NORSK GJENVINNING INDUSTRI AS

Transkript

1 RAPPORT NORSK GJENVINNING INDUSTRI AS Kristiansund - Søknad om utslipp av PFC forbindelser Sendt til: Miljødirektoratet Norsk Gjenvinning Industri AS v/ Ellen Palmgren Rapport nummer

2 Rapportnavn: Kristiansund - Søknad om utslipp av PFC forbindelser Golder Associates AS prosjekt- og rapportnummer: Oppdragsgiver: Norsk Gjenvinning Industri AS Referanse og kontaktperson hos oppdragsgiver: Ellen Palmgren Rapportdato: Totalt antall sider tekst: 17 Antall vedlegg: 3 Prosjektleder: Vidar Ellefsen Sign.: Saksbehandler: Ida Kristine Buraas Sign.: Kvalitetssikring: Vidar Ellefsen Sign.: Referanse til rapporten: Golder Associates AS, 2013 Kristiansund - Søknad om utslipp av PFC forbindelser Rapportnummer: Spørsmål om denne søknaden rettes til: Navn: Ida Kristine Buraas, miljøteknisk konsulent Golder Associates AS Telefon: E-post: ida.buraas@golder.no Eller Navn: Vidar Ellefsen, prosjektleder Golder Associates AS Telefon: E-post: vidar.ellefsen@golder.no Rapport nr

3 Sammendrag Norsk Gjenvinning Industri AS (NGI), avd. Kristiansund (Organisasjonsnr.: ) søker med dette om tillatelse til utslipp av PFC forbindelser, PAH og Dodecylfenol fra sitt behandlingsanlegg til sjø (Bolgsvaet). NGI Kristiansund er utstyrt med ett mikro- og nanofiltreringsanlegg med påfølgende utslipp til Bolgsvaet. Utslippspunktet er ca. 40 meter fra land og på m dyp, hvor det er god vanngjennomstrømning. Renseanlegget har en dokumentert rensegrad på 98 % på de aktuelle PFC forbindelser. De omsøkte utslippsgrenser for PFC forbindelsene fremgår av tabellen under: Utslippskomponenter Utslippsgrenser konsentrasjon (µg/l), Utslippsgrenser mengde per år (gram) Utslipp fra renseanlegg døgnmiddelverdi I dag Søkes om I dag Søkes om PFOS 50 (sum PFOS/PFOA) (sum PFOS/PFOA) 100 PFOA 50 (sum PFOS/PFOA) (sum PFOS/PFOA) 100 6:2 FTS Sum 10 PFC forbindelser iht. Miljødirektoratets liste De omsøkte utslippsgrenser for PAH og Dodecylfenol fremgår av tabellen under: Utslippskomponenter Utslippsgrenser konsentrasjon Utslippsgrenser mengde per år (gram) Utslipp fra renseanlegg (µg/l), døgnmiddelverdi I dag Søkes om I dag Søkes om PAH Benso(a)pyren Pyren Krysen Dodecylfenol med isomere 2 70 Utslippet vil ikke ha noen miljømessig betydning for resipienten (Bolgsvaet), da de aktuelle konsentrasjoner vil ligge under de nivåer som ansees som miljømessig forsvarlig (PNEC Prediced No Effect Concentration) i resipienten, da utslippet fortynnes betydelig i Bolgsvaet. Det søkes også om å øke utslippsgrensene for barium og sink fra hhv 0,5 mg/l og 0,5 mg/l til hhv 4 mg/l og 1,7 mg/l. Anlegget i Kristiansund har tillatelse fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal til mottak og mellomlagring av farlig avfall samt tankrensing/tankvask /5/. I tillegg foreligger tillatelse fra Miljødirektoratet til virksomhet etter forurensningsloven /4/. Begge tillatelsene regulerer mottak og mellomlagring av farlig avfall, men med ulike krav og mengdebegrensninger. Det søkes derfor om å samkjøre disse tillatelsene hos en miljømyndighet og med ett rapporteringspunkt. Bedriften har gjennomført en miljørisikoanalyse av sin virksomhet, etter NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger og DSBs Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser, som dokumenterer at aktuelle risikoforhold er tilfredsstillende ivaretatt. Bedriften gjennomfører også et omfattende måleprogram av både avfall og utslipp, som dokumenterer at omsøkte utslippsgrenser blir overholdt. 1 Miljødirektoratets liste inkluderer PFC forbindelsene PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, 6:2 FTS, N-Me FOSA, N-Et FOSA, N-Me FOSE, N-Et FOSE, C9-C14 og PFHxS Rapport nr i

4 Innholdsregister 1.0 INNLEDNING INFORMASJON OM VIRKSOMHETEN BESKRIVELSE AV PRODUKSJONSFORHOLD OG UTSLIPPSFORHOLD Produksjonsprosessen Renseeffekt PFOS og PFOA Oversikt over avfallstyper PFC Utslippsgrenser for norske gjenvinningsanlegg Vurdering av behandlingsmetoder for PFC forbindelser UTSLIPP TIL VANN Utslippsbegrensninger Uten miljømessig betydning Resipientvurderinger Vurdering av miljømessig betydning UTSLIPP TIL LUFT GRUNNFORURENSNING OG FORURENSEDE SEDIMENTER KJEMIKALIER OG SUBSTITUSJON STØY ENERGI AVFALL Bedriftsinternt deponi Forbrenning av avfall Annen håndtering av ordinært og farlig avfall FOREBYGGENDE OG BEREDSKAPSMESSIGE TILTAK MOT AKUTT FORURENSNING MÅLEPROGRAM REFERANSER TABELLER Tabell 1 Oversikt avfallstyper som i hovedsak avvanned ved avfallsmottaket Kristiandsund... 6 Tabell 2 Utslippsgrenser NGI Kristiansund Miljødirektoratets tillatelse fra 2011 søkes ikke endret, med unntak av olje, barium og sink... 9 Tabell 3 Nye utslippsgrenser PFC forbindelser Rapport nr ii

5 Tabell 4 Nye utslippsgrenser øvrige organiske forbindelser... 9 Tabell 5 Oversikt over tanker FIGURER Figur 1 Materialflyt på NGI, avd. Kristiansund. Se også samme figur i vedlegg 1 i større format, og forklaring under figuren Figur 3 Renseeffekt for PFOS i µg/l og restinnhold i prosent Figur 4 Renseeffekt for PFOA i µg/l og restinnhold i prosent... 5 Figur 5 Oversikt over tankanlegg. Lille ringmur til venstre og store ring mur til høyre. Grønn hall over Figur 6 Risikomatrise Kristiansund VEDLEGG Vedlegg 1 Informasjon om virksomheten inkludert kart og flytskjema Vedlegg 2 Utslipp vann Vedlegg 3 Måleprogram Rapport nr iii

6 1.0 INNLEDNING Den 18. januar 2013 fikk Norsk Gjenvinning Industri (NGI) avd. Fagerstrand pålegg fra Miljødirektoratet om umiddelbart å stoppe utslipp av PFOS til kommunalt nett, som ble etterkommet /1/. Det ble analysert for PFOS ved flere av NGIs anlegg, og PFOS ble oppdaget på Mongstad og Pasa, og senere Kristiansund. Den 23. april ble det søkt om midlertidig utslippstillatelse av PFOS ved NGIs anlegg ved Kristiansund /2/. Miljødirektoratet gav ved brev av en tidsbegrenset tillatelse til utslipp av PFOS og PFOA frem til 31. desember 2013 ved Kristiansund. Tillatelsen innebar en begrensning av totalt utslipp PFOS og PFOA på 50 µg/l midlet over et døgn og maksimalt årlig utslipp på 130 g /3/. Med dette søkes om permanent tillatelse til utslipp av PFC forbindelsene PFOS, PFOA og 6:2 FTS, samt PAH og Dodecylfenol fra , som et tillegg til eksisterende tillatelse gitt /4/. Det søkes også om å øke utslippsgrensene for barium og sink fra hhv 0,5 mg/l og 0,5 mg/l til hhv 4 mg/l og 1,7 mg/l. I tillegg søkes det om å samle tillatelsene fra Miljødirektoratet gitt /4/ og fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal datert /5/, hos en miljømyndighet og med ett rapporteringspunkt, og med følgende nye begrensninger: Mellomlagring av inntil tonn farlig avfall til enhver tid Mottatt avfall skal kunne lagres inntil 12 måneder Årlig behandling av inntil m 3 farlig avfall Oljekonsentrasjonen skal ikke overstige 20 mg/l NGI avd. Kristiansund mottar og behandler ulike typer organisk farlig avfall og genererer olje og oljeholdig avfall som leveres videre til andre bedrifter for sluttbehandling. 2.0 INFORMASJON OM VIRKSOMHETEN Søker: Norsk Gjenvinning Industri AS, avd. Kristiansund (Organisasjonsnr.: ) Besøksadresse: NACE-kode: Vestbase, 6517 Kristiansund N Kloakk- og renovasjonsvirksomhet behandling av offshoreavfall Risikoklasse: 2 Kommune/Fylke: Kristiansund / Møre og Romsdal Norsk Gjenvinning Industri AS (NGI) er lokalisert på et eksisterende industriområde, Vestbase AS i Kristiansund kommune. Avstanden til nærmeste næringsbygg (Vikan Betong AS) er 30 m, og avstanden til nærmeste boligfelt (Dalsvika/ Smedvika) er ca. 500 m. Kart som viser anleggets lokalisering er lagt ved i vedlegg 1. Søker er ikke kjent med at det skal være spesielle natur- og miljøkvaliteter i umiddelbar nærhet og den aktuelle eiendommen ligger midt inne i et næringsområde. Søker har ikke mottatt noen klager på virksomheten de siste 2 årene. Anlegget er, som resten av NGI sine anlegg, sertifisert etter følgende standarder: ISO 9001:2008, ISO 14001:2004 og OHSAS 18001:2007. Rapport nr

7 3.0 BESKRIVELSE AV PRODUKSJONSFORHOLD OG UTSLIPPSFORHOLD NGIs anlegg i Kristiansund består av en tankfarm og et vannrenseanlegg. Transport til og fra anlegget skjer med bil eller båt. Kart over anlegget er lagt ved som vedlegg 1. Materialflyten på anlegget er skissert i flytskjema under: Figur 1 Materialflyt på NGI, avd. Kristiansund. Se også samme figur i vedlegg 1 i større format, og forklaring under figuren. Anlegget i Kristiansund har tillatelse fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal til mottak og mellomlagring av farlig avfall samt tankrensing/tankvask /5/. I tillegg foreligger tillatelse fra Miljødirektoratet til virksomhet etter forurensningsloven /4/. Begge tillatelsene regulerer mottak og mellomlagring av farlig avfall, men med ulike krav og mengdebegrensninger. Tillatelsen fra Fylkesmannen har krav til mottak og lagring av 750 m 3 spillolje (avfallsstoffnr 7011 og 7012), 600 tonn oljeavfall (avfallsstoffnr 7021), 1300 tonn Ilandført oljeholdig avfall fra oljeboring/-produksjon (avfallsstoffnr 7141), 30 tonn annet farlig avfall (avfallsstoffnr 7000) og 2 tonn usortert farlig avfall på eget område (avfallsstoffnr 7000). Avfallet kan oppbevares inntil 6 måneder før videre levering og oljekonsentrasjonen i utslippet kan ikke overstige 50 mg/l /5/. I tillatelsen fra Klif gjelder årlig mottak, mellomlagring og behandling av inntil m 3 oljeboringsavfall og lignende oljeforurenset masse. Maksimalt kan det lagres 4000 m 3 oljeboringsavfall og lignende oljeforurenset masse til enhver tid. Mottatt avfall skal ikke lagres lenger enn 12 måneder og oljekonsentrasjonen i utslippet skal ikke overstige 10 mg/l /4/. Rapport nr

8 Tillatelsene søkes samlet og endret med følgende nye begrensninger: Mellomlagring av inntil tonn farlig avfall til enhver tid Mottatt avfall skal kunne lagres inntil 12 måneder Årlig behandling av inntil m 3 farlig avfall (spesifisert i egen liste) Oljekonsentrasjonen skal ikke overstige 20 mg/l Behandlingen av vandige avfallsfraksjoner består av kjemisk/mekanisk behandling. Avfallet mottas på tanker for settling. Avfallet føres så til innvendig miksetank hvor ev. forbehandling skjer, før vannet føres til renseanlegget. Avfallsfraksjonen fra renseprosessen og bunnfraksjon fra lagertanker går videre til termisk sluttbehandling hos ekstern aktør. Vannet fra renseanlegget føres via oljeutskiller og ut i Bolgsvaet i samsvar med gjeldende utslippsavtale. NGI oppdaget høsten 2012 at en del av avfallet inneholdt PFC forbindelser, som det aktuelle anlegget ikke hadde utslippstillatelse for. Det er nå gjennomført et omfattende analyseprogram for å forsøke å klarlegge kildene til det PFC holdige avfallet, men det er ikke avdekket noen vesentlige kilder utenom PFC i oljeholdig avfall fra brannøvingsplasser og i brannskum. Det er avdekket PFC forbindelser i oljeutskillere tilknyttet overvannsanlegg i byområder og i oljeholdig avfall fra virksomheter i ulike bransjer uten at noen bransjer skiller seg særskilt ut. Alt oljeholdig avfall håndteres nå som om det skulle inneholde PFC, og Det tas løpende prøver for å dokumentere evt. innhold av PFC i mottatt avfall og i utslippsvann og fraseparerte sand- og slamfraksjoner. Det er redegjort nærmere for dette i kapittel 13.0 Måleprogram. Utslippstillatelsen fra 2011 setter krav til at vann gjennomgår rensing før det slippes ut i kommunalt avløpsnett /4/. NGI avd. Kristiansund tester nå kullfilter i renseanlegget for å redusere utslipp av PFCforbindelser. Analyseresultatene er ikke tilfredsstillende hittil, grunnet ikke detekterbart materiale. Kullfilter vil benyttes i virksomhetens renseanlegg inntil flere analyser er gjennomført for å kunne dokumentere en renseeffekt. Basert på et bedre analysegrunnlag og kontinuerlig vurdering av renseanlegget, vil det fortløpende bli vurdert muligheter for å minimalisere forurensningsutslippet. 3.1 Produksjonsprosessen Flytskjemaet i Figur 1v iser hvordan det farlige avfallet behandles i Kristiansund. Avfallet mottas på tanker for settling (jf. separation tank i Figur 1). Olje skimmes av og leveres som 7012 nedstrøms. Slam som blir liggende i bunn av tanker, pumpes over i slamtank (jf. Thermal disorb. i Figur 1) etter behov. Vannfraksjonen føres inn i behandlingsanlegget. Vannfraksjonen i behandlingsanlegget går gjennom ulike renseprosesser, basert på enkle utfellingstester som er gjennomført i forkant. Behandlingen kan være som følger: Direkte behandling gjennom Renapure (separering ved hjelp av mikro og nanomembran teknologi). Renset vann føres fra renseanlegget føres via oljeutskiller og ut i Bolgsvaet i samsvar med gjeldende utslippsavtale. Konsentrat/avfall blir lagret på slamtanken, ev. på tank for TOC-konsentrat som blir sendt NSO som oljeemulsjon. Forbehandling i miksekar ved hjelp av kjemikalietilsetting og utfelling., før renset vann føres videre til Renapure for ytterligere behandling som beskrevet i punktet over. Renseanlegget genererer slam som leveres godkjent mottaker. r slam og mottakere fremgår av bedriftens årsrapport til Altinn. Rapport nr

9 Konsentrasjon [ug/l] KRISTIANSUND - SØKNAD OM UTSLIPP AV PFC 3.2 Renseeffekt PFOS og PFOA Det er tatt analyser av PFOS og PFOA gjennom renseprosessen, se Figur 2 og Figur 3 under. Prøven fra utløp datert 20. mars er tatt etter renseanlegget, men før oljeutskiller, og kan dermed ikke ses som representativ for utslippet som går til resipient. Dersom man ser bort i fra prøven 20.mars viser anleggets renseeffekt ca. 98 %. Med analysen fra 20. mars er anleggets renseeffekt ca. 80 % for PFOS og ca. 40 % for PFOA. Det gjøres oppmerksom på at ved lave innkommende verdier, vil renseeffekten av PFOS være lavere. 250,00 Renseeffekt PFOS [µg/l] 200,00 150,00 100,00 50,00 06.mar 20.mar 11.jun 18.jun 25.jun 0,00 Inn Utløp 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Restinnhold PFOS [%] Inn Utløp 06.mar 20.mar 11.jun 18.jun 25.jun Figur 2 Renseeffekt for PFOS i µg/l og restinnhold i prosent. Rapport nr

10 Konsentrasjon [ug/l] KRISTIANSUND - SØKNAD OM UTSLIPP AV PFC 7 Renseeffekt PFOA [µg/l] mar 20.mar 11.jun 18.jun 25.jun 0 Inn Utløp 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Restinnhold PFOA [%] Inn Utløp 06.mar 20.mar 11.jun 18.jun 25.jun Figur 3 Renseeffekt for PFOA i µg/l og restinnhold i prosent Rapport nr

