Strukturelle endringstrekk ved etterspørsel etter utlån fra folkebibliotekene erfaringer fra Sverige og Norge

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Strukturelle endringstrekk ved etterspørsel etter utlån fra folkebibliotekene erfaringer fra Sverige og Norge"

Ørnulf Hansen
8 år siden
Visninger:

1 Strukturelle endringstrekk ved etterspørsel etter utlån fra folkebibliotekene erfaringer fra Sverige og Norge Knut Løyland telemarksforsking.no 1

2 Bakgrunn Problemstillinger Datagrunnlaget Resultater Disposisjon Økonomiske faktorer Bibliotekspesifikke faktorer Sosio-demografiske faktorer Linders sykdom telemarksforsking.no 2

3 Bakgrunn Norsk undersøkelse - egeninitiert, Determinants of borrowing demand from Norwegian local public libraries. Journal of the American Society for Information Science and Technology (JASIST), Volume 59, Issue 8, pp , June 2008 telemarksforsking.no 3

4 Bakgrunn forts. Statens kulturråd, Sverige Efterfrågan på boklån från svenska folkbibliotek. Rapport #2, 2010, från Satens kulturråd, Sverige. Kan lastes ned fra: Borrowing demand at local public libraries in Sweden. Library & Information Science Research vol. 33, 4, pp , telemarksforsking.no

5 Problemstillinger Virkninger på utlån av bøker av: Priser på kjøp av bøker, herunder momsreduksjon Personlig inntekt Befolkning antall innbyggere i kommuner Utdanningsnivå Bokbeholdning (bøker, andre media) Brutto tilvekst (bøker, andre media) Åpningstider Antall filialer Antall mobile enheter Tiden, herunder Linders sykdom telemarksforsking.no 5

Bokbeholdning (bøker, andre media) Brutto tilvekst (bøker, andre media) Åpningstider

6 Datagrunnlaget Tre hovedkilder: Statistiska centralbyrån (SCB) Gläsbygdsverket Statens kulturråd, Sverige SCB Prisdata: bokprisindeks, CPI Kommunedata: Befolkning, inntektsbegrep, utdanning (Biblioteksdata, ) telemarksforsking.no 6

Prisdata: bokprisindeks, CPI Kommunedata: Befolkning,

7 Datagrunnlaget forts. Gläsbygdsverket Gjennomsnittlig reisetid til nærmeste bibliotek etter seks ulike definisjoner Svenske kulturrådet Punching av bibliotekdata, Detaljerte data om den svenske bibliotekvirksomheten, av 290 kommuner utgjør % av den svenske befolkningen i perioden Balansert panel i alt observasjoner telemarksforsking.no 7

Svenske kulturrådet Punching av bibliotekdata, 1995-2003 Detaljerte data om den svenske

8 Fig 1: Utvikling i utlån telemarksforsking.no

9 Fig 2: Utvikling i antall filialer telemarksforsking.no

10 Fig 3: Utvikling i antall bokbusser telemarksforsking.no

11 Fig 4: Utvikling i åpningstid per uke telemarksforsking.no

12 Fig 5: Utvikling i bokbeholdning telemarksforsking.no

13 Fig 6: Utvikling i brutto tilvekst, bøker telemarksforsking.no

14 Fig 7: Utvikling i skraping av bøker telemarksforsking.no

15 Resultater økonomiske faktorer Klar negativ effekt på bokutlån og utlån av andre medier av økt reisetid, dvs. økt pris i form av økt tidsbruk. Positiv effekt på utlån av bøker ved økning i bokpris. Primær- og sekundærmarkedet er alternative i etterspørselen, men gjelder først og fremst voksenlitteratur Boklån er såkalt mindreverdige goder - man etterspør mindre ved økende inntekt. telemarksforsking.no 15 Her er det imidlertid viktige forskjeller mellom Norge og

Primær- og sekundærmarkedet er alternative i etterspørselen, men gjelder først og fremst voksenlitteratur Boklån er

16 Resultater bibliotekspesifikke faktorer Både beholdning og tilvekst av bøker har klar og stor betydning for utlån fra bibliotekene Åpningstid og antall mobile enheter har klart positiv virkning på utlån Antall filialer har en nokså klar negativ effekt på utlån. Kan være uttrykk for en negativ kvalitetseffekt. Også beholdning av andre media har positiv effekt på utlån av bøker telemarksforsking.no 16

på utlån Antall filialer har en nokså klar negativ effekt på utlån.

