Møteinnkalling Opplæring, kultur og helsekomiteen

Transkript

1 Møteinnkalling Opplæring, kultur og helsekomiteen Møtested: Værste, møterom K60 Tidspunkt: kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Kjerstin Berg, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Inger-Christin Torp Leder Arbeiderpartiet Rune Fredriksen Medlem Arbeiderpartiet Shakeel ur Rehman Medlem Arbeiderpartiet John Thune Medlem Kristelig Folkeparti Elin Johanne Tvete Medlem Senterpartiet May Elisabeth Hansen Nestleder Sosialistisk Venstreparti Simen Nord Medlem Høyre Bjørn Gitle Hauge Medlem Høyre Gretha Thuen Medlem Høyre Monica Carmen Gåsvatn Medlem Fremskrittspartiet Per Magnus Finnanger Medlem Venstre Sandsmark Andreas Brännström Medlem Elevrepresentant Sarpsborg, 2. mars 2012 Inger-Christin Torp leder

2 2 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side Saker til behandling PS 15/2012 Fylkesscene - midler til forprosjekt PS 16/2012 Punkt Ø - salg av kunsthallen PS 17/2012 Søknad om forprosjektstøtte til simulering av samhandling i helse- og omsorgssektoren -SimSam PS 18/2012 Investeringstilskudd til ideelle organisasjoner som driver videregående skoler PS 19/2012 Ny festivalstøtteordning PS 20/2012 Høringsuttalelse til folkehelseforskriften PS 21/2012 Handlingsprogram - regional plan for folkehelse i Østfold PS 22/2012 Høring av forslag til endringer i helseforetaksloven PS 23/2012 Orienteringssaker i opplæring, kultur og helsekomiteen 13. mars 2012 Kjøreplan Gruppemøter Folkevalgtopplæring Regionalplan kultur; status og videre arbeid. Innledning ved Bjørn Edvardsen Presentasjon av kulturvirksomhetene ved Tormod Gangfløt, Pål Scott Hagen, Ida Fredriksen og Svein Nilsen Spørsmål og kommentarer Lunsj Styringssystemet og styringsdialog med vgs. Innledning ved Einar Wium og Arild Rød Behandling av saker

3 3 Saksnr.: 2009/2753 Løpenr. 2444/2012 Klassering: C33 Saksbehandler: Stein Cato Røsnæs Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Fylkesutvalget Fylkesscene - midler til forprosjekt Vedlegg 1. Byggeprogram fylkesscene av Bakgrunn for saken Kulturdepartementet har bedt om ytterligere detaljeringer av planene for fylkesscenen i maskinhallen på Værste. I samarbeid med fylkeskommunens eiendomsseksjon er det laget et byggeprogram for prosjektet. Dette er gjort i forståelse med Fredrikstad kommune som partner i prosjektet. Byggeprogrammet indikerer risiko rundt om det vil være mulig å oppnå de mål og standarder som tidligere er lagt som premiss. Bl.a. er det usikkerhet rundt om det er mulig å få minimum 950 sitteplasser og om scenebredden holder minimumsmål for det Riksteateret og profesjonelle danseinstitusjoner har for fulle oppsetninger. I skisseutkastet som ligger til grunn for tidligere søknader om statlig tilskudd, er det også vist noen lite heldige løsninger for transportområder mellom byggets ulike rom, scene og sal, og øvrig romkapasitet synes for liten i den planløsningen som er foreslått. Byggeprogrammet viser også at tidligere beregnet investeringer på kr. 100 mill. antakelig ligger for lavt og anslår behovet for mellom 150 og 350 millioner. Tidligere antydede driftskostnader er også vurdert til å inneha stor usikkerhet. I høst ble det sendt søknad til Kulturdepartementet om økonomisk støtte til å utarbeide et forprosjekt. Svaret fra Kulturdepartementet var negativt. Utarbeidet byggeprogram versjon 1.0, ble ettersendt i en ny henvendelse til departementet i desember. Denne henvendelsen er pr dags dato ikke besvart. Værste as har antydet muntlig at maskinhallen ikke kan reserves til dette prosjektet uten at det f. eks. primo 2013 må foreligge en avtale hvor fylkeskommunen og kommunen kan inngå en forpliktende avtale om fullføring. Det er på regionalt utviklingsfond foreløpig reservert kr 20.8 mill. til fylkesscenen, til nødvendig fylkeskommunal andel til prosjektet. Opplæring-, kultur- og helsekomiteen har i sitt møte 16. februar sluttet seg til den skisserte samorganiseringen av Østfold teater, Østfold kulturproduksjon og Østfold fylkesbibliotek i en felles fylkeskommunal virksomhet, under navnet Østfold kulturutvikling. Med den tidligere vedtatte samlokalisering av disse virksomhetene på Værste, vil de sammen med kulturskolen i Fredrikstad, utgjøre en kompetanseklynge i området.

4 4 Fakta Vedlagte Byggeprogram er basert på et konkret rom- og funksjonsprogram, og angir organisering for gjennomføringen av prosjektfasene, byggherreansvaret, grovkalkyle, organisering av off. anskaffelse, mv. Programmet legges til grunn for skisse- og forprosjektfase inneholdende størrelse på funksjonelle arealer, omfang av innretninger, funksjoner, aktiviteter og krav sett i relasjon til det kulturfaglige grunnlaget. Tilpassing av de økonomiske forhold må også bearbeides i denne fasen gjennom en grovkalkyle knytt opp mot bla. arealer, funksjoner, utstyr, akustikk og usikkerhet. Når Byggeprogrammet er godkjent går en over i skisse- og senere forprosjektfase som danner grunnlaget for sluttfinansiering. En starter skisseprosjektfasen basert på byggeprogrammet med offentlig innkjøp av arkitekt og rådgivere. Gjennom skisseprosjektet utvikles et funksjonelt og fysisk konsept. De første beregningene og tegningene som virkeliggjør prosjektprogrammet utarbeides. Tekniske krav utvikles på overordnet nivå, og det utarbeides et tilhørende kostnadsoverslag basert på prosjektgruppens erfaringer. Det må gjennomføres brukermøter for å engasjere og motta råd fra brukerne. Representanter fra brukerne deltar i noen av møtene. Det er svært viktig at byggherrens representanter deltar aktivt i denne fasen. For å sikre valgmuligheter i beslutningsprosessen bør det utvikles alternative løsninger med kostnadsoverslag. I vedlagte Byggeprogram er det skissert tre mulige alternativer. Alternativ 1 Etablere en fylkesscene innenfor de fysiske rammene av eksisterende maskinhall. Ambisjoner og innhold må da skaleres ned. Totalbudsjett maksimalt millioner kr inkludert prisvekst og mva. Det er stor usikkerhet knyttet til missforhold mellom mål, økonomi og de fysiske rammer som valgt bygg representerer. Under dette alternativet må foreliggende mulighetsstudie kvalitetssikres og bearbeides videre. Byggeprogrammets punkt gjelder for alternativ 2, da disse må nedskaleres og redefineres for å tilpasses de økonomiske og fysiske rammene i alternativ 1. Alternativ 2 Etablere en fylkesscene ved å benytte eksisterende maskinhall i kombinasjon med et tilbygg. Videre bearbeiding må til for å fastslå om en kan få til en løsning som tilfredsstiller krav til funksjonalitet og arealer samtidig som en tar hensyn til verneinteresser knyttet til eksisterende bygg og vedtatt arealbruk. Totalbudsjett maksimalt millioner inkl prisvekst og mva. Alternativ 3 Etablere en fylkesscene i et nybygg på en ubebygd tomt. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen finner ikke grunnlag for å gå videre med alternativene 2 og 3 som ligger utenfor mandatet for videre arbeid. Det vil også være både tidkrevende og kostbart og utrede tre alternativer til forprosjektnivå. Forskjellen på den første kostnadsrammen og det nye anslaget som nå er fremkommet ligger bl.a. i følgende: Momsavgiften er nå medtatt, noen den ikke var i den første summen Prisstigning, da det er gått 2-3 år siden den første summen ble kalkulert Det er nå utarbeidet et byggeprogram som gir bedre bakgrunn for estimatet, bl.a. på omfanget og kvalitet av scenerigg og utstyr Det er gjennomført brukermedvirkningsprosesser med kompetente fagmiljøer som Riksteateret, DNBE; Østfold Teater, Opera Østfold, Fredrikstad kommune, Opplev Fredrikstad og Østfold Musikkråd.

5 5 Fylkesrådmannen ser behovet for å få utarbeidet ett godt nok beslutningsgrunnlag, for om det er mulig å få en god nok teknisk og økonomisk løsning for fylkesscenen i maskinhallen på Værste. Ett slikt grunnlag vil fylkeskommunen og Fredrikstad kommune kunne få ved å gjennomføre et innplasseringsstudie. Med de usikkerhetsmomenter som er påpekt vedrørende om det vil være mulig å oppnå de mål og standarder som tidligere er lagt som premiss, er fylkesrådmannen av den oppfatning at det for alternativ 1, bør foretas en innplasseringsstudie. Gjennom et slikt arbeid vil man få kvalitetssikret de vurderinger som er gjort til nå, rundt mulighetene innenfor de fysiske rammene av eksisterende maskinhall. Premissene for et slikt arbeid vil være total kostnad for prosjektet, de fysiske rammene av eksisterende maskinhall og kulturdepartementets krav til Nasjonale kulturbygg. Andre variable som antall sitteplasser mm, må maksimeres innenfor rammene av disse premissene. Fylkesrådmannen vil anbefale å bruke inntil kr. 0,5 millioner av avsatte midler til fylkesscenen til et innplasseringsstudie, under forutsetning av at Fredrikstad kommune bidra med tilsvarende sum til samme formål. Det forventes imidlertid at også Kulturdepartementet vil bidra med midler. Dette vil da redusere de samlede bevilgningene fra fylkeskommunen og Fredrikstad kommune. Fylkeskommunen, ved eiendomsseksjonen vil administrere utarbeidelsen av innplasseringsstudiet. Selv med en slik innplasseringsstudie vil det være nødvendig å utvikle prosjektet videre ved å utarbeide ett skisse- og forprosjekt, for å se mer detaljert på romløsningene og kostnadsberegne alle sider ved disse løsningene. Et skisse- og forprosjekt vil kunne avklare mulige tekniske løsninger i Maskinhallen i mer detalj og gi et mer detaljert kostnadsoverslag, som et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for endelig vedtak om å iverksette prosjektet. Forprosjektet er anslått av eiendomsavdelingen til å koste to til tre millioner kroner, etter en innplasseringsstudie er gjennomført. Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Det bevilges inntil kr. 0,5 millioner til innplasseringsstudie for fylkesscenen i maskinhallen på Værste, med alternativ 1 som premiss. Midlene tas fra regionalt utviklingsfond reservert til fylkesscenen. 2. Det forutsettes at Fredrikstad kommune bevilger tilsvarende sum. Dersom kulturdepartementet bidrar med midler, reduseres de samlede bevilgningene fra fylkeskommunen og kommunen tilsvarende med halvparten på hver. Sarpsborg, 20. februar 2012 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør

6 6 Saksnr.: 2012/360 Løpenr. 9976/2012 Klassering: Saksbehandler: Bjørn Edvardsen Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Fylkesutvalget Punkt Ø - salg av kunsthallen Vedlegg 1. Møtereferat fra eiermøtet Utrykket vedlegg. Bakgrunn for saken Samtidskunstbiennalen Momentum as har siden 2003 leid lokaler (kontraktstid ut 2009) i gamle Moss Bryggeri til utstillingene. Våren 2004 ble Punkt Ø as etablert ved en fusjon av aksjeselskapene Galleri F15 og samtidskunstbiennalen Momentum og tillagt oppgaven som Østfolds fylkesgalleri. Østfold fylkeskommune er hovedaksjonær, sammen med Moss kommune. Minimale aksjeposter eies også av Rygge, Råde og Vestby kommuner samt Punkt Ø s venneforening. I fylkestingssak 108/2007 ble det fattet vedtak om fylkeskommunal garanti for halvdelen av lånebeløpet vedtok formannskapet i Moss kommune en garanti for den andre halvparten av lånebeløpet. Kjøpet ble gjennomført primo I 2012 er det avholdt 2 eiermøter med Østfold fylkeskommune og Moss kommune hvor styreleder i Punkt Ø redegjorde for selskapets anstrengte økonomiske situasjon som ble ytterligere forverret på grunn av økte utgifter knyttet til eierskapet av kunsthallen i gamle Moss Bryggeri, redusert driftstilskudd fra Moss Kommune i 2012 og med mulige reduserte driftstilskudd fra Østfold fylkeskommune samme år og fra staten i Punkt Ø as vedtok i styremøte å be hovedaksjonærene om en avklaring om de ønsker å gå inn med ytterligere investeringer i kunsthallen i størrelsesorden millioner kroner eller ikke. Ønsker ikke eierne å foreta en slik investering anbefaler styret at kunsthallen legges ut for salg. Fakta Styret skriver i nevnte notat av at selskapet har et driftsresultat med 1,85 millioner kroner i underskudd for Videre heter det i notatet at den likvide situasjonen er svært anstrengt og kan føres tilbake til kjøpet av kunsthallen. Derfor ble det etablert en kassakreditt i Kunsthallen er uisolert og uoppvarmet og kan bare benyttes til utstillinger, konserter med mer om sommeren. Investeringsbehovet er knyttet bygningsmessige utbedringer i hht bygningsmessige forskrifter og pålegg, behov for isoleringer og oppvarming til helårsdrift. Anslått økonomisk investeringsbehov er gjort av 2 ulike fagpersoner og er heftet med en usikkerhet som generelt tilligger opprustning av eldre industribygg. Representanter for Moss kommune og Østfold fylkeskommune har i eiermøter meddelt styret for Punkt Ø at de ikke kan påregne positive innstillinger i en politisk sak om nye

