SIMMENTAL- magasinet Nr årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SIMMENTAL- magasinet www.norsksimmental.no Nr. 1 2014 5. årgang"

Transkript

1 SIMMENTALmagasinet Nr årgang

2 Innhold Leder... 3 Mjølke... 4 Mjølke okser... 6 Postkort fra Jan og Mary Øyan... 9 Nokre viktige faktorer i kjøttproduksjonen på Ansvarlig redaktør: Mona Bøhle Nistun Rudsar 2690 Skjåk Mobil: E-post: rudsar@hotmail.no Redaksjon: Simen Avlund Kristin Stølan Bengt Vestgøte Mona Bøhle Grafisk produksjon: Dale-Gudbrands Trykkeri a.s 2635 Tretten Tlf: E-post: lasse@dg-trykk.no Avvenn ammekalven ved 5-6 måneder Avlsinteresse på Harpefoss. 14 Styret i Norsk forening Kontroll på helse og fruktbarhet gjennom beitesesongen Kjøtt okser Aktiv avlsbesetning Avlsplan Medlemskap i Norsk Forening Profileringsartikler Styreleder: Fredrik Berglyd Kjøtt Dyrnesbakken 1, 4372 Egersund Tlf: E-post: ffbe@frisurf.no Nestleder: Harald Odland Melk Odlandsvegen 113, 4360 Varhaug Tlf: E-post: hodland@broadpark.no Kasserer: Simen Avlund Kjøtt Kanadavegen 186, 2656 Follebu Tlf: E-post: siavlund@bbnett.no Sekretær: Kristin Stølan Melk Skogheim, 6630 Tingvoll Tlf: E-post: krstolan@hotmail.no Styremedlem: Bengt Vestgøte Kjøtt Hennumveien 23, 3408 Tranby Tlf: E-post: bengves@online.no Varamedlemmer: Frode Størseth E-post: varamedlem@norsksimmental.no Linda Engebretsen E-post: varamedlem@norsksimmental.no Takk til våre samarbeidspartnere for bidrag ved utgivelse av magasinet. Future Rundbalehaller Norge DA, Fjøssystemer, OSID, Fatland, Nortura og Tyr. 2 magasinet nr

3 Hei, alle venner Nå har jeg vært leder siden slutten av 2013 og det er på tide å ferdigstille et nytt -magasin. Vi er ca 100 medlemmer og jeg tenker at her er det mange kreative simmental eiere som har noen gode innsalg til innhold i neste -magasin. Fargerike bilder og både koselige og faglige tekster er av interesse. Nå når våren kommer for fullt ser vi resultatet av insemineringen som ble utført i fjor. Mange gode resultater er å se. De nye seminstatistikkene ser gode ut for 2013 og I januar og februar 2013 ble det brukt 195 doser, i år har det økt til 248 doser i januar og februar. Det er en økning på 27 %. ligger nå også langt over nivået for januar og februar Dette er en veldig god utvikling som vi håper fortsetter. Når det gjelder melkesimmental har vi en liten nedgang fra 2013 til Det gikk fra 616 doser til 601 doser. På årsmøtet av Tyr som ble avholdt 19. og 20. mars i Trondheim var vi to utsendinger fra simmentalforeningen. Vi fikk pris for beste vektregistrering i 2013, prisen var på kroner. Hjemmesiden er nå oppe og går. Er det noe medlemmene kunne tenke seg å dele med andre på nettet er det bare å kontakte styret. Da kan vi samarbeide om å få et godt og interessant innhold på siden vår. Lederens ord Så vil jeg ønske dere alle et godt simmental-år. Fredrik Berglyd Leder Norsk forening magasinet nr

4 Mjølke n Tekst og foto: Harald Odland kjem opprinneleg frå Simme dalen i Sveits tidleg på 1800 talet. Den første simmental stamboka vart etablert i 1890 i Bern og omfatta dyr til kjøtt- og mjølkeproduksjon samt trekkdyr. I slutten på 1800 talet vart sveitsiske simmental eksportert til andre delar av Europa. Dyra vart utvikla i ulike retningar når det galt vektlegging av kjøtt og mjølk. Namnet på dyra forandra seg og. I Tyskland og Austerrike vart dei kalla Fleckvieh, i England Spotted Cattle eller, i Frankrike Montbelliard og Pie Rouge de Est. Mjølkesimmental eller Fleckvieh er den nest største mjølkerasen i verda med ca. 42 millionar dyr. Mjølkesimmental er først og fremst ein kombinasjonsrase, og avlsmålet er ein balansert avl der eigenskapar for både kjøtt og mjølk skal vera bærebjelkar. Av andre eigenskapar som vert vektlagde kan me nemna: lang haldbarheit jur og spenar celletal bein og beinstilling laktasjonskurve fruktbarheit feit og proteinprosent robustheit I dei siste åra har mjølkesimmentalen utvikla seg svært positivt når det gjeld produksjonseigenskapar. Rasen er svært etterspurt spesielt i kryssingsavl og då spesielt i holsteinbesetningar i ei rekke land i Europa og USA. Dette p.g.a. at mange ønsker seg meir robuste dyr som er i stand til å nytta store mengder grovfor. Odland samdrift driv i dag ei besetning på 44 mjølkekyr og full framforing av oksane. 4 magasinet nr

5 Dyra er av rasane holstein og mjølkesimmental. Dei fleste dyra er kryssingsdyr, men det finnest reinrasa både av mjølkesimmental og holstein. Det vert nytta lik mengde sæddosar av rasane kvart år. Avdråtten dei siste 3 åra er: 2011: kilo enegikorrigert mjølk EKM. 2012: kilo EKM 2013: kilo EKM. Fordelen med kryssingsdyra er: God holdbarheit Stort grovforopptak Fine jur med god speneplassering Høg feitt og proteinprosent Høg kjøttproduksjon både på kyr og oksar Godt lynne Ku nr. 909 er kryssing mellom holstein og mjølkesimmental. Mjølkeyting i 2013 var kilo EKM. Ku nr. 953 er rein mjølkesimmental. Yting i 2013: kilo EKM. Det er lite å utsetja på jur og speneplassering her. magasinet nr

6 Mjølke okser Wille Wille, 73947, en av de beste gjennom tidene! Sam.ind Døtrene er svært gode melkere med spesiellt gode jur og sterke bein. Index på bein/skjelett er på 120. De har og gjort seg bemerket med et godt gemytt. Index for størrelse er på 113, kryssde/lengde 115/118 og kjøttfylde 101. Ut ifra dette kan vi vente at Wille gir reiste avkom med god ramme og størrelse. Far: Winnipeg Mor: Liesel Farfar: Wespe Farmor: Estella Morfar: Humlang Mormor: Lemone Farfars far: Horwein Farmors far: Romen Morfars far: Humberg Mormors far: Horrder Avlsverdier Mjølkeindeks (MW) Kg Mjølk Fett % Fett kg Protein % Protein kg , , Kjøtt indeks (FW) Daglig tilvekst 108 Slakte% 95 EUROP-klasse 101 Duglighet Holdbarheit 123 Befruktning 3% Fruktbarhet mat. 97 Laktasjonskurve 121 Kalvingsvanskerpat. 100 Kalvingsvansker mat. 113 Celletal 109 Dødfødsler pat. 108 Dødfødsler mat. 116 Utmjølking 117 GS Zocker Zocker, Avlsverdi 126. Oksen har vært med i avlsprogrammet i hjemlandet Østerike i flere år og hans egenskaper er godt dokumenterte. Kyr etter Zocker er gode melkere, de har produksjon og gode egenskaper på kalving. Høy score på midtbåndsfeste og gode bein. Sterk på jurhelse og celletall. Merk at oksen som far til kalv har noe score på kalvingsvansker og dødfødsler. Zocker anbefales derfor ikke til bruk på kviger og små kyr. Far: Zahner Zahner Mor: Blurau Farfar: Zahn Farmor: Femina Morfar: Romel Romel Mormor: Ricarda Farfars far: Farmors far: Morfars far: Mormors far: Gs Malf Egenskaper Verdi Mjølk 118 Kjøtt 109 Hastighet 99 Fruktbarhet døtre 112 Kalvingsvansker far til kalv 89 Egenskaper Verdi Kalvingsvansker far til ku 109 Dødfødsler far til kalv 97 Bein 111 Jur 113 Celletall magasinet nr

7 Resolut Resolut, Avlsverdi 129. En godt dokumentert okse som fortsatt ligger t på lista i hjemlandet Tyskland. Meget index for ytelse! Jevne resultater på kalving både på far til kalv og far til ku. Resultatene er basert på innrapportering fra 800 døtre. Far: Farfar: Farfars far: Remont Farmor: Farmors far: Mor: Morfar: Stego Morfars far: Mormor: Mormors far: Egenskaper Verdi Mjølk 118 Kjøtt 109 Hastighet 99 Fruktbarhet døtre 112 Kalvingsvansker far til kalv 89 Egenskaper Verdi Kalvingsvansker far til ku 109 Dødfødsler far til kalv 97 Bein 111 Jur 113 Celletall 115 GS Vabene Vabene, Avlsverdi 130. Oksen har gode verdier på både kjøtt og melk. Over snittet på jur. Gode verdier på kalving og dødfødsler, det kan forventes at oksen gir lette kalvinger. Far: Vanstein Vanstein Mor: Blurau Farfar: Randy Farmor: Ursel Morfar: Ress Ress Mormor: Lerche Farfars far: Farmors far: Morfars far: Mormors far: Matrei Egenskaper Verdi Mjølk 122 Kjøtt 126 Hastighet 93 Fruktbarhet døtre 92 Kalvingsvansker far til kalv 112 Egenskaper Verdi Kalvingsvansker far til ku 101 Dødfødsler far til kalv 112 Bein 95 Jur 120 Celletall 100 magasinet nr

8 Romario Romario, 73525, har utmerket seg på kalvingsegenskaper og har toppscore på jur med index på 125! Index for midtbånd er på 126 og jurbunn på 112. Oksen har vært mye brukt i Nederland til krysning med Holstein og resultater derfra viser at Romario gir avkom som kommer lett til verden og har en imponerende tilvekst. Index for bein/ skjelett 116. Oksen kan anbefales til bruk på kviger. ( NB: gjelder melkesimmentalkviger.) Far: Romeo Mor: Hildegard Farfar: Romen Farmor: Flaming Morfar: Ress Mormor: Hema Farfars far: Rom Farmors far: Report Morfars far: Renger Mormors far: Hofer Avlsverdier Sam.Ind. 126 Mjølkeindeks (MW) Melkind. 114 Kg Mjølk Fett % Fett kg Protein % Protein kg , , Kjøtt indeks (FW) Kl 98 Daglig tilvekst 106 Slakte% 102 EUROP-klasse 84 Duglighet FIT 125 Holdbarheit 126 Befruktning 1% Fruktbarhet mat. 102 Laktasjonskurve 94 Kalvingsvanskerpat. 122 Kalvingsvansker mat. 94 Celletal 106 Dødfødsler pat. 110 Dødfødsler mat. 116 Utmjølking 108 Gepard Gepard,73526,årets beste på bein med 122 i index! Oksen har gode egenskaper for kalving far til kalv og enda bedre på far til ku. Gepard kan godt brukes på kviger. Avkom etter denne oksen forventes å ha god lengde og rasetypisk bygning. Pluss for celletall, hastighet, spenelenge/tykkelse samt lite ekstraspener. Far: Gebalot Mor: Reva Farfar: Gebal Farmor: Tagma Morfar: Madera Mormor: Resl Farfars far: Geha Farmors far: Lotus Morfars far: Taube Mormors far: GS Malf Avlsverdier Mjølkeindeks (MW) Melkind. 129 Kg Mjølk Fett % Fett kg Protein % Protein kg , , Kjøtt indeks (FW) KI 94 Daglig tilvekst 106 (96) Slakte% 94 (93) EUROP-klasse 110 (95) Duglighet FIT 93 Holdbarheit 112 (60) Befruktning -1% Fruktbarhet mat. 96 (63) Laktasjonskurve 90 (93) Kalvingsvanskerpat. 113 (94) Kalvingsvansker mat. 115 (80) Celletal 108 (89) Dødfødsler pat. 109 (87) Dødfødsler mat. 117 (73) Utmjølking 106 (92) 8 magasinet nr

9 Postkort fra Jan og Mary Øyan på Terningen Østre i Snilldal Nå i disse dager braker det løs med kalving, det er lagt opp til konsentrert kalving og det meste av kvoten produseres på beiting. Dyra på gården går ute året rundt med to fôringsplasser fungerer dette bra. Store arealer med fast grunn gjør dette mulig. Kyrne lærer seg fort rutinene rundt melking, da slippes de puljevis inn i fjøset og melkes på bås. Nå når kalving nærmer seg blir kyr og kviger satt inn for å bedre kunne passe på at alt går bra. Jan forteller at det er ikke noe mer kalvingsvansker når krysningskalvene kommer til verden. Jan har kjøpt seg to renrasede melkesimmentalokser som «gjør jobben». Oksene beskriver han som stødige og trivelige. Han liker krysningene sine godt, de er mer fyldige og ser solide ut. Gemyttet er rolig og behagelig. Grunnen til at han begynte å bruke melkesimmental var et ønske om større kyr og mer tilbake for kuslaktene. Kalvene går i binger og fôres med melk fram til de er ca 2 mnd. Når de er tilvendt silo og kraftfôr er det på tide å komme ut. Det er et settefiskanlegg i tilknytning til gården og fra dette får de tak i store oppdrettskar. Disse skjæres til og brukes som kalveigloer! Med halm som strø fungerer dette meget bra. Jan og Mary har vært så heldige at de har fått kontakt med en stødig arbeidskar fra Litauen. Etter at Jan skadde armen og kontaktet avløserringen for hjelp for noen år tilbake var et godt og langt samarbeid i gang. Avløseren kommer tilbake hvert år ved påsketider og hjelper til utover sommeren. Planen er å krysse mer og mer melkesimmental inn i NRF besetningen, om noen år er nok flokken på Terningen Østre ikke til å kjenne igjen. Future Stålhaller Future Stålhaller En av «arbeidskarene» på gården. Future Stålhaller Future Stålhaller Terningen Østre, med settefiskanlegg. Flyttbar hall kr ,- eks. mva. Flyttbar Uten treverk hall kr og ,- frakt. eks. mva. Uten Permanente treverk haller og frakt. på 8, 10, 12, 14 og 16 m. bredde. Permanente Lengden og portløsninger haller på 8, 10, bestemmer 12, 14 og 16 du m. selv. bredde. Lengden Topp kvalitet og portløsninger i plater krommet bestemmer etter hallens du selv. form. Topp CABE kvalitet kraft- og i plater beitepuss krommet etc. til etter landbruk hallens form. CABE og entreprenør. kraft- og beitepuss etc. til landbruk og entreprenør. Future Rundballehaller Norge DA Tangen Gård, 2580 Folldal Tlf Future Rundballehaller / Norge - Vestfold DA Tangen Gård, 2580 Folldal E-post: Tlf. post@futurehaller.no / Vestfold E-post: post@futurehaller.no magasinet Flyttbar hall kr ,- nr eks. mva. Uten treverk og frakt. Permanente haller på 8, 10, 12, 14 og 16 m. bredde. 9

10 Nokre viktige faktorar i kjøttproduksjonen på n Av Øystein Havrevoll, Rådgivar storfe i Nortura Driftsopplegg er ein tung kjøttferase med relativ god mjølkeevne. Målet må vera at driftsopplegg, fôring og beitebruk er slik at ammekua får visa kva ho duger til, og at kalven kan få utnytta vekstpotensialet sitt. Dei fleste som driv med kjøttproduksjon på har valt seg eit driftsopplegg etter plass i fjøset og tilgang på fôr og beite. Men frå år til anna kan det vera nyttig å vurdera driftsopplegget på nytt. Det kan for eksempel vera aktuelt å gå over til to kalvingstider for å utnytta fjøs, grovfôr og beite betre. Hos andre kan det vera at ombygging eller nytt fjøs tilseier endring i driftsopplegget. Kalvingstid og alder på slakting av ungdyra er også ein viktig del av driftsopplegget. Bruk resultat frå Storfekjøttkontollen Årsmelding frå Storfekjøttkontrollen viser at er den rasen som har best tilvekst på kalvane. Dette heng saman med god mjølkeevne hos mora og høg vekstevne hos kalven. Men har også størst tap av kalvar fram til 180 dagars alder. Dessutan går det meir vedlikehaldsfôr til ei stor ku samanlikna med ei lita. Samanliknar ein vedlikehaldsbehovet hos ei ku på 550 kg med ei på 750, vil behovet vera 1,2 FEm meir per dag hos den tunge kua. Sjølv om det er mange små buskapar i Norge, vil eg absolutt tilrå å vera medlem i Storfekjøttkontrollen. Då får du også automatisk buskapen registrert i Husdyrregisteret. Nøkkeltal frå Storfekjøttkontrollen er av stor verdi når ein skal vurdera eigne resultat og planleggja produksjon framover. Di meir ein registrerer, di meir nytte har ein av kontrolldata. Fødselsvekt, vekt ved beiteslepp og 200 dagars vekt bør registrerast. Av -kalvane har 64% registrert fødselvekt, mens det berre er 24 % av dyra som har 200 dagars-vekt. Dette er altfor lite både med tanke på produksjonskontroll og avlsarbeid i eigen buskap og for det nasjonale avlsarbeidet. Som gjennomsnitt kan ein rekna 10 % lågare fødselsvekt og 10 % lågare vekstevne hos kvigekalvar samanlikna med oksekalvar. Ei utfordring framover blir å redusera i kalvetap hos -buskapane. Avlsarbeid for lett kalving og fôring for å få velutvikla kviger og passe hold på ammekua før kalving, er nyttige tiltak for å redusera tapet. Førebyggande helsearbeid i buskapen er like viktig. Nok råmjølk, tørre og lune bingar med god ventilasjon, god tilgang på fôr, kalvegjøyme, mm. God gruppering av dyra gjennom vinteren og etter kalving er også heilt sentralt for å oppnå godt resultat. Den som skal vera med i husdyrproduksjonen i framtida, bør ta sikte på å ha resultat som ligg over gjennomsnittet i Storfekjøttkontrollen! Val av kalvingstid og slaktealder på dyra Kalvingstid er ofte bestemt av det som er praktisk i forhold utnytting av grovfôr og beite, paring av kyrne før slepp i utmarka, marknad for sal av fôringsdyr eller dyr til slakt og arbeidssituasjonen på garden. Fôr å utnytta desse faktorane, er det viktig at kalvingstida er til same tid kvart år. Lang paringstid (over 3 mnd.) vil føra til ekstra arbeid og behov for fleire grupper av dyr. Bruken av kalven bør bestemmast så snart som råd, kalv til påsett, kalv til slakt eller kalv til livdyrsal. Avstamming, kjønn, trivnad til kalven vil vera avgjerande. Det bør vera same krav til kalvar som skal seljast som til dei ein vil ha att sjølve. Alder ved slakting. Når kalvingstid og bruken av kalven er bestemt, er neste steg å bestemma seg for alder ved slakting av ungdyra. Dette gjeld både for kvige- og oksekalvar. Også her vil det vera tilgang på plass og fôr som er avgjerande. Men i stor grad må ein også sjå på variasjon i pris på slakt gjennom sesongen. Frå mai til ut i juli er det mange kroner høgare total slaktepris enn seint på hausten eller ut på vinteren. Slik prisvariasjon bør ein med god planlegging kunna tilpassa seg. Slaktevekt. Når slaktealder er bestemt, vil ein innanfor rasen også i stor grad ha bestemt passe slaktevekt. Ved høgare alder og svakare fôring vil dyra bli slaktemogne ved ei høgare vekt enn ved sterkare fôring. Definisjon på slaktemogne dyr er at dei har utnytta sitt potensiale for muskeltilvekst og har så mykje feitt i og på skrotten at det er i tråd med det marknaden ynskjer. Ved slaktealder på månader, bør ein kunna oppnå slaktevekt på over 360 kg eller meir. Det er meir enn gjennomsnittet i Storfekjøttkontrollen. Ein -kalv som er født i kring 1. mars bør med god fôring vera slaktemogen i løpet av juni/juli året etter. Ein okse av denne rasen har normalt lite problem med feitt-trekk. Både grunnpris og dei fleste tillegga blir rekna ut etter kg slakt. Med grunn-pris på kr 48 per kg (kl. R+ i mars 2014) og ulike tillegg på ca. kr 20, vil eitt feittrekk på 1-2 kr per kg bety lite for totaløkonomien. Dersom ein har plass i fjøset og nok fôr, kan ein godt slakta ut oksane på kg slaktevekt. Men desse vektene kan koma i konflikt med ønske om slakting på forsommaren. Å ha fjøset tømt for dyr ei tid om sommaren, kan også vera ein faktor som spelar inn. For slakteria er det ein fordel å få inn storfeslakt i ei tid med underdekking i mai til august, men samtidig er det behov meir storfeslakt på årsbasis. Auka slaktevekter vil vera positivt i denne samanheng, men det er ikkje ynskjeleg med feite slakt. Ein kvigekalv til slakt kan fôrast sterkare enn ei kvige til påsett, men det er framfôringstida som bestemmer fôringa også hos kviger. Dersom kviga skal ha to beitesomrar, kan fôrstyrken første vinteren vera lik med påsett-kvigene. Slakting ved mnd. alder eller yngre, krev sterk fôring frå innsett etter avvenning om hausten til slakting. Avhengig av grovfôrkvalitet kan då dagsrasjonen vera frå 2 til 4 kg per kvige. 10 magasinet nr

11 Fôringa skal gi slaktemogne dyr i rett tid Fôrplanlegging omfattar både rasjonsoptimering og fôrdisponering gjennom vinteren. Dersom ein har lite grovfôr, er det svært viktig å rekna på fôrbehovet. Er det mulig å få kjøpa fôr eller bør ein bruka meir kraftfôr i rasjonen denne vinteren? Å redusera påsett av livdyr eller slakta ut dyr for tidleg, bør ein i det lengste unngå. Det er faktisk mulig å koma seg gjennom vinteren i ammekuproduksjonen ved å bruka meir kraftfôr og meir NH3-behandla halm sjølv om grovfôravlinga er redusert med 50 %. Optimering av rasjonen skal vera slik at ein oppnår den tilveksten som er planlagt. Som nemnt er det alder ved slakting som bestemmer kva tilvekst ein bør ha. Dyr som er friske og har god plass, veks etter den næringa dei får. Det er oftast energi (FEm/MJ NEg) som avgrensar veksten. Men særlig i tida etter avvenning og 3-4 månader framover, er det viktig at dyra får nok protein i rasjonen. Både grovfôr og kraftfôr bør då innhalda kring 15 % protein i tørrstoffet. I denne perioden er det svært viktig at dei unge dyra får det beste grovfôret. I tillegg til energi og protein, må dyra få i seg nok mineral og vitamin. Sterk vekst krev mykje kalsium, og derfor inneheld kraftfôr berekna på oksekjøtt-produksjon mykje mineral. Kviger som får relativt lite kraftfôr, bør få tilskot av mineral- og vitaminblanding. Strø mineral på fôrbrettet og kraftfôr oppå slik at alle får i seg blandinga. Mineralbøtter kan og brukast, men det er meir usikkert om alle dyra får i seg nok. På beite kan det vera aktuelt å leggja inn bolus i vom/nettmagen med mineral som blir løyst opp litt om litt ut over sommaren. Eksempel på fôrplan til ein -okse er sett opp i tabellen. Tabell 1. Fôrplan til Simmeltal-okse frå avvenning (7 mnd. ) til slakting (15, 5 mnd. alder). Tilvekst er i snitt 1323 gram per dag frå start til slakting. Svært god grovfôrkvalitet (35 % tørrstoff og 0,95 FEm per kg tørrstoff). Kraftfôrtype er berekna på oksar i god vekst. Dato Vekt, kg Fôrslag Mengde, kg/dag Surfôr 13 Start Kraftfôr 2, Surfôr 15 Kraftfôr 3, Surfôr 17 Kraftfôr 3, Surfôr 20 Kraftfôr 3, Slakting 660 Slaktevekt 360 kg Surfôr Kraftfôr 23 3,0 FEm/ dag 4,3 2,8 4,8 3,2 5,6 3,1 6,5 2,9 7,2 2,9 AAT g/fem Totalt FEm/dag 7,1 8,0 8,7 9,4 10,1 I denne fôrplanen er det brukt 1300 FEm grovfôr og 800 kg kraftfôr. Grovfôrrestar er ikkje rekna med. Fôrforbruk og tilvekst i heile perioden viser at det går med 10,5 FEm per kg slaktevekt. For å maksimera grovfôropptaket, må alle dyra kunna eta samtidig, ha fleire tildelingar av grovfôr per dag og gjerne ha 10 % restar (som kanskje kan brukast til ammekyrne?). Som nemnt er det brukt svært godt grassurfôr til oksane. Når ein gir moderate mengder kraftfôr, blir dyra utfordra på grovfôropptak. Sidan grovfôret er så godt, vil meir kraftfôr i liten grad auka tilveksten hos dyra fordi det vil redusera grovfôropptaket tilsvarande. Eg har også gjennomført fôrplanlegging med surfôr som har 0,75 FEm per kg tørrstoff. Dette er ikkje uvanleg kvalitet når ein haustar førsteslåtten under varmt ver 1-2 veker etter skyting. Startvekt, tilvekst og sluttvekt hos oksen er som i tabellen. Fôrbehovet er då det same. Utrekningane viser at oksen får i seg berre 70 % av energien frå det dårlege surfôret jamført med surfôret i tabellen. Det er dermed behov for knapt 2 kg meir kraftfôr per dag og dyr når grovfôret er av denne kvaliteten. Eksempelet viser kor viktig det er ta omsyn til grovfôrkvaliteten når ein planlegg fôringa. Dersom ein brukar same mengde og type kraftfôr år etter år utan å ta omsyn til grovfôrkvalitet, kan ein nok enkelte år sjå at ein sløser med kraftfôret eller at dyra veks dårlegare enn vanleg. Mål for økonomien i produksjonen Produksjonsresultat og avrekning frå slakteriet gir ein god peikepinn på økonomien i produksjonen. Vidare kan det vera aktuelt å rekna på produksjonsinntekter minus fôrkostnader. Elles gir dekkingsbidrag og ikkje minst driftsrekneskap god oversikt over økonomien i produksjonen. Når me gir råd til storfekjøttprodusentar, er det mange som ynskjer å vurdera økonomien i produksjonen sin framover. Til dette brukar med dekkingsbidrag. Eit dekkingsbidrag (DB) er produksjonsinntekter minus variable kostnader. DB skal dekka faste kostnader og eige eller leigd arbeid. DB 1 er utan produksjonstilskot. DB 2 er med alle tilskot unntatt avløysar- og arealtilskot. Med normal god produksjon utan distriktstilskot, bør ein kunna oppnå kring kr 5000 i DB1og kr i DB 2 for ei -ku per år med full framfôring av ungdyr til slakt. Men eit dekkingsbidrag har mest verdi når ein brukar vilkår og resultat frå eigen gard. Oppsummering Driftsopplegg, fôring og beite har mykje å seia for at ku og kalv skal utnytta kapasiteten sin. Fôr å sikra god flyt av dyr i fjøset, er det viktig med ei fast kalvingstid og at slaktealder på ungdyra blir bestemt tidleg. Når slaktelder er bestemt, gir det føringar for optimal slaktevekt. Vidare skal fôrplanlegging sikra at ein har nok fôr gjennom vinteren, og at dyra veks som planlagt og blir slaktemogne i rett tid. Bruk det beste grovfôret til dei yngste oksane. Godt grovfôr kan spara mykje kraftfôr om ein legg til rette for det. God produksjonskontroll og resultat over gjennomsnittet bør kunna gi grunnlag for tilfredsstillande økonomi i produksjonen. magasinet nr

12 START AVV tilvekst og k (Foto: Pette 12 magasinet nr

13 ved 5-6 månader Avvenn amme at kalvane har tilgang på kraftfôr. FORMEL Biff anbefalast Tidleg avvenning av ammekalven gir betre tilvekst som kraftfôr og til kua kalvane får på teke sommarbeite. seg att Dette i hald kraftfôret før har høgt fiberinnhald og sikrar god vomfunksjon på dyra. neste kalverunde. I minst 4-6 veker før avvenning Kalvane bør bør ha kalven fått kraftfôr få i FORMEL minst 4-6 veker Biff. for å unngå kalven ved 5-6 tilvekstsvikt ved avvenning. Elin Moen, fagsjef drøvtygger, Felleskjøpet Tidspunkt for avvenning Under eit femårig studie frå Nebraska, USA, vart det blant anna undersøkt korleis avvenningstidspunkt verka inn på tilvekst. Kyrne var 1/4 Angus, 1/4 Hereford, 1/4 og 1/4 Gelbvieh. Faren månader For å utnytte tilvekstpotensialet bør tabell 1, er tilveksten på oksekalvane var Angus. Kalvane vart født i tida 1. mars og ut april. Som ammekalvane ha tilgang vist i tabell på kraftfôr 1, er tilveksten betydeleg på oksekalvane høgare med betydeleg avvenning høgare gjennom beitesesongen. med avvenning På forsommaren med gode venning beiter er ved ikkje 7 og 9 månaders med avvenning alder. Kalvane ved 7 og vart 9 månaders etter av- ved 5 ved månaders 5 månaders alder alder samanlikna samanlikna med avvenning fôra relativt sterkt med kraftfôr. behovet så stort, men kalvar som alder. Kalvane vart etter avvenning n Elin Moen, fagsjef drøvtygger, Felleskjøpet Ein annan studie tok for seg avvenning av oksekalvar er vant med kalve kraftfôr ved 3, automat 5 og 7 månaders fôra alder. relativt Denne sterkt viser med at kraftfôr. oksane som vil i periodar med dårleg vart avvent vêr og ved 3 månader hadde ein tilvekst på 1160 gram Tidleg avvenning av ammekalven beite gir tilgang betre kunne hente frå den ekstra var 3 månader Ein til annan slakting, studie medan tok for dei seg med avvenning ved 5 og 7 månader hadde ein tilvekst på 1080 gram tilvekst og kua får teke seg att energi i hald gjennom før kraftfôret. og 1010 Dette gram vil under avvenning den same perioden. av oksekalvar Avvenning ved ved 3 neste kalverunde. I minst 4-6 veker gje dei før ein avvenning bør kalven få FORMEL høgare tilvekst månaders enn alder ved medførte 3, 5 og altså 7 månaders ein høgare alder. tilvekst Denne på 150 g/ berre Biff. mjølk og beitegras. dag i forhold I august/ til avvenning viser at ved oksane 7 månaders som vart alder. avvent (Myers ved et al. 1999a). september blir beite kvaliteten 3 månader hadde ein tilvekst på For å utnytte tilvekstpotensialet bør ammekalvane ha tilgang på kraftfôr gjennom beitesesongen. På redusert forsommaren og kyrne har ammekyrne, mindre mjølk. vil ei svært 1160 tidleg gram frå avvenning den var 3 ikkje månader vera til to- Under norske forhold der dei fleste har nok beite til med gode beiter er ikkje behovet så stort, For men å kalvar oppretthalde som tilveksten taløkonomisk og lønsam. slakting, Men ved medan 5-6 dei månaders med avvenning alder bør er vant med kalvekraftfôrautomat vil i periodar for å lette med avvenninga dårleg vêr og beitetilgang kunne hente ekstra energi gjennom nattefrost, dvs ca. midten av september. Dette for å sikre avvenning er det veldig skje. I praksis ved 5 skal og 7 avvenning månader hadde skje før ein fare for gunstig at kalvane har tilgang på tilvekst på 1080 gram og 1010 gram kraftfôret. Dette vil gje dei ein høgare tilvekst enn ved berre tilveksten på kalvane og for å la kua få ta seg att i hald før mjølk og beitegras. I august/september blir kraftfôr. beitekvaliteten FORMEL Biff neste anbefalast kalveperiode på under ein billeg den same måte. perioden. Avvenning redusert og kyrne har mindre mjølk. For som å oppretthalde kraftfôr til kalvane på sommarbeite. veldig Dette gunstig kraftfôret Tidleg har høgt avvenning fiber- ein gir høgare billigare tilvekst innefôring på 150 g/dag i ved 3 månaders alder medførte altså tilveksten og for å lette avvenninga er det innhald og sikrar god I tillegg vomfunksjon til auka tilvekst forhold på til kalven avvenning er også ved tidleg 7 månaders alder. (Myers et al. 1999a). avvenning(5-6 mnd) positivt for kua som slepp å ta så mykje av på dyra. Kalvane bør ha fått kraftfôr haldet for å amme kalven. Fleire forsøk viser at kyrne tapar i minst 4 6 veker for meir å unngå i vekt jo seinare kalven blir avvent. Magre kyr får da tilvekstsvikt ved avvenning. tid til å auke haldet før Under innefôringa norske forhold startar. der Dette dei gir fleste redusererte fôringskostnadar. har nok Når beite kalvane til er ammekyrne, avvente kan vil kyrne ei greie seg med eit magert beite, som haustbeite oftast er. Tidspunkt for avvenning svært tidleg avvenning ikkje vera Under eit femårig studie Eit godt frå råd: Gi Pluss total Multitilskudd økonomisk Appetitt lønsam. i Men Mikrofeeder ved Nebraska, USA, vart på det beite blant for anna å sikre behovet 5 6 månaders for mineral alder og bør vitamin! avvenning undersøkt korleis avvenningstidspunkt verka inn på tilvekst. skje før fare for natte frost, dvs ca. skje. I praksis skal avvenning Kjelder: Kyrne var 1/4 Angus, Myers, 1/4 S. Hereford, E, Faulkner, D. B, Ireland, midten L. L., Parrett, av september. D. F. (1999a). Dette Comparisons for of å Three Weaning Ages on Cow-Calf Performance and steer Carcas Traits. Journal of Animal 1/4 og 1/4 Science Gelbvieh. 77: sikre tilveksten på kalvane og for å START AVVENNING TIDLEG: Tidleg avvenning Faren av var kalven Angus. gir C. E. Story, R. J. Rasby, R. T. Clark and C. T. Milton. Age of calf at weaning of springcalving beef cows and the effect on cow and calf performance and production economics Kalvane vart født la kua få ta seg att i hald før neste betre tilvekst og kua får tid til å ta seg att i hald J Anim Sci : i tida før neste 1. mars påsett. og ut april. Som vist i kalveperiode på ein billeg måte. (Foto: Petter Nyeng). ENNING TIDLEG: Tidleg avvenning av kalven gir betre ua får tid til å ta seg att i hald før neste påsett. r Nyeng). Tabell 1: Effekt av avvenning ved 3 forskjellige aldrar på den daglege tilveksten Avvenningstidspunkt August Oktober Desember Antal oksekalvar Vekstperiode Tilvekst (gram) Aug okt Okt des Heile perioden (Story et al. 2000) Tabellen viser at tilveksten til kalvane ikkje kom skikkeleg i gang før etter avvenning for dei som vart avvent ved 7 og 9 månaders alder. magasinet nr

14 Kyr og kalver på frodig heimebeite, Morken. Foto: Anders Morken Avlsinteresse på Harpefoss n Tekst: O Iverslien Garden Morken ligger på baksida på Harpefoss i Gudbrandsdalen. Her bor Anders Morken og kona Hilde med to små, snart tre gutter. Anders har drevet garden siden 2003 og i den tida bygd opp en besetning på 25 kyr. Ti år med ammeku I det gamle mjølkefjøset ble det lagt spalt og satt inn ny innredning i 2004, mens et kaldfjøs i tilbygg er satt opp i seinere tid. Der er det skrapeareal og djupstrø / halm som liggeareal. Anders har planer klare for et nytt påbygg med liggebåser også for den del av besetningen som nå er i utefjøset samtidig med at det da skal bli plass til å fore fram oksene som nå selges som kalver. Beite er alfa og omega i kjøttfeproduksjon mener Anders. Han har ca 200 mål rundt garden og er i ferd med å rydde mer. Dyra slippes ut i slutten av april og går på heimebeite ut juni. I tida fram til beiteslipp på fjellet går det okse med bølingen. Okse slippes også med til fjells i ei fellesdrift med gjeter. Høyt til fjells Det er et stort beiteområde i Heimdalen mot Valdresflya som mange gardbrukere her på Fron benytter seg av. Sist sommer var det rundt 500 dyr der, noe som Anders mener er en passe flokk. Det har vært enda flere dyr i fellesdrifta før om årene. Dette er ei hamning t til fjels, rundt 1000 m.o.h der dyra slippes ca. 1. juli. Hamninga ligger i Statsalmenningen og er inngjerdet. Her er det også med gjeter som har tilsyn og mjøling av flokkene gjennom sommeren. Det er bra med veger i området som sikrer god tilgang for ettersyn og gode samlekveer. Sankinga foregår på dugnad med god hjelp og dyrene kjøres hjem rundt midten av september, i god tid før elgjakta starter. Dette sommerbeitet er gull verdt i en slik produksjon som jeg driver sier Anders. Ved beiteslipp er det helt ferskt fjellgras på beitene og det er rikelig med gras hele sesongen i gjennom. Det gir god tilvekst på dyra. Når dyra kommer hjem om høsten går de på heimebeite igjen og kavlene tas i fra rundt innsett som Hollywood av Morken som kalv før avreise til Staur Foto: Anders Morken. var gjort da vi besøkte garden i slutten av oktober. Det spesielle med hamninga på fjellet er at det slippes med flere okser. Dette fungerer bra og mange benytter hamninga som bedekkingsplass også for vanlig NRF rase, kyr som har gått over og kviger det har vært vanskelig å få kalv i, forteller han. Flere seminokser Ja jeg har vært heldig med det sier Anders. Den første som slapp gjennom nålauget var Dakar av Morken. Men den ville ikke la seg tappe. Naturlig bedekking var imidlertid ikke noe problem og den er brukt både av Anders og i andre besetninger. På auksjonen på Staur våren 2013 oppnådde Anders este pris på okse. Det var for seminoksen, Hollywood av Morken, som nå har stått på tapping på Halsteingard og deretter skal til en gardbruker på Toten. Prisen på gromoksen ble som er rekord i omsetningspris så langt. Det er artig å lykkes slik sier Anders. Han har også en okse inne til testing denne sesongen og er spent på om den også når opp. Enten som seminokse eller reserve. Interesse for avl Anders har som nevnt 25 kyr som kalver. Av dem er 20 nå stambokførte. Målet er å få en stabil god renraset besetning og gjerne fore fram mer av hanndyra sjøl. Jeg legger mye vekt på lynne i avlen sier Anders og klapper avlsoksen 14 magasinet nr

