NORSK GJENVINNING INDUSTRI AS

Transkript

1 RAPPORT NORSK GJENVINNING INDUSTRI AS Pasadalen - Søknad om tillatelse til utslipp av PFC forbindelser Sendt til: Klima- og forurensningsdirektoratet Norsk Gjenvinning Industri AS v/ Ellen Palmgren Rapport nummer

2 Rapportnavn: Pasadalen - Søknad om tillatelse til utslipp av PFC forbindelser Golder Associates AS prosjekt- og rapportnummer: Oppdragsgiver: Norsk Gjenvinning Industri AS Referanse og kontaktperson hos oppdragsgiver: Ellen Palmgren Rapportdato: Totalt antall sider tekst: 16 Antall vedlegg: 4 Prosjektleder: Vidar Ellefsen Sign.: Saksbehandler: Ida Kristine Buraas Sign.: Kvalitetssikring: Vidar Ellefsen Sign.: Referanse til rapporten: Golder Associates AS, 2013 Pasadalen - Søknad om tillatelse til utslipp av PFC forbindelser Rapportnummer: Spørsmål om denne søknaden rettes til: Navn: Ida Kristine Buraas, miljøteknisk konsulent Golder Associates AS Telefon: E-post: ida.buraas@golder.no Eller Navn: Vidar Ellefsen, prosjektleder Golder Associates AS Telefon: E-post: vidar.ellefsen@golder.no Rapport nr

3 Sammendrag Norsk Gjenvinning Industri AS (NGI), avd. Pasadalen (Organisasjonsnr.: ) søker med dette om tillatelse til utslipp av PFC forbindelser, PAH og Dodecylfenol fra sitt behandlingsanlegg til kommunalt avløpsnett, som et tillegg til eksisterende tillatelse gitt Renseanlegget er basert på kjemisk felling, og det er installert et kullfilter i anlegget. Basert på nåværende analyseresultater er det dokumentert en rensegrad på 90 % for PFC-forbindelser. De omsøkte utslippsgrenser for PFC forbindelsene fremgår av tabellen under: Utslippskomponenter Utslippsgrenser konsentrasjon (µg/l), Utslippsgrenser mengde per år (gram) Utslipp fra renseanlegg døgnmiddelverdi I dag Søkes om I dag Søkes om PFOS 50 (sum PFOS/PFOA) (sum PFOS/PFOA) 25 PFOA 50 (sum PFOS/PFOA) (sum PFOS/PFOA) 25 6:2 FTS Sum 10 PFC forbindelser iht. Klifs liste De omsøkte utslippsgrenser for PAH og Dodecylfenol fremgår av tabellen under: Utslippskomponenter Utslipp fra renseanlegg Utslippsgrenser konsentrasjon (µg/l), døgnmiddelverdi Utslippsgrenser mengde per år (gram) I dag Søkes om I dag Søkes om PAH Benso(a)pyren - 1,5-40 Pyren - 1,5-40 Krysen - 1,5-40 Dodecylfenol med isomere - 0,3-8 De omsøkte utslippene vil ikke ha noen miljømessig betydning for resipienten (Eidangerfjorden), da de aktuelle konsentrasjoner vil ligge under de nivåer som ansees som miljømessig forsvarlig (PNEC Prediced No Effect Concentration) i resipienten. Den omsøkte mengden utgjør kun ca. 1 % av det totale påslippet til det kommunale renseanlegget og utslippet fortynnes deretter betydelig i Eidangerfjorden. Det søkes også om tillatelse til å fjerne sølv (Ag) fra gjeldende utslippstillatelse da konsentrasjoner historisk sett ligger under deteksjonsgrensen. Det søkes også om tillatelse til å erstatte KOF med TOC, da det er ønske om å ha relativt like tillatelser på NGIs anlegg. Søkt utslippsgrense for TOC er 750 mg/l og kg pr. år. Dette er de samme begrensningene som ved NGIs anlegg på Fagerstrand. Bedriften har gjennomført en miljørisikoanalyse av sin virksomhet, etter NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger og DSBs Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser, som dokumenterer at aktuelle risikoforhold er tilfredsstillende ivaretatt. Bedriften gjennomfører også et omfattende måleprogram av både avfall og utslipp, som dokumenterer at omsøkte utslippsgrenser blir overholdt. 1 Klifs liste inkluderer PFC forbindelsene PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, 6:2 FTS, N-Me FOSA, N-Et FOSA, N-Me FOSE, N-Et FOSE, C9-C14 og PFHxS Rapport nr i

4 Innholdsregister 1.0 INNLEDNING INFORMASJON OM VIRKSOMHETEN BESKRIVELSE AV PRODUKSJONSFORHOLD OG UTSLIPPSFORHOLD Produksjonsprosessen Renseeffekt for PFOS og PFOA i renseanlegget Oversikt over avfallstyper PFC Utslippsgrenser for Norske gjenvinningsanlegg Vurdering av behandlingsmetoder for PFC forbindelser UTSLIPP TIL VANN Utslippsbegrensninger Uten miljømessig betydning Vurdering av miljømessig betydning Resipientvurderinger UTSLIPP TIL LUFT GRUNNFORURENSNING OG FORURENSEDE SEDIMENTER KJEMIKALIER OG SUBSTITUSJON STØY ENERGI AVFALL Bedriftsinternt deponi Forbrenning av avfall Annen håndtering av ordinært og farlig avfall FOREBYGGENDE OG BEREDSKAPSMESSIGE TILTAK MOT AKUTT FORURENSNING MÅLEPROGRAM REFERANSER TABELLER Tabell 1 Oversikt avfallstyper... 6 Tabell 2 Utslippsgrenser NGI Pasa Klifs tillatelse fra 2011 /4/ Ag søkes fjernet, og KOF søkes erstattet med TOC. Søkt utslippsgrense for TOC er 750 mg/l og kg pr. år Tabell 3 Nye utslippsgrenser PFC forbindelser Rapport nr ii

5 Tabell 4 Nye utslippsgrenser øvrige organiske forbindelser Tabell 5 Tankoversikt på anlegget FIGURER Figur 1 Flytskjema renseprosessen ved Pasadalen... 3 Figur 2 Renseeffekt for PFOS i µg/l og restinnhold i prosent Figur 3 Renseeffekt for PFOA, i µg/l og restinnhold i prosent... 5 Figur 4 Arealplan og oversikt over tanker ved Pasadalen Figur 5 Risikomatrise Pasadalen VEDLEGG Vedlegg 1 Informasjon om virksomheten inkludert kart og flytskjema Vedlegg 2 Utslipp vann Vedlegg 3 Påslippsavtale med Porsgrunn kommune Vedlegg 4 Måleprogram Rapport nr iii

6 1.0 INNLEDNING Den 18. januar 2013 fikk Norsk Gjenvinning Industri (NGI) avd. Fagerstrand pålegg fra Klif om umiddelbart å stoppe utslipp av PFOS til kommunalt nett, som ble etterkommet /1/. Det ble analysert for PFOS ved flere av NGIs anlegg, og PFOS ble oppdaget på Mongstad og Pasadalen, og senere Kristiansund. Den 5. februar ble det søkt om midlertidig utslippstillatelse av PFOS ved NGIs anlegg ved Fagerstrand, Mongstad og Pasadalen /2/. Klif gav ved brev av en tidsbegrenset tillatelse til utslipp av PFOS og PFOA frem til 31. desember Tillatelsen innebar en begrensning av totalt utslipp PFOS og PFOA på 50 µg/l midlet over et døgn og maksimalt årlig utslipp på 130 g /3/. Med dette søkes om permanent tillatelse til utslipp av PFC forbindelsene PFOS, PFOA og 6:2 FTS, samt PAH og Dodecylfenol, som et tillegg til eksisterende tillatelse gitt /4/. Det søkes også om tillatelse til å fjerne sølv (Ag) fra gjeldende utslippstillatelse da konsentrasjoner historisk sett ligger under deteksjonsgrensen. Det søkes også om tillatelse til å erstatte KOF med TOC, da det er ønske om å ha relativt like tillatelser på NGIs anlegg. Søkt utslippsgrense for TOC er 750 mg/l og kg pr. år. Dette er de samme begrensningene som ved NGIs anlegg på Fagerstrand. NGI avd. Pasadalen er et forbehandlingsanlegg for farlig avfall og driver ikke sluttbehandling. Bedriften mottar og behandler ulike typer organisk farlig avfall og genererer olje og oljeholdig avfall som leveres videre til andre bedrifter for sluttbehandling. 2.0 INFORMASJON OM VIRKSOMHETEN Søker: Norsk Gjenvinning Industri AS, avd. Pasa (Organisasjonsnr.: ) Besøksadresse: NACE-kode: Tveitanveien 77 (Pasadalen), 3928 Porsgrunn Kloakk- og renovasjonsvirksomhet Anleggsnummer: Risikoklasse: 2 Kommune/Fylke: Porsgrunn / Telemark Norsk Gjenvinning Industri AS (NGI) er lokalisert på et eksisterende næringsområde i Pasadalen i Porsgrunn kommune. Nærmeste bolighus ligger ca. 35 meter fra anleggets grenser. I en radius av ca. 2-3 km fra anlegget finner vi hovedsakelig skog- og jordbruks-arealer. Kart som viser anleggets lokalisering anlegget er lagt ved i vedlegg 1. Søker er ikke kjent med at det skal være spesielle natur- og miljøkvaliteter i umiddelbar nærhet og den aktuelle eiendommen ligger midt inne i et næringsområde. Søker har ikke mottatt noen klager på virksomheten de siste 2 årene. Anlegget er, som resten av NGI sine anlegg, sertifisert etter følgende standarder: ISO 9001:2008, ISO 14001:2004 og OHSAS 18001:2007. Se øvrig bedriftsinformasjon i vedlegg 1. Rapport nr

