Fagplan for mensendieckutdanningen Kull Bachelorstudium i fysioterapi 180 studiepoeng. Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

Transkript

1 1 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Fagplan for mensendieckutdanningen Kull Bachelorstudium i fysioterapi 180 studiepoeng Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

2 2 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Innledning Fagplanen er hjemlet i rammeplan og forskrift for 3-årig fysioterapeututdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet , i henhold til Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 nr. 22, 46 nr. 2. Planen er vedtatt i avdelingsstyret for Avdeling for helsefag med siste justering Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i fysioterapi og gir 180 studiepoeng i henhold til Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 nr. 22. Fullført studium og ett års godkjent turnustjeneste kvalifiserer til autorisasjon som fysioterapeut i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Rammeplanen for fysioterapeututdanning har en felles innholdsdel på 30 studiepoeng som omfatter samfunnsfaglige emner. Ettersom denne generelle delen er felles for alle helsefagutdanningene, organiseres den som felles studium for alle studentene ved Avdeling for helsefag ved Høgskolen i Oslo. Fellesdelen ble frem til 2004 kalt VEKS, der V står for vitenskapsteori, E for etikk, K for kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning, mens S står for stats- og kommunalkunnskap samt helse- og sosialpolitikk. Fra 2004 heter er fellesenhetene samlet i Tverrfaglige moduler. Fellesinnholdet har egen fagplan som er delvis integrert i og delvis kommer i tillegg til denne fagplanen for fysioterapeututdanningen. Planen er siste del av dette dokumentet. Høgskolen i Oslo fremhever i sin strategiplan at internasjonalisering skal prege den faglige virksomheten ved HiO på en slik måte at flere studenter og tilsatte blir aktive deltakere i internasjonalt fag- og forskningsarbeid, i student- og lærerutveksling både i og utenfor Europa. Avdeling for Helsefag har internasjonalisering som et av sine satsingsområder. Utdanningen av fysioterapeuter ved mensendieckutdanningen tar utgangspunkt i mensendiecktradisjonen, dens verdigrunnlag, grunnleggende antagelser og arbeidsredskap og fører dette med seg inn i yrkesutøvelsen. Tradisjonen bygger på et syn om at mennesket er i dialog med sine omgivelser, påvirker og påvirkes av krefter i og utenfor seg. Kunnskap for å kunne analysere hvordan ulike belastninger påvirker og setter spor i menneskekroppen, er et viktig utgangspunkt for mål og tiltak i forhold til brukerne. Fysioterapi ut fra mensendiecktradisjonen kan beskrives som aktiv øvelsesbehandling og funksjonell trening, der pasienten gjennom handling, opplevelse og erkjennelse skal få innsikt i egen situasjon, egne muligheter og begrensninger. En behandlingsprosess i denne tradisjonen er en læringsprosess hvor fysioterapeuten går inn som veileder og tar utgangspunkt i brukerens erfaring og situasjon, mål, mulighet og vilje til endring. Dette bygger på en tanke om at mennesket gjennom veiledning og innsikt kan ta ansvar for egen helse. Instruksjon i forebyggende mensendieckgymnastikk er et gjennomgående og sentralt tema i utdanningen. Fysioterapi ut fra mensendiecktradisjonen karakteriseres ved at teoretiske, praktiske og erkjennelsesmessige elementer integreres. Ved utdanningen er det et overordnet prinsipp at studentenes læringsprosess skal ha samme logikk og struktur som prosessen i den fagutøvelsen studentene skal anvende i forhold til pasienter og klienter. Mål Høgskolen har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Mensendieckutdanningen legger til rette for at studentene kan utvikle og tilegne seg teoretisk og praktisk kompetanse til å arbeide med fysioterapifaglige oppgaver.

3 3 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Høgskolen skal: a) legge til rette for at studentene aktivt deltar i studiet b) utdanne yrkesutøvere i tråd med samfunnets krav og ut fra fagets tradisjon c) drive forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til fag og yrkesutøvelse for å bedre utdanningen og for å fremme kunnskap og utvikling innen faget d) være faglig oppdatert nasjonalt og internasjonalt, fremtidsrettet og i dialog med praksisfeltet, tilgrensende utdanninger og fagområder Etter endt studium skal studentene i henhold til rammeplanen ha oppnådd kompetanse innen følgende områder: a) Helse, funksjon og bevegelse Studenten skal etter endt utdanning ha: - forståelse for hvordan samspill mellom individ og miljø kan påvirke på bevegelser og skape forutsetninger for funksjonsevne og helse - inngående kunnskap om kroppen, spesielt bevegelsessystemets oppbygning, utvikling, tilpasning og funksjon - kunnskap om forhold som virker oppbyggende og nedbrytende på kroppen, og faktorer som skal fremme og hemme bevegelsesutvikling, -kontroll og læring - kunnskap om ulike perspektiver på helse og sykdom, funksjon og bevegelse b) Undersøkelse, kartlegging, vurdering, behandling og andre tiltak Studenten skal etter endt utdanning ha: - gode ferdigheter og god vurderingsevne ved undersøkelse av mennesker med funksjonsproblemer, og ved behandling med habiliterende, rehabiliterende og forebyggende siktemål - ferdigheter i kartlegging av miljøfaktorer som kan innvirke på menneskers funksjon og helse, og kunne begrunne og iverksette relevante helsefremmende og forebyggende tiltak - ferdigheter i veiledning og undervisning i samhandling med pasienter/brukere og andre c) Holdninger og etikk Studenten skal etter endt utdanning: - opptre faglig forsvarlig og vise respekt, omsorg og empati i samhandling med pasienter/brukere og andre - fremme deltakelse og likeverdig relasjon mellom pasient/bruker og fysioterapeut ved planlegging og gjennomføring av behandling og andre tiltak d) Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning Studenten skal etter endt utdanning: - vise evne til å være kritisk og analytisk ved vurdering av faglig kunnskap - kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere egen virksomhet - vise evne til å utforske faglige problemstillinger på en systematisk og reflektert måte både i sin kliniske praksis og i forsknings- og utviklingsarbeid e) Organisatoriske rammer Studenten skal etter endt utdanning ha: - grunnleggende kunnskaper om helsetjenestens og fysioterapifagets utvikling, oppbygging, oppgaver og rammebetingelser, og de lover, regler og forskrifter som styrer fysioterapeutens virksomhet I tillegg har høgskolen som mål at studentene etter endt utdanning skal - ha kunnskap og erfaring til å kunne arbeide som helsearbeider i et flerkulturelt samfunn - ha kunnskap om og kunne samarbeide med andre yrkesgrupper i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

4 4 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Med utgangspunkt i rammeplanens kvalifiseringsmål har mensendieckutdanningen valgt læringsmål som samsvarer med utdanningens tenkesett og prioriteringer. Utdanningen ønsker å profilere seg ved å utdanne reflekterte, pedagogiske terapeuter, som kan utøve forebyggende, behandlende, habiliterende og rehabiliterende fysioterapi på en kvalitativ god måte. Studentene skal lære seg å veilede, undervise og instruere enkeltpersoner og grupper og analysere potensialet for læring hos pasienter og klienter. Studentene skal erkjenne det dialektiske forhold mellom forebyggende og behandlende arbeid. De skal lære seg å iverksette tiltak ut fra en forståelse av den andres situasjon og behov og bruke fagets virkemidler nøyaktig og kreativt. De skal kunne observere og analysere kroppsstillinger og bevegelser på et høyt detaljeringsnivå og bruke dette som grunnlag for spesifikk undersøkelse, vurdering og behandling. De skal kunne videreformidle sine observasjoner, funn, behandlingsstrategier og tiltak både muntlig og skriftlig, og utvikle samhandlings- og samarbeidsevne overfor pasienter, kolleger og andre samarbeidspartnere. Studentene blir utfordret både på det faglige og på det personlige plan. I tillegg til grunnleggende teoretiske og erfaringsbaserte kunnskaper og ferdigheter vektlegges egenopplevelse. Studentene skal utvikle en bevissthet overfor det etiske og estetiske i sine handlinger. De skal selv utvikle en bevissthet i forhold til egne kroppslige muligheter og begrensninger, til kompetanse i kommunikasjon og samhandling samt til å møte den andre med respekt og empati. Dette betyr at studentene skal lære å kjenne egen kropp, holdninger og samarbeidsevne for å kunne nyttiggjøre seg erfaringer og egen utviklingsprosess i sitt fremtidige arbeid som terapeut og samarbeidspartner. Studentene skal reflektere over erfaringer fra sin egen læringsprosess, profesjonsutøvelse og seg selv som samarbeidspartner, som grunnlag for videre personlig og faglig utvikling. De skal utvikle kompetanse for videre fagutviklingsarbeid og være åpne for hva nasjonal og internasjonal forskning og fagutvikling kan tilføre faget generelt, og egen fagutøvelse spesielt. Innhold Innholdet i mensendieckutdanningen er inndelt i tre dimensjoner som gjensidig påvirker hverandre. Disse benevnes som om kropp - dimensjonen, i kropp - dimensjonen og gjennom kropp - dimensjonen. I om kropp - dimensjonen inngår det teoretiske kunnskapsgrunnlaget som er hentet fra naturvitenskapene, samfunnsvitenskapene, kunstfag og filosofi, fysioterapi- og mensendieckteori. I i kropp - dimensjonen inngår studentenes egenopplevelse og bevisstgjøring av kropp, bevegelse, berøring, kontroll, spenning og avspenning. I denne dimensjonen ligger både følelsesmessige, kognitive og fysiske opplevelser og inntrykk. Denne dimensjonen er relasjonell, men med fokus på studenten. I gjennom kropp - dimensjonen inngår studentenes handling og samspill med andre på grunnlag av de to ovennevnte dimensjonene. I denne dimensjonen ligger ferdighetstrening og praksis som behandler, veileder, instruktør og samspillpartner både overfor medstudenter og brukere. Denne dimensjonen er også relasjonell, men her ligger fokus på den andre i relasjonen. Innhold i 1.studieår Analysekompetanse Med analysekompetanse menes beredskap til å analysere og se sammenhenger på ulike nivå, kroppslig og relasjonelt.

5 5 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Første studieår tar utgangspunkt i VEKS I - Helsefagstudenten i dag. Vekten legges på sentrale faglige begreper innen mensendieck-fysioterapitradisjonen, kroppens oppbygning, utvikling og funksjon som grunnlag for å utvikle analysekompetanse. Analyse av bevegelse står i sentrum. Det legges også vekt på praktisk ferdighetstrening, praksis i instruksjon og veiledning i forebyggende mensendieckgymnastikk. "Om kropp - dimensjonen" ivaretas gjennom ulike teoretiske perspektiver på kropp: anatomi, fysiologi, biomekanikk, pedagogikk, psykologi, kunsthistorie, filosofi og mensendieckteori. "I kropp - dimensjonen" ivaretas gjennom å oppleve og erfare mensendieckgymnastikk, bløtvevsbehandling og instruksjon. "Gjennom kropp dimensjonen" ivaretas gjennom utøvelse av instruksjon i forebyggende gymnastikk i forhold til medstudenter og andre brukere og øving i bløtvevsteknikker på medstudenter. Studentene arbeider også med akttegning og andre uttrykksformer. Fagområdene som er samlet i felles innholdsdel er beskrevet i egen fagplan. Læringsmål Studentene skal kunne 1. identifisere og redegjøre for kroppens anatomiske strukturer, utvikling og funksjon 2. beskrive kroppens fysiologiske prosesser 3. redegjøre for ulike perspektiver på kropp og estetiske dimensjoner ved bevegelse 4. beskrive mensendieckøvelsene og mensendiecksykegrepene og analysere oppbygningen med utgangspunkt i ledd- og muskelfunksjon 5. utføre grunnøvelser i mensendieckgymnastikk 6. vise grunnleggende ferdigheter i bløtvevsteknikker på medstudenter 7. instruere medstudenter og prøveelev med utgangspunkt i mensendieck-tradisjonens arbeidsprinsipper og pedagogiske formidlingsform 8. analysere kroppsholdning, stilling, funksjon, bevegelse, tydelige stillingsavvik og belastning med utgangspunkt i biomekaniske og nevrofysiologiske prinsipper 9. drøfte innholdet i sentrale begrep innen fysioterapifaget med vekt på begreper som kropp, bevegelse, holdning, helsefremmende og forebyggende tiltak 10. redegjøre for treningsformer og arbeidsfysiologiske prinsipper generelt og i forhold til mensendieckgymnastikk spesielt Sentrale temaer Anatomi - Muskel-, skjelett- og nervesystemet med vekt på kroppen som sensorisk-motorisk enhet og forholdet mellom det perifere og sentrale nervesystemet - Kroppen som funksjonell enhet med vekt på samspillet mellom dens deler - Indre organer med vekt på sirkulasjon og respirasjon - Det endokrine system og dets samspill med kroppens andre system - Histologi, oppbygning og funksjon av ulike typer vev med spesiell vekt på muskel- /skjelettsystemet - Forholdet mellom påvirkning/funksjon og forandring av ulike vevstyper - Funksjonell adapsjon; generative og regenerative prosesser Fysiologi - Arbeidsfysiologi - Muskelfysiologi - Respirasjons- og sirkulasjonsfysiologi - Ernæringsfysiologi - Immunsystemet

6 6 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Psykologi og pedagogikk - Menneskets psykologiske og sosiale utvikling - Sansing, persepsjon og opplevelse - Motivasjon, læring og hukommelse - Undervisning, veiledning, rådgivning og helseopplysning Kommunikasjon, samhandling, konfliktløsning, etikk, vitenskapsteori og forskningsmetode Se fagplanen for Tverrfaglig plan/veks for læringsmål og sentrale tema. Personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved bevegelse - Kroppen som sentrum for erfaring - Kroppen som livshistorie og uttrykksfelt - Normer, verdier og idealer knyttet til kropp og bevegelser - Kropp og sosial orden; sosial disiplinering og regulering i et kroppsorientert, kulturelt og historisk perspektiv - Estetiske aspekter ved bevegelse Biomekaniske og nevrofysiologiske aspekter ved bevegelse - Fysiske lover for likevekt og bevegelse - Statikk og dynamikk i biomekanikken - Gravitasjon og underlag virkning på kropp og bevegelse - Bevegelsesretning, bevegelsers kraft og metoder for beregning av krefter og dreiemomenter (kraftmomenter) - Vevsstrukturers biomekanikk med vekt på enkeltledd og kroppen som helhet - Nervesystemets normale organisering og funksjon - Samspill mellom det nevromuskulære system og omgivelsene - Motorisk læring og kontroll Bevegelsesanalyse og bevegelseserfaring - Ulike former for bevegelses- og aktivitetserfaring - Observasjon og analyse av personer i bevegelse og aktivitet - Beskrive og redegjøre for bevegelsesobservasjon og analyse Helse- og behandlingsfilosofi og faghistorie - Ulike måter å forstå kropp og bevegelse på - Helse og sykdom som tvetydige fenomen - Faghistorie og fagtradisjoner; ideologier i samfunns- og helsetjeneste, konsekvenser for praksis Sykdom og funksjonshemming - Sammenheng mellom sykdom og leveforhold, belastningslidelser og arbeidsforhold. Behandling, rehabilitering og habilitering Behandling, rehabilitering og habilitering - Undersøkelse og vurdering av kroppsholdning, bevegelsesmønstre og behandlingsmåter, samt vevskvalitet - Anvendelse av fysioterapimetoder og teknikker som påvirker bevegelighet, styrke, stabilitet, koordinasjon, anspenthet og spenningstilstander, balanse, utholdenhet, respirasjon og sirkulasjon, samt smerte Helsefremmende og forebyggende arbeid - Helsefremmende og forebyggende arbeid som ideologi; muligheter og begrensninger - Forebygging av belastningslidelser

7 7 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Innhold i 2. studieår Grunnleggende handlingskompetanse Med grunnleggende handlingskompetanse menes beredskap til å overføre analytiske data og erfaring til begrunnet fagutøvelse som instruktør, veileder og terapeut. I andre studieår står samspillet mellom bruker og helsearbeider (Tverrfaglig modul 2) sentralt. Innholdet skal i tillegg gi studenten kunnskap om patologiske prosesser. "Om kropp - dimensjonen" omfatter først og fremst sykdomslære og behandlingsteori. "I kropp - dimensjonen" ivaretas gjennom å oppleve og erfare mensendieckgymnastikk og instruksjon. "Gjennom kropp - dimensjonen" ivaretas gjennom utøvelse av undersøkelse, instruksjon / veiledning, forebygging, behandling, rehabilitering og habiliterende arbeid. Fagområdene som er samlet i felles innholdsdel, er beskrevet i Tverrfaglig plan bakerst i dette dokumentet. Læringsmål Studentene skal kunne 1. redegjøre for ulike teoretiske perspektiver for forståelse av helse, sykdom og funksjonshemning 2. redegjøre for patologiske tilstander i kroppen 3. vise forståelse for psykisk helse og kunne redegjøre for de mest vanlige psykiske lidelsene 4. redegjøre for fysioterapeutisk kartlegging, undersøkelser og tiltak i et ICF perspektiv (International Classification of Functioning, Disability and Health) 5. utføre og begrunne fysioterapeutisk undersøkelse og tiltak og dokumentere dette i journalform 6. presentere, analysere og anvende fysioterapikunnskap relatert til belastningslidelser og idrettsskader 7. presentere, analysere og anvende fysioterapikunnskaper relatert til ortopediske og revmatiske sykdommer 8. presentere, analysere og anvende fysioterapikunnskap relatert til sirkulasjons- og respirasjonslidelser 9. presentere, analysere og anvende kunnskap i nevrologisk fysioterapi i et funksjonelt treningsperspektiv 10. vise oppmerksomhet og respekt for pasienten/brukeren og opptre faglig forsvarlig i undersøkelse og ved gjennomføring av tiltak 11. vise ferdigheter i kommunikasjon og samhandling med brukere, medstudenter, veiledere og andre samarbeidspartnere 12. presentere og analysere fysioterapirelatert kunnskap om bevegelsesutvikling/motorisk læring hos barn 13. instruere og veilede enkeltpersoner og grupper i mensendieckgymnastikk Læringmål i Tverrfaglig modul 2, jfr. Tverrfaglig plan bakerst i dokumentet, inngår i Grunnleggende handlingskompetanse. Sentrale temaer Anatomi - Kroppen som funksjonell enhet med vekt på samspillet mellom dens deler Psykologi og pedagogikk - Sansing, persepsjon og opplevelse

8 8 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Undervisning, veiledning, rådgivning og helseopplysning Kommunikasjon, samhandling, konfliktløsning, etikk, vitenskapsteori og forskningsmetode, stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk: Se Tverrfaglig plan for læringsmål og sentrale tema. Personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved bevegelse - Kroppen som sentrum for erfaring Biomekaniske og nevrofysiologiske aspekter ved bevegelse - Nevrofysiologisk dysfunksjon - Nevrofysiologisk plastisitet - Motorisk utvikling Bevegelsesanalyse og bevegelseserfaring - Ulike former for bevegelses- og aktivitetserfaring - Observasjon og analyse av personer i bevegelse og aktivitet - Beskrive og redegjøre for bevegelsesobservasjon og analyse - Finne fram til fremmende og hemmende faktorer for fri bevegelse og fysisk funksjon Sykdom og funksjonshemming - Generell patologi; patofysiologi, degenerative/regenerative prosesser, inflammatoriske prosesser, farmakologi - Spesiell patologi; nevrologi, ortopedi, revmatologi/autoimmune sykdommer, indremedisin, geriatri, kreftsykdommer, pediatri, psykiatri Behandling, rehabilitering og habilitering - Behandling/rehabilitering/habilitering som ideologi, mål og/eller middel - Anamneseopptak samtale - Undersøkelse og vurdering av kroppsholdning, bevegelsesmønstre og belastningsmåter, samt vevskvaliteter - Generelle og spesifikke tester blant annet i forhold til mobilitet/stabilitet, evne til å arbeide funksjonelt og til å veksle mellom arbeid og hvile, styrke/koordinasjon, respirasjons- og sirkulasjonsforhold og vevskvaliteter i hud, underhud og muskulatur - Oppsummering ved blant annet å se på forholdet mellom lokale og generelle funn, og tilbakemelding til pasient/bruker om faglige vurderinger og samtale om mål og planer videre - Anvendelse av fysioterapimetoder og teknikker som påvirker bevegelighet, styrke, stabilitet, koordinasjon, anspenthet og spenningstilstander, balanse, utholdenhet, respirasjon og sirkulasjon samt smerte - Dokumentasjon, kvalitetssikring og evaluering - Journalføring Sentrale tema i Tverrfaglig modul 2, se Tverrfaglig plan, inngår i grunnleggende handlingskompetanse. 3. studieår Tverrfaglig modul 3 - Perspektiver på helse- og sosialpolitikk Se Tverrfaglig plan bakerst i dette dokumentet. Sammenfattende og iverksettende kompetanse Innholdet er sammensatt med tanke på at studenten skal utvikle evnen til å bruke sin analytiske

9 9 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL kompetanse og sin handlingskompetanse til å forstå og forholde seg til mer sammensatt og kompleks problematikk inkludert folkehelsearbeid. Studenten skal utvikle evnen til å kombinere teoretiske kunnskaper og erfaringer fra praksis til handlingskompetanse som fremtidig fagutøvelse skal bygge på. "Om kropp - dimensjonen" omfatter kunnskap om behandling, rehabilitering og habilitering, og fysioterapi i forhold til pasienter/brukere med sammensatte funksjonsutfall. I tillegg legges det vekt på folkehelsearbeid og på kropp, helse og sykdom i et mer sammensatt sosiokulturelt perspektiv. "I kropp - dimensjonen" ivaretas gjennom å oppleve og erfare mensendieckgymnastikk samt ulike former for bevegelses- og aktivitetserfaring. "Gjennom kropp - dimensjonen" ivaretas gjennom utøvelse av instruksjon og veiledning i ulike sammenhenger og for forskjellige målgrupper og i behandlende-, rehabiliterende-, og habiliterende arbeid. Fagområdene som er samlet i felles innholdsdel, er beskrevet i Tverrfaglig plan. Læringsmål Studentene skal kunne 1. kartlegge og analysere risikofaktorer for utvikling av muskel- og skjelettlidelser og foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak 2. gjøre rede for ulike samfunnsfaktorer som fremmer helse og forebygger sykdom 3. gjøre rede for sentrale trekk ved kartleggings- og analysemetoder som anvendes i folkehelsevitenskap 4. kartlegge og analysere risikofaktorer og helsefremmende faktorer 5. foreslå, iverksette og evaluere helsefremmende og forebyggende tiltak 6. redegjøre for hvordan brukermedvirkning kan anvendes i praktisk handling 7. planlegge og gjennomføre fysioterapeutiske tiltak i samarbeid med pasienten, brukeren og/eller pårørende 8. drøfte ulike perspektiv i et tverrfaglig kartleggingsarbeid innen rehabilitering og habilitering 9. foreslå, iverksette og vurdere rehabiliterende og habiliterende tiltak i forhold til brukere med midlertidig eller varig funksjonshemning 10. redegjøre for brukers individuelle plan som et redskap i en re-/habiliteringsprosess 11. samarbeide med andre yrkesgrupper i pasientarbeid og vurdere behov for å henvise til andre faggrupper 12. opptre faglig forsvarlig og vise respekt, omsorg og empati i samhandling med pasienter/brukere og andre 13. skriftlig dokumentere sin fysioterapeutiske utførelse og vurdere gjennomføringen av tiltak 14. veilede og fremme den enkeltes muligheter og ressurser 15. gjennomføre et selvvalgt faglig relevant fordypningsarbeid med bruk av forskningsmetoder og kritisk vurdering 16. videreutvikle et analytisk forhold til fysioterapifagets teoretiske og praktiske sider basert på vitenskapsteoretisk forståelse Sentrale temaer Psykologi og pedagogikk - Sansing, persepsjon og opplevelse - Kriseteori og krisebearbeiding - Undervisning, veiledning, rådgivning og helseopplysning Sosiologi og sosialantropologi - Sosiale systemer og sosiale og kulturelle prosesser i mikro- og makroperspektiv - Sosialisering, institusjonalisering og lagdeling, rolleteori, normer og verdier, makt og avmakt på et institusjonelt og individuelt/kroppslig nivå

10 10 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Helse og sykdom, kropp og medisinsk tenkning i et sosialantropologisk perspektiv Etikk, vitenskapsteori, forskningsmetode, stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk Se Tverrfaglig plan, siste del av dokumentet. Personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved bevegelse - Kroppen som sentrum for erfaring - Estetiske aspekter ved bevegelse Biomekaniske og nevrofysiologiske aspekter ved bevegelse - Motorisk utvikling, læring og kontroll Helse- og behandlingsfilosofi og faghistorie - Sammenheng mellom samfunnsmessige forhold og sykdomsbilde - Fagutvikling blant helsepersonell med vekt på fysioterapi Sykdom og funksjonshemming - Å leve med funksjonshemming/kronisk sykdom - Funksjonshemming og funksjonshemmede i samfunnet Behandling, rehabilitering og habilitering - Anamneseopptak og samtale - Undersøkelse og vurdering av kroppsholdning, bevegelsesmønstre og belastningsmåter, samt vevskvaliteter - Generelle og spesifikke tester blant annet i forhold til mobilitet/stabilitet, evne til å arbeide funksjonelt og til å veksle mellom arbeid og hvile, styrke/koordinasjon, respirasjons- og sirkulasjonsforhold og vevskvaliteter i hud, underhud og muskulatur - Oppsummering ved blant annet å se på forholdet mellom lokale og generelle funn og tilbakemelding til pasient/klient om faglige vurderinger og samtale om mål og planer videre - Anvendelse av fysioterapimetoder og teknikker som påvirker bevegelighet, styrke, stabilitet, koordinasjon, anspenthet og spenningstilstander, balanse, utholdenhet, respirasjon og sirkulasjon, samt smerte - Tilpasning og utprøving av ortopediske og tekniske hjelpemidler og/eller tilrettelegging av bolig og nærmiljø - Utvikling av alternative bevegelses- og mestringsstrategier, bruk av ortopediske og tekniske hjelpemidler og/eller tilrettelegging av miljø som kompensasjon for tapt fysisk funksjon - Dokumentasjon, kvalitetssikring og evaluering - Journalføring - Administrasjon og ledelse Folkehelsearbeid - rammer og føringer for folkehelsearbeidet - historiske og kulturelle perspektiver på helse, sykdom og skade - fremtidige utfordringer i nasjonalt og internasjonalt folkehelsearbeid - folkehelsevitenskap og epidemiologi - etiske problemstillinger i folkehelsearbeid - miljørettet- og befolkningsrettet arbeid - tverrfaglig og sektorovergripende arbeid - innovasjonsarbeid og empowerment - Non Governmental Organizations

11 11 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Fordypningsoppgave Fordypningen skal gi studentene anledning til å fordype seg i et selvvalgt tema som er relevant for grunnutdanning i fysioterapi. Tema for fordypningsarbeidet skal godkjennes av utdanningen. Fordypningsarbeidet kan knyttes til de delemner i rammeplanen som er nevnt nedenfor. Dette er for å understreke at fordypningsarbeidet skal ha et bredt fundament gjennom å integrere flere faglige perspektiv, men fordypningsoppgaven må ikke omfatte alle delemnene. - Psykologi og pedagogikk - Sosiologi og sosialantropologi - Vitenskapsteori og forskningsmetode - Personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved bevegelse - Biomekaniske og nevrofysiologiske aspekter ved bevegelse - Bevegelsesanalyse og bevegelseserfaring - Helse- og behandlingsfilosofi og faghistorie - Sykdom og funksjonshemming - Behandling, rehabilitering og habilitering - Helsefremmende og forebyggende arbeid For læringsmål og sentrale temaer se Tverrfaglig plan. Organisering og arbeidsmåter Studiet er organisert ut fra prinsippet om integrering av teori og praksis. Teori og begreper settes i en fagspesifikk sammenheng og relateres til praksis allerede fra studiestart. Den sterke vektleggingen av praktisk kunnskap, kroppslige erfaringer og opplevelse som er knyttet til læring av mensendieckgymnastikk, instruksjon og manuelle ferdigheter, krever at studentene må arbeide med mye av studieinnholdet over tid. Studentene må erfare at det ligger en tidsdimensjon i behandlingstradisjonen. Over tid skapes forutsetning for endring og utvikling. Organiseringen av studiet legger til rette for at kvalifikasjoner som grundighet, presisjon og en analyserende samt reflekterende problemløsningstilnærming kan utvikles.

12 12 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Oversikt over organiseringen av studiet for kull År Innhold Studiekrav Praksis Eksamen 1. Anatomi Ind. muntlig eksamen i anatomi, 15 sp Fysiologi Ind. hjemmeeksamen i fysiologi, 15 sp Analysekompetanse Studiekrav 1 Studiekrav 2 Studiekrav 3 Studiekrav 4 VEKS I 2. Grunnleggende handlingskompetanse Inkludert Tverrfaglig modul 2 3. Tverrfaglig modul 3 Perspektiver på helse- og sosialpolitikk Sammenfattende og iverksettende kompetanse Studiekrav i Tverrfaglig modul 2 Instruksjon og veiledning av enkeltperson 1. Instruksjon av enkeltperson og av gruppe. 2. Poliklinikk 1. Institusjon 2. Komm.helsetj. 3. Poliklinikk 4. Folkehelse Mensendieck I - Ind. praktisk eksamen, 22.5 sp Eksamen, 7.5 sp Ind. skriftlig eksamen i patologi, 10 sp Mensendieck 2 Ind. praktisk eksamen i instruksjon, 20 sp Individuell muntlig eksamen i fysioterapiteori med utgangspunkt i mappe, 30 sp Tverrfaglig modul 3, eksamen, 12 sp Folkehelsearbeid, 10 sp Klinikkeksamen, 23 sp Fordypning i fysioterapi Fordypningsoppgave i fysioterapi, 15 sp Praksisstudier 45 studiepoeng Praksisstudier skal gi studentene erfaring fra behandlende, rehabiliterende, habiliterende, helsefremmende og forebyggende arbeid. Praksisstudiene er forutsetning for å kunne nå mange av læringsmålene for studiet. Praksisstudier er fordelt med 30 sp i 3.studieår, 12 sp i 2. år og 3 sp i 1. år og omfatter følgende områder: Instruksjon og veiledning av enkeltpersoner og grupper, folkehelsearbeid, poliklinisk arbeid, kommunehelsetjeneste og institusjonshelsetjeneste. Arbeidsmåter Arbeidsmåtene har sammenheng med mål, innhold, studentforutsetninger, vurderingsordninger og andre rammefaktorer. De velges slik at kunnskap, ferdigheter og holdninger integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges vekt på arbeidsmåter som fordrer bruk av sanser, følelser, intellekt, kreativitet og evne til samspill.

13 13 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Studiet stiller store krav til studentenes egenaktivitet og selvstendighet. Det forutsettes at studentene arbeider med studiene i full arbeidsuke. Utdanningen legger til rette for at studentene kan administrere sin egen tid og sette seg individuelle mål i forhold til egen læreprosess. Egenaktivitet innebærer blant annet at studentene arbeider sammen i studentorganiserte kollokvier med oppgaver, problemløsning og ferdighetstrening. Utdanningen oppfordrer studentene til å arbeide sammen og organisere kollokvier selv. Det blir også lagt inn studentledete seminarer. Her vil studentenes faglige og pedagogiske kompetanse bli utfordret. Videre er det sentralt at studentene oppøver ferdigheter i å formulere seg, lærer å uttrykke egne meninger og reflekterer over egne vurderinger, holdninger og handlinger. Deler av studiet er lagt opp som prosjektstyrt arbeid. Her får studentene erfaring i å utarbeide problemstillinger, arbeide selvstendig og i samarbeid med andre. Det vil bli stilt krav til at de tar kontakt med fagkompetanse utenfor utdanningsmiljøet og gjør bruk av informasjonsteknologi og bibliotek som verktøy i sin søken etter kunnskapskilder. Praksisstudiene legger vekt på at studentene skal utvikle sin handlingskompetanse ved at de går inn i reelle yrkessituasjoner på en deltakende og forpliktende måte. Gjennom praksisstudiene skal studentene skaffe seg kunnskap om og erfaring i det konkrete møtet med bruker og bakgrunnen for at møtet finner sted. Ethvert møte er samtidig et møte med egne følelser, holdninger og verdier. Alle tiltak som iverksettes, innebærer prioriteringer og valg hvor studentene må reflektere over sine handlinger og begrunne tiltak etisk og faglig. Forelesninger og klinikker Forelesninger vil i hovedsak bli benyttet for å presentere nytt fagstoff eller ny fagterminologi som ikke er lett tilgjengelig eller for å gi oversikt og sammenheng over et fagområde. Innenfor områder av fagfeltet hvor det ikke finnes dekkende litteratur eller der hvor litteraturen er svært omfattende, benyttes også forelesninger. Forelesninger vil ofte bli kombinert med klinikker. Ferdighetstrening Ferdigheter er personlig og praktisk kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Ferdighetstrening foregår gjennom hele studiet og har fokus på studentenes egen utprøving, opplevelse og erkjennelse som blir grunnlaget for faglig forståelse og yrkesutøvelse. I ferdighetstreningen kommer studentene svært nær hverandre. En viktig del av ferdighetstreningen er å oppøve kommunikative ferdigheter og erfare både terapeut- og pasientrollen gjennom et nært samarbeid med andre studenter. Førstepersonserfaring og praktisk trening er forutsetning for å utvikle følsomhet og presisjon i utøvelsen. Ferdighetstreningen innbefatter mensendieckgymnastikk, erfaring med andre bevegelsessystemer, instruksjon og veiledning, stemmebruk, bløtvevsbehandling innbefattet sykegrep, massasje og mobilisering, elektroterapi, laboratoriearbeid i forbindelse med arbeidsfysiologi og undersøkelsesmetoder med tester og førstehjelp. Ferdighetstreningen er et vesentlig grunnlag for praksisstudiene som begynner i tredje semester. Ferdighetstrening har et omfang på 30 studiepoeng. Gruppearbeid Gruppearbeid er forum for ideutveksling og refleksjon der evnen til samhandling og samarbeid utfordres. Prosjektarbeid og fordypningsoppgave Gjennom prosjektoppgaver og fordypningsoppgaven skal studentene lære å se sammenhenger og få dypere forståelse av faget. Prosjekter gir studentene erfaringer med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Studentene får erfaring i å utarbeide problemstillinger og arbeide både selvstendig og i samarbeid med andre. Studentene skal utvikle ferdighet i systematisk metodebruk i forbindelse med datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig

14 14 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL formidling. Internasjonalisering Utdanningen arbeider aktivt med å kunne tilby sine studenter å kunne ta deler av sin bachelorgrad ved en institusjon i utlandet. Mensendieckutdanningen tilrettelegger for utveksling spesielt i 5. og 6. semester. Vurdering Vurderingsordningene skal gi studenten jevnlig vurdering underveis i studiet for å gi tilbakemelding om utbyttet av læringsprosessen. De skal være overensstemmende med læringsmålene, arbeidsformer og de vurderingsmåter som benyttes. Utdanningen får gjennom vurderingene informasjon om studieprogresjonen og studentenes prestasjoner. Studentene blir vurdert underveis i læringsprosessen gjennom studiekrav og fremmøteplikt, i tillegg til sluttvurdering gjennom ekstern praksis og eksamen. Frammøtepliktig studiedeltakelse Ved Mensendieckutdanningen gjelder felles bestemmelser for Avdeling for helsefag om frammøtepliktig studiedeltakelse. Fremmøteplikten er 80 %. Frammøtepliktig studiedeltakelse gjelder for følgende deler av studiet: praksis, instruksjonsarbeid, ferdighetstrening, klinikker og pasientdemonstrasjoner. Studiekrav, praksis og eksamen Studiet bygger på at studentenes kunnskaper og ferdigheter vurderes i form av studiekrav. Studiekrav er obligatorisk arbeid eller obligatoriske oppgaver som studenten skal ha levert innen gitte tidsfrister, jfr. Fellesbestemmelser om studiekrav ved Avdeling for helsefag. De må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet og/eller for å oppfylle kravene til progresjon. Praksis forutsetter at studenten har oppfylt frammøteplikten og oppfylt kriteriene for bestått i den enkelte praksisperiode. Vurdering av praksisstudier gjøres i forhold til kvalifikasjonsmål i forhold til studentenes læring i pasient/klientrettet arbeid. For å fremstille seg til eksamen må samtlige obligatoriske krav til fremmøte, instruksjonsarbeid, studiekrav og praksis innenfor enheten være godkjent. 1. studieår Studiekrav Studiekrav 1 - Oppgave som skal dokumentere arbeid med sentrale begrep og teorier innen mensendieckfysioterapifaget, Studiekrav 2 - Individuell prøving i bløtvev i bløtvevsbehandling, instruksjon og egen utførelse av mensendieckøvelser Studiekrav 3 - Gruppeoppgave i holdnings-, bevegelses- og øvelsesanalyse, presentasjon og diskusjon i seminarform Studiekrav 4 - Instruksjonsarbeid i mensendieckgymnastikk i henhold til utarbeidede rammer for instruksjonsarbeid 1. studieår, føring av loggbok og godkjenning av en supervisjon

15 15 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Eksamen i VEKS I 7,5 sp Eksamensinnhold: Læringsmål fra VEKS 1 Eksamensform: Skriftlig prosjekt i gruppe, muntlig presentasjon i gruppe og gruppeopponent på annen gruppes prosjektoppgave. Tidspunkt: 1. semester for alle utdanninger Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Ekstern sensor deltar i utarbeidingen av vurderingskriterier. Eksamen i anatomi 15 sp Eksamens innhold: Læringsmål knyttet til anatomi Eksamensform: Individuell muntlig eksamen Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor vurderer 100 % av kandidatene. Eksamen i fysiologi - 15 sp Eksamensinnhold: Læringsmål knyttet til fysiologi Eksamensform: Individuell hjemmeeksamen, 1 uke Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor vurderer 25 % av kandidatene. For å framstille seg til eksamen i Mensendieck 1 må alle krav være godkjent. Eksamen i anatomi og fysiologi forutsetter ikke at studiekrav, praksis og krav til fremmøte i fysioterapifagene er godkjent. Eksamen i mensendieck 1 - instruksjon og sykegrep - 22,5 sp Eksamensinnhold: Læringsmål knyttet til 1.studieår med vekt på ferdigheter i instruksjon og sykegrep med teoretiske begrunnelser og analytisk forståelse Eksamensform: Individuell praktisk eksamen Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 2. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier. Ekstern sensor vurderer 25% av kandidatene. For å påbegynne 2. studieår må 1. studieår være fullført og bestått. 2. studieår Studiekrav i Tverrfaglig modul 2 Innhold: Læringsmålene for modulen Form: Skriftlig fagnotat og opponentarbeid i gruppe Tidspunkt: 4. semester Praksis Mensendieckgymnastikkinstruksjon av enkeltperson og av gruppe. To praksisperioder på poliklinikk. Eksamen i Patologi - 10 sp Eksamensinnhold: Læringsmål knyttet til patologi Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen 4 timer Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 3. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier. Studiekravet i Tverrfaglig modul 2 må være bestått for å fremstille seg til eksamen i Mensendieck 2.

16 16 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Eksamen i Mensendieck 2 Gruppeinstruksjon - 20 sp Eksamensinnhold: Læringsmål knyttet til mensendieck-instruksjon Eksamensform: Individuell praktisk eksamen med muntlig høring Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 4. semester Ekstern sensor vurderer 50 % av kandidatene. Eksamen i Fysioterapiteori 30 sp Eksamensinnhold: Læringsmål knyttet til temaene behandling, rehabilitering og habilitering Eksamensform: Individuell muntlig eksamen med mulighet for praktisk prøving med utgangspunkt i mappe Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 4. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av vurderingskriterier og vurderer 25% av kandidatene. For å påbegynne 3. studieår må 2. studieår være fullført og bestått. 3. studieår Praksis Institusjonspraksis Kommunehelsetjenestepraksis Praksis i folkehelsearbeid Poliklinikk Eksamen i Tverrfaglig modul 3-12 sp Eksamensinnhold: Læringsmål for modulen Eksamensform: Prosjektoppgave, muntlig høring og opponentarbeid i gruppe Tidspunkt: 5. semester Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Ekstern sensor deltar i utarbeidingen av vurderingskriterier og vurderer 10 % av kandidatene. Eksamen i Folkehelsearbeid - 10 sp Eksamensinnhold: Læringsmål knyttet til folkehelsearbeid Eksamensform: Hjemmeeksamen over 3 dager i gruppe Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Tidspunkt: 5. semester Ekstern sensor deltar i utarbeidelse av eksamensoppgaver og vurderingskriterier, samt vurderer 25% av kandidatene. For å fremstille seg til Klinikkeksamen må alle fremmøtekrav være godkjent og samtlige praksisperioder være bestått. Klinikkeksamen - 23 sp Eksamensinnhold: Læringsmål knyttet til 3. studieår med vekt på kliniske ferdigheter og begrunnelser Eksamensform: Individuell klinisk eksamen Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 6. semester Ekstern sensor vurderer alle kandidatene. Fordypningsoppgave - 15 sp Eksamensinnhold: Læringsmål knyttet til fordypningsoppgaven

17 17 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Eksamensform: Skriftlig fordypningsoppgave, individuell eller i gruppe på to studenter Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Tidspunkt: 6. semester Ekstern sensor vurderer 100 % av kandidatene. Pensum For oppdatert pensumliste i 3. studieår se Arbeidsheftet. Pensumlitteraturen utgjør ca sider pluss ca sider som hører til VEKS/Tverrfaglige moduler. Det tas forbehold om endringer. Naturvitenskapelige emner Dahl, H.A. & Rinvik, E. (1999) Menneskets funksjonelle anatomi. Oslo, Cappelen Akademisk. Gjøvåg, T. (2002) Laboratoriekurs i arbeids- og respirasjonsfysiologi. Studiehefte. Høgskolen i Oslo, Avd. for helsefag. Kendall, F.P., Mc Creary, E.K. & Provance, P.G. (1993) Muscles testing and function. 4.ed. Baltimore, Williams & Williams. Sand, O., Sjaastad, Ø.V. & Haug, E. (2002) Menneskets fysiologi. Oslo, Gyldendal Akademisk. Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner Balm, M.F.K. (2002) Exercise therapy and behavioural change. Utrecht, Lemma. Bergland, A. et al (1997) Praksis - velferdsyrkenes kunnskapsgrunnlag? Oslo, Tano Achehoug. Bjerke, T. & Svebak, S. (2001) Psykologi for høgskolen. Oslo, Gyldendal ad Notam. Dalland, O. (1999) Pedagogiske utfordringer for helse- og sosialarbeidere. Oslo, Universitetsforlaget. Dalland, O. (2000) Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo, Gyldendal Akademisk. Hiim, H. & Hippe, E. (1998) Undervisiningsplanlegging for yrkeslærere. 2. utg. Oslo, Universitetsforlaget. Rørvik, H. (1994) Læring og utvikling: det pedagogiske oppdraget. Oslo, Universitetsforlaget. Stokkenes, G., Sudmann, T. & Sæbøe, G. (red.) (2001) Fysioterapi på terskelen. 13 perspektiver på faget. Kristiansand, Høyskoleforlaget. Thornquist, E. (2001) Kommunikasjon i kliniken: møte mellom professionella och patienter. Lund, Studentlitteratur. Thornquist, E. (2003) Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori: for helsefag. Bergen, Fagbokforlaget.

18 18 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Bevegelseslære Balm, M.F.K. (2002) Exercise therapy and behavioural change. Utrecht, Lemma. Berg, A. (2002) Motorikk, lek og læring! Motorikkens betydning for forebygging av barns lese- og skrivevansker. Oslo, Abstract. Duesund, L. (1999) Kropp, kunnskap og selvoppfatning. Oslo, Universitetsforlaget. Fyrand, K. (2001) Studiehefte i treningslære. Fysioterapeututdanningen, Høgskolen i Oslo, Avdeling for helsefag. Kaltenborn, F.M. (2002) Manual mobilization of the joints, the Kaltenborn method of joint examination and treatment. Vol. I, The Extremities. 6 th ed. Oslo, Norli; Minneapolis, OPTP. Kaltenborn, F.M. (2002) Manual mobilization of the joints, the Kaltenborn method of joint examination and treatment. Vol. I, The Spine. 4 th ed. Oslo, Norli; Minneapolis, OPTP. Kapandji, I.A. (1994, 1995) The Physiology of the Joints. Vol. I, II, III. Edinburgh, Churchill Livingstone. Klemmetsen, I. (2003) Håndbok i mensendieckgymnastikk. Oslo, Vett & Viten. Sherborne, V. (1997) Utvikling gjennom bevegelse: for barn i alle aldre og spesielle behov. Oslo, Cappelens Akademisk. Sigmundsson, H. & Pedersen, V.A. (2000) Motorisk utvikling: nyere perspektiver på barns motorikk. Oslo, Sebu. Trew, M. & Everett, T. (2001) Human movement: an introductory text. Edinburgh, Churchill Livingstone. Whittle, M. (1998) Gait Analysis. An introduction. Oxford, Butterworth-Heinemann. Østerås, H. & Stensdotter, A.K. (2002) Medisinsk treningslære. Oslo, Gyldendal Akademisk. Helse og sykdom, vurdering og tiltak Balm, M.F.K. (2002) Exercise therapy and behavioural change. Utrecht, Lemma publishers. Bondevik, M. & Nygaard, H.A. (red). (2001) Tverrfaglig geriatri. En innføring. Bergen, Fagbokforlaget. Bunkan, B.H. & Schultz, C.M. (1998) Medisinsk massasje. Oslo, Universitetsforlaget. Carr, J.H. & Shepherd, R.B. (1998) Neurological Rehabilitation: Optimizing Motor Performance. Oxford, Butterworth-Heinemann. Dahl, A.A., Eitinger, L., Malt, U.F. & Retterstøl, N. (1994) Lærebok i psykiatri. Oslo, Universitetsforlaget. Edvardsen, P. (1994) Ortopedisk kirurgi. Oslo, Cappelen. Edwards, S. (2002) Neurological physiotherapy. Churchill Livingstone. Gjerstad, L. & Skjeldal, O.H. (2003) Nevrologi og nevrokirurgi. Fra barn til voksen. Nesbru, Vett & Viten. Haugsgjerd, S. (1998) Perspektiver på psykiske lidelser. Oslo, Ad Notam Gyldendal.

19 19 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Haugstad, G.K. (2000) Utvikling og standardisering av en kvantifisert Mensendieck test. Hovedfagsoppgave. Universitetet i Oslo. Ingwersen, U. & Andersen, J.B. (1992) Lungefysioterapi. København, Munksgaard. Juell, N.G. (1999) Norsk fysikalsk medisin. Bergen, Fagbokforlaget. Kaltenborn, F. (1993) Manuell mobilisering av ekstremitetsledd. Oslo, Olaf Norli. Kaltenborn, F. (1999) Manuell mobilisering av ryggraden. Oslo, Olaf Norli. Kirkesola, G., Solberg, S. (1998) Klinisk undersøkelse av ryggraden. Kristiansand, Høyskoleforlaget. Klemmetsen, I. (2003) Håndbok i mensendieckgymnastikk. Nesbru, Vett & Viten. Knøsen, E., & Krokan, A.K. (2003) Den tause diskrimineringen. Nytt fokus på funksjonshemming. Oslo, Kommuneforlaget. Lindahl, M. (1998) Gigt og fysioterapi. København, FADL. Lingsten, K.S. & Halvorsen, G. (2001) Sykegrep. Oslo, Vett og Viten. Low, J. & Reed, A. (2000) Electrotherapy Explained: priciples and practice. Oxford, Butterwoth- Heinemann. Normann, T, Sandvin, J.T., & Thomessen, H. (2003) Om rehabilitering, mot en helhetlig og felles forståelse? Oslo, Kommuneforlaget. Næss, O. (1991) Sykdomslære og patologisk anatomi. Nesbru, Vett & Viten. Porterfield, J.A. & DeRosa, C. (1995) Mechanical Neck Pain: perspectives in functional anatomy. Philadelphia, Saunders. Richardson, C., Jull, G., Hodges, P. & Hides, J. (1999) Therapeutic Exercise for spinal segmental stabilization i low back pain.scientific and clinical approach. Edinburgh, Churchill Livingstone. Solberg, S. (2002) Klinisk undersøkelse av nakke - skulder. Kristiansand, Høyskoleforlaget. Thornquist, E. (2003) Lungefysioterapi. 2.utg. Oslo, Universitetsforlaget. Vleeming, A. (ed.) (1997) Movement, stability and low back pain: the essential role of the pelvis. New York, Churchill Livingstone.

20 20 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Tverrfaglig plan for felles innholdsdel i bachelorstudiene i helsefag 30 felles studiepoeng for bachelorstudiene i ergoterapi, fysioterapi, fysioterapi-mensendieck og radiografi VEKS Vitenskapsteori og forskningsmetode Etikk Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk Kull Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

21 21 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Innledning Fagplanen omfatter fagområdene vitenskapsteori og forskningsmetode, etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing og stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk. Disse fagområdene utgjør generell del av rammeplanene for helse- og sosialfagutdanningene i Norge gjennom vedtak fattet av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF). Fagplanen gjelder for bioingeniør-, ergoterapeut-, fysioterapeut-, mensendieck-, ortopediingeniør-, radiograf-, reseptar- og tannteknikerutdanningene. Den er hjemlet i rammeplaner og forskrifter for ergoterapeut-, fysioterapeut- og radiografutdanning, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 1.juli 2004, i henhold til Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 nr. 22, 46 nr. 2. Planen er vedtatt i avdelingsstyret for Avdeling for helsefag med siste endring Ved Avdeling for helsefag er de felles fagområdene samlet i en enhet som frem til 2004 ble kalt VEKS der V står for vitenskapsteori, E for etikk, K for kommunikasjon og samhandling, mens S står for stats- og kommunalkunnskap og helse- og sosialpolitikk. Fra 2004 heter er fellesenhetene samlet i Tverrfaglige moduler. Fagplanen for felles innholdsdel i helsefagutdanningene ved Avdeling for Helsefag, Høgskolen i Oslo, skal legge rammer for felles forståelse i helse- og sosialarbeid når det gjelder grunnleggende verdier, forholdet mellom tjenesteyter og bruker, tilegnelse av kunnskap for yrkesutøvelse samt bidra til å styrke samarbeidet mellom ulike faggrupper. Fagplanen inngår som del av avdelingens profesjonsutdanninger og er organisert som felles del av bioingeniør-, ergoterapeut-, fysioterapeut-, mensendieck-, ortopediingeniør-, radiograf-, reseptar- og tannteknikerutdanningene. Mål Helse- og sosialfagutdanningene har som formål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Formålet med den felles innholdsdelen i ramme-/studie- og fagplaner er å bidra til at studenten tilegner seg nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og sosialtjenestene som kan danne basis for utviklingen av felles holdninger og noen felles ferdigheter. Den felles innholdsdelen skal bidra til å utdanne yrkesutøvere som - tar utgangspunkt i brukernes behov i sitt arbeid, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med de mennesker det gjelder - har evne til å reflektere over og begrunne sin virksomhet i forhold til overordnede faglige og etiske perspektiver, og kan se sin yrkesrolle i et kritisk lys - tar medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndighet om årsaker til hjelpebehov og virkning av tiltak og uheldige samfunnsforhold - kan bidra til at den som trenger hjelp fra helse- og sosialtjenesten får et egnet tilbud - har kunnskap om organisasjonens plass i samfunnet og egen plass i organisasjonen - har kunnskap om andre yrkesgrupper, og som kan vurdere egen og andres kompetanse i konkrete samarbeidssituasjoner

22 22 MENSENDIECKUTDANNINGEN KULL Innhold Vitenskapsteori og forskningsmetode Læringsmål Studentene skal - tilegne seg kunnskap om vitenskap og vitenskapelig metode for å kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i sin yrkesutøvelse - lære seg å begrunne sine handlinger overfor brukerne, overfor andre yrkesutøvere og overfor arbeidsgivere - forberedes til å kunne utføre prosjektarbeid og å dokumentere eget arbeid Etikk Læringsmål Studentene skal - utvikle et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter - utvikle forståelse for etiske dilemmaer på samfunnsplan knyttet til helse- og sosialpolitikken og konsekvenser for levekår og velferd - oppøve evnen til å avsløre verdikonflikter og etiske dilemmaer i praktisk helse- og sosialarbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå, og oppøve evne til etisk refleksjon og utvikle etisk handlingsberedskap Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing Læringsmål Studentene skal utvikle sine ferdigheter i - kommunikasjon og samarbeid - å oppøve evne til lagarbeid, både sammen med brukerne og andre yrkesgrupper - å tilegne seg kunnskaper om samarbeidsformer og andre faggruppers kompetanse Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk Læringsmål Studentene skal tilegne seg kunnskaper om - forvaltningsnivåer og beslutningsprosesser - velferdssamfunnet og helse- og sosialpolitikken - relevante lover, om lovgrunnlag og rettssikkerhet - rammene for eget arbeid og oppgavefordelingen mellom yrkesgruppene - hvordan prioriteringer i samfunnet generelt, og i helse- og sosialsektoren spesielt får konsekvenser for ulike brukergrupper - hvordan de selv kan påvirke helse- og sosialpolitikken VEKS I, Tverrfaglig modul 2 og Tverrfaglig modul 3 Fellesinnholdet består av tre deler, VEKS I, Tverrfaglig modul 2 og Tverrfaglig modul 3. Fagplanen er utarbeidet med tanke på at de ulike delemnene overlapper hverandre og kan integreres. Delemnene og sentrale tema fra hvert delemne fremhever ulike perspektiver som kan knyttes sammen gjennom et 3-årig studieforløp. VEKS I heter "Helsefagstudenten i dag" for å vektlegge at den nye studenten innen helsefag skal lære