Handlingsprogram Arendal kommune 2013

Transkript

1

2

3 1. INNLEDNING STRATEGI FOR BÆREKRAFTIG STRUKTUR Arendal Kommunelovens krav til budsjettet Oversikt over tiltak Saldering av budsjettet for RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET Endringer i folketall og befolkningssammensetning Føringer fra kommuneproposisjonen og statsbudsjettet Driftsbudsjettet Rammer til enhetene Investeringsstrategi Finansforvaltning Kommunale betalingssatser og gebyrer Saldering handlingsprogramperioden ARBEIDSGIVERSTRATEGI Arbeidsgiverstrategi Nærvær og helsefremmende arbeidsplasser Organisasjonsutvikling og IKT Kommunikasjon Kraftsenter for læring i Sørlandet kunnskapshavn KUNNSKAPSSAMFUNNET - OPPVEKST Fra kommuneplanens hovedmålsetting til HP Barnehageøkonomi, barnehageplasser og brukertilfredshet Strategisk kart og virksomhetsplaner Elevtallsutvikling grunnskoler i Arendal Gode tjenester for barn og unge i Arendal og Tidlig innsats Skolestruktur HELSE OG OMSORG Tjenesteområdet i Fokusområder Mestring i fokus KULTUR OG SAMFUNNSUTVIKLING Kultur og identitet Vekst og verdiskaping Vitensenteret Internasjonalisering Samferdsel og infrastruktur Klima, energi og miljø Samfunnssikkerhet Arealpolitikken Interkommunalt samarbeid og tjenester

4 VEDLEGG Vedlegg 1: Oblgatoriske oversikter Vedlegg 2: Brutto investeringer Vedlegg 3: Priser Vedlegg 4: Tilskudd til andre

5 1. INNLEDNING De to første valgperiodene etter kommunesammenslåingen i 1992 var det underbalanse i kommunens økonomi og Arendal kommune gikk ut av 1990-tallet med regnskapsmessig underskudd. Dette hadde som konsekvens at Arendal kom på den første såkalte ROBEK-lista departementet opprettet. Årsaken til problemene var først og fremst knyttet til dyr drift og manglende kompensasjon for bortfall av inntekter som følge av at 5 mindre kommuner ble til en stor kommune. Løsningen bystyret valgte etter en omfattende prosess var: Rådmann Harald Danielsen salg av Arendal kommunale elektrisitetsverk for 300 mill kr og tilsvarende nedbetaling av gjeld omlegging av politisk og administrativ styringsmodell, herunder reduksjon i antall bystyrerepresentanter fra 53 til 39. Bystyret som tiltrådte høsten 1999 forsterket tiltakene ved å utnytte inntektspotensialet gjennom innføring av eiendomsskatt og betydelige administrative kutt. Fra 1999 til 2005 ble det både gjort store investeringer spesielt innenfor omsorgssektoren og opparbeidd en viss handlefrihet. Handlefriheten ble deretter brukt til fortsatte investeringer, nå mest innenfor skolesektoren, samt utvidelse av driften tildels finansiert med fondsmidler. Etter flere år med større driftsutgifter enn driftsinntekter er fokus de siste årene rettet mot å finne en struktur på kommunens drift som kan opprettholde og helst forbedre tjenestekvaliteten innenfor de tilgjengelige inntektsrammer. Gjenstående, prioriterte skolerenoveringer har i tillegg gjort det nødvendig å skape et handlingsrom ut over driftsbalanse. Arendal kommune har lave skatteinntekter fordi befolkningen sammenliknet med landet har lav sysselsettingsgrad og lav gjennomsnittlig inntekt. Kommunen har et forhold mellom folketall og areal/avstander som tilsier at kommunen er effektiv å drive. Kommunen får dermed lav skatteinntekt. Lav skatteinntekt kompenseres delvis ved en en utjevning mellom kommuner. I tillegg får kommunen et trekk i rammeoverføringene fordi vi skal være økonomisk billig i drift. For å tilpasse driften til inntektsforutsetningene har bystyret over en årrekke vedtatt strukturtiltak som bidrar til at Arendal i den praktiske hverdagen mer og mer framstår som én kommune: nedlegging av Bråstad skole og His skole i år 2000 reduksjon i skoleadministrative kostnader ved etablering av 1-10 skoler i år 2003 nytt kultur- og rådhus i 2004/05 som samlet kommuneadministrasjonen på ett sted (finansiert med salg av aksjer i Agder Energi, salg av eiendommer og nedbemanning med 23 administrative årsverk) bygging av omsorgsboliger med bemanningsbase kombinert med ombygging/renovering av eldreinstitusjoner og satsing på hjemmesykepleie samling av helsestasjonsvirksomheten på ett sted bygging av større kommunale barnehager for å erstatte de små og kostnadskrevende, kommunale barnehagene store omlegginger i omsorgstjenestene ved bl.a. systematisk satsing på hverdagsrehabilitering innenfor hjemmesykepleien omlegging av sykehjemsplasser i Flosta til bofellesskap for eldre beboere med særskilte behov strategisk satsing på interkommunalt samarbeid der det kan bidre til bedre kvalitet og lavere kostnader for alle. 5

6 Tiltakene har vært viktige, men ikke tilstrekkelige regnskapet viste et godt resultat mest på grunn av stort, inntektsført premieavvik knyttet til pensjonsføringene. Etterfølgende endringer i premieavvikene og vedtak om reduksjon i eiendomsskatten ga imidlertid driftsunderskudd igjen i og 2012-regnskapene. Ved behandlingen av 1. tertial 2012 ble det nødvendig å vedta 0,5 % flatt budsjettkutt. Samtidig ble det i ekstra-ordinært bystyremøte høsten 2012 gitt mandat til å utrede endringer i skolestruktur m.v. for å løse budsjettutfordringene fra og med Flere av tiltakene som ble utredet ledet fram til vedtak i by-styret i desember 2012 og er nå under iverksetting (to nye, større barnehager til erstatning for eksisterende små kommunale barnehager er under bygging, sykehjemsplassene i Flosta er endret, m..v.). Forslagene knyttet til skolestruktur ble utsatt for ytterligere utredning i regi av et politisk sammensatt ad hoc - utvalg. Den strategi bystyret over lang tid har fulgt for å få på plass en sunn kommuneøkonomi over tid parallelt med forbedringer i kommunens tjenestekvalitet, er nå nær ved å bli fullført. Planen for kommende 4 år som her legges fram, vil dersom den blir vedtatt, fullføre strategien gjennom: kombinert styrking av kvaliteten i skolen og økonomisk mer effektiv skolestruktur (dagens skolestruktur har medført betydelig nedgang i pedagogårsverk de siste to årene) ytterligere reduksjoner i administrative og andre stillinger i rådhuset utnyttelse av kommunens inntektspotensiale konsentrasjon av ressurser knyttet til kommunens kjerneoppgaver en viss reduksjon i bruk av ressurser på ikke lovpålagte oppgaver/standarder Tallene viser at 2014 blir et svært krevende år ettersom ikke alle tiltak gir økonomisk effekt/full økonomisk effekt før i Harald Danielsen Rådmann 6

7 2. STRATEGI FOR BÆREKRAFTIG STRUKTUR 2.1 Arendal 2023 I 2023 er Arendal 300 år. Et slikt jubileum gir oppmerksomhet og naturlig foranledning til å reflektere over fortid, nåtid og framtid. Ti år er ikke veldig lenge, men lenge nok til at noe kan bli gjort. I 2023 er vi ved inngangen til den store bølgen med ressurssterke, friske pensjonister. En bølge som vil prege samfunnsutviklingen sterkt de etterfølgende åra. Samtidig er det sannsynlig at Norge på dette tidspunkt er inne i en overgangstid hvor landets økonomi ikke på samme måte som i dag, kan baseres på oljerelaterte inntekter. For vår kommune og vårt distrikt er det ikke lett å vite hvilke konkrete utfordringer samfunnsendringene vil gi oss. Det er imidlertid sannsynlig at den menneskelige og kulturelle kapital har størst betydning. Vår individuelle og kollektive kompetanse vil trolig avgjøre hvor godt rustet vi er til å møte framtidsutfordringene. På individnivå er "kompetanse" av noen definert som summen av Kunnskaper Ferdigheter Evner Holdninger Det kommunen gjør fram til 2023 kan påvirke den menneskelige, kulturelle og sosiale kompetanse og kapital vi i 2023 har å møte framtida med. "Success is a journey, not a destination" er et uttrykk som brukes både i idrett og næringsliv. En reise som påvirkes av små og store valg vi hele tiden gjør. Å ikke ta valgene innebærer å la seg drive med vær og vind, med svært usikkert resultat.. Den kompetanse vi som individer og samfunn har, vil trolig være mest avgjørende for hvordan vi lykkes med omstillingene som kommer. 2.2 Kommunelovens krav til budsjettet Kommunene har ansvaret for å drive en sunn økonomiforvaltning som sikrer grunnlaget for det kommunale og fylkeskommunale tjenestetilbudet. Kommunestyret har det øverste ansvaret for planlegging og styring av den kommunale økonomien. Lokale folkevalgte avgjør hvordan økonomiske midler prioriteres og disponeres innenfor fastsatte inntektsrammer og statlig regelverk. 7

8 Forsvarlig økonomiforvaltning og effektiv ressursutnyttelse skal bidra til å gi innbyggerne et best mulig tjenestetilbud over tid. Kommuneloven stiller krav om at den løpende drift kun skal finansieres av løpende inntekter, og at økonomiplaner og årsbudsjett skal være i økonomisk balanse. Låneopptak kan kun finansiere investeringer i bygninger, anlegg og eiendeler med varig verdi. Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte sine midler og gjeld uten at det tas vesentlig finansiell risiko. Kommuner og fylkeskommuner i økonomisk ubalanse er underlagt ordningen med statlig budsjettkontroll og godkjenning av låneopptak (ROBEK). 2.3 Oversikt over tiltak Det har i budsjettprosessen vært jobbet med en økonomisk underbalanse i størrelsesorden 60 mill. kroner i forhold til den økonomiske situasjonen som tegnet seg etter at kommuneproposisjonen for 2014 ble lagt frem. Bystyret har i egne orienteringer i juni og september måneder blitt presentert for mulige tiltak for å imøtekomme kommunelovens krav til balanse i budsjettene for perioden Disse er i korthet listet opp under. Økt eiendomsskatt til 7 promille Endringer skolestruktur Reduksjon i ikke lovpålagte oppgaver Økning av inntekter fra gebyrer og salg Organisering og struktur i rådhuset Økt bosetting av flyktninger I prosessen fra kommuneproposisjonen legges frem i mai måned til rådmannen legger frem sitt forslag til handlingsprogram, er det selvsagt bevegelse mellom postene. Enkelte tiltak som har vært på listene er sjekket ut og ikke tatt med videre, mens nye er kommet til. I sum har utfordringen vært rimelig lik utgangspunktet. Rådmannens budsjettforslag for 2014 ivaretar dette. 2.4 Saldering av budsjettet for 2014 Følgende hovedgrep er lagt til grunn i handlingsprogramperioden: Struktur og organisering Rådmannens forslag til ny skolestruktur er lagt fram i bystyresakene 121, 122 og 123/2013. Forslaget innebærer nedleggelse av tre barneskoler, samt flytting av elever til andre skoler. Tiltaket vil frigjøre ressurser, samt gi rom for å forsterke lærertettheten på alle de gjenværende skolene fordi deler av de innsparte ressursene videreføres i øvrige enheter. TIltaket er viktig for å forsterke resultater samt gi enhetene budsjettrammer som er tilstrekkelige til å utføre de oppgaver som ligger til enhetene. Det er i bystyresak 203/2012 vedtatt å bygge to nye barnehager som skal erstatte eldre og mindre effektive enheter. Disse ventes ferdig allerede i 2014 og effekten av endret drift vil komme i budsjett Rådmannen har i bystyresak 138/2013 lagt frem forslag om en omorganiseringsprosess på rådhuset. Denne skal resultere i minst 16 færre stillinger og gi en besparelse på 3 mill. kroner allerede i På sikt vil potensialet være nærmere 9 mill. kroner. For enkelte administrative støttefunksjoner vil interkommunalt samarbeid være aktuelt å sjekke ut. Konkret er rådmannen i dialog med rådmannen i Grimstad med tanke på evt. å etablere felles løsning for lønn, regnskap, arkiv og dokumentsenter. Kommunelovens paragraf 27 gir hjemmel for å organisere slike fellesløsninger. 8

9 Økte inntekter Bystyret har tidligere vedtatt en redusert eiendomsskattesats på 5,6 promille på boliger og fritidseiendommer. Verker og bruk har full sats på 7 promille. Rådmannen ser nå nødvendigheten av å øke denne inntekten for å finansiere det etablerte tjenestenivået. Vider legges det til grunn en økning i bosetting av flyktninger fra Dette fordi behovet for bosetting er økt, samt at kommunen mottar finansiering for disse de første 5 år etter bosetting. Det legges opp til økt framleie av arealer på Eureka med 0,5 mill. kroner. Det forventes økt salg av tjenester knyttet til vitensenteret. De fleste av kommunens gebyrer og betalingssatser foreslås økt i Den økte inntekten går til tjenesteproduserende enhet og er med på å styrke budsjettrammene. Kostnadsreduksjon Rådmannen har kartlagt ikke lovpålagte tjenester. Dette er oppgaver som kommunen er engasjert i uten at det skjer med grunnlag i lov eller forskrift. Kartleggingen medførte en liste på vel 68 mill. kroner. Etter grundigere gjennomgang er det klart at de fleste av disse påvirker andre tjenester, er forebyggende og viktige for kommunens innbyggere. Rådmannen har etter dette kommet frem til følgende tiltak for 2014 (sum reduksjon 6,6 mill. kroner): Formannskapets konto for tilleggsbevilgninger 0,5 mill. kroner Reduserte overføringer/tiltak kultur 4,5 mill. kroner Reduserte kostnader alternativ til vold ved flere deltakere 0,3 mill. kroner Tilskudd Brukerstyrt senter reduseres 0,3 mill. kroner Tilskudd Lev vel faller bort 0,05 mill. kroner Seniortiltak reduseres 0,6 mill. kroner Ikke gatelys på private veier 0,048 mill. kroner Nedklassifisering kommunale veier 0,6 mill. kroner Redusere tilskudd Sørlandets Europakontor og Nordisk informasjonskontor 0,25 mill. kroner Begrenset investeringsnivå Selv om nivået på investeringene er noe redusert siste år, er det fortsatt et stort behov for nye prosjekter. Rådmannen har vært restriktiv på å foreslå bevilgninger til investeringer som ikke allerede er påbegynt eller vedtatt i egne saker. Det er hvert år behov for enkelte mindre prosjekter som er kommet til eller som er nødvendig i forhold til å ta vare på tidligere investeringer (bygg). Det har også vært en gjennomgang av de ulike prosjekter i forhold til å skyve noen av disse ut i tid. I samsvar med bystyrets vedtak er det regnet med at salg av kommunale eiendommer for 50 mill kroner pr år i perioden til finansiering av foreslåtte investeringer. Salget skjer i regi av Arendal Eiendom KF og vil redusere behovet for opptak av nye lån. Andre forutsetninger Det er i tillegg lagt en rekke forutsetninger til grunn for salderingen av handlingsprogrammet. Disse blir grundig drøftet senere under rammebetingelser. De mest sentrale postene er følgende: Rentenivå i perioden Skatteinntekter/frie inntekter Premieavvik og reguleringspremie pensjon (Arendal kommunale pensjonskasse) Skolestrukturendringer Finansiering av private barnehager Utviklingen av samhandlingsreformen. 9

10 3. RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET Dette kapittelet omhandeler de befolkningsmessige og økonomiske rammebetingelsene som legges til grunn for handlingsprogram Kommunens ressursbruk må planlegges og forvaltes på en bærekreftig måte for å opprettholde tilstrekkelig handlefrihet. 3.1 Endringer i folketall og befolkningssammensetning SSB presenterer ulike prognoser for befolkningsutviklingen hvert annet år. I figuren nedenfor er vist befolkningsframskrivning for Arendal kommune ifølge prognose utarbeidet i Befolkningsframskrivning Folketall 1/ %-andel 2013 Prognose 2015 Prognose 2017 Prognose 2020 Endring %-andel år ,3 % ,6 % 6-12 år ,3 % ,8 % år ,9 % ,6 % år ,3 % ,6 % år ,3 % ,9 % år ,2 % ,1 % år ,4 % ,2 % Over 80 år ,3 % ,1 % Hovedsum Figur 1. Befolkningsframskrivning Tallene i prognosen tilsier at en fallende andel av befolkningen er i yrkesaktiv alder. Den gruppen som forventes å øke mest er den mellom 67 til 79 år. Tabellen indikerer også at gruppen førskolebarn og barn mellom 6 og 12 år vil øke noe mer enn befolkningen samlet. Nominelt øker folketallet i alle grupper unntatt ungdommer mellom 16 og 19 år. Rådmannen vil understreke at tabellen representerer en optimistisk framskrivning (SSB-høy nasjonal vekst HHMH) og at en svakere innflytting til Norge raskt vil avspeile seg i en redusert vekst i folketallet. 10

11 3.2 Føringer fra kommuneproposisjonen og statsbudsjettet 2014 Kommuneproposisjonen 2014 De senere år har det vært godt samsvar mellom de signaler som gis i kommuneproposisjonen i mai og det endelige forslaget til statsbudsjett som legges frem i oktober måned. Rådmannen starter budsjettarbeidet for kommende periode i forkant av kommuneproposisjonen og legger til grunn de endringer som proposisjonen legger opp til. Med frie inntekter på dette nivået var det rådmannens vurdering at avviket mellom forventede inntekter og dagens driftsnivå ligger på rundt 60 mill. kroner. Statsbudsjettet 2014 Stoltenberg-regjeringen la frem sitt budsjett 14. oktober. Dette er lagt til grunn for saldering av rådmannens forslag. Den nye regjeringens forslag til endringer i budsjettforslaget legges fram som en tilleggsproposisjon. Denne kommer eventuelt fredag 8. november. Det er etter at rådmannen legger frem sitt budsjettforslag. Eventuelle vesentlige endringer for kommunen vil da bli utarbeidet som en tilleggsmelding til bystyret. Hovedelementene i de punktene i statsbudsjettet som angår kommunesektoren er følgende: Av den samlede inntektsveksten er 5,2 milliarder kroner frie inntekter (i kommuneproposisjonen ble det varslet mellom 5 og 5½ mrd). Knapt 1 mrd. er knyttet til nye oppgaver, regelendringer etc. som kompenseres med økte frie inntekter. Om lag 1,2 mrd. er økte øremerkede overføringer. Gebyrveksten på 0,3 mrd. er knyttet til volumvekst innen kommunale tjenester som er brukerfinansiert/gebyrbelagt. Økt bevilgninger til enkelte tiltak innen oppvekst, skole, helse og omsorg og samferdsel. Den avgående regjering legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 7,7 milliarder kroner. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i revidert nasjonalbudsjett 2013, dvs uten de ekstra skatteinntektene i Veksten i frie inntekter på 5,2 mrd kroner fordeles med 4,3 mrd kroner på kommunene og 0,9 mrd kroner på fylkeskommunene. Inntektsveksten til kommunene skal dekke demografikostnader (2,5 mrd. for kommunene) og økte pensjonskostnader (1,4 mrd for kommunene). I tillegg skal veksten dekke nye pålagte oppgaver innenfor oppvekst, skole, helse og omsorg og samferdsel. Dette betyr at regjeringen legger opp til en nominell vekst i kommunens frie inntekter på 4,7 % i forhold til revidert nasjonalbudsjett som ble vedtatt i juni måned. Sett i sammenheng med økte skatteinntekter i 2013 er veksten på 4,1 %. Realveksten i kommunes frie innteker (justert for deflator) er dermed kun 1,1 % for Videre foreslår regjeringen en reduksjon av den kommunale skattøren fra 11,6 % i 2013 til 11,4 % i Forslag til skattøre er tilpasset forutsetningen om en skatteandel på 40 % i For Arendal kommune betyr forslagene fra statsbudsjettet en tilnærmet uendret situasjon fra kommuneproposisjonen i mai måned. Det legges til grunn noe høyere skatteinngang, samt at enkelte korreksjoner, som trekk for private skoler, trekker ned rammetilskuddet noe. Solberg-regjeringen har utarbeidet en felles politisk plattform som blant annet legger til en helhetlig gjennomgang av inntektsystemet, samt at kommunene skal få beholde mer av sine skatteinntekter. Dette kan bety lavere frie inntekter for Arendal og andre skattesvake kommuner i handlingsplanperioden. 3.3 Driftsbudsjettet Økonomisk oversikt drift Figuren under gir et sammendrag av den fullstendige hovedoversikten - Økonomisk oversikt drift som er gjengitt i vedlegg 1. 11

12 Tekst (1 000 kr) Forslag til budsjett 2014 Opprinnelig budsjett 2013 Regnskap 2012 Endring siste år Brukerbetalinger, salg og leieinnt Rammetilskudd og overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Sum driftsinntekter Lønn- og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Avskrivninger Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av fond Overført til investeringsregnskapet Avsatt til fond Regnskapsmessig merforbruk /mindreforbruk Figur 2. Sammendrag økonomisk oversikt drift Sammendraget viser et budsjett for 2014 i regnskapsmessig balanse i samsvar med kommunelovens krav. Oversikt over 4-års perioden vises i kapittel 3.8. I forhold til opprinnelig budsjett 2013 er det for 2014 en svekkelse av forholdet mellom driftsinntekter og utgifter. Inntektene foreslås økt med 4,3 %, mens utgiftene øker med hele 5,6 % i forhold til Dersom avskrivninger holdes utenfor er utgiftsveksten 5,2 % I dette tallet ligger det til grunn en tilnærmet videreføring av sum inntekter fra brukerbetalinger og salg, mens rammetilskudd, skatteinntekter og eiendomsskatt øker. På utgiftsiden øker lønnsrelaterte kostnader med nominelt 49 mill. kroner. Det er lavere enn forventet lønnsvekst på 3,5 %. Også kjøp av varer og tjenester øker noe, i tillegg til overføringer til andre og avskrivninger. Brutto driftsresultat er etter dette på negativt 78 mill. kroner. Netto driftsresultat beskriver kommunens økonomiske handlingsfrihet og viser hvor mye kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og til avsetninger til senere år. Etter finanskostnader og motpost avskrivninger viser oversikten et negativt netto driftsresultat på vel 19 mill. kroner. Dette dekkes ved bruk av fondsmidler. Det vesentligste av fondsmidlene er knyttet til planlagt og pålagt bruk av selvkostfond i forbindelse med vann-, avløp- og renovasjonsgebyrene. Kommunen har i kommuneplanen lagt til grunn et mål om et netto driftsresultat på 3 % for å dekke egenfinansiering av investeringer og mulighet til å avsette midler til senere budsjettår. Dette har ikke vært mulig å oppnå de senere år. Det er uheldig at det budsjetteres med et negativt netto driftsresultat. Dette er likevel innenfor budsjettforskriften da regnskapsmessig resultat er i balanse. Sentrale inntektsposter drift Frie inntekter skatt og rammetilskudd Kommunens viktigste inntektskilde er skatteinntekter og rammetilskudd. KS har utviklet en modell for å beregne effekten av bevilgningene til frie inntekter for den enkelte kommune. Statsbudsjett viser en relativ stor økning i frie inntekter til kommunen med nominelt 83 mill. kroner. Justert for deflator og korreksjoner er reell vekst likevel nærmest null, fordi merinntekten skal dekke nye oppgaver, satsingsområder samt deler av de økte pensjonskostnader. 12

13 Tekst PROGNOSE Kom.prp prognose Statsbudsjett Økning (1000 kr) /2014 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt fordeling Ordinært skjønn Kompensasjon Samhandlingsreformen Endringer i revidert nasjonalbudsjett Sum rammetilsk uten inntektsutjevning Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Figur 3. Oversikt over vesentlig endringer frie inntekter for 2014 Rammetilskuddet består i hovedsak av et innbyggertilskudd, utgiftsutjevning og andre mindre tilskuddsordninger. Rammetilskuddet justeres for deflator, og prognosen for 2014 gir ingen reell vekst for kommunen da utgiftene øker tilsvarende. Kommunen får et betydelig økt trekk i utgiftsutjevningen. Vel 5 mill. kroner skyldes at kommunen objektivt sett har fått et lavere beregnet utgiftsbehov fra 2013 til De resterende 10 mill. kronene i økt trekk knytter seg til økt antall barn i private skoler. Trekket for kommunen utgjør nå vel netto 19 mill. kroner for private skoleplasser. Overgangsordningen er finansiering av INGAR, garantiordningen i inntektssystemet som sikrer kommunene en kompensasjon for store endringer. Saker til særskilt fordeling er finansiering av satsingen mot helsestasjoner og deltidsbrannpersonell. Midler knyttet til samhandlingsreformen økes med Dette er betydelig lavere enn hva rådmannen legger til grunn ut fra dagens drift. Tildeling av ordinære skjønnsmidler er økt fra 6,4 mill. kroner til 6,8 mill. kroner. Dette er en lav tildeling sett i sammenheng med kommunens størrelse og de utfordringer som en fylkeshovedstad står ovenfor. Det vil i tillegg bli søkt om prosjektmidler innen fristen for dette i februar måned Skatteinntekter Arendal kommune er en lavinntektskommune og skattenivået ligger på % av landssnittet. Det er lagt til grunn nasjonalt anslag for skatteveksten også for Arendal kommune for Dette vil tilsi en vekst på 3,6 % ut fra reelt nivå for Rådmannen ser ingen grunn til å øke anslaget ut over forventningene til Finansdepartementet for Inntektssystemet sikrer at skattesvake kommuner kompenseres delvis for dette. Ørdningen fungerer slik at når nivået for landssnittet øker mer enn for den enkelte kommune, øker også kompensasjonen gjennom inntektsutjevningen. En høyere skattevekst for kommunen vil derimot redusere inntektsutjevningen. Denne skattekompensasjonen er etter hvert blitt en viktig inntekt for kommunen. I 2014 er den budsjettert til 82 mill. kroner. Eiendomsskatt Bystyret reduserte i 2011-budsjettet satsen for eiendomsskatt til 5,6 for boliger og fritidseiendommer, mens satsen for verker og bruk ble satt til 7,0. Basert på disse satsene er forventet inntekt fra eiendomsskatt i ,9 mill. kroner, tilsvarende beløpet for Rådmannen foreslår igjen å øke satsen til 7,0 også for boliger og fritidseiendommer, slik eiendomsskatteloven gir rom for. Økningen som foreslås vil årlig gi ca 20 mill. kroner i merinntekt. Ved å benytte KOSTRA-data som grunnlag for en snitteiendom i Arendal kommune vil følgende forutsetninger legges til grunn: bolig med et bruksareal på 120 kvm, en etasje, ikke kjeller, beliggende i/nær sentrum, vanlig husbankstandard, uten garasje og med en tomt på ca 1 mål. Økningen vil da være på ca 750 kroner per år, eller 25 % fra dagens nivå. 13

14 Momskompensasjon Kommunen mottar kompensasjon for betalt merverdiavgift på varer og tjenester. Fram til 2009 ble all kompensasjon budsjettert og regnskapsført som en driftsinntekt. Ifølge forskrift fra Kommunaldepartementet er momskompensasjon knyttet til investeringsprosjekter nå faset ut av driftsregnskapet og skal for 2014 i sin helhet inntektsføres i investeringsbudsjettet. For momskompensasjon knyttet til driftsutgifter er det budsjettert med 32 mill. kroner for Det er en reduksjon i forhold til budsjettert beløp for 2013, men på nivå med prognosen for Renter og utbytte Renteinntekten til Arendal kommune er redusert de siste år som følge av lavere saldo for innskudd i banken, jf. likviditetsanalysen senere i dokumentet. Budsjettert beløp for 2014 er satt til 10 mill. kroner. Dersom beholdningen i bank ikke styrkes i løpet av 2014, vil denne inntekten måtte vurderes i tertialrapportene. Det budsjetteres med utbytte på til sammen 44 mill. kroner. Dette kommer fra eierskapet i Agder Energi AS. Beløpet er økt med ca 5 mill. fra Det legges til grunn en vekst i utbyttegrunnlaget i selskapet basert på resultatet etter 1. halvår På basis av den vedtatte utbyttemodellen kan det være grunnlag for å øke forventningene noe for 2014 i forhold til Det er videre budsjettert med en garantiprovisjon fra Returkraft AS på 0,9 mill. kroner. Et eventuelt utbytte fra Agder Renovasjon Næring AS vil bli tatt med i tertialrapporten når beløpet er kjent. Andre tilskudd fra staten Det er over tid blitt etablert ulike tilskuddsordninger for kommunale investeringstiltak innenfor oppvekst, omsorg og kirkebygg. I hovedsak innebærer disse ordningene at kommunen får kompensert beregnede renteutgifter for godkjente investeringsprosjekter. For 2014 er det budsjettert med tilskudd på i alt 15,1 mill. kroner (16,8 mill. kroner for 2013). Sentrale utgiftsposter Deflator - forventet lønns- og prisstigning Deflator brukes for å beregne realvekst i kommunesektorens inntekter. Den baseres på 2/3 lønns-vekst og 1/3 prisvekst knyttet til kommunenes kjøp av varer og tjenester. Kommunene kompenseres gjennom denne for anslått pris- og lønnsvekst Deflator 3 3 Herav lønnsvekst 3,5 3,5 Det er i rammetilskuddet lagt til grunn en deflator på 3 %-poeng. Grunnen til at deflatoren er lavere enn lønnsveksten er en betydelig lavere prisvekst (2 %). I rådmannens budsjettforslag er det beregnet at avsetning for lønnsrelaterte kostnader for 2014 bør være omlag 50 mill. kroner. Disse midlene dekker overheng fra 2013-oppgjøret på i underkant 4 mill. kroner (0,38 %), samt beregnet effekt av lønnsoppgjør med virkning fra 1. mai 2014 anslått til vel 45 mill. kroner (3,5 %). Dette inkluderer også økte sosiale kostnader knyttet til ny lønn. Enhetene kompenseres for lønnsoppgjørene så snart disse er kjent. Prisjustering forøvrig kompenseres ikke i budsjettrammene til enhetene. Dette innebærer en underliggende innstramming i enhetenes handlingsrom. Manglende prisjustering av kjøp av varer og tjenester beløper seg anslagsvis 19 mill kroner forutsatt dagens nivå på kjøp og en prisvekst på 2 %. Pensjonsutgifter Regjeringen slår i statsbudsjettet fast at pensjonskostnadene er kommunesektorens eget ansvar. Vekst i pensjonskostnadene utover det som kompenseres gjennom deflatoren må derfor dekkes av de frie inntektene. Ordinær årspremie i en pensjonsordning beregnes med bindende virkning ved årets begynnelse og utgjør de forsikringstekniske beregnede pensjonskostnadene beregnet for hver enkelt pensjonsordning. Kommunen mottar satser for hver av de tre pensjonskassene vi er medlem i og betaler løpende premie etter disse. Satsene for de tre pensjonskassene vi er medlem av er vist i figuren nedenfor. 14

15 År Statens pensjonskasse Kommunal Landspensjonskasse Arendal kommunale pensjonskasse ,24 % 17,00 % 14,16 % ,25 % 19,38 % 12,53 % Figur 4. Pensjonspremier For pensjonskassene er premien for 2014 påvirket av kravene som følge av forventet høyere levealder. Det er en vekst i satsene både for Statens pensjonskasse og Kommunal Landspensjonskasse. Som vist reduseres premiesatsen for Arendal kommunale pensjonskasse. Dette har direkte sammenheng med at kommunen i 2013 skal innbetale en ekstraordinær premie som sikrer at pensjonskassen blir fullfinansiert. Den mest direkte effekten av dette er at den amortiseringen (innbetalingen) som hittil har skjedd ved en forhøyet arbeidsgiverpremie, blir avviklet. Isolert sett reduserer dette premien med 3 prosentpoeng. Etter justering for levealder med videre er den reelle reduksjonen på vel 0,6 prosent poeng i forhold til Dette har en effekt på ca 11 mill. kroner. I sum er det beregnet en besparelse på ordinær premieinnbetaling på 5,5 mill. kroner for Nåværende folkevalgtordningen opphører fra Rådmannen har i sitt budsjettforslag lagt til grunn en videreføring av en tilsvarende ordning i perioden. Reguleringspremie Pensjonskassene har adgang til å kreve inn en reguleringspremie i tillegg til den løpende pensjonspremien. Reguleringspremien skal dekke økte forsikringstekniske avsetninger som følge av oppregulering av opptjente pensjonsrettigheter på grunn av lønnsøkninger. I kommunale pensjonsordninger går reguleringspremien også til dekning av oppregulering av pensjonsrettighetene til fratrådte arbeidstakere og pensjonister som følge av endring av grunnbeløpet i folketrygden (G-regulering). Hovedtariffavtalen pålegger kommunene en plikt til å regulere også disse rettighetene. For Statens Pensjonskasse inngår reguleringspremien i den løpende pensjonspremien. For KLP mottar kommunen hvert år særskilt faktura på reguleringspremie. Når det gjelder AKP, har denne premien de siste årene i hovedsak vært dekket fullt ut av premiefondet i pensjonskassen. Forrige gang kommunen fikk regning på deler av reguleringspremien fra AKP var i Den gang ble det innbetalt 14 mill kroner. For 2013 har AKP beregnet at reguleringspremien vil beløpe seg til vel 60 mill. kroner. Av dette er kommunen bedt om å innbetale 41 mill kroner. For 2014 har AKP informert om at det ikke vil være disponible midler i premiefondet til dekning av reguleringspremien. Kommunen må derfor sette av midler i budsjettet for å dekke dette. Basert på at lønnsoppgjøret i 2014 vil få en ramme på 3,5 %, er det antydet at AKP vil fakturere kommunen for en reguleringspremie på 75 mill kroner. Særlige forhold i overordnede fellesinntekter og utgifter Premieavvik I henhold til gjeldende regnskapsforskrifter skal pensjonskassene beregne kommunens brutto pensjonsutgift for det enkelte regnskapsår i henhold til regelverk utformet av departementet. Dersom brutto pensjonsutgift avviker fra premien som er betalt i løpet av året, oppstår et premieavvik. Dette premieavviket skal regnskapsføres og vil gi kommunen en regnskapsmessig merinntekt eller mindreutgift avhengig av om premieavviket er positivt eller negativt. Sammen med beregningen som leveres til bruk ved regnskapsavslutningen, leverer pensjonskassene også prognose for neste (evt de to neste) års premieavvik. Disse prognosene oppdateres på høsten slik at budsjetteringen for neste år blir sikrere. Et positivt premieavvik bidrar til budsjettets inntektsside. I samsvar med regskapsforskriften skal et positivt premieavvik ved regnskapsavslutningen føres i balansen som en kortsiktig fordring. Forskriften krever videre at denne fordringen skal tilbakebetales (amortiseresfram til 2010 kunne kommunen velge å la amortiseringen skje med like store årlige beløp over 15 år. Med virkning fra 2011 må amortiserigen maksimalt skje over 10 år. Dersom premieavviket er negativt, vil det i regnskapet det aktuelle året bli ført som utgift. I balansen blir avviket ført som en kortsiktig gjeld. Denne gjelden blir da i neste omgang inntektsført på samme måte som postiive premieavvik blir amortisert. 15

