Namdalseid administrasjonsutvalg

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid administrasjonsutvalg Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Steinar Lyngstad Ordfører Kjell Einvik sekretær Side1

2 Side2

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 13/12 Innhold Referatsaker RS 84/12 Elnan Kristine - Tilsetting i ledig undervisningsstilling - vikariat inntil 60% stilling ved Namdalseid skole RS 85/12 RS 86/12 RS 87/12 Engen Ragnhild H. - Tilsetting som vikar for stedfortredende rektor ved Statland skole Sæther Kirsti Åslaug - Tilsetting av psykiatrisk sykepleier i 80% fast stilling Adolfsen Marit S og Elden Aicha - Tilsetting som fagarbeidere/hjelpepleiere ved inst.baserte tjenester i hhv 62 og 52,5% fast stilling RS 88/12 Rusten Elisabeth - Tilsetting som sykepleier i 62,44% fast stilling med tjeneste på natt RS 89/12 RS 90/12 RS 91/12 Berg Bodil - Tilsetting som sykepleier i fast 68% stilling ved institusjonsbaserte tjenester Buvarp Kristian - Tilsetting som kjøkkensjef/koordinator ved kjøkkenet Namdalseid helsetun Giskås Karen - Oppsigelse i del av stilling Lukket RS 92/12 Omli Helene - Oppsigelse av deler av stilling X RS 93/12 Rusten Elisabeth - Søknad om permisjon t.o.m PS 14/12 Uttalelse fra administrasjonsutvalget - Budsjett og økonomiplan X X Side3

4 PS13/12Referatsaker RS84/12ElnanKristine-Tilsettingiledigundervisningsstilling-vikariatinntil 60%stillingvedNamdalseidskole RS85/12EngenRagnhildH.-Tilsettingsomvikarforstedfortredenderektor vedstatlandskole RS86/12SætherKirstiÅslaug-Tilsettingavpsykiatrisksykepleieri80%fast stilling RS87/12AdolfsenMaritSogEldenAicha-Tilsettingsom fagarbeidere/hjelpepleierevedinst.basertetjenesterihhv62og52,5%fast stilling RS88/12RustenElisabeth-Tilsettingsomsykepleieri62,44%faststilling medtjenestepånatt RS89/12BergBodil-Tilsettingsomsykepleierifast68%stillingved institusjonsbasertetjenester RS90/12BuvarpKristian-Tilsettingsomkjçkkensjef/koordinatorved kjçkkenetnamdalseidhelsetun RS91/12GiskåsKaren-Oppsigelseidelavstilling RS92/12OmliHelene-Oppsigelseavdeleravstilling RS93/12RustenElisabeth-Sçknadompermisjont.o.m Side4

5 Namdalseid kommune Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Jan Morten Høglo Saksframlegg Uttalelse fra administrasjonsutvalget - Budsjett og økonomiplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid administrasjonsutvalg 14/ Rådmannens innstilling Saken legges fram uten forslag til vedtak. Side5

6 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Budsjett og økonomiplan , 1. gangs behandling for utlegging til offentlig ettersyn U Kunngjøring NA m.fl. Vedlegg Nr. Tittel 1 Budsjett og økonomiplan Rådmannen forslag til budsjett og økonomiplan Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2013 Midtre Namdal samkommune Saksopplysninger Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan ble behandlet i formannskapet for utlegging til offentlig ettersyn i perioden Rådmannen ønsker at forslag til budsjett og økonomiplan forelegges eldrerådet, kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, ungdomsrådet, arbeidsmiljøutvalget og administrasjonsutvalget med anledning til å gi uttalelse før sluttbehandling i kommunestyret Uttalelsen vedlegges saken ved 2. gangs behandling i formannskapet og kommunestyret. Vurdering Saken legges fram uten forslag til vedtak. Side6

7 Namdalseid kommune Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Jan Morten Høglo Saksframlegg Budsjett og økonomiplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Vedlagte forslag til budsjett 2013 og økonomiplan vedtas. I budsjett 2013 fordeles det kr ,-til drift. Av driftsrammen for 2013 fordeles kr ,- til funksjon 390 Kirkelig fellesråd. Formannskapet gis fullmakt til å fastsette videre fordeling på øvrige funksjoner i samsvar med føringer i budsjett Det vedtas følgende avsetning og bruk av fond innenfor formannskapets rammeområde for 2012: Avsetning til disposisjonsfond (saldering av budsjettet) kr ,- Avsetning til disposisjonsfond vedr. innføring eiendomsskatt kr ,- Avsetning til disposisjonsfond vedr. renteavkastning kr ,- Avsetning til bundne fond vedr. renteavkastning kr ,- Bruk av bundet driftsfond reservert avløp kr ,- Bruk av bundet driftsfond reservert vannforsyningen kr ,- Bruk av bundet driftsfond reservert tømming slamavskillere kr ,- Bruk av bundet driftsfond reservert gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall kr ,- 3. Vedlagte forslag til investeringsbudsjett 2012 vedtas med sum kr ,- som finansieres slik: Opptak av felleslån kr ,- Opptak av startlån i Husbanken for videreutlån kr ,- Mottatt avdrag på lån og refusjoner kr ,- Overført fra driftsbudsjettet kr ,- Sum finansiert kr ,- 4. I medhold av Eiendomskatteloven av 6. juni og 3 a) jf. 13 fastsettes eiendomsskattesatsen til 7 promille av gjeldende takst for Namdalseid kommune godkjenner Midtre Namdal samkommunes handlingsprogram med økonomiplan og budsjett Side7

8 6. Namdalseid kommune bevilger følgende tilskuddsramme til Midtre Namdal samkommune for perioden : År Tilskudd til MNS Tilskuddet er innarbeidet og dekkes i vedlagte økonomiplan og budsjett 2016 for Namdalseid kommune. 8. Namdalseid kommune godkjenner at Midtre Namdal samkommune foretar et låneopptak på kroner ,- i 2013 til finansiering av årets investeringer. Side8

9 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Budsjett og økonomiplan , 1. gangs behandling for utlegging til offentlig ettersyn U Kunngjøring NA m.fl. Vedlegg Nr. Tittel 1 Rådmannen forslag til budsjett og økonomiplan Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2013 Saksopplysninger Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan ble vedtatt utlagt til offentlig ettersyn i perioden på møte i formannskapet den Budsjett og økonomiplan legges fram samlet som ett dokument og behandles i samme sak. Følgende organer høres: - Ansattes organisasjoner - Ungdomsrådet - Eldrerådet - Arbeidsmiljøutvalget - Planutvalget - Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Uttalelser fra ettersyn og høring vedlegges saken før kommunestyrets sluttbehandling. Forslaget til budsjett og økonomiplan behandles av formannskapet Formannskapet fatter da vedtak om fordeling av driftsbudsjettet 2013 på funksjoner. Vedtak fattes med forbehold om tilstrekkelig ramme. Samtidig vedtar formannskapet innstilling til kommunestyret på samlet budsjett og økonomiplan Kommunestyret fastsetter budsjettet og økonomiplan den Budsjettet er identisk med første år i økonomiplan , og behandles i samme sak. Budsjettet og økonomiplan fremmes som et felles dokument og inneholder stort sett de samme elementene som tidligere års dokument. Midtre Namdal samkommunestyre behandlet handlingsprogram med økonomiplan og budsjett 2013 for samkommunen den Dette følger som vedlegg til kommunens budsjett og økonomiplan. Konsekvenser for Namdalseid av forslaget til samkommunestyret er innarbeidet i kommunens økonomiplan og budsjett. Kommunestyret skal gjennom vedtak godkjenne samkommunens økonomiplan og budsjett, Namdalseid sitt tilskudd for finansiering av samkommunen og låneopptak i samkommunen. Det vises til forslag til innstilling. Nærmere om kommunestyrets budsjettbehandling Kommunestyret vedtar: - Investeringsbudsjettet 2013, hvert enkelt tiltak og tilhørende finansiering, jfr vedlegg 4 - Driftsbudsjett og investeringsbudsjett ihht kapittel 2, dvs - Budsjett 2013 for frie disponible inntekter - Finansutgifter og finansinntekter i 2013 Side9

10 - Avsetning og bruk av fond i Evt. overskudd og overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet i Netto rammer for drift til formannskapet og kirken i Samlet hjemler for fast tilsetting (årsverk), jfr kap 9 - Føringer som bl.a. legges gjennom kommentarene i budsjettet (tekstdelen). Tekstdelen er en viktig del av budsjett og økonomiplan. Her legger kommunestyret føringer både i forhold til formannskapet og rådmannen. Samtidig synliggjøres forventninger, prioriteringer og konsekvenser. Formannskapets budsjett og fullmakter Formannskapet disponerer sin driftsramme og vedtar fordeling av netto ramme til kommunens tjenestefunksjoner. Unntatt er midler til kurs og kompetanseheving og inventar og utstyr, hvor rammene disponeres av rådmannen. Det vises ellers til kommunens økonomireglement. Formannskapet behandler fordeling av sin ramme før kommunestyrets behandling av budsjettet. Rådmannens forslag til fordeling framgår av budsjettvedlegg 2. Formannskapet har mulighet til å vedta endringer i dette - for eksempel økte bevilgninger - under sin behandling av budsjettet. Ettersom formannskapet behandler fordeling før kommunestyret fastsetter samlet budsjett, må formannskapets fordelingsvedtak fattes med forbehold om tilstrekkelig ramme fra kommunestyret. Kommunestyret vil samtidig være kjent med formannskapets fordelingsvedtak før sin behandling av budsjettet, og har anledning til å legge andre føringer både i forhold til økonomi og aktivitet. Formannskapet disponerer evt. disposisjonsfond for eget område opprettet av kommunestyret. Bruk av andre fond er unntatt formannskapets disposisjonsfullmakt. Rådmannens budsjett og fullmakter Det vises til økonomireglementet som fastslår rådmannens fullmakter. Rådmannens interne driftsbudsjett samsvarer både med rådmannens forslag til samlet budsjett for kommunen og forslag til fordeling av formannskapets ramme. Evt. endringer under budsjettbehandlingen i formannskapet eller kommunestyret vil utløse tilsvarende endringer i rådmannens interne budsjett. Det foreslås at rådmannen gis fullmakt til å endre fordelingen mellom bruk av avsetninger og låneopptak i investeringsbudsjettet. Dette gir handlingsrom for å foreta best mulig økonomiske tilpasninger for kommunen. Andre saker av betydning for budsjettet Avgifter og betalingssatser for kommunale tjenester fastsettes av kommunestyret i egen sak før budsjettbehandlingen. Dersom kommunestyret gjennom behandlingen fatter vedtak som endrer premissene for budsjettforslaget, må konsekvensene løses ved behandling av budsjettet. Andre premisser Eiendomsskatt for verker og bruk i medhold av Lov om eigedomsskatt til kommunane av 6. juni 1975 nr 29 videreføres. Skattesats for 2012 foreslås videreført med lovens maksimumssats, 7 promille av takstgrunnlaget. Til utligning av inntekts- og formueskatt er forutsatt benyttet høyeste lovlige satser. Fastsetting av skatteøre er derfor ikke gjenstand for eget vedtak. Overføringene fra staten er basert på forslag til statsbudsjett slik en kjenner til det i dag. Vurdering Budsjettet gir et høgt aktivitetsnivå i forhold til ressursene som kommunen har til disposisjon. Rådmannen vil frarå disposisjoner som svekker budsjettbalansen. Side10

11 NAMDALSEID KOMMUNE BUDSJETT 2013 ØKONOMIPLAN Rådmannens forslag Side11

12 Innledning Prioriterte satsingsområder i planperioden oppsummering Budsjett Driftsbudsjett budsjettskjema 1 A Driftsbudsjett budsjettskjema 1 B Investeringsbudsjett 2013 budsjettskjema 2 A Investeringsbudsjett 2013 budsjettskjema 2 B Kommunens garantiansvar (simpel kausjon) Planforutsetninger Prisnivå, lønns- og prisvekst, pensjonsutgift Befolkningsutvikling Økonomiske rammebetingelser Kommuneopplegget fra staten Frie inntekter og inntektsutvikling i planperioden Rente og avdragsutgifter Eiendomsskatt for verk og bruk, utredning av generell eiendomsskatt Økonomisk situasjon og handlingsrom Økonomisk utgangspunkt store utfordringer og stor usikkerhet Oppfylling av økonomiske måltall Handlingsplan prioriteringer, endringer og nye tiltak Større tilpasninger som er lagt til grunn for opplegget Budsjettmessige endringer og tiltak Ramme til tjenestefunksjonene Regionsamarbeid gjennom Midtre Namdal samkommune Næringsutvikling og samfunnsutvikling Boligpolitikk og bomiljø Bærekraftig utvikling og miljø Politikk og administrasjon Budsjettmessige endringer og tiltak Organisasjonsutvikling og fellesutgifter Lønnsoppgjøret Arbeidsmiljøet IKT Kompetanseutvikling Personalområdet Kultur Statlige føringer Status, mål og tiltak Barnehager Budsjettmessige endringer og tiltak Statlige føringer Side12 2

13 Status, lokale utfordringer og tiltak Grunnskole og SFO Budsjettmessige endringer og tiltak Statlige føringer Status og lokale utfordringer Voksenopplæring Statlige føringer Status og utfordringer Helse- og omsorgstjenestene Budsjettmessige endringer og tiltak Statlige føringer Status og utfordringer Tjenesteproduksjon Kjøkken og vaskeridrift Sosialtjenesten NAV Teknisk sektor Plan- og bygningslovsforvaltningen Samferdsel Brannvern Drift av bygninger Bassengdrift Vannforsyning og avløp Slamtømming Renovasjon Kirken Prioriterte investeringer, investeringsbudsjettet Investeringsnivå og finansiering Investeringene - oppsummering Investeringer til selvkost oversikt Kommentarer til enkelttiltak - investeringer selvkost Investeringer utenfor selvkost oversikt Kommentarer til enkelttiltak - investeringer utenfor selvkost Forventet utvikling i kommunale avgifter og betalingssatser Stillingshjemler i årsverk Vedlegg 1: Økonomisk oversikt drift Vedlegg 2: Kostrafunksjoner, regnskap 2011 og budsjett Vedlegg 3: Ikke prioriterte nye tiltak/ økte rammer for drift Vedlegg 4: Handlingsprogram med økonomiplan og budsjett 2012 for Midtre Namdal samkommune (eget dokument) Side13 3

14 Innledning Fremlagte dokument inneholder både Budsjett 2013 og Økonomiplan Kommunen praktiserer en samordnet budsjettprosess med behandling av langtidsbudsjett og budsjett i desember. På bakgrunn av dette har rådmannen funnet det hensiktsmessig å slå sammen planene til ett dokument. Det er enklere og bedre både for folkevalgte og organisasjonen å forholde seg til ett dokument. Første år i økonomiplan er dermed identisk med budsjett for Formålet med budsjettet og økonomiplan er å gjennomføre kommuneplan og andre lokale politiske prioriteringer for tjenesteproduksjon så langt dette er mulig innenfor et forsvarlig økonomisk opplegg. Formålet er også å foreta tilpasninger slik at kommunen leverer tjenester som mest mulig samsvarer med statens og innbyggernes forventninger. Mål for virksomheten framgår av kommuneplan og andre tilknyttede styringsdokumenter. Årsbudsjettet omhandler gjennomføring. Kommentarene i plandokumentet som vedrører 2013 gjelder derfor både årsbudsjettet og økonomiplan, mens kommentarer vedrørende gjelder økonomiplan. Budsjett 2013 er basert på regjeringens forslag til statsbudsjett som ble framlagt den 8. oktober d.å. Utgangspunkt for budsjett og økonomiplan er dagens drift (2012), prioriteringene som kommunestyret la i forrige plan ( ), enkeltvedtak i 2012 og statlige føringer for kommunens virksomhet. Planen bygger på kommuneproposisjonen og forslaget til statsbudsjett, ajourførte prognoser for utviklingen lokalt og styringsinformasjon om produktivitet fra KOSTRA og andre kilder. Det er foretatt vurderinger mht behov og nivå på tjenestene. I tillegg er det tatt hensyn til partienes prioriteringer i valgprogrammene. Plandokumentet er tilpasset politisk organisering med kommunestyre, formannskap og planutvalg. Det er lagt vekt på en framstilling som gjenspeiler tjenestefunksjoner i kommunen, selv om dette ikke følges slavisk. Dokumentet er utarbeidet av administrasjonen og gjenspeiler dermed kommunestyrets prioriteringer basert på forslag fra rådmannen. Rådmannens forslag er bygget på en budsjettprosess med innspill fra lederne i kommunen. Budsjettprosessen Formannskapet er orientert om bakgrunnen og innholdet i rådmannens forslag gjennom 2 møter. Det har vært lagt vekt på å gi informasjon om endringer i behov og spørsmål knyttet til prioritering. Det er gjennomført et ledermøte hvor også tillitsvalgte var til stede. Andre innspill til budsjettprosessen er vurdert fortløpende. Møte med ansattes organisasjoner gjennomføres etter utlegging av rådmannens forslag. Sektorledere og enhetsledere har hatt innflytelse gjennom forslag til justering av ressursbehovet for dagens drift og drøfting av mulige løsninger. Formelle forhold knyttet til budsjettets struktur og behandling framgår av saksframlegget til kommunestyret og budsjettvedtaket. Etter kommunestyrebehandlingen er saksframlegget og budsjettvedtaket en del av budsjettet. Forslag som ikke er prioritert, framgår av vedlegg Side14

15 1. Prioriterte satsingsområder i planperioden oppsummering Det økonomiske opplegget i foreliggende plan er tilpasset endrede rammebetingelser i forhold til forrige plan. Også driften av de viktigste velferdstjenester er tilpasset konsekvenser av store investeringer i perioden. Det er avgjørende for opplegget at det utvises budsjettdisiplin innenfor rammene. I forhold til investeringer, er det viktig å prioritere fremtidsrettede tiltak som kan treffe eksisterende og framtidige behov på en god måte. I planperioden er det i særdeleshet tilbudet innenfor helse- og omsorgstjenestene det er en formidabel satsing på. Når planer om investeringer og drift skal vedtas er gode beslutningsprosesser viktig. Gode beslutningsprosesser, med løsninger som er basert på politikernes kunnskap om fakta og økonomi, er nødvendig for å få til godt prioriterte planer. Forståelsen av - og tillit mellom - politiske og administrative roller er avgjørende for å få fram og legitimere de beste løsningene når politikernes valg skal gjøres. Større tilpasninger som er lagt til grunn for opplegget: - Alminnelig eiendomsskatt fra 2013 og re-taksering av verk og bruk - E-skatt verk og bruk disponeres i sin helhet til generelle formål - Effektivisering helse- og omsorgstjenestene - Nødvendig prioritering og effektivisering av de kommunale tjenestene - Streng prioritering innenfor kulturområdet - Ny sykeheim, effekter på ressursbehov - Redusert energiforbruk kommunale bygg Investeringer Det er en stor satsing på tiltak som klart vil bedre tjenestetilbudet til befolkningen og bedre arbeidsmiljøet for de ansatte. Videre vil det bidra til økt trivsel og bolyst for kommunens innbyggere. Tiltakene når ulike aldersgrupper og favner hele kommunen. Samlet investeringsnivå i perioden økes betydelig fra forrige plan. De viktigste tiltakene gjelder: - Helsetunet, utbygging og oppgradering, renovering. 96,5 mill - Bygging av flerbrukshall ved Bjørgan idrettspark med 40 mill - Bygging av to nye boenheter og to avlastningsboliger ved Kløvertunet til boligsosiale formål med 5 mill - Renovering og oppgradering Namdalseid skole med 12 mill Side15

16 2. Budsjett Driftsbudsjett budsjettskjema 1 A Regnskap Rev. budsj. Oppr. budsj Budsjett Tekst Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter 0 Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk Side16

17 2.2. Driftsbudsjett budsjettskjema 1 B Regnskap Rev. budsj. Oppr. budsj Budsjett Tekst Fordelt til Det kirkelige Fellesråd Fordelt til kommunens drift Sum fordelt Disponering av fond Rammeområde formannskapet Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Investeringsbudsjett 2013 budsjettskjema 2 A Regnskap Rev. budsj. Oppr.budsj Budsjett Tekst Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Side17

18 2.4. Investeringsbudsjett 2013 budsjettskjema 2 B Regnskap Revidert bud. Oppr. budsj. Budsjett Funksjon Administrasjon Administrasjonslokaler Div. fellesutgifter Grunnskole Førskolelokaler og skyss Skolelokaler og skyss Aktivitetstilbud barn og unge Diagnose-behandling og rehabilitering Pleie, omsorg, hjelp og rehabilitering Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg Botilbud i institusjon Kommunalt disponerte boliger Kommunale sysselsettingstiltak Fysisk tilrettelegging og planlegging Kart og oppmåling Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak Tilrettelegging og bistand næringslivet Landbruksforvaltning Kommunale veger Kommunale veier, miljø og trafikksikk Rekreasjon i tettsted Beredskap mot brann og ul Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Avløpsnett/innsamling avløpsvann Tømming av slammavskillere, septikt Idrett Kommunale idrettsanlegg Musikk- og kulturskole Den norske Kirke Sum investert i anleggsmidler Kommunens garantiansvar (simpel kausjon) Tall i tusen kroner 1/ / Utløper KLP Kommunekreditt Norge AS KLP Kommunekreditt Norge AS KLP Kommunekreditt Norge AS Kommunalbanken AS Kommunalbanken AS Sum Side18

