Søknad om økt mottak og behandling av oljeboringsavfall og økt utslipp av renset vann fra anlegg Husøya inkludert utslipp av PFAS-forbindelser

Transkript

1 Søknad om økt mottak og behandling av oljeboringsavfall og økt utslipp av renset vann fra anlegg Husøya inkludert utslipp av PFAS-forbindelser

2 Sammendrag Franzefoss Gjenvinning AS sin avdeling på Husøya ved Kristiansund søker herved om å øke mottaket og behandling av oljeholdig avfall fra offshore og landbasert industri fra tonn til tonn. Samtidig søkes det om å få øke utslippet av vann fra m 3 til m 3 der langtidsgrensene for komponentene baserer seg på m 3. Videre søkes det om å utvide lagringskapasiteten fra 5000 tonn til tonn. Som en konsekvens av at det er avdekket PFAS forbindelser i avfall fra offshoreinnstallasjoner, har også bedriften søkt om tillatelse til å slippe ut 0,25 kg/år av PFAS forbindelser. Det søkes også om å øke grensen for barium (Ba) fra 0,5 mg/l til 2 mg/l. Det er ikke søkt om noen endringer av utslipp til luft, men bedriften er pålagt å iverksette måling og kartlegging av kjemiske forbindelser i luktkilder og utrede lukt reduserende tiltak. Dette utføres i august Videre er bedriften i dialog med Miljødirektoratet om at utslipp til luft fra forbrenning skal beregnes iht formelen for samforbrenning i avfallsforskriften kap 10, vedlegg II. Dette vil medføre at man ikke overskrider kravene som er satt ifm kontinuerlig måling. Bedriften har en tillatelse fra Miljødirektoratet gitt i 2006, revidert i Utvidelsen vil ikke ha noen betydning for det bygningsmessige og prosessmessige, men vil gi økt bil og båttrafikk til og fra anlegget. Husøya Næringspark AS har laget en reguleringsplan for en utvidelse av veg og bygging av kai som skal legges ut til annen gangs høring i Kristiansund Kommune høsten Da anlegget ligger inntil vernesonen for den fredede Fugløya, er bedriften pålagt å uføre en konsekvensutredning. Konklusjoner for naturmangfold og friluftsliv, utslipp til sjø og luft, støy, fiskeri og kummulative effekter viser at utvidelsen vil ha lite negativ effekt for omgivelsene. For ytterligere detaljer henvises til konsekvensutredningen. Det er utført en ROS-analyse iht NS 5814 og DSB sin veileder «Samfunnsikkerhet i arealplanlegging». Denne avdekker at hendelser som kan forårsake oljesøl og lukt er de største risiko og sårbarehetsforholdene. Dette er hensyntatt i rutiner, beredskapsopplegg og i dialog med naboskap. Bedriften gjennomfører et omfattende måleprogram, der inngående avfall og spesielt utslipp til luft og vann blir dokumentert og som viser at omsøkte utslippsgrenser blir overholdt. 2

3 1 Innledning Generelt Utslipp av PFAS Kort om PFAS-forbindelser (5, 6) Grenseverdier for PFAS-forbindelser i vann og slam i Norge (5,7) Varsel om krav til lukt og utredning av luktreduserende tiltak Informasjon om virksomheten... 7 Tabell 1: Bedriftsinformasjon... 7 Tabell 2: Kontaktperson... 7 Tabell 3. Lokalaviser Liste over særlig berørte og aktuelle høringsparter (Naboer, velforeninger etc) Forhold til offentlige planer Kommuneplan Reguleringsplan Fylkesplanen for Møre og Romsdal Lovgrunnlag og saksbehandling Lovverkets krav Virksomhetens påvirkning på vernede områder, naturtyper, økosystemer eller arter Vannområder som vil bli påvirket av utslipp Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold Avfallstyper og utslippsbegrensninger Renseeffekt Valg av teknologi Stor gjenvinningsgrad Forbehandling Vann Olje Tørrstoff PFAS-forbindelser Driftssikkerhet og kapasitet Energi Økonomi Utslipp til vann Konsentrasjoner og mengder Prøvetaking og hyppighet Analyseresultater vann Vurdering av resipient og miljømessig betydning -økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomsten Miljømessig betydning ved utslipp av PFAS

4 4.5 Utslipp av spylevann og overflatevann Utslipp til luft Luktproblemer Utslippgrenser, komponenter, måling og utslippsmengder røykgass Komponenter og utslippsgrenser Ved brudd i kontinuerlige målinger Kalibrering av system for kontinuerlige målinger Halvårlig tredjepartsmåling Mengder og konsentrasjon Registrerte måleverdier over utslippsgrense for HCl, NOx, SO 2 og øvrige parametere Utslipps- og spredningsforhold-miljøegenskaper-mulig helsepåvirkning Aktuelle renseanlegg og renseteknologier Grunnforurensing og forurensede sedimenter Kjemikalier og substitusjon Støy Energi Avfall Avfallsmengder inn Oljeholdig avfall (10,18) Radioaktivt avfall (10,18) Avfallsmengder ut Planlagt disponering av avfallet Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensing Måleprogram Referanser Vedlegg 1. Beliggenhet og bilde Vedlegg 2A Liste over særlig berørte og aktuelle høringsparter Vedlegg 2B. Klager mottatt fra naboer og velforeninger Vedlegg 3. Typer avfall som det søkes om kan mottas, lagres og behandles på Franzefoss Gjenvinning AS Avdeling Husøya: Vedlegg 4. Prioriterte miljøgifter Vedlegg 5. Deklarasjonsskjema Vedlegg 6. Analyser av spillolje og tørrstoff Vedlegg 7. Beredskap, prosedyre og plan

5 1 Innledning 1.1 Generelt Grunnet et økt behov for behandlingskapasitet i forbindelse med oljeaktiviteten i Nordsjøen og Norskehavet, søker Franzefoss Gjenvinning AS, avdeling Husøya (heretter kalt Franzefoss Husøya) om å utvide dagens kapasitet fra et mottak på tonn mud/kaks og oljeholdig vann og et utslipp på m 3 til et mottak på tonn mud/kaks og oljeholdig vann og utvide utslippet på m 3. Mengden av stoffer som kan slippes ut, skal baseres på langtidsgrensene for komponentene basert på m 3. I dette totalvolumet inngår også mottak av samme type avfall fra landbasert industri. Det søkes også om en økning av tillatt mengde lagret avfall fra 5000 tonn til tonn. Franzefoss Husøya er allerede etablert med et anlegg for behandling og gjenvinning av oljeboringsavfall og oljeholdig avfallsvann på Husøya i Kristiansund kommune. Anlegget har en utslippstillatelse fra Miljødirektoratet fra 2006, sist endret og startet behandling av avfall våren Utslipp til sjø startet i august Da anlegget er etablert i nærheten av den fredede Fugleøya, er tiltaket vurdert av Miljødirektoratet iht. 4 bokstav a) som bestemmer at tiltaket skal behandles etter forskrift om konsekvensutredninger dersom det er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljøer som er vernet eller fredet ( ). I følge vedlegg 1 til den samme forskriften skal anlegg for sluttbehandling av farlig avfall ved forbrenning, kjemisk behandling eller deponering alltid konsekvensutredes. Iht. pkt. 37 gjelder dette også utvidelser eller endringer av tiltak nevnt i vedlegg 1. Utvidelsen medfører ingen endring i den eksisterende bygningsmasse og prosesseringsanlegg og område er allerede regulert til industriformål. Det vil derfor ikke være nødvendig med en egen planprosess iht.plan og bygningsloven. Miljødirektoratet har fastsatt et program for utredning av konsekvenser i forbindelse med denne søknaden. Rapporten fra utredningsarbeidet baserer seg på et samarbeid med Norconsult AS, Franzefoss Gjenvinning AS og tidligere utredninger utført av flere konsulentfirma. 1.2 Utslipp av PFAS Franzefoss Husøya fikk pålegg fra Klif (nå Miljødirektoratet) om igangsette undersøkelser for å avdekke omfanget av perfluorerte forbindelser (heretter kalt PFAS-forbindelser) i innkommende avfall og eventuelle utslipp fra renseanlegg. Grunnet oppstartsproblemer med renseanlegget på Husøya, ble anlegg Eide benyttet som grunnlag. Basert på ytterligere undersøkelser utført av Det Norske Veritas (DNV) i oktober 2013 (3) på oppdrag fra Miljødirektoratet ble en endelig rapport oversendt Miljødirektoratet (1,2). DNVs undersøkelser avdekket utslipp av de perfluorerte der forbindelsene 6:2 FTS (0,2-0,5 µg/l) og PFOAS (0,1-2,7 µg/l). Disse måleseriene ble tatt med lavere deteksjonsgrense og analyseresultatene er gitt i ng/l. Tørrstoffet viste svært lave verdier, nær LOD. Det er så langt ikke analysert PFAS i spilloljen. Basert på resultater fra undersøkelsene, fikk Franzefoss Husøya pålegg om å søke om tillatelse til utslipp av PFAS. Med bakgrunn i det ovennevnte resultater søkes herved om tillatelse til utslipp av PFAS-forbindelser ved Franzefoss Husøya Kort om PFAS-forbindelser Perfluorerte forbindelser tilhører en stor og kompleks gruppe organiske forbindelser som består av flere hundre stoffer. Det er ikke produsert PFAS i Norge, men det importeres som kjemiske og fast bearbeidede produkter og benyttes i mange produkter bla. i brannslukningsmidler, løsemidler, tensider, maling, kjøle- og varmevekslingsmedium, pesticider og smøremidler. I industrien er flyplasser, verksteder, skipsverft og offshoreindustrien typiske kilder til PFAS-eksponering. 5 (5, 6)

6 Perfluorerte forbindelser kjennetegnes ved at de fleste hydrogenatom er erstattet med fluor. På grunn av den høye elektronegativiteten til fluor, er fluorerte forbindelser mindre polariserbare. Dette resulterer i at PFAS er både lipofobiske og hydrofobiske. Perfluorerte karboksylater og sulfonater er meget gode overflate aktive stoffer (tensider). 6:2 FTS brukes i rengjøringsprodukter og overflatebehandling og brannskum. PFOAS kommer opprinnelig fra Scotchgard (3M) sine produkter og ble utfaset i og brytes ned til PFOS Kunnskapen om helse og miljøskadelige effekter er veldig varierende og det er begrenset kunnskap om mange forbindelser. Konsentrasjonen av PFAS-forbindelser kan værer høy nok til å ha en skadelig effekt på miljøet, organismer eller biologisk mangfold. PFOS og PFOA kan være meget giftig for akvatiske organismer. Ved gjentatt eksponering, kan det disse gi reproduksjonsskadelige effekter på pattedyr og de kan være kreftfremkallende Grenseverdier for PFAS-forbindelser i vann og slam i Norge (5,7) Miljødirektoratet har satt en grense for PFOS i jord på 0,1 mg/kg. Grensen for farlig avfall er 5000 mg/kg. Det er ikke utarbeidet tilstandsklasser for PFOS til jord og ferskvann. Grenseverdien for PFOS i drikkevann er satt til 300 ng/l (0,3 µg/l) (Norsk Folkehelseinstitutt). Det er ikke fastsatt grenseverdier av EU eller WHO. 1.3 Varsel om krav til lukt og utredning av luktreduserende tiltak Grunnet luktproblemer fra anlegget som plager naboer, har Franzefoss Husøya den mottatt varsel om nye krav til lukt og pålegg om å utrede luktreduserende tiltak. Bedriften har, basert på tidligere rapport (13) etablert et kullfilter anlegg for de kildene som man mener er hovedårsak til lukt problemene. Man vil igangsette et program for måling og kartlegging av kjemiske forbindelser og på basis av dette, lage en handlingsplan for eventuelle tiltak. 6

7 2 Informasjon om virksomheten Franzefoss Gjenvinning AS, avdeling Husøya ligger på industriområdet Husøya Industripark på Frei som er øst for Kristiansund. Se kart i vedlegg 1. Tabell 1: Bedriftsinformasjon Bedrift Franzefoss Gjenvinning AS, avdeling Husøya Beliggenhet/gateadresse Husøyvn 102, 6520 Frei Postadresse Postboks 53, 1309 Rud E-postadresse gjenvinning@franzefoss.no Kommune/fylke Kristiansund/Møre og Romsdal Org. Nr/bedriftsnr / Gårds- og bruksnummer Gnr. 138/Bnr. 578 NACE-kode og bransje Behandling og disponering av farlig avfall NOSE-kode Fysikalsk- kjemisk og biologisk avfallsbehandling Kategori for virksomheten 5.1 Anlegg for disponering og gjenvinning av farlig avfall Tillatelse 508/ Anleggsnummer Risikoklasse 3 Tabell 2: Kontaktperson Navn Astrid Drake Tittel Utvikling- og prosjektsjef Telefon E-postadresse Astrid.drake@franzefoss.no Tabell 3. Lokalaviser Navn Tidens Krav Adresser 2.1 Liste over særlig berørte og aktuelle høringsparter (Naboer, velforeninger etc) Liste over naboer og velforeninger følger i vedlegg 2A Grunnet luktproblemer har bedriften fått klager. Liste over registrerte klager følger i vedlegg 2B. 7

8 2.1 Forhold til offentlige planer Kommuneplan Kommuneplanen for Kristiansund er vedtatt Husøya er i kommuneplanen avsatt til områder for erverv/ havn. Figur 2.1. Utsnitt av kommuneplanens arealdel , vedtatt Reguleringsplan Etableringen av Franzefoss anlegget på Husøya er gjort i henhold til reguleringsplanen for «Del av Bolgaområdet» vedtatt Anlegget er oppført på et delområde som er avsatt til industri/ base for oljerelatert virksomhet. For tiden er det under behandling en ny plan for området for etablering av offentlig kai og offentlig veg med gang og sykkelveg fram til kaia. Reguleringsplan har vært i kommunen til 1.gangs behandling, siste kommentarer til planen ble oversendt kommunen 6.juni. Det forventes at planen tas opp til 2.gangs behandling i slutten av september. Franzefoss Gjenvinning Avd Husøya Figur 2.2. Oversikt over virksomheter i planområdet 8

