Søknad om tillatelse til mottak, mellomlagring og behandling av avfall i Gismarvik, Tysvær kommune

Transkript

1 Søknad om tillatelse til mottak, mellomlagring og behandling av avfall i Gismarvik, Tysvær kommune

2 Innhold 0. Innledning Sammendrag Opplysninger om søkerbedriften Redegjørelse for forholdet til eventuelle oversikts- og reguleringsplaner Beskrivelse av anlegget, arten og omfanget av virksomheten og den teknologi som er valgt Energikilder Beskrivelse av alle utslipp til luft, vann og grunn som virksomheten kan forårsake og hvilken virkning denne kan få Avfall produsert av SAR Kjemikalier og substitusjon Redegjørelse for miljøtilstanden i området der virksomheten ligger HMS og internkontroll Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning Konsekvensutredning

3 0. Innledning SAR AS planlegger å etablere et anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall og næringsavfall, samt et behandlingsanlegg for boreavfall fra offshorevirksomhet på den planlagte forsyningsbasen i Gismarvik havn, Haugaland Næringspark, Tysvær kommune. SAR AS søker med dette om tillatelse etter forurensningslovens 11 og Sammendrag SAR AS søker om tillatelse til å etablere et anlegg for mottak og mellomlagring av avfall, samt et behandlingsanlegg for boreavfall fra offshorevirksomhet i Gismarvik havn, Tysvær kommune. Det søkes om tillatelse til å behandle tonn boreavfall pr. år, fordelt på tonn borekaks og tonn slop og vaskevann Det søkes om tillatelse til å ta mellomlagre maksimalt 4000 tonn borekaks, 2600 m 3 borerelatert flytende avfall som boreslam, borevæske, oljeemulsjoner, sloppvann og vaskevann/avfall fra rengjøring av tanker, 2000 m 3 annet farlig avfall i bulk og 1000 tonn stykkgods farlig avfall. SAR planlegger videre å ta i mot, sortere, mellomlagre maksimalt 3000 tonn sortert og usortert næringsavfall (ikke-farlig avfall). All håndtering, sortering og lagring av næringsavfall vil være fysisk adskilt fra virksomheten som omfatter farlig avfall, for å unngå utilsiktet sammenblanding. 2. Opplysninger om søkerbedriften Bedriftsinformasjon Bedrift Navn SAR AS Beliggenhet/gateadresse Postadresse hovedkontor P.b. 83, 4098 Tananger Offisiell e-postadresse resepsjon@sargruppen.no Kommune og fylke Tysvær, Rogaland Org. nummer Gårds- og bruksnummer 60/ 15 UTM-koordinater Sone NACE-kode og bransje Innsamling av ikke-farlig avfall (SN2007) Innsamling av farlig avfall (SN2007) Behandling og disponering av farlig avfall Basert på NACE rev. 2 NOSE-kode(r) Fysikalsk-kjemisk og biologisk avfallsbehandling (annen avfallshåndtering) Kategori for virksomheten 5.1, ref. forurensningsforskriften kap 36, vedlegg 1 Normal driftstid for anlegget Renseanlegget: 24 t/døgn. Øvrig anlegg: Normal arbeidstid er 8 timers arbeidsdag Antall ansatte i SAR Ca. 260 Antall ansatte i Gismarvik Ca. 12 Kontaktperson Navn Karen Aanestad Tittel HMS&K- leder Telefonnr / E-post karen.aanestad@sargruppen.no 3

4 Lokalaviser Navn Haugesunds avis Tysvær bygdeblad Adresse Pb. 2024, 5504 Haugesund Postboks 13, 5575 Aksdal Liste over særlig berørte og aktuelle høringsparter (naboer, velforeninger, etc.) Navn Kontaktperson Telefonnummer E-post Haugesund seilforening Frank Henriksen Redegjørelse for forholdet til eventuelle oversikts- og reguleringsplaner Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i Tysvær kommunestyre 11.september Haugaland Næringspark, inkl. Gismarvik havn er i kommuneplanens arealdel avmerket som planlagt næringsområde. Sjøen rundt havnen er regulert til ferdsel/farled/ankring (se fig. 1). Etablering av et avfallsbehandlingsanlegg for boreavfall på Gismarvik havn er i samsvar med den planlagte utviklingen av havneområdet som forsyningsbase. Figure 1 Utsnitt fra kommuneplanen som viser arealutnyttelsen i Haugaland Næringspark. Området er i dag under utbygging, men havne- og veistruktur er ferdig (kartgrunnlag: Tysvær kommune) 4

