FranzefossGjenvinningavdeling Eide Søknadom tillatelse til utslipp av PFAS-forbindelser

Transkript

1 FranzefossGjenvinningavdeling Eide Søknadom tillatelse til utslipp av PFAS-forbindelser

2 INNHOLD Sammendrag Innledning PFAS-forbindelser 1, Grenseverdier for PFAS-forbindelser i vann og slam i Norge 3, Informasjon om virksomheten... 5 Tabell 1: Bedriftsinformasjon... 5 Tabell 2: Kontaktperson Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold Avfallstyper og utslippsbegrensninger Mulige kilder 1,3, Renseeffekt av PFAS ved Franzefoss Eide Vurdering av behandlingsmetode for PFAS-forbindelser Utslipp til vann Vurdering av resipient og miljømessig betydning Status Miljømessig betydning Utslipp til luft Grunnforurensing og forurensede sedimenter Kjemikalier og substitusjon Støy Energi Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensing Måleprogram Referanser VEDLEGG VEDLEGG

3 Sammendrag Franzefoss Gjenvinning As avdeling Eide søker med dette om tillatelse til utslipp av per- og polyfluorerte forbindelser (PFAS). Anlegget har i dag en tillatelse etter Forurensingsloven til mottak, mellomlagring og behandling av spesifiserte typer farlig avfall med opprinnelse i offshorevirksomhet og landbasert industri, dvs. i hovedsak olje holdig slop, kaks og mud. Et analyseprogram avdekket 6:2 FTS og PFOSA i utslippet fra anlegget. Det søkes om utslipp for disse to samt en samlet utslippsgrense iht Miljødirektoratets liste 6. PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, FTS-6:2, N-Me FOSA, N-Et FOSA, N-Me FOSE, N-Et FOSE, C9-C14 PFAS og PFHxS Utslippsgrensene det søkes om er presentert i tabell: Utslippskomponenter Utslipp, konsentrasjon i (µg/l), Utslipp, mengde pr år (g) døgnmiddelverdi I dag* Søkes om I dag* Søkes om 6:2 FTS 0, ,1 550 PFOSA, inngår ikke 0, ,3 i Sum Sum 14 PFAS 6 0, ,3 550 * basert på snitt av analyser utført av DNV. 6 Miljødirektoratets liste 3