17 Resultater bibliotekspesifikke faktorer For barnelitteratur er virkningene av et godt utvalg AV-medier negative. Det ser altså ut til at AV-medier i noen grad fortrenger barnebøker. Beholdningen av AV-medier har en klart positiv virkning på utlånene av slike medier. Beholdningen av bøker har en klart negativ betydning for utlånene av AV-medier, altså det motsatte av virkningen av AV-medier på utlån av bøker som vi påpekte ovenfor. telemarksforsking.no 17

Beholdningen av AV-medier har en klart positiv virkning på utlånene av slike medier.

18 Resultater sosio-demografiske faktorer Utlån avtar ved kommunestørrelse Andelen barn 0-14 år i kommunen har størst positiv virkning på utlån av bøker Andelen ungdommer (15-24 år) virker mest negativt. Dette gjelder også utlån av AV-medier. Å bevare bibliotekinteressen til barn etter hvert som de vokser opp, synes derfor å være en sentral bibliotekpolitisk utfordring. telemarksforsking.no 18

negativt. Dette gjelder også utlån av AV-medier.

19 Resultater sosio-demografiske faktorer forts. Våre resultater gir også et solid grunnlag for å fastslå at økt andel kvinner i kommunen har klart negativ virkning for utlån av barnebøker Som ventet er det en positiv sammenheng mellom utdanning og låneetterspørsel etter bøker. Andel med ukjent utdanning har en meget klar negativ innvirkning på utlånene både av bøker og AV-medier. telemarksforsking.no 19

negativ virkning for utlån av barnebøker Som ventet er det en positiv sammenheng mellom utdanning og

20 Resultater sosio-demografiske faktorer forts. Økt andel personer med utenlandske statsborgerskap har også klart negativ innvirkning på utlånene. Vi finner at både økt andel arbeidsløse og økt andel av befolkningen utenfor arbeidsstyrken har klart negativ virkning på utlånene både av bøker og AV-medier. Er outsidere i arbeidsmarkedet outsidere i samfunnet også på andre måter? telemarksforsking.no 20

Vi finner at både økt andel arbeidsløse og økt andel av befolkningen utenfor arbeidsstyrken har

21 Betydning av tid og litt om Linders sykdom For voksenbøker viser våre resultater en reduksjon i utlånene på ca. 25 prosent over en tiårsperiode på grunn av uspesifiserte faktorer. Verdien av tid i alternativ anvendelse har betydning for brukerne av bibliotekene. Denne såkalte skyggeprisen på tid kan variere betydelig mellom ulike brukere så vel som over tid. telemarksforsking.no 21

22 Linders sykdom forts Med økonomisk vekst vil denne prisen ha en tendens til å øke på grunn av økt lønnsnivå. Ved en lønnsøkning skjer imidlertid to ting som har motsatt virkning på etterspørselen etter tidsintensive goder: Inntektene går opp, noe som øker etterspørselen. Men skyggeprisen på tid går også opp, noe som har negativ virkning på etterspørselen etter utlån. At inntekt har negativ virkning, i hvert fall på låneetterspørselen etter bøker, er en ganske klar indikasjon på at skyggepriseffekten er sterkest. telemarksforsking.no 22

23 Linders sykdom forts Linders sykdom er ut fra dette sterkt tilstedeværende i Sverige, men Den negative virkningen av reisetid blir redusert over tid og er nær null i slutten av analyseperioden (2007). To mulige forklaringer: Reisetid målt for 2008 Spredning av AV-teknologi fra høyinntekts- til lavinntektsgrupper i perioden vi studerer telemarksforsking.no 23

24 Konklusjoner: Våre resultater tyder på at folkebibliotekenes rolle i Sverige har endret seg ganske betydelig i løpet av en forholdsvis kort periode. Siden både leseferdigheter og kunnskaper er meget viktig for inntektsmulighetene, har folkebibliotekene i perioden vi analyserer fått en stadig mer betydningsfull rolle. Men de som står utenfor arbeidsmarkedet synes å være outsidere i denne forbindelse også. Tilsvarende resultater har man også funnet i England (Muddiman m.fl., 2000) telemarksforsking.no 24

25 Takk for oppmerksomheten! telemarksforsking.no 25

Like dokumenter

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall