Handlingsprogram Arendal kommune 2013

Transkript

1

2

3 1. INNLEDNING STRATEGI FOR BÆREKRAFTIG STRUKTUR Arendal Kommunelovens krav til budsjettet Oversikt over tiltak Saldering av budsjettet for RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET Endringer i folketall og befolkningssammensetning Føringer fra kommuneproposisjonen og statsbudsjettet Driftsbudsjettet Rammer til enhetene Investeringsstrategi Finansforvaltning Kommunale betalingssatser og gebyrer Saldering handlingsprogramperioden ARBEIDSGIVERSTRATEGI Arbeidsgiverstrategi Nærvær og helsefremmende arbeidsplasser Organisasjonsutvikling og IKT Kommunikasjon Kraftsenter for læring i Sørlandet kunnskapshavn KUNNSKAPSSAMFUNNET - OPPVEKST Fra kommuneplanens hovedmålsetting til HP Barnehageøkonomi, barnehageplasser og brukertilfredshet Strategisk kart og virksomhetsplaner Elevtallsutvikling grunnskoler i Arendal Gode tjenester for barn og unge i Arendal og Tidlig innsats Skolestruktur HELSE OG OMSORG Tjenesteområdet i Fokusområder Mestring i fokus KULTUR OG SAMFUNNSUTVIKLING Kultur og identitet Vekst og verdiskaping Vitensenteret Internasjonalisering Samferdsel og infrastruktur Klima, energi og miljø Samfunnssikkerhet Arealpolitikken Interkommunalt samarbeid og tjenester

4 VEDLEGG Vedlegg 1: Oblgatoriske oversikter Vedlegg 2: Brutto investeringer Vedlegg 3: Priser Vedlegg 4: Tilskudd til andre

5 1. INNLEDNING De to første valgperiodene etter kommunesammenslåingen i 1992 var det underbalanse i kommunens økonomi og Arendal kommune gikk ut av 1990-tallet med regnskapsmessig underskudd. Dette hadde som konsekvens at Arendal kom på den første såkalte ROBEK-lista departementet opprettet. Årsaken til problemene var først og fremst knyttet til dyr drift og manglende kompensasjon for bortfall av inntekter som følge av at 5 mindre kommuner ble til en stor kommune. Løsningen bystyret valgte etter en omfattende prosess var: Rådmann Harald Danielsen salg av Arendal kommunale elektrisitetsverk for 300 mill kr og tilsvarende nedbetaling av gjeld omlegging av politisk og administrativ styringsmodell, herunder reduksjon i antall bystyrerepresentanter fra 53 til 39. Bystyret som tiltrådte høsten 1999 forsterket tiltakene ved å utnytte inntektspotensialet gjennom innføring av eiendomsskatt og betydelige administrative kutt. Fra 1999 til 2005 ble det både gjort store investeringer spesielt innenfor omsorgssektoren og opparbeidd en viss handlefrihet. Handlefriheten ble deretter brukt til fortsatte investeringer, nå mest innenfor skolesektoren, samt utvidelse av driften tildels finansiert med fondsmidler. Etter flere år med større driftsutgifter enn driftsinntekter er fokus de siste årene rettet mot å finne en struktur på kommunens drift som kan opprettholde og helst forbedre tjenestekvaliteten innenfor de tilgjengelige inntektsrammer. Gjenstående, prioriterte skolerenoveringer har i tillegg gjort det nødvendig å skape et handlingsrom ut over driftsbalanse. Arendal kommune har lave skatteinntekter fordi befolkningen sammenliknet med landet har lav sysselsettingsgrad og lav gjennomsnittlig inntekt. Kommunen har et forhold mellom folketall og areal/avstander som tilsier at kommunen er effektiv å drive. Kommunen får dermed lav skatteinntekt. Lav skatteinntekt kompenseres delvis ved en en utjevning mellom kommuner. I tillegg får kommunen et trekk i rammeoverføringene fordi vi skal være økonomisk billig i drift. For å tilpasse driften til inntektsforutsetningene har bystyret over en årrekke vedtatt strukturtiltak som bidrar til at Arendal i den praktiske hverdagen mer og mer framstår som én kommune: nedlegging av Bråstad skole og His skole i år 2000 reduksjon i skoleadministrative kostnader ved etablering av 1-10 skoler i år 2003 nytt kultur- og rådhus i 2004/05 som samlet kommuneadministrasjonen på ett sted (finansiert med salg av aksjer i Agder Energi, salg av eiendommer og nedbemanning med 23 administrative årsverk) bygging av omsorgsboliger med bemanningsbase kombinert med ombygging/renovering av eldreinstitusjoner og satsing på hjemmesykepleie samling av helsestasjonsvirksomheten på ett sted bygging av større kommunale barnehager for å erstatte de små og kostnadskrevende, kommunale barnehagene store omlegginger i omsorgstjenestene ved bl.a. systematisk satsing på hverdagsrehabilitering innenfor hjemmesykepleien omlegging av sykehjemsplasser i Flosta til bofellesskap for eldre beboere med særskilte behov strategisk satsing på interkommunalt samarbeid der det kan bidre til bedre kvalitet og lavere kostnader for alle. 5

6 Tiltakene har vært viktige, men ikke tilstrekkelige regnskapet viste et godt resultat mest på grunn av stort, inntektsført premieavvik knyttet til pensjonsføringene. Etterfølgende endringer i premieavvikene og vedtak om reduksjon i eiendomsskatten ga imidlertid driftsunderskudd igjen i og 2012-regnskapene. Ved behandlingen av 1. tertial 2012 ble det nødvendig å vedta 0,5 % flatt budsjettkutt. Samtidig ble det i ekstra-ordinært bystyremøte høsten 2012 gitt mandat til å utrede endringer i skolestruktur m.v. for å løse budsjettutfordringene fra og med Flere av tiltakene som ble utredet ledet fram til vedtak i by-styret i desember 2012 og er nå under iverksetting (to nye, større barnehager til erstatning for eksisterende små kommunale barnehager er under bygging, sykehjemsplassene i Flosta er endret, m..v.). Forslagene knyttet til skolestruktur ble utsatt for ytterligere utredning i regi av et politisk sammensatt ad hoc - utvalg. Den strategi bystyret over lang tid har fulgt for å få på plass en sunn kommuneøkonomi over tid parallelt med forbedringer i kommunens tjenestekvalitet, er nå nær ved å bli fullført. Planen for kommende 4 år som her legges fram, vil dersom den blir vedtatt, fullføre strategien gjennom: kombinert styrking av kvaliteten i skolen og økonomisk mer effektiv skolestruktur (dagens skolestruktur har medført betydelig nedgang i pedagogårsverk de siste to årene) ytterligere reduksjoner i administrative og andre stillinger i rådhuset utnyttelse av kommunens inntektspotensiale konsentrasjon av ressurser knyttet til kommunens kjerneoppgaver en viss reduksjon i bruk av ressurser på ikke lovpålagte oppgaver/standarder Tallene viser at 2014 blir et svært krevende år ettersom ikke alle tiltak gir økonomisk effekt/full økonomisk effekt før i Harald Danielsen Rådmann 6

