Namdalseid formannskap

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid formannskap Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon eller på e- post til: postmottak@namdalseid.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Åpen post Steinar Lyngstad Ordfører Kjell Einvik Rådmann Side1

2 Side2

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 41/14 Innhold Budsjett 2015 og økonomiplan , 1. gangs behandling for utlegging til offentlig ettersyn Lukket Side3

4 Namdalseid kommune Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Jan Morten Høglo Saksframlegg Budsjett 2015 og økonomiplan , 1. gangs behandling for utlegging til offentlig ettersyn Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 41/ Rådmannens innstilling Forslag til budsjett 2015, økonomiplan og betalingssatser, gebyr og avgifter 2015 legges ut til offentlig ettersyn i perioden Hjemmel for vedtaket er: Kommunelovens 44 og 45 Økonomireglement for Namdalseid kommune Side4

5 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Vedlegg Nr. Tittel 1 Budsjett 2015 og økonomiplan Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett Vedtatt handlingsplan Saksopplysninger Rådmannens forslag til budsjett 2015 og økonomiplan bygger på de forutsetningene som ble presentert på formannskapsmøtet Det ble gjort rede for utviklingen av behovet for de tjenesteområdene som legger beslag på de største ressursene samt de største investeringene. Dette på bakgrunn av behov, folketallsutviklingen innen de enkelte aldersgrupper og finansieringsmuligheter for gjennomføring av de enkelte satsingene. Budsjett for 2015 er identisk med første år i økonomiplan for Budsjett 2015 og økonomiplan skal legges ut til offentlig ettersyn senest 14 dager før behandling. Vurdering Rådmannens forslag til budsjett 2015, økonomiplan samt betalingssatser, gebyr og avgifter 2015 legges ut til offentlig ettersyn i perioden Side5

6 NAMDALSEID KOMMUNE BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN Rådmannens forslag Side6

7 Innledning Prioriterte satsingsområder i planperioden oppsummering Budsjett Driftsbudsjett budsjettskjema 1 A Driftsbudsjett budsjettskjema 1 B Investeringsbudsjett 2014 budsjettskjema 2 A Kommunens garantiansvar Planforutsetninger Prisnivå, lønns- og prisvekst, pensjonsutgift Befolkningsutvikling Økonomiske rammebetingelser Kommuneopplegget fra staten Rente og avdragsutgifter Eiendomsskatt Økonomisk situasjon og handlingsrom Økonomisk utgangspunkt store utfordringer Oppfylling av økonomiske måltall Handlingsplan prioriteringer, endringer og nye tiltak Større tilpasninger som er lagt til grunn for opplegget Budsjettmessige endringer og tiltak Næringsutvikling og samfunnsutvikling Boligpolitikk og bomiljø Bærekraftig utvikling og miljø Politikk og administrasjon Budsjettmessige endringer og tiltak Organisasjonsutvikling og fellesutgifter Budsjettmessige endringer og tiltak Barnehager Visjoner og hovedmålsettinger Delmål og tiltak Budsjettmessige endringer og tiltak Konsekvenser av tiltak Ikke prioriterte tiltak Grunnskole og SFO Visjoner og hovedmålsettinger Delmål og tiltak Budsjettmessige endringer og tiltak Konsekvenser av tiltak Utfordringer i perioden Voksenopplæring Visjoner og hovedmålsettinger Helse- og omsorgstjenestene Side7 2

8 Visjoner og hovedmålsetting for fagområdet Delmål og tiltak Sentrale utfordringer i planperioden Budsjettmessige endringer og tiltak Konsekvenser av tiltak Teknisk sektor Budsjettmessige endringer og tiltak Plan- og bygningslovsforvaltningen Samferdsel Brannvern Drift av bygninger Bassengdrift Vannforsyning og avløp Slamtømming Renovasjon Kirken Prioriterte investeringer, investeringsbudsjettet Investeringsnivå og finansiering Investeringene - oppsummering Investeringer til selvkost oversikt Kommentarer til enkelttiltak - investeringer selvkost Investeringer utenfor selvkost oversikt Kommentarer til enkelttiltak - investeringer utenfor selvkost Forventet utvikling i kommunale avgifter og betalingssatser Stillingshjemler i årsverk Vedlegg 1: Økonomisk oversikt drift Vedlegg 2: Kostrafunksjoner, regnskap 2013, budsjett 2014 og planperioden Vedlegg 3: Handlingsprogram med økonomiplan og budsjett 2014 for Midtre Namdal samkommune (eget dokument) Side8 3