11 3.3 Oversikt over avfallstyper Vannfraksjonen fra oljeborings avfall og liknende oljeforurenset masse avvannes ved avfallsmottaket i Kristiansund, der vannfraksjonen etter avvanning behandles i renseanlegget, og genererer utslipp som omfattes av denne søknaden. I Tabell 1 fremkommer en oversikt over avfallstyper som i hovedsak avvannes ved avfallsmottaket. Tabell 1 Oversikt avfallstyper som i hovedsak avvanned ved avfallsmottaket Kristiandsund Avfallskode Avfallstype 7011 Spillolje, refusjonsberettiget 7012 Spillolje, ikke refusjonsberettiget 7021 Olje- og fettavfall 7022 Oljeforurenset masse 7023 Drivstoff og fyringsolje 7025 Avfall som består av, inneholder eller er forurenset med råolje eller kondensat 7030 Oljeemulsjoner, sloppvann 7031 Oljeholdig emulsjoner fra boredekk 7141 Mineraloljebasert boreslam og borekaks 7142 Oljebasert borevæske 7143 Kaks med oljebasert borevæske 7144 Vannbasert borevæske som inneholder farlige stoffer 7145 Kaks med vannbasert borevæske som inneholder farlige stoffer 7165 Prosessvann, vaskevann Rapport nr

12 4.0 PFC Perfluorerte organiske forbindelser (PFC) er en stoffgruppe som består av flere hundre stoffer. Det har ikke vært produksjon av PFC-forbindelser i Norge, men stoffene tilføres det norske markedet via importerte kjemiske og fast bearbeidede produkter /11/. Omfanget og bruken av PFC-forbindelser er sterkt varierende og det er begrenset kunnskap om mange forbindelser. Antatt viktige bruksområder for PFC-forbindelser er i en rekke industri- og forbrukerprodukter, som for eksempel brannslukningsmidler, løsemidler, poleringsmiddel, tensid, pesticid, kjølemedium, varmevekslingsmedium, maling, teflonbelegg, matemballasje, papir, smøremiddel og tekstilimpregnering /11, 12/. Industrigrener som militære, flyplasser, verksteder, skipsverft, offshoreindustrien kan representere særlig viktige kilder til PFC-eksponering, men PFCforbindelser kan finnes tilnærmet over alt, da de også er brukt i en rekke forbrukerprodukter. Kunnskapen om de ulike stoffenes helse- og miljøskadelige effekter er sterkt varierende, og det er begrenset kunnskap om mange forbindelse /11/. I miljøprøver er det spesielt perfluoroktylsulfonat (PFOS) og langkjedede perfluorerte syrer som PFOA, som har dominert og som derfor også har fått størst oppmerksomhet /12/. Tilførselen av PFC-forbindelser er høy nok til å ha skadelige effekter på miljøet, organismer eller det biologiske mangfoldet. PFOS og PFOA er meget giftig for akvatiske organismer. Selv ved lave konsentrasjoner kan oppkonsentrering ved bioakkumulering føre til nivåer i organismer som gir biologiske effekter. PFOS og PFOA er giftig ved gjentatt eksponering og har vist reproduksjonsskadelige effekter på pattedyr. Det finnes også studier som viser at stoffene kan være kreftfremkallende /12, 14, 15/. For mer informasjon om PFOS, PFOA og andre PFC forbindelser har Golder Associates (Golder) utarbeidet en rapport for å vurdere aktuelle behandlingsmetoder i det farlige avfallet som tas imot ved Norsk Gjenvinnings anlegg, samt vurdere hvilke utslippsgrenser til resipient som kan anses som uten miljømessig betydning /4/. 4.1 Utslippsgrenser for norske gjenvinningsanlegg Som en del av Avinors miljøprosjekt, gjennomføres en full detaljkartlegging av PFOS på 45 lufthavner i Norge med spesiell vekt på brannøvingsfelt. På Gardermoen flyplass (OSL) er det påvist PFOSkonsentrasjoner opptil ng/l i grunnvannet. OSL har her beregnet er stedspesifikt akseptkriterium på 500 ng/l (0,5 µg/l) PFOS i grunnvannet. Bakgrunnen for å bestemme akseptkriterier for PFOS-holdig grunn inkluderte risikovurderinger i forhold til spredning med grunnvann, direkte oralt inntak, hudkontakt og inhalering av PFOS-forurenset jord og akutt økotoksisitet /16/. På Rygge flystasjon er det også påvist PFOS forurenset grunnvann med verdier opptil ng/l. I tiltaksplanen er det satt mål om å redusere PFOS-verdiene til 50 ng/l (0,05 µg/l) i grunnvannet. Dette for å beskytte drikkevannskilden Vansjø, som avrenningen fra det PFOS forurensede området drenerer til /17/. 4.2 Vurdering av behandlingsmetoder for PFC forbindelser Basert på tidligere studier skal aktivt kullfilter redusere PFOS-konsentrasjoner ned til 15 ng/l, og studier viser at renseeffekten er opptil 99,9 %. Da avfallsvannet i renseanlegget i hovedsak består av olje- og fettavfall og med innslag av PFC-forbindelser, vil en ett trinns renseprosess føre til at olje- og fettavfallet tar opp tilgjengelig rensekapasitet i renseanlegget for PFC-forbindelser. For at aktiv kullfiltre skal fungere optimalt, bør det legges opp til en to trinns renseprosess, der stoffer som kan konkurrere med PFCforbindelser i kullfilteret fjernes i et eller flere innledende filter /4/. Det er ikke funnet spesifikke renseanlegg der omvendt osmose er benyttet som behandling for PFOS og andre PFC-forbindelser i Skandinavia. Det er kjent at Lindum i Norge har renseanlegg med omvendt osmose som er benyttet i fm behandling av lavkontaminert PFOS masser (pers. meddelelse Thomas Henriksen, Lindum). I Australia, har behandling av sigevann som inneholder PFOS med omvendt osmose, redusert PFOS-konsentrasjoner ned til 0,4 ng/l /4/. Rapport nr