9 Utslippet av vann fra renseanlegget skjer til sjø i Bolgsvaet på ca 30 meters dyp ca 270 m fra land. Koordinatene er : N63 grader minutter E7 grader minutter. Figur 2.3. Utslippspunktetsplassering Fylkesplanen for Møre og Romsdal I Fylkesplanen for Møre og Romsdal for perioden heter det blant annet: Næringsklyngene innan marin-,maritim-, petroleum-,møbel-, og prosessindustri skal ha rammevilkår som gjev grunnlag for konkurransedyktige verksemder. Møre og Romsdal sin del av verdiskapinga frå petroleumsressursane i Norskehavet og Barentshavet skal aukast. 2.2 Lovgrunnlag og saksbehandling Da anlegget er etablert i nærheten av den fredede Fugleøya, er tiltaket vurdert av Miljødirektoratet iht. 4 bokstav a) som bestemmer at tiltaket skal behandles etter forskrift om konsekvensutredninger dersom det er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljøer som er vernet eller fredet ( ). 2.1 Lovverkets krav «Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredning (KU) er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen og gjennomføringen av planer eller tiltak, jfr. Forskrift om konsekvensutredninger, 1. I følge vedlegg 1 til den samme forskriften skal anlegg for sluttbehandling av farlig avfall ved forbrenning, kjemisk behandling eller deponering alltid konsekvensutredes. Iht. pkt. 37 gjelder dette også utvidelser eller endringer av tiltak nevnt i vedlegg 1.» Iht. 4 a) omfatter pliktet til KU planer og tiltak dersom de er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder som er vernet eller fredet Utvidelsen medfører ingen endring i den eksisterende bygningmasse og prosesseringsanlegg og område er allerede regulert til industriformål. Det vil derfor ikke være nødvendig med en egen planprosess iht.plan og bygningsloven. 9

10 2.3 Virksomhetens påvirkning på vernede områder, naturtyper, økosystemer eller arter. Dette er nærmere omtalt i konsekvensutredning. 2.4 Vannområder som vil bli påvirket av utslipp. Det er Bolgleira, Bolgvågen og Bolgsvaet som vil bli påvirket av utslipp fra renseanlegg og eventuelle uhell/akutte utslipp. Dette er omtalt i konsekvensutredningen og i ROS-analysen. 10

11 3 Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold Anlegget på Husøya har tillatelse til å motta, mellomlagre og behandle tonn av farlig avfall fra offshorevirksomhet og slippe ut tonn vann. Det søkes om en utvidelse til å motta tonn farlig avfall og slippe ut m3 renset vann samt endringer i konsentrasjon fra 0,5 mg/l til 2 mg/l og derved årlige mengder av barium fra 12,6 kg/år til 100 kg/år. I tillegg søkes det om å øke lagring fra 5000 tonn til tonn. Anlegget består av tre hoveddeler; tankanlegg (1), termisk prosesseringsanlegg (2) og et kjemisk/biologisk vannrenseanlegg (3). I tillegg en hall for lagring av tørrstoff (4). Anlegget er døgnkontinuerlig 365 dager i året og er alltid bemannet med minimum 2 personer. Normalt jobber 18 personer på anlegget Figur 3.1. oversikt over anlegget på Husøya Avfallet ankommer anlegget enten pr båt (mud og oljeholdig vann) via pumpeledning fra kai tilhørende Veidekke Industri AS eller med bil (lukkede kontainere/skipper). Når ny kai er bygget, vil også størsteparten av kontainerne komme i båt. Da vil også pumpeledning flyttes til denne kaia. Mottakstanker - Slop Utslipp til luft/lukt Mottaksbassenger Kaks og mud Termisk behandling Kaks og Mud Slop Vann Tank urenset vann Spillolje til forbrenning Vannrenseanlegg Utslipp til sjø Tørrstoff til deponi Slam Fig 3.2 Flytskjema av hele behandlingsprosessen 11

12 De flytende fraksjonene pumpes til tankpark som består av 8 mottakstanker på 250 m 3 hver, en blandetank (T11) på 1500 m 3 for renseanlegget samt lagertank for spillolje (Tank 12) på 1000 m 3. Kaks tømmes enten direkte i kaksbassenget i prosesshall eller trykkes pneumatisk inn i det samme bassenget. Kontainere vaskes før de returneres til oppdragsgiver. Vaske vann pumpes til blandetank (T11) i tankpark. Kaks og mud blandes og mates (1) inn i de termiske maskinene (2). Her varmes avfallet opp til grader. Avfallet gjennomgår en termisk prosess (varmeovergang) der olje og vann fordamper (3) og kondenserer (4) og skilles til to fraksjoner, vann (6) og olje (7). Tørrstoff (8) skrus ut og tilsettes vann for å dempe støvet. Mengden olje i behandlet tørrstoff er bestemmende for kapasitetsutnyttelsen på maskinene da tørrstoffet skal overholde kravet til ordinært avfall. For høyt oljeinnhold vil bety at det fortsatt er farlig avfall og må da leveres til annen type deponi. Figur 3.3. Beskrivelse av kaksbehandling, Soil Recovery. Oljen blir etter behandling benyttet som energibærer i egen produksjon (til oppvarming av hetolje i de termiske maskinene) eller selges til industri som har tillatelse til å bruke spillolje, eks. kalkproduksjon. Egen bruk av spillolje medfører krav om kontinuerlig måling av utslipp til luft der utslippsgrensene i Avfallsforskriftens kap. 10 skal følges. Den høye temperaturen inne i behandlingsmaskinene for mud og kaks fører til at det dannes ikke kondenserbare gasser (IKG). IKG føres fra prosessmaskinene til spilloljebrennerne for å brenne av luktforbindelser, men forbrenning av IKG medfører at konsentrasjon av svovel og klor øker i røykgassen. Vannfraksjonen pumpes til blandetank (T11) i tankpark for deretter å pumpes inn til renseanlegget. Vannrenseanlegget består av blandetank (T11) hvor det blandes vann fra soilmaskiner, vaskevann, rejektvann og eksternvann fra tankanlegget til ønsket konsentrasjon. Deretter pumpes vannet til 12

13 reaktor 1 & 2 der lut (NaOH), jernkloridsulfat (FeCl 2 SO 4 ) og polymer tilsettes, før det pumpes videre til flotasjon der den kjemiske fellingen foregår. Fra flotasjon pumpes vannet videre til T10, buffertank, som kan tilføre biodelen behandlet vann ved problemer i kjemisk felling. Biodelen består av tre biotanker (Bio1-3) med aktivt slam og to biotanker (Bio 4-5) med flytende kontaktfilter. I tillegg er det to sedimentasjonstanker for bioslam og klarvann og til sist et slamlager. Slammet fortykkes og avvannes i en sentrifuge og sendes til termisk behandling i soilmaskiner. Figur 3.4 Prosesskjema vannrenseanlegg Tørrstoffet fra de termiske maskinene tilsettes vann før det legges på lager. Tørrstoffet er basiskarakterisert iht avfallsforskriften kap. 9 og definert som ordinært avfall og leveres til godkjent mottak hos Vestnes Renovasjon på Vestnes. Spillolje kan pumpes til båt og til bil. Oljeholdig vann fra tankanlegget kan pumpes til båt for behandling hos andre godkjente aktører. 13

14 3.1 Avfallstyper og utslippsbegrensninger Franzefoss Husøya har tillatelse til å motta, mellomlagre og behandle spesifiserte typer farlig avfall med opprinnelse i offshorevirksomhet. Se også avsnitt 10 og spesifiserte typer farlig avfall i vedlegg 3. I tabell 3.1 er dagens krav til utslipp spesifisert. Følgende utslippsbegrensninger gjelder for utslipp til sjø fra renseanlegg: Tabell 3.1 Utslippskrav i dagens konsesjon 3.2 Renseeffekt Dagens vannrenseanlegg, har en renseeffekt som tilfredsstiller alle utslippskomponentene med unntak av Barium. Barium inngår ikke på den prioriterte stofflista og har lite negativ effekt på miljøet. Det er gitt en midlertidig tillatelse ut 2014 til å slippe ut 5 mg/l, totalt 25 kg/år. Analyseprogrammet for PFOS (1,2,3) viste en rensegrad på mer enn 70 %. Rense effekten av lukt er ikke målt, men vil bli utført i løpet av august. Utslippet i røykgassen er under kravene til rensing, men skal ha kontinuerlig måling. 14