9 Innledning Fremlagte dokument inneholder både Budsjett 2015 og Økonomiplan Kommunen praktiserer en samordnet budsjettprosess med behandling av økonomiplan og budsjett i desember, slått sammen til ett dokument. Første år i økonomiplan er dermed identisk med budsjett for Formålet med budsjettet og økonomiplan er å gjennomføre kommuneplan og andre lokale politiske prioriteringer for tjenesteproduksjon så langt dette er mulig innenfor et forsvarlig økonomisk opplegg. Formålet er også å foreta tilpasninger slik at kommunen leverer tjenester som mest mulig samsvarer med statens og innbyggernes forventninger. Mål for virksomheten framgår av kommuneplan og andre tilknyttede styringsdokumenter. Årsbudsjettet omhandler gjennomføring. Kommentarene i plandokumentet som vedrører 2015 gjelder derfor både årsbudsjettet og økonomiplan, mens kommentarer vedrørende gjelder økonomiplan. Budsjett 2015 er basert på regjeringens forslag til statsbudsjett som ble framlagt den 8. oktober d.å. Utgangspunkt for budsjett og økonomiplan er dagens drift (2014), prioriteringene som kommunestyret la i forrige plan ( ), enkeltvedtak i 2014 og statlige føringer for kommunens virksomhet. Planen bygger på kommuneproposisjonen og forslaget til statsbudsjett, ajourførte prognoser for utviklingen lokalt og styringsinformasjon om produktivitet fra KOSTRA og andre kilder. Det er foretatt vurderinger mht behov og nivå på tjenestene. Plandokumentet er tilpasset politisk organisering med kommunestyre, formannskap og planutvalg. Det er lagt vekt på en framstilling som gjenspeiler tjenestefunksjoner i kommunen, selv om dette ikke følges slavisk. Dokumentet er utarbeidet av administrasjonen og gjenspeiler dermed kommunestyrets prioriteringer basert på forslag fra rådmannen. Rådmannens forslag er bygget på en budsjettprosess med innspill fra lederne og øvrige ansatte i kommunen. Tekstdelen i kapittel 6 er denne gang gitt en mer konsentrert form for å gi bedre oversikt og tilgjengelighet. Budsjettprosessen Budsjettarbeidet er basert både på prosesser som har pågått gjennom hele året og en intensiv fase i høst. Prosessene som har pågått over lenger tid er oppfølging av budsjettet for 2014 som er videreført for forslaget for Dette gjelder særlig innenfor helse og omsorg. I disse prosessene har representanter for ansatte deltatt. Store utfordringer med å få til et budsjett og en økonomiplan i balanse har gjort prosessen ekstra tidkrevende. Lederne er fortløpende involvert i arbeidet, samt at det er avholdt 2 ledersamlinger. Tillitsvalgte ble informert om status og aktuelt innhold i sluttfasen av arbeidet med rådmannens forslag. Formannskapet er informert i 2 møter. Andre innspill til budsjettprosessen er vurdert fortløpende. Formelle forhold knyttet til budsjettets struktur og behandling framgår av saksframlegget til kommunestyret og budsjettvedtaket. Etter kommunestyrebehandlingen er saksframlegget og budsjettvedtaket en del av budsjettet Side9

10 1. Prioriterte satsingsområder i planperioden oppsummering Det økonomiske opplegget i denne planen er tilpasset vesentlig mer krevende rammebetingelser i forhold til forrige plan. Hovedutfordringen er knyttet til behovet for å redusere driftsnivået og at dette må skje allerede fra Dette vil i hovedsak skje gjennom reduksjon i bemanningen. Opplegget for inneværende år hadde i seg betydelige reduksjoner av kommunens utgifter. Dette gikk både på reduksjon av driftsnivå og endret organisering av tjenesteproduksjonen. Dette har bare delvis lyktes. Signalene fra staten gir små forventninger om økte inntekter derfra. Kommunen har små muligheter for å øke andre inntekter. Med økende kapitalutgifter i planperioden kreves det omfattende reduksjon av andre utgifter. Oppsparte midler gjennom disposisjonsfond må i hovedsak reserveres uforutsette utgifter. Dersom balansen mellom utgifter og inntekter ikke utjevnes vil kommunen miste alt handlingsrom og muligheter for fleksibilitet i løpet av kort tid. Arbeidet med å etablere bærekraftighet i økonomien må ha høyeste prioritet også kommende år. Flere av tiltakene må få virkning tidlig på året. Forberedende prosesser er derfor allerede oppstartet. Prosessene vil bli gjennomført i nært samarbeid med tillitsvalgte og med jevnlig rapportering til politisk nivå. Arbeidet krever gjensidig forståelse og godt samarbeid mellom partene. Større tilpasninger som er lagt til grunn for opplegget: - Full utnyttelse av inntektspotensialet fra eiendomsskatt - Eiendomsskatten disponeres i sin helhet til drift - Avdragsutsettelse med 2,5 mill i Ytterligere tilpasning av driften innenfor skolene - Ytterligere tilpasning av driften innenfor helse- og omsorgstjenestene - Endret organisering og oppgavefordeling - Streng prioritering innenfor kulturområdet - Ny sykeheim, effekter på ressursbehov - Effektivisering av eiendomsdriften - Reduksjon med 10 årsverk i 2015 Investeringer Helsetunutbyggingen fullføres i Hoveddelen av investeringen er gjennomført. Renovering av skolen og nytt idrettsbygg ligger inne i Tiltakene vil klart bedre tjenestetilbudet til befolkningen og arbeidsmiljøet for de ansatte. Videre vil det bidra til økt trivsel og bolyst for kommunens innbyggere. De viktigste tiltakene gjelder: - Helsetunet, utbygging og oppgradering, renovering. 27,5 mill - Etablering av idrettsbygg ved Namdalseid skole med 20 mill - Renovering og oppgradering Namdalseid skole med 15 mill Side10

11 2. Budsjett Driftsbudsjett budsjettskjema 1 A Regnskap Rev. budsj. Oppr. budsj Budsjett Tekst Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk Side11

12 2.2. Driftsbudsjett budsjettskjema 1 B Regnskap Rev. budsj. Oppr. budsj Budsjett Tekst Fordelt til Det kirkelige Fellesråd Fordelt til kommunens drift Sum fordelt Disponering av fond Rammeområde formannskapet Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Investeringsbudsjett 2014 budsjettskjema 2 A Regnskap Rev. budsj. Oppr. budsj Budsjett Tekst Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Side12

13 2.4. Investeringsbudsjett 2015 budsjettskjema 2 B Rev. budsjett Oppr. budsjett Regnskap Budsjett Prosjekt IT-investering v/it-sjef Kirken, renovering og alarm Forstudie idrettsbygg Utbygging av Statlandvassdraget Utbygging strandsone Statland Elveforbygging Lisselva/Austerelva Kjøp av Kommunehuset Renov.basseng Neid skole Uteomr. Vangstunet Ombygg. varmepumpe Vangstunet bhg El.skap Namdalseid skole Solskjerming klasserom Renovering Namdalseid skole, forprosjekt Oppgradering uteområdet Statland oppv.s Velferdsteknologi Ombygging legekontor Teknisk utstyr kjøkken Renovering kommunal bolig Nye garasjer til omsorgsboliger Kjøp av enebolig i Bjørgan Leiligheter for PU Renovering alderspensjonatet Energimålere omsorgsboliger Helsetunet Vaktrom hjemmesykepleien Forprosjekt renov. sykeheim Ombygg. Kommunehuset til helsetjenester Renovering samfunnshuset Brannvarslingsanlegg kommunehuset Renovering tak adm bygg N.eid skole Gulv gymsal Statland skole Brannvarslingsanlegg N.eid skole Bil til bygningsdrift Renovering bolig Mellomvangen Renovering bolig Brekken Renovering bolig Lauvtun Brannvarslingsanlegg Statland Opprusting veg Gangveg Vangsmoen-Sentrum Gatelys kommunale veger Oppmålingsutstyr Høydebasseng Vannmålere for lekkasjesøk Sanering renseanlegg Statland Ombygging renseanlegg Korsen Bil til avløpstjenesten Sum investert i anleggsmidler Side13