5 4. Beskrivelse av anlegget, arten og omfanget av virksomheten og teknologi 4.1 Typer og mengder avfall for mottak og mellomlagring Det søkes om tillatelse til å ta i mot og mellomlagre til en hver tid følgende mengder farlig avfall, inkludert boreavfall: Mengde Beskrivelse Avfallsstoffnummer 4000 tonn Borekaks 7141,7143,7145 boreslam, borevæske 7141,7142,7144, 2600 m 3 borerelatert flytende avfall oljeemulsjoner, sloppvann 7030,7031 prosessvann/ vaskevann olje- og fettavfall m 3 annet farlig avfall i bulk 2 flytende farlig avfall tonn 3 stykkgods farlig avfall SAR planlegger å ta i mot, sortere, mellomlagre til en hver tid ca tonn sortert og usortert næringsavfall (ikke-farlig avfall). All håndtering, sortering og lagring av næringsavfall vil være fysisk adskilt fra virksomheten som omfatter farlig avfall, for å unngå utilsiktet sammenblanding. Søknad om mottak og mellomlagring av næringsavfall ble opprinnelig sendt til Fylkesmannen i Rogaland, men er nå inkludert i denne søknaden. 4.2 Typer og mengder borerelatert avfall fra offshorevirksomhet til behandling Det søkes om tillatelse til å behandle totalt tonn boreavfall pr. år, fordelt på følgende avfallsfraksjoner: Produkt Avfallsstoffnummer Behandlingskapasitet (tonn/år) Borekaks 7141,7143, Slop og vaskevann 7141,7142,7144,7030,7031,7165, Total behandlingskapasitet Avfallet som kan behandles ved anlegget er borerelatert avfall fra offshorevirksomhet, hovedsakelig borekaks, slurrifisert borekaks, boreslam og slop. I tillegg kan det forekomme lignende avfall fra tilsvarende virksomhet. Eksempel på dette er prosessvann/vaskevann som oppstår etter at en transporttank eller tank på båt er tømt for mudrester eller borevæsker. Tanken må rengjøres før ny bruk og det oppstår et vandig avfall etter rengjøring av tankene som deretter må behandles i et godkjent anlegg. 4.3 Beskrivelse av anlegg og aktivitet Hele området vil være inngjerdet og området er pr. i dag asfaltert. Tankanlegg Lagring av flytende avfall på tank vil foregå i tankfarmer som er plassert i sikringsbasseng. En tankfarm vil ha et oppsamlingsvolum som tar minst 110 % av volumet av største tank. Det vil bli installert overfyllingsvarsel på tankene. Alle tanker vil til en hver tid være merket med innhold. I tillegg vil det bli utarbeidet en oversikt hvor det framgår hva som er lagret på hver tank. I hovedsak vil væskene som skal lagres ikke være klassifisert som brannfarlig væske, men deler av tankanlegget vil likevel være dimensjonert for lagring også av brannfarlige væsker, kategori III, samt diesel og fyringsoljer, gitt i forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og 1 Prosessvann/vaskevann og olje- og fettavfall er for eksempel avfall som oppstår etter at en transporttank eller tank på båt er tømt for mudrester eller borevæsker. Tanken må rengjøres før ny bruk og det oppstår et vandig avfall etter rengjøring av tankene. 2 Lagres på eget tankanlegg 3 Mengden farlig avfall stykkgods fordeles på ca. 600 tonn oljeholdig avfall og 400 tonn annet farlig avfall. Farlig avfall stykkgods, vil bli håndtert og lagret innendørs. 5

6 trykksatte stoff, samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Mottakskontroll vil inkludere måling av flammepunkt, hvilket vil sikre at brannfarlig væske kategori I og II ikke tas inn på tankanlegget. Det er etablert lagerstyringssystem som skal sikre at en har god oversikt over mengder og typer lagret avfall på de ulike tankene. Samme system brukes i forbindelse med vedlikehold og oppfølging av tankanlegget. Containerlager for borekaks Transportcontainere vil være plassert på et asfaltert uteområde. Her vil fulle containere med borekaks bli lagret i påvente av tømming. Alle transportcontainere for borekaks som mellomlagres ved anlegget vil være lukkede slik at ingen lekkasje eller oversvømmelse på grunn av oppsamlet regnvann vil forekomme. Lagerområdet vil ha sentral drenering. Rengjøring av lastebærere vil foregå på et eget overbygget område med fast dekke, tilknyttet tett oppsamlingssystem eller oljeutskiller. Tomme, rengjorte containere lagres også ved dette lagerområdet i påvente av transport. Kaks vil, etter tømming av lastebærere, bli lagret i kaksbinger innendørs. Vann- og kaksbehandlingsanlegget vil bli helt innebygget. Anlegg for farlig avfall - stykkgods Både mottak, sortering og lagring vil skje i et bygg med fast støpt dekk. I farlig avfallshallen vil det være tette oppsamlingssystem for å fange opp søl fra fat og beholdere dersom det ved et uhell skulle bli lekkasje. Det vil bli egne områder for mottak, kontroll, vekt og om-emballering, samt eget område for avfall til videreforsendelse. Disse områdene merkes. Det vil være oppsamlingssystem for å fange opp søl fra fat og beholdere dersom det ved et uhell skulle bli lekkasje for å hindre utslipp til grunn og vann. Håndtering av farlig avfall inkludert boreavfall All håndtering av stykkgods farlig avfall, så som sortering, om-emballering, pakking av avfallet (inkl. merking), vil foregå innendørs på heldekkende, tette flater i tråd med SARs prosedyreverk. Ved mottak vil det bli foretatt en mottakskontroll av avfallet. Dette inkluderer sjekk av emballasje, merking og deklarasjonsskjemaet som følger avfallet. Avfallet vil bli veid inn og plassert på riktig lager. Samme type farlig avfall mellomlagres i båser. Lagringen vil skje på en slik måte at ulike avfallsfraksjoner ikke reagerer med hverandre. Det farlige avfallet vil bli videre transportert fortløpende til godkjente behandlingsanlegg. SAR AS har etablert gode systemer for journalføring av avfallet. Boreavfallet og annet flytende avfall vil bli transportert til anlegget via båt eller bil, og pumpet til mottakstanker ved kaien. Kaks som kommer i containere eller iso-tanker. Det er etablerte prosedyre for mottakskontroll for boreavfall. Håndtering av næringsavfall (ikke-farlig avfall) Mottak, sortering og lagring vil skje på separat område. Erfaringsmessig vil hoveddelen av avfallet allerede vil være sortert i gjenvinnbare fraksjoner når det kommer til SAR. Avfallet vil i hovedsak komme inn på anlegget med bil. Etter mottak blir avfallet veid inn utendørs. Etter vekt- og mottakskontroll kjøres avfallet, med unntak av metall og trevirke inn og tømmes på gulv inne i sorteringshallen. Avfallet blir her etter-sortert med sorteringsmaskin og eventuelt etter-sortert for hånd (ved behov). Avfallet sorteres i størst mulig grad i gjenvinnbare fraksjoner. Metall og trevirke vil bli transportert til et eget område hvor det blir sortert og mellomlagret før videretransport til aktuelle behandlingsanlegg. 6

7 Mellomlagring og viderelevering Mellomlagring vil bli foretatt i egnet emballasje og i egnede lagringsenheter, og på en slik måte at fare for spredning forebygges. Avfallet vil videre bli lagret slik at ulike typer avfall ikke blandes eller får utslipp dersom uhell eller lekkasje skulle oppstå. Farlig avfall som i følge forskrift om transport av farlig gods på vei og jernbane ikke kan samlastes, vil bli lagret atskilt. Lagertanker for farlig avfall vil ha system som hindrer overfylling til omgivelsene. Alt mottatt avfall vil bli levert videre til godkjente mottaks- eller behandlingsanlegg. Eksisterende rutiner for videreforsendelse av farlig avfall vil bli fulgt, og man vil benytte samme nedstrøms-løsninger som for SAR for øvrig. 4.5 Beskrivelse av behandling av borerelatert avfall Borekaks og kontaminert fast stoff vil bli behandlet i en termisk prosess. Prinsippet for denne prosessen er å fordampe væsken fra kakset, for så å separere olje og vann. Baseoljene består mest av C10 til C20 alkaner. Disse er lite til ikke vannløselige. De minste (som molekyler) baseoljestoffene som brukes i dag fordamper ved 88 C og de største molekylene av baseoljestoffene fordamper ved ca. 250 C. Innhold av tungmetaller, næringssalter, PAH, PCB og andre miljøgifter er lavt i baseoljer sammenlignet med i råolje. Oljen blir kondensert for gjenbruk eller energiutnyttelse, mens vannet blir behandlet i vannrenseanlegg før utslipp til sjø. Behandling av slop inkluderer splitting av slam, olje og vann. Slammet går til behandling i den termiske prosessen for faststoff, olje går til gjenvinning og vannfraksjonen går til vannrensning. Se vedlagt konsekvensutrednings kap for beskrivelse av behandlingsmåte for borerelatert avfall. 5. Energikilder Det vil bli benyttet elektrisitet som energikilde. I regulær drift vil energibehovet for behandlingsanlegget være ca. 850 kw i timen. Energiforsyningen planlegges som strøm fra nettet. I tillegg vil det benyttes diesel til anleggsmaskiner. 6. Beskrivelse av alle utslipp til luft, vann og grunn som virksomheten kan forårsake og hvilken virkning denne kan få I konsekvensutredningen og tilhørende rapporter er det beskrevet mulige utslipp og forventede konsekvenser. Når det gjelder utslipp til sjø fra behandlingsanlegget er det konkludert med at konsekvensene er små og at det er forventet at utslippet ikke vil være synlig i resipienten få meter fra utslippspunktet. Det vil bli tatt jevnlige prøver av renset vann for å sikre at utslippskravene blir overholdt. Det søkes om mulighet til å slippe ut opp til m 3 renset vann pr. år. Dette tilsvarer ca 140 m3 per døgn. På neste side er det satt opp en oversikt over maksimalt tillatte utslippsgrenser som det søkes om. Dette er basert på utslippsgrenser som Miljødirektoratet har fastsatt for andre tilsvarende anlegg, og det antas at et anlegg i Gismarvik havn vil få tilsvarende utslippskrav. Tabellen gir også en oversikt over oppnådd rensegrad ved et tilsvarende anlegg som SAR driver på Averøy. Resultatene viser at verdiene ligger godt under de antatte utslippskravene for disse parameterne. 7

8 Parameter Konsentrasjons grense (mg/l) Analyseresultater fra tilsvarende anlegg (mg/l) Averøy gj.snitt 2012 Beregnet utslipp mengde per år ut fra omsøkt grenseverdi * Forventet utslipp per år basert på resultat fra tilsvarende anlegg Averøy gj.snitt 2012 Totalt organisk tonn 40,5 tonn karbon (TOC) Upolare 10 2, kg 127 kg hydrokarboner (THC) Krom (totalt) 0,05 0,0029 2,5 kg 0,15 kg Nikkel 0,1 0,0259 5,0 kg 1,30 kg Kopper 0,1 0,0433 5,0 kg 2,17 kg Sink 0,5 0, ,0 kg 1,52 kg Arsen 0,05 0,0054 2,5 kg 0,27 kg Molybden 0,1 0,0451 5,0 kg 2,26 kg Kadmium 0,01 0,0002 0,5 kg 0,01 kg Tinn 0,1 0,006 5,0 kg 0,30 kg Barium 1,0 0, ,0 kg 9,32 kg Kvikksølv 0,003 0,0001 0,15 kg 0,01 kg Bly 0,025 0,0038 1,25 kg 0,19 kg Vanadium 0,25 0, ,5 kg 0,05 kg ph 6-9 7,71 * Beregningene gjelder for utslipp av renset vann til resipienten på tonn. Det er ikke tatt hensyn til tetthet. For nærmere beskrivelse av resipient og påvirkning av denne, se konsekvensutredningen og resipientundersøkelse. Oljeutskiller, spill og sanitær avløpsvann Det vil bli etablert oljeutskiller dimensjonert for eiendommen, og SAR har rutiner for kontroll av oljeutskillere. Anlegget vil bli tilknyttet kommunalt vann- og avløpssystem, og sanitæravløpsvann vil bli sluppet på dette. Eventuelt spill i anlegget samles opp, og SAR har prosedyrer og utstyr for dette. Utslipp til luft Slik vi vurderer det vil det ikke være utslipp til luft som krever egen tillatelse og krav i forhold til dette. Risikoen for at sjenerende lukt skal nå utemiljøet vurderes som liten. Eventuelle problemer vil i hovedsak gjelde inne på selve anlegget, og her vil en installere luktrenseanlegg ved behov. Støy Behandlings- og avfallsanlegget vil bli innebygd. Mulige støykilder fra mottak og mellomlagring av avfallet er håndtering av metall, lasting og lossing av båter og biler, trafikk til og fra området, containerhåndtering og bruk av anleggsmaskiner. Det planlagte anlegget vil bli designet slik at gjeldende krav til maksimalt tillatt støynivå ivaretas. Anlegget planlegges på en lokalitet som vil bli omgitt av annen industri. Se konsekvensutredningens kap. 5.3 for mer informasjon. 8

