Nabokommuner straffet for ulovlig direktekjøp

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 24/2011 Fredag 24.juni 1. Nabokommuner straffet for ulovlig direktekjøp 2. Ble nektet å inngå kontrakt 3. Ny revisjonskritikk av forsvarsanskaffelser 4. Veiledninger, innovasjon og forskning 5. Må tryggje den kommunale fridomen 6. Satser på landsdekkende innkjøpsavtaler 7. Gjev pengestøtte for å fremje nyskaping 8. EU vil åpne verdens offentlige markeder Nabokommuner straffet for ulovlig direktekjøp De to Follo-kommunene, naboene Oppgård og Ski, er til sammen ilagt ca. en halv million kroner i overtredelsesgebyr for ulovlig direkteanskaffelse av saksbehandlertjenester i barnevernet. Det utgjør i størrelsesorden 12 12,5 prosent av de aktuelle kontraktsummene. KOFA har et tak på 15 prosent av kontraktsummen ved bruk av dette sanksjonsmiddelet. Med andre ord ser klagenemnda ganske alvorlig på regelbruddene. De to Follo-kommunene ble klaget inn for KOFA som følge av en rekke artikler i Østlandets Blad. I de klagesakene som klagenemnda nå har avgjort, gjelder det ulovlig direkteanskaffelse av saksbehandlertjenester til barnevernet. Nemndas sekretariat har delt klagene på de to kommunene inn i flere enkeltsaker 13 på Oppegård og 3 på Ski. KOFA opplyser at det er sendt varsel om gebyr på kroner i en annen av sakene mot Oppegård. Det kommer i tillegg til det gebyret som KOFA har besluttet i sin sak 2010/305, som gjelder sistnevnte kommune. Den avgjorte gebyrsaken mot Ski kommune er KOFA-sak 2010/306. Saksbehandlertjenester For Oppegårds vedkommende gjelder det to avtaler om kjøp av saksbehandlertjenester som begge er inngått uten forutgående kunngjort konkurranse. Den ene av disse avtalene ligger såpass tilbake i tid at klagenemnda, etter sine regler, konstaterer at den er foreldet. For Ski kommunes vedkommende gjelder det tre avtaler, som alle er innenfor det tidsspenn KOFA har anledning til å beslutte overtredelsesgebyr. Avtalene her dreier seg også om kjøp av saksbehandlertjenester. Oppgård har erkjent at det er foretatt en ulovlig direkteanskaffelse, mens Ski kommune begrunner den manglende kunngjøringen med flere forhold: belastning i forbindelse med undersøkelsessaker i barnevernstjenesten, risiko for mulkt fra fylkesmannen, kjennskap 1

2 til den aktuelle tjenesteleverandøren og at kommunen er tilfeldig plukket ut blant en rekke kommuner. Ingen av begrunnelsene faller imidlertid inn under forskriftens unntak for bruk av direktekjøp, og dermed konstaterer nemnda at det foreligger en ulovlig direkte anskaffelse. Forsettlig handlemåte Begge kommuner har handlet forsettlig, mener KOFA. Etter en helhetsvurdering konkluderer klagenemnda med at begge kommunene bør ilegges overtredelsesgebyr. I formildende retning peker nemnda på at Oppegård synes å ha iverksatt tiltak som skal hindre fremtidige brudd på regelverket. Men preventive hensyn gjør, understreker KOFA, at gebyret settes relativt høyt, nemlig 12 prosent av den aktuelle kontraktverdien. Det tilsvarer kroner. For Ski kommunes vedkommende finner ikke klagenemnda nevneverdige formildende forhold i foreliggende sak. Preventive hensyn, manglende konkurransen og det at den ulovlige direkte anskaffelsen har pågått over flere år, taler for at gebyret til denne kommunen settes relativt høyt, påpeker nemnda, og faller ned på ca. 12,5 prosent av den aktuelle kontraktsummen. Det utgjør kroner. Ble nektet å inngå kontrakt En saksbehandlingsfeil hos Helseforetakenes Innkjøpsservice (AS) har ført til at Helse Sør-Øst må vente enda en god tid på å inngå kontrakt om levering av tekniske gasser. Hittil har foretaket ventet i 11 måneder. Leverandøren som først fikk kontrakten, men deretter mistet den, har klaget til KOFA og stevnet Helse Sør-Øst for retten. Eidsivating lagmannsrett har i den forbindelse nektet Helse Sør-Øst å inngå kontrakt før rettssaken er avgjort. Grunnlaget