ØYER KOMMUNE Høghaugen Øvre i Hafjell

Transkript

1 PlanID: ØYER KOMMUNE Reguleringsplan for Høghaugen Øvre i Hafjell Planbeskrivelse Høghaugen Øvre i Hafjell

2 Planbeskrivelse for reguleringsplanen Høghaugen Øvre i Hafjell 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Odd Bræin. Rapportnavn: Planbeskrivelse for Høghaugen Øvre i Hafjell. Datering: Sist revidert: Oppdrags ID: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Kvalitetskontroll: Planråd AS Reguleringsplan for Høghaugen Øvre i Hafjell. Utarbeiding av reguleringsplan for Høghaugen Øvre i Hafjell i Øyer kommune. Jakob Nordstad. Ole Jakob Reichelt.

3 Planbeskrivelse for reguleringsplanen Høghaugen Øvre i Hafjell 3 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 BAKGRUNN... 4 Planens formål... 4 Planområdets beliggenhet... 4 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING... 6 Varsel om oppstart av planarbeid... 6 PLANSTATUS... 8 Overordnet plan... 8 Reguleringsmessig status i influensområdet... 9 Følgende reguleringsplaner ligger i influensområdet til planforslaget:... 9 PLANFORSLAGET Arealoversikt: Ski- og skliløype fra Lunnstaden og ned til Hundersetervegen: VIRKNIGER FOR MILJØ OG SAMFUNN: Konklusjon på virkninger for miljø og samfunn:... 19

4 Planbeskrivelse for reguleringsplanen Høghaugen Øvre i Hafjell 4 BAKGRUNN Planens formål Hensikten med planen er å legge til rette for fritidsbebyggelse og tilhørende formål i Hafjell, tilknyttet avsatt utbyggingsareal benevnt H 8a, b og c i kommunedelplanen for Øyer sør. Reguleringsplanen har fått navnet Høghaugen Øvre, etter et gammelt navn i nærområdet. Planområdets beliggenhet Planområdet ligger på sørsiden av Hafjell alpinanlegg, vest for hytteområdet Stulen Søndre og øst for Hundersetervegen. E6 Øyer sentrum Hafjell alpinsenter Fv 312 Fv 361 Hundersetervegen Hafjelltoppenhyttegrend Lunnstaden Stulen Søndre Rundmyrvegen Planområde Oversiktskart som viser planområdets beliggenhet med rød ring. NORD Bebyggelsen i den nye reguleringsplanen vil få atkomst fra Hundersetervegen og det øvre området vil få atkomst via Rundmyrvegen.

5 Planbeskrivelse for reguleringsplanen Høghaugen Øvre i Hafjell 5 Ortofotoet viser regulert fritidsbebyggelse med mørk oransje farge. De lyse oransje arealene er avsatte utbyggingsarealer i kommunedelplanen. NORD Bildet viser vegetasjonen innen området.

6 Planbeskrivelse for reguleringsplanen Høghaugen Øvre i Hafjell 6 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Varsel om oppstart av planarbeid Kunngjøring om oppstart av planarbeidet ble annonsert GD og varslet med brev til berørte parter , samt gjort tilgjengelig elektronisk på Planråd og Øyer kommune sine hjemmesider. Frist for merknader ble satt til Det kom inn 4 merknader til varsel om oppstart. Kopi av varslingsbrev med adresseliste og trykte vedlegg, kunngjort annonse og de innkomne merknadene følger som egne vedlegg til planbeskrivelsen. Under følger et sammendrag av merknadene med forslagsstillers kommentar: 1. GLØR, datert : GLØR iks viser til at det er viktig at det legges vekt på å finne en renovasjonsordning som tilfredsstiller hyttebukernes behov og at GLØRs krav til tilgjengelighet og sikkerhet ivaretas. Det bør videre stilles krav til at renovasjonsplass opparbeides før hyttebyggingen tar til. GLØR stiller gjerne opp for å bistå med informasjon. Forslagsstiller viser til at det er tilrettelagt for en renovasjonsplass ved innkjøringen til feltet. Utformingen av denne detaljplanlegges i god tid før byggestart og utbyggingen av feltet. 2. Oppland fylkeskommune v/fagenhet for kulturvern, datert : Regionalenheten støtter de vurderingene som er gjort i forbindelse med konsekvensvurderingene. Videre er det vist til viktigheten av gode utearealer for barn og unge, og at de beste arealene til slikt formål bør sikres i planen. Videre vises det til viktigheten prinsippet om universell utforming i planleggingen og i forbindelse med det enkelte byggetiltak på hver tomt. Det bes om at dette perspektivet tas med i planleggingen og konkretiseres i bestemmelsene. Forslagsstiller viser til at det er store grønne arealer som ligger lett tilgjengelig for lek for barn og unge. Grunneier av planen vil i forbindlese med utbyggingen legge til rette for akebakke og annen skilek. Når det gjelder prinsippet om tilgjengelighet har planen lagt til rette for løsninger som i stor grad åpner for tilgjengelighet for alle. Når det gjelder tilgengelighet til bygninger og utbygging av ulike tiltak så vil dette bli fulgt opp i forbindlese med søknad om det enkelte byggetiltaket. Forslagsstiller ønsker ikke å legge inn føringer i bestemmelsene som anbefalt, da byggesøknadene uansett skal behandles i henhold til byggesaksdelen og teknisk forskrift. Ut fra kulturvernenhetens arkiv har de ikke kjennskap til at det planlagte tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner. Planområdet kan imidlertid inneha potensial for funn av automatisk fredede kulturminner i form av kulturminner tilknyttet bosetning og utmarksbruk i jernalder og middelalder. Rett sør/sørøst for Slåsetra er det blant annet funnet fangstinnretninger i form av dyregraver. I følge en notis i Gudbrandsdalens Blad den 26. august 1903 skal en stridsøks i stein ha vært funnet ved stedet Slaaa i Øyerfjellet. I nærheten av dette funnstedet skal det også være funnet en gravhaug. Fylkeskommunen har ingen presis kartfesting av funnstedet og gravhaugen i dag, men det kan være nærliggende å tro at denne ligger i tilknytning til Slåsetra. Før fagenheten uttaler seg til planen vil de derfor foreta en befaring i området for å oppfylle undersøkelsesfristen etter kulturminnelovens 9. Fylkeskommunen ber derfor om at det gis tilbakemelding til fylkeskommunen om at forslagsstiller godkjenner foreslåtte budsjett.

7 Planbeskrivelse for reguleringsplanen Høghaugen Øvre i Hafjell 7 I mail fra fylkeskommunen datert 14. desember er det gjort 3 registreringer innen planområdet. Av disse er det to som er konkludert med at er fra nyere tid uten, mens fylkeskommunen mener at den siste registreringen er en fangstgrav som har en alder som tilsier at dette er et automatisk fredet kulturminne. Fylkeskommunen konkluderer derfor med at dette kulturminnet ivaretas i planen og legges inn i den helhetlige grønne strukturen i området. Forslagsstiller viser til at bakgrunnen for at det er flere hull og fordypninger i terrenget fra nyere tid, er at det i 1987 ble grav med gravemaskin innen området for å utbedre skiløypa gjennom området. En ser også på registreringene av de tre funnene at disse ligger helt inntil skiløypa som ble opparbeidet på dette tidspunktet. Etter noen runder med kulturarvenheten fastholder de at de ikke kan se bort fra den ene registreringen. Siden de varsler innsigelse til dette punktet har grunneier besluttet å legge inn denne registreringen på kartet, selv om grunneier fastholder at dette et utført med gravemaskin i nyere tid. Tomt nr. 9 tas derfor ut i sin helhet for å gjøre plass til kulturminnet og utvide en større grønn korridor i tilknytning til kulturminnet. 3. Fylkesmannen i Oppland, datert : Fylkesmannen viser til at den foreslåtte arealbruken er i tråd med kommunedelplanen, men at det ønskes å justere avsatte grenser til utbyggingsformål. Det er gjennomført en vurdering av konsekvensutredningsforskriften. Planforslaget må videre vurderes etter naturmangfoldsloven og i forhold til andre forhold i en egen Risiko- og sårbarhetsanalyse. Det er videre et viktig poeng at planen også omfatter skiløyper og stier/turveger. Endelig skiløypetrase i området ble fastlagt i forbindelse med verneprosessen i Slåseterlia og denne løypa forutsettes innregulert dersom den kommer innen planområdet. Fylkesmannen forutsetter også at det utarbeides sosifil til planen som oversendes kommunen og kartverket for kontroll. Forslagsstiller viser til at alle forholdene som Fylkesmannen viser til er hensyntatt i planforslaget. 4. Statens vegvesen, datert : Statens vegvesen har ingen merknader til varsel om oppstart siden det fremgår av oversendelsen at forholdene til trafikk er konsekvensutredet i overordnet kommunedelplan for Øyer sør. Siden tiltaket vil få atkomst via lokalt vegnett vil ikke riksveger eller fylkesveger bli berørt. Vegvesenet har derfor ingen spesielle merknader til oppstartsvarselet. Forslagsstiller viser til at trafikk er vurdert som eget tema i kommunedelplanen for Øyer sør, og at forslaget i reguleringsplanen ikke endrer disse forutsetningene.