16 Arendal kommune har regnskapsført både positive og negative premieavvik. Ved regnskapsavslutningen 2012 hadde kommunen et netto akkumulert positivt premieavvik/netto kortsiktig fordring på 75 mill kroner. I 2013 har vi utgiftsført en netto amortisering på 9,6 mill kroner. For 2013 er justert prognose et positivt netto premieavvik på 52,2 mill kroner. Dette beløpet bidrar til at driftregnskapet for 2013 forbedres tilsvarendetrolig. En del kommuner har klart å amortisere sine premieavvik i det første året etter at det oppsto. Andre kommuner har valgt å avsette på eget disposisjonsfond et beløp tilsvarende premieavviket. På den måten kan kommunen dekke kommende års amortisering ved bruk av dette fondet. På landsbasis er situasjonen for de fleste kommunene den samme som for Arendal. Det er også grunn til å peke på at føring av positive premieavvik påvirker netto driftsresultat. Rådmannens forslag til budsjett for 2014 baserer seg på et netto driftsresultat på negativt 19 mill kroner. Uten det positive premieavviket på 52 mill kroner ville netto driftsresultat vært på 71 mill. kroner negativt. Husleiekostnader Kommunen har store årlige husleiekostnader. Dette er husleier som betales til Arendal Eiendom KF som forvalter alle kommunale bygg. Husleien er delt i to elementer. Ett element skal dekke forvaltning, drift og vedlikeholdsutgifter (FDV-utgifter) eiendomsforetaket har. Dessuten belastes leietakerne et beløp som skal dekke foretakets rente- og avdragsutgifter (RA-utgifter) til Arendal kommune. I henhold til gjeldende avtale skal foretakets FDV- og RA-utgifter fordeles på byggene i forhold til arealet. Total husleie beregnet for 2014 er 216,7 mill kroner. I tillegg til denne husleien betaler kommunen husleie for de byggene som er solgt til Arendal kommunale pensjonskasse og som det er inngått leieavtaler for. Her er budsjettert beløp på 25,3 mill kroner. I tillegg til dette er det budsjettert med 10 mill kroner for leie av nytt bygg som er forutsatt solgt i løpet av 2013 i forbindelse med fullfinansiering av AKP. I 2014 er kommunens samlede husleieutgifter budsjettert til 252 mill kroner. 3.4 Rammer til enhetene Bystyrets budsjettvedtak innebærer at enhetene tildeles en netto utgiftsramme som danner grunnlaget for finansiering av driften i budsjettåret. Enhetsleder prioriterer deretter bruken av driftsmidlene innenfor rammen. Virksomhetsplanen for enheten redegjør for enhetens bruk av rammen. Driftsrammene for 2014 tar utgangspunkt i vedtatte rammer for Nye tiltak og justeringene er marginale sammenlignet med den totale driftsrammen kommunen disponerer. For å møte utfordringene handler det i stor grad om å forvalte bruken av driftsrammene inn mot hovedutfordringene i dagens drift. Det er likevel gjort enkelte endringer i overgangen fra fjoråret og dette kommenteres under. Punktene under gjelder generelt for alle enheter: Effekten av lønnsoppgjøret for 2012 er innarbeidet i sin helhet, samt helårseffekten av oppgjøret. Lønnsmidler knyttet til 2014-oppgjøret tildeles når oppgjøret er avsluttet og er foreløpig avsatt på enhet 88 Elementer av bystyrets vedtak i forbindelse med behandlign av 1. og 2. tertialrpportene for 2013 er innarbeidet der det ikke var lagt til grunn et engangstilskudd for 2013 Enhetenes husleier knyttet til rente og avdrag (RA) er økt på grunnlag av økte låneopptak/gjeld i foretaket. Enhetenes netto budsjettrammer er økt tilsvarende Forslag til ny skolemodell medfører omfordeling av rammer til skolene. Rådmannens forslag til vedtak i skolestruktursakene ligger til grunn for budsjettforslaget Husleiejustering deflator (2,7 mill. kroner). Enhetene har gjennom budsjettprosessen meldt om reelle behov for økte midler til å videreføre dagens tjenestenivå, samt vesentlig endringer. De fleste justeringer har rådmannen ikke kunnet imøtekomme i forhold til den totale økonomiske rammen for kommune. Det er kun foretatt enkelte konsekvensjusteringer i forbindelse med rullering av handlingsprogrammet. De mest vesentlige av de spesielle endringene er listet under: Kontroll og revisjon, politisk godtgjøring (0,8 mill. kroner) 16

17 Kostnadsøkning/bemanning barnevernet (3,9 mill. kroner) Helårseffekt kulturskoletimen (0,8 mill kroner) Justeringer kulturenheten (1,1 mill. kroner) Nødnett (brann og legevakt) (0,95 mill. kroner) Endringer omsorg institusjoner (5,4 mill. kroner) Endringer omsorg hjemmetjenester (1,4 mill. kroner) Samhandlingsreformen (2,0 mill. kroner) Økt tilskudd kirkelig fellesråd (1,3 mill kroner) Barnehagefinansiering (6,6 mill. kroner) Økt husleie Eureka 2 og ny brannstasjon (9,26 mill. kroner) Krisesenteret, økt husleie med mer (0,7 mill. kroner) Andre mindre justeringer/korrigeringer. ABEK Arendal BEtinget Kontroll Rådmannen har etablert en administrativ kontrollordning for enheter som ikke klarer å følge de økonomiske rammer som er gitt for driften. Enheter som har et negativt regnskapsresultat fra 2013, vil bli fulgt opp i særlig grad. Enheter som i løpet av 2014 varsler at de vil få problemer med å holde rammene, vil også blir fulgt opp spesielt. Dette administrative tiltaket er iverksatt for å styrke budsjettkontrollen. Dette er særlig viktig når det økonomiske handlingsrommet er svært begrenset. Etter regnskapsavslutningen for 2012 var 18 enheter omfattet av ABEK. Til rapporten pr 2. tertial 2013 meldte 11 enheter at de trolig ville avslutte årets regnskap med merforbruk. Ny ABEK-liste vil bli presentert ved regnskapsavslutningen for I forbindelse med behandlngen av tertialrapporten for 2. tetial 2012 vedtok bystyret å be formannskapet vurdere premisser for håndtering av mer/mindreutgifter i enhetenes årsregnskap. Formannskapet behandlet sak om dette i møte 2. mai Formannskapet fattet følgende vedtak mht underskuddsdekning: - Enheter med merforbruk over vedatte netto driftsutgifter ved regnskapsavslutningen må dekke 50 % av overskridelsen ved tilsvarende reduksjon i vedtatt nettoramme i neste års budsjett. Dette innebærer en vesentlig strengere praksis enn tidligere, hvor kravet om dekning var begrenset til kr Intensjonjen er at ordningen skal bedre den økonomiske oppfølgingen i enhetene. 3.5 Investeringsstrategi Hovedgrep i investeringsprogrammet Arbeidet med investeringsprogrammet for kommende planperiode bygger på strategien om å begrense gjeldsveksten ved at opptak av ny gjeld ikke er høyere enn sum avdrag på løpende gjeld i perioden. Unntatt fra denne regelen er investeringer innenfor VA-sektoren der finanskostnadene blir utlignet over de kommunale eiendomsgebyrene. Fordeling brutto investeringsvolum (1 000 kr) Sum Arendal Eiendom KF Arendal Havnevesen KF Arendal kommune eks VA Arendal kommune VA Brutto investeringer Figur 5. Brutto investeringsvolum i planperioden Selv med en restriktiv holdning til nye investeringer, er det likevel en del prosjekter som kommunen ikke kan unnlate å gjennomføre. Dette er dels prosjekter som allerede er igangsatt og som må videreføres, dels prosjekter som følger av lovkrav kommunen må forholde seg til og det gjelder prosjekter som baserer seg på samarbeidsavtaler med andre aktører. 17

18 Figur 5 over viser brutto investeringsvolum i kommunen og de to kommunale foretakene i planperioden. Som vist beløper brutto investeringer seg til nesten 1,1 mrd. kroner. Figuren viser også at det meste av investeringene forutsettes igangsatt tidlig i planperioden. Forslag til investeringsprogram fremlegges samlet for kommunen og de to foretakene. Detaljert forslag til investeringsbudsjett for Arendal kommune følger som skjema 2 B i vedlegg 1. Detaljerte investeringsforslag for Arendal Eiendom KF og Arendal Havnevesen KF følger som vedlegg 2 til dokumentet. Investeringstiltak i regi av Arendal kommune Investeringsprogrammet for Arendal kommune er i første rekke knyttet til VA-sektoren. Her er det foreslått investert i alt 455 mill kroner. Av dette foreslås 100 mill kroner investert i 2014, 135 mill kroner i 2015 og 110 mill kroner pr år i 2016 og For andre investeringer er det tale om en rekke mindre poster. Investeringsvolumet for disse ligger på 54,6 mill kroner i 2014, 61,6 mill koner i 2016, 50 mill kroner i 2016 og endelig 27,1 mill kroner i Blant de større postene her nevnes 10 mill kroner til trafikksikkerhetstiltak fordelt med 2,5 mill kroner pr år. Det er foreslått 15 mill kroner (10 mill kroner i 2014 og 5 mill kroner i 2016) til utskifting av kvikksølvholdige lyspærer til gatebelysningen. Dagens lyspærer produseres ikke lenger og det må derfor gjøres store endringer i denne forbindelse. Ellers er det fremmet forslag om en del investeringsprosjekter knyttet til utviklingen av Kunnskapshavna i Barbu. Disse investeringene er i stor grad finansiert ved tilskudd fra utbyggerne i Barbu. Fullstendig oversikt over forslag til investeringer i budsjettet for Arendal kommune er vist i eget vedlegg. Investeringstiltak i regi av Arendal Eiendom KF Investeringsbudsjettet for Arendal Eiendom KF er en videreføring av planen for Det er i utgangspunktet rådmannen som bestiller tiltak fra foretaket, og investeringsplanen fremkommer etter avklaringsmøter mellom både kommunen og foretaket. Det er satt av 159,5 mill kroner i 2014 og 83 mill kroner i 2015 til bygging av nye Stuenes skole. Det er forutsatt at den nye skolen tas i bruk på nyåret Til bygging av nytt klasserom ved Rykene skole for å ta i mot elever fra Løddesøl skole, er det satt av 7,1 mill kroner. Til planlegging av ny skole på Tromøya er det satt av 5 mill kroner i For øvrig er det satt av en del mindre beløp til diverse tiltak på skolene for å imøtekomme krav i medhold av arbeidsmiljøloven mv. Videre er det satt av 45 mill kroner til sluttføring av 2 nye barnehager på Hisøy og Engene. Dette er prosjekter som er igangsatt, og som ferdigstilles sommeren Innenfor omsorgssektoren er det satt av midler til flere tiltak. De største beløpene er 15 mill kroner i 2015 til samlokalisering av Ellengård, transporttjenesten og hjelpemiddellageret, 6,4 mill kroner til akuttplaser for ungdom i 2014 og 3,9 mill kroner til bygging av to boenheter ved Madshaven BOS i Videre er det avsatt 3 mill kroner til kjøp av boliger pr år i planperioden. Det er avsatt 3 mill kroner til enøk-tiltak i 2014 og deretter 5 mill kroner pr år i resten av planperioden. Av andre spesielle prosjekter nevnes 3 mill kroner til biblioteket i 2014 for automatisering av bokmottak og 13 mill kroner til sikring av tak og vegger i Stintahallen (fordelt på 2014 og 2015). Fullstendig oversikt over forslag til investeringer i budsjettet for Arendal Eiendom KF er vist i vedlegg 2 til HP-programmet. Investeringsprogrammet for foretaket beløper seg til en brutto utgift på 410 mill kroner hvorav 250,8 mill kroner er lagt til 2014 mens 127,9 mill kroner er forutsatt investert i For de to siste årene er foreslåtte investeringer betydelig lavere. Investeringstiltak i regi av Arendal Havnevesen KF Investeringsprogrammet for Arendal Havnevesen KF beløper seg til i alt 79 mill kroner og er fordelt på 9 prosjekter. Alle prosjektene er forutsatt lånefinansiert. Det største prosjektet gjelder bygging av industribygg på Eydehavn for utleie til Sørkomp. Bygget er kostnadsregnet til 27 mill kroner. Det ligger til grunn en leiekontrakt som sikrer havnevesenet to års leie og med muligheter for firmaet til å leie bygget i til sammen 20 år. Rådmannen vil understreke at kommunen hittil ikke har valgt å stå som byggherre og utleier av industribygg. Leieinntektene vil etter 18

19 utløpet av de to første årene kunne være usikre. I verste fall vil kommunen bli sittende med det økonomiske ansvaret for prosjektet. Det er videre foreslått at arealet N4 i reguleringsplanen kjøpes. Det er foreslått avsatt i alt 12 mill kroner til dette formålet. Videre er det foreslått reist nytt bygg for havnevesenets eget behov til en antatt kostnad på 13 mill kroner. Det er videre avsatt 13 mill kroner til ny gjestehavn. Investeringene antas å skje i løpet av perioden Øvrige prosjekter for Arendal Havnevesen KF er vist i vedlegg 2 til budsjettforslaget. Havnefogden vil som egen sak legge fram en vurdering av behovet for utvidelse av dypvannskaien på Eydehavn. Havnestyret legger fram et budsjett hvor renter og avdrag till de omfattende investeringene er dekket inn ved løpende driftsinntekter. Rådmannen har ikke grunnlag for å overprøve vurderingene, men vil peke på at bystyret i siste instans er ansvarlig for alle låneopptak. Finansieringsplan investeringer Kommunens investeringer vil i hovedsak være finansiert ved bruk av lån. Det foreligger imidlertid også andre finansieringskilder. For de fleste av investeringene mottar kommunen momskompensasjon. Med virkning fra 2014 skal all momskompensasjon fra investeringer inntektsføres i investeringsbudsjettet. Det er imidlertid ennå ikke helt avklart hvilke regler som vil gjelde for regnskapsføringen. Beregnet kompensasjon er derfor budsjettert som en felles investeringsinntekt i investeringsbudsjettet inntil dette er avklart. Kommunen vil også motta tilskudd fra andre som bidrag til gjennomføring av investeringene. De kommunale investeringene i Kunnskapshavna vil i stor grad være dekket ved bidrag fra utbyggerne i området. Salg av kommunale eiendommer vil være en betydelig finansieringskilde i planperioden. I samsvar med bystyrets vedtak er det lagt til grunn at det vil være til disposisjon 50 mill kroner pr år i perioden Dette er eiendommer som Arendal Eiendom har ansvaret for å avhende. Finanseringsplanen for de totale investeringene som er planlagt gjennomført i planperioden er vist i figur 6 under. Finansieringsplan (1 000 kroner) Sum Mva-kompensasjon Salg av eiendommer Bruk av fond/tilskudd/eksterne bidrag Lån Brutto investeringer Figur 6. Finansieringsplan totale investeringer Som det framgår av firguren er det budsjettert med låneopptak på nesten 790 mill kroner i planperioden. Av disse er 455 mill kroner til VA-formål. Finansiell leieavtale Leieavtalen for den nye brannstasjonen må håndteres som en finansiell leieavtale. Det innebærer at kommunen i sin balanse må føre verdien av bygget som et anleggsmiddel, samt som etlangsiktig lån. Anleggsmiddelet må avskrives i samsvar med regnskapsforskriften. Videre skal avtalt finansiell leie føres i kommnens regnskap som renter og avdrag. Aktivering av brannstasjonen og føring av ny gjeldspost på 145,2 mill. kroner vil bli ført i regnskapet pr 31. desember

20 3.6 Finansforvaltning Likviditet I medhold av kommunelovens 52 er det bystyret som har ansvar for at kommunen alltid har midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. Dette er derfor tatt inn som et punkt i kommunens finansreglement. Kommunen har gjennom de siste årene hatt en gjennomgående tilfredsstillende likviditet. Dette bildet er imidlertid i ferd med å endre seg. I det følgende er det gitt en nærmere omtale av en del momenter i denne forbindelse. I hovedsak opereres det med to måltall for likviditet. Likviditetsgrad 1 måler forholdet mellom omløp s- midler og kortsiktig gjeld. Normalt bør omløpsmidlene være dobbelt så store som kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2 måler forholdet mellom kasse og bank og kortsiktig gjeld. Det er anbefalt at sum bank- og kassebeholdning bør være minst like stor som kortsiktig gjeld, dvs 1,0 eller høyere Likviditetsgrad 1 1,27 1,77 1,97 1,90 Likviditetsgrad 2 0,58 0,95 1,21 1,02 Figur 7. Likviditetsgrad 1 og For begge måltall har vi en negativ utvikling over disse 4 årene. Det gjelder da spesielt for Måltallene er for de fleste årene også dårligere enn anbefalt. Balanseført premieavvik inngår i balanseregnskapet. Positive premieavvik inngår i omløpsmidler og negative premieavvik inngår i kortsiktig gjeld. I figur 8 er vist størrelsen på premieavvikene de siste 4 åra. Netto premieavvik er positivt og påvirker likviditetsgrad 1 slik at vi får bedre verdier enn vi ville fått uten premieavviket. I praksis risikerer kommunen å komme i en situasjon hvor sum omløpsmidler er positiv, men hvor det ikke finnes likvide midler i form av kasse- eller bankbeholdning til å betale regninger ved forfall. Premieavvik (1 000 kr) Premiavvik - kortsiktig fordring Premieavvik - kortsiktig gjeld Netto premieavvik Figur 8. Premieavvik I kommuneproposisjonen for 1997 drøftet Kommunaldepartementet likviditetssituasjonen i kommunesektoren. Departementet viste til at korrigert kontantbeholdning gir en god indikasjon på likviditetssituasjonen i kommunen. Korrigert kontantbeholdning er definert som omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld, bundne driftsfond, investeringsfond og ubrukte lånemidler. En negativ korrigert kontantbeholdning indikerer da at kommunen opererer med en form for kassakreditt. I figuren under er det vist en oversikt over verdier for korrigert kontantbeholdning i 2011 og I begge år er korrigert kontantbeholdning negativ og bekrefter de svake likviditetsgradtallene Omløpsmidler Kortsiktig gjeld = Arbeidskapital Bundne driftsfond Investeringsfond Ubrukte lånemidler = Korrigert kontantbeholdning Figur 9. Korrigert kontantbeholdning korrigert for effekten av premieavvik 20

21 Kommunen har ikke hatt betalingsproblemer hittil da det gjennom året har vært nyttet midler blant annet fra fond. En fortsatt negativ utvikling vil imidlertid kunne bringe oss i en situasjon der det vil være nødvendig med opptak av likviditetslån. Det er gitt signaler om at kommunen i 2013-regnskapet må inntektsføre et positivt premieavvik på om lag drøyt 50 mill kroner. For 2014 har rådmannen lagt til grunn samme nivå på premieavviket. Det understrekes at dette representerer et vesentlig usikkerhetselement i budsjettet. Ifølge foreløpige beregninger fra aktuar kan premieavviket komme opp mot hele 97 mill. kroner i 2014, og rundt 100 mill. i Rådmannen finner det uforsvarlig å budsjettere med økt anslag på inntekt fra premieavvik både fordi den er høyst usikker, men også fordi denne inntekten ikke representerer ordinære budsjettmidler som kan tjene som grunnlag for kjøp av varer og tjenester eller betaling av lønn. Når positive premieavvikene danner basis for faktiske utgifter i budsjettet, vil kommunens likviditet svekkes ytterligere. Det er all grunn til å være oppmerksom på denne situasjonen. Det er i rapporten for 2. tertial drøftet behovet for å opprette et fond hvor positive premieavvik avsettes til dekning av fremtidig amortisering av disse premieavvikene. Enkelte kommuner har lagt til grunn full dekning, dvs at et positivt premieavvik settes av til fond i sin helhet. Andre har lagt seg på en avsetning på 50 %. Ved slike avsetninger vil kommunene unngå at tjenestenivået økes urealistisk ved å disponere rent regnskapstekniske inntektsposter. Det er all grunn til å være oppmerksom på de faresignaler som foreligger for kommunen i form av svakere måltall for kommunens likviditet. Gjeldsforvaltning I medhold av kommuneloven er det kommunen som er ansvarlig for all lånegjeld som etableres. Det gjelder også lån som tas opp til finansiering av investeringer i de kommunale foretakene. Kommunens totale investeringsgjeld har vokst gjennom de siste årene og utgjør en betydelig størrelse. Etter regnskap 2012 viser KOSTRA-tallene at kommunens netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter er på 99,7 %, mens de mest sammenlignbare kommunene (gruppe 13) ligger vel 20 %- poeng lavere i snitt. Hvert år representerer renter og avdrag på gjelden store utgifter. For 2014 er det budsjettert med rente- og avdragsutgifter på om lag 200 mill kroner. Forslag til nye investeringer finansiert med lån er forsøkt begrenset i kommende planperiode. Likevel er det budsjettert med at investeringsgjelden ved utløpet av planperioden vil beløpe seg til mill kroner. Kommunen har inntektsposter som bidrar til å avdempe belastningen av renter og avdrag på driftsbudsjettet. For lån som går til finansiering av VA-prosjekter, vil renter og avdrag inngå i beregningen av de kommunale eiendomsgebyrene. Dessuten har kommunen fått innvilget rente- og avdragskompensasjon for en del investeringer innenfor omsorgssektoren. I figur 13 nedenfor er vist hvordan kommunens investeringsgjeld har utviklet seg fram til Videre er vist hvordan utviklingen vil bli basert på de lån som er forutsatt tatt opp i kommende planperiode. I tallene er også inkludert et beløp på 145,2 mill kroner vedrørende leasingavtale ny brannstasjon. Total investeringsgjeld fortsetter å øke i planperioden og vil ved utløpet i 2017 som nevnt, beløpe seg mill. kroner. Når det gjelder lån som dekkes over kommunens ordinære driftsinntekter, viser figuren at denne gjelden viser en viss reduksjon mot slutten av perioden etter en topp i Det er likevel slik at tendensen er at låneopptakene er størst tidlig i handlingsprogramperioden og avtar for år 3 og 4 i programmet. Kommuneloven gir regler for hvordan kommunens investeringsgjeld skal avdras. I hovedsak følger det av disse reglene at avdagstida vil være på om lag 30 år. Når det gjelder rentebelastningen som følger av gjeldsporteføljen, vil dette i hovedsak være bestemt av forhold utenfor kommunens kontroll. Imidlertid vil det være mulig å etablere en viss sikkerhet for utviklingen i renteutgiftene ved å inngå avtaler om rentebinding/sikring. Dette gjøres ved rådmannens forvaltning av gjeldsporteføljen. Gjeldsforvaltningen er innrettet etter finansreglementet vedtatt av bystyret. Dette reglementet er igjen basert på departementets vedtatte finansforskrift i medhold av kommuneloven. Kommunens gjeldsforvaltning bygger på to hovedprinsipper. På den ene siden er det en målsetting å sikre kommunen lave finansutgifter. Dette veies opp mot en målsetting om å sikre stabile og forutsigbare utgifter. Disse mål- 21

22 settingene står i noen grad i motsetning til hverandre fordi sikre renter samtidig innebærer høyere renter. Kommunens gjeldsforvaltning skal innrettes etter strategien som vist i figur 11 nedenfor. I figuren er også vist situasjonen for kommunens lån ved utløpet av 2. tertial. Forvaltningsstrategi Tidsperiode Hovedstrategi Avvik +/- Nivå pr 2. tertial 2013 Flytende/kort rente 0-1 år 50 % 35 % 47 % Mellomlang rentebinding 1-5 år 25 % 20 % 33 % Lang rentebinding 5-10 år 25 % 20 % 20 % Figur 10. Strategi for gjeldsforvaltningen Rentenivået både på kort og på lang sikt er viktige for kommunen på grunn av den betydelige lånegjleden. Renteutviklingen har de siste årene vært ganske spesiell og det er vanskelig å vite hvilken utvikling renten vil få på kort og på lang sikt. I dette handlingsprogrammet er det derfor lagt til grunn de prognoser Kommunalbanken har angitt i et notat til kommunene. Prognosen bygger på Norges Banks pengepolitiske rapporter, rentesettingen i finansmarkedet og de rentemarginer bankene (herunder Kommunalbanken) legger til grunn i sin utlånspoltitikk. Basert på Kommunalbankens vurderinger er det i dette handlingsprogrammet lagt til grunn følgende rentesatser for nye lån kommunen tar opp i 4-årsperioden (flytende). Rentenivå Kommunalbankens anslag 2,40 % 2,80 % 3,25 % 3,75 % Figur 11. Kommunalbanken renteanslag Satsene anvendes også for den delen av eksisterende gjeld som har flytende vilkår. Deler av låneporteføljer er imidlertid bundet i sikringsavtaler i samsvar med finansreglement. Sikringene er i hovedsak etablert som rentebytteavtaler, dvs at det for kommunens lån avtales flytende rente og at det i tillegg inngås avtale med bank om at denne renten byttes i en fast rente. Kommunen har også for ett av lånene i Kommunalbanken avtalt fast rente. Dette lånet løper til 2016 med en rente på 4,86 %. Sikringsavtalene innebærer at kommunen unngår effekten av renteøkninger på kort sikt. Samtidig innebærer avtalene et element av forsikringspremie. Effektiv lånerente for de etablerte lånene vil etter dette utvikle seg slik i løpet av planperioden som vist i figur 13. Rentenivå Kommunalbankens anslag 2,40 % 2,80 % 3,25 % 3,75 % Kommunens gjennomsnittlige lånerente 3,47 % 3,54 % 3,67 % 3,87 % Figur 12. Budsjettert rentenivå for kommunale innlån For det meste av kommunens investeringsgjeld må renter og avdrag dekkes over budsjettets ordinære inntekter. Med de lån som er foreslått opptatt i planperioden og med årlige avdrag på drøyt 80 mill kroner, vil gjeldssituasjonen utvikle seg som vist i figuren nedenfor. For de lånene som er knyttet til VA-tiltak, vil renter og avdag bli dekket over de kommunale eiendomsgebyrene. For en del lån til omsrogsinstitusjoner mottar kommunen rente- og avdagsstøtte fra staten, mens det for andre lån ytes rentestøtte. I figuren nedenfor er vist hvordan den kommunale gjelden vil utvikle seg i løpet planperioden. Dessuten er vist hvor stor del av denne gjelden som dekkes enten ved gebyrer eller refusjon fra staten. Gjeld (mill kroner) pr Sum investeringslån Lån med ekstern finansiering Lån dekket over driften Figur 13. Utvikling investeringsgjeld Finansinntekter Kommunens finansinntekter består av 3 hovedgrupper. Den største gruppen rente- og avdragsinntekter fra de kommunale foretakene (konserninterne rente- og avdragsinntekter). Som nevnt tidligere er 22

23 det kommunen som står for alt låneopptak til egne investeringer og til foretakenes investeringer. Foretakenes gjeld avdras til kommunen over 30 år og renten fastsettes til kommunens effektive netto innlånsrente. For 2014 er det budsjettert med konserninterne rente- og avdragsinntekter på i alt 149 mill kroner. Kommunen mottar utbytte fra Agder Energi AS. Basert på de meldinger som foreligger mht den økonomiske utviklingen i selskapet og den utbyttemodellen som er etablert, er det budsjettert med et utbytte for 2014 på 44 mill kroner. I tillegg til dette ordinære utbyttet mottar kommunen også en garantiprovisjon for garantien som er stillet for de lån Returkraft AS har tatt opp. Endelig mottar kommunen en del renteinntekter basert på bankinnskudd i hovedbanken. Kommunen har en god avtale med hensyn til innskuddsrenten. Nivået på disse renteinntektene er likevel synkende fordi kommunens gjennomsnittlige bankinnskudd synker. Finansiell risiko Kommunen står overfor ulike typer finansiell risiko. Kommunens finansielle risiko vil primært være knytttet til likviditetsrisiko, refinansieringsrisiko og renterisiko. Hovedutfordringen er en generell risiko knyttet til den aktuelle økonomiske situasjonen i landet. Dette gjelder blant annet utvikling av styringsrenten, tilgang på kapital og andre rammebetlingelser for kommunen. Noe av risikoen er mer spesifikk på grunn av kommunens økonomiske status. Fravær av disposisjonsfond, høy gjeldsgrad samt en lav likviditet vil være særlige utfordringer for kommunen i kommende handlingsprogramperiode. Formannskapet vil få jevnlige oppdateringer gjennom tertialrapporter og økonominotat, og det vil være vesentlig at kommunen i større grad legger opp til et mer bærekraftig økonomisk handlingsrom fremover. Startlån Kommunen låner inn midler fra Husbanken for videre utlån til boligkjøpere i kommunen. I 2013 ble det lånt inn 75 mill kroner. Etterspørselen etter startlån har økt sterkt de siste to årene. I samsvar med dette og i tråd med sentrale målsettinger for det boligsosiale arbeidet, anbefaler rådmannen at kommunen øker låneopptaket til 85 mill kroner for Kommunale betalingssatser og gebyrer Rådmannen anbefaler å øke de generelle egenbetalingene i tråd med gjeldende regler og forskrifter. Det er i hovedsak egenbatalinger innen Pleie og omsorg som er forskriftsregulert.forslag til betalingssater for kommunale tjenester 2014 følger i vedlegg 3 til budsjettet. I vedlegget er i tillegg oppgitt %- vise endringer i forhold til For de aller fleste tjenestene vil prisene bli justert fra 1. januar For SFO følger det av de regler bystyret tidligere har lagt til grunn, at nye priser først gjøres gjeldende fra 1. august, dvs fra begynnelsen av nytt skoleår. Betaling for barn i barnehage øker med kr 30 fra kr 2330 til kr 2360 pr måned. Vann og avløp Det er kommet nye retningslinjer i H-2140: Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester i 2013 som blant annet tar for seg en tydeligere avgrensning mellom vedlikehold og påkostning. Endringen tilsier at deler av det vi til nå har satt som investeringer på vann og avløp, heller bør legges inn som vedlikehold/rehabilitering over driftsbudsjettet. Endringen fører isolert sett til en økning i driftskostnader på 5,5 mill kroner på vann og tilsvarende på avløp.dette, kombinert med en kostnadsøkning på renovasjon på grunn av endring i behandling av restavfall (som nå må kjøres til Kristiansand for avlevering) gjør at gebyrene i utgangspunktet skulle vært økt betraktelig. Samtidig med at disse kostnadene øker, har det kommet en ny forskrift som fastslår at det skal beregnes antall boenheter på en eiendom der vi tidligere kun vurderete eiendommen som en enhet. Dette 23

24 medfører en økning med ca 3000 nye abonnenter. Flere abonnenter vil bidra til å dempe behovet for økte gebyrer. Det er for 2014 lagt til grunn bruk av selvkostfondene etter retningslinjene i forskriften. Bruk av selvkostfond reduserer behovet for gebyrøkninger. I figur 16 er vist hvilken effekt endrede eiendomsgebyrer vil ha for boliger av ulik størrelse. Dessuten er lagt et eksempel på hvordan økningen i eiendomsskatten kan få vil slå ut i I eksemplet er brukt en standard enebolig basert på den metoden eiendomsskatten blir rapportert i KOSTRA og angir en gjennomsnittlig bolig på 120 m2 Middels bolig 140m2 Liten bolig 100m2 Stor bolig 200m2 Beskrivelse %endr %endr %endr Vann Abonnementsgebyr Forbruksgebyr Sum årsgebyr vann ,3 % ,5 % ,1 % Avløp Abonnementsgebyr Forbruksgebyr Sum årsgebyr avløp ,4 % ,2 % ,6 % Standard renovasjonsgebyr Feiegebyr (v/feiing hvert 2.år) Eiendomsgebyrer (ekskl eiendomsskatt) Eiendomsskatt - standard bolig (120 m2) Sum eiendomsgebyrer og eiendomsskatt ,2 % ,2 % ,2 % ,6 % ,0 % ,3 % ,0 % ,0 % ,0 % ,7 % ,8 % ,7 % Figur 14. Kommunale eiendomsgebyrer og eiendomsskatt Saldering handlingsprogramperioden Handlingsprogrammet er saldert for perioden Hovedhensikten med oversikten er å vise at kommunen har en overordnet plan for å dekke sine tjenester i fireårsperioden, i henhold til kommunlovens krav. I planen er det lagt til grunn betydelig inntekt fra premieaviket for hvert av årene. Dette vil være krevende likviditetsmessig slik det er drøftet tidligere.det er i tillegg lagt til grunn at pensjonskassen fra 2015 gjennom pensjonsfondet skal dekke deler av kommunens reguleringspremie. Til sist er alle tiltak som er lagt inn i rådmannens forslag for 2014 videreført i perioden. Kommunen har de senere år tappet sin reserve i avsatte disposisjonsfond. Ved utgangen av 2013 forventes det en svært lav saldo på disse. Dette skaper en usikkerthet i å kunnemøte uforutsette endringer i det økonomiske bildet. HP (mill kroner) Fellesinntekter og utgifter Driftsramme enhetene Netto driftsresultat Netto bruk av fond Saldering Figur 15. Driftsbudsjett

25 Det er grunn til å tro at den økonomiske situasjonen for kommunen i 2014 og i resten av planperioden vil være preget av begrensede ressurser og trange driftsrammer. Fortsatt innsats med sikte på å sikre effektive driftsformer vil være nødvendig. Det vil også være nødvendig å legge til grunn strenge prioriteringer med tanke på nye investeringsprosjekter som kan iverksettes. 25

26 4. ARBEIDSGIVERSTRATEGI 4.1 Arbeidsgiverstrategi Kommuneplanens overordnede mål for organisasjonen Arendal kommune er effektive tjenester av høy kvalitet. Dette styrer også arbeidet med kommunens arbeidsgiverstrategi. I 2013 har det vært arbeidet i en prosess med en fornying av arbeidsgiverstrategien. Dette vil bli fremlagt som egen sak for bystyret på nyåret. Ny arbeidsgiverstrategi tar utgangspunkt i kommunens visjon Varm, Stolt og Utadvendt. Arbeidsgiverstrategien skal bidra til å virkeliggjøre samfunnsoppdraget i Arendal kommune. Den vil ha som formål å synliggjøre et medarbeiderskap preget av mangfold og arbeidsglede og å sikre at alle ansatte bidrar til utviklingen av effektive tjenester av høy kvalitet. Arbeidsgiverstrategien skal også bidra til at Arendal kommune fremstår som en god og profesjonell arbeidsgiver, slik at vi klarer å beholde viktige medarbeidere og rekruttere de mest kompetente medarbeiderne fremover. De viktigste ambassadørene for å sikre fremtidig rekruttering er egne ansatte som er stolte av arbeidsplassen sin. Ledelsesutvikling Dyktige ledere som utøver god ledelse er viktig for å nå målet om tjenester av høy kvalitet. Kommunens ledelsesutviklingsprogram overfor enhetslederne tar sikte på å styrke en helhetlig ledelse på alle tjenesteområder. Programmet har fokus på samfunnsoppdraget, medarbeiderskap og omstilling og det skal stimulere til en utviklingsorientert kultur med innovasjon og mestring som drivkraft. I ledersamlinger fokuseres det på erfaringsdeling og refleksjon, og det gjøres bruk av ulike typer metoder og verktøy. Vi ønsker å utvikle ledere som mestrer rollen sin og har fokus på de daglige lederoppgavene. Målet er at lederne har et endrings og utviklingsfokus, samt engasjerer og motiverer sine medarbeidere til å finne de gode løsningene. Parallelt med dette utfordres våre ledere til å løfte blikket, tenke helhet og se muligheter i og utenfor organisasjonen. Kommunen vil i 2014 ha et særlig fokus på lederutvikling av mellomnivået for å sikre organisasjonen ledere som på alle nivå mestrer jobben og samtidig forankrer ledelsesperspektiv og ledelsesprinsipper ut i organisasjonen. I januar 2014 skal professor Kjetil Eikeset ved Bedriftsøkonomisk Institutt forelese på en felles ledersamling for enhetsledere, mellomledere og tillitsvalgte. Dette for å videreføre og videreutvikle det arbeid som er påbegynt gjennom ledelsesutvikling i

27 Eureka kompetanse, kommunens innovasjons- og kompetansesenter Arendal kommune skal være en ansvarlig samfunnsutvikler med medarbeidere som besitter en betydelig kompetanse og som sikrer at kommunen lykkes med å produsere god velferd til sine innbyggere. Gjennom satsingen på Eureka kompetanse som kommunens kurs- og kompetansesenter i Sørlandets kunnskapshavn, tydeliggjøres kommunens vilje til å prioritere kompetanseutvikling. Eureka kompetanse vil i 2014 fortsette arbeidet med å tilrettelegge for kurs og kompetanseheving internt i kommunen og vil dermed tydeligere fremstå som et kurs- og kompetansesenter for kommunens ansatte. I 2013 har Eureka hatt fokus på å utvikle og igangsette faglige lederprogrammer innen barnehage, skole og omsorg med både enhetsledere og mellomledere som målgruppe. Arbeidet vil utvides til også å omfatte mellomledere i administrative stillinger. Det er videre utarbeidet et opplæringsprogram for veiledere som har lærlinger og det vil bli utviklet et kurs i prosjektledelse. Disse programmer vil bli tilbudt fra Det tilbys diverse andre fagkurs innenfor kommunens ulike tjenesteområder. Flere av Eurekas kurs vil kunne tilbys til andre arbeidsgivere, kommunale og andre offentlige og etter hvert også private aktører. Dette gir inntektsmuligheter til kurssenteret. En kultur for kunnskapsdeling og kunnskapsspredning er avgjørende for praksisnær læring. Bruk av kommunens egne anatte som kursholdere og prosessveiledere er en viktig premiss for å kunne etablere et kommunalt kurs- og opplæringssenter. Denne strukturen må settes i system og forankres slik at aktuelle kursholdere og deres ledere sikres forutsigbarhet og muligheter til faglig utvikling, samtidig som Eureka kompetanse sikres nødvendige kursholdere og veiledere. Ordføreren har i bystyrets møte 17. september tatt til orde for å utvikle ambisjonene for Eureka kompetanse til å bli et nasjonalt innovasjons- og kompetansesenter. Dette vil det bli arbeidet videre med i 2014 med utgangspunkt i at lokalene ferdigstilles våren Medarbeiderundersøkelse I oktober/november 2013 gjennomføres en ny medarbeiderundersøkelse i hele organisasjonen. Undersøkelsen gjennomføres som ledd i et forskningsprogram i samarbeid med professor Linda Lai ved Handelshøyskolen BI, og skal gjentas med 2 års mellomrom totalt tre ganger. Den nye medarbeiderundersøkelsen skal ikke bare måle og sammenligne med tidligere år, men også få frem et godt grunnlag for utviklingsarbeid. Undersøkelsen skal fokusere på variabler som forskning viser er avgjørende for å oppnå gode resultater, såkalte drivere. På individuelt nivå kan driverne være motivasjon, mestring og bruk av kompetanse. For en gruppe kan det være evnen til å gi støtte og gjøre hverandre gode, og for ledere vil god rolleavklaring, tillit og riktig type støtte være en viktig driver. Både utsending og innsamling av undersøkelsen, samt analysearbeid utføres i sin helhet i regi av Linda Lai og hennes medarbeidere kostnadsfritt for kommunen. Resultatene av undersøkelsen vil foreligge i januar Undersøkelsen er bygget opp slik at den synliggjør konkrete utviklingstiltak og dermed gir konkret hjelp til oppfølging av resultatene på alle nivåer i organisasjonen. Likestilling og mangfold Arendal kommune skal føre en arbeidsgiverpolitikk som gir kvinner og menn likeverdige arbeids-, lønns- og utviklingsmuligheter. Kommunen deltar i et prosjekt kalt Rett kompetanse i samarbeid med NAV. Prosjektet har som mål: Styrke overgangen til arbeid eller utdanning for særlig innvandrerkvinner gjennom et godt forankret og langsiktig samarbeid innad i kommunen og sammen med lokalt næringsliv. Målet er å få 60 % av deltakerne ut i arbeid eller utdanning etter endt programperiode. Kommunen vil også arbeide med mangfold gjennom å utvikle og utnytte potensialet blant ansatte med etnisk minoritetsbakgrunn. Utvikling av språkferdigheter og forståelse av norsk kultur er sentrale elementer i dette arbeidet. Voksenopplæringen i kommunen er en viktig aktør i arbeidet. Likestillingsloven, diskrimineringsloven og kommuneplanen setter overordnede rammer for likestillingsarbeidet i kommunen. I tråd med kommuneplanen vil man forsøke å bedre kjønnsfordelingen 27