for lagmannsrettens avgjørelse er gjort under tvil og representerer juridisk upløyet mark. Saken for Eidsivating lagmannsrett gjaldt egentlig en anke fra Helse Sør-Øst på en avgjørelse i tingretten. Der hadde Air Liquide fått medhold i et krav om at det regionale helseforetaket ikke måtte inngå rammeavtaler om levering av medisinske og tekniske gasser og hjemmebasert oksygenterapi før domstolene hadde avgjort om den aktuelle konkurransen om avtalene måtte avlyses. Air Liquide har tatt ut stevning mot Helse Sør- Øst for å få avklart spørsmålet om avlysning. Utgangspunktet var en konkurranse om de nevnte leveransene i regi av Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (HINAS) på vegne av de fire regionale helseforetakene. Først fikk Air Liquide melding om at de hadde fått kontrakten, men det ble senere trukket tilbake fordi det var funnet en feil i evaluering av tildelingskriteriet pris og at det kunne påvirke tildeling av kontrakt innenfor noen av deltilbudene. Saksbehandlingsfeil Air Liquide mente at en slik saksbehandlingsfeil måtte føre til at hele konkurransen ble avlyst, og begjærte på den bakgrunn midlertidig forføyning slik at kontrakt i den aktuelle konkurransen ikke skulle kunne tildeles før det foreligger rettskraftig dom i avlysningsspørsmålet. 2

3 Det er på det rene at HINAS har gjort en feil, skriver lagmannsretten, og at Air Liquide ikke har noe ansvar for feilen. Retten er ikke i tvil om at feilen i denne saken en formelfeil, kan ha hatt betydning for selskapets tilbud og dermed betydning for utfallet av konkurransen. Spørsmålet er hvor strengt kravet til påvisning av feilens betydning for det konkrete tilbudet er. Retten er her i tvil, og viser bl.a. til at verken rettspraksis eller KOFAs praksis synes å ha behandlet dette spørsmålet direkte. Førsteinstansretten (EUdomstolen) har på sin side ikke formulert noe som peker i retning av at det skal foreligge et såkalt skjerpet beviskrav. Nærliggende mulighet På den bakgrunn legger lagmannsretten til grunn at det er nok at det foreligger en nærliggende faktisk mulighet for at feilen kan ha hatt betydning for at det skal være saklig grunn for å avlyse en anbudskonkurranse. Domstolen viser til at de strenge og formelle regler innenfor anbudsretten tilsier at det ikke skal mye til for at en feil må føre til ny konkurranse. Dessuten mener retten at den feilen HINAS gjorde, kan karakteriseres som en saksbehandlingsfeil. I sivilprosessen er hovedregelen at en saksbehandlingsfeil bare vil kunne føre til opphevelse av en dom dersom det er en nærliggende mulighet for at feilen kan ha hatt betydning. Eidsivating lagmannsrett kom dermed, under tvil, til den konklusjon at Air Liquide i tilstrekkelig grad hadde påvist at den i denne saken forelå en nærliggende mulighet for at konkurransen burde ha vært avlyst. Dermed må Helse Sør- Øst vente med kontrakttildeling inntil spørsmålet om avlysning av konkurransen er ferdig behandlet i rettssystemet. KOFA har for øvrig også det spørsmålet til behandling i form av en klage fra Air Liquide. Ny revisjonskritikk av forsvarsanskaffelser Det er svakheter ved ledelsesoppfølgingen og det er mangel på viktig kompetanse. Denne kritikken retter Riksrevisjonen i en fersk rapport til Stortinget mot Forsvaret. En rekke brudd på regelverket for anskaffelser er avdekket. Dertil fant revisjonen tre direktekjøp der en tidligere forsvarsansatt var sentral på leverandørsiden og der anskaffelsene ikke er tilfredsstillende dokumenter eller begrunnet. Riksrevisjonens undersøkelse av intern kontroll i forsvarssektoren (Dokument 3:9 ( ) har som mål å vurdere om det ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger er iverksatt tilfredsstillende intern kontroll i forsvarssektoren for å forebygge og avdekke misligheter. Undersøkelsen omfatter bl.a. en gjennomgang av 98 anskaffelser, og viser brudd på regelverk ved flere av disse. Blant funnene i undersøkelsen er at kravet i regelverket om at det skal foreligge anskaffelsesprotokoll, ikke er fulgt for 39 av de 66 anskaffelsene over kr som er gjennomgått. Undersøkelsen viser også at 60 av 98 av de gjennomgåtte anskaffelsene er foretatt som direktekjøp uten konkurranse, og at det foreligger tilfredsstillende dokumentasjon og begrunnelse for ni av disse. 3

4 Tidligere forsvarsansatt Undersøkelsen viser ett brudd på bestemmelsen i anskaffelsesregelverk for Forsvaret om at personell som har vært ansatt i forsvarssektoren de siste to år, ikke skal benyttes i kontakt med forsvarssektoren. Dette gjelder et selskap der en tidligere forsvarsansatt er sentral på både eier- og ledelsessiden. Undersøkelsen omfatter tre anskaffelser fra denne leverandøren. Anskaffelsene er ikke gjennomført etter regelverket, i og med at de er direkte kjøp som ikke er tilfredsstillende dokumentert og begrunnet. Det kan dermed ikke verifiseres at anskaffelsen er basert på at det mest konkurransedyktige tilbudet er valgt. Gjennom virksomhetsplanen for 2010 satte Forsvaret som mål at hovedprosessen skulle følges i 55 prosent av alle innkjøp ved utgangen av Hovedprosessen ble for hele 2010 fulgt i 28 prosent av anskaffelsene. Forsvaret ligger dermed vesentlig under fastsatte måltall. Også beløpsmessig er avviket fra hovedprosessen omfattende: Det utgjør i sum ca. 10 mrd. kroner. Bruk av rammeavtaler Det er også svakheter ved egenkontrollen av bruken av rammeavtaler. I spørreundersøkelsen opplyser 25 prosent av virksomhetskontrollerne at kontroller av hvorvidt rammeavtaler benyttes, foretas sjeldnere enn hver måned, og ni prosent vet ikke hvor ofte det foretas kontroller ved egen avdeling. Flere av intervjuene viser også at det enten ikke foretas kontroller av bruk av rammeavtaler, eller at kvaliteten på kontrollen er utilfredsstillende pga. mangelfull oversikt over hvilke ramme avtaler som finnes, og hvilke produkter de omfatter. For å sikre effektiv og korrekt bruk av rammeavtalene er mange av rammeavtalene tilgjengelige via Forsvarets innkjøpsportal. Undersøkelsen viser at om lag halvparten av virksomhetskontrollerne og dem som foretar anskaffelser, vurderer innkjøpsportalen som lite brukervennlig, og mange viser til at det er enklere å ta kontakt med leverandøren via telefon eller e-post. Dette øker risikoen for at avdelingene anskaffer produkter som ikke er omfattet av rammeavtale. Riksrevisjonen vurderer det som uheldig at det utenfor de sentrale anskaffelsesmiljøene i FLO i liten grad foretas systematiske samtaler eller vurderinger av habilitet. Undersøkelsen viser for øvrig svakheter når det gjelder ledelsesoppfølging, både fra generalinspektørnivået og fra den enkelte budsjett- og resultatansvarlige sjef. Undersøkelsen viser også at det mangler tilstrekkelig tilgang på blant annet merkantil kompetanse og materiellforvaltningskompetanse. Nytt i kortform om offentlige innkjøp Veiledninger, innovasjon og forskning Fire nye eller oppdaterte veiledninger fra Difi foreligger, Statsbygg har avslutter tre innovasjonskontrakter, og Norges forskningsråd redegjør for de vanntette skott som må være mellom offentlig støtte og innkjøp. Sykehuspartner har laget egen innkjøpsportal for Helse Sør-Øst og i den anledning gjort avtale om tjenestelevering, I Møre og Romsdal legges det press på en kommune for å fremme miljøriktige kjøp, og Danske Regioner skal spare en milliard på innkjøp og logistikk innen I Sverige utdeles det fem og en halv millioner kroner til forskning bl.a. innenfor offentlige innkjøp. 4