14 3. Kommunens garantiansvar Tall i tusen kroner 1/ / Utløper KLP Kommunekreditt Norge AS Namdal Rehabilitering IKS MNA IKS Inn-Trøndelag Brannvesen IKS Sum Side14

15 4. Planforutsetninger 4.1. Prisnivå, lønns- og prisvekst, pensjonsutgift Økonomiplan er utarbeidet i faste 2015-kroner. Det er innarbeidet en lønnsvekst og prisvekst fra 2014, statens deflator, som er et vektet gjennomsnitt av lønns- og prisveksten, er med dette beregnet til 3,0 %. Det er innarbeidet en årslønnsvekst fra 2014 til 2015 på 3,3 %. Avsetning til dekning av lønnsoppgjør i 2015 utgjør tusen. Pensjonskostnadene i KLP forventes å ligge på et litt lavere nivå i 2015 enn i Forventet betalbar pensjonsutgift til KLP i 2015 er 19,4% mot 21,31% i I SPK reduseres premien fra 12,25 % i 2014 til 11,55 % i Premiebetalingen vil også for budsjettåret 2015 være betydelig høyere enn den regnskapsmessig kostnad (forventet normalpremie). Avviket (premieavviket) mellom betalbar og regnskapsført pensjonskostnad amortiseres til utgiftsføring over 7 år, mot 10 år før 2014 og 15 år før 2012, og beslaglegger likviditet. Den videre utviklingen i balansen mellom premiebetaling og premiekostnad må vurderes fortløpende i perioden. Pris og lønnsvekst etter 2015 er ikke innarbeidet, men forutsettes kompensert i de aktuelle år gjennom statsbudsjettet og vekst i egne inntekter Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor viser faktisk utvikling siden 2009 til i dag, samt fremskrevet til Faktisk utvikling Fremskrevet * år år år år år år Sum * Folketall pr Oversikten over befolkningen er oppsatt i hht. grupperingen som benyttes i kostnadsindeksene for tildeling av rammetilskudd. Fremskrivingen bygger på prognoser fra SSB og egne vurderinger og erfaringstall. Det er særlig barn i grunnskolealder og gruppen eldste av de eldre som har stort utslag på rammetilskuddet. Barn i skolepliktig alder reduseres i planperioden. I skoleåret 2010/2011 var det 215 elever og skoleåret 2014/2015 er det 201 elever. Elevtallet i planperioden forventes å avta ned mot 185. Kommunen har erfaringsmessig en netto tilflytting av barn, spesielt i grunnskolealderen. Dette er hensyntatt i prognosen Side15

16 Antall eldre over 80 år forventes å avta litt i perioden. Antall eldre er nå på topp og vil flate ut i planperioden. Etter planperioden vil kommunen få en nedgang i antall eldre over 80 år. Etter 2025 vil det komme en ny eldrebølge. Kommunen vil allerede fra slutten av planperioden merke en økning i befolkningsgruppen mellom 67 og 79 år. Nedgang og endring i sammensetningen skaper følgende hovedutfordringer: - Tilpasse ressursbruken i eldreomsorgen til et lavere behov fra slutten av planperioden - Legge forholdene til rette og utvikle tjenestetilbud for gruppen unge eldre - Behov for å iverksette tiltak som kan motvirke nedgang i sysselsetting og netto utflytting - Tilpasse ressursbruken i grunnskolen til et lavere elevtall Ved beregning av rammetilskuddet benyttes en kostnadsfaktor der utgiftsutjevningen beregnes etter befolkningssammensetning, kommunens geografi, reiseavstander etc. For 2014 er kostnadsfaktoren 1, Den er beregnet økt til 1,2852 i 2015, det forventes med andre ord at kommunen blir litt dyrere å drive. Gjennomsnittet i landet er 1,00. Gjennom dette uttrykkes at Namdalseid kommune er ca. 28,5 % dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen i landet Økonomiske rammebetingelser Kommuneopplegget fra staten Det legges opp til en vekst i kommunesektorens samlede inntekter på ca. 6,2 mrd, tilsvarende en vekst på 1,5 pst.. Og veksten i de frie inntektene er på 4,4 pst. Det tilsvarer en realvekst i de frie inntektene på 1,4 pst. Dette skal mellom annet dekke demografikostnader og særskilte satsinger i statsbudsjettet. Namdalseid kommune kom ikke godt ut i forslaget til statsbudsjett med en realvekst på minus 0,1 % i de frie inntektene, regnet av anslag regnskap Realveksten for kommunene i Nord- Trøndelag er 1,3 % og for landet på 1,8 %. Kommuneproposisjonen 2014 Kommunal og regionaldepartementet la fram Kommuneproposisjonen i mai I denne ligger foruten analyser og status for kommuneøkonomien i 2014, også regjeringens forslag til opplegg i Statsbudsjettet 2015 Regjeringens budsjettforslag for 2015 legger opp til en vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 6,2 mrd. tilsvarende 1,4 pst. 4,4 mrd av dette er frie inntekter. Veksten er i tråd med vanlig praksis regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i revidert nasjonalbudsjett Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2014 er nedjustert med 0,9 mrd. kr etter at revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram. Den nominelle veksten i de frie inntektene, som består av rammetilskudd og skatteinntekter, for kommunene er anslått til ca 4,7 % regnet fra anslag på regnskap for Reell vekst i frie inntekter, etter korrigering for lønns- og prisvekst er anslått å bli 1,7 % (regnet fra anslag på regnskap 2014 i RNB 2014). Anslagene er oppgavekorrigert. Veksten i frie inntekter skal m.a. dekke kommunesektorens økte demografikostnader som er anslått til 3,1 mrd. i Side16