7 2. STRATEGI FOR BÆREKRAFTIG STRUKTUR 2.1 Arendal 2023 I 2023 er Arendal 300 år. Et slikt jubileum gir oppmerksomhet og naturlig foranledning til å reflektere over fortid, nåtid og framtid. Ti år er ikke veldig lenge, men lenge nok til at noe kan bli gjort. I 2023 er vi ved inngangen til den store bølgen med ressurssterke, friske pensjonister. En bølge som vil prege samfunnsutviklingen sterkt de etterfølgende åra. Samtidig er det sannsynlig at Norge på dette tidspunkt er inne i en overgangstid hvor landets økonomi ikke på samme måte som i dag, kan baseres på oljerelaterte inntekter. For vår kommune og vårt distrikt er det ikke lett å vite hvilke konkrete utfordringer samfunnsendringene vil gi oss. Det er imidlertid sannsynlig at den menneskelige og kulturelle kapital har størst betydning. Vår individuelle og kollektive kompetanse vil trolig avgjøre hvor godt rustet vi er til å møte framtidsutfordringene. På individnivå er "kompetanse" av noen definert som summen av Kunnskaper Ferdigheter Evner Holdninger Det kommunen gjør fram til 2023 kan påvirke den menneskelige, kulturelle og sosiale kompetanse og kapital vi i 2023 har å møte framtida med. "Success is a journey, not a destination" er et uttrykk som brukes både i idrett og næringsliv. En reise som påvirkes av små og store valg vi hele tiden gjør. Å ikke ta valgene innebærer å la seg drive med vær og vind, med svært usikkert resultat.. Den kompetanse vi som individer og samfunn har, vil trolig være mest avgjørende for hvordan vi lykkes med omstillingene som kommer. 2.2 Kommunelovens krav til budsjettet Kommunene har ansvaret for å drive en sunn økonomiforvaltning som sikrer grunnlaget for det kommunale og fylkeskommunale tjenestetilbudet. Kommunestyret har det øverste ansvaret for planlegging og styring av den kommunale økonomien. Lokale folkevalgte avgjør hvordan økonomiske midler prioriteres og disponeres innenfor fastsatte inntektsrammer og statlig regelverk. 7

8 Forsvarlig økonomiforvaltning og effektiv ressursutnyttelse skal bidra til å gi innbyggerne et best mulig tjenestetilbud over tid. Kommuneloven stiller krav om at den løpende drift kun skal finansieres av løpende inntekter, og at økonomiplaner og årsbudsjett skal være i økonomisk balanse. Låneopptak kan kun finansiere investeringer i bygninger, anlegg og eiendeler med varig verdi. Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte sine midler og gjeld uten at det tas vesentlig finansiell risiko. Kommuner og fylkeskommuner i økonomisk ubalanse er underlagt ordningen med statlig budsjettkontroll og godkjenning av låneopptak (ROBEK). 2.3 Oversikt over tiltak Det har i budsjettprosessen vært jobbet med en økonomisk underbalanse i størrelsesorden 60 mill. kroner i forhold til den økonomiske situasjonen som tegnet seg etter at kommuneproposisjonen for 2014 ble lagt frem. Bystyret har i egne orienteringer i juni og september måneder blitt presentert for mulige tiltak for å imøtekomme kommunelovens krav til balanse i budsjettene for perioden Disse er i korthet listet opp under. Økt eiendomsskatt til 7 promille Endringer skolestruktur Reduksjon i ikke lovpålagte oppgaver Økning av inntekter fra gebyrer og salg Organisering og struktur i rådhuset Økt bosetting av flyktninger I prosessen fra kommuneproposisjonen legges frem i mai måned til rådmannen legger frem sitt forslag til handlingsprogram, er det selvsagt bevegelse mellom postene. Enkelte tiltak som har vært på listene er sjekket ut og ikke tatt med videre, mens nye er kommet til. I sum har utfordringen vært rimelig lik utgangspunktet. Rådmannens budsjettforslag for 2014 ivaretar dette. 2.4 Saldering av budsjettet for 2014 Følgende hovedgrep er lagt til grunn i handlingsprogramperioden: Struktur og organisering Rådmannens forslag til ny skolestruktur er lagt fram i bystyresakene 121, 122 og 123/2013. Forslaget innebærer nedleggelse av tre barneskoler, samt flytting av elever til andre skoler. Tiltaket vil frigjøre ressurser, samt gi rom for å forsterke lærertettheten på alle de gjenværende skolene fordi deler av de innsparte ressursene videreføres i øvrige enheter. TIltaket er viktig for å forsterke resultater samt gi enhetene budsjettrammer som er tilstrekkelige til å utføre de oppgaver som ligger til enhetene. Det er i bystyresak 203/2012 vedtatt å bygge to nye barnehager som skal erstatte eldre og mindre effektive enheter. Disse ventes ferdig allerede i 2014 og effekten av endret drift vil komme i budsjett Rådmannen har i bystyresak 138/2013 lagt frem forslag om en omorganiseringsprosess på rådhuset. Denne skal resultere i minst 16 færre stillinger og gi en besparelse på 3 mill. kroner allerede i På sikt vil potensialet være nærmere 9 mill. kroner. For enkelte administrative støttefunksjoner vil interkommunalt samarbeid være aktuelt å sjekke ut. Konkret er rådmannen i dialog med rådmannen i Grimstad med tanke på evt. å etablere felles løsning for lønn, regnskap, arkiv og dokumentsenter. Kommunelovens paragraf 27 gir hjemmel for å organisere slike fellesløsninger. 8

