3. RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "3. RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET"

Transkript

1 3. RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET Dette kapittelet omhandeler de befolkningsmessige og økonomiske rammebetingelsene som legges til grunn for handlingsprogram Kommunens ressursbruk må planlegges og forvaltes på en bærekreftig måte for å opprettholde tilstrekkelig handlefrihet. 3.1 Endringer i folketall og befolkningssammensetning SSB presenterer ulike prognoser for befolkningsutviklingen hvert annet år. I figuren nedenfor er vist befolkningsframskrivning for Arendal kommune ifølge prognose utarbeidet i Befolkningsframskrivning Folketall 1/ %-andel 2013 Prognose 2015 Prognose 2017 Prognose 2020 Endring %-andel år ,3 % ,6 % 6-12 år ,3 % ,8 % år ,9 % ,6 % år ,3 % ,6 % år ,3 % ,9 % år ,2 % ,1 % år ,4 % ,2 % Over 80 år ,3 % ,1 % Hovedsum Figur 1. Befolkningsframskrivning Tallene i prognosen tilsier at en fallende andel av befolkningen er i yrkesaktiv alder. Den gruppen som forventes å øke mest er den mellom 67 til 79 år. Tabellen indikerer også at gruppen førskolebarn og barn mellom 6 og 12 år vil øke noe mer enn befolkningen samlet. Nominelt øker folketallet i alle grupper unntatt ungdommer mellom 16 og 19 år. Rådmannen vil understreke at tabellen representerer en optimistisk framskrivning (SSB-høy nasjonal vekst HHMH) og at en svakere innflytting til Norge raskt vil avspeile seg i en redusert vekst i folketallet. 10

2 3.2 Føringer fra kommuneproposisjonen og statsbudsjettet 2014 Kommuneproposisjonen 2014 De senere år har det vært godt samsvar mellom de signaler som gis i kommuneproposisjonen i mai og det endelige forslaget til statsbudsjett som legges frem i oktober måned. Rådmannen starter budsjettarbeidet for kommende periode i forkant av kommuneproposisjonen og legger til grunn de endringer som proposisjonen legger opp til. Med frie inntekter på dette nivået var det rådmannens vurdering at avviket mellom forventede inntekter og dagens driftsnivå ligger på rundt 60 mill. kroner. Statsbudsjettet 2014 Stoltenberg-regjeringen la frem sitt budsjett 14. oktober. Dette er lagt til grunn for saldering av rådmannens forslag. Den nye regjeringens forslag til endringer i budsjettforslaget legges fram som en tilleggsproposisjon. Denne kommer eventuelt fredag 8. november. Det er etter at rådmannen legger frem sitt budsjettforslag. Eventuelle vesentlige endringer for kommunen vil da bli utarbeidet som en tilleggsmelding til bystyret. Hovedelementene i de punktene i statsbudsjettet som angår kommunesektoren er følgende: Av den samlede inntektsveksten er 5,2 milliarder kroner frie inntekter (i kommuneproposisjonen ble det varslet mellom 5 og 5½ mrd). Knapt 1 mrd. er knyttet til nye oppgaver, regelendringer etc. som kompenseres med økte frie inntekter. Om lag 1,2 mrd. er økte øremerkede overføringer. Gebyrveksten på 0,3 mrd. er knyttet til volumvekst innen kommunale tjenester som er brukerfinansiert/gebyrbelagt. Økt bevilgninger til enkelte tiltak innen oppvekst, skole, helse og omsorg og samferdsel. Den avgående regjering legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 7,7 milliarder kroner. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i revidert nasjonalbudsjett 2013, dvs uten de ekstra skatteinntektene i Veksten i frie inntekter på 5,2 mrd kroner fordeles med 4,3 mrd kroner på kommunene og 0,9 mrd kroner på fylkeskommunene. Inntektsveksten til kommunene skal dekke demografikostnader (2,5 mrd. for kommunene) og økte pensjonskostnader (1,4 mrd for kommunene). I tillegg skal veksten dekke nye pålagte oppgaver innenfor oppvekst, skole, helse og omsorg og samferdsel. Dette betyr at regjeringen legger opp til en nominell vekst i kommunens frie inntekter på 4,7 % i forhold til revidert nasjonalbudsjett som ble vedtatt i juni måned. Sett i sammenheng med økte skatteinntekter i 2013 er veksten på 4,1 %. Realveksten i kommunes frie innteker (justert for deflator) er dermed kun 1,1 % for Videre foreslår regjeringen en reduksjon av den kommunale skattøren fra 11,6 % i 2013 til 11,4 % i Forslag til skattøre er tilpasset forutsetningen om en skatteandel på 40 % i For Arendal kommune betyr forslagene fra statsbudsjettet en tilnærmet uendret situasjon fra kommuneproposisjonen i mai måned. Det legges til grunn noe høyere skatteinngang, samt at enkelte korreksjoner, som trekk for private skoler, trekker ned rammetilskuddet noe. Solberg-regjeringen har utarbeidet en felles politisk plattform som blant annet legger til en helhetlig gjennomgang av inntektsystemet, samt at kommunene skal få beholde mer av sine skatteinntekter. Dette kan bety lavere frie inntekter for Arendal og andre skattesvake kommuner i handlingsplanperioden. 3.3 Driftsbudsjettet Økonomisk oversikt drift Figuren under gir et sammendrag av den fullstendige hovedoversikten - Økonomisk oversikt drift som er gjengitt i vedlegg 1. 11

3 Tekst (1 000 kr) Forslag til budsjett 2014 Opprinnelig budsjett 2013 Regnskap 2012 Endring siste år Brukerbetalinger, salg og leieinnt Rammetilskudd og overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Sum driftsinntekter Lønn- og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Avskrivninger Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av fond Overført til investeringsregnskapet Avsatt til fond Regnskapsmessig merforbruk /mindreforbruk Figur 2. Sammendrag økonomisk oversikt drift Sammendraget viser et budsjett for 2014 i regnskapsmessig balanse i samsvar med kommunelovens krav. Oversikt over 4-års perioden vises i kapittel 3.8. I forhold til opprinnelig budsjett 2013 er det for 2014 en svekkelse av forholdet mellom driftsinntekter og utgifter. Inntektene foreslås økt med 4,3 %, mens utgiftene øker med hele 5,6 % i forhold til Dersom avskrivninger holdes utenfor er utgiftsveksten 5,2 % I dette tallet ligger det til grunn en tilnærmet videreføring av sum inntekter fra brukerbetalinger og salg, mens rammetilskudd, skatteinntekter og eiendomsskatt øker. På utgiftsiden øker lønnsrelaterte kostnader med nominelt 49 mill. kroner. Det er lavere enn forventet lønnsvekst på 3,5 %. Også kjøp av varer og tjenester øker noe, i tillegg til overføringer til andre og avskrivninger. Brutto driftsresultat er etter dette på negativt 78 mill. kroner. Netto driftsresultat beskriver kommunens økonomiske handlingsfrihet og viser hvor mye kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og til avsetninger til senere år. Etter finanskostnader og motpost avskrivninger viser oversikten et negativt netto driftsresultat på vel 19 mill. kroner. Dette dekkes ved bruk av fondsmidler. Det vesentligste av fondsmidlene er knyttet til planlagt og pålagt bruk av selvkostfond i forbindelse med vann-, avløp- og renovasjonsgebyrene. Kommunen har i kommuneplanen lagt til grunn et mål om et netto driftsresultat på 3 % for å dekke egenfinansiering av investeringer og mulighet til å avsette midler til senere budsjettår. Dette har ikke vært mulig å oppnå de senere år. Det er uheldig at det budsjetteres med et negativt netto driftsresultat. Dette er likevel innenfor budsjettforskriften da regnskapsmessig resultat er i balanse. Sentrale inntektsposter drift Frie inntekter skatt og rammetilskudd Kommunens viktigste inntektskilde er skatteinntekter og rammetilskudd. KS har utviklet en modell for å beregne effekten av bevilgningene til frie inntekter for den enkelte kommune. Statsbudsjett viser en relativ stor økning i frie inntekter til kommunen med nominelt 83 mill. kroner. Justert for deflator og korreksjoner er reell vekst likevel nærmest null, fordi merinntekten skal dekke nye oppgaver, satsingsområder samt deler av de økte pensjonskostnader. 12

4 Tekst PROGNOSE Kom.prp prognose Statsbudsjett Økning (1000 kr) /2014 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt fordeling Ordinært skjønn Kompensasjon Samhandlingsreformen Endringer i revidert nasjonalbudsjett Sum rammetilsk uten inntektsutjevning Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Figur 3. Oversikt over vesentlig endringer frie inntekter for 2014 Rammetilskuddet består i hovedsak av et innbyggertilskudd, utgiftsutjevning og andre mindre tilskuddsordninger. Rammetilskuddet justeres for deflator, og prognosen for 2014 gir ingen reell vekst for kommunen da utgiftene øker tilsvarende. Kommunen får et betydelig økt trekk i utgiftsutjevningen. Vel 5 mill. kroner skyldes at kommunen objektivt sett har fått et lavere beregnet utgiftsbehov fra 2013 til De resterende 10 mill. kronene i økt trekk knytter seg til økt antall barn i private skoler. Trekket for kommunen utgjør nå vel netto 19 mill. kroner for private skoleplasser. Overgangsordningen er finansiering av INGAR, garantiordningen i inntektssystemet som sikrer kommunene en kompensasjon for store endringer. Saker til særskilt fordeling er finansiering av satsingen mot helsestasjoner og deltidsbrannpersonell. Midler knyttet til samhandlingsreformen økes med Dette er betydelig lavere enn hva rådmannen legger til grunn ut fra dagens drift. Tildeling av ordinære skjønnsmidler er økt fra 6,4 mill. kroner til 6,8 mill. kroner. Dette er en lav tildeling sett i sammenheng med kommunens størrelse og de utfordringer som en fylkeshovedstad står ovenfor. Det vil i tillegg bli søkt om prosjektmidler innen fristen for dette i februar måned Skatteinntekter Arendal kommune er en lavinntektskommune og skattenivået ligger på % av landssnittet. Det er lagt til grunn nasjonalt anslag for skatteveksten også for Arendal kommune for Dette vil tilsi en vekst på 3,6 % ut fra reelt nivå for Rådmannen ser ingen grunn til å øke anslaget ut over forventningene til Finansdepartementet for Inntektssystemet sikrer at skattesvake kommuner kompenseres delvis for dette. Ørdningen fungerer slik at når nivået for landssnittet øker mer enn for den enkelte kommune, øker også kompensasjonen gjennom inntektsutjevningen. En høyere skattevekst for kommunen vil derimot redusere inntektsutjevningen. Denne skattekompensasjonen er etter hvert blitt en viktig inntekt for kommunen. I 2014 er den budsjettert til 82 mill. kroner. Eiendomsskatt Bystyret reduserte i 2011-budsjettet satsen for eiendomsskatt til 5,6 for boliger og fritidseiendommer, mens satsen for verker og bruk ble satt til 7,0. Basert på disse satsene er forventet inntekt fra eiendomsskatt i ,9 mill. kroner, tilsvarende beløpet for Rådmannen foreslår igjen å øke satsen til 7,0 også for boliger og fritidseiendommer, slik eiendomsskatteloven gir rom for. Økningen som foreslås vil årlig gi ca 20 mill. kroner i merinntekt. Ved å benytte KOSTRA-data som grunnlag for en snitteiendom i Arendal kommune vil følgende forutsetninger legges til grunn: bolig med et bruksareal på 120 kvm, en etasje, ikke kjeller, beliggende i/nær sentrum, vanlig husbankstandard, uten garasje og med en tomt på ca 1 mål. Økningen vil da være på ca 750 kroner per år, eller 25 % fra dagens nivå. 13

5 Momskompensasjon Kommunen mottar kompensasjon for betalt merverdiavgift på varer og tjenester. Fram til 2009 ble all kompensasjon budsjettert og regnskapsført som en driftsinntekt. Ifølge forskrift fra Kommunaldepartementet er momskompensasjon knyttet til investeringsprosjekter nå faset ut av driftsregnskapet og skal for 2014 i sin helhet inntektsføres i investeringsbudsjettet. For momskompensasjon knyttet til driftsutgifter er det budsjettert med 32 mill. kroner for Det er en reduksjon i forhold til budsjettert beløp for 2013, men på nivå med prognosen for Renter og utbytte Renteinntekten til Arendal kommune er redusert de siste år som følge av lavere saldo for innskudd i banken, jf. likviditetsanalysen senere i dokumentet. Budsjettert beløp for 2014 er satt til 10 mill. kroner. Dersom beholdningen i bank ikke styrkes i løpet av 2014, vil denne inntekten måtte vurderes i tertialrapportene. Det budsjetteres med utbytte på til sammen 44 mill. kroner. Dette kommer fra eierskapet i Agder Energi AS. Beløpet er økt med ca 5 mill. fra Det legges til grunn en vekst i utbyttegrunnlaget i selskapet basert på resultatet etter 1. halvår På basis av den vedtatte utbyttemodellen kan det være grunnlag for å øke forventningene noe for 2014 i forhold til Det er videre budsjettert med en garantiprovisjon fra Returkraft AS på 0,9 mill. kroner. Et eventuelt utbytte fra Agder Renovasjon Næring AS vil bli tatt med i tertialrapporten når beløpet er kjent. Andre tilskudd fra staten Det er over tid blitt etablert ulike tilskuddsordninger for kommunale investeringstiltak innenfor oppvekst, omsorg og kirkebygg. I hovedsak innebærer disse ordningene at kommunen får kompensert beregnede renteutgifter for godkjente investeringsprosjekter. For 2014 er det budsjettert med tilskudd på i alt 15,1 mill. kroner (16,8 mill. kroner for 2013). Sentrale utgiftsposter Deflator - forventet lønns- og prisstigning Deflator brukes for å beregne realvekst i kommunesektorens inntekter. Den baseres på 2/3 lønns-vekst og 1/3 prisvekst knyttet til kommunenes kjøp av varer og tjenester. Kommunene kompenseres gjennom denne for anslått pris- og lønnsvekst Deflator 3 3 Herav lønnsvekst 3,5 3,5 Det er i rammetilskuddet lagt til grunn en deflator på 3 %-poeng. Grunnen til at deflatoren er lavere enn lønnsveksten er en betydelig lavere prisvekst (2 %). I rådmannens budsjettforslag er det beregnet at avsetning for lønnsrelaterte kostnader for 2014 bør være omlag 50 mill. kroner. Disse midlene dekker overheng fra 2013-oppgjøret på i underkant 4 mill. kroner (0,38 %), samt beregnet effekt av lønnsoppgjør med virkning fra 1. mai 2014 anslått til vel 45 mill. kroner (3,5 %). Dette inkluderer også økte sosiale kostnader knyttet til ny lønn. Enhetene kompenseres for lønnsoppgjørene så snart disse er kjent. Prisjustering forøvrig kompenseres ikke i budsjettrammene til enhetene. Dette innebærer en underliggende innstramming i enhetenes handlingsrom. Manglende prisjustering av kjøp av varer og tjenester beløper seg anslagsvis 19 mill kroner forutsatt dagens nivå på kjøp og en prisvekst på 2 %. Pensjonsutgifter Regjeringen slår i statsbudsjettet fast at pensjonskostnadene er kommunesektorens eget ansvar. Vekst i pensjonskostnadene utover det som kompenseres gjennom deflatoren må derfor dekkes av de frie inntektene. Ordinær årspremie i en pensjonsordning beregnes med bindende virkning ved årets begynnelse og utgjør de forsikringstekniske beregnede pensjonskostnadene beregnet for hver enkelt pensjonsordning. Kommunen mottar satser for hver av de tre pensjonskassene vi er medlem i og betaler løpende premie etter disse. Satsene for de tre pensjonskassene vi er medlem av er vist i figuren nedenfor. 14

6 År Statens pensjonskasse Kommunal Landspensjonskasse Arendal kommunale pensjonskasse ,24 % 17,00 % 14,16 % ,25 % 19,38 % 12,53 % Figur 4. Pensjonspremier For pensjonskassene er premien for 2014 påvirket av kravene som følge av forventet høyere levealder. Det er en vekst i satsene både for Statens pensjonskasse og Kommunal Landspensjonskasse. Som vist reduseres premiesatsen for Arendal kommunale pensjonskasse. Dette har direkte sammenheng med at kommunen i 2013 skal innbetale en ekstraordinær premie som sikrer at pensjonskassen blir fullfinansiert. Den mest direkte effekten av dette er at den amortiseringen (innbetalingen) som hittil har skjedd ved en forhøyet arbeidsgiverpremie, blir avviklet. Isolert sett reduserer dette premien med 3 prosentpoeng. Etter justering for levealder med videre er den reelle reduksjonen på vel 0,6 prosent poeng i forhold til Dette har en effekt på ca 11 mill. kroner. I sum er det beregnet en besparelse på ordinær premieinnbetaling på 5,5 mill. kroner for Nåværende folkevalgtordningen opphører fra Rådmannen har i sitt budsjettforslag lagt til grunn en videreføring av en tilsvarende ordning i perioden. Reguleringspremie Pensjonskassene har adgang til å kreve inn en reguleringspremie i tillegg til den løpende pensjonspremien. Reguleringspremien skal dekke økte forsikringstekniske avsetninger som følge av oppregulering av opptjente pensjonsrettigheter på grunn av lønnsøkninger. I kommunale pensjonsordninger går reguleringspremien også til dekning av oppregulering av pensjonsrettighetene til fratrådte arbeidstakere og pensjonister som følge av endring av grunnbeløpet i folketrygden (G-regulering). Hovedtariffavtalen pålegger kommunene en plikt til å regulere også disse rettighetene. For Statens Pensjonskasse inngår reguleringspremien i den løpende pensjonspremien. For KLP mottar kommunen hvert år særskilt faktura på reguleringspremie. Når det gjelder AKP, har denne premien de siste årene i hovedsak vært dekket fullt ut av premiefondet i pensjonskassen. Forrige gang kommunen fikk regning på deler av reguleringspremien fra AKP var i Den gang ble det innbetalt 14 mill kroner. For 2013 har AKP beregnet at reguleringspremien vil beløpe seg til vel 60 mill. kroner. Av dette er kommunen bedt om å innbetale 41 mill kroner. For 2014 har AKP informert om at det ikke vil være disponible midler i premiefondet til dekning av reguleringspremien. Kommunen må derfor sette av midler i budsjettet for å dekke dette. Basert på at lønnsoppgjøret i 2014 vil få en ramme på 3,5 %, er det antydet at AKP vil fakturere kommunen for en reguleringspremie på 75 mill kroner. Særlige forhold i overordnede fellesinntekter og utgifter Premieavvik I henhold til gjeldende regnskapsforskrifter skal pensjonskassene beregne kommunens brutto pensjonsutgift for det enkelte regnskapsår i henhold til regelverk utformet av departementet. Dersom brutto pensjonsutgift avviker fra premien som er betalt i løpet av året, oppstår et premieavvik. Dette premieavviket skal regnskapsføres og vil gi kommunen en regnskapsmessig merinntekt eller mindreutgift avhengig av om premieavviket er positivt eller negativt. Sammen med beregningen som leveres til bruk ved regnskapsavslutningen, leverer pensjonskassene også prognose for neste (evt de to neste) års premieavvik. Disse prognosene oppdateres på høsten slik at budsjetteringen for neste år blir sikrere. Et positivt premieavvik bidrar til budsjettets inntektsside. I samsvar med regskapsforskriften skal et positivt premieavvik ved regnskapsavslutningen føres i balansen som en kortsiktig fordring. Forskriften krever videre at denne fordringen skal tilbakebetales (amortiseresfram til 2010 kunne kommunen velge å la amortiseringen skje med like store årlige beløp over 15 år. Med virkning fra 2011 må amortiserigen maksimalt skje over 10 år. Dersom premieavviket er negativt, vil det i regnskapet det aktuelle året bli ført som utgift. I balansen blir avviket ført som en kortsiktig gjeld. Denne gjelden blir da i neste omgang inntektsført på samme måte som postiive premieavvik blir amortisert. 15

7 Arendal kommune har regnskapsført både positive og negative premieavvik. Ved regnskapsavslutningen 2012 hadde kommunen et netto akkumulert positivt premieavvik/netto kortsiktig fordring på 75 mill kroner. I 2013 har vi utgiftsført en netto amortisering på 9,6 mill kroner. For 2013 er justert prognose et positivt netto premieavvik på 52,2 mill kroner. Dette beløpet bidrar til at driftregnskapet for 2013 forbedres tilsvarendetrolig. En del kommuner har klart å amortisere sine premieavvik i det første året etter at det oppsto. Andre kommuner har valgt å avsette på eget disposisjonsfond et beløp tilsvarende premieavviket. På den måten kan kommunen dekke kommende års amortisering ved bruk av dette fondet. På landsbasis er situasjonen for de fleste kommunene den samme som for Arendal. Det er også grunn til å peke på at føring av positive premieavvik påvirker netto driftsresultat. Rådmannens forslag til budsjett for 2014 baserer seg på et netto driftsresultat på negativt 19 mill kroner. Uten det positive premieavviket på 52 mill kroner ville netto driftsresultat vært på 71 mill. kroner negativt. Husleiekostnader Kommunen har store årlige husleiekostnader. Dette er husleier som betales til Arendal Eiendom KF som forvalter alle kommunale bygg. Husleien er delt i to elementer. Ett element skal dekke forvaltning, drift og vedlikeholdsutgifter (FDV-utgifter) eiendomsforetaket har. Dessuten belastes leietakerne et beløp som skal dekke foretakets rente- og avdragsutgifter (RA-utgifter) til Arendal kommune. I henhold til gjeldende avtale skal foretakets FDV- og RA-utgifter fordeles på byggene i forhold til arealet. Total husleie beregnet for 2014 er 216,7 mill kroner. I tillegg til denne husleien betaler kommunen husleie for de byggene som er solgt til Arendal kommunale pensjonskasse og som det er inngått leieavtaler for. Her er budsjettert beløp på 25,3 mill kroner. I tillegg til dette er det budsjettert med 10 mill kroner for leie av nytt bygg som er forutsatt solgt i løpet av 2013 i forbindelse med fullfinansiering av AKP. I 2014 er kommunens samlede husleieutgifter budsjettert til 252 mill kroner. 3.4 Rammer til enhetene Bystyrets budsjettvedtak innebærer at enhetene tildeles en netto utgiftsramme som danner grunnlaget for finansiering av driften i budsjettåret. Enhetsleder prioriterer deretter bruken av driftsmidlene innenfor rammen. Virksomhetsplanen for enheten redegjør for enhetens bruk av rammen. Driftsrammene for 2014 tar utgangspunkt i vedtatte rammer for Nye tiltak og justeringene er marginale sammenlignet med den totale driftsrammen kommunen disponerer. For å møte utfordringene handler det i stor grad om å forvalte bruken av driftsrammene inn mot hovedutfordringene i dagens drift. Det er likevel gjort enkelte endringer i overgangen fra fjoråret og dette kommenteres under. Punktene under gjelder generelt for alle enheter: Effekten av lønnsoppgjøret for 2012 er innarbeidet i sin helhet, samt helårseffekten av oppgjøret. Lønnsmidler knyttet til 2014-oppgjøret tildeles når oppgjøret er avsluttet og er foreløpig avsatt på enhet 88 Elementer av bystyrets vedtak i forbindelse med behandlign av 1. og 2. tertialrpportene for 2013 er innarbeidet der det ikke var lagt til grunn et engangstilskudd for 2013 Enhetenes husleier knyttet til rente og avdrag (RA) er økt på grunnlag av økte låneopptak/gjeld i foretaket. Enhetenes netto budsjettrammer er økt tilsvarende Forslag til ny skolemodell medfører omfordeling av rammer til skolene. Rådmannens forslag til vedtak i skolestruktursakene ligger til grunn for budsjettforslaget Husleiejustering deflator (2,7 mill. kroner). Enhetene har gjennom budsjettprosessen meldt om reelle behov for økte midler til å videreføre dagens tjenestenivå, samt vesentlig endringer. De fleste justeringer har rådmannen ikke kunnet imøtekomme i forhold til den totale økonomiske rammen for kommune. Det er kun foretatt enkelte konsekvensjusteringer i forbindelse med rullering av handlingsprogrammet. De mest vesentlige av de spesielle endringene er listet under: Kontroll og revisjon, politisk godtgjøring (0,8 mill. kroner) 16

8 Kostnadsøkning/bemanning barnevernet (3,9 mill. kroner) Helårseffekt kulturskoletimen (0,8 mill kroner) Justeringer kulturenheten (1,1 mill. kroner) Nødnett (brann og legevakt) (0,95 mill. kroner) Endringer omsorg institusjoner (5,4 mill. kroner) Endringer omsorg hjemmetjenester (1,4 mill. kroner) Samhandlingsreformen (2,0 mill. kroner) Økt tilskudd kirkelig fellesråd (1,3 mill kroner) Barnehagefinansiering (6,6 mill. kroner) Økt husleie Eureka 2 og ny brannstasjon (9,26 mill. kroner) Krisesenteret, økt husleie med mer (0,7 mill. kroner) Andre mindre justeringer/korrigeringer. ABEK Arendal BEtinget Kontroll Rådmannen har etablert en administrativ kontrollordning for enheter som ikke klarer å følge de økonomiske rammer som er gitt for driften. Enheter som har et negativt regnskapsresultat fra 2013, vil bli fulgt opp i særlig grad. Enheter som i løpet av 2014 varsler at de vil få problemer med å holde rammene, vil også blir fulgt opp spesielt. Dette administrative tiltaket er iverksatt for å styrke budsjettkontrollen. Dette er særlig viktig når det økonomiske handlingsrommet er svært begrenset. Etter regnskapsavslutningen for 2012 var 18 enheter omfattet av ABEK. Til rapporten pr 2. tertial 2013 meldte 11 enheter at de trolig ville avslutte årets regnskap med merforbruk. Ny ABEK-liste vil bli presentert ved regnskapsavslutningen for I forbindelse med behandlngen av tertialrapporten for 2. tetial 2012 vedtok bystyret å be formannskapet vurdere premisser for håndtering av mer/mindreutgifter i enhetenes årsregnskap. Formannskapet behandlet sak om dette i møte 2. mai Formannskapet fattet følgende vedtak mht underskuddsdekning: - Enheter med merforbruk over vedatte netto driftsutgifter ved regnskapsavslutningen må dekke 50 % av overskridelsen ved tilsvarende reduksjon i vedtatt nettoramme i neste års budsjett. Dette innebærer en vesentlig strengere praksis enn tidligere, hvor kravet om dekning var begrenset til kr Intensjonjen er at ordningen skal bedre den økonomiske oppfølgingen i enhetene. 3.5 Investeringsstrategi Hovedgrep i investeringsprogrammet Arbeidet med investeringsprogrammet for kommende planperiode bygger på strategien om å begrense gjeldsveksten ved at opptak av ny gjeld ikke er høyere enn sum avdrag på løpende gjeld i perioden. Unntatt fra denne regelen er investeringer innenfor VA-sektoren der finanskostnadene blir utlignet over de kommunale eiendomsgebyrene. Fordeling brutto investeringsvolum (1 000 kr) Sum Arendal Eiendom KF Arendal Havnevesen KF Arendal kommune eks VA Arendal kommune VA Brutto investeringer Figur 5. Brutto investeringsvolum i planperioden Selv med en restriktiv holdning til nye investeringer, er det likevel en del prosjekter som kommunen ikke kan unnlate å gjennomføre. Dette er dels prosjekter som allerede er igangsatt og som må videreføres, dels prosjekter som følger av lovkrav kommunen må forholde seg til og det gjelder prosjekter som baserer seg på samarbeidsavtaler med andre aktører. 17

9 Figur 5 over viser brutto investeringsvolum i kommunen og de to kommunale foretakene i planperioden. Som vist beløper brutto investeringer seg til nesten 1,1 mrd. kroner. Figuren viser også at det meste av investeringene forutsettes igangsatt tidlig i planperioden. Forslag til investeringsprogram fremlegges samlet for kommunen og de to foretakene. Detaljert forslag til investeringsbudsjett for Arendal kommune følger som skjema 2 B i vedlegg 1. Detaljerte investeringsforslag for Arendal Eiendom KF og Arendal Havnevesen KF følger som vedlegg 2 til dokumentet. Investeringstiltak i regi av Arendal kommune Investeringsprogrammet for Arendal kommune er i første rekke knyttet til VA-sektoren. Her er det foreslått investert i alt 455 mill kroner. Av dette foreslås 100 mill kroner investert i 2014, 135 mill kroner i 2015 og 110 mill kroner pr år i 2016 og For andre investeringer er det tale om en rekke mindre poster. Investeringsvolumet for disse ligger på 54,6 mill kroner i 2014, 61,6 mill koner i 2016, 50 mill kroner i 2016 og endelig 27,1 mill kroner i Blant de større postene her nevnes 10 mill kroner til trafikksikkerhetstiltak fordelt med 2,5 mill kroner pr år. Det er foreslått 15 mill kroner (10 mill kroner i 2014 og 5 mill kroner i 2016) til utskifting av kvikksølvholdige lyspærer til gatebelysningen. Dagens lyspærer produseres ikke lenger og det må derfor gjøres store endringer i denne forbindelse. Ellers er det fremmet forslag om en del investeringsprosjekter knyttet til utviklingen av Kunnskapshavna i Barbu. Disse investeringene er i stor grad finansiert ved tilskudd fra utbyggerne i Barbu. Fullstendig oversikt over forslag til investeringer i budsjettet for Arendal kommune er vist i eget vedlegg. Investeringstiltak i regi av Arendal Eiendom KF Investeringsbudsjettet for Arendal Eiendom KF er en videreføring av planen for Det er i utgangspunktet rådmannen som bestiller tiltak fra foretaket, og investeringsplanen fremkommer etter avklaringsmøter mellom både kommunen og foretaket. Det er satt av 159,5 mill kroner i 2014 og 83 mill kroner i 2015 til bygging av nye Stuenes skole. Det er forutsatt at den nye skolen tas i bruk på nyåret Til bygging av nytt klasserom ved Rykene skole for å ta i mot elever fra Løddesøl skole, er det satt av 7,1 mill kroner. Til planlegging av ny skole på Tromøya er det satt av 5 mill kroner i For øvrig er det satt av en del mindre beløp til diverse tiltak på skolene for å imøtekomme krav i medhold av arbeidsmiljøloven mv. Videre er det satt av 45 mill kroner til sluttføring av 2 nye barnehager på Hisøy og Engene. Dette er prosjekter som er igangsatt, og som ferdigstilles sommeren Innenfor omsorgssektoren er det satt av midler til flere tiltak. De største beløpene er 15 mill kroner i 2015 til samlokalisering av Ellengård, transporttjenesten og hjelpemiddellageret, 6,4 mill kroner til akuttplaser for ungdom i 2014 og 3,9 mill kroner til bygging av to boenheter ved Madshaven BOS i Videre er det avsatt 3 mill kroner til kjøp av boliger pr år i planperioden. Det er avsatt 3 mill kroner til enøk-tiltak i 2014 og deretter 5 mill kroner pr år i resten av planperioden. Av andre spesielle prosjekter nevnes 3 mill kroner til biblioteket i 2014 for automatisering av bokmottak og 13 mill kroner til sikring av tak og vegger i Stintahallen (fordelt på 2014 og 2015). Fullstendig oversikt over forslag til investeringer i budsjettet for Arendal Eiendom KF er vist i vedlegg 2 til HP-programmet. Investeringsprogrammet for foretaket beløper seg til en brutto utgift på 410 mill kroner hvorav 250,8 mill kroner er lagt til 2014 mens 127,9 mill kroner er forutsatt investert i For de to siste årene er foreslåtte investeringer betydelig lavere. Investeringstiltak i regi av Arendal Havnevesen KF Investeringsprogrammet for Arendal Havnevesen KF beløper seg til i alt 79 mill kroner og er fordelt på 9 prosjekter. Alle prosjektene er forutsatt lånefinansiert. Det største prosjektet gjelder bygging av industribygg på Eydehavn for utleie til Sørkomp. Bygget er kostnadsregnet til 27 mill kroner. Det ligger til grunn en leiekontrakt som sikrer havnevesenet to års leie og med muligheter for firmaet til å leie bygget i til sammen 20 år. Rådmannen vil understreke at kommunen hittil ikke har valgt å stå som byggherre og utleier av industribygg. Leieinntektene vil etter 18

10 utløpet av de to første årene kunne være usikre. I verste fall vil kommunen bli sittende med det økonomiske ansvaret for prosjektet. Det er videre foreslått at arealet N4 i reguleringsplanen kjøpes. Det er foreslått avsatt i alt 12 mill kroner til dette formålet. Videre er det foreslått reist nytt bygg for havnevesenets eget behov til en antatt kostnad på 13 mill kroner. Det er videre avsatt 13 mill kroner til ny gjestehavn. Investeringene antas å skje i løpet av perioden Øvrige prosjekter for Arendal Havnevesen KF er vist i vedlegg 2 til budsjettforslaget. Havnefogden vil som egen sak legge fram en vurdering av behovet for utvidelse av dypvannskaien på Eydehavn. Havnestyret legger fram et budsjett hvor renter og avdrag till de omfattende investeringene er dekket inn ved løpende driftsinntekter. Rådmannen har ikke grunnlag for å overprøve vurderingene, men vil peke på at bystyret i siste instans er ansvarlig for alle låneopptak. Finansieringsplan investeringer Kommunens investeringer vil i hovedsak være finansiert ved bruk av lån. Det foreligger imidlertid også andre finansieringskilder. For de fleste av investeringene mottar kommunen momskompensasjon. Med virkning fra 2014 skal all momskompensasjon fra investeringer inntektsføres i investeringsbudsjettet. Det er imidlertid ennå ikke helt avklart hvilke regler som vil gjelde for regnskapsføringen. Beregnet kompensasjon er derfor budsjettert som en felles investeringsinntekt i investeringsbudsjettet inntil dette er avklart. Kommunen vil også motta tilskudd fra andre som bidrag til gjennomføring av investeringene. De kommunale investeringene i Kunnskapshavna vil i stor grad være dekket ved bidrag fra utbyggerne i området. Salg av kommunale eiendommer vil være en betydelig finansieringskilde i planperioden. I samsvar med bystyrets vedtak er det lagt til grunn at det vil være til disposisjon 50 mill kroner pr år i perioden Dette er eiendommer som Arendal Eiendom har ansvaret for å avhende. Finanseringsplanen for de totale investeringene som er planlagt gjennomført i planperioden er vist i figur 6 under. Finansieringsplan (1 000 kroner) Sum Mva-kompensasjon Salg av eiendommer Bruk av fond/tilskudd/eksterne bidrag Lån Brutto investeringer Figur 6. Finansieringsplan totale investeringer Som det framgår av firguren er det budsjettert med låneopptak på nesten 790 mill kroner i planperioden. Av disse er 455 mill kroner til VA-formål. Finansiell leieavtale Leieavtalen for den nye brannstasjonen må håndteres som en finansiell leieavtale. Det innebærer at kommunen i sin balanse må føre verdien av bygget som et anleggsmiddel, samt som etlangsiktig lån. Anleggsmiddelet må avskrives i samsvar med regnskapsforskriften. Videre skal avtalt finansiell leie føres i kommnens regnskap som renter og avdrag. Aktivering av brannstasjonen og føring av ny gjeldspost på 145,2 mill. kroner vil bli ført i regnskapet pr 31. desember

11 3.6 Finansforvaltning Likviditet I medhold av kommunelovens 52 er det bystyret som har ansvar for at kommunen alltid har midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. Dette er derfor tatt inn som et punkt i kommunens finansreglement. Kommunen har gjennom de siste årene hatt en gjennomgående tilfredsstillende likviditet. Dette bildet er imidlertid i ferd med å endre seg. I det følgende er det gitt en nærmere omtale av en del momenter i denne forbindelse. I hovedsak opereres det med to måltall for likviditet. Likviditetsgrad 1 måler forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Normalt bør omløpsmidlene være dobbelt så store som kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2 måler forholdet mellom kasse og bank og kortsiktig gjeld. Det er anbefalt at sum bank- og kassebeholdning bør være minst like stor som kortsiktig gjeld, dvs 1,0 eller høyere Likviditetsgrad 1 1,27 1,77 1,97 1,90 Likviditetsgrad 2 0,58 0,95 1,21 1,02 Figur 7. Likviditetsgrad 1 og For begge måltall har vi en negativ utvikling over disse 4 årene. Det gjelder da spesielt for Måltallene er for de fleste årene også dårligere enn anbefalt. Balanseført premieavvik inngår i balanseregnskapet. Positive premieavvik inngår i omløpsmidler og negative premieavvik inngår i kortsiktig gjeld. I figur 8 er vist størrelsen på premieavvikene de siste 4 åra. Netto premieavvik er positivt og påvirker likviditetsgrad 1 slik at vi får bedre verdier enn vi ville fått uten premieavviket. I praksis risikerer kommunen å komme i en situasjon hvor sum omløpsmidler er positiv, men hvor det ikke finnes likvide midler i form av kasse- eller bankbeholdning til å betale regninger ved forfall. Premieavvik (1 000 kr) Premiavvik - kortsiktig fordring Premieavvik - kortsiktig gjeld Netto premieavvik Figur 8. Premieavvik I kommuneproposisjonen for 1997 drøftet Kommunaldepartementet likviditetssituasjonen i kommunesektoren. Departementet viste til at korrigert kontantbeholdning gir en god indikasjon på likviditetssituasjonen i kommunen. Korrigert kontantbeholdning er definert som omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld, bundne driftsfond, investeringsfond og ubrukte lånemidler. En negativ korrigert kontantbeholdning indikerer da at kommunen opererer med en form for kassakreditt. I figuren under er det vist en oversikt over verdier for korrigert kontantbeholdning i 2011 og I begge år er korrigert kontantbeholdning negativ og bekrefter de svake likviditetsgradtallene Omløpsmidler Kortsiktig gjeld = Arbeidskapital Bundne driftsfond Investeringsfond Ubrukte lånemidler = Korrigert kontantbeholdning Figur 9. Korrigert kontantbeholdning korrigert for effekten av premieavvik 20

12 Kommunen har ikke hatt betalingsproblemer hittil da det gjennom året har vært nyttet midler blant annet fra fond. En fortsatt negativ utvikling vil imidlertid kunne bringe oss i en situasjon der det vil være nødvendig med opptak av likviditetslån. Det er gitt signaler om at kommunen i 2013-regnskapet må inntektsføre et positivt premieavvik på om lag drøyt 50 mill kroner. For 2014 har rådmannen lagt til grunn samme nivå på premieavviket. Det understrekes at dette representerer et vesentlig usikkerhetselement i budsjettet. Ifølge foreløpige beregninger fra aktuar kan premieavviket komme opp mot hele 97 mill. kroner i 2014, og rundt 100 mill. i Rådmannen finner det uforsvarlig å budsjettere med økt anslag på inntekt fra premieavvik både fordi den er høyst usikker, men også fordi denne inntekten ikke representerer ordinære budsjettmidler som kan tjene som grunnlag for kjøp av varer og tjenester eller betaling av lønn. Når positive premieavvikene danner basis for faktiske utgifter i budsjettet, vil kommunens likviditet svekkes ytterligere. Det er all grunn til å være oppmerksom på denne situasjonen. Det er i rapporten for 2. tertial drøftet behovet for å opprette et fond hvor positive premieavvik avsettes til dekning av fremtidig amortisering av disse premieavvikene. Enkelte kommuner har lagt til grunn full dekning, dvs at et positivt premieavvik settes av til fond i sin helhet. Andre har lagt seg på en avsetning på 50 %. Ved slike avsetninger vil kommunene unngå at tjenestenivået økes urealistisk ved å disponere rent regnskapstekniske inntektsposter. Det er all grunn til å være oppmerksom på de faresignaler som foreligger for kommunen i form av svakere måltall for kommunens likviditet. Gjeldsforvaltning I medhold av kommuneloven er det kommunen som er ansvarlig for all lånegjeld som etableres. Det gjelder også lån som tas opp til finansiering av investeringer i de kommunale foretakene. Kommunens totale investeringsgjeld har vokst gjennom de siste årene og utgjør en betydelig størrelse. Etter regnskap 2012 viser KOSTRA-tallene at kommunens netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter er på 99,7 %, mens de mest sammenlignbare kommunene (gruppe 13) ligger vel 20 %- poeng lavere i snitt. Hvert år representerer renter og avdrag på gjelden store utgifter. For 2014 er det budsjettert med rente- og avdragsutgifter på om lag 200 mill kroner. Forslag til nye investeringer finansiert med lån er forsøkt begrenset i kommende planperiode. Likevel er det budsjettert med at investeringsgjelden ved utløpet av planperioden vil beløpe seg til mill kroner. Kommunen har inntektsposter som bidrar til å avdempe belastningen av renter og avdrag på driftsbudsjettet. For lån som går til finansiering av VA-prosjekter, vil renter og avdrag inngå i beregningen av de kommunale eiendomsgebyrene. Dessuten har kommunen fått innvilget rente- og avdragskompensasjon for en del investeringer innenfor omsorgssektoren. I figur 13 nedenfor er vist hvordan kommunens investeringsgjeld har utviklet seg fram til Videre er vist hvordan utviklingen vil bli basert på de lån som er forutsatt tatt opp i kommende planperiode. I tallene er også inkludert et beløp på 145,2 mill kroner vedrørende leasingavtale ny brannstasjon. Total investeringsgjeld fortsetter å øke i planperioden og vil ved utløpet i 2017 som nevnt, beløpe seg mill. kroner. Når det gjelder lån som dekkes over kommunens ordinære driftsinntekter, viser figuren at denne gjelden viser en viss reduksjon mot slutten av perioden etter en topp i Det er likevel slik at tendensen er at låneopptakene er størst tidlig i handlingsprogramperioden og avtar for år 3 og 4 i programmet. Kommuneloven gir regler for hvordan kommunens investeringsgjeld skal avdras. I hovedsak følger det av disse reglene at avdagstida vil være på om lag 30 år. Når det gjelder rentebelastningen som følger av gjeldsporteføljen, vil dette i hovedsak være bestemt av forhold utenfor kommunens kontroll. Imidlertid vil det være mulig å etablere en viss sikkerhet for utviklingen i renteutgiftene ved å inngå avtaler om rentebinding/sikring. Dette gjøres ved rådmannens forvaltning av gjeldsporteføljen. Gjeldsforvaltningen er innrettet etter finansreglementet vedtatt av bystyret. Dette reglementet er igjen basert på departementets vedtatte finansforskrift i medhold av kommuneloven. Kommunens gjeldsforvaltning bygger på to hovedprinsipper. På den ene siden er det en målsetting å sikre kommunen lave finansutgifter. Dette veies opp mot en målsetting om å sikre stabile og forutsigbare utgifter. Disse mål- 21

