NAMDALSEID KOMMUNE BUDSJETT 2013 ØKONOMIPLAN

Transkript

1 NAMDALSEID KOMMUNE BUDSJETT 2013 ØKONOMIPLAN Rådmannens forslag

2 Innledning Prioriterte satsingsområder i planperioden oppsummering Budsjett Driftsbudsjett budsjettskjema 1 A Driftsbudsjett budsjettskjema 1 B Investeringsbudsjett 2013 budsjettskjema 2 A Investeringsbudsjett 2013 budsjettskjema 2 B Kommunens garantiansvar (simpel kausjon) Planforutsetninger Prisnivå, lønns- og prisvekst, pensjonsutgift Befolkningsutvikling Økonomiske rammebetingelser Kommuneopplegget fra staten Frie inntekter og inntektsutvikling i planperioden Rente og avdragsutgifter Eiendomsskatt for verk og bruk, utredning av generell eiendomsskatt Økonomisk situasjon og handlingsrom Økonomisk utgangspunkt store utfordringer og stor usikkerhet Oppfylling av økonomiske måltall Handlingsplan prioriteringer, endringer og nye tiltak Større tilpasninger som er lagt til grunn for opplegget Budsjettmessige endringer og tiltak Ramme til tjenestefunksjonene Regionsamarbeid gjennom Midtre Namdal samkommune Næringsutvikling og samfunnsutvikling Boligpolitikk og bomiljø Bærekraftig utvikling og miljø Politikk og administrasjon Budsjettmessige endringer og tiltak Organisasjonsutvikling og fellesutgifter Lønnsoppgjøret Arbeidsmiljøet IKT Kompetanseutvikling Personalområdet Kultur Statlige føringer Status, mål og tiltak Barnehager Budsjettmessige endringer og tiltak Statlige føringer

3 Status, lokale utfordringer og tiltak Grunnskole og SFO Budsjettmessige endringer og tiltak Statlige føringer Status og lokale utfordringer Voksenopplæring Statlige føringer Status og utfordringer Helse- og omsorgstjenestene Budsjettmessige endringer og tiltak Statlige føringer Status og utfordringer Tjenesteproduksjon Kjøkken og vaskeridrift Sosialtjenesten NAV Teknisk sektor Plan- og bygningslovsforvaltningen Samferdsel Brannvern Drift av bygninger Bassengdrift Vannforsyning og avløp Slamtømming Renovasjon Kirken Prioriterte investeringer, investeringsbudsjettet Investeringsnivå og finansiering Investeringene - oppsummering Investeringer til selvkost oversikt Kommentarer til enkelttiltak - investeringer selvkost Investeringer utenfor selvkost oversikt Kommentarer til enkelttiltak - investeringer utenfor selvkost Forventet utvikling i kommunale avgifter og betalingssatser Stillingshjemler i årsverk Vedlegg 1: Økonomisk oversikt drift Vedlegg 2: Kostrafunksjoner, regnskap 2011 og budsjett Vedlegg 3: Ikke prioriterte nye tiltak/ økte rammer for drift Vedlegg 4: Handlingsprogram med økonomiplan og budsjett 2012 for Midtre Namdal samkommune (eget dokument)

4 Innledning Fremlagte dokument inneholder både Budsjett 2013 og Økonomiplan Kommunen praktiserer en samordnet budsjettprosess med behandling av langtidsbudsjett og budsjett i desember. På bakgrunn av dette har rådmannen funnet det hensiktsmessig å slå sammen planene til ett dokument. Det er enklere og bedre både for folkevalgte og organisasjonen å forholde seg til ett dokument. Første år i økonomiplan er dermed identisk med budsjett for Formålet med budsjettet og økonomiplan er å gjennomføre kommuneplan og andre lokale politiske prioriteringer for tjenesteproduksjon så langt dette er mulig innenfor et forsvarlig økonomisk opplegg. Formålet er også å foreta tilpasninger slik at kommunen leverer tjenester som mest mulig samsvarer med statens og innbyggernes forventninger. Mål for virksomheten framgår av kommuneplan og andre tilknyttede styringsdokumenter. Årsbudsjettet omhandler gjennomføring. Kommentarene i plandokumentet som vedrører 2013 gjelder derfor både årsbudsjettet og økonomiplan, mens kommentarer vedrørende gjelder økonomiplan. Budsjett 2013 er basert på regjeringens forslag til statsbudsjett som ble framlagt den 8. oktober d.å. Utgangspunkt for budsjett og økonomiplan er dagens drift (2012), prioriteringene som kommunestyret la i forrige plan ( ), enkeltvedtak i 2012 og statlige føringer for kommunens virksomhet. Planen bygger på kommuneproposisjonen og forslaget til statsbudsjett, ajourførte prognoser for utviklingen lokalt og styringsinformasjon om produktivitet fra KOSTRA og andre kilder. Det er foretatt vurderinger mht behov og nivå på tjenestene. I tillegg er det tatt hensyn til partienes prioriteringer i valgprogrammene. Plandokumentet er tilpasset politisk organisering med kommunestyre, formannskap og planutvalg. Det er lagt vekt på en framstilling som gjenspeiler tjenestefunksjoner i kommunen, selv om dette ikke følges slavisk. Dokumentet er utarbeidet av administrasjonen og gjenspeiler dermed kommunestyrets prioriteringer basert på forslag fra rådmannen. Rådmannens forslag er bygget på en budsjettprosess med innspill fra lederne i kommunen. Budsjettprosessen Formannskapet er orientert om bakgrunnen og innholdet i rådmannens forslag gjennom 2 møter. Det har vært lagt vekt på å gi informasjon om endringer i behov og spørsmål knyttet til prioritering. Det er gjennomført et ledermøte hvor også tillitsvalgte var til stede. Andre innspill til budsjettprosessen er vurdert fortløpende. Møte med ansattes organisasjoner gjennomføres etter utlegging av rådmannens forslag. Sektorledere og enhetsledere har hatt innflytelse gjennom forslag til justering av ressursbehovet for dagens drift og drøfting av mulige løsninger. Formelle forhold knyttet til budsjettets struktur og behandling framgår av saksframlegget til kommunestyret og budsjettvedtaket. Etter kommunestyrebehandlingen er saksframlegget og budsjettvedtaket en del av budsjettet. Forslag som ikke er prioritert, framgår av vedlegg