7 7 investeringsmidler til nye utbedringer av kunsthallen på grunn av de rådende økonomiske forhold hos eierne. I eiermøter har Moss kommune signalisert at de vil ruste opp et lokale («Hønsehuset») ved siden hovedhuset på Alby gård på Jeløya slik at Punkt Ø får nye utstillingslokaler som legges særlig til rette for barn og unge. Videre signaliserer kommunen at de vil fremme en politisk sak med sikte på å få kommunens driftstilskudd på 2011-nivå igjen fra Fylkesrådmannens vurdering Etableringen av Punkt Ø har vært en viktig kultursatsing for kommunen, fylkeskommunen og staten. Fylkesgalleriet har knutepunktsstatus i det statlige funksjonsdelingsprogrammet. For årlige driftstilskudd i henhold til avtale mellom nevnte myndigheter, betyr det at staten dekker 60% av driftskostnadene og fylkeskommune/kommune 40%. Gamle Moss Bryggeri hadde vært leid som godt egnede utstillingslokaler for samtidskunstbiennalen Momentum etter at den hadde blitt forsøkt lokalisert i mindre egnede lokaler i Moss. Momentum etablerte seg raskt som en av Nordens fremste kunstbiennaler og permanente lokaler ble svært ønskelig for 1. å beholde den internasjonale interessen i kunstmiljøene og 2. opprettholde og videreutvikle omfanget av utstillingene hvor publikum møtte samtidskunst av høy internasjonal kvalitet på en god formidlingsarena. I tillegg ble det lagt vekt på at en kunsthall kunne bidra til å styrke profilen på Møllebyen i Moss som sentrumsområde, både kulturelt og næringsmessig. Disse grunnene lå bak de politiske vedtakene som både kommunestyre og fylkesting fattet i des da Punkt Ø fikk garantier for låneopptaket til å kjøpe gamle Moss Bryggeri til kunsthall. Fylkesrådmannen ser med beklagelse på at senere investeringer i kunsthallen og de kunstnerisk vellykkede biennalene nå ikke lenger kan bygges på og videreføres. Samtidig ser fylkesrådmannen at kunsthallen er for dyr for selskapet å sette i stand og drifte helårlig. Fylkeskommunen har ikke en økonomisk situasjon, eller et formelt ansvar alene, hvor investeringsmidler med påfølgende økte driftskostnader, kan dekkes. Fylkesrådmannen ser da salg av kunsthallen som eneste realistiske mulighet til å bringe selskapets årlige driftsutgifter i samsvar med det nivået offentlige tilskudd og egeninntekter gir. Fylkesrådmannen har merket seg den positive viljen Moss kommune har ved å tilrettelegge nye utstillingslokaler på Alby med særlig tanke på barn og unge. Og at kommunens ledelse signaliserer ny politisk behandling for å få det kommunale driftstilskuddet til Punkt Ø opp på 2011-nivå fra 2013 av. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Østfold fylkeskommune gir sin tilslutning til styret for Punkt Ø s ønske om å selge kunsthallen. Sarpsborg, 21. februar 2012 Atle Haga fylkesrådmann Håkon B. Johnsen fylkesdirektør

8 8 Saksnr.: 2012/1824 Løpenr /2012 Klassering: Saksbehandler: Gabriela Grolms Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Fylkesutvalget Søknad om forprosjektstøtte til simulering av samhandling i helse- og omsorgssektoren - SimSam Vedlegg 1. Søknad fra Borg Innovasjon og Sykehuset Østfold. 2. Powerpoint presentasjon av Simuleringssentret for Samhandling. Utrykt vedlegg. Bakgrunn for saken Samfunnet står overfor store utfordringer med tanke på morgendagens velferdsordninger. Statistiske prognoser viser en stadig økende andel aldrende befolkning, og analytikerne prognostiserer at økningen i antall eldre i Østfold kan forventes å ligge på toppen på landsbasis pga. tilflyttingen. Helsevesenet i Østfold vil dermed få forholdsvis stort utbytte av tiltak som bidra til innovasjon og omstilling. Videre kan Østfold spille på verdifulle ressurser. Blant disse utpeker seg aktørnettverket «Helsenettverk Østfold» kombinert med inkubatorvirksomheten til Borg Innovasjon, «nytenkende» kommuner som allerede har utpekt seg bl.a. gjennom søknader til Regionale forskingsfond, samhandlingsarenaen i «virkemidlet for regional innovasjon» (VRI), samt en høyskole som både agerer innenfor tradisjonelle helsefag og innovativ Informasjons- og telekommunikasjonsteknologi. Det nye sykehuset er en stor driver som gir den nødvendige teknologiske og faglige plattformen som trengs for å kunne prøve og feile, kvalitetssikre og ikke minst trene på nye samhandlingsformer og teknologi i forkant av overføringen til helsevesenet. Det er to faktorer som definerer handlingsrommet: samhandlingsreformen og teknologi. Samhandlingsreformen tar bl.a. for seg prosessene mellom berørte aktører (mennesker), aspekter som sikkerhet og privatsfære, mens teknologien er verktøykassen. Fremtidens eldre er vokst opp med teknologi og «APPer», og bruken av personlige terminaler og annen «hyllevare» kan bli driver for en ny innovasjonstrend hvor brukeren (inklusive pårørende) involveres i sterkere grad og på eget initiativ. Fakta Borg Innovasjon og Sykehuset Østfold søker Østfold fylkeskommune om kr til å utrede rammebetingelsene for å bygge et senter til simulering og samhandling (SimSam) hvor aktørene kan prøve ut løsninger og øve sammen på hele pasientforløpet. Søkerne ønsker å leie inn en ekstern prosjektleder, og bidrar selv med egenandel i form av timer. Kostnader og finansiering forprosjekt SimSam Kostnader Kjøp av prosjektleder, 450 timer Timeinnsats Borg Innovasjon, Sykehuset Østfold og andre aktører Reisekostnader, diverse Sum kostnader Finansiering Tilskudd ØFK Egeninnsats Borg Innovasjon, Sykehuset Østfold og andre aktører Sum finansiering Prosjektkostnaden anslåes til kr , og foreslåes fordelt med 50 % på fylkeskommunen, og 50 % delt mellom Borg Innovasjon og Sykehuset Østfold. Søkerne

