Oversendelse av endret tillatelse til SAR Treatment Tananger

Transkript

1 SAR AS Postboks TANANGER Oslo, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/548 Saksbehandler: Karen Marie Haug Oversendelse av endret tillatelse til SAR Treatment Tananger Miljødirektoratet har ferdigbehandlet søknaden om utslipp av per- og polyfluorerte forbindelser og endrede utslippsgrenser for barium og TOC. Vi har besluttet å gi virksomheten tillatelse til utslipp av PFAS etter forurensningsloven på visse vilkår. Vi gir ikke tillatelse til endret langtidsgrense (kg/år) for TOC. Vi har også nedjustert bedriftens lagringskapasitet for farlig avfall i tråd med søknad fra bedriften. Vi har gått gjennom alle vilkårene i tillatelsen og oppdatert denne. Tillatelsen følger vedlagt. Behandlingen av søknaden er plassert under gebyrsats 2, jf. forurensningsforskriften 39-5, som tilsvarer et gebyr på kr ,-. Vedtaket, herunder vedtaket om plassering i gebyrklasse, kan påklages Klima- og miljødepartementet innen tre uker. Vi viser til: Tillatelse av 29. november 2001 Krav om vannovervåking/endringer i krav om vannovervåking av 28. mai 2014 Epost med bekreftelse på sammenslåing av SAR og SAR Treatment av 5. april 2014 Søknad om tillatelse til utslipp av PFAS av 10. januar 2014 Søknad om utvidet lagerkapasitet av 19. desember 2014 Endring av vilkår for lagringsmengder i tillatelse til SAR Treatment av 9. februar 2015 Brev av 11. februar 2013 om informasjon om nye avfallsstoffnummer for farlig avfall fra petroleumsvirksomheten Søknad av 1. mars 2013 om utvidelse av tillatelse for nye avfallsstoffnummer Brev av 1. august 2013 om mulige tiltak for å redusere TOC i utslippsvannet Annen korrespondanse i saken Miljødirektoratet gir med dette tillatelse på visse vilkår. Ajourført tillatelsesdokument med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Vedtaket er truffet med hjemmel i forurensningsloven 11 og 18 første ledd nr. 5. Miljødirektoratet har ved avgjørelsen av søknadene og fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved de omsøkte endringene sammenholdt Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 med de fordeler og ulemper som dette for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Miljødirektoratet lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. I forbindelse med endringene har vi også inkludert i tillatelsen krav som tidligere fulgte av separate pålegg samt foretatt presiseringer og justeringer i ordlyden i tråd med slik vi stiller kravene i dag. Bakgrunn Per- og polyfluorerte organiske forbindelser (PFAS) er samlebetegnelse på en stor gruppe kjemiske stoffer. Miljødirektoratet ble i 2013 oppmerksom på forekomst av de perfluorerte forbindelsene perfluoroktansulfonat (PFOS) og perfluoroktansyre (PFOA) i flytende avfall uten at det har vært deklarert som avfall som inneholder PFOS eller PFOA. Noe av dette avfallet har medført utslipp av PFOS og PFOA. Opprinnelsen til avfallet kan være stoffer som er lovlig i bruk, for eksempel perfluorert brannskum som ikke inneholder PFOS/PFOA men som har bestanddeler som kan omdannes til PFOS eller PFOA. Totalt finnes det flere hundre forskjellige perfluorerte forbindelser og det utvikles stadig nye.pfasforbindelser er påvist i miljøet. Kunnskapen om de ulike stoffenes bruksområder, helse- og miljøskadelige effekter og mengde er varierende, og det er begrenset kunnskap om mange av forbindelsene. PFOS og PFOA er miljøgifter som har både vann- og fettavvisende egenskaper. De er meget giftige for vannlevende organismer, og selv ved lave konsentrasjoner kan oppkonsentrering i individer og næringskjeder (bioakkumulering og biomagnifisering) føre til nivåer i organismer som gir biologiske effekter. Forbindelsene er giftige ved gjentatt eksponering og har vist reproduksjonsskadelige effekter på pattedyr. Det finnes også studier som viser at stoffene kan være kreftfremkallende. PFOS er den forbindelsen som har vært den mest vanlig forekommende, er mest studert, og har dokumenterte alvorlige helse- og miljøskadelige effekter. PFOS ble forbudt i brannskum i 2007, men ble da erstattet av andre perfluorerte forbindelser, og særlig 6:2 fluortelomersulfonat (6:2 FTS). PFOS, PFOA og flere langkjedete perfluorerte karboksylsyrer er oppført på Miljødirektoratets prioritetsliste med mål om å stanse utslippene til miljøet innen De langkjedete perfluorerte karboksylsyrene er C9-C14 PFCA, også kjent som PFNA (C9-PFCA), PFDA (C10-PFCA), PFUnA (C11- PFCA), PFDoA (C12-PFCA), PFTrA (C13-PFCA) og PFTeA (C14-PFCA). Siden det ble påvist PFAS i avfall mottatt ved behandlingsanlegg så vi behov for en videre kartlegging av dette. I april 2013 sendte vi pålegg til alle anlegg som behandler farlig avfall der vi mistenkte at avfallet kunne inneholde PFAS, om å kartlegge avfallskilder og eventuelle utslipp av disse forbindelsene. I følge pålegget skulle alle behandlingsanleggene kartlegge PFOS og PFOA, samt vurdere stoffene 8:2 FTOH, 6:2 FTS, C9-C14 PFCA, PFHxS, N-Et FOSA, N-Me FOSA, N-Et FOSE og N- Me FOSE. Disse 15 stoffene står på Miljødirektoratets prioriteringsliste, brytes ned til stoffer som står på Miljødirektoratets prioriteringsliste eller er på kandidatlisten i REACH (Registration, Evaluation, Authorisation and Restriction of Chemicals). Resultatene fra pålegget viste at det er PFAS i ulike avfallsfraksjoner, og det ble påvist utslipp av disse forbindelsene fra flere anlegg. 2

3 I besvarelsen av pålegget analyserte de fleste behandlingsanleggene kun på PFOS og PFOA. Selv om forekomst og eventuelle utslipp av andre PFAS-forbindelser i de fleste tilfellene er vurdert, er disse vurderingene basert på lite datagrunnlag. Miljødirektoratet hadde behov for å få kunnskap om det forekommer andre PFAS-forbindelser i farlig avfall, og satte i gang en ytterligere kartlegging av PFAS ved noen utvalgte behandlingsanlegg for farlig avfall. Fire rense-/behandlingsanlegg for farlig avfall og to bussgarasjer ble undersøkt med analyser avvann- og slamprøver. På samtlige anlegg ble det funnet flere PFAS-forbindelser over deteksjonsgrensen. Alle 15 PFAS-forbindelsene unntatt N-Me FOSA og N-Me FOSE ble påvist. Ut fra informasjon Miljødirektoratet har fått, kan noen behandlingsanlegg for farlig avfall ha hatt utslipp av PFAS i lengre tid. Det er rimelig å anta at utslippene har vært lave og at det ikke har vært utslipp av større mengder på kort tid. Siden stoffene ikke brytes ned i naturen, vil det totale utslippet like fullt være av miljømessig betydning. Miljødirektoratet mener derfor at det er nødvendig å regulere utslippet av PFAS-forbindelser. Flere behandlingsanlegg for farlig avfall har nå søkt om eller fått tillatelse til utslipp av PFAS som følge av at det er påvist PFAS i deres utslipp. Saksfremstilling og begrunnelse Generelt om bedriften og søknaden SAR Treatment Tananger (heretter SAR Tananger) har i dag tillatelse til å motta og behandle inntil m 3 avfallsvann per år. Avfallsvannet kommer hovedsakelig fra skip, offshorevirksomhet og landbasert industri. Utslippsgrensene det søkes om er satt ut fra en vannmengde på m 3 per år. Bedriften søkte 10. januar 2014 Miljødirektoratet om tillatelse til utslipp av PFAS fra sitt behandlingsanlegg. Bedriften søker om utslipp av forbindelsene PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, N-Me FOSA, N-Et FOSA, N-Me FOSE, N-Et FOSE, C9-C14 PFC, PFHxS og PFHpA med en samlet utslippsgrense, samt et utslipp av 6:2 FTS og PFHxA med separate utslippsgrenser. Utslippsgrensene for PFAS som bedriften søker om er vist i tabell 1. Bedriften søker også om å endre utslippsgrensen for TOC og barium. Bedriften har i dag tillatelse til utslipp av 0,5 mg/l barium, og søker om å endre dette til 1,5 mg/l. For TOC ønsker bedriften å øke langtidsgrensen fra 50 til 100 tonn per år. Det er ikke søkt om endring av årlig utslippsgrense for barium eller konsentrasjonsgrense for TOC. Tabell 2 viser dagens utslippsgrenser og nye utslippsgrenser bedriften søker om for TOC og barium. Tabell 1: Utslippsgrenser for PFAS som bedriften søker om Utslippskomponenter Konsentrasjon [µg/l] Mengde per år [kg] 6:2 FTS til og med 31. desember ,3 6:2 FTS etter 31. desember ,5 Sum 14 PFAS-forbindelser iht. Miljødirektoratets liste ekskludert 6:2 FTS og inkludert PFHpA 10 0,5 PFHxA

4 Tabell 2: Dagens utslippsgrenser og utslippsgrenser bedriften søker om for barium og TOC Utslippskomponenter Konsentrasjon Mengde per år Dagens grenseverdi Søkes om TOC 1000 mg/l 1000 mg/l (uendret) Dagens grenseverdi Søkes om 50 tonn 100 tonn Barium 0,5 mg/l 1,5 mg/l 30 kg 30 kg (uendret) Bedriften har også søkt om å nedjustere tillatt lagringsmengde fra 6500 m3 til 3625 m3, og om å endre kravet om at lagertanker for farlig avfall skal ha alarm ved utilsiktet nivåendring til krav om at tankene skal ha overfyllingsvarsel ved alarm. Resipientforhold Utslipp til vann fra SAR Tananger føres til vannforekomsten Risavika. For 2013 har bedriften rapportert et utslipp på m 3. Utslippsmengden er avhengig av mengde avfallsvann som behandles ved anlegget og vil kunne variere fra år til år, men skal ikke overstige m 3 i året som regulert i tillatelsens pkt Vannforskriften fastsetter miljømål for vannforekomster og inndeler vannforekomster i fem tilstandsklasser. Økologisk tilstand er basert på en vurdering av biologiske-, hydromorfologiske- og fysisk-kjemiske kvalitetselementer. Den økologiske tilstanden for Risavika er satt til god. Vurderingen er basert på undersøkelser av de biologiske kvalitetselementene klorofyll a og marin bløtbunnsfauna. Det er også gjort undersøkelser av støtteparameterne total nitrogen, arsen, krom, kobber, sink og enkelte PAHer for å vurdere økologisk tilstand. Samtlige av disse viste god tilstand. For å oppnå god kjemisk tilstand i vann skal miljøkvalitetsstandarder (EQS) for prioriterte miljøgifter i vannforskriften ikke overskrides i vann, sedimenter eller i biota. I Vann-Nett, databasen som benyttes til klassifisering av vannforekomster, er den kjemiske tilstanden i Risavika klassifisert som oppnår ikke god tilstand på grunn av for høye nivåer av diuron og nonylfenol. En nærmere kikk på undersøkelsen av disse komponentene i vannforekomsten viser derimot at nivåer av stoffene diuron og nonylfenol ikke ble detektert, men at analysenes deteksjonsgrenser er over EQS-verdiene for stoffene, og ved å benytte disse til klassifiseringen oppnås dermed dårlig tilstand. Deteksjonsgrenser skal ikke benyttes i klassifiseringen, og riktig klassifisering av kjemisk tilstand for vannforekomsten blir dermed oppnår god tilstand. Det er også gjort undersøkelse av en rekke andre stoffer i vannforekomsten, deriblant PAH-er, bly, kvikksølv, nikkel og kadmium. Samtlige stoffer viste god tilstand. Pålitelighetsgraden for klassifiseringen er oppgitt til å være middels og basert på delvis klassifiserbare data. Kystverket meldt inn Risavika som kandidat til sterkt modifisert vannforekomst (ksmvf) på grunn av endring av habitat. Forhåndsvarsling og uttalelser Saken ble kunngjort i avisene Stavanger Aftenblad og Rogaland avis, og direkte varsel ble sendt til Sola kommune, Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland Fylkeskommune, Vannregionmyndighet 4

5 Rogaland, Jæren vannområdeutvalg, Fiskeridirektoratet, Kystverket, Havforskningsinstituttet, Naturvernforbundet i Rogaland, Forum for natur og friluftsliv (FNF) Rogaland og NorSea Tananger Base. Vi mottok uttalelser fra Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet, Sola kommune, samt tre høringsuttalelser fra privatpersoner. Uttalelsene er oppsummert under. Havforskningsinstituttet viser til at flere PFAS står på listen over prioriterte miljøgifter som utgjør en trussel for helse og miljø og som kontinuerlig skal reduseres. De mener det er viktig å stille strenge krav til bruk og substitusjon der det er mulig. De påpeker at det i tillegg er viktig at man kan dokumentere at beste tilgjengelige teknologi blir brukt i renseprosessen. De mener nivå og mulige effekter av PFAS må overvåkes i miljøet. Fiskeridirektoratet viser til at den økologiske tilstanden i Risavika antas å være god økologisk tilstand og at den kjemiske tilstanden i Risavika ikke er god. Fiskeridirektoratet bemerker også at områdene utenfor Risavika er avmerket i deres kartløsning som fiskefelt. De viser også til forekomster av ålegress, yngleområde for sjøfugl, ender, ærfugl og rasteplass for steinkobbe i umiddelbar nærhet til utslippspunktet. De skriver at utvikling og testing av effektive og bedre rensemetoder bør utføres før en eventuell tillatelse for endring av grenseverdier for utslipp blir gitt. Fiskeridirektoratet fraråder tillatelse til økning i utslipp av prioriterte stoffer. Sola Kommune avdeling Landbruk anfører at økte og nye utslipp av miljøgifter vil være med å hindre at havnen kan oppnå god kjemisk tilstand. De kommenterer også at inne i selve Risavika er det tre registrerte arter på rødlisten. Det er også yngleområde for andefugler utenfor Melingsholmen. Sola Kommune henstiller til Miljødirektoratet å gjennomføre en faglig vurdering av konsekvensene om økte utslipp av PFAS lokalt, nasjonalt og globalt. De ønsker at den faglige vurderingen skal omfatte både kortsiktig og langsiktig perspektiv. Da Risavika er direkte knyttet til Nordsjøen, vurderer de at en minimal økning i utslipp kun vil ha en mindre effekt på økologien i havnen over en kort periode. Sola Kommune avdeling kommunal teknikk mener det er bra at denne type avløpsvann skal behandles tilfredsstillende. Deres kommentar er at de ikke ønsker at disse stoffene skal tilføres deres avløpsnett ved uhell eller rengjøring og lignende, slik at det blir ført til sentralrenseanlegget i Mekjarvik. Det er kommet inn 3 høringsuttalelser fra privatpersoner. Mike Smith ønsker ikke utslipp av PFAS i nærheten av «fritidsvann». Wenche Milas og Torhild Gjermundsen Kaupang ønsker ikke utslipp av PFAS i miljøet og i sitt nærområde. Bedriftens svar på uttalelsene SAR Tananger fremhever at de ikke ønsker å øke utslipp av PFAS, men at de søker om tillatelse til å slippe ut PFAS som allerede er tilstede i renset vann. Søknaden kommer på bakgrunn av ny informasjon om at avfallet inneholder disse stoffene. SAR Tananger viser til at de nå jobber med å finne en løsning for rensing av avfallsvann som inneholder PFAS, men anfører at det per dags dato er få utprøvde metoder for fjerning av PFAS i avfallsvann, og at slike metoder er kostbare og vil redusere behandlingskapasiteten ved renseanlegget. SAR Tananger mener det bør tas hensyn til miljøkonsekvensene av en mulig redusert 5

6 nasjonal behandlingskapasitet for boreavfall som følge av krav til rensing før slike eventuelle krav settes. SAR Tananger uttaler at de forventer at det settes de samme kravene til rensing, utslipp, analyser, kompetanse og måleprogram for hele farlig avfallsbransjen. SAR Tananger peker også på den generelle utfordringen ved at PFAS i avfall oppstår hos avfallsprodusenten. SAR Tananger viser til at brannskum og smøremidler som inneholder PFASforbindelser benyttes i offshore-industrien, og mener at hovedansvaret for å redusere utslipp av PFAS til vann bør legges på avfallsprodusentene og hos produsenter av brannskum og andre PFASholdige produkter. SAR Tananger mener det bør være strenge krav til substitusjon av produkter som inneholder PFAS, noe de påpeker at Miljødirektoratet også har fokus på. SAR Tananger uttaler at de er kjent med at flere kunder har begynt utfasingen av brannskum som inneholder PFAS, slik at utslippene sannsynligvis vil reduseres gradvis som en effekt av dette. SAR Tananger uttaler at de er kjent med den økologiske og kjemiske tilstanden i Risavika og utslippspunktets nærhet til ulike viktige naturområder og ønsker at disse områdene skal bli ivaretatt. De understreker at de vil innordne seg de krav til dokumentasjon av utslipp som Miljødirektoratet vil stille. Bedriften påpeker at det ikke er kommunalt nett i området, men at et uhell ved lasting og lossing kan føre til at væske renner ned i en kum som går til kommunalt nett. SAR viser til at de har gjort miljørisikovurdering og iverksatt tiltak for å ytterligere redusere risikoen for lekkasjer på anlegget. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte vilkår Når forurensningsmyndighetene avgjør om tillatelse skal gis og fastsetter vilkår, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper dette for øvrig medfører, jf. forurensningsloven 11. For å lempe på allerede fastsatte vilkår, må de fordeler forurenseren eller andre får ved dette være vesentlig større enn de skader og ulemper det vil føre til for miljøet, jfr. forurensningsloven 18 første ledd nr. 5. Lagring av farlig avfall Vi har nedjustert bedriftens tillatte lagringsmengde for farlig avfall fra 6500 m3 til 3625 m3 i tråd med søknad fra bedriften. Miljødirektoratet overtar myndighet for mottak og mellomlagring av fem tanker på totalt 1000 m3 som Fylkesmannen har vært myndighet for. Den totale lagringsmengden på 3625 m3 er inklusive disse tankene. Som en følge av denne endringen er pkt. 2.6 om finansiell sikkerhet og pkt. 1.1 rammer for virksomheten oppdatert i tillatelsen. Vi omgjør tidligere krav om at lagertanker for farlig avfall skal ha alarm ved utilsiktet nivåendring til krav om at tankene skal ha overfyllingsvarsel ved alarm. Vi mener det er godt nok med overfyllingsvern for dette anlegget da det ikke er spesielt store tanker avfallet er lagret på. 6

7 Utslipp til vann Vurdering etter vannforskriften Vannforskriften fastsetter miljømål for vannforekomster og inndeler vannforekomster i fem tilstandsklasser. Miljømålene i vannforskriftens 4 6 går ut på at tilstanden i vannforekomstene skal beskyttes mot forringelse, og forbedres med mål om å oppnå god økologisk og god kjemisk tilstand. Dersom utslippet fører til at vannforekomsten C Risavika endrer tilstandsklasse i negativ retning, vil det foreligge en forringelse. Miljømålene skal nås, og forringelse er ikke tillatt med mindre vilkårene i vannforskriften 12 for å gjøre unntak er oppfylt. Tilstanden i Risavika er klassifisert som god økologisk tilstand og oppnår ikke god kjemisk tilstand. Vurderingen av økologisk tilstand er basert på undersøkelser av de biologiske kvalitetselementene klorofyll a og marin bløtbunnsfauna, men vurderingen er kun basert på ett prøvepunkt i Risavika. SAR Tananger har i 2010 og 2011 gjennomført undersøkelser av en rekke miljøgifter og metaller i sedimentene utenfor sitt utslippspunkt, deriblant PAH, kvikksølv, bly, arsen og kadmium. Resultatene fra undersøkelsene viste god kjemisk tilstand for alle de undersøkte prioriterte stoffene i vannforskriften, bortsett fra diuron og nonylfenyl hvor deteksjonsverdien var over EQS-verdi for stoffene. Disse verdiene har midlertidig blitt benyttet til klassifisering av vannforekomsten slik at den uriktig har blitt klassifisert til oppnår ikke god kjemisk tilstand. I undersøkelsen fra 2010 ble det påvist nivåer av PFOA og PFOS på henholdsvis 2,9 µg/kg og 5 µg/kg i sedimentet. Rapporten M-241 «Kvalitetssikring av miljøkvalitetsstandarder» som NGI og NIVA har skrevet på oppdrag fra Miljødirektoratet foreslår en miljøkvalitetsstandard EQS på 0,23 µg/kg for PFOS i sediment og 71 µg/kg for PFOA. Disse grenseverdiene inngår foreløpig ikke i klassifiseringen av kjemisk/økologisk tilstand, men kan benyttes som en pekepinn for hva som er høye verdier av PFOS/PFOA i sediment. Undersøkelsen i 2010 viste overskridelse av den foreslåtte grenseverdien for PFOS i sediment ved SAR Tananger sitt utslippspunkt. Pålagt vannovervåking som SAR Tananger skal gjennomføre i 2015 vil gi mer informasjon om utbredelse og nivåer av PFAS i biota i resipienten. Vurdering av utslipp av PFAS I henhold til EUs miljøkvalitetsstandarder er det vist at konsentrasjoner av PFOS under 7,2 µg/l ikke vil medføre noen akutt skade på miljøet i saltvann (MAC-EQS). Siden risikoen til disse forbindelsene først og fremst skyldes opphopning i næringskjeden, blir det imidlertid ikke riktig kun å sammenligne med effekten av akutt giftighet. Det er derfor satt en miljøkvalitetsstandard for PFOS på 0,13 ng/l i marint vann (AA-EQS). Denne grenseverdien er satt for å ta hensyn til langtidsvirkninger av PFOS i miljøet som bioakkumulering og videre opphopning i næringskjeden. EU har ikke utarbeidet lignende grenseverdier for andre PFAS, men det er kjent at blant annet PFOA og flere langkjedete perfluorerte karboksylsyrer (PFCA) har liknende egenskaper. Disse er derfor ført opp på EUs kandidatliste i REACH. Inntil disse er vedtatt brukes derfor miljøkvalitetsstandardene for PFOS som en indikasjon på hvilke nivåer av disse forbindelsene som antas å ha en miljømessig betydning. Bedriften slipper sitt prosessavløp ut på 20 m dyp i Risavika. Risavika har en åpen og god forbindelse mot åpent hav som fører til at vannutskiftningen er god. Bedriften har beregnet fortynningen og 7

8 estimert konsentrasjonen for PFAS forbindelser fra utslippspunktet og til prioriterte naturtyper og naturvernområder i nærheten ut ifra dagens totale konsentrasjon av PFAS. Konsentrasjonene av PFAS forbindelser er estimert til 0,46/0,24 µg/l (konsentrasjon sommer/vinter) og 0,32/0,17 µg/l ved prioriterte naturtyper henholdsvis 500 og 1000 meter unna utslippspunktet. De estimerte konsentrasjonene ligger langt over AA-EQS (0,13 ng/l) for PFOS. Dette er uakseptable høye verdier, selv om PFAS-utslippet til SAR Tananger i stor grad består av andre komponenter enn PFOS. Miljødirektoratet setter derfor en streng grenseverdi for utslipp av PFAS som vil sikre en god rensing av disse forbindelsene og at utslippene til vannforekomsten vil være på et akseptable nivåer. PFAS er en stor gruppe forbindelser, og for enkelte av forbindelsene finnes det lite informasjon om miljøeffekter. Vi ønsker derfor å regulere utslippet av PFAS som en totalsum for komponentene. Miljødirektoratet har valgt å fokusere på de stoffene EU har satt på prioritetslisten, stoffer som brytes ned til stoffer på prioritetslisten, og andre som er mye brukt. Dette gir en liste på 15 forbindelser som reguleres med en grenseverdi for sum PFAS. Vi presiserer at vi ikke gir tillatelse til et nytt utslipp av PFAS, men fastsetter en grense for utslipp av disse stoffene som sannsynligvis har pågått siden oppstarten av anlegget. SAR Tananger har søkt om at 6:2 FTS ikke skal inngå i sum PFAS, men reguleres med egen grense. Bedriften antar at det meste av 6:2 FTS stammer fra brannskum fra en spesifikk avfallsprodusent, og at denne avfallsprodusenten har startet utfasingen av PFAS-forbindelser i brannskummet. Miljødirektoratet ser det som positivt at en kilde til PFAS er identifisert og at det arbeides med utfasing av PFAS, men vi vil ikke sette en spesifikk grense for 6:2 FTS. Komponentene som inngår i sum PFAS skal være like for alle bedrifter. Utslippene av alle komponentene i sum PFAS skal ned på et lavt nivå, dette er gjeldene for alle bedrifter i samme bransje. SAR Tananger uttaler selv i sitt svar på høringsuttalelsene at de forventer de samme kravene til utslipp for alle bedrifter i farlig avfallsbransjen. SAR Tananger har også utslipp av PFHxA, som ikke inngår i sum PFAS. Miljødirektoratet setter ikke en spesifikk utslippsgrense for denne komponenten, men minner om at SAR Tananger har plikt til å begrense utslippene av miljøskadelige stoffer så mye som mulig, jfr. tillatelsens generelle vilkår pkt Vi stiller krav til måling og rapportering av PFHxA, og det kan i fremtiden bli aktuelt å sette en spesifikk grense for PFHxA hvis vi da ut fra kunnskap om stoffet og utslippene mener det er grunn til det. PFAS er stoffer som kan ha stor miljømessig betydning, også i små mengder. Det stilles derfor strenge krav til utslipp og rensing av PFAS fra bedriften. Det har tidligere blitt vist at renseanlegg som behandler farlig avfall som inneholder PFAS kan oppnå en rensegrad av PFAS på over 90 %. Miljødirektoratet anser teknologi som oppnår dette rensenivået for PFAS som beste tilgjengelige teknikker (BAT). På bakgrunn av stoffenes egenskaper, og at det finnes tilgjengelig renseteknologi til å begrense utslippene, har vi satt en lav grenseverdi for PFAS i tillatelsen til SAR Tananger. SAR Tananger har i dag ingen spesifikk rensemetode for PFAS. Bedriften skriver i sin kommentar på utkast til tillatelse at et nytt rensetrinn i behandlingsanlegget til SAR Tananger for å håndtere PFAS må inngå i et større ombyggingsprosjekt av anlegget, noe som kan ta tid. Miljødirektoratet er innforstått med at det tar tid å få på plass egnet rensemetode, og gir derfor bedriften 7 måneders midlertidig tillatelse til utslipp av 100 µg/l PFAS med frist 1. februar 2016 til å redusere utslippene 8

9 til under 4 µg/l PFAS. Grenseverdien er satt basert på kunnskap om tilgjengelig renseteknologi og de forventede utslippene fra bedriften. Dette skal sikre en høy rensegrad og minst mulig miljømessig belastning. Bedriften skal ha rutiner for vedlikehold og kontroll av renseanlegget slik at nødvendig rensegrad opprettholdes. For å sikre at utslippene ikke fører til en forringelse av vannforekomsten er det stilt krav til bedriften om å overvåke effekter av utslippene i biota, vann og sedimenter i henhold til vannforskriften. Pålegg om overvåking i resipienten ble gitt i brev av 28. mai Overvåkingsprogrammet skal inkludere alle utslippskomponenter som bedriften slipper ut til vann, deriblant PFAS. Dette kravet vil sikre en god overvåking av utviklingen i resipienten slik at miljøtilstanden ikke forverres i vannforekomsten. Kravet er nå tatt inn i tillatelsesdokumentet. Vurdering av utslipp av organiske stoffer SAR Tananger fikk i 2012 tillatelse til økt døgnmiddelverdi og langtidsgrense for utslipp av TOC. Miljødirektoratet krevde at bedriften gjorde en grundig vurdering av mulighetene for å begrense TOC-utslippene. SAR Tananger sendte en redegjørelse for mulige tiltak 1. august 2013, og beskrev her at disse skulle sørge for at utslippene var i tråd med de opprinnelige kravene. SAR Tananger søker nå om økt langtidsgrense for TOC da de ønsker å kunne holde utslippet opp mot grensen av døgnmiddelverdien kontinuerlig. Miljødirektoratet vil opplyse om at langtidsgrensen for TOC er satt for å sikre et lavt utslipp over tid. Døgnmiddelverdien er i praksis en maksimal grense for de døgnene med høyest utslipp i løpet av året. Denne grenseverdien er ikke satt for at utslippet skal holdes på dette nivået over lengre tid, men for å ta høyde for ujevn produksjon. Økt langtidsgrense for TOC vil være det samme som å gi lempeligere krav til rensing, noe som ikke er i tråd med bedriftens plikt til å redusere forurensning så langt som mulig (jfr. tillatelsens punkt 2.3). Dagens krav til langtidsgrense for TOC er satt tilsvarende for andre bedrifter med lignende aktivitet. Vi vurderer denne grensen til å være i tråd med bruk av det som i dag anses som beste tilgjengelige teknikker (BAT). Økologisk tilstand i vannforekomsten er satt til god, men klassifiseringen baserer seg kun på et prøvepunkt, og pålitelighetsgraden til klassifiseringen er satt til middels. Undersøkelser gjennomført i 2010 viser forhøyede verdier av TOC ved bedriftens utslippspunkt. Det er derimot ikke påvist om dette gjelder kun et begrenset området ved utslippspunktet, eller et større område i resipienten. Miljødirektoratet gir på bakgrunn av dette ikke tillatelse til økt langtidsgrense for utslipp av TOC. Vi mener at det ikke finnes nye opplysninger som tilsier at grensen kan settes lempeligere enn den hittil gjeldende tillatelsen. I den hittil gjeldende tillatelsen har SAR Tananger hatt krav om å måle å rapportere på aromater, herunder benzen, toluen, xylen og fenoler. Utslippene av benzen, toluen og xylen (BTEX) er lave, og dette er ikke prioriterte stoffer i vedlegg 1. Vi har ikke videreført kravet om å analysere på BTEX i den oppdaterte versjonen av tillatelsen. Fenoler er en gruppe forbindelser hvor noen av disse forbindelsene er prioriterte miljøgifter, jf. vedlegg 1 i tillatelsesdokumentet. Miljødirektoratet stiller krav om at bedriften skal gjøre en kartlegging av hvilke forbindelser i vedlegg 1 som kan inngå i bedriftens utslipp av fenoler. Vi viderefører ikke krav om å analysere på fenoler, men stiller krav om at bedriften skal analysere på 9

10 fenoler som inngår i vedlegg 1 og rapportere resultatene fra dette sammen med egenkontrollrapporteringen for Vurdering av utslipp av metaller I tidligere tillatelse har SAR Tananger hatt utslippsgrenser for metallene nikkel, arsen, kadmium, kvikksølv, bly, krom (total), kobber, sink, molybden, tinn, barium og vanadium. Av disse er krom, arsen, kadmium, kvikksølv og bly på Miljødirektoratets prioriteringsliste, mens nikkel, kadmium, kvikksølv og bly er prioriterte stoffer under vannforskriften (jf. vedlegg 1 i tillatelsen og vedlegg VIII i vannforskriften). Felles for disse stoffene er at de er giftige for det marine miljø og kan akkumuleres i næringskjeden. Kvikksølv og kadmium er ansett for å være de mest giftige tungmetallene. Vi har ikke videreført de tidligere utslippsgrensene for kobber, sink, molybden, tinn, vanadium og barium i den oppdaterte versjonen av tillatelsen. Disse komponentene er ikke prioriterte stoffer og bedriften har svært lave utslipp av komponentene. Bedriften må likevel gjøre en vurdering av hvorvidt utslippet av disse stoffene er av miljømessig betydning og skal inkluderes i bedriftens utslippskontroll, jf. pkt i tillatelsen. Barium er et metall som benyttes i boreoperasjoner for å øke boreslammets egenvekt. Avfall med opphav i boreoperasjoner som sendes til behandlingsanleggene vil derfor ofte ha høyt innhold av barium. Ved utslipp av barium til sjø vil metallet raskt danne tungløselig bariumsulfat. Barium er et metall og således ikke en prioritert miljøgift, og er heller ikke kjent for å være bioakkumulerbar. Tungløselig bariumsulfat kan imidlertid føre til økt nedslamming i resipienten. Undersøkelser av bløtbunnsfauna i viste ingen forringelse av tilstanden på bløtbunnsfauna som følge av økt nedslamming. Dette resultatet er imidlertid kun basert på et prøvepunkt i Risavika. Bedriften har søkt om høyere konsentrasjonsgrense, men samme langtidsgrense for barium. Miljødirektoratet vurderer at de miljømessige ulempene ved den omsøkte konsentasjonsgrensen og langtidsgrensen for barium må antas å være svært små. Miljødirektoratet setter ikke spesifikke grenser for barium i oppdatert tillatelse, men ønsker allikevel at bedriften rapporterer på barium i egenkontrollrapporteringen. Barium skal inngå i bedriftens utslippskontroll, måleprogram og den årlige egenkontrollrapporteringen, jf. tillatelsen pkt. 13.1, 13.2 og Dersom overvåkingen som skal gjennomføres av SAR i 2015 viser dårlig tilstand for bløtbunnsfauna kan det være aktuelt å igjen stille krav til utslippsgrenser for barium. Vurderinger etter naturmangfoldloven Naturmangfoldloven krever at beslutninger også skal være begrunnet ut fra hensynet til naturmangfoldet der dette er relevant. Beslutningen skal enten være basert på vitenskapelig kunnskap jf. 8, eller dersom dette ikke finnes, på "føre var-prinsippet" jf. 9. Naturmangfoldet gjelder arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse, økologiske tilstand og samlet belastning av påvirkninger. Kravet til kunnskap skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Ifølge Naturbase finner man svært viktige områder med ålegras i Risavika og ved Hestholmen i munningen til Risavika. Ved Flemmingen er det rasteplass for steinkobbe, og det er yngleområde for andefugler ved Laksholmen ca. 1 km unna SAR Tananger sitt utslippspunkt. Det er også yngleområde for vade-, måke- og alkefugler ved Flatholmen ytterligere 1 km unna. Området hvor bedriften ligger er regulert til industriformål, og med de strenge utslippsgrensene som settes forventer vi ikke at 10

11 utslippene vi gir tillatelse til skal føre til endringer i artsmangfold eller forringelse av vekst- og levevilkår for fisk, fugl eller andre marine bestander eller populasjoner. Grenseverdier for utslipp til vann Miljødirektoratet har fastsatt spesifikke grenseverdier for de stoffene vi mener kan ha størst miljømessig betydning. Bedriftens søknad er vurdert opp mot prinsippet om bruk av beste tilgjengelige teknikker og miljøtilstanden i resipienten. Ved fastsettelsen av de krav som fremkommer av tillatelsen, mener vi at utslippene fra bedriften gir en akseptabel belastning på resipienten. Miljødirektoratet endrer nå tillatelsen til SAR Tananger og setter utslippsgrenser for sum PFAS for å sikre en høy rensegrad og en reduksjon av utslippet. Vi har satt to ulike grenseverdier for utslipp til vann i tillatelsen, en grense for konsentrasjon, målt i µg/l, og en grense for total mengde sluppet ut, målt i g/år. Konsentrasjonsgrensen er satt som en korttidsgrense med gjennomsnitt pr døgn. Grenseverdiene for PFAS i tillatelsen er satt ut fra et begrenset kunnskapsgrunnlag om utslippene, og vil derfor bli vurdert på nytt når vi har mer informasjon om disse utslippene. Utslippsgrensene er beregnet ut fra en avløpsstrøm på m 3 per år. En eventuell reduksjon av produksjonsnivået skal medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene. Miljødirektoratet gir tillatelse til utslipp av 70 µg/l av sum PFAS frem til 1. februar Etter denne datoen forventer vi at rensing er installert slik at utslippene reduseres til 4 µg/l. Utslippsgrensene satt i tillatelsen er vist i tabell 3. Tabell 3: Utslippsgrenser for SAR Tananger Utslippskomponent Utslippsgrenser Gjelder fra Konsentrasjon (døgnmiddel 2 ) Maksimalt årlig utslipp TOC 1000 mg/l 50 tonn/år d.d Totale hydrokarboner, THC 10 mg/l 300 kg/år d.d Nikkel (Ni) 0,3 mg/l 15 kg/år d.d Kadmium (Cd) 0,01 mg/l 0,4 kg/år d.d Krom total (Cr tot ) 0,05 mg/l 1,0 kg/år d.d Arsen (As) 0,05 mg/l 0,9 kg/år d.d Bly (Pb) 0,025 mg/l 1,0 kg/år d.d Kvikksølv (Hg) 0,003 mg/l 50 g/år d.d Sum PFAS 1 70 µg/l 7 kg/år d.d 31. januar 2016 Sum PFAS 1 4 µg/l 400 g/år 1. februar 2016 Avløpsstrøm 720 m 3 /døgn m 3 /år d.d (maksimalt) ph 6-9 d.d 1 Gjelder forbindelsene PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, 6:2FTS, C9 PFNA, C10PFDA, C11PFUnA, C12PFDoA, C13PFTrA, C14PFTeA, PFHxS, N-EtFOSA, N-Me FOSA, N-EtFOSE og N-Me FOSE. 2 Gjennomsnitt per døgn 11

12 Utslippskontroll Alle utslipp med miljømessig betydning, eller risiko for dette, skal inngå i bedriftens utslippskontroll, måleprogram og den årlige egenkontrollrapporteringen, jf. tillatelsen pkt. 13.1, 13.2 og Vi har endret pkt i tillatelsen til å omfatte måling og rapportering av komponenter som normalt vil være tilstede i avløpsvann fra bedriften for å sikre overvåking av de stoffene som kan ha en miljømessig betydning. Det innebærer blant annet at bedriften må rapportere på flere stoffer i tabellen for årlige utslipp til vann enn de det er fastsatt presist utformede utslippsgrenser for. Dette gjelder særlig for metallene, da utslipp av disse stoffene kan ha en miljømessig betydning. I tillegg gjelder dette PFHxA. Vi minner om at bedriften har plikt til å redusere forurensning så langt som mulig, jf. tillatelsen pkt Konklusjon Miljødirektoratet endrer tillatelsen til virksomhet etter forurensningsloven for SAR Tananger. Vi gir tillatelse til utslipp av PFAS på bakgrunn av funn av disse stoffene i avfallet som behandles. Vi har gjennomgått alle vilkårene i tillatelsen og oppdatert denne. Vi har ikke videreført presist utformede utslippsgrenser for en rekke metaller samt fenoler og BTEX i tillatelsen da utslippet av disse er vurdert til å være så lite at de miljømessige ulempene må antas å være svært små. Vi viderefører øvrige utslippsgrenser da vi vurderer de til å være i tråd med bruk av det som i dag anses som beste tilgjengelige teknikker (BAT) og krav som stilles andre bedrifter i samme bransje. Vedtaket er truffet med hjemmel i forurensningsloven 11 og 18 første ledd nr. 5. Under følger oversikt over krav og frister i den endrede tillatelsen. Krav Pkt. 1.1 Rammer for virksomheten Vi har redusert maksimal mengde farlig avfall som kan lagres på bedriftens område til 3625 m3. Pkt. 5.1 Utslippsbegrensninger Utslippsgrenser for PFAS som er satt i tillatelsen er vist i tabell 4. Tabell 4: Utslippsgrenser for PFAS Utslippskomponent Utslippsgrenser Gjelder fra Konsentrasjon (døgnmiddel 2 ) Maksimalt årlig utslipp Sum PFAS 1 70 µg/l 7 kg/år d.d 31. januar 2016 Sum PFAS 1 4 µg/l 400 g/år 1. februar Gjelder forbindelsene PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, 6:2FTS, C9 PFNA, C10PFDA, C11PFUnA, C12PFDoA, C13PFTrA, C14PFTeA, PFHxS, N-EtFOSA, N-Me FOSA, N-EtFOSE og N-Me FOSE. 2 Gjennomsnitt per døgn Utslippsgrensene til vann er fastsatt ut fra en avløpsstrøm på m 3 /år. 12

13 Pkt Utslippskontroll Vi har endret kravet til utslippskontroll. Følgende komponenter skal som et minimum inngå i bedriftens utslippskontroll: barium og PFHxA. Pkt. 3.4 Vilkår ved lagring av farlig avfall Vi har endret tidligere krav om at lagertanker for farlig avfall skal ha alarm ved utilsiktet nivåendring til krav om at tankene skal ha overfyllingsvarsel ved alarm Pkt Kartlegging av fenoler på prioritetslista i utslippet Vi stiller krav om at bedriften skal analysere på fenoler som inngår i vedlegg 1 og rapportere resultatene fra dette sammen med egenkontrollrapporteringen for Andre krav som er tatt inn i tillatelsen Krav om overvåking av resipient, finansiell sikkerhet og nye avfallskoder, henholdsvis punkt 14, 2.6 og 1.1, er tatt inn i tillatelsen for fullstendighetens skyld, men er fastsatt i tidligere vedtak. Disse kravene er derfor ikke påklagbare. Enkelte øvrige vilkår har fått ny ordlyd eller er tydeliggjort, uten at det innebærer noen nye forpliktelser for bedriften og kan derfor heller ikke påklages. Frister Tabell 5 gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever. Tabell 5: Frister for gjennomføring av tiltak Tiltak Frist Vilkår i tillatelsen Gjennomført overvåkingsprogram 31. desember Sendt inn resultatene fra overvåkingsprogrammet 1. mars Sendt inn resultater fra kartlegging av fenoler på prioritetslista sammen med egenkontrollrapporteringen 1. mars Gebyr Vi viser til forurensningsforskriften kapittel 39 om innkreving av gebyr til statskassen for vår konsesjonsbehandling. Vedtaket om endring av tillatelse til SAR Tananger er å betrakte som en middels endring. Bedriften er plassert i gebyrklasse 2 som medfører et gebyr på kr ,- for vår saksbehandling, jf. forurensningsforskriften Vi vil ettersende faktura med innbetalingsblankett. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages til Klima og miljødepartementet innen tre uker. En eventuell klage skal sendes til Miljødirektoratet. Enkelte øvrige vilkår har nå fått endret ordlyd eller er tydeliggjort, uten at det innebærer noen nye forpliktelser for bedriften. De er derfor ikke påklagbare, men tidsfrister for gjennomføring av tiltak, program etc. kan påklages. Tidligere vedtak om endrede avfallskoder, lagringsmengde og vannovervåking er også tatt inn i tillatelsesdokumentet for fullstendighetens skyld, disse er heller ikke påklagbare. Avslaget på 13

14 søknaden om økt TOC grense kan ikke påklages. Søknaden er en anmodning om omgjøring av tidligere vedtak. Avslag på en slik omgjøringsanmodning anses ikke som et selvstendig vedtak, og avgjørelsen kan derfor ikke påklages. Vi har sendt kopi av dette brev med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Det blir også kunngjort på Miljødirektoratets nettside og i lokalavisen. Hilsen Miljødirektoratet Ingvild Marthinsen seksjonsleder Karen Marie Haug rådgiver Kopi til: Sola kommune Postboks Sola Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Rogaland fylkeskommune Boks Stavanger Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Kystverket Postboks Ålesund Havforskningsinstituttet Postboks 1870 Nordnes 5817 Bergen Naturvernforbundet i Rogaland Forum for natur og friluftslov (FNF) Vannregionmyndighet Rogaland Jæren vannområdeutvalg Vedlegg: 1 Tillatelse etter forurensningsloven til SAR Treatment Tananger 14