SAR Averøy søknad om endring av tillatelse

Transkript

1 SAR Averøy søknad om endring av tillatelse Dokument ID Revisjon # og revisjons dato Utført av Godkjent av Lokasjon Distribusjon SAR Averøy, søknad om endring av tillatelse Rev. 0 Dato: Inger Lise Alsvik Karen Aanestad SAR Averøy Miljødirektoratet

2 Sammendrag SAR AS søker med dette om tillatelse til utslipp av perfluorerte forbindelser (PFAS) fra behandlingsanlegget ved SAR Averøy. SAR Averøy har i dag tillatelse etter Forurensningsloven til mottak, lagring og behandling av avfallstoffnummer 7012, 7021, 7030, 7031, 7142, 7144, 7145, 7165 og 7143 (Tabell 3). Et analyseprogram avdekket små konsentrasjoner av PFAS-forbindelsene av PFOA, FTS-6:2, PFHxA og PFHxS i utslipp til sjø ved SAR Averøy. SAR Averøy var også med i et prosjekt der DNV på oppdrag for Miljødirektoratet gjennomførte en kartlegging av PFAS ved fire rense-/behandlingsanlegg for farlig avfall og to bussgarasjer [Laugesen, J., Holsen, A., 2014]. Det søkes om utslippstillatelse til PFOA, FTS-6:2 og en samlet utslippsgrense iht. Miljødirektoratets liste: Nye utslippsgrenser for PFAS-forbindelser Utslippskomponenter Utslipp, konsentrasjon [µg/l], Utslipp, mengde per år [g] Utslipp fra døgnmiddelverdi renseanlegg I dag Søkes om I dag Søkes om PFOA 0, ,6 3,4 600 FTS-6:2 0, ,0 3,4 600 Sum 14 PFASforbindelser iht. Miljødirektoratets liste inkludert PFHpA og PFHxA 1,2 0, ,0 3, ) PFOA, 8:2 FTOH, N-Me FOSA, N-Et FOSA, N-Me FOSE, N-Et FOSE, C9-C14 og PFHxS 2) I tillegg til Miljødirektoratets liste søkes det om utslipp av PFHpA og PFHxA 3) Basert på analyser av 4 vannprøver 4) Estimert årlig utslipp basert på et utslipp på m 3 Det søkes også om utvidet tillatelse til lagring av totalt 2000 m 3 TCC og WOSS-olje fra prosessanlegget.

3 1 Innledning Den fikk SAR AS et pålegg fra Klif (nå Miljødirektoratet) om undersøkelser for å avdekke omfang av poly- og perfluorerte alkylstoffer (heretter kalt PFAS) i avfall og eventuelle utslipp. SAR AS sendte den rapport for gjennomført oppdrag [Alsvik, 2013]. Det ble påvist små mengder av PFOA, FTS-6:2, PFHxA og PFHxS i utslipp til sjø ved SAR Averøy. 1.1 PFAS-forbindelser Perfluorerte forbindelser tilhører en stor og kompleks gruppe organiske forbindelser. EINECS inkluderer hele 640 forbindelser i denne gruppen. Det som kjennetegner perfluorerte forbindelser er at de fleste hydrogenatom er erstattet med fluor [Skoog 2010]. På grunn av den høye elektronegativiteten til fluor, er fluorerte forbindelser mindre polariserbare. Dette resulterer i at PFAS-forbindelser har mindre intermolekylære tiltrekkende krefter og er både lipofobiske og hydrofobiske. Perfluorerte karboksylater og sulfonater er meget gode surfaktanter, de kan senke overflatespenning mellom vann og luft ned til 15 mn/m. Det er dobbelt så lavt som overflatespenningen ved bruk av hydrokbonsurfaktanter [Salanger, 2002]. Analyser av utslipp fra SAR Averøy viste lave konsentrasjoner av PFOA, FTS-6:2, PFHxA og PFHxS. SAR Averøy var også med i et prosjekt der DNV på oppdrag for Miljødirektoratet gjennomførte en kartlegging av PFAS ved fire rense-/behandlingsanlegg for farlig avfall og to bussgarasjer [Laugesen, J., Holsen, A., 2014]. PFOA er et kjent nedgraderingsprodukt av andre perfluorerte forbindelser. PFOA står på Miljødirektoratets prioriteringsliste og er forbudt i forbrukerprodukter i Norge. PFOA er giftig ved gjentatt eksponering, er kreftfremkallende og har vist reproduksjonsskadelige effekter på pattedyr [Skoog, 2010]. FTS-6:2 er en fluortelomersulfonat som har to karbonatom med hydrogen mellom den fluorerte kjeden og sulfonatet. Fluortelomersulfonater er surfaktanter som er brukt i små mengder i et stort antall rengjøringsmidler [Herzke, 2009]. Det er vist at FTS-6:2 hadde skadelige effekter på reproduksjon i mark, men var mindre skadelig enn PFOS. Perfluorheksansyre (PFHxA) er et nedbrytningsprodukt av FTS-6:2. Høye konsentrasjoner av PFHxA er blitt funnet i europeiske elver med et estimert utslipp på 10 tonn/år. Det finnes lite toksikologiske data på PFHxA og PFHxS [Skoog, 2010].

4 2 Informasjon om virksomheten SAR Averøy ligger på Bruhagen Industripark, Kristiansund Base. Tabell 1 og 2 gir informasjon om bedriften og kontaktperson. Vedlegg 1 viser kart over området. Tabell 1: Bedriftsinformasjon Bedrift SAR AS avdeling Averøy Beliggenhet/gateadresse Bruhagen Industripark Kristiansund Base Postadresse 6530 Averøy Kommune og fylke Averøy, Møre og Romsdal Org. Nummer Gårds- og bruksnummer 48/4 NACE-kode og bransje Behandling og disponering av farlig avfall Kategori for virksomheten* 5.1 Anlegg for disponering eller gjenvinning av farlig avfall *Jf. Forurensningsforskriftens kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven Tabell 2: Kontaktperson Navn Karen Aanestad Tittel HMS&K-Leder Telefonnummer / E-post karen.aanestad@sargruppen.no 3 Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold SAR Averøy har to hovedprosesser som behandler hovedsakelig mudslop og borekaks fra offshoreindustrien. Water Solid Oil Separation-prosessen (WOSS) behandler mudslop ved mekanisk separasjon. Etter det blir vannet ført gjennom en mikrofiltreringsmembran og en ultrafiltereingsmembran før det til slutt går gjennom en bioreaktor. Fast stoff fra denne prosessen blir overført til Thermomechanical Cuttings Cleaner-prosessen (TCC) som i hovedsak behandler borekaks. Figur 1 viser en skjematisk oversikt over prosessene ved anlegget. TCC og WOSS-olje er renset/gjenvunnet olje fra prosessen. Figur 1: Oversikt over prosessen ved SAR Averøy

5 3.1 Avfallstyper og utslippsbegrensninger Tabell 3 viser mengder og typer avfall som bedriften kan behandle. Tabell 4 viser mengde og typer avfall som bedriften kan lagre per i dag. Tabell 5 viser bedriftens utslippsbegrensninger ref. tillatelse gitt fra Klif/Miljødirektoratet (Klifs referanse 2011/487). Det søkes om utvidet tillatelse til lagring av totalt 2000 m 3 TCC og WOSS-olje fra prosessanlegget: Gjenvunnet olje fra TCC og WOSS m 3 Det søkes ikke om endringer i tillatelsen til å brenne 500 tonn TCC-olje. Tabell 3: Mengder og typer avfall som bedriften kan behandle etter tillatelse fra Miljødirektoratet Type avfall Avfallstoffnummer EAL-kode Mengde per år Gjenvunnet olje fra TCC tonn Olje- og fettavfall Oljeemulsjoner og sloppvann Oljeholdige emulsjoner fra boredekk m 3 (totalt for alle avfallstypene) Oljebasert borevæske fra offshorevirksomhet Vannbasert borevæske fra offshorevirksomhet Kaks med vannbasert borevæske fra offshorevirksomhet som inneholder farlige stoffer Prosessvann, vaskevann Kaks med oljebasert borevæske m 3 1) Tillates brent i bedriftens kjeleanlegg

6 Tabell 4: Mengde og type avfall som bedriften kan lagre. Type avfall Avfallstoffnummer EAL-kode Gjenvunnet olje fra TCC tonn Olje- og fettavfall Oljeemulsjoner og sloppvann Oljeholdige emulsjoner fra boredekk Oljebasert borevæske fra offshorevirksomhet Vannbasert borevæske fra offshorevirksomhet Kaks med vannbasert borevæske fra offshorevirksomhet som inneholder farlige stoffer Prosessvann, vaskevann Kaks med oljebasert borevæske Tabell 5: Utslippsbegrensninger for prosessavløpet ved SAR Averøy 9 200m 3 (totalt for alle avfallstypene) 8000 tonn Utslippskomponent Utslippsgrenser Konsentrasjonsgrense [mg/l], Langtidsgrense [kg/år] Døgnmiddelverdi Totalt organisk karbon (TOC) Upolare hydrokarboner 10,0 600 Cr (totalt) 0,050 3 Ni 0,1 6,0 Cu 0,1 6,0 Zn 0,50 30,0 As 0,050 3,0 Mo 0,10 6,0 Cd 0,010 0,60 Sn 0,10 6,0 Ba 0,50 30,0 Hg 0,0030 0,20 Pb 0,025 1,5 V 0,25 15,0 Avløpstrøm (maksimalt) 336 m 3 /døgn m 3 /år ph 6-9 Det søkes om endring i utslippstillatelsen som beskrevet i avsnitt 4. tabell 6.

7 Renseeffekt [%] SAR Averøy, søknad om endring av tillatelse 3.2 Mulige kilder til PFAS Tabell 3 viser de ulike avfallstypene som blir behandlet ved SAR Averøy, da dette blir behandlet i samme anlegg er det vanskelig å spore forurensningene av PFAS-forbindelser. Det er per i dag ikke gitt informasjon i deklarasjoner fra avfallsprodusenter at avfall som er levert til SAR Averøy inneholder PFAS-forbindelser. I oljeholdig slopvann fra offshoreindustrien er brannskum en mulig kilde til PFAS-forbindelser, spesielt FTS-6:2. De fleste typer brannskum inneholder «fluorerte surfaktanter» som kan være eller degradere til FTS-6:2. Når brannkanoner på rigger offshore testes vil en del av vannet ende opp i sloptanker som blir sendt inn til land for behandling. Etter vår kjennskap blir det meste sluppet rett på sjø. En annen kilde fra offshoreindustrien er værbestandig maling. Ved for eksempel sandblåsing av dekk vil noe av den kontaminerte sanden skylles ned i sloptanker. Ulike typer smøreoljer, borevæske, vaskemiddel og grease kan også være en kilde [Herzke, 2009]. 3.3 Renseeffekt av PFAS ved SAR Averøy Figur 2 viser renseeffekt av de ulike PFAS-forbindelsene funnet i vannprøver tatt ved SAR Averøy. Kun en av prøvene av mottaksvann som ble sendt inn var mulig å analysere på grunn av matriksinterferens ved oljeinnhold. Tallene i figur 2 er derfor usikre. Renseeffekten av FTS-6:2 var 95 % og for PFHxA var den 94 %. Renseeffekten for PFOA var kun 25 %. Den totale renseeffekten for PFAS-forbindelser var 93 %. Det er funnet perfluorerte forbindelser i analyser av mottaksvann, vann mellom UF- og NF-membran, etter NF-membran, konsentrat av NF-membran og utslipp til sjø. Figur 3 viser total PFAS-konsentrasjon i de ulike trinnene i vannbehandlingsprosessen. PFASkonsentrasjonen går ned etter hvert trinn i prosessen. Da renseeffekten for anlegget er høy antas det at selv om det kan være store variasjoner i avfall behandlet vil det sannsynligvis ikke være store variasjoner i konsentrasjoner i utslipp. Analyser av utslipp viser liten variasjon i innhold av PFAS [Alsvik, Aanestad, 2013] FTS-6:2 PFHxA PFOA PFDoA Figur 2: Renseeffekt for anlegget ved SAR Averøy