5 1. Prioriterte satsingsområder i planperioden oppsummering Det økonomiske opplegget i foreliggende plan er tilpasset endrede rammebetingelser i forhold til forrige plan. Også driften av de viktigste velferdstjenester er tilpasset konsekvenser av store investeringer i perioden. Det er avgjørende for opplegget at det utvises budsjettdisiplin innenfor rammene. I forhold til investeringer, er det viktig å prioritere fremtidsrettede tiltak som kan treffe eksisterende og framtidige behov på en god måte. I planperioden er det i særdeleshet tilbudet innenfor helse- og omsorgstjenestene det er en formidabel satsing på. Når planer om investeringer og drift skal vedtas er gode beslutningsprosesser viktig. Gode beslutningsprosesser, med løsninger som er basert på politikernes kunnskap om fakta og økonomi, er nødvendig for å få til godt prioriterte planer. Forståelsen av - og tillit mellom - politiske og administrative roller er avgjørende for å få fram og legitimere de beste løsningene når politikernes valg skal gjøres. Større tilpasninger som er lagt til grunn for opplegget: - Alminnelig eiendomsskatt fra 2013 og re-taksering av verk og bruk - E-skatt verk og bruk disponeres i sin helhet til generelle formål - Effektivisering helse- og omsorgstjenestene - Nødvendig prioritering og effektivisering av de kommunale tjenestene - Streng prioritering innenfor kulturområdet - Ny sykeheim, effekter på ressursbehov - Redusert energiforbruk kommunale bygg Investeringer Det er en stor satsing på tiltak som klart vil bedre tjenestetilbudet til befolkningen og bedre arbeidsmiljøet for de ansatte. Videre vil det bidra til økt trivsel og bolyst for kommunens innbyggere. Tiltakene når ulike aldersgrupper og favner hele kommunen. Samlet investeringsnivå i perioden økes betydelig fra forrige plan. De viktigste tiltakene gjelder: - Helsetunet, utbygging og oppgradering, renovering. 96,5 mill - Bygging av flerbrukshall ved Bjørgan idrettspark med 40 mill - Bygging av to nye boenheter og to avlastningsboliger ved Kløvertunet til boligsosiale formål med 5 mill - Renovering og oppgradering Namdalseid skole med 12 mill - 5 -

6 2. Budsjett Driftsbudsjett budsjettskjema 1 A Regnskap Rev. budsj. Oppr. budsj Budsjett Tekst Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter 0 Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk

7 2.2. Driftsbudsjett budsjettskjema 1 B Regnskap Rev. budsj. Oppr. budsj Budsjett Tekst Fordelt til Det kirkelige Fellesråd Fordelt til kommunens drift Sum fordelt Disponering av fond Rammeområde formannskapet Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Investeringsbudsjett 2013 budsjettskjema 2 A Regnskap Rev. budsj. Oppr.budsj Budsjett Tekst Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

8 2.4. Investeringsbudsjett 2013 budsjettskjema 2 B Regnskap Revidert bud. Oppr. budsj. Budsjett Funksjon Administrasjon Administrasjonslokaler Div. fellesutgifter Grunnskole Førskolelokaler og skyss Skolelokaler og skyss Aktivitetstilbud barn og unge Diagnose-behandling og rehabilitering Pleie, omsorg, hjelp og rehabilitering Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg Botilbud i institusjon Kommunalt disponerte boliger Kommunale sysselsettingstiltak Fysisk tilrettelegging og planlegging Kart og oppmåling Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak Tilrettelegging og bistand næringslivet Landbruksforvaltning Kommunale veger Kommunale veier, miljø og trafikksikk Rekreasjon i tettsted Beredskap mot brann og ul Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Avløpsnett/innsamling avløpsvann Tømming av slammavskillere, septikt Idrett Kommunale idrettsanlegg Musikk- og kulturskole Den norske Kirke Sum investert i anleggsmidler Kommunens garantiansvar (simpel kausjon) Tall i tusen kroner 1/ / Utløper KLP Kommunekreditt Norge AS KLP Kommunekreditt Norge AS KLP Kommunekreditt Norge AS Kommunalbanken AS Kommunalbanken AS Sum

9 4. Planforutsetninger 4.1. Prisnivå, lønns- og prisvekst, pensjonsutgift Langtidsbudsjettet er utarbeidet i faste 2013-kroner. Det er innarbeidet en lønnsvekst og prisvekst fra 2012, statens deflator, som er et vektet gjennomsnitt av lønns- og prisveksten, er med dette beregnet til 3,3%. Det er innarbeidet en årslønnsvekst fra 2012 til 2013 på 4,0 %. Overhenget er beregnet å utgjøre 0,7 %. Avsetning til dekning av lønnsoppgjør i 2013 utgjør tusen. Pensjonskostnadene i KLP forventes å ligge på et litt lavere nivå i 2013 enn i Forventet betalbar pensjonsutgift til KLP i 2013 er hhv 17,96 % for fellesordningen, 18,7 % for sykepleierordningen og 39,99 % for tillitsvalgtordningen. I SPK økes premien marginalt fra 11,24 % i 2012 til 11,31 % til Premiebetalingen vil også for budsjettåret 2013 være betydelig høyere enn den regnskapsmessig kostnad (forventet normalpremie). Avviket (premieavviket) mellom betalbar og regnskapsført pensjonskostnad amortiseres til utgiftsføring over 10 år, mot 15 år før 2012, og beslaglegger likviditet. Den videre utviklingen i balansen mellom premiebetaling og premiekostnad må vurderes fortløpende i perioden. Pris og lønnsvekst etter 2013 er ikke innarbeidet, men forutsettes kompensert i de aktuelle år gjennom statsbudsjettet og vekst i egne inntekter Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor viser faktisk utvikling siden 2007 til i dag, samt fremskrevet til Faktisk utvikling Fremskrevet * år år år år år år Sum * Folketall pr Oversikten over befolkningen er oppsatt i hht. grupperingen som benyttes i kostnadsindeksene for tildeling av rammetilskudd. Fremskrivingen bygger på prognoser fra SSB og egne vurderinger og erfaringstall. Det er særlig barn i grunnskolealder og gruppen eldste av de eldre som har stort utslag på rammetilskuddet. Barn i skolepliktig alder reduseres i planperioden. I skoleåret 2010/2011 var det 215 elever og skoleåret 2012/2013 er det 198 elever. Elevtallet i planperioden forventes å avta ned mot 190. Kommunen har erfaringsmessig en netto tilflytting av barn, spesielt i grunnskolealderen. Dette er hensyntatt i prognosen

