende kompetanse Fellesmodul 3- International Public Health 15 sp Utøvelse av pasient-/klientrettet arbeid - 30 sp Bacheloroppgave - 15 sp

5 5 1.studieår Fellesmodul 1 Helseprofesjonenes grunnlag Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag. Sentralt i dette er et helhetlig syn på mennesket, respekt for menneskets integritet og rettigheter, samt brukernes autonomi og rett til medbestemmelse. Fellesmodul 1 inneholder grunnleggende kunnskap om profesjonen, men har hovedvekt på samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner som skal danne felles referanseramme for yrkesutøvelsen innenfor de ulike profesjonene. Formålet er å danne basis for et godt tverrfaglig samarbeid til beste for brukerne. Læringsmål Studentene skal kunne - redegjøre for helsefagenes tradisjoner og tenkemåter - redegjøre for ulike kunnskapssyn som har betydning for helsefaglig praksis - søke og kritisk vurdere ulike kilder - kjenne til ulike metodiske tilnærminger for å innhente og vurdere kunnskap - redegjøre for etiske begreper og teorier - vise innsikt i og drøfte etiske dilemmaer - utvise relasjonskompetanse og respekt for andre - redegjøre for begreper og teorier i mellommenneskelig kommunikasjon og samhandling - beskrive ulike kunnskapsbegreper som har betydning for helsefaglig praksis - redegjøre for relevante lover, forskrifter og avtaler - beskrive beslutningsstrukturene og forvaltningsnivåene i helse- og sosialsektoren - redegjøre for retten til brukermedvirkning - beskrive utviklingen av profesjonsrollen - anvende grunnleggende prinsipper i forbedringskunnskap - vise ferdigheter i problemløsning og arbeid i gruppe Sentrale temaer Vitenskapsteori og forskningsmetode - Tradisjoner og tenkemåter i helsefagene - Ulike vitenskapssyn - Kunnskapshåndtering - Metoder for innhenting og behandling av data Etikk - Grunnleggende etiske teorier - Etikk, moral og praktisk handling - Profesjonsetikk - Taushetsplikt - Dagsaktuelle etiske dilemmaer Psykologi og pedagogikk - Profesjon, samhandling og kommunikasjon - Kulturmøter, kulturforståelse og tverrkulturell samhandling - Samhandling og konfliktløsning - Helse- og sykdomsforståelse - Helselovgivning - Forvaltnings- og beslutningsnivåer - Samarbeidspartnere - Brukerperspektiv og brukermedvirkning - Fag, yrke, utdanning - Prinsipper for forbedringskunnskap på system- og individnivå

6 6 Analysekompetanse Med analysekompetanse menes beredskap til å analysere og se sammenhenger på ulike nivå, kroppslig og relasjonelt. I første studieår legges vekten på sentrale begreper innen mensendieck-fysioterapitradisjonen, kroppens oppbygning, utvikling og funksjon som grunnlag for å utvikle analysekompetanse. Analyse av bevegelse står i sentrum. Det legges vekt på ferdighetstrening i sykegrep, funksjonsanalyse, instruksjon og veiledning i forebyggende mensendieckgymnastikk. "Om kropp - dimensjonen" ivaretas gjennom ulike teoretiske perspektiver på kropp: anatomi, fysiologi, biomekanikk, pedagogikk, psykologi, kunsthistorie, filosofi og mensendieckteori. "I kropp - dimensjonen" ivaretas gjennom å oppleve og erfare mensendieckgymnastikk, bløtvevsbehandling og instruksjon. "Gjennom kropp dimensjonen" ivaretas gjennom utøvelse av instruksjon i forebyggende gymnastikk i forhold til medstudenter og andre brukere og øving i bløtvevsteknikker på medstudenter. Studentene arbeider også med akttegning og andre uttrykksformer. Instruksjon - læringsmål Studentene skal kunne 1.1 redegjøre for og vise begynnende forståelse for ulike perspektiv på kropp med særlig vekt på et biomedisinsk og et fenomenologisk perspektiv 1.2 vise ferdigheter i de pedagogiske og kommunikative aspektene ved fagutøvelsen instruksjon og veiledning 1.3 anvende mensendieckøvelsene i henhold til gitt problemstilling eller funksjon 1.4 instruere medstudent og begrunne anvendelsen av mensendieckinstruksjonens prinsipper og pedagogiske formidlingsform 1.5 reflektere over teoretisk ståsted i fagutøvelsen 1.6 analysere mensendieckøvelsenes funksjonelle betydning 1.7 instruere prøveelev i et hensiktsmessig øvelsesprogram 1.8 vise varhet, respekt og faglig forsvarlig atferd i samhandling med medstudent. Funksjon - læringsmål Studenten skal kunne: 1.9 vise manuelle ferdigheter i utførelse av funksjonsundersøkelse 1.10 vise ferdigheter til å identifisere ben- og bløtvevsstrukturer på kroppen vise grunnleggende forståelse for biomekaniske prinsipper 1.12 gjennomføre en fysioterapeutisk undersøkelse på bakgrunn av opplysninger gitt enkle pasientkasuistikker 1.13 vise begynnende kompetanse til å foreta en funksjonsvurdering basert på opplysninger fra funksjonsundersøkelsen 1.14 vise grunnleggende kunnskap om funksjon knyttet til kroppen, aktivitet og deltagelse, samt hemmende eller fremmende miljøfaktorer. Sykegrep - læringsmål Studenten skal kunne: 1.15 beskrive og analysere mensendiecksykegrepene med utgangspunkt i ledd- og muskelfunksjon 1.16 begrunne anvendelse av relevante sykegrep på bakgrunn av opplysninger gitt i en enkel kasuistikk 1.17 vise grunnleggende ferdigheter i sykegrep og massasje utført på medstudent 1.18 ivareta medstudenten gjennom kommunikasjon og observasjon og gi hensiktsmessig informasjon underveis 1.19 bruke hensiktsmessige arbeidsstillinger for å optimalisere effekten av sykegrepene samt redusere egen arbeidsbelastning

