SAR Treatment, søknad om tillatelse til utslipp av PFCforbindelser

Transkript

1 SAR Treatment, søknad om tillatelse til utslipp av PFCforbindelser Dokument ID Revisjon # og revisjons dato Utført av Godkjent av Prosjektnavn Lokasjon Distribusjon SAR Treatment, søknad om tillatelse til utslipp av PFC-forbindelser Rev. 1 Dato: Inger Lise Alsvik Karen Aanestad Kartlegging av perfluorerte forbindelser (PFC) I flytende avfall SAR Treatment Miljødirektoratet

2 Sammendrag SAR AS søker med dette om tillatelse til utslipp av perfluorerte forbindelser (PFC) fra behandlingsanlegget SAR Treatment. SAR Treatment har i dag tillatelse etter Forurensningsloven til mottak, lagring og behandling av oljeholdig vann/slop, tungmetallholdig vann og organiske/uorganiske syrer og baser. Et analyseprogram avdekket innhold av PFC-forbindelsene av FTS-6:2, PFHxA, PFHxS, PFHpA og PFOA i utslipp ved SAR Treatment. Det søkes om utslippstillatelse til FTS-6:2 henholdsvis før og etter 31. desember Det søkes også om en samlet utslippsgrense iht. Miljødirektoratets liste eksludert FTS-6:2 og inkludert PFHxS: PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, N-Me FOSA, N-Et FOSA, N-Me FOSE, N-Et FOSE, C9-C14 PFC, PFHxS og PFHpA Det søkes også om om utslipp av PFHxA og PFHpA. Det søkes om en egen og høyere utslippsgrense for PFHxA da denne ikke er på Miljødirektoratets liste. PFHpA er heller ikke på Miljødirektoratets liste men det søkes om utslippstillatelse til denne som en del av sum 14 PFC-forbindelser iht. Miljødirektoratets liste. Utslippsgrensene det søkes om er presentert i tabell. Tabell A: Nye utslippsgrenser for PFC-forbindelser Utslippskomponenter Utslipp, konsentrasjon [µg/l], døgnmiddelverdi Utslipp, mengde per år [g] I dag Søkes om I dag Søkes om FTS-6:2 til og med , desember 2015 FTS-6:2 etter ,4 500 desember 2015 Sum 14 PFCforbindelser ,4 500 iht. Miljødirektoratets liste ekskludert FTS- 6:2 og inkludert PFHpA 1,2 PFHxA , ) PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, N-Me FOSA, N-Et FOSA, N-Me FOSE, N-Et FOSE, C9-C14 og PFHxS 2) I tillegg til miljødirektoratets liste søkes det om utslipp av PFHpA 3) Basert på analyser av 6 vannprøver 4) Estimert årlig utslipp basert på et utslipp på m 3 Det søkes også om endret utslippstillatelse for langtidsgrensen (mengde per år) for TOC og døgnmiddelverdi for barium som angitt i tabell B. Tabell 7: Nye utslippsgrenser for TOC og barium Utslippskomponenter Utslipp fra Utslipp, konsentrasjon [mg/l], døgnmiddelverdi Utslipp, mengde per år [g] renseanlegg Gjeldende Søkes om Gjeldende Søkes om tillatelse tillatelse TOC (uendret) Ba 0,5 1, (uendret) 1) Basert på et årlig utslipp på m 3 1