17 Momskompensasjonsordningen Den generelle momskompensasjonsordningen ble innført i 2004 som en erstatning for en mer begrenset ordning. Det er vedtatt en endring av ordningen som legger føringer for hvordan momskompensasjonen skal handteres. Endringen innebærer at momskompensasjon som genereres fra investeringer ikke tas inn i driftsregnskapet som en driftsinntekt, men inntektsføres i investeringsregnskapet. Momskompensasjon fra investeringer blir således en del av kommunens egenfinansiering. Grunnlag for skatteanslaget. Det kommunale skattøret for alminnelig inntekt for personlige skattytere settes ned med 0,15% til 11,25 i Skatteanslag og inntektsutjevning sees under ett og bygger på stipulert skatteinngang på landsbasis som er beregnet til vel 145,34 mrd. kroner i 2015, mot antatt 138,99 mrd. i Skattens andel av kommunenes samlede inntekter utgjør om lag 40 % av sektorens samlede inntekter og om lag 54,5 % av de frie inntektene. Skatt og inntektsutjevning er for Namdalseid beregnet til 41,04 mill i Anslaget er videreført på dette nivå i perioden. Rammetilskuddet. Anslag for rammetilskuddet bygger på føringene i statsbudsjettet og tilleggsproposisjonen, prognosemodell fra KS og ventet endring i folketallet. For 2015 er det en reduksjon i rammetilskuddet for Namdalseid. Dette skyldes hovedsakelig at kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) avvikles i Dette innebærer at kommunene ikke lenger skal dekke en egenandel for sykehusopphold for sine innbyggere, og at denne utgiften dermed faller bort. Videre får kommunen en reduksjon av inntektsgarantiordningen (INGAR) som skal sikre at ingen kommuner har en beregnet vekst i rammetilskuddet fra et år til neste som er lavere enn 300 kroner pr innbygger ender beregnet vekst på landsbasis før finansiering av ordningen. Ordningen blir finansiert med et likt trekk pr innbygger fra alle landets kommuner. Når det gjelder samhandlingsreformen er det forholdsvis god balanse mellom reduserte utgifter til kommunal medfinansiering og reduserte inntekter gjennom rammetilskuddet. Rammetilskuddet inneholder stort sett de samme elementer som før bortsett fra bortfallet av dekking av kostnader til samhandlingsreformen. Noen mindre sektortilskudd, samt kompensasjon for statlige satsingsoppgaver og merkostnader er innlemmet. Det er ikke tatt hensyn til endringer som kan komme seinere i planperioden Rente og avdragsutgifter Netto renteutgift pr år øker i løpet av planperioden med 516 tusen sammenlignet med Dette skyldes økt gjeld som følge av nye investeringer og forventet litt høyere rentenivå. Avdragsutgiftene øker tilsvarende med tusen, regnet fra Dette skyldes økte avdrag som følge av høyere lånegjeld samt at det er foreslått en avdragsutsettelse på tusen i Ordinær lånegjeld øker fra 195,5 mill. i 2014 til 196,7 mill. i Gjeldsnivået i 2015 og 2018 tilsvarer omtrent henholdsvis 123 % og 111 % av kommunens brutto driftsinntekter. Høyest vil gjeldsbelastningen være ved utgangen av 2016 etter investeringer i skole og idrettsbygg. Da vil gjeldsbelastningen være på ca 131 % gitt de forutsetninger som ligger i planen Det vises til kapittel 7. I starten på planperioden er ca.55,4 % knyttet til ulike fastrenteavtaler i intervallet 2,10 % til 3,64 % mens resten ligger på flytende rente, ft. ca 2,25% Side17

18 I henhold til kommunens finansreglement skal renteutviklingen vurderes kontinuerlig for å vurdere binding av lånerenta. Slik en vurderer situasjonen nå, hvor den flytende og faste renta er svært lav og med utsikter til å forbli lav i nærmeste framtid, finner en det ikke riktig å binde en større andel av låneporteføljen. Det forventes en gradvis oppgang i rentenivået i planperioden, fra 2,25 % i 2015 til 2,5 % i Betydelige endringer i rentenivået vil påvirke handlingsrommet da en i stor grad er eksponert for slike endringer gjennom flytende renteavtaler. En vil likevel anbefale en tilpasning med avsetning av nødvendige reserver for å møte svingninger i rentemarkedet, og heller ha en forholdsvis stor andel av låneporteføljen på flytende avtaler da en mener dette er fordelaktig over tid Eiendomsskatt Kommunestyret vedtok i 2012 å utvide ordningen med eiendomsskatt til å omfatte boliger og fritidsboliger. Næringseiendommer som er taksert tidligere ble retaksert i forbindelse med utvidelsen av ordningen. Skattesatsen videreføres på 7 promille for verk og bruk og økes fra 6,5 til 7 promille på bolig og fritidsboliger i 2015 og videreføres på dette nivået i resten av planperioden. Inntektene fra eiendomsskatt disponeres til ordinær tjenesteproduksjon. Økonomiplanen bygger på full utnytting av inntektspotensialet i ordningen. I økonomiplanen er det beregnet en inntekt på tusen i 2015, stigende til tusen i Det er forventet betydelige investeringer knyttet til etablering av kraftlinja Namsos- Roan i slutten av perioden. I tillegg foregår en vesentlig utbygging i strandsonen på Statland som ligger til grunn for skatteanslaget. 5. Økonomisk situasjon og handlingsrom 5.1. Økonomisk utgangspunkt store utfordringer Kommunen har i de siste årene kommet stadig dårligere ut i forhold til rammevilkårene fra staten. Det er særlig vektleggingen av befolkningsutviklingen som har slått negativt ut for Namdalseid. Det er ingen automatikk i at driftsutgiftene reduseres i samme takt som inntektene når tallet på innbyggere minker. Kommunen har fortsatt hatt fordel av det lave rentenivået. Dette har bidratt til positive regnskap. Tilpasningen med en relativt stor andel av lånemassen på flytende rente medfører imidlertid en betydelig finansiell risiko som det må tas hensyn til i opplegget framover. Det er store utfordringer med økte pensjonskostnader som legger beslag på store ressurser. Utsiktene er videre at det er for få hender til å oppfylle forventningene på de store sektorene. Kommunen kan ikke vente realvekst i frie inntekter fra staten i denne perioden. Inntektsgrunnlaget svekkes pga relativt færre innbyggere i kommunen sammenlignet med landet forøvrig. Kommunen må ta høyde for rentestigning som begrenser rammene for øvrig drift, dette er det tatt hensyn til i økonomiplanen Side18