7 7 Anatomi - læringsmål Studenten skal kunne 1.20 identifisere og beskrive kroppens anatomiske strukturer, oppbygning og funksjon, inkludert overflateanatomi og palpasjon 1.21 beskrive nevrofysiologiske prosesser, herunder smertefysiologi 1.22 beskrive generelle patologiske prosesser, herunder forandringer av ulike vevstyper Fysiologi- læringsmål Studenten skal kunne 1.23 identifisere, beskrive og forklare normale kroppsfunksjoner 1.24 beskrive og forklare prinsippene for styring og kontroll av ulike kroppsprosesser 1.25 beskrive og forklare sentrale arbeidsfysiologiske prinsipper og målinger Sentrale temaer Anatomi - Muskel-, skjelett- og nervesystem med vekt på kroppen som sensorisk-motorisk enhet og forholdet mellom det perifere og sentrale nervesystem og kroppen som funksjonell enhet med vekt på samspillet mellom dens deler - Indre organer med vekt på sirkulasjons- og respirasjonssystemet - Det endokrine system og dets samspill med kroppens andre systemer - Histologi, oppbygning og funksjon av ulike typer vev - Muskel/skjelettsystemet, forholdet mellom påvirkning/funksjon og forandring av ulike vevstyper, funksjonell adaptasjon; generative og regenerative prosesser Fysiologi - Arbeidsfysiologi - Muskelfysiologi - Respirasjons- og sirkulasjonsfysiologi - Nevrofysiologi, herunder smertefysiologi - Ernæringsfysiologi - Immunsystemet Psykologi og pedagogikk - Sansing, persepsjon og opplevelse - Motivasjon, læring og hukommelse - Undervisning, veiledning og rådgivning Personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved bevegelse - Kroppen som sentrum for erfaring - Kroppen som livshistorie og uttrykksfelt - Normer, verdier og idealer knyttet til kropp og bevegelser - Kropp og sosial orden; sosial disiplinering og regulering i et kroppsorientert, kulturelt og historisk perspektiv - Estetiske aspekter ved bevegelse Biomekaniske og nevrofysiologiske aspekter ved bevegelse - Fysiske lover for likevekt og bevegelse - Statikk og dynamikk i biomekanikken - Gravitasjon og underlag virkning på kropp og bevegelse - Bevegelsesretning, bevegelsers kraft og metoder for beregning av krefter og dreiemomenter (kraftmomenter) - Vevsstrukturers biomekanikk med vekt på enkeltledd og kroppen som helhet - Nervesystemets normale organisering og funksjon

8 8 Bevegelsesanalyse og bevegelseserfaring - Ulike former for bevegelses- og aktivitetserfaring - Observasjon og analyse av personer i bevegelse og aktivitet - Beskrive og redegjøre for bevegelsesobservasjon og analyse - Finne frem til fremmende og hemmende faktorer for fri bevegelse og fysisk funksjon Helse- og behandlingsfilosofi og faghistorie - Faghistorie og fagtradisjoner; ideologier i samfunns- og helsetjeneste, konsekvenser for praksis Sykdom og funksjonshemming - Generell patologi; patofysiologi, degenerative/regenerative prosesser, inflammatoriske prosesser, farmakologi Behandling, rehabilitering og habilitering - Undersøkelse og vurdering av kroppsholdning, bevegelsesmønstre og behandlingsmåter, samt vevskvalitet - Anvendelse av fysioterapimetoder og teknikker som påvirker bevegelighet, styrke, stabilitet, koordinasjon, anspenthet og spenningstilstander, balanse, utholdenhet, respirasjon og sirkulasjon, samt smerte Helsefremmende og forebyggende arbeid 2. studieår Grunnleggende handlingskompetanse Med grunnleggende handlingskompetanse menes beredskap til å overføre analytiske data og erfaring til begrunnet fagutøvelse som instruktør, veileder og terapeut. I andre studieår står samspillet mellom bruker og helsearbeider sentralt. Innholdet skal i tillegg gi studenten kunnskap om patologiske prosesser. "Om kropp - dimensjonen" omfatter først og fremst sykdomslære og behandlingsteori. "I kropp - dimensjonen" ivaretas gjennom å oppleve og erfare mensendieckgymnastikk og instruksjon. "Gjennom kropp - dimensjonen" ivaretas gjennom utøvelse av undersøkelse, instruksjon/veiledning, forebygging, behandling, rehabilitering og habiliterende arbeid. Patologi 10 sp 3. semester Modulen bygger på første studieårs undervisning i generell patologi: patofysiologi, degenerative/regenerative prosesser og inflammatoriske prosesser. Læringsmål Studenten skal - dokumentere kunnskap om generell og spesiell patologi med fokus på forekomst, etiologi, patologiske prosesser, symptomer, tegn og prinsipper for medisinsk og kirurgisk behandling Sentrale temaer Sykdom og funksjonshemming Patologiske tilstander og prosesser innenfor følgende områder:

9 9 - Muskel-/ og skjelettlidelser, ortopedi, nevrologi, revmatologi, psykiatri, kreftsykdommer, traumatologi, respirasjons- og sirkulasjonslidelser og kirurgi - Kunnskap om forekomst, etiologi, patologiske forandringer/prosesser, tegn, symptomer - Prinsipper for medisinsk behandling ved ulike patologiske tilstander Uspesifikke og spesifikke muskel-/skjelettlidelser 15 sp 3. semester Modulen tar utgangspunkt i den funksjonsforståelsen som er gitt i Verdens Helseorganisasjons ICFklassifisering, og bygger videre på teori, ferdighet og praksiserfaringene fra modulene i 1. studieår. I første del gis innføring i temaer knyttet til behandling forstått som læring, langvarige smerter, stressmestring, somatokognitiv intervensjon og skriving av pasientjournal. Andre del av modulen omhandler dysfunksjoner i muskel-/skjelettsystemet. Det blir lagt vekt på uspesifikke muskelskjelettlidelser, som her blir forstått som lidelser der de kroppslige funnene ikke alene forklarer en funksjonshemming. Det legges vekt på at behandlingen er en kroppslig læringsprosess, mens en idrettsmedisinsk og treningsfysiologisk tilnærming tillegges mindre vekt. Tredje del av modulen er en praksisperiode med behandling av pasienter på utdanningens poliklinikk. Læringsmål Studentene skal - redegjøre for ulike teoretiske perspektiver for forståelse av helse, sykdom og funksjonshemming - vise forståelse for funksjon som flertydig begrep, knyttet til kropp, aktivitet og deltagelse - redegjøre for hvordan personlige faktorer og miljøfaktorer kan hemme eller fremme funksjon - vise evne til å utføre en funksjonsvurdering av en pasient basert på opplysninger og funn fra undersøkelsen - redegjøre for ulike forklaringsmodeller og tilnærminger til uspesifikke og spesifikke muskelskjelettlidelser - redegjøre og begrunne undersøkelse og tiltak relatert til pasienter med uspesifikke og spesifikke muskelskjelettlidelser og dokumentere dette i journal - redegjøre for ulike teoretiske perspektiv på utvikling av langvarig smerte - redegjøre for Den Standardiserte Mensendiecktesten og vurdere resultater fra testen - redegjøre for valg av mensendieckøvelser og sykegrep relatert til uspesifikke og spesifikke muskelskjelettlidelser - redegjøre for behandling av pasienter forstått som relasjon og læreprosess - identifisere og reflektere over etiske problemstillinger i praksis - reflektere over egen kommunikasjon og samhandling med brukere, medstudenter, veiledere og andre samarbeidspartnere. Sentrale temaer Psykologi og pedagogikk - Bruk av loggbok som et pedagogisk hjelpemiddel i pasientbehandlingen - Personlige og miljøfaktorers betydning for muskelskjelettlidelse - Betydningen av relasjonell behandling Biomekaniske og nevrofysiologiske aspekter ved bevegelse - Underrekruttering av muskelgrupper - Forkortet muskulatur, holdningsavvik og nedsatt leddbevegelighets betydning for bevegelseskvalitet - Smertens påvirkning på bevegelse Bevegelsesanalyse og bevegelseserfaring - Analysekompetanse og ferdigheter knyttet til bruken av Den Standardiserte. Mensendiecktesten og andre standardiserte aktivitetstester - Ferdigheter knyttet til analyse og vurderinger av bevegelseskvalitet - Erfaringer knyttet til utførelse av aktive øvelser i egen kropp

10 10 Behandling, rehabilitering og habilitering - Bruk av ICFs funksjonsforståelse - Valget av effektmål ved fysioterapiintervensjon Helsefremmende og forebyggende arbeid - ICFs miljøfaktorbegrep, med en forståelse av det fysiske og sosiale miljøet - Kjente risikofaktorer knyttet til spesifikk belastningslidelse Veiledning og instruksjon av bevegelse i gruppe 20 sp 3. og 4. semester Modulen bygger videre på veiledning og instruksjon av mensendieckøvelser fra første studieår. Bevegelse forstås som en læringsprosess der det relasjonelle aspektet ved bevegelse er sentralt. I tillegg til å arbeide med mensendieckøvelsene utvides nå feltet til også å gjelde erfaringer fra og med andre bevegelsespraksiser. Studentene veileder egne bevegelsesgrupper gjennom hele modulen. Det arbeides med ulike interaktive veiledningsformer for å utvikle kompetanse i å veilede og instruere bevegelsesgrupper og for å utvikle refleksivitet knyttet til forståelse av egen og andres bevegelse. Føring av egen loggbok har en sentral plass i dette arbeidet. Ferdighet, praksis og teori er integrert gjennom hele modulen. Læringsmål Studenten skal - drøfte og problematisere veiledning og instruksjon av bevegelse i henhold til praksis og teori fra feltet - begrunne og vise ferdigheter i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningsopplegg for en mensendieckgruppe, både for enkelttimer og for lengre perioder - analysere mensendieckøvelser i et biomekanisk perspektiv - drøfte mensendieckøvelser i et erfarings og opplevelsesperspektiv - vise pedagogisk kompetanse gjennom veiledning og instruksjon av mensendieckøvelser i henhold til valgt teoretisk ståsted - kunne redegjøre for observasjon og erfaring fra andre bevegelsespraksiser Sentrale temaer Psykologi og pedagogikk - Pedagogiske aspekt ved å veilede i bevegelse - Planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningsopplegg for grupper - Bevegelse som kommunikasjon og relasjon Personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved bevegelse - Sansning, persepsjon og opplevelse - Kroppen som sentrum for erfaring, som livshistorie og uttrykksfelt - Normer, verdier og idealer knyttet til kropp og bevegelser - Kropp og sosial orden, sosial disiplinering og regulering i et kroppsorientert, kulturelt og - historisk perspektiv Behandling, rehabilitering og habilitering - Kunnskap om innhenting av relevant informasjon gjennom samtale, observasjon og undersøkelse av kroppslige forhold Biomekaniske og nevrofysiologiske aspekter ved bevegelse - Læringsteorier basert på et nevrobiologisk perspektiv - Observasjon og analyse av kroppsstillinger og kropp i bevegelse - Motorisk utvikling og kontroll Bevegelsesanalyse og bevegelseserfaring - Ulike former for bevegelses og aktivitetserfaring - Beskrive og redegjøre for observasjon av ulike typer bevegelsespraksiser Helse-, behandlingsfilosofi og faghistorie - Mensendieckfagets historie og utvikling