5 Nyutviklede og oppdaterte veiledninger Det foreligger nå fire oppdaterte eller nyutviklede veiledninger fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Det gjelder veiledning for virksomheter som ønsker å utvikle sin egen anskaffelsesstrategi og én for anskaffelse av konsulenttjenester. Dessuten har Difi utviklet to nye veiledninger: For etablering av et hensiktsmessig regime for internkontroll i anskaffelsesfunksjonen, og en forenkelt veiledning i lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Du finner mer info på anskaffelser.no. I mål med tre OFU-kontrakter Statsbygg har nå fullført tre offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFUkontrakter). Resultatene av dette treårige forsknings- og utviklingsarbeidet er viktig for Statsbygg i videreutviklingen av bruken av åpne bygningsinformasjonsmodeller (åpenbim). BIM er en bygningsinformasjonsmodell (BIM) og åpenbim er en bygningsinformasjonsmodell der informasjonen er lagret på et åpent, internasjonalt dataformat, slik at ingen programvarer utestenges fra å kunne lese informasjonen. Leverandørene i de tre kontraktene var henholdsvis Nosyko, Data Design Systems (DDS) OG Jotne EPM Technology. Kan være ulovlig støtte I et brev til Ask Rådgivning og Sweco Norge redegjør Norges forskningsråd for bruk av offentlige forskningsmidler og EU-midler. Det gjelder de såkalte basisbevilgningene som enkelte institutter drar nytte av. Forskningsrådet understreker at det kreves separat regnskapsføring for bruk av bevilgningen. Dersom de tildelte midlene kommer instituttets konkurranseutsatte virksomhet til gode (for eksempel gjennom kryssubsidiering), vil de kunne utgjøre ulovlig offentlig støtte, heter det. Ny tjenesteavtale for Sykehuspartner Sykehuspartners avdeling for innkjøp og logistikk har nylig gjort en tjenesteavtale med Helseforetakenes Innkjøpsservice AS. Tjenesten inkluderer leveranse av teknisk løsning og konsulentbistand til Sykehuspartners egenutviklede innkjøpsportal. Leveransen omfatter en avtalemodul og en statistikkmodul. Avtalemodulen gir oversikt over alle nasjonale avtaler. Den skal forenkle arbeidet med avtaleforvaltningen ved å samle all informasjon på ett sted, helt ned på artikkelnivå. Statistikkadministrasjon gjør det mulig å systematisere og godkjenne statistikk fra de ulike leverandørene. Sykehuspartner er en støtteenhet for foretakene i det regionale helseforetaket Helse Sør- Øst. Miljøutfordring til kommune Naturvernforbundets lokallag i Vestnes kommune i Møre og Romsdal engasjerer seg for å få kommunen til å velge miljøvennlige anskaffelser, fremgår det av en pressemelding. I form av åtte spørsmål ber laget kommunen redegjøre for sine rutiner i så måte. Blant annet spørres kommunen om den benytter seg av den kostnadsfrie bistanden som Miljøknutepunktet i fylket gir. Likeledes vil forbundets lokallag vite om kommunen kan tenke seg å invitere Miljøknutepunktet for å gi politikerne og saksbehandlerne kostnadsfri opplæring i hvordan man kan gjøre miljøriktige anskaffelser. 5

6 Skal spare en milliard De danske regionene tar sikte på å spare en milliard kroner fram mot 2015 ved å effektivisere sine innkjøp og sin logistikk, fremgår det av en melding fra foreningen Danske Regioner. Til sammen kjøper regionene årlig for 36 milliarder kroner. Foreningen harr vedtatt en ambisiøs plan for effektiviseringen. Planen består av åtte mål for innkjøps- og logistikkområdet, og bak disse målene er det listet opp 40 såkalte initiativer. Siktemålet er å bli så effektive at de kan sammenlignes med de største og mest effektive danske virksomhetene, heter det. Forskning på offentlige innkjøp I år deler svenske Konkurrensverket ut drøyt fem og en halv million kroner til ni nye forskningsprosjekter og like mange som får fortsatt finansiering, Formålet er å øke og spre kunnskap om konkurranse- og anskaffelsesspørsmål. Ett av prosjektene går ut på å se nærmere på kvalitetsoppfølgingen av konkurranseutsatt eldreomsorg. Et annet gjelder forekomsten av kommunale selskap på konkurranseutsatte markeder, og offentlige organisasjoners styring av underleverandører ved offentlige anskaffelser er ytterligere et prosjekt. Må tryggje den kommunale fridomen Representantar for islandske og norske kommunar og fylke er samde om at det kommunale sjølvstyret må tryggjast når nå reglane for offentlege innkjøp skal moderniserast. Dei komande, nye reglane må ikkje gjere for store inngrep i den kommunale fridomen. Dette går fram av ei fråsegn frå Forum for lokalt og regionalt folkevalde i EØS/EFTA-landa. Forum vart etablert førre året. Forumet har tolv medlemmer seks frå Island og seks frå Noreg. Liechtenstein det tredje EFTA-landet som er med i EØS, har sagt at det ikkje vil vere med i forumet. Halvdan Skard, styreleiar i KS, er leiar i forumet, som vart opprette ved ei avgjerd i den såkalla ståande komiteen for EFTA-landa. Føremålet var å involvere lokale og regionale folkevalde. Denne gongen var møtet på Hamar, og mellom dei fråsegnene som kom frå møtet, var ein om offentlege innkjøp. Han skulle vere eit innspel til det arbeidet som EUkommisjonen held på med, å modernisere regelverket. Ho som rapporterte om fråsegna på møtet, var ordføraren i Skedsmo, Anita Orlund. Ho peika på at reglane har vorte svært komplekse og detaljerte, men at dei framleis er uklare. Resultatet er at ein jussindustri har vokse fram, der både oppdragsgjevarar og tilbydarar treng juridisk hjelp for å vere viss på ikkje å gjere feil. Friviljug I fråsegna ber dei om at det å forfølgje politiske mål, slike som miljøomsyn og sosialt ansvar i offentlege innkjøp, heilt og haldent må vere heilt friviljug. Dei lokale eller regionale styresmaktene må sjølv avgjere som slike omsyn skal takast i innkjøpet. Like eins tek forumet opp tilhøvet mellom innkjøpsreglane og det kommunale sjølvstyre. Dei lokale og regionale styresmaktene må ha fridom til å velje den modellen som eignar seg mest til føremål som til dømes å skape marknader og halde vedlike tevling i 6

7 marknadene. Det å gje ei juridisk eining ein særleg rett til å utføre ei offentleg oppgåve er ein del av sjølvstyret og burde ikkje vere tema for dei offentlege innkjøpsreglane. Interkommunalt Innkjøpsreglane må heller ikkje stå i vegen for samarbeid mellom offentlege einingar. Interkommunalt samarbeid vert endå viktigare enn før når islandske styresmakter overfører mykje tenesteyting frå staten til kommunane. Dert same gjeld har heime etter kvart når samhandlingsreforma kjem for alvor. Enklare reglar er ein føresetnad for å få fleire mindre leverandørar med i tevlingane, heiter det i fråsegna frå forumet. Det vil óg hjelpe desse leverandørar i tevlingar som gjeld regionar og på tvers av landegrensene. Treskelverdiane, går det fram av fråsegna, må lyftast til eit nivå som gjer det kommersielt freistande å sende tilbod over nasjonsgrensene. Forumet peikar óg på at det må vere hjelpemiddel som kan gje informasjon om fortida til leverandørane, slik at ein kan sjå om ein oppdragsgjevar har hatt uønskte røynsler med nokon av dei. Satser på landsdekkende innkjøpsavtaler I løpet av de neste fire årene skal Danmark ha på plass kommunale fellesavtaler for varekjøp de fire første allerede våren Det skal gi milliarder i effektivisering. Samtidig skal andelen konkurranseutsetting av kommunale tjenester økes til 31,5 prosent i dag er den på 25,7 prosent av driftsbudsjettene til kommunene. Klagenævnet for Udbud skal få resultatmål for sin saksbehandlingstid. Dette fremgår av den avtalen som regjeringen i Danmark har gjort med Kommunernes Landsforening (KL), søsterorganisasjon til norske KS, om kommunenes økonomi neste år. En sentral del av avtalen gjelder innkjøp og konkurranseutsetting. Det er gjennomført en analyse av kommunenes varekjøp, heter det i avtalen, og resultatet viser at koordinerte, standardiserte og forpliktende innkjøp gir billigere priser. Analysen har hatt sin oppmerksomhet særlig rettet mot vareområder der det erfaringsmessig er spesielt store muligheter for mer effektive innkjøp. De utvalgte vareområder utgjør et innkjøp i kommunesektoren på ti milliarder kroner, og