4 1 Innledning Den fikk Franzefoss Gjenvinning AS, avdeling Eide (heretter Franzefoss Eide) pålegg fra Klif (nå Miljødirektoratet) om undersøkelser for å avdekke omfanget av perfluorerte forbindelser (heretter kalt PFAS-forbindelser) i innkommende avfall og eventuelle utslipp fra renseanlegg. En delrapport ble sendt der Franzefoss Eide søkte om utsettelse på fristen grunnet problemer med målingene da de inneholdt olje. En utvidet rapport ble sendt Miljødirektoratet mottok så den ny rapport fra Franzefoss Eide om PFSA undersøkelser i samarbeid med DNV i oktober I første måleserie var det utslag på alle tre prøvene for innkommende avfall. Denne første rapporten viste at det ble funnet PFAS-forbindelser i 1 av 3 innkommende avfallsfraksjoner. I august tok vi en ny måleserie av avfallsfraksjoner inn til produksjon og av utslipp fra vannrenseanlegget til sjø. På avfallslager var det kun 6:2 FTS og PFDoA som ga utslag på prøvene over deteksjonsgrensen. Men det ble ikke påvist PFAS-forbindelser i renset vann. Dette kan skyldes at forbindelsene er brutt ned i den termiske behandlingen og/ eller i vannrenseanlegget. Et alternativ er da at de gjenfinnes i spilloljen eller tørrstoffet etter termisk behandling. Det ble derfor anbefalt at disse fraksjonene også ble undersøkt i Miljødirektoratets prosjekt for kartlegging av PFAS-forbindelser utført av Det Norske Veritas (DNV) 5. DNV sine undersøkelser avdekket utslipp av de perfluorerte forbindelsene 6:2-FTS, PFHxS, PFOS, PFOSA, PFBS, PFOA, PFNA der 6:2 FTS (0,2-0,5 µg/l) og PFOAS (0,1-2,7 µg/l) hadde de største konsentrasjonene. Disse måleseriene ble tatt med lavere deteksjonsgrense og analyseresultatene er gitt i ng/l, dermed fikk vi flere utslag på 3.måleserie. Tørrstoffet viste svært lave verdier, nær LOD. Det er så langt ikke analysert PFAS i spilloljen. Med bakgrunn i det ovennevnte søkes herved om tillatelse til utslipp av PFAS-forbindelser ved Franzefoss Eide. 1.1PFAS-forbindelser 1,3 Perfluorerte forbindelser tilhører en stor og kompleks gruppe organiske forbindelser som består av flere hundre stoffer. Det er ikke produsert PFAS i Norge, men det importeres som kjemiske og fast bearbeidede produkter og benyttes i mange produkter bla. i brannslukningsmidler, løsemidler, tensider, maling, kjøle- og varmevekslingsmedium, pesticider og smøremidler. I industrien er flyplasser, verksteder, skipsverft og offshoreindustrien typiske kilder til PFAS-eksponering. Perfluorerte forbindelser kjennetegnes ved at de fleste hydrogenatom er erstattet med fluor. På grunn av den høye elektronegativiteten til fluor, er fluorerte forbindelser mindre polariserbare. Dette resulterer i at PFAS er både lipofobiske og hydrofobiske. Perfluorerte karboksylater og sulfonater er meget gode overflate aktive stoffer (tensider). Kunnskapen om helse og miljøskadelige effekter er veldig varierende og det er begrenset kunnskap om mange forbindelser. Konsentrasjonen av PFAS-forbindelser kan værer høy nok til å ha en skadelig effekt på miljøet, organismer eller biologisk mangfold. PFOS og PFOA kan være meget giftig for akvatiske organismer. Ved gjentatt eksponering, kan det disse gi reproduksjonsskadelige effekter på pattedyr og de kan være kreftfremkallende. Følgende forbindelser ble funnet med størst konsentrasjon hos Franzefoss Eide. 6:2 FTS (6:2 Fluorotelomersulfonsyre) 6:2 FTS brukes i rengjøringsprodukter og overflatebehandling og brannskum. 4

5 PFOSA (Perfluoroktansulfonamid) PFOAS kommeropprinneligfra Scotchgard(3M) sineprodukterog ble utfaseti og brytes ned til PFOS. 1.2Grenseverdierfor PFAS-forbindelser i vann og slam i Norge 3,5 Miljødirektoratetharsattengrensefor PFOSi jord på0,1 mg/kg.grensenfor farlig avfall er 5000 mg/kg.det er ikke utarbeidetilstandsklasserfor for PFOStil jord og ferskvann.grenseverdienfor PFOSi drikkevanner satttil 300ng/l (0,3 µg/l) (NorskFolkehelseinstitutt). Deter ikke fastsatt grenseverdierav EU eller WHO. 2 Informasjon om virksomheten FranzefossGjenvinningAS, avdelingeideligger påindustriområdeteidepåvestsidenav Sotra, se kart i vedlegg1. Tabell 1: Bedriftsinformasjon Bedrift FranzefossGjenvinningAS, avdelingeide Beliggenhet/gateadresse Eide,5363Ågotnes Postadresse Postboks53, 1309Rud E-postadresse gjenvinning@franzefoss.no Kommune/fylke Fjell/Hordaland Org. Nr/bedriftsnr / Gårds- og bruksnummer Gnr 20/Bnr207 NACE-kodeog bransje Behandlingog disponeringav farlig avfall NOSE-kode Fysikalsk- kjemiskog biologisk avfallsbehandling Kategorifor virksomheten 5.1Anleggfor disponeringoggjenvinningav farlig avfall Tillatelse T Anleggsnummer A61464 Risikoklasse 2 Tabell 2: Kontaktperson Navn Astrid Drake Tittel Utvikling- og prosjektsjef Telefon E-postadresse Astrid.drake@franzefoss.no 5

6 3 Beskrivelseav produksjonsforhold og utslippsforhold AnleggetpåEideharmottak,mellomlagringog behandlingav farlig avfall fra offshorevirksomhet, landbasertvirksomhetog i tillegg driveset ordinærtdeponisomprimærttar i mot tørrstofffra avfallsbehandlingen. Behandlingsanleggetbestårav tre hoveddeler(figur 3.1); tankanlegg/bassenger, termisk prosesseringsanlegg og et kjemisk/biologiskvannrenseanlegg. I tillegg enhall for lagringav tørrstoff. Mottakstanker- Slop Mottaksbassenger Kaksog mud Termisk behandling Kaksog Mud Slop Vann Tank urenset vann Spillolje til forbrenning Tørrstofftil deponi Vannrenseanlegg Utslipp til sjø Slam Fig 3.1Flytskjema av helebehandlingsprosessen Boreavfalletsomblir transportertil behandlingsanleggetvia båteller bil, pumpes direktetil mottakstanker /basseng. Borkaksleveresdirektefra båt/kaitil behandlingsanlegg i kontainere/skipper. For å redusereenergibrukog økekapasitetvedtermiskbehandlingtasmestmulig vannut av oljeboringsavfalletfør dettermiskbehandles.en forbehandlingfor utfelling av vannog olje skjerved felling i tanker.redusertvanninnholdredusererenergibrukbetydelig. Etterforbehandlingpåtankanleggetbehandlesdetfasteavfallettermisk( figur 3.2 ). Oppvarmingeni prosessenmedførerat olje og vannblir skilt fra tørrstoffet.olje og vann blir avkjølt og manfår en oljefraksjonsomer enmegetrenspillolje medlavt svovelinnholdsamtenvannfraksjon.delerav den kondenserteoljen benyttesfor oppvarmingi dentermiskeprosessenpåanleggetog detresterende leverestil firmaermedtillatelsetil å ta i mot spillolje. Vannfraksjonenrensesi detpåfølgende renseanlegget. Tørrstoffettilsettesvannog leverestil egetdeponibasiskarakterisert somlettere forurensetmasse. Figur Flytskjema termisk prosess Vannrenseanlegget (figur 3.3) bestårav enutjevningstank(t11), kjemiskfelling og flotasjon(daf), et biologisk renseanleggmed aerobprosess(aktiv slamog et bevegeligkontaktmedium- moving bed ). I denkjemiskedelenav renseanlegget fjerneshovedsakeliguorganiskeforurensningersamtolje, mens hovedformåletmeddetbiologisketrinnet er å fjerneorganiskkomponenter.slamfra kjemiskdel føres direktetilbaketil dentermiskeprosessen,menslamfra denbiologiskeprosessendekanteresfør det førestilbaketil termiskprosess. 6

7 Franzefoss Eide har tillatelse til å slippe ut m3 vann med. I 2013 hadde man et utslipp på m3. Figur 3.3 Vannrenseanlegget på Eide 3.1 Avfallstyper og utslippsbegrensninger Franzefoss Eide har tillatelse til å motta, mellomlagre og behandle spesifiserte typer farlig avfall med opprinnelse i offshorevirksomhet og landbasert industri. Bedriften kan behandle tonn oljeholdig avfall, tonn oljeholdig vann og oljeforurenset masse. Se spesifiserte typer farlig avfall i vedlegg 2. I tabell 3.1 er kravene til utslipp spesifisert. Tabell 3.1 Utslippskrav i dagens konsesjon 3.2 Mulige kilder 1,3,5 Franzefoss Eide mottar avfall fra mange aktører. Avfallet er deklarert på forhånd, men det fremkommer ikke at det eventuelt er forurenset av PFAS. I de prøver som er analysert, har deler av avfallet kommet fra oljeinstallasjoner og marinefartøy. Kilden til 6:2 FTS er brannskum som blir benyttet på offshorerigger i forbindelse med brannøvelser. Noe av dette vannet vil ende opp i 7

8 sloptanker som levers til vårt behandlingsanlegg. Andre typer avfall med PFAS kan være smøreoljer, borevæske og vaskemidler. 3.2 Renseeffekt av PFAS ved Franzefoss Eide I måleprogrammet ble det først tatt ut 3 prøver av innkommet avfall. Ved første prøvetakingen i april, ble det tatt ut en prøve fra mottakstankene for vandige avfallsfraksjoner, en fra vannfasen fra mud/kaks-lagerbassengene og en fra den samle-tank som blander prosessvann fra behandlingen av mud/kaks og mottatte eksterne vannfraksjoner. Ved prøvetakingen i august ble det tatt ut enda en prøve fra den samletank som blander prosessvann fra behandlingen av mud/kaks og mottatte eksterne vannfraksjoner (urenset vann), i tillegg til 2 prøver av renset vann og 1 prøve av lagertank for vandige avfallsfraksjoner og 2 prøver fra bassengene med mud/kaks. Prøvene Miljødirektoratet (DNV) ønsket i tredje måleserie var kun fra renset vann som går til utslipp og fra tørrstoff som går til deponi. Disse 4 prøvene ble hentet ut i oktober og danner grunnlag for de utslipp som søknaden omhandler. For enkelte av de prøver som var tatt av innkommet avfall, var oljeinnholdet for stort og forstyrret analyseresultatet. Videre opplevde man at analyselaboratoriene ikke benyttet lave nok deteksjonsgrenser og mange av analyseresultatene ble oppgitt som < og det er dermed vanskelig å si noe om renseeffekten. Prøver på innkommet avfall er ikke representative for de resultater som er oppnådd på utslipp, men det kan gi en indikasjon på hvor mye som er mulig å fjerne i behandlingsprosessen. Renseeffekten kan variere fra 70-99,99 %, men det er vanskelig å være eksakt når så mange av målingene er oppgitt som mindre enn(<). 3.4 Vurdering av behandlingsmetode for PFAS-forbindelser Franzefoss Gjenvinning AS har tidligere erfaring med rensing av brannskumvann ved bruk av kullfilter ( ). Resultatene var varierende avhengig av konsentrasjonen og man oppnådde res PFOS verdiene fra 160 µg/l til 1,5 µg/l avhengig av konsentrasjon inn. Kapasitet var meget dårlig og vannet måtte renses flere ganger. Andre metoder som er benyttet er forskjellige membranteknologier. Disse har ofte begrenset kapasitet. Videre inndamping eller forbrenning. Alternativet er å bygge flere av prosessene i serie for å oppnå bedret rensegrad og kapasitet. Det kan også synes som om en del PFAS forbindelser kan bli destruert i den termiske behandlingen. Det er nødvendig med flere analyser og litteratursøk for å avdekke om dagens rensemetode er tilfredsstillende for å redusere PFASforbindelsene i avløpsvannet på Franzefoss Eide. 8

9 4 Utslipp til vann Utslippetav vannskjertil sjøi Eideosenpå30 metersdyp ca50 m fra land. Vanngjennomstrømningener god.maksimaltutslipper 15 m 3 /t og m 3 /år. Det søkesom utslippav 3 PFAS forbindelser,6:2 FTS,PFOSAog sum14 PFAS. Forekomstenav deøvrigeforbindelsen er sværtlaveeller underdeteksjonsgrensen. Disseutgjørminimalt av utslippskonsentrasjonen og måanses somneglisjerbare. Antall analysersomer utført,er begrensetog omfangetav eventuelleutslipper derforusikker. Utslippsgrensenedetsøkesom er presenterti tabell: Utslippskomponenter Utslipp, konsentrasjoni (µg/l), Utslipp, mengdepr år (g) døgnmiddelverdi I dag* Søkesom I dag* Søkesom 6:2 FTS 0, ,1 550 PFOSA, inngårikke 0, ,3 i Sum Sum14 PFAS 6 0, ,3 550 * basertpåsnitt av analyserutført av DNV. 6 Miljødirektoratetsliste 4.1 Vurdering av resipient og miljømessigbetydning Resipientenharværtkartlagthvert4. år for å overvåkekonsekvenserav utslippfra Resoil- anlegget, vannrenseanlegget og deponiettil sjøog sedimenter.dennekartleggingener et felleskrav i deto konsesjonene(for prosessanlegget og deponiet)og resultatetrapporteresbådetil Miljødirektoratetog FMHO. Måleprogramutarbeidesav konsulentog sendesforurensningsmyndighet for godkjenningfør igangsetting.sisterapportutført av Rådgivendebiologersommeren2013. Resipientundersøkelsen byggerviderepåtidligeremålingerog skalinnbefatte:kartleggingav biologiskeforhold og utslippenespåvirkningpåbunnfaunaog strandlevendeorganismer.kjemiske forhold i sedimentenevedutslippetog i bassengenenordog sørfor utslippsstedet.fysiskeforhold somgjeldervannkvalitet,oksygenmetningi vannmasseneog kornfordelingi sedimentene.rapport sendesforurensningsmyndighet innenett år ettermålingener initiert. (Bedriftenskalogsåforholdesegtil Vannforskriftenderdeter sattet overordnetmål om at vannforekomstenskalhaminimumgodtilstand.i tillegg anbefalesbenyttetfølgendeveiledere: Klassifiseringav miljøtilstandeni vann(01:2009),overvåkningav miljøtilstandeni vann(versjon 1,5, ),rapport74/2013EksempelsamlingTiltaksrettetovervåkingindustribedrifter. Vårekonsulenterhargjort dennevurderingeni forbindelsemedresipientundersøkelsen. Undersøkelsener i samsvarmedta 2229/2007,TA 2802/2011og TA 2803/2011.Standardersom er brukt er NS-9410:2007,NS-EN ISO , NS-EN ISO 16665,ISO 19493:2007.Vurdering samsvaresetterklif klassifiseringav miljøgifter (1997og 2007)samtveileder01:09 (vannrammedirektiv).) Det er utført flere storekartleggingeri resipienteni 1991,1996,2001,2005,2009og 2013.I tillegg er detutført forenkletkartleggingi 2007og 2011ifm endringeri konsesjoner.utslippsledningenehari periodenligget på30 metersdyp i enskrånendebakkemed godvannutskifting. Driften for deponiet er endretfra å væremottakfor husholdningsog næringsavfalltil å bli et deponifor rene/lett forurensedemasser.i sammeperiodeharproduksjonenøkt påresoil Status2013 Resipientundersøkelsen viserensamletvurdering av utslippbådefra nærområdetrundtutslippetog vedfastestasjoneri utslippetsfjernsone.vannforekomstenviserå ha«godøkologiskstatus».generelt visersistemålingenbedringi miljøforholdenevedutslippetfra tidligereår. Metaller,PAH og PCBog bromerteflammehemmerer innenfortilstandsklassei til II («bakgrunn» til «god»).en organiskpåvirkningav i utslippetsfjernsonetilsvarendetilstandsklassev «meget dårlig»børikke vektleggesnår øvrigeparameterer I og II. Organiskpåvirkning kan,i følgevåre konsulenter,skyldesnaturligesvingningersomkanforekommei enterskelfjord. 9

10 Det er mye leire og silt som viser sedimenterende forhold. Nærmere utslippet er tilstanden bedre og tilstandsklassen «moderat» forurenset. Det har vært en tydelig økning av barium ved utslippsrøret, ikke uventet etter høye nivå i perioder og selvfølgelig økte vannmengder fra Resoil siste år. Dette er bariumsulfat som ikke er løselig i vann og ikke står på liste over prioriterte stoffer og derfor anses som lite miljøskadelig. Sedimentene på alle tre stasjonene hadde normale ph verdier med elektrodepotensial tilsvarende friske og oksygenrike forhold ved bunnen, klassifisert til beste tilstandsklasse 1 «meget god» ihht NS 9410: Miljømessig betydning PNEC-verdier viser seg å være lavere enn tidligere antatt iht nyere studier og strengere krav er nødvendig å settes til utslipp. Internasjonalt er det vist at en PFOS konsentrasjon på 7,2 µg/l vil det ikke oppstå miljøskade i saltvann 7. Miljødirektoratet har foreslått strengere krav i sin miljøkvalitetsstandard for sediment, biota, ferskvann og kystvann med PNEC-verdi for PFOS på 0,023 µg/l og PNEC-verdi for PFOA på 57 µg/l. Det finnes ikke PNEC-verdier for 6:2 FTS, men 6:2 FTS er mindre toksisk enn PFOS og PFOA. I Miljødirektoratets veileder TA-300/2012 er PFOS og PFOA-konsentrasjonene i grenseverdiene i marint vann for klasse II satt til hhv. 0,13 ng/l og 10 ng/l. Mengdene som er funnet og vil bli sluppet ut ved Franzefoss Eide er små og bør derfor være med i vurderingen av alvorlighetsgraden av utslippet. PFAS-forbindelsene inngår i bedriftens måleprogram og vil bli målt 2 ganger pr. år. Avhengig av de krav myndighetene setter, vil målefrekvensen bli revurdert. Videre vil det være naturlig å ta med PFC-forbindelser ved neste resipientundersøkelsene. 5 Utslipp til luft Franzefoss Eide har et utslipp til luft fra forbrenning av spillolje. I tillegg dannes det en del ikke kondenserbare gasser (IKG) i de termiske maskinene. Disse føres til forbrenningsovnene. Temperaturen i forbrenningsovnene er 1000 grader og eventuelle PFAS forbindelser vil bli destruert 6. PFOS anses ikke som flyktig. Det antas at de øvrige PFAS-forbindelsene heller ikke er flyktig 1,2 og at tilstedeværelsen av disse i vann ikke medfører utslipp til luft. 6 Grunnforurensing og forurensede sedimenter Franzefoss Eide sitt uteareal har fast dekke med oljeutskiller. Overflatevannn fra ringmur pumpes til oljeutskiller. Dersom rengjøring/overpumping skjer, går vannet tilbake til tankanlegg. Renseanlegget er et innebygd anlegg og spill går til lukket tank. 7 Kjemikalier og substitusjon I følge sikkerhetsdatabladene, inneholder ikke kjemikalier som blir brukt hos Franzefoss Eide noen PFAS forbindelser. 8 Støy Bedriften skal ikke være til sjenanse for naboer og grenseverdier for støy er gitt i konsesjonen. Kartlegging av støy er gjort, men alle endringer som kan påvirke/ endre støybildet vesentlig skal vurderes i forhold til ny kartlegging og eventuelle tiltak. Støykartlegging av anlegget utført i 2007 da ny fabrikkhall var satt i full drift. Kartleggingen viste støynivå langt under kravene gitt i konsesjonen. Det er vurdert som ikke nødvendig å starte med ny støykartlegging selv om produksjonshallen er forlenget. Det er ikke registrert naboklager på støy. 9 Energi Bedriften skal ha system for kontinuerlig registrering av energibruk på anlegget. Bedriften skal ha system for kontinuerlig, systematisk og målrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå best mulig energieffektiv produksjon og drift. Bedriften vil i første omgang registrere forbruk av 10

11 diesel, gass og elektrisk forbruk. Videre vil det vurderes å benytte overskuddsvarme fra resoilmaskinene som fjernvarme til industribygg. System for energiledelse er etablert. 10 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensing Det utføres miljørisikovurdering av hele anlegget hvert år. Vurderingen beskriver hvilke potensiell uhell som kan skje og påvirke ytre miljø og hvilke tiltak som skal iverksettes. I tillegg utfører bedriften beredskapsøvelse for utslipp til sjø hvert år. Anlegget har lenser og disponerer båt. 11 Måleprogram Franzefoss Eide har laget etablert et måleprogram som revideres hvert år. Dette programmet beskriver hvilke rutiner og prosedyrer som benyttes og vurdering av resultater som måles. Analyse av PFAS vil bli tillagt disse prosedyrene. Grunnet de lave verdier av PFAS-forbindelser i utslippet, mener bedriften at analyse 2 ganger pr år er tilstrekkelig for å avdekke mengdene og eventuelle endringer. Programmet er oversendt Miljødirektoratet. Referanser 1..Alsvik, I.L, Aanestad, K.- Sar Treatment -søknad om tillatelse til utslipp av PFAS-forbindelser, Søknad til Miljødirektoratet Alsvik, I.L, Aanestad, K.- Sar Hammerfest -søknad om tillatelse til utslipp av PFAS-forbindelser, Søknad til Miljødirektoratet Ellefsen, V., Buraas, I.K. Palmgren,E.- Mongstad Søknad om utslipp av PFAS forbindelser, Søknad til Miljødirektoratet Ellefsen, V., Buraas, I.K. Palmgren,E.- Kristiansund Søknad om utslipp av PFAS forbindelser, Søknad til Miljødirektoratet Laugesen, J, Holsen, Å.- Kartlegging av perfluorerte forbindelser i farlig avfall. 6. Brev fra KLIF datert Moermond, C.T.A. Verbruggen, E.M.J og Smit, C.E Environmental risk limits for PFOS. A proposal for water quality standards in accordance with the Water Framework Directive. 11

