Biblioteket som møteplass

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Biblioteket som møteplass"

Transkript

1 Biblioteket som møteplass PLACE-prosjektet Av Svanhild Aabø Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag

2 Det digitale og flerkulturelle samfunnet Jo mer flerkulturelt og komplekst samfunnet blir, i jo større grad blir det behov for arenaer der man kan møtes og eksponeres for ulike verdier, kulturer og interesser på tvers Slike arenaer oppstår ikke uten videre spontant Vi vet at bibliotekene brukes på tvers av sosial, etnisk, kulturell og aldersmessig tilhørighet Kan bibliotekene bidra til å fremme den kommunikasjonen på tvers av ulike grupper som samfunn forutsetter? Dette utgjør bakgrunnen for PLACE-prosjektet

3 PLACE, Public Libraries Arenas for Citizenship Et samarbeid mellom forskere fra HiOA, Universitetet i Tromsø og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, støttet av Norges Forskningsråd fra PLACE undersøker om og, i tilfelle, hvordan biblioteket fungerer som møteplass og som en institusjon som bidrar til å utvikle fellesskap i lokalsamfunnet

4 (2006) Kan du huske om du som bibliotekbruker har: (2011) Kan du huske om du som bibliotekbruker i løpet av de siste par årene har: 2006 Aktive bibliotekbrukere (N=343) 2011 Aktive bibliotekbrukere (N=364) 1. Lagt merke til folk med en annen bakgrunn, f.eks. kulturelt eller aldersmessig 57% 53% 2. Tilfeldigvis møtt naboer eller venner 49% 48% 3. Kommet i snakk med ukjente 44% 48% 3B. Har du også kommet i snakk med folk fra en annen bakgrunn enn din egen, mennesker fra en annen aldersgruppe osv.? 33% 75% 4. Fått vite om org./aktiviteter som foregår i bydelen 34% 50% 5. Gått med venner, medstudenter eller kolleger for å jobbe sammen om en felles oppgave eller fritidsaktivitet 20% 21% 6. Brukt bibliotekets datautstyr til chatting, deltakelse i nettsamfunn osv. 21% 14% 7. Brukt biblioteket til å sette deg inn i lokale saker, samfunnsspørsmål m.v. som engasjerer deg 26% 23% 8. Deltatt på møter forfatterkvelder, foredrag, politikersamtaler o.l. 18% 20% 9. Avtalt å møte familie/venner på bibl. før dere skal gjøre noe sammen, f.eks. gå på kino, bytur, café eller shoppe 16% 15%

5 Kategorier av møter i biblioteket 1. Torg 2. Legge merke til folk som er forskjellig fra en selv 3. Offentlig sfære 4. Felles aktiviteter 5. Meta-møter 6. Virtuelle møter

6 Funn fra spørreundersøkelsen Personer med: Lavere husholdningsinntekt Ikke-vestlig språk- og kulturbakgrunn Lavere utdanning Bruker biblioteket mer som en variert møteplass Møteplassfunksjonen i biblioteket har en annen sosial profil enn bibliotekbruk generelt og har et potensial til å utvikle fellesskap på tvers av sosiale, økonomiske og etniske forskjeller

7 Grunnleggende begreper Lav-intensive versus høy-intensive møteplasser (Audunson, 2005) Sosial kapital (Putnam, 2000; Rohtstein & Krumlin, 2005) Et offentlig, lokalt eller privat område eller domene (Lofland, 1998) Et første sted (hjemmet), andre sted (jobben) eller tredje sted (nøytralt) (Oldenburg, 1989)

8 Nye spørsmål før observasjon i tre filialer 1. Hvordan er balansen mellom høyintensive og lav-intensive møter i biblioteket? 2. I hvilken grad er biblioteket et offentlig, lokalt eller privat område eller domene? 3. Hvilke livssfærer and livsroller er bibliotekbruk knyttet til et første sted (familien), andre sted (jobben) eller et tredje sted (nøytralt)?

9 Noen hovedfunn fra observasjonsstudien Biblioteket som åpent tilgjengelig rom for private prosjekt. Biblioteket som arena der man eksponeres for annerledeshet men også et sted man kan være en bruker blant andre brukere. Biblioteket som del av den offentlige sfære. Biblioteket som arena for felles aktiviteter. Biblioteket som integrasjonsarena både etnisk og sosialt Mangfold i bruksmåter. Biblioteket brukes både som et 1., 2. og 3. sted ofte av samme bruker. Vandring mellom livssfærer. - Biblioteket brukes både ifb med ulike livsroller, både som forelder, venn, arbeidstaker og samfunnsborger.

10 Konklusjoner Bibliotekbrukere møter mangfoldet i lokalsamfunnet på biblioteket og folk som er annerledes enn en selv. Men samtidig: biblioteket er også et sted der man kan skjule sin annerledeshet og eventuelle marginalisering I biblioteket blir ikke folk kategorisert etter yrke eller som arbeidsledig, pasient eller klient de er alle bibliotekbrukere. Denne kvaliteten ved biblioteket bidrar til å inkludere flere sosiale grupper og til å motarbeide at folk i en vanskelig livssituasjon blir marginalisert. Biblioteket blir brukt av folk fra alle samfunnslag, og generell bibliotekbruk øker med høyere utdanning, mens møteplassfunksjonen har en annen sosio-økonomisk profil. Biblioteket tas i bruk som et kunnskaps- og kultursenter og et offentlig rom og kan være en vital aktør i lokalsamfunnet.

11 Hva skal vi gjøre framover? Nå har vi sett på i hvilken grad og på hvilken måte biblioteket brukes som møteplass Men hva er sammenhengen mellom bibliotekbruk og bruk av biblioteket som møteplass på den ene siden og sosial kapital og (lokal)samfunnsengasjement og «citizenship» på den andre? Hva slags institusjon i lokalsamfunnet mener folk at biblioteket er/bør utvikles som?

12 Noen av de viktigste artiklene Audunson & Aabø (2013). Biblioteket som motor i å skape lokalsamfunn med sammenhengskraft i en flerkulturell storbykontekst. Nordisk tidsskrift for Informationsvidenskab og Kulturformidling, 2, Aabø & Audunson, (2012). Use of the library space and the library as place. Library & Information Science Research, 34(2), Audunson, Essmat & Aabø (2011).Public Libraries A meeting place for immigrant women? Library & Information Science Research, 33(3), https://oda.hio.no/jspui/bitstream/10642/802/2/ pdf Aabø, Audunson & Vårheim (2010). How do public libraries function as meeting places? Library & Information Science Research, 32(1), Audunson (2005). Public libraries and the necessity of low intensive meeting places:

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo 1 Myter om bibliotek Vi trenger ikke bibliotek, nå som all informasjon finnes på nettet. Vi trenger

Detaljer

Oppvekst i to multietniske boligområder

Oppvekst i to multietniske boligområder Susanne Søholt Oppvekst i to multietniske boligområder i Oslo Utviklingsprogrammet for flerkulturelle bomil- 313 Prosjektrapport 2001 BYGGFORSK Norges byggforskningsinstitutt Susanne Søholt Oppvekst i

Detaljer

Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide

Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide Sammen blir vi sterkere! 1 2 Frivillighet Norge 2012 Sammen blir vi sterkere og mer nysgjerrige! Frivillighet Norge oppfordrer tradisjonelle

Detaljer

MÅL OG VERDIGRUNNLAG PYMs generelle basis og formål. A UTVIKLINGSSAMARBEID: 1. VISJON OG VERDIGRUNNLAG. 1.1. Visjon for PYMs utviklingssamarbeid:

MÅL OG VERDIGRUNNLAG PYMs generelle basis og formål. A UTVIKLINGSSAMARBEID: 1. VISJON OG VERDIGRUNNLAG. 1.1. Visjon for PYMs utviklingssamarbeid: MÅL OG VERDIGRUNNLAG PYMs generelle basis og formål A UTVIKLINGSSAMARBEID: 1. VISJON OG VERDIGRUNNLAG. 1.1. Visjon for PYMs utviklingssamarbeid: PYM vil gjennom sin virksomhet bidra til å frigjøre menneskets

Detaljer

Jon Horgen Friberg. Ungdom, fritid og deltakelse i det flerkulturelle Oslo

Jon Horgen Friberg. Ungdom, fritid og deltakelse i det flerkulturelle Oslo Jon Horgen Friberg Ungdom, fritid og deltakelse i det flerkulturelle Oslo Jon Horgen Friberg Ungdom, fritid og deltakelse i det flerkulturelle Oslo Fafo-notat 2005:16 1 Fafo ISSN 0804-5135 2 Innhold Forord...

Detaljer

Ulik bakgrunn Felles framtid

Ulik bakgrunn Felles framtid 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 Ulik bakgrunn Felles framtid Uttalelse til Oslo SVs årsmøte 2010 om prinsipper

Detaljer

Taina Bucher, Gunn Enli, Magnus Hontvedt, Institutt for Medier og Kommunikasjon Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU)

Taina Bucher, Gunn Enli, Magnus Hontvedt, Institutt for Medier og Kommunikasjon Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) NYE NETTFENOMENER STATEN OG DELEKULTUREN Tanja Storsul, Hans Christian Arnseth, Taina Bucher, Gunn Enli, Magnus Hontvedt, Vibeke Kløvstad og Arnt Maasø Institutt for Medier og Kommunikasjon Forsknings-

Detaljer

Omfanget av vold og overgrep mot kvinner med fysiske funksjonsnedsettelser

Omfanget av vold og overgrep mot kvinner med fysiske funksjonsnedsettelser ØF - notat nr.08/2005 Omfanget av vold og overgrep mot kvinner med fysiske funksjonsnedsettelser En sammenlignende spørreundersøkelse om vold og overgrep mot kvinner med og uten fysiske funksjonsnedsettelser

Detaljer

Et inkluderende språk

Et inkluderende språk Et inkluderende språk Et inkluderende språk Et inkluderende samfunn, forutsetter et inkluderende språk. Ordvalg har betydning for den som omtales, men det påvirker også folks holdninger. I sin ytterste

Detaljer

Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter

Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter Alle barn, unge og familier i barnehage og skole skal møtes som enkeltindivider og enkeltfamilier uavhengig av sosial, etnisk og religiøs

Detaljer

Hvorfor kommer de ikke? Minoritetsspråklige foreldres erfaringer med hjem skole-samarbeid Tone Evensen

Hvorfor kommer de ikke? Minoritetsspråklige foreldres erfaringer med hjem skole-samarbeid Tone Evensen Hvorfor kommer de ikke? Minoritetsspråklige foreldres erfaringer med hjem skole-samarbeid Tone Evensen Innledning Både internasjonal og nyere norsk forskning mener å kunne vise at foreldrenes involvering

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Hva gjør terroren med oss som sivilsamfunn? Dag Wollebæk, Bernard Enjolras, Kari Steen-Johnsen og Guro Ødegård

Hva gjør terroren med oss som sivilsamfunn? Dag Wollebæk, Bernard Enjolras, Kari Steen-Johnsen og Guro Ødegård Hva gjør terroren med oss som sivilsamfunn? Dag Wollebæk, Bernard Enjolras, Kari Steen-Johnsen og Guro Ødegård Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Oslo/Bergen 2011 Senter for forskning

Detaljer

Kurset handler om frivillighet og frivillig arbeid. Det tar ca 1,5-2 timer (avhengig av hvor mye diskusjon det blir og om dere bruker gruppearbeid)

Kurset handler om frivillighet og frivillig arbeid. Det tar ca 1,5-2 timer (avhengig av hvor mye diskusjon det blir og om dere bruker gruppearbeid) Kurset handler om frivillighet og frivillig arbeid. Det tar ca 1,5-2 timer (avhengig av hvor mye diskusjon det blir og om dere bruker gruppearbeid) Vi får lære om hva frivillighet er, om frivillig arbeid,

Detaljer

«Hvis man gjør en god jobb, så går ryktet fort»

«Hvis man gjør en god jobb, så går ryktet fort» «Hvis man gjør en god jobb, så går ryktet fort» 2/2013 - Tiltak for å øke andelen personer med etnisk minoritetsbakgrunn i styrer i offentlig eide foretak Foto: Harj Panesar KUN senter for kunnskap og

Detaljer

ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX. Vi er på rett vei. Tall og fakta om integreringen i Norge

ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX. Vi er på rett vei. Tall og fakta om integreringen i Norge ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX Vi er på rett vei Tall og fakta om integreringen i Norge Arbeidsliv Sysselsettingen er høyere i Norge enn i de fleste andre europeiske land, både blant innvandrere og i hele

Detaljer

Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i bergen kommune

Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i bergen kommune Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i bergen kommune 1 Innhold Om denne planen 3 Del 1. Grunnlaget for samarbeid og sammenheng 4 Samarbeid, sammenheng og overgang 4 Samarbeidet mellom

Detaljer

Et flerkulturelt perspektiv. Skoleeiers ansvar for elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling

Et flerkulturelt perspektiv. Skoleeiers ansvar for elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling Et flerkulturelt perspektiv Skoleeiers ansvar for elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling Oversikt Introduksjon - Hva er et flerkulturelt perspektiv - Innvandring i Norge i dag Migrasjon

Detaljer

En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner

En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner VELKOMMEN INN! En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner November 2008 FRIVILLIGHET NORGE Innhold 1. Innledning 5 1.1 Om rapporten 5 1.2 Frivillig sektor en viktig samfunnsaktør

Detaljer

Linedansen mellom to kulturer

Linedansen mellom to kulturer Linedansen mellom to kulturer - Hvordan kan en oppvekst i to kulturer påvirke minoritetsungdommers opplevelse av egen identitet? Navnit Kaur Pahil Masteroppgave i Pedagogikk Allmenn Studieretning Det utdanningsvitenskaplige

Detaljer

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag?

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag? Valgrådet vedtok 14.januar følgende spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor har du svart ja til å være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker? Jeg tror mennesker trenger et sted å

Detaljer

Ressurshefte. for flerspråklig arbeid i barnehagen

Ressurshefte. for flerspråklig arbeid i barnehagen Ressurshefte for flerspråklig arbeid i barnehagen Ressurshefte for flerspråklig arbeid i barnehagen Basert på NAFOs kompetanseutviklingsprosjekt for barnehageansatte 2005-10 Marit Gjervan, Gro Svolsbru

Detaljer

Er deltakelse i frivillig arbeid nyttig på arbeidsmarkedet?

Er deltakelse i frivillig arbeid nyttig på arbeidsmarkedet? Er deltakelse i frivillig arbeid nyttig på arbeidsmarkedet? Dag Wollebæk og Karl Henrik Sivesind Publisert i Søkelys på arbeidsmarkedet, 2000 årgang 17:131 138. Frivillig arbeid gir muligheter for læring,

Detaljer

Ola fra Sandefjord, Charlotte fra Bergen,

Ola fra Sandefjord, Charlotte fra Bergen, fagartikkel Familieterapi Bodil Grønnevik Hansen er barnevernpedagog med videreutdanning som familieterapeut. Hun har jobbet både med forebyggende barnevern og på institusjoner, og er nå familieveileder

Detaljer

Hindringer for deltakelse i multietniske

Hindringer for deltakelse i multietniske Marit Ekne Ruud Hindringer for deltakelse i multietniske boligområder Utviklingsprogrammet for flerkulturelle bomil- 299 Prosjektrapport 2001 BYGGFORSK Norges byggforskningsinstitutt Marit Ekne Ruud Hindringer

Detaljer

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Av Elsa Westergård & Hildegunn Fandrem Om Respekt Dette heftet er produsert som en del av arbeidet under Respekt programmet, som består av kurs, veiledning og eget arbeid

Detaljer

Strategiplan for den norske kirke i borg 2015 2020

Strategiplan for den norske kirke i borg 2015 2020 Strategiplan for den norske kirke i borg 2015 2020 Flere eksemplarer kan bestilles fra: Borg bispedømmeråd Bjarne Aas gate 9 1606 Fredrikstad Epost: borg.bdr@kirken.no Telefon: 69 30 79 00 www.kirken.no/borg

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Sekretærer: Kristine Kallset Ellen Rønning-Arnesen Siri Holland

Innholdsfortegnelse. Sekretærer: Kristine Kallset Ellen Rønning-Arnesen Siri Holland 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Innholdsfortegnelse Kapittel 1: En helsepolitikk for vår tid... 2 Kapittel 2: Gode liv

Detaljer

ungdom3 18-05-05 12:31 Side 1

ungdom3 18-05-05 12:31 Side 1 ungdom3 18-05-05 12:31 Side 1 Ungdomsfotball Råd og retningslinjer 13-19 år ungdom3 18-05-05 12:31 Side 2 Bakgrunn Norges Fotballforbund har to utviklingsmål med ungdomsfotballen Utvikle gode spillere

Detaljer