11 11 - Ulike måter å forstå kropp og bevegelse på - Helse og bevegelse som tvetydige fenomen Helsefremmende og forebyggende arbeid - Rådgivning og helseopplysning - Helsefremmende og forebyggende arbeid sett fra ulike perspektiv - Forebygging av belastningslidelser Fellesmodul 2 - Bruker og helsearbeider 5 sp Modulen omhandler kunnskap om og refleksjon over samarbeid med bruker og relevante faggrupper i utredning, diagnostisering, behandling og rehabilitering. Læringsmål Studentene skal kunne - reflektere over forholdet mellom teori og praksis - bruke relevante vitenskapelige prinsipper og metoder - vise ferdighet i forbedringskunnskap og dokumentere sitt arbeid skriftlig - reflektere over empatiens rolle i yrkesutøvelsen - identifisere og reflektere over etiske problemstillinger i praksis - vise ferdigheter i å gjøre hverandre bedre i kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing Sentrale temaer Vitenskapsteori og forskningsmetode - Forskningsetiske grunnprinsipper - Vitenskapelige prinsipper og metoder - Kunnskapsbasert praksis - Kvalitetssikring Etikk - Empati - Etiske refleksjonsmodeller, dilemmaer og verdikonflikter i praksis - Mangfold, identitet, kjønnsroller og generasjoner - Yrkesetiske retningslinjer Profesjon, samhandling og kommunikasjon - Tverrfaglig samarbeid - Yrkesroller og ansvarsforhold - Møte med brukeren - Flerkulturell kommunikasjon - Konfliktløsning - Rammer Fysioterapi i et rehabiliteringsperspektiv 10 sp 4. semester Modulen fokuserer på fysioterapi som en del av en rehabiliteringsprosess for pasienter/brukere med nevrologiske lidelser, respirasjons-/sirkulasjonslidelser og for barn. Rehabilitering sees som en planlagt prosess hvor fysioterapeuten er bidragsyter blant mange aktører for å bistå brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse sosialt og i samfunnet. Læringsmål Studenten skal kunne - drøfte ulike perspektiv i et tverrfaglig kartleggingsarbeid innen rehabilitering og habilitering - redegjøre for fysioterapi innen rehabilitering i et ICF perspektiv - redegjøre for brukers individuelle plan som et redskap i en rehabiliteringsprosess

12 12 - redegjøre for dynamiske systemteorier i forståelsen av bevegelsesutvikling, - læring og kontroll og hvilke konsekvenser dette gir for kartlegging, behandling og tiltak - redegjøre for bevegelsesutvikling hos barn - redegjøre for og anvende standardisert fysioterapeutisk undersøkelse for barn i alder 0 18 måneder - presentere og drøfte fysioterapeutiske tiltak for å fremme barns motoriske læring - redegjøre for fysioterapeutisk undersøkelse og kartlegging i forhold til pasienter/brukere med nevrologiske lidelser - redegjøre for fysioterapeutisk behandling og tiltak i forhold til pasienter/brukere med nevrologiske lidelser - redegjøre for fysioterapeutisk undersøkelse og kartlegging i forhold til pasienter/brukere med sirkulasjons- og respirasjonslidelser. - redegjøre for fysioterapeutisk behandling og tiltak i forhold til pasienter/brukere med sirkulasjonsog respirasjonslidelser. Sentrale temaer Biomekaniske og nevrofysiologiske aspekter ved bevegelse - Motorisk utvikling, læring og kontroll Helse- og behandlingsfilosofi faghistorie - ulike perspektiver på og forståelse av rehabilitering som begrep og virksomhet Behandling, rehabilitering, og habilitering - Funksjonsundersøkelse av barn og fysioterapeutiske tiltak som fremmer funksjon - Funksjonsundersøkelser og fysioterapeutiske tiltak som fremmer funksjon hos pasienter med nevrologiske lidelser - Funksjonsundersøkelser og fysioterapeutiske tiltak som fremmer funksjon hos pasienter med respirasjons-/sirkulasjonslidelser - Fysioterapi som en del av et tverrfaglig samarbeid innen rehabilitering - Pasientens/brukerens medvirkning og autonomi i egen rehabiliteringsprosess 3. studieår Interprofessional module 3 International Public Health 15 ECTS 5. semester The module consists of three parts. Part 1 - Health and Society 5 ECTS Learning objectives Students should be able to - show insight into main historical, socioeconomic and sociocultural perspectives that impact on population health, both national and international - identify main factors which promote health and prevent disease - demonstrate knowledge of the mechanisms influencing the politics of healthcare and social services - evaluate causes and effects of healthcare and social services priorities - plan health promotional initiatives derived from current framework agreements and guidelines - analyse ethical dilemmas Core topics - Determinants of health - UN and EU s public health strategies - Human Rights - Public Health planning and universal design/accessibility

13 13 - Empowerment - Quality assurance and improvement - Framework agreements and guidelines Part 2 - Health Promotion and Preventative Work 1 5 ECTS Learning objectives Students should be able to - review the factors which promote health and prevent disease - describe the main methods to assess population health, as adopted in the field of public health - discuss the necessity of interdisciplinary and intersectional cooperation in relation to their own professional practice - plan a project including quality assurance Core topics - Salutogenesis and pathogenesis - Methods in mapping and epidemiological design - Promotion of environmental and population health - Ergonomics, occupational health and safety - Interdisciplinary and intersectional work - Non-governmental orgaisations (NGO) - Empowering and mastering - Quality assurance and innovation Part 3 - Health Promotion and Preventative Work 2 5 ECTS Learning objectives Students should be able to - document their work both orally and in writing - critically review their own interventions Core topics - All the topics included in part 2 of the module. Utøvelse av pasient-/klientrettet arbeid 30 sp 5. og 6. semester Innholdet i modulen er klinisk fysioterapi hvor de sentrale temaer fra de tidligere studieårene integreres. Modulen skal ha et bredt fundament som belyses gjennom flere fysioterapi faglige perspektiver. I den kliniske virksomheten inngår fysioterapeutisk behandling og annet pasientrettet arbeid både på utdanningens poliklinikk og på ulike sykehus og institusjoner. Det spesifikke innholdet i modulen vil blant annet være fysioterapeutisk undersøkelse, journalføring og skriftlig dokumentasjon og sammen med pasient/bruker utarbeide relevante mål for behandlingsperioden og gjennomføre hensiktsmessig behandling. Anvende Mensendieck- fagets arbeidsprinsipper i veiledning, instruksjon av mensendieck øvelser og sykegrep/ behandlingsgrep integrert i en somatokognitiv behandling. Læringsmål Studentene skal - opptre faglig forsvarlig og vise respekt og empati i samhandling med pasient - fremme deltakelse og likeverdige relasjoner mellom pasient/bruker, pårørende og fysioterapeut ved planlegging og gjennomføring av behandling og andre tiltak

14 14 - vise kompetanse i veiledning og undervisning i samhandling med pasient/bruker og andre - utføre og begrunne en relevant fysioterapeutisk undersøkelse av pasient og vise kompetanse i å dokumentere undersøkelsen i journalform - foreslå, iverksette og vurdere re-/habiliterende tiltak i forhold til pasient/bruker med midlertidige eller varige funksjonsproblemer - gjennomføre og skriftlig dokumentere funksjonsvurderinger av pasienter basert på standardiserte spørreskjema og funksjonstester - vise ferdigheter i kartlegging av miljøfaktorer som kan innvirke på menneskers funksjon og helse, og kunne begrunne og iverksette relevante helsefremmende og forebyggende tiltak - redegjøre for forståelsen av funksjon og helse knyttet til kroppen, aktivitet og deltakelse, og begrunne relevante mål og tiltak for behandlingen - gjennomføre Mensendieck-testen ved behov og vurdere resultatene fra testen - anvende Mensendieckøvelser, instruksjon og sykegrep i en integrert behandling - anvende Mensendieck-somatokognitiv tilnærming til pasienter med sammensatte lidelser Sentrale temaer Psykologi og pedagogikk - Læring, motivasjon, relasjonskompetanse, arbeidsallianse og empati. - Informasjon, veiledning og rådgivning. Sosiologi og sosialantropologi - Sosiale systemer og sosiale og kulturelle prosesser i mikro- og makroperspektiv - Sosialisering, institusjonalisering, rolleteori, normer og verdier, makt og avmakt på et institusjonelt og individuelt/kroppslig nivå - Helse og sykdom, kropp og medisinsk tenkning i et sosialantropologisk perspektiv Etikk - Taushetsplikt - Nærhetsetikk Personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved bevegelse - Kroppen som livshistorie og uttrykksfelt - Kroppen i et flerkulturelt perspektiv Biomekaniske og nevrofysiologiske aspekter ved bevegelse - Samspill mellom nevromuskulære system og omgivelsene - Bevegelsesanalyse - Nevrofysiologisk dysfunksjon og plastisitet Sykdom og funksjonshemming - Å leve med funksjonshemming/kronisk sykdom - Sammenheng mellom sykdom og leveforhold, belastningslidelser og arbeidsforhold Behandling, rehabilitering og habilitering - Behandling/rehabilitering/habilitering som ideologi, mål og/eller middel - Anamneseopptak og samtale - Undersøkelse og vurdering av kroppsholdning, bevegelsesmønstre og - belastningsforhold, samt vevskvaliteter - Generelle og spesifikke tester blant annet i forhold til mobilitet og stabilitet - Evne til å arbeide funksjonelt - Vurdere sirkulasjonsforhold og vevskvaliteter i hud, underhud og muskulatur - Vurdere og observere forholdet mellom lokale og generelle funn og tilbakemelding til pasient/klient om faglige vurderinger og samtale om mål og planer videre - Anvendelse av fysioterapimetoder og teknikker som påvirker bevegelighet, styrke, stabilitet, koordinasjon, anspenthet og spenningstilstander, balanse, utholdenhet, respirasjon og sirkulasjon - Utføre smertebehandling i et somatokognitivt perspektiv - Tilpasning og utprøving av ortopediske og tekniske hjelpemidler og/eller tilrettelegging av bolig og nærmiljø - Utvikling av alternative bevegelses- og mestringsstrategier - Dokumentasjon, kvalitetssikring og evaluering - Journalføring - Administrasjon og ledelse

15 15 - Helsefremmende og forebyggende Bacheloroppgave 15 sp 6. semester Bacheloroppgaven i fysioterapi er en anledning til å utvikle en kritisk analytisk tilnærming til forholdet mellom fysioterapifagets praksisfelt, empiri og teori, forskningsspørsmål, forskningsdesign og forskningsetikk. Oppgaven kan være knyttet til forskning ved Høgskolen eller eksterne miljøer. Læringsmål Studenten skal - fordype seg i et selvvalgt tema som er faglig relevant for grunnutdanning i fysioterapi - begrunne og gjennomføre et faglig fordypningsarbeid på en systematisk måte ved bruk av hensiktsmessige forskningsmetoder, kritisk vurdering og i tråd med retningslinjer for skriftlig arbeid - gjennomføre arbeidet/oppgaven i tråd med etiske retningslinjer Sentrale temaer Bacheloroppgaven kan knyttes til de delemner fra rammeplanen som er nevnt nedenfor. Den skal ha et bredt fundament gjennom å integrere flere faglige perspektiv, men oppgaven må ikke omfatte alle delemnene: - Psykologi og pedagogikk - Sosiologi og sosialantropologi - Vitenskapsteori og forskningsmetode - Personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved bevegelse - Biomekaniske og nevrofysiologiske aspekter ved bevegelse - Bevegelsesanalyse og bevegelseserfaring - Helse- og behandlingsfilosofi og faghistorie - Sykdom og funksjonshemming - Behandling, rehabilitering og habilitering - Helsefremmende og forebyggende arbeid Organisering og arbeidsmåter Studiet er organisert ut fra prinsippet om integrering av teori og praksis. Teori og begreper settes i en fagspesifikk sammenheng og relateres til praksis allerede fra studiestart. Den sterke vektleggingen av praktisk kunnskap, kroppslige erfaringer og opplevelse som er knyttet til læring av mensendieckgymnastikk, instruksjon og manuelle ferdigheter, krever at studentene må arbeide med mye av studieinnholdet over tid. Studentene må erfare at det ligger en tidsdimensjon i behandlingstradisjonen. Over tid skapes forutsetning for endring og utvikling. Organiseringen av studiet legger til rette for at kvalifikasjoner som grundighet, presisjon og en analyserende samt reflekterende problemløsningstilnærming kan utvikles.

16 16 Oversikt over organiseringen av studiet År Innhold Praksis Eksamen 1. Helseprofesjonens grunnlag Helseprofesjonenes grunnlag, Ind.muntlig eksamen 10 sp Analysekompetanse Fysiologi Anatomi 2. Fellesmodul 2 Bruker og helsearbeider Grunnleggende handlingskompetanse 3. Interprofessional modul 3 International Public Health Instruksjon og veiledning av enkeltperson 1. Instruksjon av enkeltperson og i gruppe. 2. Poliklinikk Ind. instruksjon Ind. muntlig og praktisk eks. 10 sp Funksjon Ind. muntlig og praktisk eks. 5 sp Sykegrep Ind. muntlig og praktisk eks. 5 sp Fysiologi, Ind. skriftlig eksamen 15 sp Anatomi, Ind. muntlig eksamen 15 sp Bruker og helsearbeider Prosjektoppgave i gruppe 5 sp Patologi, Ind. flervalgseksamen 10 sp Fysioterapi ved spesifikke og uspesifikke muskel skjelettlidelser Ind. muntlig eksamen 15 sp Gruppeinstruksjon, Ind. praktisk eks. 20 sp Fysioterapi i et re-/hab.perspektiv, Ind. muntlig eksamen 10 sp International Public Health, Individual oral exam based on a group project assignment 15 sp Sammenfattende og iverksettende kompetanse 1. Helseforetak 2. Poliklinikk Klinikkeksamen, Ind. klinisk eksamen 30 sp Bacheloroppgave i fysioterapi Bacheloroppgave i gruppe på 2 studenter 15 sp Praksisstudier 45 studiepoeng Praksisstudier skal gi studentene erfaring fra behandlende, rehabiliterende, habiliterende, helsefremmende og forebyggende arbeid. Praksisstudiene er forutsetning for å kunne nå mange av læringsmålene for studiet. Praksisstudier tilsvarer totalt 45 studiepoeng. I 1. studieår er det praksisstudier med omfang 1,5 sp. 2. og 3. studieår har praksisstudier tilsvarende henholdsvis 12 sp og 31,5 sp. Praksisstudiene omfatter instruksjon og veiledning av enkeltpersoner og grupper, folkehelsearbeid, poliklinisk arbeid, institusjonshelsetjeneste og eventuelt kommunehelsetjeneste. Høgskolen arbeider for å få flest mulig faste praksissteder for de lange praksisperiodene i 3. studieår. I tillegg har studentene praksisstudier ved for eksempel fysikalske institutter og bedrifter for å få innblikk i

17 17 flere praksisarenaer for fysioterapeuter. Arbeidsmåter Arbeidsmåtene har sammenheng med mål, innhold, studentforutsetninger, vurderingsordninger og andre rammefaktorer. De velges slik at kunnskap, ferdigheter og holdninger integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges vekt på arbeidsmåter som fordrer bruk av sanser, følelser, intellekt, kreativitet og evne til samspill. Studiet stiller store krav til studentenes egenaktivitet og selvstendighet. Det forutsettes at studentene arbeider med studiene i full arbeidsuke. Utdanningen legger til rette for at studentene kan administrere sin egen tid og sette seg individuelle mål i forhold til egen læreprosess. Egenaktivitet innebærer blant annet at studentene arbeider sammen i studentorganiserte kollokvier med oppgaver, problemløsning og ferdighetstrening. Studentene oppfordres til å organisere kollokvier selv. Det blir også lagt inn studentledete seminarer/workshops. Her vil studentenes faglige og pedagogiske kompetanse bli utfordret. Videre er det sentralt at studentene oppøver ferdigheter i å formulere seg, lærer å uttrykke egne meninger og reflekterer over egne vurderinger, holdninger og handlinger. Deler av studiet er lagt opp som prosjektstyrt arbeid. Her får studentene erfaring i å utarbeide problemstillinger, arbeide selvstendig og i samarbeid med andre. Det vil bli stilt krav til at de tar kontakt med fagkompetanse utenfor utdanningsmiljøet og gjør bruk av informasjonsteknologi og læringssenteret som verktøy i sin søken etter kunnskapskilder. Praksisstudiene legger vekt på at studentene skal utvikle sin handlingskompetanse ved at de går inn i reelle yrkessituasjoner på en deltakende og forpliktende måte. Gjennom praksisstudiene skal studentene skaffe seg kunnskap om og erfaring i det konkrete møtet med bruker og bakgrunnen for at møtet finner sted. Ethvert møte er samtidig et møte med egne følelser, holdninger og verdier. Alle tiltak som iverksettes, innebærer prioriteringer og valg hvor studentene må reflektere over sine handlinger og begrunne tiltak etisk og faglig. Forelesninger og klinikker Forelesninger vil i hovedsak bli benyttet for å presentere nytt fagstoff eller ny fagterminologi som ikke er lett tilgjengelig eller for å gi oversikt og sammenheng over et fagområde. Innenfor områder av fagfeltet hvor det ikke finnes dekkende litteratur eller der hvor litteraturen er svært omfattende, benyttes også forelesninger. Forelesninger vil ofte bli kombinert med klinikker. Ferdighetstrening Ferdigheter er personlig og praktisk kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Ferdighetstrening foregår gjennom hele studiet og har fokus på studentenes egen utprøving, opplevelse og erkjennelse som blir grunnlaget for faglig forståelse og yrkesutøvelse. I ferdighetstreningen kommer studentene svært nær hverandre. En viktig del av ferdighetstreningen er å oppøve kommunikative ferdigheter og erfare både terapeut- og pasientrollen gjennom et nært samarbeid med andre studenter. Førstepersonserfaring og praktisk trening er forutsetning for å utvikle følsomhet og presisjon i utøvelsen. Ferdighetstreningen innbefatter mensendieckgymnastikk, erfaring med andre bevegelsessystemer, instruksjon og veiledning, stemmebruk og bløtvevsbehandling innbefattet sykegrep/massasje. Ferdighetstreningen er et vesentlig grunnlag for praksisstudiene som begynner i tredje semester. Ferdighetstrening har et omfang på 30 studiepoeng, fordelt med 15 studiepoeng i hvert de to første studieårene. Gruppearbeid Gruppearbeid er forum for ideutveksling og refleksjon der evnen til samhandling og samarbeid utfordres.

18 18 Prosjektarbeid og bacheloroppgave Gjennom prosjektoppgaver og bacheloroppgaven skal studentene lære å se sammenhenger og få dypere forståelse av faget. Prosjekter gir studentene erfaringer med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Studentene får erfaring i å utarbeide problemstillinger og arbeide både selvstendig og i samarbeid med andre. Studentene skal utvikle ferdighet i systematisk metodebruk i forbindelse med datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling. Internasjonalisering Utdanningen tilbyr sine studenter å ta deler av sin bachelorgrad ved en institusjon i utlandet. Bilaterale avtaler er inngått for studentutveksling som kan skje i 5. og 6. semester, og være av 3-6 måneders varighet. Fellesmodul 3 blir undervist på engelsk. Vurdering Vurderingsordningene skal både gi studenten sluttvurdering og jevnlig vurdering underveis i studiet for å gi tilbakemelding om utbyttet av læringsprosessen. Studentene blir vurdert underveis av faglærer gjennom tilbakemeldinger på arbeidsoppgaver og på aktiviteter som krever obligatorisk studiedeltakelse. I praksisperiodene gis kontinuerlig oppfølging og tilbakemelding i tillegg til sluttvurdering. Studentene gir også tilbakemelding til hverandre på enkelte oppgaver og arbeider. Eksamensformene varierer for å gjenspeile læringsmålenes form og innhold. Skikkethet Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes bare i helt spesielle tilfeller. Det er når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet ikke har avhjulpet situasjonen. Det viktigste virkemidlet er at studentene ikke består eksamen eller praksis dersom de ikke fyller de faglige kravene som stilles. Det vises til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av Obligatorisk studiedeltakelse Utdanningen viser til felles bestemmelser ved Avdeling for helsefag, hvor det stilles krav om 80 % obligatorisk studiedeltakelse. Dette gjelder instruksjonsarbeid, ferdighetstrening, klinikker og pasientdemonstrasjoner. I praksisstudier kreves 90 % obligatorisk deltakelse. Praksis og eksamen Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravene til obligatorisk studiedeltakelse og oppfylt kriteriene for den enkelte praksisperiode. For å fremstille seg til eksamen må praksisperioder være bestått samt obligatoriske krav til studiedeltakelse, ledelse av grupper og studiekrav være godkjent. For studiekrav gjelder Fellesbestemmelser om studiekrav ved Avdeling for helsefag.

19 19 1. studieår Fellesmodul 1 Eksamen i Helseprofesjonenes grunnlag 10 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene for modulen Eksamensform: Individuell muntlig eksamen Vurderingsuttrykk: Bestått /ikke bestått Tidspunkt: 1. semester Ekstern sensor vurderer 10 % av kandidatene. Praksis Instruksjon i mensendieckgymnastikk Praksis i Mensendieckgymnastikkinstruksjon må være bestått for å fremstille seg til eksamen i individuell instruksjon. Eksamen i Individuell instruksjon - 10 sp Eksamensinnhold: Læringsmål knyttet til instruksjon Eksamensform: Individuell muntlig og praktisk eksamen Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Tidspunkt: 1. semester Ekstern sensor vurderer 25 % av kandidatene. Eksamen i Funksjon - 5 sp Eksamensinnhold: Læringsmål knyttet til funksjon Eksamensform: Individuell muntlig og praktisk eksamen Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor vurderer 25 % av kandidatene. Eksamen i Sykegrep - 5 sp Eksamensinnhold: Læringsmål knyttet til sykegrep Eksamensform: Individuell muntlig og praktisk eksamen Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor vurderer 25 % av kandidatene. Eksamen i anatomi og fysiologi forutsetter ikke at krav til studiedeltakelse i fysioterapifagene er godkjent. Eksamen i Fysiologi - 15 sp Eksamensinnhold: Læringsmål knyttet til fysiologi Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 5 timer Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor vurderer 25 % av kandidatene. Eksamen i Anatomi 15 sp Eksamens innhold: Læringsmål knyttet til anatomi Eksamensform: Individuell muntlig eksamen Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidatene. For å påbegynne 2. studieår må 1. studieår være bestått.

20 20 2. studieår Eksamen i Patologi - 10 sp Eksamensinnhold: Læringsmål knyttet til patologi Eksamensform: Individuell flervalgseksamen, 1 time Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 3. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier. Praksis Praksisperiode på poliklinikk Praksis på poliklinikk skal være bestått for å fremstille seg til eksamen i Fysioterapi ved spesifikke og uspesifikke muskel-/skjelettlidelser. Eksamen i Fysioterapi ved spesifikke og uspesifikke muskel-/skjelettlidelser 15 sp Eksamensinnhold: Læringsmål knyttet til enheten Eksamensform: Individuell muntlig eksamen Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 3. semester Ekstern sensor vurderer 25 % av kandidatene. Fellesmodul 2 Eksamen i Bruker og helsearbeider 5 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene. Eksamensform: Prosjektoppgave i gruppe Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Tidspunkt: 4. semester Ekstern sensor vurderer 10 % av besvarelsene. Praksis Instruksjon i mensendieckgymnastikk av enkeltperson og av gruppe Praksis i mensendieckinstruksjon må være bestått for å fremstille seg til eksamen i gruppeinstruksjon. Eksamen i Gruppeinstruksjon - 20 sp Eksamensinnhold: Læringsmål knyttet til mensendieck-instruksjon Eksamensform: Individuell praktisk eksamen Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 4. semester Ekstern sensor vurderer 50 % av kandidatene. Eksamen i Fysioterapi i et re-/habilteringsperspektiv 10 sp Eksamensinnhold: Læringsmål knyttet til enheten Eksamensform: Individuell muntlig eksamen Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 4. semester Ekstern sensor vurderer 25 % av kandidatene. For å påbegynne 3. studieår må 2. studieår være bestått.

21 21 3. studieår Examination in public health 15 ECTS Examination content: Learning objectives Health and Society and Health promotion and preventative work 1 and 2 Examination form: Individual oral exam based on a project assignment Grading: A-F scale Time: 5 th semester An external examiner evaluates 10% and an internal examiner evaluates 100% of the candidates. Praksis To perioder med klinisk praksis Begge praksisperioder må være bestått for å fremstille seg til klinikkeksamen. Klinikkeksamen - 30 sp Eksamensinnhold: Læringsmål knyttet til utøvelse av pasient-/klientrettet arbeid Eksamensform: Individuell klinisk eksamen Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 6. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidatene. Bacheloroppgave - 15 sp Eksamensinnhold: Læringsmål knyttet til bacheloroppgaven Eksamensform: Skriftlig bacheloroppgave, 2 studenter sammen Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 6. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidatene. Pensum Det tas forbehold om endringer! Se oppdateringer i Fronter! Pensumlitteraturen utgjør ca hvorav 2000 sider hører til Fellesmodulene. Fellesmodul 1 og 2 - se Studiehåndboken for og senere oppdateringer I Fronter. Fellesmodul 3 Interprofessional Module 3 The main books for the essential reading are *marked in the list below. Health and Society *Beaglehole, R. (2003) Global Public Health: a new era. Oxford University Press. Chap 13. [Compendium]. *Beaglehole, R., Bonita, R. & Kjellström, T. (2006) Basic epidemiology. Geneva, WHO Press. Chap 10. Briss, P.A., Fielding, J. et al. (2000) Developing an Evidence-Based Guide to Community Preventive Services-Methods. Am J Prev Med 18: *Merson, M. H. Black, R. E. Mills A. J. (2001) International Public Health Diseases, Programs, Systems, and Policies. Gaithersbrug, Maryland, Aspen Publishers.Chap 1, 2, 4, 6,10, 11, 14 and *Moore, N. (2006) How to do research A Practical Guide to Designing and Managing Research Projects. London, Facet. Chap.1 and 10.