10 Antall eldre over 80 år forventes å avta litt i perioden. Antall eldre er nå på topp og vil flate ut i planperioden. Etter planperioden vil kommunen få en nedgang i antall eldre over 80 år. Etter 2025 vil det komme en ny eldrebølge. Kommunen vil allerede fra slutten av planperioden merke en økning i befolkningsgruppen mellom 67 og 79 år. Nedgang og endring i sammensetningen skaper følgende hovedutfordringer: - Tilpasse ressursbruken i eldreomsorgen til et lavere behov fra slutten av planperioden - Legge forholdene til rette og utvikle tjenestetilbud for gruppen unge eldre - Behov for å iverksette tiltak som kan motvirke nedgang i sysselsetting og netto utflytting - Tilpasse ressursbruken i grunnskolen til et lavere elevtall Ved beregning av rammetilskuddet benyttes en kostnadsfaktor der utgiftsutjevningen beregnes etter befolkningssammensetning, kommunens geografi, reiseavstander etc. For 2012 er kostnadsfaktoren 1,2516. Den er beregnet økt til 1,2975 i 2013, det forventes med andre ord at kommunen blir litt dyrere å drive. Gjennomsnittet i landet er 1,00. Gjennom dette uttrykkes at Namdalseid kommune er ca. 30 % dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen i landet Økonomiske rammebetingelser Kommuneopplegget fra staten Det legges opp til en vekst i kommunesektorens samlede inntekter på ca. 6,8 mrd, tilsvarende 1,8 pst. Dette skal mellom annet dekke demografikostnader og særskilte satsinger i budsjettet. Namdalseid kommune kom godt ut i forslaget til statsbudsjett med en realvekst på 2,4 % i de frie inntektene, regnet av anslag regnskap Kommuneproposisjonen 2013 Kommunal og regionaldepartementet la fram Kommuneproposisjonen i mai I denne ligger foruten analyser og status for kommuneøkonomien i 2012, også regjeringens forslag til opplegg i Statsbudsjettet 2012 Regjeringens budsjettforslag for 2013 legger opp til en vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 6,8 mrd. tilsvarende 1,8 pst. 5,0 mrd av dette er frie inntekter. Veksten er i tråd med vanlig praksis regnet fra anslått inntektsnivå i 2012 i revidert nasjonalbudsjett Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2012 er oppjustert med 2,6 mrd. kr etter at revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram. Den nominelle veksten i de frie inntektene, som består av rammetilskudd og skatteinntekter, for kommunene er anslått til ca 4,7 % regnet fra revidert nasjonalbudsjett Reell vekst i frie inntekter, etter korrigering for lønns- og prisvekst er anslått å bli 1,0 % (regnet fra anslag på regnskap 2012). Anslagene er oppgavekorrigert. Veksten i frie inntekter skal m.a. dekke kommunesektorens økte demografikostnader som er anslått til 3 mrd. i Dette er noe lavere enn tidligere antatt og skyldes nye beregninger som viser noe lavere befolkningsvekst i 2013 enn tidligere antatt

11 Momskompensasjonsordningen Den generelle momskompensasjonsordningen ble innført i 2004 som en erstatning for en mer begrenset ordning. Det er vedtatt en endring av ordningen som legger føringer for hvordan momskompensasjonen skal handteres. Endringen innebærer at momskompensasjon som genereres fra investeringer ikke tas inn i driftsregnskapet som en driftsinntekt, men går inn i investeringsregnskapet. Ordningen er innført som en overgangsordning hvor endringen gradvis innarbeides over fem år fra og med 2010, der det legges stadig sterkere føringer på hvordan momsrefusjonen fra investeringer kan disponeres er siste år i overgangsordningen og fra og med 2014 må all momsrefusjon fra investeringer føres i investeringsregnskapet. Endringen vil ikke påvirke kommunesektorens samlede inntekter, men vil sette noe sterkere grenser på bruken av inntektene. For Namdalseid kommune vil ikke dette innebære store utfordringer da dette er en praksis en allerede bruker. Momskompensasjon fra investeringer er blitt overført investeringsregnskapet og har gått inn som kommunens egenfinansiering med 20 %. Frie inntekter og inntektsutvikling i planperioden Tall i tusen kroner. * Etter 1. justering (Oppr.) 2012 (Rev.)* Inntekts- og formuesskatt Rammetilskudd Eiendomsskatt Andre frie inntekter Sum frie inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter Avdrag på lån Netto finansutgifter Overføring til invest.regnskapet Til fordeling drift og avsetning Grunnlag for skatteanslaget. Det kommunale skattøret for alminnelig inntekt for personlige skattytere holdes uendret på 11,6% i Skatteanslag og inntektsutjevning sees under ett og bygger på stipulert skatteinngang på landsbasis som er beregnet til vel 134,03 mrd. kroner i 2013, mot antatt 127,44 mrd i Skattens andel av kommunenes samlede inntekter utgjør om lag 40 % av sektorens samlede inntekter og om lag 53,8 % av de frie inntektene. Skatt og inntektsutjevning er for Namdalseid beregnet til 39,84 mill i Anslaget er videreført på dette nivå i perioden. Rammetilskuddet. Anslag for rammetilskuddet bygger på føringene i statsbudsjettet og tilleggsproposisjonen, prognosemodell fra KS og ventet endring i folketallet. For 2012 er det en økning i

12 rammetilskuddet for Namdalseid. Dette skyldes hovedsakelig en økning i utgiftsutjevningen som en følge av at kommunen har blitt dyrere å drive i henhold til kostnadsindeksene. Rammetilskuddet inneholder stort sett de samme elementer som før. Noen mindre sektortilskudd, samt kompensasjon for statlige satsingsoppgaver og merkostnader er innlemmet. Det er ikke tatt hensyn til endringer som kan komme seinere i planperioden Rente og avdragsutgifter Netto renteutgift pr år øker i løpet av planperioden med tusen sammenlignet med Dette skyldes økt gjeld som følge av nye investeringer og forventet høyere rentenivå. Avdragsutgiftene øker tilsvarende med tusen pr år. Ordinær lånegjeld øker fra 113,4 mill. i 2013 til 177,3 mill. i Gjeldsnivået i 2016 tilsvarer omtrent kommunens brutto driftsinntekter. Det vises til kapittel 7. I starten på planperioden er ca. 22,9 % knyttet til ulike fastrenteavtaler i intervallet 3,64 % til 5,71 % mens resten ligger på flytende rente, ft. ca 2,3%. I henhold til kommunens finansreglement skal renteutviklingen vurderes kontinuerlig for å vurdere binding av lånerenta. Slik en vurderer situasjonen nå, hvor den flytende renta er svært lav samtidig som fastrenta på 3 5 år ligger i intervallet 2,5 2,8 %, finner en det ikke riktig å binde en større andel av låneporteføljen. Det forventes en gradvis oppgang i rentenivået i planperioden, fra 3,25 % i 2013 til 4,0 % i Betydelige endringer i rentenivået vil påvirke handlingsrommet da en i stor grad er eksponert for slike endringer gjennom flytende renteavtaler. En vil likevel anbefale en tilpasning med avsetning av nødvendige reserver for å møte svingninger i rentemarkedet, og heller ha en forholdsvis stor andel av låneporteføljen på flytende avtaler da en mener dette er gunstigst over tid Eiendomsskatt for verk og bruk, utredning av generell eiendomsskatt Kommunestyret vedtok i 2012 å utvide ordningen med eiendomsskatt til å omfatte boliger og fritidsboliger. Næringseiendommer som er taksert tidligere blir retaksert i forbindelse med utvidelsen av ordningen. Skattesatsen videreføres på 7 promille for verk og bruk og fastsettes til 7 promille på bolig og fritidsboliger i 2013 og videre i planperioden. Inntektene fra eiendomsskatt er i sin helhet disponert til ordinær tjenesteproduksjon. Det vises til kapittel 6.4. Pr. i dag er det to hovedområder som kan ilegges eiendomsskatt: - Boliger, fritidsboliger og boliger på gårdsbruk (ikke driftsbygninger). - Eiendommer som tilhører verk og bruk, herunder anlegg og distribusjonsnett for el-kraft og telenett. Det ble innført skatt på verk og bruk f.o.m El- og teleanlegg utgjør 92,7 % av skattegrunnlaget. Eiendomsskatten kan ilegges i ett intervall på 2 7 promille. 2 promille er maksimumssats i innføringsåret, deretter kan den trappes opp med 2 promille pr år inntil taket på 7 promille nås. Når ordningen utvides, slik kommunestyret vedtok i sak 33/12, kan en benytte samme sats som en allerede har men en kan også benytte forskjellig sats på verk og bruk og boliger og fritidsboliger. Rådmannen anbefaler å utnytte ordningen fullt ut for å styrke kommunens økonomi og realisere kommunens ambisjoner til tjenesteproduksjon

13 I økonomiplanen er det beregnet en inntekt på tusen i 2013 og med samme nivå videre i planperioden. Det er ikke innlagt forventninger i forhold til nye store investeringer i planperioden. Ved eventuell innføring av generell eiendomsskatt kan kommunen velge skattenivå innenfor nivået på verk og bruk allerede fra innføringsåret. 5. Økonomisk situasjon og handlingsrom 5.1. Økonomisk utgangspunkt store utfordringer og stor usikkerhet Kommunen har i de siste årene kommet forholdsvis heldig ut både i forhold til rammevilkårene fra staten og i forhold til finansopplegget lokalt selv om 2012 var et unntak. Regjeringens politikk og endringer i inntektssystemet (Nord-Norge-vilkår) har gitt økt handlingsrom for nye tiltak. Handlingsrommet er i hovedsak benyttet til å øke driftsnivået. Det vises til årsberetning for 2011 samt budsjett for I tillegg til dette har kommunen også i 2012 nytt godt av det lave rentenivået. Dette har styrket den finansielle situasjonen, men tilpasningen med en relativt stor andel av låmemassen på flytende rente medfører en betydelig finansiell risiko som det må tas hensyn til i opplegget framover. På nasjonalt nivå forventes en innstramming i offentlig sektor for å møte utfordringene knyttet til den internasjonale finanskrisen. Det er store utfordringer med økte pensjonsskostnader som legger beslag på store ressurser. Utsiktene er videre at det er for få hender til å oppfylle forventningene på de store sektorene. Vekst i frie inntekter fra staten vil i denne perioden gi liten drahjelp til økt aktivitet. Samtidig svekkes inntektsgrunnlaget pga færre innbyggere i grupper som utløser høy statsfinansiering (barn i grunnskolealder og eldre over 80 år), og kommunen må ta høyde for rentestigning som begrenser rammene for øvrig drift. Den politiske utfordringen kan sammenfattes i følgende momenter: - driftsutgiftene må reduseres i 2013 og videre i planperioden - opprettholde tilstrekkelige økonomiske reserver til å gjennomføre prioriterte tiltak - svært store investeringer knyttet til sykeheim/ helsetun og flerbrukshall - strengere prioritering mellom velferdsoppgaver og andre oppgaver - strengere prioritering av tjenestenivå effektivisering - strengere prioritering mellom investeringer der fornying av bygningsmassen for kommunale formål prioriteres. - større budsjettdisiplin mindre rom for ikke planlagte utgifter - et ambisiøst opplegg på utgiftssiden er ikke mulig uten ambisiøse tiltak på inntektssiden. Dette inkluderer mellom annet tiltak som full utnyttelse av mulig inntekt fra alminnelig eiendomsskatt. Økonomiplan opprettholder satsingene i forrige plan. For å lykkes vil det være nødvendig å ha fokus på de prioriterte satsingene. Dette vil også legge begrensninger på mulighetene til å prioritere mindre viktige oppgaver ad hoc. Det pekes spesielt på følgende forhold:

14 Forutsetning for gjennomføring av opplegget. For at det beskrevne opplegget skal kunne gjennomføres på en tilfredsstillende måte der en også bevarer handlefriheten samtidig som en evner å realisere planene, må en gjennomføre opplegget trinnvis og forholde seg til flere beslutningspunkt. Det første er at en greier å foreta driftstilpasninger som gir rom for økte kostnader som følge av utbyggingen på helsetunet. Når kostnadene knyttet til investeringen på helsetunet er avklart og driftstilpasningene er gjennomført vil en kunne vurdere handlingsrommet for videre satsinger og behovet for ytterligere tilpasninger i driftsopplegget. Denne klargjøringen går på at kostnadene med sykeheimsutbyggingen er kjent, innføring av generell eiendomsskatt er gjennomført, og de ambisiøse målene for driftsmessige tilpassninger i framlagte økonomiplan er gjennomført. Da vil man ha redusert usikkerheten med hensyn til kommunens evne til å tåle nye store investeringer og således et godt utgangspunkt for å ta endelig beslutning om utbyggingsløsning for flerbrukshallen. Det vises til Kap. 6.1 for ytterligere informasjon om foreløpige tilpasninger. Ramme for reserverte tilleggsbevilgninger Det har i en rekke år blitt avsatt en bevilgning på 150 tusen i året for å møte uforutsette behov. Den ble fjernet i budsjett 2012 men en ser behovet for denne avsettingen og har valgt å ta den inn i budsjett 2013 og det er lagt til grunn at den skal videreføres i planperioden Oppfylling av økonomiske måltall Kommunestyret har tidligere vedtatt mål for den økonomisk situasjon i Det vises til kommunestyrets vedtak i sak 62/08. Det er gode grunner til å betrakte dette som en målsetting en fremdeles skal sikte mot: 1. netto driftsresultat minimum 2,5 % 2. brutto lånegjeld inntil 80 % av brutto driftsinntekt, eller brutto lånegjeld utenom selvkost mindre enn 50 % av brutto driftsinntekt 3. egenfinansiering av investeringer minimum 20 % 4. disposisjonsfond for uforutsette utgifter minimum 5 % av brutto driftsinntekt. Mål 1 oppfylles ikke i hele planperioden. Mål 2 oppfylles ikke fra 2014 og ut perioden. Mål 3 oppfylles hele perioden med god margin. Mål 4 oppfylles i 2013 og 2014 men ikke i 2015 og Kommunestyret bør vurdere å ta de økonomiske målene opp til ny vurdering

15 6. Handlingsplan prioriteringer, endringer og nye tiltak 6.1. Større tilpasninger som er lagt til grunn for opplegget Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Inntekt av fallrettigheter og vannsalg Statlandvassdraget Alminnelig eiendomsskatt fra og med 2013 med Merinntekt eiendomsskatt verk og bruk etter ny taksering Effektivisering helsetjenestene Ny sykeheim, effekter på ressursbehov i PLO Redusert energiforbruk kommunale bygg Økt vederlagsbetaling Stillingsreduksjoner i omsorgssektoren Udefinerte stillingsreduksjoner Redusert sykelønn Sum driftsmessige tilpasninger Tilpasningene i tabellen over kommer i tillegg til det som går fram av etterfølgende kapitler. Endringene for 2013 er en del av budsjettvedtaket. Tiltak for perioden 2014 til og med 2016 er en del av økonomiplanen og må utredes og vurderes nærmere. Det legges i budsjettet og i planperioden opp til en storstilt satsing innenfor omsorg i kommunen. Planene om nytt helsebygg er omfattende, stiller store krav til kommunens plankapasitet og ikke minst til kommunens finansielle evne og økonomiske planlegging. Et nytt helsebygg vil være et stort løft i forhold til tilbudet den aktuelle brukergruppen får. Det vil også være av betydning for å kunne gjennomføre effektiv og kvalitetsriktig tjenesteproduksjon, samtidig med at det gir muligheter for bedre arbeidsmiljøforhold. Tiltakene i budsjett- og planperioden er et bilde på kommunens behov for økte inntekter samtidig med markante tilpasninger av aktivitets- og driftsnivå i forhold til kommunens økonomiske situasjon