3 1 Innledning Den fikk SAR AS et pålegg fra Klif (nå Miljødirektoratet) om undersøkelser for å avdekke omfang av perfluorerte forbindelser (heretter kalt PFC-forbindelser) i avfall og eventuelle utslipp. SAR AS sendte den rapport for gjennomført oppdrag [Alsvik, 2013]. Denne rapporten viste innhold av de perfluorerte forbindelsene FTS-6:2 og PFHxA i utslipp til vann ved SAR Treatment. Med dette søkes herved om permanent tillatelse til utslipp av PFC-forbindelser ved SAR Treatment. 1.1 PFC-forbindelser Perfluorerte forbindelser tilhører en stor og kompleks gruppe organiske forbindelser. EINECS inkluderer hele 640 forbindelser i denne gruppen. Det som kjennetegner perfluorerte forbindelser er at de fleste hydrogenatom er erstattet med fluor [Skoog 2010]. På grunn av den høye elektronegativiteten til fluor, er fluorerte forbindelser mindre polariserbare. Dette resulterer i at PFC er har mindre intermolekylære tiltrekkende krefter og er både lipofobiske og hydrofobiske. Perfluorerte karboksylater og sulfonater er meget gode surfaktanter, de kan senke overflatespenning mellom vann og luft ned til 15 mn/m. Det er dobbelt så lavt som overflatespenningen ved bruk av hydrokbonsurfaktanter [Salanger, 2002]. Analyser av utslipp fra SAR Treatment viste innhold av FTS-6:2, PFHxA, PFHxS, PFHpA og PFOA. De største konsentrasjonene var FTS-6:2 og PFHxA, det ble funnet mindre mengder PFHxS, PFHpA og PFOA (0,25-0,3 µg/l). FTS-6:2 er en fluortelomersulfonat som har to karbonatom med hydrogen mellom den fluorerte kjeden og sulfonatet (figur 1). Fluortelomersulfonater er komersielle surfaktanter som er brukt i små mengder i et stort antall rengjøringsmidler [Herzke, 2009]. I tillegg kan fluortelomersulfonater være nedbrytningsprodukt av andre PFC er [De Voogt, 2004]. Det er vist at FTS-6:2 hadde skadelige effekter på reproduksjon i mark, men var mindre skadelig enn PFOS. Perfluorheksansyre (PFHxA) er et kjent nedbrytningsprodukt av impregneringsmidler. Høye konsentrasjoner av PFHxA er blitt funnet i europeiske elver med et estimert utslipp på 10 tonn/år. Det finnes lite toksikologiske data på PFHxA [Skoog, 2010]. a) FTS-6:2 b) PFHxA Figur 1: Kjemisk struktur for FTS-6:2 og PFHxA 2

4 2 Informasjon om virksomheten SAR Treatment ligger på Norsea Tananger Base i Rogaland, kart finnes i vedlegg 1 og 2. Tabell 1: Bedriftsinformasjon Bedrift SAR Treatment Beliggenhet/gateadresse Norsea Tananger base Postadresse Oljeveien 5, 4098 Tananger Offisiell e-postadresse sart@sartreatment.no Kommune og fylke Sola, Rogaland Org. Nummer Gårds- og bruksnummer Gnr. 5, bnr. 545 UTM-koordinater NACE-kode og bransje Behandling og disponering av farlig avfall NOSE-kode Fysikalsk-kjemisk og biologisk avfallsbehandling Kategori for virksomheten* 5.1 Anlegg for disponering eller gjenvinning av farlig avfall *Jf. Forurensningsforskriftens kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven Tabell 2: Kontaktperson Navn Karen Aanestad Tittel HMS&K-Leder Telefonnummer / E-post karen.aanestad@sargruppen.no 3 Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold I prosessen ved SAR Treatment blir avfallsvann overført til lagertanker og går deretter gjennom en flokkulering- og flottasjonsprosess. I denne prosessen blir små partikler suspendert i vannet samlet til større partikler, aggregater eller fnokker. Små luftbobler som blir tilført tanken binder seg til fast stoff og det flyter opp og slammet (DAF-slam) blir skrapet av toppen av tanken. Dette slammet blir ført inn i en skrupresse der vann blir presset ut, dette vannet blir ført tilbake i prosessen og slammet blir sendt til ekstern behandling. Vannet fra flokkulerings- og flotasjonsprosessen blir overført til en biologisk renseenhet og en bioreaktor hvor totalt organisk materiale (TOC) i vannet blir redusert. Vann fra bioreaktor blir deretter sluppet til sjø (figur 2). SAR Treatment har tillatelse til å behandle m 3 /år (tabell 3), estimert produksjon i 2013 er rundt m 3 /år. 3

5 Figur 2: Skjematisk beskrivelse av prosessen ved SAR Treatment. 3.1 Avfallstyper og utslippsbegrensninger Tabell 3 viser mengder avfall som kan behandles og lagres hos SAR Treatment etter tillatelse. Det søkes om tillatelse til behandling og lagring av avfall med de spesifikke avfallstoffnummer og EALkoder presentert i tabell 4. Det søkes ikke endring i mengder. Tabell 5 viser utslippstillatelse etter forurensningsloven for SAR Treatment. Tabell 3: Mengder avfall som kan behandles og lagres hos SAR Treatment etter tillatelse til virksomheten etter forurensningsloven. virksomheten etter forurensningsloven. Type avfall Avfall som kan behandles (m 3 /år) Oljeholdig avløpsvann fra maskinrom (Maksimal samtidig mengde på lager for alle avfallstyper) Oljeholdig ballastvann og slopvann Oljeholdig vann fra offshorevirksomhet Oljeholdig vann fra spesialavfallsmottak og landbasert virksomhet Tungmetallholdig vann fra offshorevirksomhet, landbasert industri og spesialavfallsmottak Organiske og uorganiske syrer og baser fra spesialavfallsmottak Oljebasert borevæske, kaks med oljebasert borevæske Vannbasert borevæske, kaks med vannbasert borevæske Prosessvann, vaskevann 4 Avfall som kan lagres (m 3 /år)

6 Tabell 4: Avfallstyper det søkes om tillatelse til behandling og lagring Type avfall Avfallstoffnummer EAL-kode Annet oljeholdig vann fra motorrom og vedlikeholds /prosess system Oljeholdige emulsjoner fra boredekk Olje- og fettavfall Surt avfall, uorganisk (eks blandinger av uorg.syrer) Basisk avfall, uorganisk (eks. blanding av uorg.baser) Basisk avfall, organisk (eks. blanding av basisk organisk avfall) Surt organisk avfall Oljebasert boreslam Vannbasert borevæske som inneholder farlige stoffer, inkl forurenset brine Prosessvann, vaskevann Avfall som kan Avfall som kan behandles (m 3 /år) lagres (m 3 /år) (maksimal samtidig mengde på lager for alle avfallstyper) 5

7 Tabell 5: Utslippstillatelse for SAR Treatment Utslippskomponent Maksimal Langtidsgrense (kg/år)* Konsentrasjon (mg/l) Midlingstid Døgn År TOC Totale hydrokarboner (THC) Aromater ** Cr (total) 0,05 1,0 Ni 0,3 15 Cu 0,1 1,5 Zn 0,5 10 As 0,05 0,9 Mo 0,1 10 Cd 0,01 0,4 Sn 0,1 2,0 Ba 2,2*** 70 Ba 0,5**** 30 Hg 0,003 0,05 Pb 0,025 1,0 V 0,25 1,0 Avløpstrøm 720 m 3/ døgn m 3 /år ph *) Proporsjonale blandprøver tatt gjennom et døgn. Grenseverdiene for mengde per år er beregnet ut fra en vannmengde på **) Aromater omfatter forbindelser som benzen, toluen, xylen og fenoler. Det fastsettes inntil videre ingen bestemte grenseverdier, men det forutsettes at bedriften gjør målinger for relevante aromatiske forbindelser, og at disse rapporteres til Klima- og forurensningsdirektoratet i forbindelse med den årlige egenrapporteringen jf vilkår ***) Frem til 31. desember 2013 ****) Fra 1. januar Mulige kilder til PFC Tabell 3 viser de ulike avfallstypene som blir behandlet ved SAR Treatment, da dette blir behandlet i samme anlegg er det vanskelig å spore forurensningene fra PFC. Det er per i dag ikke gitt informasjon i deklarasjoner fra avfallsprodusenter at avfall som er levert til SAR Treatment inneholder PFC. I oljeholdig slopvann fra offshoreindustrien er brannøvelser en mulig kilde til 6:2 FTS. De fleste typer brannskum inneholder «fluorerte surfaktanter» som kan være eller degradere til 6:2 FTS. Når brannkanoner på rigger offshore testes vil en del av vannet ende opp i sloptanker som blir sendt inn til land for behandling. Etter vår kjennskap blir det meste sluppet rett på sjø. En annen kilde fra offshoreindustrien er værbestandig maling. Ved for eksempel sandblåsing av dekk vil noe av den kontaminerte sanden skylles ned i sloptanker. Ulike typer smøreoljer, borevæske, vaskemiddel og grease kan også være en kilde [Herzke, 2009]. 6

8 3.3 Renseeffekt av PFC ved SAR Treatment Det er blitt gjennomført et måleprogram ved SAR Treatment for å kartlegge renseeffekt for PFC. Figur 3 viser renseeffekt for de ulike PFC-forbindelsene funnet i analyser fra anlegget. Tallene er estimert fra et mottak og gjennomsnittet av utslipp samme uke som mottaket og uken etter. Det kan være vanskelig å analysere mottaksvann da dette ofte inneholder olje, noe som fører til matriksinterferens ved analyse. Tallene i figur 3 er derfor basert på kun en analyse av mottaksvann. Renseeffekt ved SAR Treatment vil bli nærmere undersøkt. Tiltak for å øke renseeffekten vil bli nærmere kartlagt. Målet er at valgt rensemetode skal være i drift innen 6 måneder etter tillatelse er gitt Renseeffekt [%] FTS-6:2 FTS-8:2 PFHxS PFOS PFHxA PFHpA PFOA PFNA Total PFC Figur 3: Renseeffekt for de ulike PFC-forbindelsene funnet ved SAR Treatment. 3.4 Vurdering av behandlingsmetoder for PFC-forbindelser Optimalisering av prosessen Undersøkelser viser større mengder PFC-forbindelser i DAF-slam enn i mottaksvann. Det vil bli undersøkt om modifikasjoner i prosessen, som for eksempel tilsats av mer kjemikalier og lengre oppholdstid i flottasjonstanken og bioreaktoren kan øke renseeffekten. En optimalisering av prosessen kan muligens redusere PFC-forbindelser i prosessert vann. Eventuelt kan dette redusere TOC og suspendert stoff for å få en kvalitet på vannet som er mer egnet til et nytt rensetrinn, som for eksempel kullfilter eller en membran. Kullfilter Det er gjennomført studier ved bruk av kullfilter for å fjerne PFC-forbindelser i vann [Ellefsen, 2013]. Det ble vist at renseeffekten var opp til 99,9 % for PFOS med en serie kullfilter [Ellefsen, 2013]. Ved eventuell installering av kullfilter er det viktig å undersøke om de gjeldende PFC-forbindelser blir renset tilfredsstillende. Det kan være nødvendig med et filter før kullfilter for å opprettholde kapasiteten til kullfilteret lenger. For å kvalitetssikre rensingen er det også nødvendig å finne metningskurven for kullfilter ved filtrering av vann fra behandlingsanlegget ved SAR Treatment. 7

9 Membraner Ved SAR s anlegg på Averøy blir prosessvann renset ved bruk av membraner. Det består av to trinn, først en mikrofiltreringsmembran (MF) og deretter en nanofiltreringsmembran (NF). Analyser indikerer at NF-membranen kan redusere PFC i vannet. Figur 4 viser renseeffekt av fire PFCforbindelser som ble funnet ved SAR Averøy. Undersøkelsene viste 100% renseeffekt for FTS-6:2 og PFDoA. Men det ble funnet en renseeffekt 9% og 27% for på henholdsvis PFHxA og PFOA. Dette indikerer at eventuelle membraner må tilpasses den aktuelle vannkvaliteten. Tallene er basert på tre analyser før membranen og to analyser etter membranen Renseeffekt [%] FTS-6:2 PFHxA PFOA PFDoA Figur 4: Renseeffekt gjennom nanofilteringsmembran ved SAR Averøy Det kan være aktuelt å se på en ny rettvendt osmose-teknologi utviklet av Hydration Technology Innovation (HTI). I denne prosessen blir to væsker separert av en semipermeabel membran, med prosessvannet (feed) på den ene siden og en «trekkløsning» (permeat) med høy saltkonsentrasjon på den andre siden (figur 5). Vannet i «trekkløsningen» må ha en konsentrasjon som gir et høyere osmotisk trykk enn i prosessvannet, da vil vannmolekylene gå til trekkløsningen, og følgelig oppkonsentrere prosessvannet. Det må da først undersøkes om PFC går gjennom HTI s rettvendt osmose-membraner [ Denne teknologien kan brukes direkte på prosessvannet, en studie gjort på boreavfall i Louisiana viste at 80 % av vannet kunne fjernes ved bruk av rettvendt osmose [Hickenbottom, 2012]. Oppkonsentrering kan også foregå ved avdamping, men det vil da være viktig å undersøke om PFC-forbindelser går over i dampfasen. Figur 5: Skjematisk presentasjon av rettvendt osmose [ 8

10 4 Utslipp til vann Utslipp til vann skjer i Risavika ved SAR Treatment. Utslippsmengdene for 2013 er estimert til m 3 /år, utslippstillatelsen er på m 3 /år og søkes ikke endret. I tillegg til disse utslippsgrensene søkes det tillatelse for utslipp av PFC. Det er nødvendig for SAR Treatment å utføre en bedre utprøving av rensemetoder for å bedre estimere årlige utslipp. Det søkes herved om døgnmiddelverdier (µg/l) tilnærmet de som Norsk Gjenvinning har søkt om [Ellefsen, 2013]. Det antas at det meste av FTS-6:2 som er funnet i avfallet stammer fra brannskum. Avfallsprodusenten som leverer til SAR Treatment har startet utfasing av PFC-forbindelser i brannskum og planlegger å være ferdig innen 31. desember Det søkes om utslippstillatelse til FTS-6:2 henholdsvis før og etter 31. desember Det søkes også om en samlet utslippsgrense iht. Miljødirektoratets liste eksludert FTS-6:2 og inkludert PFHpA: PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, N-Me FOSA, N-Et FOSA, N-Me FOSE, N-Et FOSE, C9-C14 PFC, PFHxS og PFHpA Det søkes også om om utslipp av PFHxA og PFHpA. De nevnte forbindelsene står ikke på Miljødirektoratets liste men ble funnet i utløpsvannet til SAR Treatment. Det søkes om en egen og høyere utslippsgrense for PFHxA da denne ikke er på Miljødirektoratets liste. PFHpA er heller ikke på Miljødirektoratets liste men det søkes om utslippstillatelse til denne som en del av sum 14 PFCforbindelser iht. Miljødirektoratets liste. Utslippsgrensene det søkes om er presentert i tabell 6. Tabell 6: Nye utslippsgrenser for PFC-forbindelser Utslippskomponenter Utslipp, konsentrasjon [µg/l], døgnmiddelverdi Utslipp, mengde per år [g] I dag Søkes om I dag Søkes om FTS-6:2 til og med , desember 2015 FTS-6:2 etter ,4 500 desember 2015 Sum 14 PFCforbindelser ,4 500 iht. Miljødirektoratets liste ekskludert FTS- 6:2 og inkludert PFHpA 1,2 PFHxA , ) PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, N-Me FOSA, N-Et FOSA, N-Me FOSE, N-Et FOSE, C9-C14 og PFHxS 6) I tillegg til miljødirektoratets liste søkes det om utslipp av PFHpA 7) Basert på analyser av 6 vannprøver 8) Estimert årlig utslipp basert på et utslipp på m 3 Det søkes også om endret utslippstillatelse for langtidsgrensen (mengde per år) for TOC og døgnmiddelverdi for barium. Tabell 7 presenterer de nye utslippsgrensene det søkes om for TOC og barium. Det søkes om økt langtidsgrense for TOC da det er ønskelig å kunne holde døgnmiddelverdi kontinuerlig og mengden det søkes om er kalkulert basert på døgnmiddelverdi og et årlig utslipp på m 3. I gjeldende tillatelse er langtidsgrensen per år for TOC omregnet til døgnmiddelverdien halvert. Omregningen er basert på en jevn produksjon. De nye kravene til langtidsgrense virker urimelig ut fra flere forhold. Muligheten for at et TOC-nivå på 1000 mg/l (døgnmiddelverdi) påvirker vannkvaliteten negativt på lang sikt vurderes som svært liten da dette er organiske forbindelser som 9

11 lett brytes ned i denne resipienten. Den gjeldende langtidsgrensen på kg/år tilsvarer en døgnmiddelverdi på 500 mg/l ved jevn produksjon og utslipp. Dette mener vi vil være et urimelig strengt krav med bakgrunn i at økologisk tilstand og samlet tilstand i Risavika er klassifisert som god [vann-nett.no]. Det søkes om tillatelse til en høyere døgnmiddelverdi for barium. Stor variasjon i mottak av avfall som behandles ved SAR Treatment gir en stor variasjon i innhold av barium i vann som behandles. Det kan derfor noen ganger være utfordrende å holde døgnmiddelverdien under 0,5 mg/l. Men dette gjelder kun for noen tilfeller og derfor søkes det ikke endring i langtidsgrensen. Tabell 7: Nye utslippsgrenser for TOC og barium Utslippskomponenter Utslipp fra Utslipp, konsentrasjon [mg/l], døgnmiddelverdi Utslipp, mengde per år [g] renseanlegg Gjeldende Søkes om Gjeldende Søkes om tillatelse tillatelse TOC (uendret) Ba 0,5 1, (uendret) 2) Basert på et årlig utslipp på m Vurdering av resipient og miljømessig betydning «Predicted no effect concentration» (PNEC) er et mål for kronisk toksisitet. PNEC Kystvann for PFOS er beregnet til 0,023 µg/l, PNEC Kystvann, akutt er beregnet til 7,2 µg/l. PFOS er dokumentert hormonforstyrrende ved høye konsentrasjoner, PFOA er ikke dokumentert hormonsforstyrrende men er mistenkt de samme egenskapene som PFOS. PNEC Kystvann for PFOA er beregnet til 57 µg/l, PNEC Kystvann, akutt er beregnet til 480 µg/l [Klif, 2012]. Det antas at FTS-6:2 og PFHxA er mindre miljøskadelig enn PFOS [Skoog, 2010]. PNEC-verdiene for disse antas derfor å være høyere enn for PFOS. Utslippet ved SAR Treatment skjer på 20 m dyp i Risavika som har god forbindelse mot åpent hav og stor vannutskiftning [Tvedten, 2002]. Det er blitt gjennomført en innlagrings og fortynningsberegning for SAR Treatment som viste at det er gode fortynningsforhold ved utslippspunktet. Strømningsforholdene inn og ut med tidevannet styrer utbredelsen av utslippsplumen. Utslisppsplumen vil dermed gå østover og inn i fjorden på høyvann og vestover og ut i havet på lavvann [Ledje, 2011]. Utslippspunktet og naturverdier i og i nærhet av Risavika er presentert i figur 6. Det finnes to prioriterte naturtyper med vanlig ålegras i området, en lokalt viktig i Risavika og en av nasjonal verdi ved Hestholmen. Av viltområder er det en liggeplass/rasteområde for steinkobbe ved Flemmingen, yngleområder for ærfugl ved Laksholmen og hekkeområde for vade-, måke- og alkefugler på Flatholmen (figur 6). Naturmangfoldloven sier at «mangfoldet av naturtyper skal ivaretas innenfor utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype». Vannforskriften gir «rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene». Det er vanskelig å vurdere i hvilken grad utslipp av PFC-forbindelser i Risavika påvirker de ulike naturtypene og vannforekomstene. Av PFC-forbindelsene funnet i utslipp ved SAR Treatment finnes det kun grenseverdier for kystvann for PFOA. PFOA var kun en liten del av utslippet (1 µg/l). Det antas at FTS-6:2 og PFHxA er mindre miljøskadelig enn PFOS og det er usikkert om det er hensiktsmessig å sammenligne dem med PNEC verdien for PFOA og PFOS [Skoog, 2010]. Tabell 8 viser fortynning og estimert konsentrasjon av PFC-forbindelser fra SAR Treatments utslippspunkt i områder med prioriterte naturtyper og naturvernområder i nærheten Risavika [Ledje, 2011]. Tallene er estimert fra de utslippene som har analysert til nå. De estimerte konsentrasjonene for PFCforbindelser ligger godt under PNEC kystvann for PFOA (57 µg/l) men over verdien for PFOS (0,023 10

12 µg/l). En undersøkelse gjennomført av IRIS viser at den økologiske tilstanden til Risavika er god [Nilsen, 2012]. Vann-nett viser også at økologisk tilstand i Risavika er antatt god men at kjemisk tilstand ikke er god [vann-nett.no]. PFC-forbindelser er karakterisert som «persistente organiske forurensninger» (persistent organic pollutants, POPS). Bindingen mellom fluor og karbon er en av de sterkeste kjente kjemiske bindingene, dette fører til at PFC-forbindelser i liten grad brytes ned i naturen [Busch, 2009]. PFCforbindelsenes stabilitet medfører at de motstår hydrolyse, fotolyse, biodegradering og metabolisme. Dette betyr at selv små mengder i naturen kan være av miljømessig betydning. Men, utslippene av PFC-forbindelser ved SAR Treatment er små i forhold til utslipp andre steder. Dette bør også være med i vurderingen av alvorlighetsgraden av utslippene ved SAR Treatment. Figur 6: Kart over Risavika. Utslippspunkt for SAR Treatment er markert, skraverte grønne områder er prioriterte naturtyper og røde skraverte områder viser naturvernområder [Temakart Rogaland]. 11

13 Tabell 8: Fortynning og estimert konsentrasjon av PFC-forbindelser fra SAR Treatments utslippspunkt i områder med prioriterte naturtyper og naturvernområder i nærheten Risavika. Område Risavika (vanlig ålegras) Laksholmen (yngleområde ærfugl) Hestholmen (vanlig ålegras) Flemmingen (hekkeområde steinkobbe) Avstand fra utslippspunkt [m] Fortynning nedstrøms innlagring sommer/vinter 1 [Ledje, 2011] /469 0,27/0,14 2 0,46/0, /662 0,19/0,10 2 0,32/0, Ikke beregnet Ikke beregnet - Konsentrasjon i området sommer/vinter [µg/l] 1) Beregnet innlagringsdyp for fortynning ved passiv turbulent diffusjon ved utslipp i en sommer- og vintersituasjon, en salinitet på 30 og en temperatur på 30 C i utslipp. 2) Estimert konsentrasjon av PFC-forbindelser i utslipp ekskludert PFHxA i per dags dato (67 µg/l) 3) Estimert konsentrasjon av PFC-forbindelser i utslipp per dags dato (114 µg/l) 5 Utslipp til luft PFOS har et damptrykk på 1.9x x10-9 Pa og anses ikke som flyktig [Busch, 2009]. Det er ikke funnet noe tall på damptrykket til FTS-6:2. PFOS og FTS-6:2 er begge sulfonat med en kjedelengde på 8 karbonatom. Forskjellen er at FTS-6:2 ikke er mettet med fluor på de to karbonatom. Det kan være rimelig å anta at damptrykket til FTS-6:2 er sammenlignbart med PFOS. Det antas at FTS-6:2 i utslipp til vann ikke medfører utslipp til luft. Det er ikke funnet damptrykk til de andre PFC-forbindelsene funnet ved SAR Treatment, men det antas at de ikke fører til luftforurensning. 6 Grunnforurensing og forurensede sedimenter SAR Treatment har et lukket anlegg, alt overflatevann og vann fra ringmur blir ført tilbake til lagertanker for behandling. 7 Kjemikalier og substitusjon I følge sikkerhetsdatabladene inneholder ingen av kjemikaliene som blir brukt i prosessen ved SAR Treatment PFC. 8 Støy Bedriften generer lite støy og virksomheten foregår innenfor rammene av målsetningsnivået på L den = 50 db. Gjennomsnittlig støynivå på natt beregnes også til å ligge under målesttingsmålet på L night = 40 db [Nessler, Ø. V., 2011]. Det søkes ikke om endring i denne tillatelsen. 12

14 9 Energi SAR Treatment har et energistyringssytem basert på Norsk Standard NS-EN 16001:2009. SAR Treatment AS bruker utelukkende elektrisk energi i forbindelse med sine mekaniske prosesser. SAR Treatment AS har som politikk at det skal brukes minst mulig energi pr kubikkmeter behandlet vann. Dette skal oppnås ved å bruke energieffektive maskiner og utstyr, samt å sørge for at det ikke tilsettes mer luft til de biologiske systemer enn det som er nødvendig. SAR Treatment AS har også som politikk å bruke minst mulig strøm til belysning og oppvarming. Dette oppnås ved å etablere et tidsbasert styringssystem. SAR Treatment AS har som mål å redusere Kwh forbrukt / m 3 behandlet vann med 20 % fra 2010 nivå. Det ble i 2010 brukt kw/h [Energistyringsystem, 2010]. 10 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensing Det blir utført en vurdering av miljørisiko ved renseanlegget i årlig. Miljørisikovurderingen beskriver hendelser som kan føre til uhell og utslipp til ytre miljø [Pettersen, 2012]. I rapporten for ble det funnet tre aktiviteter som krevde tiltak: overfyllingsvern av tank, innføring av rutine av daglig sjekk av ventiler og justere næringstilførsel i bioreaktor for å unngå overskridelser av konsentrasjonsgrenser i utslipp. Det er per dags dato montert overfyllingsvern på 2 av 3 lagertanker. Den gjenværende tanken er stengt inntil overfyllingsvern er ferdig montert (I første kvartal av 2014). Rutiner for daglig sjekk av ventiler og justering av næringstilførsel i bioreaktor er innført. 11 Måleprogram Ved SAR Treatment er det etablert rutiner og prosedyrer for prøvetakning. Det blir tatt prøver for å teste TOC to ganger i uken og «olje i vann»-prøver hver uke. Hver 14 dag analyseres vannet for tungmetaller, BTEX, TOC og Fenolindeks (samleprøve). Det vil bli supplert med prosedyrer og rutiner for prøvetakning for å avdekke PFC-forbindelser i utslipp. Utslipp til sjø vil bli analysert for PFCforbindelser 4 ganger i året. Referanser Alsvik, I.L., Aanestad, K., Kartlegging av perfluorerte forbindelser (PFC) i flytende avfall, rapport til Miljødirektoratet, 2013 Busch, J., Analysis of poly- and perfluorinated compounds (pfcs) in landfill effluent using HPLC- MS/MS, GKSS, 2009 De Voogt, P., Perfluorinated organic compounds in the European environment, Scientific report, 2004 Ellefsen, V., Buraas, I.K., Palmgren, E., Fagerstrand søknad om tillatelse til utslipp av PFC forbindelser, Søknad til Miljødirektoratet, 2013 Ellefsen, V., Buraas, I.K., Palmgren, E., Kristiansund søknad om tillatelse til utslipp av PFC forbindelser, Søknad til Miljødirektoratet, 2013 Ellefsen, V., Buraas, I.K., Palmgren, E., Pasadalen søknad om tillatelse til utslipp av PFC forbindelser, Søknad til Miljødirektoratet,

15 Energistyringssystem for SAR Treatment AS, HMS & Kvalitet, SART Energistyringssytem, 2010 Herzke, D., Posner, S., Olsson, E., Survey, screening and analyses of pfcs in consumer products, Project report 09/47, Swerea, 2009 Hickenbottom, K.L., Hancock, N., Hutchings, N,. Appleton, E.W., Beaudry, E., G., Xu, P., Cath, T., Y., Forward osmosis treatment of drilling mud and fracturing wastewater form oil and gas operations, Desalination 312, 2013 Klif, Bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota, rapport, 2012 Ledje, U., Langfeldt, J.N., Utvidelse av behandlingskapasiteten på SAR Treatment s renseanlegg Norsea base, Sola kommune innlagrings og fortynningsberegning, Rapport Ambio Miljørådgivning, 2011 Nessler, Ø. V, Andreassen, E. J., Vannbehandlingsanlegg Risavika, Sola kommune Eksternstøyvurdering, Rapport Sinus AS, 2011 Nilsen, m., molversmyr, å., resipientundersøkelser stavangerhalvøya, , rapport iris, 2012 Pettersen, J., Sævik, T., Vurdering av miljørisiko ved SAR-Treatment AS, (SART), sitt renseanlegg ved norsea-basen i Tananger, SART , Intern rapport, 2010 Salanger, J., L., Surfactants Types and Uses, Universidad de Los Andes, 2002 Skoog, K., Rostock, C., Lambert, N., Bergfald, B., Nye miljøgifter, Bergfald & Co AS, 2010 Tvedten, F., Eriksen, V., Kongsrud, J., Brattenborg, N., Miljøundersøkelse av marine resipienter rundt Stavangerhalvøya, , 2002 Pettersen, J., Sævik, T., Vurdering av miljørisiko ved SAR-Treatment AS, (SART), sitt renseanlegg ved NorSea-basen i Tananger, SART , Intern rapport,

16 Referanser: 15

17 Vedlegg 1: Kart over prosessanlegget ved SAR Treatment. 16

18 Vedlegg 2: Forslag til kommunedelplan for Risavika, plan

19 Vedlegg 3: Flytskjema over prosessen ved SAR Treatment 18