9 9 argumenterer med utgangspunkt i samhandlingsreformen og den over gjennomsnittlig høye andelen av aldrende befolkning som tilflyttingsfylket Østfold kan forvente. «SimSam» er tenkt å supplere sykehusets eget senter for spesialtrening, som skal bygges i samme kompleks. Søkerne ser for seg at «SimSam» kan være starten på en klynge (omtalt som «Innovasjonssenter»), hvor etablerte virksomheter kan samle seg, hvor virksomheter kan legge sin FoU-avdeling, og hvor nystartete virksomheter kan få oppstarthjelp i en inkubator. Forprosjektets leveranse vil bli en slags forretningsmodell/markedsanalyse, som skal avdekke interesse, kost- og nytteeffekten av «SimSam». Fylkesrådmannens vurdering Søkerne skisserer en problemstilling som kan være nøkkelen til samhandling. Samhandlingsreformen, som er utgangspunkt for søknaden, refordeler en del ansvar mellom helsevesen og kommunal sektor. Fylkesrådmannen mener at kommunal sektor er en såpass viktig nøkkelaktør at forprosjektet bør ha med seg minst en kommunal representant som prosjektpartner. Staten har øremerket betydelige midler til samhandlingsreformen, og i utgangspunkt stiller fylkesrådmann seg derfor skeptisk til et tilskudd slik forprosjektet er lagt opp til. At søkerne ikke bidrar til prosjektlederkostnaden anser fylkesrådmannen også som signal om en svak forankring. Fylkesrådmannen mener dog at forprosjektet - med inkubator Borg Innovasjon i spissen kan legge grunnlag for en klyngedanning og utvidet inkubatorvirksomhet i helse- og omsorgssektoren, noe som kan bidra til å skape kompetanseintensive arbeidsplasser i Østfold på sikt. Dette er i tråd med Østfold fylkeskommune sin næringsstrategi. Under forutsetning av at søkerne får knyttet til seg minst én kommune som prosjektpartner, og at partnerne bidrar til prosjektlederkostnaden, stiller fylkesrådmannen seg positiv til søkernes initiativ og foreslår å bevilge 1/3 del av prosjektkostnadene, inntil kr Det forutsettes videre at søkerne knytter til seg en profesjonell prosjektleder med kompetanse innen forretningsutvikling og prosessledelse. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Østfold fylkeskommune gir et tilskudd på inntil kr til forprosjektet «SimSam». Tilskuddet innvilges under forutsetning av at prosjektkonsortiet utvides med minst én kommunal partner. Tilskuddet dekkes av midler avsatt til strategisk næringsutvikling, Sarpsborg, 22. februar 2012 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Bjarne Johnsen fylkesdirektør

10 10 Saksnr.: 2012/1691 Løpenr /2012 Klassering: Saksbehandler: Anne Siren Peersen Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Investeringstilskudd til ideelle organisasjoner som driver videregående skoler Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken I sak 24/2011, Årsbudsjett 2012, gjorde fylkestinget følgende verbalvedtak: Videregående skoletilbud som drives av ideelle organisasjoner i Østfold skal omfattes av et nytt investeringsfond. Dette fondet tilføres midler på en million kroner årlig fra det regionale utviklingsfondet. Retningslinjer for fondet utarbeides av OKH-komitéen. Fakta - vurderinger Det regionale utviklingsfondet er et disposisjonsfond, som tilføres midler av fylkestinget i hvert juni-møte basert på utbytte fra Østfold Energi AS og fjorårets overskudd. Fylkesrådmannen legger til grunn at 1.0 mill kr hvert år øremerkes som investeringstilskudd til ideelle organisasjoner som driver videregående skoler i forbindelse med fylkestingets juni-avsetning, og at bruken av disse midlene synliggjøres særskilt. Med ideelle organisasjoner menes normalt organisasjoner som ikke utsteder aksjer eller fordeler sitt overskudd til eiere eller aksjonærer, men i stedet bruker midlene til å nå sine mål. Slike organisasjoner har ofte et allmennyttig eller humanitært formål. Følgende private videregående skoler i Østfold omfattes av denne definisjonen: Seiersborg vgs, Tomb vgs, Rudolf Steinerskolen, Østerbo vgs og Østfold møbelsnekkerskole (kilde: Brønnøysundregisteret). Fylkesrådmannen foreslår at følgende legges til grunn for ordningen: 1. Fylkestinget avsetter hvert år i junimøtet i forbindelse med behandling av årsoppgjøret for foregående år og utbytte fra Østfold Energi AS inntil kr 1.0 mill til tilskuddsordningen. 2. Når tildelingsvedtaket foreligger tilskriver fylkesrådmannen alle ideelle organisasjoner i Østfold som driver videregående skoler med invitasjon til å søke om tilskudd. 3. Følgende kritererier skal legges til grunn for søknadene/tildelingen: a. Midlene skal primært anvendes til mindre investeringer som HMS-tiltak og kjøp av undervisningsutstyr som skolen ellers ikke ville hatt mulighet til å dekke innenfor ordinære budsjettrammer. b. Investeringene skal bidra til å bedre elevenes læringsmiljø, med mål om at så mange som mulig skal fullføre og bestå skoleløpet.

11 11 4. Fylkesrådmannen fremmer sak for Opplæring, kultur og helsekomiteen hver høst med forslag til fordeling. Fylkesrådmannen forslag til vedtak 1. Fylkestinget avsetter hvert år i juni-møtet i forbindelse med behandling av årsoppgjøret for foregående år og utbytte fra Østfold Energi AS inntil kr 1.0 mill til investeringstilskudd til ideelle organisasjoner som driver videregående skoler. 2. Når tildelingsvedtaket foreligger tilskriver fylkesrådmannen alle ideelle organisasjoner i Østfold som driver videregående skoler med invitasjon til å søke om tilskudd. 3. Følgende kritererier skal legges til grunn for søknadene/tildelingen: a. Midlene skal primært anvendes til mindre investeringer som HMS-tiltak og kjøp av undervisningsutstyr som skolen ellers ikke ville hatt mulighet til å dekke innenfor ordinære budsjettrammer. b. Investeringene skal bidra til å bedre elevenes læringsmiljø, med mål om at så mange som mulig skal fullføre og bestå skoleløpet. 4. Fylkesrådmannen fremmer sak for Opplæring, kultur og helsekomiteen hver høst med forslag til fordeling. Sarpsborg, 20. februar 2012 Atle Haga fylkesrådmann Egil F. Olsen fylkesdirektør