9 7. Avfall produsert av SAR Avfall produsert av SAR vil bli forsvarlig håndtert, i tråd med SARs rutiner. Renset borekaks og annet renset fast avfall vil bli lagret i lukkede containere, og deretter leveres til godkjent deponi. 8. Kjemikalier og substitusjon Alle kjemikalier som benyttes i behandlingsprosessen eller for øvrig på anlegget vil bli registrert i stoffkartoteket som SAR benytter; EcoArchive. Her vil også risikovurderinger og vurderinger om substitusjon bli ivaretatt. 9. Redegjørelse for miljøtilstanden i området der virksomheten ligger Anlegget etableres på et ubebygd område, regulert til industri. Området forvaltes av Asco Base som planlegger en forsyningsbase knyttet til oljevirksomheten i Nordsjøen. Eiendommen ligger med grense til sjøen, og består blant annet av utfylte masser fra tunnelarbeidene til T-forbindelsen. Før utfylling og etablering av Gismarvik Havn, har det ikke eksistert noen form for industriell aktivitet i området. Se for øvrig beskrivelse i konsekvensutredning og tilhørende rapporter. 10. HMS og internkontroll Det eksisterende kvalitetssystemet til SAR AS vil bli implementert i virksomheten. Dersom det er behov for nye rutiner vil disse bli utarbeidet. SARs styringssystem er sertifisert etter miljøstandarden ISO 14001:2004 og kvalitetsstandard ISO 9001:2008 (systemer for kvalitetsstyring). Det nye anlegget skal følge samme standarder. 11. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning Det er gjennomført to risikoanalyser for anlegget. Se egne dokumenter. Det er planlagt en rekke forebyggende tiltak mot akutt forurensning. SAR AS har beredskapsplan og varslingslister som vil bli tilpasset anlegget på Gismarvik. 12. Konsekvensutredning Det er utarbeidet egen konsekvensutredning for behandling av farlig avfall, se eget dokument. Denne konkluderer med at det ikke er identifisert noen konsekvenser eller sum av konsekvenser som taler imot en etablering av et behandlings- og gjenvinningsanlegg for boreavfall i Gismarvik havn. Tiltaket vil bidra til gjenvinning og forsvarlig sluttbehandling av avfall, samtidig som det vil bidra til unødvendig transport av avfall. Tilknytningen til den planlagte forsyningsbasen er gunstig. Resipientvurderingen som er foretatt som en del av konsekvensutredningen viser at få meter fra utslippspunktet vil det planlagte utslippet ikke være sporbart i resipienten. 9

10 VEDLEGG 1. Etablering av behandlingsanlegg fore boreavfall på Gismarvik havn - konsekvensutredning 2. Resipientvurdering utarbeidet av eksternt selskap 3. Risikoanalyse behandlingsanlegg, utarbeidet av eksternt konsulentselskap 4. Risikoanalyse fare for utslipp, intern rapport 10