Workshop om webversjon av Dewey
|
|
- Ida Eggen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Workshop om webversjon av Dewey Innledning Det var litt i overkant av 60 deltakere. Nasjonalbiblioteket, Biblioteksentralen var godt representert, ellers var det deltakere fra større folkebibliotek og fra universitetsbibliotek og enkelte spesialbibliotek. Bakgrunn for workshopen Formålet med workshopen var å gi en praktisk demonstrasjon av muligheter i en Dewey i webversjon, hvilke konsekvenser det vil få at en webdewey blir kontinuerlig oppdatert,og vi ønsket å diskutere nivå for norsk Dewey,. Behovet for å legge til rette for fellessøk, utveksling av klassifikasjon, kontinuerlige oppdateringer og behovet for flerspråklig tilnærming er momenter som gjør det fornuftig å se på alternativene for nivå på oversettelsen på nytt. Usikker på om det er nødvendig å ha med dette. Heller henvise til fordraget på KORG-dagen? Alternativene vi har for en oversettelse er å fortsette på DDK 5-nivå eller å oversette hele. I tillegg er Norge nå med på et pilotprosjekt hvor man ser på mulighetene for å lage en blandet utgave. Dvs. en sammenholdt utgave, hvor det norske innholdet er det nivået vi har i dagens DDK 5, og hvor man i tillegg kan gå videre i den engelskspråklige utgaven. Det tenkes at registeret skal utvides med norske termer som også går til engelskspråklig innhold, og et engelskspråklig register som også viser til innhold på norsk. Vår spesialtilpassede DDK 5 er vanskelig å holde oppdatert. Det samme gjelder for den standardiserte forkortede oversettelsen, Abridged Dewey. Dette gjør at OCLC utreder muligheten for automatiserte forkortelser. Dette vil også innebære at det blir enklere å holde en webutgave oppdatert, Dette er noe som gjør at strukturen på vår utgave kanskje bør endres noe uansett 2. WebDewey presentasjon og praktisk oppgaveløsning Hvilke nye muligheter vil webdewey kunne gi? Er ikke helt sikker på hva som kom fram i plenum etter denne bolken. Har fått lite oppsummering, og var ikke der selv, Er dette dekkende? Under oppgaveløsningen ble det gitt uttrykk for at det var litt uvant, f.eks. forskjellen mellom å søke og browse, men at dette nok var en vanesak. Kjekt med bygde nummer som blir lagt inn. Ønsker for en norsk webdewey: Innebygd eksempelsamling hvor det for eksempel kan være eksempelposter fra Nasjonalbibliografien ved vanskelig klasser. Må være en god innledning med innføring i klassifikasjon slik det er i den trykte. Det må legge opp til å brukermedvirkning, ha en synlig knapp for Edit eller Forslag. Det sitter mange rundt omkring med god greie på enkelte fag. Vi kan få viktige innspill og gode forslag mht terminologi, og emners plassering. Fordel om forslagskassene er åpne, slik at alle kan se og kommentere. Kan ha en redaksjonsgruppe som evaluerer forslagene, og aksepterer/ikke aksepterer. Ønske om maskingenerert bygging med hjelpetabeller. Dette bør også kunne gjelde andre sammenbygde nummer? Ønske om en nasjonal base hvor man kan hente klassifikasjonsnummer. Det er en fin presentasjon i WebDewey, at du får se hierarkiene oppover. Om WebDewey kunne automatisk bygge klassenummer, hadde det vært et stort argument for å bruke den aktivt.
2 Hvilket nivå ønsker vi på en norsk Dewey-oversettelse? Er det mulig å utvikle en norsk Dewey som passer for alle? Hvordan håndtere kontinuerlige oppdateringer? Anette Breder Koch (UBO) og Nina Karlsen (Bergen offentlige bibliotek) innledet med utgangspunkt i erfaringer med Dewey i hhv et universitetsbibliotek og et stort folkebibliotek. UBO bruker DDC 22 /webdewey med en del lokale tilpasninger. I enkelte tilfeller bruker de også DDK 5 eller de bruker eldre amerikanske utgaver. Dewey-bruken er tilpasset egne samlinger, Omklassifisering blir gjort i en viss grad. De har utviklet sitt eget emneregister. De var tydelige på at det ikke var interessant med en norsk utgave som ikke var fullstendig. Da det ble spurt om det samme gjaldt hvis det ble utarbeidet et norsk fullstendig register, var det litt mer positivt. For Bergen offentlige bibliotek var DDK 5 sett på som tilstrekkelig nivå for oversettelsem. Nina pekte på at det er viktig med norsk terminologi ikke bare i registeret, men også i tabellene og notene. Norske bibliotekarer er ikke så gode i engelsk. Hun var i sitt innlegg mer opptatt av termbanker, det å kunne koble sammen registre som kan vise til ulike klassifikasjonssystemer. Begge hadde deltatt på pilotprosjektet om blandet utgave, men mente det ikke var noe alternativ. Ut fra at det var forvirrende med blanding av språk, at det ikke ga noen merverdi, at det var like greit å bruke den amerikanske utgaven sammen med den norske. Oppsummering fra gruppediskusjoner og plenum Hovedinntrykket er at det er et ønske om at hele Dewey blir oversatt, og hvis det ikke er mulig, at man får til en utgave som er godt integrert i den fullstendige, enten som en blandet eller en selvstendig videreføring av DDK med enekle tilgang til den amerikanske utgaven, Ved en evt. fullstendig oversettelse må det lages forslag til forkortelser til bruk for mindre bibliotek..det må tenkes annerledes når det gjelder hyllesignatur/gjenfinnning, Også viktig med muligheten til flerspråklige tilnærminger. Det må tas et forbehold om at det var overvekt av folk fra fagbiblioteksektoren som uttalte seg. Noen avviste blandet utgave, men av andre ble det betraktet som et alternativ hvis man ikke får ressurser til å oversette hele. Når det gjelder blandet utgave er det mye som er uavklart mht hvordan det vil fungere å navigere i flere språk både når det gjelder Dewey som arbeidsredskap og Dewey for sluttbruker, og det er uavklart hvordan det fungerer å miste informasjon som i dag er på norsk. Det ble også stilt spørsmål ved om registeret til en blandet utgave vil bli godt nok. Det vil kreve store ressurser å oversette registertermer ut fra engelskspråklig innhold, det er mulig dette vil kreve like mye ressurser som det å oversette hele. Kvaliteten på norsk Dewey kan bli dårligere, og det kan derfor være bedre ressursbruk å gå inn for en fortsatt norsk forkortelse hvis man ikke får oversette hele. Dvs det bør undersøkes nøye om det av den grunn er bortkastet å gå videre på ideen om en blandet, sammenholdt utgave for Norge, Det er viktig, uansett utgave, at det blir mulig å mappe til emneord og registre. Det må utvikles gode verktøy for sluttbrukere, I tillegg må det lages rutiner for å håndtere ulike utgaver / kontinuerlige oppdateringer. Det ble gitt uttrykk for at DDK 5 ikke er inndelt nok, slik at det uansett må vurderes utvidelser, Hvilket nivå ønsker vi på en norsk Dewey-oversettelse (full, forkortet, blandet)? Må få fram at en norsk forkortelse ikke behøver å bety norsk+engelsk i en blandet utgave. Har jeg klart det godt nok?
3 Både i gruppene og i plenum kom det fram at en fullstendig utgave er ønsket av de fleste. Universitetsbibliotekene trenger full utgave, men kanskje ikke folkebibliotek. For store folkebibliotek og for fagbibliotek er det uansett behov for å gå videre i den fullstendige Deweyutgaven på enkelte områder. En fullstendig Deweyoversettelse vil gjøre det enklere å få til en ens standard for klassifikasjon i Norge, Da vil alle bruke samme Dewey, og det vil være grunnlag for å samle emneregistre. Det vil også lette utveksling av klassifikasjonsdata. Utfordringen ved å oversette hele er at det kan være vanskeligere å bruke som arbeidsredskap. Her er det viktig å tenke fellesløsninger. I hvor stor grad klassifiserer folkebibliotekene selv? Sannsynsligvis vil det ved en fullstendig utgave være ønskelig med logiske forkortelsesesgrader. Man kan også se for seg at man kan lage en utgave hvor det kan veksles mellom å bruke en fullstendig og en forkortet utgave. Noen tok til orde for at man ikke skulle kunne velge mellom fullstendige og forkortede klassenumre. Hvis man ønsker enhet i Norge ved bruk av klassenummer bør man ikke kunne velge mellom forkortet og fullstendig. Det bør legges til rette for å kunne skille mellom gjenfinning og hylleoppstilling. Det er godt mulig å ha et nummer for hylleoppstilling og ett for gjenfinning. Bør kunne skille mellom hylleoppstilling og fininndelte numre. Bør kunne se begge deler. Muligheten for engelsk utgave, men med norsk register ble også diskutert.. Det er viktig å kunne navigere lett mellom engelsk og norsk utgave. Dette gjelder uavhengig av nivå på oversettelsen. Når vi klassifiserer engelskspråklig litteratur, vil vi ha behov å konsultere engelsk terminologi i Dewey. Selv om vi oversetter hele Dewey, vil vi ha behov for å kunne konsultere den amerikanske (eller tyske, osv.). Og selv om vi uvikler en blandet utgave, vil det være viktig å se den engelskspråklige utgaven i helhet. Her kan det være spørsmål om lisenser, om man må betale for tilgang til flere utgaver parallelt, eller om det vil kunne gå inn i en felles pakke. Et viktig argument for fullstendig utgave er hensynet til norsk terminologi. Det er en fare at kvaliteten på emneord (som ofte blir laget på grunnlag av terminologien i DDK) og registertermer blir for dårlig ved en blandet utgave. Vil kreve store ressurser i etterkant av en delvis oversettelse å holde dette ved like. DDK5 gir et godt grunnlag for å oppdatere til DDC22. Kostnadene bør derfor ikke bli så store. Verdt å investere i fullstendig utgave. De samlede kostnadene for Bibliotek-Norge som et hele vil bli mindre. UBO Vil ikke være interessert i å kjøpe en blandet utg. Hvis dette gjelder også for andre som i dag hovedsakelig bruker den amerikanske utgaven, bør det vurderes om det er riktigere å enten gå for en fortsatt norsk forkortelse eller å oversette hele. Vil det forholde seg annerledes om registeret blir oversatt i sin helhet? Hvis de som i dag bruker fullstendig utgave av Dewey ikke er interessert i en norsk forkortelse, vil vi være langt unna mer felles terminologi og emneregistre. Dette er jo egentlig et kjempeviktig punkt, klarer ikke helt å formulere det her og nå. Andre mente det var interessant å utrede videre muligheten for en blandet utgave hvis det ikke finnes ressurser til å oversette hele. Et av folkebibliotekene så også på en blandet utgave som et godt alternativ i seg selv. Diskusjon om hvordan modellen blandet utgave i tilfelle måtte være. En blandet utgave er avhengig av en god teknisk løsning som tydelig skiller norsk og engelsk. Vanskelig å browse i en blandet versjon? En svakhet ved å diskutere denne modellen nå, er at det ikke er vist eller testet ut hvordan
4 den vil fungere i webomgivelser eller for sluttbruker. Ved en blandet utgave må det være enkelt å navigere, tydelig vise hva som er norske forkortelser og enkelt å fjerne fullstendig utgave. Inkluderernoter må kunne vises hvis man bare vil se den norske delen. En av gruppene hadde helt konkrete forslag til hvordan man kunne søke og jobbe i en blandet norsk/engelsk versjon: En blandet utgave bør ha full oversettelse som skjelett, og norske termer må legges på riktig nivå i skjelettet. Altså at registerinnførsel selskapshunder går til 636.7/6. (se vedlegg). Må kunne søke/browse på forkortet nummer fra WebDewey og andre verktøy. (Må kunne velge default full/forkortet utgave i Preferences!).Uansett utgave må kvalifikator være mer fremtredende i trefflister, ved søk og browsing. F.eks få en funksjon der du markerer på klassebetegnelsen om den skal/skal ikke være med i en kjederegister/kvalifikatorsammenheng. (Kan vi tenke oss noe tesauruslignende etter hvert her?) Må hente inn termer fra mange forskjellige ressurssteder både emneregistre og kataloger. Problem med automatisk tilmappete emneord som tilhører samme hierarki det blir støy (jfr oppgaven om cooking). Er det en løsning å la maskinen sortere vekk, og bare beholde det mest overordnete nummeret? (Forslaget sorterer under ide, som må tenkes mer igjennom) Viktig å få god norsk terminologi på funksjonsknappene. (Obs det er forskjell på browseknappene! Browseknappen som hører til et deweynummer bør kalles noe annet enn den generelle) Kan vi sette en grense for norsk utgave: Her stopper norsk utgave: do you want to continue? Knapp som lar deg gå videre. Knapp som viser norske termer som er spredt på nivåene under Bør generelt ikke ha oversettelse av enkeltnummer som ligger flere hakk under det nivået norsk utgave stopper på. Altså: Har du oversatt et nummer langt ned i tabellene, bør du fylle opp med norsk oversettelse på nivåene over... (høyttenking) Var ellers opptatt av om det var penger til dette, og at det måtte være en fast redaksjon. Opptatt av at man ikke måtte legge lista for lavt. På hvilke områder er det nyttig med utvidelser? Hvis det ikke blir en fullstendig norsk oversettelse, er det allikevel områder det er behov for utvidelser. Hvor disse utvidelsene bør være, er nok i stor grad avhengig av ståstedet, hvor du jobber. Områder der det ble uttrykt behov for utvidelser var musikk (andre sjangre enn klassisk), enkelte norske næringer som reindrift og fiskeoppdrett (fiskesykdommer), arbeidsmiljø og flere områder på 300-gruppa, norsk og samisk kultur, samisk språk. Informatikk, arkeologi, etniske grupper, medisin og andre området på 600 er typiske steder der man trenger utvidelse, Generell enighet om at tabellene må være dynamiske, om deweynumrene skal være aktuelle mht søking. Hvordan håndtere kontinuerlige oppdateringer? Norske bibliotek har vært vant til å omklassifisere samlingene når det har kommet nye trykte Dewey-utgaver. I en webdewey vil det komme kvartalsvise oppdateringer, som vi er forpliktet til å ta inn..er det andre måter å ordne dette på enn å omklassifisere? Trenger man å omklassifisere samlingen selv om Dewey-nummeret er endret? Dette behøver ikke være nødvendig hvis utgavehistorikk blir lett tilgjengelig. Indekstermer kan vise til flere versjoner Problemet kan også løses ved at man i større grad skiller mellom hyllesignatur og klassifikasjonsnummer. Man kan også tenke seg å la det gamle nummeret ligge igjen på posten i et annet felt.
5 Pragmatisk holdning til kvartalsvise oppdateringer. Noe blir omklassifisert, noe ikke uansett. Mange kategoriserer. Men om man kategoriserer, bruker man dewey innen hver kategori. Endringene blir ikke noe stort problem når man skiller hylleoppstilling og gjenfinning. Selve endringene i katalogen kan skje maskinelt. Nye klassenumre krever nye emner og ny nummer. Fare for ulik praksis hvis de ulike bibliotek skal vurdere om de vil ta i bruk nye numre. Redaksjonsansvar for oppdateringer/vedlikehold bør ligge hos NB. Er det behov for flere norske oppslagstermer enn de som allerede finnes i registeret til Dewey mappet til en norsk webdewey? Det vil være et kontinuerlig behov for nye oppslagstermer. I Norge finnes det flere lokale emneregistre (Bergen, UBO, UBB; osv.): Når man lager en webdewey, bør man se på muligheten for å mappe disse til webdewey. Dette gjelder også emneord fra Biblioteksentralen, og det gjelder nøkkelordlister som NORART og emneord i BIBSYS. Ville man da kunne få en mer enhetlig terminologi? Skal man lage ett nytt emneregister ved å sy sammen de gamle? Eller skal man la ulike emneregistre og emneord eksistere side om side? Det vil være vanskelig å bli enige om et kontrollert vokabular. Dette.er diskutert tidligere, og det er vanskelig å enes. Det kan derfor virke som en fonuftig løsning å mappe eksisterende vokabular til en webdewey s.lik de framkommer. Påliteligheten av termene kan framkomme ved at det er angitt hvor de er tatt fra, slik det gjøres i den amerikanske WebDewey De lokale emneregistrene vil kunne aktiveres ved hjelp av mapping til ulike registre. En utfordring er hvordan de lokale termene kan vedlikeholdes. Viktig med mapping til emneregistre selv om dette kan medføre støy. Det vil være behov for flere oppslagstermer og mappet terminologi både ved en fullstendig og en forkortet oversettelse. Det er kanskje ekstra viktig ved en forkortet versjon. Det kom også fram et ønske om å lage termer i et mer naturlig språk enn det som framkommer i Dewey. Ett annet alternativ er at man kan se for seg en termbank med synonymer utenfor webdewey. Denne vil kunne fungere som en mellomstasjon for emneordene koordineres og legges inn i en webdewey. Fornuftig med termbank med termer fra forskjellige kilder. Registertermer er én del. Alle nivåer av emneord er nyttige. Norge har problemstillingen flere språk, bokmål, nynorsk, samisk. Bør ha mulighet til å legge til lokale termer på ulike dialekter, osv, Det ble også pekt på behovet for å kunne gå inn både i norske og engelske termer., og også andre språk Dewey er oversatt til og som finnes i webversjon.. (Noe jeg tror vi ikke snakket om, er mapping til andre klassifikasjonsskjemaer. Blir det å trekke det for vidt, eller bør det nevnes?)
6 Hvilket behov er det for lokale tilpasninger? Behov for lokale tilpasninger på jus, grunnskolen, 300 og hjelpetabell 2 bl.a. Behov for lokale tilpasninger innen nordisk historie og arkeologi. Er det mulig å utvikle en (norsk) Dewey som passer for alle? DDK 5 passer godt på folkebibliotek på noen områder, mens andre områder blir for forkortet. Fullstendig utgave kan blir for vanskelig å klassifisere etter for små bibliotek. I en blandet utgave kan det være vanskelig å forholde seg til engelsk språk. Folkebibliotekene ønsker å bruke mindre tid på klassifikasjon, En webdewey vil kunne gi en fellesløsning, dvs. en felles rasjonalisering, Nasjonalbiblioteket bør ha ansvar for at alle norske bibliotek kan bruke en ny oversettelse. Det bør opprettes en spørsmål- og svartjenester. / wiki ved Nasjonalbiblioteket / NKKI. Det finnes allerede en spørsmålstjeneste fra NKKI s hjemmesider, Det bør vises muligheter for forkortelser samtidig som man kan søke i fullstendig register. Felles deweynummer i eget felt, lokale deweynumre i eget? Kan uansett skille søkbart deweynummer og hyllesignatur. Godt register med gode termer vil kunne gi en Dewey som passer for alle. Ser dere andre problemstillinger som er aktuelle i forbindelse med en ny norsk utgave av Dewey? Fagreferenter (UB) kan trekkes inn i oversettelsen, Vi snakket litt rundt søkemetoder. Om man kan tenke trinn 1 og trinn 2 i større utstrekning i ulike sammenhenger. Samsøk? F.eks søke på deweynummer, og la søket rettes mot en konsekvent klassifisert samling - for å få en relevant treffliste, for deretter å fortsette søket i andre baser (usynlig for brukerne) med isbn. Dette vil kunne gi inntrykk av en mer enhetlig nasjonal klassifikasjon for sluttbrukerne. Det er viktig med gode søkeverktøy. Ønsker Melvil Search. Brukerne vil ha god nytte av å navigere i hierarkiene til webdewey. (Deweynr. Holdes skult) WebDewey til bruk for bruker og bibliotekar. Arbeidsredskap og klassekoder til et sluttbrukerverktøy. Sluttbruker ser kun termer (som er knyttet til klassenummer). Emneordene er det viktigste for brukerne. Ubegrenset tilgang til webdewey, et problem? (Dette skjønte jeg ikke) Lage et forum for brukermedvirkning i prosessen mot en ny norsk utgave. Viktig med samarbeid mellom NB, NKKI, forskningsbibliotek, UB er Sette opp en tidsplan for gjennomføringen. Folkebibliotekene må høres! Når det gjelder fagbibliotekene som bruker DDC 22, kan det vurderes å sende ut en en liten spørreundersøkelse a la det Anette hadde gjort ved UBO Anbefaling til Nasjonalbiblioteket
Innledning. Oppsummering fra gruppediskusjoner og plenum
Innledning Det var litt i overkant av 60 deltakere. Nasjonalbiblioteket, Biblioteksentralen var godt representert, ellers var det deltakere fra større folkebibliotek og fra universitetsbibliotek og enkelte
DetaljerBlandet Dewey-utgave pilotprosjekt Hva er en blandet utgave?
Blandet Dewey-utgave pilotprosjekt Nasjonalbiblioteket har i samarbeid med Kungl. biblioteket i Sverige og OCLC i sommer gjennomført et pilotprosjekt med deltakelse fra norske bibliotekarer hvor vi har
DetaljerEn Dewey for alle? Ingebjørg Rype NKKI/Nasjonalbiblioteket
En Dewey for alle? Ingebjørg Rype NKKI/Nasjonalbiblioteket Hvordan kan Dewey bli et nyttig verktøy både for fag- og folkebibliotek? Tjenester rundt Norsk webdewey -Lisenser -Organisering av klassifikasjonsarbeid
DetaljerNorsk WebDewey og samarbeid om klassifikasjon. Ingebjørg Rype, NB og NKKI Anette Munthe, Bibliografisk gruppe Unni Knutsen, UiO
Norsk WebDewey og samarbeid om klassifikasjon Ingebjørg Rype, NB og NKKI Anette Munthe, Bibliografisk gruppe Unni Knutsen, UiO Kartlegging av bruk O Tall fra undersøkelsen O Svar fra ca. 70 av 87 institusjoner
DetaljerNasjonale konsekvenser av en overgang til webdewey i Norge
Nasjonale konsekvenser av en overgang til webdewey i Norge 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Norsk komité for klassifikasjon og indeksering (NKKI) fikk i januar 2007 i oppdrag fra Nasjonalbiblioteket (NB) å utrede
DetaljerNorsk webversjon av Dewey. Ingebjørg Rype
Norsk webversjon av Dewey Ingebjørg Rype Veien fram til WebDewey på norsk Hvilke muligheter gir en webversjon av Dewey? Fullstendig oversettelse - hvorfor vurdere nivået på nytt? Hva skjer videre? Veien
DetaljerReferat fra møte i NKKI: Møte 1, 2012
Referat fra møte i NKKI: Møte 1, 2012 Tid og sted: 24. februar 2012, kl. 10:00-15:00 på Nasjonalbiblioteket Til stede: Sigrun Ask, Ingebjørg Rype, Kjersti Feiring Myrtrøen, Asbjørn Risan, Marit Kristine
DetaljerReferat fra møte 14/4-2011
Referat fra møte 14/4-2011 Tid og sted: Til stede: 14. april 2011, kl. 10:00-15:30 på Nasjonalbiblioteket Sigrun Ask, Ingebjørg Rype, Kjersti Feiring Myrtrøen, Asbjørn Risan, Ellen Hjortsæter(vikar for
Detaljer«Nån jävla ordning ska det va» Små folkebibliotek om Dewey
«Nån jävla ordning ska det va» Små folkebibliotek om Dewey Unni Knutsen, 21. mars 2012 Intervjuobjektene o 367 av kommunene hadde under fem årsverk i 2007 (St.meld. 23 (2008-2009)) o I den kvalitative
DetaljerIngvild Kongsbakk, Berit Reiersen, Hanne B. Wollebæk, Marit Kristine Ådland, Ingebjørg Rype, Tove M. Sandstrøm
Referat fra møte 3/07 Tid og sted: 26. november 2007, kl. 10.00-14.00 på Nasjonalbiblioteket, Oslo Til stede: Referent: Ingvild Kongsbakk, Berit Reiersen, Hanne B. Wollebæk, Marit Kristine Ådland, Ingebjørg
DetaljerReferat fra møte i Emnedatakomitéen,
Referat fra møte i Emnedatakomitéen, 28.04.17 Til stede: Elise Conradi (leder), Marit Kristine Ådland, Elisabeth Gran, Mari Lundevall, Kjersti Feiring Myrtrøen, Liv Berg, Asbjørn Risan, Ingebjørg Rype
DetaljerWorkshop om BIBSYS Embla og emnedata
Workshop om BIBSYS Embla og emnedata 23. april 2009 var det workshop om BIBSYS Embla, med fokus på emnedata. Totalt var det 12 deltagere fordelt på 8 store og små bibliotek. Målet med workshop'en var å
DetaljerReferat fra møte 14/1-11
Referat fra møte 14/1-11 Tid og sted: 14. januar 2011, kl. 10:00-15:30 på Nasjonalbiblioteket Tilstede: Sigrun Ask, Berit Reiersen, Ingebjørg Rype, Kjersti Feiring Myrtrøen, Asbjørn Risan, Ellen Hjortsæter(vikar
DetaljerNorsk webdewey. Nye muligheter for utnyttelsen av klassifikasjonsdata. Elise Conradi og Ingebjørg Rype
Norsk webdewey Nye muligheter for utnyttelsen av klassifikasjonsdata Elise Conradi og Ingebjørg Rype En rose er en rose er en rose Rosa (latinsk) Rose (norsk) Rose (engelsk) Ros (svensk) Tăng (vietnamesisk)
DetaljerMapping mot norsk webdewey (Ref #684d0eaa)
Mapping mot norsk webdewey (Ref #684d0eaa) Søknadssum: 2 086 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger om søker Organisasjonsnavn
DetaljerPå vei mot en generell norsk tesaurus (Ref #7de4b4e5)
På vei mot en generell norsk tesaurus (Ref #7de4b4e5) Søknadssum: 1 772 500 Varighet: Treårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for
DetaljerBlandet utgave av Dewey. Presentasjon av en pilotundersøkelse
Blandet utgave av Dewey. Presentasjon av en pilotundersøkelse av Ingebjørg Rype och Magdalena Svanberg Ingebjørg Rype arbeider ved Nasjonalbiblioteket i Norge, bl.a. med utredningsoppgaver i forbindelse
DetaljerKonvertering av lokale data til nytt system
Konvertering av lokale data til nytt system Oppdatert: 16.11.2011 Innledning I BIBSYS har vi praktisert stor grad av lokale emneord og lokal bruk av etablerte emneordssystemer. Det nye biblioteksystemet
DetaljerHvorfor mapper vi? Forankring av mappingprosjektet. Grete Seland, HumSam personalmøte 12. des Mapping mot norsk WebDewey
Hvorfor mapper vi? Forankring av mappingprosjektet Grete Seland, HumSam personalmøte 12. des. 2016 Mapping mot norsk WebDewey Hva er mapping? Hva er mapping? Hvorfor mapper vi? Hva er mapping? Hvorfor
DetaljerHvorfor mapper vi? Forankring av mappingprosjektet. Grete Seland, HumSam personalmøte 12. des Mapping mot norsk WebDewey
Hvorfor mapper vi? Forankring av mappingprosjektet Grete Seland, HumSam personalmøte 12. des. 2016 Mapping mot norsk WebDewey Hva er mapping? Hvorfor mapper vi? Hvordan mapper vi? Prosjektet er finansiert
DetaljerReferat fra møte i NKKI: Møte 2, 2012
Referat fra møte i NKKI: Møte 2, 2012 Tid og sted: 12.juni 2012, kl. 10:00-14:00 på Nasjonalbiblioteket Til stede: Sigrun Ask, Ingebjørg Rype, Kjersti Feiring Myrtrøen, Asbjørn Risan, Marit Kristine Ådland,
DetaljerMot en generell, nasjonal tesaurus? Seminar på Nasjonalbiblioteket
Mot en generell, nasjonal tesaurus? Seminar på Nasjonalbiblioteket 30.4.2014 Hensikten med seminaret Konteksten er Tesaurus forprosjekt: Hva vil det innebære å etablere en generell, nasjonal tesaurus i
DetaljerReferat fra møte i Humord koordineringsgruppe
Referat fra møte i Humord koordineringsgruppe Universitetsbiblioteket i Bergen. Bibliotek for humaniora 6. november 2015 Til stede: Helene Andreassen, Signe M. Brandsæter, Berit Sonja Hougaard (referent),
DetaljerSpørreundersøkelse om emneord og emneordsystemer i et utvalg norske bibliotek
Spørreundersøkelse om emneord og emneordsystemer i et utvalg norske bibliotek Utført 28. mai 11. juni 2014 Av Nasjonalbiblioteket og Universitetsbiblioteket i Oslo Nasjonalbiblioteket 7. Juli 2014 Om undersøkelsen
DetaljerReferat fra møte i Emnedatakomitéen,
Referat fra møte i Emnedatakomitéen, 23.10.17 Til stede: Elise Conradi (leder), Marit Kristine Ådland, Elisabeth Gran, Mari Lundevall, Kjersti Feiring Myrtrøen, Liv Berg, Asbjørn Risan, Ingebjørg Rype
DetaljerMARC 21 som nytt norsk utvekslingsformat
Bibliotekmøtet 2008 Verden i biblioteket biblioteket i verden, arr. 33: Katalogisering: nye regler, nye formater, nye planer MARC 21 som nytt norsk utvekslingsformat Status, planer, konsekvenser for bibliotekene
DetaljerEmneord og klassifikasjon
Emneord og klassifikasjon Innledning til debatt BIBSYS bibliotekledermøte 2007-04-19 Marit Almo, Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap Mitt forhold til BIBSYS Som i et gammelt ekteskap? Det er bedre
DetaljerViola Kuldvere, Heidi Konestabo, Dan Michael O. Heggø, Kristine Aalrust Kristoffersen
Mapping mot norsk WebDewey Viola Kuldvere, Heidi Konestabo, Dan Michael O. Heggø, Kristine Aalrust Kristoffersen Mapping mot norsk WebDewey 2017-19-01 Hva er mapping? Hvorfor mapper vi? Hvordan mapper
DetaljerMapping av emnevokabularene Humord og Realfagstermer til Norsk WebDewey
Mapping av emnevokabularene Humord og Realfagstermer til Norsk WebDewey Grete Seland, HumSam-biblioteket Mapping for sluttbrukertjenester Hva Hvorfor For hvem Hva er mapping? Hvorfor mapper vi? Ny prosjektfase:
DetaljerKjære unge dialektforskere,
Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men
DetaljerBiblioteksøk Nye muligheter utviklingen 2014-2016
Biblioteksøk Nye muligheter utviklingen 2014-2016 Jonny Edvardsen Nasjonalbiblioteket Biblioteksøkpilot 2014-2015 Ny versjon testet ut i 3 fylker: Akershus Rogaland Vestfold Fylkesbibliotekene i de tre
DetaljerMapping mot norsk WebDewey (Ref #684d0eaa)
Mapping mot norsk WebDewey (Ref #684d0eaa) Søknadssum: 1 820 000 Varighet: Toårig Periode: Søknaden gjelder andre prosjektår Saksnummer: 2014/359 Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Universitetsbiblioteket
DetaljerKliniske oppslagsverk
Kliniske oppslagsverk En veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2014 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger til hjelp i informasjonsjungelen Alle
DetaljerGENERELL NORSK TESAURUS. Avgrensing og omfang Unni Knutsen 8/9-14
GENERELL NORSK TESAURUS Avgrensing og omfang Unni Knutsen 8/9-14 Kjent for dere: Bakgrunnen: Uensartet praksis (kontrollert/ukontrollert, fra flate lister uten definisjoner, struktur eller relasjoner til
DetaljerMapping for sluttbrukertjenester (Ref #fce7162f)
Mapping for sluttbrukertjenester (Ref #fce7162f) Søknadssum: 1 472 400 Varighet: Toårig Kategori: Fritt forsøk Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Universitetet i Oslo. Universitetsbiblioteket
DetaljerKliniske oppslagsverk. en veiledning fra Medisinsk bibliotek
Kliniske oppslagsverk en veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2014 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre lokaler,
DetaljerLenkeorganisering i emneportalen
Lenkeorganisering i emneportalen Et forslag 19. november 2001 1 Hierarki og Dewey Emnehierarkiet kombinert med fritekstsøk er de viktigste navigasjonsinstrumentene i portalen for brukerne. Emnehierarkiet
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerTest of English as a Foreign Language (TOEFL)
Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen
DetaljerNasjonale bibliografiske tjenester
Nasjonale bibliografiske tjenester Bedre tjenester, nye tjenester Jonny Edvardsen, avdelingsdirektør Tilvekst og kunnskapsorganisering Bakgrunn, eller Den Grimme Virkelighet Uhensiktsmessige registreringssystem
DetaljerStyringsdokument for prosjektet «Mapping mot norsk WebDewey» ved Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO)
Styringsdokument for prosjektet «Mapping mot norsk WebDewey» ved Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO) Styringsdokumentet gir retning for virksomheten i prosjektet på et overordnet plan. Det uttrykker målsetting
DetaljerReferat fra møte i Den norske katalogkomité 27. november 2017 (Møte 2/17)
Referat fra møte i Den norske katalogkomité 27. november 2017 (Møte 2/17) Sted: Nasjonalbiblioteket Til stede: Frank Berg Haugen Liv Bryn Jørn Helge Dahl Anne Munkebyaune Unni Knutsen Fride Fosseng Trine
DetaljerMapping mot Dewey. Kristine Aalrust Kristoffersen Mapping mot norsk WebDewey
Mapping mot Dewey Kristine Aalrust Kristoffersen k.a.kristoffersen@ub.uio.no Agenda Litt om prosjektet Hva er mapping? Relasjonstyper Kontekst Grunnleggende forskjeller Mapping mot Dewey Hva er mapping?
DetaljerFutureLab - Søking på nett
Oppgavehefte FutureLab - Søking på nett 3 timer kurs i søkemetodikk og -verktøy 18. oktober 2012 Kursholdere: Nora MacLaren STAR, Avdeling for IT, Universitetet i Tromsø Vibeke Bårnes KS-biblioteket, Universitetsbiblioteket,
DetaljerDewey i norske folkebibliotek
Ingebjørg Rype Dewey i norske folkebibliotek Masteroppgave 2014 Master i bibliotek- og informasjonsvitenskap Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for arkiv- bibliotek- og informasjonsfag Sammendrag
DetaljerKunnskapsorganisering i ulendt terreng: Mapping av Humord og Realfagstermer mot norsk WebDewey / ved Grete Seland HumSam frokostmøte 12.
Kunnskapsorganisering i ulendt terreng: Mapping av Humord og Realfagstermer mot norsk WebDewey / ved Grete Seland HumSam frokostmøte 12. juni 2015 Introduksjon Testmapping Mapping 1-2-3 Utfordringer Katalogdataene
DetaljerFakultet for samfunnsfag Bibliotek- og informasjonsvitenskap BIB1300 og BIB6300 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 2
Fakultet for samfunnsfag Bibliotek- og informasjonsvitenskap BIB1300 og BIB6300 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 2 Bokmål og nynorsk Dato: 28. mai 2015 Tid: 6 timer/ 0900-1500 Antall sider : 11 (inkl.
DetaljerRegistrere ny beholdning utenfor bestilling
Registrere ny beholdning utenfor bestilling Dato: 2015-10-23 (Revidert av Liv Brenna, UBO) Veiledningen beskriver hvordan lokal beholdning kan legges på en post som finnes ferdig katalogisert i basen.
DetaljerWorkshop om nasjonale retningslinjer for indeksering
Referat sist revidert 14.01.2004 Workshop om nasjonale retningslinjer for indeksering fredag 28. nov. 2003 På Høgskolen i Oslo, avd. for journalist-, bibliotek- og informasjonsfag Formål for workshopen:
Detaljer2.b: Er det derimot snakk om ekstremt generelle begrep, som «Romaner», bør man opprette mapping til så generelle nummer som 809.3, H3A 3 og H3B 3.
Beslutninger i mappinggruppa - Erfaringsdokumentasjon Versjon 2017.01.26 Språk Mapping av språk: Vi skal bruke samme «gullstandard» som OCLC, dvs. Ethnologue-basen. Vi har IPbasert abonnement herfra: https://www.ethnologue.com/
DetaljerVeiledningen bygger i hovedtrekk på en veiledning utarbeidet v/medisinsk bibliotek, Ullevål universitetssykehus
Gratis på Internett SveMed+ - en søkeveiledning Høgskolen i Gjøvik, Biblioteket Mars 2006 Veiledningen bygger i hovedtrekk på en veiledning utarbeidet v/medisinsk bibliotek, Ullevål universitetssykehus
DetaljerSveMed+ En veiledning fra Medisinsk bibliotek
SveMed+ En veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2013 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke søkeveiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre bibliotek, eller
DetaljerMapping for sluttbrukertjenester (Ref #fce7162f)
Mapping for sluttbrukertjenester () Søknadssum: 1 619 400 Varighet: Toårig Periode: Søknaden gjelder andre prosjektår Saksnummer: 2017/77 Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Universitetet i Oslo.
DetaljerBIBLIOTEKETS ELEKTRONISKE RESSURSER
BIBLIOTEKETS ELEKTRONISKE RESSURSER EN INNFØRING TIL HVORDAN MAN FINNER FRAM TIL BØKER OG ARTIKLER VIA UNIVERSITETSBIBLIOTEKETS ELEKTRONISKE RESSURSER 1. GANG: DE ULIKE RESSURSENE OG SØKEFUNKSJONENE PÅ
DetaljerHva spør du egentlig om? Om referanseintervjuet i biblioteket Nora Haneborg Finne. Seksjonsleder, Nasjonalbiblioteket
Hva spør du egentlig om? Om referanseintervjuet i biblioteket Nora Haneborg Finne Seksjonsleder, Nasjonalbiblioteket Referansespørsmål fra en arkivhverdag: Jeg trenger musikk som passer til et innslag
DetaljerMigrering av data til nytt biblioteksystem
Migrering av data til nytt biblioteksystem Grove trekk om migreringen Hele Bibliotekbasen skal være migrert januar 2013 Migrere data for OCLC LinkResolver allerede høst 2011 Typer data som migreres Strukturer
DetaljerAlt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7
Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3 PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Tromsø, 07/03-2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse»
DetaljerCINAHL. En veiledning fra Medisinsk bibliotek
CINAHL En veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2013 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke søkeveiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre bibliotek, eller
DetaljerLost in translation? Norsk oversettelse av Koha Unni Knutsen. Høgskolen i Oslo. Høgskolen i Oslo
Lost in translation? Norsk oversettelse av Koha Unni Knutsen Høgskolen i Oslo Høgskolen i Oslo Bakgrunn Koha Norge (forum for Koha-brukere og utviklere i Norge) E-post-utveksling februar 2007 Axel Bojer:
DetaljerMARC-felt definert for BIBSYS-konsortiet.
MARC-felt definert for BIBSYS-konsortiet. Versjon: 2016-12-08 Noen av disse feltene ligger i Network Zone, dvs. de er felles for hele BIBSYS-konsortiet. Disse er 590, 913, 914, 915, 917, 931, 932, 933,
DetaljerKor é termen? Presentasjon av EØS-EU-basen. Cecilie Ovrum Enhet for EØS-oversettelse, UD
Kor é termen? Presentasjon av EØS-EU-basen Cecilie Ovrum Enhet for EØS-oversettelse, UD Bakgrunn Forhandlinger i 1990 mellom EF og EFTA om et europeisk økonomisk samarbeidsområde (EØS). De deler av EF/EUs
DetaljerFakultet for samfunnsfag Bibliotek- og informasjonsvitenskap Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.2
Fakultet for samfunnsfag Bibliotek- og informasjonsvitenskap Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.2 Bokmål og nynorsk Dato: 15. juni 2012 Tid: 6 timer/ 0900-1500 Antall sider : 12 (inkl. forside) Tillatte
DetaljerSiren Steen, Bergen offentlige bibliotek/norsk musikkbibliotekforening
Siren Steen, Bergen offentlige bibliotek/norsk musikkbibliotekforening Emneord for musikkdokumenter i EDB-kataloger Historikk Dette var tittelen på den første omfattende norske emneordslisten for musikk,
DetaljerSALG. Hvorfor skal vi selge? For å sikre at. Hva er salg? Salg er å få. På samme måte
SALG Hvorfor skal vi selge? For å sikre at For å sikre at Hva er salg? Salg er å få På samme måte Selgerstiler Skal vi bare være hyggelige eller selge for enhver pris? Salgsintensitet Målrettet salg Definere
DetaljerSøk med kontrollerte vokabularer i BIBSYS, Store norske leksikon, norsk og engelsk Wikipedia, Det periodiske system
Søk med kontrollerte vokabularer i BIBSYS, Store norske leksikon, norsk og engelsk Wikipedia, Det periodiske system Emneredaksjonen ved Realfagsbibliotekene i Oslo og Bergen Innhold 1 Søke etter emner
DetaljerWorkshop om BIBSYS Embla
Workshop om BIBSYS Embla 22. april 2009 var det workshop om BIBSYS Embla. Dette var en forlengelse av den første workshopen om registreringsklienten som var i begynnelsen av februar. Noen av de samme deltagerne
DetaljerIntervjuer med bibliotekarer i norske folkebibliotek
23.05.2018 Bruk av emnedata Intervjuer med bibliotekarer i norske folkebibliotek Ingebjørg Rype NASJONALBIBLIOTEKET Innhold Sammendrag av rapporten... 2 Innledning og problemstilling... 3 Forklaring av
DetaljerMapping for sluttbrukertjenester
Mapping for sluttbrukertjenester Kristine Aalrust Kristoffersen k.a.kristoffersen@ub.uio.no Om prosjektet UiO HumSambiblioteket og Realfagsbiblioteket Prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket Agenda Hva
DetaljerMapping for sluttbrukertjenester
Mapping for sluttbrukertjenester Kristine Aalrust Kristoffersen k.a.kristoffersen@ub.uio.no Om prosjektet UiO HumSambiblioteket og Realfagsbiblioteket Prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket Agenda Hva
DetaljerFagerjord sier følgende:
Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden
DetaljerReferat fra møte i Den norske katalogkomité 12. april 2011
Referat fra møte i Den norske katalogkomité 12. april 2011 Sted: Nasjonalbiblioteket, Oslo Til stede: Gunhild Salvesen Nina Berve Frank B. Haugen (fra kl. 11.30) Kjersti Feiring Myrtrøen Anne Børnes Linda
DetaljerSøkeomfang i Oria med wow-effekt på innlånet
What You See Is What You Get: Søkeomfang i Oria med wow-effekt på innlånet Magnus Carlström og Tone Christine Bøgh Agenda Søkeoppsett i Oria Kort forklart Standard vs. UiO Hvorfor velge annerledes? Konsekvenser
DetaljerHanna Charlotte Pedersen
FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction
DetaljerSveMed+ en veiledning fra Medisinsk bibliotek
SveMed+ en veiledning fra Medisinsk bibliotek September 2015 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre lokaler, eller
DetaljerInnledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011
Innledning om samlingsutvikling Copyright. http://www.runeguneriussen.no/ Deichmanske, 04. november 2011 Jannicke Røgler, Buskerud fylkesbibliotek Mål for møtet: Økt refleksjonsnivå om kassering og samlingsutvikling
DetaljerHva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?
Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%
DetaljerSØKETIPS til Norart. Høgskolen i Gjøvik, Biblioteket, mai 2008-1 -
SØKETIPS til Norart Norart er en tjeneste på Internet som gir referanser (ikke hele teksten!) til artikler i ca. 450 norske og nordiske tidsskrifter og årbøker. Basen startet i 1980 og fra 2004 ble basen
DetaljerReferat fra møte i Den norske katalogkomité 9. november 2009
Referat fra møte i Den norske katalogkomité 9. november 2009 Sted: Nasjonalbiblioteket, Oslo Til stede: Gunhild Salvesen Nina Berve Frank B. Haugen Kjersti Feiring Myrtrøen Anne Børnes Linda Østbye Anne
DetaljerVeiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling
Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer
DetaljerTemapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg
Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale
DetaljerRDA, autoritetsregister og Biblioteksøk. Hilde Høgås, Nasjonalbiblioteket
RDA, autoritetsregister og Biblioteksøk Hilde Høgås, Nasjonalbiblioteket Biblioteker nå og i fremtiden. Drammen, 22.11.2017 Nasjonalt autoritetsregister for navn NCIP Nasjonalt autoritetsregister for navn
DetaljerMøte i Bibliografisk gruppe 7.desember 2011
Referat Oppdatert: 24.mai. 2012 Møte i Bibliografisk gruppe 7.desember 2011 Sted: Abelsgate 5, 2.etasje, møterom Sirkuss Tid: 10.00-16.00 Referent: Anne Munkebyaune Til stede: Ketil Falck, Tove Aursøy,
DetaljerVeiledning for innlevering av masteroppgaver til biblioteket Selvregistrering i Brage for studenter ved Humanistisk fakultet
Veiledning for innlevering av masteroppgaver til biblioteket Selvregistrering i Brage for studenter ved Humanistisk fakultet Alle masteroppgaver - også de som ikke skal gjøres offentlig tilgjengelig -
DetaljerRevidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»
Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk
DetaljerMapping mot Dewey. Kristine Aalrust Kristoffersen Mapping mot norsk WebDewey
Mapping mot Dewey Kristine Aalrust Kristoffersen k.a.kristoffersen@ub.uio.no Agenda Om prosjektet Hva er mapping? Relasjonstyper Mapping til WebDewey ccmapper Om prosjektet UiO HumSambiblioteket og Realfagsbiblioteket
DetaljerÅRSPLAN NORSK FOR 7. TRINN
ÅRSPLAN NORSK FOR 7. TRINN 2017-2018 Periode 34-36 Kapittel i Kaleido 7 Tekstbok Kompetansemål Gå til kilden -å lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i -referere, oppsummere og reflektere over
DetaljerHjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?
Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt
DetaljerTreårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros
Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere
DetaljerBachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1
Fakultet for samfunnsfag Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1 Bokmål/ Nynorsk Dato: Torsdag 15. desember 2011 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Oppgavesettet består
DetaljerMetadatakvalitet på e-bøker: Undersøkelse 1. Unni Knutsen, HumSam-biblioteket, Universitetsbiblioteket i Oslo
Metadatakvalitet på e-bøker: Undersøkelse 1 Unni Knutsen, HumSam-biblioteket, Universitetsbiblioteket i Oslo Utgangspunktet Undersøkelse i 2014 i regi av Samlingsledergruppa, UBO Sammenliknet metadata
DetaljerForprosjekt tesaurus Status / resultater. Orientering på NKKI-møte 6. Februar 2015 Oddrun Pauline Ohren
Forprosjekt tesaurus Status / resultater Orientering på NKKI-møte 6. Februar 2015 Oddrun Pauline Ohren Status - resultater Plan for utvikling av NGT v. 1.0 Aktiviteter Tidsplan (basert på ressursestimater)
DetaljerRDA i BIBSYS-konsortiet, hva skjer og hva gjør vi? BIBSYS-konferansen onsdag Frank Berg Haugen
RDA i BIBSYS-konsortiet, hva skjer og hva gjør vi? BIBSYS-konferansen onsdag 13.03.2019 Frank Berg Haugen RDA = Resource Description and Access Nytt regelverk som vil erstatte Katalogiseringsregler I Norge
DetaljerBrukte studieteknikker
Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4
DetaljerEnarmet banditt Nybegynner Scratch Lærerveiledning
Enarmet banditt Nybegynner Scratch Lærerveiledning Introduksjon Dette er et spill med tre figurer som endrer utseende. Din oppgave er å stoppe figurene én etter én, slik at alle tre blir like. Steg 1:
DetaljerSpørsmål og svar. til Arbeidsgruppen for Oria. BIBSYS-konferansen 2019
Spørsmål og svar til Arbeidsgruppen for Oria BIBSYS-konferansen 2019 Mobil-visning Spørsmål: Flere institusjoner (UiT, UiO, NTNU) har visning av Oria som fyller hele bredden på mobiltelefon. Kan det lages
DetaljerHvordan blir vår nye registreringshverdag? Ketil Falck og Unni Knutsen 11/3-15
Hvordan blir vår nye registreringshverdag? Ketil Falck og Unni Knutsen 11/3-15 UBO = del av fortroppene, har derfor testet konvertering av metadata Overordnet råd fra ExLibris: First make a distinction
Detaljer2008 Nokia. Alle rettigheter forbeholdt. Nokia, Nokia Connecting People og Nseries er varemerker eller registrerte varemerker for Nokia Corporation.
Last ned! 1. utgave 2008 Nokia. Alle rettigheter forbeholdt. Nokia, Nokia Connecting People og Nseries er varemerker eller registrerte varemerker for Nokia Corporation. Nokia tune er et varemerke (lydmerke)
Detaljer1989: BIBSYS fornyer seg
1989: BIBSYS fornyer seg Av: Jorunn Alstad BIBSYS Biblioteksystem ble tatt i bruk som husholdningssystem for bibliotekene ved NTH og det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap i 1976. BIBSYS utviklet seg imidlertid
DetaljerMøte i Arbeidsgruppen for Oria 10/ Velkommen og praktisk informasjon. 2 Oppfølging av referat fra forrige møte
Referat Oppdatert: 29. oktober 2016 Møte i Arbeidsgruppen for Oria 10/10 2016 Sted: Oslo, UiO Tid: 10.00 15.00 Referent: Asbjørn Risan Til stede: Sarah Loftheim (HH), Regina Küfner Lein (UiB), Inger Stenersen
DetaljerJenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.
Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger
Detaljer