19 4. Planforutsetninger 4.1. Prisnivå, lønns- og prisvekst, pensjonsutgift Langtidsbudsjettet er utarbeidet i faste 2013-kroner. Det er innarbeidet en lønnsvekst og prisvekst fra 2012, statens deflator, som er et vektet gjennomsnitt av lønns- og prisveksten, er med dette beregnet til 3,3%. Det er innarbeidet en årslønnsvekst fra 2012 til 2013 på 4,0 %. Overhenget er beregnet å utgjøre 0,7 %. Avsetning til dekning av lønnsoppgjør i 2013 utgjør tusen. Pensjonskostnadene i KLP forventes å ligge på et litt lavere nivå i 2013 enn i Forventet betalbar pensjonsutgift til KLP i 2013 er hhv 17,96 % for fellesordningen, 18,7 % for sykepleierordningen og 39,99 % for tillitsvalgtordningen. I SPK økes premien marginalt fra 11,24 % i 2012 til 11,31 % til Premiebetalingen vil også for budsjettåret 2013 være betydelig høyere enn den regnskapsmessig kostnad (forventet normalpremie). Avviket (premieavviket) mellom betalbar og regnskapsført pensjonskostnad amortiseres til utgiftsføring over 10 år, mot 15 år før 2012, og beslaglegger likviditet. Den videre utviklingen i balansen mellom premiebetaling og premiekostnad må vurderes fortløpende i perioden. Pris og lønnsvekst etter 2013 er ikke innarbeidet, men forutsettes kompensert i de aktuelle år gjennom statsbudsjettet og vekst i egne inntekter Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor viser faktisk utvikling siden 2007 til i dag, samt fremskrevet til Faktisk utvikling Fremskrevet * år år år år år år Sum * Folketall pr Oversikten over befolkningen er oppsatt i hht. grupperingen som benyttes i kostnadsindeksene for tildeling av rammetilskudd. Fremskrivingen bygger på prognoser fra SSB og egne vurderinger og erfaringstall. Det er særlig barn i grunnskolealder og gruppen eldste av de eldre som har stort utslag på rammetilskuddet. Barn i skolepliktig alder reduseres i planperioden. I skoleåret 2010/2011 var det 215 elever og skoleåret 2012/2013 er det 198 elever. Elevtallet i planperioden forventes å avta ned mot 190. Kommunen har erfaringsmessig en netto tilflytting av barn, spesielt i grunnskolealderen. Dette er hensyntatt i prognosen Side19

20 Antall eldre over 80 år forventes å avta litt i perioden. Antall eldre er nå på topp og vil flate ut i planperioden. Etter planperioden vil kommunen få en nedgang i antall eldre over 80 år. Etter 2025 vil det komme en ny eldrebølge. Kommunen vil allerede fra slutten av planperioden merke en økning i befolkningsgruppen mellom 67 og 79 år. Nedgang og endring i sammensetningen skaper følgende hovedutfordringer: - Tilpasse ressursbruken i eldreomsorgen til et lavere behov fra slutten av planperioden - Legge forholdene til rette og utvikle tjenestetilbud for gruppen unge eldre - Behov for å iverksette tiltak som kan motvirke nedgang i sysselsetting og netto utflytting - Tilpasse ressursbruken i grunnskolen til et lavere elevtall Ved beregning av rammetilskuddet benyttes en kostnadsfaktor der utgiftsutjevningen beregnes etter befolkningssammensetning, kommunens geografi, reiseavstander etc. For 2012 er kostnadsfaktoren 1,2516. Den er beregnet økt til 1,2975 i 2013, det forventes med andre ord at kommunen blir litt dyrere å drive. Gjennomsnittet i landet er 1,00. Gjennom dette uttrykkes at Namdalseid kommune er ca. 30 % dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen i landet Økonomiske rammebetingelser Kommuneopplegget fra staten Det legges opp til en vekst i kommunesektorens samlede inntekter på ca. 6,8 mrd, tilsvarende 1,8 pst. Dette skal mellom annet dekke demografikostnader og særskilte satsinger i budsjettet. Namdalseid kommune kom godt ut i forslaget til statsbudsjett med en realvekst på 2,4 % i de frie inntektene, regnet av anslag regnskap Kommuneproposisjonen 2013 Kommunal og regionaldepartementet la fram Kommuneproposisjonen i mai I denne ligger foruten analyser og status for kommuneøkonomien i 2012, også regjeringens forslag til opplegg i Statsbudsjettet 2012 Regjeringens budsjettforslag for 2013 legger opp til en vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 6,8 mrd. tilsvarende 1,8 pst. 5,0 mrd av dette er frie inntekter. Veksten er i tråd med vanlig praksis regnet fra anslått inntektsnivå i 2012 i revidert nasjonalbudsjett Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2012 er oppjustert med 2,6 mrd. kr etter at revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram. Den nominelle veksten i de frie inntektene, som består av rammetilskudd og skatteinntekter, for kommunene er anslått til ca 4,7 % regnet fra revidert nasjonalbudsjett Reell vekst i frie inntekter, etter korrigering for lønns- og prisvekst er anslått å bli 1,0 % (regnet fra anslag på regnskap 2012). Anslagene er oppgavekorrigert. Veksten i frie inntekter skal m.a. dekke kommunesektorens økte demografikostnader som er anslått til 3 mrd. i Dette er noe lavere enn tidligere antatt og skyldes nye beregninger som viser noe lavere befolkningsvekst i 2013 enn tidligere antatt Side20

21 Momskompensasjonsordningen Den generelle momskompensasjonsordningen ble innført i 2004 som en erstatning for en mer begrenset ordning. Det er vedtatt en endring av ordningen som legger føringer for hvordan momskompensasjonen skal handteres. Endringen innebærer at momskompensasjon som genereres fra investeringer ikke tas inn i driftsregnskapet som en driftsinntekt, men går inn i investeringsregnskapet. Ordningen er innført som en overgangsordning hvor endringen gradvis innarbeides over fem år fra og med 2010, der det legges stadig sterkere føringer på hvordan momsrefusjonen fra investeringer kan disponeres er siste år i overgangsordningen og fra og med 2014 må all momsrefusjon fra investeringer føres i investeringsregnskapet. Endringen vil ikke påvirke kommunesektorens samlede inntekter, men vil sette noe sterkere grenser på bruken av inntektene. For Namdalseid kommune vil ikke dette innebære store utfordringer da dette er en praksis en allerede bruker. Momskompensasjon fra investeringer er blitt overført investeringsregnskapet og har gått inn som kommunens egenfinansiering med 20 %. Frie inntekter og inntektsutvikling i planperioden Tall i tusen kroner. * Etter 1. justering (Oppr.) (Rev.)* Inntekts- og formuesskatt Rammetilskudd Eiendomsskatt Andre frie inntekter Sum frie inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter Avdrag på lån Netto finansutgifter Overføring til invest.regnskapet Til fordeling drift og avsetning Grunnlag for skatteanslaget. Det kommunale skattøret for alminnelig inntekt for personlige skattytere holdes uendret på 11,6% i Skatteanslag og inntektsutjevning sees under ett og bygger på stipulert skatteinngang på landsbasis som er beregnet til vel 134,03 mrd. kroner i 2013, mot antatt 127,44 mrd i Skattens andel av kommunenes samlede inntekter utgjør om lag 40 % av sektorens samlede inntekter og om lag 53,8 % av de frie inntektene. Skatt og inntektsutjevning er for Namdalseid beregnet til 39,84 mill i Anslaget er videreført på dette nivå i perioden. Rammetilskuddet. Anslag for rammetilskuddet bygger på føringene i statsbudsjettet og tilleggsproposisjonen, prognosemodell fra KS og ventet endring i folketallet. For 2012 er det en økning i Side21

22 rammetilskuddet for Namdalseid. Dette skyldes hovedsakelig en økning i utgiftsutjevningen som en følge av at kommunen har blitt dyrere å drive i henhold til kostnadsindeksene. Rammetilskuddet inneholder stort sett de samme elementer som før. Noen mindre sektortilskudd, samt kompensasjon for statlige satsingsoppgaver og merkostnader er innlemmet. Det er ikke tatt hensyn til endringer som kan komme seinere i planperioden Rente og avdragsutgifter Netto renteutgift pr år øker i løpet av planperioden med tusen sammenlignet med Dette skyldes økt gjeld som følge av nye investeringer og forventet høyere rentenivå. Avdragsutgiftene øker tilsvarende med tusen pr år. Ordinær lånegjeld øker fra 113,4 mill. i 2013 til 177,3 mill. i Gjeldsnivået i 2016 tilsvarer omtrent kommunens brutto driftsinntekter. Det vises til kapittel 7. I starten på planperioden er ca. 22,9 % knyttet til ulike fastrenteavtaler i intervallet 3,64 % til 5,71 % mens resten ligger på flytende rente, ft. ca 2,3%. I henhold til kommunens finansreglement skal renteutviklingen vurderes kontinuerlig for å vurdere binding av lånerenta. Slik en vurderer situasjonen nå, hvor den flytende renta er svært lav samtidig som fastrenta på 3 5 år ligger i intervallet 2,5 2,8 %, finner en det ikke riktig å binde en større andel av låneporteføljen. Det forventes en gradvis oppgang i rentenivået i planperioden, fra 3,25 % i 2013 til 4,0 % i Betydelige endringer i rentenivået vil påvirke handlingsrommet da en i stor grad er eksponert for slike endringer gjennom flytende renteavtaler. En vil likevel anbefale en tilpasning med avsetning av nødvendige reserver for å møte svingninger i rentemarkedet, og heller ha en forholdsvis stor andel av låneporteføljen på flytende avtaler da en mener dette er gunstigst over tid Eiendomsskatt for verk og bruk, utredning av generell eiendomsskatt Kommunestyret vedtok i 2012 å utvide ordningen med eiendomsskatt til å omfatte boliger og fritidsboliger. Næringseiendommer som er taksert tidligere blir retaksert i forbindelse med utvidelsen av ordningen. Skattesatsen videreføres på 7 promille for verk og bruk og fastsettes til 7 promille på bolig og fritidsboliger i 2013 og videre i planperioden. Inntektene fra eiendomsskatt er i sin helhet disponert til ordinær tjenesteproduksjon. Det vises til kapittel 6.4. Pr. i dag er det to hovedområder som kan ilegges eiendomsskatt: - Boliger, fritidsboliger og boliger på gårdsbruk (ikke driftsbygninger). - Eiendommer som tilhører verk og bruk, herunder anlegg og distribusjonsnett for el-kraft og telenett. Det ble innført skatt på verk og bruk f.o.m El- og teleanlegg utgjør 92,7 % av skattegrunnlaget. Eiendomsskatten kan ilegges i ett intervall på 2 7 promille. 2 promille er maksimumssats i innføringsåret, deretter kan den trappes opp med 2 promille pr år inntil taket på 7 promille nås. Når ordningen utvides, slik kommunestyret vedtok i sak 33/12, kan en benytte samme sats som en allerede har men en kan også benytte forskjellig sats på verk og bruk og boliger og fritidsboliger. Rådmannen anbefaler å utnytte ordningen fullt ut for å styrke kommunens økonomi og realisere kommunens ambisjoner til tjenesteproduksjon Side22

23 I økonomiplanen er det beregnet en inntekt på tusen i 2013 og med samme nivå videre i planperioden. Det er ikke innlagt forventninger i forhold til nye store investeringer i planperioden. Ved eventuell innføring av generell eiendomsskatt kan kommunen velge skattenivå innenfor nivået på verk og bruk allerede fra innføringsåret. 5. Økonomisk situasjon og handlingsrom 5.1. Økonomisk utgangspunkt store utfordringer og stor usikkerhet Kommunen har i de siste årene kommet forholdsvis heldig ut både i forhold til rammevilkårene fra staten og i forhold til finansopplegget lokalt selv om 2012 var et unntak. Regjeringens politikk og endringer i inntektssystemet (Nord-Norge-vilkår) har gitt økt handlingsrom for nye tiltak. Handlingsrommet er i hovedsak benyttet til å øke driftsnivået. Det vises til årsberetning for 2011 samt budsjett for I tillegg til dette har kommunen også i 2012 nytt godt av det lave rentenivået. Dette har styrket den finansielle situasjonen, men tilpasningen med en relativt stor andel av låmemassen på flytende rente medfører en betydelig finansiell risiko som det må tas hensyn til i opplegget framover. På nasjonalt nivå forventes en innstramming i offentlig sektor for å møte utfordringene knyttet til den internasjonale finanskrisen. Det er store utfordringer med økte pensjonsskostnader som legger beslag på store ressurser. Utsiktene er videre at det er for få hender til å oppfylle forventningene på de store sektorene. Vekst i frie inntekter fra staten vil i denne perioden gi liten drahjelp til økt aktivitet. Samtidig svekkes inntektsgrunnlaget pga færre innbyggere i grupper som utløser høy statsfinansiering (barn i grunnskolealder og eldre over 80 år), og kommunen må ta høyde for rentestigning som begrenser rammene for øvrig drift. Den politiske utfordringen kan sammenfattes i følgende momenter: - driftsutgiftene må reduseres i 2013 og videre i planperioden - opprettholde tilstrekkelige økonomiske reserver til å gjennomføre prioriterte tiltak - svært store investeringer knyttet til sykeheim/ helsetun og flerbrukshall - strengere prioritering mellom velferdsoppgaver og andre oppgaver - strengere prioritering av tjenestenivå effektivisering - strengere prioritering mellom investeringer der fornying av bygningsmassen for kommunale formål prioriteres. - større budsjettdisiplin mindre rom for ikke planlagte utgifter - et ambisiøst opplegg på utgiftssiden er ikke mulig uten ambisiøse tiltak på inntektssiden. Dette inkluderer mellom annet tiltak som full utnyttelse av mulig inntekt fra alminnelig eiendomsskatt. Økonomiplan opprettholder satsingene i forrige plan. For å lykkes vil det være nødvendig å ha fokus på de prioriterte satsingene. Dette vil også legge begrensninger på mulighetene til å prioritere mindre viktige oppgaver ad hoc. Det pekes spesielt på følgende forhold: Side23

24 Forutsetning for gjennomføring av opplegget. For at det beskrevne opplegget skal kunne gjennomføres på en tilfredsstillende måte der en også bevarer handlefriheten samtidig som en evner å realisere planene, må en gjennomføre opplegget trinnvis og forholde seg til flere beslutningspunkt. Det første er at en greier å foreta driftstilpasninger som gir rom for økte kostnader som følge av utbyggingen på helsetunet. Når kostnadene knyttet til investeringen på helsetunet er avklart og driftstilpasningene er gjennomført vil en kunne vurdere handlingsrommet for videre satsinger og behovet for ytterligere tilpasninger i driftsopplegget. Denne klargjøringen går på at kostnadene med sykeheimsutbyggingen er kjent, innføring av generell eiendomsskatt er gjennomført, og de ambisiøse målene for driftsmessige tilpassninger i framlagte økonomiplan er gjennomført. Da vil man ha redusert usikkerheten med hensyn til kommunens evne til å tåle nye store investeringer og således et godt utgangspunkt for å ta endelig beslutning om utbyggingsløsning for flerbrukshallen. Det vises til Kap. 6.1 for ytterligere informasjon om foreløpige tilpasninger. Ramme for reserverte tilleggsbevilgninger Det har i en rekke år blitt avsatt en bevilgning på 150 tusen i året for å møte uforutsette behov. Den ble fjernet i budsjett 2012 men en ser behovet for denne avsettingen og har valgt å ta den inn i budsjett 2013 og det er lagt til grunn at den skal videreføres i planperioden Oppfylling av økonomiske måltall Kommunestyret har tidligere vedtatt mål for den økonomisk situasjon i Det vises til kommunestyrets vedtak i sak 62/08. Det er gode grunner til å betrakte dette som en målsetting en fremdeles skal sikte mot: 1. netto driftsresultat minimum 2,5 % 2. brutto lånegjeld inntil 80 % av brutto driftsinntekt, eller brutto lånegjeld utenom selvkost mindre enn 50 % av brutto driftsinntekt 3. egenfinansiering av investeringer minimum 20 % 4. disposisjonsfond for uforutsette utgifter minimum 5 % av brutto driftsinntekt. Mål 1 oppfylles ikke i hele planperioden. Mål 2 oppfylles ikke fra 2014 og ut perioden. Mål 3 oppfylles hele perioden med god margin. Mål 4 oppfylles i 2013 og 2014 men ikke i 2015 og Kommunestyret bør vurdere å ta de økonomiske målene opp til ny vurdering Side24

25 6. Handlingsplan prioriteringer, endringer og nye tiltak 6.1. Større tilpasninger som er lagt til grunn for opplegget Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Inntekt av fallrettigheter og vannsalg Statlandvassdraget Alminnelig eiendomsskatt fra og med 2013 med Merinntekt eiendomsskatt verk og bruk etter ny taksering Effektivisering helsetjenestene Ny sykeheim, effekter på ressursbehov i PLO Redusert energiforbruk kommunale bygg Økt vederlagsbetaling Stillingsreduksjoner i omsorgssektoren Udefinerte stillingsreduksjoner Redusert sykelønn Sum driftsmessige tilpasninger Tilpasningene i tabellen over kommer i tillegg til det som går fram av etterfølgende kapitler. Endringene for 2013 er en del av budsjettvedtaket. Tiltak for perioden 2014 til og med 2016 er en del av økonomiplanen og må utredes og vurderes nærmere. Det legges i budsjettet og i planperioden opp til en storstilt satsing innenfor omsorg i kommunen. Planene om nytt helsebygg er omfattende, stiller store krav til kommunens plankapasitet og ikke minst til kommunens finansielle evne og økonomiske planlegging. Et nytt helsebygg vil være et stort løft i forhold til tilbudet den aktuelle brukergruppen får. Det vil også være av betydning for å kunne gjennomføre effektiv og kvalitetsriktig tjenesteproduksjon, samtidig med at det gir muligheter for bedre arbeidsmiljøforhold. Tiltakene i budsjett- og planperioden er et bilde på kommunens behov for økte inntekter samtidig med markante tilpasninger av aktivitets- og driftsnivå i forhold til kommunens økonomiske situasjon Side25

26 Et nytt og vesentlig tiltak i perioden er innføring av alminnelig eiendomsskatt. Kommunen har tidligere hatt eiendomsskatt på verk og bruk og innfører fra første januar 2013 i tillegg alminnelig eiendomsskatt. Skattesatsen på 7 kroner per 1000 kroner takstverdi på eiendom bidrar til å gi kommunen en helt nødvendig merinntekt på 19,6 millioner kroner i planperioden. Økte inntekter fra fallrettigheter, salg av vann og alminnelig eiendomsskatt på 7 er ikke nok til å sikre kommunen nødvendig økonomisk handlingsrom og trygghet. Drifts- og aktivitetsnivå må reduseres og effektiviseringstiltak må gjennomføres. Nytt sykehjem vil gi mulighet til mer effektiv utnyttelse av ressursene og dessuten et lavere energiforbruk gjennom bruk av moderne byggemetoder. Det vil hele tiden være et mål å opprettholde eller forbedre kvaliteten på kommunens tilbud, samtidig med at ressursbruken effektiviseres. Tiltak som sikrer at kommunens tilbud har riktig kvalitet, samtidig med optimal ressursbruk, må derfor prioriteres. Sett sammen med kravet til riktig kvalitet på tjenestetilbudet og effektiv ressursbruk, vil det i planperioden være naturlig å vurdere det faglige tilbudet og utgiftene ved å opprettholde to ungdomsskoletilbud når elevtallet synker dramatisk. Størst innsparingseffekt vil følge av stillingsreduksjoner. Det foreslås en kraftig reduksjon i antall stillinger tilsvarende en mindreutgift på knappe 10 millioner kroner i planperioden. En slik reduksjon i stillinger, sammen med generelle effektiviseringstiltak, vil virke inn på utvalget og mengden av tjenestetilbud kommunen gir. Effektivisering alene vil ikke kunne oppveie for reduserte stillinger. Det må derfor påregnes behov for at en i planperioden ser nærmere på størrelsen og arten av hvilke tilbud kommunen kan forsvare å opprettholde Ramme til tjenestefunksjonene framgår av vedlegg Regionsamarbeid gjennom Midtre Namdal samkommune Handlingsplan for samkommunen med økonomiplan og budsjett for 2013 foreligger som eget dokument vedlagt kommunens økonomiplan. Finansieringsbidraget fra kommunen til samkommunens drift er innarbeidet i kommunens budsjett. Handlingsplan og budsjett Handlingsplan og budsjett for samkommunen framgår av eget dokument. Samkommunestyret vedtar budsjettet og prioritering mellom tjenesteområder. Budsjettet er endelig når deltakerkommunene har vedtatt samlet ramme for finansiering, hver kommunes andel og ramme for låneopptak. Administrasjonssjefens forslag til ramme og finansieringsandel for Namdalseid er innarbeidet i dette budsjettet, men i kommunens budsjett for 2013 er rammen 271 tusen høyere enn i forslaget fra samkommunen. Dette skyldes at kommunens budsjett bygger på et tidligere utkast og inneholder noen utgiftsposter som er tatt ut i framlagte forslag. Noen av disse utgiftene vil bli dekket over eget budsjett og innarbeidet i kommunens budsjett i forbindelse med ordinær budsjettjustering senere. Det vises til etterfølgende tabell som også redegjør for tjenestefunksjonene som i dag inngår i samkommunen Side26

27 Samkommunens budsjettramme og Namdalseid kommune sin finansieringsandel tall i 1000 kroner Samkomm Finansieringsandel Namdalseid Tekst B 2013 B Realvekst B B B 2013 fra Politiske styringsorgan Administrasjon Skatteoppkrever Utviklingsavdeling Miljø og landbruk IT Barnevernadm Barnevernstiltak Legevakt Kommuneoverlege Samhandlingsreformen NAV administrasjon NAV tiltak Rente og avskrivn. Investering Felles sentralbord Felles lønn- og regnskapsavd Diverse system og kartsamarb Sum ramme Endringer i planperioden For en detaljert redegjørelse vises til kapittel 4 i samkommunens handlingsprogram Andre samarbeidsordninger utenfor samkommunen Kommunens utgift til LINA (legevaktsamarbeidet i Namdalen) forventes å øke i samsvar med deflator. PPT tjenesten MNR ble i 2007 innlemmet i Namsos kommunes virksomhet. Øvrige kommuner kjøper tjenester ihht avtale. Budsjett for tjenestekjøp er justert i samsvar med deflator. PPT ble i 2011 utredet som mulig nytt tjenesteområde under samkommunen, men er foreløpig ikke vedtatt. Felles aktiviteter med kompetanseutvikling og skoleutvikling er organisert som et frittstående, felles prosjekt mellom kommunene i Midtre Namdal. Namdalseid sin finansieringsandel er inntatt under utgifter til kompetanseutvikling. Aktiviteten har etter hvert fått varig karakter, og det bør vurderes om den bør organiseres inn under samkommunen slik at den politiske forankringen blir sterkere. Dette kan også gi en bedre posisjon i forhold til samhandling med fylkeskommunen og fylkesmannen. Jordmortjenesten i MNR er organisert gjennom felles avtale om tjenestekjøp fra foretaket. Det vil trolig være naturlig å se denne i sammenheng med den totale porteføljen av samhandlingsløsninger mot helseforetaket som kommunene etablerer gjennom samhandlingsreformen Side27