8 Planbeskrivelse for reguleringsplanen Høghaugen Øvre i Hafjell 8 PLANSTATUS Overordnet plan Gjeldende overordnede plan for den sørvestligste delen av Øyer kommune inkludert hele Hafjell-området er komunedelplanen for Øyer sør. Denne kommunedelplanen ble vedtatt i Øyer kommunestyre den Denne planen bygger på masterplanleggingen fra Hafjell-Hunderfossen og de utredningene som ble gjort i forbindelse med forarbeidene til kommunedelplanen. Blant annet ble det gjennomført viktige utredninger knyttet opp mot natur- og kulturlandskapet og veg- og trafikk. Under følger et utsnitt av kommunedelplanen som viser de planområdet i ved Høghaugen og tilgrensende områder: Utsnittet av Kommunedelplanen for Øyer sør som viser beliggenheten til H8 områdene. NORD Området som det her fremmes reguleringsplan for er benevnt H8-områdene, og utgjør hele H8c og en del av H8a og H8b i kommunedelplanen. Det er i kommunedelplanen stilt krav til at det skal synliggjøres en helhet for veger og skiløyper for hele dette området selv om det fremmes detaljplaner for delområder.

9 Planbeskrivelse for reguleringsplanen Høghaugen Øvre i Hafjell 9 Reguleringsmessig status i influensområdet En del av H 8-områdene som det i dette planarbeidet fremmes forslag til regulering for, er som nevnt innledningsvis ikke tidligere regulert. Det er imidlertid flere andre reguleringsplaner som tidligere er regulert og må kunne sies å ligge i influensområdet til planforslaget. Reguleringsplanene som nevnes her i denne sammenhengen er i stor grad utbygget, og det er få ledige tomter i disse planene, med unntak av Slåseterlia og Sandstullia som har mange byggeklare tomter som ikke er bygget ut. Under følger et utsnitt av influensområdet til planforslaget som viser vedtatt reguleringsplaner med planavgrensning og avsatte uregulerte arealer med lys farge: Stulen Nordre, Nedre del Sandstullia Lauvlia Lunnstaden Planområde Stulen Søndre Slåseterlia Sammensatt kart som viser sammenhengen av reguleringsplanene rundt planområdet. Reguleringsplanene som ligger i området omkring er vist med rød avgrensing. De øvrige arealene som er avsatt i området vises med svak oransje farge. NORD Følgende reguleringsplaner ligger i influensområdet til planforslaget: 1. Reguleringsplanen for Stulen Søndre. Planen ble vedtatt i Øyer kommunestyre den , og er senere revidert Denne reguleringsplanen legger til rette for fritidsbebyggelse til utleie og privat eie. Planen innebefatter også vegareal til Rundmyrvegen og foruten areal for skiløyper. Planen har betydning for planforslaget siden de har felles atkomstveg og felles interesse i ski-/skliløyper og andre grønne arealer. 2. Regulringsplanen for Slåseterlia. Planen ble vedtatt i Øyer kommunestyre den og legger til rette for 56 tomter for fritidsbebyggelse. Planen omfatter også skiløypa ned som er planlagt fra Lunnstaden og ned gjennom området til planfri kryssing i Hunderstervegen.

10 Planbeskrivelse for reguleringsplanen Høghaugen Øvre i Hafjell Reguleringsplanen for Lunnstanden. Planen ble vedtatt i Øyer kommunestyre den Reguleringsplanen legger til rette for fritidsbebyggelse i form av hytter og leilighetsbebyggelse. Planen innebefatter også skli- og skiløypetrase ned fra området oppe ved Ilsetra. Denne løypa er viktig for det foreslåtte planforslaget siden denne gir forbindelse til skiløyper i fjellet og skliløype til alpinbakkene. 4. Reguleringsplanen for Laulia. Planen ble første gang vedtatt i Øyer kommunestyre den Planen legger til rette for fritidsbebyggelse i form av hytter, men kan sies å ha liten betydning for planforslaget. 5. Reguleringsplanen for Sandstullia. Planen ble første gang vedtatt i Øyer kommunestyre den , og er senere endret ved vedtak den Planforslaget legger til rette for fritidsbebyggelse i form av hytter og mindre leilighetsbygg, men kan sies å ha liten påvirkning for planen. 6. Reguleringsplanen for Sandstulen Søndre, nedre del. Planen ble første gang vedtatt i Øyer kommunestyre den Planforslaget legger til rette for fritidsbebyggelse i form av hytter, men kan sies å ha liten betydning for planforslaget. Kartutsnittet over viser også de avsatte fremtidige utbyggingsarealene til fritidsbebyggelse som ligger i influensområdet med lys oransje farge. Planforslaget tar også hensyn til den helheten som må legges til grunn med tanke på at disse områdene vil bli regulert i fremtiden. Hafjelltoppen Lågen Bildet er tatt mot nord og viser planområdets beliggenhet i forhold til dalføret med Gudbrandsdalslågen ogi Hafjelltoppen mv. NORD

11 Planbeskrivelse for reguleringsplanen Høghaugen Øvre i Hafjell 11 PLANFORSLAGET Utformingen av planen har tatt utgangspunkt i at skiløypa som går gjennom området skal legges så naturlig som mulig i landskapet og i størst mulig grad ha jevnt fall slik at den kan benyttes både til skigåing og som skli-løype inn og ut av alpinanlegget. Skiløypa er derfor lagt naturlig i terrenget med jevnt fall. Siden løypa er lagt så naturlig i terrenget som mulig, så vil det kun bli snakk om mindre terrenginngrep for å tilrettelegge denne. Denne løypa er en videreføring av ski- og skliløypa som kommer via Lunnstaden og Slåseterlia/Stulen Søndre. Skiløypa ender nede ved Hundersetervegen i et krysningspunkt som er planlagt lagt i kulvert under Hundersetervegen. Det er lagt opp til en finansieringsplan for å etablere denne der flere av hytteområdene på oversiden av Hundersetervegen sammen finansierer denne kulverten. Det er derfor i samråd med Øyer kommune tatt inn et rekkefølgekrav som er knyttet opp mot finansiering av denne kulverten. Utsnitt av plankartet som viser foreslått arealbruk og utforming av plan. Nord For å unngå unødvendige krysningspunkt av skiløypa og store inngrep i terregnet er det foreslått å legge inn to ulike atkomster til området. Den nedre delen gis atkomst direkte fra Hundersetervegen og det øvre området gis atkomst via Rundmyrvegen. Vegen vil også få

12 Planbeskrivelse for reguleringsplanen Høghaugen Øvre i Hafjell 12 oversiktlige kryssløsninger og lave stigningsforhold og det vil trolig ikke bli behov for store terrenginngrep for å etablere vegen. Det er imidlertid noe mer usikkerhet knyttet til hvor store inngrep som må til for å etablere vann- og avløp. Med en del stor stein og noe fjell i dagen vil en måtte forvente noe sprenging av VA-grøfter. Dette vil først bli klart i den kommende detaljprosjekteringen av VA-anlegget. Planforslaget legger til rette for45 tomter for frittliggende fritidsbebyggelse på vanlige tomter og 5 store tomter hvor det tillates bygget flere enheter i tun eller som rekker. Tun-tomtene er også regulert til frittliggende bebyggelse siden det også for disse tomtene skal bygges frittstående enehytter som sammen skal danne et bebyggelsesmønster som tun. På de frittliggende tomtene for hytter er det åpnet for at det kan bygges inntil 2 enheter per tomt på tomt nr. 12, 24, 31, 37, 50 og 51. På de øvrige frittliggende tomtene tillates 1 boenhet per tomt. På hver av de 45 tomtene kan det oppføres 3 bygninger: Hytte, anneks og uthus/garasje. Bebygd areal skal for disse tomtene ikke overstige 15 %. Hyttene kan maksimalt ha mønehøyde 5,65 m og gesimshøyde 3,2 m, over ferdig grunnmur. Der det bygges oppstugu tillates, for denne, maksimal mønehøyde 6,35 m og gesimshøyde på 5,1 m. Oppstuguas bebygde areal (BYA) skal ikke overstige 1/3 av bygningens samlede bebygde areal (BYA). På tomter der forholdene ligger til rette for det kan det i tillegg bygges sokkeletasje. På tomtene der det tillates sokkeletasje er maksimal mønehøyde 8,65 m og maksimal gesimshøyde 5,9 m, over ferdig grunnmur. På tomtene 1, 2, 10, 21 og 22 kan det oppføres bygninger for fritidsbebyggelse som flere bygg i tun. Bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 30 % av tomtens totale størrelse. Bebyggelsen på disse tomtene skal ha en maksimal mønehøyde på 6 meter over ferdig grunnmur og takvinkelen skal være mellom 22 og 35 grader. Bebyggelsen på disse tomtene skal ha torvtak. Det vises til planbestemmelsene for mer detaljerte bestemmelser for antall enheter og krav til utforming av bebyggelse. Bildet viser terrenget der skiløypa er planlagt i delvis eksisterende trase.

13 Planbeskrivelse for reguleringsplanen Høghaugen Øvre i Hafjell 13 Arealoversikt: Under følger en detaljert oversikt over arealene som er regulert innen planområdet. Bildet viser vegetasjonen der hyttetomtene er planlagt på den øvre delen av planområdet.

14 Planbeskrivelse for reguleringsplanen Høghaugen Øvre i Hafjell 14 Ski og skliløype fra Lunnstaden og ned til Hundersetervegen: Øyer kommune har stilt krav til at planbeskrivelsen skal synliggjøre en helhetlig skiløypeløsning fra atkomstløypa ved Lunnstaden og videre gjennom hele Slåseterliaområdet, helt ned til Hundersetervegen. Denne ski- og skliløypa er svært viktig for å knytte sammen skiløypesystemet i den øvre delen av Hafjell-området og muligheten for å kunne skli inn i alpinanlegget uten å benytte bil eller andre motoriserte kjøretøy. Slåseterlia Naturreservat Planområde Kartet viser stipulert forslag til ski- og skliløype gjennom Slåseterlia fra eksisterende skliøype i Lunnstaden videre ned gjennom Slåseterlia med kryssing av Hundersetervegen i kulvert. Som vist på kartet over ligger naturreservatet for Slåseterlia ovenfor planområdet. Vernet av Slåseterlia naturreservat ble vedtatt i Statsråd den Formålet med å verne naturreservatet i var blant annet verne gammel granskog hvor det er lokalisert en sopptype som er rødlistet. Sannsynligheten for uønsket hendelse vil være liten, da det er liten sannsynlighet for at hytteområdet vil få noen påvirkning for naturreservatet. For å minimere faren for uønsket hendelse kan det eksempelvis skiltes og merkes skli- og skiløyper som går utenom arealene der de rødlistede artene er lokalisert. Planforslaget har tatt hensyn til dette og videreført skli-/skiløypa som går utenom naturreservatet oppe ved Slåsetra.

15 Planbeskrivelse for reguleringsplanen Høghaugen Øvre i Hafjell 15 VIRKNINGER FOR MILJØ OG SAMFUNN: En reguleringsplan som legger til rette for utbygging vil ha enkelte miljømessige og samfunnsmessige virkninger. De miljø- og samfunnsmessige virkningene følger av at flere parter, interesser og hensyn vil berøres av endringene som følger av planen. Selv om virkningene av planen ikke skal konsekvensvurderes ved denne reguleringsendringen, skal virkninger som følger av planen vurderes for hver enkelte reguleringsplan. De miljømessige virkningene for en naturressurs, f.eks. forurensning av jord eller vann, hører inn under miljø, mens andre konsekvenser, som f.eks. økonomiske konsekvenser knyttet til reduserte muligheter for uttak eller utvinning av ressurser, faller inn under begrepet samfunn. Vurdering av konsekvenser etter gjeldende forskrift: For å undersøke om reguleringsplanen ville kunne få vesentlige virkninger for miljø og samfunn må planen vurderes i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger ( nr.855). Forskriftens 2 omtaler tiltak som direkte medfører plikt tilkonsekvensutredning jfr. forskriftens Vedlegg I. En regulering av disse arealene vil ikke omfattes av 2 eller vedlegg 1, men en endring som foreslått er omfattet av forskriftens 3d): Detaljreguleringer som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering. I henhold til forskriftens 3 skal planen derfor vurderes jfr. 4: kriterier for vurderinger av vesentlige virkninger for miljø og samfunn. H7b H7a H8c H1d H1a Slåseterlia H8b H8a H1c H1b

16 Planbeskrivelse for reguleringsplanen Høghaugen Øvre i Hafjell 16 I kommunedelplanen for Øyer sør ble utbyggingsarealene H8a, b og c avgrenset med en grønn korridor (slik blå pil viser på kartet over) for å muliggjøre etablering av fremtidig skiheis og skliløype i dette området. Siden det nå er vedtatt at det ikke skal bygges skiheis her, ønskes det på best mulig måte å legge ski-/skliløypa i terrenget ned mot den planlagte kryssingen av Hundersetervegen. For å få til dette på best mulig måte må løypa legges som foreslått over, i de våte myrdraget som ligger i terrenget der løypa er skissert med hvite prikker. En vil da her kunne anlegge løypa med lite inngrep i marka, samtidig som en bevarer den naturlige terrengformasjonen. For da og unngå kryssinger med vegatkomst over løypa foreslås det å justere utbyggingsarealene tilsvarende for å utnytte arealressursene best mulig. Ved å legge utbyggingsarealene som vist med rødt omriss vil en også her få mindre inngrep i terrenget siden disse arealene har vesentlig bedre grunn og ikke våte partier slik det er i myrdraget der løypa er foreslått. For å ivareta mulig fremtidig atkomst frem til de øvrige uregulerte utbyggingsområdene er atkomstvegen i planforslaget forlenget helt frem til plangrensen på det nedre området (se planforslaget). Dette sikrer mulig fremkommelighet frem til fremtidig utbygging av H8a og H8b. Endringen vil således ikke gi negative konsekvenser for samfunnsinteressene i området, siden disse ivaretas i likhet med de miljømessige virkningene. Det vises videre til vurderingen av konsekvenser som er vedlagt som eget vedlegg til planbeskrivelsen for utfyllende dokumentasjon. Beredskap og ulykkesrisiko - Risiko og sårbarhetsanalyse Det er gjennomført en egen risiko- og sårbarhetsanalyse datert som eget vedlegg til planen. Under følger en kort oppsummering av vurderingen og konklusjonen i analysen som bygger på en risikomatrise som følger av sannsynlighet for hendelse og konsekvens av hendelse (se ROS-analysen for utdypende forklaring). Ut ifra sjekklisten som viser i alt 54 uønskede hendelser er det konkludert med at det er 6 aktuelle hendelser som har risiko som er tilstede. Av de 6 hendelsene er det en hendelse som krever tiltak og en hendelse hvor det bør vurderes tiltak. For de fire siste hendelsene som ikke krever tiltak er det likevel vist til ulike tiltak for å minimere risiko: Hendelse hvor tiltak kreves: Hendelse nr. 11; automatisk fredet kulturminne. Fagenheten for kulturminner hos fylkeskommunen har påvist en fangstgrop innen planområdet. For å ivareta denne er det i planforslaget tatt ut en tomt (tomt nr. 9) slik at kulturminnet her forblir urørt og slik at dette inngår i en større helhetlig grønn korridor. Det er også regulert inn en hensynssone for bevaring over hele fangstgropen. Under vies et utsnitt av reguleringsplanen som viser ivaretakelsen av kulturminnet:

17 Planbeskrivelse for reguleringsplanen Høghaugen Øvre i Hafjell 17 Utsnitt av reguleringsplanen som viser hvordan kulturminnet er ivaretatt. Siden tiltaket her er ivaretatt i planen er det ingen risiko knyttet til tiltaket etter ivaretakelse i planen. Dette er også i henhold til anbefalinger fra kulturminnemyndigheten. Hendelse hvor tiltak bør vurderes: Hendelse nummer 5 radon; Det er ikke gjennomført eller registrert målinger med radon innen planområdet, men det er gjort målinger og registreringer i Øyer kommune som viser til dels store konsentrasjoner av radon. Ut ifra grunnforholdene synes det ikke å være høy permeabilitet i grunnen, men en kan likevel ikke utelukke radonfaren. Det legges derfor til grunn at det kan være fare for at bygninger tar inn radon dersom det er radon i grunnen. For å sikre at nye bygninger ikke utsettes for radon kreves det at det legges duk under bygninger som oppføres. Det vil ikke være fare for alvorlig konsekvens for innemiljøet i nye bygninger dersom det legges duk. Krav til å legge slik duk legges inn i reguleringsbestemmelsene til reguleringsplanen for å sikre forsvarlig risikonivå. Risikoen for en uønsket hendelse vil med tiltak som nevnt være minimert. Hendelser som ikke krever tiltak: Risikoen for hendelse av punkt 3 avrenning til bekker er vurdert som liten siden det vil bil få eller ingen store åpne flater. Atkomstvegene innen planområdet vil likevel måtte forventes å drenere noe vann, særlig i vårløsningen med smeltevann eller ved ekstremnedbør. Sannsynligheten for uønsket hendelse er likevel liten og med relativt små mengder vann vil konsekvensen av uønsket hendelse være lav. For å minimere utfallet av en negativ hendelse bør grøfter langs veger ikke få for lange strekninger og hastigheten på vannet bør reduseres. Risikoen for hendelse av punkt 43 vær-/førebegrensninger tilgjengelighet til området er vurdert som liten, men den må kunne sies å være til stede siden det under ekstremvær vil kunne være utfordringer med umiddelbar brøytekapasitet av snø, dersom et nødstilfelle oppstår under eksempelvis ekstrem nedbør av snø. Erfaringsmessig er det svært sjeldent slikt ekstremvær inntreffer og med dagens brøytekapasitet vil en ved å prioritere en konkret

18 Planbeskrivelse for reguleringsplanen Høghaugen Øvre i Hafjell 18 strekning under et nødstilfelle etablere tilgjengelighet for utrykningskjøretøy. For å tilrettelegge for slik koordinering av brøyteressurser kan det etableres beredskapsplaner i samråd med veiselskapet som har ansvar for drift og vedlikehold av vegnettet. Dette vil kunne minimere risikoen for uønsket hendelse. Risikoen for hendelse av punkt 44 ulykke i av-/påkjørsler er vurdert som liten i vegkryssene på atkomstvegene frem til planområdet. Sannsynligheten for uønsket hendelse er derfor liten. Konsekvensen vil trolig være mindre alvorlig grunnet lav fart og liten sannsynlighet for en fatal ulykke dersom hendelse skulle inntreffe. Tiltak for å minimere sannsynligheten for slik hendelse vil kunne være rydding av frisiktsoner og bedre skilting. Risikoen for at hendelse av punkt 45 ulykke med gående / syklende skal inntreffe vil trolig være liten. Med lav hastighet og god sikt på atkomstvegene vil trolig både sannsynligheten for at hendelsen inntreffer være liten, samtidig som konsekvensen vil bli mindre alvorlig. En kan likevel ikke utelukke en alvorlig konsekvens dersom en uheldig hendelse vil inntreffe. Utbedring og sikring i form av skilting og markering av overganger ved kryss er tiltak som kan bedre trafikksikkerheten og minimere risikoen for sannsynlighet og konsekvens. Planforslaget legger til rette for skli- og skiløyper som åpner for at det blir minst mulig bilkjøring for å nå fram til skiløyper og alpinanlegget. Løypene er lagt slik at de har færrest mulig krysningspunkt i planen. Det legges opp til at det skal etableres en planfri kryssing av Hundersetervegen. Barn og unges interesser I henhold til plan- og bygningsloven skal planbeskrivelsen vise hvordan hensynet til barn- og unge er ivaretatt og hvordan medvirkningsprosessen er lagt til rette. For denne reguleringsendringen har representanten for barn og unge i kommunen mottatt varsel om oppstart. Siden denne reguleringen regulerer arealer som tidligere ikke har vært i bruk av barn og unge, vil ikke utbyggingen forringe barn- og unges interesser. Reguleringsplanforslaget vil imidlertid tilrettelegge for en bedre tilgjengelighet til de grønne kvalitetene i området både sommer og vinter med blant annet skiløyper og turveger. Reguleringsplanen har også åpnet for at det kan tilrettelegges for barnelek med lekeapparater og ulike innretninger tilknyttet friluftsområdet som omkranser hyttetomtene. Her vil det være aktiviteter for skilek, aking og lignende. Dette er aktivitetstilbud som vil stimulere barn og unge til fysisk aktivitet. Tomtene og de regulerte grønne arealene har også en utforming og en størrelse som gjør utearealene egnede til å tilrettelegge for barn og unge i privat regi dersom det er ønske for det. Energiforbruk Det er ikke lagt inn krav i reguleringsplanen som krever tiltak i form av nærvarmeanlegg eller tilrettelegging for tilkobling mot fjernvarmeanlegg siden det ikke er nedfelt konsesjonsgrense for å kreve tilknytning. I forbindelse med prosjektering av fritidshusene som det legges til rette for i planforslaget vil det bli vurdert og lagt til grunn at det skal etableres energieffektive løsninger og det skal etableres bygninger som tilrettelegger for miljøeffektivitet. Trolig vil

19 Planbeskrivelse for reguleringsplanen Høghaugen Øvre i Hafjell 19 den mest miljøeffektive oppvarmingen kunne tilrettelegges ved at det etableres varmepumper i kombinasjon med at det bores etter jordvarme. Universell utforming Ved nybygging og ombygging skal det vektlegges at fritidsboliger, fellesområder og utearealer skal få en funksjonell utforming for alle befolkningsgrupper. Planer og tiltak skal tilrettelegges for universell utforming, i samsvar med anbefalte løsninger i til en hver tid gjeldende veiledninger og forskrifter. Det skal særlig legges vekt på at bygninger og arealer som skal tilrettelegges for allmenn tilgjengelighet får universell utforming og tilrettelegges for alle befolkningsgrupper. Naturmangfold I henhold til naturmangfoldslovens 7 er virkningene for naturmangfoldet vurdert etter lovens Det eksisterende kunnskapsgrunnlag er vurdert til å være tilfredsstillende jfr. kriteriene etter loven. Det vurderes slik at tiltaket ikke vil medføre risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Det er ikke synliggjort egne vurderinger som er vektet etter Naturmangfoldslovens 8-12, men forholdet til naturtyper og naturmiljø, samt landskapstilpasning, landbruk og friluftsinteresser er vurdert som egne temaer i forbindelse med konsekvensutredningen i kommunedelplanen, vurderingen av virkningene for miljø og samfunn til reguleringsplanen, samt ved ROS-analysen. I konsekvensutredningen til kommunedelplanen for Øyer sør fremgår det at det er registrert to trekkruter for elg i tilknytning til planområdet. Konsekvensutredningen konkluderer her med at det likevel anbefales at det kan bygges ut i de områdene som er avsatt til utbyggingsformål siden det er avsatt store arealer mellom de mindre planområdene som vil kunne ivareta trekkrutene for elg. Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere prinsippene for offentlig beslutningstaking etter naturmangfoldlovens 8-12 synes derfor tilstrekkelig ivaretatt. For naturmangfoldlovens del vises det til at vurderingen og vektleggingen av prinsippene i 8-12 er ivaretatt og at forholdet til bærekraftig bruk er vurdert tilstrekkelig jfr. 7. Konklusjon på virkninger for miljø og samfunn: Forslaget til endring av reguleringsplanen vil ikke medføre vesentlige virkninger for miljø og samfunn jfr. Forskrift om konsekvensvurderinger. Det er derfor ikke utarbeidet eget planprogram eller egne konsekvensutredninger for planen. Risiko- og sårbarhetsanalysen viser at planen ikke har betydelige eller avgjørende risiko- og sårbarhetsforhold som er knyttet til planområdet, eventuelle endringer som følger av planen eller tiltak som er hjemlet i den. Planen vil i all hovedsak medføre positive konsekvenser for berørte parter, interesser og hensyn. Hensynene bak planen er som beskrevet som de miljømessige og samfunnsmessige virkninger viser positive konsekvenser for miljø og samfunn.