19 Den politiske utfordringen kan sammenfattes i følgende momenter: - driftsutgiftene må reduseres kraftig allerede i bevare tilstrekkelige økonomiske reserver til å møte uforutsette behov - konsekvenser av store investeringer knyttet til sykeheim og skole/idrettsbygg - strengere prioritering mellom lovpålagte oppgaver og andre oppgaver - strengere prioritering av tjenestenivå effektivisering - budsjettdisiplin mindre rom for ikke planlagte utgifter - kommunereformen Gjennomføring av dette økonomiske opplegget vil ikke være mulig uten oppsigelser. En vil benytte alle kostnadseffektive muligheter for å minimere omfanget av oppsigelser. På tross av kraftige innstramminger i planen mener rådmannen opplegget gir grunnlag for et godt og forsvarlig tjenestetilbud Oppfylling av økonomiske måltall Kommunestyret vedtok i sak 62/08 måltall for kommunens økonomi. Det synes fremdeles fornuftig å sikte mot denne målsettingen: 1. netto driftsresultat minimum 2,5 % 2. brutto lånegjeld inntil 80 % av brutto driftsinntekt, eller brutto lånegjeld utenom selvkost mindre enn 50 % av brutto driftsinntekt 3. egenfinansiering av investeringer minimum 20 % 4. disposisjonsfond for uforutsette utgifter minimum 5 % av brutto driftsinntekt. Målene er delvis langt unna dagens realiteter. Kommunestyret bør vurdere å ta de økonomiske målene opp til ny vurdering. 6. Handlingsplan prioriteringer, endringer og nye tiltak 6.1. Større tilpasninger som er lagt til grunn for opplegget Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Inntekt av fallrettigheter og vannsalg Statlandvassdraget Økt eiendomsskatt boliger/ fritidsbolig, 6,5 til 7 promille Økt eiendomsskatt verk og bruk, bygdefiber NTE Eiendomsskatt, nye fritidsboliger på Statland Kraftlinje Namsos - Roan Tilpasning drift skolene Tilpasning drift barnehagene Side19

20 Tilpasning drift, kultur og service Foreldredrevet ungdomsklubb Redusert tilskudd idrettslag Redusert tilbud kulturskolen Redusert energiforbruk og konsekvenser, ny sykeheim Tilpasning drift omsorg, hjemmetjenester Tilpasning drift omsorg, institusjon Tilpasning drift helsetjenestene Tilpasning drift teknisk Reduksjon politisk område Vakanser i faste stillinger Redusert avdragsbetaling Sum driftsmessige tilpasninger I etterfølgende kapitler omtales forslagene nærmere. Flere av tiltakene er av en slik karakter at de krever mer omfattende utredning og involvering. Dette må skje så tidlig som mulig i Endringene for 2015 er en del av budsjettvedtaket. Nye tiltak for perioden 2016 til og med 2018 er en del av økonomiplanen og må utredes og vurderes nærmere. Tiltakene i budsjett- og planperioden er et bilde på kommunens behov for tilpasninger av aktivitets- og driftsnivå i forhold til kommunens økonomiske situasjon. Kommunereformen legger sterke føringer for kommunens prioriteringer. På kort sikt vil betydelig kapasitet i sentraladministrasjonen og på politisk nivå måtte brukes til prosess og utredning. På lenger sikt må en ta inn over seg store endringer i forutsetninger for økonomi og tjenestetilbud. Dette kan påvirke kommunens strategiske valg også i nær framtid. En vesentlig faktor i perioden er full utnytting av inntektspotensialet fra eiendomsskatten. Skattesatsen på 7 kroner per 1000 kroner takstverdi på eiendom, fra 2015, bidrar til å gi kommunen en helt nødvendig merinntekt på 25,7 millioner kroner i planperioden. Økte inntekter fra fallrettigheter, salg av vann og alminnelig eiendomsskatt på 7 er ikke nok til å sikre kommunen nødvendig økonomisk handlingsrom og trygghet. Drifts- og aktivitetsnivå må reduseres og effektiviseringstiltak må gjennomføres. Nytt sykehjem vil gi mulighet til mer effektiv utnyttelse av ressursene og dessuten et lavere energiforbruk gjennom bruk av moderne byggemetoder. Størst innsparingseffekt vil følge av stillingsreduksjoner. Det foreslås en kraftig reduksjon i antall stillinger med ca 10 årsverk allerede i Dette vil ikke være mulig uten oppsigelser. Gjennomføringen av denne reduksjonen krever en grundig prosess med involvering av ansatte. En vil så langt som mulig søke å gjennomføre reduksjonene gjennom midlertidige tiltak, vakanser og naturlig avgang Ramme til tjenestefunksjonene framgår av vedlegg Side20