12 12 Saksnr.: 2012/1494 Løpenr. 8917/2012 Klassering: Saksbehandler: Svein-Helge Treimo Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Ny festivalstøtteordning Vedlegg 1. Retningslinjer for «Støtte til kulturproduksjoner» Bakgrunn for saken Fylkestinget fattet vedtak 7. desember 2011 i årsbudsjett for Arbeidet med gjennomføring av regionalplan kultur intensiveres herunder innføring av egen festivalstøtte og arbeide for å få flere festivaler inn på statsbudsjettet. Det settes av kr ,- til en egenandel. Fakta Østfold har en lang tradisjon og et stort mangfold av festivaler av ulike sjangere fordelt over hele fylket. Festivalformen har derfor en viktig og sentral plass i kulturtilbudet der både det lokale, regionale, nasjonale og internasjonale blir presentert for et bredt publikum. Festivalformen tar også opp et engasjement ofte med en ikke ubetydelig del av dugnad og samarbeid på mange plan for å kunne gjennomføres. Økonomien har ofte en fordeling mellom egeninnsats, kommunal og lokal finansiering som basis. Fylkeskommunal støtte har blitt gjort mulig gjennom ordningen «Støtte til kulturproduksjoner» og mulige statlige midler etter søknad. De mest kjente festivalene har nedslagsfelt med tilreisende lang utenfor fylket. Her er eksempelvis Månefestivalen i Fredrikstad og Olavsdagene i Sarpsborg festivaler med stort nedslagsfelt. I Indre Østfold har festivalene oftere hatt en sterkere lokal tilhørighet på tema og programinnhold. Østfold fylkeskommunes festivalstøtteordning er nå vedtatt utvidet med kr ,- til totalt ca. kr ,- pr. år. Disse midlene forutsettes å danne grunnlaget for en forutsigbar økonomi og utviklingspotensial til to nye fylkesomfattende festivaler som også retter seg inn mot et fast tilskudd over statsbudsjettet. Østfold fylkeskommune har i sitt budsjett fra 2011 og i økonomiplan for vedtatt å gi NonStopfestivalen i Moss støtte på kr ,- hvert år i tre år fra Støtten forutsettes å følge samme retningslinjer som ordningen «Støtte til kulturproduksjoner». NonStopfestivalen er inne på statsbudsjettet med fast årlig tildeling på ca. kr ,-fra Fylkesrådmannens vurdering En utvidelse av festivalstøtteordningen med kr ,- pr. år, burde kunne gi mulighet til støtte til to nye festivaler i fylket. Det forutsettes å bruke samme fordelings mal som til NonStopfestivalen og bygge på retningslinjene til ordningen «Støtte til kulturproduksjoner» En av forutsetningene i retningslinjene til «Støtte til kulturproduksjoner» er at vertskommunen/e minst yter tilsvarende støtte som fylkeskommunen. I tillegg er det i vedtaket fra fylkestinget tatt inn en føring på at festivalene ønskes inn på statsbudsjettet med fast årlig støtte.

13 13 Fylkesrådmannen foreslår å følge retningslinjene til «Støtte til kulturproduksjoner» med noen tilpasninger. Søknadene om festivalstøtte blir behandlet av en fagkomite v/ fylkeskultursjefen. Fylkesrådmannen legger fram en innstilling på de utvalgte festivalene til OKH komiteen for tildeling. Søknadsfrist for tildeling til to nye festivaler er 30. april d.å. Retningslinjer for Østfold fylkeskommunes treårige festivalstøtte: - Søknadsfrist for tildeling av ledige midler til festivaler er 30. april gjeldende år. - Ved tildeling av festivalstøtte vil Østfold fylkeskommune legge vekt på god kunstnerisk utvikling og profesjonell organisasjon, samt festivalens forankring i kommune, region og hele fylket. - Det forutsettes at festivalen søker om å komme inn på statsbudsjettet med en fast årlig tildeling. - Det forutsettes at festivalen har blitt gjennomført i samme vertskommune/er i mist tre foregående år før første søknads år. - Det kan søkes om festivalstøtte på inntil kr ,- pr. år i tre år. - Støtte kan bare gis til festivaler som er forankret og gjennomføres i Østfold. - Det forutsettes bekreftelse på minst tilsvarende støttebeløp fra vertskommune/er eller annen lokal finansiering. - Festivalen må være av minimum to dagers varighet og omfatte flere ulike arrangement. - Ha tilbud også rettet mot barn / ungdom under 18 år. - Ha tilbud som bidrar til kulturelt mangfold og inkludering. - Festivalen skal være organisert med et styre som har ansvar for program og økonomi. - Søkere skal legge ved dokumentasjon over de siste tre års virksomhet: program, årsrapport og regnskap. - Søknaden må inneholde: kunstnerisk profil og program, organisering, budsjett og finansiering. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Opplæring, kultur og helsekomiteen slutter seg til forslaget om retningslinjer til Østfold fylkeskommunes treårige festivalstøtte. Sarpsborg, 23. februar 2012 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør

14 14 Saksnr.: 2011/13840 Løpenr /2012 Klassering: G00 Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Høringsuttalelse til folkehelseforskriften Vedlegg 1. Forslag til folkehelseforskrift Bakgrunn for saken Helse- og omsorgsdepartementet har sent ut høring om forskrift til folkehelseloven (folkehelseforskriften). Den omhandler nærmere bestemmelser om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for kommuner og fylkeskommuner. Fakta Hovedformålet med oversiktene etter folkehelseloven er å ha kunnskap om helsetilstand og påvirkningsfaktorer for helse på populasjonsnivå som grunnlag for mål, strategier og tiltak i et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Forskriftens formål er foreslått å være å legge til rette for et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid, og å samordne og standardisere arbeidet med oversikter. Den gjelder for kommuner og fylkeskommuner. En del av virksomhetsområdet omfatter også Folkehelseinstituttet og omfatter deres ansvar om å gjøre tilgjengelig opplysninger som kommuner og fylkeskommuner behøver for å ivareta sine lovforpliktelser i helseovervåkingen. Øvrige viktige deler i forskriften for kommuner og fylkeskommuner er: Fylkeskommunene blir ikke pålagt, men oppfordres til, å gjennomføre befolkningsundersøkelser for å fremskaffe selvrapporterte data. Det foreslås at Folkehelseinstituttet får i oppgave å sørge for at det utarbeides maler for innhold og gjennomføring av slike fylkeshelseundersøkelser, slik at disse skal samordnes. Dette vil kunne lette fylkeskommunal gjennomføring og sikre noen innsparinger. Fylkeskommunene får en føring, men ikke plikt, om å benytte seg av disse. Departementet ber eksplisitt om tilbakemeldinger på disse problemstillingene. Fylkeskommunene og kommunene skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylkene/kommunene og de positive og negative faktorer som kan virke inn. Forskriften regulerer hva kommuner og fylkeskommuner skal legge i formuleringen nødvendig oversikt : Helsetilstand, livsstil og miljøforhold samt bakenforliggende faktorer som påvirker helsen og fordelingen av helsen i befolkning. Herunder presiseres oppvekst og levekårsforhold, økonomiske vilkår, arbeidsforhold og utdanning. Når dette kun angis på overordnet nivå er hensikten å legge til rette for lokale og regionale tilpasninger. De fleste fylker har i dag bare registerdata tilgjengelig, som gir en annen type kunnskap enn selvrapportere data. Begge er nødvendige. Kommuner og fylkeskommuner skal utarbeide et skriftlig dokument hvert fjerde år som utreder befolkningens helsetilstand. Dette skal ligge til grunn ved oppstart av arbeidet med

15 15 planstrategi. Folkehelseloven pålegger fylkeskommunen ikke bare å samle inn relevant kunnskap fra kommunene, men også fra de deler av fylkeskommunens virksomhet som har betydning for folkehelsen. Dermed vil helseovervåkingen omfatte store deler av fylkeskommunens virksomhet. Det foreslås derimot ikke at det løpende oversiktsarbeidet skal dokumenteres. Kravet til løpende oversikt er i praksis mindre for fylkeskommuner enn for kommuner. For kommunene presiserer derimot forskriften form og funksjon både for det løpende og for det langsiktige oversiktsarbeidet. Folkehelseinstituttet skal hvert år utgi en folkehelseprofil for hver enkelt kommune og hvert fylke og drifte en statistikkbank. Forskriften medfører ikke økonomiske og administrative konsekvenser. Fylkesrådmannens vurdering Forskriften foreslår at Folkehelseinstituttet skal utarbeide en mal som fylkeskommunene bør følge ved eventuell gjennomføring av befolkningsundersøkelser. Det er en god ide, da det er behov for sammenlignbare data på tvers av fylkesgrenser. Imidlertid er en forutsetning at en slik mal må holdes svært kort. Når Østfold fylkeskommune regelmessig har gjennomført befolkningsundersøkelser, har hovedfinansieringskilden vært internasjonale programmer. Fremtidige undersøkelser forutsetter også slik støtte. For å kunne imøtekomme ulike søknadskriterier er det avgjørende at regionale myndigheter ikke er låst til en rigid og lang nasjonal mal. Når Helse- og omsorgsdepartementet selv foreslår at det skal lages en bank med alternative og kvalitetssikrede spørsmål som fylkeskommuner kan plukke fra, er det en klokere tilnærming. Det vil også kunne sikre at spesielle lokale og regionale behov blir ivaretatt. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at folkehelseloven i praksis har gitt kommuner og fylkeskommuner nye oppgaver som ikke har blitt fulgt opp med tilstrekkelig ressurser. For eksempel skal fylkeskommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Noe av dette er data som i liten grad er tilgjengelige i dag, og derfor må det brukes ressurser på å fremskaffe de. Folkehelseinstituttet har tre hovedoppgaver; forebygging, helseovervåking og forskning. Hvis flere fylkeskommuner selv gjennomfører befolkningsundersøkelser så vil man kunne bidra til to av instituttets egne oppgaver, helseovervåking og forskning (gjennom hypoteseformuleringer). Når forskriften ikke foreslår å finansiere fylkesundersøkelser bør et minimum av statlig støtte være at Folkehelseinstituttet vederlagsfritt bistår med analyse. Slik lov og forskriftsforslaget nå fremstår er det forventninger til at fylkeskommune skal fullfinansiere befolkningsundersøkelser og dermed realisere statlige mål, behov og kjerneoppgaver. Det synes å være overlatt til fylkeskommunene selv å utrede om hvorvidt man er pliktig til å konkurranseutsette arbeid med datainnsamling og dataanalyse. For alle parter vil det være en fordel at den kompetanse som bygges opp gjennom fylkesvise undersøkelser samles i et kompetansemiljø, og da er Folkehelseinstituttet det mest naturlige. Imidlertid kan konkurranseutsetting bidra til at fylkeskommunene finner andre løsninger som er både faglig og økonomisk mer gunstig. Det er uheldig at forskriften ikke er mer tydelig på dette punktet. Slik den nå fremstår vil fylkeskommunene kunne velge en rekke ulike løsninger i spørsmålet om datainnsamling og analyse, som igjen kan ødelegge for ønsket om sammenlignbare data. Folkehelseforskriften bærer med andre ord preg av at det ikke er vilje til å følge den opp økonomisk. Den gir fylkeskommunen så store friheter i helseovervåkingen at resultatet kan bli

16 16 at data ikke er sammenlignbare. På motsatt side, kan det fremheves at det er positivt at fylkeskommunen gis stor frihet i hvordan de ønsker å løse oppgaven og at staten ikke gir fylkeskommunen ytterligere oppgaver uten kompensasjon. Forskriftens vedlegg viser eksempler på andre land der nasjonale myndigheter selv finansierer innsamling av representative befolkningsdata som en støttefunksjon overfor eksempelvis regionalt nivå. Tilsvarende modeller bør vurderes også i Norge. Fylkesrådmannen synes folkehelselovens intensjoner om gjøre folkehelsearbeidet mer kunnskapsbasert er klokt. Imidlertid skal man være oppmerksom på den risiko som følger av Samhandlingsreformen og folkehelselovens intensjoner. Ulike initiativ fra statlig hold kan medføre det motsatte av hva man ønsker, en sektorisering av folkehelsearbeidet i kommunehelsetjenesten I 2012 skal det lages en tverrdepartemental folkehelseplan. Fylkesrådmannen frykter at en slik plan ikke vil gi de resultater den er tiltenkt; en stat som er bedre samordnet i folkehelsearbeidet. Fylkesrådmannen vil derfor tilrå at denne planen omgjøres til en stortingsmelding for helsefremmende arbeid, ikke minst for å gi den høyere status i alle relevante departementer. Helsefremmende arbeid legger stor vekt på aktiv mobilisering av innbyggere og andre fagområder. En slik melding kan derfor motvirke en sektorisering av folkehelsearbeidet i helsetjenestene, som kan vise seg å bli et uønsket utfall av de forskjellige prosessene i samhandlingsreformen. Både folkehelseloven og folkehelseforskriften forventer at fylkeskommuner og kommuner i langt større grad enn tidligere skal engasjere seg for å redusere sosiale ulikheter i helse. Dette er komplekst og krever også ressurser og kunnskap som lokalt og regionalt nivå i for liten grad har i dag. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Østfold fylkeskommune gir følgende høringsuttalelse til folkehelseforskriften: 1. Kommuner og fylkeskommuner har behov for bedre kunnskap om befolkningens helsetilstand, og dette må blant annet fremskaffes gjennom befolkningsundersøkelser. 2. Folkehelseinstituttet må forpliktes til selv å samle inn og analysere fylkesrepresentative data med den foreslåtte malen som et utgangspunkt. Alternativt må fylkeskommunene gis plikt til å gjennomføre befolkningsundersøkelser, men da må dette også kompenseres fullt ut økonomisk. 3. Hvis den foreslåtte ordningen om at fylkeskommunene selv må finansiere befolkningsundersøkelser opprettholdes, så vil de fylkeskommuner som gjennomfører slike undersøkelser bistå Folkehelseinstituttet i deres kjerneoppgaver. Da må Folkehelseinstituttet som et minimum bistå med å analysere dataene uten kostnader for fylkeskommunene. 4. Hvis den foreslåtte ordningen om at fylkeskommunene selv må finansiere befolkningsundersøkelser opprettholdes, må den malen som foreslås laget være kort slik at man ikke vanskeliggjør for fylkeskommunenes muligheter til å finne ekstern finansiering. Fylkeskommunene må få være med på utformingen fra en tidlig fase i arbeidet. 5. Siden det ikke følger ressurser med til fylkeskommunenes helseovervåkingsrolle er det naturlig at fylkeskommunene bare blir anmodet om å følge nasjonale maler. 6. Folkehelseloven og tilhørende forskrifter har økonomiske og administrative konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner som ikke er godtgjort tilstrekkelig økonomisk.

17 17 7. Helse- og omsorgsdepartementet bes utrede om fylkeskommunene må konkurranseutsette datainnsamling til fylkesundersøkelser og påfølgende analyse eller om Folkehelseinstituttet skal benyttes for å sikre at dataene blir mer sammenlignbare. 8. Fremfor å lage en tverrdepartemental folkehelseplan bør det utarbeides en stortingsmelding om helsefremmende arbeid. Hensikten må være å bidra til at feltet får høy prioritet i alle relevante departementer, samt unngå en sektorisering av arbeidet i helsetjenestene. 9. Sentrale myndigheter må i større grad bistå lokalt og regionalt nivå for å bidra til å redusere sosiale ulikheter i helse. Sarpsborg, 22. februar 2012 Atle Haga fylkesrådmann Elisabeth Dahle fylkesdirektør

18 18 Saksnr.: 2010/3554 Løpenr /2012 Klassering: G10 Saksbehandler: Jan Thyrhaug Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Handlingsprogram - regional plan for folkehelse i Østfold Vedlegg 1. Høringsutkast Handlingsprogram , til regional plan for folkehelse 2. Høringsinstanser - adresseliste Bakgrunn for saken Regional plan for folkehelse i Østfold / 2024 ble vedtatt av fylkestinget i september Av plan- og bygningsloven følger at det skal utarbeides handlingsprogram for gjennomføring av en regional plan. Handlingsprogrammet skal vedtas av fylkestinget (regional planmyndighet), og det skal rulleres årlig. Etter politisk behandling i fylkeskommunen sendes saken på høring ut april måned. Korrigert handlingsprogram fremmes for endelig behandling i juni Fakta Den regionale planen følger opp fylkesplanens målsettinger innen folkehelse. Dette er formulert i hovedmålsettingen for planen: Folkehelsearbeidet i Østfold skal bidra til at forebyggende og helsefremmende arbeid gir positive resultater for den enkelte og for samfunnet. Østfold skal bli et ledende fylke i å utjevne sosiale helseforskjeller Handlingsprogrammet skal være tilpasset hva slags problemstillinger som planen tar opp. Videre skal handlingsprogrammet gi en vurdering av hvilken oppfølging planen krever. De økonomiske ressursene er i mange tilfeller knyttet til årlige budsjettvedtak. Handlingsprogrammet bør derfor anslå ressursbehov og utpeke ansvarlig organ og samarbeidspartnere for gjennomføringen av planen. Rullering av handlingsprogrammer skal være del av fylkeskommunens arbeid med rullering av sin økonomiplan. Fylkestinget skal ta stilling til hva som er mest hensiktsmessig i forhold til forpliktende oppfølging av planen. Fylkestinget vedtar handlingsprogrammet som en del av den regionale planen. Det er også fylkestinget som har ansvar for å ta handlingsprogrammet opp til en årlig rullering. Det er fylkesutvalget som innstiller ved rulleringer av handlingsprogrammer som er samordnet med økonomiplanen. Medvirkning ved utarbeidelse av Handlingsprogrammet er ivaretatt gjennom 2 åpne medvirkningsmøter, og arbeidsmøter med ressursgruppene og koordinatorgruppen, framlegg i ekspertgruppen for Heprogress, og interne gjennomganger på samfunnsplanavdelingen. Fylkesrådmannens vurdering Folkehelsearbeidet er satt på dagsorden i kommuner og fylkeskommuner gjennom Samhandlingsreformen. Denne reformen bygger bl.a. på en overordnet målsetting om å utjevne sosial ulikhet i helse og at alle skal ha et likeverdig tilbud om helse- og