28 6.4. Næringsutvikling og samfunnsutvikling Kommunens ressursbruk for næringsutvikling og samfunnsutvikling videreføres på samme nivå. Hovedinnsatsen skjer gjennom det faste næringsapparatet i MNS. Utviklingsprosjektene på Statland videreføres i samarbeid med eksterne aktører. Nytt regulativ for bruk av havna på Statland utredes. Samarbeidsløsningen gjennom utviklingskontoret i samkommunen gir gode muligheter for oppfølging av næringspolitikken. Tradisjonelle oppgaver med bistand til næringslivet løses av det faste næringsapparatet. Bedriftsretta tiltak og tiltaksarbeid i regi av næringsorganisasjoner handteres gjennom det ordinære virkemiddelapparatet. Kommunens innsats gjennom kommunal planlegging og investeringer i infrastruktur videreføres. Dessuten tiltak som fremmer bolyst. Arbeidet med utvikling av strandsonen på Statland fortsetter. Det er innledet drøftinger med private aktører for følgende prosjekter: - Utbygging av gjestehavn i Sagvika - Opparbeiding av utbyggingsområder i strandsonen (Sagvika - Langvika) - Opprusting av kommunal veg Djupvika Sagvika Planleggingsarbeidet for kraftutbygging i Statlandvassdraget fortsetter. Det tas sikte på å inngå avtale med en samarbeidspartner i løpet av vinteren Når dette er avklart vil det bli igangsatt detaljprosjektering. Videre framdrift er ikke avklart. Det er oppstått behov for vurdering og utbedring av avvik, samt flomberegning uavhengig av kraftutbyggingen. Andre viktige satsinger er; - Opprusting av FV 17 som også kan gi oppdrag for lokalt næringsliv i en lengre periode - Reiselivssatsningen gjennom samkommunen - Næringsutvikling i tilknytning til ny nasjonalpark (Dåapma) Utbygging av vindkraft på Breivikfjellet og Innvordfjellet, samt ny overføringslinje, kan gi grunnlag for betydelig økte inntekter til kommunen. På grunn av svært forsinket saksbehandling og usikker framdrift er det ikke tatt inn virkninger av dette i økonomiplanperioden. Dypvasskaia på Statland har potensiale for økte inntekter. Det er i dag ikke sammenheng mellom de verdier som transporteres over kaia og kommunens avgiftssatser. Spørsmålet utredes i 2013, nytt regulativ innføres fra Side28

29 Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Kraftutbygging Statlandvassdraget Revurdering av dammer, utbedringer, Statlandvassdraget Økte havneavgifter Brutto utgift Boligpolitikk og bomiljø Kommunen vedtok i 2009 å innta en mer aktiv rolle i forhold til den generelle boligbyggingen. Dette har allerede bidratt til nye botilbud i Namdalseid sentrum, og flere blir ferdigstilt i Tilsvarende medvirkning i nye boligprosjekt kan være aktuelt i planperioden. Utbygging av 2 nye leieligheter og 2 tilhørende avlastningsplasser i Kløvertunet bofellesskap ferdigstilles sommeren I forbindelse med ny sykeheimsløsning og renovering av Helsetunet blir 8 av 10 boliger til boligsosiale formål revet. Kommunal bostøtteordning videreføres. Boligbygging i kommunen har generelt økt. Det er rimelig god etterspørsel etter boliger og liten ledig kapasitet. Det er fortsatt for få små boliger (leiligheter). Dette kan begrunne et kommunalt engasjement. Det forutsettes at kommunens engasjement på boligsektoren i hovedsak er selvfinansierende og at ulike virkemidler benyttes fullt ut. Dette gjelder både finansiering og støtteordninger inkludert den kommunale ordningen. Husleiesatsene i kommunale boliger økes i 2013 med 1,5 % Ordningen med gratis tomter i boligfelt videreføres. Det vises ellers til handlingsprogrammet og investeringsbudsjettet; jf kapittel Bærekraftig utvikling og miljø Kommunen har i flere år vært sertifisert for miljøledelse etter ISO 14001, men ble ikke resertifisert i Det tas sikte på å oppnå resertifisering i løpet av Ny miljøstatus, satsingsområder og klima- og energiplan bør utarbeides i forbindelse med revidering av kommuneplan. Kommunen prioriterer å følge opp satsningsområdene Side29

30 Energiforbruket knyttet til dagens bygningsvolum inkludert kommunehuset skal reduseres med 15 % i perioden. Dette skal i første rekke skje gjennom: nybygging og bygningsmessige utbedringer bedre styringsløsninger for tekniske anlegg oppgradering av varme- og ventilasjonsanlegg holdningsendringer hos brukerne bedre driftsrutiner Prosjekteringen av ny sykeheim har allerede vist stort potensiale for energisparing. En antar at kommunehuset også har potensial for innsparing eventuelt alternativ energibruk. Prioriterte satsingsområder - Avfallshåndtering og gjenvinning; bl.a. kildesortering, reduserte avfallsmengder og mer miljøriktig handtering av avfall, herunder innføring av hytterenovasjon - Innkjøp og forbruk; bl.a. et bedre forbruksmønster i egen virksomhet gjennom lavere forbruk av varer og tjenester og mer effektive innkjøp - Energiforbruk i bygninger og anlegg - Arealbruk; Sikring, skjøtsel og bruk av spesielt verdifulle naturområder, kulturminner, kulturlandskap og friluftsområder; bl.a. bevisstgjøring om biologisk mangfold og synliggjøring av kulturminner Arbeidet for bærekraftig utvikling og miljø skal være fast tema for alle virksomhetene i kommunen og styres gjennom det ordinære styringssystemet Politikk og administrasjon Utfordringene politisk og administrativt nivå står ovenfor i planperioden er store. De økonomiske rammene for kommunen er meget stramme og krever ambisjoner og gjennomføringsevne for å tilpasse driften til den økonomiske situasjonen. På den andre siden har en også i planperioden nye og spennende muligheter til å forbedre og effektivisere kommunens tilbud bl.a. gjennom ytterligere samarbeid i samkommunen og prioritering av kommunens tjenestetilbud. Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Avsetning reserverte tilleggsbevilgninger Valg 2013 og Sum politikk og administrasjon Administrativ organisering og organisasjonsmessige tiltak Bedre styring i form av klare politiske og administrative mål er grunnleggende for å kunne oppnå forutberegnelighet og korrigeringsevne. Spesielt innenfor de to store sektorene, helse Side30

31 og omsorg samt oppvekst, er faglige og økonomiske konsekvenser store dersom styringsretning og evne til tidlig å oppdage feil kurs har mangler. Den politiske rollen og det politiske arbeidet er krevende. Riktig forståelse av forholdet mellom politikk og administrasjon har avgjørende betydning for effektivt å kunne oppnå ønskede resultater. Årlig opplæring/kompetanseheving til politikere bør derfor gjennomføres. Eventuelle tiltak gjennomføres innenfor eksisterende budsjettrammer. Samhandling og felles plattform for kommunens administrative ledelse er en forutsetning for effektivt å sette politiske vedtak ut i livet og rapportere måloppnåelse tilbake til politisk nivå. Arbeidet med å skape klar ledelse vektlegges gjennom delegasjon av ansvar for ressurser og resultater til alle ledernivå. Ansattes kunnskap om eget arbeid og ulike produksjonsfaktorer er en ressurs som er lite utnyttet. Opprettholdelse og forbedring av kvaliteten på kommunens tilbud er for en stor del avhengig av et godt samarbeid mellom den administrative ledelsen og kommunens ansatte. Det må derfor arbeides med å skape gode plattformer for kommunikasjon mellom ledelse og ansatte slik at ansattes kunnskap og erfaring kan bli brukt i arbeidet med tjenesteyting til kommunens innbyggere. En vesentlig plattform i dette arbeidet er samarbeidet den administrative ledelsen har med tillitsvalgte og verneapparatet. Involvering av innbyggerne i beslutningsprosesser og samarbeid om utviklingstiltak Kommunens positive erfaring med prosessorientert samarbeid med bygdas innbyggere må videreføres som en viktig metode i arbeidet med ny kommuneplan. Gjennom slikt samarbeid kan kommuneplanen bli et uttrykk for felles kultur og et samlende dokument i bygdas ønskede utvikling. Servicekontoret Innbyggere og andre som henvender seg til kommunen skal raskt og presist få svar på sin henvendelse. Kommunens servicekontor er derfor den viktigste inngangsporten til kommunens tjenester og tilbud. Et godt fungerende servicekontor er ikke alene en positiv effekt på å dekke forespørsler fra publikum. Servicekontoret vil også kunne være en avlastning for kommunens fagenheter ved å settes i stand til å besvare mange henvendelser som krever regelstyrt saksbehandling. En viktig del av kommunens tjenester er å fremskaffe og formidle korrekt informasjon. For bygdas innbyggere vil informasjon ha betydning for hvordan kommunens tilbud og tjenester kan brukes. For en kommune av Namdalseids størrelse vil det være naturlig at kommunen også er et formidlingspunkt av annen informasjon som gjelder bygda, bl.a. informasjon fra lag og foreninger som selv ikke har kapasitet til å legge ut informasjon på internett. Servicekontorets rolle i denne sammenhengen er også av betydning. En må styrke og intensivere bruken av informasjon. Økt kompetanse og kunnskap om informasjon og informasjonsmetoder er derfor ønskelig Side31

32 6.8. Organisasjonsutvikling og fellesutgifter Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Avsetning til dekning av lønnsvekst Vakanser i faste stillinger, erfaringsnivå Inventar og utstyr, sentral ramme Ramme kompetanseheving, netto kostnad Sum organisasjonsutvikling og fellesutgifter Utgift med pliktig finansiering av egenkapitalinnskudd i KLP er i tillegg inntatt med 380 tusen pr år. Lønnsoppgjøret Gjennom sentralt lagte føringer kostet lønnsoppgjøret i 2012 kommunen mer enn antatt. I avsetningene til lønnsoppgjøret for 2013 er det derfor foreslått å ta høyde for det som antas å bli de reelle kostnadene ved at det avsettes 1,7 millioner kroner. Arbeidsmiljøet Økte krav til kommunen, strammere økonomi og et vanskelig arbeidsmarked påvirker også arbeidsmiljøet. Utrygghet, økte krav til effektivitet og ressursutnyttelse kan ha negativ innvirkning på arbeidsmiljøet. Kommunens ledere må derfor ha spesielt fokus på hva den enkelte arbeidstaker føler påvirker arbeidsmiljøet negativt, bistå med å rette dette opp og bruke kunnskapen til å finne generell læring som kan bidra til et positivt arbeidsmiljø. Arbeidet med å tilpasse og ta i bruk kommunens elektroniske avvikssystem skal vektlegges første halvår Kommunens sykefravær er også påvirket av den generelle situasjonen i kommunen. Sykefraværet er fortsatt for høyt. Høyt sykefravær har en eskalerende effekt og kommunens ledere må derfor settes fokus på å sykefraværet i På samme måte som for andre avvik i forhold til et ønsket arbeidsmiljø må hensiktsmessige og ens metoder tas i bruk for å redusere sykefraværet. En generell reduksjon på 40 prosent av sykefraværet i 2013 vil være et mål. IKT Produksjon og distribusjon av møtedokumenter til politiske møter er ressurskrevende. I forkant av møtene medgår det mye tid til klargjøring og kopiering av dokumenter, som senere bringes ut med bil til møtedeltakerne. I 2013 satses det på å innføre papirløse møter. Dette kan realiseres ved at politikere får tilgang til nettbrett. Møtedokumenter kan da overføres elektronisk direkte fra møtesekretariat til den enkeltes nettbrett. Møtebehandler vil med dette spare mye tid da det lengre ikke vil være behov for kopiering og pakking av dokumenter. Det medfører også betydelig mindre papirforbruk, og effektiv distribusjon uten behov for postgang eller utkjøring Side32

33 Kompetanseutvikling Kommunens kompetanseplan er vedtatt og er integrert i økonomiplan og budsjett. Strategier og konkrete tiltak prioriteres årlig. Netto ramme er 350 tusen i Kompetansetiltak i perioden I løpet av 2012 er det utarbeidet og vedtatt en egen kompetanseplan for hele organisasjonen. Med utgangspunkt i denne er det satt opp kompetansehevende tiltak. Det er grunn til å vurdere bruken av kompetansemidler i planperioden nøye. Økt kompetanse hos i organisasjonen er en forutsetning for å kunne rekruttere og beholde arbeidstakerne kommunen har behov for. På samme måte er kompetanseutvikling en nødvendighet for å kunne henge med i den generelle kompetanseutviklingen som skjer i samfunnet. En bærekraftig kompetanseutvikling kan neppe påregnes uten at bevilgningene økes. Prioriterte tiltak: Videreutdanning geriatri Videreutdanning psykisk helse refusjon fra staten (videreutdanning psykisk helse) Stipend sykepleierutdanning Videreutdanning norsk og matematikk 30 stp Tilskudd Skolelederutdanning MN, Namdalseid skole Skolelederutdanning MN, Statland skole Kurs oppvekst MNR Klasseledelse (PALS) Pedagogisk bruk SMARTBOARD 10 Arbeidsrelatert førskolelærerutdanning for 1 assistent 20 Lederutvikling Logoped (kommunal) Studium i serviceledelse 13 Kommunal økonomi og administrasjon 18 Uspesifisert Personalområdet Lærlinger Kommunen har 6 lærlingeplasser. Dette foreslås redusert med en lærlingeplass i perioden. Namdalseid ligger langt over KS sin målsetting om minst 1 lærling pr innbyggere. Lærlingene bidrar til verdiskaping samtidig som det er en rekrutteringsstrategi. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Avtale om bedriftshelsetjeneste som omfatter alle ansatte videreføres. Arbeidet med kvalitetssystemet videreføres i Kvalitetssystemet vil blant annet kunne dekke enhetenes behov for et internkontrollsystem innenfor HMS. Ordningen med frikjøp av hovedverneombudet videreføres. Det legges i 2013 opp til å vurdere muligheten for å få et verneombudssystem som i større grad tilfredsstiller lovens krav til organisering. På bakgrunn av dette vil det være naturlig å vurdere hele vernetjenestens oppbygging og organisering i løpet av året Side33

34 6.9. Kultur Det er satt av en ramme for kulturtiltak på 180 tusen pr år i planperioden. Endelig prioritering fastsettes av enheten. Kulturtiltak for barn og unge prioriteres gjennom Den kulturelle skolesekken, Ungdommens kulturmønstring, kulturskolen og ungdomsklubbene, samt via tilskuddsmidler. Andre aktiviteter underlegges en nærmere prioritering innenfor den gitte utgiftsrammen. Elevkontingenten i musikk- og kulturskolen økes med 3,3 % i Tilskudd til museumsdrift, Fotefar mot nord, foreslås fjernet fra Flerbrukshall foreslås bygd i Foreløpig investeringsramme på 40 mill. Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Ramme for videreføring av kulturuke Ramme for kulturtiltak økes Utredning kulturskolen 40 Innføre chatteprogram på servicekontoret Den kulturelle skolesekken Kunst og kultur som folkehelsetiltak Dataprogram, Visma oppvekst, kulturskolen Behov for prioritering Sum kultur og service, netto ramme Statlige føringer Regjeringen gjennomfører Kulturløftet med sikte på å nå målet om at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål innen Kulturløftet II omfatter blant annet følgende satsningsområder fram til 2014: Kulturskole av god kvalitet og til en rimelig pris for alle barn som ønsker det. I tillegg er det foreslått at det bevilges midler til èn gratis uketime kulturskoletilbud i skole/sfo-tiden på barnetrinnet fra høsten Tiltaket foreslås innført i alle kommuner og er frivillig for elevene. Biblioteket styrkes som arena for leselyst, læring og kulturopplevelser Norsk kulturarv skal ivaretas Kultur hele livet - fra Den kulturelle skolesekken til Den kulturelle spaserstokken Sikre mangfold, likeverd og likestilling gjennom å legge til rette for kunst og kulturliv Samisk kultur skal bevares og videreutvikles Øke den lokale kulturinnsatsen gjennom blant annet å etablere gode kulturarenaer Legge til rette for at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet Bidra til at kulturlovens forpliktelser følges opp Side34

35 Kultur og service har vært aktive i fht å initiere relevante utviklingsprosjekter med eksterne tilskuddsmidler, og var en av pilotkommunene for utprøving av kulturskole i SFO i forkant av statens planlagte satsing på dette i Gjennom statlige satsinger og føringer er tilskuddsordninger tilrettelagt også for andre kulturelle satsinger enn barn og unge. Dette gjenspeiler seg i det lokale kulturarbeidet, der vi bl.a. har prosjekt med ekstern finansiering innen Kultur og helse, integrering og Den kulturelle spaserstokken. Status, mål og tiltak Kultur former framtida lokal kulturutvikling Kunst og kultur handler om livsglede og entusiasme, kunstfaglige ferdigheter og kulturopplevelser, allmennkunnskap og samhandling, nytenking og utviklingskompetanse. Kultur gir identitet, kultur gir læring, kultur gir helse og kultur gir næring. Kunst og kultur påvirker slik alle andre samfunnsområder, og brukes i stadig økende grad som virkemiddel, noe som fordrer utbredt tverrfaglig samhandling. Men kunst og kultur har primært sin egenverdi. Kulturloven Lov om offentlige styresmakters ansvar for kulturverksemd trådte i kraft i Loven sier at staten, fylkeskommunene og kommunene har ansvar for å «fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan få mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk». Loven gir føringer for både bredde, mangfold og profesjonalitet for kulturarbeidet i kommunesektoren, noe som også fortsetter en tilstrekkelig kulturfaglig tilretteleggerkompetanse. For at kulturloven skal kunne få reell virkning for kulturpolitikken, må den være godt forankret i kommunale strategier og planprosesser, og ivareta både helhet og langsiktighet. Kultur - noe å leve for Kulturaktivitetene skal bidra til økt bolyst og gode oppvekstmiljø gjennom kunst- og kulturdeltakelse og -opplevelse. En målsetting er at alle har et tilbud som oppleves som verdifullt. Dette skal skje gjennom satsing på fire områder der barn og unge prioriteres.: Barn og unge Målsettingen er å gi et forutsigbart og bredt tilbud. Dette skal nås gjennom Kulturuka. Tverrfaglig samarbeid mellom kultur og oppvekst knyttet til ei storsatsing innenfor kunstfagene. Den kulturelle skolesekken (DKS) videreføres med tilbud om profesjonelle kunst og kulturuttrykk til barn og ungdom. Det tilrettelegges for lokale produksjoner i tillegg til eksterne tilbud. UKM. Et tettere samarbeid mellom kultur, kulturskole og grunnskole vil styrke arrangementet. Har blitt et mer kostnadskrevende arrangement med større tekniske krav, samt økt kommunal andel for deltakelse på Fylkesmønstringa. Kulturskolen. Alle som har søkt, har fått plass, og det gis et bredere tilbud. Det er fortsatt viktig å videreutvikle kulturskolen og utredning av Kulturskolen som lokalt ressurssenter innen kunstfagene planlegges gjennomført i planperioden. I tillegg vurderes innkjøp av administrasjonsprogrammet Visma oppvekst kulturskole Side35

36 Ungdomsklubbene. Aktivitetstilbudet i ungdomsklubbene vurderes kontinuerlig i dialog med styret for ungdomsklubbene slik at tilbudet oppleves som attraktivt. VRIMMEL. En fylkeskommunal kultursatsing som antakelig vil tilfalle kommunene i MN høsten Kulturfestival med aktiviteter i både skole- og fritid. Folkehelse Målsettingen er å forbygge ved å tilrettelegge for kunst og kulturdeltakelse/opplevelse som bidrar til økt livskvalitet. Dette skal nås gjennom: Den kulturelle spaserstokken (DKSS). Profesjonelle kunst og kulturtilbud til den eldre garde. Tiltakene gjennomføres i stor grad i samarbeid med Dagsenteret og Helse og Omsorg. For 2013 er det tilført eksterne prosjektmidler til Kulturelle godbiter, som skal sikre jevnlige kulturarrangement ved institusjonene i kommunen. Nord-Trøndelag fylkeskommune har invitert Namdalseid kommune til å delta i videreføringen av Folk2-satsingen i et nytt program for kultur og helse, der det bl.a. settes fokus på kreativ omsorg. Vi har mottatt prosjektmidler fra Fylkeskommunen og Fylkesmannen til å gjennomføre det lokale prosjektet Kultur for livet, med fokus på kompetanseheving og utprøving av metoden individualisert musikk. Gjennom KUN (Senter for mangfold og likestilling) deltar kommunen i et bolystprosjekt med fokus på integrering av innvandrerkvinner i distriktet, med nettverkssamlinger og gjennomføring av en lokal kunstproduksjon. Flerbrukshall. Oppføring av flerbrukshall er inntatt i 2016 med en foreløpig investeringsramme på brutto 40 mill. Dette vil være den klart viktigste satsningen på kulturområdet i planperioden. Når dette prioriteres, må det nødvendigvis få konsekvenser for aktivitetsnivået på andre områder. Bibliotek Målsettingen er å ha et godt og variert tilbud med fokus på leseglede og leselyst. Dette skal nås gjennom Samarbeid med grunnskolene om klassebesøk Samarbeid med barnehagene om bibliotek i barnehagen Tilrettelegge for et moderne formidlingsrom i bibliotek tilpasset barn og unge Fortsatt gode og forutsigbare åpningstider i samarbeid med servicekontoret Jevnlige kulturarrangement på biblioteket Nært samarbeid med de andre bibliotekene i Midtre Namdal, samt deltakelse i Litteraturhus Nord-Trøndelag når dette utvides til å gjelde alle kommunene i fylket Økt fokus på samlingsutvikling Kulturminner Målsettingen er å legge til rette for ta vare på vår lokalhistorie og formidle kunnskap om fjern og nær fortid. Dette skal nås gjennom Lokale DKS- produksjoner gjennom pedagogiske opplegg knyttet til glassverkets historie, industrialiseringen vist gjennom Statlandbruket og skogbrukshistorien Side36

37 6.10. Barnehager Kommunen skal tilby barnehageplass til alle som har lovfestet rett til dette med utgangspunkt i dagens opptaksordning basert på 2 hovedopptak. Kommunen følger statens maksimalpris for foreldrebetalingen. To og tredagers tilbudet avvikles for å gi barna en mer forutsigbar barnehagehverdag og for å tilpasse drifta til kravet om pedagognorm. Det gjennomføres tilsyn av barnehagene i Språkutviklingsprosjektet i samarbeid med Bredtvet kompetansesenter videreføres fom Kompetanseutvikling innenfor arbeidsrelatert førskolelærerutdanning for assistent, lederutvikling og logopedutdanning. Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Vangstunet barnehage, økning pedagog Stjerten barnehage, økning pedagog Lukking av avik Møbler barnehage 10 Sum Grunnbemanningen i barnehagene justeres i samsvar med aktivitetsnivået. Statlige føringer Regjeringen ønsker at barnehagetilbudet skal være av høy kvalitet og tilgjengelig for alle, og at det gjennom tidlig innsats medvirker til sosial utjevning og livslang læring. Tidlig innsats innebærer både et godt pedagogisk tilbud fra barna er små, og at problem blir avdekket og tiltak iverksatt så raskt som mulig. Barnehagen skal både være en arena med omsorg og leik, samtidig som barna får et pedagogisk tilbud. Hovedmålene til regjeringen er: at retten til barnehageplass blir innfridd likeverdig og høg kvalitet i alle barnehager at alle barnehager skal være en god arena for omsorg, lek, læring og danning at alle barn skal få delta i et inkluderende fellesskap så lav pris at alle som ønsker det, har råd til å barnehageplass bedre kvalitet og tidlig innsats Side37

38 Regjeringen vil vinteren 2013 legge fram ei stortingsmelding om barnehagen i framtida. Meldingen skal gi en tydelig retning for barnehagepolitikken, både kvaliteten og innholdet, kompetansen til personalet og styringsutfordringene i sektoren. Sammen med meldingen vil det bli lagt fram en ny kompetansestrategi for barnehagene som skal gjelde fra Departementet vil videreføre forskningsinnsatsen på barnehageområdet, blant annet hvordan ivareta de minste barna. Regjeringen ønsker å videreføre og styrke arbeidet med kompetanseheving og rekruttering (Kampanjen Verdas fineste stilling ledig). Sentrale punkter er rekruttering av førskolelærere og etter- og videreutdanning for assistenter og pedagogisk personell, kunnskap om flerspråklighet og flerkulturell pedagogikk, samt lederutdanning på masternivå for styrere. Maksimalgrensen for foreldrebetaling videreføres på samme nominelle nivå som i Dette innebærer en maksimalpris på per mnd og på årsbasis for en heltidsplass. Regjeringen vil sikre ikke-kommunale barnehager gode driftsvilkår og legge til rette for å utjevne forskjellene i lønns- og arbeidsforhold mellom ansatte i kommunale og ikkekommunale barnehager. Minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager økes fra 1. august fra 92 til 94 pst. Av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering. Utdanningsdirektoratet vil utvikle en felles metode for Fylkesmannens tilsyn i barnehagesektoren som kan bli tatt i bruk i 2013 og dermed bidra til ensartet tilsyn med større læringseffekt for kommunen. I tillegg skal direktoratet utarbeide et studieopplegg for kommunene som barnehagemyndighet. Tilskudd til bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige barn i førskolealdre videreføres og tildeles kommunene ut fra antall minoritetsspråklige barn som går i barnehage. Opplegget i økonomiplanen samsvarer godt med disse føringene. Status, lokale utfordringer og tiltak Kommunen har fortsatt som mål å opprettholde full barnehagedekning. I løpet av de siste årene har antall barn under tre år i barnhagen økt. I tillegg har oppholdstiden for det enkelte barn per dag/uke økt, og mange barn har ei oppholdstid i barnehagen over 40 t/ uke. Det er derfor viktig at ansatte og foreldre samarbeider med tanke på å dekke barnas utviklingsbehov. Barnehagene har behov for mer kompetanse med hensyn til de minste barna. Målet er å oppfylle forskrift om pedagognorm for barnehager som ble vedtatt i Dette kan på sikt nås ved at ledige assistenthjemler omgjøres til pedagoghjemler. Målsettingen i perioden er å tilby en forutsigbar tjeneste med variert tilbud til barna, ha god dialog med brukerne, samt framstå som kompetente voksne. Dette skal nås gjennom etter og videreutdanning gjennom lederutdanning for styrer/pedagogisk leder og videreutdanning av assistent, samt kompetanseheving innenfor fagområdene i rammeplanen Side38

39 Vangstunet barnehage er tildelt 25 tusen til nettverkssamarbeid med Beitstad barnehage. Kommunen har også fått 45 tusen til barnehageadministrativt nettverk i MN. Disse midlene vil bli brukt til en fagdag for alle barnehageansatte og en fagdag for styrere i MN. Uteleikområdet ved Stjerten barnehage/statland skole planlegges og utbedres i samarbeid med private aktører. Det avsettes en ramme på 150 tusen i Gjennom tiltaket skal også avvikene knyttet til tilsyn med leikeapparater gjennomført i 2012 lukkes. Vangstunet får også lukket avvikene fra samme tilsyn. Vangstunet fortsetter arbeidet med å øke arbeidsnærværet. Fokus på dette videreføres blant annet gjennom deltakelse i arbeidsmiljøprosjektet. Organisering av Stjerten barnehage som en avdeling under Vangstunet barnehage vurderes. Ombygging varmepumpe Vangstunet barnehage i Grunnskole og SFO Det forventes at antall elever i grunnskolen vil holde seg stabilt ved Namdalseid skole fram til høst 16 da det forventes en liten nedgang. Ressursinnsatsen ved skolen reduseres i hovedsak pga redusert behov for spesialundervisning. Ved Statland skole vil en få en gradvis nedgang i elevtallet fra dagens elevtall på 36 til under 30 fom høst Det vil fom 2015 være tredelt skole, og skoleåret 2016/17 vil det være under 10 elever på ungdomstrinnet. Mellomtrinnet vil i planperioden være under 8 elever. Antall elever fra Utvorda vil medføre klassedeling på ungdomstrinnet de to første årene. Ressursinnsatsen ved skolen reduseres og tilpasses færre elever. Spørsmålet om ett ungdomstrinn i kommunen, bør vurderes som et mulig tiltak knyttet til forventet effektivisering, omstilling og tilpasning av driftsnivået i kommunen. Det forventes en innsparing på ca 0,3 årsverk knyttet til ledelsesressursen i skoler og barnehager. Språkprosjektet trinn 2 i samarbeid med Bredtvet kompetansesenter gjennomføres fom januar Kompetanseutvikling gjennom lederutdanning, videreutdanning av lærere i norsk og matematikk og logopedutdanning. Fortsatt fokus på læringsresultat, spesielt grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Tidlig innsats prioriteres, jf. tiltak i barnehagene kapittel Andel elever med spesialundervisning er vesentlig høyere enn nasjonalt måltall. Tidlig innsats og fokus på lese- og skriveopplæring, nettverkssamarbeid innenfor fag og fokus på vurderingspraksis skal bidra til å redusere andelen spesialundervisning til 8 % i løpet av perioden. Et viktig fokusområdet tidlig i perioden vil derfor også være en vurdering av organisering, innhold og omfang av spesialundervisningen i dag. Investeringene ved Namdalseid skole utsettes til 2016 i påvente av valg av løsning for flerbrukshall slik at evt. samordningsgevinst kan oppnås Side39

40 Investeringsramme på 150 tusen for utbedring av lekeområdet ved Statland skole/stjerten barnehage i Namdalseid gis ei investeringsramme i 2013 på 540 tusen som skal dekke blant annet lukking av avvik branntilsyn og sol-skjerming klasserom. Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst SFO Redusert åpningstid Grunnskole Videreføring av besøk Newtonrommet Endring av stillingsressurser, pedagog Namdalseid Endring av stillingsressurser, assistent Namdalseid Endring av stillingsressurser, pedagog Statland Endring av stillingsressurser, ledelse Luking av tilsyn gymsal, Namdalseid skole 50 Inventar og utstyr, Namdalseid skole 42 Inventar og utstyr, Statland skole 20 Lukking av tilsyn gymsal, Statland skole 30 Sum Grunnskole og SFO Statlige føringer Grunnopplæringen. Staten vil prioritere tiltak for kvalitetsutvikling rettet mot tre sentrale mål: Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidsliv Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som kan verdsettes for videre studium eller i arbeidslivet Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring; dvs. alle skal ha mulighet til å nå sitt læringspotensial Satsinger spesielt for ungdomstrinnet: Tiltakene i St. meld. 22 ( ) Motivasjon Mestring mulighet skal tilrettelegge for at elevene får økt motivasjon for å styrke læringen og bedre læringsresultatene. Dette skal skje gjennom ei opplæring og en skolehverdag som er praktisk, variert, relevant og utfordrende. Målet er at alle skoler med ungdomstrinn skal delta i satsingen i løpet av de fem neste årene der kompetanseheving og erfaringsutveksling om praktiske og varierte metoder er et viktige element. Organisasjoner i GNIST-partnerskapet vil på ulike måter hjelpe til med å realisere målene og gjennomføre tiltakene. De sentrale tiltakene i strategien er: Side40

41 - Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving for lærere og skoleledere. - Utvikling av veiledningsmateriell for god klasseledelse og god undervisning i regning, lesing og skriving - Tilskudd og tilrettelegging for lokalt utviklingsarbeid - Nettverk for erfaringsutveksling og profesjonsfellesskap Valgfag: Innføring av valgfag for 8. trinn ble iverksatt fom høst 2012, høsten 2013 vil 9. årstrinn få tilbudet og 10. årstrinn høst Målet er å utvikle nasjonale læreplaner i 12 til 14 valgfag. Opplæringen i disse fagene skal være praktisk og gi elevene økt kompetanse. Fom høst 2013 en fireårig tilskuddsordning som forsøk med økt lærertetthet på ungdomstrinnet. Målet er å gi tilpasset opplæring, en mer praktisk, variert og relevant opplæring, samt styrke de grunnleggende ferdighetene. Kommuner som skoleåret hadde skoler med gjennomsnittlig gruppestørrelse på over 20 elever per lærer på ungdomstrinnet og grunnskolepoeng under snittet for landet kan søke om midler. Ordningen skal nyttes til å høste erfaring og kunnskap om effekten av økt lærerressurs som igjen kan danne grunnlag for å forskriftsfeste et forholdstall mellom antall lærere og elever og redusere behovet for spesialundervisning. Arbeidslivsfag: Elever som ønsker det, skal få større mulighet til å arbeide praktisk og prøve ut interessene sine for yrkesfaglig opplæring tilpasset ungdomstrinnet. To tredjedeler i arbeidslivsfaget er gutter. Sluttevalueringen av de skolene som har deltatt i prosjektet fram til nå, kommer høst 2013 og vil være et grunnlag for å vurdere framtiden til faget. NY GIV: Medvirke til økt gjennomføring i videregående opplæring Målrettet arbeid mot elever med svake grunnleggende ferdigheter på obligatoriske kartleggingsprøver i Vg1 og elever med svake grunnleggende ferdigheter og høyt fravær på ungdomstrinnet. Høsten 2011 ble det startet opp en evaluering av Ny Giv som både skal kartlegge gjennomføringen av tiltak og dokumentere og forklare effektene av tiltakene for gjennomføringen av videregående opplæring. Sluttevalueringen skal være klar i Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving for lærere og skoleledere. Satsingen innebærer at midler som tidligere er tildelte kommuner til etterutdanning på prioriterte områder, nå blir nyttet til denne kompetanseutviklingen. Satsinger på alle trinn: Bedre læringsmiljø: Gjennom satsingen Bedre læringsmiljø ( ) skal staten veilede og støtte skoleeiere/skoler i arbeidet med å sikre alle elvene et godt læringsmiljø. Dette omfatter arbeidet med nettressurser, oppfølging av resultat fra felles nasjonalt tilsyn, oppfølging av Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter, samt skoleutviklingsforsøk hos 50 skoleeiere. Manifest mot mobbing ) videreføres. Satsinger for kommunen Strategien Kompetanse for kvalitet ( ): (Videreutdanning og etterutdanning for lærere og rektorer) - Videreutdanning (30 60 stp) innefor fagene norsk/samisk, matematikk, engelsk, leseopplæring, yrkesfaglige programfag, andrespråkpedagogikk, rådgivning, mat og helse, kroppsøving, musikk og kunst og håndverk. Det nasjonale systemet for videreutdanning der staten dekker studieplass og deler av vikarutgiftene for lærere, samt studieplass for Side41

42 skoleledere. Staten dekker 50 % av vikarutgiftene og kommunen 25 % og lærer arbeider 25 % ved videreutdanning tilsvarende 60 stp.. - Rektorutdanning - Utvikling av kompetanse i opplæring av minoritetsspråklige barn, unge og voksne fra barnehage til grunnopplæring; herunder voksenopplæring og høyere utdanning. Dette innebærer mellom annet satsing på andrespråkdidaktikk, voksenpedagogikk, kunnskap om flerspråklighet og flerkulturell pedagogikk. I hovedsak vil midlene gå til etterutdanning, men også til videreutdanning. Satsingen vil gå over flere år. Statlig støtte til lokal kvalitetsutvikling (statlige kvalitetsutviklingsprogram og stimuleringstilskudd) - Veilederkorps som skal gi veiledning til skoleeier og skoler for å bedre læringsresultatene og læringsmiljøet i skolene - Skole- og kommuneutviklingsprosjektet (SKUP) er en støtte for utvalgte kommuner med svake elevresultat på nasjonale prøver (organisasjonsutviklingsprosjekt) - Vurdering for læring ( ) er et prosjekt for å styrke vurderingspraksis og vurderingskultur. Målet er at elevene skal vite hva de skal lære, få tilbakemelding på kvaliteten på arbeidet og få vite hvordan de skal forbedre seg og være deltakende i eget læringsarbeid. I 2013 blir den siste puljen av kommuner med i satsingen. Departementet vil også etablere klare regler for vurdering ved lokalt gitt eksamen i grunnopplæringen. - Gjennom strategien Realfag for framtida vil departementet videreføre arbeidet med å øke rekrutteringen til utdanning, forskning og yrkesvalg innenfor realfag og for å styrke resultatene i grunnopplæringen gjennom læringsressursen den virtuelle matematikkskole. Satsingen gjelder en videre satsing på natur, miljø og bærekraftig utvikling i grunnopplæringen gjennom Den naturlige skolesekken og en ny strategi for utdanning for bærekraftig utvikling for perioden Kunnskap for en felles framtid Andre satsingsområder: Kulturskoletilbud i skoletida/sfo på barnetrinnet. Innføring av en uketime med kulturskoletilbud i skoletida/sfo på årstrinn fom høst Tilbudet skal være gratis og frivillig. Departementet har som mål å lovfeste en plikt for kommunene til å gi elevene et slikt tilbud. Leirskoletilskudd. Målet med tilskuddet er å stimulere kommunene til å gi alle elever ett leirskoleopphold i løpet av grunnskolen. Tilskuddet skal medvirke til å dekke lønnsutgifter til lærerne. Midler til leirskoleoppholdet må finansieres av kommunene. Stimuleringstilskudd (søknadsbasert) til utviklingsprosjekt i kulturskoler. Evaluering av tildelingene i 2010 og 2011 vil være klar i løpet av Åtteårig ordning med rentekompensasjon for rehabilitering og investering i skole- og svømmeanlegg. Ordningen fortsetter fram til Omorganisering av Statped og en kompetansestrategi for ansatte i PPT; jf. Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap. PP-tjenesten skal bli bedre til å hjelpe skolene til å gjøre mer innenfor rammen av tilpasset opplæring før eventuelle spesialpedagogiske behov blir utredet. Spesialundervisningen skal bli bedre ved at PPtjenesten gir tydeligere tilrådinger, ved at det blir satt realistiske mål for hver enkelt elev og ved at resultatene blir evaluerte. Departementet foreslår videre at skolene får plikt til å vurdere og eventuelt prøve ut tiltak i ordinær opplæring før de kan be om spesialundervisning. Statped skal utvikle organisasjonen til å bli en tydelig og tilgjengelig tjenesteyter av spesialpedagogisk hjelp på individ- og systemnivå og sikre alle kommuner i Norge en likeverdig tilgang til tjenesten Side42

43 Stortingsmelding om grunnopplæringen. Vår 2013 legger regjeringen fram en stortingsmelding om grunnopplæringen med vurdering av Kunnskapsløftet som ble innført i Forsøk med praksisbrev ble videreført i Evalueringen viser at ordningen fungerer godt som en alternativ veg inn i ordinær lærlingeordning etter toårig praksisbrev for et flertall av kandidatene. Per 2012 tilbyr 15 av 19 fylker praksisbrev, men ikke som et opplæringstilbud en kan søke på. Departementet vil vurdere hvordan praksisbrevet eventuelt skal inngå i den samla strukturen i samarbeid med en stortingsmelding om Kunnskapsløftet som skal legges fram i GNIST ( ) er et samarbeid mellom utdanningsmyndighetene og partene i sektoren. Formålet er å nå felles målsettinger om økt status og rekruttering til læreryrket, samt til bedre kvalitet i lærerutdanningene, læreprofesjonen og skoleledelsen. Veiledning av nyutdannete lærere. Departementet inngikk i 2009 en avtale med KS om at alle nyutdannete lærere skulle få veiledning. Dette videreføres. Statlig støtte til lokal kvalitetsutvikling som omfatter: - skoleutviklingsaktører - Statlige skoleutviklingsprogram/prosjekt - Stimuleringstilskudd Læreplaner. Det vil bli fastsatt reviderte læreplaner for norsk, matematikk, samfunnsfag, naturfag og engelsk og sju nye valgfag for ungdomstrinnet. Nasjonalt kvalitetssystem. I 2013 kommer en forskningsrapport om nasjonale prøver som system. Den kommende stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet som er planlagt fremmet vår 2013, vil mellom annet ta for seg Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Forskningsprogrammet Utdanning20 vil fra 2013 inkludere forskning på spesialundervisning. Den omfattende evalueringen av Kunnskapsløftet vil være ferdig i 2013, og funnene blir fulgt opp i stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet. Status og lokale utfordringer Elevtallsutvikling og ressursbehov Bemanningen tilpasses elevtallsutviklingen og behov for spesialundervisning ved begge skoler. Dagens ressursbruk er på et nivå som ikke har tatt høyde for ekstrabehov. Det er derfor viktig at ressurstilgangen til skolene følges nøye med tanke på å kunne gi tilpasset opplæring, samt ha muligheter til å iverksette tiltak straks det oppstår behov. Det forventes en innsparing knyttet til ny ledelsesstruktur for barnehager og skoler tilsvarende 30 %. Ny organisering skal sikre kontinuitet og forutsigbarhet ved den enkelte enhet.. Prioriterte fokusområder Bedre læringsutbytte Elever som har potensial til å klare det, skal ligge over kritisk grense i lesing, skriving, regning og engelsk på obligatoriske kartlegginger, samt kunne nyttiggjøre seg bruk av data som hjelpemiddel i sin læring. Målet er videre at elevene i elevundersøkelsen scorer minst 4 på områdene mestring, motivasjon, faglig veiledning og karriereveiledning. Andel spesialundervisningselever skal reduseres fra i dag 12 % til 8 % i Side43

44 Satsinger for småskoletrinnet veiledning i språkutvikling for 1. og 2. trinnslærere i samarbeid med Bredtvet i perioden Innføring av en uketime med kulturskoletilbud i skoletida/sfo på årstrinn fom høst Videreføring av dagens leksehjelpordning Satsinger spesielt for ungdomstrinnet Tilbud om arbeidslivsfag ved begge skoler deltakelse i Ny Giv gjennom videreutdanning av to instruktører (matematikk og norsk) og breddeopplæring av lærere i 2013/14 valgfag for hele ungdomsskolen fom høst 2014 Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving Satsinger for alle trinn styrket ressurs i PPT tilsvarende 20 % til systemrettet arbeid i PPT skolevandring maksimal ressursutnyttelse gjennom endret organisering av spesialundervisingen som periodeundervisning, lesekurs og vektlegging av begrepsinnlæring i alle fag/trinn systematisk kartlegging, analysering av resultat, igangsetting av riktige tiltak bedre utnyttelse av fagkompetansen til den enkelte lærer kompetanseheving innenfor vurdering, klasseledelse foreldrenettverk og systematisk samarbeid med foreldrene i barns utvikling felles logopedtjeneste med andre kommuner etterutdanning i elevvurdering (Vurdering for læring) videreutdanning av lærere og ledere utnytte de tilbudene kommunen får gjennom statlige kvalitetsutviklingsprogram og stimuleringstilskudd Bedre læringsmiljø Ingen elever skal oppleve mobbing på skolen/skolebussen/skoleveien. Skolene skal score minst 4 på områdene sosial trivsel, trivsel med lærerne og fysisk læringsmiljø i elevundersøkelsen. Dette skal nås gjennom Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse PREMIS Foreldrenettverk Systematisk arbeid gjennom elevråd/skolemiljøutvalg systematisk arbeid knyttet til elevenes skolemiljø med konkretisering av 9a i opplæringsloven Elevmedvirkning og foreldremedvirkning Elevene i elevundersøkelsen skal score minst 4 på områdene elevdemokrati og medbestemmelse. Skolene skal oppnå en svarprosent på 75 % i foreldreundersøkelsen slik at resultatet kan sies å være representativt. Kurs for elevråd og ungdomsråd God samhandling elevråd ungdomsråd Side44

45 Systematisk oppfølging av resultat fra elev- og foreldreundersøkelsen Systematisk samarbeid med foreldreråd Systematisk resultatoppfølging Den årlige tilstandsrapporten danner grunnlag for kommunestyrets vedtak av strategier og løsninger for framtidig driftsopplegg og skolestruktur. Fra 2013 gjennomføres skolebesøk som ledd i skolebasert vurdering. Kvalitetsutvikling og kunnskapsløftet Intensjonsavtalen om det 13-årige læringsløpet med Nord-Trøndelag fylkeskommune følges opp gjennom samarbeid i MN. Tiltak fra oppvekstprogrammet innarbeides i kvalitetsutviklingsplanen for MN. Omlegging av den statlige finansieringen knyttet til videreutdanning for enkeltpersoner og satsingen på kompetanseutvikling på ungdomstrinnet medfører at etterutdanningsmidlene som kommunene tidligere kunne søke på, snart er borte. Dette gir vesentlig mindre ressurser til felles kompetansetiltak gjennom kommunesamarbeidet i Midtre Namdal; jf. endring fra 2009 til 2011 i tabell. Felles koordinator for IN/MN er avgjørende for videre utvikling av grunnskolen. Denne strategien har gitt regionene MN/IN følgende etterutdanningsmidler: Leseopplæring Elevvurdering IKT i fag Regneopplæring Klasseledelse Skjønnsmidler v. utd. spes ped Spesialpedagogikk Sum Samarbeidet gir større muligheter både for prosjektmidler og som attraktiv samarbeidspartner med ulike kompetansemiljø. Gjennom Ny Giv dekker staten 50 % av lønnsutgiftene til koordinator i En må utover i perioden påregne økt kommunal egenfinansiering. Aktiviteten må forankres på en bedre måte mot politisk nivå. Fordelingen mellom kommune, stat og den enkelte lærer er nå henholdsvis 50, 25 og 25 % knyttet til vikarutgifter ved videreutdanning. I tillegg må kommunen dekke alle andre utgifter (reise, opphold, lærebøker). Dette betyr at en lærer som tar videreutdanning tilsvarende 60 stp (årsenhet) skal frikjøpes i 75 % stilling. Det avsettes midler til videreutdanning av to lærere à 30 stp i perioden i fagene norsk og matematikk. Faglige behov må ellers vektlegges ved nyrekruttering. I tillegg er det behov for felles utnyttelse av fagkompetansen internt og mellom skolene. Oppvekstprogrammet i NT vil dekke utgiftene knyttet til Ny Giv-instruktørutdanning (15 stp) for to lærere i kommunen ( 50 tusen). I forbindelse med skoleutviklingsprosjektet Vurdering for Læring har kommunen fått tildelt 200 tusen til blant annet frikjøp av ressursperson for å følge opp dette arbeidet i skolene. Det å ha en person dedikert til slikt utviklingsarbeid, bidrar Side45

46 sterkt til å få implementert arbeidet. I tillegg vil tildelte skjønnsmidler på 340 tusen bli brukt knyttet til Bredtvetsamarbeidet som en del av MN-samarbeidet. Skolefritidsordning Oppholdstiden endres fra i dag til Leksehjelp Dagen organisering av leksehjelpen videreføres. Det gis ikke tilbud om leksehjelp til elevene på mellomtrinnet. Leirskoletilbudet Tilbudet videreføres, men gjennomføringen forutsetter bruk av foreldre i deler av opplegget. PP-tjenesten Målsettingen er at denne tjenesten legges inn under samkommunen i løpet av Bassengdrift Drift av to svømmebasseng videreføres som i dag med åpningstid i 23 uker. Annet Det gis tilbud om opplæring i samisk Samarbeidet med Ungt Entreprenørskap videreutvikles Følge opp stortingsmelding (vår 2013) Voksenopplæring Kommunen skal ha fokus på voksnes rett og muligheter til utdanning gjennom bedre informasjon, motivasjon og veiledning. Statlige føringer Norge har i dag et arbeidsmarked med høy produktivitet og høye kompetansekrav til arbeidskraften. Regjeringen ønsker å medvirke til at alle har anledning til læring gjennom hele livet. Formålet er å hindre sosiale forskjeller, medvirke til at den enkelte skal ha trygghet i arbeid og samfunnsdeltakelse og legge til rette for at samfunnet får dekket kompetansebehovene. Tiltak for å oppnå dette er: - Tilrettlegging for at lærere i voksenopplæringen kan delta på etter og videreutdanning - Utvikle modeller for at voksne lettere kan gjennomføre videregående opplæring - Tilrettlegge for at arbeidssøkere kan ta fagbrev - Oppgradering av modellen MOSART som gjør det mulig å simulere framtidig tilbud om arbeidskraft fordelt på en rekke utdanningstyper og å se i sammenheng det samlete tilbudet og etterspørselen etter arbeidskraft fordelt på ulike utdannelser Side46

47 Status og utfordringer Kommunen skal bli mer aktiv til gi informasjonen til voksne når det gjelder muligheter og rettigheter til grunnskole og videregående skole slik at flere kan få vurdert sin realkompetanse og flere kan gjennomføre grunnskole og videregående skole. Oppfølging av innbyggere fra andre nasjonaliteter skal prioriteres. Desentralisert tilbud i norsk for voksne innvandrere er ressurskrevende, og det kan være vanskelig å oppnå god nok kvalitet i små kommuner. Voksenopplæring, grunnskoleopplæring for voksne og grunnskoleopplæring for innvandrere organiseres derfor primært i samarbeid med Namsos og Steinkjer, men kan også gjennomføres i samarbeid med Flatanger Helse- og omsorgstjenestene Samkommunal og kommunal tilpasning til samhandlingsreformen blir viktige tiltak i planperioden. Reformen vil være et av hovedfokusene innenfor helse- og omsorgstjenestene. Selv om samkommunen har hovedregien på dette arbeidet er ansatte innenfor helse- og omsorgstjenestene i Namdalseid sterkt involvert i prosessene. Utbygging Namdalseid helsetun får hovedfokus i planperioden. Utbygging legges ut på anbud før jul Byggestart er forutsatt senhøsten Før byggestart må erstatningslokaler (faste og midlertidige) for helsetjenestene og skjermet enhet etableres. I tillegg må det inngås avtaler med eksterne om kjøp av vaskeritjenester. Utbygging av Kløvertun bofellesskap er iverksatt med planlagt ferdigstilling til sommeren Det er signalisert stor økning i etterspørsel av tjenester fra yngre brukere med særskilte behov. Dette medfører en stillingssøkning på i underkant av 5 årsverk. Store deler av de økte lønnskostnadene kompenseres gjennom tilskudd til ressurskrevende tjenester. Det legges opp til en stillingsreduksjon og reduksjon i tjenestetilbud til brukere over 18 år med psykiske lidelser, mens psykisk helsetilbud til barn og unge styrkes. Stillinger innenfor administrasjon i pleie- og omsorgstjenesten erstattes med kjøp av tjenester i forbindelse med utprøving av felles brukerkontor/pasientkoordinator med Namsos kommune. Aktivitetsuke for brukere med særskilte behov på Langvassheimen videreføres. Salg av personellressurser til videregående skole i forbindelse med at innbyggere med særskilte behov går på videregående skole videreføres. Redusert drift ved dagsenteret og mandagskaffe Statland. Effekter av utbygging ny sykeheim (økte vederlagsinntekter, reduksjon 1 årsverk og reduserte energiutgifter) innarbeides med halvårsvirkning fra Økte leieinntekter i forbindelse med utbygging Kløvertun bofellesskap innarbeides med halvårsvirkning fra Side47

48 Frisklivstilbud etableres i Namdalseid kommune fra 2013 (innenfor eksisterende ressurser). Namdalseid søker om etablering av VTA-plasser (varig tilrettelagte arbeidsplasser) fra Det forutsetter at opprettelsen ikke medfører økte kostnader. 1 årsverk BPA i utlandet videreføres i 2013 med delvis finansiering fra helseforetaket. For øvrige endringer og tiltak vises til tabellen og tekstdel nedenfor. Budsjettmessige endringer og tiltak Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Stillingsreduksjon psykisk helsetjeneste Inntektsøkning legetjenesten kommunal legestilling BPA midlertidig jfr. K-sak 185 Utvidet tjenestetilbud Kløvertun bofellesskap Aktivitetsuke på Langvassheimen Salg av tjenester/stillingsressurser til videregående skole Saksbehandler ved brukerkontoret avvikles og erstattes med kjøp av tjenester fra andre kommuner Stillingsreduksjon administrasjon Redusert drift dagsenter Økte vederlagsinntekter 2 nye plasser (ny sykeheim) Effektivisering, redusering 1,0 årsverk (ny sykeheim) Reduserte energiutgifter etter utbygging ny sykeheim Økte leieinntekter utbygging Kløvertun bofellesskap Sum Helse- og omsorgstjenestene Statlige føringer Samhandlingsreformen som ble satt i verk 1. januar 2012, er en reform for økt satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid, og helsetjenester som bygges rundt pasientens behov. Reformen legger vekt på å skape et mer helhetlig helsetilbud, der pasienter og brukere har innflytelse, og der det er avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Habilitering og rehabilitering står sentralt. Gjennom samhandlingsreformen styrkes den kommunale helse- og omsorgstjenesten for å gi pasientene et bedre tilbud nærmere der de bor, og spesialisthelsetjenesten videreutvikles. Utredning og behandling av hyppig forekommende sykdommer og tilstander skal desentraliseres når dette er til det beste for pasienten. Likeledes skal utredning og behandling av sjeldne sykdommer og tilstander sentraliseres der det er nødvendig for å sikre best mulig resultater, høy kvalitet og riktig ressursbruk. Det skal tilrettelegges for en helsefremmende livsstil, slik at det blir enklere å ta sunne valg, det være seg i barnehagen, i skolen, i fritiden, og på arbeidsplassen. Folkehelsearbeidet skal være systematisk og langsiktig, og helse skal være et sektorovergripende mål. Prinsippet om Side48

49 at det skal være helse i alt vi gjør, skal ligge til grunn for folkehelsepolitikken på lokalt, regionalt og statlig nivå. Folkehelseutfordringer for innvandrerbefolkningen skal vurderes særskilt. Regjeringen vil føre en helhetlig rusmiddelpolitikk der forebygging og tidlig innsats står sentralt og der det er økt oppmerksomhet på innsats for pårørende og såkalt passiv drikking (skader og problemer den som drikker påfører andre enn seg selv). Behandlingstilbudene skal videreutvikles og samhandlingen mellom de ulike nivåene i tjenesten skal bedres. Regjeringen vil sikre at alle som trenger heldøgns omsorg skal få dette innen For å nå målet må også hjemmetjenestene bygges ut, slik at de som ønsker å bo hjemme eller i omsorgsbolig kan motta nødvendige helse- og omsorgstjenester der. Regjeringen styrker innsatsen til etablering av dagaktivitetstilbud til mennesker med demens. Regjeringen vil bidra til å utvikle en innovativ helse- og omsorgstjeneste i kommunene og skal legge fram en egen Stortingsmelding om innovasjon i omsorgstjenesten Kommunal medfinansiering Prognose for kommunenes finansieringsansvar gjennom kommunal medfinansiering for hele 2012 er 5184 mill. kroner. Dette er noe høyere enn overførte midler på om lag 5 mrd. kroner. Departementet vil understreke usikkerheten i tallgrunnlaget. Prognosen for økte kommunale utgifter til kommunal medfinansiering er et uttrykk for at sykehusene generelt har gitt flere pasienter behandling enn forventet og at ventetidene går nedover. Utskrivningsklare pasienter Med samhandlingsreformen har kommunene fått betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter fra sykehusene. Foreløpige tall for første tertial 2012 viser at ordningen fungerer slik den er ment. Kommunene tar imot utskrivningsklare pasienter raskere. Det er bra for pasientene og frigjør kapasitet ved sykehusene. Samtidig kan dette medføre en økonomisk utfordring for kommunene. Omsorgsplan 2015 Omsorgsplan 2015 er regjeringens handlingsplan for å møte dagens og framtidens omsorgsutfordringer. Omsorgsplanen har fire hovedinnsatsområder: tilskudd til heldøgns omsorgsplasser, nye årsverk, Demensplan 2015 og Kompetanseløftet Det foreslås en samlet styrking av tiltak i Omsorgsplan 2015 med 187,5 mill. kroner i Regjeringen opprettet i 2012 et stimuleringstilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens. Målet er å innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Det foreslås å styrke tilskuddet med 100 mill. kroner i Nødvendig opptrapping av årsverk knyttet til dagaktivitetsplassene er dekket innenfor veksten i frie inntekter, og er innenfor måltallet på årsverk innen Samhandling og IKT Det foreslås 140 mill. kroner mer til oppfølging av samhandlingsreformen i 2013, til sammen om lag 900 mill. kroner. Samhandlingsreformen ble satt i verk 1. januar 2012 med to nye Side49

50 lover og en rekke økonomiske og faglige virkemidler, herunder IKT-tiltak. Dette viser allerede effekt. Reformen skal gradvis innfases, og ytterligere effekter vil komme over tid. Nye virkemidler vil bli vurdert i de neste årene. Ny fastlegeforskrift trer i kraft 1. januar Forskriften er et verktøy for å utvikle allmennlegetjenesten i tråd med reformen. Som ledd i dette foreslås en styrking på 50 mill. kroner til flere legeårsverk i den kommunale allmennlegetjenesten og til å finansiere nye oppgaver/økt aktivitet i ordningen som følge av forskriften. For 2013 foreslås det til sammen 100 mill. kroner til dette formålet. Det foreslås 30 mill. kroner til å øke bruken av elektroniske meldinger. Målet er at alle kommuner, helseforetak og fastleger skal kunne kommunisere elektronisk. Rusmiddeltiltak Regjeringen la i juni fram Meld. St. 30 ( ), Se meg!, En helhetlig rusmiddelpolitikk. Meldingen angir mål og tiltak for en helhetlig rusmiddelpolitikk, fra virksom forebygging, tidlig innsats og hjelp til dem som har omfattende rusproblemer, til å ivareta pårørende og tredjepart som rammes av skader av rusmiddelbruk. Døgnopphold for personer med behov for øyeblikkelig hjelp Det er foreslått plikt for kommunene til å sørge for tilbud om døgnopphold for personer med behov for øyeblikkelig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjenesten. Lovbestemmelsen trer i kraft når innfasingsperioden er gjennomført. Det tas sikte på ikrafttredelse 1. januar Plikten vil i første omgang omfatte somatikk, men etter hvert vil det vurderes om også psykisk helse og rus skal omfattes. Regionale helseforetak og den enkelte kommune er sammen ansvarlig for å bygge opp tilbud. Driftskostnadene fullfinansieres ved at midler overføres gradvis fra de regionale helseforetak til kommunene. 50 % av midlene skal overføres til kommunene gjennom øremerket tilskudd basert på søknader. Bevilgningen til regionale helseforetak reduseres tilsvarende. De resterende 50 % tilføres konkrete prosjekter gjennom krav om direkte bidrag fra de regionale helseforetakene til kommunene. Status og utfordringer Helse- og omsorgstjenestene i Namdalseid kommune har flere store endringer/ utfordringer/reformer i planperioden. Dette er utbygging og tilpasning av Kløvertun bofellesskap, utbygging av Namdalseid helsetun og videre arbeid og tilpasning til samhandlingsreformen. Dette er områder som vil påvirke kommunen, tjenestene, brukerne og ansatte i stor grad i løpet av planperioden. Utbygging av Kløvertun bofellesskap Utbygging av Kløvertun bofellesskap er iverksatt og planlegges ferdigstilt til sommeren Utbyggingen vil medføre en økning på 3 omsorgsboliger og en kommunal avlastningsplass. Det er hjelpebehovet til den enkelte bruker av tjenesten som avgjør ressursinnsats innenfor disse tjenestene. Det er allerede nå fra brukergruppen signalisert vesentlige behov fra utvidede tjenester fra sommeren Turnuser og arbeidsplaner må tilpasses de brukere og behov som enhver tid er gjeldende Side50

51 Utbygging av Namdalseid helsetun og lokaler for helse og omsorgstjenestene Utbygging av Namdalseid helsetun legges ut på anbud før jul Med forbehold om politisk vedtak etter at tilbudene er kommet inn er det planlagt oppstart rivning av trygdeboliger, helsefløy, og skjermet enhet før jul Før en kan rive eksisterende bygg må midlertidige lokaler (til legekontor, helsestasjon, psykisk helsetjeneste og kreftsykepleier) og faste lokaler (rehabiliteringstjenesten) på kommunehuset ombygges/klargjøres og flytting må gjennomføres. I tillegg må det etableres midlertidige lokaler for drift av skjermet enhet (institusjonsbrakker eller andre løsninger) Når det gjelder vaskeriet blir dagens lokaler til vaskeriet revet i byggetrinn 1. Dette medfører at en må inngå avtaler med eksterne aktører for kjøp av tjenester før riving kan iverksettes. Dette er planlagt gjennomført første halvår Endelig fremdriftsplan er en del av konkuransegrunnlaget som legges ut på anbud før jul 2012 og vil legges frem i egen politisk sak sammen med innstilling på valg av leverandør. Samhandlingsreformen Kommunen gjennomfører og følger opp samhandlingsreformen innenfor MNS. Det vises her til prosjektet Helhetlige helsetjenester i MNS. Namdalseid kommune fikk 2,37 mill. kroner innarbeidet i rammetilskuddet knyttet til samhandlingsreformen i Midlene som er beregnet til kommunal medfinansiering, kostnader knyttet til utskrivningsklare pasienter, og midler til øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene foreslås videreført fra 2012 i budsjettet for For 2012 gikk hele det tildelte beløpet med til kommunal medfinansiering. Dvs. at utgifter knyttet til utskrivningsklare pasienter måtte dekkes av egne midler. Hvorvidt Namdalseid klarer å ta imot alle utskrivningsklare pasienter fremover er veldig uforutsigbart, da dette er avhengig av tilgjengelige plasser i institusjon og tilstrekkelig ressurser/kompetanse i institusjonsbaserte og/eller hjemmebaserte tjenester. I budsjett for 2013 legges det opp til en forventning om reduksjon av kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter i forhold til Brukerutvikling Tabell over befolkningsutvikling finnes i kap Hovedandelen av brukere innenfor omsorgstjenestene er eldre. Som tabellen viser vil antall eldre over 80 år være relativt stabilt i planperioden og helt frem til Etter 2025 vil det komme en ny eldrebølge. Kommunen vil i planperioden merke en økning i befolkningsgruppen mellom 67 og 79 år. Samtidig har omsorgstjenestene merket en vesentlig økning i etterspørsel/behov hos yngre brukere. Dette er brukere med relativt store pleie- og omsorgsbehov og som krever litt andre tjenester en det som er tilbudt innenfor den tradisjonelle eldreomsorgen. En vil måtte arbeide for å tilpasse tjenestene til de ulike brukergruppene/aldersgruppene i årene fremover og samtidig bli tydeligere på hvilke tjenester kommunen skal tilby og i hvilket omfang. Rekruttering / Kompetanse Namdalseid kommune står overfor utfordringer med å rekruttere kompetente medarbeidere i årene som kommer. Dette med bakgrunn i utrullingen av samhandlingsreformen vil kreve at kommunen selv har spesialkompetanse ut over det kommunen har i dag. I tillegg vil mange Side51

52 ansatte innenfor omsorgstjenesten gå av med pensjoner i løpet av de kommende årene. Dette er ikke spesielt for Namdalseid og vil medføre kamp om ressursene i årene som kommer. Namdalseid kommune må derfor arbeide med å gjøre seg attraktive både overfor helsepersonell med spesialkompetanse, samt helsepersonell for øvrig. Kommunene i Midtre Namdal er godt i gang med å utarbeide en felles regional strategisk kompetansestrategi med spesielt oppmerksomhet mot helse og omsorgstjenestene. Strategien skal avklare felles utfordringer, prioriteringer og mål for hvordan kommunene i regionen gjennom samarbeid skal møte kompetanseutfordringer skissert i Samhandlingsreformen. Tjenesteproduksjon Institusjonsbaserte tjenester Institusjonsbaserte tjenester består av sykeheim med 14 plasser (herav 4 korttidsplasser) og skjermet enhet med 7 plasser. Gjennom ny organisering av helse- og omsorgstjenestene, innført i august 2012, ledes denne enheten nå av en administrativ leder. Fra sommeren 2012 har det vært stort trykk på tjenestene med mye overbelegg og pasienter med store hjelpebehov. Deler av den økte etterspørselen skyldes innføring av samhandlingsreformen, men i hovedsak er dette normale svingninger i hjelpebehov, selv om en oppfatter som at alt har kommet samtidig nå mot at det hadde vært jevnere fordelt over året tidligere. Dette har medført at en ikke har fått jobbet strategisk med organiseringen og arbeidsformer i enheten, da den daglige pleie- og omsorgen har krevd alle tilgjengelige ressurser. Institusjonsdriften drives i dårlig tilrettelagte lokaler. Det er planlagt oppstart utbygging av nye Namdalseid helsetun fra senhøsten Eksisterende lokaler vil da bli revet og bli erstattet av nye, moderne og tilpassede lokaler. Den nye institusjonen vil også gjennom utbyggingen få 2 nye beboerrom, samt bedre tilrettelagte lokaler for å møte fremtidens omsorgsbehov. Det er lagt inn en forventning om at utvidelse at antall plasser ikke medfører utvidelse av stillinger, men derimot en mulighet for effektivisering av driften med ett årsverk. Gjennom samhandlingsprosjektet i MNS vil Namdalseid og Namsos med virkning fra 2013 prøve ut felles brukerkontor/forvaltningsenhet og pasientkoordinator. Dette medfører at Namdalseid reduserer ett årsverk saksbehandler innenfor brukerkontoret og erstatter deler av denne med kjøp av tjenester fra Namsos kommune. Namsos kommune har i dag et velfungerende brukerkontor med 4 årsverk. Fra 2013 vil dette utvides til 4,5 årsverk og bli brukerkontor og pasientkoordinatorfunksjon for Namsos og Namdalseid. For Namdalseid kommune vil dette bety styrket kompetanse og redusert sårbarhet i forvaltningen. For brukere av tjenestene vil det ikke bli store endringer da kontaktpunktet og mottaksadresse for søknader om tjenester fortsatt vil bli brukerkontoret på Namdalseid. Her vi henvendelsene bli scannet og videresendt til brukerkontoret Namsos for behandling. Gjennom ny organisering er også andre oppgaver (i hovedsak knyttet til turnus og innleie av personell) overført fra brukerkontoret til nytilsatte enhetsledere. Dette medfører at enhetsledere med personalansvar og budsjettansvar også får ansvar for ressursstyring. Dette gjør at enhetsledere gjennom dette har større mulighet til å tilrettelegge for ansatte for å forebygge sykdom, bedre kontroll over hvilke ressurser som benyttes og hvorfor, samt en mulighet til å tilpasse ressurser ut fra behov og økonomi Side52