7 3.0 BESKRIVELSE AV PRODUKSJONSFORHOLD OG UTSLIPPSFORHOLD NGIs anlegg består av en tankfarm og mindre tanker. Transport til og fra anlegget skjer med bil. Kart over anlegget er lagt ved som vedlegg 1. Hydrokarbon/kjemikalieholdig vann renses i anleggets renseanlegg. Øvrige typer farlig avfall leveres videre til mottak eller behandlingsanlegg med nødvendige tillatelser. Dette avfallet kan bli omemballert og samlet på større enheter før det leveres videre. Anlegget har tillatelse til å lagre inntil 2000 tonn farlig avfall /4/. Alt potensielt avløpsvann som oppstår som en følge av driften, renses i vannrenseanlegget. Vannet genereres ved rengjøring av eget utstyr og ved avvanning av olje/ vann blandinger, samt ved oppsamling av overflatevann fra lagerområder for farlig avfall. Renseanlegget er basert på kjemisk felling. Avløpsvann som skal til behandling blir samlet opp i laguner, før avløpsvannet går så gjennom en oljeutskiller og til renseanlegget. Vann går til separate tanker før det pumpes ut på kommunalt nett med renseanlegg på Heiestad og utslipp i Eidangerfjorden i samsvar med gjeldende påslippsavtale (se vedlegg 4). Slammet skilles ut og avvannes før sluttbehandling. Vann går tilbake til renseprosessen, mens slammet går til godkjent mottaker for sluttbehandling. Bedriften oppdaget høsten 2012 at en del av avfallet inneholdt PFC forbindelser, som bedriften ikke hadde utslippstillatelse for. Det er nå gjennomført et omfattende analyseprogram for å forsøke å klarlegge kildene til det PFC holdige avfallet, men det er ikke avdekket noen vesentlige kilder utenom PFC i oljeholdig avfall fra brannøvingsplasser og i brannskum. Det er avdekket PFC forbindelser i oljeutskillere tilknyttet overvannsanlegg i byområder og i oljeholdig avfall fra virksomheter i ulike bransjer uten at noen bransjer skiller seg særskilt ut. Alt oljehold avfall håndteres nå som om det skulle inneholde PFC, og det tas løpende prøver for å dokumentere evt. innhold av PFC i mottatt avfall og i utslippsvann og fraseparerte sand- og slamfraksjoner. Det er redegjort nærmere for dette i kapittel 13.0 Måleprogram og i vedlegg 4. Utslippstillatelsen fra 2011 setter krav til at oljeholdig vann gjennomgår kjemisk rensetrinn før det slippes ut i kommunalt avløpsnett /4/. Per dagsdato er det installert et aktivt kullfilter i renseanlegget som medfører en renseeffekt på ca. 90 % for PFC forbindelsene. Basert på et bedre analysegrunnlag og kontinuerlig vurdering av renseanlegget, vil det fortløpende bli vurdert muligheter for å minimalisere forurensningsutslippet. 3.1 Produksjonsprosessen Renseanlegget er et mobilt anlegg som er fastmontert i kontainere, og består av 5 ulike rensetrinn. Anlegget er bygget på flotasjonsprinsippet. Flytskjemaet nedenfor beskriver renseprosessen ved Pasadalen. De ulike rensetrinnene beskrives nærmere i påfølgende punkter. Rapport nr

8 Flotasjon PASADALEN - SØKNAD OM TILLATELSE TIL USLIPP AV PFC FLYTSKJEMA RENSEANLEGG Binge n L 4 Oljelagune Metall Sorter. L 3 Settlelagune L 2 Slamlagune 30 % Lut Ecoflock Vanntank (buffertank) L 1 Pumpelagune Olje utskiller Råvanntank R1 R2 R3 Oljeutskiller IBC På nett Vanntank 2 S 1 S 2 Vanntank 1 Slam Kull filter Figur 1 Flytskjema renseprosessen ved Pasadalen Utgave: Laget av: RIG Avløpsvann som skal til behandling blir innledningsvis samlet opp og mellomlagret i laguner. Dette for å få best mulig settling, noe som bidrar til å skille ut store og tunge partiklene. Rensetrinn 1 oljeutskiller: Avløpsvann samles i laguner hvor tunge partikler sedimenteres ut ved gravitasjon før det pumpes til kontainer 1. Olje og vann separeres ved hjelp av oljeutskiller, og vannfasen føres videre til kontainer 2. Rensetrinn 2 reaktor: Fra kontainer 2 pumpes vannet inn i reaktoren hvor det gjennomgår en 3-trinns prosess med ph-justering og tilsetning av fellingskjemikalier. Rensetrinn 3 flotasjon: Avløpsvannet blir tilsatt luft for å hjelpe til med separeringen av vann og slam. I selve flotasjonsbassenget blir slam og vann atskilt. Vannfasen går til kontainer 4, mens slammet føres til kontainer 5. Rapport nr

9 Konsentrasjon [ug/l] PASADALEN - SØKNAD OM TILLATELSE TIL USLIPP AV PFC Rensetrinn 4 og 5 sand- og kullfilter: Kontainer 4 er delt i to buffertanker. Fra Vanntank 1 går vannet til to separate sandfilter (rensetrinn 4, S1 & S2). Fra sandfilter går vannet videre til kullfilter (rensetrinn 5), før det går tilbake til den andre delen av kontainer 4 (Vanntank 2). Vannet er nå ferdig renset, og pumpes automatisk til kommunalt nett når vannmengden tilsier det. Sidestrøm for prøveuttak aktiveres ved behov. Rensetrinn 5: Slamenhet: Slammet som skilles ut i renseprosessen pumpet over i denne kontaineren hvor det avvannes. Vann går tilbake til renseprosessen, mens slammet går til godkjent mottaker for sluttbehandling. r slam og mottakere fremgår av bedriftens årsrapport til Altinn. Det er etablert egen pumpe med tappekran for å hente ut prøver av det rensede vannet. Denne tar ut en mengdeproporsjonal blandeprøve over et døgn mens ferdig renset vann pumpes til kommunalt nett. 3.2 Renseeffekt for PFOS og PFOA i renseanlegget Det er tatt analyser av PFOS og PFOA gjennom renseprosessen, og disse viser at anleggets renseeffekt er på 90 %, se Figur 2 og Figur 3 under. Prøven som er markert 15.feb/25.mar, er tatt av inn 15. februar og ut 15. mars. PFOA ble ikke detektert i utløp prøvene tatt 25. mars og 10. april. Renseeffekt PFOS [ug/l] 5,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Inn Utløp 15.feb/25.mar 10.apr 05.jun 24.apr 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Restinnhold PFOS [%] Inn Utløp 15.feb/25.mar 10.apr 05.jun 24.apr Figur 2 Renseeffekt for PFOS i µg/l og restinnhold i prosent. Rapport nr

