FORVALTNINGSREVISJON. Gauldal skole- og kultursenter. Sør-Trøndelag fylkeskommune

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJON Gauldal skole- og kultursenter Sør-Trøndelag fylkeskommune Mars 2012

2 Gauldal skole- og kultursenter 2

3 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag fylkeskommunes kontrollutvalg i perioden november 2011 mars Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Trondheim, Tor Arne Stubbe /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Anna Ølnes /s/ Prosjektmedarbeider Gauldal skole- og kultursenter 3

4 Sammendrag Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune har bestilt en forvaltningsrevisjon med fokus på Gauldal skole- og kultursenter (GSK). I dialog med kontrollutvalget har revisor formulert følgende hovedproblemstillinger: Er eierskaps- og driftsmodell forankret og forstått hos primærbrukerne av GSK? Har samlokalisering av grunnopplæringen i GSK medført et mer helhetlig utdanningsløp? Under den første problemstillingen har revisor søkt å belyse hvorvidt avtaleverket for det interkommunale samarbeidet er på plass ihht. Fylkestingets vedtak 2/2010 Eierskapsavtaler, om det er utarbeidet en organisasjonsplan for samarbeidet, hvorvidt brukerne har innsikt i og forståelse for samarbeidet og hvilken dialog det er mellom brukerne av GSK. Gjennom revisors undersøkelser går det fram at det foreløpig er de to overordnede avtalene, sameieavtalen og forvaltningsavtalen, som er vedtatt og gjort gjeldende. Det er derfor vesentlige mangler knyttet til å ferdigstille leveranse-, bruker og leieavtaler. Det er ikke utarbeidet noen organisasjonsplan for samarbeidet. Brukerne har kjennskap til de to overordnede avtalene, og har etterlyst en videre utarbeidelse av avtaleverket. Samarbeidet og dialogen mellom primærbrukerne av GSK er god og det avholdes samarbeidsmøter minimum èn gang pr måned. Under den andre problemstillingen har revisor undersøkt i hvilken grad det er samarbeid og samhandling på tvers av Støren ungdomsskole og Gauldal videregående skole. Dette er belyst gjennom å se på elevsamarbeid, lærersamarbeid og samarbeid i administrasjon og støttetjenester. Det er i rapporten synliggjort tiltak som går på tvers av skoleslagene, både i forhold til elevene, det pedagogiske personale og i forhold til administrasjon og støttetjenester. Omfanget av disse tiltakene varierer, og det kan synes som om man er kommet lengst i forhold til samarbeid på de områdene hvor skoleslagene er samlokalisert i bygget. Det er revisors konklusjon at man tilfredsstiller de formelle kravene i forhold til samarbeid på tvers av skoleslagene. Det fremheves av ledelsen ved skolene at man ønsker et tettere pedagogisk samarbeid, og at man forsøker å følge opp dette gjennom prosjektet Effekt GSK. Det er også en enighet i skolene om at det fortsatt har gått litt kort tid fra man flyttet sammen, i forhold til det å forvente de store synergieffektene. Gauldal skole- og kultursenter 4

5 På bakgrunn av revisjonskriterier, data og vurderinger har revisor formulert følgende anbefalinger: Revisor anbefaler at avtaleverket for Gauldal skole- og kultursenter interkommunalt samarbeid (GSKS) blir utarbeidet raskt og at det settes en frist for sluttføring av dette arbeidet. Revisor anbefaler at samarbeidsstyret utarbeider en organisasjonsplan for samarbeidet og at det settes en frist for ferdigstillelse av denne. Revisor anbefaler at avtaleverk og organisasjonsplan gjøres kjent overfor alle primærbrukerne av Gauldal skole- og kultursenter når disse er ferdig utarbeidet. Gauldal skole- og kultursenter 5

6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bestilling Bakgrunn Undersøkelsesopplegget Avgrensinger Problemstillinger Revisjonskriterier Metode Eierskaps- og driftsmodell Revisjonskriterier Data Revisors vurdering Helhetlig grunnopplæring Revisjonskriterier Data Revisors vurdering Høring Konklusjoner og anbefalinger Eierskaps- og driftsmodell Helhetlig grunnopplæring Anbefalinger...33 Kilder...34 Vedlegg 1 Fylkesrådmannens høringssvar...36 Figurer Figur 1. Avtaletyper i GSK. 10 Gauldal skole- og kultursenter 6

7 1 Innledning Rapportens første kapittel viser til prosessen rundt kontrollutvalgets bestilling av forvaltningsrevisjon og til selve bestillingen. I tillegg gjøres det rede for bakgrunn og tema for det aktuelle forvaltningsrevisjonsprosjektet. 1.1 Bestilling Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok i møte den å bestille en forvaltningsrevisjon med fokus på Gauldal skole- og kultursenter (GSK). Revisjon Midt-Norge fikk i brev fra kontrollutvalgets sekretariat (KonSek) datert følgende bestilling av forvaltningsrevisjon: Vi viser til behandling av sak 49/11 i kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune. I den aktuelle saken fattet utvalget følgende vedtak: Kontrollutvalget vedtar oppstart av forvaltningsrevisjonsprosjekter på følgende områder høsten 2011: - Midtre Gauldal Skole- og kultursenter organisering av eierskap - Saksbehandlingssystem Kontrollutvalgets sekretariat bes om å bestille og følge opp de to forvaltningsrevisjonene. Informasjon om rammer og innhold legges fram for nytt kontrollutvalg. Første møte i nytt kontrollutvalg ble avholdt Oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor informerte om og drøftet ulike innfallsvinkler for prosjektet med utvalgets medlemmer under sak 59/2011. Utvalget var enige om at de ønsket å belyse forhold knyttet til driftsfasen av GSK og ikke selve utbyggingen. Revisor pekte på at GSK pr dato ikke har fullført et fullt regnskapsår, noe som har betydning for rapportering og bruk av flere typer tallmateriale. Utvalget mente dette burde tas hensyn til ved valg av problemstillinger. På grunnlag av diskusjon og innspill under sak 59/11 utarbeidet revisor en prosjektplan for forvaltningsrevisjonen. Revisor møtte i kontrollutvalgets møte den under sak 74/11. Her ble prosjektplanen presentert og utvalget ga sin tilslutning til denne. Leveringsdato for rapport ble fastsatt til Bakgrunn Gauldal skole- og kultursenter (GSK) ble åpnet og satt i drift høsten Det er ganske nøyaktig fem år etter at kommunestyret i Midtre-Gauldal fattet vedtak om samarbeid med STFK om bygging av et flerbrukshus. I perioden ble det gjort flere vurderinger både i STFK og i Midtre-Gauldal kommune (MGK), som samlet bidro til det prosjektet som på det nåværende tidspunkt har gått inn i sitt andre skoleår. Gauldal skole- og kultursenter 7