13 5.0 UTSLIPP TIL VANN 5.1 Utslippsbegrensninger Utslipp av vann skjer kun til sjø (Bolgsvaet). Utslippskonsentrasjonene er i samsvar med gjeldende tillatelse fra 2011 og søkes ikke endret, med unntak av olje, barium og sink (jf. Tabell 2 på neste side). I tillegg til disse utslippsgrensene, søkes det om tillatelse til utslipp av tre PFC forbindelser (jf. Tabell 3 på neste side). Forventet utslipp basert på nåværende analyseresultater fremkommer i vedlegg 2. Det gjøres oppmerksom på at analyseomfanget fortsatt er begrenset. Det har blitt vurdert om flere av de 10 mest vanlige PFC forbindelser skal inkluderes, men ettersom det er PFOS og PFOA som utgjør de største miljøtruslene, i tillegg til at de fleste andre PFC-forbindelser brytes ned til PFOS og PFOA 2 /8/, er det lagt størst fokus på disse to forbindelsene. 6:2 FTS brytes ikke ned til PFOS og/eller PFOA og er dermed også inkludert i utslippssøknaden. NGI har som et sentralt prosjekt gjennomført utvidet PFC analyse på 12 prøver ved NGIs anlegg på Kristiansund, og påvist en eller flere PFC forbindelser i 10 av prøvene. Det er PFOS og PFOA som har blitt påvist i høyest konsentrasjoner. I 9 av de 10 prøvene hvor det ble påvist PFC, ble det påvist PFOS og/eller PFOA i en andel på mellom 27 og 100 % (og 50 % eller høyere i 7 av de 9 prøvene). I en prøve fra en oljeutskiller på NGIs anlegg på Pasadalen ble det kun påvist 6:2 FTS (Fluortelomersulfonat), men i denne prøven var det matriksinterferens og forhøyde rapporteringsgrenser på de andre PFC forbindelsene /9/. For å forsikre at utslipp av andre PFC forbindelser ikke vil medføre miljømessig betydning, søkes det i tillegg om utslipp av sum PFC forbindelser iht. Miljødirektoratets liste (PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, 6:2 FTS, N-Me FOSA, N-Et FOSA, N-Me FOSE, N-Et FOSE, C9-C14 og PFHxS). Denne baserer seg på summert utslipp av PFOS og PFOA i samme størrelsesorden som summert utslipp av de andre 8 prioriterte PFC-forbindelsene, herunder 6:2 FTS. Bedriften har også gjennom analyser avdekket at andre prioriterte miljøgifter kan forekomme i det avfallet som mottas og det søkes om utslippsgrenser for de aktuelle stoffer (jf. Tabell 4 på neste side). Forventet utslipp basert på nåværende analyseresultater fremkommer i vedlegg 2. Det gjøres oppmerksom på at analyseomfanget fortsatt er begrenset. For de stoffer som ikke fremkommer her, antas at Miljødirektoratet tilstandsklasse 2 legges til grunn for vurdering av hva som er grensen for ikke ha miljømessig betydning. Akseptable konsentrasjonsnivåer er under, eller lik, konsesjonsgrensene gitt i aktuelle tillatelser. Alle overskridelser skal registreres i avvikssystemet med aktuelle tiltak. Vesentlige overskridelser (> 100 % over grensen i tillatelsen) skal i tillegg varsles til Miljødirektoratet samt iht. interne varslingsrutiner. 2 8:2 Fluortelomeralkohol (8:2 FTOH) er mer flyktig og kortere levetid enn PFOS og PFOA, og studier viser at 8:2 FTOH brytes ned til PFOA. Det søkes dermed ikke om utslippstillatelse for 8:2 FTOH, da det antas at forbindelsen brytes ned til PFOA /4/. FOSA- og FOSE- forbindelsene har et høyere damptrykk enn PFOS, noe som gjør at disse forbindelsene er mer flyktige. Studier viser at FOSA- og FOSE-forbindelser kan brytes ned til PFOS og PFOA, som gjør at forbindelsene er kilder til PFOS og PFOA i miljøet. Dette er spesielt godt dokumentert for N-Et FOSE som brytes ned til PFOS (92 %) og PFOA (8 %). Laboratorieforsøk viser at % av N-Et FOSE degraderes i slam etter dager, og at degraderingen av FOSA-forbindelsene går saktere enn FOSE-forbindelsene. Det søkes dermed ikke om utslippstillatelse for FOSA- og FOSE- forbindelsene, da også disse PFC-forbindelsen brytes ned til PFOA og PFOS /4/. Det er finnes mindre kunnskap om andre PFC-forbindelser som C9-C14 og PFHxS (C 6F 13SO 3) /4/. Det er ikke satt grenser for hva som er uten miljømessig betydning. Mer kunnskap om disse stoffene må dokumenteres, og det finnes sålede sikke grunnlag for å fastsette grenseverdier for disse, som samtidig ikke er påvist i vesentlige konsentrasjoner i de 12 prøver NGI har analysert så langt. Rapport nr

14 Tabell 2 Utslippsgrenser NGI Kristiansund Miljødirektoratets tillatelse fra 2011 søkes ikke endret, med unntak av olje, barium og sink Utslippskomponent Utslippsgrenser Konsentrasjonsgrense (mg/l) grense (g/døgn) I dag Søkes om I dag Søkes om ph TOC Hydrokarboner Cr (totalt) 0,05 1,25 Ni 0,1 2,4 Cu 0,1 2,5 Zn 0, As 0,05 1,2 Mo 0,1 2,5 Cd 0,005 0,011 Sn 0,1 2,5 Ba 0, Hg 0,002 0,05 Pb 0,025 0,6 V 0,35 6 Tabell 3 Nye utslippsgrenser PFC forbindelser. Utslippskomponenter Utslipp fra renseanlegg Utslippsgrenser konsentrasjon (µg/l), døgnmiddelverdi Utslippsgrenser mengde per år (gram) I dag Søkes om I dag Søkes om PFOS 50 (sum PFOS/PFOA) (sum PFOS/PFOA) 100 PFOA 50 (sum PFOS/PFOA) (sum PFOS/PFOA) 100 6:2 FTS Sum 10 PFC forbindelser - iht. Miljødirektoratets liste Tabell 4 Nye utslippsgrenser øvrige organiske forbindelser Utslippskomponenter Utslippsgrenser konsentrasjon Utslippsgrenser mengde per år (gram) Utslipp fra renseanlegg (µg/l), døgnmiddelverdi I dag Søkes om I dag Søkes om PAH Benso(a)pyren Pyren Krysen Dodecylfenol med isomere Miljødirektoratets liste inkluderer PFC forbindelsene PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, 6:2 FTS, N-Me FOSA, N-Et FOSA, N-Me FOSE, N-Et FOSE, C9-C14 og PFHxS Rapport nr

15 5.2 Uten miljømessig betydning Nyere studier viser at PNEC-verdien for saltvann er lavere enn tidligere antatt, og det er derfor nødvendig å sette strengere krav til utslipp. Internasjonalt er det vist at ved en PFOS konsentrasjon på 7,2 μg/l vil det ikke oppstå miljøskade i saltvann (PNEC) /19/. Basert på Miljødirektoratets forslag til miljøkvalitetsstandarder for sediment, biota, ferskvann og kystvann for stoffer som er relevante for Norge (Miljødirektoratet-rapport TA 3001/2012), angir imidlertid en lavere PNEC-verdi på 0,023 μg/l til saltvann /10/. For PFOA er tilsvarende PNEC verdi 57 µg/l til saltvann. PNEC-verdier for 6:2 FTS er ikke kjent, men 6:2 FTS er oppgitt å være mindre toksisk enn PFOS og PFOA. Iht. Miljødirektoratets veileder TA-3001/2012 er PFOS- og PFOA-konsentrasjoner ned til hhv 0,13 ng/l og 10 ng/l i marint vann satt som grenseverdi for klasse II /10/. Verdiene for vannkvalitet basert på inntak av fisk/sjømat (helsebasert), som er betydelig lavere enn PNEC-verdier basert på økotoksisitet (miljøbasert). PFOA og PFOS er lite økotoksisk ut fra økotoksisitetstester, men høy bioakkumulering i næringskjeden gjør at stoffet kan være meget skadelig selv i lave konsentrasjoner. Dermed er grenseverdiene for tilstandsklasse II justert ned fra PNEC-verdiene. Ved kommersielle laboratorier er nå nedre rapporteringsgrense for PFOS i ferskvann og kystvann 2-10 ng/l. Dette betyr at man ikke kan kontrollere om vann og sediment i et område tilfredsstiller klasse II. Praktisk grenseverdi vil da være rapporteringsgrense /10/. For Dodecylfenol med isomere er PNEC-verdien for saltvann beregnet til 0,004 μg/l /10/. For PAHforbindelsene er PNEC-verdiene i saltvann beregnet til 0,023 μg/l for pyren, 0,07 4 μg/l for krysen og 0,022 μg/l for benzo-a-pyren /10/. PNEC-verdiene er også satt som grenseverdi for klasse II i Miljødirektoratets veileder TA-3001/2012. For sink er PNEC-verdien for saltvann beregnet til 3,4 µg/l /10/. Det er ikke satt grenseverdi for barium, men iht. EUs Integrated Pollution prevention and Control, er det PNEC-verdi for barium satt til 58 µg/l med en sikkerhetsfaktor på 50 (assesmentfactor of 50 for TGD-value) på 50 /20/. 5.3 Resipientvurderinger Bolgsvaet er en sidetarm i Bremsnesfjorden. Bolgsvaet er ca m dypt. Utslippspunktet er ca. 40 meter fra land og på m dyp, hvor det er god vanngjennomstrømning (se vedlegg 2). Sjøresipientene ligger til store og åpnere vannmasser med stor vannutskifting og i liten grad stagnerende dypvann. Bolgsvaet har sedimenterende forhold ved det dypeste, men sannsynligvis ikke oksygensvinn i noe stagnerende dypvann. Bremsnesfjorden er en stor sjøresipient, sannsynligvis uten særlig påviselig påvirkning /7/. Det er bare gjort en enkelt undersøkelse i Bolgsvaet i 1991, som konkluderte med at Bolgsvaet hadde gode miljøførhold, og kunne i begrenset omfang benyttes som resipient. Det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner ut fra bare en enkeltundersøkelse siden denne undersøkelsen heller ikke omfatter miljøgifter i sediment /7/. Da det ikke er gjennomført fortynningsberegninger tas det utgangspunkt i fortynningsberegningene gjennomført ved NGI, avd. Mongstad. Der ble fortynningen kalkulert til 825 ganger. Fo å forsikre at utslippet ikke skal ha miljømessig betydning tas det dermed utgangspunkt i en lavere fortynning ved NGI, avd. Kristiansund. Fortynningen er dermed satt til ca. 500 ganger (anslagsvis 60 %), og dette anses som et konservativt anslag. 4 I EU RAR er PNEC kystvann beregnet til 0,007μg/L, basert på laveste EC50 (Daphnia magna: 0,7 μg/l med UV) og en AF=100. I Miljødirektoratet rapport TA- 3001/2012 er AF=10 som for ferskvann valgt, og PNEC kystvann= PNEC ferskvann = 0,7 0,1 = 0,07 μg/l /10/. Rapport nr

16 5.4 Vurdering av miljømessig betydning Den totale vannmengden som tas imot i renseanlegget på Kristiansund er m 3 per år (basert på årsrapport for 2012). Maksimal vannmengde ut av renseanlegget vil være ca. 95 % av dette, og utgjør dermed ca m 3 per år. Gitt en utslippsgrense på 10 μg PFOS /l vil konsentrasjonen som slippes ut til sjø være 0,02 μg PFOS/l (20 ng/l) med en fortynning på 500 ganger. For PFC forbindelser renses 98 % av disse i bedriftens eget renseanlegg og således utgjør utslippet av PFC 2 % av den totale mengden. Tilsvarende beregninger er gjort for øvrige organiske forbindelser som det ønskes å få permanent tillatelse for. De omsøkte utslippene er basert på at utslippet skal være under PNEC-verdier og således uten miljømessig betydning. De konsentrasjoner som søkes sluppet til sjø vil etter søkers mening være små og uten miljømessig betydning. Konsentrasjonene av PFC forbindelser er lave og vil være under de grenseverdier som i dag ansees å kunne medføre noen miljøskade (PNEC). 6.0 UTSLIPP TIL LUFT Virksomheten medfører ingen utslipp til luft eller luktplager for omgivelsene, og dette vil ikke endres 7.0 GRUNNFORURENSNING OG FORURENSEDE SEDIMENTER Driften ved NGIs anlegg på Kristiansund er innrettet slik at det ikke finner sted utslipp til grunnen som kan medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet. Bedriften er ikke kjent med at det skal finnes forurenset grunn på eiendommen, og det er ikke behov for noen ytterligere oppfølging av dette. 8.0 KJEMIKALIER OG SUBSTITUSJON Norsk Gjenvinning Industri har etablert et sentralt styringssystem for at de ulike virksomheter skal kunne gjennomføre vurderinger i forhold til eventuell substitusjon av kjemikalier og råstoffer. Det benyttes systemet ECOonline, og det foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og råstoffer som benyttes, og av om alternativer finnes. ECOonline tilfredsstiller relevante krav i produktkontrolloven 3a og internkontrollforskriften. 9.0 STØY Bedriftens virksomhet genererer lite støy og virksomheten foregår innen for rammene i tillatelsen fra 2011, som søkes opprettholdt ENERGI NGI avd. Kristiansund har i sitt internkontrollsystem innarbeidet rutiner for en for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene. Dette følges også opp av NGI sentralt AVFALL Utover på slipp til kommunalt avløp, har bedriften ingen planlagte utslipp. Oljeholdig avfall avvannes, og dette vannet pumpes til renseanlegget. Annet avfall blir sendt videre til godkjente mottak og sluttbehandler. Rapport nr

17 11.1 Bedriftsinternt deponi Bedriften har ikke, eller planlegger heller ikke med, bedriftsinternt deponi 11.2 Forbrenning av avfall Bedriften har ikke anlegg for, eller planlegger heller ikke med, egen forbrenning av avfall Annen håndtering av ordinært og farlig avfall Lagring av avfall skjer på tankanlegg som har overfyllingsvern, oppsamlingsbasseng tilsvarende den største tankens volum og alarm ved utilsiktet nivåendring, ref. Tabell 5 og Figur 4 under. Tabell 5 Oversikt over tanker Tanknummer Størrelse Lagring T m 3 Boreslop/mud T m 3 Boreslop/mud T m 3 Boreslop/mud T m 3 Vaskevann T m 3 Oljeemulsjon/slopvann T m3 Glykoler/MEG T m 3 Spillolje 7012 T m 3 Ref olje 7011 T m 3 Konsentrat fra renseanlegg/oljeemulsjon T m 3 Oljeemulsjon/slopvann (mottakstank) T m 3 Vaskevann (mottakstank) M-1 35 m 3 Miksetank renseanlegg M-2 35 m 3 Miksetank renseanlegg Totalt 1995 m 3 Rapport nr

18 Figur 4 Oversikt over tankanlegg. Lille ringmur til venstre og store ring mur til høyre. Grønn hall over. Anlegget er utstyrt med nødvendige detektorer som varsler brann til det lokale brannvesenet, og er sikret mot adgang for uvedkommende med gjerde og låste porter etter arbeidstid. Tankanlegget vil tilfredsstille kravene i evt. ny forskrift om tanklagring, dersom kravene blir i henhold til det forslaget Miljødirektoratet oversendte til Miljøverndepratenetet Rapport nr

19 12.0 FOREBYGGENDE OG BEREDSKAPSMESSIGE TILTAK MOT AKUTT FORURENSNING Bedriften har nylig gjennomført intern miljørisikoanalyse, og det er også utført en ekstern miljørisikoanalyse av Golder Associates. Miljørisikoanalysene viser at bedriften har innført tilfredsstillende forebyggende og beredskapsmessige tiltak, og bedriften følger opp disse tiltakene kontinuerlig. Bedriften har på denne måte dokumentert en beredskap som er tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer Gjennom miljørisikoanalysen ble følgende 20 ulike uønskede hendelser gjennomgått og vurdert, jfr. Figur 5 under: Uønskede hendelser i nummerert rekkefølge: 1. Avfallsprodusent leverer annet avfall enn det som er deklarert eller det de har meldt inn 2. Mottak av spesielt farlig og/eller spesielt komplisert sammensatt farlig avfall 3. Sjåfør skriver feil vekt i deklarasjonsskjema 4. Utlekking av farlig avfall ved lossing av oljeholdige, flytende komponenter 5. Overfylling av tanker 6. Brann, eksplosjon på grunn av kjemiske reaksjoner på tanker 7. Brann, eksplosjon og lekkasje som følge av dannelse av eksplosive/ brennbare gasser ved lagring av farlig avfall på tanker. 8. Spredning av forurensning til grunn/grunnvann på grunn av at dekker ikke er tette 9. Vann/oljelekkasje fra tanker 10. Utslipp til sjø ved spill på område 11. Utslipp til grunn ved spill på område 12. Utslipp sjø / grunn ved lekkasje fra oljeutskiller 13. Utslipp fra oljeutskiller ved defekte tilførselsledninger 14. At sandfang / oljeutskiller ikke fungerer 15. Utlekking av farlig avfall fra stykkgods 16. Utslipp til sjø dersom renseanlegg svikter 17. Vann som slippes ut fra virksomheten inneholder miljøgifter over grenseverdier 18. Utslipp til oljeutskiller ved defekt IBC for prosesskjemikalier Basert på en samlet vurdering av sannsynlighet og konsekvens, og hvor en tok hensyn til de risikoreduserende tiltak som var iverksatt ved Kristiansund, fikk en følgende risikomatrise: KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1 Ufarlig 2 En viss fare 3 Alvorlig 4 Kritisk 5 Katastrofalt 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1, 2, 3, 4, 6, 10, 11, 12, Lite sannsynlig 5, 18 7, 8, 9, 14, 15, 16, 17, Figur 5 Risikomatrise Kristiansund Rapport nr

20 Med grunnlag i den utførte miljørisikoanalysen arbeider nå NGI for å få en større forståelse og kunnskap om hva kunden driver med og hvilke kjemikalier som benyttes, slik at man større mulighet til å stoppe mottak og utslipp av uønskede kjemikalier 13.0 MÅLEPROGRAM Det er utarbeidet måleprogram for NGIs renseanlegg for å bestemme konsentrasjon og mengder av forurensede stoffer i avløpsvannet fra renseanlegget, samt å kontrollere overholdelse av grenser for konsentrasjon og mengde for utslippene. Måleprogrammet er vedlagt i vedlegg 3. Dokumentet er utarbeidet i henhold til NS og beskriver hvordan prøveuttaket av prosessavløpsvann fra eget renseanlegg skal utføres, hvilke stoffer det skal analyseres på og hvilke krav som er forventet satt til utslippskonsentrasjoner. Dagen som velges ut for prøvetakning skal være representativ for normal til høy drift av anlegget. Alle prøver sendes til akkrediterte laboratorier for analysering, fortrinnsvis innen 24 timer. All eventuell mellomlagring av prøver foregår i kjøleskap ved 0 C til 4 C Rapport nr

21 14.0 REFERANSER 1. Miljødirektoratet, Norsk Gjenvinning Industri avd. Fagerstrand må umiddelbart stoppe utslipp av PFOS. Brev datert Norsk Gjenvinning Industri AS, Søknad om midlertidig tillatelse til utslipp av PFOS, Norsk gjenvinning Industri (NGI), avd. Kristiansund. Brev datert (Tilsvarende brev for avd. Fagerstrand, avd. Mongstad og avd. Pasadalen er sendt tidligere) 3. Miljødirektoratet, Tidsbegrenset tillatelse til utslipp av perfluorerte forbindelser (PFOS og PFOA) Norsk Gjenvinning Kristiansund. Brev datert (Tilsvarende brev for avd. Fagerstrand, Mongstad og avd. Pasadalen er gitt tidligere) 4. Miljødirektoratet, Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Veolia Miljø offshore AS, Kristiansund N. Brev datert Fylkesmannen Møre og Romsdal, Tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall samt tankrensing/tankvask for Veolia Miljø Industri AS i Kristiandsund kommune. Brev datert Norsk Gjenvinning Industri, avd. Kristiansund, Nye avfallsstoffnummere for farlig avfall fra petroleumsvirksomheten Informasjon om ønskede endringer fra Norsk Gjenvinning Industri AS avd. Kristiansund. Brev datert Rådgivende Biologer AS, Kristiansund kommune. Miljøundersøkelser i sjøområdene. Delrapport I. Beskrivelse av sjøområdene, avløpsdisponering og miljøtilstand 8. Golder Associates AS, PFOS, PFOA og andre PFC-forbindelser Forekomst, vurdering av helse- og miljørisiko og behandlingsmetoder (BAT). Rapportnr Golder Associates AS, Vurdering av analyser for å avdekke PFC forbindelser. Teknisk notat Miljødirektoratet, Utkast til bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota. TA-3001/ Miljøverndepartementet, Et Norge uten miljøgifter. NOU 2010: Miljødirektoratet, 2008: Revidert handlingsplan. SFTs arbeid med perfluorerte forbindelser TA 2395/ Miljødirektoratet, Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. TA 2229/ United Nations Environment Programme, Report of the Persistent Organic Pollutants Review Committee on the work of its second meeting. Risk profile on perfluoroctane sulfonate. UNEP/POPS POPC.2/17/Add EPA, Emerging Contaminants Perfluoroocatne Sulfonate (PFOS) and Perfluorooctanoic Acid (PFOA) 16. Jartun, Morten, Kartlegging av PFOS I grunn og grunnvann på Gardermoen overvåkning og mulige tiltak. Foredrag seminar Norsk Vannforening Forsvarsbygg, xxx. Tiltaksplan Brannøvingsfelt Rygge Flystasjon Rapport nr

22 18. Environment Agency, Environment risk evaluation report. Perfluoroctanesulphonate (PFOS) 19. Moermond, C.T.A., Verbruggen, E.M.J. og Smit, C.E Environmental risk limits for PFOS. A proposal for water quality standards in accordance with the Water Framework Directive. RIVM Report /2010. RIVM, P.O. Box 1, 3720 BA Bilthoven, the Netherlands. 20. EU, Integrated Pollution Prevention and Control. ED1A-4040-B29A-FA5C19C48C70/0/ecm_bref_0706.pdf Rapport nr

23 VEDLEGG 1 - INFORMASJON OM VIRKSOMHETEN INKL KART OG FLYTSKJEMA Oversiktskart Rapport nr

24 Rapport nr KRISTIANSUND - SØKNAD OM UTSLIPP AV PFC

25 Arealdisponering Rapport nr