21 6.3. Regionsamarbeid gjennom Midtre Namdal samkommune Deltakerkommunene i Midtre Namdal har vedtatt at samkommune skal være den permanente organisasjonsmodell for det interkommunale samarbeidet. Ny samarbeidsavtale erstattet i 2013 tidligere forsøksforskrift og samarbeidsavtale. Regjeringen har imidlertid bestemt å avvikle samkommune som samarbeidsform. Handlingsplan for samkommunen med økonomiplan og budsjett for 2015 foreligger som eget dokument vedlagt kommunens økonomiplan. Finansieringsbidraget fra kommunen til samkommunens drift er innarbeidet i kommunens budsjett. Handlingsplan og budsjett Handlingsplan og budsjett for samkommunen framgår av eget dokument. Samkommunestyret vedtar budsjettet og prioritering mellom tjenesteområder. Budsjettet er endelig når deltakerkommunene har vedtatt samlet ramme for finansiering og hver kommunes andel. Ramme for låneopptak inngår i ny samarbeidsavtale. Administrasjonssjefens forslag til ramme og finansieringsandel for Namdalseid er innarbeidet i dette budsjettet. Det vises til etterfølgende tabell som også redegjør for tjenestefunksjonene som i dag inngår i samkommunen. Samkommunens budsjettramme og Namdalseid kommune sin finansieringsandel tall i 1000 kroner (pr ) Tekst MNS B 2015 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatteoppkrever Utviklingsavdeling Miljø og landbruk IT Barnevernadm Barnevernstiltak Legevakt Kommuneoverlege Samhandlingsreform NAV, administrasjon NAV, tiltak Politisk Administrasjon Økonomisyst Sak-/arkivsystem PLO-system Kartsamarbeid HS-PRO/HS-KOM Sentralbord Lønn- og regnskapsavd LINA PP-tjenesten Kalk.rente og avskrivning Sum Sum ramme Endringer i planperioden Side21

22 Kommunens kostnader med barneverntiltak øker betydelig. For en detaljert redegjørelse vises til samkommunens handlingsprogram Andre samarbeidsordninger utenfor samkommunen Kommunens utgift til LINA (legevaktsamarbeidet i Namdalen) økes noe i forbindelse med etablering av felles daglegevakt. Felles aktiviteter med kompetanseutvikling og skoleutvikling er organisert som et frittstående, felles prosjekt mellom kommunene i Midtre Namdal. Namdalseid sin finansieringsandel er inntatt i grunnbudsjettet. Jordmortjenesten i MNR er organisert gjennom felles avtale om tjenestekjøp fra foretaket Næringsutvikling og samfunnsutvikling Kommunens ressursbruk for næringsutvikling og samfunnsutvikling videreføres på samme nivå. Hovedinnsatsen skjer gjennom det faste næringsapparatet i MNS. Utviklingsprosjektene på Statland må gjennom ny planlegging som følge av raset. Nytt regulativ for bruk av havna på Statland utredes. Samarbeidsløsningen gjennom utviklingskontoret i samkommunen gir gode muligheter for oppfølging av næringspolitikken. Tradisjonelle oppgaver med bistand til næringslivet løses av det faste næringsapparatet. Bedriftsretta tiltak og tiltaksarbeid i regi av næringsorganisasjoner handteres gjennom det ordinære virkemiddelapparatet. Som følge av raset på Statland er utviklingsprosjektene i strandsonen stilt i bero mens sikringsarbeidet pågår. Det er satt i gang planlegging av framtidig bruk der aktuelle tema er bl.a. adkomstveier, småbåthavn, ny næringsvirksomhet, private behov og ny regulering. En må være forberedt på midlertidige løsninger mens denne prosessen pågår. Planleggingsarbeidet for kraftutbygging i Statlandvassdraget fortsetter. Det er utarbeidet en verdivurdering av faste anlegg som grunnlag for videre forhandlinger mellom partene. Videre framdrift er ikke avklart. Det er oppstått behov for vurdering og utbedring av avvik, samt flomberegning uavhengig av kraftutbyggingen. Det er avsatt investeringsmidler til planlegging i 15 og 16. Andre viktige satsinger er; - Etablering av ny 420 kv kraftlinje gjennom kommunen kan gi betydelige oppdrag for lokale entreprenører - Reiselivssatsningen gjennom samkommunen Utbygging av vindkraft på Breivikfjellet og Innvordfjellet, samt ny overføringslinje, kan gi grunnlag for betydelig økte inntekter til kommunen. Statnett er klar til å starte opp arbeidet med kraftlinja så snart investeringsbeslutninger foreligger. Dette forventes avklart første Side22

23 halvår Konsesjonsspørsmålet vedrørende Breivikfjellet og Innvordfjellet er ennå ikke behandlet. Dypvasskaia på Statland har potensiale for økte inntekter. Det er i dag ikke sammenheng mellom de verdier som transporteres over kaia og kommunens avgiftssatser. Spørsmålet utredes i 2015, nytt regulativ innføres fra Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Kraftutbygging Statlandvassdraget Økte havneavgifter Boligpolitikk og bomiljø Kommunen vedtok i 2009 å innta en mer aktiv rolle i forhold til den generelle boligbyggingen. Dette har allerede bidratt til nye botilbud i Namdalseid sentrum. Tilsvarende medvirkning i nye boligprosjekt kan være aktuelt i planperioden. Kommunal bostøtteordning videreføres. Boligbygging i kommunen har generelt økt. Etterspørselen etter boliger varierer. Det forutsettes at kommunens engasjement på boligsektoren i hovedsak er selvfinansierende og at ulike virkemidler benyttes fullt ut. Dette gjelder både finansiering og støtteordninger inkludert den kommunale ordningen. Husleiesatsene i kommunale boliger økes i 2015 med 2,0 % Ordningen med gratis tomter i boligfelt videreføres. Det vises ellers til handlingsprogrammet og investeringsbudsjettet; jf kapittel Bærekraftig utvikling og miljø Kommunen har i flere år vært sertifisert for miljøledelse etter ISO 14001, men ble ikke resertifisert i Spørsmålet om ny sertifisering avventes. Kommunen prioriterer å følge opp de vedtatte satsningsområdene. Energiforbruket skal reduseres i perioden. Dette skal i første rekke skje gjennom: nybygging og bygningsmessige utbedringer bedre styringsløsninger for tekniske anlegg oppgradering av varme- og ventilasjonsanlegg holdningsendringer hos brukerne bedre driftsrutiner Størst potensiale for energisparing utenom det som oppnås gjennom ny sykeheim, antas å være i kommunehuset og i skolene Side23