19 19 omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Den regionale folkehelseplanen legger vekt på å bedre kunnskapen om folkehelse og folkehelsearbeid. Sentrale målgrupper for dette er politiske og administrative ledere, ut fra forståelsen av at god forankring i organisasjonene skjer gjennom kunnskap og forståing av tematikken hos de som setter dagsorden. Planen skal være en pådriver for et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid på regionalt så vel som lokalt nivå. Helse i alt vi gjør er en viktig tilnærming i dette arbeidet, og grunnlaget for at det praktiske arbeidet må foretas i hele organisasjonen. For å forankre dette arbeidet, og få til et helhetlig og tverrsektorielt folkehelsearbeid, er spredning av kunnskap og utøvelse av ledelse sentrale områder å få på plass tidlig i planperioden. I oppfølgingen av folkehelseplanen er arbeidet med utjevning av sosial ulikhet i helse et viktig og bærende element. Folkehelseloven har gitt ansvar og definerte oppgaver til fylkeskommunen, såvel som til kommunene og statlige helsemyndigheter. Fylkeskommunen skal ivareta og vektlegge arbeidet med folkehelsen gjennom sin politikkutforming, som samfunnsplanlegger og planmyndighet. Fylkeskommunens oppgaver favner flere områder. Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver som fylkeskommunen er tillagt. Videre skal fylkeskommunen være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket, og understøtte kommunenes folkehelsearbeid ( 20). Til sist skal fylkeskommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som virker inn på denne ( 21). Det er viktig at handlingsplanen viser mangfoldet i folkehelsearbeidet, men på den andre siden er det i en 4-årig handlingsplan nødvendig å spisse oppgavene. Vektlegging av arbeidet gjøres ut fra en vurdering av hva som er viktig å få til, og hvor det er vurdert hvor vi kan utgjøre en forskjell. Handlingsprogrammet dekker problemstillinger som skal tas opp i den 4-årige planperioden. Det er derfor viktig at tiltakene ivaretar de sentrale målsettinger fra den regionale plan. Eksempler på noen viktige områder er arbeid for å styrke kunnskap om folkehelse og folkehelsearbeidet, samt å bidra til god helhetlig ledelse for det nødvendige tverrsektorielle arbeidet. Handlingsprogrammet redegjør for aktuelle tiltak på et forholdsvis overordnet nivå. Dette skal gi innspill til økonomiplanen, som fremmes for politisk behandling parallelt med handlingsprogrammet. Når handlingsprogrammet er endelig vedtatt vil dette bli fulgt opp, og aktuelle tiltak konkretiseres og vedtas i det enkelte årsbudsjett der det er nødvendig. Om tiltaket blir stort eller lite, vil avhenge av de ressurser som eventuelt stilles til disposisjon gjennom de politiske vedtak i økonomiplan og årsbudsjett. I høringen så ønsker vi at høringsinstansene gir tilbakemelding på det samlede Handlingsprogrammet. Vi ser gjerne at det gis eksplisitt tilbakemelding på noen problemstillinger: Forankring. Det er nødvendig å bidra til kunnskap om folkehelsearbeid og med det skape forståelse for prinsippet om helse i alt vi gjør. Gjennom dette vil folkehelsearbeidet kunne bli godt forankret lokalt og regionalt. I handlingsprogrammet har vi søkt å få frem gode tiltak som kan bidra. Vi ber særlig om at kommunene vurderer om dette er godt nok ivaretatt og hvilken annen støtte kommunene eventuelt ønsker fra fylkeskommunen for selv å kunne ivareta prinsippet om helse i alt. Deltakelse. Vi ber alle som avgir høringsuttalelse å si fra hvis det er foreslått tiltak som dere ønsker å ta del i. En slik tilbakemelding er ikke å anse som forpliktende.

20 20 Helseovervåking. Fylkeskommunen og kommunene har fått ansvar for helseovervåking regionalt og lokalt. Fylkeskommunen vil dekke eget lovpålagt ansvar gjennom en styrking av eksisterende tjenester i fylket. Kommunene bes å vurdere om fylkeskommunen bør utvide egne tjenester ytterligere for å bistå i kommunenes eget lovpålagte helseovervåkingsansvar ( 5 i folkehelseloven). I samarbeid med styret i Østfoldhelsa vil fylkeskommunen vurdere om det er hensiktsmessig å fortsatt stimulere kommunene med et årlig, generelt tilskudd. Problemstillingen er oppstått etter at kommunene mottar rammeoverføring til Samhandlingsreformen, mens fylkeskommunen ikke mottar slike midler. De folkehelsemidler som i dag overføres fra fylkeskommunen til kommunene kan i stedet omprioriteres blant annet for å hjelpe kommunene med helseovervåking. Det bes i så fall om tilbakemelding på hensiktsmessighet av et slikt tiltak, hvor det bør organiseres, hvilke tjenester kommunene bør få tilbake, m.v. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Forslag til handlingsprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Uttalelser til planen må være fylkeskommunen i hende innen mandag 30. april Det kan benyttes elektronisk tilbakemelding, og da til e-post janthy@ostfoldfk.no. Sarpsborg, 22. februar 2012 Atle Haga fylkesrådmann Elisabeth Dahle fylkesdirektør

21 21 Saksnr.: 2012/288 Løpenr. 9144/2012 Klassering: G00 Saksbehandler: Gunnar Hjorthaug Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Høring av forslag til endringer i helseforetaksloven Vedlegg 1. Høringsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet av Utrykket vedlegg. 2. Høringsnotat Forslag til endringer i helseforetaksloven av desember Utrykket vedlegg. Bakgrunn for saken Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut på høring forslag til endringer i helseforetaksloven med høringsfrist 20. mars Det er nå ti år siden helseforetaksmodellen ble tatt i bruk som tilknytningsform for spesialisthelsetjenesten. Regjeringen ønsker nå å foreta en gjennomgang med sikte på forbedringer i modellen og tilpasninger/endringer i lovverket, herunder vurdering av styringspraksis, og regional og lokal forankring. Fakta I innstillingen til meldingen til Stortinget, Meld. St.16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) viser komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, til Soria Moria II-erklæringen som omhandler foretaksmodellen, og som slår fast at spesialisthelsetjenesten er et statlig ansvar, og at det vesentlige av tjenestene bør utføres gjennom de statlig eide helseforetakene. Flertallet mener at eierstyringen av foretakene som hovedregel bør konsentreres om overordnede forhold, men slår fast at dagens helseforetaksmodell ikke setter noen begrensning på eiers rett til å styre. Det vil alltid være politisk myndighet som har øverste beslutningskompetanse og ansvar for hvilke saker som skal styres politisk. Departementet orienterer om at helseforetaksmodellen har både fått ros og ris. Den har to områder som det er spesielt behov for å fremskaffe et bedre faktagrunnlag for: 1) "Kartlegging av de regionale helseforetakenes oppgaver og ressursbruk" 2) "Evaluering av rolle og funksjon for styrene for de regionale helseforetakene og helseforetakene". Deretter kan det foretas en nærmere vurdering av om det bør foretas mer omfattende endringer av modellen. Det er ønskelig med en ekstern, uavhengig kartlegging som ble utlyst med frist 1. desember 2011 og som skal være ferdigstilt sommeren Forslaget til endringer i helseforetaksloven som sendes på høring nå, er basert på erfaringer med helseforetaksmodellen i praksis. I løpet av de ti årene som har gått har det blitt foretatt noen endringer i modellen uten at det har vært nødvendig med lovendringer, for eksempel krav om åpne styremøter. Departementet foreslår at disse endringene blir tatt inn i loven slik at loven selv kan gi et mer helhetlig bilde av helseforetaksmodellen. I tillegg foreslås å utvide