Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Innledning Digitalisering Status før oppstart Arbeidsbeskrivelse

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Innledning Digitalisering Status før oppstart Arbeidsbeskrivelse Innlegging av bilder Nye registreringer Etterkontroll Kvalitetssikring Avvik og feilkilder Utfordringer grunnet materialets omfang Feil ved Widerøes nummerering Bilder fra Ski bibliotek Ødelagte bilder Manglende bilder Nytt materiale som er aksessert Asker Bærum Ski Ås Avlevert materiale Primus som verktøy Samarbeid med historielagene Tilstand Ressursbruk Innholdsfortegnelse over materialet Asker Bærum Aurskog-Høland Eidsvoll Enebakk Fet Frogn Gjerdrum Hurdal Lørenskog Nannestad Nes Nesodden Nittedal Oppegård Rælingen Skedsmo Ski Sørum Ullensaker Vestby Ås Sammenfatning

3 1 Sammendrag Formålet med Widerøe-prosjektet har vært å prøve ut prosedyrer og rutiner for digitalisering av museets fotosamling samt teste publiseringsverktøyet PrimusWeb. I denne prosessen er p.d.d bilder blitt digitalisert og lastet opp i Primus. Arbeidet har avdekket en rekke utfordringer knyttet til digitalisering av et så omfattende og komplekst fotomateriale. Foruten at samlingens omfang og kompleksitet satte høye krav til systematiske og grundige rutiner, viste det seg at materialet inneholdt ulike former for avvik og feilkilder. Digitalisering og opplasting av bilder har derfor kun utgjort en del av arbeidet som er blitt nedlagt i prosjektet. En annen vesentlig og tidkrevende oppgave har vært opprydning og korrigering av bilder, registreringer og bildeopplysninger, samt fortløpende og gjentagne kontroller for å eliminere feil og avvik, for slik å kunne oppnå en best mulig kvalitetssikring av sluttresultatet. Fordi vi la ut bildene på internett via PrimusWeb etter hvert som de ble digitalisert, har vi allerede gjort en del erfaringer med tilbakemeldinger fra publikum. PrimusWeb inneholder en mailfunksjon for tilbakemeldinger. Denne benytter publikum seg av. Vi mottar ukentlig bestillinger fra samlingen og tilbakemeldinger på registreringene. Dette indikerer at hensikten med formidling av samlingen er oppnådd. Samlingen blir brukt og vi får korrigert registreringene våre. 2 Innledning Widerøesamlingen har et bredt grensesnitt mot publikum. Samlingen ble dessuten vurdert som ferdigregistrert. Den egnet seg derfor godt for å digitalisere og publisere. En slik aksjon ville fylle et behov for tilgjengelighet til samlingene våre for publikum og lette arbeidet for fotoavdelingen i bestillingsarbeidet. Digitaliseringen av Widerøesamlingen ble derfor valgt som pilotprosjekt. Prosjektet hadde som formål både å teste ut prosedyrer og rutiner for digitalisering av fotosamlingen, og å teste publiseringsverktøyet PrimusWeb. (PrimusWeb omtales ikke videre i denne rapporten. Evaluering av dette verktøyet skjer i eget forum.) 3