13 settingene står i noen grad i motsetning til hverandre fordi sikre renter samtidig innebærer høyere renter. Kommunens gjeldsforvaltning skal innrettes etter strategien som vist i figur 11 nedenfor. I figuren er også vist situasjonen for kommunens lån ved utløpet av 2. tertial. Forvaltningsstrategi Tidsperiode Hovedstrategi Avvik +/- Nivå pr 2. tertial 2013 Flytende/kort rente 0-1 år 50 % 35 % 47 % Mellomlang rentebinding 1-5 år 25 % 20 % 33 % Lang rentebinding 5-10 år 25 % 20 % 20 % Figur 10. Strategi for gjeldsforvaltningen Rentenivået både på kort og på lang sikt er viktige for kommunen på grunn av den betydelige lånegjleden. Renteutviklingen har de siste årene vært ganske spesiell og det er vanskelig å vite hvilken utvikling renten vil få på kort og på lang sikt. I dette handlingsprogrammet er det derfor lagt til grunn de prognoser Kommunalbanken har angitt i et notat til kommunene. Prognosen bygger på Norges Banks pengepolitiske rapporter, rentesettingen i finansmarkedet og de rentemarginer bankene (herunder Kommunalbanken) legger til grunn i sin utlånspoltitikk. Basert på Kommunalbankens vurderinger er det i dette handlingsprogrammet lagt til grunn følgende rentesatser for nye lån kommunen tar opp i 4-årsperioden (flytende). Rentenivå Kommunalbankens anslag 2,40 % 2,80 % 3,25 % 3,75 % Figur 11. Kommunalbanken renteanslag Satsene anvendes også for den delen av eksisterende gjeld som har flytende vilkår. Deler av låneporteføljer er imidlertid bundet i sikringsavtaler i samsvar med finansreglement. Sikringene er i hovedsak etablert som rentebytteavtaler, dvs at det for kommunens lån avtales flytende rente og at det i tillegg inngås avtale med bank om at denne renten byttes i en fast rente. Kommunen har også for ett av lånene i Kommunalbanken avtalt fast rente. Dette lånet løper til 2016 med en rente på 4,86 %. Sikringsavtalene innebærer at kommunen unngår effekten av renteøkninger på kort sikt. Samtidig innebærer avtalene et element av forsikringspremie. Effektiv lånerente for de etablerte lånene vil etter dette utvikle seg slik i løpet av planperioden som vist i figur 13. Rentenivå Kommunalbankens anslag 2,40 % 2,80 % 3,25 % 3,75 % Kommunens gjennomsnittlige lånerente 3,47 % 3,54 % 3,67 % 3,87 % Figur 12. Budsjettert rentenivå for kommunale innlån For det meste av kommunens investeringsgjeld må renter og avdrag dekkes over budsjettets ordinære inntekter. Med de lån som er foreslått opptatt i planperioden og med årlige avdrag på drøyt 80 mill kroner, vil gjeldssituasjonen utvikle seg som vist i figuren nedenfor. For de lånene som er knyttet til VA-tiltak, vil renter og avdag bli dekket over de kommunale eiendomsgebyrene. For en del lån til omsrogsinstitusjoner mottar kommunen rente- og avdagsstøtte fra staten, mens det for andre lån ytes rentestøtte. I figuren nedenfor er vist hvordan den kommunale gjelden vil utvikle seg i løpet planperioden. Dessuten er vist hvor stor del av denne gjelden som dekkes enten ved gebyrer eller refusjon fra staten. Gjeld (mill kroner) pr Sum investeringslån Lån med ekstern finansiering Lån dekket over driften Figur 13. Utvikling investeringsgjeld Finansinntekter Kommunens finansinntekter består av 3 hovedgrupper. Den største gruppen rente- og avdragsinntekter fra de kommunale foretakene (konserninterne rente- og avdragsinntekter). Som nevnt tidligere er 22

14 det kommunen som står for alt låneopptak til egne investeringer og til foretakenes investeringer. Foretakenes gjeld avdras til kommunen over 30 år og renten fastsettes til kommunens effektive netto innlånsrente. For 2014 er det budsjettert med konserninterne rente- og avdragsinntekter på i alt 149 mill kroner. Kommunen mottar utbytte fra Agder Energi AS. Basert på de meldinger som foreligger mht den økonomiske utviklingen i selskapet og den utbyttemodellen som er etablert, er det budsjettert med et utbytte for 2014 på 44 mill kroner. I tillegg til dette ordinære utbyttet mottar kommunen også en garantiprovisjon for garantien som er stillet for de lån Returkraft AS har tatt opp. Endelig mottar kommunen en del renteinntekter basert på bankinnskudd i hovedbanken. Kommunen har en god avtale med hensyn til innskuddsrenten. Nivået på disse renteinntektene er likevel synkende fordi kommunens gjennomsnittlige bankinnskudd synker. Finansiell risiko Kommunen står overfor ulike typer finansiell risiko. Kommunens finansielle risiko vil primært være knytttet til likviditetsrisiko, refinansieringsrisiko og renterisiko. Hovedutfordringen er en generell risiko knyttet til den aktuelle økonomiske situasjonen i landet. Dette gjelder blant annet utvikling av styringsrenten, tilgang på kapital og andre rammebetlingelser for kommunen. Noe av risikoen er mer spesifikk på grunn av kommunens økonomiske status. Fravær av disposisjonsfond, høy gjeldsgrad samt en lav likviditet vil være særlige utfordringer for kommunen i kommende handlingsprogramperiode. Formannskapet vil få jevnlige oppdateringer gjennom tertialrapporter og økonominotat, og det vil være vesentlig at kommunen i større grad legger opp til et mer bærekraftig økonomisk handlingsrom fremover. Startlån Kommunen låner inn midler fra Husbanken for videre utlån til boligkjøpere i kommunen. I 2013 ble det lånt inn 75 mill kroner. Etterspørselen etter startlån har økt sterkt de siste to årene. I samsvar med dette og i tråd med sentrale målsettinger for det boligsosiale arbeidet, anbefaler rådmannen at kommunen øker låneopptaket til 85 mill kroner for Kommunale betalingssatser og gebyrer Rådmannen anbefaler å øke de generelle egenbetalingene i tråd med gjeldende regler og forskrifter. Det er i hovedsak egenbatalinger innen Pleie og omsorg som er forskriftsregulert.forslag til betalingssater for kommunale tjenester 2014 følger i vedlegg 3 til budsjettet. I vedlegget er i tillegg oppgitt %- vise endringer i forhold til For de aller fleste tjenestene vil prisene bli justert fra 1. januar For SFO følger det av de regler bystyret tidligere har lagt til grunn, at nye priser først gjøres gjeldende fra 1. august, dvs fra begynnelsen av nytt skoleår. Betaling for barn i barnehage øker med kr 30 fra kr 2330 til kr 2360 pr måned. Vann og avløp Det er kommet nye retningslinjer i H-2140: Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester i 2013 som blant annet tar for seg en tydeligere avgrensning mellom vedlikehold og påkostning. Endringen tilsier at deler av det vi til nå har satt som investeringer på vann og avløp, heller bør legges inn som vedlikehold/rehabilitering over driftsbudsjettet. Endringen fører isolert sett til en økning i driftskostnader på 5,5 mill kroner på vann og tilsvarende på avløp.dette, kombinert med en kostnadsøkning på renovasjon på grunn av endring i behandling av restavfall (som nå må kjøres til Kristiansand for avlevering) gjør at gebyrene i utgangspunktet skulle vært økt betraktelig. Samtidig med at disse kostnadene øker, har det kommet en ny forskrift som fastslår at det skal beregnes antall boenheter på en eiendom der vi tidligere kun vurderete eiendommen som en enhet. Dette 23

15 medfører en økning med ca 3000 nye abonnenter. Flere abonnenter vil bidra til å dempe behovet for økte gebyrer. Det er for 2014 lagt til grunn bruk av selvkostfondene etter retningslinjene i forskriften. Bruk av selvkostfond reduserer behovet for gebyrøkninger. I figur 16 er vist hvilken effekt endrede eiendomsgebyrer vil ha for boliger av ulik størrelse. Dessuten er lagt et eksempel på hvordan økningen i eiendomsskatten kan få vil slå ut i I eksemplet er brukt en standard enebolig basert på den metoden eiendomsskatten blir rapportert i KOSTRA og angir en gjennomsnittlig bolig på 120 m2 Middels bolig 140m2 Liten bolig 100m2 Stor bolig 200m2 Beskrivelse %endr %endr %endr Vann Abonnementsgebyr Forbruksgebyr Sum årsgebyr vann ,3 % ,5 % ,1 % Avløp Abonnementsgebyr Forbruksgebyr Sum årsgebyr avløp ,4 % ,2 % ,6 % Standard renovasjonsgebyr ,2 % ,2 % ,2 % Feiegebyr (v/feiing hvert 2.år) Eiendomsgebyrer (ekskl eiendomsskatt) ,6 % ,0 % ,3 % Eiendomsskatt - standard bolig (120 m2) ,0 % ,0 % ,0 % Sum eiendomsgebyrer og eiendomsskatt ,7 % ,8 % ,7 % Figur 14. Kommunale eiendomsgebyrer og eiendomsskatt Saldering handlingsprogramperioden Handlingsprogrammet er saldert for perioden Hovedhensikten med oversikten er å vise at kommunen har en overordnet plan for å dekke sine tjenester i fireårsperioden, i henhold til kommunlovens krav. I planen er det lagt til grunn betydelig inntekt fra premieaviket for hvert av årene. Dette vil være krevende likviditetsmessig slik det er drøftet tidligere.det er i tillegg lagt til grunn at pensjonskassen fra 2015 gjennom pensjonsfondet skal dekke deler av kommunens reguleringspremie. Til sist er alle tiltak som er lagt inn i rådmannens forslag for 2014 videreført i perioden. Kommunen har de senere år tappet sin reserve i avsatte disposisjonsfond. Ved utgangen av 2013 forventes det en svært lav saldo på disse. Dette skaper en usikkerthet i å kunnemøte uforutsette endringer i det økonomiske bildet. HP (mill kroner) Fellesinntekter og utgifter Driftsramme enhetene Netto driftsresultat Netto bruk av fond Saldering Figur 15. Driftsbudsjett

16 Det er grunn til å tro at den økonomiske situasjonen for kommunen i 2014 og i resten av planperioden vil være preget av begrensede ressurser og trange driftsrammer. Fortsatt innsats med sikte på å sikre effektive driftsformer vil være nødvendig. Det vil også være nødvendig å legge til grunn strenge prioriteringer med tanke på nye investeringsprosjekter som kan iverksettes. 25

Handlingsprogram 2014 2017 Arendal kommune 2013

Handlingsprogram 2014 2017 Arendal kommune 2013 1. INNLEDNING... 5 2. STRATEGI FOR BÆREKRAFTIG STRUKTUR... 7 2.1 Arendal 2023... 7 2.2 Kommunelovens krav til budsjettet... 7 2.3 Oversikt over tiltak... 8 2.4 Saldering av budsjettet for 2014... 8 3.

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 BUDSJETT 2014

HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 BUDSJETT 2014 BUDSJETT 2014 Arendal nå og før og mot 2023 Budsjettprosessen Budsjettmøter med formannskap, bystyret og tillitsvalgte Utgangspunkt i alle kjente størrelser regnskap 2012, tertialrapporter, statsbudsjettet

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

3 Rammebetingelser for handlingsprogrammet

3 Rammebetingelser for handlingsprogrammet 3 Rammebetingelser for handlingsprogrammet 3.1 Endringer i folketall og befolkningssammensetning Et vesentlig grunnlag for handlingsprogrammet er forventninger til utvikling i folketall og alderssammensetning.

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer Vedlegg 1. Deres ref. Vår ref. Dato 07/1555-2 EVV 03.12.2007 Kommunal-

Detaljer

3. RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET

3. RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET Arendal kultur- og rådhus 3. RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET Både befolkningsutviklingen, økonomiske betingelser og føringer fra Storting og regjering setter rammebetingelser for den kommunale

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0 Arkivsaksnr.: 15/137-4 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1.

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2013 Rådmannen i Drammen 9. oktober 2013 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: *

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 18.10.2012 Sak: 12/1925 Arkivnr : 151 2. TERTIALRAPPORT 2012 OPPFØLGING FRA MØTET I FORMANNSKAPET Innledning Ved behandling av 2. tertial

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

5.10 Finansinntekter/-utgifter

5.10 Finansinntekter/-utgifter 5.10 Finansinntekter/-utgifter Kapitlet viser kommunens renter og avdrag på lån og renter/avkastning på innskudd/- plasseringer, inklusive renter og avdrag for de selvfinansierende virksomhetene vann/avløp

Detaljer

16.2. Økonomiske rammebetingelser

16.2. Økonomiske rammebetingelser 16.2. Økonomiske rammebetingelser En bærekraftig økonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i kommunen. Stabilitet og forutsigbarhet er en viktig del av en god økonomiforvaltning. Etterspørselen

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

2. Økonomiske premisser for handlingsprogrammet

2. Økonomiske premisser for handlingsprogrammet 2. Økonomiske premisser for handlingsprogrammet Ved oppstart av årets budsjettprosess ble det vurdert ulike tilnærminger for rulleringen av handlingsprogrammet. Det ble tidlig i prosessen klart at det

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Økonomi Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Innsparingsmuligheter/Harmonisering g g Oppsummering Eiendeler,

Detaljer

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Politiske prioriteringer Politiske prioriteringer - DRIFT UTGIFTER INNTEKTER 2014 2015 2016 2017 2014 2015 2016

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Pensjon kostnader og premieavvik

Pensjon kostnader og premieavvik Pensjon kostnader og premieavvik seniorrådgiver Bent Devik, KRD Stavanger 7. april 2011 Tema Bakgrunn for regnskapsreglene Historiske tall; premier, kostnader, premieavvik Årlige svingninger i premiene

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring.

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring. Dato: 27. mars 2009 Byrådssak 166/09 Byrådet Finansforvaltningen i 2008 GOMI SARK-14-200812499-43 Hva saken gjelder: Saken gir en oppsummering av finansforvaltningen i fjor og utsikter for i år. Regnskapet

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Budsjett og handlingsprogram 2012 2015 - budsjettprosess og lesekurs

Budsjett og handlingsprogram 2012 2015 - budsjettprosess og lesekurs Økonomisjef Kristian Mehus Budsjett og handlingsprogram 2012 2015 - budsjettprosess og lesekurs 2. november 2011 Side 1 Budsjettdokumentene Politisk behandling: - Presentasjon 26. okt. - Budsjettkonf.

Detaljer

3. RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET

3. RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET Arendal kultur- og rådhus 3. RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET 3.1 Utvikling i folketallet Rådmannen ser klare tegn på at den betydelige veksten i folketallet som kommunen har hatt tidligere, avtok

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring

Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring Arkivsaksnr.: 14/1667-2 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012 Ringerike kommune Finansrapport 2. tertial 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Overordnet finansiell strategi og stilling...2 Utviklingen i netto finansutgifter...2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1667-8 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan er hjemlet i:

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2012 OG ØKONOMIPLAN

ÅRSBUDSJETT 2012 OG ØKONOMIPLAN Berlevåg kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 23.11.2011 Tid: 18:00 Merk tiden! Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 78 20 00 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 1. tertial 2014

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 1. tertial 2014 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2014 Rådmannen i Drammen 3. juni 2014 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt av

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU)

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret iforeningen GKRS27.09.2011 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Økonomibestemmelsene i kommuneloven

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2012 Rådmannen i Drammen 8. oktober 2012 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer