Intervjuer med bibliotekarer i norske folkebibliotek

Transkript

1 Bruk av emnedata Intervjuer med bibliotekarer i norske folkebibliotek Ingebjørg Rype NASJONALBIBLIOTEKET

2 Innhold Sammendrag av rapporten... 2 Innledning og problemstilling... 3 Forklaring av noen begreper... 4 Metode... 5 Utvalg... 6 Oppsummering av undersøkelsen... 8 Hva spør brukerne etter og hvordan spør de?... 8 Generell brukeratferd... 8 Spørsmål etter emner... 9 Hvordan legges det til rette for emnegjenfinning i biblioteket Hvordan søker bibliotekarene på emner i katalogen? Synspunkter på hvordan emneordene bør være Hvordan brukes emnedataene fra metadataleverandør? Gjøres det endringer i emneord fra leverandør? Dewey Hylleoppstilling Drøfting og oppsummering Litteratur Vedlegg Vedlegg Intervjuguide

3 Sammendrag av rapporten Nasjonalbiblioteket gjennomførte høsten 2017 en kvalitativ undersøkelse om hvordan brukerne i noen utvalgte folkebibliotek spør etter emner, og hvordan emnemetadata blir brukt. Her er en punktvis oppsummering av de viktigste funnene: Det er færre faktaspørsmål i biblioteket enn tidligere Det er mer «fritidslesning» og spørsmål etter bestselgere enn tidligere Det spørres generelt mindre etter emner nå enn tidligere, men o o o o Det spørres særlig etter emner i forbindelse med skolearbeid Barnehagene bruker biblioteket mye i forbindelse med bestemte temaer Det er mange spørsmål etter emner og sjangere innen skjønnlitteratur Det er mange spørsmål etter anbefalinger om «god bok» og/eller noe som ligner noe brukeren har lest før Brukerne spør enten svært spesifikt eller svært generelt Brukerne har i stor grad funnet referansene selv, og spør etter titler Det er mindre behov for å spørre hvis en kjenner biblioteket eller oppstillingen Det er mer spørsmål etter enkelttitler enn etter emner på voksenavdelingen, motsatt på barneavdelingen Det er lite kunnskap blant bibliotekarene om hvordan brukerne benytter katalogen Bibliotekarene har i liten grad tatt i bruk mulighetene Norsk WebDewey har som referanseverktøy Noen av bibliotekarene opplever at emneordene ofte ikke gjenspeiler det brukerne spør etter Det er viktig med emneord på skjønnlitteratur Det er viktig at emneordene endres og oppdateres i takt med utvikling innen fagområdene Bibliotekarene endrer i liten grad emnedataene fra leverandør Bibliotek som har tatt i bruk metadata fra Bokbasen, må forholde seg til to emnesystemer i katalogen Det er et ønske om nasjonale identiteter for emne /nasjonale emneord o o Det er tidkrevende å vedlikeholde lokalt autoritetsregister Det er problematisk å skifte emneordssystem en viktig grunn til at bibliotekene ikke har skiftet metadataleverandør Det er ulike syn på pre- eller postkoordinerte emneord Det er ulike syn på hvor spesifikke emneord bør være 2

4 Innledning og problemstilling Bibliotekstrategien slår fast at Nasjonalbiblioteket skal gi fri tilgang til bibliografiske data til bibliotekene (Kulturdepartementet, 2015, s. 128). Som følge av dette, ble produksjon av metadata til bibliotekene satt ut på anbud. Bokbasen vant anbudet, men mange folke- og skolebibliotek har valgt å fortsette å kjøpe data fra Biblioteksentralen. Metadataene fra leverandørene inneholder bl.a. emnedata i form av emneord og Dewey. Leverandørene benytter seg av den samme Dewey-utgaven, men de bruker to ulike emneordssystemer. Det betyr at bibliotekene som nå ønsker å bruke metadataene fra Bokbasen, må forholde seg til to ulike emneordssystemer: Emneord som er på eldre poster fra Biblioteksentralen, og de som fås gjennom postene fra Bokbasen. I tillegg får bibliotekene Kulturfondets e-bøker fra Biblioteksentralen. Vi har lite kunnskap om hvordan det fungerer å måtte forholde seg til to ulike emneordssystemer. Vi har videre lite kunnskap om hvordan emnedataene brukes i bibliotekene, både blant bibliotekarer og brukere. Vi vet lite om hva brukerne spør etter, og hvordan de spør. Er det bestemte fagområder det blir spurt mer etter enn andre, kan det ses endringer her over tid? Vi vet lite om hvordan bibliotekarene går fram når de skal svare på emnespørsmål, i hvilken grad de bruker emnedata for gjenfinning, og i hvilken grad andre hjelpemidler blir brukt. Vi vet også lite om hvordan bibliotekarene ser på emnedataene de får fra leverandørene, om de dekker behovene de har, og i hvilken grad de gjør endringer i dem. Dette er bakgrunnen for at vi høsten 2018 intervjuet bibliotekarer i noen norske folkebibliotek. Vi ønsket å finne ut mer om hvordan emnedata brukes i bibliotekene. Vi utarbeidet disse overordnede spørsmålene: Hva spør brukerne etter og hvordan spør de? Hvordan legges det til rette for emnegjenfinning i biblioteket? Hvordan brukes emnedataene fra metadataleverandør? Søkemuligheter og annen bruk av dataene er også bestemt av mulighetene som ligger i biblioteksystemet som blir brukt. Begrensninger og muligheter som gjelder dette er utelatt fra undersøkelsen. Vi har heller ikke undersøkt hvordan og i hvilken grad sluttbrukerne søker på emner i katalogen. Det er også viktig å være klar over at dette er en kvalitativ undersøkelse, slik at resultatene ikke uten videre kan generaliseres. 3

5 Forklaring av noen begreper Autoritetsregister: Register som inneholder vedtatte navneformer og varianter for personnavn, organisasjonsnavn, serietitler og emneord, som først og fremst skal sikre konsekvent bruk av navneformer og emneord i forbindelse med katalogisering og indeksering (Bibliotekfag, 2018) Biblioteksystem: Logistikksystem for et bibliotek, brukt for å holde oversikt over samlingen, lånere, innkjøp o.l. (Språkrådets termwiki, 2018) Dewey: Dewey desimalklassifikasjon, DDK. Klassifikasjonssystem som brukes av de fleste bibliotekene i Norge, og av alle folkebibliotek Emnedata: Defineres her som kontrollerte emneord, frie emneord (eller nøkkelord, stikkord) Dewey, hyllesignatur, samt termer brukt i forbindelse med kategorisering (Språkrådets termwiki, 2018)Emneord: ord eller uttrykk som er valgt for å betegne emne, tema, idé eller saksforhold, og som brukes for å indeksere et dokument eller en artefakt (Språkrådets termwiki, 2018) Emneordssystem: Et kontrollert vokabular med en bestemt struktur. De to metadataleverandørene har hvert sitt system: Bokbasens tesaurus: Tesaurus som er inndelt i 17 hovedklasser og ca 4700 termer. I tillegg er det klasser for tid, sted, form og sjanger. Tesaurusen inneholder henvisninger, men de er ikke registrert i katalogdataene og kommer heller ikke med i autoritetsregistrene. Bibbi-data: Biblioteksentralens emneord. Prekoordinerte emneord som er knyttet til Deweynumre. Basen inneholder Ca emner fordelt på generelle emner, geografiske emner, personer og korporasjoner. Har se-henvisninger. Frie emneord: emneord som ikke er kontrollert mot et autoritetsregister (se også Stikkord). Henvisninger (og Se-også-henvisninger) Hylleoppstilling: Systemet et bibliotek bruker for plassering av materialet i samlingen (Språkrådets termwiki, 2018) Hyllesignatur: Symbol påført et dokument for å angi dets fysiske plassering i et bibliotek (Språkrådets termwiki, 2018) Katalogarbeid: Her definerer jeg det som arbeidet som blir gjort både med katalogisering og klassifikasjon fra bunnen av, og arbeidet som blir gjort med redigering av katalogposter fra sentral metadataleverandør. 4

6 Kategorisering: Gruppering av hele eller deler av en samling etter andre oppstillingskriterier enn Dewey. Basert på erfaringer med hva brukerne spør etter. Mapping: Det å etablere relasjoner mellom begreper i to ulike vokabularer- Norsk WebDewey: web-utgaven av Deweys desimalklassifikasjon. Postkoordinert indeksering: Tilordning av frittstående emneord (Språkrådets termwiki, 2018) Prekoordinert indeksering: Tilordne emneord, koordinert etter en gitt siteringsordning, f.eks. emneordsstreng (Språkrådets termwiki, 2018) Sjanger: En viss type tekster eller filmer basert på fellestrekk i form, innhold eller funksjon, f.eks. biografi, bokanmeldelse eller roman (Språkrådets termwiki, 2018) Stikkord: Her brukt for emneord som ikke er kontrollert mot et autoritetsregister (se også Frie emneord). Strenger : Her brukt for emneordsstrenger, dvs emner som er satt sammen etter en bestemt siteringsorden. Se Prekoordinert indeksering Tesaurus: Kontrollert emnespråk hvor begreper er representert ved organiserte termer og hvor relasjonene mellom termene uttrykker blant annet hierarkiske relasjoner mellom begreper og synonymi (Språkrådets termwiki, 2018) Metode Undersøkelsen ble foretatt som kvalitative intervjuer. Nasjonalbiblioteket sendte på forhånd ut invitasjoner til et utvalg folke- og skolebibliotek. I introduksjonsbrevet (Vedlegg 1) ble det lagt vekt på at vi var interessert i å snakke både med de som jobber med katalog og de som jobber med publikum. For å gjøre etterarbeidet enklere, og for å sikre at spørsmålene ble mest mulig like til alle, ble det sendt ut et introduksjonsbrev med intervjuguide på forhånd. Denne intervjuguiden bestod av en mer detaljert inndeling av spørsmålene i problemstillingen (Vedlegg 2). Intervjuene varte mellom 1 og 2 timer, og det var mellom 1 og 4 som ble intervjuet på hvert bibliotek. Intervjuene ble tatt opp og transkribert i etterkant. Bibliotekene og intervjuobjektene har blitt anonymisert ved hjelp av bokstavkoder og nummerering. Der jeg har brukt sitater fra intervjuobjektene, har jeg normalisert språket og bygd ut til hele setninger. Invitasjonene ble sendt ut i oktober, og intervjuene ble foretatt i løpet av siste halvdel av november og begynnelsen av desember

7 Utvalg I utgangspunktet var undersøkelsen ment å dekke både folke- og skolebibliotek. Etter at det var gjennomført to intervjuer med bibliotek i grunnskolen, forstod jeg at folke- og skolebibliotek er så forskjellige at undersøkelsen burde deles i to. Forskjellen dreier seg først og fremst om at folke- og skolebibliotek har ulike oppgaver. Skolebibliotekene skal både i grunnskolen og videregående skole støtte opp om undervisningen i de enkelte fag. De har derfor et mer uttalt behov for å kunne søke og gjenfinne emner. Biblioteket brukes også som en pedagogisk ressurs, derfor blir brukeropplæring viktigere. Et folkebibliotek har mer fokus på formidling. Derfor bør spørsmålene til skolebibliotek omformuleres noe, og det vil bli gjennomført en egen intervjuundersøkelse r med skolebibliotekarer. I utvalget av bibliotek prøvde vi å dekke bibliotek av ulik størrelse, og vi passet på å sende invitasjon både til bibliotek som bruker metadata fra Biblioteksentralen (Bibbi-data) og til bibliotek som nå bruker Bokbasen. Fire av bibliotekene står foran eller er i ferd med å gjennomføre en kommunesammenslåing. Dette var tilfeldig, men det er interessant som bakgrunnsopplysning, da sammenslåingen også omfatter administrativ sammenslåing av bibliotekene, og at de dermed bl.a. må komme til enighet om leverandør av både metadata og biblioteksystem. Tre av bibliotekene bruker Bokbasen som metadataleverandør. Alt dette har betydning for organisering av emnedata og samlinger, og er derfor tatt det med som en del av bakgrunnsopplysningene. Vi lot det være opp til bibliotekene hvor mange og hvem som skulle være med på intervjuene. Til sammen ble det foretatt intervjuer med 20 bibliotekarer fra 7 forskjellige bibliotek (inkludert en filial). Til sammen dekket intervjuobjektene flere bibliotekfunksjoner (biblioteksjef, veiledning i barne- og voksenavdeling, katalog). Alle hadde i noen grad publikumsarbeid eller erfaring med det, selv om noen av intervjuobjektene hovedsakelig jobber med katalog. Jeg har satt opp en tabell under hvor bibliotek og intervjuobjekter har fått hhv bokstaver og tall som blir brukt når jeg referer til dem i rapporten. Har også med opplysninger om hvilken metadataleverandør som brukes, og om størrelsen på kommunen. Som inndelingskriterium for kommunestørrelse, har jeg brukt Statistisk sentralbyrås inndeling (Langørgen.A, 2015, s.10): Små kommuner: Kommuner med innbyggere (1) Mellomstore kommuner: Kommuner med innbyggere (2) Store kommuner: Kommuner med minst innbyggere (3) En av kommunene er i kategorien «storbybibliotek». Mulige svakheter ved utvalget, er at det ikke er med noe av de små bibliotekene. Det er svært lite som blir katalogisert fra bunnen av i norske folkebibliotek, og det er få bibliotek som har egen katalogavdeling. Katalogarbeidet består stort sett i redigering av data fra leverandør. 6

8 Innkjøps- og katalogfunksjon hører ofte sammen. Det var derfor i mange tilfeller vanskelig å finne ut av ressursene som blir brukt til katalogarbeid. Kommune Ressurser til katalog Leverandør Størrelse A A1 A2 A3 A4 B B1 B2 C C1 C2 C3 C4 D D1 E E1 E2 E3 E4 F F1 F2 1 innkjøps- og katalogansvarlig Bokbasen Stor Kommunesammenslåing 3 bibliotekarer til sammen Bokbasen Mellomstor på biblioteket. Kommunesammenslåing 1 ansvarlig for litteratur forvoksne, 1 for barnelitteratur Katalogarbeidet delt på Bokbasen Stor flere. Omorganisering. Kommunesammenslåing Får katalogdataene fra Biblioteksentralen Filial til hovedbiblioteket «storbybibliotek» Katalogavdeling Biblioteksentralen «Storbybibliotek» Katalogavdeling. Biblioteksentralen Stor 1 ½ til voksenlitt. ½ til barnelitt. + fagansvarlig 7

9 G Katalogisering for voksne, Biblioteksentralen Stor G1 barn og skjønnlitteratur Kommunesammenslåing G2 fordelt på tre personer. G3 Oppsummering av undersøkelsen Hva spør brukerne etter og hvordan spør de? Generell brukeratferd Bibliotekarene jeg snakket med sa at biblioteket i større og større grad blir brukt til fritidslesning. Det er mye utlån av skjønnlitteratur og «populæremner» som reise, hobby, håndarbeid, reise, biografier, selvutviklingsbøker. De sier det er en dreining i retning av bestselgere og serier når det gjelder skjønnlitteratur. Biblioteket blir også brukt mye mindre enn tidligere til å få svar på faktaspørsmål. De samme tendensene er dokumentert gjennom Statistisk sentralbyrås undersøkelse om bibliotekbruk fra (Lagerstrøm, 2015, s. 25). Bibliotek A (stort) er opptatt av at endringene i hva folk spør etter og låner sannsynligvis også henger sammen med endringer i bokmarkedet. De tror at hvis de hadde analysert tilveksten over tid, ville de sett at det er mer og mer av bestselgerne som både kommer ut og kjøpes inn når det gjelder skjønnlitteratur og det populærvitenskapelige når det gjelder fagbøkene. A1 (bibliotekar fra stort bibliotek) sier: «Tidligere hadde vi en større andel spesiallitteratur f.eks. innafor juss, det litt mindre populærvitenskapelige. Jeg tror rett og slett markedet har forandra seg veldig mye. Samtidig er vi til en viss grad etterspørselsstyrt. Når folk kommer og spør etter «Sjarmen med tarmen», løper vi jo og kjøper den.». A2 (bibliotekar fra stort bibliotek) sier også at bøkene «levde» lenger før, det tar kortere tid før en bok ikke blir spurt etter. Dette setter høyere krav til formidling. En viktig del av jobben blir det å formidle det som ikke får oppmerksomhet ellers. Profilen ellers er noe ulik fra bibliotek til bibliotek avhengig av befolkningssammensetning. Bibliotek D (filial) ligger i et område med mange innvandrere og uten mange med høy utdanning sier f.eks.: «Kunst og litteraturhistorie er det stort sett bare skoleelever som spør etter. Religion går det jo litt av, men da tror jeg ofte de finner ting på hylla selv. Det går heller ikke mye historie, det er mest reisehåndbøker her. Og det er spørsmål etter hvordan å skrive CV, hvordan søke jobb». Bibliotekene som blir mye brukt av studenter, får mange spørsmål etter fagområdene ved studiestedene de tilhører, f.eks. pedagogikk, sykepleie, bedriftsøkonomi. De spør etter de grunnleggende studiebøkene, men også lærebøker eller 8

10 faglitteratur som er på et mer avansert nivå enn det bibliotekene har. Hvis det er mange innvandrere i området biblioteket dekker, er det mange spørsmål etter språkkurs, men flere av bibliotekarene sier at innvandrere bruker generelt biblioteket mye, ikke bare til språkopplæring. Hvordan finner brukerne fram? Bibliotekarene sier at det spørres mer etter enkelttitler enn etter emner, noe som kan tyde på at brukerne i større grad bruker katalogen og andre kilder og finner referansene selv. Dette gjelder særlig for de større bibliotekene. E2 (bibliotekar fra katalogavdeling i stort bibliotek) sier: «Brukerne finner titlene andre steder, og bruker biblioteket som varekatalog». Noe som også indikerer at katalogen blir brukt, er at brukerne kommer med referanse til hylleoppstilling og spør hvor boka er. Noen av bibliotekene kan få reserveringsmeldinger hver dag. Her har brukerne selv søkt opp titlene i katalogen, og sender biblioteket melding om at de ønsker å reservere. Bibliotek A (stort bibliotek) mener allikevel at man skal være forsiktig med å ta bruken av katalogens bestillingsfunksjon til inntekt for at katalogen blir så mye brukt. Man vet ikke hvor mange som bruker katalogen aktivt i forhold til alle dem som kommer innom biblioteket uten å vite hva de vil ha, altså hva som blir generert av at brukerne går på hyllene og blir inspirert til å låne ting de kanskje ikke hadde planlagt. Mye av utlånet blir også generert både av at brukerne kjenner biblioteket og vet hvor de finner det de skal ha. De vet hvor bøkene om matlaging eller strikking er. Hvordan samlingen er organisert fysisk, er derfor også en viktig del av formidling og gjenfinning. Dette er noe det er gjort mye forskning på, og som er en viktig del av hvordan folkebiblioteket blir brukt, men det er ikke noe emne for denne undersøkelsen. (se f.eks. Bjørneborn, L, 2008) I følge Statistisk sentralbyrås undersøkelse om bibliotekbruk, har bruken av bibliotekets nettjenester vært økende fra Her er det skilt mellom bruk av nettjenestene i og utenfor biblioteket. Det er flere som oppgir at de bruker nettjenestene utenfor enn i biblioteket. Allikevel er det 3 av 4 som oppgir at de aldri bruker bibliotekets nettjenester. (Lagerstrøm, 2015, s.13) Det er ulike oppfatninger blant bibliotekarene jeg snakket med om i hvilken grad de tror brukerne benytter katalogen når de er i biblioteket. De små bibliotekene i undersøkelsen, B og D, tror ikke at lånerne i særlig grad bruker katalogen. Dette er også de to bibliotekene som er så små at brukerne i stor grad finner bøkene på hylla. Bibliotek C (stort bibliotek) derimot, sier at det er mye søking i katalogen i utlånet. Spørsmål etter emner Hva vet bibliotekarene om hvordan sluttbrukerne søker på emner i katalogen? Bibliotekarene vet lite konkret om og i hvilken grad brukerne søker etter emner når de bruker katalogen. Ut fra reserveringsmeldingene er det ikke mulig å se om det er søkt på emne, det eneste som kan gi en indikasjon på det, er hvis det kommer mange titler om samme emne fra samme låner. 9

11 Bibliotek G (stort bibliotek) sier f.eks. at de har informasjon om hvordan folk søker i nettsidene, men ikke i katalogen. Det er bare ett av bibliotekene som bruker søkelogger som Asmest og Analytics aktivt. Hva slags emnespørsmål får bibliotekarene? Det kommer mange emnespørsmål fra skoleelever som bruker biblioteket i forbindelse med temaoppgaver. I barneavdelingene er det generelt mange spørsmål etter emner. Særlig når det gjelder faglitteraturen for barn, er det lite spørsmål etter en spesifikk bok. Barn ønsker bøker om konkrete emner som dinosaurer, gravemaskiner, vikinger, 2. verdenskrig. Bibliotekarene jeg snakket med, sa også at barnehagene bruker biblioteket mye til pedagogiske opplegg, og ønsker stoff om bestemte temaer. Det kan være temaer som årstider, følelser, sosial opplæring. Det er en del emnespørsmål innen skjønnlitteratur. Her er det både spørsmål etter skjønnlitteratur om bestemte temaer, og etter bestemte sjangre. Endringer over tid når det gjelder emnespørsmål Alle bibliotekarene sier at det er færre emnespørsmål nå enn tidligere. Det er færre faktaspørsmål, og det er færre spørsmål etter «tunge emner». Bibliotekarene ved to av bibliotekene nevner juridiske kommentarutgaver som eksempel på type litteratur det er mindre etterspørsel etter. Emnespørsmålene de får, er allikevel ofte svært fagspesifikke. Forklaringene på at det er færre emnespørsmål, kan være at brukerne finner referansene selv, de søker selv i katalogen og andre steder. Svar på rene faktaspørsmål finner brukerne selv på nettet. Det har også blitt færre spørsmål etter et tema som lokalhistorie, noe bibliotekene sier kan henge sammen med at det er så mye som er digitalisert, også av bibliotekenes lokalsamlinger. Bibliotekene er opptatt av formidling, og det er i stor grad skjønnlitteraturen som blir eksponert gjennom anbefalinger og utstillinger. Det har også blitt mer spørsmål etter skjønnlitteratur. Spørsmålene er etter emner, men det er en dreining i retning av spørsmål etter bestemte sjangre og etter serier og enkeltpersoner i serier. Brukerne har lest en bok og ønsker noe lignende, dette er noe som krever bokkunnskap av bibliotekarene. D1 (ansvarlig for innkjøp i filial til stort bibliotek) er inne på at måten veiledningstjenesten er organisert på også kan ha betydning for hvor mye folk spør personalet. «Men det lånes mye, kanskje de lettere finner det selv. Det var sånn jeg merket i overgangen fra eget veiledningspunkt og skranke at det var en markert nedgang i veiledningsspørsmål da de ble slått sammen. Kanskje det er vanskeligere å spørre når det er flere som står der? Noen er veldig forsiktige og tør ikke å forstyrre. Og vanskelig når det er flere i skranken hvis du har et litt sensitivt spørsmål.» 10

12 Hvordan utformer brukerne emnespørsmålene sine overfor personalet? Det de fleste bibliotekarene sier, er at det enten spørres svært spesifikt eller svært generelt hvis det spørres etter emner. Selv om det er færre emnespørsmål, er de som kommer, ofte svært fagspesifikke. E4 (bibliotekar i veiledningen i stort bibliotek) sier: «Et eksempel er et spørsmål som «Økonomi». Menes det Bedrift? Samfunnsøkonomi? Privatøkonomi? Den andre ytterligheten er at de som spør bruker et veldig fagspesifikt uttrykk som kanskje er et generelt begrep, men som har en helt bestemt betydning innafor fagområdet brukeren spør etter. Brukerne kommer med terminologien sin». G1 (bibliotekar fra katalogavdeling i stort bibliotek) sier «at det enten blir for spesifikt, eller at det er et annet vokabular enn det vi kan søke opp.» Det er i liten grad systematisk opplæring av lånerne i hvordan de selv kan søke på emner. Det er noe opplæring for skoleelever, ellers får folk veiledning hvis de spør. Noen av bibliotekarene sier at de viser hvordan brukerne kan avgrense et emnesøk selv ved å søke sammen med brukerne. Hvordan legges det til rette for emnegjenfinning i biblioteket Hvordan søker bibliotekarene på emner i katalogen? Bibliotekarene bruker selvfølgelig også Google og andre kilder i referansearbeidet, men spørsmålet her er hvordan de søker på emner i katalogen. Kunnskap om og størrelsen på samlingen har betydning for i hvor stor grad bibliotekarene bruker bibliotekkatalogen når de søker på emne. Særlig i et lite bibliotek kjenner bibliotekarene samlingen, de vet hva de har og hvor det er. Når bibliotekarene søker på emner, kan det se ut til at de som jobber med redigering av katalogposter har en litt annen tilnærming til emnesøk enn de som ikke gjør det. Dewey brukes mest til avgrensning og videresøk. Å gå rett på hylla eller i katalogen I større bibliotek er det særlig når det gjelder barnelitteraturen bibliotekarene sier det kan være enklere å gå rett på hylla enn i katalogen. Det kan være fordi det i barneavdelingene er lite og forholdsvis enkel faglitteratur. Når det gjelder skjønnlitteratur for barn, er den i stor grad kategorisert, og det er mange av de samme temaene og spørsmålene som går igjen. Bibliotekarene bygger opp sin egen kunnskapsbase, basert på erfaring om hva det blir spurt etter. Men de sier de særlig har behov for emneord på skjønnlitteratur hvis det er ting det ikke blir spurt etter så ofte. Hvordan søker bibliotekarer som jobber med katalog og hvordan søker andre? Det er etter hvert få av bibliotekarene som jobber direkte med redigering av katalogposter, og som dermed får kunnskap om hvilke emneord som blir brukt gjennom dette. Det er derfor interessant hvorvidt de som jobber med katalogen har ulik tilnærming til søk på emner enn de som ikke gjør det. Begge grupper starter gjerne med å søke på et ord, finner en tittel som ser relevant ut, og ser hvilke 11