15 3.3 Valg av teknologi. Bedrifter som omfattes av forurensningsforskriftens kapittel 36 vedlegg 1 må vurdere sin produksjon i forhold til aktuelle Best Tilgjengelige Teknikker, BAT med referansedokumenter (BREF). Vi mener følgende kapitler er relevante: Re-refining of waste oil (recovering of material dvs. ny baseolje o (emissions) o (techniques to consider in the determination of BAT) eller treatment of waste oils where waste out basically used as fuel, (mest relevant)). o (emissions) o (thermal cracking of waste oils) Videre fysisk-kjemisk behandling ( Physio-chemical treatment of waste waters) o 3.3 (emissions/consumptions) o 4.3 (techniques to consider) og biologisk behandling for rensing av avløpsvannet (biological treatment) o 3.2 (emissions/consumptions) o 4.3 (techniques to consider in in biological treatmentet Franzefoss Gjenvinning har siden 1992 hatt behandlingsanlegg for oljeboringsavfall på Eide i Fjell kommune, Norge. Vår samarbeidspartner for utstyrsleveranse er Soil Recovery AS i Danmark. Disse har helt siden 1992 vært vår samarbeidspartner for rensing av oljeboringsavfall. Vi kom tidlig frem til at termisk behandling er nødvendig for å få ut oljen fra oljeboringsavfallet. Termisk behandling av oljeboringsavfall skjer i dag ved 1) forbrenning, 2) indirekte oppvarming fra energibærer eller 3) friksjonsvarme. Vi har valgt indirekte oppvarming av flere grunner. I de neste punkter argumenterer vi for den oppfatning om at våre valg av teknologier er vurdert opp mot Best Reference Document for Best Available Teqnigues for the Waste Treatment Industries, august Vi vurderer våre valg av teknologier for gjenvinning og behandling av oljeboringsavfall ved Husøya til å ligge godt innenfor de teknikker beskrevet i dokumentet Stor gjenvinningsgrad Gjennom forbehandling og indirekte oppvarming og avdamping av vann og olje oppnår vi å skille ut 3 fraksjoner: Vann, olje og tørrstoff. Forbehandling For å redusere energibruk og øke kapasitet ved termisk behandling tas mest mulig vann ut av oljeboringsavfallet før det behandles termisk. En forbehandling for utfelling av vann og/eller olje skjer ved separasjon i tanker/kar. Redusert vanninnhold reduserer energibruk betydelig i de termiske maskinene. Redusert olje i renseanlegget gir mindre flyteslam, vedlikehold og belastning på biotrinnet. Vi vurderer kontinuerlig nye teknikker for å få ut vann og olje før videre behandling. Vann Alt vann renses i renseanlegget. I første omgang i et koagulerings- og flokkuleringstrinn med flotasjon (DAF=diffused/disolved aerated flotation) der olje og metaller tas ut, deretter i et biologisk renseanlegg for å redusere TOC (Totalt organisk karbon) til det nivå det er satt krav til. I dag benyttes aktivt slam og moving bed teknologi for å oppnå god rensing og også redusere problemet med belegg, «scaling», som reduserer renseeffekten kraftig og gir mye vedlikehold. Videre gir et fellings-/sedimentasjonstrinn ytterligere reduksjon av partikulært materiale slik som barytt (bariumsulfat) og bentonitt. Kravene til renset vann for utslipp i resipient vil overholdes for samtlige parametere ved bruk av mekanisk, kjemisk og biologisk rensing. Vårt mål er å komme godt under grensen for utslipp av vann. Dersom pågang er for stor eller vannet har for høye utslippsverdier i forhold til anleggets kapasitet, kan delstrøm tas ut til tankanlegg og eksporteres etter å ha blitt godkjent av mottaker. Nye krav vil komme i forbindelse med Vanndirektivet, særlig i forhold til prioritert stoffliste. Dette vil kunne innebære behov for nye teknikker for å tilfredsstille utslippskrav. 15

16 Olje. Kondensert olje behandles for å tilfredsstille krav til olje for alternativ bruk. Vi har i dag to muligheter: 1) levere oljen tilbake til oljeselskapene som mudolje eller 2) levere oljen til anlegg som trenger oppvarming i sin produksjon som erstatning for fyringsolje i anlegg som er godkjent for brenning av spillolje. På Norsk sokkel brukes mudolje med høyere fordampningstemperatur enn i de fleste andre land. Dette gjøres blant annet av arbeidsmiljøhensyn. Høyere fordampningstemperatur på mudoljen gjør av vi i Norge må varme opp oljeboringsavfallet noe mer enn øvrige land for å separere olje fra vann og tørrstoff. Den forhøyede fordampningstemperatur fører til en viss form for cracking av oljen og gjør at oljen lukter. Borevæskeselskapene ønsker luktfri olje. Vi kan oppnå å gjenvinne deler av mudoljen ved å kjøre massen gjennom prosessen 2 ganger ved forskjellige temperaturer. Dette har imidlertid et kostnadselement som ingen foreløpig har vært villige til å betale for. Ved bruk av samme type olje som i øvrige land vil vi kunne regenerere mudolje for ombruk i ordinær produksjon. Oljen vi gjenvinner er av en kvalitet som konkurrerer med fyringsolje 1 med hensyn til brennverdi og svovelinnhold. Svovelinnhold er godt under 0,5%. Vi er av den oppfatning at gjenvunnet olje brukt på ny som mudolje eller som energibærer i forhold til ren fyringsolje 1 er gjenbruk på samme nivå med marginal forskjell. Tørrstoff. Gjenvunnet tørrstoff er av en slik beskaffenhet at den med god miljømessig effekt brukes som dekkmasse på deponier. Tørrstoffet fungerer tilfredsstillende som erstatning for annen ren masse til tetting av deponi for redusert sigevannsinntrenging. Med bakgrunn i massens inhomogene mineralsammensetning, avhengig av gjennomboret masse fra havbunnen i Nordsjøen, er massen lite egnet til betong eller høykvalitetsasfalt ut fra forskjellige forhold som deklarasjonskrav til tilslag i betong og asfalt. Vi er av den oppfatning at bruk av tørrstoff som dekkmasse er en god og miljømessig forsvarlig disponering. PFAS-forbindelser Franzefoss Gjenvinning AS har tidligere erfaring med rensing av brannskumvann ved bruk av kullfilter ( ). Resultatene var varierende avhengig av konsentrasjonen og man oppnådde resultater med PFOS-verdiene fra 160 µg/l til 1,5 µg/l avhengig av konsentrasjon inn. Andre metoder som er benyttet er forskjellige membranteknologier. Disse kan ha begrenset kapasitet. Videre inndamping eller forbrenning. Alternativet er å bygge flere av prosessene i serie for å oppnå bedret rensegrad og kapasitet. Det kan også synes som om en del PFAS forbindelser kan bli destruert i den termiske behandlingen. Det er nødvendig med flere analyser og litteratursøk for å avdekke om dagens rensemetode er tilfredsstillende for å redusere PFAS-forbindelsene i avløpsvannet på Franzefoss Husøya Driftssikkerhet og kapasitet. Beste tilgjengelige teknologi krever også tilgjengelighet og driftssikkerhet. Vi har siden starten vurdert forskjellige metoder for termisk behandling og gjennom årene utviklet Soil Recovery s teknologi dit hen at vi har en tilgjengelighet over 90% av driftstiden. Anleggets kapasitet og tilgjengelighet sikrer oljeindustriens behov for behandlingskapasitet på en trygg måte. Ny teknologi tas i bruk etter som den er tilgjengelig med hensyn til kontroll, overvåking og sikkerhet Energi Det aller meste av energiforbruket går med i den termiske prosessen. Det er derfor et overordnet mål å skille ut så mye vann som mulig før den termiske prosessen. Det arbeides kontinuerlig med metoder for å øke utskilling av vann fra mud og kaks før termisk behandling. Hovedmengden av energi i den termiske prosess går med til fordamping av vann og olje, og energiforbruk er proporsjonalt med prosentandel fuktighet i avfallet som går til termisk behandling. 16

17 3.3.4 Økonomi Termisk behandling er en dyrere behandlingsform i forhold til forbrenning. Høy tilgjengelighet, kapasitet og driftssikkerhet gjør kostnadsforskjellen mellom forbrenning og gjenvinning ved termisk behandling mindre og gir mulighet for miljømessig riktig valg for besittere av oljeboringsavfall. 17

18 4 Utslipp til vann Utslippet av vann fra renseanlegg og oljeutskiller skjer til sjø i Bolgsvaet på ca 30 meters dyp ca 270 m fra land i pkt B i Norconsult (12) sin anbefaling, se også figur 2.3. Det er kun ett utslippsrør fra vannrenseanlegget. Etter siste rensetrinn renner vannet via en pumpekum til utløp sjø, T52 er innløpet til denne kummen og etter dette er mengdemåler plassert. Renseanlegget har kontinuerlig drift året rundt. Flow justeres avhengig av tilgang av råstoff, kvalitet på vann og driftsmessige utfordringer. Maksimalt utslipp er 10 m 3 /t og det søkes om m 3 /år. 4.1 Konsentrasjoner og mengder Konsentrasjoner og mengder (konsentrasjon pr liter og år) gitt i konsesjon på Husøya i dag ( ). Kolonnen til høyre viser de konsentrasjoner og mengder det søkes om i denne søknaden. Gjeldene konsesjon I ny søknad Grenseverdi Grenseverdi Grenseverdi Grenseverdi Utslippskomponenter mg/l kg/år mg/l kg/ år ph TOC mg/l olje mg/l As mg/l 0,05 0,6 0,05 1,25 Ba mg/l 0,5 12, Cd mg/l 0,02 0,3 0,01 0,25 Co mg/l 0 Cr mg/l 0,1 1,3 0,1 2,5 Cu mg/l 0,2 2,5 0,2 5 Hg mg/l 0,005 0,1 0,002 0,05 Mn mg/l 0 Ni mg/l 0,5 6,3 0,5 12,5 Pb mg/l 0,1 1,3 0,1 2,5 Zn mg/l 0,5 6,3 0,5 12,5 Mo mg/l 0,2 2,5 0,2 5 V mg/l 0,5 6,3 0,5 12,5 Sn mg/l 0,2 2,5 0,2 5 Sum PFAS 4 µg/l 10 0,25 Utslipp, maks m3/h Utslippsgrense m3/år m3/år Ikke spesifisert utslipp (25 000) ** Mottak/behandling tonn/år kaks/mud Totalt kaks/mud oljeholdig vann Tabell 4.1 Dagens konsentrasjoner og mengder og omsøkte konsentrasjoner og mengder 4 Miljødirektoratets liste, vedlegg 4 ** Utslippsmengder pr år baserer seg på m3. Det søkes om sum PFAS da det er mange komponenter og det er uklart hvilke som kan forekomme. Forekomsten av enkelte forbindelsene kan være svært lave eller under deteksjonsgrensen. Disse utgjør minimalt av utslippskonsentrasjonen og må anses som neglisjerbare. Antall analyser som er utført, er begrenset og omfanget av eventuelle utslipp er derfor usikker. Med hensyn til den prioriterte stofflisten over miljøgifter, vil de bli mål 2 ganger pr. år. Første måling er gjennomført i juli og viser svært lave verdier for PFAS, mindre enn 25 ng/l (deteksjonsgrense). 18

19 4.2 Prøvetaking og hyppighet Styring av renseanlegget er beskrevet i måleprogrammet og baserer seg på analyser av inngående vann og utvalgte prøvetakingspunkter i prosesslinjen som forteller hvordan prosessen går og styrer justeringer underveis i prosessen. Disse fanger opp endringer i innmating, fellingsprosesser og forteller oss hvordan biologien fungerer. Verdiene på ph, O 2, temperatur, næringsstoffer, klorider (saltinnholdet), ledningsevne og TOC gir da grunnlag for justeringer underveis. Driftsforstyrrelser, større endringer i prosessen eller uhell, vil normalt bli oppdaget før de når utløp til sjø da forsinkelsestiden gjennom anlegget minst er 4-6 dager. Alarmer følges opp av drift/skiftpersonalet.. Dersom overutslipp skulle forekomme koples utpumping over på returpumping til blandetank. Da går vannet gjennom hele prosessen på nytt. Dette er nødvendig for å holde kontinuerlig sirkulasjon i anlegget av hensyn til bio-anlegget. Frekvensen for prøvetakingene er satt ut fra vurdering av variasjoner i utslippet. De parameterne som har variert mest er olje, TOC og barium. Daglig prøveprogram: TOC måles i daglig på internt laboratorium (5 dager i uken) og danner grunnlag for dokumentasjon av utslipp. De daglige prøvene tas i forbindelse med styring av driften og utslipp fra denne. Barium har vært vanskelig å fjerne ned til kravet. Sammensetning av vann, kan gi større mengde oppløst eller så små partikler som man ikke klarer å felle ut. Det er da tatt mye ekstra prøver for oppfølging. Ba er ikke å anse som en miljøgift. Ved normal drift vil dokumentasjon gjennom månedsprøver være tilstrekkelig. Alle analyser gjøres på ekstern lab. Månedsprøver dokumenterer utslipp. Månedlig prøveprogram: Utslippsparameter som det er stilt spesifikke krav til i tillatelsen. Månedsprøven er en blandeprøve fra daglige stikkprøver. Prøver av utslippsvannet tas fra innløpsrør til utslippstanken (T52). Øvrige parameter har variert lite og ligger relativt lavt i verdi. Derfor blir disse parameterne kun målt månedlig i utslippet og analyseres hos akkreditert lab. for dokumentasjon. Det er avdekket per og polyfluorerte alkystoffer i avfallet som skal behandles på anlegget. Disse inngår i utvidet program for miljøgifter. Grunnet olje i de første prøvene som ble tatt våren 2013, var deteksjonsgrensene betydelig forhøyet grunnet interferens fra olje i prøvene (< 1,000 µg ). Nye analyser viste < 10 ng/l for alle PFAS forbindelser med unntak av PFDoA og PFTrA som viste resultater < 25 ng. Utvidet program prioriterte miljøgifter: Øvrige parametere måles i første omgang 2 ganger per år på utslippet. Det er utført en analyse så langt. 19

