Må ut med seks mill. i straff for ulovlige kjøp

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 1/2011 Fredag 7. januar 1. Må ut med seks mill. i straff for ulovlige kjøp 2. Flertall i folket for konkurranseutsetting 3. Bidro til å hindre sosial dumping, men 4. Flest kunngjøringer på doffin i mars 5. Kjempet for kontrakt i halvannet år 6. E-faktura, kurs og konkurransegrunnlag 7. Høglydte kommuneprotestar mot tilbodstvang 8. Trugar med millionbeløp som straff Må ut med seks mill. i straff for ulovlige kjøp Fredrikstad kommune kjøpte ulike tjenester for nærmere 50 millioner kroner uten å konkurranseutsette disse. Det kostet kommunen over seks millioner kroner. Dette fremgår av et vedtak i KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser), der kommunen er ilagt overtredelsesgebyr for å ha unnlatt å kunngjøre kjøp av disse tjenestene. Gebyret for de ulovlige direkteanskaffelsene er høyt, 12,5 prosent av kontraktsummen. Maksgrensen er 15 prosent. Klagen til klagenemnda er behandlet som tre atskilte saker. Den ene gjelder kjøp av saksbehandlertjenester for barnevernet (2010/270), den ande kjøp av avlastningstjenester til virksomheten ODA (omsorgslønn, dagtilbud og avlastningstilbud) (2010/269), og den tredje gjelder kjøp av hjelpetiltak til barn i kommunen (2010/105). Det var etter omtale i Fredrikstad Blad at en klage ble sendt KOFA. Når det gjelder de såkalte gebyrsakene kreves det ikke, som i andre klager på regelbrudd, at klageren har spesiell tilknytning til anskaffelsen det klages på. Foreldelse På grunn av reglene om foreldelse har nemnda bare kunnet behandle klage på avtaler inngått fra 19. april Det var tidspunktet da kommunen ble varslet om at det var kommet klage på de nevnte anskaffelsene. Når det gjelder kjøp av saksbehandlertjenester, opplyser imidlertid KOFA at det er på det rene at det har vært løpende avtaler med samme tjenesteyter tilbake til Selv om det i hjelpetiltak-saken er kjøp tjenester etter enkeltvedtak, slår klagenemnda fast at det dreier seg om èn anskaffelse. I kunngjøringen fra kommunen om kjøp av juni 2010 fremstår for øvrig disse tiltakene som èn anskaffelse. Samme vurderingen gjøres 1

2 når det gjelder kjøp av avlastningstjenester, der kommunen kunngjorde kjøp av disse tjenestene som èn anskaffelse i mars Forsettlig handlemåte I alle tre sakene anser klagenemnda kommunens handlemåte for forsettlig. De respektive anskaffelsene har alle en kontraktverdi over nedre grense for kunngjøringsplikt, kroner, og nemnda kan ikke finne grunnlag i regelverket for at kommunen her kan skyte seg inn under bestemmelsene om unntak fra denne plikten. KOFA fastslår at kommunen verken var i tvil om at anskaffelsene falt inn under regelverket eller at oppdrag i den størrelsesorden det her er snakk om, skulle vært kunngjort. Nevneverdige formildende omstendigheter finner ikke KOFA. Preventive hensyn, manglende konkurranse og at de ulovlige direkteanskaffelsene har pågått over flere år er begrunnelsen for et relativt høyt gebyr. Øvre grense for mulig gebyr er 15 prosent, og de i tre Fredrikstad-sakene settes det til 12,5 prosent. Samlet kontraktverdi i disse tre sakene er om lag 48 millioner kroner. Flertall i folket for konkurranseutsetting La de private få være med i konkurransen om å drive de kommunale tjenestene. Det mener et flertall i en omfattende undersøkelse i regi av NHO. Nesten halvparten av de spurte gir uttrykk for den samme holdningen også når det gjelder pleie- og omsorgssektoren spesielt. Over fire av ti mener konkurranse vil bidra