53 Nye elektroniske løsninger for oppsett av turnus/arbeidsprogram, innleie av personell, kontroll og innrapportering av timelister vil medføre en vesentlig reduksjon av de manuelle oppgaver knyttet til turnus innleie, noe som er bakgrunn for forslaget om ytterligere stillingsreduksjoner innenfor brukerkontoret. Hjemmebaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester består i hovedsak av hjemmesykepleie og hjemmehjelp/praktisk bistand. Tjenestene gis til beboere i omsorgsboliger, trygdeboliger, ved alderspensjonatet på Statland og hjemmeboende brukere. Hjemmebaserte tjenester er inndelt i 2 distrikter. Dette er hjemmebaserte tjenester på Namdalseid og hjemmebaserte tjenester på Statland. Hjemmebaserte tjenester ledes etter ny organisering av en leder som har base på Namdalseid. I tillegg er det avsatte ressurser til koordinator/avdelingssykepleier på Statland som har ansvar for den daglige driften på Statland. Også innenfor hjemmebaserte tjenester har 2. halvår 2012 vært spesiell med vesentlig endring i etterspørsel etter tjenester. Det er ikke lagt opp til videreføring av disse ekstraordinære tiltakene i årene fremover, slik at dersom slike behov oppstår må dette løses innenfor den ordinære driften. Tjenenestene videreføres på samme nivå som i Tjenester til brukere med særskilte behov Tjenester til brukere med særskilte behov gis med utgangspunkt i Kløvertun bofellesskap. Etterspørselen etter tjenester fra yngre brukere med relativt store pleie- og omsorgsbehov har økt betraktelig de senere år. Utbygging av Kløvertun bofellesskap er iverksatt og planlegges ferdigstilt til sommeren Utbyggingen vil medføre en økning på 3 omsorgsboliger og en kommunal avlastningsplass. Det er hjelpebehovet til den enkelte bruker av tjenesten som avgjør ressursinnsats innenfor disse tjenestene. Det er allerede nå fra brukergruppen signalisert vesentlige behov fra utvidede tjenester fra sommeren Dette medfører behov for stillingsøkninger på i underkant av 5 årsverk innenfor dette området. En vesentlig andel av lønnsutgifter knyttet til disse utvidelsene dekkes gjennom statstilskudd for ressurskrevende tjenester. Det legges opp til et videre samarbeid med eksterne samarbeidspartnere, blant annet «gården som pedagogisk ressurs» i oppgaver knyttet til aktivisering og avlastning. I 2012 gjennomførte kommunen en aktivitetsuke ved Langvassheimen. Dette tilbudet ble meget godt mottatt av brukergruppen og foreslås videreført. Namdalseid kommunen vil i 2013 igjen, sammen med NAV og MN-vekst søke om opprettelse av tilrettelagte arbeidsplasser (VTA-varig tilrettelagte arbeidsplasser) i kommunene. Namdalseid er sammen med Fosnes kommune de eneste kommunene i Nord- Trøndelag som ikke har fått tildelt denne typen arbeidsplasser. Dagsenter Dagsenteret, Namdalseid helsetun og mandagskaffe på Statland får redusert sine ressurser med 50 tusen i Dette vil medføre noe redusert åpningstid, men en mener å kunne videreføre gode aktivitetstilbud i kommunal regi Side53

54 Legetjenesten Namdalseid kommune har de senere år hatt to årsverk fastleger og 2 årsverk hjelpepersonell (sykepleier/helsesekretær) med til sammen vel 1300 pasienter. Av to årsverk som fastleger går ca. 0,4 årsverk til sykeheimslege og helsestasjonslege. Gjennom samkommunens helsepilot samhandlingsreformen er det opprettet en underprosjektgruppe som skal utrede legetjenester i MNS. Hovedmålsettingen for denne gruppen er å se om legetjenester i MNS er organisert til innbyggernes beste, både med tanke på faglig, organisatorisk og økonomisk utnyttelse av ressursene. Gjennom dette skal det også vurderes felles organisering av sykeheimsleger og fastleger i MNS. I Namdalseid kommune er en fastlegehjemmel vakant. Målsettingen for Namdalseid kommune er å ha to kommunalt ansatte leger. Stilling som kommunelege er utlyst, men uten respons. Stillingen vil bli lyst ut på nytt i de nordiske landene med ønske om fast tilsetting så snart som mulig. Det vurderes også alternative løsninger (evt. tilsetting i samarbeid med andre kommuner), da det ser ut til å være vanskelig å rekruttere lege til små kommuner med relativt små fastlegelister og lite muligheter for fagmiljø. Psykisk helsetjeneste Det hadde vært ønskelig med en styrking av psykisk helsetjeneste. Brukergruppen over 18 år er relativt stabil, men det er vesentlig økt behov og etterspørsel fra barn og unge for denne kompetansen. Da den økonomiske situasjonen ikke tilsier økte ressurser foreslås det en vridning av tjenestetilbudet hvor psykisk helsetjeneste innenfor skolehelsetjenesten styrkes med 0,2 årsverk, mens psykisk helsetjeneste til den øvrige befolkningen reduseres med 0,3 årsverk. Dette vil medføre et redusert tjenestetilbud til personer over 18 år innenfor psykisk helsetjeneste, men kommunen kan fortsatt opprettholde en forsvarlig helsetjeneste. Fra 2013 vil da Namdalseid ha 0,4 årsverk psykiatrisk helsetjeneste overfor barn og unge (økning på 0,2 årsverk) og 1,3 årsverk overfor personer over 18 år (reduksjon 0,3 årsverk). I tillegg har Namdalseid de siste år gitt økonomisk støtte slik at det er helsepersonell med videreutdanning i psykisk helsearbeid både innenfor institusjonsbaserte og hjemmebaserte tjenester, samt i nattpatrulje. I tillegg er det en vernepleier ved Kløvertun bofellesskap som gjennomfører videreutdanning i psykisk helsearbeid nå. Det vil bli arbeidet med å benytte også disse ressursene i det psykiske helsearbeidet i kommunen. Tilbud til personer med rus Namdalseid kommune har tidligere ikke hatt egne avsatte ressurser til det kommunale rusarbeidet. Kommunen har allikevel drevet rusforebyggende tiltak på flere arenaer. Dette gjelder både innenfor skoler, barnehager, helse- og omsorgstjenestene og andre arenaer. I 2012 søkte og fikk Namdalseid kommune om tilskudd til deltakelse i det 3-årige prosjektet PREMIS. PREMIS er et program for rusforebyggende samhandling i Nord-Trøndelag etablert gjennom Kompetansesenter for Rus. I tillegg søkte og fikk kommunen om tilskudd til etablering av ruskoordinator. Dette arbeidet ble iverksatt høsten Hensikten med dette var å få synliggjort det kommunale rusarbeidet og på sikt innarbeidet dette i ordinær drift. Det forutsettes at tilskudd blir videreført i Ruskoordinator vil da videreføre arbeidet med innarbeidelse av forebyggende rusarbeid, utarbeide forslag til gode planer og retningslinjer for forebyggende rusarbeid i Namdalseid kommune Side54

55 Dette vil bidra til at kommunen kan opparbeide gode samordnende og koordinerende forebyggende rustiltak og samordnende tilbud til personer med rus. Ruskoordinator og koordinator for PREMIS er tillagt helsetjenestene, men involverer ansatte både i helsetjenesten, omsorgstjenesten, skoler og barnehager. Helsestasjon og skolehelsetjeneste Helsestasjon og skolehelsetjeneste vil få en økning på 0,2 årsverk fra 2013 gjennom en styrking av psykiatrisk sykepleier i skolehelsetjenesten. For øvrig videreføres driften som tidligere. Kreftomsorg Kommunens ressurser innenfor kreftomsorgen videreføres på samme nivå som tidligere. Rehabilitering Gjennom enkeltvedtak i kommunestyret er ressursene til rehabiliteringstjenesten økt i løpet av Dette ved at stillingsressurs til kommunal fysioterapeut er økt fra 0,7 årsverk til 1,0 årsverk. Tiltaket er finansiert gjennom eksterne tilskudd (fastlønnstilskudd fysioterapeut). Rehabiliteringstjenesten består nå av 1,6 årsverk fysioterapeut på driftstilskudd og 1,0 årsverk kommunal fysioterapeut. I tillegg er det 0,5 årsverk assistent som delfinansieres av fysioterapeuter på driftsavtale. Rehabiliteringstjenesten vil bli berørt allerede i 2013 dersom utbygging Namdalseid helsetun gjennomføres som planlagt. Rehabiliteringstjenesten vil da bli flyttet permanent til underetasje i kommunehuset. Kommunal fysioterapeut har som hovedfunksjon fysioterapi til brukere i institusjon og ved helsestasjon, samt ansvar for hjelpemidler i kommunen. I tillegg er det avsatt ressurs for etablering og drift av frisklivstilbud i Namdalseid kommune. Nærmere beskrivelse av frisklivstilbudet finnes nedenfor. Namdalseid kommune eier en andel i Namdal Rehabilitering på Høylandet. Ingen vesentlig kostnadsøkning i forhold til Friskliv Kommunene skal i følge Folkehelseloven 7 iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordring. Helsedirektoratet anbefaler etablering av frisklivssentraler i alle landets kommuner, alternativt gjennom interkommunale samarbeid. Gjennom utvidelse av kommunal fysioterapeutstilling legger Namdalseid opp til at frisklivstilbud etableres fra Hensikten med etablering av frisklivstilbudet er å gi et tilbud som forebygger sykdom. Et frisklivstilbud gir veiledning innen fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. Tilbudet blir tilpasset hver enkelt ut i fra en helsesamtale. Man trenger ikke å ha en diagnose eller være syk for å delta på et frisklivstilbud. Varmbading Det legges opp til en videreføring av varmbading, med tilbud 23 uker i året med tilbud både i bassenget på Statland og ved Namdalseid skole Side55

56 6.14. Kjøkken og vaskeridrift Kjøkken og vaskeridrift videreføres uten vesentlige endringer frem til oppstart utbygging av Namdalseid helsetun. I forbindelse med ny organisering av helse- og omsorgstjenesten er kjøkken- og vaskeridrift underlagt enhetsleder institusjonsbaserte tjenester. I forbindelse med utbygging Namdalseid helsetun vil dagens lokaler for vaskeriet bli revet allerede i byggetrinn 1. Det er tidligere besluttet at det ikke vil bli bygget nytt vaskeri ved Namdalseid helsetun og denne tjenesten vil bli erstattet med eksternkjøp av tjenester. Ansatte ved vaskeriet vil bli tilbudt andre oppgaver i kommunen. Det samme gjelder personer som har arbeidstrening ved vaskeriet, Namdalseid helsetun. Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Reduksjon 0,1 årsverk, kjøkken/vaskeri Sum kjøkken og vaskeri De bygningsmessige løsningene for kjøkken er i hovedsak tilfredsstillende. I forbindelse med renovering/utbygging Namdalseid helsetun bør det vurderes bedre løsninger for varemottak og infrastruktur for interne leveranser fra kjøkkenet. Brukerne er godt fornøyd med tjenesten. Etterspørselen etter catering øker noe og ivaretas så langt dette er mulig innenfor ordinær drift. Enheten vil fortsatt ha fokus på vareforbruk. For å heve kvaliteten på brukernes kosthold, gjennomføres det i 2013 en utredning av innføring av fire måltid ved Namdalseid helsetun. Slik planene for renovering/utbygging Namdalseid helsetun ligger vil vaskeriet bli revet i forbindelse med byggetrinn 1 (senhøsten 2013) og vil ikke bli erstattet med nytt vaskeri. Dette medfører at kommunen må finne andre løsninger for vaskeridrift i fremtiden. Dette blir en del av det forberedende arbeidet som må gjennomføres våren Side56

57 6.15. Sosialtjenesten NAV Ansvaret for den kommunale sosialtjenesten i NAV ble i 2010 overført til Midtre Namdal samkommune. Det vises til budsjett og økonomiplan for samkommunen Teknisk sektor Rammen for vedlikehold av kommunale veier videreføres. Rammen for vedlikehold av bygninger, inkludert lukking av revisjonsavvik, økes til 2011-nivået. Kommuneplanarbeidet videreføres i Arbeidet med en beredskapsordning for vann, avløp og bygningsdrift videreføres i Ramme for kjøp av konsulenttjenester innenfor bygningsforvaltning og vann- og avløpssektoren videreføres. Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Kjøp av ingeniørtjenester, bygningsdrift Sum endring netto utgift til administrasjon ved teknisk Rammen på hhv 100 og 43 tusen for kjøp av ingeniørtjenester innenfor bygningsforvaltning og vann- og avløpssektoren videreføres. Utgift med ingeniørtjenester for vann- og avløpssektoren finansieres fullt ut av avgiftsinntekter. Plan- og bygningslovsforvaltningen Arbeidet med revisjon av kommuneplanen videreføres i Klima- og energiplan innarbeides. Planarbeidet knyttet til ny Fv 17 forventes gjennomført i perioden. Revisjon av kommuneplan viderføres i Det er uklart når konsesjonssøknadene for Breivikfjellet og Innvordfjellet blir behandlet. Etableringen av den nye 420 kv kraftlinja over Namdalseid er påklaget, og denne klagen skal behandles først. Oppfølging av eventuelle tillatelser vil kreve betydelige ressurser til saksbehandling i perioden. Planarbeidet knyttet til ny Fv 17 forventes gjennomført i perioden. Gjennomføring av prosjektet forutsetter at de involverte kommunene er enige om en helhetlig løsning for hovedtrase på strekningen Steinkjer-Namsos. En omforent løsning danner grunnlaget for utarbeidelse av kommunedelplaner og reguleringsplaner. Statens Kartverk har i 2012 startet opp arbeidet med å revidere kartverket mhp høydekoter. Dette er en del av Geovekstsamarbeidet som kommunen har forpliktet seg på. Arbeidet sluttføres i løpet av Side57

58 Elveforbygning i Lisselva er planlagt gjennomført i regi av NVE i Kommunens egenandel er 20%, og er anslått til 1,25 mill. Dette er avsatt i investeringsbudsjettet. Samferdsel Fylkestinget forventes vedta å gjennomføre en helhetlig opprusting av FV 17 med bompengefinansiering. Gjennomføring av prosjektet forutsetter at de involverte kommunene er enige om en helhetlig løsning for hovedtrase på strekningen Steinkjer- Namsos. Trafikksikkerhetstiltak langs FV 17 forventes løst gjennom hovedprosjektet. Kommunens tidligere innspill følges opp gjennom reguleringsprosessen. Andre tiltak vedrørende trafikksikkerhet prioriteres gjennom kommunens handlingsplan. Ny løsning for drift og vedlikehold av kommunale veger utredes i henhold til effektivisering, omstilling og tilpasning av driftsnivå. Eventuelle investeringer for å opprettholde teknisk drift/beredskap fremmes i egen sak når eksisterende lastebil vurderes tatt ut av drift. Behovet vurderes fortløpende. Rammen for vedlikehold og opprusting av kommunale veier i driftsbudsjettet 2012 videreføres i Tiltakene prioriteres i henhold til vedlikeholdsplanen og omfatter grusing/ forsterking, grøfte- og kantrensk, og utskifting av stikkrenner. Større opprustingstiltak prioriteres enkeltvis og baseres på anbud med finansiering over investeringsbudsjettet. Det vises til kapittel 7. Oppgraderingsprosjektet Sagvika-Langvika med oppgradering av kommuneveien detaljplanlegges når et samlet vedtak om utbygging av strandsonen foreligger. Oppgraderingen forventes gjennomført i planperioden. Tiltaket med nedklassifisering av kommunale veger gjennomføres med helårsvirkning i Evt. nedklassifisering av boliggater vedtas av kommunestyret ved revisjon av reguleringsplaner. Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Nedklassifisering kommunale veger, redusert driftsutgift Sum Samferdsel Brannvern Drift av brannvesenet i egen regi har vært opprettholdt i Fra 2013 organiseres brannvernet som en del av Inn-Trøndelag Brannvesen IKS. Brannberedskapen i kommunen, inkludert feietjenester, ivaretas fullt ut av Inn-Trøndelag Brannvesen IKS fra Side58

59 Drift av bygninger Effektiv drift og oppgradering av bygningsmassen for kommunale tjenester har høy prioritet i planperioden. Flere store utbyggingsprosjekter og renoveringstiltak er inntatt i investeringsbudsjettet. Dette skal gi et løft for kommunens virksomhet og tilbudet til lokalbefolkningen. Det vises til investeringsbudsjettet (kapittel 7). Mindre, løpende vedlikehold løses over driftsbudsjettet. Det foretas en regelmessig gjennomgang av bygningsmassen for å avdekke behov og nødvendig tiltak. Rammen for vedlikehold av bygninger, inkludert lukking av revisjonsavvik, økes til 2011-nivået. Dette innebærer likevel en fortsatt streng prioritering av tiltak. Rammen for øvrige driftsutgifter legges i utgangspunktet på samme nivå som i forrige plan med en justering for redusert energipris. Arbeidet med en beredskapsordning for bygningsdrift videreføres i Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Ramme for bygningsmessig vedlikehold, mindre tiltak Utbedring av registrerte avvik etter tilsyn Redusert strømpris i fht pris i Sum drift av bygninger Innføring av en beredskapsordning for bygningsdriften utenfor normalarbeidstiden er vedtatt innført. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal utforme rutinebeskrivelser, instruks og mulig samarbeid med vann og avløp. Det settes et sterkere fokus på energibruk i hele organisasjonen for å redusere energiforbruket med 15 % i planperioden. I tillegg vil det bli lavere energikostnader som følge av framforhandlet lavere strømpris. Bassengdrift Dagens løsning for drift av to svømmebasseng videreføres. Vannforsyning og avløp Opprusting av vannforsyningsanlegget på Statland med nytt trykkøkningsanlegg og høydebasseng. Endrede forutsetninger gjør det naturlig å vurdere samlede behov for hele anlegget. Det bevilges en investeringsramme på 2,1 mill. Grunnet omklassifisering av Rossetdammen i 2012 avsettes 187 tusen til revurdering av damanlegget. Før det foretas nye større investeringer for Namdalseid vannverk, gjennomføres det en utredning for å kartlegge aktuelle forbedringsbehov. Risiko- og sårbarhetsvurdering Side59

60 inngår i dette. Det er foreløpig avsatt en ramme på 120 tusen til utredning og 2,0 mill. til investeringer i 2014 som kan øke sikkerheten i vannforsyningen på Namdalseid. 2 minirenseanlegg på Statland saneres i 2014, og abonnentene tilknyttes hovedledningsnettet. Anslått investeringskostnad er 800 tusen. Vann og avløpsanlegg i strandsonen Sagvika/Langvika detaljprosjekteres når et samlet vedtak om utbygging av strandsonen foreligger. Utbygging forventes gjennomført i planperioden. Bedre løsninger for overvåkning og automatisering av forsyningsanleggene innføres suksessivt i forbindelse med nye investeringer og renovering. Dette skal effektivisere arbeidsoppgavene i driften. Kommunens reglement for vann- og avløpssektoren revideres. Ved inngangen til planperioden er det rimelig balanse mellom vannavgift og driftsutgift/ kapitalutgift og avgiftsutviklingen dempes av opparbeidet fond. I løpet av planperioden vil investeringer og renteutvikling kreve en trinnvis oppregulering av avgiften. Utviklingen i kloakkavgiften dempes av opparbeidet fond. Avgiftene forventes i hovedsak å utvikle seg i samsvar med lønns- og prisvekst og renteendring. Endringer i kapitalutgifter og avgiftsinntekter, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Vannforsyning Endring avskrivning og renter i perioden Økte avgiftssatser Avløp Endring avskrivning og renter i perioden Økte avgiftssatser Det vises ellers til investeringsbudsjettet (kapittel 7), kapittel 8 om avgifter og betalingsregulativet for Slamtømming Avgiften økes med 5,5 % i Dette er ikke tilstrekkelig til å dekke utgiftsøkningene fullt ut. Differansen dekkes gjennom anvendelse av opparbeidet fond. Renovasjon Renovasjonsavgiften økes med 3,5 % i 2013 iht. varslet kostnadsøkning på tjenestene fra MNA. For resten av perioden legges til grunn justering for prisvekst. Renovasjonsordning for fritidsboliger utredes i planperioden. Dette krever endring i kommunens renovasjonsforskrift som pr i dag ikke er i samsvar med sentrale bestemmelser på dette punkt Side60

61 6.17. Kirken Kirkens ramme tilføres kompensasjon for lønns og prisstigning på 3,3 %, samt en ytterligere økning på 61,5 tusen i kommunens kontantvederlag. Dette på bakgrunn av at Fellesrådet melder at de har anstrengt økonomi. Styrkingen utgjør til sammen 115 tusen. Det pågår et arbeid for å avklare prostigrensene. Dette kan evt frigjøre ressurser som i dag er nødvendig pga 2 prosti. Fellesrådet arbeider dessuten med en prioritert vedlikeholdsplan for kirkebygg. Denne er basert på en tilstandsvurdering fra ekstern konsulent utført i Resultatene av dette arbeidet kan kreve mer ressurser fra kommunen enn det som er innarbeidet i budsjettet. Kirken er innvilget rentekompensasjon for flere tiltak, mellom annet automatisk ringeanlegg i både Statland og Namdalseid kirke, brannvarslingsanlegg i Statland kirke samt en flere renoveringstiltak av Namdalseid kirke. Det vises til eget tiltak i investeringsbudsjettet. Nye tiltak, videreførte tiltak og endringer i forhold til forrige plan, driftsbudsjettet Tall i tusen kroner (- betyr netto merinntekt/ mindreutgift) Tekst Økt ramme, kompensasjon for lønns- og prisvekst, 3,3 % Ekstra økning i kontanttilskudd Sum kirken Iflg. kirkelovens 15 skal kommunen utrede følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelige fellesråd: - Utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker - Utgifter til anlegg og drift av kirkegårder - Utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist ved hver kirke og til daglig leder av fellesrådet - Driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold - Utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring - Utgifter til kontorhold for prester Side61

62 7. Prioriterte investeringer, investeringsbudsjettet Investeringsnivå og finansiering Det legges opp til betydelige bygningsmessige investeringene i perioden. Dette vil gi et løft for kommunens virksomhet og tilbudet til lokalbefolkningen. De største prosjektene gjelder utbygging av helsetunet (sykeheim og lokaler for helsetjenestene), fullføring av nye omsorgsboliger samt avlastningsboliger ved Kløvertunet, flerbrukshall i Bjørgan samt en renovering av Namdalseid skole. Videre omfatter investeringsbudsjettet et mindre renoveringsprosjekt av Alderspensjonatet på Statland og Samfunnshuset. Kommunen har allerede vedtatt kjøp en enebolig ved skolen i Bjørgan og finansieringen er tatt inn i investeringsbudsjett Samlet investering i planperioden utgjør 175,7 mill., inkl. startlån for videre utlån på 6,0 mill. Egenfinansiering og avdragsbetaling er ikke tilstrekkelig til at netto gjeld kan forventes å ligge under måltallet på en gjeldsgrad på 80 %, av brutto driftsinntekt. Samlet ekstern netto gjeld vil etter framlagte forslag utgjøre ca. 177 mill. ved utgangen av planperioden. Dette tilsvarer dette året ca 105 % av kommunens samlede samlede driftsinntekter. Investeringsnivået og finansieringsløsningene er ellers søkt tilpasset slik at rente- og avdragsbetalingen holdes ned mot 8 % målt mot brutto driftsinntekt. Grunnet forholdsvis tunge investeringer i perioden vil en ikke nå dette målet. Det er beregnet at rente- og avdragsbetalingen kommer opp mot 9,6 % av brutto driftsinntekter i slutten av perioden. Konsekvensene av investering i flerbrukshall og renovering av Namdalseid skole kommer siste året i planperioden og er ikke innkalkulert i rente og avdragsbetalingen. Tiltakene finansieres slik: Beløp,tusen kr Tekst ( avrundet) Overført fra driftsregnskapet, hovedsakelig momskompensasjon Frie inntekter til finansiering av egenkapitalinnskudd KLP Bruk av dispfond til investeringer Sum egenfinansiering Eksterne investeringstilskudd Opptak av startlån i Husbanken Låneopptak til egne investeringer, 53,6 % Sum finansiering Inntekter fra momskompensasjon utløst av investeringene tilføres investeringsregnskapet som en del av kommunens egenfinansiering. Frie inntekter overføres fra driftsregnskapet til finansiering av egenkapitalinnskudd med 1,52 mill. Bruk av disposisjonsfond bidrar med Side62

63 mill til finansieringen. Lånefinansiering utgjør 53,6 %. Gjeld ved utgangen av perioden er beregnet til 177,3 mill Investeringene - oppsummering Utbygging og renovering av kommunale bygninger Dette er en stor satsing på tiltak som klart vil bedre tjenestetilbudet til befolkningen og bedre arbeidsmiljøet for de ansatte. Videre vil det bidra til økt trivsel og bolyst for kommunens innbyggere. Tiltakene når ulike aldersgrupper og favner hele kommunen. De viktigste tiltakene gjelder: - Helsetunet, oppgradering, renovering og utbygging. 95 mill - Bygging av flerbrukshall ved Bjørgan idrettspark med 40 mill - Bygging av to nye boenheter ved Kløvertunet til boligsosiale formål, 5 mill. - Renovering og oppgradering Namdalseid skole med 12 mill i perioden - Renovering av Alderspensjonatet på Statland med 1,25 mill Samferdsel og trafikksikkerhet Rammen for opprusting av kommunale veger videreføres med 1,2 mill. Andre tiltak innen samferdselssektoren utgjør 1,85 mill. Det vises til kommentarene i kapittel Andre forhold Investeringsbudsjettet legger opp til en utredning av behovet for renovering av samfunnshuset i 2013 for å konkretisere investeringen i NVE viderefører arbeidet med sikringstiltak i Lisselva og det settes av 1,25 mill til kommunens delfinansiering av prosjektet. Endringer i investeringsopplegget bør løses gjennom omprioriteringer slik at rente- og avdragsbelastningen ikke øker Investeringer til selvkost oversikt I tusen kroner Tiltak Avdr.tid Uprior. Vannforsyning Reserve vannforsyning, Namdalseid Høydebasseng og trykkøkningsanlegg, Statl Avløp Sanering av minirenseanlegg Statland Oppmålingsutstyr 5 96 Formidlingslån Utlån av startlån Netto investering selvkost Kommentarer til enkelttiltak - investeringer selvkost Det investeres for 4,1 mill i vannforsyningen og 0,9 mill i avløpssektoren i planperioden. Opprusting av vannforsyningsanleggene ved Statland Vannverk Side63

64 Det avsettes en ramme 2,1 mill i 2013 for opprusting av vannforsyningsanleggene på Statland. Tiltaket gjelder høydebasseng og nye trykkøkningspumper for å bedre stabiliteten i vannforsyninga. Forventede investeringer i Namdalseid vannverk Det er inntatt med en ramme på 2 mill i Tiltakene som er skissert hittil gjelder forbedring av trykkøkningsanlegg, høydebasseng eller sammenkopling med forsyningsnettet til Steinkjer kommune. Disse tiltakene er foreløpig ikke godt nok utredet ut fra behov eller effekt. Sanering minirenseanlegg Statland. Tiltaket skal utbedre miljømessige forhold omkring minirenseanlegget ved skolen/ barnehagen. For å unngå lukt, tømmebil på leikeplassen og forurensning av bekken. Det foreslås at kloakken føres fram til avløpsledning fra bassenget. Det må bygges pumpestasjon og legges avløpsledninger. Kostnad 800 tusen i Oppmålingsutstyr for teknisk sektor. Det vises til redegjørelse i kapittel Investeringer utenfor selvkost oversikt I tusen kroner Tiltak Avdr. Tid Uprior. Samferdsel Gangveg Vangsmoen - Sentrum Trafikksikkerhetsmidler Opprusting kommunal veg Teknisk Oppmålingsutstyr 5 80 Stedsutvikling, grunnlagsinvesteringer Sikringstiltak Lisselva Kultur og idrettslokaler Flerbrukshall Namdalseid Tilskudd flerbrukshall Renovering Samfunnshuset Tilskudd, spillemidler Barnehage Ombygging varmepumpe Vangstunet bhg Skolelokaler Atkomst og trafikkløsning for skoleområdet Trafikksikkerhetsmidler Renovering Namdalseid skole Solskjerming klasserom N.eid skole Side64

65 El-skap Namdalseid skole Ombygging ventilasjonsanlegg Namdalseid skole Tak adm bygg Namdalseid skole Oppvekstområdet, utstyr mv. Oppgradering uteområdet Statland oppvekstsenter Kommunalt disponerte boliger Utbygging av to boenheter ved Kløvertunet Ds. Tilskudd Renovering alderspensjonatet Kjøp av enebolig i Bjørgan Renovering kommunal bolig Vangsmoen Renovering kommunal bolig Brekken Garasjer til omsorgsboliger i Trøaveien Helsetunet Oppgradering/renovering av sykeheimen Tilskudd Sentraladministrasjonen Nettbrett Egenkapitalinnskudd KLP Kirken Automatisk ringeanlegg, brannalarm og renovering Brutto investering utenfor selvkost, (ekskl tilsk.) Kommentarer til enkelttiltak - investeringer utenfor selvkost Gangveg Vangsmoen Sentrum, Som en del av stedsutviklingstiltak i sentrum er det foreløpig forutsatt utbedring av gangvegen fra Vangstunet til FV-17 i 2013, med fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. I tillegg skal krysset mellom Tinglumsvegen og Vangsmovegen utbedres for å skape bedre sikt og busslomme skal flyttes. Det forventes trafikksikkerhetsmidler til prosjektet. Opprusting kommunale veger, I 2013 til 2015 er det forutsatt investeringer i opprusting av veier med 1,2 mill. Det vises til redegjørelsen i kapittel 6.16 og 7.2. Oppmålingsutstyr Oppmålingsutstyr for nøyaktig oppmåling og kartlegging av vannledninger, avløpsledninger og veger. Skal også brukes til mengdeberegning i forbindelse med utlysing av oppdrag for kommunen Side65

66 Sikringstiltak Lisselva Det forventes at NVE utvider forbyggingstiltaket til Lisselva i ,25 mill er anslått som kommunens egenandel. Flerbrukshall, 2016 Det er et bredt ønske om bedre halltilbud i kommunen. Utredning startet i 2008 med sikte på å bygge flerbrukshall i tilknytning til Bjørgan idrettspark og Namdalseid skole i Kostnaden er grovt stipulert. Det påregnes tilskudd gjennom spillemidler. Kyndig Renovering av Samfunnshuset, 2014 Det er behov for renovering av Samfunnshuset på Namdalseid. Dette er særlig knyttet til scene, lys, ventilasjon og golv i Lissalen. Behovet utredes i Det settes av en ramme på 2 mill. Det forventes spillemidler til tiltaket. Ny trafikkløsning for skoleområdet og idrettsparken i Bjørgan, 2016 Investeringen er foreløpig anslått til 1,1 mill. Det forventes trafikksikkerhetsmidler til prosjektet. Prosjektet gjennomføres i forbindelse med utbyggingen av flerbrukshall og renovering av skolen. Renovering Namdalseid skole, Tiltaket gjelder i hovedsak småskoletrinnet, skolekjøkken og SFO, kantine og musikkundervisningsrom. Tiltaket samordnes med valg av løsning for utbygging av flerbrukshall. Det settes av en ramme på 10 mill. Utbygging av to boenheter ved Kløvertunet Tiltaket gjelder rebudsjettering av utbyggingsprosjektet for to boenheter samt to avlastningsboliger. Utbyggingen startet som planlagt høsten Tiltaket er økonomisk godt fundert da det gir en bedre ressursutnytting i tjenesteproduksjonen. Det settes av en ramme på 5 mill til tiltaket i budsjettet for 2013, dette i tillegg til avsetningen fra budsjett Renovering av alderspensjonatet, 2013 Det påregnes utskifting av ytterdører og vinduer, renovering av baderom. Tiltaket gjennomføres i Utbygging av sykeheimen, 2013 Utbygging av sykeheimen i henhold til planene innebærer riving av helsebygget og flytting av helsetjenestene til kommunehuset. Dette medfører behov for investeringer på ca 3 mill. i Videre er det satt av ei ramme på 2 mill i 2013 for detaljplanlegging av sykeheimsutbyggingen. For 2014 og 2015 er det satt av ei ramme på henholdsvis 60 og 31,5 mill til utbyggingen. Det forventes statstilskudd på 22 mill til utbyggingen. Ombygging varmepumpe Vangstunet barnehage En oppgradering av gammel varmepumpe. Tiltaket medfører bedre styring av innetemperatur i gammel del av barnehagen. EL-skap Namdalseid skole EL-skap ved Namdalseid skole er gammelt og bør skifte som et brannverntiltak Side66

67 Tak på administrasjonsbygget ved Namdalseid skole Taket er gammelt og slitt og det er ikke mulig å få kjøpt ny takstein for vedlikehold. Ombygging av ventilasjonsanlegg Namdalseid skole Behov for oppgradering av gammelt og utslitt ventilasjonsanlegg med dårlig virkningsgrad. Tiltaket gir redusert energibruk. Oppgradering av uteområdet ved Statland oppvekstsenter Det er betydelig behov for oppgradering av uteområdet med nye lekeapparat, oppgradering avlekeområdet og beplanting. Tiltaket inngår også i finansiering av ballbinge ved Statland oppvekstsenter. Solskjerming av klasserom ved Namdalseid skole Et tiltak for forbedring av inneklima i klasserom som er soleksponert. Renovering av kommunale boliger Brekken nordre ble renovert i 2007 og det er nå behov for å renovere Brekken søndre. Det er i utgangspunktet lik husleie for de to leilighetene men betydelig forskjell i standard på de to leilighetene. Leilighet på Vangsmoen bør renoveres for at videre utleie skal være mulig. Nettbrett Nettbrett til politikerne for å redusere papirbruken og effektivisere utsending av sakspapirer. Nødvendig programvare er inkludert i investeringsramma på 200 tusen for Egenkapitalinnskudd KLP, Som deleier av KLP er kommunens forpliktet til å sette inn egenkapital i selskapet. Innskutt kapital kan ikke finansieres med lån, og er derfor finansiert med midler fra drift Side67

68 8. Forventet utvikling i kommunale avgifter og betalingssatser Prinsippet om selvkost opprettholdes for de tjenester der dette har vært brukt tidligere. Dette medfører bl.a. at avgifter og betalingssatser justeres slik at forventet lønns- og prisvekst på tjenesteområdene dekkes. Det vises til eget betalingsregulativ for 2013 med opplysninger om satser og endringer fra Økte satser for husleie og tjenester utenom VAR-området gir en samlet merinntekt på 125 tusen. Økte satser for VAR-tjenestene gir en samlet merinntekt på 284 tusen utenom feietjenesten. Endringene samsvarer med det som ble lagt til grunn i forrige økonomiplan. Videre utvikling i perioden oppsummeres slik: - Barnehagesatsene reguleres i samsvar med statlige føringer - Det forventes en trinnvis realvekst i vannavgiften på ca 7 % i perioden. Dette er noe lavere enn det som ble varslet i forrige plan. Realveksten skyldes nye investeringer og økt rentenivå. - For kloakkavgiften forventes i hovedsak en regulering i samsvar med lønns- og prisvekst og rentenivå - Gebyrbelagte tjenester som ytes gjennom leverandør følger kostnadsveksten hos leverandøren med regulering mot evt avsatte fond, (for eksempel renovasjonsavgiften, avgift for slamtømming og feieavgiften) - For øvrige tjenester forventes regulering i samsvar med lønns- og prisvekst i kommunen - Husleie reguleres innenfor husleielovens bestemmelser og til det nivået som er nødvendig for at driften blir selvfinansierende Side68

69 9. Stillingshjemler i årsverk Forventet utvikling i stillinger Hjemler Område Hjemler Hjemler Hjemler Hjemler Politiske organ 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 (ordfører, varaordfører) Sentraladministrasjonen 11,6 10,2 9,2 9,2 9,2 Førskolen 16,8 17,76 17,76 17,76 17,76 Grunnskole og SFO 29,13 28,67 27,8 26,57 25,2 Kultur og 6,7 7,9 7,9 7,9 7,9 Servicekontor Helse og familie 17,0 22,0 22,0 22,0 22,0 Pleie og 50,4 49,4 49,4 48,4 48,4 omsorgstjenestene Kjøkken og vaskeri 3,7 3,6 3,6 3,6 3,6 Eiendom og teknisk 16,11 16,11 16,11 16,11 16,11 Ikke plassert stillingsreduksjon Sum faste stillinger egen drift 152,54 155,24 151,37 148,14 146,77 Midlertidige stillinger egen drift Lærlinger Omsorg, BPA og omsorgslønn 3,1 3,1 2,5 2,5 2,5 - Sentraladministrasjonen reduseres med 1,4 årsverk ved overføring av lønn og regnskap til samkommunen, i tillegg 1 årsverk når ordningen blir fast. - Økning i førskole på grunn av økte behov - Reduksjon i grunnskole og SFO er en tilpasning til behov samt noe reduksjon av SFOtilbudet - Kultur og service økes med netto 1,2 årsverk på grunn av leveranse av sentralbordtjeneste til samkommunen - Helse og familie øker med nesten 5 årsverk på Kløvertunet. Ordningen med ruskoordinator fortsetter. Psykiatri reduseres med netto 0,1 årsverk - Omsorg reduseres med 1 årsverk i administrasjonen, samt ytterligere 1 årsverk når Helsetunet er utbygd - Uspesifisert reduksjon på 4 årsverk i perioden - Antall lærlinger reduseres fra 6 til 5 fra 2013 Oversikten oppsummerer for øvrig alle tilpasninger som er kommentert i kapittel Side69

70 Vedlegg 1: Økonomisk oversikt drift 2013 Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Driftsinntekter Oppr. Revidert Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.prod Kjøp av tjenester som erstatter tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og andre fin.utg Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Side70

71 Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Side71

72 Vedlegg 2: Kostrafunksjoner, regnskap 2011 og budsjett Regnskap Budsjett Buds(end) Budsjett POLITISK STYRING OG KONTR KONTROLL OG REVISJON ADMINISTRASJON EIENDOMSFORVALTNINGEN ADMINISTRASJONSLOKALER PREMIEAVVIK AMORTISERING PREMIEAVVIK DIV FELLESUTGIFTER INTERNE SERVICEENHETER FØRSKOLE GRUNNSKOLE STYRKET TILB FØRSK BARN VOKSENOPPLÆRING SKOLEFRITIDSTILBUD FØRSKOLELOKALER, SKYSS SKOLELOKALER OG SKYSS SKOLESKYSS AKTIVITETSTILB BARN, UNGE FOREBYGGING - SKOLEHELSE FOREBYGGENDE HELSEARB AKTIVISERING ELDRE OG FUN DIAGNOSE, BEHANDLING, REH SOSIAL FOREBYGGENDE ARB RUSFOREBYGGENDE ARB BARNEVERNTJENESTE BARNEVERNTILT. I FAMILIEN BARNEVERNTILT UTENFOR FA PLEIE, OMSORG, INSTITUSJON PLEIE, OMSORG, HJEMMEBOE MEDFINANS, SOMATISKE PAS AKUTTHJELP HELSE OG OMS INSTITUSJONSLOKALER KOMM. DISPONERTE BOLIGER KVALIFISERINGSORDNINGEN ØKONOMISK SOSIALHJELP BISTAND TIL ETABL BOLIG PLANSAKSBEHANDLING BYGGE- DELESAKSBEHANDL KART OG OPPMÅLING FYSISKE BOMILJØTILTAK BISTAND FOR NÆRINGSLIVET LANDBRUKSFORVALTNING KOM VEIER, NYANL DRIFT OG KOM VEIER, SIKKERHETSTIL REKREASJON I TETTSTED FOREBYGGING AV BRANNER BEREDSKAP MOT BRANNER PRODUKSJON AV VANN Side72

73 Regnskap Budsjett Buds(end) Budsjett DISTRIBUSJON AV VANN AVLØPSRENSING AVLØPSNETT TØMMING AV SEPTIKTANKER INNSAMLING AV AVFALL GJENVINNING AV AVFALL NATURFORV OG FRILUFTSLIV BIBLIOTEK MUSEER IDRETT KOMMUNALE IDRETTSANLEGG MUSIKK- OG KULTURSKOLER ANDRE KULTURAKTIVITETER DEN NORSKE KIRKE ANDRE RELIGIØSE FORMÅL SKATT PÅ INNTEKT OG FORM STATLIG RAMMETILSKUDD MOTPOST AVSKRIVNINGER RENTER/UTBYTTE OG LÅN INTERNE FINANSIERINGSTR ÅRETS REGNSKAPSMESSIGE MERFORBRUK/MINDREFORBRUK T O T A L T Vedlegg 3: Ikke prioriterte nye tiltak/ økte rammer for drift I løpet av budsjettprosessen har det vært foreslått en rekke tiltak som ikke har blitt prioritert fordi følgen ville vært økte driftsrammer. Tiltakene er i seg selv gode og ønskelige. Eksempelvis nevnes: (Alle tall oppgis i tusen kroner) Kompetanseutvikling Med bakgrunn i at kommunens ledelse på alle nivå har vært innforstått med den økonomiske situasjonen, har en også vært tilbakeholdne med å foreslå opplærings- og kompetansetiltak. Likevel har rådmannen funnet det nødvendig å justere ned midler til kompetanseutvikling med 152 kroner til totalt 350 kroner. Lastebil Innkjøp av ny lastebil har var opprinnelig foreslått i Lastebilen kommunen i dag eier er for lengst moden for å byttes og det samme gjelder det meste av teknisk utstyr som brukes på bilen. Ny lastebil tas ut av budsjettet (2 000 kroner). Bygningsvedlikehold o.a. Bygningsvedlikeholdet er også i dette budsjettet redusert til et absolutt minimum. Det er ikke ønskelig at kommunens eiendommer får utsatt nødvendig vedlikehold og oppjusteringer. Dette fører til at energikostnader ikke kan optimaliseres, det kan medføre til negative konsekvenser for det fysiske arbeidsmiljøet og brukermiljøet. Kommunens inntekter på utleie av Samfunnshuset kan også reduseres p.g.a. utslitt og manglende utstyr. Eksempelvis er et Side73

74 forslag om nye stoler tatt ut av budsjettet (160 kroner). Manglende bygningsmessig vedlikehold kan også gi en eskalering av vedlikeholdskostnadene på et senere tidspunkt. Vedlegg 4: Handlingsprogram med økonomiplan og budsjett 2012 for Midtre Namdal samkommune (eget dokument) Side74

75 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag 07.nov Side75

76 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Hovedmålsettinger for Midtre Namdal Samkommune Organisering Politisk organisering Administrativ organisering Utviklingsprosjekt i Midtre Namdal Samkommune Utredning av felles dokumentsenter IT-strategiplan - handlingsplaner Samkommune som permanent samarbeidsløsning i Midtre Namdal Samhandlingsreformen Organisasjon og metodeutviklingsprosjekt i barnevernet Beredskapskoordinator Befolkningsutvikling i MNS Innledning Befolkningsutvikling i Midtre Namdal Rammebetingelser Generelle forutsetninger Tjenestesalg Investeringer Overskudd/underskudd Rapportering Budsjettendringer Likviditetsanalyse Politikk og administrasjon Beskrivelse av tjenesten - organisasjon Status drift innenfor dagens budsjettrammer Hovedutfordringer i planperioden Mål og strategier Tiltak som har positiv effekt på driftsregnskapet (omstilling og effektivisering) Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Interne tjenester Beskrivelse av tjenesten - organisasjon Status drift innenfor dagens budsjettrammer Hovedutfordringer i planperioden Mål og strategier Tiltak som har positiv effekt på driftsregnskapet (omstilling og effektivisering) Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Nye og endrede driftstiltak Skatteoppkrever Beskrivelse av tjenesten - organisasjon Status drift innenfor dagens budsjettrammer Hovedutfordringer i planperioden Side76

77 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag 10.4 Mål og strategier Barnevern Beskrivelse av fagområde Hovedmål Status og utfordringer Mål og strategier Kommuneoverlege og legevakt inkl. LINA Beskrivelse av tjenesten - organisasjon Status drift innenfor dagens budsjettrammer Mål og strategier Sosiale tjenester i NAV Beskrivelse av tjenesten organisasjon Status drift innenfor dagens budsjettrammer Hovedutfordringer i planperioden Mål og strategier Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Nye og endrede driftstiltak Investeringstiltak Utvikling Beskrivelse av tjenesten - organisasjon Hovedutfordringer i planperioden Mål og strategier Miljø og landbruk Beskrivelse av tjenesten organisasjon Status drift innenfor dagens budsjettrammer Hovedutfordringer i planperioden Mål og strategier Nye og endrede driftstiltak Investeringstiltak i planperioden Finansiering Konsekvensjusteringer og nye driftstiltak Omstilling og effektivisering Økonomiske oversikter Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1B Investeringer Budsjettskjema 2B Fordeling av kostnader mellom kommunene Salg til kommuner Rammebudsjett pr. ordning Side77

78 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag 1 Sammendrag Midtre Namdal Samkommune ble etablert som et forsøk på å prøve ut en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid. Kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes er medlemmer. Kommunal og regionaldepartementet godkjente forsøket gjennom egen forskrift av 8. september Forskriften ble revidert i i forbindelse med at sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltingen (NAV) ble en interkommunal tjeneste er siste år i forsøksperioden. Kommunene vil fram mot sommeren 2013 vedta organisasjonsmodell for det interkommunale samarbeidet. Beslutning skal tas på bakgrunn av en evalueringsrapport som skal utarbeides i løpet av 1. halvår Dette dokumentet beskriver mål og strategier for de ulike ordningene i samkommunen, samtidig som årsbudsjett og økonomiplan er presentert. Planen består av 2 deler: En tekstdel som beskriver de ulike ordningene, både i forhold til nåsituasjon og i forhold til mål og strategier framover. Den andre delen består av årsbudsjett og økonomiplan for perioden Alle tall er presentert på rammenivå pr. ordning. Det er samkommunestyret som vedtar budsjettrammene pr. ordning, mens kommunestyrene vedtar sum ramme til samkommunen. Kommunene skal også vedta låneopptaket i MNS. Denne rammen vil for 2013 være på kr. Låneopptaket gjelder ny programvare og IKT infrastruktur. Nye ordninger som er lagt til MNS i 2012 er lønn og regnskap og sentralbordtjeneste. MNS skal forhandle med Namdalseid kommune om leveranse av sentralbordtjenester for alle kommunene. LINA (legevakttjeneste for Namdalen) er med i budsjettet for første gang i Denne tjenesten er et 0-budsjett der kostandene blir fakturert kommunene etter egen nøkkel. Budsjettet er konsekvensjustert for lønnsvekst, og økning i utgifter til lisenser. Budsjettet er ikke justert for generell prisvekst på driftsutgifter. Kommunene i MN vedtatt at MNS skal ha ansvar for planlegging og implementering av samhandlingsreformen. Prosjektet er delvis finansiert av statstilskudd går inn i sitt siste år i Behandling av en IT-strategiplan vil skje før jul Det vil bli utviklet handlingsplaner for iverksetting av strategien i I 2013 foreslås investering oppgradering av sak- og arkivsystemet ephorte til ephorte 5 basert på ny nasjonal arkivnøkkel. Som en konsekvens av fylkesmannens tilsyn med MNS barnevern, foreslås det et organisasjonsutviklingsprogram for barnevernet. Det settes av utviklingsmidler både i 2013 og 2014 til dette programmet. Tiltaksbudsjettene er holdt uendret for Overhalla, Namdalseid og Fosnes. For Namsos er tiltaksbudsjettet i barnevernet økt med 2 mill. kr, mens tiltaksbudsjettet for sosialhjelp er satt ned med 1 mill. kr. Side78

79 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag 2 Hovedmålsettinger for Midtre Namdal Samkommune Hovedmålsettingene med samarbeidet er nedfelt i samarbeidsavtalen mellom kommunene i MNS: Mål for samarbeidet Formålet med samarbeidet er todelt: 1. Sikre god kvalitet, effektiv ressursbruk og utviklingskraft til beste for innbyggere og brukere i Midtre Namdal 2. Prøve ut en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid Deltakerkommunene har følgende hovedmål for den kommende fireårsperioden: Bedre kvalitet på service til innbyggerne gjennom videreføring og videreutvikling av dagens MNR-samarbeid Bedre ressursbruk og uttak av økonomiske stordriftsfordeler Bedre organisering av regionens politiske, administrative og faglige kompetanseressurser Bedre forutsetninger for forpliktende regional samhandling og aktiv mobilisering mot andre kommuner, fylkeskommunen og staten Etablering av et mottaksapparat og en beredskap for ivaretakelse av nye oppgaver og virkemidler Økt påvirkningskraft i forhold til fylkeskommunen, staten og andre aktører Styringsmodellen skal bidra til følgende mål: Forenkling av det samlede interkommunale styringssystemet i retning av færre aktører, tydeligere ansvarsplassering og mer effektive samhandlingsprosesser Demokratisering av samarbeidet gjennom overgang til mer rettferdige representasjonsordninger og bedre dialog mellom MNR og kommunestyrene Vitalisering av regionrådets politiske roller som strategisk organ og styreorgan Effektivisering av den administrative styringen Utvikling av samarbeidets innhold, inkludert tilføring av nye oppgaveområder 3 Organisering 3.1 Politisk organisering Figuren viser politisk organisering i Midtre Namdal samkommune. Samkommunestyret Midtre Namdal består av 23 medlemmer med følgende fordeling: Namsos kommune: 11 medlemmer Overhalla kommune: 5 medlemmer Namdalseid kommune: 4 medlemmer Fosnes kommune: 3 medlemmer Side79

80 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag Midtre Namdal samkommunestyre har i 2012 vært ledet av ordfører i Fosnes Bjørg Tingstad. Fra tar ordfører i Namdalseid Steinar Lyngstad over som ordfører i MNS. Varaordfører for hele perioden er ordfører i Namsos Morten Stene. Samkommunen har som egen juridisk enhet et eget kontrollutvalg. Samkommunestyret har opprettet 3 komiteer alle med 7 medlemmer valgt blant samkommunestyrets medlemmer. Komité miljø og landbruk har vært ledet av Randi Dille fra Namsos, komité utvikling har vært ledet av Annlaug Sellæg Asbøll fra Overhalla og komité helse-, barn- og velferd har vært ledet av Marit Haukø fra Namsos. 3.2 Administrativ organisering Figuren viser den administrative organiseringen og hvilke virksomheter som er lagt under samkommunen. Midtre Namdal samkommune ble etablert fra med følgende ordninger: M i d t r e N a m d a l s a m k o m m u n e A d m i n i s t r a t i v o r g a n i s e r i n g Utvalg for hovedtillitsvalgte Administrasjonssjef Ass. administrasjonssjef Rådmannsgruppen o Midtre Namdal samkommune, Ordfører o Midtre Namdal samkommune, Administrasjonssjefen o Midtre Namdal samkommune, Barnevern o Midtre Namdal samkommune, Kommuneoverlegen Adm. Støtte: Arb.giv. funksjon, post/ arkiv Skatteoppkreveren Kommuneoverlegen Legevakt Samhandlingsreformen Sosiale tjenester i NAV o Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk o Midtre Namdal samkommune, Skatteoppkreveren o Midtre Namdal samkommune, Utvikling o Midtre Namdal samkommune, Legevakt o Midtre Namdal samkommune, IT og kvalitetssikring Barnevern Lønn og regnskap Miljø og landbruk Utvikling IT og kvalitetssikring Senere har følgende ordninger kommet til o Midtre Namdal samkommune, NAV (fra 2010) o Midtre Namdal samkommune, Lønn og regnskap (fra 2013) Midtre Namdal samkommune er arbeidsgiver for følgende: Administrasjonssjef i 20 % stilling Assisterende administrasjonssjef i 100 % stilling Barnevernsleder i 100 % stilling Resterende ansatte i samkommuneordningene har beholdt sin arbeidsgivertilknytning til den enkelte kommune, slik den var i forsøksperioden med Midtre Namdal Regionstyre. MNS har felles NAV-leder med staten som er ansatt i staten. Side80

81 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag 4 Utviklingsprosjekt i Midtre Namdal Samkommune 4.1 Utredning av felles dokumentsenter. Sak om samkommunal organisering av interne servicetjenester ble behandlet i Lønn og regnskap ble vedtatt samkommunalt organisert samtidig som det ble vedtatt å etablere et felles sentralbord knyttet til et av servicekontorene i MN. Samkommunestyret vedtok samtidig følgende om et framtidig felles dokumentsenter (post- og arkivtjeneste): Etablering av et felles dokumentsenter i MNS utredes videre. Det utredes spesielt med tanke på en plassering av dokumentsenteret i Fosnes kommune. Etter at framtidig organisasjonsform for interkommunale tjenester er avklart, utarbeides en konkret plan for gjennomføring av omorganiseringen med frist Vedtaket følges opp høsten IT-strategiplan - handlingsplaner samkommunestyret og kommunestyrene vil få IT-strategiplan til behandling rundt årsskiftet Planen har 6 fokusområder: Kommunikasjon IKT arkitektur og infrastruktur Administrative systemer Kompetanse IKT i grunnopplæringen IKT i helse og omsorgstjenesten De tre siste skal følges opp med handlingsplaner i God brukermedvirkning og gode planprosesser med fokus på gevinstrealisering vektlegges. 4.3 Samkommune som permanent samarbeidsløsning i Midtre Namdal Samkommuneforsøket er 4-årig og varer fram til Samkommunestyret har vedtatt at evaluering av forsøket skal iverksettes og at beslutning om framtidens organisering av det interkommunale samarbeidet skal behandles av kommunene fram mot sommeren Samhandlingsreformen Prosjektet Helhetlig helsetjenester er inne i sitt tredje og siste prosjektår var oppstartsåret for samhandlingsreformen, og det første året med nytt lovverk. Samhandlingsprosjektet vil i 2013 ha spesielt fokus på 1. Utrede fram til politisk beslutning pasientgrunnlag og mulige tiltak (kommunale og interkommunale) for å innfri nye lovkrav om et kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud. 2. Bidra til kommunene med kunnskapsgrunnlaget for å utvikle kommunale tjenestetilbud som fremmer gode pasientforløp 3. Planlegge tiden etter prosjektet. Legge til rette for samarbeids- og utviklingstiltak i det felleskommunale rommet etter at prosjektperioden er over. 4. Utarbeide prosjektrapport. 4.5 Organisasjon og metodeutviklingsprosjekt i barnevernet Fylkesmannen har ved gjennomgang av tilsynssak avdekket avvik på systemnivå i MNS barnevern. Det er i tillegg åpnet tilsynssaker på enkeltklienter. I denne prosessen har Side81

82 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag Fylkesmannen og MNS i fellesskap løpende analysert status og utfordringer i MNS barnevern og problemforståelsen deles i store trekk. Med denne bakgrunn er det utviklet en prosjektbeskrivelse som basis for søknad til Fylkesmannen om skjønnsmidler og som basis for budsjettbehandling i MNS. Utfordringene som MNS barnevern står overfor kan hovedsakelig deles i to: 1. Avvik MNS barnevern har stor andel fristoversittelser. Prosentvis er antallet langt større i MNS enn i sammenlignbare kommuner/regioner. I tillegg har MNS barnevern avvik påpekt av fylkesmannen i ulike tilsynssaker som ikke er lukket. MNS erkjenner at disse avvik må lukkes og at fristoversittelser må fjernes. Det er viktig først og fremst for barnas rettsikkerhet. Å være à jour på dette er i sin tur også avgjørende viktig for at et organisasjonsutviklingsprogram skal kunne gjennomføres optimalt. 2. Organisasjonsutvikling Gjennomgangen av en rekke enkeltsaker har vist at MNS barnevern har systemutfordringer som bl.a. er knyttet til: a. Skriftlighet i rutiner er svakt utviklet, men det er også utfordringer i forhold til etterlevelse av rutiner. b. Manglende internkontrollsystem. Bl.a. kommer dette tydelig fram ved gjennomgang av henleggelsespraksisen. c. Manglende systematikk i kvalitetsutviklingsarbeidet mangelfullt utviklet kvalitetsledelse d. Uklarheter i ansvarsforhold og rapporteringsrutiner e. Utfordringer i forhold arbeidsfordeling og kvalitetssikring. f. Systematikk i opplæring av nyansatte og løpende veiledning. g. Rapporteringssystemer til politisk og administrativt nivå. MNS igangsetter med denne bakgrunnen et organisasjonsutviklingsprosjekt Internkontroll og kvalitetsledelse i MNS Barnevern som skal ha følgende målsettinger: 1. MNS barnevern skal i løpet av 2013 fjernet alle fristoversittelser. 2. MNS barnevern skal lukke alle avvik i tilsynssaker innen utgangen av MNS barnevern skal i løpet av en 2 års periode: a. Utvikle gode skriftlige rutiner som er implementert i organisasjonen. Rutinen skal utvikles i fagsystemet Familia og skal ha som mål å bedre systematikken og kvalitet i det barnevernfaglige arbeidet. Det skal innarbeides kvalitetssikringselementer i rutinene og øke den skriftlige dokumentasjonen både kvalitativt og kvantitativt. b. Utvikle et fungerende internkontrollsystem basert på anerkjent metodikk c. Utvikle kvalitativt gode skriftlige rutiner for opplæring og veiledning av ansatte. Alle nytilsatte skal ha individuelle planer for sin kompetanseutvikling. d. Få på plass en utviklingsorientert ledelse med solid barnevernfaglig og organisasjons- og ledelsesfaglig kompetanse og som har fokus på kvalitetsledelse som basis for en lærende organisasjon. e. MNS barnevern skal ha fokus på resultateffektivitet gjennom å utvikle et godt målstyringssystem. Erfaring og kunnskap fra deltakelse i KS effektiviseringsnettverk skal anvendes. f. Utvikle et godt rapporteringssystem til politisk og administrativ ledelse i tillegg til Fylkesmannen og SSB. MNS barnevern skal benchmarke seg med Side82

83 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag sammenlignbare kommuner og regioner. MNS barnevern skal utvikle god sammenlignende statistikk over tid i samarbeid med politisk og administrativ ledelse. g. Lage en analyse over ressurs- og kompetansebehovet i MNS barnevern i forhold til saksbehandlerkapasitet, men også i forhold til tiltaksarbeidet. Dette skal danne grunnlag for opplæringsplaner, nyrekruttering og sak om driftsbudsjett i langtidsbudsjettperioden. Følgende elementer skal inngå i utviklingsarbeidet: 1. Det avsettes midler i MNS- budsjett 2013 for kjøp av eksterne tjenester eller innleie av ekstra personell for å nå mål med fjerning av fristoversittelser og ulukkede avvik. 2. Det avsettes midler i budsjettene for 2013 og i 2014 og det søkes om skjønnsmidler til medfinansiering av et organisasjonsutviklingsprosjekt med følgende delementer: a. Prosjektlederstilling i to år. b. Det gjennomføres en ROS analyse som basis for utviklingsarbeidet. En første runde med analyse gjennomføres høsten En gjentatt og mer detaljert analyse gjennomføres våren 2013 dersom det er behov for det. c. På basis av ROS analysen skal det utarbeides en prosjektplan for forbedringsarbeidet. Denne skal utarbeides innen og skal være en operasjonalisering av dette utviklingsprosjektet. Prosjektplanen skal også være en første konkretisering av et tilsvar på systemsaken fra Fylkesmannen. d. Det leies inn ekstern konsulentbistand for organisasjonsutviklingsarbeidet herunder bistand for å sikre kvalitet og prosess i utvikling av internkontrollsystemet og kvalitetsledelse. e. MNS barnevern har som personalgruppe i dag veiledning som ivaretar en barnevernsfaglig innfallsvinkel i prosjektet. Denne avtalen forlenges og utvides med avtale om coaching til leder. f. Arrangere work-shops og studiebesøk for å sikre forankring av prosess, ansvarlighet for resultat blant de ansatte og sikre bidrag (eksterne og interne) til løsninger og forbedringer. g. Kompetansehevingstiltak blant de ansatte. h. Dokumentasjon og formidling. 3. Prosjektet skal ha en løpende dialog med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag om utfordringer og resultater i prosjektet. Erfaringer skal formidles i fagmiljøet. 4.6 Beredskapskoordinator Samkommunestyret og kommunestyrene behandlet vinteren 2010 sak om helhetlig samfunnssikkerhet og beredskap i Midtre Namdal samkommune. Fylkesmannen har innvilget søknad om støtte til utviklingsprosjektet som bl.a. innen bærer en stilling som felles beredskapskoordinator i Midtre Namdal. Prosjektet er 3-årig og kom i gang sommeren Prosjektet skal bl.a. 1. Prosjektet skal ha et helhetlig tverrsektorielt og tverrkommunalt perspektiv på samfunnssikkerhet og beredskap. Med basis i ROS-analyser, utvikle felles planer for kommunene i MNS og der det kreves eller er ønskelig med egne kommunale planer, utvikle felles planmaler. Side83

84 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag 2. Den regionale beredskapskoordinatoren skal være en felles kompetanseressurs for alle kommunale sektorer i alle MNS-kommunene. Beredskapskoordinatoren skal også inngå i kriseleden i kommunene som faglig resurs. 3. Den regionale beredskapskoordinatoren skal ha ansvar for utvikling og implementering av en kompetanseutviklingsstrategi i MNS kommunene 4. Prosjektet skal også der det er naturlig invitere til et bredere samarbeid i Namdalen og Nord-Trøndelag. 5 Befolkningsutvikling i MNS 5.1 Innledning Folketallet i hver kommune danner en viktig del av grunnlaget for beregningen av fordelingen av kostnadene mellom kommunene i MNS. De fleste av ordningene tar utgangspunkt i 50 % lik fordeling, og 50 % fordelt etter innbyggertall. Kommuneoverlege og legevakt har en fordeling på 40 % likt og 60 % etter innbyggertall, mens barnevern, skatteoppkrever og NAV fordeles etter 10 % likt og 90 % etter innbyggertall. Når det gjelder fordeling miljø og landbruk fordeles kostnadene etter 25 % etter innbygger og 75 % etter antall gårdsbruk med produksjon. Tiltaksbudsjettene for barnevern og NAV fordeles konkret til den enkelte kommune ut i fra gjeldende vedtak tilhørende den enkelte kommune. Når det gjelder ordningene politisk og administrasjon er fordelingsnøkkelen beregnet etter deltakeransvaret som hver enkelt kommune gikk inn i Midtre Namdal Samkommune med. Deltakeransvaret er beregnet som et snitt av alle kostnadsfordelingene i forhold til ordningene i siste budsjett. 5.2 Befolkningsutvikling i Midtre Namdal Midtre Namdal er en typisk distriktsregion med til sammen innbyggere pr fordelt på et samlet areal på km 2. Tabellen viser fordelingen av folketallet mellom kommunene. Namsos kommune utgjør alene 68,35 % av befolkningsgrunnlaget i samkommunen. Kommune Innbyggertall pr Andel av total Fosnes 665 3,49 % Namdalseid ,91 % Namsos ,35 % Overhalla ,25 % Befolkningsveksten har vært moderat i Namsos Sum % kommune, mens Overhalla kommune har etter år med befolkningsnedgang snudd trenden de siste årene. Fosnes og Namdalseid har hatt en nedgang i befolkningen. Figuren under viser befolkningsutviklingen i prosent fra 2002 frem til Side84

85 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag 10% 5% 0% -5% -10% Akkumulert befolkningsendring per kommune fra i % 1703 Namsos 1725 Namdalseid 1744 Overhalla 1748 Fosnes -15% -20% 25% Akkumulert befolkningsendring per kommuene i % - fremskrevet % 15% 10% 5% 0% 1703 Namsos 1725 Namdalseid 1744 Overhalla -5% -10% -15% 1748 Fosnes Totalt MNS 12% Akkumulert befolkningsvekst MNS i % 10% 8% 6% 4% 2% 0% -2% MNS Hele landet Side85

86 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag Befolkningsframskrivingen for kommunene viser at trenden sannsynligvis vil fortsette. Figuren viser en framstilling av dette. Selv om regionen totalt sett vil ha en befolkningsøkning er denne langt mindre enn landsgjennomsnittet. Trenden med den relative fordelingen mellom samarbeidskommunene vil også forsterke seg. Selv om region som helhet vil få en befolkningsvekst i årene framover, er veksten langt lavere enn veksten for hele landet. Om prognosene slår til passerer Midtre Namdal innbyggere i 2013 og innbyggere i Befolkningssammensetningen og prognoser for denne er også relevant informasjon for å beskrive Midtre Namdal. Antallet eldre er en viktig parameter i denne sammenheng. For samarbeidskommunene ser befolkningsutviklingen for andelen av befolkningen over 67 år ut som vist i figuren. 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Akkumulert økning i gruppen 67+ fremskrevet Namsos 1725 Namdalseid 1744 Overhalla 1748 Fosnes Totalt MNS Samarbeidskommunene i MNS har litt tid på seg før den store eldrebølga setter inn. Selv om økningen i prosent ikke er så stor for Fosnes, vil denne økningen sammen med en forventet befolkningsnedgang gi en forsterket tendens til skjev aldersfordeling i kommunen. For Fosnes kommune vil andelen 67+ år av totalbefolkingen vil øke fra 21 % til nærmere 24 % i 2030, mens tilsvarende tall for Namsos er en økning fra 13,5 % til i overkant av 18 %. 6 Rammebetingelser 6.1 Generelle forutsetninger Statsbudsjettet 2013 bygger på en kommunal deflator på 3,30 % Deflator 3,25 2,8 3,25 3,30 Lønn teller knapt 2/3 i deflator og andelen har vært stabil de siste 2 årene. Konkret for ordningene i MNS er det beregnet en gjennomsnittlig lønns- og prisvekst på 3,30 % Sosiale kostnader Sosiale kostnader er beregnet etter følgende satser: Pensjon Side86

87 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Administrasjonssjefens forslag o KLP 15,5 % (17,5 % med ansattes andel) Arbeidsgiveravgiften er beregnet med 5,1 % Avsetning til feriepenger er beregnet med 12 % Pensjon Ansatte i samkommunen omfattes av Namsos kommunes pensjonsordning, med unntak av administrasjonssjef som til enhver tid vil bli omfattet av den pensjonsordning som vedkommende har i sin egen kommune. Øvrige ansatte omfattes av pensjonsordningene i den kommunen som de er ansatt i. Ansatte i Miljø og Landbruksforvaltningen omfattes av Overhalla kommunes pensjonsordning. 6.2 Tjenestesalg Samkommunen vil kreve refusjon av kostnadene fra medlemskommunene, mens det vil være tjenestesalg til andre kommuner. Det selges ulike tjenester til kommunene Flatanger, Osen, Høylandet, Lierne og Røyrvik. I beregningen av tjenestesalget er det tatt utgangspunkt i gjeldende refusjoner i 2012, samtidig som det er korrigert for økte kostnader knyttet til investeringer og drift på de ulike ordningene. I planperioden er alle kostnader og inntekter framskrevet flatt fra Investeringer Låneopptak Med hjemmel i samarbeidsavtalen i MNS kap. V, pkt. 5-3, har samkommunestyret anledning til å ta opp lån i tråd med 50 i kommuneloven. Eventuelle låneopptak skal ligge innenfor en øvre ramme som utgjør maksimalt 10 % av samkommunestyrets sum driftsinntekter. Eventuelle låneopptak skal i hvert enkelt tilfelle godkjennes av kommunestyrene. Vedtak om lån skal godkjennes av fylkesmannen. Låneopptaket i planperioden ligger innenfor denne rammen Renteforutsetninger Det er forutsatt en rentesats på 3,5 % for 2013 og en gradvis økning til 3,9 % i slutten av planperioden. Dette rentenivået er knyttet opp til Norges banks rentebane, noe som også samsvarer til markedsforventningene. Det vil alltid knytte seg usikkerhet til slike renteprognoser og da med henblikk på utviklingen i finansmarkedet og på den makroøkonomiske utviklingen i Norge for perioden 2013 til Kalkulatoriske renter og avskrivninger De ulike ordninger som har foretatt investeringer, skal belastes med kalkulatoriske renter og avskrivninger. Belastningen av de kalkulatoriske renter og avskrivninger er fordelt som virksomhetsområdet IT/kvalitet, med 50 % likt på kommunene og 50 % etter folketall. Side87