10 Konsentrasjon [ug/l] PASADALEN - SØKNAD OM TILLATELSE TIL USLIPP AV PFC 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Renseeffekt PFOA [ug/l] Inn Utløp 15.feb/25.mar 10.apr 24.apr 05.jun 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Renstinnhold PFOA [%] 15.feb/25.mar 24.apr 05.jun 10.apr Inn Utløp Figur 3 Renseeffekt for PFOA, i µg/l og restinnhold i prosent Rapport nr

11 3.3 Oversikt over avfallstyper I Tabell 1 fremkommer en oversikt over avfallstyper som behandles ved avfallsmottaket Pasadalen, der vannfraksjonen etter avvanning behandles i renseanlegget, og genererer utslipp som omfattes av denne søknaden. Disse avfallstypene er i dag dekket innenfor gjeldende tillatelse, og tillatelsen søkes ikke endret på dette punkt. Tabell 1 Oversikt avfallstyper Avfallskode Avfallstype 1126 Slam, organisk 1681 Slam, uorganisk 7011 Spillolje, refusjonsberettiget 7012 Spillolje, ikke refusjonsberettiget 7021 Olje- og fettavfall 7022 Oljeforurenset masse 7030 Oljeemulsjoner, sloppvann 7165 Prosessvann, vaskevann 9916 Gateoppsop 9918 Ristgods, silgods, sandfang Renseanlegget genererer slam som leveres godkjent mottaker. r slam og mottakere fremgår av bedriftens årsrapport til Altinn. Rapport nr

12 4.0 PFC Perfluorerte organiske forbindelser (PFC) er en stoffgruppe som består av flere hundre stoffer. Det har ikke vært produksjon av PFC-forbindelser i Norge, men stoffene tilføres det norske markedet via importerte kjemiske og fast bearbeidede produkter /9/. Omfanget og bruken av PFC-forbindelser er sterkt varierende og det er begrenset kunnskap om mange forbindelser. Antatt viktige bruksområder for PFC-forbindelser er i en rekke industri- og forbrukerprodukter, som for eksempel brannslukningsmidler, løsemidler, poleringsmiddel, tensid, pesticid, kjølemedium, varmevekslingsmedium, maling, teflonbelegg, matemballasje, papir, smøremiddel og tekstilimpregnering /9, 10/. Industrigrener som militære, flyplasser, verksteder, skipsverft, offshoreindustrien kan representere særlig viktige kilder til PFC-eksponering, men PFC-forbindelser kan finnes tilnærmet over alt, da de også er brukt i en rekke forbrukerprodukter. Kunnskapen om de ulike stoffenes helse- og miljøskadelige effekter er sterkt varierende, og det er begrenset kunnskap om mange forbindelse /9/. I miljøprøver er det spesielt perfluoroktylsulfonat (PFOS) og langkjedede perfluorerte syrer som PFOA, som har dominert og som derfor også har fått størst oppmerksomhet /10/. Tilførselen av PFC-forbindelser er høy nok til å ha skadelige effekter på miljøet, organismer eller det biologiske mangfoldet. PFOS og PFOA er meget giftig for akvatiske organismer. Selv ved lave konsentrasjoner kan oppkonsentrering ved bioakkumulering føre til nivåer i organismer som gir biologiske effekter. PFOS og PFOA er giftig ved gjentatt eksponering og har vist reproduksjonsskadelige effekter på pattedyr. Det finnes også studier som viser at stoffene kan være kreftfremkallende /10, 12, 13/. For mer informasjon om PFOS, PFOA og andre PFC forbindelser har Golder Associates (Golder) utarbeidet en rapport for å vurdere aktuelle behandlingsmetoder i det farlige avfallet som tas imot ved Norsk Gjenvinnings anlegg, samt vurdere hvilke utslippsgrenser til resipient som kan anses som uten miljømessig betydning /6/. 4.1 Utslippsgrenser for Norske gjenvinningsanlegg Som en del av Avinors miljøprosjekt, gjennomføres en full detaljkartlegging av PFOS på 45 lufthavner i Norge med spesiell vekt på brannøvingsfelt. På Gardermoen flyplass (OSL) er det påvist PFOSkonsentrasjoner opptil ng/l i grunnvannet. OSL har her beregnet er stedspesifikt akseptkriterium på 500 ng/l (0,5 µg/l) PFOS i grunnvannet. Bakgrunnen for å bestemme akseptkriterier for PFOS-holdig grunn inkluderte risikovurderinger i forhold til spredning med grunnvann, direkte oralt inntak, hudkontakt og inhalering av PFOS-forurenset jord og akutt økotoksisitet /14/. På Rygge flystasjon er det også påvist PFOS forurenset grunnvann med verdier opptil ng/l. I tiltaksplanen er det satt mål om å redusere PFOS-verdiene til 50 ng/l (0,05 µg/l) i grunnvannet. Dette for å beskytte drikkevannskilden Vansjø, som avrenningen fra det PFOS forurensede området drenerer til /15/. 4.2 Vurdering av behandlingsmetoder for PFC forbindelser Basert på tidligere studier skal aktivt kullfilter redusere PFOS-konsentrasjoner ned til 15 ng/l, og studier viser at renseeffekten er opptil 99,9 %. Da avfallsvannet i renseanlegget i hovedsak består av olje- og fettavfall og med innslag av PFC-forbindelser, vil en ett trinns renseprosess føre til at olje- og fettavfallet tar opp tilgjengelig rensekapasitet i renseanlegget for PFC-forbindelser. For at aktiv kullfiltre skal fungere optimalt, bør det legges opp til en to trinns renseprosess, der stoffer som kan konkurrere med PFCforbindelser i kullfilteret fjernes i et eller flere innledende filter /6/. Det er ikke funnet spesifikke renseanlegg der omvendt osmose er benyttet som behandling for PFOS og andre PFC-forbindelser i Skandinavia. Det er kjent at Lindum i Norge har renseanlegg med omvendt osmose som er benyttet i fm behandling av lavkontaminert PFOS masser (pers. meddelelse Thomas Henriksen, Lindum). I Australia, har behandling av sigevann som inneholder PFOS med omvendt osmose, redusert PFOS-konsentrasjoner ned til 0,4 ng/l /6/. Rapport nr

13 5.0 UTSLIPP TIL VANN 5.1 Utslippsbegrensninger Utslipp av vann skjer kun til kommunalt avløpsnett med følgende begrensninger: Maksimalt 5 m 3 per time og totalt m 3 per år. Utslippsmengdene er i samsvar med gjeldende tillatelse fra 2011 og søkes ikke endret. Akseptable konsentrasjonsnivåer er under, eller lik, konsesjonsgrensene gitt i aktuelle tillatelser. Alle overskridelser med tiltak skal registreres i avvikssystemet. Vesentlige overskridelser (> 100 % over grensen i tillatelsen) skal i tillegg varsles til Klif og Porsgrunn kommune samt iht. interne varslingsrutiner. Utslippsbegrensninger for de ulike stoffer blir også som i tillatelsen av 2011 (jf. Tabell 2 på neste side). Det søkes om tillatelse til å fjerne sølv (Ag) fra gjeldende utslippstillatelse da konsentrasjoner historisk sett ligger under deteksjonsgrensen. Det søkes også om tillatelse til å erstatte KOF med TOC, da det er ønske om å ha relativt like tillatelser på NGIs anlegg. Søkt utslippsgrense for TOC er 750 mg/l og kg pr. år. Dette er de samme begrensningene som ved NGIs anlegg på Fagerstrand. I tillegg til disse utslippsgrensene, søkes det om tillatelse til utslipp av de tre PFC forbindelsene PFOS, PFOA og 6:2 FTS (jf. Tabell 3 på neste side). Forventet utslipp basert på nåværende analyseresultater fremkommer i vedlegg 2. Det gjøres oppmerksom på at analyseomfanget fortsatt er begrenset. Det har blitt vurdert om flere av de 10 mest vanlige PFC forbindelser skal inkluderes, men ettersom det er PFOS og PFOA som utgjør de største miljøtruslene, i tillegg til at de fleste andre PFC-forbindelser brytes ned til PFOS og PFOA 2 /6/, er det lagt størst fokus på disse to forbindelsene. 6:2 FTS brytes ikke ned til PFOS og/eller PFOA og er dermed også inkludert i denne søknaden. NGI har gjennomført utvidet PFC analyse på 12 prøver og påvist en eller flere PFC forbindelser i 10 av prøvene. Det er PFOS og PFOA som har blitt påvist i høyest konsentrasjoner ved NGIs renseanlegg. I 9 av de 10 prøvene hvor det ble påvist PFC, ble det påvist PFOS og/eller PFOA i en andel på mellom 27 og 100 % (og 50 % eller høyere i 7 av de 9 prøvene). I en prøve fra en oljeutskiller på NGIs anlegg på Pasadalen ble det kun påvist 6:2 FTS (Fluortelomersulfonat), men i denne prøven var det matriksinterferens og forhøyde rapporteringsgrenser på de andre PFC forbindelsene /7/. For å forsikre at utslipp av andre PFC forbindelser ikke vil medføre miljømessig betydning, søkes det i tillegg om utslipp av sum PFC forbindelser iht. Klifs liste (PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, 6:2 FTS, N-Me FOSA, N-Et FOSA, N-Me FOSE, N-Et FOSE, C9- C14 og PFHxS). Denne baserer seg på summert utslipp av PFOS og PFOA i samme størrelsesorden som summert utslipp av de andre 8 prioriterte PFC-forbindelsene, herunder 6:2 FTS. 2 8:2 Fluortelomeralkohol (8:2 FTOH) er mer flyktig og kortere levetid enn PFOS og PFOA, og studier viser at 8:2 FTOH brytes ned til PFOA. Det søkes dermed ikke om utslippstillatelse for 8:2 FTOH, da det antas at forbindelsen brytes ned til PFOA /6/. FOSA- og FOSE- forbindelsene har et høyere damptrykk enn PFOS, noe som gjør at disse forbindelsene er mer flyktige. Studier viser at FOSA- og FOSE-forbindelser kan brytes ned til PFOS og PFOA, som gjør at forbindelsene er kilder til PFOS og PFOA i miljøet. Dette er spesielt godt dokumentert for N-Et FOSE som brytes ned til PFOS (92 %) og PFOA (8 %). Laboratorieforsøk viser at % av N-Et FOSE degraderes i slam etter dager, og at degraderingen av FOSA-forbindelsene går saktere enn FOSE-forbindelsene. Det søkes dermed ikke om utslippstillatelse for FOSA- og FOSE- forbindelsene, da også disse PFC-forbindelsen brytes ned til PFOA og PFOS /6/. Det er finnes mindre kunnskap om andre PFC-forbindelser som C9-C14 og PFHxS (C 6F 13SO 3) /6/. Det er ikke satt grenser for hva som er uten miljømessig betydning. Mer kunnskap om disse stoffene må dokumenteres, og det finnes sålede sikke grunnlag for å fastsette grenseverdier for disse, som samtidig ikke er påvist i vesentlige konsentrasjoner i de 12 prøver NGI har analysert så langt. Rapport nr

14 Bedriften har også gjennom analyser avdekket at andre prioriterte miljøgifter kan forekomme i det avfallet som mottas og det søkes om utslippsgrenser for de aktuelle stoffer (jf. tabell Tabell 4 på neste side). Forventet utslipp basert på nåværende analyseresultater fremkommer i vedlegg 2. Det gjøres oppmerksom på at analyseomfanget er begrenset. For de stoffer som ikke fremkommer her, antas at Klif tilstandsklasse 2 legges til grunn for vurdering av hva som er grensen for ikke å ha miljømessig betydning. Tabell 2 Utslippsgrenser NGI Pasa Klifs tillatelse fra 2011 /4/ Ag søkes fjernet, og KOF søkes erstattet med TOC. Søkt utslippsgrense for TOC er 750 mg/l og kg pr. år. Tabell 3 Nye utslippsgrenser PFC forbindelser. Utslippskomponenter Utslipp fra renseanlegg Utslippsgrenser konsentrasjon (µg/l), døgnmiddelverdi Utslippsgrenser mengde per år (gram) I dag Søkes om I dag Søkes om PFOS 50 (sum PFOS/PFOA) (sum PFOS/PFOA) 25 PFOA 50 (sum PFOS/PFOA) (sum PFOS/PFOA) 25 6:2 FTS Sum 10 PFC forbindelser iht. Klifs liste Klifs liste inkluderer PFC forbindelsene PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, 6:2 FTS, N-Me FOSA, N-Et FOSA, N-Me FOSE, N-Et FOSE, C9-C14 og PFHxS Rapport nr

15 Tabell 4 Nye utslippsgrenser øvrige organiske forbindelser Utslippskomponenter Utslipp fra renseanlegg Utslippsgrenser konsentrasjon (µg/l), døgnmiddelverdi Utslippsgrenser mengde per år (gram) I dag Søkes om I dag Søkes om PAH Benso(a)pyren - 1,5-40 Pyren - 1,5-40 Krysen - 1,5-40 Dodecylfenol med isomere - 0, Uten miljømessig betydning Nyere studier viser at PNEC-verdien for saltvann er lavere enn tidligere antatt, og det er derfor nødvendig å sette strengere krav til utslipp. Internasjonalt er det vist at ved en PFOS konsentrasjon på 7,2 μg/l vil det ikke oppstå miljøskade i saltvann (PNEC) /17/. Basert på Klifs forslag til miljøkvalitetsstandarder for sediment, biota, ferskvann og kystvann for stoffer som er relevante for Norge (Klif-rapport TA 3001/2012), angir imidlertid en lavere PNEC-verdi på 0,023 μg/l til saltvann /8/. For PFOA er tilsvarende PNEC verdi 57 µg/l til saltvann. PNEC-verdier for 6:2 FTS er ikke kjent, men 6:2 FTS er oppgitt å være mindre toksisk enn PFOS og PFOA. Iht. Klifs veileder TA-3001/2012 er PFOS- og PFOA-konsentrasjoner ned til hhv 0,13 ng/l og 10 ng/l i marint vann satt som grenseverdi for klasse II /8/. Verdiene for vannkvalitet basert på inntak av fisk/sjømat (helsebasert), som er betydelig lavere enn PNEC-verdier basert på økotoksisitet (miljøbasert). PFOA og PFOS er lite økotoksisk ut fra økotoksisitetstester, men høy bioakkumulering i næringskjeden gjør at stoffet kan være meget skadelig selv i lave konsentrasjoner. Dermed er grenseverdiene for tilstandsklasse II justert ned fra PNEC-verdiene. Ved kommersielle laboratorier er nå nedre rapporteringsgrense for PFOS i ferskvann og kystvann 2-10 ng/l. Dette betyr at man ikke kan kontrollere om vann og sediment i et område tilfredsstiller klasse II. Praktisk grenseverdi vil da være rapporteringsgrense /8/. For Dodecylfenol med isomere er PNEC-verdien for saltvann beregnet til 0,004 μg/l /8/. For PAHforbindelsene er PNEC-verdiene i saltvann beregnet til 0,023 μg/l for pyren, 0,07 4 μg/l for krysen og 0,022 μg/l for benzo-a-pyren /8/. PNEC-verdiene er også satt som grenseverdi for klasse II i Klifs veileder TA- 3001/ Vurdering av miljømessig betydning Den totale vannmengden fra anlegget som er tillatt på Pasadelen er maksimalt m 3 pr. år, mens det faktiske utslippet er ca m 3 pr. år. Den totale vannmengden som behandles i det kommunale renseanlegget er m 3 pr år. Dette vil tilsvare en fortynning på hhv. 80 ved maksimal vannmengde og 266 ganger basert på faktiske mengder. Gitt en utslippsgrense på 1 µg PFOS/l vil konsentrasjonen etter det kommunale renseanlegget være 0,0125 μg PFOS/l (12,5 ng/l) med en fortynning på 80 ganger. Ved utslippet fra renseanlegget på Heiestad er det god fortynning og utslippet vil således raskt fortynnes ned i konsentrasjoner på under 1 ng/l, som ikke vil være målbart. 4 I EU RAR er PNEC kystvann beregnet til 0,007μg/L, basert på laveste EC50 (Daphnia magna: 0,7 μg/l med UV) og en AF=100. I Klif rapport TA- 3001/2012 er AF=10 som for ferskvann valgt, og PNEC kystvann= PNEC ferskvann = 0,7 0,1 = 0,07 μg/l /8/. Rapport nr

16 Tilsvarende beregninger er gjort for øvrige organiske forbindelser som det ønskes å få permanent tillatelse for. De omsøkte utslippene er basert på at utslippet skal være under PNEC-verdier og således uten miljømessig betydning. Det omsøkte utslippet til kommunalt renseanlegg utgjør ca. 1 % av de totale vannmengdene som Heiestad renseanlegg mottar. De konsentrasjoner som søkes sluppet på kommunalt nett vil etter søkers mening være små og uten miljømessig betydning. For PFC forbindelser renses 90 % av disse i bedriftens eget renseanlegg og således utgjør utslippet av PFC 10 % av den totale mengden. 5.4 Resipientvurderinger Konsentrasjonene av PFC forbindelser er lave og vil være under de grenseverdier som i dag ansees å kunne medføre noen miljøskade (PNEC). Søker anser således at det ikke skal være nødvendig å måtte gjennomføre mer detaljerte resipientvurderinger utenfor utslippspunktet fra Heiestad renseanlegg for denne utslippssøknaden. 6.0 UTSLIPP TIL LUFT Virksomheten medfører ingen utslipp til luft eller luktplager for omgivelsene, og dette vil ikke endres. 7.0 GRUNNFORURENSNING OG FORURENSEDE SEDIMENTER Driften ved NGIs anlegg i Pasadalen er innrettet slik at det ikke finner sted utslipp til grunnen som kan medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet. Bedriften er ikke kjent med at det skal finnes forurenset grunn på eiendommen, og det er ikke behov for noen ytterligere oppfølging av dette. 8.0 KJEMIKALIER OG SUBSTITUSJON Norsk Gjenvinning Industri har etablert et sentralt styringssystem for at de ulike virksomheter skal kunne gjennomføre vurderinger i forhold til eventuell substitusjon av kjemikalier og råstoffer. Det benyttes systemet ECOonline, og det foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og råstoffer som benyttes, og av om alternativer finnes. ECOonline tilfredsstiller relevante krav i produktkontrolloven 3a og internkontrollforskriften. 9.0 STØY Bedriftens virksomhet genererer lite støy og virksomheten foregår innen for rammene i tillatelsen fra 2011, som søkes opprettholdt ENERGI Energiforbruket søkes ikke endret fra tillatelsen fra NGI avd. Pasadalen har i sitt internkontrollsystem innarbeidet rutiner for en for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene. Dette følges også opp av NGI sentralt. Rapport nr

17 11.0 AVFALL Utover på slipp til kommunalt avløp, har bedriften ingen planlagte utslipp. Oljeholdig avfall avvannes, og dette vannet pumpes til renseanlegget. Annet avfall blir sendt videre til godkjente mottak og sluttbehandler Bedriftsinternt deponi Bedriften har ikke, eller planlegger heller ikke med, bedriftsinternt deponi 11.2 Forbrenning av avfall Bedriften har ikke anlegg for, eller planlegger heller ikke med, egen forbrenning av avfall Annen håndtering av ordinært og farlig avfall Lagring av avfall skjer på tankanlegg som har overfyllingsvern, oppsamlingsbasseng tilsvarende den største tankens volum og alarm ved utilsiktet nivåendring, ref. Tabell 5 og Figur 4 under. Tabell 5 Tankoversikt på anlegget Hvor Antall Volum Lagring Størrelse T-nr. 2 faste tanker for lagring av fotokjemikalier 30 m 3 + 6m 3 T04 + T02 2 for frostvæske 30 m 3 + 6m 3 T03 + T01 Nedgravde tanker 8 stk. 212 m 3 1 disponibel tank for farlig avfall 30 m 3 T05 3 beredskapstanker Totalt beredskapsvolum 110 m 3 T06,T07, T08 Lagertanker i tank farm. Alle tanker står i ringmur med betong av kvalitetskrav C45. Ringmuren har kapasitet til å ta opp totalt tankvolum på 500 m 3. Dieselanker med forbruksdiesel på betongdekke med avrenning til oljeutskiller (hvor avløpsvannet går til internt renseanlegg) Tank for fyringsolje for bruk i anlegget ute på fast dekke Tanker inne i bygget med kjemikalier til renseanlegg. Transporttanker/væsketette containere. Når tankene er i bruk har de oppstillingsplass på betongdekket med avrenning til renseanlegg. De fleste er som regel utleid. Laguner støpt i betong (C45), og det er brukt betongtetting for å forhindre lekkasje til grunn Oljeutskillere. Avløpsvannet går til eget renseanlegg med tilknytning til kommunalt avløpsnett. 6 stk. 410 m 3 2 stk. 12 m 3 2 stk. auto-diesel 1 for lagring av m 3 T09 1 for lagring av m 3 T11 1 for prosessvann 100 m 3 T10 3 tanker under montering 50 m 3 pr. stk. T12,T13,T14 6 m 3 på hver tank 1 stk. 6 m 3 Fyringsolje 6 m 3 IA 2 stk. 20 m 3 Tank for syre (ecoflock) 10 m3 IA Tank for base (lut) 10 m 3 IA Benyttet til mellomlagring av flytende og fast avfall < 22 < 551 Fra 20 m 3 til 38 stk. m 3 (farlig avfall til eksport, grovvann og slam). De fleste er som regel utleid til kunder 8 stk. 380 m 3 Losset oljeholdig slam, vaskevann og annen forurenset masse som sand og lignende for sedimentering 3 stk. 40 m 3 Oljeutskillere IA VTC 1-24, m 3 C08 (2 stk.), C11 (2 stk.) 3 x 60 m 3 og 5 x 40 m 3 L01-L08 2 på 10 m 3 og 1 på 20 m 3. IA Rapport nr

18 Figur 4 Arealplan og oversikt over tanker ved Pasadalen Anlegget er utstyrt med nødvendige detektorer som varsler brann til det lokale brannvesenet, og er sikret mot adgang for uvedkommende med gjerde og låste porter etter arbeidstid. Tankanlegget vil tilfredsstille kravene i evt. ny forskrift om tanklagring, dersom kravene blir i henhold til det forslaget Klif oversendte til Miljøverndepartementet Rapport nr

19 12.0 FOREBYGGENDE OG BEREDSKAPSMESSIGE TILTAK MOT AKUTT FORURENSNING Bedriften har nylig gjennomført intern miljørisikoanalyse, og det er også utført en ekstern miljørisikoanalyse av Golder Associates. Miljørisikoanalysene viser at bedriften har innført tilfredsstillende forebyggende og beredskapsmessige tiltak, og bedriften følger opp disse tiltakene kontinuerlig. Bedriften har på denne måte dokumentert en beredskap som er tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer Gjennom miljørisikoanalysen ble følgende 18 ulike uønskede hendelser gjennomgått og vurdert, hvor det er behov for oppfølging av fire av disse (9, 11, 17 og 18), jfr. Figur 5 under: Uønskede hendelser i nummerert rekkefølge: 1. Avfallsprodusent leverer annet avfall enn det som er deklarert eller det de har meldt inn. 2. Mottak av spesielt farlig og/eller spesielt komplisert sammensatt farlig avfall 3. Mottak av avfall med feil eller ukjent innhold på grunn av feil i dokumentasjon 4. Utlekking av farlig avfall ved lossing av oljeholdige, flytende komponenter 5. Overfylling av tanker 6. Overfylling av fyllekar 7. Brann, eksplosjon og lekkasje ved påfylling og tømming av tanker og forflytning i rørsystem, i fm betjening av utstyr, dimensjonering og vedlikehold av utstyr. 8. Utlekking av miljøgifter ved lossing av oljeholdig sand / slam i lagunene 9. At ulike typer avfallsfraksjoner kommer feil sted (merking av tanker) 10. Brann, eksplosjon og lekkasje som følge av dannelse av eksplosive/ brennbare gasser ved lagring av farlig avfall på tanker. 11. Forurensning/spredning av forurensning til grunn/grunnvann på grunn av at dekker ikke er tette 12. Vann/oljelekkasje fra tanker 13. At sandfang ikke fungerer 14. Utlekking av farlig avfall fra stykkgods 15. At oppsamlingskummene ikke fungerer 16. At miljøgifter blir ledet feil til en renseenhet eller oppsamlingskum 17. Vann som slippes ut fra virksomheten inneholder miljøgifter over grenseverdier 18. Sammenblanding av avfall på lagerområde (både ute og innendørs) Basert på en samlet vurdering av sannsynlighet og konsekvens, og hvor en tok hensyn til de risikoreduserende tiltak som var iverksatt ved Pasadalen, fikk en følgende risikomatrise: KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1 Ufarlig 2 En viss fare 3 Alvorlig 4 Kritisk 5 Katastrofalt 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig Mindre sannsynlig 1, 2, 4 9, Lite sannsynlig 5, 6 3, 7, 8, 10, 12, 13, 14, 15, 16 Figur 5 Risikomatrise Pasadalen Rapport nr

20 Med grunnlag i den utførte miljørisikoanalysen arbeider nå NGI for å få en større forståelse og kunnskap om hva kunden driver med og hvilke kjemikalier som benyttes, slik at man større mulighet til å stoppe mottak og utslipp av uønskede kjemikalier 13.0 MÅLEPROGRAM Det er utarbeidet måleprogram for NGIs renseanlegg for å bestemme konsentrasjon og mengder av forurensede stoffer i avløpsvannet fra renseanlegget, samt å kontrollere overholdelse av grenser for konsentrasjon og mengde for utslippene. Måleprogrammet er vedlagt i vedlegg 4. Dokumentet er utarbeidet i henhold til NS og beskriver hvordan prøveuttaket av prosessavløpsvann fra eget renseanlegg skal utføres, hvilke stoffer det skal analyseres på og hvilke krav som er forventet satt til utslippskonsentrasjoner. Dagen som velges ut for prøvetakning skal være representativ for normal til høy drift av anlegget. Alle prøver sendes til akkrediterte laboratorier for analysering, fortrinnsvis innen 24 timer. All eventuell mellomlagring av prøver foregår i kjøleskap ved 0 C til 4 C Rapport nr

21 14.0 REFERANSER 1. Klima- og forurensningsdirektoratet, Norsk Gjenvinning Industri avd. Fagerstrand må umiddelbart stoppe utslipp av PFOS. Brev datert Norsk Gjenvinning Industri AS, Søknad om midlertidig tillatelse til utslipp av PFOS, Norsk gjenvinning Industri (NGI), avd. Pasa. Brev datert (tilsvarende brev er sendt til avd. Fagerstrand, avd. Mongstad og avd. Kristiansund) 3. Klima- og forurensningsdirektoratet, Tidsbegrenset tillatelse til utslipp av perfluoroktylsulfonat (PFOS) Norsk Gjenvinning Porsgrunn. Brev datert (tilsvarende brev er sendt til avd. Fagerstrand, avd. Mongstad og avd. Kristiansund) 4. Klima- og forurensningsdirektoratet, Oversendelse av endret tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Veolia Miljø Industri AS, avd. Porsgrunn. Brev datert Fylkesmannen i Telemark, Fornyet tillatelse til utslipp av avløpsvann Heiestad Rensedistrikt, Porsgrunn kommune. Brev datert Golder Associates AS, PFOS, PFOA og andre PFC-forbindelser Forekomst, vurdering av helse- og miljørisiko og behandlingsmetoder (BAT). Rapportnr Golder Associates AS, Vurdering av analyser for å avdekke PFC forbindelser. Teknisk notat Klima- og forurensningsdirektoratet, Utkast til bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota. TA-3001/ Miljøverndepartementet, Et Norge uten miljøgifter. NOU 2010: Klima- og forurensningsdirektoratet, 2008: Revidert handlingsplan. SFTs arbeid med perfluorerte forbindelser TA 2395/ Klima- og forurensningsdirektoratet, Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. TA 2229/ United Nations Environment Programme, Report of the Persistent Organic Pollutants Review Committee on the work of its second meeting. Risk profile on perfluoroctane sulfonate. UNEP/POPS POPC.2/17/Add EPA, Emerging Contaminants Perfluoroocatne Sulfonate (PFOS) and Perfluorooctanoic Acid (PFOA) 14. Jartun, Morten, Kartlegging av PFOS I grunn og grunnvann på Gardermoen overvåkning og mulige tiltak. Foredrag seminar Norsk Vannforening Forsvarsbygg, xxx. Tiltaksplan Brannøvingsfelt Rygge Flystasjon 16. Environment Agency, Environment risk evaluation report. Perfluoroctanesulphonate (PFOS) 17. Moermond, C.T.A., Verbruggen, E.M.J. og Smit, C.E Environmental risk limits for PFOS. A proposal for water quality standards in accordance with the Water Framework Directive. RIVM Report /2010. RIVM, P.O. Box 1, 3720 BA Bilthoven, the Netherlands. Rapport nr

22 VEDLEGG 1 - INFORMASJON OM VIRKSOMHETEN INKL KART OG FLYSKJEMA Oversiktskart Rapport nr

23 Arealdisponering Rapport nr

24 VEDLEGG 2 - UTSLIPP TIL VANN I tabellene under fremkommer en oversikt over forventet utslipp (basert på gjennomsnittskonsentrasjoner fra foreliggende analyseresultater), forventet maksimalt utslipp (basert på høyeste konsentrasjon fra foreliggende analyseresultater) og omsøkt utslipp for de aktuelle komponentene det ønskes utslippstillatelse for. I beregningene er det tatt utgangspunkt i at utslipp av vannmengder til kommunalt nett fra renseanlegget er 5 m 3 pr. time og m 3 pr. år. De siste årene har vannmengdene vært lavere enn maksimal avløpsstrøm ( m 3 /år), og dette vil medføre at reelt utslipp er lavere. Det gjøres oppmerksom på at analyseomfanget fortsatt er begrenset. For alle utslippskomponenter vil utslippskilden være renseanlegget. Tabell A: Utslipp PFOS Utslippskomponent: PFOS Utslippskilde Konsentrasjon (døgnmiddel) [μg/l] per time [g/time] per døgn [g/døgn] per år [g/år] Forventet utslipp (basert på Renseanlegg gjennomsnittskonsentrasjon fra 0,38 0,0019 0,45 9,42 analyseresultater) Forventet maksimalt utslipp Renseanlegg (basert på makskonsentrasjon fra analyseresultater) 0,54 0,0027 0,65 13,5 Omsøkt utslipp Renseanlegg 1 25 Tabell B: Utslipp PFOA Utslippskomponent: PFOA Utslippskilde Konsentrasjon (døgnmiddel) [μg/l] per time [g/time] per døgn [g/døgn] per år [g/år] Forventet utslipp (basert på Renseanlegg gjennomsnittskonsentrasjon fra analyseresultater) 0,01 0, , ,19 Forventet maksimalt utslipp Renseanlegg (basert på makskonsentrasjon fra analyseresultater) 0,02 0, ,0025 0,53 Omsøkt utslipp Renseanlegg 1 25 Tabell C: Utslipp 6:2 FTS. Det foreligger per dagsdato ingen analyseresulateter for 6:2 FTS, og forventet utslipp er dermed ikke mulig å beregne. Basert på analyseresultater fra NGI, avd. Kristiansund, forventes det at utslippet er lavere enn for PFOS og PFOA. Utslippskomponent: 6:2 FTS Utslippskilde Konsentrasjon (døgnmiddel) [μg/l] per time [g/time] per døgn [g/døgn] per år [g/år] Forventet utslipp (basert på Renseanlegg gjennomsnittskonsentrasjon fra analyseresultater) Forventet maksimalt utslipp Renseanlegg (basert på makskonsentrasjon fra analyseresultater) Omsøkt utslipp Renseanlegg 1 25 Rapport nr

25 Tabell D: Utslipp PAH. Forventende utslipp er basert på to analyser gjennomført i Utslippskomponent: PAH Utslippskilde Konsentrasjon (døgnmiddel) [μg/l] per time [g/time] per døgn [g/døgn] per år [g/år] Forventet utslipp (basert på Renseanlegg gjennomsnittskonsentrasjon fra analyseresultater) 1,18 0,0059 0,14 29,5 Forventet maksimalt utslipp Renseanlegg (basert på makskonsentrasjon fra analyseresultater) 1,56 0,0078 0,19 39 Omsøkt utslipp Renseanlegg Tabell E: Utslipp Krysen. Forventende utslipp er basert på to analyser gjennomført i Utslippskomponent: Krysen Utslippskilde Konsentrasjon (døgnmiddel) [μg/l] per time [g/time] per døgn [g/døgn] per år [g/år] Forventet utslipp (basert på Renseanlegg gjennomsnittskonsentrasjon fra analyseresultater) 0,017 0, ,002 0,41 Forventet maksimalt utslipp Renseanlegg (basert på makskonsentrasjon fra analyseresultater) 0,02 0, ,0025 0,53 Omsøkt utslipp Renseanlegg 1,5 40 Tabell F: Utslipp Pyren. Forventende utslipp er basert på to analyser gjennomført i Utslippskomponent: Pyren Utslippskilde Konsentrasjon (døgnmiddel) [μg/l] per time [g/time] per døgn [g/døgn] per år [g/år] Forventet utslipp (basert på Renseanlegg gjennomsnittskonsentrasjon fra analyseresultater) 0,0064 0, ,0077 1,6 Forventet maksimalt utslipp Renseanlegg (basert på makskonsentrasjon fra analyseresultater) 0,98 0, ,012 2,45 Omsøkt utslipp Renseanlegg 1,5 40 Tabell G: Utslipp Benzo-a-pyren. Forventende utslipp er basert på to analyser gjennomført i Utslippskomponent: B(a)P Utslippskilde Konsentrasjon (døgnmiddel) [μg/l] per time [g/time] per døgn [g/døgn] per år [g/år] Forventet utslipp (basert på Renseanlegg gjennomsnittskonsentrasjon fra analyseresultater) 0,01 0, ,0012 0,25 Forventet maksimalt utslipp Renseanlegg (basert på makskonsentrasjon fra analyseresultater) 0,01 0, ,0012 0,25 Omsøkt utslipp Renseanlegg 1,5 40 Rapport nr

26 Tabell H: Utslipp Dodecylfenol med isomere. Det foreligger per dagsdato ingen analyseresulateter for dodecylfenol, og forventet utslipp er dermed ikke mulig å beregne. Dodecylfenol er påvist ved NGI, avd. Mongstad og ønskes dermed inkludert i utslippstillatelsen. Utslippskomponent: Dodecylfenol med isomere Utslippskilde Konsentrasjon (døgnmiddel) [μg/l] per time [g/time] per døgn [g/døgn] per år [g/år] Forventet utslipp (basert på Renseanlegg gjennomsnittskonsentrasjon fra analyseresultater) Forventet maksimalt utslipp Renseanlegg (basert på makskonsentrasjon fra analyseresultater) Omsøkt utslipp Renseanlegg 0,3 8 Rapport nr

27 VEDLEGG 3 - PÅSLIPPSAVTALE MED PORSGRUNN KOMMUNE Påslippsavtalen med Porsgrunn kommune er kun muntlig, men det jobbes med å få denne skriftlig per dagsdato. Rapport nr

28 VEDLEGG 4 - MÅLEPROGRAM Rapport nr

29 Dokument nr.: Utg.nr.: 03 Opprettet av: rygleo Dato: Revidert av: palell Dato: Godkjent av: sorkai Dato: Måleprogram Norsk Gjenvinning Industri (NGI), Pasadalen avfallsanlegg Hensikt og anvendelse Målet med prosedyren er å bestemme konsentrasjon og mengder av forurensede stoffer i avløpsvannet fra renseanlegget, samt å kontrollere overholdelse av grenser for konsentrasjon og mengde for utslippene. Dokumentet er utarbeidet i henhold til NS og beskriver hvordan prøveuttaket av prosessavløpsvann fra eget renseanlegg skal utføres, hvilke stoffer det skal analyseres på og hvilke krav som er forventet satt til utslippskonsentrasjoner. Ansvar og myndighet Driftsleder skal sørge for at driftsoperatørene innehar nødvendig kompetanse til gjennomføring av oppgavene, og at oppgavene gjennomføres. Definisjoner proporsjonal blandeprøve består av prøver tatt med hyppighet og volum som er proporsjonale med volumet som går til kommunalt renseanlegg. Utslippsbegrensninger Avløpsvann til kommunalt nett skal ikke overstige 5 m 3 /time og m 3 /år Følgende utslippsbegrensninger gjelder påslipp til kommunalt nett (Heistad renseanlegg): Utslippskompon ent Utslippsgrenser Konsentrasjon (mg/l), døgnmiddelverdi Utslippsgrenser pr år (kg) Metode usikkerhet Deteksjonsgrense (mg/l) Målemetode Frekvens Olje ± 20% 0,5 ISO g pr år Kjemisk oksygenforbruk (KOF) ± 10% 0,5 EN g pr år Cr(total) 0,05 0,313 ± 10% 0,00002 NS EN ISO g pr år Ni 0,25 1,563 ± 15% 0,0002 NS EN ISO g pr år Cu 0,10 0,625 ± 10% 0,0001 NS EN ISO g pr år Zn 0,25 1,563 ± 10% 0,0001 NS EN ISO g pr år As 0,025 0,156 ± 25% 0,00005 NS EN ISO g pr år Ag 0,05 0,313 4 g pr år Mo 0,1 0,625 ± 20% 0,00005 NS EN ISO g pr år Cd 0,01 0,063 ± 15% 0,00002 NS EN ISO g pr år Sn 0,1 0,625 ± 15% 0,00005 NS EN ISO g pr år Ba 0,5 3,125 ± 10% 0,0005 NS EN ISO g pr år Hg 0,002 0,013 ± 15% 0,00001 NS-EN g pr år Pb 0,05 0,313 ± 30% 0,00005 NS EN ISO g pr år V 0,25 1,563 ± 10% 0,00001 NS EN ISO g pr år PFOS/PFOA 0,05 0,130 0,00001 AIR OC 150 Månedlig* Tabell 1 Måleparametere * Midlertidig prøvetakingsfrekvens Side 1 av 5

30 Dokument nr.: Utg.nr.: 03 Opprettet av: rygleo Dato: Revidert av: palell Dato: Godkjent av: sorkai Dato: Komponenter omfattet av måleprogrammet Det er gjort en risikovurdering av stoffene som er på myndighetenes prioriteringsliste. Risikovurderingen oppdateres, på lik linje med andre risikovurderinger, minst en gang pr år. De stoffene som kan forekomme (vurdert til rødt risikotall), men som ikke er regulert gjennom tillatelsen, er det nå søkt Klif om utslippstillatelse til (PAH, dodecylfenol og PFC-forbindelser). Stoffgruppe Forekommer S 1-4 Begrunnelse K 1-5 Begrunnelse RV Perfluoroktansulfonat (PFOS og forbindelser som PFCs, inkludert PFOS og PFOA, har vært brukt i industriog forbrukerprodukter siden 1950-tallet. Stoffene har Kan komme inn som vanndig avfall (eks Står på pri-lista, ikke akutt giftig inneholder PFOS gode overflateegenskaper. De kan danne tynne hinner 4 fra oppsuget vann 4 16 Polysykliske aromatiske forbindelser (PAH) PAH-forbindelser dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Viktige kilder: 3 tar imot spillolje og oljevernberedskap 4 Står på pri-lista, ikke akutt giftig 12 Arsen og arsenforbindelser (As) Bly og blyforbindelser (Pb) Kadmium og kadiumforbindelser (Cd) Krom og kromforbindelser (Cr) Kvikksølv og kvikksølvforbindelser (Hg) Dodecylfenol med isomere Tabell 2 Risikovurdering prioriterte stoffer Frem til ny tillatelse foreligger vil det bli analysert på følgende parametere, som ett tillegg til allerede regulerte utslippskomponenter: Utslipps -grenser pr år (gram) Metode usikkerhet Utslippskomponent Utslippsgrenser (ng/l), døgnmiddelverdi Deteksjonsgrense (ng/l) Målemetode Frekvens PFOS 1 25 ± 2,5% 0,01 AIR OC 150 / LC-MS-MS Månedlig PFOA 1 25 ± 2,5% 0,01 AIR OC 150 / LC-MS-MS Månedlig 6:2 FTS 1 25 ± 2,5% 0,01 AIR OC 150 / LC-MS-MS Månedlig Ʃ PFC* ± 2,5% 0,01 AIR OC 150 / LC-MS-MS Månedlig PAH ± 2,5% 0,1 EPA-8270,EN ISO g pr år TOC ± 10% NS-EN g pr år Benso(a)pyren 1,5 40 ± 2,5% 0,1 EPA-8270, EN ISO g pr år Pyren 1,5 40 ± 2,5% 0,1 EPA-8270, EN ISO g pr år Krysen 1,5 40 ± 2,5% 0,1 EPA-8270, EN ISO g pr år 0,3 8 ± 15% 0,01 DIN EN ISO 18857, GC- MS Dodecylfenol med isomere Tabell 3 Omsøkte utslippskomponenter og utslippsgrenser 4 g pr år * ƩPFC - PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, 6:2 FTS, N-Me FOSA, N-Et FOSA, N-Me FOSE, N-Et FOSE, C9-C14 og PFHxS Prøvetakingsfrekvens Utlekking fra impregnert trevirke 3 ref tillatelse 4 Først og fremst blyholdig ammunisjon og fiskeredskaper 3 ref tillatelse 4 Utslipp fra enkelte industribransjer, offeranoder, kommunale avløp, kommunalt kloakkslam, vedfyring 3 ref tillatelse 4 Utlekking fra impregnert trevirke, blåsesand, pigmenter i maling og lakk, kommunale avløp og slam, utslipp fra ferrokromproduksjon 3 ref tillatelse 4 Metallurgisk industri, tannfyllingsmaterialer (amalgam), krematorier, kommunale avløp og kloakkslam, lystoffrør, sparepærer 3 ref tillatelse 4 Brukes blant annet som smøremiddel og lakk 3 tar imot noe smøreolje 4 Står på pri-lista, ikke akutt giftig Står på pri-lista, ikke akutt giftig Står på pri-lista, ikke akutt giftig Står på pri-lista, ikke akutt giftig Står på pri-lista, ikke akutt giftig Står på pri-lista, ikke akutt giftig Side 2 av 5