til å gjøre tjenestene bedre, mens bare en av fire mener tjenestene vil bli dårligere som følge av bruk av konkurranse. Hvorfor skjer det likevel så lite? Jo, sier folk, lokalpolitikerne tenker tradisjonelt, er redde for nytenkning og for å miste kontroll. Det er Perduco som har gjort denne undersøkelsen på oppdrag fra NHO. De 1900 intervjuene er gjennomført i november. Tjenestene det er snakk om i undersøkelsen, er alt fra snøbrøyting og renovasjon, til hjemmehjelpstjenester. Det fremgår av resultatene at et flertall (57 prosent) rent prinsipielt mener det er riktig å konkurranseutsette kommunale tjenester. Spørsmålet går på om private skal få være med å konkurrere. Det er altså ikke snakk om at private firmaer skal få overta, eller at private nødvendigvis skal vinne konkurransene. 20 pst. svarer vet ikke eller at de ikke har tatt standpunkt. Ikke i noe fylke overstiger den prinsipielle motstanden mot konkurranse 30 prosent. Pleie og omsorg Når det gjelder pleie- og omsorgssektoren spesielt, mener nesten halvparten (46 prosent) at det i større grad bør bli konkurranseutsetting. 43 prosent av de spurte mener at selve konkurransen vil gjøre kvaliteten på de kommunale tjenestene bedre, gitt at private firma får anledning til å være med i konkurransen om utførelsen av tjenestene. 24 prosent svarer at tjenestene vil bli dårligere som følge av konkurranse, mens 18 prosent tror at kvaliteten vil bli den samme som den allerede er. 2

3 Spiller det noen rolle? Det er også spurt om det spiller noen rolle om det er privat eller offentlig ansatte som utfører tjenestene for kommunen så lenge de kommunale tjenestene er gode og brukerne er fornøyde. 68 prosent mener at det ikke spiller noen rolle om det er privat eller offentlig ansatte som står for tjenesteytingen, mens 19 prosent sier seg uenig i dette. Et tema i debatten har det vært om de private som utfører kommunale tjenester på vegne av kommunen, skal få tjene penger på dette. I Perduco-undersøkelsen mener 59 prosent at det er akseptabelt å tjene penger, mens 24 prosent er uenig i det. Premisset i spørsmålet var at næringslivet da må drive like bra eller mer effektivt enn kommunen selv. Hva kan så forklaringen være på at kommunene ikke i større gard bruker private bedrifter til å utføre kommunale tjenester? To forklaringsvariabler pekte seg ut i undersøkelsen: Lokalpolitikerne tenker tradisjonelt og er redde for nytenkning og nyskapning (54 pst. enige) Det blir vanskeligere for lokalpolitikerne å ha kontroll og innflytelse over tjenestene (56 pst. enige) Bidro til å hindre sosial dumping, men Prosessen ved inngåelse av kontrakt bidro til å hindre sosial dumping, men det var svakheter ved foretakets skriftlige prosedyrer for kontroll og ved foretakets kontrollpraksis. Dette er Kommunerevisjonens dom etter å ha undersøkt praksis i drøyt to år hos Undervisningsbygg Oslo KF. Først to år etter at revisjonens undersøkelsesperiode startet fikk foretaket skriftlige prosedyrer for oppfølging av regelverket om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Det var i perioden mars 2008 til juni 2010 at praksis hos Undervisningsbygg Oslo KF ble undersøkt. Kommunerevisjonen ville se hvorledes virksomheten sikret at leverandører og underleverandører ikke opererte med dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende tariffavtaler m.m. Undervisningsbygg Oslo KF er en svært sentral oppdragsgiver på bygg- og anleggsmarkedet. Det er Oslos største eiendomsforvalter og bygger årlig skoler for to milliarder kroner. Utgangspunktet for revisjonen var forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. I tillegg undersøkte Kommunerevisjonen om Undervisningsbygg i undersøkelsesperioden hadde skriftlige prosedyrer/systemet som sikrer etterlevelse av de aktuelle kravene. Bidro til å hindre sosial dumping Undersøkelsen viste at Undervisningsbygg i undersøkelsesperioden hadde slike prosedyrer og bidro således til å hindre sosial dumping, konstaterer revisjonen og fortsetter: 3

4 - Foretakets maler for konkurransegrunnlag og kontrakt inneholdt informasjon og klausul om krav til lønns- og arbeidsvilkår. Malene ble, med unntak av tre anskaffelser, benyttet i de sakene som er blitt undersøkt. De tre anskaffelsene tilhørte samme byggeprosjekt. Kommunerevisjonen fremholder at det i undersøkelsesperioden har vært svakheter ved foretakets kontrollpraksis. Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter krever at oppdragsgiveren skal gjennomføre nødvendig kontroll av at kravene til lønnsog arbeidsvilkår etterleves. Undervisningsbygg hadde for store deler av undersøkelsesperioden ikke etablert spesifikke skriftlige prosedyrer for kontroll. Dette kom først på plass i april Prosedyrene dekket imidlertid ikke fullt ut det ansvaret foretaket har. Foretakets prosedyrer og praksis hos prosjektledere viste at man i stor grad overlot til hovedleverandøren å vurdere behovet for - og eventuelt å gjennomføre - kontroller av lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandører. Ikke i pakt med forskriften Dette er etter Kommunerevisjonens vurdering ikke i overensstemmelse med forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter som pålegger offentlig oppdragsgiver et selvstendig ansvar. Undervisningsbygg hadde fram til 2010 heller ikke etablert spesifikke skriftlige prosedyrer for oppfølging av brudd på forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Revisjonen anbefaler tiltak som sikrer oppdaterte maler som blir benyttet i alle prosjekter, at det foretas løpende og konkrete vurderinger av behovet for kontroller, og at det gjennomføres kontroller der behov avdekkes. Flest kunngjøringer på doffin i mars I år ble mars den store kunngjøringsmåneden. Det var de offentlige oppdragsgivere var mest aktive med å kunngjøre oppdrag, enten det var kunngjøringer over eller under EU/EØS-terskelverdien. Det viser statistikk fra Doffin.no. Mars er tradisjonelt en mye brukt kunngjøringsmåned, stort sett utfordret av juni. I år var det imidlertid bare på de frivillige kunngjøringer at juni klatret øverst på denne seierspallen. Andelen oppdragsgivere som bruker elektroniske vedlegg til sine kunngjøringer, er jevnt økende. Når det gjelder EU/EØS-kunngjøringene, som lyses ut i EUs lysingsblad, Official Journal, og Tenders Electronic Daily (TED), viser statistikken at det aldri før har vært kunngjort over 600 slike i èn måned. I mars i år nådde man imidlertid opp i 605, og denne måneden slo dermed juni som årets beste kunngjøringsmåned. Juni endte opp med 535 TED-kunngjøringer; januar med 534. Også siste tolvmåneders periode viser en positiv utvikling når det gjelder kunngjøringer. For første gang havnet alle måneder (måned i 2009 til samme måned i 2010) på over kunngjøringer. Best ble august 2009 august 2010 med drøyt 5750 kunngjøringer. Det er nær 130 flere enn 2009-rekorden, fra november 2008 til november

5 Nasjonale kunngjøringer De nasjonale kunngjøringene publiseres bare på Doffin, og har en verdi lavere enn EU/EØS-terskelverdiene og ned til kroner. Her kan man lese av statistikken at mars i 2010 også for denne kategorien kunngjøringer var en god måned best av årets måneder med 840 kunngjøringer. Året før ble imidlertid fire vårmåneder alle registrert med godt over 900 kunngjøringer hver. Beste tolvmåneders periode for nasjonale kunngjøringer var januar 2009 til januar 2010 med tett oppunder 8900 kunngjøringer. I fjoråret var det imidlertid flere måneder som vartet opp med tolv månederstall godt over Kunngjøringsutviklingen innenfor dette segmentet fra januar 2009 til desember i år steg opp mot november/desember i fjor, for så å falle nedover til november/desember i år. Nå er man tilbake på nivået for snart to år siden. Frivillige Under den nasjonale kunngjøringsgrensen på er det frivillig å lyse ut sine oppdrag. Fram til sommeren lå antallet omkring 1000-streken når det gjelder siste tolv måneder, men nå har den falt til omkring 900-tallet. Aktiviteten i 2009 og 2010 her minner mye om tilsvarende for kunngjøringer over den nasjonale grensen. I fjor var de frivillige kunngjøringstallene over 100 i tre måneder, i år bare i en, nemlig juni. Ganske mange oppdragsgivere opererer nå med elektroniske kunngjøringsvedlegg. For to år siden, i desember 2008, gjaldt dette 4450 i siste tolv måneders periode. Fra desember 2009 til desember 2010 er dette tallet vokst til ca I 2009 var det hele tre måneder som viste månedstall under 400, mens det i år bare har vært èn august. Også her viste mars seg fram som årets kunngjøringsmåned fremfor noen andre av de 12. ved å sette rekord for antall oppdragsgivere som bruke slike vedlegg. Det endte på 743, opp fra 727 i mai Dette gjelder kunngjøringer uansett verdi. Kjempet for kontrakt i halvannet år I halvannet år pågikk kampen om levering av pasientterminaler til helseforetaket Vestre Viken. Helt på slutten av foregående år kan imidlertid punktum ha blitt satt i Borgarting lagmannsrett. Den leverandøren som hadde fått kontrakten etter en klage, for deretter å ha blitt avvist, nådde ikke fram i retten med krav om å stoppe oppdragsgiveren i å gi kontrakten til en konkurrent. For snart to år siden kunngjorde Vestre Viken HF en åpen anbudskonkurranse om kjøp av pasientterminaler. En av tilbyderne tilbød to alternative løsninger en med bruk av server plassert utenfor sykehuset, en annen der serveren var plassert inne på sykehuset. En annen tilbyder fikk imidlertid kontrakten først, men etter en klage falt oppdragsgiveren i stedet ned på tilbyderen med to løsninger. Deretter ble det en KOFA-sak, der konklusjonen ble at den som hadde fått kontrakten, skulle ha vært avvist fordi det ikke forelå forpliktelseserklæring fra en underleverandør. Etter dette avviste Vestre Viken HF denne leverandøren, og kontrakten gikk igjen tilbake til den som først hadde fått den. Dette ønsket den avviste leverandøren å stoppe og gikk rettens vei for å få dette til. 5

6 I tingretten vant den avviste leverandøren fram, og Vestre Viken ble stoppet, slik at kontrakt ikke kunne inngås. Men i ankesaken var det helseforetaket som vant, og 18 måneder etter det første forsøket på kontrakttildeling kunne endelig kontrakten inngås. Vesentlig avvik? Den avviste leverandøren brakte saken inn for retten med krav om midlertidig forføyning. Kravet for å få medhold i et slikt krav er at det foreligger sikringsgrunn og at det er en rimelig avveining mellom interessene til partene. Spørsmålet var om det var sannsynliggjort et krav, og det var knyttet til om tilbudet om en intern løsning var et vesentlig avvik fra kravspesifikasjonen. Lagmannsretten kom til at det i kravspesifikasjonene er stilt krav om at serveren skal plasseres utenfor sykehuset. Når det gjaldt tilbudet fra den avviste søkeren om en ekstern løsning, er retten enig i KOFAs konklusjon om at det skal avvises. I den interne løsningen er det imidlertid ikke tale om noen underleverandør. - Når kravet er at serveren skal plasseres utenfor sykehuset, er det klart at tilbudet om en intern plassering inneholder et avvik, heter det i dommen. Spørsmålet er om det er vesentlig, slik regelverket krever for en eventuell avvisning. Minstekrav? Lagmannsretten kom til at kravet om en ekstern plassering av serveren må regnes som et minstekrav, selv om det i kravspesifikasjonene ikke er utformet eksplisitt. Det kan ikke, skriver retten imidlertid, sees å være holdepunkter i kravspesifikasjonen for at sykehuset i det hele tatt åpner muligheten for en intern løsning. Det foreligger derfor avvik på et punkt som er viktig for sykehuset. I denne sammenhengen har det ikke betydning at den avviste leverandøren mener at det er best for sykehuset at serveren er plassert internt. Heller ikke kan det, ifølge dommen, utelukkes at det foreligger en risiko for konkurransevridning, og summa summarum kom Borgarting lagmannsrett til at avviket fra kravspesifikasjonen er vesentlig, slik at Vestre Viken HF hadde plikt til å avvise den aktuelle leverandøren. Nyheter i kortform om offentlige innkjøp E-faktura, kurs og konkurransegrunnlag Det nærmer seg tiden for e-fakturaer i det offentlige og for en viktig konferanse om dette temaet. Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) tilbyr en rekke kompetansehevende kurs for offentlige innkjøpere og deres ledere. Entreprenørene reiser kritikk mot konkurransegrunnlag, i Bergen er kommunens innkjøpsseksjon blitt miljøfyrtårnsertifisert, og NHO-Service skal kurse leverandørene i hvordan de skal kunne vinne anbudskonkurranser. Det svenske NHO vil ha samlet støttetjenester for offentlige innkjøp, og en dansk undersøkelse viser at det er sammenheng mellom tap av makt og omfanget av konkurranseutsetting. 6

7 Bli en enda bedre innkjøper! Jobber du med innkjøp i det offentlige? Vil du lære mer, bli dyktigere? Da bør du benytte kurstilbudene som Difi( Direktoratet for forvaltning og IKT tilbyr. De er: PwC og Advokatfirma Wikborg Rein (WR) gjennomfører disse tilbudene i vår, alle i Oslo på vegne av Difi: Grunnkurs i offentlige anskaffelser, 1-2. februar, 5-6. april Fordypningskurs i offentlige anskaffelser, februar, april Temakurs: Anskaffelser og virksomhetsstyring, 9. mars (beregnet for mellomledere og ledere) Temakurs: Konkurransegrunnlag og evalueringsmodeller, 23. mars Temakurs: Kontrakter, kontraktsoppfølging og forhandlinger, 11. mai mens Input tilbyr disse også på vegne av Difi: Temakurs 1 Anskaffelser og virksomhetsstyring (Trondheim 29. mars) Temakurs 4 Kontrakter, kontraktsoppfølging og forhandlinger (Trondheim mars) Temakurs 1 Anskaffelser og virksomhetsstyring (Tromsø 12. april) Grunnkurs i offentlige anskaffelser (Tromsø april + Trondheim mai) Temakurs 5 Miljø, samfunnsansvar og etikk i offentlige anskaffelser (Trondheim 3. mai + Tromsø 24. mai) Fordypningskurs i offentlige anskaffelser (Tromsø mai + Trondheim juni) Temakurs 3 Konkurransegrunnlag og evalueringsmodeller (Trondheim 7. juni) Nærmere informasjon om Difis kurstilbud finner du her Konferanse som forberedelse til e-faktura Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet inviterer i samarbeid med Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) til konferanse om elektronisk faktura. Det skjer 20. januar på Radisson Blu Plaza Hotel, Oslo. Offentlig sektor skal ta i mot og behandle fakturaer elektronisk i staten allerede fra og med juli i år. Hvordan forholde seg til kravet, og hvordan ta ut gevinstene, er to sentrale spørsmål som vil bli besvart på konferansen. Kritikk mot konkurransegrunnlag De første konkurransegrunnlagene i forbindelse med utvidelsen av hovedflyplassen på Gardermoen er ute og blir av EBA (Entreprenørforeningen Bygg og anlegg) karakterisert som ubalanserte sammenliknet med fremforhandlede standardkontrakter og i utakt med praksisen til store offentlige bestillere som Statsbygg og Statens vegvesen. Organisasjonen er nå i dialog med den offentlige byggherren OSL, skriver bygg.no. Flyplass-utvidelsen gjelder Terminal 2. Innkjøpsseksjon ble miljøfyrtårnsertifisert Som en av de seks første enhetene utenfor rådhuset, er Innkjøpsseksjonen i Bergen kommune miljøfyrtårnsertifisert. I slutten av november var de sertifiserte enhetene samlet i fylkeshuset for offisiell overlevering av miljøfyrtårnsertifikater. 7

8 Miljøfyrtårnsertifikatene ble høytidlig overlevert av fylkesordfører Torill Selsvold Nyborg. Ved Innkjøpsseksjonen har arbeidet med Miljøfyrtårnsertifikatet pågått siden januar i år, og i august kom den endelige godkjenningen. En av de største utfordringene for Innkjøpsseksjonen har vært å endre avfallsrutinene og å redusere mengden reklame som kommer inn via post og faks. Likevel er hensyn til miljøet i anskaffelser det aller viktigste punktet i miljøsertifiseringen av Innkjøpsseksjonen, fremgår det av en melding på kommunens nettsted. Kurs i å vinne anbudskonkurranser NHO Service arrangerer seminaret "Slik vinner du anbud" på Lillehammer mars Når deltakerne er ferdig med hele seminaret, lover organisasjonen at de bl.a. skal kunne forstå de mest kritiske punktene i konkurransegrunnlag, presentere tilbudet slik oppdragsgiver vil og må ha det og forstå hvilke saksbehandlingsregler som gjelder for innkjøper. Likeledes er målet for kurset at deltakerne skal kunne sette dokumentasjon om virksomhet og tjeneste i system, for gjenbruk, forstå hvilke plikter og rettigheter du har som leverandør og kunne spisse og dokumentere tilbudene strategisk, for best mulig uttelling. Vil ha samordning av støttetjenester NHOs søsterorganisasjon i Sverige, Svensk Näringsliv, går inn for en samordning av støttefunksjonene til statlig innkjøpsvirksomhet. Statskontoret har nylig utredet spørsmålet og kommet med en rapport om temaet. Bakgrunnen er at det er en rekke institusjoner som i dag på ett eller vis og fagfelt bidrar med informasjon, veiledning etc. Det kan være Konkurrensverket, Kammarkollegiet, Tilväxtverket, Miljöstyrningsrådet og andre. Regjeringen i Sverige bad i sin tid Statskontoret om å utrede en mulig samordning av støttetjenestene, blant annet fordi det er mange som finner det vanskelig å orientere seg i floraen av hjelpere. Tap av makt og konkurranseutsetting Der er en sammenheng mellom tap av lokalpolitisk makt og graden av konkurranseutsettinger i en kommune, fremgår det av en dansk undersøkelse. - Jeg er overrasket over at det er så tydelig som undersøkelsen viser, sier Hansen, som er lektor på Institut for Statskundskab på Syddansk Universitet. Han står bak undersøkelsen, der 896 kommunale sjefer bl.a. ble bedt om å vurdere hvor stor innflytelse politikere og andre aktører i kommunene har. Denne vurderingen er så blitt sammenholdt med graden av bruk av private til å utføre kommunale tjenester, slik det fremgår av Innenriksministeriets nøkkeltall. Høglydte kommuneprotestar mot tilbodstvang Danske kommunar protesterer høglydt mot planane frå regjeringa om å tvinge dei til å tevlingsutsetje meir. Toppleiinga i Kommunernes Landsforening (KL) er på barrikadane, og bed regjeringa i staden nytte kreftene på å få fleire, kompetente leverandørar til å vere med i tevlingane. Kommunane er 8

9 interesserte i å tevlingsutsetje meir, men reglane for offentlege innkjøp er så byråkratiske og lite fleksible at dei skremmer leverandørane bort. Dersom ein skal lukkast, må reglane for offentlege innkjøp verte enklare, heiter det frå KL. For ei tid sidan kom den danske regjeringa med eit framlegg der det mellom anna ble teke til orde for at kommunane skulle tvingast til å tevlingsutsetje nokre tenester. Det var i samband med det danske statsbudsjettet for 2011, finansloven, at regjeringa gjorde avtale med eit par parti om ei såkalla vekstpakke, Fornyet vækst i Danmark. I rekkja av tiltak finst fleire som gjeld offentlege innkjøp. Detaljane i opplegget skal drøftast med organisasjonane for kommunar og regionar. Planen er at fem til åtte oppgåver skal veljast ut allereie til sommaren, og desse skal tevlingsutsetjast frå Årleg skal det kome fleire oppgåver på lista.. Dette gjelder både kommunane og regionane, og for dei begge strekar regjeringa under at eigenregien sjølvsagt kan vere med i tevlingane. Høglydte protestar I kommunane har framlegget ført med seg uro og høglydte protestar. Både styreleiaren og dagleg leiar i KL, som er systerorganisasjon til norske KS, er ute på barrikadane og har refsa regjeringa for framlegget. Dei ønskjer ikkje tvang, og peikar på at det vert tevlingsutsett meir og meir i kommunane, heilt slik dei har avtalt det med regjeringa tidlegare. Så, kvifor tvang, spør dei. Aldri før har ein så stor del av dei kommunale tenestene vore tevlingsutsett, og det er framleis auke. Dei to leiarane reknar med at målet for 2010, på 26 prosent, kjem til å verte nådd. Prosentdelen fortel kor stor del av dei kommunale budsjetta som går med til å betale private som på kontrakt gjer tenester for kommunane. Begge to held fram at ei undersøking syner at sju av ti kommunaldirektørar ventar meir tevlingsutsetjing i åra som kjem. Samstundes seier 93 prosent av kommunaldirektørane at dei kompetente private leverandørane på dei store velferdsområde, som til dømes pleieområdet, syner manglande interesse for å vere med i tevlingane. Og fire av fem kommunaldirektørar hadde opplevt døme på at det ikkje var stabile leverandørar på eit område. Treng fleire kompetente leverandørar Dei to KL-leiarane skriv at regjeringa i staden for å arbeide med å tvinge kommunane til å tevlingsutsetje, burde nytte kreftene sine til å få marknaden til å interessere seg meir for å vere med i tevlingane. Køen av kompetente, interesserte verksemder må aukast, heiter det i eit av skriftstykka. Dersom ein skal lukkast, må reglane for offentlege innkjøp verte enklare og meir fleksible, slik dei to KL-leiarane ser det. Dei er glade for at regjeringa har som mål å gjere reglane enklare, og at det vert mindre byråkratisk å gjennomføre tilbodsrundar. Men, eg vil sjå det, før eg tør tru på det, skriv ein av leiarane. Vi må få merksemda attende på effektivitet og ikkje på byråkratisk juristeri! KL har òg skrive til regjeringa med oppmoding om at det vert formulert djerve mål for den revisjonen av innkjøpsreglane som EU no har i gang. Det er mogeleg at vedtaket om nye, endra reglar kjem når danskane har formannskapet i EU, i

10 Trugar med millionbeløp som straff Hellas har ikkje retta seg etter ein tidlegare dom i EU-domstolen, og no sender EU-kommisjonen landet attende til domstolen med krav om bøter. Dersom domstolen går med på kravet, er allereie Hellas skuldig til å betale nær 30 millionar kroner. Og meir kan et bli dersom landet held fram med domstoltrassen sin. EU-kommisjonen set òg søkjeljoset på andre saker der dei meiner at reglane for offentlege innkjøp ikkje er følgde, og dersom svara ikkje er gode, går fleire saker til domstolen. Diskriminering står mellom anna sentralt i desse sakene. Belgia, Portugal og Hellas får kvart sitt brev frå EU-kommisjonen, der dei innan to månader må svare godt for seg dersom dei skal overtyde Kommisjonen om at det ikkje er nokon god idé å sende dei til EU-domstolen. Men Hellas har fått ei melding til: I mars førre året bestemde domstolen at landet måtte sjå til å rette seg etter reglane og ikkje avvise leverandørar som baud fram medisinsk-teknisk ustyr merkt med CE-merke. Kommisjonen skriv at for ei rekkje produkt er det eit krav å nytte dette merket, og såleis gjer ikkje grekarane rett i å avvise leverandørar som følgjer dette påbodet. Men det er framleis offentlege sjukehus i Hellas som stengjer døra for leverandørar med CE-merkte produkt, og då sender EU-kommisjonen saka ein gong til til domstolen. Denne gongen skal domstolen ta for seg det at landet ikkje følgjer ei tidlegare avgjerd, samstundes som EU-kommisjonen bed domstolen fastsetje ei bot. Ho skal gjelde frå førre avgjerda i domstolen og fram til at helles finn ut at dei vil etterkleve dommen. Dersom så ikkje skjer før ei ny avgjerd er på plass, og bed EU-kommisjonen domstolen om å auke boten til nær ei seksdobling for kvar dag som går. Går domstolen med på kravet om bøter i den storleiken Kommisjonen tek til orde for, skuldar Hellas allereie nærare 30 millionar kroner for domstoltrassen sin. Produserast i heimlandet I den andre saka som gjeld Hellas er ikkje dramatikken så stor. Her meiner EUkommisjonen at landet ikkje har høve til å krevje at 35 prosent av eit produkt skal produserast i Hellas. Grunngjevinga frå dei greske styresmaktene er at dette er eit forsvarskjøp, og at det er av tryggingsårsaker at dei krev ein voss del av produktet laga i heimlandet. Saka gjeld kjøp av batterisett til bruk i u-båtar. EU-kommisjonen saknar ei god forklaring på kvifor det er naudsynt av tryggingsårsaker å produsere ein del av produktet innanfor landegrensene. Belgiarane har nytta tevling med tingingar i samband med eit kjøp over EU/EØStreskelverdiane, og det er berre tillete som eit unntak. Hovudregelen her er bruk av tilbodstevlingar, ikkje minst, skriv Kommisjonen, fordi det i større grad enn tingingar sikrar like vilkår for leverandørane og innsyn i sjølve prosessen. Kontrakten gjeld mellom anna utforming, finansiering og vedlikehald av skoleinstitusjonar i den tysktalande delen av Belgia. Kontrakten er verd nær 800 millionar kroner. Forsking og utvikling Portugal krev at det for kontraktar for over ca. 200 millionar kroner skal leggjast til ein forsking og utviklingskontrakt som utgjer meir enn ein prosent av kontraktverdien. Forskings- og utviklingsprosjektet må dessutan gjennomførast på portugisisk jord. Dette bryt med EU-reglane, fordi det gjev portugisiske tilbydarar ei føremon og fordi kravet kjem inn sjølv om eit slikt tillegg er nyttig for sjølve kontrakten eller ikkje. Kravet er då med på å diskriminere dei selskapa som ikkje vil vere med på å ta denne børa, skriv Kommisjonen, som ber Portugal endre reglane sine. 10