4 Vi vurderte at det ville bli noe opprydding i prosessen og fant det formålstjenelig å ha en person som kunne følge opp arbeidet og holde det sammen, uten å ha for mange andre daglige oppgaver å konsentrere seg om. Derfor ble det ansatt prosjektassistent. Camilla Maartmann har jobbet med oppfølgingen og koblingen mellom digitale bilder og registreringene gjennom hele prosjektet. Dette viste seg å være av avgjørende betydning for å løse alle utfordringene som dukket opp undervegs. Widerøematerialet består av flere materialetyper: glassplater, S/H-negativer, repro av S/Hnegativer, fargenegativer samt papirkopier av fargenegativer og S/H-negativer. En del registreringer har flere materialtyper, mens andre bare har en av variantene. 2.1 Digitalisering Digitalisering av et så omfattende materiale trenger et godt forarbeid for å kunne gjennomføres på en god og ensartet måte. De forskjellige materialtypene krever forskjellig type scannerutstyr og behandling for en effektiv digitalisering. Det var et mål å gå i minst mulig grad på akkord med kvaliteten, samtidig som man hadde forholdsvis korte men realistiske tidsfrister å forholde seg til. For å kunne gjennomføre digitaliseringen ble erfaringer og råd hentet inn fra kollegaer i Fotonettverket. Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane sin fotoavdeling har laget en god løsning med reprobord til avfotografering av S/H negativer. Vi laget en lignende løsning med et lysbord forsenket ned i bordet med en avstand til bordflaten på 30 cm. Lyset gikk gjennom en vertikal sjakt opp til en glassplate hvor negativet plassert for avfotografering. Denne løsningen ga et jevnt og diffusert lys som var ideelt for avfotografring av den type negativer vi jobbet med. Til fotograferingen av negativene ble det innkjøpt et demobrukt Hasselblad H3D (22 MP) kamera med Fujinon 110 mm makrooptikk. Takk til Akershus Fylkeskommune som finansierte mesteparten av kameraet. I tillegg til å snekre reprobord og innkjøp av kamera, ble det også investert i en ny og rask PC og GB nettverk koblet opp mot museets serverløsning. Fleksible, driftssikre og kraftige IT-løsninger var en forutsetning for at arbeidet skulle gjennomføres smertefritt. Kameraløsningen har vist seg å være god både med hensyn til effektivitet og kvalitet. Det var et mål at de digitale filene skulle kunne defineres som digitale sikringskopier. Med dette menes digitale filer som inneholder like mye motivinformasjon som originalen: 4

5 Filen skal gjengi alle gråtonene som er i negativet Man skal se filmens korn før man ser pixler når man zoomer inn på filen Kontrastomfanget skal minst tilsvare negativets kontrastomfang En oppskarping av filen skal kunne gi en tilsvarende detaljoppløsning som en mørkeromskopi Filene ble importert gjennom Flexcolor i 16 bit Greyscale, etterbehandlet i Photoshop og lagret som Tiff. Filstørrelsen ble omtrent 100 MB, noe som tilsvarer Nasjonalbibliotekets anbefaling for digitale sikkerhetskopier. Det negative fargemateriale består av mellomformat film i 6x4,5 cm (og noe 6x9 cm) som var klippet i strips på fire og fire. Digitaliseringen av dette materialet ble gjort med to Nikon LS 8000 scannere. Disse scannerene jobber med en takt på 12 bilder hver i timen og ble i hovedsak operert av en tålmodig og nøyaktig person. Bildene ble scannet i 2000 dpi i sin originalstørrelse. Hvert bilde ble korrigert i Photoshop og lagret i 8 bit Tiff. Dette gir en filstørrelse på ca 50 MB for 6x4,5 cm negativene og 100 MB for 6x9 cm negativene. 5

6 Papirkopiene ble avfotografert med et digitalt speilreflekskamera, behandlet i Photoshop, og uavhengig om de var i S/H eller farge, lagret i RGB, 8 bit, Tiff-format. Siden omfanget av det totale materialet var kjent på forhånd, kunne man enkelt forutsi lagringsbehovet for hele materialet (ca 5 TB pr dags dato). Allerede tidlig i prosessen innså man at omfanget av jobben var så stor at det var behov for å innføre en skiftordning for å gjennomføre digitaliseringen innenfor en akseptabel tidsramme. Det var fem personer som jobbet med digitaliseringen, og det ble jobbet fra morgenen til om kvelden. Om natten jobbet PC er med automatiske arbeidsprosesser, konverteringer og overføringer. Det var viktig at alle hadde en forståelse av den totale arbeidsflyten og gjennomførte alle rutiner i henhold til planer. Dermed unngikk man at PC er ble okkupert med automatiske arbeidsprosesser på dagtid når manuell digitalisering stod på planen. 6

7 Skiftordningen gjorde at digitaliseringen ble gjennomført innenfor planlagte tidsrammer, og det digitale materialet ble gjort tilgjengelig for andre aktører som skulle jobbe videre med bildene (historielag). 2.2 Status før oppstart Akershus fylkesmuseum etablerte et prosjekt i første halvdel av 1990-tallet for å få registrert alle Widerøebildene. Widerøe solgte ut flyfotoene sine til kommunene på 1970-tallet. Bare et fåtall kommuner i Akershus kjøpte sine samlinger, og Fylkesbiblioteket kjøpte bildene fra de fleste kommunene. Museet hadde overtatt disse bildene. Registreringene fra Widerøe fulgte ikke med fotomaterialet. Derfor ville fylkesmuseet registrere bildene i Dataflex, det programmet museet da brukte for sine samlinger. Det ble lagt ned et stort arbeid med å registrere bildene fra originalemballasjen. Bildene ble også omemballert i denne prosessen. I 1996 ble Dataflex konvertert til Winregimus. Det ble en arbeidskrevende prosess fordi Dataflexbasen var en «flatfilbase», mens Winregimus var en «relasjonsdatabase». I ettertid er basen nok en gang konvertert til Primus, men den siste konverteringen synes å ha gått smertefritt fordi begge bygget på samme feltkatalog. Materialet ble fysisk flyttet da museet flyttet fra Støperivegen til Strømsvegen i Det tok litt tid før materialet kom på plass i fotomagasinet på grunn av byggeproblemer i magasinet. Materialet hadde derfor temporære plasseringer i en periode. Disse forholdene, både den digitale forflyttingen og den fysiske, kan ha resultert i en viss uorden i materialet. 3 Arbeidsbeskrivelse Digitaliseringen av Widerøe-bildene var som nevnt et pilotprosjekt. Gode arbeidsrutiner måtte derfor utvikles underveis i prosessen og justeres eller endres etter hvert som vi ble oppmerksomme på feilkilder og andre forhold som vanskeliggjorde arbeidet. De på forhånd utarbeidete rutinene var laget på bakgrunn av et sett forutsetninger, som viste seg ikke å være helt holdbare. Rutinene var relativt enkle, basert på at materialet var gjennomregistrert og ordnet, samt at hvert enkelt bilde hadde et unikt fotonummer. Alle bildene skulle digitaliseres 7

8 og deretter kobles til Primus, kommunevis. Til slutt skulle prosessen kvalitetssikres ved en rask gjennomgang av databasen for å sjekke at ikke noen bilder var uteglemt. 3.1 Innlegging av bilder Registreringene i Primus var gjort med unike numre. Nummerseriene var Widerøe sine egne, og fulgte det arkivmaterialet museet hadde. Bildene ble lagt inn i Primus kommunevis fortløpende etter hvert som de ulike materialeseriene (fargenegativer, S/H-negativer og papirkopier) ble digitalisert. Innleggelsen av bildene ble gjort ved hjelp av innleggingsverktøyet i Primus. Det viste seg imidlertid at samme motiv kunne ha flere negativer med samme fotonummer, som for eksempel postkortnegativ eller repronegativer med eller uten utsnitt. Disse kunne ikke inngå i en serieinnleggelse, og måtte derfor legges inn manuelt. Den manuelle operasjonen fordret at bildene ble lagt inn enkeltvis. Når S/H-negativer og fargenegativer var lagt inn i Primus, ble det laget mangelliste over hvor mange registreringer som manglet bilder på den aktuelle kommunen. Ut i fra mangellisten ble det hentet frem bilder museet kun har som papirkopier. Disse ble deretter digitalisert og lagt inn i databasen. Metoden ble valgt fordi en del bilder både har papirkopier og negativer, mens en del bare har en av typene. Ved først å eliminere negativmaterialet, som er det største, ble oppgaven med å finne papirkopiene lettere. 3.2 Nye registreringer Noen bilder viste seg å ikke være registrert i Primus, og disse måtte derfor legges inn som nye registreringer. Bilder uten registrering kan være resultat av en glipp i den opprinnelige registreringen, eller de kan ha blitt borte i konvertering av databasen. Opplysninger om bildets motiv, fotograf, årstall etc. ble hentet fra Widerøes originalkonvolutter (S/H-negativ), eller fra papirkopier, hvis slike fantes. Til sist ble bildet lagt inn manuelt. I forbindelse med prosjektet ble det hentet inn nytt materiale fra Ski, Ås, Asker og Bærum. Hittil er det opprettet nye registreringer for ca bilder. 8

9 3.3 Etterkontroll Når samtlige bilder (negativer og papirkopier) fra en kommune var digitalisert og lagt inn i Primus, ble registreringene gjennomgått og kontrollert. Tidligere digitaliserte bilder ble fjernet, og eventuelle feil ved registrering eller bilder rettet opp. Speilvendte bilder ble lagt inn på nytt manuelt. Dette var en meget tidkrevende og omfattende jobb. 4 Kvalitetssikring Etter at alle bilder fra samtlige kommuner var lagt inn i Primus ble hver enkelt av de rundt registreringene gjennomgått for en siste sjekk. Kvalitetssikringen innebar å kontrollere at både opplysningene og bildet/bildene på hver eneste registrering var korrekt. Dette var blant annet nødvendig fordi Widerøes nummerering inneholdt uregelmessigheter som gjorde at enkelte bilder ble koblet til feil registrering (se nedenfor). 5 Avvik og feilkilder 5.1 Utfordringer grunnet materialets omfang Det var ca bilder som skulle digitaliseres og deretter lastes opp i Primus. Widerøesamlingen består av ulike materialetyper som måtte behandles separat. Til tross for at kommunene ble behandlet systematisk og enkeltvis, var materialet så omfattende og mangfoldig at det var krevende og vanskelig å ha full oversikt til en hver tid. Dette medførte særlig to problemer: Bilder kunne stikke seg bort og bli oversett i digitaliseringsprosessen. Dette gjaldt både negativer og papirkopier. Det ble derfor foretatt en ekstra kontroll av S/H-negativ, fargenegativ og papirkopier for å forsikre oss om at ingen bilder var blitt utelatt. Mens det gikk relativt raskt å gjennomgå negativene, var det mer tid- og arbeidskrevende å kontrollere papirkopiene. Årsaken til dette var blant annet at bildene ikke alltid lå etter hverandre i nummerrekker, noe 9

10 som vanskeliggjorde arbeidet med å finne frem i materialet. At bildene var limt på papplater gjorde dessuten materialet tungt og voluminøst, og arbeidet med å håndtere det mer krevende. Alle bildene har et fotonummer med seks sifre. Når over bilder skal digitaliseres og behandles manuelt er det vanskelig å unngå at ikke enkelte bildefiler blir gitt galt nummer. Selv om det kunne være relativt enkelt å oppdage et bilde med feil nummerering, var det meget komplisert og svært tidkrevende å lete frem korrekt fotonummer. Bildets fotonummer finnes både på negativer (farge og S/H) og papirkopier. For å finne bildets riktige nummer måtte man derfor finne frem ett av disse eksemplarene. Selv i de tilfeller kommunetilhørighet var kjent kunne dette være et omfattende og vanskelig arbeid, i og med at antall negativer eller positiver fra en enkelt kommune kunne være flere tusen. Verre var det hvis vi ikke visste hvilken kommune bildet var fra. Da måtte man først forsøke å sannsynliggjøre hvor bildet kunne være tatt, og eventuelt hva fotonummeret kunne være, før man startet søket etter negativet/originalen på de(den) aktuelle kommunen(e). 5.2 Feil ved Widerøes nummerering Vi hadde som utgangspunkt at Widerøe hadde gitt bildene unike fotonumre. Dette viste seg imidlertid å ikke medføre riktighet. Underveis i arbeidet oppdaget vi flere tilfeller der to ulike bilder ofte et S/H-bilde og et fargebilde - fra forskjellige kommuner innehadde samme fotonummer. Til sammen vedrørte dette rundt 370 bilder, og ca 185 registreringer i Primus. I disse tilfellene henviste gjerne opplysningene på registreringspostene til begge fotografiene. Informasjon om avbildet sted og motiv stemte for eksempel med bilde 1, mens opplysninger om bildehistorikk og materialtype stemte med bilde 2. Problemet ble først oppdaget etter at bildene var lastet opp i databasen, og etterkontrollen av kommunen viste at det var koblet to ulike bilder til én enkelt registrering. At dette først ble avdekket i etterkant av opplastingen vanskeliggjorde arbeidet med å finne ut hvilke kommuner de to bildene stammet fra. For å løse problemet valgte vi følgende fremgangsmåte: Ved å ta utgangspunkt i hvilken kommune som var angitt som avbildet sted i registreringen kunne man finne frem til negativet 10