24 Prioriterte satsingsområder - Avfallshåndtering og gjenvinning; bl.a. kildesortering, reduserte avfallsmengder og mer miljøriktig handtering av avfall, herunder innføring av hytterenovasjon - Innkjøp og forbruk; bl.a. et bedre forbruksmønster i egen virksomhet gjennom lavere forbruk av varer og tjenester og mer effektive innkjøp - Energiforbruk i bygninger og anlegg - Arealbruk; Sikring, skjøtsel og bruk av spesielt verdifulle naturområder, kulturminner, kulturlandskap og friluftsområder; bl.a. bevisstgjøring om biologisk mangfold og synliggjøring av kulturminner Arbeidet for bærekraftig utvikling og miljø skal være fast tema for alle virksomhetene i kommunen og styres gjennom det ordinære styringssystemet Politikk og administrasjon Det er avgjørende viktig at administrasjon og politisk nivå tar inn over seg kommunens alvorlige økonomiske situasjon. En betingelse for å oppnå en bærekraftig drift er felles forståelse og god samhandling. Det er nødvendig å gjennomføre kraftige tiltak for å redusere kostnadene. Det legges opp til å gjennomføre store innsparingstiltak i I denne perioden vil det være særlig viktig med god samhandling. Kommunen må for øvrig avsette mye tid til arbeidet med kommunereformen. Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Reduksjon politisk område Valg 2015 og Kommunereformen, tilskudd i to år, effekt i 2017 og Kommunereformen Arbeidet med kommunereformen er oppstartet i I 2015 skal det gjennomføres involvering av innbyggerne, utredning av aktuelle alternativer og politiske avklaringer. Dette er tidkrevende arbeid som vil ha stort fokus særlig i sentraladministrasjonen og på politisk nivå. Mange utviklingstanker og framtidsplaner vil måtte forholde seg til resultatet av denne reformprosessen. Det forventes effekt av samarbeidsløsninger allerede fra Administrativ organisering og organisasjonsmessige tiltak I planperioden legges det opp til betydelige innsparingstiltak. Arbeidet med endret organisering og oppgavefordeling med sikte på mer kostnadseffektiv drift vil bli videreført i Gjennomføringen må skje i nært samarbeid med tillitsvalgte. Det er ikke funnet rom for å sette av midler til reserverte tilleggsbevilgninger i perioden. Det vises til etterfølgende kapitler Side24

25 6.8. Organisasjonsutvikling og fellesutgifter Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Avsetning til dekning av lønnsvekst 2014, GRB Vakanser i faste stillinger Inventar og utstyr, sentral ramme, GRB Ramme kompetanseheving, netto kostnad Arbeidsgiverpolitikken revideres og kommer til politisk behandling i januar. Dette dokumentet vil inneholde mål og strategier for hele det arbeidsgiverpolitiske området, slik som Arbeidsmiljø- og organisasjonsutvikling Kompetanse og rekruttering Lønn og permisjoner Samhandling Arbeidsmiljø- og organisasjonsutvikling: Vi skal gjennomføre lederutviklingsprogram. Vi skal jobbe mer med å etablere ledelse som funksjon ved å definere tydeligere hvilke roller og oppgaver samt hvilket ansvar det enkelte nivå og den enkelte leder og ansatte har. Vi skal utvikle organisasjonskulturen ved å implementere visjon og verdigrunnlag i alle tjenester og hos alle ansatte. Vi skal forbedre system for og oppfølging av kontinuerlig kvalitetsforbedring av arbeidsmiljø og tjenester. Det er inngått ny avtale om IA- arbeidet som går fra IA-avtalens overordnede mål er: Å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. IA-avtalens tre delmål på nasjonalt nivå er Reduksjon i sykefraværet med 20 prosent i forhold til nivået i andre kvartal Dette innebærer at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6 prosent. Hindre frafall og øke sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne. Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med tolv måneder. Det er arbeidet med mål for alle tre områdene, dette vil inngå i arbeidsgiverpolitikken. Fokus på helsefremmende arbeid og nærvær økes med mål om at ansatte skal holde seg friske og Side25

26 være på jobb for å produsere gode tjenester for innbyggerne. Fokus på nærvær begrunner bruk av begrepet nærværsprosent i stedet for sykefraværsprosent. Målet for planperioden er å komme opp på 94% nærvær. En jevn progresjon mot dette målet tilsier et nærvær på minst 90 % i Bemanning, kompetanse og rekruttering: Nedbemanningsprosessen vil ta mye fokus i starten av året. Dette gjennomføres for å Tilpasse driften til de økonomiske rammene Effektivisere driften ved oppstart av nytt sykehjem Endre tjenester til å drive mer forebyggende På området strategisk kompetanseutvikling gjennomføres tiltak innenfor en nettoramme på kr 250 tusen i Hovedsatsningene er: Lederutvikling Kompetanseløftet for lærerne videreføres innenfor prioriterte fag I helse og omsorg gjennomføres kompetanseheving innenfor demens og palliativ omsorg/ lindrende behandling Logopediutdanningen videreføres Resertifisering av spesialiseringen i allmennmedisin For flere av tiltakene gis det muligheter for ekstern delfinansiering. Kompetanseplanen vil bli grundig gjennomgått i Resultatet innarbeides i neste økonomiplan. Det ligger an for endring av organiseringen innenfor teknisk, kultur og service. Ledig hjemmel vil bli benyttet til å styrke ledelsen av tekniske tjenester. Lønn og permisjoner: Lønnspolitikk og permisjonsreglement vil bli gjennomgått som del av arbeidsgiverpolitikken. Samhandling: Samarbeidet med eksterne aktører som Nav Arbeidslivssenter og bedriftshelsetjenesten skal styrkes. Det samme med samarbeidet med legene. Samhandlingen internt på og mellom ulike nivå, samt i trepartssamarbeidet styrkes. Lærlinger Antall lærlinger reduseres fra 4 til 3 ved at lærlinghjemmel kjøkken avvikles. Namdalseid ligger likevel over KS sin målsetting om minst 1 lærling pr innbyggere. IKT Løpende behov for fornying av og mindre investeringstiltak til IKT-utstyr er lagt inn i grunnbudsjettet som en ramme. Videreutvikling av IKT-systemer skjer i hovedsak i regi av samkommunen og etter en årlig rullerende plan. Det vises til samkommunens handlingsplan og budsjett Side26