15 Anders og avlsoksen Gullar. Foto: O Iverslien. som han bruker nå, Gullar av Hægeland. Den skal byttes ut i vinter, men har vært en særdeles grei og snill okse å ha med å gjøre. Det er litt av en rugg som står i okse bingen. Anders tipper på at den har ei levendevekt på rundt 1000 kg. Da skjønner en at et godt lynne er en fordel. Det var litt tilfeldig at rasen ble sier Anders. Han tok over en besetning med noen kryssningsdyr og begynte så smått å kjøpe livdyr og da falt valget på. Det har jeg ikke angret på. Av tungrase så synes jeg har veldig mange gode egenskaper sier han. Slaktene gir god klasse og den nye avlsplanen med mer vekt på kjøtt og mindre på ramme samt avl på kollete dyr har han tro på. Størrelsen kan gå noe ned men kjøttfylden får økt vekting. Men det tar lang tid å bygge opp en god besetning mener Anders. Etter 10 år regner han seg fortsatt i oppbyggingsfasen. Så mye større har han heller ikke planer om å bli, men å få plass til framforing av oksene og enda bedre rekruttering er heller målet. Som andre i disse dager er han spent på landbrukspolitikken framover. Men underskudd på storfekjøtt skulle tilsi at det er behov for slike besetninger også i framtida håper han på. Jobb utenom Både Anders og kona har jobb utenom garden. Han jobber nå 80 % i Sør Fron kommune. Før han tok over garden jobbet han i trelastindustri og innen anleggsvirksomhet. Kort vei på arbeid og en litt fleksibel jobb som han har nå er godt å ha når en skal være på plass i kalvingsperioden. Med små unger synes han også at det er godt å slippe pendlinga. At garden etter hvert skal gi et brukbart levebrød eller inntekt for en av dem håper han også på som mange andre. Inseminering og kalving. Kalvingssesongen på Morken starter i januar. Han prøver å inseminere flest mulig før beiteslipp. Særlig med tanke på avlsframgang synes han det å plukke ut okser og bruke semin er både interessant og en stor fordel. Men det blir alltid noen som er for seine slik at gardsoksen også er en Fra kufjøset på Morken. Foto: O Iverslien. nødvendig hjelper. Ved beiteslipp har jeg utsikt til beitet og foringsplassen fra huset og følger godt med på dyr som er i brunst forteller han. At oksen blir med til fjells er også en forsikring for å ta de siste etterslengerne. Det er spesielt for beitelaget at det er tillatt å slippe med okse. Ett år var det stopp ved et forbud, men nå har de fått til en ordning som gjør at det er tillatt igjen. Tileveksten er god Anders tar fødselsvekt og 200 dagers vekt samtidig som også de som tas inn til testing blir nøye oppfulgt med tilvekst. Ei 200 dagers vekt på oksene på godt over 400 kg er ikke uvanlig på de beste dyrene. Nå etter innsett får kvigene ca 2.5 kg kraftfor om dagen og ubegrenset tilgang til silo. Ved kalving bytter dyrene plass slik at de fleste av kyrne kalver ute i bingearealet. Halmtalle fungerer bra, men kostnad til strøhalm er en vesentlig post så lenge en ikke har eget kornareal og tilgang på egen halm. Ved nybygg er det planlagt liggebåser og skrapeareal til utvendig gjødselkum. Rolig tid Denne tida nå før jul er nok den stilleste tida i fjøset sier Anders. Nå er kalvene er tatt fra, livdyr solgt og alt er inne under tak og det er en overkommelig jobb å stelle i fjøset. Minilaster til håndteringa av grovforet både inne på forbrettet og til de som går ute er en uvurderlig hjelp. En virkelig god investering mener han. Mindre tid på foring gir mer tid til å observere og stelle med dyra mener han. Etter jul starter de første kalvingene og da blir det både mer jobb og mer spenning. Det er ei viktig tid der det gjelder å passe på. Stell og preging av kalvene er svært viktig. Det er da du legger grunnlaget for dyr som er greie å håndtere i voksen alder, sier Anders. Anders Morken trives som kjøttprodusent og håper å fortsette med å utnytte ressursene både på garden og fjellet i framtida. Hvis en samtidig kan få fram gode avlsdyr så er det en fin bonus i arbeidet avslutter han. Fjøset på Morken. Foto: O Iverslien. En mjølsmak er alltid populært. Foto: O Iverslien. magasinet nr

16 Kontroll av helse og fruktbarhet gjennom beitesesongen n Kolbjørn Nybø, Veterinær i Tine En stor del av verdiskapningen i ammekuproduksjonen skjer i beitesesongen, og ved innsett skal verdien av friske kalver med god tilvekst tas ut ved livdyrsalg eller gi grunnlag for framfôring til slakt eller rekruttering. I løpet av beitesesongen må kua bli drektig. De økonomiske konsekvensene kan bli store hvis ikke kua blir drektig, drektig til rett tid, sjuk eller at kalven dør. Direkte økonomisk tap som følge av at kua ikke blir drektig eller at kalven dør, er innlysende. Men også når kua blir sjuk, drektig seinere enn planlagt eller at kalven pådrar seg, skjer det kostbare forstyrrelser i driftsopplegget. De økonomiske konsekvensene kan fort bli store ved at fôrutnyttelsen avtar, tilvekst og slakterikvalitet avtar og utnyttelsen av driftsbygningen blir mindre effektiv. Tilsyn med beiter Det ligger store utfordringer i planlegging, driftsstyring og praktisk gjennomføring av beitesesongen. Dette gjelder så vel kontroll med beiteforholda som med dyra. Kyr i riktig hold blir lettere drektige og mer robuste ovenfor sjukdom. Det samme gjelder kalver god tilvekst er den beste forsikring mot sjukdom. Beitet må gi nok næring til riktig tid. Etterveksten må sjekkes regelmessig. Er denne for svak, må det eventuelt tilleggsfôres. Antall dyr på beitet må også til enhver tid vurderes. Arealbehovet er ofte det dobbelte ved slutten av beitesesongen sammenlignet med ved Beiteslipp. Et annet forhold som må vies oppmerksomhet, er jordpleien. Drenering, gjødsling og kalking er viktig både for veksten på graset og dets stofflige innhold. Dunderlaget må være tilstrekkelig tråkkfast og uten andre forhold som kan forårsake skade på bein eller Kropp. Dyra må ha lett tilgang til tilstrekkelige mengder reint vatn. Lang avstand til vannkilde medfører ere vannopptak. Tilsyn med buskap Før kyrne er konstatert drektige og eventuelt slippes ut på utmarksbeite, må buskapen etterses daglig. Etter konstatert drektighet kan tilsyn være noe mindre hyppig. Tilsynet bør bl.a. omfatte oksens ridelyst og oppførsel, registrering av brunst og inspeksjon av det enkelte fyr i forhold til holdutvikling, konsistens på avføring, eventuelle haltheter eller andre skader og inspeksjon eller kontroll av jur. Årsutskrifter fra storfekjøttkontrollen kan gi god oversikt over tidligere års fruktbarhets- og tilvekstresultater. Denne kan gi en pekepinn på om det er spesielle forhold på beite som bør vies større oppmerksomhet. Kontroll med fruktbarhet Kua må ta seg kalv seinest ca tre måneder etter kalving dersom kalvingsintervallet skal opprettholdes. For å oppnå dette kan ikke kua tape for mye og brått i hold etter kalving. Energidekningen må være tilstrekkelig, og det må være riktig balanse mellom energi og protein samt dekning av vitamin og proteinbehov. Årsaken til manglende fruktbarhet er oftest at disse forutsetningene svikter. I denne perioden kan ikke holdet reduseres med maksimalt 1 poeng uten negative konsekvenser. Vurdering av kyrnes hold ca hver annen uke er god rutine. Ammeku-krysninger med NRF, samt tunge kjøttferaser er mer utsatt for holdtap enn lette kjøttferaser. Ved for stort holdtap må det gis fôr i tillegg til beitet. Kyr på beite skal alltid ha tilgang på saltslikkestein og mineralblanding. Drektighetsundersøkelse bør foretas et par måneder etter at kyrne slippes med oksen. Jo tidligere en avdekker ufruktbarhet, jo større er mulighetene for å begrense tapene. Dersom mange kyr i buskapen løper om (og mangler hos oksen er utelukket som årsak), ligger årsaken med stor sannsynlighet i fôringsmessige forhold, og disse må da korrigeres. Manglende fruktbarhet hos kua kan også skyldes ulike sterilitetslidelser (f.eks. knyttet til feil i indre kjønnsorganer, infeksjoner eller forgiftninger). Vanligvis finner en slike tilstander kun hos enkeltdyr og ikke som besetningsproblem. Veterinær kan avdekke og tilrå riktig håndtering av slike problemkyr. Oksen Av og til skyldes omløp mangler ved oksen. Mangelfullt utviklede testikler eller misdannelser i penis kan gjøre oksen ufruktbar. Problemer med bein og klauver kan dempe ridelysten. Antallet kyr som oksen går sammen med, bør 16 magasinet nr

17 også tilpasses hold og alder på oksen. Ungokser kan ofte ha nok med kyr, mens en voksen okse i godt hold vil klare kyr. Mangler ved oksens fruktbarhet er dessverre ofte vanskelig o forutse i forkant av bedekningssesongen. Ved kjøp av avlsokse bør kjønnsorganer, beinstilling og ganglag undersøkes. Drektighetsproblem Dersom manglende drektighet er et besetningsproblem, må det legges strategi for begrensning av skadene. Dette kan bl.a. være: Program for behandling og inseminering. Bruk av alternativ okse. Avtale om leie av alternativ okse kan være fornuftig. En del brukere har to okser som skifter på å gå i flokken. Dette gir naturligvis større sikkerhet for drektighet. Samtidig medfører det en større kostnad og gjør avlsarbeidet vanskeligere. Umiddelbar utrangering av tomme kyr og innkjøp av drektige kviger til høsten. Fra tid til annen skjer det at kvigekalver bedekkes på beite og kan komme i kalving ved måneders alder. Mot slutten av beitesesongen kan det være aktuelt å skille flokken i kyr med kukalver og kyr med oksekalver for å hindre søskenparring av kvigekalvene. Klauvhelse Kyr som slippes på beite, bør ikke være halte. Klauvene må også være stelt slik at dyra ikke er disponert for å pådra seg halthet på beite. Det er selvfølgelig en fordel at beitet ikke disponerer for klauvinfeksjoner eller skader. Eksempel på slike forhold kan være bløte opptråkkede arealer. Områder med mye møkk eller beite veger med grovt og skarpt underlag. Ideelt sett bør ikke kyr beskjæres seinere enn en måned før beiteslipp og kalving. Behovet for klauvskjæring varierer, ed underlag i fjøset og mellom forskjellige dyr. En god rutine vil være å klauvskjære/inspisere alle kyr på vinteren. Kyr med synlig halthet eller skade bør i tillegg beskjæres mellom kalving og beiteslipp. Magnesiummangel Graskrampe forekommer hele året. Tilstanden er imidlertid hyppigere i beitetiden, særlig de første ukene etter beiteslipp. I tillegg til de klassiske symptomene en ser ved graskrampe, kan en annen form vise seg ved nedsatt matlyst, nervøsitet og sitrende muskulatur. Årsaken er magnesiummangel. Veterinær bør tilkalles ved mistanke. For lite magnesium i graset eller forstyrrelser i vomfunksjonen gjør at magnesiumopptaket blir for t. Beiter som er sterkt gjødslet med kaliumrik gjødsel (husdyrgjødsel og en del kunstgjødselslag), har sur eller vass-sjuk jord og har sterk vekst av proteinrikt og trevlefattig gras (ungt gras eller hå) som disponerer for graskrampe. God drenering og gjødsling i henhold til jordanalyser vil redusere risiko for graskrampe på beite. Kyrne skal alltid ha tilgang på saltslikkestein, eventuelt gis grov salt i tillegg dersom forbruket er stort. Dersom melkende kyr får mindre enn 2 kg kraftfôr, skal de i tillegg ha g vitamin/mineralblanding. Besetninger som har regelmessige problemer med beitekrampe om våren, kan forebygge med Mg-rik mineralblanding i ukene før beiteslipp. Selenmangel Selenmangel hos kyr disponerer for fruktbarhetsproblemer og gir redusert motstandskraft mot infeksjoner, for eksempel mastitt. Akutt sjukdom forekommer hyppigst hos spedkalver, men kan også forekomme hos kalver i beiteperioden. Muskulaturen, inkludert hjertet, angripes. Symptomene viser seg ved at kalven har stive bevegelser. Når hjertemuskulaturen svikter, vil det vanligvis vise seg ved at den viser tegn på alvorlig pustebesvær. Forløpet kan være så raskt at symptomer ikke registreres. Tidlig behandling er påkrevd om kalven skal reddes. Sjukdommen forebygges ved at kua får mineralblanding, minst 2-3 mnd. før kalving. Kalver på beite Kalver som slippes på beite skal være friske og i godt hold. Er muligheter for behandling og spesialpleie av sjuke kalver på beite, bør eventuell sjukdom være under kontroll før de Slippes ut. Løpeorm er kanskje det største helseproblemet hos kalver på beite. Dette er en liten orm som setter seg i løpen og gir sjukdom 3-4 uker etter at smitten er tatt opp. Kalvene får diare og etter hvert bustete pels og redusert tilvekst. Kalver som ammer, er ganske godt vernet mot smitten og de viser gjerne symptom først ve avvenning. Løpeormen kan holdes i sjakk på ulike måter. Først og fremst er det viktig at kalvene er i godt hold for da er de mer robuste ovenfor angrep. Videre bør en skifte beiter regelmessig, særlig legge vekt på å ikke å slippe kalver på beite der det gikk ungdyr forrige høst. Vanligvis er medikamentell behandling overflødig til ammende kalver, men synlig sjuke dyr bør behandles. Det kan være regningssvarende å behandle alle kalvene ved innsett, da avvenningstress ofte gjør at parasitten får overtaket. Koksider er i motsetning til løpeorm mikroorganismerencellede parasitter. I likhet med løpeorm overvintrer smitte i beite og kan gi sjukdomsutbrudd når samme beite benyttes påfølgende år til ungdyr. Symptomene oppstår 8-9 dager etter at smitten er tatt opp og er kraftig, vandig diare og uttørking. Forebyggende tiltak er beiteskifter og regelmessig flytting av vannkilde/fôringsplass. Ved bruk av beiter der en erfaringsvis har problemer med denne parasitten, er forebyggende behandling aktuell. Sjuke dyr bør behandles snarest. Medikamenter som virker mot løpeorm, virker ikke mot koksidier. magasinet nr

18 Kjøtt okser 37 Avstamning Eliteokse Dennis av Nes P Kollet DOSEPRIS 290 NOR Østervang Thor-P - MOR- DNK ØSTERVANG RINGO ET NOR Hedetoft United P MOR- MORS NOR Døtres kalvingsevne + Slakteklasse + Lite fett + Fødsel på kvige Kvige 106 Ku dager 98 Avlsverdier, november 2013 Fødselsforløp Vekstegenskaper, vekt ved alder OKSEKATALOGEN FOR KJØTTFE 2014 FØDT dager 98 HOS Bjarte Nes, Vestre Gausdal 365 dager 96 Tall fra fenotypetest Slakteegenskaper, totalt 111 Slaktevekt 97 tilvekst 111 grovfôropptak 96 Slakteklasse 107 fôrutnytting 115 ryggmuskel 93 Eksteriør Fettgruppe 112 Døtres kalvingsevne til å avvenne 114 = god sikkerhet = god sikkerhet for dyr uten informasjon fra avkom = moderat sikkerhet Ingen stjerne = dårlig sikkerhet 18 magasinet nr

19 38 Eliteokse Chicago P av Solnes Nyvler + Lette kalvinger brukt på kyr + Slakteklasse + Lite fett Døtrenes kalvingsevne DOSEPRIS 290 Avstamning NOR Omorga Prince - MOR- MOR- MORS GBR M Sterling Flint NOR 9958 Dalix NOR 9923 Vingegård Kojack Kvige 98 Ku dager 104 Avlsverdier, november 2013 Fødselsforløp Vekstegenskaper, vekt ved alder FØDT HOS Bjørn Gunnar Solnes, Steinkjer 200 dager dager 103 Tall fra fenotypetest, totalt 112 tilvekst 110 grovfôropptak 105 fôrutnytting 106 ryggmuskel 110 Eksteriør Slaktevekt 102 Slakteklasse 114 Fettgruppe 108 Døtres kalvingsevne til å avvenne 67 Slakteegenskaper = god sikkerhet = god sikkerhet for dyr uten informasjon fra avkom = moderat sikkerhet Ingen stjerne = dårlig sikkerhet 19 magasinet nr