31 Dokument nr.: Utg.nr.: 03 Opprettet av: rygleo Dato: Revidert av: palell Dato: Godkjent av: sorkai Dato: Prøvetakingsfrekvens på TOC, olje og tungmetaller Basert på en vurdering av tidligere års gjennomførte prøvetakninger og analyseresultater er det valgt en frekvens på en gang pr kvartal. Konsentrasjonene av regulerte utslippskomponenter har over tid vist seg å ligge relativt lavt og jevnt, med unntak av ett forhøyet utslag på Nikkel i Prøvetakingsfrekvens for PFC PFOS/PFOA/6:2 FTS skal analyseres månedlig frem til ny permanent utslippstillatelse foreligger. Prøvetakingsfrekvens kan bli vurdert til å settes sjeldnere (4 g pr år) hvis resultatene viser seg over tid å være stabile. Prøvetakingsfrekvens for utslippskomponenter som ikke allerede er regulert gjennom tillatelse 6:2 FTS, PAH 16, Benso(a)pyren, Pyren, Krysen og Dodecylfenol skal analyseres fire ganger pr år. Måletrinn Trinn Beskrivelse/Utstyrstype Kvalitetssikring/usikkerhetsvurdering 1. Volumstrømmåling måler type Badger Meter, plassering etter anbefaling fra leverandør. Volumstrømmåler er plassert etter siste rensetrinn før påslipp til kommunalt nett for å gi mest mulig representativt bilde av I følge leverandøren er kalibrering ikke nødvendig. utslippet. 2. Prøvetaking Mekanisk mengde-proporsjonal prøvetaker type Verderflex Prøvetakeren er plassert etter volumstrømmåleren, etter siste rensetrinn og er siste utstyrskomponent på utslippet før påslipp til kommunalt nett for å gi mest mulig representativt bilde av utslippet. 3. Analyse Akkreditert laboratorium (ALS, Drammensveien Oslo) Ref tabell 1 og usikkerhet oppgitt for de spesifikke analysene 4. Beregning Kalkulator/ excel Resultatets usikkerhet avhenger av usikkerheten til trinn 1-3, og kompetanse ifht beregninger. 5. Rapportering Rapportering i Altinn Lite pedagogisk inndeling i Altinn sitt rapporteringsverktøy kan medføre feilregistrering. Tabell 3 Måletrinn i prøvetakingen Side 3 av 5

32 Dokument nr.: Utg.nr.: 03 Opprettet av: rygleo Dato: Revidert av: palell Dato: Godkjent av: sorkai Dato: Prøvetakingsmetode Det benyttes mengdeproporsjonal blandeprøve over en dag ved og manuelt slå på prøvetakeren. Prøven går over i en stor beholder og blir derfra tappet over i glassflasker på 1 liter. I tillegg tappes prøve over i 1 liters plastflaske for analysering av PFOS/ PFOA Dagen som velges ut for prøvetaking skal være representativ for normal til høy drift ved anlegget. Prøvetaking gjennomføres og sendes til analyse av driftsansvarlig for renseanlegget. Prøven skal ankomme laboratoriet senes 24 timer etter prøvetaking Håndtering av prøvene Den vanligste konserveringsmåten for prøver av avløpsvann er å avkjøle til en temperatur mellom 0 C og lagres mørkt, da er de fleste prøver stabile i inntil 24 timer. Analysemetode Anlegget benytter akkreditert analyselaboratorium til å analysere regulerte utslippskomponenter. Målemetode og tilhørende usikkerhet for de regulerte utslippskomponentene er listet i tabell 1 og 3 i dette dokument. Usikkerhetsberegningene skal ligge til grunn for valg av laboratorium med hensyn til å kunne redusere usikkerheten i beregningene mest mulig. Rutiner for vedlikehold og renhold av prøvetaker og mengdemåler Prøvetaker Vedlikehold Renhold måler Kalibrering Vedlikehold Renhold Preventivt vedlikehold; Skifte pumpeslange og inntaksslange etter behov (når slangene blir stive og/eller sprø) Beholder rengjøres ved behov. Slangene rengjøres ved å kjøre vaskevann gjennom pumpen Det er ikke nødvendig med kalibrering av disse målerne. Dette fordi det ikke er noe mekanisk som kan skape unøyaktigheter. Man kan kjøre gjennom en gitt mengde om man ønsker, men dette er ikke påkrevet. Normalt ingen vedlikehold. Ved behov renses rør med "vaskeplugg". Ingen. Side 4 av 5

33 Dokument nr.: Utg.nr.: 03 Opprettet av: rygleo Dato: Revidert av: palell Dato: Godkjent av: sorkai Dato: Beregning av årlige utslippsmengder fra renseanlegg Årlig middelverdi, beregnes ved å multiplisere gjennomsnittsverdien av de ulike komponentenes konsentrasjon med vannmengdene ut av renseanlegget. Den rapporterte «høyeste tallverdi» blir satt som den høyest målte konsentrasjon for de ulike komponentene. Det vurderes som riktig å multiplisere reell mengde renset vann ut av renseanlegget med målte konsentrasjoner for året, og ikke beregne utslippet sett i forhold tillatelsens rammer, eller i forhold til antall driftsdøgn. Dersom noen av komponentene har verdier under deteksjonsgrensene, blir disse rapportert som halv deteksjonsgrense. Det beregnes ikke spesifikt utslipp (utslipp i forhold til produsert mengde), da anlegget ikke har produksjon i tradisjonell forstand, men er et behandlingsanlegg for farlig avfall. Overutslipp Akseptable konsentrasjonsnivåer er under, eller lik, konsesjonsgrensene gitt i aktuelle tillatelser. Alle overskridelser med tiltak skal registreres i avvikssystemet. Vesentlige overskridelser (> 100% over grensen i tillatelsen) skal i tillegg varsles til Klif og Porsgrunn kommune samt iht interne varslingsrutiner. Journalføring Alle analyseresultater fra renseanlegg skal loggføres i prøvejournalen («Analyseresultat»). Avleste vannmengder og oversikt over antall batcher journalføres i Linewalk. Rapportering av analyseresultatene Analyselaboratoriet skal sende en rapport etter hver måling som er foretatt. For hver måling skal rapportene inneholde en usikkerhetsvurdering. Resultatene skal vurderes opp mot grenseverdiene angitt i måleprogrammet og i tillatelsen. Resultatene fra renseanlegget skal rapporteres inn som en del av egenrapporteringen til forurensningsmyndighetene via innen 1. mars hvert år. Revidering av måleprogrammet Revidering av måleprogrammet skal gjøres ved behov. Referanser NS-ISO : 2001 Veiledning i prøvetaking TA Klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sediment Prosedyre for drift av interne oljeutskillere Prosessjournal Vannrenseanlegg («Analyseresultater») Tillatelse fra Klif, sist endret Tidsbegrenset tillatelse fra Klif, datert februar 2013 Forurensningsforskriftens 15. Side 5 av 5