13 emneord den har, som da blir brukt til å videresøke i. De starter sjelden med å bla i emneordene eller søke i Dewey. Men blant de fleste av dem jeg snakket med, er det allikevel forskjeller i tilnærmingen. Bibliotekarer som jobber med katalogen er mer bevisst på hva som kan være brukt som emneord, og hvilke fagområder et emne kan være plassert i. G1 (bibliotekar i katalogavdeling i stort bibliotek) sier det slik: «Når det gjelder fagbøker, foregår det en oversettelse i mitt hode når brukeren spør. OK, der har vi brukt det emneordet, og så går jeg inn på det emneordet. Så klart, da har du en fordel fordi du katalogiserer. Det vil jo bare være tilgengelig for de som jobber med faglitteraturen, og det er jo ikke et språk som er tilgjengelig for lånerne. Og av og til tenker jeg når lånerne spør, at her burde vi hatt en henvisning, at det språket vi har på katalogposten ikke er tidsmessig lenger.». G3 (bibliotekar i stort bibliotek), som har jobbet med katalog det siste året, sier også at hun har blitt mye mer bevisst på hvilke ord hun bruker når hun søker. Et eksempel kan illustrere forskjellene mellom hvordan en som er vant til å jobbe med emneord tenker, og hvordan en som jobber i veiledningen tenker: E1 (bibliotekar i katalogavdeling på stort bibliotek), som har erfaring fra katalogarbeid, fikk et spørsmål etter Chutney : «Dette kan stå på forskjellige steder, som julemat, syltetøy, konservering, hjemmekonservering, og de kan stå blant julebøker, som har litt julepynt og litt oppskrifter.» Hun prøvde altså å tenke seg hvilke steder emnet kunne være plassert, og hvilke emneord det kunne ha. E4 (bibliotekar i veiledningen i stort bibliotek), som jobber hovedsakelig med publikum, sier: «Jeg har nok ikke emneorda parat, sånn som du har det. Jeg hadde nok i beste fall tenkt at dette kan stå både på matlaging og på julebøker. Mer ut fra erfaring. Men akkurat konservering eller hjemmekonservering hadde jeg nok ikke kommet på.» Bruk av Dewey Flere av bibliotekarene gir uttrykk for at de burde brukt mulighetene i Norsk WebDewey mer til f.eks. å søke på engelske faguttrykk. Her kan du søke på engelsk og få opp den norske termen. Koblingen som bibliotekene kan legge til kataloger fra WebDewey, brukes også lite i referansearbeidet. Dette kan komme av at det ikke er integrert i biblioteksystemet, og det blir derfor en ekstra operasjon å bruke det. Bibliotekarene ved de minste bibliotekenhetene, B og D, brukte ikke Norsk WebDewey. Synspunkter på hvordan emneordene bør være De fleste er opptatt av at emneordene bør være spesifikke, og at de vil få problemer med gjenfinning hvis emneordene er for generelle. Det er ulike synspunkter på nytten av prekoordinerte emneord, men de fleste er enige om at det er nyttig å kunne navigere mellom spesifikke og generelle begrep. Noen av bibliotekarene sier at emneordene fra metadataleverandør i enkelte tilfeller kan oppleves som lite relevante. G1 (bibliotekar i katalogavdelingen i stort bibliotek) sier at de opplever at leverandørenes emneord av og til ikke strekker til, selv om de vet at de har relevant litteratur om 12

14 emnet det spørres etter. Dette kan særlig gjelde i tilfeller der de får spørsmål fra studenter. Brukerne kommer med sine faguttrykk, og det er ikke alltid disse begrepene er brukt som emneord. Det er viktig at emneordene avspeiler faguttrykkene som blir brukt. Det kan være nyere engelskspråklige begrep som brukes i faglitteraturen, og som ikke finnes som emneord, som eksempel bruker G1(bibliotekar i katalogavdelingen i stort bibliotek) et begrep som «Benchmarking». G3 (bibliotekar i katalogavdeling-barn) opplever at det kan det være lettere å finne de ordene og uttrykkene det blir spurt etter i Oria, fagbibliotekenes felleskatalog. UH-bibliotekene bruker i større grad fagtermene studentene spør etter, og de har som regel mange flere termer knyttet til ett dokument. Bibliotek G (stort bibliotek) ser det som en fordel at det der er flere termer og dermed flere innganger til et dokument. Bibliotek F (stort bibliotek) er derimot kritiske til Oria, og mener det er så mange emneord her at emneinngangene her i stor grad blir støy. Termvalg G1 (bibliotekar i katalogavdeling i stort bibliotek) sier: «Det hender jo at brukerne våre spør etter veldig presise ting, av og til for presist i forhold til det vi har, og jeg tenker at det å få inn nye begreper, som blir en del av språket, nye emner, nye ting i samfunnet er viktig. Når det gjelder emneord på fag, kunne jeg tenkt meg flere emneord. Det er flere innganger til en bok, og det er umulig å gjette hvilke inngang låneren tenker på. (..) det er jo så mange perspektiver i en fagbok. Jeg syns 3-4 innganger til en fagbok, hvis det er relevante innganger, hadde vært veldig OK». E4 (bibliotekar i katalogavdelingen på stort bibliotek) er også opptatt av at det er viktig å få inn endringer i begrepsbruk.. Som eksempel brukes begrepet «Økologisk økonomi» som i emneordene fra metadataleverandøren blir kalt «Miljøøkonomi», noe som ikke dekkende iflg. dagens begrepsbruk. Det handler både om at et emne uttrykkes mer spesifikt etter hvert som et emneområde utvikles, og at begrepene er i endring. Spesifisitet De fleste bibliotekarene er opptatt av at emneordene bør være spesifikke. For generelle emneord generer støy og gjør at brukeren ikke får det hun er ute etter. Bibliotek A (stort bibliotek) skiller seg fra de andre bibliotekene ved at de mener at emneordene i et folkebibliotek ikke bør være for spesifikke. Som eksempel trekker A2 (bibliotekar i stort bibliotek) fram et emneord som Koloradobiller. Et folkebibliotek vil antakeligvis ha så lite stoff om dette, at det hadde holdt lenge å brukt Biller. Hun mener også at vi fortsatt tenker for mye kortkatalog. «I en database kan vi legge på mange emneord. Selv om du får utfordringen med konsistens, får du så mange gjenfinningsmuligheter». 13

15 Pre- og postkoordinering, navigering Det er ulikt syn på nytten av pre-koordinerte emneord, og hvor stor nytte bibliotekarene har av strengene når de søker. Bibliotekene som nå bruker Bokbasen, får nå enkeltstående emneord fra leverandøren, og også bibliotek E (stort bibliotek) har gått bort fra strengene. Fordelen det blir pekt på, er at prekoordinerte emneord hjelper til med å avgrense et emne. E4 (bibliotekar i veiledningen i stort bibliotek) sier at hun savner strengene i veiledningssituasjonen: «Det er kort sagt et stort savn at strengene er borte. Og det er ikke fordi jeg hadde strengene i hodet, men fordi det var mulig å søke på et emne og se hvilke strenger det inngikk i, og så få videre tips. God hjelp, også i dialogen med publikum.» Bibliotek E (stort bibliotek) mener det er både fordeler og ulemper ved prekoordinerte emneord, men er opptatt av at det er viktig å kunne navigere mellom spesifikke og mer overordnede termer. Hvis man har mange bøker innen et emne, f.eks. Matematikk, blir det støy å bruke emneordet Matematikk på alle. Allikevel er det viktig å ivareta det overordnede begrepet. Brukerne spør ofte etter Matematikk selv om de egentlig mener Lineær algeba Det kan også bli ivaretatt gjennom at man bruker Dewey til å navigere med. Bibliotek A (stort bibliotek) har tidligere brukt både post- og prekoordinerte emneord, og mener at avgrensningen kan ivaretas like godt gjennom å kombinere søkeuttrykk. Emneord på skjønnlitteratur Alle bibliotekarene sier at emneord er viktige når det gjelder skjønnlitteratur. De har ikke tid til å lese alt, og det blir pekt på at er også vanskeligere å sette seg inn i emnene på en skjønnlitterær bok enn på en fagbok. I en fagbok har man i større grad innholdsfortegnelse å holde seg til. Flere er opptatt av at emneord på skjønnlitteratur allikevel ikke er utfyllende, men at de kan gi tips. Det er litt ulikt syn på hvor mye man kan støtte seg på dem. Bibliotek A (stort bibliotek) mener det er behov for emneord på skjønnlitteratur bl.a. fordi det er færre anmeldelser enn før. De mener også det er mulig det blir enda viktigere med emneord på skjønnlitteratur i e-bokformat, da man ikke kan bla i disse, Noen mener at emneordene på skjønnlitteratur, særlig for barn, kan blir altfor generelle. G2 (bibliotekar i katalogavdeling-barn) trekker fram at det f.eks. er meningsløst med emneordet Ungdom på en ungdomsbok. Sjanger og form Det er behov for sjangeremneord på skjønnlitteraturen. Mange spør etter bestemte typer skjønnlitteratur. 14

16 Hvordan brukes emnedataene fra metadataleverandør? Ingen av bibliotekene katalogiserer i særlig grad på egen hånd, det er stort sett lokale bøker som blir katalogisert fra bunnen av. Hvis de kjøper inn fra andre enn leverandør, f.eks. utenlandske titler, går de til kilder som Oria, LC eller BnB og får tips til emneord og klassifikasjon herfra. I dette kapitlet vil jeg se på hvordan bibliotekarene bruker og vurderer emnedataene fra metadataleverandørene. Hvordan vurderes spesifisitet og termvalg og struktur? Hvordan og i hvilken grad brukes lokale hjelpemidler som frie emneord? (stikkord) Hvordan gjøres hylleoppstillingen? Gjøres det endringer i emneord fra leverandør? Det blir gjort få endringer i emneordene fra metadataleverandørene når det gjelder termvalget, dette gjelder også om de har skiftet leverandør. De fleste av bibliotekene jeg snakket med bruker lokalt autoritetsregister, to av bibliotekene sier det er vanskelig å holde det vedlike etter at de skiftet metadataleverandør. Det er et ønske om nasjonale emneautoriteter. Bibliotekenes synspunkter på det å få emneord med ulike termer og ulik struktur Det er ulikt syn på konsekvensene av skiftet av metadataleverandør. Det har de siste årene vært føringer fra Nasjonalbiblioteket om at en bok skal katalogiseres en gang, at man skal kunne gjenbruke katalogdata, og at dataene skal kunne brukes i fellesløsninger som Biblioteksøk. Da er det viktig at dataene er mest mulig like. Når det gjelder termer, gjør bibliotekene jeg snakket med få endringer i emneordene fra de sentrale leverandørene. Dette gjelder både bibliotek som bruker Bokbasen og de som bruker Biblioteksentralen (Bibbi-data). Bibliotekene gjør i større grad endringer når det gjelder strukturen på emneordene. Dette vil bli grundigere behandlet under, der jeg skriver om bruken av lokale autoritetsregistre. Bibliotekene som bruker Bibbi-data, sier at en viktig grunn til å fortsette med Biblioteksentralen som leverandør, er at emneordene til Biblioteksentralen og Bokbasen er så forskjellige i struktur og termvalg at det vil kreve uforholdsmessig store ressurser å samordne dem. Bibliotek G (stort bibliotek) står foran kommunesammenslåing og dermed administrativ sammenslåing av bibliotekene, og de mente det ville blitt for stor belastning å forholde seg til både sammenslåing av kataloger og til ny metadataleverandør. Bibliotek A (stort bibliotek), B (mellomstort bibliotek), og C (stort bibliotek) er også berørt av kommunesammenslåinger, men her har ikke dette vært noe avgjørende argument, og de har begynt å bruke Bokbasen. B og C sier det er for tidlig å si noe om konsekvensene av metadataleverandørskiftet, men de har problemer med å holde vedlike et autoritetsregister med to ulike sett av emneord. Bibliotekene som ikke har gått over til å bruke Bokbasen har brukt tid på å vurdere Bokbasens emneord. Noe som var like viktig i vurderingen var hensynet til konsistens. Bibliotekene som nå 15

17 bruker Bokbasen som leverandør har nå emneord fra to ulike leverandører i katalogen sin. Ingen har ressurser til å samordne emneordene. Bokbasen har vært i bruk for kort tid til at det er mulig å si noe eksakt om hvordan emneordene fungerer, men bibliotek B (mellomstort bibliotek) sier f.eks. at de vet at det er store forskjeller på enkelte områder, og det gjør at de tenker «Hva kan jeg stole på?». Men de sier også at for dem er henvendelsene såpass begrenset at finner fram allikevel. Bibliotekarene ved bibliotek A (stort bibliotek) mener at det er en fordel at emneordene fra Bokbasen ikke er prekoordinerte eller er knyttet til Dewey. De har tidligere hatt mange ulike måter å redigere emneordene på. Selv om de ser at emneordene fra Biblioteksentralen og Bokbasen er ulike, mener de at omløpshastigheten til samlingen er så stor at hensynet til konsistensen ikke blir avgjørende. De ser allikevel at det er problematisk å holde emneregisteret ved like når det inneholder data fra ulike leverandører. Det som er problematisk for alle, er at de fortsatt får e-bøker med katalogposter fra Biblioteksentralen, og dermed får de ulike emnedata på trykt og e-bokversjon av samme bok. Bruk av lokalt autoritetsregister Bibliotekene kan velge om de vil ta i bruk muligheten til å autorisere emneordene. Bibliotekene jeg snakket med, brukte eller hadde brukt det lokale emneregisteret, men de bruker det ulikt. Det å bruke autoritetsregisteret aktivt krever ressurser, og særlig bibliotekene som har skiftet leverandør sier de har problemer med å holde det ved like. Selv om noen av bibliotekene i noen grad lager egne emneord, fjerner de ikke emneordene de får fra leverandør. De lager en del egne henvisninger. Bibliotek E (stort bibliotek) bruker Bibbi-data, men de splitter de prekoordinerte emneordene. De må derfor lage en del nye emneord for å få uttrykt det samme som strengene gjør. Dette er et bibliotek med egen katalogavdeling, og som derfor har ressurser til å jobbe aktivt med emneordssystemet. Bibliotek G og F (begge store bibliotek) bruker de prekoordinerte emneordene fra Biblioteksentralen, og de bruker aktivt koblingen emneordene har til Dewey. G kobler f.eks. ved hjelp av en henvisning gammelt og nytt Deweynummer når numre fra siste utgave tas i bruk. Bibliotek F legger også hyllesignaturen inn i emnestrengen. Bibliotek A (stort bibliotek) har i perioder brukt pre-koordinerte emneord, og i perioder har de kuttet ut strengene. Nå har de bestemt seg for at de skal legge Bokbasens emneord inn i autoritetsregisteret slik de er. Bibliotek C (stort bibliotek) har tidligere brukt autoritetsregisteret for emner aktivt, men opplever at det er vanskelig og ressurskrevende å følge det opp nå som de har fått emnedata fra ny leverandør. De har ikke ressurser til å lage henvisninger mellom gammelt og nytt emneord eller å endre de gamle emneordene fra emneord i streng til enkeltstående emneord. De har samtidig fått beskjed om at de 16

18 ikke skal endre i emneordene de får Bibliotek B (stort bibliotek) har i tillegg skiftet systemleverandør, og sier de har problemer med å bruke autoritetsregisteret etter at de skiftet system. Ønske om nasjonale løsninger for registrering av emner. Autoritetsregister. Nasjonale ID er. Utnytting av Dewey Bibliotekarene etterlyser nasjonale løsninger for autorisering av emner. F1 (bibliotekar i katalogavdeling i stort bibliotek) sier: «For folkebibliotekene har BIBBI fungert som de factostandard. Men det er jo et emneregister som lastes ned lokalt og vedlikeholdes lokalt. Så det vil også finnes i ulike varianter. Dette er nok også årsaken til at så få folkebibliotek har gått over til Bokbasens tesaurus». Det å vedlikeholde emneordene lokalt krever mye ressurser. Nasjonale emneautoriteteter vil gjøre betydningen av skifte av metadataleverandør eller det å få poster fra ulike kilder mindre. Bibliotekarene ser for seg ulike løsninger. Bibliotek F (stort bibliotek) er inne på tanken om at WebDewey kunne utnyttes: «Tenk om vi bare kunne brukt WebDewey og de emneordene som er knytta til det! At det på en måte kunne blitt standard for hele landet.». I dag er Humord-termer og delvis Bibbi-termene mappet til Dewey, og det kan også være en mulighet å utnytte registertermene i Dewey. E2 (bibliotekar i katalogavdeling i stort bibliotek) ønsker også nasjonale emneautoriteter, men skiller seg fra de andre ved at de mer ser for seg at bibliotekene beholder sine lokale emneregistre, men at nasjonale autoriteter i form av ID er vil gjøre at de slipper å autorisere emnene hver gang de skal legge inn en post. «Så kan det legge seg selv på riktig autoritet. Og da kunne vi også knyttet flere identiteter til samme emne. Og dermed endre uten å miste tilhørigheten. At man bruker identitetene og autoritetene istedenfor tekstlig likhet». Når emneordene ikke strekker til. Stikkord, egne henvisninger. Bibliotekene bruker i varierende grad stikkord (eller frie emneord, nøkkelord). Disse blir lagt inn for å få fram ting som de erfarer at brukerne spør etter, og som ikke er brukt som emneord av sentral leverandør. Områder der det er behov for stikkord, er f.eks. fagbegreper som kanskje ikke finnes på norsk enda. Eller det kan være «motetermer», f.eks. «Tidsklemma». Flere sier at sentrale leverandører i for liten grad klarer å fange opp nye begreper. Bibliotekarene som jobber med katalogen sier at de får få innspill fra de som jobber med publikum om ting som burde blitt henvisninger eller stikkord. De som jobber med publikum sier at dette kan komme av at de som regel finner noe, og at de i stresset ikke husker å notere ned henvisningsmuligheten. Bibliotek A (stort bibliotek) sier det var mye mer innspill til endringer i 17

19 katalogen i tidligere, noe som blir forklart med at bibliotekarene er mer opptatt av formidling, og at biblioteksystemet har blitt mer å stole på. Det betyr ikke lenger så mye for en bibliotekar om boka står der eller der, de vil finne den uansett. Etterspørselen har dreid seg veldig mye mot nye bøker. Før var det mye viktigere å bygge opp en samling, ta vare på det eldre. Da blir det viktigere å ha alt på rett sted. Det er mer konsistens fordi det kasseres mer, det er ikke så mange forelda poster. Det er ulikt syn på bruk av stikkord: Bibliotek F (stort bibliotek) mener at utbredt bruk av stikkord kan føre til støy og bør begrenses, mens bibliotek E (stort bibliotek) mener de gir et verdifullt bidrag til gjenfinning. De oppfordrer bibliotekarene i veiledningen til å komme med forslag, og de tenker seg også et uhøytidelig taggefelt, hvor både brukere og ansatte anonymt kan komme med forslag. Bibliotek G (stort bibliotek) ønsker også flere innspill fra de ansatte når det gjelder stikkord. Barneavdelingene bruker stikkord i stor grad, særlig når det gjelder bøker for små barn. Barnehagene bruker biblioteket mye og spør etter temaer som det gjerne ikke er emneord på. F.eks. Dyrespor, Følelser. Dewey Gjøres det endringer i Dewey-nummeret fra leverandør? Bibliotekene endrer i svært liten grad i Dewey-nummeret fra leverandør. Flere av bibliotekarene sier at de etter at den nye Dewey-utgaven kom har bestemt seg for ikke å endre. De har heller ikke omklassifisert etter at WebDewey kom, bortsett fra norsk historie, hvor bibliotekene har store samlinger. Selv om Bokbasen og Biblioteksentralen bruker sammen Dewey-numrene fra de to leverandørene vil i noen tilfeller være ulike. Det gjør at det kan bli et problem med konsistens over tid. Det er også slik at bibliotekene får e-bokposter fra Biblioteksentralen, selv om de får de andre bøkene fra Bokbasen, da vil det bli ulike numre på trykt og e-utgave. Hylleoppstilling Gjøres det lokale tilpasninger av hyllesignaturen fra leverandør? Dewey brukes til fysisk gjenfinning gjennom hyllesignaturen. Metadataleverandørene leverer katalogposter med hyllesignatur basert på den forkortede Dewey-utgaven. I anbefalingene for bruk av Norsk WebDewey er det lagt vekt på at hyllesignatur og klassifikasjonsnummer kan være ulike. Klassifikasjonsnummerets funksjon er gjenfinning i katalogen, mens hyllesignaturen fungerer som hjelp til gjenfinning på hylla. Bibliotekene gjør en del lokale tilpasninger av hyllesignaturen. Plassering og antall sifre i en hyllesignatur er noe som er avhengig av behovet i det enkelte biblioteket. I forbindelse med Norsk WebDewey ble det endringer og utvidelser i mange Dewey-grupper. Ingen av bibliotekene har omklassifisert eller oppdatert hyllesignaturen som følge av dette, med unntak for 18

20 norsk historie. Her har bibliotekene mye litteratur, og endringene har vært såpass store at de har endret. Hyllesignatur og Deweynummer kan være ulike, det betyr at man f.eks. kan endre hyllesignaturen fra leverandør slik at bøker kommer på samme sted som tidligere. Bibliotek F legger også hyllesignaturen inn i det lokale autoritetsregisteret. Det er ulike synspunkter på hyllesignaturens betydning. Generelt vil hyllesignaturen bety mer i en stor enn i en liten samling. F2 (bibliotekar i katalogavdelingen i stort bibliotek) sier: På en av de små filialene våre spiller det ingen rolle om en bok i 300-gruppa står på 305 eller 306. Det vil omtrent bli på samme hylla fordi det er så liten samling. Men for oss vil det si at det er mange meter fra 305 til 306.» Bibliotek A, mener imidlertid at det ikke lenger er så viktig hvor bøkene står. Også bøker som står i magasin blir etterspurt og reservert fordi folk finner det i katalogen. I og med bibliotekets funksjon som møteplass, blir også samlingen mer komprimert. Bøker blir trukket ut og inn av samlingen i forbindelse med utstillinger. Det blir en balanse mellom aktiv formidling og boklager. Kategorisering Bibliotekene kategoriserer i ulik grad, blant dem jeg snakket med, var det en tendens til at kategorier ble brukt i mindre grad enn for noen år siden. Grunnen de oppgir til at de gjør det mindre, er både at det er tidkrevende, og at kategorier skaper nye problemer med gjenfinning. Alle bibliotekene har fortsatt kategorier på skjønnlitteratur i barneavdelingen, som hestebøker, spenning, fantastisk. Grøss og gru. Og de har kategorier på billedbøker som døden, årstider, følelser. Drøfting og oppsummering. Hva spør brukerne etter og hvordan spør de? Bibliotekarene får færre spørsmål etter emner enn tidligere, og de får andre spørsmål. Det som også virker ganske entydig, er at biblioteket ikke lenger i særlig grad brukes til å finne faktaopplysninger. De som spør etter emner er i stor grad skoleelever som skal skrive temaoppgaver og barnehager som bruker biblioteket for å finner bøker som kan brukes i pedagogiske opplegg. Bibliotekarene kan allikevel få svært fagspesifikke spørsmål, hvor emneordene i katalogen kanskje ikke strekker til. Det ble pekt på at emneordene må være relevante i forhold til brukernes terminologi. Her var det flere som mente at Oria, dvs UH-bibliotekene oftere ga treff, men at det kunne være et problem at det var for mange emneord, sånn at det ble støy. 19

21 I følge Statistisk sentralbyrås undersøkelse om bibliotekbruk, benytter brukerne seg mer av bibliotekets nettjenester enn tidligere (Lagerstrøm, 2015, s. 13). Dette bekreftes også av bibliotekarene i denne undersøkelsen. Brukerne søker selv opp referansene, og spør etter titlene. Det vi ikke vet noe om, er om de bruker bibliotekkatalogen til å søke opp emner. Dette er OsloMet nå i ferd med å undersøke nå gjennom å sjekke søkelogger. En slik undersøkelse vil gi svar på hvordan brukerne søker i bibliotekkatalogen, og om de bruker katalogen til å finne bøker om emner de er interessert i. Universitetsbiblioteket i Oslo har gjennomført en undersøkelse hvor de har gitt studenter definerte søkeoppgaver. Resultatet viste at de i svært liten grad søkte på emneordene (Knutsen, U. og Hoff, K, 2018). Det er også mange som kommer på biblioteket uten å vite på forhånd hva de vil ha. Mye av utlånet blir generert ved at folk «gresser» i hyllene eller ved at de vet hvor bøkene de er interessert i er oppstilt. Spørsmålene dreier seg i større grad om anbefaling av bøker, noe som også blir forsterket av at det blir lagt stor vekt på formidling gjennom utstillinger og anbefalinger. Det var ulike synspunkter på hvor viktige katalogen og emneordene er. Ett av bibliotekene mente at emneordene og katalogen ikke lenger var så viktige, da det finnes så mange kilder for informasjon. Et av de andre bibliotekene mente at katalogen er viktigere enn noen gang, i og med at brukerne søker så mye selv. Hvordan legges det til rette for emnegjenfinning i biblioteket? Når bibliotekarene søker på emner, bruker de flere metoder, både egen og andres katalog i tillegg til andre nettbaserte tjenester. Bibliotekarene bygger også opp sin egen kunnskapsbase, basert på erfaring. Særlig i de minste bibliotekene kjenner de i stor grad samlingen, og de vet hvor bøkene er plassert. Bibliotekarene sa selv at de trodde bibliotekarer som jobber med redigering av katalogen er mer bevisst på emneordene når de søker enn de som ikke jobber med det. De fleste av dem jeg snakket med mente at det er viktig med spesifikke emneord. Hvis emneordene ikke er spesifikke, vil det føre til støy, og at brukeren ikke får det hun er ute etter. Noen av emnespørsmålene er også svært fagspesifikke, og da trengs det både spesifisitet og at det blir brukt de samme fagtermene som brukeren benytter. Det ble etterlyst at en bok burde kunne ha flere innganger. Bibliotekarene ønsker både emneord og sjangerinndeling på skjønnlitteraturen. De sier det er vanskeligere å finne ut hva en skjønnlitterær bok handler om enn en faglitterær. 20

22 Selv om Dewey ikke blir brukt mye i søk i katalogen i dag, er systemet viktig for oppstilling og gjenfinning på hyllene. Det blir også brukt til avgrensning og videresøk. Hvordan blir emnedataene fra metadataleverandørene brukt? Hvordan jobber bibliotekarene med emnedata, både når det gjelder katalog og oppstilling? Bibliotekene endrer i liten grad på emneordene de får fra sentral metadataleverandør, dette er uavhengig av hvem de har som leverandør. Bibliotekene som nå bruker Bokbasen, har poster med emneord fra Biblioteksentralen fra tidligere, og har da emneord med ulik struktur og til dels ulik terminologi i basene sine. Det at det er to emnesystemer i bruk kan ha konsekvenser for konsistens og gjenfinningsmuligheter, og det vil gjøre at fellessøksløsninger som Biblioteksøk blir mindre effektivt. Men emneordene er allerede i mange lokale varianter ved at autoritetsregistrene for emner er lokale. Her har bibliotekene gjennom mange år utviklet lokale varianter. Noen splitter opp emneordene fra Biblioteksentralen, andre har ikke gjort det, det er ulik bruk av henvisninger osv. Det krever også mye ressurser å holde vedlike de lokale autoritetsregistrene for emner. Bibliotekarene jeg snakket med var derfor svært opptatt av at det burde vært nasjonale autoriteter for emner. Hva slags behov er det for emnedata? Selv om brukerne spør bibliotekarene mindre etter emner, vet vi ikke nok om hvor brukerne finner referansene til at vi kan si om deres behov for emneord. Det undersøkelsen sier noe om, er hvordan emnegjenfinningen foregår i noen bibliotek, og hvilke behov bibliotekarene har. Bibliotekarene søker på emner i varierende grad, men synes å være enige i at det er nødvendig med verktøyer for emnegjenfinning gjennom katalogen. Bruken av emneord til gjenfinning er i noen grad avhengig av både størrelsen på biblioteket og bibliotekarenes egne kunnskaper. Det er behov for sentrale løsninger som gjør at bibliotekene kan slippe å redigere og holde ved like sine egne autoritetsregistre. Mulighetene som finnes i Norsk WebDewey bør utredes, både utnytting av registertermer og utnytting av mappingene som i dag finnes der fra andre vokabularer. Brukerne spør mye etter tips til lesing av skjønnlitteratur, og både generelle emneord og sjangerangivelse kan være viktige hjelpemidler i denne forbindelsen. 21