12 VEDLEGG 1 Beliggenhet Franzefoss Gjenvinning AS avdeling Eide 12

13 VEDLEGG 2 Typer avfall som kan mottas, lagres og behandles på Franzefoss Gjenvinning AS. Avdeling Eide: Avfallstoff- Avfallstype EAL-kode nummer 7012 Spillolje, ikke refusjonsberettiget Mineralbaserte bearbeidingsoljer med halogener (ikke i form av emulsjon) Mineralbaserte bearbeidingsoljer uten halogener (ikke i form av emulsjon) Syntetiske bearbeidingsoljer Brukte eller kasserte hydrauliske oljer syntetiske hydrauliske oljer biologisk lett nedbrytbare hydrauliske oljer andre hydrauliske oljer mineralbaserte klorerte motoroljer, giroljer og smøreoljer Brukte eller kasserte motor-, gir- og smøreoljer Syntetiske motoroljer, giroljer og smøreoljer biologisk lett nedbrytbare motoroljer, giroljer og smøreoljer andre motoroljer, giroljer og smøreoljer Brukte eller kasserte transformator-, bryter- og varmeoverførende oljer annet brensel (herunder blandinger) Oljeforurenset masse fast avfall fra sandfang og olje/vann-separatorer slam fra olje/vann-separatorer slam fra oljeutskillere annet slam fra biologisk behandling av spillvann fra industri enn det nevnt i Drivstoff og fyringsolje Fyringsolje og dieselolje Avfall som består av, inneholder eller er forurenset med råolje eller kondensat Oljeholdig borevæske og boreavfall Bunnoljer fra skipsfart Oljeholdig avfall Oljebasert borevæske Oljekontaminert borekaks Olje og konsentrater fra separering Oljeemulsjoner, sloppvann Bearbeidingsemulsjoner og -løsninger som inneholder halogener Bearbeidingsemulsjoner og -løsninger uten halogener ikke-klorerte emulsjoner Bunnoljer (Skutebunnsvann) ,02,03 avsaltingsslam eller -emulsjoner Oljeemulsjoner (stabile) Oljeholdig avfall Oljeemulsjoner, sloppvann Kjemikalieblandinger u/halogen og tungmetaller

14 7031 Oljeholdige emulsjoner fra boredekk Oljeholdig borevæske og boreavfall Vandig flytende avfall som inneholder farlige stoffer Oljebasert borevæske Kjemikalieblandinger u/halogen og tungmetaller Andre emulsjoner Mineraloljebasert boreslam og borekaks Oljebasert borevæske Oljekontaminert borekaks Oljebasert borevæske Oljebasert borevæske Kaks med oljebasert borevæske (inkludert slurrifisert kaks) Oljekontaminert borekaks Vannbasert borevæske som inneholder farlige stoffer Vandig flytende avfall som inneholder farlige stoffer Kjemikalieblandinger u/halogen og tungmetaller Kaks med vannbasert borevæske som inneholder farlige stoffer Vandig flytende avfall som inneholder farlige stoffer Annen baryttholdig borevæske og annet baryttholdig boreavfall enn den/det nevnt i og Prosessvann, vaskevann vandige vaskevæsker og morluter halogenerte organiske løsemidler, vaskevæsker og morluter andre organiske løsemidler, vaskevæsker og morluter vandige vaskevæsker og morluter oljeholdig vann fra olje/vann-separatorer oljebasert borevæske (enhver borevæske som inneholder olje eller oljeemulsjon av mineralopprinnelse) vandig flytende avfall fra behandling av avgasser og annet vandig flytende avfall sigevann fra fyllplasser som inneholder farlige stoffer Prosess og vaskevann - kjemikalieblandinger u/halogen og tungmetaller