16 Et nytt og vesentlig tiltak i perioden er innføring av alminnelig eiendomsskatt. Kommunen har tidligere hatt eiendomsskatt på verk og bruk og innfører fra første januar 2013 i tillegg alminnelig eiendomsskatt. Skattesatsen på 7 kroner per 1000 kroner takstverdi på eiendom bidrar til å gi kommunen en helt nødvendig merinntekt på 19,6 millioner kroner i planperioden. Økte inntekter fra fallrettigheter, salg av vann og alminnelig eiendomsskatt på 7 er ikke nok til å sikre kommunen nødvendig økonomisk handlingsrom og trygghet. Drifts- og aktivitetsnivå må reduseres og effektiviseringstiltak må gjennomføres. Nytt sykehjem vil gi mulighet til mer effektiv utnyttelse av ressursene og dessuten et lavere energiforbruk gjennom bruk av moderne byggemetoder. Det vil hele tiden være et mål å opprettholde eller forbedre kvaliteten på kommunens tilbud, samtidig med at ressursbruken effektiviseres. Tiltak som sikrer at kommunens tilbud har riktig kvalitet, samtidig med optimal ressursbruk, må derfor prioriteres. Sett sammen med kravet til riktig kvalitet på tjenestetilbudet og effektiv ressursbruk, vil det i planperioden være naturlig å vurdere det faglige tilbudet og utgiftene ved å opprettholde to ungdomsskoletilbud når elevtallet synker dramatisk. Størst innsparingseffekt vil følge av stillingsreduksjoner. Det foreslås en kraftig reduksjon i antall stillinger tilsvarende en mindreutgift på knappe 10 millioner kroner i planperioden. En slik reduksjon i stillinger, sammen med generelle effektiviseringstiltak, vil virke inn på utvalget og mengden av tjenestetilbud kommunen gir. Effektivisering alene vil ikke kunne oppveie for reduserte stillinger. Det må derfor påregnes behov for at en i planperioden ser nærmere på størrelsen og arten av hvilke tilbud kommunen kan forsvare å opprettholde Ramme til tjenestefunksjonene framgår av vedlegg Regionsamarbeid gjennom Midtre Namdal samkommune Handlingsplan for samkommunen med økonomiplan og budsjett for 2013 foreligger som eget dokument vedlagt kommunens økonomiplan. Finansieringsbidraget fra kommunen til samkommunens drift er innarbeidet i kommunens budsjett. Handlingsplan og budsjett Handlingsplan og budsjett for samkommunen framgår av eget dokument. Samkommunestyret vedtar budsjettet og prioritering mellom tjenesteområder. Budsjettet er endelig når deltakerkommunene har vedtatt samlet ramme for finansiering, hver kommunes andel og ramme for låneopptak. Administrasjonssjefens forslag til ramme og finansieringsandel for Namdalseid er innarbeidet i dette budsjettet, men i kommunens budsjett for 2013 er rammen 271 tusen høyere enn i forslaget fra samkommunen. Dette skyldes at kommunens budsjett bygger på et tidligere utkast og inneholder noen utgiftsposter som er tatt ut i framlagte forslag. Noen av disse utgiftene vil bli dekket over eget budsjett og innarbeidet i kommunens budsjett i forbindelse med ordinær budsjettjustering senere. Det vises til etterfølgende tabell som også redegjør for tjenestefunksjonene som i dag inngår i samkommunen

17 Samkommunens budsjettramme og Namdalseid kommune sin finansieringsandel tall i 1000 kroner Samkomm Finansieringsandel Namdalseid Tekst B 2013 B Realvekst B B B 2013 fra Politiske styringsorgan Administrasjon Skatteoppkrever Utviklingsavdeling Miljø og landbruk IT Barnevernadm Barnevernstiltak Legevakt Kommuneoverlege Samhandlingsreformen NAV administrasjon NAV tiltak Rente og avskrivn. Investering Felles sentralbord Felles lønn- og regnskapsavd Diverse system og kartsamarb Sum ramme Endringer i planperioden For en detaljert redegjørelse vises til kapittel 4 i samkommunens handlingsprogram Andre samarbeidsordninger utenfor samkommunen Kommunens utgift til LINA (legevaktsamarbeidet i Namdalen) forventes å øke i samsvar med deflator. PPT tjenesten MNR ble i 2007 innlemmet i Namsos kommunes virksomhet. Øvrige kommuner kjøper tjenester ihht avtale. Budsjett for tjenestekjøp er justert i samsvar med deflator. PPT ble i 2011 utredet som mulig nytt tjenesteområde under samkommunen, men er foreløpig ikke vedtatt. Felles aktiviteter med kompetanseutvikling og skoleutvikling er organisert som et frittstående, felles prosjekt mellom kommunene i Midtre Namdal. Namdalseid sin finansieringsandel er inntatt under utgifter til kompetanseutvikling. Aktiviteten har etter hvert fått varig karakter, og det bør vurderes om den bør organiseres inn under samkommunen slik at den politiske forankringen blir sterkere. Dette kan også gi en bedre posisjon i forhold til samhandling med fylkeskommunen og fylkesmannen. Jordmortjenesten i MNR er organisert gjennom felles avtale om tjenestekjøp fra foretaket. Det vil trolig være naturlig å se denne i sammenheng med den totale porteføljen av samhandlingsløsninger mot helseforetaket som kommunene etablerer gjennom samhandlingsreformen

18 6.4. Næringsutvikling og samfunnsutvikling Kommunens ressursbruk for næringsutvikling og samfunnsutvikling videreføres på samme nivå. Hovedinnsatsen skjer gjennom det faste næringsapparatet i MNS. Utviklingsprosjektene på Statland videreføres i samarbeid med eksterne aktører. Nytt regulativ for bruk av havna på Statland utredes. Samarbeidsløsningen gjennom utviklingskontoret i samkommunen gir gode muligheter for oppfølging av næringspolitikken. Tradisjonelle oppgaver med bistand til næringslivet løses av det faste næringsapparatet. Bedriftsretta tiltak og tiltaksarbeid i regi av næringsorganisasjoner handteres gjennom det ordinære virkemiddelapparatet. Kommunens innsats gjennom kommunal planlegging og investeringer i infrastruktur videreføres. Dessuten tiltak som fremmer bolyst. Arbeidet med utvikling av strandsonen på Statland fortsetter. Det er innledet drøftinger med private aktører for følgende prosjekter: - Utbygging av gjestehavn i Sagvika - Opparbeiding av utbyggingsområder i strandsonen (Sagvika - Langvika) - Opprusting av kommunal veg Djupvika Sagvika Planleggingsarbeidet for kraftutbygging i Statlandvassdraget fortsetter. Det tas sikte på å inngå avtale med en samarbeidspartner i løpet av vinteren Når dette er avklart vil det bli igangsatt detaljprosjektering. Videre framdrift er ikke avklart. Det er oppstått behov for vurdering og utbedring av avvik, samt flomberegning uavhengig av kraftutbyggingen. Andre viktige satsinger er; - Opprusting av FV 17 som også kan gi oppdrag for lokalt næringsliv i en lengre periode - Reiselivssatsningen gjennom samkommunen - Næringsutvikling i tilknytning til ny nasjonalpark (Dåapma) Utbygging av vindkraft på Breivikfjellet og Innvordfjellet, samt ny overføringslinje, kan gi grunnlag for betydelig økte inntekter til kommunen. På grunn av svært forsinket saksbehandling og usikker framdrift er det ikke tatt inn virkninger av dette i økonomiplanperioden. Dypvasskaia på Statland har potensiale for økte inntekter. Det er i dag ikke sammenheng mellom de verdier som transporteres over kaia og kommunens avgiftssatser. Spørsmålet utredes i 2013, nytt regulativ innføres fra

19 Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Kraftutbygging Statlandvassdraget Revurdering av dammer, utbedringer, Statlandvassdraget Økte havneavgifter Brutto utgift Boligpolitikk og bomiljø Kommunen vedtok i 2009 å innta en mer aktiv rolle i forhold til den generelle boligbyggingen. Dette har allerede bidratt til nye botilbud i Namdalseid sentrum, og flere blir ferdigstilt i Tilsvarende medvirkning i nye boligprosjekt kan være aktuelt i planperioden. Utbygging av 2 nye leieligheter og 2 tilhørende avlastningsplasser i Kløvertunet bofellesskap ferdigstilles sommeren I forbindelse med ny sykeheimsløsning og renovering av Helsetunet blir 8 av 10 boliger til boligsosiale formål revet. Kommunal bostøtteordning videreføres. Boligbygging i kommunen har generelt økt. Det er rimelig god etterspørsel etter boliger og liten ledig kapasitet. Det er fortsatt for få små boliger (leiligheter). Dette kan begrunne et kommunalt engasjement. Det forutsettes at kommunens engasjement på boligsektoren i hovedsak er selvfinansierende og at ulike virkemidler benyttes fullt ut. Dette gjelder både finansiering og støtteordninger inkludert den kommunale ordningen. Husleiesatsene i kommunale boliger økes i 2013 med 1,5 % Ordningen med gratis tomter i boligfelt videreføres. Det vises ellers til handlingsprogrammet og investeringsbudsjettet; jf kapittel Bærekraftig utvikling og miljø Kommunen har i flere år vært sertifisert for miljøledelse etter ISO 14001, men ble ikke resertifisert i Det tas sikte på å oppnå resertifisering i løpet av Ny miljøstatus, satsingsområder og klima- og energiplan bør utarbeides i forbindelse med revidering av kommuneplan. Kommunen prioriterer å følge opp satsningsområdene

20 Energiforbruket knyttet til dagens bygningsvolum inkludert kommunehuset skal reduseres med 15 % i perioden. Dette skal i første rekke skje gjennom: nybygging og bygningsmessige utbedringer bedre styringsløsninger for tekniske anlegg oppgradering av varme- og ventilasjonsanlegg holdningsendringer hos brukerne bedre driftsrutiner Prosjekteringen av ny sykeheim har allerede vist stort potensiale for energisparing. En antar at kommunehuset også har potensial for innsparing eventuelt alternativ energibruk. Prioriterte satsingsområder - Avfallshåndtering og gjenvinning; bl.a. kildesortering, reduserte avfallsmengder og mer miljøriktig handtering av avfall, herunder innføring av hytterenovasjon - Innkjøp og forbruk; bl.a. et bedre forbruksmønster i egen virksomhet gjennom lavere forbruk av varer og tjenester og mer effektive innkjøp - Energiforbruk i bygninger og anlegg - Arealbruk; Sikring, skjøtsel og bruk av spesielt verdifulle naturområder, kulturminner, kulturlandskap og friluftsområder; bl.a. bevisstgjøring om biologisk mangfold og synliggjøring av kulturminner Arbeidet for bærekraftig utvikling og miljø skal være fast tema for alle virksomhetene i kommunen og styres gjennom det ordinære styringssystemet Politikk og administrasjon Utfordringene politisk og administrativt nivå står ovenfor i planperioden er store. De økonomiske rammene for kommunen er meget stramme og krever ambisjoner og gjennomføringsevne for å tilpasse driften til den økonomiske situasjonen. På den andre siden har en også i planperioden nye og spennende muligheter til å forbedre og effektivisere kommunens tilbud bl.a. gjennom ytterligere samarbeid i samkommunen og prioritering av kommunens tjenestetilbud. Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Avsetning reserverte tilleggsbevilgninger Valg 2013 og Sum politikk og administrasjon Administrativ organisering og organisasjonsmessige tiltak Bedre styring i form av klare politiske og administrative mål er grunnleggende for å kunne oppnå forutberegnelighet og korrigeringsevne. Spesielt innenfor de to store sektorene, helse

21 og omsorg samt oppvekst, er faglige og økonomiske konsekvenser store dersom styringsretning og evne til tidlig å oppdage feil kurs har mangler. Den politiske rollen og det politiske arbeidet er krevende. Riktig forståelse av forholdet mellom politikk og administrasjon har avgjørende betydning for effektivt å kunne oppnå ønskede resultater. Årlig opplæring/kompetanseheving til politikere bør derfor gjennomføres. Eventuelle tiltak gjennomføres innenfor eksisterende budsjettrammer. Samhandling og felles plattform for kommunens administrative ledelse er en forutsetning for effektivt å sette politiske vedtak ut i livet og rapportere måloppnåelse tilbake til politisk nivå. Arbeidet med å skape klar ledelse vektlegges gjennom delegasjon av ansvar for ressurser og resultater til alle ledernivå. Ansattes kunnskap om eget arbeid og ulike produksjonsfaktorer er en ressurs som er lite utnyttet. Opprettholdelse og forbedring av kvaliteten på kommunens tilbud er for en stor del avhengig av et godt samarbeid mellom den administrative ledelsen og kommunens ansatte. Det må derfor arbeides med å skape gode plattformer for kommunikasjon mellom ledelse og ansatte slik at ansattes kunnskap og erfaring kan bli brukt i arbeidet med tjenesteyting til kommunens innbyggere. En vesentlig plattform i dette arbeidet er samarbeidet den administrative ledelsen har med tillitsvalgte og verneapparatet. Involvering av innbyggerne i beslutningsprosesser og samarbeid om utviklingstiltak Kommunens positive erfaring med prosessorientert samarbeid med bygdas innbyggere må videreføres som en viktig metode i arbeidet med ny kommuneplan. Gjennom slikt samarbeid kan kommuneplanen bli et uttrykk for felles kultur og et samlende dokument i bygdas ønskede utvikling. Servicekontoret Innbyggere og andre som henvender seg til kommunen skal raskt og presist få svar på sin henvendelse. Kommunens servicekontor er derfor den viktigste inngangsporten til kommunens tjenester og tilbud. Et godt fungerende servicekontor er ikke alene en positiv effekt på å dekke forespørsler fra publikum. Servicekontoret vil også kunne være en avlastning for kommunens fagenheter ved å settes i stand til å besvare mange henvendelser som krever regelstyrt saksbehandling. En viktig del av kommunens tjenester er å fremskaffe og formidle korrekt informasjon. For bygdas innbyggere vil informasjon ha betydning for hvordan kommunens tilbud og tjenester kan brukes. For en kommune av Namdalseids størrelse vil det være naturlig at kommunen også er et formidlingspunkt av annen informasjon som gjelder bygda, bl.a. informasjon fra lag og foreninger som selv ikke har kapasitet til å legge ut informasjon på internett. Servicekontorets rolle i denne sammenhengen er også av betydning. En må styrke og intensivere bruken av informasjon. Økt kompetanse og kunnskap om informasjon og informasjonsmetoder er derfor ønskelig