27 6.9. Kultur Rammene for den kommunale kultursatsingen reduseres i 2015, med 431 tusen. Rammene for aktivitetsmidler til kulturtiltak halveres til 50 tusen i 2015, men økes til 100 tusen fra Prioriteringer innenfor rammen fastsettes av enheten, der kulturtiltak for barn og unge er prioritert. Rammene medfører en redusert kulturfaglig tilretteleggerrolle, en redusert helhetlig kultursatsing og reduserte tjenester. Alle tilskudd til lag og foreninger tas bort, inkl. driftsstøtte til idrettslag, dirigentstøtte til kor og korps og tilskudd til Gla dag og Molomarked. Elevkontingenten i musikk- og kulturskolen økes med 3% i Fra høsten 2015 endres driften av de to ungdomsklubbene til å bli foreldredrevet, noe som medfører en stillingsreduksjon på 0,3 årsverk. Idrettsbygg ved Namdalseid skole foreslås bygd i Visjoner og hovedmålsetting for fagområdet Bakgrunn: Kultur former framtida lokal kulturutvikling Kunst og kultur handler om livsglede og entusiasme, kunstfaglige ferdigheter og kulturopplevelser. I tillegg omfatter det allmennkunnskap og samhandling, utviklingskompetanse, bolyst og gode oppvekstmiljø. Kultur gir identitet, kultur gir læring, kultur gir helse og kultur gir næring. Kunst og kultur påvirker slik alle andre samfunnsområder, og brukes i stadig økende grad som virkemiddel, noe som fordrer utbredt tverrfaglig samhandling. Men kunst og kultur har primært sin egenverdi. Kulturloven Lov om offentlige styresmakters ansvar for kulturverksemd trådte i kraft i Loven sier at staten, fylkeskommunene og kommunene har ansvar for «å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan få mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk». Loven gir føringer for både bredde, mangfold og profesjonalitet for kulturarbeidet i kommunesektoren, noe som også forutsetter en tilstrekkelig kulturfaglig tilretteleggerkompetanse. For at kulturloven skal kunne få reell virkning for kulturpolitikken, må den være godt forankret i kommunale strategier og planprosesser, og ivareta både helhet og langsiktighet. Reduserte rammer for kultursatsingen vil gjøre det svært utfordrende å kunne arbeide for å oppfylle intensjonene i Kulturloven, som regulerer det kommunale ansvaret som tilrettelegger for et mangfoldig lokalt kulturliv, med tilbud til alle grupper i befolkningen Mål: Kultur og service drifter prioriterte etablerte kultursatsinger og tilrettelegger for kulturtiltak tilpasset ressursrammen for enheten. Delmål og tiltak Kommunens kultursatsing tufter på fire områder: Side27

28 Barn og unge Målsettingen er å gi et mangfold av kulturtilbud til barn og unge. Den kulturelle skolesekken (DKS) videreføres med tilbud om profesjonelle kunst og kulturuttrykk til barn og ungdom. UKM. Et tett samarbeid mellom kultur, kulturskole og grunnskole er en forutsetning for et godt og mangfoldig arrangement. Kulturskolen tilbyr undervisning innen flere kunstuttrykk. Ungdomsklubbene tilbyr ukentlige møteplasser for ungdom, der ungdommene i stor grad styrer aktiviteten selv. Folkehelse Kultur og service bidrar i det kommunale folkehelsearbeidet ved å tilrettelegge for et utvalg kunst- og kulturopplevelser- og deltakelse, som bidrar til økt livskvalitet for befolkningen. Den kulturelle spaserstokken (DKSS) gir profesjonelle kunst og kulturtilbud for eldre. Tiltakene gjennomføres i samarbeid med omsorgssektoren. Oppføring av idrettsbygg i Bibliotek Biblioteket skal være en møteplass for alle, med et godt og variert tilbud som fremmer leseglede, leselyst og møter mellom mennesker. Dette skal nås gjennom Samarbeid med grunnskolene om klassebesøk Samarbeid med barnehagene om bibliotek i barnehagen Samarbeid med helsesøster om barseltreff med fokus på småbarn og litteratur Deltakelse i utviklingsprosjektet «Nord-Trøndelag leser», der kommunens egeninnsats er arbeidsinnsats av biblioteksjefen Oppdatert og variert bok- og mediesamling Nært samarbeid med de andre bibliotekene i Midtre Namdal Fortsatt gode og forutsigbare åpningstider i samarbeid med servicekontoret, noe som gir svært god tilgjengelighet med få ressurser Jevnlige kulturarrangement på biblioteket Frivilligheten Frivilligheten er en sterk kraft i samfunnet vårt, fyller rommet mellom offentlig og privat sektor og er en fellesskapsbygger. Utvikle Frivilligsentralen til en møteplass for alle, og bygge opp et lokalt nav som inspirerer og stimulerer til økt frivillig deltakelse i lokalsamfunnet. Sentrale utfordringer i planperioden En halvering av kulturfaglig tilretteleggerkompetanse, reduserte egne og eksterne tilskuddsmidler gir samlet en generell reduksjon av aktivitetsnivået innen den kommunale kultursatsingen. Det vil legges mindre vekt på tverrfaglig samhandling, og bli mindre tid og ressurser til å initiere utviklingsprosjekter og benytte eksterne tilskuddsmidler. Dette gir reduserte forutsetninger for å kunne ivareta et helhetsperspektiv og levere et mangfold av tjenester av god kvalitet, til alle i befolkningen. Slik vil det også være utfordrende å innfri intensjonene i Kulturloven. Redusert lønnsressurs i kulturskolen gir et redusert opplæringstilbud for barn og unge, og vil bl.a. påvirke bredden av de kunstfaglige uttrykk Side28