20 4.3 Analyseresultater vann Følgende mengder og stoffer analyseres på utslipp i 2014: mengde i år UT (T52) (kg/år) Parameter enhet Prøvedato Prøvedato prøvedato Prøvedato Prøvedato Prøvedato Prøvedato grenseverdi kons (mg/l) grenseverdi mengde (kg/år) * ph 9,11 8,6 7,1 6,91 7,38 6,9 6,87 TOC mg/l , Fraksjon >C10-C12 µg/l 15,8 24,6 68, ,2 0,6762 Fraksjon >C12-C16 µg/l ,2740 Fraksjon >C16-C35 µg/l ,8544 Fraksjon >C12-C35 (sum) µg/l n.d ,0831 Fraksjon >C35-C40 µg/l ,8517 Fraksjon >C10-C40 µg/l , Ca (Kalsium) mg/l 10,3 58, , ,45 Fe (Jern) mg/l 7,76 1,56 1,93 6,46 8,52 7,83 6,71 64,22 K (Kalium) mg/l ,06 Mg (Magnesium) mg/l ,9 89,4 82, ,79 Na (Natrium) mg/l ,07 Al (Aluminium) µg/l ,6 34, ,5 42,7 18,1 0,9908 As (Arsen) µg/l , ,6 Ba (Barium)** µg/l , ,6 Cd (Kadmium) µg/l 0,17 0,305 0,279 0,2 0,173 0,156 0,05 0, ,3 Co (Kobolt) µg/l 90,5 51,1 58,7 18,6 44,6 49,4 58,7 0, Cr (Krom) µg/l 11,2 5,38 14,8 19,5 25,7 20,7 10,3 0, ,3 Cu (Kopper) µg/l 5,04 8,42 3, ,59 7,19 0, ,5 Hg (Kvikksølv) µg/l 0,0446 0,02 0,02 0,02 0,02 0,216 0,0243 0, ,1 Mn (Mangan) µg/l ,9036 Mo (Molybden) µg/l 56, ,9 37,2 48,3 37,8 18,2 0, ,5 Ni (Nikkel) µg/l , , ,3 Pb (Bly) µg/l 1,39 0,854 0,522 3,01 1,72 1,02 0,5 0, ,3 Zn (Sink) µg/l 19,8 10,1 5,82 39,3 27,6 23,1 19,2 0, ,3 V (Vanadium) µg/l 1,51 4,39 0,365 1,14 2,3 1,04 0,77 0, ,3 Sn (tinn) µg/l 2,32 0,5 1, ,88 4,41 0, ,5 * forutsetter 3 m3/time * søkt om utvidelse, 50 kg/år Utslipp til < resipient i m3 Dato Grense (m3) Telleverket viser m Ant kubikkmeter ut siden siste prøvetaking #REF! Hittil Tabell 4.2 Utslippskonsentrasjoner jan-mai De som er merket med rød hake, innebærer at målingen er < tallet som står der og er delt på 2. I tillegg skal det utføres utvidet analyse 2 ganger pr år der prioritert stoffliste inngår. 4.4 Vurdering av resipient og miljømessig betydning -økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomsten. Resipienten, i dette tilfellet Bolgsvaet, har vært kartlagt ved to anledninger. I 2009 av Rådgivende Biologer (16) og 2011 av Norconsult (12,17). Dette var før bedriften hadde startet sin virksomhet. Videre mottok bedriften (11) et krav fra Miljødirektoratet om «Overvåking i vannforekomsten og rapportering til Miljødirektoratet» «Bedriften skal overvåke hvordan utslipp fra virksomheten påvirker økologisk og/eller kjemisk tilstand i vannforekomsten. Det skal gjennomføres rullerende overvåking, hvor intervallet for overvåking fastsettes etter at bedriften har gjennomført overvåking en gang. Overvåkingen skal gjennomføres etter vannforskriftens bestemmelser. Overvåkingen skal belyse påvirkning fra pågående og tidligere utslipp fra bedriften. Påvirkning av utslipp fra aktive deponier skal også overvåkes. Overvåkingen skal belyse bedriftens bidrag til samlet tilstand i Vannforekomsten» Dette vil bli innarbeidet i måleprogrammet, men er en del av konsekvensutredningen og er omtalt i denne. 20

21 4.4.1 Miljømessig betydning ved utslipp av PFAS PNEC-verdier viser seg å være lavere enn tidligere antatt iht nyere studier og strengere krav er nødvendig å settes til utslipp. Internasjonalt er det vist at en PFOS konsentrasjon på 7,2 µg/l vil det ikke oppstå miljøskade i saltvann (12). Miljødirektoratet har foreslått strengere krav i sin miljøkvalitetsstandard for sediment, biota, ferskvann og kystvann med PNEC-verdi for PFOS på 0,023 µg/l og PNEC-verdi for PFOA på 57 µg/l. Det finnes ikke PNEC-verdier for 6:2 FTS, men 6:2 FTS er mindre toksisk enn PFOS og PFOA. I Miljødirektoratets veileder TA-300/2012 er PFOS og PFOA-konsentrasjonene i grenseverdiene i marint vann for klasse II satt til hhv. 0,13 ng/l og 10 ng/l. Mengdene som er funnet på Eide og forutsatt samme nivå ved Franzefoss Husøya, er små og bør derfor være med i vurderingen av alvorlighetsgraden av utslippet. PFAS-forbindelsene inngår i bedriftens måleprogram og vil bli målt 2 ganger pr. år. Avhengig av de krav myndighetene setter, vil målefrekvensen bli revurdert. Videre vil det være naturlig å ta med PFAS-forbindelser ved de neste resipientundersøkelsene. 4.5 Utslipp av spylevann og overflatevann. Alt spylevann pumpes samles i kummer og pumpes til T11. Alt overflatevann samles i kummer og ledes til oljeutskiller og deretter til utslippsledning. Oljeutskiller har samme krav som renseanlegget mht olje, 20 mg/l. 5 Utslipp til luft Franzefoss Husøya har et utslipp til luft fra forbrenning av spillolje. I tillegg dannes det en del ikke kondenserbare gasser (IKG) i de termiske maskinene. Disse føres til forbrenningsovnene. Temperaturen i forbrenningsovnene er 1000 grader og eventuelle PFAS forbindelser vil bli destruert (4). PFOS anses ikke som flyktig. Det antas at de øvrige PFAS-forbindelsene heller ikke er flyktig (5,8) og at tilstedeværelsen av disse i vann ikke medfører utslipp til luft. Bedriften følger kravene for utslipp til luft iht forbrenning av avfall, avfallsforskriften kapittel Luktproblemer Anlegget generer lukt da den termiske prosessen medfører en cracking (omdanning) av oljen. Enkelte luktkomponenter blir da mer fremtredende enn andre og må derfor behandles. Videre vil avfallet i seg selv avgi lukt og luft fra biotanker kan også avgi lukt. En luktrisikovurdering av de forskjellige luktkilder og spredning av luktstoffer er utført av Aquateam Cowi (13). Fra tankene i tankpark der olje og prosessvann fra de termiske maskinene lagres vil det være nødvendig å behandle overskuddsluft. Naturlig utlufting fra tankene er blitt avstengt og overskuddsluft suges i stedet ut og føres gjennom et filteranlegg med aktivt kull. Ny luktrisikovurdering skal gjennomføres i august og vil eventuelt avdekke om øvrige luktkomponenter og luktkilder må behandles, men de synes mindre ubehagelige og mindre konsentrerte og derved mindre langtrekkende. 5.2 Utslippgrenser, komponenter, måling og utslippsmengder røykgass Resoil-anlegget har 3 termiske behandlingsmaskiner med hver sin oljebrenner. Røykgass fra brennerne føres sammen og slippes ut i gjennom én pipe på 15 m. Røykgassuttak og flowmåler for kontinuerlige målinger er montert i pipen. Fra røykgassuttak føres røykgass gjennom en oppvarmet slange til gassanalysator. Måleinstallasjon for kontinuerlige utslipp er av type Gasmet CEMS II. 21

22 5.2.1 Komponenter og utslippsgrenser. I tråd med utslippstillatelse utføres kontinuerlige målinger av totalt støv, total organisk karbon (TOC), hydrogenfluorid (HF), hydrogenklorid (HCl), svoveldioksid (SO 2 ), nitrogenoksid (NOx) og karbonmonoksid (CO). Utslippsgrenser er gitt i figur 4 og er identisk med avfallsforskriftens krav ved forbrenning av spillolje. Da anlegget brenner spillolje sammen med prosessgass (IKG), og dette kan klassifiseres som samforbrenning, vil utslippskravene bli noe endret og derved overskrider man ikke lenger kravene på kontinuerlige utslipp. Man er i dialog med Miljødirektoratet om dette og en beslutning vil foreligge i løpet av høsten Tabell 5.1 Komponenter og utslippsgrenser Ved brudd i kontinuerlige målinger Dersom det oppstår brudd/feil på målinger vil en alarm utløses med påfølgende feilmelding. Ansvarlig mekaniker på skiftet vil da identifisere feilen basert på feilmelding og en sjekkliste. I de fleste tilfeller kan mekaniker korrigere feilen og om nødvendig restarte målesystemet. Dersom mekaniker ikke klarer å rette feilen, tilkalles umiddelbart leverandør Yaga på telefon (døgnvakt) Kalibrering av system for kontinuerlige målinger Kalibrering som er påkrevet for drift av systemet skjer automatisk hvert døgn. I tillegg gjennomføres årlig service på systemet. Ved årlig service foretar leverandør en vannkalibrering. Det innebærer at man gjennomfører en omfattende kalibrering for måling av vanninnholdet i røykgassen. Dette gjøres for å sikre at interferens mellom vann og øvrige komponenter holdes på et minimum. Instrumentet må ikke sendes bort for kalibrering. Det å sende instrumenter for å gjennomføre kalibrering er generelt lite gunstig. Dette gjelder spesielt om dette medfører andre driftsforutsetninger ved kalibrering enn de som gjelder ute på anlegget (temperatur, trykk, lyslengde etc.). Å fjerne instrumentet fra sin normale plassering gjør at man ikke har full kontroll på hva som skjer med gassanalysatoren under og etter kalibrering sammenlignet med de normale driftstilstandene Halvårlig tredjepartsmåling Ved halvårlig tredjepartsmåling måles alle parametere som bedriften også er pålagt å måle kontinuerlig (TOC, HF, HCl, SO 2,NOx, CO). I tillegg måles Cd, Tl, Hg, Sb, As, Pb, Cr, Co, Cu, Mn, Ni, V samt dioksiner. Målinger utføres av det akkrediterte laboratoriet som bedriften har avtale med. Ved signifikant avvik mellom målte verdier på en eller flere måleparametere vil ytterligere undersøkelser bli igangsatt og om nødvendig kalibrering av kontinuerlig måleutstyr gjennomført. 22

23 Dersom måleverdier for parameter som kun måles halvårlig (eksempelvis dioksiner) overstiger utslippsgrense skal Miljødirektoratet varsles samt hendelse registreres i bedriftens avvikssystem (TQM) slik at bedriften kan følge opp avviket og vurdere kortsiktige og langsiktige tiltak. 23

24 5.2.5 Mengder og konsentrasjon De kontinuerlige målinger gjennomført i perioden jan-mai 2014 viser følgende totalutslipp fra røykgass. Tabell 5.2 viser totalutslipp perioden jan-mai 2014 Gjennomsnittlig utslipp fra kontinuerlige målinger i perioden jan-mai 2014 viser følgende utslipp. Utslippsparameter enhet Utslipp utslippsgrense HF mg/nm3 0,13 1 HCl mg/nm3 9,33 10 TOC mg/nm3 5,11 10 SO2 mg/nm3 89,78 50 NOx mg/nm3 169, Støv mg/nm3 5,83 10 CO mg/nm3 36,26 50 Tabell 5.3 viser gjennomsnittlig utslippsmengder jan mai 2014 Analyseresultater fra halvårlig tredjepartsmåling, MOLAB Tabell 5.4 viser gjennomsnittlig resultater korrigert for 3 % O2. 24

25 Tabell 5.5. Beregnet emmisjon Registrerte måleverdier over utslippsgrense for HCl, NOx, SO 2 og øvrige parametere Bedriften har siden kontinuerlig måleutstyr ble installert, registrert at avlest konsentrasjon av NOx, HCl og SO 2 tidvis ligger over utslippsgrenser. Tredjepartsmålinger utført av akkreditert laboratorium viser imidlertid at utslippsverdier for NOx og HCl er langt lavere enn utslippsgrenser. Sammenlignende studie mellom kontinuerlige måleutstyr og tredjepartsmålinger utført in samme tidsrom har avdekket systematiske feil på kontinuerlig målesystem (feil i software) som nå er korrigert. For SO2 viser tredjepartsmålinger utslipp marginalt over utslippsgrense. Forhøyede SO2-verdier kan imidlertid tilskrives forbrenning av prosessgass (IKG) som ikke er pålagt samme utslippskrav som forbrenning avspillolje. Bedriften er i dialog med Miljødirektoratet for å få klarlagt nye utslippsgrenser som tar hensyn til forbrenning av IKG-gass. Parallelt utreder bedriften mulige tiltak for å senke verdier for aktuelle utslippsparametre. Dersom verdier er over utslippsgrense fra en halvårlig tredjepartsmåling til neste skal Miljødirektoratet varsles (ivaretas av fagansvarlig Miljø) og prosjekt igangsettes for å identifisere og iverksette hensiktsmessige tiltak. 5.3 Utslipps- og spredningsforhold-miljøegenskaper-mulig helsepåvirkning Utslippsmengdene er små og konsentrasjonen av farlige stoffer er lave. Grunnet den høye temperaturen i forbrenningsgassen, vil det dannes minimalt med dioxiner; PFAS (4) og luktkomponenter destrueres. I konsekvensutredningen vil miljøegenskapene og mulige helsepåvirkninger for de forskjellige utslippskomponentene bli omtalt. 5.4 Aktuelle renseanlegg og renseteknologier Reduksjon av NO x -konsentrasjon Reduksjon av NO x -utslipp fra forbrenningsprosesser kan normalt foretas ved hjelp av ett eller flere av følgende tiltak: Bytte helt eller delvis til brensel som gir lavere NOx-utslipp Bytte til lav-nox-brennere Resirkulering av røykgass SNCR (ikke-katalytisk reduksjon) SCR (katalytisk NOx-reduksjon) 25

26 Av disse tiltakene er bytte til lav-nox-brenner trolig det som er vanligst å benytte på stasjonære forbrenningsanlegg. SNCR og til dels SCR er tatt i bruk på noen få stasjonære anlegg; hovedsakelig på store anlegg (avfallsforbrenningsanlegg med røykgassmengder på Nm 3 /time). Vi har derfor vurdert bytte til lav-nox-brennere. Oljen har imidlertid innhold av partikler som medfører stor slitasje på dagens brennere, og brennerleverandøren uttaler at problemer knyttet til dette kan eskalere ved installasjon av lav-nox-brennere da aktuelle lav-nox-brennere har vesentlig mindre dyser enn brennerne som benyttes pr i dag. Leverandøren kan evt. foreta en nærmere vurdering av denne problemstillingen ved hjelp av analyse av oljen. Det kan være aktuelt å foreta en evt. NOx-reduksjon på en eller to av brennerne istedenfor på alle dersom dette er tilstrekkelig til å komme under grenseverdien for totalutslippet. Reduksjon av HCl-og SO 2 -utslipp Generelt kan HCl- og SO 2 -utslippet reduseres ved hjelp av tørr-, semi-tørr eller våt-rensing (sjøvannsscrubber eller lutscrubber). Tørr- eller semi-tørr metodikk anses mest aktuelt dersom en må redusere partikkelutslippet. I dette tilfellet (reduksjon av kun HCl- og SO 2 -utslipp) vil lutscrubber være mest hensiktsmessig (sjøvannsscrubber krever omfattende etterbehandling av sjøvannet). En slik løsning vil kunne redusere HCl- og SO 2 -utslippene med mer enn 95%. 6 Grunnforurensing og forurensede sedimenter Franzefoss Husøya er etablert på fast fjell og utfylling med løsmasser. Det har ikke vært aktivitet der før etablering og hele utearealet er dekket med asfalt der overflatevann renner til oljeutskiller. Overflatevann fra ringmur pumpes til oljeutskiller. Dersom rengjøring/overpumping skjer, går vannet tilbake til tankanlegg. Renseanlegget er et innebygd anlegg og spill går til lukket tank. Derfor anses det at det ikke er noen grunnforurensing. Risikovurderinger er gjort og tiltak iverksatt. Utslippet fra renseanlegget kan forurense sedimentene i sjøen og en «null» vurdering er gjort før anlegget startet opp. Denne viste «god tilstand». 7 Kjemikalier og substitusjon Alle kjemikalier er registrert i bedriftens kjemikaliesystem, Eco online og risikovurdert. Anlegget benytter større mengder lut (NaOH) og jernkloridsulfat (FeCl 2 SO 4 ) i behandlingen av avfallsvann. Disse er etsende. I tillegg benyttes det polymer og Fosforsyre. Det er ikke kjemikalier i dag som skal substitueres. 8 Støy Bedriften skal ikke være til sjenanse for naboer og grenseverdier for støy er gitt i eksisterende konsesjonen. Kartlegging av støy er utført i april-mai 2014 og inkluderer påvirkningen fugl Det henvises til konsekvensutredningen som omtaler dette mer utdypende. 9 Energi Det er to store energikilder på anlegget. Prosessmaskinene som benytter spillolje og elektrisk kraft til oppvarming og behandling av avfallet. Videre benyttes det elektrisk kraft til pumper, blåsere, kraning, kjølesystemer, slambehanlding og intern oppvarming. Alt rullende materiell benytter diesel. Bedriften har et system for kontinuerlig registrering av energibruk på anlegget. Dette gjøres for olje (spillolje og 26

27 diesel) og elektrisitet. Bedriften har beregnet at prosessmaskinene bruker ca 300 kwh/tonn avfall i form av olje og 150 kwh/tonn i form av el, pumper og kjøling ca 30 Kwh/tonn og vannrenseanlegget ca 200 Kwh pr time. Bedriften har et system for kontinuerlig, systematisk og målrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå best mulig energieffektiv produksjon og drift og det vil bli vurdert å benytte overskuddsvarme fra prosessmaskinene som fjernvarme til industribygg når dette blir etablert. I dag benyttes egen varme til oppvarming av prosesshall på vinter. System for energiledelse er etablert. 10 Avfall 10.1 Avfallsmengder inn Alle avfallstyper er deklarert som farlig avfall og det følger et deklarasjonsskjema (vedlagt skjema fra Miljødirektoratet/Statens strålevern, vedlegg 4 som skal beskrive hvilket stoff nummer, EAL kode og eventuell annen informasjon. Det er søkt om mottak, mellomlagring og behandling av 9 avfallsfraksjoner, se vedlegg Oljeholdig avfall (10,18) Spillolje(7012) kommer fra landbasert industri samt egen produksjon. Oljeforurenset masse (7022) kommer både fra landbasert og offshorebasert industri og har sin opprinnelse både fra boring, produksjon og vedlikehold. Dette kan være oljefiltre, bunnslam fra tanker/smøregraver/oljeutskillere, blandet avfall fra olje/vann separatorer. Slop (7030 og 7031) kan inneholde alle typer flytende avfall fra industrianlegg eller borerigger oftest med en del olje. Det kan være drenasjevann fra områder forurenset med olje eller fra rengjøring av tanker som har inneholdt olje. Mud/borevæske (7142 og 7144) består brukt borevæske kjemikalier, baseolje, salter og mineraler. Sammensetningen av mud vil være avhengig av selskap som har levert den og boreoperasjon. Kaks (7143 og 7145) består av sand/grus materiale fra borehullet samt borevæske og forurensinger av eventuell råolje dersom det blir funnet under boringen. Prosess, vaskevann (7165) kommer primært fra landbasert industri og vil være avfall fra vaskeoperasjoner av prosessanlegg og tankanlegg. Det søkes om behandling tonn oljeholdig avfall. Det vil være vanskelig å si hvordan det fordeler seg på de forskjellige avfallstypene. Behandlingskapasiteten for kaks og mud vil ligge mellom tonn og renseanlegget har kapasitet mellom tonn Radioaktivt avfall (10,18) Naturlig forekommende radioaktive stoffer (NORM) følger brønnstrømmen opp til plattform ved olje- og gassproduksjon. Disse stoffene er bundet til partikler som felles ut i separatorer og tanker. I tillegg avleires en del i rør og annet produksjonsutstyr. Når dette renses, kan det oppstå oljeholdig avfall med lav radioaktivitet. Dette avfallet har avfallsnummer, , deklareres som oljeforurenset masse, ikke deponeringspliktig, < 10 Bq/g og håndteres ift til dette og videresendes til godkjent nedstrømsløsning. Avfallet kaks og mud som tas inn, analyseres ikke utover det som står på deklarasjonsskjema foruten testing ift H2S. Det tas stikkprøvekontroll ift radioaktivitet. For slopvann og prosessvann, foretas det interne analyser eller kreves analyse fra leverandør av avfallet. Dette for å se på salt- olje- og organisk innhold som er viktig for å styre renseprosessen Avfallsmengder ut Det produseres 4 avfallstyper, vann, spillolje, tørrstoff og slam. Vannet slippes ut via renseanlegg. En full utnyttelse av kapasiteter medfører et utslipp på ca tonn vann. Spillolje utgjør ca % og blir maksimalt 4500 tonn. Slam fra renseanlegget returneres til de termiske maskinene. Tørrstoff utgjør ca % og det vil ved maks utnyttelse av maskiner og renseanlegg utgjøre tonn. Vannet renses minimum til de omsøkte grenser presentert i tabell 4.1 og de totale mengder pr år skal ikke utgjøre mer enn det som står beskrevet i tabell 4.1. Andelen av tungmetaller er lav. Barium er 27