REGULERINGSPLAN OMSORGSBUSTADER ÅMOTHAUGEN II PlanID PLANOMTALE. Vedteken i kommunestyret , sak 15/16

Transkript

1 REGULERINGSPLAN OMSORGSBUSTADER ÅMOTHAUGEN II PlanID PLANOMTALE Vedteken i kommunestyret , sak 15/16

2 PLANOMTALE 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgivar: Rapporttittel: PLANOMTALE Utgåve/dato: 2 / Arkivreferanse: Lagringsnavn rapport Oppdrag: Reguleringsplan Omsorgsbustader II Åmothaugen Oppdragsbeskrivelse: Reguleringsplan for omsorgsboliger Oppdragsleder: Åse Marit Rudlang Flesseberg Fag: Plan og urbanisme Tema Reguleringsplan Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Åse Marit Rudlang Flesseberg

3 PLANOMTALE 2 FORORD Asplan Viak har vore engasjert av Vinje kommune for å lage reguleringsplan for omsorgsbustader på Åmothaugen, ved sidan av omsorgsbustadene Bruli. Lotte Næss har vore Vinje kommunes kontaktperson for oppdraget. Åge Verpe, Alv Dag Brandal og Kari Dalen har også deltatt i arbeidet. Åse Marit Rudlang Flesseberg har vore oppdragsleder for Asplan Viak. Kongsberg, Åse Marit Rudlang Flesseberg Oppdragsleiar Sissel Mjølsnes Kvalitetssikrar

4 PLANOMTALE 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innleiing Formålet med planen Stad, størrelse og eigeforhold Bakgrunn for planarbeidet Gjeldande planer Planforslaget Arealbruk Forhold til overordna planer Turveg Støy Trafikk Geoteknisk stabilitet Universell utforming Kulturminner Forholdet til naturmangfaldloven Barn og unge/friluftsliv Landskap Alternative oppvarmingsmåtar Høgspentleidning Vann og avløp Planprosess Varsel om oppstart Oppsummering av innspel til planarbeidet gongs handsaming Offentleg ettersyn gongs handsaming og endeleg vedtak Risiko og sårbarhet...15

5 PLANOMTALE 4 1 INNLEIING 1.1 Formålet med planen Formålet med planen er å legge til rette for utbygging av omsorgsbustad med einingar. 1.2 Stad, størrelse og eigeforhold Arealet ligger sør for parkeringsarealet ved Fristadsenteret og utgjør 3 da av den kommunale eigedomen gnr./bnr. 35/97. I tillegg er omlag 130 m 2 av eigedom 35/162 med i planområdet. Denne biten ligg utanfor opparbeida parkering og trafikkareal ved Fristadsenteret. Tomta er delvis oppfylt areal, og delvis naturlig skråning og ligg inntil omsorgsbustadane på Bruli. Planområdet

6 PLANOMTALE Bakgrunn for planarbeidet Vinje kommune har vedteke å bygge to nye omsorgsbustader på Åmot. Det har vært skissert fleire alternativ, bl.a. å bygge på parkeringsplassen ved Fristadsenteret. Alternativet som er valt ligg ved sidan av Bruli, litt sør og nedanfor parkeringsplassen på Fristadsenteret. 1.4 Gjeldande planer Området er i gjeldande kommuneplan og kommunedelplan avsett til friluftsområde. I gjeldande reguleringsplan er arealet regulert til friluftsområde og turveg. Turvegen heng saman med eit større turvegsystem rundt Ormetjønn. Utsnitt av kommunedelplan

7 PLANOMTALE 6 Utsnitt av reguleringsplan for Åmothaugen Gjeldande regulering for naboareal. Turdraget i planen leggast om i planforslaget.

8 PLANOMTALE 7 Utsnitt av utomhusplan for Åmothaugen, med dagens kjøremønster.

9 PLANOMTALE 8 2 PLANFORSLAGET 2.1 Arealbruk Innanfor planområdet er det satt av arealformåla: Institusjon- offentlig: Det er satt av tomt til en omsorgsbustad med inntil fire einingar. Det er gjort vedtak i Vinje kommune om å bygge to einingar nå, mens planen gir muligheit for to til. Veg: Vegen skal være tilkomstveg til omsorgsbustaden. Turdrag: I planen er tidlegare regulerte turveger planlagt lagt om, for å kunne fylle opp tomt til omsorgsbustadar. Turvegene knyter seg til turveger regulert i sentrumsplan for Åmot og reguleringsplan for omsorgsbustadar på Åmothaugen. Reguleringsforslaget 2.2 Forhold til overordna planer Reguleringsplanen er ikkje i tråd med overordna planer. Klattvis utbygging utan overordna plan kan vise seg å stå i vegen for framtidige utvikling i Åmot. Det er tidlegare planlagt omsorgsbustader like nordvest for planområdet. No vert det lagt omsorgsbustad ved sida, får ein samla denne arealbruken vest for Fristadsenteret. I planen er det og lagt vekt på å sikre turvegen trasé gjennom området.

10 PLANOMTALE 9 Sør for området planleggast trasé for ny E134. Vegen skal gå på sørsida av Vinjeåi. Det er i underkant av 120 meter mellom planområdet og Vinjeåi, og det vil dermed ligge utafor byggjegrensa til vegen (100 meter) i framtida. Planområdet har og vert vurdert som mulig område for rasteplass. Arealet ligg opp mot det grøne og med kort avstand til Fristadsenteret, men det grøne har ikkje så høge kvalitetar at det er argument for å trekkje folk dit. Rasteplassen bør knytast til sentrum så godt som mogeleg og ikkje leggast på baksida av senteret. 2.3 Turveg For å bygge omsorgsbustader på tomta er ein avhengig av å fylle opp terrenget. Illustrasjonen viser at det er muleg å knyte samen dei regulerte stiane i gjeldande planer med sentrum, dersom traséane leggast om. Det er lagt inn områdeføresegn som sikrer at stien kan koblast saman med tilkomstvegen til omsorgsbustaden. 2.4 Støy Ny E-134 er under planlegging frå Åmot til Vinjesvingen. Traseen er foreslått lagt sørvest for planområdet, nede i dalføret. Planarbeidet er på eit tidleg stadium og under vegs vil det bli laga støyutgreiing for traseen. Det er ei skytebane ved Brubakk. Det byggas ny skytebane vest for Åmot, Kvasshaug ved Bøgrend, som åpner til skytesesongen Skytebanen ved Brubakk blir då lagt ned. 2.5 Trafikk Reguleringsplanen legg opp til fire nye omsorgsbustader. Til disse er det satt av seks parkeringsplasser i skisseprosjektet og dette dekker bustadenes behov for parkering. De fire

11 PLANOMTALE 10 omsorgsbustadene genererer ein marginal trafikkauke, og det bør derfor ikkje være behov for endringar av veg eller kryss. Løysinga tar omsyn til eksisterande løysing av parkering og køyreveg ved Fristadsenteret, slik at det ikkje er nødvendig å endre noe der. 2.6 Geoteknisk stabilitet Området er undersøkt med tanke på geoteknisk stabilitet. Dette vart gjort før det var planar om bygg på tomta. Rapporten slår fast at tidlegare fyllmasser må gravast opp under planlagde bygg og velgraderte steinmassar fyllast tilbake og komprimerast. Det bør også gjerast ytterlegare undersøkingar når ein har planar for bygg klare. Dette er sikra gjennom føresegnene til planen. 2.7 Universell utforming Alle einingane i bygget skal planleggas og byggas med universell utforming. Utearealet er lagt en meter nedanfor parkeringsdekket på Fristadsenteret. Ein tilkomstvei til nordsida av bygget vil kunne tilfredsstille krav til universell utforming, med ein stigning på 1: Kulturminner Telemark Fylkeskommune har uttalt seg til varsel. Dei skriv at det ikkje er registrert automatisk freda kulturminner innanfor området og viser til kulturminnelovens 8 og ber om at denne tas inn i planens føresegner. 2.9 Forholdet til naturmangfaldloven 8. (kunnskapsgrunnlaget) Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfaldet. Planområdet er på om lag 3,2 daa. Det meste av dette området er oppfylt terreng, med ung blandingsskog i bratt terreng og med skrint jordsmonn. Søk i databaser gir ingen treff på kjente verdiar innanfor, eller i nærleiken av planområdet.

12 PLANOMTALE 11 Planområdet sett frå nord. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes eit vedtak utan at det ligg føre tilstrekkelig kunnskap om kva verkingar den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mogeleg vesentlig skade på naturmangfaldet. Dersom det er en risiko for alvorleg eller irreversibel skade på naturmangfaldet, skal ikkje mangel på kunnskap brukas som grunn for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Det er ingen ting som tyder på at tiltaket vil gi risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfaldet. 10. (økosystemtilnærming og samla belastning) Ein påverking av et økosystem skal vurderas ut fra den samla belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Det er ingen ting som tyder på at tiltaka vil volde skade på naturmangfaldet, eller påverke et økosystem vesentlig negativt. 11. (kostnadene ved miljøforringing skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller avgrense skade på naturmangfaldet som tiltaket volder, dersom dette ikkje er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Det er ingen ting som tyder på at tiltaka vil volde skade på naturmangfaldet. 12. (miljøforsvarlige teknikkar og driftsmetodar) For å unngå eller avgrense skader på naturmangfaldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetodar og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samla vurdering av tidligare, nåverande og framtidig bruk av mangfaldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultat. Det er ingen ting som tyder på at tiltaka vil volde skade på naturmangfaldet.

13 PLANOMTALE Barn og unge/friluftsliv I gjeldande plan ligger det regulert inn turveg på areal som nå settas av til omsorgsbustad. Det er ønske om å oppretthalde høve til å komme ut i terrenget ved omsorgsbustadene. Det er sikra areal til turveg i ny plan, men traséen er lagt om for å få gode stigningsforhold og for å tilpasse seg nytt terreng Landskap Tomta ligger i overgang mellom den oppfylte flata på Åmothaugen og den skogkledde skråninga ned mot Vinjeåi. I nærleiken ligger Fristadsenteret, som på avstand ragar noe over tretoppene. Tomta er lite synleg på avstand, på grunn av mykje vegetasjon og stor høgdeforskjell. Landskapet har først og fremst lokal verdi, som turområde. Dette forringes i liten grad av tiltaket når man sikrar tilkomst til området Alternative oppvarmingsmåtar Alternative oppvarmingsmåtar er mulig å løyse internt i byggesaken, men utbyggingsvolumet er så lite at større tiltak ikkje vil la seg gjere Høgspentleidning Gjennom området går det en høgspentleidning i luftstrekk. Denne vil bli lagt som kabel i bakken i forbindelse med oppfylling og utbygging av området Vann og avløp Overvann frå parkeringsplassen ved Fristadsenteret drenerer ut i fylling på tomta for omsorgsbustader. Løysning for dette må handteras i byggesaken.

14 PLANOMTALE 13 3 PLANPROSESS 3.1 Varsel om oppstart Varsel om start av planarbeid ble kunngjort i Vest-Telemark Blad, Varden og TA og i brev til naboar, berørde grunneigarar og offentlige mynder Oppsummering av innspel til planarbeidet I høringsperioden er det komme fire innspel til planarbeidet: Fylkesmannen i Telemark minner om at det må utarbeidas utgreiing av risikoog sårbarhet for planen og at eventuelle områder med fare, risiko eller sårbarhet blir lagt inn i planen. Turstien må oppretthaldas eller leggas om og sikras i plan. ROS-analyse er innarbeida i planbeskrivinga. Turstien er lagt om og sikra i planen. Telemark fylkeskommune: Det er ikkje kjente, automatisk freda kulturminner innanfor planområdet. Ber om at Kulturminnelovens 8 innarbeida i føresegnene. Kommentar: Dette er tatt med i føresegnene. Aleksander Stettin: Peker på at arealet er avsett til friluftsliv og turveg, og meiner ei utbygging vil gjere det vanskelig å realisere tilkomst fra sentrum og ut i turområda. Han stiller spørsmål ved om tenkt planprosess tilfredsstiller plan- og bygningslovens krav med tanke på KU-plikt. Han ønskjer seg ein overordna plan for Åmot sentrum som sikrar en god utvikling med tanke på handel og busetjing. Han foreslår ei alternativ tomt øst for Fristadsenteret. Kommentar: I planen er turvegen lagt om noe, men forbindelsen ut i friområdet er sikra. Plan og bygningslova seier at ein skal gjennomføre konsekvensutgreiing i medhald av pbl 4 2, 2. ledd, ved vesentlege avvik frå overordna plan, eller dersom tiltaket kan ha vesentlege verknader for miljø og samfunn jfr I dette høvet meinar rådmannen at avviket ikkje er meir vesentleg enn at ein kan greie ut om konsekvensane i planarbeidet. Det er ikkje naudsynt å fylgje ein KU-prosess med planprogram og KU i samsvar med pbl 4 2. Om tiltaket kan ha vesentlege verknader for miljø samfunn skal mellom anna vurderast i høve til Forskrift om konsekvensutgreiing. Tiltaket faller inn under 3 i Forskrift om konsekvensutgreiing, og skal vurderas etter same forskrifts 4. Tiltaket faller ikkje inn under kriteriene i 4 og det er derfor ikkje krav om konsekvensutgreiing.

15 PLANOMTALE 14 Alternativ tomt, øst for Fristadsenteret er regulert til friluftsområde og turvei, og det er etablert turveier ut i terrenget i tråd med gjeldande reguleringsplan. Renovest: ber om at det settas av plass til avfallsdunkar i planen. Kommentar: Det er ikkje regulert eige areal til avfalls behaldarar, men det er sjekka ut at det er plass til det i prosjektet, og det er innarbeid føresegn om at plass for avfallsstativ skal markeras i utomhusplan i forbindelse med byggjesøknad gongs handsaming Saka vart 1. gongs handsama i Plan og miljøutvalet , saksnr 13/138. Til innspel frå Aleksander Stettin vart det føyd til: Ein skal vere varsam med å planleggje tiltak i strid med kommunedelplanen utan ei meir overordna vurdering, td som del av ein kommunedelplanprosess. Ein har ved fleire høve dei siste åra sett trong for ei overordna vurdering av utviklinga i Åmot sentrum. Ein er òg samd i at serleg denne delen av Åmot ber preg av "ad hoc planlegging". Likevel er det slik at ein får ikkje alltid planlagt etter ideala. Ein må vere nøgd med ei planprosess som er bra nok. I dette høvet meinar ein at prosessen har vore tilfredstillande og at avviket frå overordna plan ikkje er meir vesentleg enn at ein kan greie ut om konsekvensane i planarbeidet. Tilkomsten til stisystemet vert sikra og ein kan ikkje sjå at tiltaket på andre måtar hindrar aktuelle planar i samband med omlegging av E134. Det vart fremja forslag om å utsette behandling av saka til bustadsosial handlingsplan er vedteken. Utsettingsframlegget fall med 5 mot 2 røyster. Framlegget frå rådmannen blei samrøystes vedteke: Framlegg til detaljregulering for omsorgsbustader på Åmothaugen II vert lagt ut til offentlig ettersyn i medhald av pbl Offentleg ettersyn Planframlegget var ute til offentleg ettersyn Det kom inn 6 merknader, som er referert og kommentert i sak til plan- og miljøutvalet 2. gongs handsaming og kommunestyret gongs handsaming og endeleg vedtak Plan- og miljøutvalet handsama saka , sak 14/103. Saka vart lagt fram for kommunestyret , sak 14/66, men vart her utsett. Planframlegget vart endeleg vedteke i kommunestyret , sak 15/16.

16 PLANOMTALE 15 4 RISIKO OG SÅRBARHET JF. Plan- og bygningsloven 4-3 skal det utarbeidas utgreiing av risiko- og sårbarhet for alle planer som legger til rette for utbygging. Utgreiinga er gjennomført med sjekkliste basert på vegleder fra DSB 1. Analysen er basert på forslaget til reguleringsplan. I risikovurderingane er det tatt utgangspunkt i en vurdering av relevante farekategorier, konsekvenser en relevant hending kan få, og tiltak som er lagt inn i planen for å motverke eller avbøte fare eller uønska hendingar. I tråd med tilrådingane i vegleder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet er det vist varsemd med sannsynlighetsgraderinger. Farekategoriane som er vurdert er delt inn i naturfarer og menneske- og virksomhetsbaserte farer. Konsekvensene er vurdert i forhold til liv/helse, materielle verdiar, miljø og samfunnsviktige funksjoner. Vurderingane av farer, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfatta i tabell 1. Farekategori Relevant Fare Vurdering av konsekvenser og tiltak Naturfarer 1. Snø eller steinskred 2. Utglidning, geoteknisk ustabilitet 3. Flom i vann, elv/bekk herunder lukket bekk. 4. Er området utsatt for springflo/havnivåstigning? 5. Er områdene spesielt vindutsatt? 6. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup mv) Ja 7. Radon i grunnen. Det er gjort undersøkingar i området og det er anbefalt fleire undersøkingar når planer for bygg er meir klare. Det er knytta krav om undersøking av geoteknisk stabilitet i føresegnene. Menneske- og virksomhetsbaserte farer Infrastruktur 8. Vil uttilsiktede hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer (vei, bane, sjø, luft), utgjøre en risiko for området? 1 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, veileder 2008.

17 PLANOMTALE Vil uttilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende virksomheter utgjøre en risiko for området? - Utslipp av giftige gasser/væsker - Utslipp eksplosjonsfarlige/ brennbare gasser/væsker 10. Medfører bortfall på følgende tjenester spesielle ulemper for området: - Elektrisitet - Teletjenester - Vannforsyning - Renovasjon/spillvann 11. Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: - Fare for påvirkning av magnetiske felt. - Spesiell klatrefare i master 12. Spesielle farer med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? Høgspent skal leggas i bakken gjennom området, når det vert bygd ut. - til skole/barnehage - til nærmiljøanalegg/ nærsenter - til forretning - til busstopp 13. Brannberedskap - Spesielt farlige anlegg i området - Utilstrekkelig brannvannforsyning - Har området bare en mulig adkomstrute for brannbil. 14. Regulerte vannmagasin med usikker is i nærområdet?

18 PLANOMTALE 17 Tidlegare bruk 15. Er området påverke/forureining frå tidlegare virksomhet - Gruver, åpne sjakter, steintipper - Militære anlegg - Industrianlegg, - Avfallsdeponi - Anna 16. Sabotasje og terrorhandlingar - Er tiltaket sabotasje/terrormål? - Er det sabotasje/terrormål i nærleiken? Tabell 2 Risiko og sårbarhetsanalyse samlet gjennomgang. Den systematiske gjennomgangen av naturfarer og menneske- og virksomhetsbaserte farer i området viser at området har høy samfunnssikkerhet.