28 blant ansatte i barnehager, skoler og helse- og omsorgssektoren. På samme måte vil man arbeide for økt andel medarbeidere med innvandrerbakgrunn. Det arbeides aktivt for å redusere bruk av uønsket deltid, samt å øke antallet hele stillinger i tråd med bestemmelsene i lov- og avtaleverk. For å forsterke effekten av dette arbeidet igangsettes et prosjekt som skal ha fokus på å skape en kultur for heltid i alle deler av organisasjonen Arendal kommune. Det skal utarbeides en prosjektplan i samarbeid med tillitsvalgte som tydeliggjør begreper, synliggjør ressursbehov og setter tydelige og målbare mål for arbeidet. Prosjektplanen skal være klar ved utgangen av 1. tertial Seniortiltak Bystyret har i oktober 2013 vedtatt å be rådmannen legge fram kommunens seniorpolitikk til behandling som egen sak i november. Rådmannens budsjetforslag legger opp til å redusere det økonomiske omfang av kommunens seniortiltak. 4.2 Nærvær og helsefremmende arbeidsplasser Arendal kommunes mål på nærvær er 92,7 % ved utgangen av I første del av 2014 vil det bli jobbet med å sette nye mål for perioden fram til 2017 samt vurdere å sette differensierte mål på de ulike tjenesteområder, f eks administrative tjenester, oppvekst og omsorg. Dette vil bli fremlagt i første tertialrapport. Fokuset på nærvær og helsefremmende arbeidsplassutvikling skal videreføres og videreutvikles og er viktig for å realisere kommunens arbeidsgiverstrategi og de verdiene den uttrykker. Det er et mål å øke kompetansen og fokuset i organisasjonen på helsefremmende ledelse og utvikling av helsefremmende arbeidsplasser. Helsefremmende ledelse handler om mennesker - om å motivere, inspirere og å legge til rette for å oppnå resultater sammen. Ledelse betyr å håndtere mennesker og handler om følelser, både egne og andres, og om hvordan vi forholder oss til arbeidsoppgavene våre og til hverandre. Lederopplæringen i Arendal kommune må ha som mål å sette ledere på alle nivåer i stand til å mestre oppgavene sine og skal også ha fokus på å fremme helse og forebygge uhelse. Omsorgsenhetene som har de største utfordringene i forhold til nærvær, skal fortsatt få tilbud om tiltaket Raskere frisk til sine ansatte. Dette tiltaket målretter innsatsen for sykemeldte og dem som står i fare for å sykemeldes, gjennom individuelt tilpasset og jobbrettet fysisk aktivitet, arbeidsmarkedsrettet coaching, tett dialog med leder samt undervisning og veiledning. Tiltaket Raskere frisk vil fra 2014 i hovedsak finansieres ved hjelp av tilretteleggingstilskudd. Det vil settes ekstra fokus på enheter/avdelinger i hele kommunen som har utfordringer med lavt nærvær eller i en periode har vist betydelig negativ nærværsutvikling.disse vil bli fulgt opp med tilbud om støtte og bistand fra sentrale aktører til dem som ønsker det. Kommunen vil fortsatt delta i utviklingsprogrammet Saman om ein betre kommune for å utveksle ideer og få tilgang på kompetanse og ny kunnskap. Programmet gir oss økonomisk støtte også i 2014 og mulighet til å delta i nettverk med andre kommuner, og tar tak i noen av de viktigste utfordringene i kommunesektoren. Arendal kommune deltar under temaet Sykefravær. Kurset Den nødvendige samtalen vil målrettes og gis som et tilbud til personalgrupper og enheter. Målet med kurset er å videreutvikle en kultur som raskere tar initiativ til samtaler for å bedre arbeidsmiljøet og øke kvaliteten på tjenestene. HMS-arbeid Det er et mål å få på plass en god struktur på arbeidet med HMS, både mål, rapportering og oppfølging. Det skal utarbeides en rutine for en helhetlig prosess som sikrer medvirkning og tydeliggjør kravene i tråd med lov og forskrift. Den enkelte enhet utarbeider HMS-mål som skal fremkomme i virksomhetsplanen, og tar utgangspunkt i gjeldende handlingsprogram. HMS-målene må være tydelige på det enkelte arbeidssted og være godt kjent for alle medarbeidere som arbeider der, både fast ansatte og vikarer. HMS skal være på dagsorden på personalmøter. Det er den enkelte leder som har ansvaret for at tiltak gjennomføres. Enhetene rapporterer på målene i tertialrapporter og årsberetning. 28

29 HMS- utvalgenes rolle tydeliggjøres gjennom utarbeidelsen av oppdaterte mål og retningslinjer for utvalgene, og gjennom dette blir HMS-utvalgene på det enkelte arbeidssted en viktig arena for arbeid med nærvær og helsefremmende arbeidsplassutvikling. I 2014 skal det jobbes for å få en lik forståelse i hele organisasjonen for hva HMS-utvalgene skal ha fokus på og jobbe med. Nytt HMS/Kvalitetssystem skal rulles ut og tas i bruk i Det innebærer betydelig innsats knyttet til opplæring av ledere og ansatte. Det medfører også at det må jobbes kontinuerlig for å sikre at våre lokale rutiner og retningslinjer er i overenstemmelse med lov og regelverk. Enkelte av våre verneområder er svært store. Det vil på den bakgrunn bli foretatt en gjennomgang og en justering til mer hensiktsmessige størrelser på områdene. Det må i den forbindelse opprettes flere HMS-utvalg. Det er i gangsatt en prosess for å se på innhold og omfang av de tjenester Arendal kommune mottar fra bedriftshelsetjenesten. Målet med prosessen er å prioritere bistanden fra Agder Arbeidsmiljø IKS med grunnlag i lovpålagte krav og kommunens behov. Dette vil synliggjøres gjennom en ny og forbedret handlingsplan for Agder Arbeidsmiljøs arbeid i Arendal kommune. Det er varslet ny organisasjons- og bemanningsplan for rådhuset. Målet er en reduksjon i administrative kostnader kombinert med en forbedret og framtidsrettet organisering av berørte tjenester. I denne prosessen vil vedtatte retningslinjer for omorganisering/omstilling i Arendal kommune følges. 4.3 Organisasjonsutvikling og IKT Det er under arbeid et eget IKT-strategidokument for Arendal kommune IKT- strategi vil legges frem som egen sak i løpet av våren IKT-strategien er et overordnet styringsdokument for IKT-forvaltningen og gjelder for alle virksomheter i kommunen som benytter IKT. Strategien vil bli revidert årlig i forbindelse med nytt handlingsprogram. IKT-strategien er utformet på bakgrunn av kommuneplanen og med innspill fra tjenesteområdene. IKT strategien skal: Være retningsgivende og styrende for kommunens virksomhetsområder innen IKT Være et retningsgivende dokument for IKT-Agders virksomhet Fremheve kommunen som en aktiv digital medspiller i lokalsamfunnet og blant norske kommuner. Fra utkast til strategiplan hentes følgende fra de ulike virksomhetsområder: Oppvekst Barn og unge bruker ulike digitale verktøy som ingen annen generasjon før har gjort. De fleste barn som begynner i barnehagen og på skolen har allerede et etablert forhold til ulike teknologier. Skoler og barnehager må være rustet til å møte barna på en god måte. Digital kunnskap og ferdigheter er viktig for å delta i samfunnet. Kommunen må være forberedt på å utvikle barn og unges digitale kompetanse. Dette forventes både av dagens og fremtidens samfunn. Blant delmålene finner vi: Skape en god læringskultur for digital kompetanse. Tilrettelegge for bruk av moderne IKT-verktøy og infrastruktur Rekruttere og beholde IKT-kompetent personale Utjevne forskjeller i digital kompetanse i samfunnet Skape et trygt og inkluderende læringsmiljø ved bruk av IKT Benytte moderne teknologi for kommunikasjon og tilbakemelding Benytte digitale verktøy for å kartlegge kompetanse og sette individuelle læringsmål 29

30 Omsorg Morgendagens omsorg handler om å tenke annerledes og smartere. Med ny teknologi og bedre løsninger kan mange klare seg bedre i hverdagen, til tross for sykdom og nedsatt funksjonsevne. Blant delmålene finner vi: Ta i bruk helhetlige fagsystemer Øke IKT kompetansen Ta i bruk nettbasert og billedbasert kommunikasjon Ta i bruk teknologi for behandling og pleie Ta i bruk teknologi for fysisk avlasting/bedre funksjonalitet Ta i bruk trygghet- og sikkerhets-teknologi Administrative systemer Administrative systemer er kommunens sentrale systemer for økonomi, HR, lønn og saksbehandling / arkiv og kommunikasjon. Avsnittet behandler også temaet sikkerhet. Blant delmålene finner vi: Skape en innovasjonskultur som bidrar til valg av gode løsninger, til høy kvalitet og bedre ressursutnyttelse Utvikle relevante kvalitetsindikatorer i dialog med brukerne og ansatte Legge til grunn kommuneplanens føringer og innbyggernes syn ved videreutvikling av kommunens tjenester. Utvikle metodikk for å skape dialog med innbyggerne og sikre åpne prosesser. Utarbeide ROS-analyser for kommunal tjenesteproduksjon som kan innebære risiko, med sikte på å avdekke svakheter eller faremomenter Arendal kommune skal ha et praktisk, oppdatert planverk for å håndtere konsekvenser av uønskede hendelser i samfunnet Plan, utvikling, kommunalteknikk og kultur Innen dette område behandles blant annet systemer knyttet til geodata. Blant delmålene finner vi: Leveransedyktighet. Tilby data på en effektiv måte fra ulike datakilder i ulikt format til næringsliv og private. Delta i regionale og nasjonale prosjekt for å kunne bidra til å påvirke geodatautviklingen Gjøre geografisk informasjon lett tilgjengelig for publikum (kartløsninger/tjenester) Effektive IKT-løsninger for å hindre og evt håndtere katastrofer og uønskede hendelser. 4.4 Kommunikasjon Kommunen er gjennom kommuneloven pålagt å drive aktiv informasjon om sin virksomhet. God kommunikasjon er et nødvendig virkemiddel for å oppnå god tjenesteproduksjon og godt omdømme. Arendal kommunes kommunikasjonsstrategi beskriver hvilke mål og prinsipper som gjelder for kommunikasjon i Arendal kommune. Innbyggerportalen er den viktigste kilden til informasjon om kommunens tjenester og virksomhetsområder. Ansattportalen er den viktigste kilden til informasjon og verktøy for ansatte i kommunen. Arendal kommune er aktiv i sosiale medier. Kommunen er tilstede på Facebook, Twitter, YouTube, Instagram og Flickr. Innbyggerdialog via sosiale medier er økende, og kommunens Servicesenter svarer på henvendelser på Facebook på lik linje med henvendelser via telefon, e-post eller over skranke. Særlige satsingsområder i handlingsprogramperioden er å utvikle en god kommunikasjonskultur, å øke kommunikasjonskompetansen i organisasjonen, å etablere god praksis rundt sosiale medier, samt å ha god informasjonsberedskap i tilfelle kriser. 30

31 Kommunikasjonsarbeidet skal bidra til godt omdømme gjennom åpenhet, tilgjengelighet og gjennom kontinuerlig fokus på våre brukeres og innbyggeres informasjons- og tjenestebehov. 4.5 Kraftsenter for læring i Sørlandet kunnskapshavn Det er en klar sammenheng mellom kompetanseheving og levekårsutvikling. Rådmannen ønsker i de kommende årene å sette inn tiltak som gjør at Arendal vil komme høyere opp på levekårsstatistikkene. Regionplanen for Agder beskriver en positiv sirkel hvor forbedring av levekårene, inkludering, næringsutvikling, attraktivitet og kreativitet fører til styrket konkurranseevne. Høsten 2012 flyttet flere offentlige og private virksomheter til nye lokaler i Sørlandet Kunnskapshavn på Tollbodkaia. Målet er bl.a. å skape et regionalt kraftsenter for voksnes læring og utvikling, utvikle en lokal næringsklynge i Arendal, samt å satse på barn og unges lærelyst. Lokalene i kunnskapshavna benyttes bl.a. av Arendal voksenopplæring, Vitensenteret Sørlandet, Eureka kompetanse og Etablerersenteret IKS. Det er behov for å opprette samordnede, fleksible og skreddersydde etter- og videreutdanningstilbud som er tilpasset voksnes livssituasjon. Dette innebærer at etterutdanning for voksne må bli et ledd i en langsiktig, strategisk planlegging som tar utgangspunkt i behovene til befolkningen og næringslivet i regionen. Arendal voksenopplæring er en sentral aktør i en slik satsning gjennom integreringsarbeidet med kommunenes innvandrere, samt videreføring av arbeidet med å motvirke frafall fra både privat og offentlig sektor for arbeidstakere som har behov for å styrke sine basisfredigheter i bl.a. lesing og skriving samt data, gjennom den statlige ordningen BKA (Basiskompetanse i arbeidslivet). Behovet for omstilling og kompetanseheving i kommunal sektor er betydelig. Arendalskonferansen har gjennom 13 år vist at kommunene trenger en arena for utveksling av ideer, erfaringer og drøfting av hvor vegen går videre for kommunene. Konferansen opplever nå at viktige nasjonale aktører år etter år legger betydelige ressurser i å delta på og være synlige i konferansen. Konferansen er blitt den viktigste nasjonale arenaen for offentlige innovasjon i kommunesektoren. Bl.a. KS er tungt inne som samarbeidspartner i konferansen. Arendal har de siste år også markert seg med tunge satsinger, bl.a. gjennom det politiske verkstedet Arendalsuka og gjennom for eksempel byutviklingskonseptet Bynatt. Vi har i tillegg en rekke private festivaler og arrangementer som vekker nasjonal oppmerksomhet. Bystyret er tidligere informert om et forslag om å utvikle et helårs innovasjons- og kompetansesenter med nasjonalt nedslagsfelt innen offentlig innovasjon i Arendal. Lykkes vi med dette vil den samlede kraften i Arendal kommunes innovasjons- og utviklingsarbeid bli langt sterkere. I løpet av våren 2014 vil det bli lagt frem forslag til organisering, mandat og økonomiske forutsetninger. 31

32 5. KUNNSKAPSSAMFUNNET - OPPVEKST 5.1 Fra kommuneplanens hovedmålsetting til HP Kommuneplanens hovedmålsetting kap. 5, Kunnskapssamfunnet, er: STERK KULTUR FOR LÆRING Vi har betydelige levekårsutfordringer i Arendal, større i noen deler av kommunen enn andre. Utdanning og kompetanseheving er et sentralt virkemiddel for å forbedre levekår og utjevne sosiale ulikheter. Det er en nær sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skoleprestasjoner, men det mest avgjørende for barns læring er den gode læreren. Å satse på god opplæring og utdanning av kommunens barn og unge er derfor helt avgjørende for å lykkes med å heve befolkningens levekår på sikt. Barnehagen er for de aller fleste barna starten på den livslange læringen. Barnehagen har og skal fortsatt ha sin egenart, basert på lek, omsorg og læring. Det å sette inn tiltak tidlig i førskolealder gir også et godt grunnlag for en positiv utvikling i skolen. Både barnehager og skoler har et felles ansvar for at barn får oppleve en god overgang fra barnehage til skole. Vi vil i Arendal at gode barnehager, gode skoler og gode hjelpetjenester skal utgjøre et viktig bidrag til å gi alle barn og unge i Arendal like muligheter til et godt liv. Karakterer fra grunnskolen har svært stor betydning Tidligere skoleprestasjoner gir en god pekepinn på hvordan elevene gjør det senere i utdanningsløpet. Det er en klar sammenheng mellom antall grunnskolepoeng og andelen som fullfører og består videregående opplæring. Figuren nedenfor viser andelen som fullfører og består innen normert tid + to år for elever med forskjellig antall grunnskolepoeng. Figuren viser først og fremst at det er store forskjeller mellom ungdom med få og mange grunnskolepoeng i andelen som fullfører og består v.g.o.. Én av ti med mindre enn 25 grunnskolepoeng fullfører og består, mens prosentandelen for de med over 55 grunnskolepoeng er tilnærmet 100. Det skyggebelagte området i bunnen av figuren viser andelen elever som befinner seg innenfor hver av gruppene. Det er i Norge ca elever som har mindre enn 30 grunnskolepoeng. Så den lave gjennomføringsgraden for elever med så få grunnskolepoeng er på ingen måte en marginal utfordring. 32

33 Figur 16. Fullført og bestått innen normert tid+to år, etter grunnskolepoeng, 2004-kullet. Prosent, nasjonale tall. Kilde: SSB Gjennomføringsgraden i videregående opplæring er ikke høy nok, i landet og i Aust-Agder, og spesielt urovekende er gjennomføringsgraden innenfor yrkesfagene. For å gi elevene bedre forutsetninger til å gjennomføre videregående opplæring må hele grunnopplæringen styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. Elevenes læring er det Arendalsskolen jobber for. Hvordan sikrer vi det? Læringsmiljø Med læringsmiljø menes de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som virker inn på læring, helse og trivsel hos elevene. Læringsmiljøet består av ulike hovedkomponenter. Det handler om relasjoner mellom elevene og mellom elev og lærer. Læringsmiljøet blir også formet av hvordan læreren leder undervisningen og klassen, og av hvordan skolen er ledet og organisert. I tillegg er samarbeidet mellom skolen og hjemmet viktig for et godt læringsmiljø. Én viktig faktor for positive relasjoner mellom elevene er å redusere omfanget av mobbing og krenkinger. Mobbing innebærer at en person over et visst tidsrom blir utsatt for flere krenkinger. Evalueringen av mobbetiltak i Sverige viste at ingen av tiltakene mot mobbing virket spesielt godt. Det er òg viktig å merke seg at flere av mobbetiltakene virker ulikt på jenter og gutter. For eksempel kan tiltak som er rettet mot fysisk mobbing, redusere mobbing blant gutter, men de virker i liten grad på mobbingen som kan gå for seg mellom jenter. Det er òg forskjell mellom tiltak som forebygger mobbing, og tiltak som reduserer mobbing. Det finnes ingen enkel løsning for å få bukt med mobbing. Det kreves systematisk arbeid med flere tiltak, både rettet mot ansatte og mot elever, for at skolene skal ha framgang i dette arbeidet. Et generelt godt læringsmiljø, positiv kulturbygging med gode voksenmodeller som er tydelige ledere, er faktorer som forebygger mobbing. God klasseledelse og gode læringsmiljø vil også i 2014 ha et særlig stort fokus i Arendalsskolen. Det er en klar sammenheng mellom elevenes læringsmiljø målt i Elevundersøkelsen og elevenes læringsresultater. Høy motivasjon og arbeidsinnsats, gode relasjoner lærer-elev, trivsel med medelever, fravær av mobbing, høye forventninger, ro i klassen og et godt fysisk arbeidsmiljø gjør at elevene presterer godt. På skoler hvor det er god struktur på undervisningen, ro og lite atferdsproblemer, har elevene et godt utgangspunkt for stort læringsutbytte. En sterk og god kultur for læring kan altså bidra til å styrke klassens og skolens læringsmiljø. Navn Mål 2012 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Mål 2014 Faglig veiledning 7. trinn 3,6 3,4 3,4 * 3,4 Faglig veiledning 10. trinn 3,4 2,9 3,1 * 3,1 Mobbing på skolen 7. trinn 1,4 1,4 1,3 * 1,3 Mobbing på skolen 10.trinn 1,4 1,6 1,4 * 1,4 Figur 17. Mål og resultater på noen indikatorer i elevundersøkelsen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. (*Undersøkelsen er i år flyttet fra vårsemesteret til høstsemesteret, slik at undersøkelsen pågår pr dato.) 33

34 God undervisning Det er noen kjennetegn som synes å være til stede der lærere står for god undervisning. Først og fremst er en slik situasjon kjennetegnet av at skolen som helhet er preget av samme praksis. Det vil si at lærerkollegiet stiller de samme krav og forventninger til hvordan en time skal organiseres og hvordan elevene skal oppføre seg. Lærerne må gjøre det tydelig for elevene hva det er meningen at de skal kunne, og de må kreve at elevene skal yte, samtidig som undervisningsopplegget må være tilpasset de behov og forutsetninger elevene har. Undervisningen må være godt forberedt og strukturert, og tida må utnyttes godt. Kommunale styringsindikatorer. Følgende mål er satt: Navn på indikator, resultater Mål 2012 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Mål 2014 Nasjonale prøver 5. trinn lesing 2 2,0 2, Nasjonale prøver 5. trinn regning 2 2,1 2,1 * ** Nasjonale prøver 5. trinn - engelsk lesing 2 1,9 2,0 * ** Nasjonale prøver 8. trinn lesing 3,1 2,9 3, Nasjonale prøver 8. trinn regning 3,1 2,9 3,0 * ** Nasjonale prøver 8. trinn - engelsk lesing 3 2,9 3,0 * ** Nasjonale prøver 9. trinn lesing 3,5 3,4 3, Nasjonale prøver 9. trinn regning 3,4 3,3 3,4 * ** Eksamenskarakter skr. hovedmål norsk 3,6 3,5 3,5 3,5 3,5 Eksamenskarakter skr. sidemål norsk 3,4 3,2 3,3 3,3 3,3 Eksamenskarakter skr. engelsk 3,6 3,8 3,6 3,6 3,6 Eksamenskarakter skr. matematikk 3,2 3,1 3,1 2,7 3,1 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 40,5 39,0 40,0 39,3 40,0 Figur 18. *Resultater kommer i desember **Arendal kommune vil på disse indikatorene ha nasjonalt gjennomsnitt 2013 som mål 2014, nasjonalt gjennomsnitt blir klart i desember Ovenforstående mål er gjennomsnitt for trinnet. Vi skal være særlig opptatt av å redusere andelen elever på de laveste mestringsnivåene. Gode læringsmiljø i kommunens barnehager og skoler Vi ønsker at barn og unge skal ha stort utbytte i sine læringsmiljøer i barnehager og skoler i Arendal. Barn og unge vil hvis de kan og de deltar hvis de finner mening. I tråd med nasjonale føringer ønsker vi, i hver enkelt enhet, læringsmiljø som inkluderer. Vi har noen hovedutfordringer i Arendal: for mange barn og unge opplever omsorgssvikt (utsettes for vold og overgrep o.a.) for mange elever i skolen er på laveste mestringsnivå ved nasjonale prøver behovet for spesialundervisning i skolen øker utover i skoleløpet, og mange faller utenfor den ordinære undervisningen. Som en følge av dette, bindes en stadig større andel av ressursen opp til spesialundervisning, på bekostning av skolenes mulighet for å gi tilpasset opplæring innenfor ordinær opplæring. På noen skoler viser elevundersøkelsen at det er for mye mobbing For mange elever slutter i videregående skole Vi bruker mye penger i barnehagene på spesialpedagogisk hjelp/styrking uten å vite nok om nytten av dette Vi har for mange unge sosialhjelpsmottakere i Arendal Stortingsmelding nr 18 ( ) Læring og fellesskap, fremhever at - Forbedring av de allmenne ordningene er det viktigste grepet overfor barn, unge og voksne med særskilte behov. Å utvikle mer spesialiserte ordninger for en stadig mer mangforldig befolkning, fører til utvanning av det fellesskapet samfunnet bygger på. 34

35 - Et mangfoldig fellesskap gir de beste rammene for det enkelte barns mulighet til å lære. Forskning viser (bl.a. John Hattie og Thomas Nordahl) at viktigst for hva som læres/om mål nås, er forholdet mellom personene i barnehager og skoler.det er de voksne som har ansvaret for disse relasjonene. Nasjonale føringer går på at læringsmiljøet skal gjøres mest mulig inkluderende og deltakervennlig for alle. Inkluderingsprosesser i læringsfellesskap må ledes. Universell utforming var tidligere forbeholdt fysisk tilrettelegging, men er i den senere tid også tatt i bruk om det pedagogiske og sosiale læringsmiljøet. Hvordan er så læringsmiljøet i skoler og barnehager i Arendal? Er det inkluderende nok? Jobbes det nok med å identifisere utstøtingskrefter i fellesskapene? Hvordan er relasjonene mennesker imellom i enhetene? De barna som strever allerede i barnehagealder, får de nødvendig hjelp? I Arendal skal vi for og med barn og unge jobbe systematisk, målrettet og langsiktig for gode læringsmiljø. Utenforskapet har store konsekvenser for den enkelte og for samfunnet. Overordnet mål: Økt sosialt og faglig læringsutbytte for alle barn/elever i Arendal Mål for å nå overordnet mål: 1. Utvikle gode læringsmiljø som gir barn og unge godt sosialt og faglig læringsutbytte læringsmiljø der elevene beholder sin nysgjerrighet fra de første skoleårene videre opp i skolesystemet. Variasjon i arbeidsmåter er en viktig faktor for å opprettholde motivasjonen. 2. Redusere omfanget av segregerende tiltak overfor barn/elever som trenger særskilt tilrettelegging. Tiltak i 2014 for å nå målene: A. Skoler og barnehager må vurdere læringsmiljøet på egen enhet Det skal foregå pedagogisk analyse/refleksjon på enheten; på enhetsnivå og på gruppe-nivå: Hva kjennetegner gode læringsmiljø? (Nordahl 2012: Pedagogisk analyse ) Refleksjon over egen praksis og teambasert pedagogisk refleksjon Hva kjennetegner en lærer/pedagog som virker Hva er barn og unge opptatt av? Tiltaksplanlegging Enhetsledelsen må lede dette analysearbeidet og arbeidet med gode tiltak for å få bedre praksis. Det vil være et sterkt behov for ledelse fra rådhuset, via enhetsledere til gruppe- /klasseledere. Enhetsledelsen må få enheten til å utvikle sin kollektive kapasitet med bare gode lagdeler. Vi må og skal lykkes i å opprettholde barns og unges interesse for å lære. En undervisningsorientert ledelse er opptatt av kvaliteten hos alle voksne i barnehager og skoler av deres virkning på barnas/elevenes læringsutvikling. Ledelsen må derfor ferdes i læringsmiljøene. B. Tiltak ut over enhetsnivå Nettverk for ledere for faglig drøfting og erfaringsutveksling gode læringsmiljø Faginnslag gode læringsmiljø på rektormøter og barnehageledermøter Støtte fra Barnehage- og skolekontoret til de enheter som ønsker hjelp/støtte/påfyll utenfra Fagdager med aktuelle tema for økt sosialt og faglig læringsutbytte for alle barn/elever i Arendal I tillegg til god klasseledelse og gode læringsmiljø skal vi i 2014 fortsatt ha fokus på: Vurdering for læring Lesing Regning 35

36 Sosial kompetanse Medvirkning Analysene må munne ut i: Dette virker!/dette virker ikke/dette må gjøres annerledes. Enheten må falle ned på å gjøre noe bedre sammen! Sentralt i dette arbeidet er at: Prosjekter Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet deres eller prestasjonen Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg Elevene er involvert i eget læringsarbeide ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen utvikling Ny Giv overgangsprosjektet Dette 3-års prosjektet som har vært ledet av Kunnskapsdepartementet, avsluttes Erfaringen fra dette prosjektet vil bli en del av Årsberetning 2013, men vi vil i 2014 fortsette med de gode erfaringer vi har gjort gjennom prosjektet. Overgangsprosjektet har hatt som mål å skape permanente samarbeidsrelasjoner mellom kommunene og fylkeskommunene om de svakest presterende elevene. Vi har opprettet et samarbeidsforum for rektorer i videregående skoler (Arendal v.g.s og Sam Eyde v.g.s) og rektorer på u- trinnet i Arendal og Froland som vil ha fokus på hovedutfordringene i det 13-årige skoleløpet. Dette vil fortsette i Tiltakene i prosjektet har hatt som mål å øke elevenes motivasjon for og evne til å gjennomføre videregående opplæring. Overgangsprosjektet har tatt konsekvensen av den nære sammenhengen det er mellom faglige prestasjoner på ungdomsskolen og sannsynligheten for å fullføre og bestå videregående opplæring. Derfor er de svakest presterende elevene til jul i 10. trinn tilbudt å bli med på en avtale om ekstra innsats det siste halve året på ungdomsskolen for å bedre sine lese-, skrive- og regneferdigheter i alle fag. 150 elever har deltatt i intensivundervisningen fra Normalt vil kun 30 % av disse gjennomføre videregående opplæring i løpet av 5 år. Resultat på gjennomføring i v.g.o. for Ny GIV elevene vil ikke komme før i Opplæringen er lagt opp mer praktisk og variert enn elevene har vært vant til. De får noe annet enn det som har vist seg ikke å fungere, og mange elever forteller at lærelysten har kommet tilbake og de opplever mestring i fag som de nærmest hadde gitt opp. Det har vært et mål at kunnskaper ervervet gjennom dette prosjektet skal videreføres etter endt prosjektperiode. Ungdomstrinnssatsingen (se nedenfor) vil trekke med seg erfaringer fra Overgangsprosjektet i Ny Giv. LOS-prosjektet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet startet i 2011 et 3-årig prosjekt kalt LOS-prosjektet. Gjennom prosjektet skulle ungdommene få én person å forholde seg til som sørger for tett oppfølging og hjelper dem til å mestre tilbud som gis i skolen eller av andre tjenester. Utdanning er helt avgjørende for å utvikle et selvstendig voksenliv. Mange unge trenger ekstra hjelp til å håndtere utfordringer i og utenfor skolen. LOSen har vært en ressurs som har gjort det enklere for utsatt ungdom i Arendal. Når ungdom som sliter, får en person som følger dem tett, øker det sjansen for at de gjennomfører skolen og deltar i arbeidslivet. At disse ungdommene lykkes i voksenlivet betyr enormt både for samfunnet og for ungdommene selv. Når LOSen forsvinner fra , må vi forsøke å videreføre de gode enfaringer som vi har gjort gjennom prosjektet. LOSen har vært tilknyttet Ungdomsteamet i kommunen og har derfor samarbeidet med resten av Ungdomsteamet. 36

37 Tidlig innsats for god start Dette prosjektet har foregått i tre år, initiert av fylkesmannen i Aust Agder, finansiert av Kunnskapsdepartementet. Foruten fylkesmannen, deltar Åmli kommune og Arendal kommune i prosjektet. Prosjektets visjon: Alle barn og unge blir sett og får muligheter til å utvikle sitt potensiale. Fylkesmannen i Aust-Agder initierte dette prosjektet fordi han så at de velkjente levekårsutfordringene i fylket ikke er godt nok kjent nasjonalt, og at de ressurser som er tilført fylket gjennom de ordinære satsningene ikke i tilstrekkelig grad gjør kommunene i stand til å ta tak i problemstillingene på en slik måte at det gjør en forskjell. Kommunene har i alle disse årene som er gått siden de første rapportene ble lagt frem, kjent til utfordringsbildet, men sett seg ute av stand til å gjøre noe med det på en slik måte at det virkelig monner. Dette forsterkes av at mange av fylkets kommuner sliter økonomisk med stor lånegjeld. Utfordringen er å gi kommunene tro på at det er mulig å påvirke levekårene gjennom systematisk og målrettet arbeid rettet inn mot de minste barna og deres familier. En prosjektleder har ledet prosjektet, og i Arendal har prosjektet finansiert en stor Kvelloopplæring og har bidratt til kompetanseheving innen barnehage og andre tjenester som arbeider med innbyggere i aldersgruppen 0-6 år. Dette prosjektet et nå forlenget med to nye år, og det er et godt samarbeid om prosjektets visjon. Arendal kommune er representert i prosjektets styringsgruppe og prosjektgruppe og det jobbes med nye tiltak for å nå prosjektets visjon og mål. Ungdomstrinnssatsingen skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling kan defineres på ulike måter. Utdanningsdirektoratet legger denne definisjonen til grunn: Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Denne nasjonale satsingen har som mål å utvikle skolenes praksis på områdene klasseledelse, regning, lesing og skriving på ungdomstrinnet. En hovedprioritering er å utvikle lærernes didaktiske kompetanse for at undervisningen skal bli mer praktisk, variert og motiverende i alle fag. Hensikten er god praksisendring over tid og å videreutvikle skolen som lærende organisasjon, slik at alle ledere og ansatte kan samarbeide godt om å forbedre elevenes læring. Dette forutsetter: en systematisk utvikling på organisasjons- og individnivå over tid. Både skoleeier, skoleledelsen og personalet ved den enkelte skole må være involvert i et forpliktende samarbeid. at kompetanseutviklingen er forankret i kommunens planer og målsettinger for skoleutviklingen i Arendal. Dette må inngå som et sentralt element i kommunens styring, dialog og støttende tiltak rettet mot skolene. at elever, lærere, ledere og eksterne kompetansemiljøer samarbeider for å utvikle god klasseledelse, og styrker regne-, lese- og skriveopplæringen. Gjennomgående funn i nasjonal og internasjonal forskning viser at lærere opplever at egen læring i skolen har størst betydning for deres egen utvikling og for elevenes utbytte av undervisningen. Forskning tilsier også at refleksjon basert på konkret observasjon er det beste utgangspunktet for å videreutvikle praksis. Denne refleksjonen bør være kunnskapsbasert, og bygge på praktiske efaringer og forskningsbasert teori. Det er vesentlig for medlemmene i en lærende organisasjon å ha en felles visjon, jobbe i felleskap og dele erfaringer for å nå ulike målsettinger. Pedagoger får kvalifikasjonsgrunnlaget gjennom sin høgskole- og universitetsutdanning. Dypere profesjonsutvikling skjer i arbeidsfellesskap der det er kultur for stadig å analysere og videreutvikle et felles lærings- og undervisningsrepertoar som kan bidra til optimal læring og utvikling for barn og unge. Den forskningsbaserte kunnskapen må sees i sammenheng med lærernes egne erfaringer og kjennskap til elevene. Dette skjer gjennom læring i en sosial kontekst, og det er skolelederens oppgave å legge forholdene til rette for læring i et kollegium, og å sørge for at kunnskapen blir en del av organisasjonen. Skolelederne vil derfor få eget tilbud om kompetanseutvikling innenfor endringsledelse og organisasjonsutvikling knyttet til den skolebaserte kompetanseutviklingen. 37

38 Arendal kommune ligger an til å bli med i pulje 2 i denne nasjonale satsingen, dvs at Arendal blir med fra auguat Prosjektperioden for pulje 2 er på 3 semestre. Utviklingsveiledere i Aust Agder er tilsatt, og en av disse vil ha base i Arendal rådhus, ved Barnehage- og skolekontoret. Kunnskapsdepartementet finansierer disse veilederstillingene som skal dekke hele Aust - Agder. 5.2 Barnehageøkonomi, barnehageplasser og brukertilfredshet Barnehagekontorets budsjett består av 4 deler: Ordinært barnehagetilbud i private barnehager (drifts- og kapitaltilskudd) Budsjettpotter for kompensasjon for moderasjonsordninger (søskenmoderasjon og inntektsgradering) i kommunale og private barnehager Lønn og driftsutgifter til spesialpedagoger i barnehagene Budsjettpotter for tiltak for fremmedspråklige barn og barn med nedsatt funksjonsevne Det samlede budsjettet for barnehagekontoret for 2014 er på 229,7 mill.kroner. Dette er en økning på ca 22,4 mill.kroner i forhold til opprinnelig budsjett 2013, og tilsvarer en prosentvis økning på ca 10,8%. Ordinært barnehagetilbud Kommunen betaler ut tilskudd til private barnehager etter reglene i barnehageloven og tilhørende forskrift om likeverdig behandling. Det er særlig 3 faktorer som øker budsjettbehovet for tilskudd til private barnehager for 2014 ift opprinnelig budsjettet for 2013: Flere barn i barnehagene: forventet antall plasser i de private barnehagene for 2013 er ca 4% høyere enn det budsjett 2012 tok høyde for. Lønnsveksten fra budsjett 2013 til budsjett 2014 i barnehagene Opptrapping av %-andelen til de private barnehagene: Regjeringen økte minimumsprosenten til 96% fra (mot tidligere signalisert 94%). Regelverket sier at %-andelen ikke kan være lavere året etter, derfor må dette også legges til grunn for Bystyret vedtok i budsjettet for 2013 å bygge to nye kommunale barnehager på Stemmehagen (Hisøy) og på Engene. Budsjettet for 2014 forutsetter at disse nye barnehagene starter opp som planlagt Arendal bystyre vedtok i september 2013 nye lokale retningslinjer for tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Arendal kommune fra Den viktigste endringen i de nye retningslinjene er at antall tidspunkter for telling av barn blir redusert fra 10 til 3 tellinger pr år. I den rød-grønne regjeringens forslag til statsbudsjett fikk følgende punkter konsekvens for kommunens barnehagebudsjett for 2014: Foreldrebetalingen øker fra kr til kr pr måned. Dette reduserer det samlede finansieringsbehovet for hele barnehagesektoren i Arendal med ca kr Forslaget om at man skal gå et skritt nærmere 2 (hoved)barnehageopptak i året. Det blir fortsatt ett hovedopptak den 1.8. hvert år, men fra høsten 2014 vil også de barna som fyller ett år i september og oktober måned ha rett på plass ved hovedopptaket 1.8. Minimumsprosenten for de private barnehagene blir ikke økt utover 96% i Budsjettet for tilskudd til private barnehager for 2014 tar høyde for: De kommunale barnehagene er fulle pr og ved inngangen til neste barnehageår den Dvs at det er nok pedagogressurser og areal, og at antall barn i barnehagen ikke overstiger det antall barn som barnehagen er godkjent for De private barnehagene har samme barnetall ved tellingene i 2014 som det har vært i Dvs at budsjettet ikke tar høyde for at de private barnehagene i større grad fyller opp barnehagene i 2014 enn de gjorde i

39 Videre er det lagt en budsjettpott på barnehagekontoret for å dekke det økte antall plasser fra som kommunen vil ha behov for knyttet til at retten til barnehageplass blir utvidet (ref den rød-grønne regjeringens forslag til statsbudsjett) Samlet sett medfører dette at rådmannen foreslår følgende endringer i tilskuddssatsene til de private barnehagene (sammenlignet med endelig budsjetterte tilskuddssatser for 2013): Ordinære private barnehager Kommunal sats 2014 Kommunal sats 2013 Endring i % Samlet drifts og kapitaltilskudd pr heltidsplass for små barn ,01 % Samlet drifts og kapitaltilskudd pr heltidsplass for store barn ,09 % Private familiebarnehager Samlet drifts og kapitaltilskudd pr heltidsplass for små barn ,34 % Samlet drifts og kapitaltilskudd pr heltidsplass for store barn ,56 % Figur 19. Tilskuddsatsene til de private barnehagene Det er ikke foreslått endringer i budsjettet for 2014 i forhold til budsjett 2013 når det gjelder spesialpedagoger i barnehagene, tiltak for fremmedspråklige barn, tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne og budsjettpottene for refusjon for moderasjonsordninger. Høring i forhold til finansieringsgrunnlaget Utdanningsdirektoratet sendte forslag til endring i finansieringssystemet for barnehager ut på høring. Hovedelementet i høringsutkastet var at regnskapstall fra 2 år tilbake skal legges til grunn for tilskuddsberegningen til private barnehager i stedet for budsjett-tall for inneværende år. Begrunnelsen for dette var todelt: systemet skal bli mer forutsigbart for de private barnehagene og det skal gi mindre administrasjon for kommunene. Bakgrunnen for forslaget var blant annet et felles innspill fra Kommunenes Sentralforbund (KS) og Private Barnehagers Landsforbund (PBL) om at regnskapstall bør legges til grunn istedenfor budsjetttall. Derfor er det etter rådmannens vurdering sannsynlig at hovedprinsippet i forslaget vil bli vedtatt. Hvis høringsforslaget blir vedtatt, innebærer dette at kommunen i 2014 må legge til grunn indeksregulerte regnskapstall samt barnetall fra 2012 for tilskuddsberegningen for 2014 (istedenfor budsjettog barnetall for 2014). Dette vil i neste omgang forandre tilskuddsnivået og dermed finansieringsbehovet for Rådmannen har likevel valgt å legge frem budsjettforslaget for 2014 utfra reglene i dagens finansieringssystem. Imidlertid gjør høringsforslaget at det dessverre vil være betydelig usikkerhet knyttet til budsjettet helt frem til resultatet av høringen blir kjent. Med en så kort høringsfrist vil det også være en viss usikkerhet knyttet til om regelverket vil kunne tre i kraft så tidlig som Rådmannen vil komme tilbake til bystyret med informasjon om dette så snart det blir klart, evt som en del av 1.tertialrapport Barnehager og barnehageplasser, utvikling I Arendal er det 65 barnehager kommunale og private barnehager. Totalt var det pr barn i barnehagene, og 770 av disse barna er 1-2 åringer. Nye barnehager/barnehageplasser i 2014: Ny kommunal barnehage på Engene med 30 nye plasser i tillegg til 50 plasser som overflyttes fra Nedenes barnehage. Ny kommunal barnehage i Stemmehagen på Hisøy. Kolbjørnsvik og Fagerheim legges ned og plassene overflyttes til den nye barnehagen. Skarvedalen barnehage, med forbehold om godkjenning, øker kapasitet ved nytt barnehagebygg på Bausplass med ca 40 plasser.. I forbindelse med nytt boligfelt på Vippa er det tenkt inn en barnehage på ca 60 plasser. Usikkert om dette vil bli i

40 Brukertilfredshet Barnehagene hadde brukerundersøkelse i 2012 hvor det var vekt på respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet - regelmessig kontakt der informasjon utveksles og det samarbeides om barnets trivsel og utvikling. Navn på indikator i barnehageundersøkelsen Mål 2012 Resultat 2012 Brukertilfredshet 4,9 4,7 4,9 Opplevelse av respektfull behandling 5,4 5,4 5,5 Åpningstider Figur 20. Noen mål og resultater ved noen indikatorer fra barnehageundersøkelsen Mål 2014 Vi nådde sist ikke målet vi samlet satte oss i forhold til foreldrenes opplevelse av brukermedvirkning. Det forventes at de barnehagene som ikke nådde målet, har satt i gang tiltak for å bedre dette resultatet. Områdene som er satt fokus på, er meget viktige, og det arbeides kontinuerlig med dette i alle kommunale barnehager. Alle foreldre skal oppleve å bli sett og hørt og tatt på alvor i forhold til medinnflytelse. Neste brukerundersøkelse er i Kvalitetsdokument Det ble vedtatt et kvalitetsdokument for barnehagene i Arendal i bystyret 20. juni Dokumentet skal innarbeides i barnehagenes planer og brukes i planlegging, tilrettelegging, vurdering og evaluering av barnehagens pedagogiske innhold. Kvalitetsdokument for barnehagene i Arendal skal: Være en kommunisert minstenorm for hva som er grunnlag for god kvalitet. Være en felles visjon for barnehagene i kommunen Inneholde pedagogiske prinsipper som danner verdier og holdninger i arbeidet med barn. Gi foreldre en trygghet om at Arendal kommune har fokus på drift av barnehage og kvalitet på det pedagogiske innholdet uansett hvilken barnehage barnet går i. Være et samarbeidsprosjekt mellom kommunale og private barnehager og andre samarbeidspartnere. Være et dokument som danner grunnlag til barnehagens egne planer uavhengig om det er en stor eller liten barnehage. Vårt fokus er et trygt og lærende miljø som utvikler lekne og rause barn med en god balanse mellom selvfølelse og selvtillit. Fokusområder i barnehagene: Sosial kompetanse Språkkompetanse Grunnleggende matematiske begreper. Ledelse Rom for lokale variasjoner Tydelig ledelse og et kompetent personale Barnehagesektoren skal være en virksomhet som sikrer at den individuelle erfaringslæringen, som gjerne skjer i form av kurs og utviklingsarbeid, kommer hele organisasjonen til gode at individuell læring bidrar til kollektiv læring. Lærende organisasjoners suksess avhenger av fire grunnleggende faktorer (David Garvin 1993): hvordan kunnskap skapes, hvordan den spres, hvordan den tolkes og hvordan den huskes. Arendalsbarnehagene skal ha: Felles kompetanseplan i kommunen som sikrer faglig utvikling av de ansatte 40

41 Faglig arena og nettverk for ledere Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Veiledning og kompetanseheving av ansatte Tidlig innsats og samordnet hjelp er viktig: Barnehagen har og skal sørge for å ha kompetanse for å oppdage og iverksette tiltak Foreldre/foresatte informeres om rutiner for samarbeid med tjenester Barnehagen skal bidra til et helhetlig og tverrfaglig samarbeid mellom de ulike tjenestene Overgangen barnehage - skole Hvert oppvekstområde har samarbeid og overgangsrutiner mellom barnehage og skole. Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til 1. klasse. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Planer for barns overgang fra barnehage til skole må være nedfelt i barnehagens årsplan. Det vil i 2014 bli arbeidet med en felles plan for overgangen fra barnehage til skole. Det vil være en overordnet plan som det enkelte oppvekstområde kan sette sitt lokale preg på. Tilsyn av kommunale- og private barnehager I løpet av første halvdel av 2014 vil alle barnehagene i Arendal ha hatt skriftlig og stedlig tilsyn. Dette tilsynet begynte mars/april 2013 med et webbasert tilsyn for så å bli fulgt opp med stedlig tilsyn i forhold til barnehageloven 16. Tema og type tilsyn: Pedagogisk tilsyn Tema: Foreldremedvirkning 1 og 4 i Barnehageloven. Gjelder alle barnehagene. Informasjonsutveksling Det enkeltes barn utvikling Barnehagens pedagogiske virksomhet (innholdet) Under det stedlige tilsynet drøftes resultatene fra webbasert tilsyn med den enkelte barnehage. Det gjennomføres intervju med eier/enhetsleder, styrer, pedagogisk leder og foreldrekontakt. Økonomisk tilsyn Dette vil bli gjennomført i utvalgte barnehager: Barnehageloven 14a Krav til bruk av offentlig tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager. Helse, miljø og sikkerhet Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skole, 2. Stedlig tilsyn, gjelder utvalgte barnehager. Totalt er det 65 barnehager som det føres tilsyn med. 5.3 Strategisk kart og virksomhetsplaner Vi har i Arendal et Strategisk kart for barnehagene og et Strategisk kart for grunnskoleopplæringen. Disse to strategiske kartene skal evalueres og oppdateres innen utgangen av 2013, i tråd med faglige resultater og resultater fra brukerundersøkelsene. For at vi skal nå de kommunale målene, må hver enkelt barnehage og skole utarbeide sine mål og sine tiltak. Dette arbeidet pågår kontinuerlig i enhetene, gjennom arbeidet med deres lokale strategiske kart og deres virksomhetsplaner, og i møter mellom enhetene og kommunalsjef/barnehage- og skolekontoret. De strategiske kartene og virksomhetsplanene er derfor svært viktige dokumenter for kvalitetsutvikling i Arendalsbarnehagene og i Arendalsskolen. 41

42 5.4 Elevtallsutvikling grunnskoler i Arendal Arendal kommune har vi i dag 16 kommunale skoler og 3 private skoler. I perioden fra 1992 og frem til i dag har det vært en del endringer i strukturene, men elevtallene for kommunen totalt sett påvirkes ikke av dette Figur 21. Elevtallsutvikling for kommunale skoler i Arendal St Franciskus skole Steinerskolen i Arendal AIS Totalt private skoler Figur 22. Elevtallsutvikling for private skoler i Arendal Figur 23. Elevtallsutvikling for alle grunnskoler i Arendal, Figurene for Arendal kommune sin elevtallsutvikling ovenfor viser at det har vært en liten nedgang i elever i kommunale grunnskoler i perioden fra 1992 og frem til 2013, men samtidig ser vi en stor økning i antall elever i private skoler i Arendal. I 2013 går 8,3 % av grunnskoleelevene i Arendal kommune på en privat skole. Andelen har økt betraktelig fra 2002 da kun 1,4 % av elevene gikk i en privat grunnskole. Dette skyldes i stor grad at AIS i 2012 ble privat skole. Fra 2012 til 2013 økte elevtallet med 5,9 % i private skoler mens den tilsvarende økningen i kommunale skoler var på beskjedne 0,7 %. 50 % av all elevvekst fra 2012 til 2013 tilfalt altså de private skolene. 42

43 I hele perioden totalt sett har vi hatt en elevtallsøkning fra om lag 5048 i 1992 til 5368 i 2013, noe som gir en elevtallsvekst på 320 elever. Det er de private skolene som har fått hele elevtallsveksten i kommunen i denne perioden samt en del fler. 5.5 Gode tjenester for barn og unge i Arendal og Tidlig innsats I Arendal skal vi ha tjenester i tråd med gjeldende lovverk - og som virker godt. Vi skal være opptatt av i hvilken grad det vi gjør virker, og om ressursene utnyttes godt. For å få svar på dette, må vi spørre brukerne, og vi må spørre de ansatte i tjenestene. Tjenestene må ha et fungerende internkontrollsystem med hovedoppgaver og mål, fordeling av ansvar og arbeidsoppgaver, nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner samt analyse av egen virksomhet, bl.a. for å avdekke svakheter. En hovedoppgave for oppvekstsektoren i Arendal er godt folkehelsearbeid og arbeid for gode levekår. Vi skal fremme sunn livsstil gjennom arbeid for: god selvfølelse mestring/trygghet fysisk aktivitet gode kostvaner god holdninger til rus/tobakk/seksualitet Dette arbeidet må være rettet mot barn/elever og deres foreldre (foreldreveiledning). Vi skal ha gode oppvekstmiljø der kommunale tjenester og frivillige tilbud treffer barn, unge og deres familier. Alle som har et ansvar knyttet til barn og unge, må jobbe målrettet og i fellesskap. Gode barne- og ungdomstiltak i Arendal må være basert på kunnskap om barn og unges behov, interesser og gode oppvekstmiljø. Formålet med tidlig innsats er å redusere risikoen for at barn utvikler problematferd, psykiske eller fysiske helseproblemer eller problemer med skolen. Innsatsen kan dreie seg om å kartlegge og stimulere barns ressurser og talenter, men også om å fremme deres evne til å håndtere stress, motgang og kriser. Det kan dreie seg om å skape et oppvekstmiljø der barna får en følelse av tilhørighet, og der de lærer seg viktige ferdigheter for å kunne bidra og bli verdsatt for det. Vi trenger kunnskap for på et tidlig tidspunkt å kunne oppdage barn og familier med behov for støtte og for å utforme tiltak som styrker de beskyttende faktorene og reduserer risikofaktorer. Tidlig innsats lønner seg, ikke minst ut fra en sosioøkonomisk synsvinkel. Foreldre i Arendal får støtte av helsestasjonen under graviditeten og etter fødsel, dessuten går nesten alle barn i barnehage. Vi har derfor en god mulighet til å oppdage og tilby støtte til barn og familier på et tidlig tidspunkt. I noen tilfeller oppstår progressive problemer, det vil si at nye problemer legges til de gamle etter hvert som barna blir eldre. Barn med språkvansker kan for eksempel få problemer med å lære seg å lese når de begynner på skolen, noe som i sin tur fører til økte vansker gjennom hele skolegangen. Det er viktig å oppdage barna som er i risiko. Samtidig hjelper det lite å oppdage utfordringene, hvis vi ikke klarer å gjøre noe aktivt for å forbedre situasjonen for barna/ familien. Arendal kommune skal ha medarbeidere som er proaktive og tar ansvar for sitt bidrag i en total innsats. Gode kompenserende tiltak er avgjørende for å hjelpe Tidlig innsats risokoutsatte barn Læring fostrer læring. Per har som barn ikke blitt lest for hjemme, ikke gått i barnehage, og foreldrene har ikke tatt Per med på turer. Pål har som barn blitt lest mye for hjemme, har gått i barnehage, og foreldrene har tatt Pål med på mange opplevelsesturer. Det er utfordrende for skolen å tette disse manglene i Pers læring i forhold til Påls læring de første leveår. Forskjell i læring de første leveår kan fort føre til at Pål lærer mer enn Per på skolen. Pål gjør det best på kartleggingsprøver, nasjonale prøver, får høyere grunnskolepoengsum, fullfører v.g.s. og får en interessant og utfordrende jobb. Det gikk ikke så bra med Per. Og det så en altså tegn på allerede ved treårsalder ved deres ulike tall- og språkforståelse. Men det blir svært viktig at Pers barn får Påls gode og stimulerende første leveår. 43

44 Per til å få en positiv retning på sin utvikling. Personalet i støtte-tjenestene må ha gode verktøy for å kunne tilby hjelp. Hjelp til selvhjelp må være i fokus. I 2014 og 2015 vil alle ansatte i Helse Barn og Unge, Barnevernstjensten og PP-tjenesten gjennomføre, gjennom Eureka kompetanse, en felles kompetanseutvikling i samarbeid med Regionalt Ressursenter for Vold og Traumatisk Stress (RVTS). Et mål er bedre forståelse for utsatte barns reaksjoner og atferd. Det andre målet er å utvikle den enkelte medarbeiders handlingskompetanse i møtet med barna og deres omgivelser. Et tredje mål for denne felles kompetansehevingen er at medarbeiderne blir bedre kjent med hverandre på tvers av tjenestene og får et felles faglig grunnlag som igjen gjør oss bedre i stand til å samhandle på en enhetlig måte. En befolkning med solid utdanning Arendal må ha som mål at befolkningen skal ha solid utdanning. Vi har hatt fokus på å sette inn tiltak tidlig, men vi kan bli bedre. Vi samlokaliserte i 2013 helsestasjonene i én stasjon i sentrum sammen med resten av enheten Helse, barn og unge. Her har også Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) sin fellesbase. Vi har hatt en omfattende Kvelloopplæring og opplæring knyttet til Modellkommuneprosjektet. I Arendal fikk vi fra høsten 2012 det tverrfaglige Oppvekstteam 0-6 år og videreførte Oppvekstteam 6-16 år. Det er svært viktig at vi oppdager risikoutsatte barn barn som opplever omsorgssvikt elever som står alene om skolen barn som har hodet fylt av annet enn skoletanker. Tidlig identifisering bør bygge på observasjoner og vurderinger av barn i deres daglige miljø og ha et bredt perspektiv på deres fysiske, kognitive, sosiale og emosjonelle funksjonsnivå og vansker. Arbeidet bør være treffsikkert, slik at vi bruker mest tid og kompetanse på barn som trenger hjelpen mest. Det er nødvendig med en systematikk i kartlegging og oppfølging. De fleste barn tilhører gruppen lavrisikobarn, som fungerer godt intellektuelt, motorisk, atferdsmessig, sosialt og emosjonelt. En mindre gruppe barn er i risikosonen og kan utvikle funksjonsvansker etter hvert som de eksponeres for risikoer av individuell og miljørelatert karakter. Den siste og minste gruppen, er barn som allerede har utviklet problemer knyttet til psykisk helse, motorikk, atferd og kognitiv funksjon. Disse barna kan trenge omfattende og langvarige hjelpe- og stimuleringstiltak. Opplæring, veiledning og støtte til foreldre går som en rød tråd gjennom vellykkede prosjekter og tiltak, og ofte fokuserer de på å fremme kompetanse, initiativ og selvstendighet hos både foreldre og barn. Når foreldre engasjeres som spesialister på sine egne barn, blir det mulig å skape en allianse til barnets beste og komme frem til gode støttetiltak. 5.6 Skolestruktur Bystyret vedtok i 1. tertal 2012 et flatt kutt på 0.5% og i budsjett 2013 et kutt på 2%. Arendal Revisjonsdistrikt IKS anbefalte ved sin forvaltningsrevisjon mars 2011 at kommunen i nærmeste fremtid bør vurdere om ressursbruken i grunnskolen er hensiktsmessig fordelt, da det viser seg at enkelte mindre skoler med høye kostnader pr elev ikke kan dokumentere verken trivselsorientert eller resultatmessig gevinst. Foreløpig status 2. tertial 2013 viser et betydelig merforbruk på skolene. Det er ekstra kostnader knyttet til elever (spesialundervisning, medisinske tilrettelegginger) som fører til merforbruket i skolene. Det tyder altså på at skolenes økonomiske rammer, etter de to rammekuttene, ikke er tilstrekkelige til å håndtere utfordringene med krav om faglig forsvarlig drift etter Opplæringsloven. Vi ønsker en god Arendalsskole i årene som kommer: Vi ønsker bedre læringsutbytte for den enkelte elev Vi ønsker å ha skoler som er attraktive for gode søkere (ledere, pedagoger og andre ansatte) 44

45 Vi ønsker å redusere spesialundervisning gjennom bedre ordinær undervisning. (Dette krever økonomisk handlingsrom) Vi ønsker høyere lærertetthet pr klasse/trinn for å kunne tilpasse undervisningen og gi god hjelp til de som trenger det. Vi ønsker sterke pedagogiske miljø som reflekterer mye og godt over egen praksis Vi ønsker skoler med stor fleksibilitet, bredde i personalet, minst mulig sårbare Små skoler kan være gode, store skoler kan være gode. Men vi må redusere risikofaktorene. Vi må bruke de pengene vi har på en best mulig måte. God klasseoppfylling i Arendalsskolen er etter rådmannens mening, helt nødvendig. Det er økonomisk gunstig og nødvendig og minst like bra sett fra en pedagogisk synsvinkel. Rådmannen foreslår å legge ned Løddesøl skole fra og Nesheim og Eydehavn skoler når nye Stuenes skole står ferdig med plass til 825 elever. Disse tiltakene er både pedagogisk og økonomisk begrunnet. De tre nedleggingene vil bety: Innsparing (uten husleie RA): 7 mill/år (helårsvirkning) Til fordeling i skolemodellen: 22,1 mill/år (helårsvirkning) Unngår strakstiltak lovkrav 2014 ved de tre skolene: 11,5 mill Unngår vedlikehold de kommende 10 år: 19,6 mill (9,6 mill av disse i 2014) Totaleffekt i 2014 vil være en innsparing på til sammen 21,9 mill. Totaleffekt i 2015 vil være en innsparing på til sammen 8,4 mill. I tillegg vil en kunne få inntekter ved salg av bygg og eiendommer: Nesheim: takst 7,5 mill Eydehavn: takst 10,5 mill Løddesøl: 3,95 mill Ved salg eller utleie til eksterne vil også strømutgifter falle bort, 0,5 mill pr år for de tre skolene totalt. Videre vil en slippe framtidig totalrenovering/nybygg som for Løddesøl og Nesheim skoler ikke vil ligge langt fram i tid. Beløpet, Til fordeling i skolemodellen, kr 22,1 mill pr år, er en svært viktig del av tiltakene. De skolene som mottar elever fra de skolene rådmannen foreslår nedlagt, vil få en stor andel av de 22, 1 mill som legges i skolemodellen, men også de andre skolene vil oppleve et betydelig bedre pedagogisk/ økonomisk handlingsrom, som er nødvendig for å kunne gi alle elever i Arendal et godt skoletilbud. Bystyret skal stille store forventninger til Arendalsskolen i årene som kommer, men skoleeier har samtidig et ansvar for å gi skolene nødvendige ressurser for å oppfylle deres viktige samfunnsoppdrag. 45

46 6. HELSE OG OMSORG 6.1 Tjenesteområdet i 2014 Omsorgsenhetene har gjennom 2013 tilpasset aktivitetsnivået med totalt 2,5 % rammereduksjon gjennom vedtak i tertial og budsjettvedtak for Dette har vært svært krevende. Organisering som understøtter mestring ble iverksatt januar 2013, hvor en etablerte nye tjenester som en mener har fått og vil ha betydning for tjenesteproduksjonen de neste årene. Produksjonstall 2013 Produksjonstallene for perioden sett opp mot samme periode 2011 og 2012 viser en reduksjon i antall brukere av hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Antall brukere over 67 år er relativt stabilt de to siste årene mens antall brukere under 67 år er økende for hvert av årene. Arendal kommune samlet: Antall brukere av hjemmesykepleie Antall brukere av hjemmehjelp Figur 24. Produksjonstall Tallene over viser nedgang i antall brukere, men dette er ikke ensbetydende med at det automatisk gir seg utslag i redusert ressursforbruk. HMS, kvalitet og nærvær En gjennomgang av avviksrapportering på HMS og kvalitet for 1. og 2. tertial 2013, hvor det rapporteres på ulike forhold viser at det er noen områder som utpeker seg mer enn andre. Omfanget varierer også mellom enhetene, og under påpekes avvik hvor man skiller seg ut mengdemessig. Dette er: Stress og tidspress, rapporteres særlig fra hjemmesykepleien og Solhaug aldershjem. Psykiske forhold herunder vold, trusler og trakassering, det rapporteres avvik fra alle enhetene, men særlig fra enhetene Funksjonshemmede, Psykisk helse og rus og Institusjon. Medisinske/kjemiske/biologiske forhold, gjelder i hovedsak prosedyrer og rutiner håndtering medikamenter. Meldes fra alle enhetene, men flest avvik fra enhetene Hjemmebaserte tjenester, Funksjonshemmede og Institusjon. Andre forhold, her rapporteres det fra flere enheter at PDA ene ikke fungerer tilfredsstillende. Nærværstallene for 2013 viser at alle enhetene, med unntak av to enheter, ikke er langt unna kommunens nærværsmål. Tre enheter er over kommunes nærværsmål ved 2. tertial. De to enhetene som 46

47 skiller seg ut med lave nærværstall er enhetene Psykisk helse og rus og Hjemmebaserte tjenester. Det er til dels store variasjoner mellom de ulike avdelinger/arbeidsplasser, og det er ulike årsaker til dette. Det jobbes på flere områder med å øke nærværet. Budsjettutfordringer 2014 Omsorgsenhetene har meldt behov for styrkning av budsjettrammer ut over det som er foreslått ramme Det er ulike forhold som uløser dette behovet. Enhet hjemmebaserte tjenester Enheten har en uløst utfordring i 2014 på 6,3 mill.kroner. Årsaken til dette er flere, og tatt opp i enhetens virksomhetsplan og tertialrapport 1 og 2 (2013). Dette løses gjennom nedbemanning hjemmehjelp med 1 mill. kroner. Det er en forventning til at hjemmesykepleien skal løse 3 mill. gjennom samarbeid på tvers av avdelingene når det gjelder f. eks arbeidslister, implementering nytt styringssystem og effekt hverdagsrehabilitering. En kan ta ut verdiskaping tilsvarende 50 % av lærlingeløpet, og dette innebærer at lærlinger dekker opp fravær tilsvarende 1,2 mill. kr i enheten. Uløst utfordring er etter dette kr 1,1 mill. kroner, og tiltak for dette har sammenheng med de tiltak som presenteres under. Enhet institusjon Enheten har en uløst utfordring på kr 2,15 mill. kroner. Dette er en ønsket økning i årsverk knyttet til Solhaug aldershjem og Elim bo og omsorgssenter. Solhaug har den laveste pleiefaktoren av institusjonene på 0,38 årsverk pr. bruker, korrigert for nattevakt. Pleiefaktor på øvrige institusjoner ligger mellom 1,55 (forsterket skjermet avdeling Plankemyra) og 0,68 (sum for Saltrød BOS somatisk og ny skjermet avdeling) korrigert for natt. De siste årene er pleietyngden og kompleksiteten til beboerne på Solhaug endret,og flere av plassene er tilnærmet sykehjemsplasser. Det er derfor et ønske om å styrke sykepleieressursen med 2 årsverk slik at en har sykepleiere på jobb også ettermiddag. Elim BOS har gjennom avviksrapportering vist et behov for styrking på natt, og dette skyldes byggets utforming mer enn brukernes behov. Enhet Psykisk helse og rus Enheten vil i 2014 få et inntektstap tilsvarende 1,3 mill. kroner. Det meste av dette søkes løst gjennom nedbemanning og tiltakene under.vegårshei kommune har kjøpt tjenester av Arendal kommune, og dette opphører i Enheten nedbemanner, men kan ikke av hensyn til grunnbemanning for gjenværende beboere og eventuell ny beboer nedbemanne tilsvarende kronebeløp. NAV De sosiale utfordringene i Arendal kommune er i stor grad forbundet med levekårssituasjonen i Arendal og Østre-Agder. At kommunen er fylkeshovedstad med helsetilbud innen rus og psykisk helse, samt at man har fengsel og andre relevante tilbud øker kommunens utfordringer. Arbeidsledigheten er moderat økende, og vil med stor sannsynlighet ligge i overkant av 4 % i Kommunen er avhengig av et aktivt næringsutviklingsarbeid for å skape flere arbeidsplasser. Arbeid først og Sosialhjelp sist er to hovedsatsinger mot brukerne. Satsingene inneholder en rekke virkemidler for å få flere i arbeid og færre på sosialhjelp. NAV er aktivt med i flere av de prosjektene som etableres i forhold til kommunens satsning på bedre levekår. NAV vil stå overfor store økonomiske utfordringer i 2014, og dette skyldes flere forhold. Bystyret vedtok i møte 31. oktober ikke å motta flere flyktninger i 2013 jf tidligere vedtak om 50 bosettinger. Det er i tillegg vedtatt at dette skal vurderes årlig. Rådmannen legger derfor til grunn at nivået for 2014 må økes til 75 bosettinger, jf. flyktningplanen. Et nivå på 75 bosettinger vil likevel ikke gi grunnlag for finansiering av tjenester utenfor NAV. Overføringer på til sammen kr. 2,2 mill. til andre enheter enn NAV opphører. Dette gjelder bibliotek, kultur, skole, helse og barnevern og tolketjenester, som berørte enheter må finne løsning på. Om bystyret kommer til å opprettholde nivået på 50 bosettinger vil dette medføre en økonomisk utfordring for NAV på kr 1,9 mill. kroner, som rådmannen ikke har funnet rom for i sitt forslag til budsjett Dersom bystyret skulle komme til et nivå høyere enn 75 bosettinger vil den økonomiske konsekvensen av dette behandles i første tertialrapport. 47

48 Bortfall av arbeidsavklaringspenger og individstønad. Det første er et resultat av 4 års regelen på arbeidsavklaringspenger. Det andre er rammefinansiert, og tar ikke hensyn til antall personer i tiltak. Konsekvensene er økte sosialhjelpsutgifter. Sosialhjelpssatsene ligger fortsatt på 2012 nivå i forhold til statens veiledende satser, og foreslås ikke økt. Utgiftene til Kvalifiseringsprogrammet øker som en følge av at satsene følger utviklingen til grunnbeløpet i folketrygden. Dette innebærer redusert aktivitetsnivå. Avtale med Arendal Eiendom KF om dekning av kostnader ved hærverk i leide kommunale boliger utgjør ca 1,5 mill. kroner i 2013 for NAV. Dette vil bli en utfordring også i Østre Agder krisesenter Nytt krisesenter gir merkostnader i Foreløpige beregning er viser at nytt bygg gir merkostnader for Arendal kommune i størrelsesorden ca kr for 2014, og da er det lagt til grunn husleie nytt krisesenter i 7 måneder. Rådmannen har funnet dekning for dette i sitt forslag til budsjett Alternativ til vold I forbindelse med handlingsprogrammet for herunder budsjett for 2012 (bystyresak 11/198) foreslo rådmannen å ta initiativ ovenfor Østre Agder for å se på mulig samarbeid om finansiering av tiltaket. Bakgrunnen var at Alternativ til vold bisto og bistår innbyggere fra flere kommuner enn Arendal. Denne saken er nå behandlet av styret i Østre-Agder, som ber medlemskommunene vurdere et delansvar for driften av ATV-Arendal. Saken er nå til behandling i respektive kommuner, og utfallet her avgjør rådmannens forslag til videre finansiering ATV: Dersom øvrige kommuner slutter seg til felles samarbeid om ATV forslår rådmannen fortsatt deltagelse med en egenadel satt til kr i Dersom øvrige kommuner ikke slutter seg til delansvar for driften av ATV-Arendal foreslår rådmannen at avtalen med ATV-stiftelsen sies opp med virkning fra I hht. kontrakt er det ett års oppsigelse på denne avtalen. Inntekter 2014 I arbeidet med å vurdere nivå på brukerbetaling er det lagt til grunn ulike vurderinger som er basert på lov og forskrift, inntektsnivå og saksbehandlerkapasitet. Den største endringen rådmannen foreslår er noe mer gradering på tjenesten trygghetsalarm. Dette gjelder for de med inntekt over 5G, hvor det foreslås at det betales kr. 550 pr. måned. Rådmannen foreslår også en abonnementsordning for alle brukergrupper når det gjelder transport. Tidligere år har det vært lagt opp til noe ulik ordning i fht forskjellige brukergrupper. I vedtatt handlingsprogram for herunder budsjett for 2012 (bystyresak 11/198) ble det vedtatt egenandel for praktisk bistand dvs. at en tar egenandel på flere tjenester enn renhold i eget hjem. Dette er i tråd med forskrift om egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester. Arbeidet med dette har tatt lenger tid enn ønskelig å komme i gang med, men intensiveres i I første omgang tenker en egenandel praktisk bistand for de som mottar hjemmesykepleie. Dersom kapasitet tillater det, vil rådmannen utvide ordningen allerede i 2014 til flere brukergrupper. Rådmannens forslag til fordeling merinntekt og omfordeling mellom ansvar Beregninger på merinntekt viser at egenadel brukerbetaling vil gi ca. kr i merinntekt ut fra budsjettert inntekt Videre vil vederlag institusjon gi ca kr i merinntekter. Dette gir mulighet til noe styrking av omsorgsenhetene i Ut fra avvik HMS og kvalitet, nærvær og enhetenes budsjettutfordringer foreslår rådmannen slik fordeling: Enhet hjemmebaserte tjenester kr Enhet Psykisk helse og rus kr Enhet institusjon kr til 1/1 stilling sykepleier Solhaug med virkning fra 01. august Det forutsettes at merinntekt 2015 brukerbetaling/vederlag finansierer kr totalt kr (helårsvirkning 100 % stilling). Denne fordelingen møter ikke enhetenes meldte utfordringer, men bidrar til å minske disse noe. 48

49 Kommunen har fått vesentlig større utfordringer gjennom samhandlingsreformen. Det erfares stadig at utskrivningsklare pasienter krever mer omfattende oppfølging og behandling i hjemmet og på korttidstilbudene enn tidligere. Særlig gjelder dette brukere i siste fase av livet, og som ønsker å avslutte livet i eget hjem. Myratunet bygges nå opp til å bli et spesialisert tilbud for korttidspasienter og utskrivningsklare pasienter, men hjemmesykepleien synes å være et minst like viktig satsningsområde. Dette er blitt mer og mer tydelig gjennom de erfaringer som nå er gjort på Myratunet hvor en har fått bedre kunnskap og kjennskap til flere pasient- og utskrivningsforløp. Skal hjemmesykepleien settes i stand til å mestre en målsetting om å arbeide mer forebyggende, hindre unødvendige innleggelser på sykehus, og i tillegg til å sikre gode pasientforløp ved utskrivning vil det være vesentlig at tjenesten sikres tiltrekkelige ressurser, utvikler nødvendig kompetanse, har riktig utstyr og gode systemer og rutiner for å kunne sikre forsvarlighet og gode tjenester. Rådmannen foreslår å omfordele kr fra ansvar 885 og post utskrivningsklare pasienter til enhet hjemmebaserte tjenester. Dette øremerkes 50 % stilling som fagutviklingssykepleier, og skal sees i sammenheng med tilsvarende stilling knyttet til kommunal øyeblikkelig hjelp. Dette vil gi framdrift i arbeidet med å gjennomføre nødvendige systemforbedringer i pasientforløpene, særlig mot hjemmesykepleien. Ressurskrevende tjenester Det er i løpet av budsjettåret 2013 meldt 5 nye ressurskrevende brukere. Dette utløser et behov for kommunal egenadel på kr , og forutsettes løst gjennom toppfinansieringsordningen knyttet til ressurskrevende tjenester. Det er foreslått endringer i tilskuddsordningen til særlige ressurskrevende helse og omsorgstjenester til enkeltbrukere. De viktigste endringene for 2014 er at innslagspunktet for egenandel øker fra kroner til kroner. I tillegg reduseres kompensasjonsgraden fra 80 til 77,5 prosent. Denne regelendringen innebærer for Arendal kommune ca 1,8 mill. kroner mindre i tilskudd for Dette er lagt til grunn i rådmannens forslag også for Fokusområder 2014 Samhandlingsreformen Medfinansiering Samhandlingsreformen har virket halvannet år og erfaringene så langt er i tråd med målene for reformen. Pasientene blir i mindre grad enn tidligere liggende på sykehus, og det blir flere og bedre tilbud i kommunene Utgiftene til kommunal medfinansiering ble på om lag 5,1 mrd. kroner i Dette er om lag 120 mill. kroner høyere enn det som er overført kommunene fra sykehusene. Kommunenes utgifter til kommunal medfinansiering i første tertial 2013 er 1,8 mrd. kroner. En prognose for hele 2013 gir et anslag på mill. kroner. Det var en halvering i antall liggedøgn for ferdigbehandlede i sykehus i 2012 (fra til liggedøgn, sammenliknet med 2011). Per første tertial 2013 har det vært en ytterligere nedgang på 8000 liggedøgn for ferdigbehandlede i sykehus, sammenliknet med første tertial 2012 (statsbudsjettet). Arendal kommune følger ikke den utviklingen som beskrives over, og ligger høyere sammenlignet med gjennomsnittet for andre kommuner når det gjelder kroner brukt pr. innbygger til sykehustjenester. Sammenligning med gjennomsnittet for andre kommuner: Pr. innbygger Arendal Hele landet Helseregion Sør-Øst Aust-Agder 885 kr 764 kr 769 kr 796 kr innbyggere 834 kr Figur 25. Sammenlikningstall medfinansiering Forbruk medfinansiering gjenspeiles i regnskap som merforbruk. Arendal kommuner har hatt et merforbruk på medfinansiering i 2012, og slik det ser pr. 2. tertial vil det også bli merforbruk i