20 Eksteriør Døtres kalvingsevne til å avvenne 41 til å avvenne Døtres kalvingsevne Fettgruppe Slakteklasse Slaktevekt Eksteriør Ku Avstamning Kvige Seminnr. november 2013 Avlsverdier, Slakteegenskaper Vekstegenskaper Fødselsforløp Slaktevekt 0 Kvige 102 Døtres kalvingsevne Ku Slakteklasse 86 til å avvenne Fettgruppe 94 Vekt v/alder i dager Hiawatha av Hovde = god sikkerhet Foto: Jan Arve Kr Ungokse Finnes på sædruta Må spesialbestilles 20 moderat sikkerhet = god sikkerhet for dyr uten informasjon fra avkom = Ingen stjerne = nr dårlig magasinet 1 sikkerhet 2014 Hornet DOSEPRIS 212 NOR Tall fra fenotypetest, totalt tilvekst OKSEKATALOGEN FOR KJØTT Vekstegenskaper, uten informasjon fra avkom Ingen stjerne = dårlig sikkerhet = god sikkerhet = god sikkerhet for dyrfødselsforløp = moderat Hollywood P avsikkerhet Morken Slakteegenskaper vekt ved alder Kollet (nyvler) Tall fra fenotypetest, totalt 113 DOSEPRIS 212 tilvekst 111 NOR PHS Polled Worldwide grovfôropptak 97 Rogant fôrutnytting 111 Navn CAN ryggmuskel 109 NOR MOR fettdybde Samark Superman marmorering 97 MORMORS NOR 9959 Testvinner på som Amat av Matberga Kropp 89 forventes å avle avkom med meget Muskel FØDT god tilvekst Bein 85 Anders Morken, Sør-Fron Helhet 85 HOS Foto: Jan Arve Kristiansen STATUS Eksteriør Avlsverdier, november 2012 Døtres Vekstegenskaper Slakteegenskaper Fødselsforløp kalvings Slaktevekt 105 Kvige 95 0 evne Slakteklasse 103 Ku Fettgruppe 109 til å avvenne 92 Vekt v/alder i dager Ungokse Finnes på sædruta Må spesialbestilles Slakteegenskaper Fruktbarhet M = god sikkerhet til å avvenne Døtres kalvingsevne Tilvekst Fettgruppe Slakteklasse Slaktevekt Døtres kalvingsevne 365 Fødselsforløp 200 Avlsverdivurdering til norsk 0 Dansk okse det ble tatt inn semin av i 2012, men som det ikke er brukt mange dosene av i Norge Navn Oksen har svært sterke avlsverdier i Danmark for tilvekst og fødselsforløp + God ryggmuskel på fôrutnytting i test Fødselsforløp Vekstegenskaper Slakteegenskaper 85 Erasmus Kvige Moldau Slaktevekt 117 Døtres 98 kalvingsevne Slakteklasse 108 Ku Avstamning til å avvenne 80 FØDT Fettgruppe 95 Kollet Vekt v/alder i dager Moldau Clinton (DNK) DNK NASJONALITET Hedetoft United P (DNK) Vekstegenskaper, NASJONALT # Fødselsforløp Slakteegenskaper vekt ved alder MORVestervang Viktor (DNK) 444 DOSEPRIS Ku 104 av Schubert Hovde Keeldrum 73067Hiawatha Kvige + Lave grovfôropptak fødselsvekter Seminnr. 118 Avstamning tilvekst , totalt 105 Kollet Tall fra fenotypetest DOSEPRIS 212 Slakteegenskaper, totalt Poldau tilvekst Slaktevekt 114 DEU grovfôropptak Power Gold PP fôrutnytting NOR73000 MOR ryggmuskel Stål av Vollum Slakteklasse 132 fettdybde MORMORS NOR9959 Amat av Matberga Kropp Muskel FØDT Fettgruppe 92 Bein Bengt Vestgøte HOS Helhet Foto: Jan Arve Kristiansen Tall fra fenotypetest Gulli av Stustad kalvingsevne til å avvenne Slakteklasse 86 Fettgruppe 94 Ny importokse STATUS Bjørn Gunnar Solnes, til avkomstgransking 365 dager Steinkjer Eksteriør Avstamning HOS Okse Avlsverdier, november FØDT kjøttsatte avkom Eksteriør Avlsverdier, november 2012 vekt ved alder Vekstegenskaper Slakteegenskaper Fødselsforløp Vekstegenskaper, 92 Slaktevekt 100 Døtres Kvige kalvingsevne 98 0 dager Slakteklasse 106 Ku Fettgruppe 94 til å avvenne 99 Vekt v/alder i dager 200 dager 97 NOR Forventes å gi godt fôrutnytting MORMORS NOR 9925 Lurifax Tall fra fenotypetest Hornet Avstamning FØDT, totalt 107 DOSEPRIS 212 Hornet tilvekst Dirnanean Jacob (GBR)103 NOR Apollo av Nes grovfôropptak 106 GBR NASJONALITET Arkmill Franklyn (GBR) Tyr av Kjølstad fôrutnytting 99 NASJONALTNOR # ryggmuskel 105 MORCarnkern Brigadier (GBR) 285 DOSEPRIS NOR MOR fettdybde Vegard av Stubberud marmorering 107 MORMORS Første i helhet NOR Britisk,9 er hornet oksepå som forventes å Kropp 86 Avlsverdivurdering til norsk iavle Norge gjennom tidene gode kjøttproduksjonsegenskaper Muskel FØDT Forventes å gi lette fødselsforløp Bør ikke brukes på kviger og små kyr FødselsDøtres MorSlakteBein 85 Tilvekst Fruktbarhet Kristian Hovde, Brumundegenskaper egenskaper brukt på ku, kombinert med meget HOS forløp dalkalvingsevne Helhet 88 god tilvekst på avkom -+ M M Avlsverdier, november 2013 MOR Ungokse Importokse Kollet DOSEPRIS Valiant av Solnes NOR9968 Masterloc Armageddon Avstamning - + ForventesGBR å gim lette kalvinger Well på Hous Dictator + God tilvekst Staur av Hakedal Foto: Jan Arve Kristiansen NOR Snorre av Almanaunet Vekt v/alder i dager Tall fra fenotypetest, totalt tilvekst grovfôropptak fôrutnytting ryggmuskel MOR NOR53953 fettdybde Fødselsforløp marmorering MORMORS NOR9933 Gorm Kropp Kvige Muskel FØDT Bein Hakadals Verk HOS Helhet Ku 119 Foto: Jan Arve Kristiansen 290 DOSEPRIS Avstamning + Slakteklasse og -vekt + Fødselsforløp Hornet + Døtrenes kalvingsevne Okse til avkomstgransking Fett Gorm = god sikkerhet for dyr uten informasjon fra avkom = moderat sikkerhet Ingen stjerne = dårlig sikkerhet FATLAND magasinet nr FOR KJØTTFE 2014 Ku

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

Seminokser fra kjøttsimmentaler,

Seminokser fra kjøttsimmentaler, Seminokser fra kjøttsimmentaler, 08.02.2017 Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Rangering www.norsksimmental.no Totalindeks Fødselsindeks Produksjonsindeks Morindeks Totalindeks Fødselsindeks 73077

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING Importokser kjøttsimmentaler Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 9. OKTOBER 2015 Dette er en presentasjon av importert kjøttsimmentaler semin.

Detaljer

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016 Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 3. JANUAR 2016 I denne katalogen kan ungokser, eliteokser og importokser fra kjøttsimmentaler

Detaljer

Kjøtt i Nordland, januar Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff

Kjøtt i Nordland, januar Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff Kjøtt i Nordland, januar 2018 Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff TYR som organisajon Medlemsorganisasjon for storfekjøttprodusenter. Ca. 1900 medlemmer Avls- og interesseorganisasjon for storfekjøttprodusenter

Detaljer

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland 22-25 januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Dagens agenda Fôring av ammekua - Grovfôret - Hold og holdvurdering - Fylleverdi - Fôring gjennom året strategien

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Avkommets fødselsforløp

Avkommets fødselsforløp Avkommets fødselsforløp Beskriver forventet fødselsforløp når oksen er brukt på ei kvige. Avlsverdi over 100 vil si forventet lettere forløp enn gjennomsnittet for rasen. Avkommets fødselsforløp Forventet

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn

Detaljer

Importokser Simmental

Importokser Simmental Importokser Simmental Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Excalibur Pp Født 04.04.2006. Hetrozygot kollet okse fra Tyskland. En okse som gir kalver med middels stor ramme, godt kjøttsatte med høy slakteklasse

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

Økonomi i oppdrett av overskotslam

Økonomi i oppdrett av overskotslam NSG - Norsk Sau og Geit Økonomi i oppdrett av overskotslam Forfatter Finn Avdem, Nortura Sammendrag Eit overskotslam eller kopplam er eit lam som ikkje har mor eller ikkje får nok mjølk frå mora til at

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for

Detaljer

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

Krysningsavl - bruksdyrkrysning Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,

Detaljer

Angus. Veiing og seminbruk. Aberdeen. Viktig for deg og nasjonal avl EN A

Angus. Veiing og seminbruk. Aberdeen. Viktig for deg og nasjonal avl EN A ABER U NG S Angus Aberdeen EN A E D Veiing og seminbruk Viktig for deg og nasjonal avl VIKTIGE VEKTREGISTRERINGER Norsk Aberdeen Angus vil med denne brosjyren inspirere deg til å registrere vekter og benytte

Detaljer

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe Lite grovfôr ikke ta forhastede slutninger! For å begrense tapet på grunn av svikt i grovfôravlingen er det: Viktig å få oversikt på

Detaljer

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 ***

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 *** Rangering Seminnr. Navn Kjøttindeks 71022 Anton av Søndre Mo 111 71015 Victor av Skjatvet 104 71020 VL Mysil 102 Rangering av eliteoksene etter kjøttindeks i kryssing med NRF. Lette kalvinger Seminnr.

Detaljer

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon 12.07.2018. Fôringsrådgiver Heidi Skreden Mulige tiltak Kjøpe fôr? Beholde antall dyr men redusere oppholdstid i fjøset? - Redusere

Detaljer

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt

Detaljer

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 4 vedtatt av TYRs styre 17.12.13 Revidert av TYRs styre sak 75 14.11.14, sak 95 08.12.2015, sak 38 20.03.2017 Endringer vises i kursiv Innledning TYR

Detaljer

Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura

Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura Foredraget er tileigna minnet om Torstein H. Garmo som døydde 21.12.2017. Han var ein kunnskapsrik og erfaren

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri Agenda Innledning Fett på slakt Rase og grovfôrkvalitet

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

Avlsverdi, Fødselsforløp. Mjølk. Seminnr. Kvige Ku *** *** Lite fett. Seminnr. Avlsverdi

Avlsverdi, Fødselsforløp. Mjølk. Seminnr. Kvige Ku *** *** Lite fett. Seminnr. Avlsverdi 22 Rangering www.hereford.no Lette fødsler Avlsverdi, jølk Kvige Ku Avlsverdi ** ** Slakteklasse Lite fett Avlsverdi Avlsverdi * ** Krever to stjerners sikkerhet på egenskapen for å bli med på rangeringslista.

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku I dette temaarket vil du få en enkel innføring i vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger gjennom eksempler på fôrplaner og fôrplanlegging. Kjøttsamvirket

Detaljer

Friske dyr gir god produksjon!

Friske dyr gir god produksjon! Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere

Detaljer

Avlsplan. Revidert 15.februar

Avlsplan. Revidert 15.februar Avlsplan Revidert 15.februar BAKGRUNN Tiroler Grauvieh er en meget gammel rase som opprinnelig kommer fra fjellene i Tirol. Rasen er hardfør og spesielt godt tilpasset forholdene i Alpene, der den også

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2017 2018 2019 1580 mill. ltr 1560 Leveranse og

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Vedtatt Godkjent i TYRs styre sak 67, Foto: Ronny Matnisdal

Vedtatt Godkjent i TYRs styre sak 67, Foto: Ronny Matnisdal Vedtatt 27.05.2018 Godkjent i TYRs styre sak 67,21.06.2018 Innledning Avlsplanen gjelder for det organiserte avlsarbeidet på Galloway i Norge. Avlsarbeidet gjennomføres i regi av TYR, som har ansvaret

Detaljer

Kjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen

Kjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen Kjøttfeavl i Norge Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR Gardermoen 12.01.2017 Disposisjon TYRs roller Utvikling av ammekutallet i Norge Stambokføring Nasjonalt avlsarbeid Avlsverdier Fenotypetest Avkomsgransking

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016-2 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker Ved avlsverdiberegningen i oktober 2016 ble det for første gang publisert del- og totalindekser på norsk kjøttfe! Indeksene

Detaljer

Auksjonskatalog. Auksjon av Charolais, Aberdeen Angus, Hereford og Highland Cattle. Fredag 8. September 2017, kl Plass: Ridebanen, område D

Auksjonskatalog. Auksjon av Charolais, Aberdeen Angus, Hereford og Highland Cattle. Fredag 8. September 2017, kl Plass: Ridebanen, område D Auksjonskatalog Auksjon av Charolais, Aberdeen Angus, Hereford og Highland Cattle Fredag 8. September 2017, kl 13.00 Plass: Ridebanen, område D Auksjonarius: Håkon Marius Kvæken Auksjonssalær Alle priser

Detaljer

Drifta i ammekubesetningen gjennom året Elisabeth Kluften

Drifta i ammekubesetningen gjennom året Elisabeth Kluften Drifta i ammekubesetningen gjennom året Elisabeth Kluften Mål i storfekjøttproduksjonen Optimalt driftsopplegg Optimal drift Optimal arbeidsdag Økonomisk resultat 3 Hva har egentlig mest å bety for å lykkes?

Detaljer

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Fôring av sau gjennom vinteren Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Drøvtygger: En sammensatt organisme som krever STABILITET! Vomma bruker flere uker på å stabilisere seg optimalt Stabil fôring over lang tid

Detaljer

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst Lite grovfôr men hvor lite? Det har vært tørt og førsteslåtten ble dårlig og det ser dårlig ut for andreslåtten det er drøye

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura

Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser Bengt Egil Elve, Nortura Økende interesse for bevaringsverdige storferaser Interessante som ammeku i ett ekstensivt driftsopplegg Gamle storferaser

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker I november 2015 ble det oppdaget en mindre feil i avlsverdiberegningen for vekst- og slakteegenskaper. Individer som var tvilling

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA Felleskjøpet har lang erfaring med grovfôrmangel-situasjoner Tørke/overvintringsskader/mye regn

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

Storfekjøtt Effektiv fôring i okseproduksjonen

Storfekjøtt Effektiv fôring i okseproduksjonen Storfekjøtt Effektiv fôring i okseproduksjonen Storfekjøttproduksjon Formel for suksess i fjøset Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 2019 mill. ltr 1580 Leveranse og

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose desember

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose desember Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145.0 140.0 135.0 130.0 125.0 120.0 115.0 110.0 105.0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 Prognose desember 2016 INNHALD Meierileveranse

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 2019 1580 mill. ltr Leveranse og

Detaljer

GROVFÔRDRØYER TIL STORFE

GROVFÔRDRØYER TIL STORFE GROVFÔRDRØYER TIL STORFE Vestfoldmøllene har flere typer grovfôrerstattere! Den langvarige tørken i Sør-Norge har ført til avlingssvikt og grovfôrmangel flere steder. Da må en se på andre måter å fôre

Detaljer

Auksjonskatalog. Auksjon av kjøttfekviger av rasene Charolais, Hereford, Aberdeen Angus, Highland Cattle og Dexter

Auksjonskatalog. Auksjon av kjøttfekviger av rasene Charolais, Hereford, Aberdeen Angus, Highland Cattle og Dexter Auksjonskatalog Auksjon av kjøttfekviger av rasene Charolais, Hereford, Aberdeen Angus, Highland Cattle og Dexter Tid: 9 September 2016 13.30 Plass: Ridebanen, Dyrskuplassen, Seljord Auksjonarius: Håkon

Detaljer

Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit

Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit ved Jo Risløv Geitebonde og rekneskapsførar Geitedagane 2015 Kvifor fôra fram kje til slakt? For å sleppa å slå kjea i hel rett etter fødsel For at næringa skal ha eit

Detaljer

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold 04.04.2017 2 Sau i stabilt

Detaljer

Ikkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras

Ikkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras Fokus på beite, viktig både for økonomien og omdømmet til sauebonden Grovfôrkonferansen 2018 Av Finn Avdem, fagsjef småfe Ikkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras Ei søye kan godt produsere 750-800

Detaljer

Hvordan skal økokua fôres

Hvordan skal økokua fôres Hvordan skal økokua fôres valg av ytelse/strategi for å nå den? Anitra Lindås, TINE Midt-Norge April 2011 Snitt-tall fra økologiske melkeprodusenter sammenlignet med alle melkeprodusenter Kukontrollstatistikk

Detaljer

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene I dette dokumentet finner du beskrivelse av alle endringer som blir gjort i avlsverdiberegningen for kjøttfe i Norge. Dokumentet oppdateres hver gang det blir gjort en

Detaljer

Avlsplan. Avlsplan for Norsk Limousin. Norsk Limousin Versjon 2

Avlsplan. Avlsplan for Norsk Limousin. Norsk Limousin Versjon 2 Avlsplan Norsk Limousin Versjon 2 Vedtatt 11. mars 2011. Sist revidert 11.02.2017 Godkjent av styret i TYR 20.0.2017 Endringer står i kursiv Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF

Detaljer

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF

Detaljer

Drift av ein avlsbesetning. Gro Haraldsdotter Arneng og Gunnar Kværne Amundsen

Drift av ein avlsbesetning. Gro Haraldsdotter Arneng og Gunnar Kværne Amundsen Drift av ein avlsbesetning Gro Haraldsdotter Arneng og Gunnar Kværne Amundsen Sørre Skjel, Heggenes, Øystre Slidre kommune Vi er: Gro og Gunnar, Tarald (7), Ingvild (6) og Amund (3). Kårfolk: Ingrid og

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

Protokoll fra årsmøte i

Protokoll fra årsmøte i [Få leserens oppmerksomhet med et engasjerende utdrag. Det er vanligvis et kort sammendrag av dokumentet.. Når du er klar til å legge til innholdet, er det bare å begynne å skrive.] Protokoll fra årsmøte

Detaljer

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal. Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums

Detaljer

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN www.geno.no EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN Tilslutningen til semin er i dag på 86 prosent, målet er 90 prosent! Bruken av semin er med å kvalitetssikre at besetningene til enhver tid er av den

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. 1 ltr 580 Leveranse og prognose

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen

Detaljer

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA 30-70% redusert 1 slått Gjenveksten på 2 slått er svært dårlig 2 Felleskjøpet har lang erfaring med grovfôrmangel-situasjoner

Detaljer

som igjen stresser dyra og gir mer møkk fra bakkant av båsen. Denne brystplan- m plassert mot vegg. Disse tiltakene,

som igjen stresser dyra og gir mer møkk fra bakkant av båsen. Denne brystplan- m plassert mot vegg. Disse tiltakene, www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2009 Reinhold i liggebås Mange sliter med at både kuer og liggebåser i løsdrift blir skitne, men noen enkle tiltak

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

Fôring med lite grovfôr til geit

Fôring med lite grovfôr til geit 1 Fôring med lite grovfôr til geit Avlingssvikt på grunn av tørkesommaren gjer det aktuelt å tenke fôringsopplegg som innebærer mykje kraftfôr og lite grovfôr komande sesong. Dei som har svært stor avlingsreduksjon

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er

Detaljer

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 24. mai LBR3001 Plante og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk.

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 24. mai LBR3001 Plante og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 24. mai 2018 LBR3001 Plante og husdyrproduksjon Programområde: Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 4 timar.

Detaljer

Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014.

Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014. Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 1. Analysar av blod viser tydeleg utslag for selen og jod med bruk av mineralkapslar til dyr på utmarksbeite. Me registrerer også høgre innhald

Detaljer

Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017

Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017 Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017 Vanleg jordbruksproduksjon Grunnleggjande vilkår for å kunne motta

Detaljer

Temahefte. En sikker vei til oppstart ammeku

Temahefte. En sikker vei til oppstart ammeku Temahefte En sikker vei til oppstart ammeku Hereford Aberdeen Angus OPPSTART MED AMMEKU I ammekuproduksjonen nyttes tradisjonelle, lokale ressurser som ulike typer beiter og grovfôr. Pleie av kulturlandskapet

Detaljer

STAUR 2019 PRESENTASJON AV CHAROLAIS SEMINOKSER

STAUR 2019 PRESENTASJON AV CHAROLAIS SEMINOKSER STAUR 2019 PRESENTASJON AV CHAROLAIS SEMINOKSER Det nærmer seg årets store begivenhet for ammekunæringa. Årets testomgang resulterte i fem seminokser, en reserve og ni salgsokser for Charolais. Her følger

Detaljer

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING [Få leserens oppmerksomhet med et engasjerende utdrag. Det er vanligvis et kort sammendrag av dokumentet.. Når du er klar til å legge til innholdet, er det bare å begynne å skrive.] Referat fra Referat

Detaljer

STAUR 2019 PRESENTASJON AV CHAROLAIS SALGSOKSER

STAUR 2019 PRESENTASJON AV CHAROLAIS SALGSOKSER STAUR 2019 PRESENTASJON AV CHAROLAIS SALGSOKSER Charolais okseauksjon på Staur 2019 Det nærmer seg årets store begivenhet for ammekunæringa. Lørdag 27. april er det duket for okseauksjon på Staur. Se TYR

Detaljer

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver

Detaljer

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst Lite grovfôr men hvor lite? Det har vært tørt og førsteslåtten ble dårlig og det ser dårlig ut for andreslåtten men det er

Detaljer

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Innhold i foredrag: Utvikling av de norske storfepopulasjonene de neste 15 år. Organisering Glåmdal Biffring Suksesskriterier

Detaljer

Eksamen. 14. november LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 14. november LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål Eksamen 14. november 2016 LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon Programområde: Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga

Detaljer

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE Ernæring for drøvtyggere Endret fokus fra prisen til verdien Kristian Hovde på Hovde i Brumunddal sluttfôrer ca 300 dyr i året. Gården hans ligger høyt over havet

Detaljer