analysen peker mot et potensial for effektivisering i størrelsesorden en to milliarder kroner. I tillegg kommer potensialet på de innkjøpsområdene som ikke er omfattet av analysen, heter det i avtalen. Fellesavtaler Med utgangspunkt i analyseresultatene er partene enige om at det fram mot 2015 skal etableres koordinerte og forpliktende innkjøpsavtaler for kommunene. Minst fire av disse skal være på plass i første halvår 2012, og avtalene skal inngås på standardiserte innkjøpsområder. Innen utgangen av 2012 skal så de fleste kommunene ha sluttet seg til de nyetablerte avtalene. Statens og Kommunernes Inkøbsservice (SKI) skal spille en sentral rolle i etableringen av disse. I forbindelse med etableringen av de nye innkjøpsavtalene skal det rigges til et system for benchmarking for å dokumentere effektiviseringene. 7

8 I den såkalte konkurransepakken som regjeringen i Danmark med støtte fra et flertall i Folketinget, forutsettes det at konkurranseutsettingen i kommunene skal økes til 31.5 prosent i I 2010 lå andelen på 25,7 prosent 0,8 prosentpoeng under målet for det året, nemlig 26,5 prosent. Andelen er den delen av kommunebudsjettet som går til honorar til private som drifter en kommunal tjeneste. KL er klar til å inngå avtale om 2015-målet dersom arbeidet med å legge til rette for øket konkurranseutsetting på hjemmehjelpsområdet fører fram. Klagebehandling Det er de kommuner som har konkurranseutsatt minst som skal øke konkurranseutsettingen mer enn de øvrige kommunene, fremgår det av avtalen mellom KL og regjeringen. Det vil bli etablert graderte mål for konkurranseutsetting i grupper av kommuner, partene er også enige om å analysere hvordan de kommunale anskaffelsene er tilrettelagt i dag, og de er enige om at klagebehandlingstiden i Klagenævnet for Udbud skal reduseres. Klagenævnet skal få tilført ressurser gjennom en økning av klagegebyret, og klageorganet får resultatmål for sin saksbehandlingstid. Gjev pengestøtte for å fremje nyskaping Dei danske styresmaktene har etablert ei støtteordning som skal få fart på kjøp av produkt eller ytingar som er nyutvikla, men førebels ikkje seld i større skala. På den måten ønskjer dei å fremje nyskaping og innovasjon. Tiltaket er eit pilotprosjekt i regi av Fornyelsesfonden. Støtteordninga gjeld produkt og tenesteytingar som kan fremje effektivitet og kvalitet på velferdsområdet. Fornyelsesfonden vart etablert hausten 2009 som følgje av ein avtale som den danske regjeringa gjorde med ulike parti i Folketinget. Føremålet er å gje støtte til grøn omstilling og næringslivsfornying, særskilt i mindre verksemder. Korleis midlane skal nyttas, vert drøfta frå år til år på politisk nivå. Sekretariatet til fondet held til i Erhvervs- og Byggestyrelsen, medan Økonomi- og erhvervsministeriet har peika ut eit fondsstyre med god innsikt i næringsverksemd. Fondet har i år kunngjort at det kan gje støtte til såkalla prekommersielle innkjøp. Maksimal støtte er to millionar kroner opp til 85 prosent av eksterne kostnader og inntil 50 prosent av interne lønskostnader. Det er offentlege oppdragsgjevarar som kan søkje om pengar. Initiativet er eit pilotprosjekt, og gjeld for løysingar innanfor velferdsområdet. Prekommersielle kjøp Prekommersielle løysingar gjeld ferdig utvikla produkt eller ytingar, som enno ikkje er seld i større skala. Det kan òg vere ferdigutvikla løysingar som må tilpassast for å kunne gå inn i bestemde system eller dekkje noko som trengst. Det er innkjøp av slik produkt som no kan få støtte frå Fornyelsesfonden i Danmark. Grunngjevinga for å setje i gang eit slikt prosjekt er mellom anna at dei offentlege innkjøparane er atterhaldne med å kjøpe slike løysingar. Det er først når oppdragsgjevaren har ei særskilt løysing i sikte at innkjøpsprosessen tek til, heiter det. Dessutan er det komplekst, og det tek tid å få oversikt over kva det er ein sparar ved å 8

9 kjøpe inn nye løysingar. Offentlege institusjonar kjøper ikkje så gjerne løysingar som ikkje er fullt utvikla, fordi det er uvisse om rentabilitet og leveringstryggleik osb., skriv fondet. Resultatet er at verksemder som har utvikla nye produkt eller tenesteytingar ikkje får seld løysingane dei har. Velferdsområdet Fornyelsesfonden avgrensar initiativet sitt il å gjelde velferdsområdet, Det vil seie helse og omsorg (barnepass, pleietiltak osb) og utdanning. Føremålet er å finne tenesteytingar og produkt som retter seg inn mot ein problemstilling på desse områda, som bidrar til auka effektivitet og kvalitet. Pengane kan gjevast til arbeidet i dei innleiande fasar av kjøpet, der potensialet for effektivisering via nye innkjøp som held vedlike eller betrar tenestenivået, identifiserast. Det kan óg verte tilskot til arbeidet med å skaffe seg oversikt over ressursstoda slik ho no er og prosessane som er knytte til å gjennomføre ei konkret tevling med element av funksjonskrav. Ein føresetnad er at den oppdragsgjevaren som får støtte, må gjennomføre eit konkret kjøp. EU vil åpne verdens offentlige markeder Så å si hele verdens leverandører kan fritt handle på det gigantiske offentlige markedet i EU, mens EU-selskap ofte møter hindringer når de vil handle på tredjelands tilsvarende markeder. Misnøyen med denne ubalansen i næringsliv og hos myndighetene i EUs medlemsland er nå blitt så stor at EU-kommisjonen ser seg nødt til å handle. Synspunkter til bruk i forhandlinger med tredjeland og i en mulig ny lovgiving samles nå inn. EU-kommisjonen har satt i gang en online-høring med frist 2. august for dem som vil mene noe om tredjelands adgang til EUs offentlige marked. Svarene skal benyttes til å etablere en ny politikk. Alle med interesser innenfor offentlige anskaffelser kan være med enkeltpersoner, organisasjoner, oppdragsgivere osv. Stadig flere bedrifter og medlemsstater klager over at de i tredjeland nektes forretningsmuligheter og at de møter ulike konkurransevilkår. Mange av tredjelandene er, heter det, tilbakeholdne med å åpne sine offentlige markeder ytterligere for internasjonale konkurrenter. Ubalanse og proteksjonisme Mens et offentlig marked på nærmere 2500 milliarder kroner er åpent for tilbydere fra medlemsland i Verdenshandelsorganisasjonens (WTOs) avtale om offentlige innkjøp, tilbyr USA et tilsvarende marked til utlendinger i størrelsesorden 270 milliarder kroner og Japan ca. 170 milliarder. Visse handelspartnere har dessuten opprettholdt og introdusert proteksjonistiske tiltak som rammer, blant andre, EU-selskaper. I forbindelse med de elektroniske spørreskjemaene skisserer EU status for tilgangen til det europeiske markedet: Det er for tiden 13 medlemsstater som er med i Verdenshandelsorganisasjonens avtale om offentlige innkjøp (Government Procurement Agreement). I tillegg kommer 15 stater som er omfattet av bilaterale avtaler. For en 9

10 overveldende del av nasjoner er det imidlertid ingen gjensidige forpliktelser i det hele tatt. Garantere markedsadgang Det heter i en pressemelding at EU gjennom sine internasjonale forpliktelser har vist seg som en sterk forsvarer av en ambisiøs åpning av de internasjonale markeder for offentlig anskaffelser. EU har forpliktet seg til å garantere markedsadgang til sine markeder for offentlige anskaffelser for det meste av fremmede lands varer, tjenester og selskap. Det er ubalansen mellom EUs åpne linje og begrensningene som EU-interesser møter i tredjeland som vekker irritasjon i næringslivet i de 27 medlemslandene. Formålet med spørreundersøkelsen er dermed å bidra til en styrket forhandlingsposisjon overfor tredjeland når det gjelder adgang til deres offentlige markeder. Samtidig ønsker EU å etablere et regelverk som gir tydelige rammer for tredjelands leverandører til EUs gigantiske offentlige marked, som for tiden anslås til å være ufattelige nær milliarder kroner. 10