8 Konsentratsjon [µg/l] SAR Averøy, søknad om endring av tillatelse Mottaksvann Mellom UF og NF Etter NF NF-konsentrat Utslipp Figur 3: Total PFAS-konsentrasjon ved analyser av prøver fra de ulike trinnene i prosessen ved Averøy. 3.4 Vurdering av behandlingsmetoder for PFAS-forbindelser Utslippene av PFAS-forbindelser ved SAR Averøy er små, og konsentrasjoner og utslippsmengder per år er mindre enn det det søkes om. Det er derfor ikke vurdert nye behandlingsmetoder ved SAR Averøy per dags dato. Det vil bli startet et prøvetakningsprogram for å kontrollere konsentrasjoner av PFAS-forbindelser i utslippene. 4 Utslipp til vann Det søkes om utslippstillatelse til PFOA, FTS-6:2 og en samlet utslippsgrense iht. Miljødirektoratets liste: Tabell 6: Nye utslippsgrenser for PFAS-forbindelser Utslippskomponenter Utslipp, konsentrasjon [µg/l], Utslipp, mengde per år [g] Utslipp fra døgnmiddelverdi renseanlegg I dag Søkes om I dag Søkes om PFOA 0, ,6 3,4 600 FTS-6:2 0, ,0 3,4 600 Sum 14 PFASforbindelser iht. Miljødirektoratets liste inkludert PFHpA og PFHxA 1,2 0, ,0 3, PFOA, 8:2 FTOH, N-Me FOSA, N-Et FOSA, N-Me FOSE, N-Et FOSE, C9-C14 og PFHxS 2. I tillegg til Miljødirektoratets liste søkes det om utslipp av PFHpA og PFHxA 3. Basert på analyser av 4 vannprøver 4. Estimert årlig utslipp basert på et utslipp på m 3

9 4.1 Vurdering av miljømessig betydning «Predicted no effect concentration» (PNEC) er et mål for kronisk toksisitet. PNEC Kystvann for PFOS er beregnet til 0,023 µg/l, PNEC Kystvann, akutt er beregnet til 7,2 µg/l. PFOS er dokumentert hormonforstyrrende ved høye konsentrasjoner, PFOA er ikke dokumentert hormonsforstyrrende men er mistenkt de samme egenskapene som PFOS. PNEC Kystvann for PFOA er beregnet til 57 µg/l, PNEC Kystvann, akutt er beregnet til 480 µg/l [Klif, 2012]. Det antas at FTS-6:2, PFHxS og PFHxA er mindre miljøskadelig enn PFOS [Skoog, 2010]. PNEC-verdiene for disse antas derfor å være høyere enn for PFOS. Bindingen mellom fluor og karbon er en av de sterkeste kjente kjemiske bindingene som finnes, dette fører til at PFAS-forbindelser i liten grad brytes ned i naturen [Busch, 2009]. PFASforbindelsenes stabilitet gjør at de motstår hydrolyse, fotolyse, biodegradering og metabolisme. Dette betyr at selv små mengder i naturen kan være av miljømessig betydning. Men, til sammenligning er utslippene av PFAS-forbindelser ved SAR Averøy veldig lave i forhold til utslipp andre steder. Vannforskriften gir «rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene». Konsentrasjonene av PFASforbindelser funnet i utslipp til sjø er langt under PNEC Kystvann, akutt for PFOS og PFOA. Fortynningsforholdene i Bremnesfjorden er gode og PFAS-forbindelsene blir raskt fortynnet ved utslipp. Derfor vurderes den miljømessige betydningen av utslippet som liten. 4.2 Resipientvurdering Ved SAR Averøy slippes renset prosessvann ut til sjø på 10 meters dyp i Bremsnesfjorden. Det ble utført en innlagrings- og fortynningsberegning for utslipp ved SAR Averøy i april 2012 [Ledje, U. P, 2012]. Fjorden har hovedløp nord-sør med dybder på rundt 200 m. Beregningene viste at det er gode fortynningsforhold i Bremsnesfjorden, fjorden er dyp og har god forbindelse med havet.. Den økologiske tilstanden i fjorden er antatt god og det er antatt ingen risiko for at miljømål for vannkvalitet ikke nås i 2021 [vann-nett.no]. Norconsult gjennomførte i 2012 en resipientundersøkelse i Kristiansund kommune. De fant at alle hard- og bløtbunnstasjoner i den ytre delen av Bremsnesfjorden og Flatsetsundet ble klassifisert i klasse I (meget god) og klasse II (god tilstand) [Norconsult, 2012]. 5 Kjemikalier og substitusjon Tabell 7 viser årlig forbruk av råvarer og innsatsstoffer ved SAR Averøy. I følge sikkerhetsdatabladene inneholder disse kjemikaliene ikke PFAS-forbindelser. Tabell 7: Årlig forbruk av kjemikalier ved SAR Averøy Kjemikalier Armoclean 4385 Saltsyre 25% NaOH 45% Ultrasil 115 HR-2510/NO MI-SWACO Hydrogenperoxid PAX XL-61 Fosforsyre 75% UREA Saltsyre 25% Estimert årlig forbruk L L L L L 12 L Sjelden brukt L kg L

10 6 Måleprogram Ved SAR Averøy er det etablert rutiner og prosedyrer for prøvetakning. Det blir foretatt TOCmålinger på anlegget 2-5 ganger i uken. Om TOC-verdien er nær konsentrasjonsgrensen i utslippstillatelsen blir utslippsvannet analysert for TOC daglig. Hver måned blir vannprøver sendt til ALS Lab for analyse av metaller, olje i vann, ph og TOC. Prosedyrer og rutiner for prøvetakning for å avdekke PFAS-forbindelser i utslipp vil bli inkludert i analyseprogrammet.

11 Referanser: Alsvik, I.L., Aanestad, K., Kartlegging av perfluorerte forbindelser (PFAS) i flytende avfall, rapport til Miljødirektoratet, 2013 Busch, J., Analysis of poly- and perfluorinated compounds (PFASs) in landfill effluent using HPLC- MS/MS, GKSS, 2009 De Voogt, P., Perfluorinated organic compounds in the European environment, Scientific report, 2004 Ellefsen, V., Buraas, I.K., Palmgren, E., Fagerstrand søknad om tillatelse til utslipp av PFAS forbindelser, Søknad til Miljødirektoratet, 2013 Ellefsen, V., Buraas, I.K., Palmgren, E., Kristiansund søknad om tillatelse til utslipp av PFAS forbindelser, Søknad til Miljødirektoratet, 2013 Ellefsen, V., Buraas, I.K., Palmgren, E., Pasadalen søknad om tillatelse til utslipp av PFAS forbindelser, Søknad til Miljødirektoratet, 2013 Herzke, D., Posner, S., Olsson, E., Survey, screening and analyses of PFASs in consumer products, Project report 09/47, Swerea, 2009 Hickenbottom, K.L., Hancock, N., Hutchings, N,. Appleton, E.W., Beaudry, E., G., Xu, P., Cath, T., Y., Forward osmosis treatment of drilling mud and fracturing wastewater form oil and gas operations, Desalination 312, 2013 Klif, Bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota, rapport, 2012 Salanger, J., L., Surfactants Types and Uses, Universidad de Los Andes, 2002 Skoog, K., Rostock, C., Lambert, N., Bergfald, B., Nye miljøgifter, Bergfald & Co AS, 2010 Ledje, U. P., Langfeldt, J. N., Utvidelse av behandlingskapasiteten på SAR s renseanlegg Hestivkholmen/Kristiansund base, Averøy Kommune innlagrings og fortynningsberegning, Ambio Miljørådgivning, 2012 Norconsult, resipientundersøkelse i Kristiansund kommune Laugesen, J., Holsen, A., Kartlegging av perfluorerte forbindelser i farlig avfall, Det Norske Veritas, 2013.

12 Vedlegg 1: Anleggets plassering på Hestvikholmen industriområde

13