22 6.8. Organisasjonsutvikling og fellesutgifter Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Avsetning til dekning av lønnsvekst Vakanser i faste stillinger, erfaringsnivå Inventar og utstyr, sentral ramme Ramme kompetanseheving, netto kostnad Sum organisasjonsutvikling og fellesutgifter Utgift med pliktig finansiering av egenkapitalinnskudd i KLP er i tillegg inntatt med 380 tusen pr år. Lønnsoppgjøret Gjennom sentralt lagte føringer kostet lønnsoppgjøret i 2012 kommunen mer enn antatt. I avsetningene til lønnsoppgjøret for 2013 er det derfor foreslått å ta høyde for det som antas å bli de reelle kostnadene ved at det avsettes 1,7 millioner kroner. Arbeidsmiljøet Økte krav til kommunen, strammere økonomi og et vanskelig arbeidsmarked påvirker også arbeidsmiljøet. Utrygghet, økte krav til effektivitet og ressursutnyttelse kan ha negativ innvirkning på arbeidsmiljøet. Kommunens ledere må derfor ha spesielt fokus på hva den enkelte arbeidstaker føler påvirker arbeidsmiljøet negativt, bistå med å rette dette opp og bruke kunnskapen til å finne generell læring som kan bidra til et positivt arbeidsmiljø. Arbeidet med å tilpasse og ta i bruk kommunens elektroniske avvikssystem skal vektlegges første halvår Kommunens sykefravær er også påvirket av den generelle situasjonen i kommunen. Sykefraværet er fortsatt for høyt. Høyt sykefravær har en eskalerende effekt og kommunens ledere må derfor settes fokus på å sykefraværet i På samme måte som for andre avvik i forhold til et ønsket arbeidsmiljø må hensiktsmessige og ens metoder tas i bruk for å redusere sykefraværet. En generell reduksjon på 40 prosent av sykefraværet i 2013 vil være et mål. IKT Produksjon og distribusjon av møtedokumenter til politiske møter er ressurskrevende. I forkant av møtene medgår det mye tid til klargjøring og kopiering av dokumenter, som senere bringes ut med bil til møtedeltakerne. I 2013 satses det på å innføre papirløse møter. Dette kan realiseres ved at politikere får tilgang til nettbrett. Møtedokumenter kan da overføres elektronisk direkte fra møtesekretariat til den enkeltes nettbrett. Møtebehandler vil med dette spare mye tid da det lengre ikke vil være behov for kopiering og pakking av dokumenter. Det medfører også betydelig mindre papirforbruk, og effektiv distribusjon uten behov for postgang eller utkjøring

23 Kompetanseutvikling Kommunens kompetanseplan er vedtatt og er integrert i økonomiplan og budsjett. Strategier og konkrete tiltak prioriteres årlig. Netto ramme er 350 tusen i Kompetansetiltak i perioden I løpet av 2012 er det utarbeidet og vedtatt en egen kompetanseplan for hele organisasjonen. Med utgangspunkt i denne er det satt opp kompetansehevende tiltak. Det er grunn til å vurdere bruken av kompetansemidler i planperioden nøye. Økt kompetanse hos i organisasjonen er en forutsetning for å kunne rekruttere og beholde arbeidstakerne kommunen har behov for. På samme måte er kompetanseutvikling en nødvendighet for å kunne henge med i den generelle kompetanseutviklingen som skjer i samfunnet. En bærekraftig kompetanseutvikling kan neppe påregnes uten at bevilgningene økes. Prioriterte tiltak: Videreutdanning geriatri Videreutdanning psykisk helse refusjon fra staten (videreutdanning psykisk helse) Stipend sykepleierutdanning Videreutdanning norsk og matematikk 30 stp Tilskudd Skolelederutdanning MN, Namdalseid skole Skolelederutdanning MN, Statland skole Kurs oppvekst MNR Klasseledelse (PALS) Pedagogisk bruk SMARTBOARD 10 Arbeidsrelatert førskolelærerutdanning for 1 assistent 20 Lederutvikling Logoped (kommunal) Studium i serviceledelse 13 Kommunal økonomi og administrasjon 18 Uspesifisert Personalområdet Lærlinger Kommunen har 6 lærlingeplasser. Dette foreslås redusert med en lærlingeplass i perioden. Namdalseid ligger langt over KS sin målsetting om minst 1 lærling pr innbyggere. Lærlingene bidrar til verdiskaping samtidig som det er en rekrutteringsstrategi. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Avtale om bedriftshelsetjeneste som omfatter alle ansatte videreføres. Arbeidet med kvalitetssystemet videreføres i Kvalitetssystemet vil blant annet kunne dekke enhetenes behov for et internkontrollsystem innenfor HMS. Ordningen med frikjøp av hovedverneombudet videreføres. Det legges i 2013 opp til å vurdere muligheten for å få et verneombudssystem som i større grad tilfredsstiller lovens krav til organisering. På bakgrunn av dette vil det være naturlig å vurdere hele vernetjenestens oppbygging og organisering i løpet av året