50 Rådmannen foreslår å styrke denne posten med kr i 2014, basert på regnskapstall så langt. Det arbeides aktivt med å se på hvilke tiltak som er hensiktsmessig framover med tanke på å ta ned forbruket på sykehustjenester som utløser medfinansiering. Samhandlingsreformen 2014 satsningsområder Samhandlingsreformen er tidligere omtalt som en retningsreform, noe som innebærer at tjenestene i kommunen må utvikles over tid. Arendal kommune har valgt å utvikle mye av reformen innenfor kommunesamarbeidet i Østre Agder. Dette vil fortsette i Satsningsområder i 2014 vil være: Utvikle bedre og helhetlige pasientforløp sammen med Sørlandet sykehus Videreutvikle tiltak som reduserer behovet for innleggelser på sykehus Styrket samhandling med den interkommunale legevakten og fastlegene Utprøving av teknologiske løsninger innenfor velferdsteknologi i pleie og omsorgstjenesten Bedre samhandlingen med Sørlandet sykehus innenfor psykisk helse og rus Det er iverksatt flere prosjekter som videreføres i 2014: Forbedre pasientforløp for utskrivningsklare pasienter med fokus på: gode overganger ved utskrivning utprøving av felles avvikshåndtering forebygging av re innleggelser Pasientforløp for KOLS pasienter ved å ta i bruk ny teknologi. Prosjektet skal prøve ut nye behandlingsmetoder for inntil 200 pasienter på Agder, herav ca 70 pasienter i Østre Agder. Utrede Arendal interkommunale legevakt med formål om å styrke samhandlingen i den akuttmedisinske kjeden. Dette innebærer økt samhandling mellom fastlegene, legevakten, akuttmottaket, ambulansetjenesten og AMK. Etablere utprøving av flere prosjekter innenfor e helse og velferdsteknologi sammen med de øvrige kommunene i Østre Agder. Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgn tilbud Et av samhandlingsreformens sentrale mål er å redusere antall sykehusinnleggelser, og gi innbyggerne helsetjenester der de bor. Etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene er et viktig virkemiddel for å få til dette. Arendal kommune har valgt å utrede, og iverksette dette tilbudet som er lovpålagt innen 2016, innenfor samarbeidet i Østre Agder. Kommunene i Østre Agder er åtte av ca 100 kommuner som allerede har igangsatt et behandlingstilbud. Det er etablert et tilbud med fem senger ved Myratunet bo og omsorgssenter. I nært samarbeid med Sørlandet sykehus skal tilbudet i Østre Agder utvides til 11 sengeplasser innen utgangen av Overordnede forutsetninger for arbeidet med samhandlingsreformen videre Stortingsvalget medførte et nytt politisk flertall med påfølgende regjeringsskifte. Da samhandlingsreformen ble innført var dagens flertallskoalisjon i mindretall, og hadde flere alternative forslag ved igangsetting av reformen. Arendal kommune vil derfor tilpasse det videre utviklingsarbeidet i forhold til de endringer en ny regjering vil iverksette. Det er bl.a. signalisert en reversering av den etablerte økonomiske koplingen mellom kommunene og sykehuset, kommunal medfinansiering. Sørlandet sykehus har iverksatt et omfattende arbeid med Uviklingplan Arbeidet som sykehuset utreder internt vurderer en framtidig arbeidsfordeling mellom kommuner og sykehus. Foreløpige forslag fra ulike arbeidsgrupper innebærer en omfattende oppgaveoverføring til kommunene. Kommunene på Agder er i dialog for å samordne en egen konsekvensutredning av disse forslagene. Det henvises for øvrig til omtaler i kap 7.9, interkommunalt samarbeid. Enhet Hjemmebaserte tjenester Styringsdata Hjemmesykepleien har de seneste årene opplevd en stigende etterspørsel etter tjenester. I 2013 registrerer en at tendensen med stigende kurve har flatet ut og viser en svak nedgang. En har også hatt store utfordringer med en svingende etterspørsel etter tjenester gjennom året. Regnskapstall de 50

51 seneste årene har vist et stadig økende merforbruk innenfor hjemmesykepleien. Etter strukturendringen er det avdekket svakheter med estimert tid som grunnlag for ressursstyring og dette systemet vurderes ikke lenger som et godt nok grunnlag for økonomistyring, verken totalt eller i den enkelte avdeling. For at kommunen skal kunne styre ressursene effektivt og samtidig sikre forsvarlige tjenester er det vesentlig å utvikle og ta i bruk et nytt og bedre styringssystem som baserer seg på mer valide styringsdata. Det tas derfor sikte på å innføre et nytt styringssystem tidlig i 2014 slik at mer valide styringsdata kan legges til grunn for budsjettstyring i 2014 og i budsjettprosessen for Selv om estimert tid ikke skal brukes som styringsdata i det nye styringssystemet, skal det fortsatt brukes som grunnlag for arbeidslistene. Det skal derfor kontinuerlig arbeides med å justere estimert tid mot faktisk medgått tid, slik at arbeidslistene blir reelle og mest mulig effektive. Organisering av arbeidet Fra 2014 vil det legges opp til et utvidet og mer systematisk samarbeid mellom avdelingene. Et forsterket samarbeid på tvers forventes å gi en effektivitetsgevinst, men også bedre kvalitet på tjenestene ettersom dette også vil gi større muligheter for mobilisering og deling av kompetanse mellom avdelingene. Samarbeid om kompetanse vil være særlig viktig i de tilfellene det er behov for spisskompetanse. Dette er allerede et økende behov som følge av samhandlingsreformen. Det er nødvendig å investere i nye og funksjonelle PDA er basert på en fremtidsrettet plattform. Dette vil sikre muligheter for kommunikasjon og samarbeid i og på tvers av sonene, samt gi tilgang til pasientjournaler, dokumentasjon og prosedyrer hjemme hos bruker. De nye PDA ene vil også gi muligheter til å ta i bruk e-lås. Innkjøp av nye storskjermer til sonene i hjemmesykepleien vil lette mulighetene for samarbeid og optimalisering av arbeidslistene. Rådmannen har i sitt budsjettforslag foreslått midler til dette i I hjemmesykepleien vil det arbeides videre med å samordne rutiner, prosedyrer og systemer på områder der dette vurderes som hensiktsmessig, bl.a. rapportsystemer. Videreutvikling av samarbeidet med innsatsteam hverdagsrehabilitering og tjenestekontoret vil også ha fokus. Kompetanse Det blir viktig å følge opp strategisk kompetanseplan gjennom revisjon av årets aktivitetsplan samt legge tydelige føringer for prioriteringen av kompetansemidler. Ressurspersoner innenfor prioriterte satsningsområder skal videreføres. Det skal legges til rette for mobilisering av kompetanse gjennom systematisk internundervisning og praktisk læring mellom medarbeidere på arbeidsplassen. Intensjonen er at hjemmesykepleien skal arbeide mer forebyggende og bidra til å forhindre unødvendige innleggelser på sykehus, samt sikre gode pasientforløp. Praksis med at personell arbeider på tvers av avdelinger i hjemmesykepleien og mellom korttidstilbud og hjemmesykepleie skal videreutvikles og settes mer i system. Hverdagsrehabilitering Effekten av hverdagsrehabilitering er stipulert til kr 8 mill. i Dette er både effekt av igangsatt innsats hverdagsrehabilitering i 2013, pågående innsats hverdagsrehabilitering og framskrevet effekt hverdagsrehabilitering for hele Registreringer av avsluttede saker i innsatsteam hverdagsrehabilitering for perioden viser gode resultater. I denne perioden hadde 159 personer avsluttet tjeneste fra innsatsteamet. For hver av sakene er det registrert: Estimert tid hjemmesykepleie før og etter innsatsteam. Tiden innsatsteamet bruker i de 3 uker de er inne. Grunnlag for beregnet innsparing hjemmesykepleie. 89 av de 159 brukerne hadde 0 timer hjemmesykepleie etter ca 3 uker med innsatsteamet. Registreringene viste at estimerte timer hjemmesykepleie før og etter innsatsteam er redusert med totalt 65 %. Produksjonstallene viser at antall brukere og timer totalt er nedadgående for hjemmesykepleien. Selv om registreringer så langt viser reduksjon i behov for hjemmesykepleie, for hovedparten av brukere 51

52 Tjenestekontoret (TK) Handlingsprogram Arendal kommune 2013 som har mottatt tjenester fra innsatsteamet, må det understrekes at det tar tid å omsette effekt av hverdagsrehabilitering til innsparing i drift i hjemmesykepleien. Uttrekk er allerede gjort i forbindelse med budsjett 2013, og enhet Hjemmebaserte tjenester jobber videre med tilpasning av driften. Det har blitt jobbet mye med forløp/rutiner/kommunikasjon i forbindelse med inntak og utskrivning fra innsatsteamet. Tjenestekontoret som tildeler tjenesten innsatsteam hverdagsrehabilitering, har vært en viktig faktor i dette arbeidet sammen med avdelingsleder for innsatsteam og rehabiliteringsrådgiver i Koordinerende enhet. Søknad/ henvendelse fra - bruker - sykehuset - utøvende tjenester - fastleger Første vurdering Saksbehandlere TK vurderer om bruker skal til innsatsteam. Samarbeid med rehab.rådgiver og avd. leder innsatsteam Saken overføres innsatsteam Målsetting Kartlegging Trening/behandlin g i ca 3 uker Avslutning innsatsteam Bruker klarer seg enten uten tjeneste videre Overføres til hjemmesykepleien eller andre tjenester Figur 26. Forløp hverdagsrehabilitering Mestring psykisk helse og rus Enhet Psykisk helse og Rus tok tidlig 2013 initiativ til delprosjekt Mestringsstrategi Psykisk helse og rus. Dette er forankret i hovedprosjektet vedtatt juni Mandatet er å utarbeide en arbeidsmetodikk som bidrar til reell involvering av brukere og pårørende med mestring som hovedfokus. Prosjektgruppa ledes av enhetsleder og har representanter fra avdeling for rus og avhengighetsbehandling, distriktspsykiatrisk senter, NAV og bruker- og pårørenderepresentanter. Referansegruppa er bredt sammensatt og sikrer forankring både internt og eksternt. Styringsgruppa (hovedtillitsvalgte og enhetsledere omsorg og kommunalsjef helse og omsorg) gav sin tilslutning til følgende satsingsområder: Angst og depresjon Etter rusbehandling Brukerinvolvering Det nedsettes egne arbeidsgrupper som skal jobbe med de ulike satsningsområdene. Dette vil involvere både brukere, pårørende og behandlingsapparatet. Alle arbeidsgruppene skal komme med forslag til en mal/metodikk, som en ønsker å prøve ut i Representanter fra kommunen og samarbeidspartnere har også vært i Trento, som en oppfølging av Arendalskonferansen, og erfart hvordan de praktiserer Doing Together i praksis. Der blir bruker/ erfaringskompetansen sett på som likeverdig med den profesjonelle kompetansen. Erfaringene herfra tar en med i det videre arbeidet. Hverdagsrehabilitering utviklingshemmede Arendal kommune har som målsetting at hverdagsrehabilitering blir et tilbud til alle brukergrupper. Strategien er å utvikle en mer samordnet og tverrfaglig tjeneste med mestring som fokus. Hverdagsrehabilitering skal være et bærende tiltak også for personer med utviklingshemming. Enhet funksjonshemmede gir ulike tilbud til utviklingshemmede, som avlasting, dagaktivisering, pleie og omsorg, praktisk bistand og boveiledertjeneste. Boveiledertjeneste gis til utviklingshemmede som bor i bofellesskap, men også til brukere som er bosatt i egne leiligheter/hjem. 52

53 Enhet Funksjonshemmede har i samarbeid med Koordinerende enhet planlagt å gjennomføre et prosjekt for å videreutvikle hverdagsrehabilitering overfor mennesker med utviklingshemming. Tjenestekontoret vil også ha en aktiv rolle inn i prosjektet. Målet med prosjektet er å etablere tiltak for å utvikle boveiledertjenesten i en struktur som understøtter mestring. Optimalisering institusjonsplasser Høsten 2013 er institusjonstjenestene vurdert. En arbeidsgruppe, bestående av enhetsleder institusjon og avdelingsledere langtid og korttid jobbet ut fra følgende mandat: Utarbeide anbefaling på fremtidsrettet, optimal bruk av somatiske langtidsplasser, demensplasser og spesialplasser i kommunens institusjoner. Sikre at brukergrupper ivaretas på best mulig måte ut i fra sine behov. Sikre at organisering av tilbudene legger til rette for optimal utnyttelse og omsetting av fagkompetanse samt understøtter økonomisk effektivitet. I denne omgang har arbeidsgruppen gjennom arbeidsprosessen kommet med en anbefaling som innbefatter ny organisering og plassering av lindrende avdeling på Plankemyra og korttidsavdelingen for utredning av demenslidelser på Myratunet. Myratunet har i dag en demensavdeling med 10 korttidsplasser. På Plankemyra er det bygget opp et sterkt fagmiljø på demenstilstander og adferd. Ved å samle tjenesten til demente på Plankemyra vil brukerne få et bedre faglig tilbud, og ansatte samarbeide på tvers mellom avdelingene og dra nytte av kompetanseutveksling. Dette forslaget innebærer at man vil gå fra 10 til 8 korttidsplasser. På Myratunet er det i 2013 etablert en avdeling for kommunal Øyeblikkelig Hjelp (KØH) og for utskrivningsklare Pasienter (UKP), og avdelingen har sykepleiere med høy medisinsk fagkompetanse samt legedekning alle dager i uken. Lindrende avdeling har i dag 8 plasser plassert på Plankemyra. Målgruppen er personer med behov for spesialisert sykepleie og omsorg i livets siste fase, og der smertelindring er en viktig del av tilbudet. Avdelingen har en noe høyere bemanning enn de øvrige sykehjemsavdelingene og god sykepleiedekning. Det har vist seg over tid at ca. 6 plasser treffer behovet bedre, slik at 2 plasser ofte er belagt med brukere med andre behov. Lindrende avdeling i dagens form bør revurderes og omdefineres til å ta i mot et bredere pasientgrunnlag, men hvor de som gis et tilbud har behov for tett oppfølging av sykepleiere og annet helsepersonell. Det vurderes at en samlokalisering på Myratunet hvor en øker fra 8 til 10 plasser med redefinert målgruppe i tett nærhet til KØH og UKP - plasser samlet sett vil gi en større gruppe brukere et godt medisinsk tilbud. En slik flytting vil kreve kr til enklere oppgradering, inventar og hjelpemidler på Myratunet. I tillegg er det behov for å styrke bemanning med 50 % stilling som utgjør ca. kr Vurderingen som er gjort i utredningsarbeidet er så faglig god at rådmannen vil vurdere dette på nytt på et senere tidspunkt. Legevakta Rådmannen foreslår å styrke legevakta med 100 % stilling i Denne finansieres av samarbeidskommunene til legevakta. Våren 2013 ble det besluttet å evaluere legevakten. Mandatet er gjennomgang av akuttmedisinske tjenester i samarbeidskommunene, og av legevaktens virksomhet. Det skal utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse ut fra dagens situasjon, samt en beskrivelse av de viktigste utfordringer legevakten står overfor. På bakgrunn av dette skal det fremmes forslag til framtidig videreutvikling av legevaktens tjenestetilbud og organisering herunder legevaktsentral, deltakerkommunenes engasjement og styring av den interkommunale legevakten samt hensiktsmessige lokaler og lokalisering. Administrative, økonomiske, medisinskfaglige og andre konsekvenser av forslagene skal utredes. Utredningen finansieres over Østre Agders budsjett. Frist for utredningen er mai Nødnett Helse og omsorgsdepartementet har vedtatt at det skal bygges ut nytt landsdekkende nødnett, som skal erstatte dagens helseradionett og politiets og brannetatens samband. Oppstart for Agderfylkene 53

54 er planlagt til høsten Det kreves mye planlegging, organisering, nytt utstyr og opplæring før nødnett er på plass. Utstyret dekkes av staten, men legevakten må selv ta utgiftene med lokal planlegging, bygningsmessig tilpasning, teknisk klargjøring og opplæring personell. Østre Agder krisesenter Våren 2013 vedtok bystyret at nytt krisesenter skulle bygges. Grunnarbeidene ved krisesenteret er godt i gang og krisesenteret ferdigstilles etter planen 1. juni Høyt sikkerhetsnivå for beboere og ansatte er ivaretatt i planlegging av nytt bygg. Økonomiske midler som tidligere var avsatt til opparbeiding av uteområdet er fjernet, som ett av flere tiltak for å nå budsjettforutsetninger lagt til grunn for nytt bygg. Resultatet er at beboere, som av sikkerhetsmessige årsaker må bevege seg innenfor sikret område, må forholde seg til gruslagt uteområde uten lekeapparater, beplantning og terrasse. Det er dermed en utfordring å få på plass terrasse, plen og lekeapparater. Mange av barna er utsatt for eller har vært vitne til vold i hjemmet og trenger fysiske utfoldelser og trivselstiltak i en ellers kaotisk tilværelse. Egnet elektronisk journalsystem innføres i løpet av Det er avsatt midler til nytt fagprogram. Det planlegges en prosess med ansatte for å få på plass fremtidsrettede organisatoriske løsninger for det nye krisesenteret. 6.3 Mestring i fokus Nærmere om kommuneplanens mål HOVEDMÅL: Stimulere innbyggerne til å ta ansvar for egen helse, og legge til rette for sunnvalg. Innbyggere skal på egne premisser settes i stand til å mestre eget liv, til tross for sykdom eller funksjonsnedsettelse. Innbyggere som trenger hjelp og har behov for bistand, skal erfare at kommunen gir omsorgstjenester som er tilpasset den enkeltes behov. Folkehelse og levekår Folkehelsearbeid handler om å skape gode oppvekstsvilkår for barn og unge, forebygge sykdom og skader, og å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, beskytter mot helsetrusler og som fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltagelse (Helsedirektoratet). Viktige faktorer for mestring er: Å oppleve personlig verdighet - respekt og selvrespekt. Å oppleve handlingsrom i eget liv. Å oppleve tilhørighet til en flokk (fellesskapet). (Per Fugelli) Arendal vokser i folketall, og er et samfunn i stor endring. Kommunen har store levekårsutfordringer. Dette er et samfunnsproblem som må løses på individsnivå. Den enkelte må oppleve mestring i sin hverdag, og dette må kommunen legge tilrette for. Det innebærer at ingen deler av vår virksomhet kan la være å jobbe med problemstillingene som er relatert til levekår. For å møte utfordringene og for å kunne tilrettelegge for mestring må kommunen jobbe sammen som en helhet. Utfordringene berører mange. Positiv utvikling i levekår vil fortelle oss hvorvidt vi har lykkes. Fram mot 2023 må positiv endring i levekår være et sentralt mål. Bystyret har som tidligere nevnt vedtatt å igangsette arbeidet med kommunedelplan Tidlig innsats. Gjennom arbeidet med kommunedelplan Tidlig innsats må det etableres en felles forståelse om hva som er kommunens levekårsutfordringer og tiltak for å møte disse. DELMÅL: Virksomheten i helse- og omsorgssektoren skal være kunnskapsbasert. Rekruttere og beholde kvalifiserte medarbeidere i helse- og omsorgssektoren. Strategisk kompetanseplan Strategisk kompetanseplan for omsorg skal revideres i Omsorgsenhetene skal fortsette med utvikling og implementering av aktivitetsplanene, som skal brukes til planlegging og prioritering av kompetansetiltak. Det skal også utarbeides og implementeres aktivitetsplan kompetansetiltak for ledere i helse og omsorg. 54

55 Forskning i helse og omsorg Forskning på helse og omsorgstjenesten er viktig for å styrke vårt faglige arbeid. Arendal kommune har flere prosjekter på gang, for å få vurdert og etterprøvd egen praksis. Driverprosjekt i samarbeid med BI og Linda Lai i perioden Det gjennomføres 3 medarbeiderundersøkelser og 3 brukerundersøkelser i perioden. Forskere analyserer og ser på sammenhenger i svarene. Vi vil dermed få ny kunnskap om egen organisasjon basert på vitenskapelige, validerte metoder. Dette vil være grunnlag for utviklingstiltak i helse og omsorg. Hverdagsrehabilitering er en ny arbeidsmetode i Norge, og Arendal er en av de første kommunene som har skaffet seg erfaring med forholdsvis mange brukere. Det er søkt om midler til og deltakelse i flere forskningsprosjekt, for å sørge for utvikling av tjenestetilbudet på en så god måte som mulig Arendal kommunes deltagelse i ulike forskningsprosjekt relatert til hverdagsrehabilitering omfatter: Undersøkelse av ulike modeller for hverdagsrehabilitering. FoU-prosjekt om hverdagsrehabilitering i norske kommuner. Prosjekt i regi av KS. Vurdering av hvilke forutsetninger som må være tilstede. Ca 20 kommuner deltar med oppstart Teknologistøtte som understøtter Hverdagsrehabilitering. Prosjekt i regi av Helsedirektoratet og Innomed/ Sintef hvor Arendal og Kristiansand kommune deltar. Oppstart Effektmåling hverdagsrehabilitering. Tildelt midler fra Helsedirektoratet på kr Hverdagsrehabilitering for personer med utviklingshemming. Mestring er et kjent begrep i tjenesteyting til utviklingshemmede. Det er likevel behov for å sette dette på dagsorden og å utvikle tjenestene med nytt fokus på tilrettelegging, bruk av teknologi, og ulike typer hjelpemidler. Det er søkt prosjektmidler fra Helsedirektoratet og prosjektperioden er satt til tom Prosjektet Med hjerte for Arendal har fått forskningsmidler gjennom Regionalt forskningsfond. Agderforskning leder forskningsprosjektet. Forskningsrådet har bevilget penger til følgeforskning på Mestringsstrategi Psykisk helse og rus. Det er inngått samarbeid med UIA. Lærlingeløp Lærlingeløpet har vært gjennomgått, og Helse og omsorg har endret sin organisering av lærlingeplassene. Det er et begrenset antall avdelinger med faste veiledere som skal motta lærlinger i framtiden. Lærlingen starter med 9 måneder i bo og omsorgssentra, 6 måneder i boveiledertjenesten og avslutter med 9 måneder i hjemmesykepleien. God veiledning er med på å skape en trygg og dyktig fagarbeider. En positiv opplevelse av læretiden gir gunstig effekt på omdømme og rekruttering. Det har i 2013 vært jobbet med et utdanningsløp for veiledere som skal sikre at den veiledningen som gis er av god kvalitet. Dette starter opp desember 2013, og skje i regi av Eureka kompetanse. DELMÅL: Forebygge og utsette behovet for kommunale tjenester. Frisklivssentral Frisklivssentralen er et lavterskeltilbud for personer som ønsker drahjelp til å komme i gang med livsstilendring. Målgruppen er personer som står i fare for eller allerede har utviklet livsstilsrelaterte sykdommer, som muskel-/skjelettplager, hjerte- og karsykdom/blodtrykk, psykiske plager, overvekt, diabetes, sykdom i luftveier/lunger eller generell inaktivitet. Deltakerne kan selv ta kontakt med Frisklivssentralen eller henvises fra sin fastlege. Deltakerne kommer til en helsesamtale hvor metoden motiverende intervju benyttes. Det tas opp temaer rundt livsstil, med spesielt fokus på fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Oppfølgingen består av flere samtaler (etter 3, 6 og 12 mnd.), hvor det blir satt konkrete mål og laget handlingsplan. Frisklivssentralen tilbyr også kurs i depresjonsmestring (KID-kurs). Kurset er utarbeidet for personer med nedstemthet og symptomer på depresjon, og er rettet mot endring av tanke- og handlingsmønsteret som vedlikeholder og forsterker nedstemtheten/depresjonen. Frisklivssentralens tilbud er presentert på kommunens innbyggerportal Frisklivssentralen - Arendal kommune, hvor det finnes timeplan og informasjon om egenandeler m.m. Frisklivssentralen er under stadig utvikling; og en har nylig innledet samarbeid med Aktiv på dagtid. Dette er et tiltak som 55

56 rådmannen foreslår støttet med kr i 2014, hvor bl.a. folkehelsemidler 2014 brukes til dette tiltaket. BASIS BASIS prosjektet vil i 2014 være inne i sitt siste år. Prosjektet har vært finansiert via Husbanken og hatt fokus på boligsosiale utfordringer i kommunen. Fra 2013 har prosjektet vært en del av NAV sitt Bolig og Økonomiteam. Her jobber prosjektet tett sammen med veiledere og saksbehandlere på Husbankens virkemidler og NAV medarbeidere som jobber med gjelds- og økonomirådgivning. Dette medfører at kommunen har et helhetlig fagmiljø rundt boligutfordringer. De 3 hovedmålene i prosjektet er å: Forebygge og avskaffe bostedsløshet Øke boligsosial aktivitet i kommunen Øke boligsosial kompetanse Prosjektet og organiseringen har gitt gode resultater ved at bruken av Husbankens virkemidler øker. Det er lånt ut 10 mill. mer i startlån i 2013 jf. 2012, og det legges opp til en ytterlig økning i 2014, jf. kap 3.6 finansforvaltning/startlån. Bostøtten er også økende og kan på sikt være et bidrag til lavere sosialhjelpsutbetalinger. Det er også utviklet et kompetansekonsept kalt «Boligskolen» som kan bidra til å øke boevnen og senke utgifter til vedlikehold. Fra leie til eie er en satsing for å legge til rette for at brukere kan kjøpe de kommunale boligene de bor i. For at dette skal være mulig må dette inn som et element allerede når boligen skaffes. Her samarbeides det tett med Arendal Eiendom KF. Blå Kors Torbjørnsbu Bystyret vedtok i sak PS 11/25 bygging og drift av boliger til rusmisbrukere i regi av Blå Kors rehabilitering AS på Torbjørnsbu. Innflyttingen i de 20 boligene startet i mars Både NAV og miljøarbeidertjenesten i enhet Psykisk helse og Rus bisto aktivt i innflyttingen. Samarbeidet med Blå Kors er godt. Ansvarsavklaringen mellom hva personalet fra Blå Kors følger opp og hva kommunen følger opp blir stadig tydeligere. Det er ingen tvil om at dette bo- og omsorgstilbudet har gitt mennesker med rusproblemer et mer verdig liv. Forebyggende hjemmebesøk Arendal kommune har deltatt i prosjekt Forebyggende hjemmebesøk til eldre i regi av Utviklingssentrene i Agder i Målgruppen er personer født i 1935, og hensikten med hjemmebesøkene er tidlig innsats og forebyggende arbeid overfor et utvalg av befolkningen. Arendal kommune har mottatt midler til gjennomføring av prosjektet tilsvarende 40 % stilling i ca ¾ år. Når prosjektet avsluttes ved årsskiftet 2013/2014, er det ikke rom for videreføring av prosjektet. Systemet med forebyggende samtale og kartlegging overfor innbyggere som søker trygghetsalarm eller andre kommunale omsorgstjenester for første gang videreføres av ordinære tjenester. ACT ACT teamet er et aktivt oppsøkende behandlingsteam for mennesker med psykoselidelse og ulike tilleggsproblemer (Assertive community treatment-team). Det ble opprettet som et prosjekt fra september 2010 i samarbeid mellom DPS Aust Agder og kommunene Grimstad og Arendal. Teamet har vært tverrfaglig sammensatt av personell med ulike høgkoleutdanninger, psykolog samt psykiater i deltidsstilling. Teamet har gitt behandling og oppfølging over tid og har aktivt oppsøkt sine pasienter og stått i relasjonen over lang tid. Arendal kommune har finansiert sin andel ved tilskuddsmidler til kommunal rusomsorg. ACT-teamet opphører ved utgangen av Distriktspsykiatrisk senter viderefører arbeidsformen i form av et rehabiliteringsteam med færre ansatte, og som vil ha hele Aust-Agder som nedslagsfelt. Dette innebærer at pasientene og oppgavene som har vært utført i regi av ACT tilbakeføres til kommunen. 56

57 DELMÅL: Brukermedvirkning på individ og systemnivå skal bidra til aktiv deltakelse og gi innbyggerne innflytelse på tjenestetilbudet.. Skape aktiv omsorg gjennom samarbeid med pårørende og frivillige. Frivillighetskoordinator Stillingen som Frivillighetskoordinator har vært i virksomhet siden , og er en viktig funksjon i ny struktur for omsorg. Målsettingen med stillingen er å koordinere kultur og frivillig innsats med vekt på egen mestring. Frivillighetskoordinatoren har kontorplass på Rådhuset sammen med kreftkoordinator, demensrådgivere, og rehabiliteringsrådgivere. Stillingen er under etablering og utvikling, og det er etablert kontakt med aktuelle grupper, frivillighetssentraler, menigheter, lag og foreninger. Av frivillighetskoordinatorens oppgaver nevnes spesielt: Legge til rette for frivillige tilbud som er med på å spre glede, mestring og trygghet hos våre brukere. Rekruttere og følge opp frivillige i samarbeid med utøvende tjenester. Jobbe for opprettelse av en følgetjeneste i samarbeid med brukerorganisasjoner. Informasjon om frivillighetskoordinator er under utarbeidelse og vil bli lagt ut på innbyggerportalen så snart den er klar. Aktiv Omsorg Regjeringen legger vekt på kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud, slik at den enkelte får mulighet til en aktiv og meningsfull tilværelse i fellesskap med andre. Siden 2011 har Omsorgsenhetene jobbet aktivt, systematisk og målrettet for å øke trivselen blant beboere på bo- og omsorgssentrene. Det er gjennomført to studieprogram Det åpne bo og omsorgssenter med til sammen ca. 40 deltakere. Livsgledesertifisering av Solhaug aldershjem er gjennomført. Færvik bo- og omsorgssenter starter Livsgledesertifiseringsprosessen nå i høst og beregner sertifisering i Nyskogen bo og omsorgssenter skal starte opp i Høsten 2013 starter 25 ansatte fra omsorgsenhetene på deltidsstudiet Aktiv Omsorg, og er ferdig i Studiet er støttet av fylkesmannen. Videre er det etablert strategisk ledergruppe på tvers av enhetene i Omsorg som har frivillighet som satsingsområde. Gruppen jobber tett inn mot prosjekt Med hjertet for Arendal og Frivillighetsbanken. Høsten 2013 og vinteren 2014 blir det etablert frivillighetskontakter på alle avdelinger i Omsorg - disse skal skoleres og inngå i et nettverk som skal ha hovedfokus på å rekruttere, beholde og lære opp frivillige. I enhet Institusjon er det etablert felles trivselsordning dette gir sykehjemmene en mulighet for å gjøre trivselstiltak utover det som man får til innen for egen budsjettramme. Trivselsordningen krever godt samarbeid med pårørende og det etableres i disse dager Trivselsråd på samtlige institusjoner, der pårørende inngår med 2 personer. Med hjerte for Arendal Prosjektet er nå etablert med et samarbeidsråd, og skal arbeide med mobilisering av sivilsamfunnet slik at Arendal blir et bedre sted å bo for alle. Prosjektet tar utgangspunkt i at anslagsvis 700 innbyggere i Arendal er så ensomme at de blir somatisk syk av det (kilde: helsedirektoratet). I den forbindelse er det definert et delprosjekt AKTIVITETSVENN, som skal bidra til at de som trenger bistand for å bygge nettverk og kompensere for sin ensomhet får støtte til dette. Andre områder en skal jobbe med er: Demensomsorg Aktiv omsorg knyttet til kommunens institusjoner Barn og unge Fattigdomsbekjempelse og marginalisering Botrening for utsatte grupper Forebyggende helsearbeid Arbeidet med å finne praktiske samarbeidsformer som bidrar til å styrke samhandling mellom kommunen og de ideelle organisasjonene fortsetter. 57

58 Prosjektet inngår i kommunens ambisjoner for ARENDAL 2023, og blir derfor samordnet med de planer og initiativ som kommer som følge av dette. I 2014 skal prosjektet utvides fra dagens partnere som er kommunen, Kirkens Bymisjon, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Frelsesarmeen, Røde Kors og Blå Kors til også å inkludere andre ideelle organisasjoner. Prosjektet er definert som et nasjonalt pilotprosjekt og har fått kr i støtte første året fra Helsedirektoratet. Det legges til grunn at dette vil videreføres med samme beløp i prosjektperioden. Sammen med bevilgningen som bystyret allerede har gjort på kr pr. år danner dette det finansielle grunnlaget for prosjektet. DELMÅL: Velferdsteknologi og IKT skal benyttes for å kunne tilby kvalitet, effektivitet og verdihet i helse- og omsorgssektoren. Meldingsløftet I januar 2013 tok Tjenestekontoret og sykepleietjenesten i bruk elektronisk samhandling med alle de somatiske postene ved SSA og i løpet våren også med SSK. Det innebærer at informasjonsutvekslingen knyttet til innleggelser og utskrivninger i all hovedsak skjer elektronisk. Telefontiden er vesentlig redusert, og samhandlingen blir dokumentert direkte i pasientens journal. Fra oktober har også Klinikk for Psykisk Helse tatt i bruk elektronisk samhandling med kommunene. Det er gitt opplæring i rutiner og meldingshåndtering. Samtlige fastlegekontor samhandler elektronisk med kommunens omsorgstjenester. Det er også etablert elektronisk samhandling mellom KØH og de øvrige kommunene i Østre Agder. Norsk Helsenett SF (NHN) har det nasjonale ansvaret for elektronisk samhandling i helsesektoren. Arendal kommune har koordinatorfunksjon i hele Agder og mottok i 2013 kr 1,7 mill i tilskudd for å bistå de andre kommunene i arbeidet med å etablere elektronisk samhandling med SSHF. Samtlige kommuner har nå fått dette på plass. Det er arrangert stormøter med kommuner og SSHF i forkant for å etablere felles rutiner. Det er også arrangert en erfaringskonferanse i høst. Tilbakemeldingene er entydig positive. Trygghetsalarm Trygghetsalarmtjenesten er knyttet til vaktsentralen HJELP24 som formidler behov for nødvendig hjelp til hjemmesykepleien. Alarmen skal medvirke til å skape trygghet og sikkerhet for totalt 711 brukere av tjenesten pr. oktober Tjenesten utfordres mer og mer på alternative trygghetsalarmløsninger ettersom det som oftest ikke legges inn analoge liljer i nye boliger. Alternativet til den tradisjonelle trygghetsalarmen er en mobilløsning via GSM nettet. Løsningen betinger simkort og en ekstra driftskostnad på kr 60,- pr. mnd. som faktureres den aktuelle bruker. På lengre sikt bør det utredes muligheter for å koble på flere typer alarmer, eksempelvis fallalarm, brannvarsling, bevegelsesalarm og lignende. I samarbeid med Tieto arbeides det nå med mulighetene for e-lås, og planen er å få til testing av et system i løpet at høsten eller tidlig i

59 7. KULTUR OG SAMFUNNSUTVIKLING Arbeidet med Kultur og Samfunnsutvikling ivaretas i hovedsak av Enhet for Kultur, Enhet for Kommunalteknikk og geodata og rådmannens Stab Samfunnsutvikling som alle vil bli berørt av rådmannens nedbemanningsprosjekt for Rådhuset. I tillegg er kulturbudsjettet tatt ned 4,5 millioner kroner i forhold til 2013-budsjettet. Hvordan dette er tenkt gjort er nærmere beskrevet i kapittel 7.1. I Stab Samfunnsutvikling er det lagt opp til at Byggesak tas enda lenger i retning av selvkost. For 2014 er gebyrinntektene budsjettert til 9,3 mill. kroner. I 2013 var budsjettet 8,3 mill.kroner. Selv om gebyrene økes med en million kroner har en likevel ikke full selvkost. Målet er full selvkost dvs. at byggesaksgebyrene dekker kostnadene kommunen har til virksomheten. Et eget prosjekt er igangsatt for å klarlegge hva full selvkost vil innebære og hvilket gebyrregulativ som da må legges til grunn. Full selvkost vil bli foreslått innarbeidet i 2015 budsjettet. Det jobbes også med et effektiviseringsprosjekt i Byggesak for å få ned saksbehandlingstiden og for å redusere kostnadene tilknyttet behandling av klagesaker. Klagesakene kan ikke gebyrfinansieres og må dekkes direkte over kommunens drift. Arendal bystyre har gjennom gjeldende delegasjonsreglement fastlagt at kommuneplanutvalget skal behandle alle klagesaker på byggesak. Det er fylkesmannen som er klageinstans i klagesaker knyttet til plan- og bygningsloven og ordningen med at Kommuneplanutvalget behandler klagesaker før de sendes Fylkesmannen er ikke lovpålagt og sånn sett opp til kommunen selv å ha eller ikke ha. Kostnadene knyttet til denne ekstra klagebehandlingen er beregnet å være i størrelsesorden ,- kroner i året. Rådmannen foreslår at bystyret vurderer om verdien av ordningen står i forhold til ressursbruken. 7.1 Kultur og identitet Gjennom en bevisst satsing over flere år og et godt samarbeid mellom kommune, lag og foreninger og næringsliv, har Arendal utviklet seg til en dynamisk og spennende kulturkommune med et bredt tilbud året rundt. Kultursatsingen er blitt en del av innbyggernes identitet. Satsing på kultur er også en av utviklingsstrategiene i vedtatt kommuneplan for Arendal: Et kulturliv som bidrar til høy livskvalitet, økt tilflytting og som styrker identitet og tilhørighet. Det har vært gjort store investeringer på kultur- og idrettsområdet de siste årene. I løpet av 2013 tas den nye skatehallen i bruk og ombygging av biblioteket til selvbetjening og et mer fremtidsrettet og effektivt bibliotek igangsettes. Også utbygging av ny skole på Stuenes vil gi et løft i forhold til satsing på barn og unge i oppvekstområdet, i form av bl.a nye lokaler til fritidsklubb, ny flerbruks-/volleyballhall (erstatning for tidligere gymsal) og et nytt uteområde med opprustet Stuenes stadion. Noen utfordringer på anleggssiden er det likevel: Nye produksjons- og øvingslokaler. Rådmannen vil i løpet av første halvdel 2014 fremme ny sak til bystyret. En etablering av et Musikkens hus er viktig for stimulering og videreutvikling 59

60 av Arendal som musikkby, men Arendal trenger også bedre lokaler for kulturskolen og det frivillige musikklivet. Turveier og turveier med lys i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. Turveier med lys med utgangspunkt i Arendal idrettspark. Rehabilitering av toppdekke Arendal og omegn kunstisbane. Bystyret har vedtatt Kommunedelplan for kultur : Kultur for alle hele året. Intensjonen med planen er å synliggjøre alt det positive Arendal har gjort så langt og samtidig gjennom planen fremme tiltak som bygger videre på dette. Kultur for alle hele året er en bevisst tittel der vi har ønsket et sterkere fokus mot all den kvalitetsaktiviteten som skjer året rundt i foreningsliv og på klubbnivå. Et godt fundament her er også av vesentlig betydning for at Arendal har fått en posisjon som festivalby med Hovefestivalen og Canal Street i front. Arendalsuka er blitt en suksess og planlegges videreført med kulturenheten som en viktig bidragsyter. Bomuldsfabriken Kunsthall regnes som et av de mest toneangivende kunstformidlingsanleggene i Norge der Kunstarena Torbjørnsbu gruver kan bli et viktig utfartssted for hele landsdelen. Et tyngdepunkt i landsdelens kompetansemiljø innenfor kulturminnevern og arkiv Aust-Agder Kulturhistoriske Senter vil flytte inn i nye lokaler i Virksomheten representerer en betydelig ressurs for Arendal kommune der vi også er medeiere. Den største eieren er Aust-Agder fylkeskommune. Det tas sikte på å etablere et nytt interkommunalt museumsselskap fra juli Ved etableringen legger en til grunn videreføring av dagens tilskuddsnivå. Det forutsettes økt statstilskudd. Endringer og kutt 2014 Utfordringene i handlingsprogramarbeidet har vært å skjerme hovedsatsinger i kommunedelplan for kultur; barn og unge, ha fokus på forebygging, fysisk aktivitet/folkehelse og tilrettelegging for å videreutvikle byens attraktivitet og musikkbyen Arendal innenfor tildelt ramme. Det er imidlertid ikke til å unngå at en reduksjon i kulturbudsjettet slik den er foreslått, vil bli merket innen hele kulturområdet. En står nå i fare for å rive ned det som er bygd opp gjennom flere års bevisst satsing på å gjøre Arendal til en attraktiv og aktiv kulturby som er god å bo i og flytte til. Rådmannen vil i den gi situasjon sette i verk tiltak som kan avklare om det å satse på økt frivillighet i et samarbeid med kommunen, kan bøte noe på dette. Tiltakskuttene, i alt kr 4,5 mill, er i hovedsak som følger, det vises også til egen oversikt i fig. 27: Reduksjon budsjett kultur 2014 Reduksjon 2014 Kulturskolen Biblioteket Kulturnettverket Internasjonalt Marked Internasjonale dager KIK - internasjonalt kulturkontor Park -ingen blomster eller ekstra renhold i sentrum, red vedlikehold SØR amfi og Kunnskapshavna Tilskudd/overføringer lag/foreninger/kulturinstitusjoner/arrangement - se egen liste tilskudd og overføringer Ung klassisk legges ned Barnekultur Fellesaktiviteter, sommerferietiltak Kilden og oppvekstområdene reduseres Munkehaugen Arendal byhistorie gjennomføres ikke Støttekontakttjenesten Red. Friluftsrådet Sør - ny avtale fra forslag kr 10,- til kr 8,- pr innbygger I alt Figur 27. Kutt i kulturbudsjettet 60

61 Barn og unge Driftstilskudd til oppvekstområdene og drift av Kilden videreføres. Sommerferieaktivitetene og fellesarrangementene i oppvekstområdene reduseres, aktivitetsbrosjyrene kuttes. Kommunens innsats i forhold barnefattigdom videreføres med finansiering av statlige og kommunale midler. Tilskudd lag og foreninger, støtte kulturhuset Det årlige driftstilskuddet har vært fordelt etter vedtatte retningslinjer (antall medlemmer, anlegg, skjønn) og har for mange lag og foreninger ikke utgjort store beløp. Rådmannen har vurdert at ved reduksjon i tilskudd, er det viktig å sikre at det fortsatt gis mulighet til å søke støtte til spesielle tiltak og arrangementer. Alle driftstilskudd til lag og foreninger kuttes i sin helhet, men det gis et mindre tilskudd til kommunens seks skolemusikkorps. Gratisleieprinsippet for lag og foreningers bruk av kommunale lokaler og anlegg videreføres. Anleggstilskudd til lag og foreninger som eier egne bygg og anlegg henger sammen med gratisprinsippet og opprettholdes. Kulturhusmillionen er halvert. Det betyr en reduksjon i kompensasjon fra 50 % til 25 %. Det er ikke lagt inn tilskudd til utstyr til kulturhuset. Løpende tilskudd til arrangementer og ulike tiltak videreføres, men med reduserte budsjettbeløp. Andre tilskudd, arrangementer Følgende tidligere års tilskudd videreføres ikke: Aust-Agder kammerorkester, Sørnorsk Filmsenter, Arendal Korfestival, Kjæmpestaden, Ung Klassisk, Vi over 60, Stiftelsen Arkivet, Vegårshei skisenter og Skagerrak idrettsfestival. Det er også redusjon i driftsstøtten til Aust-Agder musikkråd og Sørnorsk Jazzsenter. Bortfall av støtte vil nok medføre at et par av disse institusjonene/festivalene vanskelig vil kunne drive videre, men noe må dessverre prioriteres bort. Rådmannen ønsker å skjerme Canal Street og Internasjonalt Marked for vesentlige kutt. Bakgrunnen for dette er at CS ses på som viktig for byen med hensyn til omdømme og engasjerer byens befolkning både som frivillige og som publikummere. Canal Street er på kartet så å si hele året og gjør en uvurderlig innsats for regionen og omgivelsene. Canal Street er eid av Arendal kommune, Aust-Agder fylkeskommune og næringslivet og får stor støtte fra lokalt næringsliv. Internasjonalt Marked trekker mange folk til byen og det er kamp om plassene til matbodene. Dette er på en måte de to dagene i året hvor store deler av det flerkulturelle Arendal er synlige som aktive deltakere og er med på å markere Arendal som internasjonal by. Både CS og IM har lange tradisjoner i Arendal og har befestet seg tydelig. Park, idrett, friluft Kommunens egenandel til blomster og renhold i sentrum er tatt ut. Det må arbeides mot at næringsdrivende og gårdeiere betaler en større andel. Hvis ikke det går, vil det få konsekvenser for sommeren Det blir også redusert vedlikehold av uteområdene herunder ved nyanleggene SØR amfi og Kunnskapshavna. Konsekvensjustert budsjett dekker heller ikke opp økte utgifter for økt areal, så det reelle kuttet blir mer enn det som fremkommer her. Fontenedriften forsøkes overført til VA-avdelingen. Løypevedlikehold videreføres på dagens nivå. Det legges også til grunn at tilskudd til Friluftsrådet Sør reduseres fra kr 10,- til kr 8,- pr innbygger og låses der de nærmeste årene. Resterende kutt Fordeler seg på bibliotek, kulturskole og nettverket, men kun på kommunale tjenester og reduksjon i ulike arrangement som Internasjonalt Marked, Internasjonale dager og barnekulturdagene. Kulturskolen har lagt til grunn en økning i kontingenten. Det er ikke økonomisk grunnlag for å kunne gjennomføre Arendal byhistorie i den form og omfang bystyret la til grunn. Rådmannen vil vurdere om annen organisering og finansiering er mulig. Nærmere om kommuneplanens mål HOVEDMÅL: Kultur for alle - hele året DELMÅL: Alle barn skal kunne delta i kulturtilbud og friluftsaktiviteter. Friluftsliv, idrett og fysisk aktivitet for alle Nytt gratis kulturskoletilbud i SFO-/skoletid for alle interesserte elever på 2. og 3. trinn er innført som fast tilbud til alle kommunens 16 skoler og to private skoler. Kulturskoletimen er et introduksjonstilbud til det ordinære kulturskoletilbudet og kommer i tillegg til fagene i grunnskolen. Tilbudene videreføres i 2014 og utvides til å omfatte samarbeid med alle kommunes skolemusikkorps. 61

62 Kulturskolen vil også ha fokus på talentutvikling nasjonalt, regionalt og lokalt og videreutvikle Lørdagsskolen i Aust-Agder med Arendal som vertskommune i nært samarbeid med den nystartede Kilden lørdagsskole i Kristiansand (som også inkluderer talentutviklingsprogrammet ved Universitetet i Agder). Aust-Agder fylkeskommune har i 6 år støttet tiltaket økonomisk. Det søkes om å videreføre tiltaket med økonomisk støtte fra fylkeskommunen og med Arendal som vertskommune. Det er viktig med rusfrie møteplasser for ungdom, slik fritidsklubbene ute i oppvekstområdene er og i sentrum, Kilden kulturhus for barn og unge. I forbindelse med omorganiseringen, vil også strukturen på fritidsklubbene bli vurdert. Kilden har de siste årene jobbet med utjevningstiltak innen ferie og fritidstilbud for familier berørt av barnefattigdom og har mottatt støtte gjennom statlige støtteordninger. Arbeidet videreføres. Folkehelse og fysisk aktivitet er også her viktig. Marka fritidsklubb har fokus på fysisk aktivitet og naturopplevelse for barn og unge. Nærområdene tas aktivt i bruk, men det er også fokus på mer spenningsaktiviteter for lettere å nå ungdom. Tilbudet driftes også med statlige midler. SØR Amfi er ferdig. Anlegget huser store brukergrupper og målsettingen er at det blir et kompetansesenter for idrett. I høringsuttalelsen til fylkeskommunens Aktive Austegder vedtok bystyret at det måtte legges landslinjer for idrett til Sam Eyde videregående skole. De mest aktuelle særidrettene er: skøyter, håndball, turn og tennis. Det arbeides også med å knytte det unike anlegget med mulighetene naturen rundt gir i form av sommer- og vinterløyper, tilknytning til eksisterende løypenett m.v. Det er for 2014 avsatt planleggingsmidler for rundløyper knyttet til Arendal idrettspark. Første del av rundløypa utgjør også Tveitenløypa. Videre vil ny skole på Stuenes med bl.a. lokaliteter for fritidsklubb samt oppgradering av uteområder inkludert ombygging av Stuenes Stadion til kunstgress og delfriidrettsanlegg, bli en flott og nødvendig tilvekst. Oppvekstområdet får et anlegg som gir muligheter for mange aktiviteter. Utfordringen de neste årene blir å fylle anlegget med innhold også etter skoletid. Samarbeid mellom lokale lag og foreninger og kommunen må etableres. Kulturenheten har ansvar for fritidstilbud for funksjonshemmede, herunder støttekontakttjenesten etter lov om sosiale tjenester. Enheten vil fortsatt ha fokus på at tilrettelagte aktiviteter skal ha mestring, sosial inkludering og etablering av nettverk som målsetting. DELMÅL: Støtte opp om lag og foreninger og annet frivillig arbeid, samt samarbeide med dem på best mulig måte Det er en utfordring å kutte i tilskudd til lag og foreninger, arrangementer/festivaler og annen frivillig virksomhet. Det å ha et mangfold av aktivitets- og foreningstilbud i kommunen er svært viktig for å være en god kommune å bo i. Imidlertid har rådmannen i forslaget delvis skjermet de tilskuddsformene som mest stimulerer til aktivitet og tilbud til innbyggerne, herunder et mindre tilskudd øremerket skolekorpsene. I tillegg opprettholdes gratisprinsippet og støtten som tildeles lag og foreninger som eier egne bygg/anlegg. Frivillighetsprisen og kulturprisen videreføres. Kulturskolen viderefører samarbeidet med alle skolemusikkorpsene ved kjøp av lærere til instrumentalopplæring og dirigentvirksomhet. DELMÅL: Kunst- og kulturinstitusjonene skal medvirke til at Arendal blir en synlig Kulturby. Bruke kunst- og kultur som virkemiddel i byutviklingen. Biblioteket vil med sin aktive bruk av webportal forsterke sin posisjon som døgnåpen kunnskaps- og kulturarena i kommende handlingsprogramperiode. Gjennom portalen får befolkning og brukere tilgang til en rekke tjenester utenfor bibliotekets åpningstider. Biblioteket har utviklet seg til å bli en av de største sosiale møteplassene for byens innbyggere. Biblioteket er også et populært møtested for de internasjonale miljøene. Her gjennomføres mange arrangement, spesielt for barn. Den digitale utviklingen stiller både samfunnet og den enkelte overfor stadig nye utfordringer, f. eks. økende digitale skiller i befolkningen. Bibliotekets rolle som veileder i en slik sammenheng vil forsterkes i årene framover. Kommunens økonomiske utfordringer gjennom flere år forsterker presset på bibliotekets innhold (innkjøp av medier) og aktiviteter (arrangementer). Et bemanningskrevende bygg utfordrer effektive løsninger som for eksempel automatisering av manuelle arbeidsoppgaver. Det er igangsatt en prosess med en bygningsmessig- og organisatorisk gjennomgang av bibliotekdriften med tanke på å videreutvikle et fremtidsrettet og effektivt bibliotek. 62

63 Rådmannen har ikke funnet det mulig å videreføre kulturhusmillionen i sin helhet, den er redusert til kr ,-. Heller ikke er det rom for tilskudd til utstyr. Driftstilskuddet holdes på dagens nivå. Lokal bruk av huset er viktig for husets profil og innbyggernes eierskap til huset, men ikke minst fordi lokale arrangement, revyer og konferanser er med på å sikre det økonomiske fundamentet. Kulturhusmillionen må forsøkes innarbeidet i kommende års budsjetter. Munkehaugen Kultursenter er blitt et viktig lavterskel møtested for mange ulike grupper. For Arendal som musikk- og kulturby er senteret sentralt, med egen scene, leirskole for ungdom og prosjektet rytmisk fabrikk som arbeider for å ivareta unge talenter. Bomuldsfabriken Kunsthall fikk økt statstilskudd på en million i Dette fordrer at kommunen ikke reduserer ytterligere på sitt engasjement. Rådmannen vil imidlertid vurdere om annen organisasjonsform enn dagens kan være tjenlig. Til realisering av prosjektet Kunstarena Torbjørnsbu gruver har Bomuldsfabriken mottatt kr 1,5 millioner fra Norsk kulturråd og kr 1,7 millioner fra Aust-Agder fylke, samt at årlig tilskuddsøkning henger sammen med realisering av gruveprosjektet. Prosjektet er i en innledende fase. Det arbeides nå med detaljplanlegging som grunnlag for anbudsdokumentene og byggesøknad. Prosjektet er med i kommunens investeringsprogram og det vil arbeides med ytterligere ekstern finansiering. Kommunens engasjement i Canal Street, arrangementsvirksomhet i Bakgården og på Munkehaugen, fortsetter. Det arbeides med videreføring av Vinterfestivalen, et arrangement som ønsker å ta byen i bruk og som retter seg mot byens befolkning. Vinterfestivalen gjennomføres som et samarbeid mellom lag, foreninger, næringsdrivende, kommunen og frivillige. BYnatt har fokus på utvikling av et levende og bærekraftig sentrum. Denne forsøkes også videreført og skjer i samarbeid mellom lokale aktører, Arendal By, kulturliv, næringsdrivende, kommunen med flere. Virksomheten i Bakgården er avhengig av samarbeid med flere aktører. I 2013 var det et svært godt samarbeid med Turistkontoret og Arendalsuka. Dette samarbeidet videreføres og vil være med på å sikre et allsidig tilbud til Arendals tilreisende og innbyggere også i Arrangørkompetansen på arrangementskontoret og kulturenheten/kommunen generelt er viktig å ivareta og videreutvikle for Arendal som vertsby for konferanser og større arrangement/festivaler. Også forvalting av byrommene og scenene og håndtering av utleiereglement og støyproblematikk er viktig for å kunne fremstå som en ryddig by med kvalitet i tilbudene. Siden 2009 har kommunen i samarbeid med Arendal musikkråd og Aust-Agder musikkråd hatt ansvar for festivalen Ung Klassisk, en arena for talentfull ungdom fra hele Sørlandet. Festivalen er lokalisert til Arendal og har mange gode samarbeidspartnere over hele Sørlandet. Dessverre er det usikkert om denne blir videreført i 2014, da den kommunale andelen ikke er mulig å videreføre innenfor budsjettets rammer. DELMÅL: Fra kulturminner til levende historie Kulturenheten vil fortsette med å gjøre vår kulturarv og historie levende og tilgjengelig gjennom støtte og samarbeid med museene; Aust-Agder Kulturhistoriske Senter, Eydehavn-museet, Bomsholmen fløtingsmuseum og Kløckers Hus/Arendal Bymuseum. Populære tiltak som byvandringene og åpent Arendal gamle rådhus, videreføres dersom det blir budsjettmessig dekning. Arbeidet med Kulturløyper fortsetter, et viktig tiltak både for å gjøre lokalhistorien kjent men også et viktig folkehelsetiltak. Det er ikke avsatt midler til videreføring av prosjektet Arendal by- og regionshistorie Dersom det ikke finnes private aktører som kan finansiere arbeidet, må prosjektet avsluttes. Grunnlovsjubileet 2014 vil markeres innenfor ordinært budsjett. Om markeringen for 17. mai 2014 skal gjøres ekstraordinær, vil evt finansiering fremmes 1. tertial Formannskapet er nedsatt som jubileumskomite. 7.2 Vekst og verdiskaping Offensiv arealtilrettelegging, rask byggesaksbehandling og tilrettelegging av teknisk infrastruktur er, sammen med et rikt kultur- og idrettstilbud og generelt gode offentlige tjenester, de viktigste offentlige virkemidlene for å legge til rette for privat investeringsvilje. Arendals sterke vekst de siste år bygger på et initiativrikt næringsliv som oppnår gode resultater og en kommune som har hatt fokus på offentlig tilrettelegging for vekst. 63

64 Også i kommende år legger administrasjonen opp til å møte næringslivets behov på en åpen og offensiv måte, med vekt på dialog og effektiv saksbehandling. Rådmannens ambisjon er, i løpet av handlingsprogramperioden, å kunne tilby en saksbehandlingstid på arealplan- og byggesaker på linje med de beste sammenliknbare byene i landet. Nærmere om kommuneplanens mål HOVEDMÅL: Vilje til vekst, miljø og verdiskaping Arendal blant Norges beste næringslivskommuner DELMÅL: Fremstå som en forutsigbar og effektiv samarbeidspartner for næringslivet De faste møtene mellom Arendal Næringsforening og kommunens politiske og administrative ledelse vil bli videreført i kommende periode. Det legges også opp til å videreføre de regelmessige bedriftsbesøkene for bystyrets kultur-, miljø og næringskomité. DELMÅL: Tilby konkurransedyktige næringsarealer for eksisterende næringsliv og for tilflytting av nye bedrifter Planlegging og tilrettelegging av nye næringsarealer i Stoa/Bråstadområdet prioriteres gjennom ferdigstillelse av områdereguleringsplan for Agderparken Nord (Stoa Bråstad) i løpet av perioden. Dette følges opp med en parallell detaljregulering av et første utbyggingsområde. Videreutvikling av Eydehavn havn/næringsområde prioriteres også tilrettelagt for utbygging i 2014, men manglende veiløsning fra Neskil bro er fortsatt en uløst utfordring med hensyn til finansiering. Arbeidet med å finne en samfinansieringsløsning mellom stat, fylkeskommune, kommune og næringslivet videreføres. Arealer i tilknytning til framtidig E18 og nye kryssløsninger utredes med sikte på reguleringsplanavklaring og tilrettelegging av arealer for næringsutvikling. Det er særlig Heftingsdalområdet som utpeker seg i denne sammenheng. En egen områderegulering er igangsatt i regi av Arendal Eiendom KF. For øvrig jobbes det med områderegulering på Strømsbusletta/Myrene i forhold til transformasjon til kombinert formål kontor/handel og boligfortetting. Denne planen forventes ferdig i løpet av Prosjekt Vekst i Arendal Øst videreføres i 2014 og 2015 i tråd med vedtatt prosjektplan. Dette prosjektet vil også se på nye næringsarealer. DELMÅL: Utvikle konkurransefortrinn innenfor bærekraftig næringsutvikling Arendal kommune er også initiativtager og partner i Klimapartner, som er et nettverksprosjekt hvor det offentlige og næringslivspartnerne forplikter seg til å kartlegge/måle sine klimautslipp og til utarbeide plan for reduksjon av disse klimautslippene. Formålet med Klimapartner er å støtte og stimulere til miljøsatsing hos sentrale og utviklingsdrivende næringslivsaktører på Agder. Kommunens partnerskap videreføres i I Sørlandet Kunnskapshavn er det i samarbeid med Etablerersenteret IKS bygget opp et Vekstmiljø av kunnskapsbedrifter som består av små bærekraftige bedrifter og kompetansemiljøer. En målsetting er at dette vekstmiljøet gjennom samarbeid med hverandre og med regional forvaltning og aktuelle innovasjonsaktører kan stimulere til utvikling av nye bærekraftige arbeidsplasser, prosjekter og ideer. DELMÅL: Styrke offentlige og private virksomheter i Arendalsregionen Det vil i handlingsprogramperioden bli jobbet både administrativt og politisk for å beholde Sørlandets Sykehus HF Arendal som et fullverdig akuttsykehus. Den viktigste ressursen i offentlige og private virksomheter er de ansattes kompetanse. Gjennom fokus på Livslang læring vil kommunen i samarbeid med andre kommuner og næringslivet være en viktig tilrettelegger. De ulike aktørene tilknyttet Sørlandet Kunnskapshavn vil være sentrale bidragsytere. DELMÅL: Styrke Arendal posisjon som etableringssted for kompetansebasert Næringsliv I Sørlandet Kunnskapshavn er det dannet et sterkt cluster innenfor bygg- og anleggsteknisk rådgivning og utførelse. I tillegg er det samlet bedrifter knyttet til IT. Kjernebedriftene her består av Asplan Viak, Rambøll, Secode, BW Offshore, Husbanken, Handelsbanken, Ernst & Young, bedriftene i Vekstmiljøet 64

65 av kunnskapsbedrifter, m.fl.. Arendal kommune vil være en pådriver i arbeidet med å utvikle synergier fra disse miljøene. Gjennom selskapet Kystveien Utvikling AS er reguleringsplan Kunnskapshavna del 3 (Dauholla/ Skydebaneveien) under utarbeidelse, og forventes ferdig i løpet av I tillegg til de pågående og planlagte utbyggingene i kunnskapshavna er det tilgjengelig kommunale arealer vest i Barbubukt, samt private arealer på Vindholmen og i Kittelsbukt. Godkjente arealplaner for disse områdene forventes ferdig i løpet av perioden. Forutsetningene for å kunne tilby fremtidsrettede sentrale kontorlokaler i nærheten av sentrum er dermed god. Den store satsningen på nye kontorlokaliteter med tidsmessig standard ser ut til å stimulere andre eiendomsbesittere til å satse på fornying og oppgradering av eksisterende bygningsmasse. Administrasjonen har etablert et tettere samarbeid med de andre kommunene i Østre Agder inkl. Grimstad, bl.a. om etablererveiledning. Arbeid med en felles strategisk næringsplan vil bli avsluttet i løpet av DELMÅL: Styrke Arendal som opplevelsesby og reisemål Den viktigste arenaen for utvikling av byens reiselivs- og opplevelsesnæringen er reiselivs-clusteret Arena Usus, der lokale reiselivsbedrifter også er med. Agderbedrifter samarbeider om kompetanseutvikling og driver erfaringsdeling. Arena Usus er en del av det nasjonale Arena-programmet i regi av Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Landsdelsselskapet Visit Sørlandet er kontraktspartner for Arena-programmet. Kommunal innsats i Arena Usus vil foregå gjennom de selskapene vi har eierinteresser i Canal Street, Hove Utviklingsselskap, Sørlandets vitensenter og fra turistkontoret. Fylkesmannen har tatt initiativet mot Miljøverndepartementet om å innlemme Hove i en ny nasjonalpark for Raet, med utstrekning fra Hesnes i Grimstad i vest til Tvedestrand i øst. Erfaring fra andre nasjonalparker (40 i Norge) viser at en nasjonalpark kan utvikles til å bli attraktive reisemål i tillegg til vern og betydningen det har for kompetanseutvikling innen en rekke fagområder. Hove drifts- og utviklingsselskap bør utvikle en mulighetsstudie vedrørende besøkssenter og tilrettelegging av fasiliteter for å kunne utnytte nasjonalparkstatusen på en god måte. Synergier med for eksempel Vitensenteret Sørlandet og Havforskningsinstituttet i Flødevigen ligger det også til rette for. Finansiering vil være i et samarbeid mellom stat, fylke og kommune. (Ref: Ytre Hvaler og Kosterhavet nasjonalpark). Perleraden er et opplevelsesprodukt på sykkel i og mellom de 5 hvite byene i Aust-Agder. Det er tildelt midler fra RUP(regionale utviklingsprogram) til et samarbeidsprosjekt mellom Arendal og Grimstad, hvor Arendal turistkontor vil ha prosjektansvar og konseptualisere Perleraden. Forprosjektet er nå ferdig og vil danne grunnlag for igangsetting hovedprosjektet i Vitensenteret Sørlandet er innarbeidet som reisemål og opplevelsesbedrift i regionen. Det vises til eget punkt. Arendalsuka er nå etablert etter suksessen i 2012 og Målet er å utvikle dette møtestedet mellom politikk og næringsliv til å bli den viktigste nasjonale politiske begivenheten i året. Arendal kommune har fortsatt ønske om å være i førersetet i videreutviklingen av Arendalsuka ved å stille ordfører og rådmann til disposisjon som henholdsvis styreleder og sekretær. Samt en arbeidsgruppe bestående av kommunalt ansatte. Markedsføring av Arendal vil fortsatt foregå gjennom landsdelselskapet Visit Sørlandet, Arendal.com, Arendal.kommune.no og Turistkontoret, samt ved bruk av sosiale medier som Facebook ogtwitter og nye applikasjoner til Smart-telefoner. Regjeringens Reiselivstrategi vil legge føringer for organiseringen av reiselivet på Sørlandet. DELMÅL: Videreutvikle handelsbyen Arendal Videreutvikling av handelsbyen Arendal vil fortasatt foregå på 3 supplerende arenaer: Arendal sentrum inklusive Barbu, Kittelsbukt, Strømsbusletta og Ormetjern Arbeidet her vil foregå i tett samarbeid med Arendal By AS Agderparken Stoa med fokus på fortetting i gamle Stoa og Stoa Vest. 65

66 Handels- og servicetilbud i boområdene med fokus på styrking av bydels- og lokalsenterne Nedenes, His, Ormetjern, Myrene, Harebakken, Krøgenes, Tromøytunet, Saltrød, Eydehavn og Kilsund. DELMÅL: Sikre og videreutvikle landbruksnæringen Revisjon av kommunedelplan for landbruk i påbegynnes høsten 2013 og ferdigstilles våren Vitensenteret I vitensenteret står lærelyst og forskertrang i fokus. Man lærer kjemi, fysikk, matematikk, teknologi eller biologi gjennom å gjøre praktiske øvelser og eksperimenter. Siden Vitensenteret Sørlandet ble etablert i 2010 har nærmere personer enten besøkt lokalene, eller deltatt på opplegg gjennom den utadrettede virksomheten senteret driver i begge Agderfylkene. Senteret har lagt stor vekt på å bli synlig i hele regionen, og har levert egne opplegg i flere kommuner. Samarbeidet med viktige samfunnsaktører og bedrifter på Sørlandet betegnes som svært vellykket, og vil fortsette i handlingsplanperioden. I september 2013 ble det kjent at kunnskapsministeren har innvilget Vitensenteret Sørlandet regional status. Potten til de regionale vitensentrene er foreslått økt med kr. 4,5 mill. i Hovedgrunnen til økningen er at Sørlandet får sitt regionale Vitensenter, men vårt endelige beløp er ikke klart. Midlene fordeles til de regionale vitensentrene av Norges Forskningsråd, basert på grundige søknader og møter med de ulike sentrene. Slik søknad ble sendt fra Vitensenteret Sørlandet Søknaden gir en omfattende beskrivelse av historikken for vitensenteret frem til i dag, samt planer, målsettinger, samarbeidsparter mv. for Denne søknadsprosessen gjentas hvert år. Vitensenteret Sørlandets oppgave er å bidra til at Agder får fremtidig kvalifisert arbeidskraft for å kunne løse morgendagens utfordringer. Senteret har som hovedmålsettinger å være en sentral aktør i arbeidet med livslang læring, bli det beste vitensenteret i Norge på næringsnært samarbeid, samt aktivt bidra til økt folkehelse. Det ble innvilget kr. 2 millioner i regionalutviklingsmidler fra fylkeskommunene i 2013, og samme beløpet forventes i Øvrige inntekter er billettsalg, salg av pedagogiske opplegg og tjenester til fylkeskommunene og andre kommuner, Vitenklubb, sommerskole mv., samt inntekter ved ulike eventer. Arendal kommunes netto kostnad til vitensenteret er i 2014 foreslått redusert med ca kr. 1 million i forhold til Senteret har nå en grunnbemanning på 7 årsverk. Våren 2014 utvides vitensenteret til byggetrinn 2 i Eurekabygget, og vil da tilby flere nye undervisningsopplegg. Hovedutstillingen i trinn 2 vil ha temaet Egen helse. I tillegg vil senteret ta imot ulike vandreutstillinger, og tilby flere nye undervisningsopplegg. Det må også settes inn mer ressurser på markedsføring og nettverksarbeid for å nå de ambisiøse budsjettmålene som er satt. 7.4 Internasjonalisering Kravet til omstilling og evne til å tilpasse seg samfunnets internasjonalisering blir større. Vårt næring liv blir i økende grad internasjonalisert og vår befolkning blir mer og mer sammensatt, med erfaring og kunnskap fra liv over store deler av kloden. Det gir utfordringer, men også gode muligheter for å videreutvikle Arendal som en moderne og utadvent by. Sett på bakgrunn av kommunens svært vanskelige økonomiske stilling er det nødvendig å redusere utgiftene også på dette feltet. Rådmannen har derfor pålagt arbeidsfeltet å redusere utgiftene. De utgifter som er avtalfestet må bli gjenstand for dialog med andre eiere forut for reduksjon av Arendal bidrag. Foreløpig er det derfor kun Nordisk Informasjonskontor som har fått reduksjon i sin driftsramme ( ). Intensjonen er å gjennomgå avtaler knyttet til internasjonale virksomheter med sikte på å innfri kravet om i reduksjon. Administrasjonen arbeider med en evaluering av kommunens internasjonale arbeid. Denne forventes ferdig første halvår

67 Nærmere om kommuneplanens mål HOVEDMÅL: Arendal er en moderne og framtidsrettet kommune i en verden i endring DELMÅL: Styrke Arendals posisjon som Norges FN-by Kommunens markante satsing på reduksjon av klimagassutslipp, klimanøytral kommunevirksomhet og utvikling av Lavutslippsamfunnet har høstet anerkjennelse, både nasjonalt og i FN-systemet, og har bidratt til å forsterke Arendals posisjon som Norges FNby. De neste årene legges det opp til å fortsette denne satsingen med kommunens miljøambassadør og politisk ledelse som spydspiss. FN-by prosjektet videreføres med fokus på å samle FNaktiviteter som foregår i Norge til Arendal. Prosjektet er videreført med en uendret årlig ramme. DELMÅL: Regionen er attraktiv for internasjonal arbeidskraft med høy kompetanse Arendal Internasjonale Skole videreføres som en privat skole. Det sikrer barn til internasjonal arbeidskraft et relevant skoletilbud. DELMÅL: Være i landstoppen i forhold til innvandrere og flyktninger i arbeid Arendal Voksenopplæring har med ny lokalisering i Sørlandet Kunnskapshavn fått en mer fremskutt rolle i kommunens satsning på regional kompetanseutvikling. Vi har forventninger om at samlokalisering av Voksenopplæring og ulike kompetansebedrifter gir positive synergieffekter slik at vi i større grad evner å utnytte de betydelige ressursene innvandrere og flyktninger representerer. DELMÅL: Drive utviklingsarbeid med sikte på effektivisering av offentlig sektor, kunnskapsheving og bærekraftig utvikling Kommunen vil også i kommende handlingsprogramperiode engasjere seg i utviklingsarbeid i Mwanza i Tanzania og Rezekne i Latvia i samsvar med intensjonene i internasjonal plattform. Engasjement i Interregprosjektet Scankomp ønskes videreført for å styrke etter- og videreutdanningen i bedrifter og offentlig sektor. Kommunen deltar i 2013/2014 i et forprosjekt sammen med Larvik kommune, Aust-Agder og Vestfold fylkeskommuner, NAV-kontorene i Arendal og Larvik, samt svenske og danske partnere. Målsettingen med forprosjektet er å forberede en søknad til et Scancomp 2 - prosjekt med et sterkt fokus på næringsutvikling. 7.5 Samferdsel og infrastruktur De to største utfordringene på dette feltet er fortsatt trafikksikkerheten på den gamle E18 mellom Tvedestrand og Arendal og de tiltagende kapasitetsproblemene på Kystveien øst for sentrum. Fortsatt vekst og utvikling forsterker utfordringene og behovet for bedre løsninger øker. 1 til 1½ % folketall vekst pr.år gir nye innbyggere på ti år med det økte transport- og tjenestebehov dette genererer. Planlegging av ny E18-tracè Arendal-Tvedestrand er kommet godt i gang. Kommunedelplan for ny E18 ble vedtatt i 2012 og reguleringsplan for nye E18 Tvedestrand Arendal er tenkt førstegangsbehandlet i kommunene i januar 2014 og vedtatt sommeren/høsten Den viktigste oppgaven de kommende år er å jobbe for at prosjektet tilføreres tilstrekkelig ressurser til å sikre en tidligst mulig byggestart og til å holde et maksimalt tempo i anleggsarbeidene. Kommunens politiske og administrative ledelse vil følge dette nøye og spille på lag med Aust-Ager fylkeskommune og Sørlandets Samferdselsløft i det videre påvirkningarbeidet mot departement og Storting. Aust-Agder fylkeskommune og Arendal kommune fikk i 2012 utarbeidet en supplerende forstudie av fremtidig transportsystem i Arendal. Forstudiet har analysert de mest relevante alternative transportsystemene som kan løse kapasitetsutfordringene og sett nærmere på hvordan disse best kan knyttes opp mot ny E18. Både Arendal bystyre og Aust-Agder fylkesting har vedtatt å legge forstudiet til grunn for en ønsket statlig Konseptvalgutredning (KVU) for Arendals fremtidige transportsystem. Dette for å legge forholdende til rette for å utarbeide og realisere en samlet investeringspakke for å løse byens fremtidige transportutfordringer. Det er forventet at Samferdselsdepartementet sluttbehandler fylkeskommunens forespørsel om KVU Arendal vinteren Med sikte på å få fortgang i dette arbeidet vil bystyret høsten 2013/vinteren 2014 få forelagt en sak hvor kommunen tar initiativ til oppstart av dette planarbeidet sammen med Aust-Agder fylkeskommune. 67

68 I tillegg til hovedveinettet som i stor grad består av E-18 og fylkesveier i kommunen, har Arendal kommune ansvar for ca 250 km med kommunale veier. Dette veinettet benyttes av kommunens innbyggere mellom hjem, skole og arbeid. Vedlikehold og opprusting av dette veinettet inklusive veilys har vært forsømt i en årrekke på grunn av lave budsjett. Nærmere om kommuneplanens mål HOVEDMÅL: Ha en fremtidsrettet infrastruktur i Arendalsregionen basert på effektive kommunikasjons- og kollektivløsninger og et velfungerende transportsystem DELMÅL: Kollektivtilbud i Arendals-området skal være tilgjengelig og ha høy frekvens Som en del av Områdeplan for Arendal sentrum vil administrasjonen forsette å bidra til planlegging av nye busstopp med universell utforming. Samtidig vil det også bli prioritert kollektivframkommelighet ved vurdering av planforslag i andre områder. Det er ikke avsatt særskilte investeringsmidler til utbygging i kommende fireårsperiode. DELMÅL: I fremtiden erstatter sykkelbruk bilen på korte transportetapper Oppfølging av Kommunedelplan for sykkel skjer ved gjennomføring av konkrete utbyggingsprosjekter først og fremst i regi av Aust-Agder fylkeskommune og Vegvesenet. Prosjektet Kilsund-Vatnebu er inne på fylkeskommunens tiltaksliste for gang- og sykkelveier, men når den kan sluttføres er usikkert. Ut over dette er dette vil fylkeskommunen avsatte en million kroner pr. år i perioden for å ivareta Sykkelbyprosjektet i Arendal og Grimstad. Egen sykkeltrase i tunellen fra jernbanestasjonen til Torvet vurderes. Også tiltak foreslått i Kommunedelplan for trafikksikkerhet vil kunne bidra til økt sykkelbruk. Disse prosjektene gjennomføres av kommunen selv med statlige tilskuddsmidler. DELMÅL: Lokalveinettet skal være sikkert, velfungerende og ha tilstrekkelig kapasitet. E18 skal ha 4 felt gjennom hele kommunen Administrasjon og politisk ledelse vil, sammen med Arendal Næringsforening, fortsatt bidra aktivt i reguleringsplanarbeidet knyttet til ny firefelts E18 Tvedstrand-Arendal og i arbeidet tilknyttet KVU Arendal dersom dette igangsettes i (De kommunale veiene er omtalt under kapittelets siste delmål) DELMÅL: Arendal Lufthavn Gullknapp skal være en tidsmessig flyplass for næringslivets behov. Landsdelens flyplass Kristiansand Lufthavn Kjevik videreutvikles Kommunen støtter aktivt opp under landsdelens innsats for videre utvikling av rutetilbudet ved Kjevik. Videre utbyggingen av Arendal Lufthavn Gullknapp ivaretas av Gullknapp AS uten ytterligere kommunale tilskudd. Planlegging av trace for ny veg til Gullknapp vil bli vurdert igangsatt i slutten av handlingsplanperioden. DELMÅL: Jernbanen skal ha en sentral rolle i fremtidens transportsystem i Arendalsregionen Jernbanetilbudet har begrensede utviklingsmuligheter innenfor rammen av eksisterende infrastruktur. Kommunen har derfor støttet opp under det nasjonale arbeidet som er gjennomført med utredning av en kystnær høyhastighetsbane på Sørlandet. Utredningsarbeidet så langt har pekt på en fremtidig jernbanestasjon i Stoa-området. Rådmannen vil våren 2014 fremme forslag til Kommunedelplan for Agderparken Nord hvor et område for en fremtidig jernbanestasjon er innarbeidet. DELMÅL: Videre utvikling av Eydehavn og næringsområdet skal bidra til økt vekst i kommunen Utvikling av Eydehavn havn er avhengig av etablering av planlagt veiforbindelse til Neskilen og arealtilrettelegging. Det er ikke avsatt investeringsmidler til vegbygging i 4-årsperioden. Kommende år vil det vil bli jobbet med å finne alternative finansieringsmåter. DELMÅL: Regionen skal ha konkurransedyktig teknisk infrastruktur I rammen som er gitt til Enhet for kommunalteknikk og geodata må kart- og oppmålingsoppgaver, drift av parkeringsordningen og drift og vedlikehold av kommunale veier sees i sammenheng. Pålagte kutt er innarbeidet i reduksjon av budsjettet til vedlikehold av kommunale veier. Dette er en skremmende utvikling for veidriften. Selvkostområdene vann, avløp, renovasjon og slam behandles for seg. 68

69 Parkering Endring av parkeringsavgifter på parkeringsplass i Barbubukt fører til redusert inntekt for parkeringen. Foreslått prisendring på all gateparkering er imidlertid beregnet til å kunne dekke dette tapet. Redusert bruk av korttidsbetalende i P-Hus Torvet bør i størst mulig grad kompenseres med et høyere antall leieplasser i parkeringshuset. Myndigheten til å gjennomføre endringer foreslås tillagt rådmannen. Inntektene av parkeringsordningen er ved foreslåtte tiltak beregnet å kunne ligge på 2013-nivå. Veilys Kommunen har i samarbeid med fylkeskommunen og Statens vegvesen arbeidet med å få til en avtale med Agder Energi Nett om overtakelse av eieransvaret for veilyset langs kommunale- og fylkeskommunale veier i kommunen. Det er foreløpig ikke kommet til enighet i saken. Etter to års drift av veilyset med ny driftsavtale og ny entreprenør, sitter kommunen med en ny erfaring. Veilyset er i svært dårlig stand. Det er mye feil som må rettes, mange gamle armaturer og stolper som må skiftes ut. Kommunen må regne med større kostnader til drift av veilyset i årene som kommer. I tillegg må kommunen etter årsskiftet betale for leie av plass til veilys i AE s stolper med kr ,- pr år (2012 beløp). Det er satt av kr. 1,2 mill investeringsmidler til utskifting av lysarmaturer. Utskifting av 3000 armaturer med Hql pærer er tatt med i investeringsbudsjettet. Denne pæretypen vil ikke bli produsert etter Enheten for Infrastruktur og Geodata har ikke hatt kapasitet til å gjennomføre planlegging av denne utskiftingen. Arbeidet vil bli prioritert i Drift av kommunale veier Konsekvensene av rammen slik den ligger er dramatisk for veidriften. Den gjør at det er stor risiko for at vinterkostnadene vil ta en vesentlig del av veibudsjettet. Vår-, sommer-, og høstvedlikeholdet må da reduseres ut over det kommunens innbyggere forventer og det som er forsvarlig for veidriften. Det vil si at vi på nytt må redusere renholdet langs veinettet og i byen, kantklipping vil neppe kunne bli gjennomført. Grøfterensk, reparasjon av gjerder, murer, kanter og skråninger vil ikke bli gjort. Videre må det forventes at mange ødelagte veilys ikke vil bli reparert. Selv om det er satt av midler til investeringer som asfaltering, etablering av sikringstiltak langs veinettet mv, er dette langt mindre enn hva som kreves for å kunne ivareta veikapitalen. Det er lagt inn midler til fornyelse av brøyteutstyr. Men investeringene her burde også ligge på et langt høyere nivå. Mange av de 31 rodene sliter med skader på gammelt materiell, noe som fører til at brøytingen tar lang tid å gjennomføre. Mye av materiellet ber ikke egnet til bruk på moderne traktorer. Noe som igjen fører til dårligere vinterstandard på veinettet. Konsekvensene blir at vi ikke kan betjene innbyggerne, næringslivet og kollektivtrafikken på en tilfredsstillende måte langs det kommunale veinettet. Saksbehandlingen på saker etter veiloven burde vært kortere enn vi opplever i dag. Dette er ikke mulig å forbedre uten større ressurser til slik saksbehandling. Kart og oppmåling Gjennomføring av kartforetninger etter matrikkelloven har vi tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre. Dersom mengden saker holder seg inn i 2014, gir det grunn til å forvente et overskudd på linje med Det vil bli gjennomført en ny selvkostberegning av disse tjenestene i Vi har imidlertid ikke kapasitet til å videreutvikle tjenesten eller gjennomføre oppmåling av gamle saker som krever oppmåling. Vann, avløp, renovasjon og slam Driften av vann- og avløpsnettet følger i stor grad opplegget fra tidligere år. På renseanlegget på Saulekilen er det bygget en gassgenerator til produksjon av elektrisitet. Dette gjør at energikostnadene her reduseres, da renseanlegget store deler av året vil være selvforsynt med elektrisk energi. Investeringene på VA-sektoren økes vesentlig i handlingsplanperioden. Sanering av gammelt ledningsnett er høyt prioritert. Men også til utbygging og forsterkning av ledningsnett til nye boligområder og næringsutvikling i områdene som vedtatt i kommuneplanen, vil det gå med vesentlige investeringsmidler. Dessuten er planlegging og bygging av ny hovedvannledning mellom Rykene og Stensås og utbygging av renseanlegget på Saulekilen med et sekundærrensetrinn. Disse anleggene vi få sin oppstart i Det er lagt inn bruk av fond både i vann-, avløps- og renovasjonssektoren. 69

70 Miljø Kommunen opplever en økning på forurensingssaker som det må tas tak i etter forurensingsloven. Vi vil i løpet av 2014 vurdere å innføre et forurensingsgebyr i slike saker. 7.6 Klima, energi og miljø Klimautfordringene er store og økende. Av den grunn er handling lokalt og globalt nødvendig for å skape en utvikling som kan tilpasse ressursbruk til klodens bærekraft. Fossile energikilder erstattes med klimanøytrale løsninger. Alle oljekjeler er faset ut og erstattet med varmepumper. Energioppfølgingssystem (EOS) er innført. Oppvarming i kommunale bygg styres fra et sentralt driftsanlegg (SDanlegg) og forbruk overvåkes. Arbeidet med å redusere klimagassutslippende foregår på kort sikt ved å fase ut og erstatte fossile energikilder med klimanøytrale løsninger. På lengre sikt arbeides det gjennom arealplanlegging med å legge til rette for et lavutslippssamfunn, hvor transportbehovet minimeres og hvor det legges godt til rette for kollektive transportløsninger. Kommunen utarbeider årlig klimaregnskap for kommuneorganisasjonens virksomhet. For å kompensere for kommunens klimautslipp vil det i planperioden bli kjøpt klimakvoter tilsvarende utslippene. Dette er innarbeidet i budsjettet(kr ). Rullering av kommunens klima- og energiplan vil bli fullført i løpet av februar Kommunens ansvar for den nye naturmangfoldloven er betydelig. Det vil kommende år gjennomføres administrativ og politisk kompetanseoppbygging knyttet til plan- og byggesaksbehandlingen. Kommunen har som grunneier i Eydehavn Næringsområde ansvar for å håndtere forurenset grunn før/parallelt med videre utvikling av området. Arbeidet med opprydding av forurenset grunn i Bukkevika er ferdigstilt. På Elektrodetomta ble det i 2012 gjennomført kartlegging av forurensingssituasjonen og behovet for tiltak. Kostnadene vedr. oppryddingstiltak er foreløpig ikke beregnet og derfor ikke tatt med i investeringsbudsjettet for I planperioden vil det igangsettes utbygging i Kittelsbukt. Kommunen vil her sørge for å prosjektere i tråd med pålegget om tildekking av forurensede sedimenter. Søknad om tilskudd sendes Staten ved Miljødirektoratet. Nærmere om kommuneplanens mål HOVEDMÅL: Klima- og miljøperspektivet ligger til grunn for kommunens politikk for å skape lavutslippssamfunnet, sikre biologisk mangfold og ivareta jordvern DELMÅL: Som samfunnsutvikler er kommunen partner, eier eller informasjonsformidler i miljøarbeidet. Kommunikasjon og kunnskapsformidling om mer bærekraftig utvikling og de valgmuligheter næringsliv, organisasjoner og innbyggerne har, skal være sentralt for å nå klima, energi og miljømål Innenfor rammen av egen arbeidsinnsats og tilskuddsmidler vil administrasjonen videreføre arbeid med ulike prosjekter med på fokus på klima, energi og miljø. Det legges også opp til å videreføre deltagelse i Klimapartnere. Det vil også bli lagt vekt på videreutvikle nettbasert klima- og miljøinformasjon via kommunens hjemmeside og Facebook. Arbeidet med å få kommunens enheter miljøfyrtårnsertifisert vil fortsette i planperioden. DELMÅL: Som forvaltningsmyndighet skal kommunen bidra som beslutningstager gjennom aktivt bruk av lovverk, forskrifter, planer og retningslinjer til en samfunnsutvikling som ivaretar klima, energi og miljøhensyn Kommunen vil bruke myndighet etter plan- og bygningsloven for å bidra til redusere energibruk og utslipp av klimagasser ved å tilrettelegge for Lavutslippsamfunnet. For øvrig legges det opp til videre oppfølging av kommunens klimahandlingsplan og strategier gjennom den løpende saksbehandlingen. Det er etablert en egen tilskuddsordning for Passivhus hvor private husbyggere kan få tilskudd tilsvarende halve byggesaksgebyret. 70

71 DELMÅL: Som tjenesteleverandør skal Arendal kommune lede an og legge grunnlag for et sa funn der innbyggerne kan gjøre gode klima, energi og miljøvalg. I egen virksomhet skal kommunen gå foran i valg av bærekraftige løsninger Det er fortsatt store muligheter for å redusere energiforbruket knyttet til kommunens bygningsmasse. På sikt bidrar tiltak vedr. energiøkonomisering og utfasing av oljekjeler til bedre driftsøkonomi og dermed til å utvikle kommunen i retning av Lavutslippsamfunnet. Eiendomsforetaket vil følge opp dette i samråd med kommunens klima- og miljøkompetanse. Siste kommunal oljekjele vil bli faset ut når Stuenes skole står ferdig. Arendalssamfunnet har høy grad (97 %) av gjenvinning av avfall. Kommunen vil i økende grad benytte livsløpsanalyser og klimaperspektiv som grunnlag for egne anskaffelser. Innkjøp av ladbare kjøretøy vil fortsette. Et interkommunalt spydspissprosjekt i regi av ZERO har i et kunnskapsnotat lansert Arendal som en Solby (kartlagt potensial for en storstilt satsing på solenergi). En solenergisatsing bør vurderes i revidert klima- og energiplan. Andre satsinger videreføres, herunder: Beintøft, som er et prosjekt for å få flere til å gå og sykle til skolen, Aksjon Rydd strand, bruk av El-biler i hjemmetjenesten og Reklame-nei-takk for å redusere søppelmengden. 7.7 Samfunnssikkerhet For 2 år siden la det regjeringsoppnevnte Klimatilpasningsutvalget frem sin rapport: NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring - Samfunnet si sårbarheit og behov for tilpassing. Utvalget mener landet må håndtere større usikkerhet og prioritere vedlikehold, flom- og ras-sikring for å opprettholde samfunnssikkerheten. I etterkant av hendelsene 22 juli 2011 er det generelt blitt et større fokus på beredskap, og det blir stilt og vil bli stilt høyere krav til kommunene framover. Med dette som utgangspunkt har administrasjonen gjennomført en overordnet ROS-analyse for å kartlegge de mest sannsynlige uventede hendelsene Arendalssamfunnet vil kunne oppleve i årene fremover. Analysen er et viktig grunnlag for revisjon av kommunens beredskapsplan som behandles av bystyret i Nærmere om kommuneplanens mål Hovedmål: I Arendal er det trygt å være DELMÅL: Gjennom aktiv samfunnsplanlegging skal Arendal kommune forebygge at uønskede hendelser inntreffer Kartlagte flomsoner langs vassdrag og sjø, rasfarlige områder og andre områder med naturgitte eller menneskeskapte forhold som kan utgjøre en risiko for liv, helse og verdier skal legges til grunn for arealplanlegging på alle nivå. Kommunen vil arbeide for å få gjennomført en kartlegging av de risikofaktorene som ennå ikke er tilstrekkelig klarlagt. Felles for disse oppgavene er at de har en kostnad som krever statlig finansiering for å kunne gjennomføres. Ut over dette vil det i handlingsprogramperioden bli lagt ekstra vekt på å sikre at det i alle nye arealplaner er avsatt tilstrekkelig kapasitet i flomvannløp og fordrøyningsmagasin i utsatte nedslagsfelt, og at det er tatt tilstrekkelig hensyn til deponering av snø ved store snøfall. DELMÅL: Som samfunnsaktør skal Arendal kommune være i beredskap og kunne håndtere konsekvenser av uønskede hendelser i samfunnet Østre Agder Brannvesen er flyttet inn i tidsmessige og effektive lokaler på Stoa, samlokalisert med Sivilforsvaret. Dette forventes å gi en bedret beredskap. Beliggenheten til den nye brannstasjonen gir rask tilgang til store områder via E18, noe som vil bli enda bedre når den nye traseen mellom Arendal og Tvedestrand står ferdig. Kommunens Psykososiale Kriseteam er en annen sentral virksomhet med stor betydning for kommunens beredskapsevne. Det psykososiale kriseteamet har ikke bare en rolle i forhold til større kriser eller katastrofer, teamet er aktivt i en rekke situasjoner gjennom hele året hvor enkeltpersoner eller grupper er rammet av krise. 71

72 Den kommunale legevakten er en viktig aktør både under normale forhold og i tilfelle krise eller katastrofer. Den kommunale legevakten vil i løpet av kort tid bli knyttet til det nye nødnettet, slik at kommunikasjon med andre aktører vil bli opprettholdt under de fleste forhold. DELMÅL: Arendal kommune skal ha et praktisk, oppdatert og godt planverk for å håndtere konsekvenser av uønskede hendelser i samfunnet Kommunens beredskapsplanverk skal gjennomgås og samordnes for å bli et verktøy som er dynamisk i forhold til endringer i eksterne og interne forhold. Det vil bli lagt vekt på å gjøre planverket til et nyttig redskap i en aktuell krisesituasjon. Kommunen har tatt i bruk kriseledelsessystemet CIM som når det er fullt rullet ut, vil gi et grunnlag for en bedre samordnet og rasjonell krisehåndtering. Kommunen vil også lage en internkontroll for beredskapsarbeidet, hvor jevnlig gjennomføring av større eller mindre beredskapsøvelser vil være et viktig og nødvendig element. DELMÅL: Arendal kommune skal tilrettelegge for produksjon av trygge tjenester til innbyggere, besøkende og næringsliv De siste vintrenes snøfall og bortfall av strøm og IKT i korte perioder har avdekket behov for en rekke tiltak for å motvirke resultatene av dette. Dette skal løses gjennom en plan for nyanskaffelser, oppgradering og kontroll av nye strømaggregater både på rådhuset og de viktigste institusjonene i regi av Arendal Eiendom KF. For å stå bedre rustet ved bortfall av telefoni har kommunen anskaffet et mindre antall satellitt-telefoner. Samtidig vil utrullingen av det nye nødnettet gi mulighet for å ta dette i bruk i begrenset skala i kommunen ved en krise, da først og fremst i helse- og sosialtjenesten. Arendal kommune vil avvente en innføring av nødnett hos fastlegene pga uklare kostnader og en vurdering av nytte/kostnad i forhold til vår nærhet til det lokale sykehuset. Kostnadene med abonnementer knyttet til nødnett og satellitt-telefoner er forsøkt reflektert i budsjettet. DELMÅL: Tilstrekkelig og korrekt informasjon skal formidles til innbyggere, presse og andre om forebyggende arbeid for økt samfunnssikkerhet, når det oppstår fare for uønskede hendelser eller når en krisesituasjon er oppstått Det er utarbeidet en egen plan for informasjonsberedskap med underordnede dokumenter. I vår nye hverdag preget av sosiale medier er informasjonsarbeidet stadig viktigere i en krisesituasjon. Kommunen vil i arbeidet med revisjon av beredskapsplanen og i øvelser legge stor vekt på samordning av informasjonsplaner innad i kommunen og i forhold til samarbeidende aktører. 7.8 Arealpolitikken Kommunal planstrategi Den kommunale planstrategien er et hjelpemiddel for det nyvalgte bystyret til å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden for å møte kommunens behov. Et viktig siktemål er å styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres. Arendal bystyre vedtok Planstrategi for Arendal kommune høsten Arealplanarbeid i 2014 I tråd med den vedtatte planstrategien vil kommunen i 2014 ha følgende arealplaner under arbeid egen regi: Kommunedelplan for Agderparken nord som forventes vedtatt første halvår 2014 Områderegulering for Strømsbusletta-Myrene som forventes vedtatt første halvår 2014 Detaljregulering for nedre del av Barbubudalen som forventes vedtatt vinteren 2014 Byplan Arendal 2023, hvor de fem analysene Byrom, Transport, Handel/næring/service, Bolig og kulturhistorie stedsanalyse legges frem for politisk behandling vinteren Et samlet forslag til Byutviklingsstrategi for Arendal forventes lagt frem for politisk behandling våren I tilegg er det i 2012 igangsatt revisjon av kommuneplanens arealdel som forventes ferdigbehandlet tidlig i Nærmere 50 private arealplaninnspill venter på avklaring der. Det er dessuten et stort behov for å innarbeide byggegrenser i 100-metes beltet mot sjø. 72

73 Nærmere om kommuneplanens mål Hovedmål: Med perspektiv på klimautfordringer og folkehelse er utvikling av Lavutslippsamfunnet et mål for arealplanleggingen, i samsvar med nasjonale og regionale føringer Arendal kommune ønsker vekst i folketall og arbeidsplasser gjennom å satse på attraktive boligområder og boliger, en offensiv næringspolitikk og en bred kultursatsning Dette skal i et arealperspektiv gjøres i balanse mellom utvikling og vern. Det må settes av tilstrekkelig med areal til næringsformål, boligformål og tjenesteytende formål, samtidig som en sikrer naturgrunnlaget, kulturmiljø, idretts- og friluftsområder Utvikle Lavutslippsamfunnet med fokus på klima og helseforebygging I arealplansammenheng handler tilrettelegging for Lavutslippsamfunnet om å redusere samfunnets transportbehov, om arealeffektivitet og om å tilrettelegge for utvikling av kollektivakser og økt bruk av sykkel som transportmiddel. Helseforebygging handler om god arealplanlegging dvs. å planlegge for trivsel, som for eksempel å legge til rette for gode møteplasser, for god estetikk, for grønne lunger, for idrett og friluftsliv, for tilpassede boliger med liv løpsstandard, for flere leiligheter for husholdninger bestående av enslige og par, for universell utforming, m.m.. Fortette med kvalitet For å sikre at fortetting og arealeffektivisering faktisk opprettholder og øker kvaliteten i boområdene er det avgjørende å involvere innbyggere, organisasjoner og næringsliv tidlig i arealplanprosessene. I handlingsprogramperioden vil administrasjonen legge til grunn dialogbaserte planprosesser for alle arealplaner som utarbeides i egen regi. Innføre planprinsippet Liv-Rom-Hus Prinsippet ble for første gang brukt i Arendal ved utarbeidelsen av reguleringsplan for Barbubukt. Gjennom først å fastlegge størrelsen og plasseringen av de grønne fellesområdene ble byggeomrdene konkretisert i neste omgang. Prinsippet vil også bli lagt til grunn for Byplan Arendal Utvikle det historiske bysentrum I 2011 ble det startet opp et felles faglig utviklingsprogram sammen med planadministrasjonene i byene Risør, Tvedestrand, Grimstad og Lillesand og Aust-Agder fylkeskommune. Gjennom fagsamlinger og workshops belyser og diskuterer kommunene gode grep for utvikling av de historiske bykjernene. Dette arbeidet vil bli videreført i Bruke kulturarven som en ressurs for steds- og byutviklingen Store deler av Arendal sentrum er registrert i Riksantikvarens NB-register over særlig bevaringsverdige bymiljø. Som del av Byplan Arendal 2023 er det under utarbeiding en kulturhistorisk stedsanalyse for byens sentrumsområde. Dette er helt i tråd med hva riksantikvaren anbefaler for slike byområder. Innføre byggegrenser i strandsonen Langs sjøen i 100-meters-beltet er det etter plan og bygningslovens 1 8 et bygge- og deleforbud. Når hensynet bak bestemmelsen og lovens formål ikke blir vesentlig tilsidesatt, og fordelene med dispensasjonen er større enn ulempene, skal det kunne dispenseres fra forbudet. For å unngå et stort antall dispensasjonssaker har bystyret gjennom kommuneplanen vedtatt at byggeforbudet i 100-meters-beltet snarest skal erstattes av arealplaner med byggegrenser og tilhørende planbestemmelser. Bevare store sammenhengende skog- og jordbruksområder I handlingsprogramperioden vil særlig ny E18 gjennom Moland, boligutbyggingen på Nedenes og reiselivsutviklingen på Tromøy innebære de største utfordringene i forhold til store sammenhengende skog- og jordbruksområder. Dette vil fra administrasjonens side få et særskilt fokus i kommende arealplanprosesser. 7.9 Interkommunalt samarbeid og tjenester Behovet for samarbeid mellom kommunene i regionen er stort. Gjennom styret for Østre Agder samordnes synspunkter mellom kommunene på ordførernivå. Store nasjonale og regionale reformer utfordrer kontinuerlig kommunene i forhold til innhold og omfang på tjenesteytingen. Endringer i 73

74 barnevernslovgivningen og arbeidet med strategiplan for Sørlandet sykehus HF er eksempler på slike viktige prosesser som blir viktige premissleverandører for kommunenes tjenesteyting nå og i framtiden. For å ivareta kommunesektorens interesser i de ulike prosessene er det kommunenes oppfatning at vi står sterkere om vi kan stå sammen som region og som sektor. Det er kommunenes bekymring at for mange endringsprosesser, som får direkte konsekvenser for kommunene i forhold til lovkrav og forventninger til tjenesteyting, mangler full finansiering. Slik delvis dekning av utgiftene bidrar til at annen viktig tjenesteyting forvitrer. I erkjennelse av at hver enkelt kommuneregions påvirkningskraft er begrenset, så vil en være opptatt av å utvikle samarbeid mellom alle de fem kommuneregionene i Agder. All erfaring viser at lokaliseringsdebatter bidrar til splid mellom kommunene som deltar i Østre Agder samarbeidet. Derfor er det viktig å se på samarbeid på flere tjenesteområder slik at opplevelsen i de små kommunene av stadig å avgi funksjoner, kompenseres ved at også de påtar seg/tildeles funksjoner for hele regionen. En mer helhetlig utredning av aktuelle samarbeidsfelt vil bli gjort i Kommunalt øyeblikkelig hjelp I løpet av 2013 ble felles øyeblikkelig hjelp tjeneste etablert ved Myratunet for de åtte kommunene innenfor Østre Agder samarbeidet, basert på finansiering fra Helsedirektoratet og Sørlandet sykehus HF. Tilbudet skal videreutvikles gjennom 2014 og 2015 tilpasset de signaler nasjonale myndigheter gir for iverksetting av Samhandlingsreformen. Utvidelse av tjenestetilbudet med lokalisering til en eller flere av de deltakende kommuner vil bli løpende vurdert i forhold til økonomi og faglig standard. Erfaringen fra oppstarten er at funksjonene til dette nye elementet i helsetjenesten er under utvikling og behovet for tjenesten er vanskelig å vurdere i en oppstartsfase. Leger i primærhelsetjenesten og ved sykehusene blir over tid kjent med hvilke helsetjenester som ivaretas av dette nye tjenestetilbudet. Samspillet mellom denne tjenesten og den interkommunale legevakten vil bli belyst gjennom den pågående legevaktsutredningen. Østre Agder er opptatt av å bruke tid på oppbygging av tilbudet øyeblikkelig hjelp for: å kunne sikre høy faglig standard riktig kapasitet på tilbudet optimal utnyttelse av ressursene som er tildelt kommunene Innenfor rammen av arbeidet med tjenestetilbudet vil kompetanseoppbygging i kommunens hjemm e- baserte helsetjenester fortsatt være et viktig satsningsfelt. Høy kompetanse i de hjemmebaserte tjenestene vil bidra til riktige og forsvarlige helsetjenester for kommunenes innbyggere. Ehelse og bruk av velferdsteknologi Kommunene i Østre Agder-samarbeidet er opptatt av at utfordringer knyttet til at befolkningen blir eldre må møtes. En av flere strategier for å møte økende tjenestebehov i befolkningen skal være en felles satsning på prosjektet Ehelse og velferdsteknologi. Målet for prosjektet er å introdusere nye teknologiske løsninger i kommunenes helsetjenester. Utprøving av løsninger i en kommune skal effektiv kunne overføres til alle, dersom erfaringene en høster blir gode. Demonstrasjonsleilighet vil kunne nyttes overfor brukere og pårørende i alle de kommuner som deltar i samarbeidet. Hver kommune må sørge for sterk lokal forankring av satsningen blant medarbeiderne i egen kommune. Den felles koordinerende ressursen som inngår i prosjektet vil bli engasjert for årene 2014 og 2015, med mulighet for forlenging ut

75 Strategisk næringsplan for Østre Agder Kommunene i Østre Agder har med unntak av Froland kommune gått sammen for å styrke næringsutviklingsarbeidet i regionen gjennom utarbeidelse på en felles strategisk næringsplan. Det er et faktum at statistikken viser liten vekst i tallet på arbeidsplasser/arbeidstakere i forhold til veksten i folketall. Østre Agder arbeidsmarkedsregion Syssesatte bosted 2008 Sysselsatte arbeidssted 2008 Syssesatte bosted 2010 Sysselsatte arbeidssted 2010 Sysselsatte bosted 2012 Sysselsatte arbeidssted 2012 Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Åmli Østre Agder arbeidsmarkedsregion Netto utpendling fra Østre Agder Netto utpendling i prosent % 9,3 % 9,7 % Vekstselskaper i Norge Den felles planprosessen skal bidra til en felles holdning til utfordringene blant regionens kommuner, i erkjennelse av at jobbskaping i hele arbeidsmarkedsregionen er avgjørende for en videre positiv utvikling. Som tallene i tabellen så øker utpendlingen både nominelt og i prosent. På fire år øker utpendlingen med 320 personer. I tillegg er det få bedrifter i Aust-Agder med sterk vekst. Det er registrert 48 slike selskap i fylket og det utgjør 43 pr , mens Oslo og Rogaland som er på topp har over 100 pr Denne utfordringen må belyses i planarbeidet. Planen legges tett opptil Regionplan Agder 2020 med sikte på å oppnå best mulig effekt av de regionale utviklingsmidlene og virkemidlene Innovasjon Norge har hånd om. Samhandlingen med Aust-Agder fylkeskommune som den sentrale regionale utviklingsaktøren sammen med kommunene er en viktig premiss for arbeidet. Fylkeskommunen har vært med å initiere denne satsningen og skal bidra med finansiering sammen med Østre Agder og de to regionale næringsfondene. Plassering 2013 (2012) Fylke Vekstselsk.tot. /pr innb. 1 (1) Oslo 704/113 2 (2) Rogaland 454/100 3 (3) Akershus 356/63 4(4) Hordaland 324/65 5 (5) Sør-Trøndelag 216/71 6 (6) Buskerud 191/71 7 (7) Møre og Romsdal 171/66 8 (8) Østfold 141/50 9 (10) Vestfold 123/52 10 (9) Nordland 105/44 11 (12) Vest-Agder 97/55 12 (11) Oppland 76/41 13 (15) Sogn og Fjordane 72/66 14 (14) Hedemark 69/36 15 (17) Nord-Trøndelag 65/48 16 (15) Telemark 64/37 17 (13) Troms 64/40 18 (18) Aust-Agder 48/43 19 (19) Finnmark 28/38 75

76 Etablerersenteret Etablerersenteret IKS er eid av Arendal kommune (90%) og Froland kommune (10%). Senteret er ansvarlig for kommunenes førstelinjetjeneste/veiledning av nyetablerere. I tillegg til tjenester for eierkommunene ytes også tjenester for Grimstad og Tvedestrand kommuner. Senteret finansieres av de aktuelle kommuner samt NAV. Det er ansatt daglig leder i 100%. De siste årene har daglig leder vært frikjøpt i 50% for å bidra til oppbygging og drift av Vekstmiljøet av kunnskapsbedrifter i Sørlandet Kunnskapshavn. Etablerersenteret har utbredt dialog med resten av virkemiddelapparatet på Sørlandet, og bistår grunderne over i nye faser etter at den første veiledningen er gjennomført. Senteret gjennomfører etablererkurs på vegne av Aust-Agder fylkeskommune flere ganger i året. I samsvar med vedtak i bystyret i mai 2013 arbeides det for å utvide antall kommuner i Etablerersenteret, samt å forsterke samarbeidet om etablererveiledning i regionen. 76

77 VEDLEGG Vedlegg 1: Oblgatoriske oversikter Skjema 1 A Konto Konto(T) Forlsag til budsjett 2014 Opprinnelig vedtatt budsjett 2013 Regnskap 2012 LN100 Skatt på inntekt og formue LN110 Ordinært rammetilskudd LN120 Skatt på eiendom LN130 Andre direkte eller indirekte skatter LN140 Andre statlige overføringer LN145 Sum frie disponible inntekter LN150 Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre LN160 finansutgifter LN170 Avdrag på lån LN175 Netto finansinntekter/-utgifter LN190 Til ubundne avsetninger LN200 Til bundne avsetninger LN220 Bruk av ubundne avsetninger LN230 Bruk av bundne avsetninger LN235 Netto avsetninger LN240 Overført til investeringsregnskapet Korr for gen statstilskudd, mva-komp mv LN245 Til fordeling drift LN250 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B)

78 Skjema 1 B Enhet nr Navn Forslag til budsjett 2014 Opprinnelig vedtatt budsjett 2013 Regnskap Administrasjonsenheten Informasjon og service Infrastruktur og geodata Helse,barn og unge Barnevern Kulturenheten Organisasjon og personal IKT strategi - og forvaltning Østre Agder Brannvesen Arendal voksenopplæring Birkenlund skole Arendal International School Asdal skole Stuenes skole Nedenes skole Stinta skole Sandum skole Roligheden skole Eydehavn skole Flosta skole Løddesøl oppvekstsenter Moltemyr skole Myra skole Nesheim skole Rykene Skole Sandnes skole Strømmen oppvekstssenter Tromøy barnehagene Hisøy barnehageenhet Barnehager Sentrum Øst Stinta barnehageenhet Jovannslia/Lia barnehage Øyestad barnehageenhet Omsorg Vest Omsorg Øst Psykisk helse og rus Mestring og Rehabilitering Aktivitet og Service Koordinerende enhet mestring, rehabilitering og omsorg 71 Enhet Psykisk helse og rus Enhet Funksjonshemmede

79 Enhet nr Navn Forslag til budsjett 2014 Opprinnelig vedtatt budsjett Enhet Hjemmebaserte tjenester Enhet Institusjoner Regnskap Nav-Arendal Østre Agder Krisesenter Legevakten Hisøy skole Rådmannen m/stab Sum

80 Skjema 2A Konto Tekst Forslag til budsjett 2014 Opprinnelig vedatt budsjett 2013 Regnskap 2012 LN100 Investeringer i anleggsmidler LN110 Utlån og forskutteringer LN120 Avdrag på lån LN130 Avsetninger LN135 ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV LN140 Bruk av lånemidler LN150 Inntekter fra salg av anleggsmidler LN160 Tilskudd til investeringer LN170 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner LN180 Andre inntekter LN185 SUM EKSTERN FINANSIERING LN190 Overført fra driftsregnskapet LN200 Bruk av avsetninger LN210 SUM FINANSIERING LN215 UDEKKET/UDISPONERT

81 Skjema 2B Brutto investeringer Arendal kommune Infrastruktur/Geodata: maskiner og biler Reasfaltering Asfaltering grusveger Trafikksikkerhetstiltak Gang/sykkelvei Kilsund-Vatnebu Utskifting av brøyteutstyr Landmålerutstyr Massivregistrering Skanning oppmålingsarkiv Parkeringsautomater Veg og gatelys, sammenkopling av lyskretser Ladestasjoner el-biler Utskifting av lysarmaturer Erstatning PDA-er Biler Jovannstunet Transporttjenesten - buss IKT-utstyr krisesenteret Regulering turløype Harebakken-Myra Arendal idrettspark, planlegging 2 rundløyper Arendal og omegn kunstisbane, planlegging rehab toppdekke Maskinkjøp park/idrett Lekeplassutstyr Tilrettelegging friområder Kunstarena Torbjørnsbu Gruver Kulturskolen - utskifting pianoparken Kulturskoletimen IKT- skoler og barnehager Brann: kjøretøy Infrastruktur Barbu bukt Infrastruktur Kunskapshavna del Opparbeidelse Langbrygga - Kanalplassen Vitensenteret Sørlandet Uteområder Kunnskapshavna (infrastrukturtiltak) Rundkjøring Barbu Inventar og utstyr Eureka trinn Kirkegårder Kirker Ledningsanlegg Biologisk rensetrinn i Saulekilen Hovedvannledning Rykene - Lerestvedt Sum brutto investeringer

82 Økonomisk oversikt drift Konto Konto(T) Forlsag til budsjett 2014 Opprinnelig vedatt budsjett 2013 Regnskap 2012 LN100 Brukerbetalinger LN110 Andre salgs- og leieinntekter LN120 Overføringer med krav til motytelse LN130 Rammetilskudd LN140 Andre statlige overføringer LN150 Andre overføringer LN160 Inntekts- og formuesskatt LN170 Eiendomsskatt LN180 Andre direkte og indirekte skatter LN185 Sum driftsinntekter LN190 Lønnsutgifter LN200 Sosiale utgifter LN210 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod LN220 Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod LN230 Overføringer LN240 Avskrivninger LN250 Fordelte utgifter LN255 Sum driftsutgifter LN256 Brutto driftsresultat LN260 Renteinntekter og utbytte LN270 Mottatte avdrag på lån LN275 Sum eksterne finansinntekter LN280 Renteutgifter og låneomkostninger LN290 Avdrag på lån LN300 Utlån LN305 Sum eksterne finansutgifter LN306 Resultat eksterne finanstransaksjoner LN310 Motpost avskrivninger LN315 Netto driftsresultat LN330 Bruk av disposisjonsfond LN340 Bruk av bundne fond LN355 Sum bruk av avsetninger LN360 Overført til investeringsregnskapet LN380 Avsatt til disposisjonsfond LN390 Avsatt til bundne fond LN395 Sum avsetninger LN410 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

83 Oversikt økonomisk investering Konto Tekst Forslag til budsjett 2014 Opprinnelig vedtatt budsjett 2013 Regnskap 2012 LN03 Salg av driftsmidler og fast eiendom LN04 Andre salgsinntekter LN05 Overføringer med krav til motytelse LN06 Statlige overføringer LN07 Andre overføringer LN09 Sum inntekter LN11 Lønnsutgifter LN12 Sosiale utgifter LN13 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal e LN14 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal egenprod LN15 Overføringer LN17 Fordelte utgifter LN18 Sum utgifter LN20 Avdragsutgifter LN21 Utlån LN22 Kjøp av aksjer og andeler LN23 Avsatt til ubundne investeringsfond LN24 Avsetninger til bundne fond LN26 Sum finansieringstransaksjoner LN27 Finansieringsbehov LN29 Bruk av lån LN30 Mottatte avdrag på utlån LN32 Overføringer fra driftsregnskapet LN33 Bruk av disposisjonsfond LN34 Bruk av ubundne investeringsfond LN35 Bruk av bundne fond LN37 Sum finansiering LN38 Udekket/udisponert

84 Vedlegg 2: Brutto investeringer Brutto investeringer Arendal Eiendom KF Brutto investeringer Arendal Eiendom KF Stuenes skole ekskl basseng Ny barnehage Engene - 80 plasser Ny barnehage Hisøy - 80 plasser Rykene skole Handlingsplan skoler-2014 arb miljøloven Stintahallen- Sikre taket og veggene Tiltak barnehager samlet Arendal Bibliotek - automatisering/selvbetj Akuttplasser ungdom Tiltak omsorgsenheten samlet Utv kontor hj.sykepleien Flosta Færvik BOS Tiltak skoleenhet samlet Myndighetskrav kommunale bygg Transportmidler IKT utstyr/programvare ENØK-tiltak Fjellsikring Kjøp av boliger Kjøkken /vaskerier Bomuldsfabriken - inneklima, oppgradering lys Garasjer/carport hjemmesykepleie Samlok E-gård, tr.sporttjen, hj.middellager Madshaven to boenheter Roligheten - ny skole Planlegg/bygging nye øvings/prod.lokaler/ny kulturskole Sum brutto investeringer Arendal Eiendom KF Brutto investeringer Arendal Havnevesen KF Brutto investeringer Arendal Havnevesen KF Tekn utstyr Bekkevik bakareal Fergekai lokalferger Kommune brygger Tollbodkai Barbubukt småbåthavn Ny Gjestehavn Kjøp av areal N4 Eydehavn Eydehavn nytt/flytting havnebygg Nytt industribygg Sørkomp Sum brutto investeringer Arendal Eiendom KF

85 Vedlegg 3: Priser Samletabell for betaling av kommunale ytelser eller tjenester BARNEHAGE Oppholdsbetaling barnehager pr måned i forhold til inntektsgrunnlag full plass 41 timer pr. uke Økning Merknad Fra og med ,3% Søskenmoderasjon: 30% for barn nr % Under % Søskenmoderasjon: 50% for barn nr. 3 eller flere. Det er gitt anledning til å søke redusert oppholdsavgift hvis husstandens samlede brutto årsinntekt er lavere enn kr ,- ØSTRE AGDER BRANNVESEN Alarmavgift til brannvesen ved direkte alarmtilknytting Med sprinkelanlegg ,5 % Andre alarmanlegg ,5 % Tilknytningsavgift alle anlegg ,5 % Årsavgift private kunder inntil 10 detektorer (kr 13 per detektor over 10) (ingen tilknytningsavgift) Utrykking til unødige alarmer Bedrifter, institusjoner og andre med overføring av alarm tilknyttet 110- sentralen. Utrykking til helårsboliger med automatisk brannalarm Utrykking til støtte for kommunal omsorgsetat samt andre tjenester som ikke anses som akutt og livstruende. Utføring av tjenester/oppgaver som ikke er lovpålagt 3480 Ny % % % Avtale inngått med ØABV (Ikke iverksatt). Fakturering finner sted etter andre unødvendige utrykking Gjelder der ØABV har tegnet avtale om utrykking med vaktselskap. 3,26 x RI Gjelder hjemmesykepleietjenesten, helsetjenesten mfl. Ansatt/mannskap pr anvendt time (min 1 time) inkl. kjøring ,5 % Utrykkingskjøretøy pr time. (Min 1 time) ,5 % Båt pr anvendt time. (Min 1 time) ,5 % Småutstyr/verktøy pr anvendt time. (Min 1 time) ,5 % Bark pr. sekk ,5 % Absorbent 120 Ny Engangslenser med skjørt (til opptak av olje) 25m 5000 Ny Engangslenser 25m 3300 Ny Feiertjenester Feiergebyrer % Gjelder Arendal 85

86 ØSTRE AGDER BRANNVESEN Feiertjenester som ikke er lovpålagt Arbeid på fyrkjele i boligenhet ,5 % Kamerakontroll på skorstein/pipe ,5 % Pr. kontroll Fresing av skorstein/pipe pr time ,5 % Pr. mann Opplysninger til eiendomsmegler ,5 % ØSTRE AGDER BRANNVESEN fortsatt Kontroll av nyinstallert ildsted i eksisterende bolig Saksbehandling pipe/illdsted eksisterende bolig Hyttefeiing godtgjøres etter medgått tid pluss kjøregodtgjørelse 3,5 kr pr time Utleie av materiell og utstyr Økning Merknad ,5 % ,5 % % Motorsprøyt pr time ,5 % Eksklusiv drivstoff Lensepumpe pr time ,5 % Brannslange pr lengde ( 25m ) pr døgn ,5 % Leie av Bronto skylift pr time % Vannstøvsuger pr døgn ,5 % Eksklusiv drivstoff Undervisning, kurs og øvelser som ikke er lovpålagt Undervisningsrom pr time ,5 % Min 1 time Undervisningsrom pr dag ,5 % Uten servering Instruktør pr time ,5 % Ikke mva pliktig Undervisning for grupper over 7 stk ,5 % Håndslokkere - Service/fylling kontroll, plombering og attestasjon 6 og 12 kg ABC/BC-apparat ,5 % Mindre apparater ABC og BC ,5 % 6 og 9 liters skumapparat ,5 % Periodisk trykktesting ,5 % Ren kontroll Alle apparattyper ,5 % Kommunale bygg ,5 % Periodisk trykktesting ,5 % Pris pr. elev. Undervisning for grupper over 30 stk. avtales fastpris Sjekk av manometer og pulver, med attestasjon Nedbrenning av hus ,5 % Egen øvelse for ØABV 86

87 FAKTURAGEBYR Gebyr på papirfaktura ,3% Avtalegiro / efaktura BIBLIOTEK Purregebyr voksne % Purregebyr barn % KULTURSKOLE Vokal-/instrumentundervisning ,7% Visuell kunst ,7% - - Scenekunst/drama ,7% - - Baby-rytmikk ,7% Leie av instrument % Eks. moms Dirigenttjenester skolemusikkorps Instruktørtjenester aspirantkorps, juniorkorps, Arendals Unge Strykere en klokketime pr uke Dirigenttjenester voksenaktiviteter ,7% Pr. halvår Pr. halvår 25% søskenmoderasjon og ved deltakelse på flere aktiviteter Ved salg av en klokketime pr. uke pr. halvår 75% av reelle lønnsutgifter 90% av reelle lønnsutgifter BETALINGSSATSER KOMMUNALE BYGG/ANLEGG Økning Merknad Lag og foreninger Gratis Gratis Vedtatt av bystyret Kommersielle/private/utenbys: Grupperom/klasserom ol inntil 30m2 100/time 100/time 0% 1125/døgn Grupperom/klasserom ol inntil 100 m2 150/time 150/time 0% 750/døgn Gymsaler ol inntil 300m2 200/time 200/time 0% 1500/døgn Idrettshaller/utendørsanl. 300 m2 250/ time 250/time 0% 1875/døgn Spesialrom (musikkrom, kjøkken ol) 150/time 150/time 0% 1125/døgn Svømmebasseng 12,5 m 250/time 250/time 0% 2000/døgn Svømmebasseng 25 m 300/time 300/time 0% 2500/døgn Depositum spesialrom % Depositum nøkler % VITENSENTERET SØRLANDET Barn u/1 år Gratis Gratis 0% Barn % 1-15 år Voksen % 87

88 VITENSENTERET SØRLANDET Familie 225-1v 2 barn Familie 290-1v 3 barn Famlie 353-1v 4 barn Famlie % 2 v 2 barn Familie v 3 barn Familie v 4 barn Student, honnør, vernepliktig % Skoleelev i undervisning 1 t % Skoleelever i undervisning + utstilling 2 t Lærer som følger klasse er gratis Minstepris kr. 720 Heldagsbesøk med bil kjøregodtgjørelse Halvdagsbesøk med bil kjøregodtgjørelse Skolebesøk av pedagog kjøregodtgjørelse Barnehagekort Årskort barn % Årskort voksen % Årskort familie 1100 Fødselsdag % Vitenklubb Sommerskole Pr. person Minimum kr arrangement Event kr. 80 pr. person 88

89 OMSORGSTJENESTER Praktisk bistand (pr time) Under 2G (pr mnd) ,9% Pr. time - Tak 180 statens satser (settes lik statens satser vedtatt i statsbudsjettet) 2-3G ,5 % Pr. time - Tak G ,3 % Pr. time - Tak 2380 Over 5G ,3% Pr. time - Tak 3930 OMSORGSTJENESTER fortsatt Vask av tøy Økning Merknad Leie av håndklær og sengetøy % Pr. mnd Vask av privat tøy inklusive sengetøy % Enkeltoppdrag kun vask % Enkeltoppdrag inkl stryking/rulling % Leie/kjøp av kommunale hjelpemidler Pr. mnd - Vask av privat tøy inkl sengetøy Pr. kg - Vask av privat tøy inkl sengetøy + moms Pr. kg - Enkeltoppdrag kun vask + moms Leie av kommunalt utstyr % Pr. gjenstand maksbeløp 300 kr Kjøp av utstyr Mat Selvkost + kr. 75 Selvkost + kr. 100 Middag kafeteria % Pr. stk Middag hjemeboende 0 75 Pr. stk Frokost/ kveld % Pr. stk 31% Tilleggspris pr. gjenstand Alle måltider % Pr. mnd Dagopphold psykiatri % Pr. gang Dag/natt-opphold sykehjem ,8% Døgnopphold korttid sykehjem ,6% Tillegg for transport % Pr. gang Leie basseng Bjorbekktunet Grupper funksjonshemmede (pr gang) Pr. døgn - (settes lik statens satser vedtatt i statsbudsjettet) Pr. døgn - (settes lik statens satser vedtatt i statsbudsjettet) Pr. gang % Pr. gang Andre % Pr. person Ansatte % Pr. person Trygghetsalarm Under 2G ,4 % Pr. mnd Fra 2 4G ,4 % Pr. mnd Over 5G Ny Pr. mnd 89

90 TRANSPORT Sats 1 Transport til og fra dag og aktivitetstilbud alle grupper. Pris pr % Pr. mnd dag 48,25 Pris 2 dager pr uke % Pr. mnd Pris 3 dager pr uke % Pr. mnd Pris 4 dager pr uke % Pr. mnd Pris 5 dager pr uke % Pr. mnd Sats 2 (Sosial- og miljøturer) Inntil 30 Deretter 2,50 kr/km. Over 200 km % km. Deretter kr 1,50 pr km. etter avtale med transporttjenesten Tak pr mnd for kjøring korte turer med kommunale tjenestebiler % Pr. mnd Bolig Trygghetshybel inkl mat % Pr. døgn Husleie ink alarm v/boliggjøring % Pr. mnd Husleie v/ boliggjøring ellers % Pr. mnd Servicepakke v/ boliggjøring % Pr. mnd 90

91 PLAN- OG BYGGESAKSGEBYRER GEBYRREGULATIV FOR PLAN- OG BYGGESAKER KAP. A - ALMINNELIGE BESTEMMELSER /OPPLYSNINGER A 1 HJEMMELSGRUNNLAG Dette gebyrregulativ er fastsatt av Arendal bystyre med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27.juni Gebyrregulativet gjelder for saksbehandling etter plan- og bygningsloven. A 2 REVISJONER MV. Regulativet er i kraft for bygge- og delingsaker, dispensasjoner, arealplaner, mv. innsendt etter A 3 BENYTTEDE AREALANGIVELSER/FORKORTELSER Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27.juni pbl. Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) SAK10 A 4 BETALINGSPLIKT Den som får utført tjenester etter dette regulativ skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av regulativet. Gebyrkravet rettes mot tiltakshaver/forslagstiller. A 5 BEREGNINGSTIDSPUNKT I kap. B, C, D, og E beregnes gebyret etter de satsene som var gjeldene på det tidspunktet saken er mottatt (innregistreringsdato) av kommunen. A 6 FAKTURERINGS- OG BETALINGSTIDSPUNKT For kap B, C, og D; Når vedtak fattes. For kap E; Detaljreguleringsplan: Etter at planforslaget har vært til 1.- gangs behandling. Mindre endringer av reguleringsplan: jfr. pbl 12-14, 2.ledd: Når forslaget er behandlet. A 7 PURREGEBYR Gebyr skal være betalt innen 30 dager regnet fra fakturadato. Ved for sen betaling kreves purregebyr på 10 % av inkassosatsen. Må det purres flere ganger, kreves det i tillegg til purregebyr, morarente (forsinkelsesrente) i samsvar med lov om renter A 8 FOR MYE BETALT GEBYR. Dersom det er betalt for mye gebyr tilbakebetales dette. Det utbetales rente 3 % for tidsrommet fra kommunens vedtaksdato til det tidspunkt gebyret tilbakebetales. A 9 ENDRING/JUSTERING AV REGULATIVET OG/ELLER GEBYRSATSENE Bystyret kan vedta endringer i satsene/mindre justeringer ved den årlige budsjettbehandlingen. Ved endring av satsene i forbindelse med bystyrebehandlingen skal disse avrundes til nærmeste hele krone etter vanlige avrundingsregler. A 10 AVSLAG Dersom en søknad om tiltak etter pbl 20-1, 20-2 eller søknad om dispensasjon etter pbl 19-1/19-2 avslås, betales 50 % av fullt gebyr etter kap. B, C, og D. KAP. B BYGGESAKER B 1 GENERELLE BESTEMMELSER B 1-1 AREALANGIVELSE/DEFINISJONER/FORKORTELSER Med mindre annet er spesifisert angir m2-satsene bruksareal (BRA) som definert i norsk standard (NS 3940). Tiltak som ikke har bruksareal etter NS3940 betaler bare grunnbeløp. Dersom det søkes om flere bygninger i samme søknad skal arealet summeres. B 1-2 TILLEGG FOR DISPENSASJON Dersom et tiltak etter kap. B og C er avhengig av dispensasjon, påløper det i tillegg for behandling av dispensasjon jfr. kap. D. B 1-3 INNSENDT SØKNAD VIA BYGGSØK Punktet fjernes fra regulativet inntil videre fordi teknisk løsning ikke er på plass B 1-4 MAKSIMUMSPRIS Punkt fjernes. Ivaretas av punkt C2-1 og C2-2. B 1-5 TILSKUDD VED BYGGING AV PASSIVHUS Tilskuddsordning omfattes ikke av gebyret knyttet til behandlingen av plan- og byggesak, men er et tilskudd fra kommunen som administreres av kommunens bygningsmyndighet i forbindelse med den ordinære gebyrhåndteringen knyttet til den konkrete byggesaken. Jfr. tidligere bystyresak. B 1-6 FRAFALL AV GEBYR VED LANG SAKSBEHANDLINGSTID Der saksebehandlingstid fra saken er komplett og klar til behandling overskrider 40 uker tas det ikke gebyr. 91

92 PLAN- OG BYGGESAKSGEBYRER B 1-7 ANDEL AV GEBYR TIL TILSYN 8 % av gebyrinntektene avsettes til tilsyn. B 1-8 SAKKYNDIG BISTAND OG INNLEIDE TJENESTER FOR TILSYN I saker der kommunen rekvirerer sakkyndig bistand for gjennomføring av tilsyn kan kommunen kreve dekning av faktiske utgifter. Utgiftene belastes tiltakshaver. PLAN- OG BYGGESAKSGEBYRER fortsatt B 2 BEHANDLING AV Økning Merknad B 2-1 Søknader etter PBL 20-1: bokstav a, b, c, e, f, h, i, j, k, l: Ettrinnssøknad 100 % av satsen i B3 Rammetillatelse 100 % av satsen i B3 litra d Betaler 50 % av satsen i B3 for areal som bruksendres litra g % Sammenføyning av enheter - enkelt søknad om etablering og rehabilitering av våtrom (dersom det fremmes søknad kun innholdende søknad om våtrom) jfr. SAK10 2-2/pbl 20-1 jfr. bystyrevedtak litra m - se kap C B 2-2 Søknader etter PBL 20-2: litra a, c, d Betaler 100 % av B litra b % B3 AREALSATS 0-15 m % m % m % m m m Over 1000 m B4 Andre søknader/anmodninger % 15% 15% 15% 2013: + 66 kr/m2 som overskrider 15 m2 2014:+ 76 kr/m2 som overskrider 15 m2 2013: + 66 kr/m2 som overskrider 15 m2 2014:+ 76 kr/m2 som overskrider 15 m2 2013: + 50 kr/m2 som overskrider 100 m2 2014: + 58 kr/m2 som overskrider 100 m2 2013: + 23 kr/m2 som overskrider 200 m2 2013: + 26 kr/m2 som overskrider 200 m2 2013: + 14 kr/m2 som overskrider 600 m2 2013: + 16 kr/m2 som overskrider 600 m2 2013: + 9 kr/m2 som overskrider 1000 m2 2013: + 10 kr/m2 som overskrider 1000 m2 Søknad om ansvarsrett % basert på sentral foretaksgodkjenning Søknad om ansvarsrett % basert på lokal foretaksgodkjenning Søknad om ansvarsrett for selvbyg % jf. SAK Plasseringsgodkjenning % jfr. pbl 29-4 i forbindelse med pbl

93 PLAN- OG BYGGESAKSGEBYRER fortsatt Midlertidig brukstillatelse % Pr. søknad Ferdigattest % Pr. sak Endring av tillatelse % Pr. søknad Igangsettingstillatelse % Pr. søknad Behandling etter pbl Ny Pr. søknad der dette skal vurderes PLAN- OG BYGGESAKSGEBYRER fortsatt Økning Merknad KAP. C Delingssaker C-1Generelle bestemmelser C 1-1 Tillegg for dispensasjon Ved behandling av delingssaker påkommer også tillegg for behandling av eventuell dispensasjon jfr. kap. D. C-2 Behandling av søknad jfr. PBL 20-1, litra M: C 2-1 Fradeling av parsell(er)/tomt(er) til byggeformål, der tomtedelingen er fastsatt i reguleringsplan: C 2-2 Fradeling av parsell(er)/tomt(er) til byggeformål, der tomtedelingen ikke er fastsatt i reguleringsplan: C 2-3 Fradeling av alle andre typer arealer enn C 2-1 og C % % +800 pr. parsell/tomt Maksimumspris kr pr. parsell/tomt Maksimumspris kr % (tilleggsarealer og tilsvarende) KAP. D Dispensasjonssaker D 1 Generelle bestemmelser D 1-1 Hjemmelsgrunnlag Kapittel D tar for seg behandling av dispensasjon jfr. pbl kapittel 19. Det vises videre til pbl 11-6, D 1-2 Utregning Dersom der er søkt om dispensasjon fra flere bestemmelser skal det kun tas gebyr for den dyreste. D 2 Fra kommuneplanens arealdel D 2.1 Fra arealformål % D 2.2 Fra bestemmelser % D 3 Fra reguleringsplan D 3.1 Fra arealformål % D 3.2 Fra bestemmelser % D 4 Fra andre bestemmelser: D 4.1 Fra pbl 1-8 i område avsatt til arealformål bebyggelse og anlegg jfr. pbl 11-7, 12-5 i område avsatt til alle andre arealformål % % D 4.2 Fra bestemmelser i pbl % D 4.3 Fra bestemmelser i pbl 18-1, % KAP. E Plansaker E 1 Generelle bestemmelser E 1-1 Når kommunen avviser planforslaget/-endringen eller deler av forslaget, reduseres gebyret med 50 % for de arealene som nektes lagt ut. E 2 Forslag til detaljreguleringsplan, etter pbl 12-3, 2.ledd E 2-1 Gebyrene beregnes utelukkende etter det som i planforslaget foreslås regulert til nye byggeformål jfr. pbl , nr.1 med avgrensninger av E

94 PLAN- OG BYGGESAKSGEBYRER fortsatt E 2-2 Dersom planen ikke inneholder areal etter C E 2-1 betales minimumspris jfr. E 2-5 E 2-3 For de arealene på plankartet hvor det foreslås gitt hjemmel for oppføring av bygninger inntil grensen fastsatt i pbl 29-4 E 2-4 For de arealene på plankartet hvor det foreslås gitt hjemmel for oppføring av bygninger høyere enn grensen fastsatt i pbl 29-4, E 2-5 Minimumspris maksimumspris E 2-6 Tillegg for plan med konsekvensutredning % Pr.daa % Pr.daa % Ny PLAN- OG BYGGESAKSGEBYRER fortsatt E 3 Forslag til mindre endringer, pbl 12-14, 2.ledd E 4 Forslag til små endringer ( bagatellmessige endringer ), pbl 12-14, 2.ledd Økning Merknad % % 94

95 PARKERING Betalingssatser på kommunale parkeringsplasser og i Torvet P-Hus. Priser inkludert MVA Barbubukt % Timesparkering Barbubukt ,4 % Heldagsparkering Jernbanestasjonen Timesparkering Jernbanestasjonen ,05 % Heldagsparkering Bendiksklev, Torvet øst, Torvgaten, Strandgaten, Peder Thomassons gate, Østregate (nederste kvartal) Kittelsbukt, Tyholmen, Langbryggen fortau, Nesbakken, Kløckers plass, Kirkeplassen, Kittelsbukt, Nygaten, Østregate 2. og 3. kvartal, Hylleveien Teaterplassen, Rådhusgaten, Fergekaien, Munkegaten, Østregate (toppen), Klevgaten P-Hus Torvet kl Pr. time P-Hus Torvet kl ,6 % Pr. time P-Hus Torvet - inne Pr. år P-Hus Torvet - tak Pr. år Sentrum; Tyholmen, Kastellveien, Gml. Kittelsbuktvei - Leieplass Sentrumsnære plasser; Skytebanen, Høyveien, Munkejordet, Strømsbuneset, Fløyveien, Hansnesveien og Vrengen - Leieplass ,2 % Pr. år ,2 % Pr. år Barbubukt - Leieplass ,2 % Pr. år NSB (tidl fraktgodsen) - Leieplass ,5 % Pr. år Timeparkering, maks 1 time. Utvidet avgiftstid inkl. lørdag. Timeparkering, maks 2 timer. Utvidet avgiftstid inkl. lørdag. Timeparkering, maks 8 timer. Utvidet avgiftstid inkl. lørdag. Parkulator/ Smart Park Pr. time kjøp av parkulator 1247 SKOLE SFO Hel plass (12 timer pr uke eller mer) Prisene inkluderer mat SFO som ikke har matservering har følgende pris (Gitt i parentes) (2 485) 2635 (2485) 0% Redusert plass (til og med 11 timer per uke) SFO som ikke har matservering har følgende pris (Gitt i parentes) (1822) 1922 (1822) 0% Ekstra tid i skolens ferier: pr dag de ukedager barnet har SFO-tid. Pr. dag for ukedager barnet ikke ellers går i SFO % 95

96 SVØMMING STINTA SVØMMEHALL Barn under 16 år % Pr. gang Pensjonister/studenter % Pr. gang Pensjonister/studenter % Klippekort 10 klipp Voksen % Pr. gang Voksen % Klippekort 10 klipp VAKSINASJONSKONTOR Gruppekonsultasjon ( 2 eller flere ) pris pr person) Konsultasjon voksen % Konsultasjon barn 0-16 år % Oppfølgende konsultasjon % % Pris pr. konsultasjon Eget detaljert prisregulativ for vaksiner De fleste priser er økt med 5% VANN, AVLØP, SLAM, RENOVASJON GEBYRREGULATIV FOR VANN OG AVLØP Gebyrberegning baseres på Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974, samt nasjonale og kommunale forskrifter om vann- og avløpsgebyrer. 1. Rammer for gebyrberegning Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader, men kan avregnes over en 4 års periode. Overslag over forventede kostnader (drifts- og kapitalkostnader) for de nærmeste 4 årene skal foreligge før gebyrenes størrelse fastsettes. 2. Engangsgebyr for tilknytning Engangsgebyr betales ved tilknytning til offentlig vann- og/eller avløpsledningsnett. Engangsgebyret skal være likt for alle abonnenter og skal betales ved første gangs tilknytning. 3. Årsgebyr Årsgebyret består av et abonnementsgebyr og et forbruksgebyr. Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret er årsgebyrets faste del som skal dekke kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenestene. Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori: Abonnementsgebyr for næring betales av næringseiendommer, offentlige virksomheter og borettslag. Abonnementsgebyret er delt inn i tretten brukerkategorier i henhold til deres årlige vannforbruk. Abonnementsgebyr for forsamlingshus, idrettsforeninger, frikirkesamfunn, grendehus og andre lag og foreninger som driver sine hus på ikke kommersielt grunnlag. Abonnementsgebyr for bolig Abonnementsgebyr en for fritidsbolig/hytte. Alle abonnenter i en brukerkategori betaler likt abonnementsgebyr. Gebyret for næringseiendommer fastsettes på grunnlag av fjorårets vannforbruk, basert på kommunens kapitalkostnader. Abonnementsgebyr for VA for næringsbygg baseres på abonnementsgebyr for bolig ganget opp etter beregnet forbruk: 0-200m3-2ganger, m3 3,5 ganger, m3 5 ganger, m3 7,5 ganger, m3 10 ganger, m3 12,5 ganger, m3 14 ganger, m3 15 ganger, m3-16 ganger, m3 17 ganger, m3 18 ganger, m3 19 ganger, over m3 20 ganger. 3.2 Forbruksgebyr Forbruksgebyret er et variabelt gebyr og beregnes på grunnlag av målt eller stipulert vannforbruk Målt forbruk (vannmåler) 96

97 VANN, AVLØP, SLAM, RENOVASJON Forbruksgebyret baseres på faktisk vannforbruk (vannmåler) og pris pr. m 3. Avløpsmengde regnes lik vannmengde. Unntak fra dette må dokumenteres av abonnenten Stipulert forbruk (areal) Forbruksgebyret baseres på stipulert forbruk og pris pr. m 3. Stipulert forbruk (m 3 ) beregnes slik: Bruksareal (BRA, m 2 ) x spesifikt forbruk (m 3 /m 2 ) der: Arealet beregnes som bruksareal BRA (m 2 ) etter NS 3940 og Spesifikt forbruk er satt til 1,25 m 3 /m 2 4. Årlig vannmålerleie Kommunen eier vannmåleren for alle abonnenter. Alle kostnadene for installasjon, drift, avlesning m.m. dekkes av abonnenten. Det betales en årlig leie for måler: T.o.m. ¾ : 206,75 inkl. mva, 25 50mm kr 537,50 inlk. Mva, mm: kr 1.875,- inkl. mva, Kombimåler: kr 1.250,- inkl. mva VA-gebyrene og målerleie faktureres over 3 terminer. VANN, AVLØP, SLAM, RENOVASJON fortsatt Vann Økning Merknad Engangsgebyr % Inkl.mva., ved tilknytning Abonnementsgebyr pr abonnent - bolig ,7% Inkl.mva. Abonnementsgebyr pr abonnent - hytte ,7% Inkl.mva. Abonnementsgebyr pr abonnent - forsamlingslokale ,5% Inkl.mva. Forbruksgebyr pr m3 9,64 10,04 4,1% Inkl.mva. Avløp og slam Engangsgebyr % Inkl.mva., ved tilknytning Abonnementsgebyr pr abonnent- bolig ,7% Middels bolig 140 m2 Inkl.mva Abonnementsgebyr pr abonnent- hytte ,7% Inkl.mva. Abonnementsgebyr pr abonnent - forsamlingslokale ;7% Inkl.mva. Forbruksgebyr pr m3 12,86 13,90 8,1% Inkl.mva. Grunngebyr for slamtømming ,5% Inkl.mva. Renovasjon Renovasjon (standardabonnement) ,2% Inkl.mva. 97

98 OPPMÅLING Gebyr for saker som behandles etter eierseksjoneringsloven Av oppmålingsgebyr beregnes det ikke mva. For sak som krever befaring 5xR 5xR 0 R = Rettsgebyr, nasjonal sats. Sak som ikke krever befaring 3xR 3xR 0 R = Rettsgebyr, nasjonal sats. Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven 1.1 Oppretting av matrikkelenhet Oppretting av grunneiendom og festegrunn, areal som skal benyttes til utbyggingsformål som krever markarbeid m Pr.enhet m Pr.enhet m Pr.enhet m Pr.enhet m kr pr påbegynt daa Pr.enhet Over 10000m kr. 750 pr påbegynt daa Pr.enhet Oppretting av grunneiendom og festegrunn, areal som skal benyttes til tilleggsareal, garasjetomt, parkeringsanlegg som krever markarbeid m Pr.enhet m Pr.enhet m Pr.enhet m Pr.enhet m Pr.enhet m Pr.enhet Over 2000m2 gebyrsatser etter punkt Oppmåling av uteareal på eierseksjon som krever markarbeid 0-100m m m Over 2000m Saker som ikke krever markarbeid 0 Minste gebyr kr jfr pkt Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom faktureres etter medgått tid. Minstegebyr kr Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. Minstegebyr kr Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning. Viser til pkt , 1.1.2, 1.1.3, 1.1.4, og OPPMÅLING fortsatt 1.3 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Dersom en sak blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, betales en andel av tilhørende gebyr tilsvarende det arbeidet kommunen har eller må utføre. Minstegebyr, hvis saken er påbegynt, kr Grensejustering 98

99 OPPMÅLING fortsatt Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde Økning Merknad 0-200m Pr. enhet m Pr. enhet m Pr. enhet Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ Gebyr som for oppretting av grunneiendom faktureres etter medgått tid. Minstegebyr kr Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. Gebyr: aktuell sats i gebyrpkt % (30 % skal utgjøre maksimum kr ). For saker som ikke krever markarbeid, se pkt Minstegebyr kr Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. Gebyr: aktuell sats i gebyrpkt %. Minstegebyr kr Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt. For inntil 3 punkter For overskytende grensepunkter Pr. punkt 1.7 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter. Der grensen følger terrengdetaljer (t.d. steingjerde, fjellfot), regnes 25 løpemeter som ett punkt. Klarlegging av servitutter som medfører merarbeid, gebyrlegges etter medgått tid. For inntil 3 punkter For overskytende grensepunkter Pr. punkt 1.8 Privat grenseavtale For inntil 2 punkter eller 100m grenselengde For hvert nytt punkt eller påbegynte 100m grenselengde Alternativt kan gebyr fastsettes etter medgått tid. Minstegebyr kr Oppretting av grunneiendom, festegrunn over større sammenhengende arealer til landbruks-, allmenn fritids-, og andre allmennyttige formål. Gebyr fastsettes etter medgått tid. Minstegebyr kr Saker som ikke krever markarbeid Dersom det ikke er nødvendig med markarbeider, betales gebyr med 65 % av gebyrsatsen i aktuelt pkt Timepris Oppmålingsingeniør Merkantil-/oppmålingshjelp Pr. time Medgått tid rundes oppover til nærmeste time Pr. time Medgått tid rundes oppover til nærmeste time 1.12 Gebyr til statlige etater. Der kommunen skal kreve inn gebyrer til statlige etater som f.eks tinglysingsgebyr og dokumentavgift for saker etter dette regulativet, skal disse utgiftene viderefaktureres til rekvirenten. 99

100 OPPMÅLING fortsatt Vedr. utskriving og innkreving av statlige og kommunale gebyrer, se pkt OPPMÅLING fortsatt 1.13 Gebyr vedrørende uttak av andre opplysninger Kostnader som kommunen påføres i forbindelse med innhenting av relevante opplysninger i forbindelse med oppmålingsforretning, viderefaktureres til rekvirenten. Utskriving og innkreving av statlige og kommunale gebyrer, samt utgifter til uttak av andre opplysninger, skal skje samordnet Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan koordinator i arbeidslaget AK 70 Kart og Oppmåling, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Koordinator i AK 70 kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr Betalingstidspunkt Gebyret skal kreves inn etterskuddsvis. I spesielle tilfeller kan gebyret kreves inn forskuddsvis Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, reduseres ikke gebyret Utstedelse av matrikkelbrev Utstedelse av ett stk. matrikkelbrev pr. sak, er inkludert i gebyrregulativet Økning Merknad Matrikkelbrev inntil 10 sider Matrikkelbrev over 10 sider Endring i maksimalsatsen reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen 100

101 VOKSENOPPLÆRING NORSKKURS Dagtid 15 t/uke % Pr. semester Dagtid 9 t/uke % Pr. semester Kveld 6 t/uke % Pr. semester Kveld 3 t/uke % Pr. semester Nett kombi 3t skole + 5 t nett % Pr. semester Nettkurs 5 t/u % Pr. mnd 50t samfunnskunnskap % KARTBASERT TJENESTEYTING - INFOLAND Eiendomsmeglerpakke % + mva Situasjonskart inkl. eiendomsgrenser % + mva Vann og avløpsforhold % + mva Ferdigattest/melding VA % + mva Godkjente bygningstegninger % + mva Vegstatus % + mva Ferdigattest/midl. Brukstillatelse % + mva Ledningskart % + mva Reguleringsplan/beb.plan m/best % + mva Matrikkelbrev % + mva Kommuneplan % + mva Innsendte arealplaner (PUA) % + mva KARTBASERT TJENESTEYTING - INFOLAND Kommunale avgifter/gebyrer % + mva Kommunale pålegg % + mva Målebrev historikk % + mva Naboliste % + mva Ortofoto % + mva 101

102 Vedlegg 4: Tilskudd til andre Tilskudd og overføringer Budsjett 2014 Beskrivelse tilskudd/ overføring Tilskuddsmottaker Oppr. vedtatt budsj Forslag til budsjett 2014 Tilskudd Kirkens SOS Kirkens SOS Aust-Agder Driftstilskudd Arendal Kirkelige Fellesråd Arendal Kirkelige Fellesråd Kontingent KS Kommunenes Sentralforbund Granehallen - kompensasjon gratisprinsippet Granehallen AS Drifts-/vedlikeholdstilskudd turløype friområdesenter m.fl. Øynaheia løypelag, Granestua tur Drift Myra Grendehus Myra ungdoms- og idrettslag til drift av kommunens hus Tilskudd arrangementer/tiltak "Levende Diverse organisasjoner og egne historie" tiltak kulturvern Driftstilskudd historielag o.l Historielag og kulturvernorganisasjoner Driftstilskudd Stiftelsen Arkivet, Kr. Sand Driftstilskudd Aust-Agder kulturhistoriske senter Driftstilskudd Aust-Agder kulturhistoriske senter, Eydehavn museet Tilskudd utbygging nytt AAKS Aust-Agder kulturhistoriske senter Driftstilskudd barn & unge Barne- og ungdomsorganisasjoner Tilskudd arrangementer/prosjekter barn & unge Driftstilskudd musikk Barne- og ungdomsorganisasjoner Kor, korps og musikkorganisasjoner (2014: kun skolekorps) Tilskudd arrangementer/prosjekter musikk Kor, korps og musikkorganisasjoner Driftstilskudd idrett Idrettslag (2014: kun anleggsstøtte) Tilskudd arrangementet/prosjekter idrett Idrettslag m.m Driftstilskudd andre kulturformål Diverse organisasjoner Tilskudd arrangementer/prosjekter andre kulturformål Diverse organisasjoner o.l Tilskudd organisjonseide bygg Organisasjoner med egne bygg/anlegg Driftstilskudd diverse organisasjoner Helseorganisasjoner, humanitære org. osv Tilskudd til arrangementer/prosjekter eldre Kulturuka "Vi over 60", diverse organisasjoner Tilskudd Arendal korfestival Arendal korfestival Tilskudd Canal Street Canal Street Tilskidd Aust-Agder kammerorkester Aust-Agder kammerorkester Tilskudd Sørnorsk jazzsenter Sørnorsk jazzsenter Tilskudd Aust-Agder musikkråd Aust-Agder musikkråd Tilskudd Skagerrak idrettsfestival Skagerrak idrettsfestival Tilskudd Vegårshei skisenter Vegårshei skisenter Tilskudd Sørnorsk filmsenter Sørnorsk filmsenter Tilskudd Agder Teater/Kilden Kr.sand Kilden Tilskudd Kjæmpestaden Kjæmpestaden Subsidert leie lokale leietakere Arendal Diverse organisasjoner og andre Kulturhus lokale arrangører Arendal Kulturhus - driftstilskudd, Tilskudd Arendal Kulturhus renhold og utstyr (2014: ikke utstyr)) 102

103 Beskrivelse tilskudd/ overføring Tilskuddsmottaker Oppr. vedtatt budsj Forslag til budsjett 2014 Tilskudd fritidstilbud i oppvekstområdene Oppvekstområdene Tilskudd lokalmuseer Tilskudd museumstjeneste/ flaskeskutesamling Kløckers hus, Bomsholmen, Boy Leslie, Torungen m.fl Kløckers hus Tilskudd T5-senteret (sosial) T5-senteret/ Rusfri Arendal Tilskudd Eldresentre (Tyholmen, Kuben, Tromøy, Myra etc) Tilskudd Frivillighetssentral Div Frivillighetssentraler (Tromøy, Hisøy etc) Tilskudd Alternativ til Vold Alternativ til Vold i Aust-Agder Tilskudd Blå Kors Blå Kors Tilskudd VTA (Varig Tilrettelagte Arbeisplasser) Arendals andel av syns- og audiopedagogtjenesten ProFlex, Kafe Munken, Durapart, Torbjørnsbu verksted, Froland Kommune og Lisand industrier Husebye kompetansesenter Nordisk Informasjonskontor Tilskudd Sørlandets Europakontor Brukerstyrt senter Sum tilskudd og overføringer

104 104