Fagplan for bachelorstudiet i fysioterapi - studieretning fysioterapi. Kull

Transkript

1 Fagplan for bachelorstudiet i fysioterapi - studieretning fysioterapi Bachelor Programme in Physiotherapy 180 studiepoeng Kull Oppdatert 2010 Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo Vedtatt av Avdelingsstyret med siste endring vedtatt av dekan

2 Innledning Fagplanen er hjemlet i Rammeplan for fysioterapeututdanning av 1. desember 2005, fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i fysioterapi og gir 180 studiepoeng. Fullført studium og ett års godkjent turnustjeneste kvalifiserer til å søke om autorisasjon som fysioterapeut i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Alle studiene innenfor helse- og sosialsektoren har som formål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som har tilegnet seg kunnskap og forståelse innenfor en felles referanseramme. Kandidatene skal kunne planlegge og organisere helhetlige tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. De skal kunne samarbeide tverrfaglig i tråd med intensjonene i Lov om helsepersonell. Fysioterapistudiet har derfor 30 studiepoeng felles med de andre studiene ved Avdeling for helsefag innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Fysioterapeuter har et selvstendig behandlingsansvar, og pasienter kan kontakte fysioterapeuten direkte uten henvisning fra lege eller annet helsepersonell. Kunnskapsfeltet er smerte, plager og funksjonsproblemer, både akutte og kroniske, som får konsekvenser for bevegelsessystemet. Fysioterapeuters spesielle kompetanse er knyttet til undersøkelse, funksjonsdiagnostisering, behandling, rehabilitering og forebygging. Fysioterapeuter skal ha inngående kunnskap om menneskets kropp og bevegelse og funksjon. En viktig del av den fysioterapifaglige kompetansen er kunnskap om sammenhenger mellom det fysiske og psykiske og varhet for kroppens reaksjoner og uttrykk. Fysioterapeuter skal ha en bred forståelse av funksjonsbegrepet og forstå betydningen av god og likeverdig medvirkning fra pasient/bruker, og de skal ha kompetanse i veiledning og undervisning. Kjerneområdene i fysioterapi er sykdom, lidelser og plager knyttet til muskel-/skjelett, hjerte-, kar og lunge nevrologi, reumatologi og psykiatri/psykosomatikk. Bachelorstudiet i fysioterapi har to studieretninger. Den ene studieretningen er Fysioterapi (tidligere Fysioterapeututdanningen), mens den andre er Fysioterapi Mensendieck. Studieretningene har hver sin fagplan. Følgende emner er felles: Anatomi, fysiologi, patologi, bacheloroppgaven, fellesemnene innenfor samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag samt halve emnet Utøvelse av pasient-/klientrettet arbeid. Til sammen utgjør disse 100 studiepoeng. Studieretningenes fagprofil kommer til syne gjennom sammensetningen og oppbyggingen av de øvrige emnene. Mål Avdeling for helsefag har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Høgskolen skal a) legge til rette for at studentene aktivt deltar i studiet b) utdanne yrkesutøvere i tråd med samfunnets krav og ut fra fagets tradisjon c) drive forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til fag og yrkesutøvelse for å bedre utdanningen og for å fremme kunnskap og utvikling innen faget d) være faglig oppdatert nasjonalt og internasjonalt, fremtidsrettet og i dialog med praksisfeltet, tilgrensende utdanninger og fagområder 2

3 Etter endt studium skal studentene i henhold til rammeplanen (Rammeplan for fysioterapeututdanning, 2004) og i tråd med europeiske føringer ha oppnådd kompetanse innen følgende områder: a) Helse, funksjon og bevegelse Studenten skal etter endt utdanning ha - forståelse for hvordan samspill mellom individ og miljø kan innvirke på bevegelser og skape forutsetninger for funksjonsevne og helse - inngående kunnskap om kroppen, spesielt bevegelsessystemets oppbygning, utvikling, tilpasning og funksjon - kunnskap om forhold som virker oppbyggende og nedbrytende på kroppen, og faktorer som skal fremme og hemme bevegelsesutvikling, -kontroll og -læring - kunnskap om ulike perspektiver på helse og sykdom, funksjon og bevegelse b) Undersøkelse, kartlegging, vurdering, behandling og andre tiltak Studenten skal etter endt utdanning ha - gode ferdigheter og god vurderingsevne ved undersøkelse av mennesker med funksjonsproblemer, og ved behandling med habiliterende, rehabiliterende og forebyggende siktemål - ferdigheter i kartlegging av miljøfaktorer som kan innvirke på menneskers funksjon og helse, og kunne begrunne og iverksette relevante helsefremmende og forebyggende tiltak - ferdigheter i veiledning og undervisning i samhandling med pasienter/brukere og andre c) Holdninger og etikk Studenten skal etter endt utdanning - opptre faglig forsvarlig og vise respekt, omsorg og empati i samhandling med pasienter/brukere og andre - fremme deltakelse og likeverdig relasjon mellom pasient/bruker og fysioterapeut ved planlegging og gjennomføring av behandling og andre tiltak d) Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning Studenten skal etter endt utdanning - vise evne til å være kritisk og analytisk ved vurdering av faglig kunnskap - kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere egen virksomhet - vise evne til å utforske faglige problemstillinger på en systematisk og reflektert måte både i sin kliniske praksis og i forsknings- og utviklingsarbeid e) Organisatoriske rammer Studenten skal etter endt utdanning ha - grunnleggende kunnskap om helsetjenestens og fysioterapifagets utvikling, oppbygging, oppgaver og rammebetingelser, og de lover, regler og forskrifter som styrer fysioterapeutens virksomhet I tillegg har høgskolen som mål at studentene etter endt utdanning skal - ha kunnskap og erfaring til å kunne arbeide som helsearbeider i et flerkulturelt samfunn - ha kunnskap om og kunne samarbeide med andre yrkesgrupper i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Felles innholdsdel har følgende mål (Rammeplan for fysioterapeututdanning, 2005): Etter fullført felles innholdsdel skal studentene - kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i sin yrkesutøvelse - kunne begrunne sine handlinger overfor brukere, andre yrkesutøvere og overfor arbeidsgivere ut fra et vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk syn - kunne dokumentere eget arbeid og utføre prosjektarbeid - vise et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter - identifisere etiske dilemmaer på samfunnsplan, i praktisk helsearbeid og sosialt arbeid 3

4 - reflektere over etiske problemstillinger, ha etisk handlingsberedskap og kunne avsløre verdikonflikter - kjenne rammene for egen faggruppe og oppgavefordelingen mellom helse- og sosialfaggruppene - ha kunnskap om helse- og sosialproblemer, velferdsstaten og dens profesjoner - kjenne beslutningsstrukturene og forvaltningsnivåene i helse og sosialsektoren og relevante lover, forskrifter og avtaler - kjenne bakgrunnen for helse- og sosialpolitiske prioriteringer og kjenne til konsekvenser av slike prioriteringer - ha kunnskaper om hvordan en kan påvirke helse- og sosialpolitikken - ha kunnskap om helse- og sosialpolitikk i nasjonalt og internasjonalt perspektiv - kunne kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn - være lagarbeider og kunne samarbeide med brukere og andre yrkesgrupper - vise kunnskap om konfliktløsning Innhold 1. studieår Fellesemne 1 Helseprofesjonenes grunnlag 10 sp 1. semester Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag. Sentralt i dette er et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet, autonomi og rett til medbestemmelse. Fellesemne 1 inneholder grunnleggende kunnskap om helseprofesjonen, men har hovedvekt på emner som danner felles referanseramme for yrkesutøvelsen innenfor de ulike profesjonene. Læringsmål Studentene skal kunne - vise forståelse for arbeidsformer som benyttes i høyere utdanning - ta ansvar for egen læring - søke og kritisk vurdere ulike kunnskapskilder - anvende gjeldende retningslinjer for kildehenvisning - beskrive kjennetegn på forskning, faser i forskningsprosessen og sentrale metodiske tilnærminger - gi beskrivelser av profesjonsbegrepet - kjenne til relevante lover og forskrifter - beskrive sentrale begreper innen kommunikasjonsteori - vise ferdigheter i kommunikasjon, problemløsning og samarbeid i grupper - beskrive etiske begreper og teorier - diskutere forholdet mellom etikk, moral og praktisk handling - vise innsikt i og drøfte etiske dilemmaer - vise forståelse og respekt for personer med annen kulturell bakgrunn - beskrive ulike syn på helse og sykdom - kjenne til forvaltningsnivåene i helsetjenesten Sentrale temaer - Arbeidsformer i høyere utdanning - Syn på læring og ansvar for egen læring - Studieteknikk - Kunnskapssøk, -vurdering og -formidling 4

5 - Kildehenvisning - Profesjonsbegrepet - Helselovgivning - Taushetsplikt - Pasient/Brukermedvirkning - Kommunikasjonsteorier - Praktisk kommunikasjon - Samarbeid - Problemløsning - Grunnleggende etiske teorier - Etikk, moral og praktisk handling - Aktuelle etiske dilemmaer - Profesjonsetikk - Etikk og kulturelt mangfold Emne 1 Anatomi 15 sp 1. og 2. semester Anatomi skal gi kunnskap om oppbygging og funksjon av ulike vevstyper og organsystemer som har betydning for bevegelse, og om samspillet mellom disse ut fra en forståelse av kroppen som en funksjonell enhet. Kunnskap om degenerative og regenerative prosesser og teorier om hvordan vev reagerer på ulike typer påvirkning inngår også i emnet. Læringsmål - identifisere og beskrive kroppens anatomiske strukturer, oppbygging og funksjon, inkludert overflateanatomi og palpasjon - beskrive nevrofysiologiske prosesser, herunder smertefysiologi - beskrive generelle patologiske prosesser, herunder forandring av ulike vevstyper Sentrale temaer Anatomi - Muskel-, skjelett- og nervesystem med vekt på kroppen som sensorisk-motorisk enhet og forholdet mellom det perifere og sentrale nervesystem og kroppen som funksjonell enhet med vekt på samspillet mellom den deler - Indre organer med vekt på sirkulasjons- og respirasjonssystemet - Det endokrine system og dets samspill med kroppens andre systemer - Histologi, oppbygning og funksjon av ulike typer vev - Muskel/skjelettsystemet, forholdet mellom påvirkning/funksjon og forandring av ulike vevstyper, funksjonell adapsjon; generative og regenerative prosesser - Smertefysiologi Emne 2 Fysiologi 15 sp 1. og 2. semester Dette emnet skal gi kunnskap om kroppens normale fysiologiske prosesser i hvile, under arbeid og ved ulike typer påkjenning og belastning. Læringsmål Studenten skal - identifisere, beskrive og forklare normale kroppsfunksjoner - beskrive og forklare prinsippene for styring og kontroll av ulike kroppsprosesser - beskrive og forklare sentrale arbeidsfysiologiske prinsipper og målinger 5

6 Sentrale temaer Fysiologi - Respirasjonsfysiologi - Sirkulasjonsfysiologi - Muskelfysiologi - Energistoffskiftet - Temperaturregulering - Immunsystemet - Endokrinologi - Fordøyelsen - Nyrer og væskebalanse - Fysisk aktivitet og forebyggende helse aktivitet/inaktivitet og livsstilsykdommer - Klinisk fysiologi - Arbeidsfysiologi - Ernæring Emne 3 Massasje og palpasjon 5 sp 1. semester I dette emnet rettes fokus mot det å berøre og det å bli berørt. Ferdigheter i massasje trenes ved å innarbeide gode grep og fatninger samt oppøve varhet for reaksjoner og uttrykk fra den som blir massert. De praktiske øvelsene studentene får ved både å være utøver og "pasient". Dette legger grunnlaget for praktisk-teoretisk refleksjon over handling. Emnet inneholder undersøkelse av vevskvaliteter i hud, underhud og muskulatur. Det fokuseres på innlæring av massasjeteknikker samt innarbeiding av gode ergonomiske forhold i arbeidssituasjonen for studentene. Læringsmål Studenten skal - vise en empatisk og anerkjennende væremåte i arbeid med pasient/klient - vise ferdighet i grunnleggende retningslinjer for arbeidsteknikk - ivareta krav til god hygiene - vise topografisk palpasjon - undersøke og skille mellom vevskvaliteter i hud og muskulatur - vise ferdigheter i bløtdelsbehandling/ulike massasjeteknikker samt redegjøre for hensikten - Sentrale temaer Anatomi - Overflateanatomi Psykologi og pedagogikk - Sansing, persepsjon og opplevelse - Kommunikasjon og samhandling Personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved bevegelse - Kroppen som livshistorie og uttrykksfelt Sykdom og funksjonshemming - Enkle funksjonsforstyrrelser knyttet til muskel-/skjelettsystemet Behandling, rehabilitering, habilitering - Undersøkelse og vurdering av vevskvaliteter - Massasjeteknikker Helsefremmende og forebyggende arbeid - Grunnleggende retningslinjer for egen arbeidsteknikk 6

7 Emne 4 Undersøkelse og funksjon 15 sp 2. semester Hovedfokus i dette emnet er menneskets bevegelse og funksjon, hvor fysioterapi, anatomi og fysiologi skal understøtte studentens læring. Studentene skal utvikle innsikt i variasjoner over bevegelse og funksjon gjennom å observere, undersøke, analysere og vurdere bevegelse og funksjon hos mennesker med og uten funksjonsforstyrrelser. I undervisningen vektlegges det kommunikative og det biomekaniske aspektet ved bevegelse. Elementer i dette emnet er, bevegelseserfaring, biomekanikk, treningslære og tilrettelegging av trenings-/bevegelsesgrupper. Den fysioterapeutiske funksjonsundersøkelse knyttet til muskel-/skjelettlidelser inngår som et viktig element. Læringsmål Studenten skal kunne - gjøre rede for det teoretiske grunnlaget for en empatisk og anerkjennende væremåte - identifisere og beskrive det allmenne ved bevegelse og individuelle variasjoner - beskrive, analysere og dokumentere (formidle) egen opplevelse av ulike bevegelseserfaringer - redegjøre for sentrale faktorer for innlæring av ferdigheter - gjennomføre anamneseopptak og funksjonsundersøkelse - beskrive biomekaniske prinsipper - lede bevegelsesgruppe, herunder å planlegge, gjennomføre og evaluere - beskrive og anvende generelle treningsprinsipper - anvende funksjonell anatomi, identifisere og beskrive kroppsstrukturer herunder overflateanatomi og palpasjon - identifisere, beskrive, analysere og vurdere funksjon - gjennomføre en fysioterapeutisk funksjonsundersøkelse - redegjøre for hensikten med den fysioterapifaglige funksjonsundersøkelsen, hvilke elementer den inneholder og sammenhengen mellom disse - anvende biomekaniske prinsipper i den fysioterapeutiske funksjonsundersøkelsen Sentrale temaer Anatomi - Muskel- skjelett- og nervesystem med vekt på kroppen som funksjonell enhet - Overflateanatomi, topografisk palpasjon Psykologi og pedagogikk - Sansing, persepsjon og opplevelse - Motivasjon og læring - Undervisning, veiledning, rådgivning og helseopplysning - Kommunikasjon og samhandling Personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved bevegelse - Kroppen som sentrum for erfaring - Normer verdier og idealer knyttet til kropp og bevegelser Biomekaniske og nevrofysiologiske aspekter ved bevegelse - Fysiske lover for likevekt og bevegelse - Sammenhengen mellom anatomi og funksjon - Statikk og dynamikk i biomekanikken - Gravitasjon, friksjon og andre ytre krefter - Bevegelsesapparatets bidrag av indre krefter - Vevsstrukturenes mekaniske egenskaper - Vevsstrukturenes stimuli for trivsel og vekst - Beskrivelse og analyse av bevegelser (kinematikk) - Beregninger av krefter og momenter (kinetikk) Bevegelsesanalyse og bevegelseserfaring - Ulike former for bevegelses- og aktivitetserfaring 7

8 - Observasjon, beskrivelse og analyse av personer i ro, bevegelse og aktivitet - Faktorer som påvirker fri bevegelse og fysisk funksjon - Beskrive og redegjøre for bevegelesesobservasjon og analyse - Finne frem til fremmende og hemmende faktorer for fri bevegelse og fysisk funksjon Helse- og behandlingsfilosofi, faghistorie - Ulike måter å forstå kropp og bevegelse på - Helse og sykdom som tvetydig fenomen - Faghistorie og fagtradisjoner: ideologier i samfunns- og helsetjeneste konsekvenser for praksis - Sykdom og funksjonshemming - Enkle funksjonsforstyrrelser knyttet til muskel-/skjelettsystemet - Innføring i internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF) Behandling, rehabilitering, habilitering - Anamneseopptak samtale - Undersøkelse og vurdering av kroppsholdning, bevegelsesmønster samt vevskvaliteter - Generelle og spesifikke tester, blant annet i forhold til mobilitet/stabilitet, evne til å arbeide funksjonelt og til å veksle mellom arbeid og hvile, styrke/koordinasjon, respirasjons- og sirkulasjonsforhold og vevskvaliteter i hud, underhud og muskulatur Helsefremmende og forebyggende arbeid - Fysisk aktivitet og helse 2. studieår Emne 5 - Behandling av muskel-skjelettlidelser 15 sp 3. semester Emnet fokuserer på behandlingstiltak og forebyggende arbeid i forhold til muskel-skjelettlidelser. Her videreføres kunnskap fra 1.studieår i biomekanikk, treningslære og funksjonsundersøkelse. Videre trekkes betydningen av generative og regenerative prosesser i muskel-skjelettystemet inn. Emnet inneholder også en forflytningsdel der studentene skal praktisere forflytningsveiledning. Læringsmål Studenten skal - planlegge undervisning og veilede i forflytningsteknikker - redegjøre for indikasjonsområder og anvendelse av elektroterapi - vurdere kroppslige uttrykk og vise innsikt i hvordan kroppen påvirkes av ulike forhold - skrive journal inklusiv faglig vurdering - beskrive og redegjøre for observasjoner, undersøkelser, funn og vurderinger - vise begynnende ferdighet i klinisk resonnement - beskrive og analysere bevegelser og funksjoner og vurdere disse i lys av teorier om motorisk kontroll, motorisk utvikling og motorisk læring. - anvende kunnskap om patologi relatert til funksjonsundersøkelser og tiltak - vise en bevissthet på egen være- og handlemåte i relasjon til pasienten og andre sette mål for behandling og/eller rehabilitering sammen med bruker - vise ferdighet i gjennomføring av valgte fysioterapitiltak - dosere valgte tiltak på en hensiktsmessig måte - vise ferdighet i anvendelse av fysioterapimetoder, teknikker og treningsprinsipper - anvende biomekaniske prinsipper i valgte fysioterapitiltak - vise ferdighet i veiledning og undervisning i samhandling med pasient/bruker og andre samarbeidspartnere - anvende prinsipper for helsefremmende og forebyggende tiltak. 8

9 Sentrale temaer Psykologi og pedagogikk - Undervisning, veiledning, rådgivning og helseopplysning Personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved bevegelse - Normer, verdier og idealer knyttet opp til kropp og bevegelse i et flerkulturelt perspektiv Biomekaniske og nevrofysiologiske aspekter ved bevegelse - Nevrofysiologisk plastisitet - Samspill mellom det nevromuskulære system og omgivelsene - Motorisk læring og kontroll - Bevegelsesretning, bevegelseskraft og metoder for beregning av krefter og dreiemomenter (kraftmomenter) Bevegelsesanalyse og bevegelseserfaring - Ulike former for bevegelses- og aktivitetserfaring - Observasjon og analyse av personer i bevegelse og aktivitet - Finne frem til fremmende og hemmende faktorer for fri bevegelse og fysisk funksjon Behandling, rehabilitering og habilitering - Anamneseopptak - Undersøkelse og vurdering av kroppsholdning, bevegelsesmønstre og belastningsmåter, samt vevskvaliteter - Generelle og spesifikke tester, blant annet i forhold til mobilitet/stabilitet, evne til å arbeide funksjonelt og til å veksle mellom arbeid og hvile, styrke/koordinasjon, respirasjons- og sirkulasjonsforhold og vevskvaliteter i hud, underhud og muskulatur - Oppsummering ved blant annet å se på forholdet mellom lokale og generelle funn og gi tilbakemelding til pasient/klient om faglige vurderinger og samtale om mål og planer videre - Anvendelse av fysioterapimetoder og teknikker som påvirker bevegelighet, styrke, stabilitet, koordinasjon, anspenthet og spenningstilstander, balanse, utholdenhet, respirasjon og sirkulasjon samt smerte - Dokumentasjon, kvalitetssikring og evaluering - Journalføring og epikrise - Behandling/(re)habilitering som ideologi, mål og/eller middel Helsefremmende og forebyggende arbeid - Informasjon om, tilrettelegging og organisering av arbeidsmiljø og omgivelser som stimulerer til variert bevegelse - Forebygging av belastningslidelser. Emne 6 - Patologi 10 sp 3. semester Emnet bygger på første studieårs undervisning i generell patologi: patofysiologi, degenerative/ regenerative prosesser og inflammatoriske prosesser. Læringsmål Studenten skal - dokumentere kunnskap om generell og spesiell patologi med fokus på forekomst, etiologi, patologiske prosesser, symptomer, tegn og prinsipper for medisinsk og kirurgisk behandling. Sentrale temaer Sykdomslære og funksjonshemming - Patologiske tilstander og prosesser innenfor følgende områder: - Muskel-skjelettlidelser, ortopedi, nevrologi, revmatologi, psykiatri, kreftsykdommer, traumatologi, respirasjons- og sirkulasjonslidelser og kirurgi. - Kunnskap om forekomst, etiologi, patologiske forandringer/prosesser, tegn, symptomer - Prinsipper for medisinsk behandling ved ulike patologiske tilstander. 9

10 Emne 7 - Behandling og rehabilitering Lunge-, hjerte-, kar- og kreftsykdommer, nevrologi, pediatri, geriatri og psykisk helse 35 sp Dette emnet skal danne grunnlag for fysioterapeuters arbeid innen områdene lunge-, hjerte- og karlidelser, kreftbehandling, nevrologi, pediatri, geriatri og psykisk helsearbeid. Undersøkelse, behandling og rehabilitering samt forebyggende og helsefremmende tiltak problematiseres og diskuteres i lys av forskningsbasert kunnskap, holdninger og verdier. Trenings- og behandlingsprinsippene bygger på kunnskap om patologi og kunnskap om bevegelse og funksjon i et livsløpsperspektiv. Målet er å støtte opp om og utvikle mestringsevne og funksjonsnivå. Emnet omhandler også samfunnets krav til yrkesutøvere innen helse- og sosialsektoren med hensyn til ansvar, kvalitet på tjenestene og sosial kompetanse. Brukermedvirkning er det bærende prinsipp. I problembaserte kasuistikker med ulike praksisrelevante problemstillinger legges det vekt på å hente frem studentenes etiske refleksjon og bevissthet. Læringsmål Studenten skal - vise innsikt i teori om menneskets utvikling i et livsløpsperspektiv - vise innsikt i teori om motorisk læring og kontroll - redegjøre for hva brukermedvirkning i behandling, forebygging og rehabilitering innebærer - beskrive kroppslige uttrykk og vise innsikt i hvordan kroppen påvirkes av ulike forhold - kunne anvende kunnskap fra patologi i valg av funksjonsundersøkelser og tiltak - vurdere mulige konsekvenser av ulike dysfunksjoner - vise kunnskap om observasjon, testing og funksjonsvurdering for å kartlegge individuelle og miljømessige ressurser og begrensninger hos pasienter/brukere - gjøre rede for bruk av standardiserte tester og testutstyr - gjøre rede for sine observasjoner, testresultater og funn - kunne systematisere funn innenfor begreps- og klassifikasjonssystemet ICF - gjøre rede for og begrunne valg av fysioterapitiltak - gjøre rede for og begrunne anvendelse av fysioterapimetoder, teknikker og treningsprinsipper - identifisere pasienters behov for henvisning til andre relevante faggrupper og hjelpeinstanser - redegjøre for fysioterapeutens fagspesifikke bidrag i tverrprofesjonelt samarbeid - vise kunnskap om kommunikasjon, veiledning, instruksjon og samarbeid med pasienter/brukere og pårørende - gjøre rede for helsefremmende og forebyggende tiltak - kjenne til lover og andre føringer som gjelder for statlig og kommunalt ansvar for rehabiliteringsvirksomhet. Sentrale temaer Listen nedenfor har flere deler. De sentrale temaene som i større eller mindre grad er felles for alle syv fagområder i emnet står oppført først. Deretter presenteres spesielle innholdselementene som gjelder for hvert av delområdene. Sentrale temaer for alle de syv fagområdene lunge-, hjerte-, karsykdommer, nevrologi, pediatri, geriatri og psykisk helse: Psykologi og pedagogikk - Menneskets psykologiske og sosiale utvikling - Kriseteori og krisebearbeiding - Mestring, empowerment og adferdsendring - Motivasjon, læring og hukommelse - Veiledning, undervisning og rådgivning 10

11 Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning - Tverrfaglig samarbeid - Yrkesroller og ansvarsforhold - Møte med brukeren - Flerkulturell kommunikasjon - Konfliktløsning - Rammer og føringer Stats- og kommunalkunnskap - Lover og andre føringer - Etikk - Empati - Etiske refleksjonsmodeller, dilemmaer og verdikonflikter i praksis - Mangfold, identitet, kjønnsroller og generasjoner - Yrkesetiske retningslinjer Personlige, sosiale, og kulturelle aspekter ved bevegelse - Normer, verdier og idealer knyttet til kropp og bevegelse - Normer, verdier og idealer i et flerkulturelt perspektiv Biomekaniske og nevrofysiologiske aspekter ved bevegelse - Nevrofysiologisk dysfunksjon - Nevrofysiologisk plastisitet - Omgivelsenes betydning - Motorisk utvikling, læring, relæring og kontroll Bevegelsesanalyse og bevegelseserfaring - Ulike former for bevegelses- og aktivitetserfaring - Observasjon og analyse av bevegelse og aktivitet Helse- og behandlingsfilosofi, faghistorie - Behandling og rehabilitering som ideologi, mål og/eller middel - Endring i pasient- og fysioterapeutrollen - Fra behandling til samhandling Behandling, rehabilitering og habilitering - Å leve med funksjonshemming/kroniske lidelser - Etiske overveielse og dilemmaer - Brukermedvirkning - Anvendt patologi i undersøkelse, behandling og rehabilitering - Klinisk resonering i undersøkelse, behandling og rehabilitering - Kartlegging, kroppsundersøkelse, generelle og spesifikke tester - Funksjonsdiagnostikk - Tiltak: Planlegging, gjennomføring og evaluering på individ og gruppenivå - Anvendelse av og begrunnelser for trening, fysioterapimetoder og teknikker - Tilrettelegging og dosering - Ortopediske og tekniske hjelpemidler - Journalføring - International Classifiation of Functioning, Disability and Health (ICF) - Dokumentasjon, kritisk vurdering og faglig begrunnelser Helsefremmende og forebyggende arbeid - Identifisering av risikofaktorer og ulykkesforebyggende arbeid - Risikofaktorer, helseopplysning, livsstil, adferdsendring og adherence - Tilrettelegging og organisering av fysisk aktivitet og trening - Forebygging av belastningslidelser hos mennesker med funksjonshemming. Sentrale temaer for fysioterapi ved lunge-, hjerte- og karlidelser - Rehabilitering av mennesker med kronisk lungesykdom (KOLS) - Utfordringer og problemstillinger knyttet til lungesykdom hos barn og ungdom - Undersøkelse og bruk av tester for å identifisere problemer og ressurser og planlegge tiltak - Fysioterapi for å redusere respirasjonsarbeid, anfallsmestring 11

12 - Fysioterapi for å øke lungevolum, og løsne, flytte og fjerne sekret, pustehjelpemidler - Fysisk aktivitet, styrke og utholdenhet - prinsipper for trening, egenmestring - Pre- og postoperativ fysioterapi - Fysioterapi for pasienter på intensivavdeling - Hjerterehabilitering i 3 ulike faser - Ullevålsmodellen - Treningsprinsipper for pasienter med hjertesykdom, gruppeprosesser, bruk av musikk - Perifer arteriell og venøs svikt - Amputasjoner og protesebruk. Sentrale temaer for fysioterapi ved kreftbehandling - Brystkreft og gynekologisk kreft - Lymfødembehandling og smertelindring. Sentrale temaer for fysioterapi ved nevrologiske funksjonsforstyrrelser Anvendt patologi knyttet til - ulike diagnoser (slag, Parkinsons sykdom, multippel sclerose, polynevropati, ryggmargsskade, hodeskade) - sentrale begreper (postural dyskontroll, tonus, sensibilitet, kognitive funksjoner, dysfagi) - generelle og spesifikke undersøkelser i forhold til personer med skader og sykdommer i det sentrale og perifere nervesystem - observasjon og bevegelsesanalyse, aktivitet og deltagelse i følge ICF - standardiserte tester, MAS - spesifikke tester på kropps funksjons og kroppsstruktur i følge ICF - prinsipper for behandling og rehabilitering av personer med nevrologiske funksjonsforstyrrelser basert på en systemteoretisk tilnærming - fysisk aktivitet og treningsprinsipper - funksjons- og forflytningstrening - problematisering av bruk av hjelpemidler og kompenserende tiltak - motorisk læring, relæring og kontroll i pasient sammenheng - funksjonshemming, krise og mestring. Sentrale temaer for fysioterapi og pediatri - Teori om bevegelsesutvikling med vekt på variasjon i utvikling - Observasjon og analyse av levende barn - Bruk av tester for å identifisere avvik og planlegge tiltak - Problemstillinger knyttet til funksjonshemmede barn med fremmedkulturell bakgrunn - Tiltak basert på kunnskap om typiske barns utvikling og læring i dagliglivet - Familiesentrert tilnærming for barn som er i risiko for avvikende utvikling, for motorisk usikre barn, for barn med nevrologiske funksjonsforstyrrelser og for barn med ortopediske funksjonsforstyrrelser. Sentrale temaer for fysioterapi - gerontologi og geriatri - Biologisk og patologisk aldring; eldres spesielle og sammensatte behov - Følelsesmessige, sosiale og miljømessige forhold med betydning for aldring - Identifikasjon av variasjon i eldres funksjon - Fall, osteoporose, demens, eldre og funksjonshemming - Bruk av tester og testing av eldre, med vekt på funksjon og bevegelse - Fysisk aktivitet, styrke-, utholdenhets- og balansetrening. Sentrale temaer for fysioterapi i psykisk helsearbeid - Kroppsundersøkelse med fokus på belastninger og ressurser som grunnlag for ulike behandlingstilnærminger og dosering - Innsiktsorientert og støttende behandling - Kroppsbilde og kroppsbevissthet - Fysisk aktivitet og gruppetilnærming i psykisk helsearbeid. 12

13 3. studieår Emne (module) 9 - International Public Health 15 ECTS 5. semester The main objective is to qualify health and social services personnel for interprofessional collaboration in health and social services in accordance with the aims of relevant framework and guidelines. The module consists of three parts. Part I The Scope of International Public Health 5 ECTS Learning objectives The student shall be able to - describe challenges in health and social services, the health welfare systems and interprofessional collaboration - describe the decision-making structures and administrative levels in the health and social services, relevant legislation, regulations and agreements - reflect upon and discuss a comprehensive view of humanity and human rights - explain evidence based interventions with clients in collaboration with other health professionals - show acquaintance with innovation and entrepreneurship as rethinking methods in the health field Topics - Scope of international and national public health - Public health issues, past, present and future - Determinants of health - Democratic development in societies - Professional role and interprofessional collaboration - Policies, framework and guidelines, national and international - Intercultural perspectives - Cost-effectiveness and cost-benefit analysis - Ethical perspectives - Health inequalities - Universal design - Basic epidemiology to assess public health issues - Business plan in entrepreneurship Part II Environmental Issues and Population Health 5 ECTS Learning objectives The student shall be able to - show acquaintance with interactions between environmental issues and sustainable development, related to health - document knowledge of health and social politics and services, national and international - discuss different population based intervention strategies and their efficacy - discuss understanding of communication with people from different ethnic, religious and cultural background. 13

14 Topics - Environmental issues - Population health - Professional role - Chemical, physical, biological and psychosocial environment - Climate changes and disaster health care - Occupational health - Social and economic aspects, priorities and consequences - Ethical dilemmas in international public health - Behavior change smoking, drugs, physical inactivity, nutrition - Injury prevention - Mental health - Non communicable and communicable diseases - Interprofessional collaboration - Citizens, professionals, managers and decision makers stake holders - Health communication, information and education Part III Family Health Issues 5 ECTS Learning objectives The student shall be able to - discuss theoretical models for health behavior change - demonstrate understanding of the complexity of health determinants related to childhood, adolescence, adulthood and old age - reflect on ethical issues, be able to identify value conflicts and consider solutions - discuss how to act as a team-worker to collaborate with clients and professional groups - explain and argue for different family health interventions that are evidence based. - Topics - Communication skills - Information channels - Health education and knowledge sharing - Physical activity and social participation - Vaccinations - Non communicable and communicable diseases - Interprofessional collaboration - Public-private partnership - Human rights in national and international public health - Ethical perspectives. - Diversity - Food Safety - Project plan Emne 10 - Klinisk fysioterapi 30 sp 5. og 6. semester Dette emnet er knyttet til klinisk virksomhet hvor temaer fra de tidligere emnene integreres og prøves ut i praksis. Det fokuseres på fysioterapeut- og veilederrollen, etikk og 14

15 samarbeidskomptetanse i en forskningsbasert praksis. Den kliniske virksomheten skal ha et bredt fundament som omfatter undersøkelse, behandling og rehabilitering i samarbeid med pasient/bruker, pårørende og andre samarbeidspartnere. Læringsmål Studenten skal vise etisk og profesjonell væremåte som fysioterapeut Herunder skal studenten - overholde gjeldende lovverk og rammebetingelser, bl a taushetsplikt og personvern - vise respekt for pasienter/brukere og pårørendes meninger, ønsker, mål samt kulturell - bakgrunn - vise empati og anerkjennelse i relasjoner - formidle og diskutere faglige synspunkter med pasient/bruker, pårørende og - samarbeidspartnere - vise samhandlingskompetanse der manuelle, kroppslige og verbale virkemidler utfyller - hverandre - kunne samarbeide med aktuelle yrkesgrupper i pasientarbeid - kunne organisere eget arbeid og ivareta krav om orden og hygiene Studenten skal vise integrert kunnskap fra alle hovedemner i utøvelse av klinisk fysioterapi - Herunder skal studenten - kunne anvende kunnskap om patologi i fysioterapeutisk arbeid - kunne anvende og redegjøre for forebyggende tiltak i fysioterapiarbeid - beskrive, analysere og vurdere hvordan dysfunksjon har sammenheng med motorisk - kontroll, motorisk læring/relæring og motorisk utvikling - vise kunnskap og ferdigheter i undersøkelse, differensialdiagnostisering og intervensjon - med dosering og justering - kunne planlegge, gjennomføre og evaluere bevegelses- og treningsgrupper - vise ferdigheter i valg og bruk av tester og testutstyr - kunne kartlegge og veilede i pasientens/ brukerens mestringstrategier - vise sikring av pasient/bruker og vise egen hensiktsmessig kroppsbruk i arbeid som - fysioterapeut - kunne tilpasse og utprøve ortopediske og tekniske hjelpemidler og/ eller tilrettelegge - miljø - gjøre rede for ulike syn på forholdet mellom funksjonsnedsettelse og kompensasjon Studenten skal planlegge, gjennomføre og evaluere fysioterapitilbudet i samarbeid med pasient/bruker/ pårørende. Herunder skal studenten - sammenfatte og fortolke funn og integrere disse med vurderinger fra - pasient/pårørende og relevante faggrupper - kunne bruke ICF til å beskrive funksjon og funksjonsvurdering samt utarbeide - målsettinger i tråd med denne kartleggingen - skriftlig dokumentere og kritisk evaluere eget klinisk arbeid - kjenne til og følge rutinene som gjelder for kvalitetssikring av fysioterapi ved - praksisstedet - analysere ulike forhold som kan ha betydning for pasienters/ klienters situasjon og - gjøre rede for hvordan dette påvirker planlegging og gjennomføring av fysioterapi - analysere pasienters behov for henvisning til samarbeidspartnere Studenten skal vurdere forskningsbasert kunnskap sammen med praksiskunnskap, verdier og preferanser. Herunder skal studenten - formulere praksisrelevante spørsmål - vektlegge brukerkunnskap og brukermedvirkning - erkjenne og identifisere eget kunnskapsbehov 15

16 - gjøre rede for sitt kliniske resonnement med oppdatert faglig kunnskap. Sentrale temaer Psykologi og pedagogikk - Læring og adferdsendring - Motivasjon, mestring og mestringstrategier - Veiledning og instruksjon Sosiologi og sosialantropologi - Sosiale systemer og sosiale og kulturelle prosesser i mikro- og makroperspektiver - Sosialisering, institusjonalisering og lagdeling, rolleteori, normer og verdier, makt og avmakt på et institusjonelt og individuelt/kroppslig nivå - Helse og sykdom, kropp og medisinsk tenkning i et sosialantropologisk perspektiv Etikk - Etikk og moral; Etiske dilemmaer praktiske handlinger - Profesjonsetikk - Yrkesetiske retningslinjer Personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved bevegelse - Kroppen som uttrykksfelt - Kroppen i et flerkulturelt perspektiv Biomekaniske og nevrofysiologiske aspekter ved bevegelse - Motorisk utvikling og endring, læring og kontroll - Nevrofysiologisk dysfunksjon og plastisitet - Nevrofysiologisk dysfunksjon og kompensasjon - Samspill mellom det nevromuskulære system og omgivelsene Bevegelsesanalyse og bevegelseserfaring - Observasjon, beskrivelse og analyse av personer i bevegelse og aktivitet - Kartlegging og vurdering av fremmende og hemmende faktorer for fri bevegelse og fysisk funksjon - Aktivitet- og bevegelseserfaring i samspill med pasienter og brukere, individuelt og i gruppe Sykdomslære og funksjonshemming - Anvendt patologi; geriatri, nevrologi, lunge-, hjerte- og karlidelser, muskel-skjelettlidelser, psykiske lidelser, ortopedi, reumatologi, pediatri, og psykiatri - International Classifiation of Functioning, Disability and Health (ICF) Behandling, rehabilitering og habilitering - Behandling/(re)habilitering som ideologi, mål og/eller middel - Sammenhenger mellom sykdom og leveforhold, belastningslidelser og arbeidsforhold - Funksjonshemming/kroniske lidelser og brukermedvirkning - Samarbeid og relasjonsbygging med brukere, pårørende og tverrfaglige team - Kartlegging/undersøkelse, generelle og spesifikke tester - Klinisk resonering - Skriftlig dokumentasjon (journalføring, rapporter, søknader, epikriser etc) - Anvendelse av fysioterapimetoder og teknikker - Kompensasjon for tapt fysisk funksjon - Tilpassing og utprøving av ortopediske og tekniske hjelpemidler og/eller tilrettelegging av bolig. - Tilrettelegging av miljø (bolig, arbeidsplass, skole, utearealer etc.) - Dokumentasjon, kvalitetssikring og evaluering av fysioterapitjenester/helse- og sosialtjenester - Administrasjon og ledelse av fysioterapitjenester/helse- og sosialtjenester Helsefremmende og forebyggende arbeid - Identifisering av risikofaktorer og ulykkesforebyggende arbeid - Begrense negative fysiologiske og psykologiske følger av sykdom - Redusere nye hendelser ved å kontrollere eller reversere risikofaktorer - Helseopplysning, livsstil, adferdsendring - Tilrettelegging og organisering av fysisk aktivitet og trening - Forebygging av belastningslidelser hos mennesker med funksjonshemming 16

17 Emne 11 - Bacheloroppgave 15 sp 6. semester Bacheloroppgaven er en anledning til å utvikle en kritisk analytisk tilnærming til forholdet mellom fysioterapifagets praksisfelt, empiri og teori, forskningsspørsmål, forskningsdesign og forskningsetikk. Studentene kan være knyttet til forskningsprosjekter ved høgskolen eller eksterne miljøer. Læringsmål Studenten skal - fordype seg i et selvvalgt tema som er faglig relevant for grunnutdanning i fysioterapi - begrunne og gjennomføre et faglig fordypningsarbeid på en systematisk måte ved bruk av hensiktsmessige forskningsmetoder, kritisk vurdering og i tråd med retningslinjer for skriftlig arbeid - gjennomføre arbeidet/oppgaven i tråd med etiske retningslinjer. Sentrale temaer Bacheloroppgaven kan knyttes til de delemner fra rammeplanen som er nevnt nedenfor. Den skal ha et bredt fundament gjennom å integrere flere faglige perspektiv, men oppgaven må ikke omfatte alle delemnene: - Psykologi og pedagogikk - Sosiologi og sosialantropologi - Vitenskapsteori og forskningsmetode - Personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved bevegelse - Biomekaniske og nevrofysiologiske aspekter ved bevegelse - Bevegelsesanalyse og bevegelseserfaring - Helse- og behandlingsfilosofi og faghistorie - Sykdomslære og funksjonshemming - Behandling, rehabilitering og habilitering - Helsefremmende og forebyggende arbeid. Studenten får tildelt veileder ved innlevert skriftlig prosjektskisse innen gitte frister. 17

18 Organisering og arbeidsmåter Organiseringen av studiet 1. studieår Høstsemester FM 1 Helseprofesjonenes grunnlag 10 sp Emne 3 Massasje og palpasjon 5 sp Vårsemester Emne 4 Undersøkelse og funksjon 15 p 2. studieår 3. studieår * Emne 1 Anatomi 15 sp Emne 2 Fysiologi 15 sp Emne 5 Behandling av muskel-/skjelettlidelser 15 sp Emne 6 Patologi 10 sp Emne 8 International Public Health 15 sp Emne 9 Klinisk fysioterapi 30 sp Emne 7 Behandling og rehabilitering 35 sp Emne 10 Bacheloroppgave 15 sp * Rekkefølgen på emnene kan avvike fra oversikten Innholdet i bachelorstudiet i fysioterapi er delt i ni fagspesifikke emner og to som er fellesemner. Organiseringen og arbeidsmåtene som benyttes, skal bidra til å motivere studentene til egenaktivitet og fremme læring. Gjennom studiet legges det opp til at studentene utvikler seg til lærende utøvere i et yrke som er i kontinuerlig utvikling. Det søker å fremme faglig undring og en spørrende holdning til yrke og samfunn, samtidig som studentene aktivt skal kunne anvende den kunnskap og erfaring de allerede har. Praksisstudier 45 sp Fagplanens grunnleggende premiss er at praksis er læringsarena, arbeidsmåte og studieinnhold. Praksisstudier anvendes således både for oppdagelse og begrunnelse av fysioterapifaglige problemstillinger. Praksisstudier skal hovedsakelig være veiledet av kompetent og autorisert fysioterapeut. Veiledet praksis innebærer veiledning, vurdering og utveksling av refleksjoner mellom student og veileder. Praksisstudiene begynner i 1. semester. Studentene skal bli kjent med yrkesutøvelsen så tidlig som mulig, og praksisstudier skal motivere og øke forståelsen av teoristudier. Praksisstudiene skal ha en tydelig progresjon fra 1. til 6. semester. Progresjonen er knyttet både til omfang av tid med direkte kontakt med pasient/klient/bruker, arbeidsoppgavenes omfang og grad av selvstendig arbeid. Tidlig i studiet introduseres studentene for kompleksiteten og mangfoldet i yrkesutøvelsen gjennom avgrensede oppgaver i tråd med læringsmålene for de enkelte emner. Omfanget øker fra enkeltdager tidlig i studiet til lengre, sammenhengende perioder i slutten av studiet. 18

19 Praksisstudier tilsvarer totalt 45 studiepoeng. I 1. studieår er det praksisstudier med omfang 1,5 sp. 2. og 3. studieår har praksisstudier tilsvarende henholdsvis 12 sp og 31,5 sp. Sentrale praksissteder for de lange praksisperiodene i 3. studieår er høyskolens egen praksisavdeling, helseforetak og kommunehelsetjeneste. I tillegg har studentene praksisstudier ved for eksempel fysikalske institutter og bedrifter for å få innblikk i flere praksisarenaer for fysioterapeuter. Tidspunkt for praksisstudier med fremmøtepliktig studiedeltakelse oppgis ved semesterstart. Arbeidsmåter Valg av arbeidsformer styres av studentenes læringsmål og skal bygge opp under disse. Det legges derfor vekt på å benytte varierte arbeidsformer som utfordrer alle deler av personligheten, sanseapparatet, bevegelsessystemet, følelser, intellekt og sosial funksjon. Flere arbeidsmåter bygger på at studentene arbeider sammen slik at de får trening i samarbeid og samspill med andre. De må oppøve ferdighet i å formulere seg, diskutere og reflektere over egne og andres vurderinger, holdninger og handlinger. Den profesjonelle kompetansen innebærer dyktighet i å løse problemer gjennom refleksjon med vekt på vurdering av egne erfaringer og bruk av kunnskap. Derfor er mange av læringsaktivitetene ved utdanningen knyttet til det å løse problemer. Dette innebærer arbeid med relevante eksempler og problemstillinger som krever studentenes aktive deltagelse, selvstyring og samarbeid om læringen. I fysioterapeutstudiet er læring via kroppen noe mer enn teknikk og ferdighet i øvelsen. Ved at studentene reflekterer over erfaringer med egne og andres kroppslige opplevelser og reaksjoner gis de muligheter til erfaringsbaserte fortolkninger av kroppen. Erfaringer med å reflektere over egne kroppslige fornemmelser i kommunikasjon med andre kan utvide mulighetene for forståelse av andre menneskers erfaringsverden. Forståelse for kroppens involvering i kommunikasjon er sentralt i å utvikle relasjonell kompetanse. Studiet stiller store krav til studentenes egenaktivitet. Det forventes at studentene arbeider med studiene i full arbeidsuke, ca. 40 timer. Egenaktivitet innebærer blant annet at studentene arbeider sammen i studentorganiserte kollokvier med oppgaver, problemløsning og ferdighetstrening. De skal også vurdere arbeider i form av likemannsvurdering og gi tilbakemelding til hverandre. Studentene skal selv søke faglige informasjonskilder utover anbefalt litteratur i pensumlistene. Gjennom hele studiet arbeider studenter med skriftlige oppgaver individuelt og/eller i gruppe. Det blir stilt økende krav til nivå og omfang av oppgavene. Skriftlige arbeider kan settes sammen i en mappe. Eksempler på mappeinnhold er rapporter fra praktiske øvelser eller observasjon, anamneser, funksjonsundersøkelser og refleksjonsnotater. I emne 9 kan arbeidsmåtene omfatte følgende arbeidsmåter i tillegg til skriftlige rapporter: poster, muntlig presentasjon, digital historie, interaktiv forelesning, flyer og rollespillpresentasjon. Prosjektarbeid Arbeidsformen benyttes for faglig kunnskapsutvikling som studentene oppnår gjennom arbeidet med problemstillingene i fordypningsoppgaven og prosesslæringen i å løse oppgaver. Gruppearbeid Gjennom diskusjoner og debatter i grupper utfordres studentene til å tydeliggjøre egen fagforståelse. Gruppediskusjoner og meningsutveksling er viktig og nødvendig for egen læringsprosess. Studentene får mulighet til å se gyldigheten av egen, andres og fagets kunnskapsforståelse. Noe av gruppearbeidet skal resultere i et felles skriftlig produkt. I tillegg til det organiserte gruppearbeidet som utdanningen sørger for, oppfordres alle studenter til å ta initiativ til og delta aktivt i kollokviegrupper. En viktig 19

20 gevinst av gruppearbeid i løpet av studiet er ferdighet i samarbeid som er en påkrevet kompetanse i yrkesutøvelsen. Ferdighetstrening Gjennom ferdighetstrening på høgskolen skal studentene forberede seg til praksisstudier. Ferdigheter kan betegnes som personlig og praktisk kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Ferdighetstrening har et omfang på 30 studiepoeng, med 15 studiepoeng i hvert av de to første studieårene. Forelesninger Forelesninger benyttes for å synliggjøre sammenhenger, for å trekke frem hovedelementer innenfor et tema og for å formidle relevante problemstillinger. International Public Health Emnet er felles for flere av studiene på avdelingen og har følgende bestemmelser som gjelder "Educational approach and working methods": The didactical approach is group work supported by lectures, workshops, self-studies and field trips. Groups consisting of approximately 5 students focus on assignment work supervised by their tutors. Part I includes 2 assignments, part II 2 assignments and part III 1 assignment. See the course description for further details. All approaches have a focus on interactivity in promoting knowledge exchange and on interprofessional collaborative dialogue, enhancing self-awareness in the professional role. The students will practice in decision-making and problem-solving, regarding client centered and evidence based practice. Internasjonalisering Fysioterapeututdanningen tilbyr sine studenter å ta deler av bachelorstudiet ved en institusjon i utlandet. Bilaterale avtaler er inngått for studentutveksling. Det legges til rette for at studentene gjennomfører 2-6 måneders studium i 5. eller 6. semester. Mulighetene er knyttet opp mot teoristudier, praksisstudier og bacheloroppgave. Oppgaver i tilknytning til utveksling skrives på engelsk. Det er utarbeidet kriterier for studentutveksling og utenlandsopphold. Utdanningens egne lærere henter kunnskap og erfaring fra utveksling med samarbeidsinstitusjoner. Emne 9, Interprofessional Public Health, er engelskspråklig. Undervisning, eksamen og pensum er på engelsk. Vurdering Studentene får både sluttvurdering og jevnlig vurdering underveis i studiet for å gi tilbakemelding om utbyttet av læringsprosessen. Studentene skal på sin side delta aktivt i evaluering av emnene underveis og/eller til slutt i overensstemmelse med kvalitetssikringssystemet for Avdeling for helsefag. Studentene blir vurdert underveis av faglærer gjennom tilbakemeldinger på arbeidsoppgaver og på aktiviteter som krever obligatorisk studiedeltakelse. I praksisperiodene gis kontinuerlig oppfølging og tilbakemelding i tillegg til sluttvurdering. Studentene gir også tilbakemelding til hverandre på enkelte oppgaver og arbeider. Eksamensformene varierer for å gjenspeile læringsmålenes form og innhold. 20

21 Skikkethet Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Særskilt skikkethetsvurdering i henhold til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av benyttes i spesielle tilfeller. Det er når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet ikke har avhjulpet situasjonen. Viktigste virkemiddel er at studenten ikke består eksamen eller praksis når faglige krav ikke er oppfylt. Obligatorisk studiedeltakelse Det vises til felles bestemmelser ved Avdeling for helsefag, hvor det stilles krav om 80 % obligatorisk studiedeltakelse. Dette gjelder ledelse av bevegelsesgrupper, ferdighetstrening inkludert introduksjoner, undervisning i forflytning og timeplanfestet gruppearbeid. I praksisstudier kreves 90 % obligatorisk deltakelse. For emne 9 - International Public Health - gjelder følgende: The following activities are compulsory: the group meetings with the tutor, the work on the group assignments and oral presentation of the assignments. The interaction between students and tutors as well as interaction among students enhances learning outcomes and reflection skills. Deltakelse er nødvendig for å sikre at studentene har det nødvendige grunnlaget for å nå læringsmålene. Vi viser til fellesbestemmelser om obligatorisk studiedeltakelse ved Avdeling for helsefag Praksis og eksamen Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravene til obligatorisk studiedeltakelse og oppfylt kriteriene for den enkelte praksisperiode. For å fremstille seg til eksamen må praksisperioden(e) være bestått. Jf bestemmelsene som står om eksamensvilkår under den enkelte eksamen. 1. Studieår Fellesemne 1 - Helseprofesjonenes grunnlag The Foundation and Basis of the Health Professions Eksamen i Helseprofesjonenes grunnlag 10 sp Eksamensinnhold: Læringsmålene Eksamensform: Individuell muntlig eksamen Vurderingsuttrykk: Bestått /ikke bestått Tidspunkt: 1. semester Alle kandidater vurderes av to sensorer. Én av sensorene er ekstern for 10 % av kandidatene. Emne 1 - Anatomi Anatomy Eksamen i anatomi - 15 sp Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsmålene for emnet Individuell muntlig eksamen Bestått/ikke bestått 2. semester 21