11 med det aktuelle fotonummeret, og slik avgjøre hvilket av de to bildene som var riktig i forhold til oppgitt kommune. Eksempel: AFM.W Oppgitt kommune (avbildet sted) var Aurskog-Høland. Ved å finne frem negativet med fotonummer fra kommunen ble det klart at det var bilde 1 (S/Hbildet) som var fra Aurskog-Høland. De øvrige registreringsopplysningene (som bildehistorikk og materialtype) ble korrigert, slik at de på alle felt var i overenstemmelse med bilde 1. Den største og mest tidkrevende utfordringen var imidlertid å finne ut hvilken kommune bilde 2 tilhørte. Dette vedrørte altså rundt 180 bilder, og her hadde man ingen opplysninger å gå etter. Bildet kunne i prinsippet være fra hvor som helst i Akershus. Etter hvert tegnet det seg imidlertid et mønster som gjorde det lettere og raskere å avgjøre stedstilhørighet: Problemet med to ulike bilder på én registrering opptrådte gjerne i nummerrekker. Hver av disse nummerrekkene inneholdt som oftest bilder fra to kommuner. Fikk man først avgjort hvilke kommuner to bilder med samme nummer var fra, kunne man anta at også de neste bildene i nummerrekken tilhørte de samme to kommunene. Eksempel: AFM.W hadde et S/H-bilde fra Aurskog-Høland og et fargebilde fra Eidsvoll. Da vi oppdaget at det også var knyttet to ulike bilder til AFM.W kunne vi gå ut i fra at disse på tilsvarende måte var fra henholdsvis Aurskog-Høland og Eidsvoll. I dette tilfellet viste det seg at alle registreringene i nummerrekken til , det vil si ca. 52 registreringer, hadde et S/H-bilde fra Aurskog-Høland og et fargebilde fra Eidsvoll. Et annet eksempel er nummerrekken (tilsammen 77 registreringer), der S/H-bildene var fra Eidsvoll og fargebildene var fra Sørum. Det eksisterte flere slike nummerrekker der ulike kommuner var involvert. I tillegg fantes det også enkelte registreringer der begge bildene var fra samme kommune. Når korrekt negativ var lokalisert og kommunetilhørighet bekreftet, måtte det opprettes ny registrering med tilhørende fotonummer og bildeopplysninger. Til sist ble bildet flyttet over til den nyopprettede registreringen. 11

12 Primus aksepterer imidlertid ikke to registreringer med samme nummer. På de nyopprettede registreringene ble det derfor føyet til en x etter fotonummeret (f.eks. AFM.W128281x). Dette er beskrevet under Referanser: (intern tilgang) på de aktuelle registreringene. Kommuner som er omfattet av problemet er: Asker, Aurskog-Høland, Eidsvoll, Lørenskog, Nes, Nesodden, Ski, Skedsmo, Sørum, Ullensaker og Ås. 5.3 Bilder fra Ski bibliotek En stor andel av bildene som kom fra Ski bibliotek var, i følget bibliotekets representant, fra Ås kommune. Stedsopplysningene på originalkonvoluttene var imidlertid meget mangelfulle. Informasjonen på konvoluttene var dessuten i flere tilfeller skrevet i en håndskrift som var svært vanskelig å tyde. Manglende opplysninger gjorde det vanskelig å avgjøre om bildene virkelig kom fra Ås, eller om motivet var fra andre steder i Follo. Man skal derfor være oppmerksom på at dette kan ha resultert i at noen bilder er blitt registrert på feil kommune. I likhet med materialet fra Romerike, bør disse bildene gjennomgås av lokalkjente. 5.4 Ødelagte bilder I de tilfeller der negativene har forvitret er det lagt inn et erstatningsbilde i Primus som forteller at bildet er ødelagt og fjernet. Dette gjelder ca. 390 registreringer. Disse registreringene blir ikke publisert. Flere av S/H-negativene er i en nedbrytningsprosess, og informasjon er gått tapt siden de ble digitalisert første gang i På enkelte registreringer har vi derfor valgt å beholde den digitaliserte utgaven fra

13 5.5 Manglende bilder Bortsett fra Gjerdrum mangler ett eller flere bilder i alle kommunene. For å være sikker på at ingen bilder er blitt oversett eller glemt i prosessen, er som tidligere nevnt alle negativer og papirkopier museet har av flyfoto blitt sammenlignet med mangellister fra de enkelte kommunene. Pr. 1.september 2008 mangler det til sammen ca.106 bilder. Disse er nå registrert som tapt i Primusbasen. 6 Nytt materiale som er aksessert 6.1 Asker Asker biblioteks Widerøematerialet er deponert hos Akershus fylkesmuseum. Bildene er i ferd å bli registrert inn i Primus, digitalisert og publisert sammen med de andre Widerøebildene fra fylket. Alle fargebildene fra Asker mangler, og i tillegg er mye S/H-materiale avhendet. 6.2 Bærum Bærum bibliotek er i dialog om en lignende avtale som Asker. Tilstanden på materialet er lik den i Asker, men Bærum har fortsatt fargenegativer. 6.3 Ski Ski bibliotek leverte materialet til Akershus fylkesmuseum i Dette materialet er blitt emballert, digitalisert og arkivert. Bildene er registrert i Primus og digitale filer er blitt lastet opp og publisert på nett. Ski bibliotek har mottatt en DVD med filene i Tiff og JPG format. 6.4 Ås Ski bibliotek satt på mye materiale fra Ås kommune. Dette ble delvis digitalisert hos Nasjonalbiblioteket før det ble levert til oss. Disse bildene var ikke registrert i Primus. Alle bildene fra Ås er nå registrert, digitalisert og publisert i sin helhet. 13

14 7 Avlevert materiale I museets samling av flyfoto var det noen bilder som kom fra andre fylker enn Akershus. 16 bilder var fra Østfold, og ett bilde var fra Rogaland. Negativer, originalkonvolutter og tiff-filer er overlevert henholdsvis Østfold fylkes billedarkiv og Fylkesarkivet i Rogaland. 8 Primus som verktøy Opplastingen av bilder i Primus har i overveiende grad fungert tilfredsstillende. Det har imidlertid vært ganger da opplastingen av ukjent grunn har vært mislykket, slik at prosessen måtte gjentas. Det har også skapt vanskeligheter for arbeidet at Primus har gitt inntrykk av at registreringene etter opplasting inneholder bilder, samtidig som bildene ikke kommer opp på skjermbildet. I slike tilfeller har vi måttet legge inn bildene på nytt. For å få til en smidig kvalitetssikring av registreringene etablerte vi et samarbeid med historielagene (se nedenfor). Disse måtte skaffes tilgang til Primus for å gjøre korreksjoner. Den prosessen var for så vidt smertefri, men det hadde vært en fordel om Primus var utviklet slik at historielagene kunne gjøre sine korreksjoner og deretter godkjennes av «databaseredaktøren» før korreksjonen ble ført inn i registeret. Vi setter derfor vår lit til at kulturit får utvikle denne modulen til Primus raskt. 9 Samarbeid med historielagene En god del bilder er fra Widerøes side registrert som ukjent motiv. For om mulig å få identifisert flere motiver, ble det inngått et samarbeid med historielagene på Romerike. Fra gammelt av finnes det lister over fotografiene fra Widerøe. Disse har historielagene gjennomgått, og korrigert registreringene for sine geografiske arbeidsområder. Dette har vært til stor hjelp for å gi mer nøyaktige og bedre registreringer. Vi vil også berømme Akershus fylkeskommune som har gitt historielagene kompensasjon for dette arbeidet og dermed gjort det mulig. 14

15 10 Tilstand Alt fotografisk materiale i Widerøesamlingen er utsatt for en akselererende nedbrytningsprosess. Tempoet i denne prosessen kan illustreres ved å sammenligne motivinformasjonen som er gått tapt i tiden mellom man digitaliserte bilder i 2004 med de som ble gjort i På enkelte registreringer har vi derfor valgt å beholde den digitaliserte utgaven fra Situasjonen er mest kritisk for nitrat og acetat S/H-negativene, men fargematerialet er også utsatt. I skrivende stund er deler av S/H-negativene i så dårlig forfatning at negativene utskiller en lukt som er karakteristisk for nedbrytningsprosessen (søt, kvalmende for nitrat og eddiklignende for acetat). Sølvet i nitratnegativene er angrepet, noe som gir en oransje misfarging og de verste negativene eksisterer kun i pulverform. På fargematerialet er det en framskreden fading av fargelagene i negativene. Tilstanden til det positive fargematerialet kan i beste fall beskrives som variabel med hensyn til fading. Tiltakene som gjøres i dag er å skille det materialet som er i dårligst tilstand fra det som ikke har kommet så langt i prosessen. Dette gjøres for å redusere akselerasjonen av nedbrytningsprosessen i det friskeste materialet. Dette fører til at man på kort sikt vil miste det materialet som i dag er i dårlig tilstand (dette avhendes), og at man på lang sikt vil stå ovenfor en situasjon hvor hele samlingen vil gå tapt. For å unngå en slik situasjon bør man se på tiltak som kan redde materialet, dette haster. Det anbefales fra flere hold å fryse ned nitratfilm (Douglas W. Nishimura, Image Permanence Institute), men det er en omfattende og kostbar prosess hvor materialet må vakuumpakkes og frysefasiliteter bygges. Annet fotografisk materiale kan for øvrig også fryses. Fryselagring av fotografi har i liten grad blitt brukt i fotobevaring i Norge, men et slikt prosjekt vil muligens bli vurdert nasjonalt i forbindelse med Fotonettverkets videre arbeid med Widerøematerialet. 15

16 11 Ressursbruk Digitalisering: 31 ukesverk. Registrering og administrasjon: 18 ukesverk. Sum: 49 ukesverk. 12 Innholdsfortegnelse over materialet 12.1 Asker Da Widerøe solgte sine flyfoto kjøpte Asker kommune 854 S/H-negativer og 374 fargenegativer. Alle fargenegativene er i dag forsvunnet, mens de gjenværende 540 S/Hnegativer er deponert hos Akershus fylkesmuseum. Materialet er i varierende kvalitet, og enkelte er i så dårlig stand at de må avhendes før de digitaliseres. Asker bibliotek har jevnlig gått igjennom materialet og avhendet det som har vært i dårlig stand. 16

17 12.2 Bærum Akershus fylkesmuseum er i dialog med Bærum bibliotek om en deponeringsordning for materialet fra Bærum Aurskog-Høland Antall registreringer i Primus: Antall registreringer med bilder: Av disse er ca. 2/3 fargenegativ og 1/3 S/H-negativ, mens 115 bilder er papirkopier. Mangler: 9 registreringer mangler bilde. Ødelagte bilder: 42 negativ er ødelagt og fjernet Eidsvoll Antall registreringer i Primus: Antall registreringer med bilder: Av disse er drøyt halvparten fargenegativ, noe under halvparten er S/H-negativ, mens 44 bilder er papirkopier. Mangler: 11 registreringer mangler bilde. Ødelagte bilder: 42 negativ er ødelagt og fjernet Enebakk Antall registreringer i Primus: 834. Antall registreringer med bilder: 826. Av disse er ca. 3/8 fargenegativ, halvparten S/H-negativ, mens 1/8 er papirkopi. Mangler: 8 registreringer mangler bilde. Ødelagte bilder: Fet Antall registreringer i Primus: 663. Antall registreringer med bilder:

18 Av disse er drøyt halvparten fargenegativ, noe under halvparten er S/H-negativ, mens 79 bilder er papirkopier. Mangler: 11 registreringer mangler bilde. Ødelagte bilder: 33 negativ er ødelagt og fjernet Frogn Antall registreringer i Primus: 210. Antall registreringer med bilder: 208. Av disse er ca. halvparten papirkopier, halvparten repro av S/H-negativ, mens 37 bilder er SH-negativ. Det er ingen fargenegativ fra kommunen. Mangler: 2 registreringer mangler bilde. Ødelagte bilder:1 negativ er ødelagt og fjernet Gjerdrum Antall registreringer i Primus: 319. Antall registreringer med bilder: 319. Av disse er ca. halvparten fargenegativ, ¼ S/H-negativ, mens ¼ er papirkopier. Mangler: Ingen bilder mangler. Ødelagte bilder: 2 negativ er ødelagt og fjernet Hurdal Antall registreringer i Primus: 310. Antall registreringer med bilder: 308. Av disse er de fleste S/H-negativ, kun noen få er fargenegativ, mens 28 bilder er papirkopier. Mangler: 2 registreringer mangler bilde. Ødelagte bilder: 16 negativ er ødelagt og fjernet Lørenskog Antall registreringer i Primus:

19 Antall registreringer med bilder: 747. Av disse er ca. 4/7 fargenegativ, 2/7 S/H-negativ, mens 1/7 er papirkopier. 2 bilder er repro av SH-negativ. Mangler: 4 registreringer mangler bilde. Ødelagte bilder: 6 negativ er ødelagt og fjernet Nannestad Antall registreringer i Primus: 854. Antall registreringer med bilder: 846. Av disse er ca. halvparten fargenegativ, 3/8 S/H-negativ, mens 1/8 er papirkopier. Mangler: 8 registreringer mangler bilde. Ødelagte bilder: 8 negativ er ødelagt og fjernet Nes Antall registreringer i Primus: Antall registreringer med bilder: Av disse er drøyt halvparten fargenegativ, noe under halvparten er S/H-negativ, mens 33 bilder er papirkopier. 3 bilder er repro fra S/H-negativ. Mangler: 13 registreringer mangler bilde. Ødelagte bilder: 15 negativ er ødelagt og fjernet Nesodden Antall registreringer i Primus: 420. Antall registreringer med bilder: 417. Av disse er de fleste S/H-negativ, ca. 40 bilder er fargenegativ, mens omtrent 50 bilder er papirkopier. Mangler: 3 registreringer mangler bilde. Ødelagte bilder: 4 negativ er ødelagt og fjernet. 19

20 12.14 Nittedal Widerøematerialet fra Nittedal er tapt, antagelig i forbindelse med en flytting fra en bibliotekfilial. Kilde: Anne Vindegg ved Nittedal bibliotek Oppegård Antall registreringer i Primus: 300. Antall registreringer med bilder: 298. Av disse er ca halvparten fargenegativ og halvparten S/H-negativ. 24 bilder er papirkopier. Mangler: 8 registreringer mangler bilde. Ødelagte bilder: 8 negativ er ødelagt og fjernet Rælingen Antall registreringer i Primus: 79. Antall registreringer med bilder: 78. Samtlige av disser er S/H-negativ. Det er ingen fargenegativ eller papirkopier fra kommunen. Mangler: 1 registrering mangler bilde. Ødelagte bilder: 0 I følge Eivind Strømman ved Romerike Historielag ble samlingen i sin tid kjøpt av Rælingen historielag. Bortsett fra de eldste, ble bildene utlånt til kommunen. De utlånte er etterlyst og ettersøkt flere ganger uten resultat sannsynligvis er de tapt. Registreringene i Primus viser til den eldste delen av materialet, som i sin tid ble overlevert Akershus fylkesmuseum Skedsmo Antall registreringer i Primus: 778. Antall registreringer med bilde 774. Av disse er halvparten fargenegativ, halvparten S/H-negativ, mens 79 bilder er papirkopier. 2 bilder er repro fra S/H-negativ. Mangler: 4 registreringer mangler. 20

21 Ødelagte bilder: 36 negativ er ødelagt og fjernet Ski Antall registreringer i Primus: 316. Antall registreringer med bilder 312. Av disser er de fleste S/H-negativ, ca. 1/6 er fargenegativ mens 3 bilder er papirkopier. Mangler: 4 registreringer mangler bilde. Ødelagte bilder: Sørum Antall registreringer i Primus: Antall registreringer med bilder: Av disse er ca 600 S/H-negativ, ca. 300 fargenegativ og ca 100 papirkopier. Mangler: 14 registreringer mangler bilde. Ødelagte bilder: 35 negativ er ødelagt og fjernet Ullensaker Antall registreringer i Primus: Antall registreringer med bilder: Av disse er det noe flere fargenegativ enn S/H-negativ. 21 bilder er papirkopier. Mangler:7 registreringer mangler bilde. Ødelagte bilder: 125 negativ er ødelagt og fjernet Vestby Antall registreringer i Primus: 795. Antall registreringer med bilder: 792. Av disse er ca. 2/3 S/H-negativ, 1/3 fargenegativ, mens 16 bilder er papirkopier. Mangler: 3 registreringer mangler bilde. Ødelagte bilder: 1 negativ er ødelagt og fjernet. 21

22 12.22 Ås Antall registreringer i Primus: 872. Antall registreringer med bilder: 870. Av disse er ¾ S/H-negativ, mens ca. ¼ er fargenegativ. 32 bilder er papirkopier. Mangler: 2 registreringer mangler bilde. Ødelagte bilder: 15 negativ er ødelagt og fjernet. 13 Sammenfatning Den største utfordringen med arbeidet var materialets omfang og kompleksitet, som gjorde det krevende å holde oversikten over både digitaliseringsprosessen og opplastingen i Primus. En del av de forutsetningene man trodde var til stede i materialet, viste seg underveis å være ukorrekte eller ikke-eksisterende. Mye av arbeidet som er blitt gjort i prosjektet kan derfor karakteriseres som opprydning. Fortløpende og gjentagende kontroller av både negativer/positiver og innlastet materiale har av denne årsak vært et prioritert innsatsfelt for å gjøre kvalitetssikringen best mulig. For å kunne møte materialets kvalitative og kvantitative utfordringer på en best mulig måte, er det nødvendig med et tett samarbeid mellom prosjektmedarbeiderne. Det er viktig at avvik, feilkilder og lignende vanskeligheter kommuniseres til øvrige prosjektmedarbeidere, slik at man på et tidligst mulig tidspunkt får en felles bevisstgjøring rundt problemene, og mulighet for å utvikle strategier for en god og effektiv håndtering og prosjektgjennomføring. 22