8 Det var i hovedsak tre sterke og drivende begrunnelser for å sette i gang prosjektering av GSK. For det første var, i følge forprosjektet, Gauldal videregående skole ikke godkjent i henhold til forskrift om miljøretta helsevern og universell utforming. Skolens lokaler på Basmoen og Korsen var generelt nedslitte og utidsmessige og hadde behov for opprusting og tilpassing til nye undervisnings- og læringsmetoder. Arealeffektiviseringspotensialet var stort, og Gauldal videregående skole ønsket å samle all sin virksomhet på ett sted. For det andre viser forprosjektet til at Midtre Gauldal ungdomsskole på Basmoen hadde både utbyggingsbehov og store tekniske og pedagogiske oppgraderingsbehov. Midtre Gauldal kommune ønsket i tillegg å overføre ungdomsskoleelevene fra Budal og Singsås til Støren, noe som ville generere ytterligere utbygging. Den tredje begrunnelsen for GSK var at Midtre Gauldal kommune manglet også en arena for et helhetlig kulturelt mangfold og lokaler for store arrangement, og hadde siden 1993 hatt en overordna målsetting om å realisere et felles regionalt kulturhus i kommunen. Sør-Trøndelag fylkeskommune støttet kulturhus på Støren gjennom prioritering av sentrale midler til kulturhus. Disse behovene gjorde at STFK og MGK i februar 2007 skrev under på en intensjonsavtale om bygging av et felles skole- og kultursenter på Støren. Gjennom en samlokalisering av ungdomsskole, videregående skole og kulturhus forventet man utstrakte synergieffekter, både gjennom arealeffektivisering/sambruk, reduserte FDV-kostnader, et mer helhetlig utdanningsløp, og nytenking og samarbeid mellom skole og kultur. I følge forprosjektet var det viktig å fremme de tre sam-ene : Sam-lokalisering, sam-spill og sam-bruk. Visjonen for prosjektet var at GSK skulle bli: Stedet hvor drømmer realiseres og mennesker utvikles, et samlingssted med hjerterom for kultur, læring og fritid. Forprosjektet synliggjorde i tillegg en del intensjoner og mål for byggingen av GSK, blant annet i forhold til at GSK skulle bli en møteplass for alle, bidra til bo- og blilyst, og bidra til å gi Støren identitet som regionalt senter gjennom kulturaktiviteter. Man så for seg at Gauldal videregående skole skulle få styrket sin rolle som regional utviklingsaktør, og at GSK arkitektonisk sett skulle bidra til et estetisk løft av Basmoen-området gjennom å ta opp i seg lokal kultur og byggetradisjon. Forprosjektet viser også til Intensjoner og mål av mer direkte betydning for denne forvaltningsrevisjonen. Blant annet at man gjennom GSK skal: Gauldal skole- og kultursenter 8

9 Legge til rette for en helhetlig tenking og pedagogisk praksis omkring barn og unges oppvekstvilkår. Legge til rette for nye læreplaner og læringsmetoder, ny programstruktur og oppfølging av de statlige føringer som er gitt i Stortingsmelding nr 30 Kultur for læring og Kunnskapsløftet. Intensjonene skal realiseres gjennom en samlokalisering av følgende virksomheter under nytt tak på Basmoen: Videregående skole Frivilligsentral Ungdomsskole Forsamlingsrom Kulturskole Utstillingsareal Konsert-/kultursal Ressurssenter Kino Idrettshall Bibliotek Svømmehall Voksenopplæring Byggeprosjektet GSK har hatt en egen prosjektorganisasjon sammensatt av et bredt spekter av aktører. Styringsgruppen for byggeprosjektet har bestått av representanter for STFK og MGK, mens ledelsen har vært ivaretatt av prosjektleder og bygg- og eiendomssjef i henholdsvis STFK og MGK. Samspill mellom ulike aktører er også vektlagt i selve gjennomføringen av byggeprosjektet, der byggherre, brukere, arkitekt, landskapsarkitekt, rådgivere og entreprenører har inngått som likeverdige representanter i en samspillallianse. Samarbeidet mellom STFK og MGK om oppføring og drift av Gauldal skole- og kultursenter er et interkommunalt samarbeid ( 27) etter Kommuneloven. Samarbeidet er regulert i henhold til avtaler og hvor Gauldal skole- og kultursenter interkommunalt samarbeid (GSKS) ikke er et eget rettssubjekt 1. I følge rådmannens saksutredning til FT 2/2010 reguleres samarbeidet etter følgende avtalemodell: 1 GSK er Gauldal skole- og kultursenter (bygningsmasse og utomhusanlegg) GSKS er det interkommunale samarbeidet mellom deltakerkommunene Gauldal skole- og kultursenter 9

10 Figur 1. Avtaletyper i GSK Kilde: FT- 2/2010, saksutredning Organisering av Gauldal skole- og kultursenter interkommunalt samarbeid Formålet med samarbeidet er nedfelt i avtale mellom STFK og MGK om interkommunalt samarbeid 4. Der står det at: STFK og MGK vil gjennom et samarbeid løse felles oppgaver og utveksle tjenester mellom partene. GSKS skal med enerett forvalte, drive og vedlikeholde bygningsmassen til Gauldal skole- og kultursenter med de utomhusanlegg som disponeres av GSKS. GSKS skal ikke opptre kommersielt. Driftsorganisasjonen skal etableres i MGK. Driften omhandler energi, renhold, drifts og vedlikeholds-oppgaver. GSKS inngår avtaler med MGK, som i hovedtrekk sier hvilke tjenester MGK skal levere til GSKS for å løse oppgaver knyttet til drift og brukertjenester (leveranseavtaler). Gauldal skole- og kultursenter 10

11 GSKS skal på vegne av deltakerne inngå avtaler om bruk av arealer til kommunalt og fylkeskommunalt behov (bruksavtaler) herunder bestemmelser om fremleie. GSKS arealer kan leies ut til andre leietakere. GSKS utarbeider leieavtaler for hvert utleieobjekt som brukes av andre enn deltakerkommunene (leieavtaler) herunder bestemmelser om fremleie. Samarbeidets organer ( 6) for løsning av felles oppgaver er inndelt i tre nivå: 1. Kommunestyret i MGK og Fylkestinget i STFK. 2. Styret for det interkommunale samarbeidet (samarbeidsstyret). 3. Midtre-Gauldal kommune (driftsleder/daglig leder) STFK og MGK har ubegrenset ansvar for samarbeidets forpliktelser. Samarbeidsstyret er det interkommunale samarbeidets høyeste organ, bestående av tre representanter med tre vararepresentanter oppnevnt av deltakerorganene. Midtre Gauldal kommune og Sør- Trøndelag fylkeskommune oppnevner hver 1 medlem og 1 varamedlem, og det tredje medlem med vara oppnevnes i enighet etter forslag fra MGK. Ved første gangs oppnevning oppnevnes det tredje medlem for to år. Det tredje medlem skal ikke være ansatt eller tillitsvalgt i deltakerkommunene. Representantene har stemmerett uavhengig av sine kommuners eierandeler i selskapet. Styret konstituerer seg selv, og velger sin leder og nestleder. Ledervervet skal alternere mellom deltakerne. Styret har ansvaret for samarbeidets forvaltning og representerer samarbeidsorganene utad. Styret er ansvarlig for at samarbeidet til enhver tid er organisert hensiktsmessig i forhold til samarbeidets formål og de oppgaver som til enhver tid skal løses. Driftsorganisasjonen er i henhold til FT- 2/2010 lagt til Eiendom og kommunalteknikk (EKT) i MGK. Daglig leder GSKS er ansatt i Midtre Gauldal kommune med en 20 % stillingsandel som daglig leder og 80 % som ingeniør ved EKT. Driftsleder GSK og renholdsleder rapporterer til daglig leder GSKS vedrørende leveranse av FDV-tjenester. Eiendomssjefen i Midtre Gauldal (leder EKT) har i følge FT- 2/2010 et overordnet ansvar for at tjenester blir levert på GSK ihht Midtre Gauldal kommunes forpliktelser. I følge FT 2/2010 organiseres myndighet på følgende måte i denne driftsmodellen: Eiendom og kommunalteknikk (EKT) har ansvaret for driftspersonellet og FDVtjenestene som leveres på bygget. Bygge- og eiendomstjenesten (BE) ved STFK og EKT ved MGK beholder byggeiermyndighet på samme måte som tidligere ift hver sin ideelle del. I praksis vil Gauldal skole- og kultursenter 11

12 det være naturlig at det deles på oppgavene i forhold til hvor kompetansen befinner seg i de to organisasjonene. Dette nedfelles i avtale med GSKS. Vedlikehold og omgjøringer behandles i GSKS. Servicetjenester (jfr NS3454) behandles i GSKS Driftsutgiftene for videregående skole dekkes fremdeles gjennom skolens budsjett. Ubrukte midler overføres fra år til år for å redusere faren for press-situasjoner mellom eierne og for å sikre et fornuftig økonomisk og ønsket nivå på vedlikeholdet. Videre i saksutredningen til FT 2/2010 påpekes to forhold: Samarbeidet er en ikke-kommersiell utveksling av oppgaver under felles tak. Samarbeidet skal ha enerett på å utføre vedlikeholds- og driftsoppgaver for MGK og STFK og skal ikke påta seg oppgaver for andre organer mm eller selge tjenester. Valgte samarbeidsmodell kommer derfor ikke i konflikt med regelverket for offentlige anskaffelser. Overflytting av personell. Dette nedfelles i en egen avtale basert på regler i Arbeidsmiljøloven (AML) kap 16 om virksomhetsoverdragelse. Jfr AML 8-1 skal informasjon og drøfting med ansatte og tillitsvalgte starte samtidig med at man planlegger endringer i virksomheten som har betydning for ansatte. I valgte modell er det kun renholds- og driftspersonell ved Gauldal videregående skole som blir berørt. Arbeidet er påstartet og vil bli fullført før saken legges fram for politisk behandling. Bakgrunnen gjengitt over har relevans for det samarbeid som skal foregå mellom deltakerkommunene, både på politisk og administrativt nivå. I det videre vil revisor gi noe bakgrunn for det samarbeid som er forutsatt i forhold til samarbeid på tjenestenivået, mer konkret i forhold til samarbeid mellom skoleslagene Helhetlig grunnopplæring En av intensjonene med å samle ungdomsskole og videregående skole under ett tak i GSK, var å søke å oppfylle de føringene som lå i stortingsmeldingen Kultur for læring (St.meld. 30 ( )), og læreplanreformen Kunnskapsløftet, i forhold til et mer helhetlig opplæringsløp. Denne tanken om helhet i grunnopplæringen og gode overganger mellom skoleslagene er videreført inn i stortingsmelding Motivasjon mestring muligheter (Meld.St. 22 ( )). Et viktig argument for gode overganger og et mer helhetlig opplæringsløp, er bekymringen over gjennomstrømning og frafall i videregående opplæring. Gauldal skole- og kultursenter 12

13 Forskning viser at elever som har gode grunnleggende ferdigheter fra barnetrinnet, har størst muligheter for å få gode karakterer på ungdomstrinnet. I tillegg viser forskning at karakterene fra ungdomsskolen har stor betydning for gjennomføringen av videregående opplæring. OECDs ekspertgruppe peker på at overgangen mellom skoleslagene kommer i tillegg til alle andre endringer ungdom gjennomgår, og anbefaler blant annet styrket samarbeid mellom skoleslagene for å lette overgangen for elevene. (Meld.St. 22 ( )) Ny GIV Gjennomføring i videregående opplæring er en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Overgangsprosjektet er et sentralt element i det partnerskapet som er inngått med alle landets fylkeskommuner høsten Prosjektet søker å gi de svakest presterende elevene på 10. trinn en mer intensiv opplæring før avslutning av ungdomsskolen. Denne ekstraordinære innsatsen faller innenfor Opplæringslovens 13-3c: "Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå departementet rettleie om og medverke til kvalitetsutviklingstiltak som m.a. kan gi god samanheng mellom grunnskole og vidaregåande opplæring." (Meld.St. 22 ( )) Videre påpekes det i stortingsmeldingen Motivasjon - mestring - muligheter at kommuner og fylkeskommuner er selvstendige skoleeiere, men at fylkeskommunen kan gis et spesielt ansvar for tiltak som skaper en bedre sammenheng i det 13-årige løpet. Det legges til grunn at tiltakene rettet mot den enkelte elev inngår i en helhet, og at tiltakene på ungdomstrinnet, i overgangen til og i videregående opplæring, planlegges i felleskap som et sammenhengende løp. Allerede i Kultur for læring (St.meld. 30 ( )) ble det tatt til orde for muligheten for at ungdomsskoleelever skal kunne ta fag i videregående opplæring. Stortingsmeldingen Motivasjon - mestring - muligheter viser til samarbeid og hospitering for lærere, overføring av elevinformasjon og utdannings- og yrkesrådgivning som områder hvor det er viktig å løse utfordringer og iverksette tiltak for et mer helhetlig opplæringsløp. Sør-Trøndelag fylkeskommune har innlemmet det nasjonale Ny Giv-prosjektet i sin Samhandlingsplan for økt gjennomføring i videregående opplæring i Sør-Trøndelag (FT-sak 22/2011). I samhandlingsplanen vises det til ulike tiltak som skal iverksettes med sikte på å bedre overgangen mellom grunnskole og videregående skole. Gauldal skole- og kultursenter 13

14 2 Undersøkelsesopplegget Dette kapittelet viser rammene for revisors undersøkelser i den aktuelle forvaltningsrevisjonen. Spesifikt gjelder dette hvilke avgrensinger som er gjort i forhold til utvalg og problemstillinger, dessuten gjøres det rede for kilder til revisjonskriterier og metode som er anvendt. 2.1 Avgrensinger I saksutredningen til sak 49/2011 i kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune vises det til mulige innfallsvinkler og problemstillinger for en forvaltningsrevisjon med fokus på Gauldal skole- og kultursenter. Kontrollutvalget er ikke opptatt av utbyggingsfasen for GSK, men viser til flere interessante områder i forhold til at GSK nå er satt i drift. Gitt at GSK kun har vært i drift i ett og et halvt år, var det mindre relevant å gjøre en undersøkelse der tidsaspektet blir vesentlig (eks. gjennomstrømning, frafall). Verifiserte regnskapstall vil ikke foreligge før tidligst i mars 2012, og tilsvarende for flere av de registreringer som kommune og fylkeskommune rapporterer på årsbasis. Problemstillinger som kreves belyst av slike tall bør derfor utsettes til GSK har vært i drift over en noe lengre periode. I samråd med kontrollutvalgets medlemmer ble man derfor enig om å fokusere på områder der man bør eller kan observere synergier, eller områder hvor man ønsker å få bekreftet at samarbeidet fungerer som forutsatt. I et interkommunalt samarbeid av den typen STFK og MGK har valgt er avtaleverket som regulerer samarbeidet grunnleggende. For at samarbeidet skal kunne fungere optimalt er det viktig at alle parter vet hvordan myndighet, ansvar og oppgaver er fordelt mellom partene. Dette innebærer også at de inngåtte avtaler er kjent og forstått av alle aktører. Dette er et område som bør være på plass tidlig i samarbeidsprosessen, og som allerede på det nåværende tidspunkt bør være kjent av partene. Det er kontrollutvalget i STFK som er bestiller av forvaltningsrevisjonen, og undersøkelsen, vurderinger og konklusjoner er derfor innrettet mot STFK som revidert enhet. Intensjonen om et mer helhetlig utdanningsløp i grunnopplæringen, og samarbeid mellom skoleslagene, har vært en intensjon i samlokaliseringen av Støren ungdomsskole og Gauldal vgs. Dette er et område hvor man allerede etter ett år bør kunne se konturene av økt dialog, samordning og samarbeid med sikte på et mer helhetlig utdanningsløp. Gauldal skole- og kultursenter 14

15 2.2 Problemstillinger Ut fra det ovenstående vil revisor formulere undersøkelsens problemstillinger slik: Er eierskaps- og driftsmodell forankret og forstått hos primærbrukerne av GSK? Har samlokalisering av grunnopplæringen i GSK medført et mer helhetlig utdanningsløp? Når det gjelder problemstillingen om eierskaps- og driftsmodell, så vil det være av interesse å undersøke hvorvidt alle avtaler som regulerer samarbeidet er på plass og at man har nødvendige fora for løpende dialog. Når så mange aktører er samlet under ett tak, vil det være et kontinuerlig behov for å avklare spørsmål knyttet til arealdisponering, FDV-tjenester osv. Det er viktig at myndighet, ansvar og oppgaver er kjent, og at dette følges av en god praksis og forståelse. I forhold til problemstillingen om et mer helhetlig utdanningsløp, synes det vesentlig å belyse ulike sider av samarbeid, samordning og koordinering av aktiviteter mellom ungdomsskole og videregående skole. Her kan man også skille aktiviteter med henblikk på hva som angår elever, administrasjon/støttetjenester og pedagogisk personale. 2.3 Revisjonskriterier 2 Lovverk og nasjonale føringer knyttet til sameie, interkommunalt samarbeid og grunnopplæring er relevante kilder for revisjonskriterier, gitt de ovenstående problemstillinger. De sentrale kildene for revisjonskriterier vil allikevel være fylkestingsvedtak og avtaleverk knyttet til GSK og GSKS. Innledningsvis i rapporten er det beskrevet både intensjoner og mål, og det vil være naturlig å følge opp disse i den grad de har relevans for problemstillingene. Nedenfor følger en liste over de mest aktuelle kilder til kriterier: o Sameieloven (LOV ) o Kommuneloven 27 o Ot.prop 95 ( ) o Opplæringsloven (LOV ) 3-6 og 9-2 o Forskrift til opplæringsloven Revisjonskriterier er de krav og forventninger som forvaltningsrevisjonsobjektet skal revideres/vurderes i forhold til ( 7 Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner m.v. ) Gauldal skole- og kultursenter 15

16 o FT-sak 22/2011, Samhandlingsplan o FT-sak 2/2010, Eierskapsavtaler Sameieavtale Forvaltningsavtale Leie/bruks-/leveranseavtaler o FT-sak 66/2010, Gauldal skole- og kultursenter - eierskapsavtaler. Oppnevning av medlem i samarbeidsstyret Det vil innledningsvis i kapittel 3 og kapittel 4 redegjøres nærmere for hvilke revisjonskriterier som er anvendt for den enkelte problemstilling. 2.4 Metode Datainnsamlingen i dette prosjektet består i hovedsak av intervju med nøkkelinformanter, både i samarbeidets styre, driftsorganisasjonen og hos primærbrukerne av GSK. Totalt er det gjennomført ni intervjuer inklusive oppstartsmøte. Intervjuene har hatt en varighet fra ½ time til 1 ½ time. Det er skrevet referat fra alle intervjuene, og disse er oversendt informantene til godkjenning. Alle informanter har fått anledning til å gjøre nødvendige endringer i referatet, før de har sendt det godkjente referatet tilbake. I tillegg er det sendt en henvendelse til Bygge- og eiendomstjenesten (BET) i STFK og Eiendom og kommunalteknikk (EKT) i Midtre Gauldal kommune, med oppfordring til å svare på et skjema med åpne spørsmål vedrørende enhetens forhold til GSK. Begge enheter har besvart våre spørsmål. Intervjuene fordeler seg slik over enheter og brukere: Oppstartsmøte, Direktør for opplæring og representant for BET Rektor Gauldal videregående skole Rektor Støren ungdomsskole Koordinator Elevtjenesten Gauldal skole- og kultursenter Rektor Kulturskolen Leder Støren Kulturhus Samarbeidsstyret GSKS, leder Samarbeidsstyret GSKS, repr. STFK Daglig leder GSKS Gauldal skole- og kultursenter 16

17 Det ble vurdert ytterligere intervju med pedagogisk personale og elever, men dette ble funnet uhensiktsmessig for ytterligere dokumentasjon av allerede verifiserte data. Supplerende informasjon er innhentet fra representanter i samarbeidsstyret (e-post). Det er også innhentet en del dokumentasjon, spesielt under problemstillingen knyttet til eierskaps- og driftsmodell. Alt dette materialet er analysert med henblikk på de kriteriene som gjelder for den aktuelle problemstilling. Vi har fått tilgang til gjeldende avtaler for GSKS, og innkallinger og protokoller fra samtlige møter i samarbeidsstyret. Problemstillingene har en slik form at de krever en dypere forståelse av samarbeid, samhandling, og prosesser. Dette gjør at kvalitative data er bedre egnet til å kunne beskrive og forklare hvordan virkeligheten oppleves. Om man skulle søke å gi svar på dette gjennom kvantitative data, ville det vært behov for både forundersøkelser og en omfattende spørreskjemaundersøkelse. Innenfor prosjektets rammer er det ikke vurdert som hensiktsmessig å gjennomføre noen slik undersøkelse. Gauldal skole- og kultursenter 17

18 3 Eierskaps- og driftsmodell Gauldal skole- og kultursenter er et interkommunalt samarbeid etter Kommunelovens 27. Det vil si at samarbeidet ikke er et eget rettssubjekt, men at det etableres et eget styre til løsning av felles oppgaver. De samarbeidende kommuner og/eller fylkeskommuner kan delegere myndighet vedørende drift og organisering til dette styret. For det aktuelle samarbeidet er det kun to deltakere, nemlig Midtre-Gauldal kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Den overordnede problemstilling for dette kapittelet er om eierskaps- og driftsmodell for GSK er forankret og forstått hos primærbrukerne. Revisor har valgt å belyse dette ved hjelp av delproblemstillingene under: o Foreligger nødvendige avtaler vedrørende samarbeid mellom MGK og STFK om GSK? o Foreligger en gjeldende organisasjonsplan for samarbeidet? o Er eierskaps- og driftsmodell gjort kjent overfor primærbrukerne av GSK? o Er det etablert fora for løpende dialog mellom brukerne i driftsspørsmål? 3.1 Revisjonskriterier Samarbeidet er overordnet regulert av Kommuneloven, mens eierskapet til bygget reguleres under Sameieloven. Deltakerkommunene har derfor utarbeidet to hovedavtaler, en sameieavtale og en avtale om forvaltningsrettslig fordeling av myndighet, ansvar og oppgaver ved GSK (forvaltningsavtalen). Begge disse avtalene er behandlet av Fylkestinget i sak 2/2010 Eierskapsavtaler og gjort gjeldende. I saksutredning til denne behandlingen understreker fylkesrådmannen betydningen av avtaler i valgt eierskapsmodell (Interkommunalt samarbeid). Sameieavtalen stadfester sameiernes eierandel (eierbrøk), opprettelse av vedtekter (bruksavtaler) for bruken av bygningsmasse/grunn, møter mellom sameierne og bestemmelser om oppløsning, uttreden og tvisteløsning. Forvaltningsavtalen viser til at organer for løsning av felles oppgaver har tre nivå; 1. Kommunestyre og Fylkesting, 2. Samarbeidsstyret, 3. Driftsleder/daglig leder. De respektive organenes forpliktelser i forhold til samarbeidet er videre spesifisert i forvaltningsavtalen. Det tilligger fylkesting og kommunestyre å vedta vedtekter for samarbeidsstyret ( 6a). Det spesifiseres i 4 at det skal foreligge videre avtaler på tre områder. Dette gjelder hvilke tjenester MGK skal levere til GSK (leveranseavtaler), dette gjelder brukeravtaler og det Gauldal skole- og kultursenter 18

19 gjelder leieavtaler. Ansvaret for at disse avtalene er på plass er spesifisert i 6b og tillagt samarbeidsstyret. Styret har ansvaret for at samarbeidets forvaltning og representerer samarbeidsorganene utad. Styret er ansvarlig for at samarbeidet til enhver tid er organisert hensiktsmessig i forhold til samarbeidets formål og de oppgaver som til enhver tid skal løses ( 6b, tredje avsnitt) Videre viser 6b til at styret utøver all myndighet som ikke tilligger kommunestyret og fylkestinget, deriblant å føre tilsyn med driftsleders/daglig leders ledelse av virksomheten og vedta samarbeidets organisasjonsplan. Ut over å stadfeste myndighet, ansvar og oppgaver i en organisasjon, tjener organisasjonsplanen som en oversikt over hvilke beslutninger som fattes i hvilket organ. Denne strukturen er viktig for blant annet å samordne og styre, men også for å gi oversikt, forenkle kommunikasjon og etablere gjensidig forståelse mellom aktører og omgivelser. I tråd med ovenstående, kan det vises til at det i vedtektene for samarbeidsstyret 5 står at styret skal sørge for at det til enhver tid finnes nødvendige og støttende underutvalg for Gauldal skole- og kultursenter. Styret i GSKS skal legge vekt på vedtak og uttalelser fra underutvalgene før budsjettforslag fremmes overfor deltakerkommunene. Videre vises det til daglig leders rolle i utvalgene og hvilke utvalg det kan være relevant å opprette. Daglig leder har møte-, tale- og forslagsrett til styret, og styret kan pålegge daglig leder å fratre møter eller plikt til å møte i enkeltsaker ihht forvaltningsavtalens Data Denne delen av kapittelet inneholder relevante data for de fire delproblemstillingene som ble skissert innledningsvis. De områdene som belyses er avtaleverket, utarbeidelsen av organisasjonsplan, kjennskapen til eierskaps- og driftsmodell og dialogen mellom brukerne av GSK Avtaleverk Overordnet er det to gjeldende avtaler, sameieavtalen og forvaltningsavtalen, hvor begge er vedtatt i fylkesting og kommunestyre respektivt (FT-2/2010 og KS-21/2010). I forvaltningsavtalen vises det til etablering av et samarbeidsstyre og styrets myndighet, ansvar og oppgaver. I 4 om samarbeidets formål spesifiseres at det skal utarbeides tre typer underliggende avtaler, og i 6b vises det til at styret er ansvarlig for disse avtalene. Styrets avtalekompetanse stadfestes også i styrevedtektene for GSKS utlevert av daglig leder for GSKS. Gauldal skole- og kultursenter 19

20 Samarbeidsstyret GSKS avholdt sitt konstituerende møte den Det er protokollført valg av styreleder og nestleder. Protokollen fra det konstituerende møte viser at styret har tegnet en enkel skisse til organisasjonskart i tråd med driftsavtalen og sak FT-2/2010. Videre vises det til diskusjon omkring etablering av underutvalg, utarbeidelse av styrevedtekter og ansettelse av daglig leder. Styret avholdt sitt andre møte den I dette møtet, sak 3/2010, ble spørsmålet om brukeravtaler og leieavtaler drøftet, i tillegg til spørsmål om opprettelse av underutvalg. Protokollen fra møtet viser at samarbeidsstyret vedtok å få utarbeidet forslag til leieavtaler og utvalg, og at styret ba om at det ble opprettet brukeravtaler. Det er ikke protokollført noen behandling av leveranseavtaler. Det tredje møtet i samarbeidsstyret ble avholdt den Protokollen viser blant annet at styrevedtekter er utarbeidet og oversendt for godkjenning i hhv. kommunen og fylkeskommunen. Styret vedtok i samme møte å få utarbeidet mandat for underutvalg. I sak 4 i samme møte behandlet styret en sak om utleiesatser og utleie. Saken ble vedtatt oversendt til Brukerutvalget (Samarbeidsmøte). Utleieavtaler ble ikke berørt. Samarbeidsstyrets fjerde møte ble avholdt , hvor man behandlet tre saker vedrørende økonomi. Det er ikke protokollført oppfølging av sak 3/2010. Samarbeidsstyrets femte møte ble avholdt og har protokollført behandling av driftsbudsjett og brukeravtaler. Det protokollførte vedtaket vedrørende brukeravtalene viser til at man skal ta kontakt med STFK for bistand om utarbeidelse av disse. Styret presiserer at man ønsker en snarlig utarbeidelse av disse avtalene. Det er ikke protokollført noen behandling av leieavtaler eller leveranseavtaler. I intervju med leder for samarbeidsstyret framholdes at styret er meget interessert i å få på plass både enkeltavtalene og avtaleverket slik det er beskrevet. Fylkeskommunens representant i samarbeidsstyret mener det i hovedsak er to forhold som har gjort at avtalene ikke er utarbeidet. For det første tok det noe tid å få på plass en person i stillingen som daglig leder, og for det andre må man ha juridisk kompetanse for å utarbeide selve avtalene. Daglig leder innehar ikke denne juridiske kompetansen, og man måtte derfor ha et vedtak i styret om at man kunne kjøpe denne kompetansen fra STFK. All den tid styret møtes to ganger i året, har det tatt litt tid å få dette til. Nå er imidlertid saken hos jurist i STFK, og man forventer at disse avtalene kommer på plass innen rimelig tid. STFKs styrerepresentant bekrefter at styrets intensjon er at avtaleverket skal tilsvare det som er skissert i saksutredningen til behandling av eierskapsavtaler i Fylkestinget i Gauldal skole- og kultursenter 20

21 I følge rektor for GVS er det fra brukernes side etterlyst avtaler som regulerer bruken av GSK, og en klargjøring av hva som er GSKS sitt ansvar og hva som er virksomhetenes/brukernes ansvar. Dette gjelder kanskje spesielt i forhold til utførte håndverkertjenester på bygget, og hva som skal sortere under FDV og hva som skal belastes den enkelte virksomheten. Rektor ved GVS viser til at det foreligger en avtale vedrørende leveranse av IKT-tjenester, men at han ikke kjenner til at det skal være utarbeidet andre bruker-, leveranse- eller leieavtaler. Han understreker også at dette foreløpig ikke har skapt vesentlige problemer for samarbeidet mellom virksomhetene. Styrets myndighet, ansvar og oppgaver reguleres i hovedsak av vedtatt forvaltningsavtale. STFKs representant i samarbeidsstyret mener det ikke er politisk vedtatt egne styrevedtekter ut over 6 i forvaltningsavtalen, men at dette så langt ikke har bydd på problemer for styret da forvaltningsavtalen mellom STFK og MGK er ganske presis. Det er imidlertid viktig at også de endelige styrevedtektene blir vedtatt politisk så snart som mulig. Leder i samarbeidsstyret bekrefter i e-post til oppdragsansvarlig revisor at styrevedtektene er behandlet i henholdsvis fylkesting og kommunestyre. Det har ikke lyktes revisor, i kontakt med fylkestingets sekretariat, å finne den politiske behandlingen av styrevedtektene. I protokoll til FT - sak 66/10 vises det til at det delegeres til fylkesutvalget å opprette vedtekter for samarbeidsstyret i GSKS. Styrets sammensetning og myndighet er fastlagt i Forvaltningsavtalen (FT-2/2010). I følge STFKs representant i samarbeidsstyret, fungerer styrets arbeid bra. Representanten viser til at det kun er tre personer i styret og at dette gjør det fleksibelt ifht å få avholdt møtene. Det er også god dialog innad i styret. Hun viser videre til at daglig leder møter i styremøtene og at han er administrativt ansatt i MGK på teknisk side og har god innsikt i driften. Dette aktualiserer muligheten for om også STFK bør være representert med teknisk kompetanse i styremøtene. Her har STFKs representant tatt kontakt med styreleder for å høre om dette er mulig. Styreleder har bekreftet at kan være ønskelig Organisasjonsplan I følge forvaltningsavtalens 6b er det styrets oppgave å påse at samarbeidet er hensiktsmessig organisert, og de har myndighet til å vedta samarbeidets organisasjonsplan. STFKs representant i samarbeidsstyret viser til at styret har diskutert organisasjonsplan for samarbeidet, og delvis gjort et forsøk på å tegne ned en slik plan (konstituerende møte, sak 2). Dette er diskutert samtidig med at man diskuterte avtaleverket for samarbeidet. Diskusjonen omhandlet blant annet forholdet mellom daglig leder og styret, hvor også daglig leder var med i diskusjonen. STFKs representant i styret tror ikke arbeidet med Gauldal skole- og kultursenter 21

22 organisasjonsplan er fullført. Leder i samarbeidsstyret bekrefter at det mangler en organisasjonsplan for samarbeidet, men at styret forventer at dette skal komme på plass. Sammen med avtalene er dette viktig for at man skal løse problemer på riktig måte og unngå at det oppstår uenighet/konflikter mellom brukerne Eierskaps- og driftsmodell Bygge- og eiendomstjenesten (BET) har hatt prosjektledelsen gjennom hele byggeprosjektet for GSK. Prosessen rundt eierstruktur ble startet av prosjektledelsen. Det ble oppnevnt ei administrativ gruppe som vurderte forskjellige modeller og til slutt innstilte på eierskapsformen i egen sak til kommunestyre og fylkesting (FT - sak 2/2010). Enhet for Eiendom og kommunalteknikk (EKT) i Midtre Gauldal kommune er, i følge leder for EKT, delegert myndighet når det gjelder drift og forvaltning av kommunens eiendommer og bygninger. Enheten ivaretar også kommunenes interesser som grunneier. EKT har driftsansvaret for GSK, de tidligere fylkeskommunalt ansatte (drift og renhold) er overført til Midtre Gauldal kommune. EKT utfører alle driftsoppgaver ved hjelp av disse ansatte. Driftsleder rapporterer direkte til sivilingeniør ansatt på EKT, som er utnevnt til å ivareta funksjonen som daglig leder ved bygget (i dag 20 % stilling). Daglig leder, med hjelp fra merkantil avdeling ved EKT, er sekretariat for samarbeidsstyret ved GSKS. Alle de som er intervjuet kjenner til samarbeidet mellom STFK og MGK om Gauldal skole- og kultursenter. På ledernivå hos virksomhetene/brukerne synes det tydelig at man er klar over at bygget er eid i fellesskap av STFK og MGK. De er også klar over at det ligger en avtalt eierbrøk til grunn for fordeling av areal og kostnader knyttet til drift. Styreleder viser i intervju til at det fra styrets side ikke er tatt noe initiativ til å informere brukerne av GSK om sameieavtalen eller forvaltningsavtalen. I følge styreleder var primærbrukerne involvert i forkant av at disse avtalene ble undertegnet, og styret har derfor ikke tatt initiativ til å orientere om disse i ettertid. Rektor ved Gauldal videregående skole forteller at samarbeidet mellom MGK og STFK er spesielt, og at han tviler på at alle brukerne kjenner til hvordan dette samarbeidet fungerer. Han viser til at de nødvendige avtalene som regulerer bruk, leie og leveranse ikke er på plass. Han har gjort eksisterende avtaler kjent i sin ledergruppe, men det øvrige personalet ved Gauldal vgs. har nok liten eller ingen kunnskap om samarbeidsmodell og avtaleverk. Rektor ved Gauldal vgs. mener at de ansatte må forholde seg til sin virksomhetsleder, og at kunnskap om selve samarbeidet bør være hos ledelsen. Gauldal skole- og kultursenter 22

23 3.2.4 Dialog mellom brukerne Leder for samarbeidsstyret forteller at det er etablert et brukerutvalg som styret har gitt uttrykk for at det bør være. Dette utvalget har faste møter, men styreleder har ikke oversikt over hyppighet osv. Her setter virksomhetslederne seg ned og diskuterer de sakene som berører selve bygget og brukerne av huset. Daglig leder for GSKS er også representert i disse møtene. Styrets oppfatning er at dette brukerutvalget, sammen med avtaleverket og daglig leder, skal regulere driften og det daglige livet på GSK. Styret ønsker ikke å være involvert i den daglige driften. Daglig leder har myndighet i spørsmål knyttet til drift, mens spørsmål av vesentlig økonomisk betydning skal opp til styrebehandling. Daglig leder har inntrykk av at samarbeidet mellom aktørene fungerer bra i det daglige. GSK var i utgangspunktet arealfordelt mellom aktørene, slik at det lå en forutsigbarhet i hvordan man skulle disponere bygget. Allikevel er det slik at disse arealbehovene kan endres underveis, og da må partene avtale seg imellom hvorvidt det er mulig å endre på arealdisponeringen. Brukerne har derfor interne samarbeidsmøter omtrent hver tredje uke. Der er primærbrukerne representert, i tillegg til daglig leder og driftsleder. Her drøftes alle saker knyttet til drift og disponering av bygget. Dette forumet fungerer bra. I den grad det er dissens mellom aktørene i en sak, så vil det være opp til daglig leder å beslutte på vegne av GSKS. Daglig leder presiserer at dette så langt ikke har vært nødvendig. Rektor ved Gauldal vgs. bekrefter at det siden høsten 2010 har vært etablert et forum som man kaller Samarbeidsmøte. Dette møtet favner rektor og assisterende rektor ved Gauldal videregående skole, rektor og assisterende rektor ved Støren ungdomsskole, rektor ved Kulturskolen og leder for kulturhuset. Disse seks personene regulerer den felles bruken av og fellesaktivitetene ved GSK i det daglige. Så har etter hvert daglig leder for GSKS blitt med i disse møtene. Dette fordi at de tre partene har sett at sakene som kom opp i Samarbeidsmøtene, ikke var saker som de kunne håndtere alene, men saker som man var avhengig av å ha med seg forvalteren i de beslutninger som må tas. I tillegg inviteres driftslederen og andre til disse møtene, litt avhengig av hva som skal diskuteres og behandles. Samarbeidsmøtene avholdes minimum èn gang per måned. Rektor på Gauldal vgs. forteller at Samarbeidsmøtet ikke eksisterer i noe formelt organisasjonskart, men at det har vokst fram ut i fra det behovet som eksisterer og det har falt naturlig å ha et slikt forum. Forumet har så langt fungert meget godt. Samarbeidsmøtet Gauldal skole- og kultursenter 23

24 ble i sin tid etablert av de store primærbrukerne av bygget, ungdomsskolen og videregående skole. 3.3 Revisors vurdering Det er i all hovedsak to avtaler mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og Midtre Gauldal kommune som er på plass og som regulerer samarbeidet om GSK. Revisor finner at det er store mangler i forhold til det avtaleverk som er beskrevet i sak 2/2010 til Fylkestinget. De tre underliggende avtaletypene; brukeravtaler, leveranseavtaler og leieavtaler er ikke kommet på plass. Revisor har fått utlevert en kopi av styrevedtektene, men har ikke greid å fastslå om disse har gjennomgått politisk behandling i Fylkesutvalget ihht FT-66/2010. Det er samarbeidsstyrets ansvar at samarbeidet til enhver tid er hensiktsmessig organisert, og det ligger i styrets mandat å vedta en organisasjonsplan for samarbeidet. Styret har i sitt konstituerende møte skissert et organisasjonskart, men det er ikke vedtatt noen organisasjonsplan for samarbeidet. Sameieavtalen stadfester at byggeiermyndigheten ligger hos henholdsvis STFK og MGK. Selve sameiet av bygningene og utomhusområdet synes kjent både i styret og hos primærbrukerne. Det er også kjent at Midtre Gauldal kommune på vegne av samarbeidet har ansvaret for forvaltning og drift av bygningsmassen på GSK. Det er ikke gjort ytterligere tiltak for å informere brukerne om hvordan eierskaps- og driftsmodellen skal fungere. Det er etablert et utvalg (samarbeidsmøte) på GSK hvor lederne for primærbrukerne er representert. Dette er i tråd med styrets mandat til å opprette hensiktsmessige underutvalg for samarbeidet. Daglig leder for GSKS er også representert i disse møtene. Det er noe uklart hos primærbrukerne hvilken myndighet daglig leder besitter i dette møtet. Disse møtene avholdes jevnlig og relativt hyppig. Møtene beskrives som gode og viktige av brukerne selv. Det er etter revisors vurdering viktig at alle avtalene som regulerer samarbeidet mellom STFK og MGK kommer på plass. Avtalene, sammen med en organisasjonsplan, er viktige for å bevare og styrke samarbeidet mellom aktørene. Det er viktig at spørsmål rundt myndighet, ansvar og økonomiske forpliktelser blir tydelig for primærbrukerne av GSK og for de samarbeidende parter. Det er ut i fra revisors vurdering en vesentlig mangel ved samarbeidet at avtaleverk og organisasjonsplan ikke er på plass. Det er også viktig å få stadfestet at styrevedtektene har gjennomgått korrekt politisk behandling. Gauldal skole- og kultursenter 24

25 4 Helhetlig grunnopplæring Dette kapittelet søker å belyse den andre hovedproblemstillingen i denne forvaltningsrevisjonen, altså om samlokalisering av grunnopplæringen i GSK har medført et mer helhetlig utdanningsløp? I henhold til kontrollutvalgets bestilling har det vært viktig å søke å vise hvordan det arbeides for å ivareta nasjonale føringer om bedre sammenheng mellom skoleslagene. 4.1 Revisjonskriterier I kapittel 1 ble det vist til at en av intensjonene med å samle ungdomsskole og videregående skole under ett tak i GSK, var å søke å oppfylle de føringene som lå i stortingsmeldingen Kultur for læring (St.meld. 30 ( )), og læreplanreformen Kunnskapsløftet, i forhold til et mer helhetlig opplæringsløp. Med innføringen av gjennomgående læreplaner ble det lagt til rette for økt samhandling mellom skoleslagene, både i forhold til elevene og i forhold til pedagogisk personale. Regjeringens fokus på samhandling mellom skoleslagene, og betydningen av gode overganger med tanke på gjennomstrømning og frafall i videregående opplæring, er tatt videre i stortingsmeldingen Motivasjon mestring muligheter (Meld.St. 22 ( )). Det forventes i denne meldingen at kommuner og fylkeskommuner arbeider for å lette overgangene for elevene. Ut over nasjonale forventninger til samarbeid mellom skoleslagene, er det få direkte krav til slik samhandling. I forskrift til opplæringsloven 1-14 åpnes det for at elever på ungdomstrinnet kan hospitere i videregående opplæring i fagene engelsk, fremmedspråk, matematikk, naturfag og samfunnsfag. Sør-Trøndelag fylkeskommune har sluttet seg til det nasjonale initiativet Ny Giv 3. Målet med Ny Giv er at flere skal gjennomføre videregående opplæring. En del av initiativet fokuserer på overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring, og hvordan man kan styrke de svakest presterende elevene slik at de mestrer den videregående opplæringen. Overgangsprosjektet i Ny Giv har som mål å skape permanente samarbeidsrelasjoner mellom kommunene og fylkeskommunene om de svakest presterende elevene. Tiltakene i prosjektet har som mål å øke elevenes motivasjon for, og evne til å gjennomføre videregående opplæring. 3 Gauldal skole- og kultursenter 25

26 NY Giv i STFK er etablert gjennom Samhandlingsplan for økt gjennomføring i videregående opplæring i Sør-Trøndelag Her spesifiseres mål og tiltak i tråd med Ny Giv, og framheves som planens hovedanliggende. Blant annet spesifiseres det at PPT, både i grunnskole og videregående opplæring, skal få en tydeligere rolle i forbindelse med overganger. I Samhandlingsplanens del vedrørende samhandling og utvikling av støttefunksjoner er ett av tiltakene å ha dialog med elev og foreldre/foresatte om forventinger (forventningsavklaring), fraværsoppfølging, oppstartsamtale så tidlig som mulig. Etablere gode rutiner for dette. Sikre god gjennomføring av den lovpålagte foreldresamtalen, jfr. forskrift til opplæringslova 20-4 om foreldresamarbeid i videregående opplæring. I forhold til samarbeid mellom pedagogisk personale på tvers av skoleslagene, så har man nasjonalt lagt til rette for økt samarbeid med gjennomgående læreplaner (Kunnskapsløftet). Dette gjentas som et ønske i Stortingsmelding 22 ( ), hvor et eget kapittel (8) er viet til gode overganger. I avsnitt 8.5 vises det eksplisitt til lærersamarbeid på tvers av skoleslag, og at dette antas å lette overgangene for elevene. I Samhandlingsplanen vises det til at PPT sin rolle i forbindelse med overganger skal styrkes. Ut over dette har Oppfølgingstjenesten et særskilt ansvar for samarbeid og samordning mot eksterne aktører i henhold til Opplæringslovas 3-6 og forskriftens Data I denne delen av kapittelet gjennomgås de data som er innhentet i forhold til problemstilling 2 i forvaltningsrevisjonen. Dette er i hovedsak informasjon om ulike typer samarbeid og samhandling mellom skoleslagene på ulike nivå. Data er strukturert i forhold til det som gjelder elever, pedagogisk personale og administrasjon/støttetjenester respektivt Elevene Gjennom intervjuene er det bekreftet flere ulike samarbeidstiltak for elevene på tvers av skoleslagene. Det vises i flere intervju til at det er avholdt et felles kulturarrangement hvor både ungdomsskoleelever og elever på videregående skole bidro i fellesskap. Dette karakteriseres som meget vellykket av både rektorene på skolene og rektor for kulturskolen. Leder for kulturhuset har i forbindelse med elevenes kulturarrangement etterlyst litt mer involvering fra skolene. Han viser til at ansatte ved kulturhuset har bistått mye rundt elevenes arrangement, men at kulturhuset ikke har avsatt ressurser til dette. Rektor ved kulturskolen viser også til at man har et storband ved GSK som er sammensatt av elever fra både ungdomsskole og videregående skole, og som engasjeres ved ulike tilstelninger på huset og i kommunen. Gauldal skole- og kultursenter 26

27 I faglig sammenheng vises det til et prosjekt i praktisk matematikk, hvor elever fra begge skoleslagene har fått undervisning i praktisk matematikk i byggfaghallen. Dette prosjektet ble til etter et felles initiativ fra matematikklærerne på hhv. ungdomsskolen og videregående skole. Ledelsen har ikke vært inne og styrt aktiviteten eller omfanget av dette prosjektet. Rektorene ser dette som et positivt initiativ. Hospitering for ungdomsskoleelever i videregående opplæring er et alternativ som er skissert i lov og forskrift. Denne muligheten utnyttes i liten grad ved GSK. Rektor ved Gauldal videregående kjenner kun til at dette gjelder et par elever på det nåværende tidspunkt. Ny Giv er et prosjekt som Sør-Trøndelag fylkeskommune er inne i og hvor man skal vektlegge gode overganger mellom skoleslagene for elever med svake ferdigheter fra ungdomsskolen. Gauldal videregående skole har for tiden ingen elever som har deltatt i tiltak knyttet til Ny Giv, men det gjøres forberedelser i forhold til at lærerne skal kunne ta imot elever som har vært gjennom slike tiltak. Rektor ved Gauldal vgs mener det er viktig å ha i bakhodet at man også skal ta imot «Ny Giv»-elever fra andre ungdomsskoler enn Støren ungdomsskole. I samhandlingsplanen vises det til at man i overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole bør avklare ulike forventninger og gjennomføre samtaler med elever og foresatte. Rektor ved Gauldal vgs viser til at det praktiseres overgangs-/oppstartssamtaler for de elevene som tas inn i vgs på særskilte vilkår. Dette vil også praktiseres overfor «Ny Giv»- elevene i tiden som kommer. Samlokalisering under felles tak gir mye daglig og uformell kontakt mellom elevene. Alle trafikkarealene og kantineområdet er felles. Det er ingen restriksjoner på hvor elevene kan ferdes i bygget, selv om hver av skoleslagene har sine soner i bygget. Rektorene har vært spent på hvordan dette kunne slå ut i forhold til spenninger mellom elevene. I følge rektor ved Gauldal vgs kjenner man kun til ett tilfelle av konflikt mellom elever i ungdomsskolen og elever i vgs etter innflytting. Samme rektor forteller at det var flere konflikter mellom elever i de respektive skolene den gangen skolene lå hver for seg Pedagogisk personale Når det gjelder samarbeid på tvers av skoleslagene, er mye avhengig av det pedagogiske personalet ved skolene. Ofte er det lærerne som er nærmest til å se hvilke muligheter som foreligger i forhold til å hente synergieffekter. I forrige avsnitt ble det vist til at man ved GSK hadde et samarbeid om matematikk, hvor elevene fikk undervisning gjennom praktiske Gauldal skole- og kultursenter 27