9 Økte inntekter Bystyret har tidligere vedtatt en redusert eiendomsskattesats på 5,6 promille på boliger og fritidseiendommer. Verker og bruk har full sats på 7 promille. Rådmannen ser nå nødvendigheten av å øke denne inntekten for å finansiere det etablerte tjenestenivået. Vider legges det til grunn en økning i bosetting av flyktninger fra Dette fordi behovet for bosetting er økt, samt at kommunen mottar finansiering for disse de første 5 år etter bosetting. Det legges opp til økt framleie av arealer på Eureka med 0,5 mill. kroner. Det forventes økt salg av tjenester knyttet til vitensenteret. De fleste av kommunens gebyrer og betalingssatser foreslås økt i Den økte inntekten går til tjenesteproduserende enhet og er med på å styrke budsjettrammene. Kostnadsreduksjon Rådmannen har kartlagt ikke lovpålagte tjenester. Dette er oppgaver som kommunen er engasjert i uten at det skjer med grunnlag i lov eller forskrift. Kartleggingen medførte en liste på vel 68 mill. kroner. Etter grundigere gjennomgang er det klart at de fleste av disse påvirker andre tjenester, er forebyggende og viktige for kommunens innbyggere. Rådmannen har etter dette kommet frem til følgende tiltak for 2014 (sum reduksjon 6,6 mill. kroner): Formannskapets konto for tilleggsbevilgninger 0,5 mill. kroner Reduserte overføringer/tiltak kultur 4,5 mill. kroner Reduserte kostnader alternativ til vold ved flere deltakere 0,3 mill. kroner Tilskudd Brukerstyrt senter reduseres 0,3 mill. kroner Tilskudd Lev vel faller bort 0,05 mill. kroner Seniortiltak reduseres 0,6 mill. kroner Ikke gatelys på private veier 0,048 mill. kroner Nedklassifisering kommunale veier 0,6 mill. kroner Redusere tilskudd Sørlandets Europakontor og Nordisk informasjonskontor 0,25 mill. kroner Begrenset investeringsnivå Selv om nivået på investeringene er noe redusert siste år, er det fortsatt et stort behov for nye prosjekter. Rådmannen har vært restriktiv på å foreslå bevilgninger til investeringer som ikke allerede er påbegynt eller vedtatt i egne saker. Det er hvert år behov for enkelte mindre prosjekter som er kommet til eller som er nødvendig i forhold til å ta vare på tidligere investeringer (bygg). Det har også vært en gjennomgang av de ulike prosjekter i forhold til å skyve noen av disse ut i tid. I samsvar med bystyrets vedtak er det regnet med at salg av kommunale eiendommer for 50 mill kroner pr år i perioden til finansiering av foreslåtte investeringer. Salget skjer i regi av Arendal Eiendom KF og vil redusere behovet for opptak av nye lån. Andre forutsetninger Det er i tillegg lagt en rekke forutsetninger til grunn for salderingen av handlingsprogrammet. Disse blir grundig drøftet senere under rammebetingelser. De mest sentrale postene er følgende: Rentenivå i perioden Skatteinntekter/frie inntekter Premieavvik og reguleringspremie pensjon (Arendal kommunale pensjonskasse) Skolestrukturendringer Finansiering av private barnehager Utviklingen av samhandlingsreformen. 9

10 3. RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET Dette kapittelet omhandeler de befolkningsmessige og økonomiske rammebetingelsene som legges til grunn for handlingsprogram Kommunens ressursbruk må planlegges og forvaltes på en bærekreftig måte for å opprettholde tilstrekkelig handlefrihet. 3.1 Endringer i folketall og befolkningssammensetning SSB presenterer ulike prognoser for befolkningsutviklingen hvert annet år. I figuren nedenfor er vist befolkningsframskrivning for Arendal kommune ifølge prognose utarbeidet i Befolkningsframskrivning Folketall 1/ %-andel 2013 Prognose 2015 Prognose 2017 Prognose 2020 Endring %-andel år ,3 % ,6 % 6-12 år ,3 % ,8 % år ,9 % ,6 % år ,3 % ,6 % år ,3 % ,9 % år ,2 % ,1 % år ,4 % ,2 % Over 80 år ,3 % ,1 % Hovedsum Figur 1. Befolkningsframskrivning Tallene i prognosen tilsier at en fallende andel av befolkningen er i yrkesaktiv alder. Den gruppen som forventes å øke mest er den mellom 67 til 79 år. Tabellen indikerer også at gruppen førskolebarn og barn mellom 6 og 12 år vil øke noe mer enn befolkningen samlet. Nominelt øker folketallet i alle grupper unntatt ungdommer mellom 16 og 19 år. Rådmannen vil understreke at tabellen representerer en optimistisk framskrivning (SSB-høy nasjonal vekst HHMH) og at en svakere innflytting til Norge raskt vil avspeile seg i en redusert vekst i folketallet. 10

11 3.2 Føringer fra kommuneproposisjonen og statsbudsjettet 2014 Kommuneproposisjonen 2014 De senere år har det vært godt samsvar mellom de signaler som gis i kommuneproposisjonen i mai og det endelige forslaget til statsbudsjett som legges frem i oktober måned. Rådmannen starter budsjettarbeidet for kommende periode i forkant av kommuneproposisjonen og legger til grunn de endringer som proposisjonen legger opp til. Med frie inntekter på dette nivået var det rådmannens vurdering at avviket mellom forventede inntekter og dagens driftsnivå ligger på rundt 60 mill. kroner. Statsbudsjettet 2014 Stoltenberg-regjeringen la frem sitt budsjett 14. oktober. Dette er lagt til grunn for saldering av rådmannens forslag. Den nye regjeringens forslag til endringer i budsjettforslaget legges fram som en tilleggsproposisjon. Denne kommer eventuelt fredag 8. november. Det er etter at rådmannen legger frem sitt budsjettforslag. Eventuelle vesentlige endringer for kommunen vil da bli utarbeidet som en tilleggsmelding til bystyret. Hovedelementene i de punktene i statsbudsjettet som angår kommunesektoren er følgende: Av den samlede inntektsveksten er 5,2 milliarder kroner frie inntekter (i kommuneproposisjonen ble det varslet mellom 5 og 5½ mrd). Knapt 1 mrd. er knyttet til nye oppgaver, regelendringer etc. som kompenseres med økte frie inntekter. Om lag 1,2 mrd. er økte øremerkede overføringer. Gebyrveksten på 0,3 mrd. er knyttet til volumvekst innen kommunale tjenester som er brukerfinansiert/gebyrbelagt. Økt bevilgninger til enkelte tiltak innen oppvekst, skole, helse og omsorg og samferdsel. Den avgående regjering legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 7,7 milliarder kroner. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i revidert nasjonalbudsjett 2013, dvs uten de ekstra skatteinntektene i Veksten i frie inntekter på 5,2 mrd kroner fordeles med 4,3 mrd kroner på kommunene og 0,9 mrd kroner på fylkeskommunene. Inntektsveksten til kommunene skal dekke demografikostnader (2,5 mrd. for kommunene) og økte pensjonskostnader (1,4 mrd for kommunene). I tillegg skal veksten dekke nye pålagte oppgaver innenfor oppvekst, skole, helse og omsorg og samferdsel. Dette betyr at regjeringen legger opp til en nominell vekst i kommunens frie inntekter på 4,7 % i forhold til revidert nasjonalbudsjett som ble vedtatt i juni måned. Sett i sammenheng med økte skatteinntekter i 2013 er veksten på 4,1 %. Realveksten i kommunes frie innteker (justert for deflator) er dermed kun 1,1 % for Videre foreslår regjeringen en reduksjon av den kommunale skattøren fra 11,6 % i 2013 til 11,4 % i Forslag til skattøre er tilpasset forutsetningen om en skatteandel på 40 % i For Arendal kommune betyr forslagene fra statsbudsjettet en tilnærmet uendret situasjon fra kommuneproposisjonen i mai måned. Det legges til grunn noe høyere skatteinngang, samt at enkelte korreksjoner, som trekk for private skoler, trekker ned rammetilskuddet noe. Solberg-regjeringen har utarbeidet en felles politisk plattform som blant annet legger til en helhetlig gjennomgang av inntektsystemet, samt at kommunene skal få beholde mer av sine skatteinntekter. Dette kan bety lavere frie inntekter for Arendal og andre skattesvake kommuner i handlingsplanperioden. 3.3 Driftsbudsjettet Økonomisk oversikt drift Figuren under gir et sammendrag av den fullstendige hovedoversikten - Økonomisk oversikt drift som er gjengitt i vedlegg 1. 11

12 Tekst (1 000 kr) Forslag til budsjett 2014 Opprinnelig budsjett 2013 Regnskap 2012 Endring siste år Brukerbetalinger, salg og leieinnt Rammetilskudd og overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Sum driftsinntekter Lønn- og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Avskrivninger Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av fond Overført til investeringsregnskapet Avsatt til fond Regnskapsmessig merforbruk /mindreforbruk Figur 2. Sammendrag økonomisk oversikt drift Sammendraget viser et budsjett for 2014 i regnskapsmessig balanse i samsvar med kommunelovens krav. Oversikt over 4-års perioden vises i kapittel 3.8. I forhold til opprinnelig budsjett 2013 er det for 2014 en svekkelse av forholdet mellom driftsinntekter og utgifter. Inntektene foreslås økt med 4,3 %, mens utgiftene øker med hele 5,6 % i forhold til Dersom avskrivninger holdes utenfor er utgiftsveksten 5,2 % I dette tallet ligger det til grunn en tilnærmet videreføring av sum inntekter fra brukerbetalinger og salg, mens rammetilskudd, skatteinntekter og eiendomsskatt øker. På utgiftsiden øker lønnsrelaterte kostnader med nominelt 49 mill. kroner. Det er lavere enn forventet lønnsvekst på 3,5 %. Også kjøp av varer og tjenester øker noe, i tillegg til overføringer til andre og avskrivninger. Brutto driftsresultat er etter dette på negativt 78 mill. kroner. Netto driftsresultat beskriver kommunens økonomiske handlingsfrihet og viser hvor mye kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og til avsetninger til senere år. Etter finanskostnader og motpost avskrivninger viser oversikten et negativt netto driftsresultat på vel 19 mill. kroner. Dette dekkes ved bruk av fondsmidler. Det vesentligste av fondsmidlene er knyttet til planlagt og pålagt bruk av selvkostfond i forbindelse med vann-, avløp- og renovasjonsgebyrene. Kommunen har i kommuneplanen lagt til grunn et mål om et netto driftsresultat på 3 % for å dekke egenfinansiering av investeringer og mulighet til å avsette midler til senere budsjettår. Dette har ikke vært mulig å oppnå de senere år. Det er uheldig at det budsjetteres med et negativt netto driftsresultat. Dette er likevel innenfor budsjettforskriften da regnskapsmessig resultat er i balanse. Sentrale inntektsposter drift Frie inntekter skatt og rammetilskudd Kommunens viktigste inntektskilde er skatteinntekter og rammetilskudd. KS har utviklet en modell for å beregne effekten av bevilgningene til frie inntekter for den enkelte kommune. Statsbudsjett viser en relativ stor økning i frie inntekter til kommunen med nominelt 83 mill. kroner. Justert for deflator og korreksjoner er reell vekst likevel nærmest null, fordi merinntekten skal dekke nye oppgaver, satsingsområder samt deler av de økte pensjonskostnader. 12

13 Tekst PROGNOSE Kom.prp prognose Statsbudsjett Økning (1000 kr) /2014 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt fordeling Ordinært skjønn Kompensasjon Samhandlingsreformen Endringer i revidert nasjonalbudsjett Sum rammetilsk uten inntektsutjevning Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Figur 3. Oversikt over vesentlig endringer frie inntekter for 2014 Rammetilskuddet består i hovedsak av et innbyggertilskudd, utgiftsutjevning og andre mindre tilskuddsordninger. Rammetilskuddet justeres for deflator, og prognosen for 2014 gir ingen reell vekst for kommunen da utgiftene øker tilsvarende. Kommunen får et betydelig økt trekk i utgiftsutjevningen. Vel 5 mill. kroner skyldes at kommunen objektivt sett har fått et lavere beregnet utgiftsbehov fra 2013 til De resterende 10 mill. kronene i økt trekk knytter seg til økt antall barn i private skoler. Trekket for kommunen utgjør nå vel netto 19 mill. kroner for private skoleplasser. Overgangsordningen er finansiering av INGAR, garantiordningen i inntektssystemet som sikrer kommunene en kompensasjon for store endringer. Saker til særskilt fordeling er finansiering av satsingen mot helsestasjoner og deltidsbrannpersonell. Midler knyttet til samhandlingsreformen økes med Dette er betydelig lavere enn hva rådmannen legger til grunn ut fra dagens drift. Tildeling av ordinære skjønnsmidler er økt fra 6,4 mill. kroner til 6,8 mill. kroner. Dette er en lav tildeling sett i sammenheng med kommunens størrelse og de utfordringer som en fylkeshovedstad står ovenfor. Det vil i tillegg bli søkt om prosjektmidler innen fristen for dette i februar måned Skatteinntekter Arendal kommune er en lavinntektskommune og skattenivået ligger på % av landssnittet. Det er lagt til grunn nasjonalt anslag for skatteveksten også for Arendal kommune for Dette vil tilsi en vekst på 3,6 % ut fra reelt nivå for Rådmannen ser ingen grunn til å øke anslaget ut over forventningene til Finansdepartementet for Inntektssystemet sikrer at skattesvake kommuner kompenseres delvis for dette. Ørdningen fungerer slik at når nivået for landssnittet øker mer enn for den enkelte kommune, øker også kompensasjonen gjennom inntektsutjevningen. En høyere skattevekst for kommunen vil derimot redusere inntektsutjevningen. Denne skattekompensasjonen er etter hvert blitt en viktig inntekt for kommunen. I 2014 er den budsjettert til 82 mill. kroner. Eiendomsskatt Bystyret reduserte i 2011-budsjettet satsen for eiendomsskatt til 5,6 for boliger og fritidseiendommer, mens satsen for verker og bruk ble satt til 7,0. Basert på disse satsene er forventet inntekt fra eiendomsskatt i ,9 mill. kroner, tilsvarende beløpet for Rådmannen foreslår igjen å øke satsen til 7,0 også for boliger og fritidseiendommer, slik eiendomsskatteloven gir rom for. Økningen som foreslås vil årlig gi ca 20 mill. kroner i merinntekt. Ved å benytte KOSTRA-data som grunnlag for en snitteiendom i Arendal kommune vil følgende forutsetninger legges til grunn: bolig med et bruksareal på 120 kvm, en etasje, ikke kjeller, beliggende i/nær sentrum, vanlig husbankstandard, uten garasje og med en tomt på ca 1 mål. Økningen vil da være på ca 750 kroner per år, eller 25 % fra dagens nivå. 13

14 Momskompensasjon Kommunen mottar kompensasjon for betalt merverdiavgift på varer og tjenester. Fram til 2009 ble all kompensasjon budsjettert og regnskapsført som en driftsinntekt. Ifølge forskrift fra Kommunaldepartementet er momskompensasjon knyttet til investeringsprosjekter nå faset ut av driftsregnskapet og skal for 2014 i sin helhet inntektsføres i investeringsbudsjettet. For momskompensasjon knyttet til driftsutgifter er det budsjettert med 32 mill. kroner for Det er en reduksjon i forhold til budsjettert beløp for 2013, men på nivå med prognosen for Renter og utbytte Renteinntekten til Arendal kommune er redusert de siste år som følge av lavere saldo for innskudd i banken, jf. likviditetsanalysen senere i dokumentet. Budsjettert beløp for 2014 er satt til 10 mill. kroner. Dersom beholdningen i bank ikke styrkes i løpet av 2014, vil denne inntekten måtte vurderes i tertialrapportene. Det budsjetteres med utbytte på til sammen 44 mill. kroner. Dette kommer fra eierskapet i Agder Energi AS. Beløpet er økt med ca 5 mill. fra Det legges til grunn en vekst i utbyttegrunnlaget i selskapet basert på resultatet etter 1. halvår På basis av den vedtatte utbyttemodellen kan det være grunnlag for å øke forventningene noe for 2014 i forhold til Det er videre budsjettert med en garantiprovisjon fra Returkraft AS på 0,9 mill. kroner. Et eventuelt utbytte fra Agder Renovasjon Næring AS vil bli tatt med i tertialrapporten når beløpet er kjent. Andre tilskudd fra staten Det er over tid blitt etablert ulike tilskuddsordninger for kommunale investeringstiltak innenfor oppvekst, omsorg og kirkebygg. I hovedsak innebærer disse ordningene at kommunen får kompensert beregnede renteutgifter for godkjente investeringsprosjekter. For 2014 er det budsjettert med tilskudd på i alt 15,1 mill. kroner (16,8 mill. kroner for 2013). Sentrale utgiftsposter Deflator - forventet lønns- og prisstigning Deflator brukes for å beregne realvekst i kommunesektorens inntekter. Den baseres på 2/3 lønns-vekst og 1/3 prisvekst knyttet til kommunenes kjøp av varer og tjenester. Kommunene kompenseres gjennom denne for anslått pris- og lønnsvekst Deflator 3 3 Herav lønnsvekst 3,5 3,5 Det er i rammetilskuddet lagt til grunn en deflator på 3 %-poeng. Grunnen til at deflatoren er lavere enn lønnsveksten er en betydelig lavere prisvekst (2 %). I rådmannens budsjettforslag er det beregnet at avsetning for lønnsrelaterte kostnader for 2014 bør være omlag 50 mill. kroner. Disse midlene dekker overheng fra 2013-oppgjøret på i underkant 4 mill. kroner (0,38 %), samt beregnet effekt av lønnsoppgjør med virkning fra 1. mai 2014 anslått til vel 45 mill. kroner (3,5 %). Dette inkluderer også økte sosiale kostnader knyttet til ny lønn. Enhetene kompenseres for lønnsoppgjørene så snart disse er kjent. Prisjustering forøvrig kompenseres ikke i budsjettrammene til enhetene. Dette innebærer en underliggende innstramming i enhetenes handlingsrom. Manglende prisjustering av kjøp av varer og tjenester beløper seg anslagsvis 19 mill kroner forutsatt dagens nivå på kjøp og en prisvekst på 2 %. Pensjonsutgifter Regjeringen slår i statsbudsjettet fast at pensjonskostnadene er kommunesektorens eget ansvar. Vekst i pensjonskostnadene utover det som kompenseres gjennom deflatoren må derfor dekkes av de frie inntektene. Ordinær årspremie i en pensjonsordning beregnes med bindende virkning ved årets begynnelse og utgjør de forsikringstekniske beregnede pensjonskostnadene beregnet for hver enkelt pensjonsordning. Kommunen mottar satser for hver av de tre pensjonskassene vi er medlem i og betaler løpende premie etter disse. Satsene for de tre pensjonskassene vi er medlem av er vist i figuren nedenfor. 14

15 År Statens pensjonskasse Kommunal Landspensjonskasse Arendal kommunale pensjonskasse ,24 % 17,00 % 14,16 % ,25 % 19,38 % 12,53 % Figur 4. Pensjonspremier For pensjonskassene er premien for 2014 påvirket av kravene som følge av forventet høyere levealder. Det er en vekst i satsene både for Statens pensjonskasse og Kommunal Landspensjonskasse. Som vist reduseres premiesatsen for Arendal kommunale pensjonskasse. Dette har direkte sammenheng med at kommunen i 2013 skal innbetale en ekstraordinær premie som sikrer at pensjonskassen blir fullfinansiert. Den mest direkte effekten av dette er at den amortiseringen (innbetalingen) som hittil har skjedd ved en forhøyet arbeidsgiverpremie, blir avviklet. Isolert sett reduserer dette premien med 3 prosentpoeng. Etter justering for levealder med videre er den reelle reduksjonen på vel 0,6 prosent poeng i forhold til Dette har en effekt på ca 11 mill. kroner. I sum er det beregnet en besparelse på ordinær premieinnbetaling på 5,5 mill. kroner for Nåværende folkevalgtordningen opphører fra Rådmannen har i sitt budsjettforslag lagt til grunn en videreføring av en tilsvarende ordning i perioden. Reguleringspremie Pensjonskassene har adgang til å kreve inn en reguleringspremie i tillegg til den løpende pensjonspremien. Reguleringspremien skal dekke økte forsikringstekniske avsetninger som følge av oppregulering av opptjente pensjonsrettigheter på grunn av lønnsøkninger. I kommunale pensjonsordninger går reguleringspremien også til dekning av oppregulering av pensjonsrettighetene til fratrådte arbeidstakere og pensjonister som følge av endring av grunnbeløpet i folketrygden (G-regulering). Hovedtariffavtalen pålegger kommunene en plikt til å regulere også disse rettighetene. For Statens Pensjonskasse inngår reguleringspremien i den løpende pensjonspremien. For KLP mottar kommunen hvert år særskilt faktura på reguleringspremie. Når det gjelder AKP, har denne premien de siste årene i hovedsak vært dekket fullt ut av premiefondet i pensjonskassen. Forrige gang kommunen fikk regning på deler av reguleringspremien fra AKP var i Den gang ble det innbetalt 14 mill kroner. For 2013 har AKP beregnet at reguleringspremien vil beløpe seg til vel 60 mill. kroner. Av dette er kommunen bedt om å innbetale 41 mill kroner. For 2014 har AKP informert om at det ikke vil være disponible midler i premiefondet til dekning av reguleringspremien. Kommunen må derfor sette av midler i budsjettet for å dekke dette. Basert på at lønnsoppgjøret i 2014 vil få en ramme på 3,5 %, er det antydet at AKP vil fakturere kommunen for en reguleringspremie på 75 mill kroner. Særlige forhold i overordnede fellesinntekter og utgifter Premieavvik I henhold til gjeldende regnskapsforskrifter skal pensjonskassene beregne kommunens brutto pensjonsutgift for det enkelte regnskapsår i henhold til regelverk utformet av departementet. Dersom brutto pensjonsutgift avviker fra premien som er betalt i løpet av året, oppstår et premieavvik. Dette premieavviket skal regnskapsføres og vil gi kommunen en regnskapsmessig merinntekt eller mindreutgift avhengig av om premieavviket er positivt eller negativt. Sammen med beregningen som leveres til bruk ved regnskapsavslutningen, leverer pensjonskassene også prognose for neste (evt de to neste) års premieavvik. Disse prognosene oppdateres på høsten slik at budsjetteringen for neste år blir sikrere. Et positivt premieavvik bidrar til budsjettets inntektsside. I samsvar med regskapsforskriften skal et positivt premieavvik ved regnskapsavslutningen føres i balansen som en kortsiktig fordring. Forskriften krever videre at denne fordringen skal tilbakebetales (amortiseresfram til 2010 kunne kommunen velge å la amortiseringen skje med like store årlige beløp over 15 år. Med virkning fra 2011 må amortiserigen maksimalt skje over 10 år. Dersom premieavviket er negativt, vil det i regnskapet det aktuelle året bli ført som utgift. I balansen blir avviket ført som en kortsiktig gjeld. Denne gjelden blir da i neste omgang inntektsført på samme måte som postiive premieavvik blir amortisert. 15

16 Arendal kommune har regnskapsført både positive og negative premieavvik. Ved regnskapsavslutningen 2012 hadde kommunen et netto akkumulert positivt premieavvik/netto kortsiktig fordring på 75 mill kroner. I 2013 har vi utgiftsført en netto amortisering på 9,6 mill kroner. For 2013 er justert prognose et positivt netto premieavvik på 52,2 mill kroner. Dette beløpet bidrar til at driftregnskapet for 2013 forbedres tilsvarendetrolig. En del kommuner har klart å amortisere sine premieavvik i det første året etter at det oppsto. Andre kommuner har valgt å avsette på eget disposisjonsfond et beløp tilsvarende premieavviket. På den måten kan kommunen dekke kommende års amortisering ved bruk av dette fondet. På landsbasis er situasjonen for de fleste kommunene den samme som for Arendal. Det er også grunn til å peke på at føring av positive premieavvik påvirker netto driftsresultat. Rådmannens forslag til budsjett for 2014 baserer seg på et netto driftsresultat på negativt 19 mill kroner. Uten det positive premieavviket på 52 mill kroner ville netto driftsresultat vært på 71 mill. kroner negativt. Husleiekostnader Kommunen har store årlige husleiekostnader. Dette er husleier som betales til Arendal Eiendom KF som forvalter alle kommunale bygg. Husleien er delt i to elementer. Ett element skal dekke forvaltning, drift og vedlikeholdsutgifter (FDV-utgifter) eiendomsforetaket har. Dessuten belastes leietakerne et beløp som skal dekke foretakets rente- og avdragsutgifter (RA-utgifter) til Arendal kommune. I henhold til gjeldende avtale skal foretakets FDV- og RA-utgifter fordeles på byggene i forhold til arealet. Total husleie beregnet for 2014 er 216,7 mill kroner. I tillegg til denne husleien betaler kommunen husleie for de byggene som er solgt til Arendal kommunale pensjonskasse og som det er inngått leieavtaler for. Her er budsjettert beløp på 25,3 mill kroner. I tillegg til dette er det budsjettert med 10 mill kroner for leie av nytt bygg som er forutsatt solgt i løpet av 2013 i forbindelse med fullfinansiering av AKP. I 2014 er kommunens samlede husleieutgifter budsjettert til 252 mill kroner. 3.4 Rammer til enhetene Bystyrets budsjettvedtak innebærer at enhetene tildeles en netto utgiftsramme som danner grunnlaget for finansiering av driften i budsjettåret. Enhetsleder prioriterer deretter bruken av driftsmidlene innenfor rammen. Virksomhetsplanen for enheten redegjør for enhetens bruk av rammen. Driftsrammene for 2014 tar utgangspunkt i vedtatte rammer for Nye tiltak og justeringene er marginale sammenlignet med den totale driftsrammen kommunen disponerer. For å møte utfordringene handler det i stor grad om å forvalte bruken av driftsrammene inn mot hovedutfordringene i dagens drift. Det er likevel gjort enkelte endringer i overgangen fra fjoråret og dette kommenteres under. Punktene under gjelder generelt for alle enheter: Effekten av lønnsoppgjøret for 2012 er innarbeidet i sin helhet, samt helårseffekten av oppgjøret. Lønnsmidler knyttet til 2014-oppgjøret tildeles når oppgjøret er avsluttet og er foreløpig avsatt på enhet 88 Elementer av bystyrets vedtak i forbindelse med behandlign av 1. og 2. tertialrpportene for 2013 er innarbeidet der det ikke var lagt til grunn et engangstilskudd for 2013 Enhetenes husleier knyttet til rente og avdrag (RA) er økt på grunnlag av økte låneopptak/gjeld i foretaket. Enhetenes netto budsjettrammer er økt tilsvarende Forslag til ny skolemodell medfører omfordeling av rammer til skolene. Rådmannens forslag til vedtak i skolestruktursakene ligger til grunn for budsjettforslaget Husleiejustering deflator (2,7 mill. kroner). Enhetene har gjennom budsjettprosessen meldt om reelle behov for økte midler til å videreføre dagens tjenestenivå, samt vesentlig endringer. De fleste justeringer har rådmannen ikke kunnet imøtekomme i forhold til den totale økonomiske rammen for kommune. Det er kun foretatt enkelte konsekvensjusteringer i forbindelse med rullering av handlingsprogrammet. De mest vesentlige av de spesielle endringene er listet under: Kontroll og revisjon, politisk godtgjøring (0,8 mill. kroner) 16

17 Kostnadsøkning/bemanning barnevernet (3,9 mill. kroner) Helårseffekt kulturskoletimen (0,8 mill kroner) Justeringer kulturenheten (1,1 mill. kroner) Nødnett (brann og legevakt) (0,95 mill. kroner) Endringer omsorg institusjoner (5,4 mill. kroner) Endringer omsorg hjemmetjenester (1,4 mill. kroner) Samhandlingsreformen (2,0 mill. kroner) Økt tilskudd kirkelig fellesråd (1,3 mill kroner) Barnehagefinansiering (6,6 mill. kroner) Økt husleie Eureka 2 og ny brannstasjon (9,26 mill. kroner) Krisesenteret, økt husleie med mer (0,7 mill. kroner) Andre mindre justeringer/korrigeringer. ABEK Arendal BEtinget Kontroll Rådmannen har etablert en administrativ kontrollordning for enheter som ikke klarer å følge de økonomiske rammer som er gitt for driften. Enheter som har et negativt regnskapsresultat fra 2013, vil bli fulgt opp i særlig grad. Enheter som i løpet av 2014 varsler at de vil få problemer med å holde rammene, vil også blir fulgt opp spesielt. Dette administrative tiltaket er iverksatt for å styrke budsjettkontrollen. Dette er særlig viktig når det økonomiske handlingsrommet er svært begrenset. Etter regnskapsavslutningen for 2012 var 18 enheter omfattet av ABEK. Til rapporten pr 2. tertial 2013 meldte 11 enheter at de trolig ville avslutte årets regnskap med merforbruk. Ny ABEK-liste vil bli presentert ved regnskapsavslutningen for I forbindelse med behandlngen av tertialrapporten for 2. tetial 2012 vedtok bystyret å be formannskapet vurdere premisser for håndtering av mer/mindreutgifter i enhetenes årsregnskap. Formannskapet behandlet sak om dette i møte 2. mai Formannskapet fattet følgende vedtak mht underskuddsdekning: - Enheter med merforbruk over vedatte netto driftsutgifter ved regnskapsavslutningen må dekke 50 % av overskridelsen ved tilsvarende reduksjon i vedtatt nettoramme i neste års budsjett. Dette innebærer en vesentlig strengere praksis enn tidligere, hvor kravet om dekning var begrenset til kr Intensjonjen er at ordningen skal bedre den økonomiske oppfølgingen i enhetene. 3.5 Investeringsstrategi Hovedgrep i investeringsprogrammet Arbeidet med investeringsprogrammet for kommende planperiode bygger på strategien om å begrense gjeldsveksten ved at opptak av ny gjeld ikke er høyere enn sum avdrag på løpende gjeld i perioden. Unntatt fra denne regelen er investeringer innenfor VA-sektoren der finanskostnadene blir utlignet over de kommunale eiendomsgebyrene. Fordeling brutto investeringsvolum (1 000 kr) Sum Arendal Eiendom KF Arendal Havnevesen KF Arendal kommune eks VA Arendal kommune VA Brutto investeringer Figur 5. Brutto investeringsvolum i planperioden Selv med en restriktiv holdning til nye investeringer, er det likevel en del prosjekter som kommunen ikke kan unnlate å gjennomføre. Dette er dels prosjekter som allerede er igangsatt og som må videreføres, dels prosjekter som følger av lovkrav kommunen må forholde seg til og det gjelder prosjekter som baserer seg på samarbeidsavtaler med andre aktører. 17

18 Figur 5 over viser brutto investeringsvolum i kommunen og de to kommunale foretakene i planperioden. Som vist beløper brutto investeringer seg til nesten 1,1 mrd. kroner. Figuren viser også at det meste av investeringene forutsettes igangsatt tidlig i planperioden. Forslag til investeringsprogram fremlegges samlet for kommunen og de to foretakene. Detaljert forslag til investeringsbudsjett for Arendal kommune følger som skjema 2 B i vedlegg 1. Detaljerte investeringsforslag for Arendal Eiendom KF og Arendal Havnevesen KF følger som vedlegg 2 til dokumentet. Investeringstiltak i regi av Arendal kommune Investeringsprogrammet for Arendal kommune er i første rekke knyttet til VA-sektoren. Her er det foreslått investert i alt 455 mill kroner. Av dette foreslås 100 mill kroner investert i 2014, 135 mill kroner i 2015 og 110 mill kroner pr år i 2016 og For andre investeringer er det tale om en rekke mindre poster. Investeringsvolumet for disse ligger på 54,6 mill kroner i 2014, 61,6 mill koner i 2016, 50 mill kroner i 2016 og endelig 27,1 mill kroner i Blant de større postene her nevnes 10 mill kroner til trafikksikkerhetstiltak fordelt med 2,5 mill kroner pr år. Det er foreslått 15 mill kroner (10 mill kroner i 2014 og 5 mill kroner i 2016) til utskifting av kvikksølvholdige lyspærer til gatebelysningen. Dagens lyspærer produseres ikke lenger og det må derfor gjøres store endringer i denne forbindelse. Ellers er det fremmet forslag om en del investeringsprosjekter knyttet til utviklingen av Kunnskapshavna i Barbu. Disse investeringene er i stor grad finansiert ved tilskudd fra utbyggerne i Barbu. Fullstendig oversikt over forslag til investeringer i budsjettet for Arendal kommune er vist i eget vedlegg. Investeringstiltak i regi av Arendal Eiendom KF Investeringsbudsjettet for Arendal Eiendom KF er en videreføring av planen for Det er i utgangspunktet rådmannen som bestiller tiltak fra foretaket, og investeringsplanen fremkommer etter avklaringsmøter mellom både kommunen og foretaket. Det er satt av 159,5 mill kroner i 2014 og 83 mill kroner i 2015 til bygging av nye Stuenes skole. Det er forutsatt at den nye skolen tas i bruk på nyåret Til bygging av nytt klasserom ved Rykene skole for å ta i mot elever fra Løddesøl skole, er det satt av 7,1 mill kroner. Til planlegging av ny skole på Tromøya er det satt av 5 mill kroner i For øvrig er det satt av en del mindre beløp til diverse tiltak på skolene for å imøtekomme krav i medhold av arbeidsmiljøloven mv. Videre er det satt av 45 mill kroner til sluttføring av 2 nye barnehager på Hisøy og Engene. Dette er prosjekter som er igangsatt, og som ferdigstilles sommeren Innenfor omsorgssektoren er det satt av midler til flere tiltak. De største beløpene er 15 mill kroner i 2015 til samlokalisering av Ellengård, transporttjenesten og hjelpemiddellageret, 6,4 mill kroner til akuttplaser for ungdom i 2014 og 3,9 mill kroner til bygging av to boenheter ved Madshaven BOS i Videre er det avsatt 3 mill kroner til kjøp av boliger pr år i planperioden. Det er avsatt 3 mill kroner til enøk-tiltak i 2014 og deretter 5 mill kroner pr år i resten av planperioden. Av andre spesielle prosjekter nevnes 3 mill kroner til biblioteket i 2014 for automatisering av bokmottak og 13 mill kroner til sikring av tak og vegger i Stintahallen (fordelt på 2014 og 2015). Fullstendig oversikt over forslag til investeringer i budsjettet for Arendal Eiendom KF er vist i vedlegg 2 til HP-programmet. Investeringsprogrammet for foretaket beløper seg til en brutto utgift på 410 mill kroner hvorav 250,8 mill kroner er lagt til 2014 mens 127,9 mill kroner er forutsatt investert i For de to siste årene er foreslåtte investeringer betydelig lavere. Investeringstiltak i regi av Arendal Havnevesen KF Investeringsprogrammet for Arendal Havnevesen KF beløper seg til i alt 79 mill kroner og er fordelt på 9 prosjekter. Alle prosjektene er forutsatt lånefinansiert. Det største prosjektet gjelder bygging av industribygg på Eydehavn for utleie til Sørkomp. Bygget er kostnadsregnet til 27 mill kroner. Det ligger til grunn en leiekontrakt som sikrer havnevesenet to års leie og med muligheter for firmaet til å leie bygget i til sammen 20 år. Rådmannen vil understreke at kommunen hittil ikke har valgt å stå som byggherre og utleier av industribygg. Leieinntektene vil etter 18

19 utløpet av de to første årene kunne være usikre. I verste fall vil kommunen bli sittende med det økonomiske ansvaret for prosjektet. Det er videre foreslått at arealet N4 i reguleringsplanen kjøpes. Det er foreslått avsatt i alt 12 mill kroner til dette formålet. Videre er det foreslått reist nytt bygg for havnevesenets eget behov til en antatt kostnad på 13 mill kroner. Det er videre avsatt 13 mill kroner til ny gjestehavn. Investeringene antas å skje i løpet av perioden Øvrige prosjekter for Arendal Havnevesen KF er vist i vedlegg 2 til budsjettforslaget. Havnefogden vil som egen sak legge fram en vurdering av behovet for utvidelse av dypvannskaien på Eydehavn. Havnestyret legger fram et budsjett hvor renter og avdrag till de omfattende investeringene er dekket inn ved løpende driftsinntekter. Rådmannen har ikke grunnlag for å overprøve vurderingene, men vil peke på at bystyret i siste instans er ansvarlig for alle låneopptak. Finansieringsplan investeringer Kommunens investeringer vil i hovedsak være finansiert ved bruk av lån. Det foreligger imidlertid også andre finansieringskilder. For de fleste av investeringene mottar kommunen momskompensasjon. Med virkning fra 2014 skal all momskompensasjon fra investeringer inntektsføres i investeringsbudsjettet. Det er imidlertid ennå ikke helt avklart hvilke regler som vil gjelde for regnskapsføringen. Beregnet kompensasjon er derfor budsjettert som en felles investeringsinntekt i investeringsbudsjettet inntil dette er avklart. Kommunen vil også motta tilskudd fra andre som bidrag til gjennomføring av investeringene. De kommunale investeringene i Kunnskapshavna vil i stor grad være dekket ved bidrag fra utbyggerne i området. Salg av kommunale eiendommer vil være en betydelig finansieringskilde i planperioden. I samsvar med bystyrets vedtak er det lagt til grunn at det vil være til disposisjon 50 mill kroner pr år i perioden Dette er eiendommer som Arendal Eiendom har ansvaret for å avhende. Finanseringsplanen for de totale investeringene som er planlagt gjennomført i planperioden er vist i figur 6 under. Finansieringsplan (1 000 kroner) Sum Mva-kompensasjon Salg av eiendommer Bruk av fond/tilskudd/eksterne bidrag Lån Brutto investeringer Figur 6. Finansieringsplan totale investeringer Som det framgår av firguren er det budsjettert med låneopptak på nesten 790 mill kroner i planperioden. Av disse er 455 mill kroner til VA-formål. Finansiell leieavtale Leieavtalen for den nye brannstasjonen må håndteres som en finansiell leieavtale. Det innebærer at kommunen i sin balanse må føre verdien av bygget som et anleggsmiddel, samt som etlangsiktig lån. Anleggsmiddelet må avskrives i samsvar med regnskapsforskriften. Videre skal avtalt finansiell leie føres i kommnens regnskap som renter og avdrag. Aktivering av brannstasjonen og føring av ny gjeldspost på 145,2 mill. kroner vil bli ført i regnskapet pr 31. desember

20 3.6 Finansforvaltning Likviditet I medhold av kommunelovens 52 er det bystyret som har ansvar for at kommunen alltid har midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. Dette er derfor tatt inn som et punkt i kommunens finansreglement. Kommunen har gjennom de siste årene hatt en gjennomgående tilfredsstillende likviditet. Dette bildet er imidlertid i ferd med å endre seg. I det følgende er det gitt en nærmere omtale av en del momenter i denne forbindelse. I hovedsak opereres det med to måltall for likviditet. Likviditetsgrad 1 måler forholdet mellom omløp s- midler og kortsiktig gjeld. Normalt bør omløpsmidlene være dobbelt så store som kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2 måler forholdet mellom kasse og bank og kortsiktig gjeld. Det er anbefalt at sum bank- og kassebeholdning bør være minst like stor som kortsiktig gjeld, dvs 1,0 eller høyere Likviditetsgrad 1 1,27 1,77 1,97 1,90 Likviditetsgrad 2 0,58 0,95 1,21 1,02 Figur 7. Likviditetsgrad 1 og For begge måltall har vi en negativ utvikling over disse 4 årene. Det gjelder da spesielt for Måltallene er for de fleste årene også dårligere enn anbefalt. Balanseført premieavvik inngår i balanseregnskapet. Positive premieavvik inngår i omløpsmidler og negative premieavvik inngår i kortsiktig gjeld. I figur 8 er vist størrelsen på premieavvikene de siste 4 åra. Netto premieavvik er positivt og påvirker likviditetsgrad 1 slik at vi får bedre verdier enn vi ville fått uten premieavviket. I praksis risikerer kommunen å komme i en situasjon hvor sum omløpsmidler er positiv, men hvor det ikke finnes likvide midler i form av kasse- eller bankbeholdning til å betale regninger ved forfall. Premieavvik (1 000 kr) Premiavvik - kortsiktig fordring Premieavvik - kortsiktig gjeld Netto premieavvik Figur 8. Premieavvik I kommuneproposisjonen for 1997 drøftet Kommunaldepartementet likviditetssituasjonen i kommunesektoren. Departementet viste til at korrigert kontantbeholdning gir en god indikasjon på likviditetssituasjonen i kommunen. Korrigert kontantbeholdning er definert som omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld, bundne driftsfond, investeringsfond og ubrukte lånemidler. En negativ korrigert kontantbeholdning indikerer da at kommunen opererer med en form for kassakreditt. I figuren under er det vist en oversikt over verdier for korrigert kontantbeholdning i 2011 og I begge år er korrigert kontantbeholdning negativ og bekrefter de svake likviditetsgradtallene Omløpsmidler Kortsiktig gjeld = Arbeidskapital Bundne driftsfond Investeringsfond Ubrukte lånemidler = Korrigert kontantbeholdning Figur 9. Korrigert kontantbeholdning korrigert for effekten av premieavvik 20