Redegjørelse for oppfølging av helsekonsekvensutredningen av forslaget til fylkesplanens samfunnsdel

Transkript

1 Saksnr.: 2014/2768 Løpenr.: /2018 Klassering: F03 Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd Styret i Østfoldhelsa Flerkulturelt råd Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Opplæringskomiteen Redegjørelse for oppfølging av helsekonsekvensutredningen av forslaget til fylkesplanens samfunnsdel Vedlegg Ingen. Komitélederens forslag til vedtak Redegjørelsen for hvordan helsekonsekvensutredningen ble fulgt opp i endelig fylkesplan tas til orientering. Komitélederens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 7. november 2018 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen Fylkesrådmannens anbefaling Redegjørelsen for hvordan helsekonsekvensutredningen ble fulgt opp i endelig fylkesplan tas til orientering. Sarpsborg, 23. oktober 2018

2 Anne Skau fylkesrådmann Hilde M. Brandsrud fylkesdirektør Bakgrunn for saken En foreløpig rapport om helsekonsekvensutredningen av forslaget til fylkesplanens samfunnsdel ble behandlet av styret i Østfoldhelsa den 15. november Her ble det bedt om redegjørelse for hvordan innspillene hadde blitt ivaretatt i den endelige planen. Fakta Fylkesplanen ble endelig vedtatt den 21. juni 2018 og stadfestet av fylkesutvalget 22. august. Vi er ikke kjent med at en helsekonsekvensvurdering av et forslag til fylkesplanens samfunnsdel er gjort andre steder. Metoden som ble utviklet handlet om at en gruppe ressurspersoner ble invitert til å gå gjennom forslaget til samfunnsdel og å kommentere på dette. Den hadde som et særskilt formål å vurdere om planforslaget ville bidra til å redusere sosiale ulikheter i helse. Følgende vurderte planforslaget: Eyvin Bjørnstad, førstelektor innen fagområdet folkehelse og ernæring ved Høgskolen Sørøst-Norge Marit Helgesen, forsker I ved by- og regionforskningsinstituttet NIBR ved Høgskolen i Oslo og Akershus Stine Busborg Sagen, folkehelsekoordinator i Kristiansand kommune Trond Heitmann, høgskolelektor innen fagområdet sosialantropologi ved Høgskolen i Østfold, Avdeling for helse og velferd Espen Dahl, professor i faggruppen samfunn, velferd og sosialpolitikk, fakultet for samfunnsvitenskap, institutt for sosialfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Høgskolen i Østfold var hovedansvarlig for gjennomføringen av metoden. Helsekonsekvensutredningen belyste følgende: - Hvor treffsikker er fylkesplanens samfunnsdel i forhold til å redusere sosial ulikhet i helse i Østfold? - Er det noen av målene eller strategiene som er i konflikt med ønsket om å redusere sosial ulikhet i helse? - Er det noen temaer, mål eller strategier som mangler, eller som ikke er behandlet godt nok? Og er det noen temaer, mål eller strategier som bør kuttes ut, eller prioriteres annerledes? - I tillegg ble de spurt om de sosiale investeringsfond kunne være en fruktbar tilnærming i forhold til å redusere sosiale ulikheter i helse. 2

3 Resultatene ble lagt frem i plenum på et åpent seminar den Helsekonsekvensvurderingen ble fulgt opp på følgende måte i fylkesplanen Østfold mot Fra helsekonsekvensvurderingen: Sosial ulikhet er godt adressert i kapittel «levekår og folkehelse», men må bli noe tydeligere i de to andre hovedkapitlene. Fulgt opp på følgende måte: Det er foretatt en egen gjennomgåelse av de aktuelle kapitlene for å ivareta dette perspektivet bedre. Det er særskilt gjort en gjennomgåelse av kapitlene «klima og miljø» og «verdiskaping og kompetanse» for å sikre et bedre fokus på forebygging av sosial ulikhet og at de tverrgående temaene får tilstrekkelig omtale. Det er gjort endringer i tekst og formuleringer flere steder i det endelige plandokumentet. Et annet grep i det endelige plandokumentet, er at det i det nyskrevne innledningskapittelet i fylkesplanen er lagt vekt på å synliggjøre forhold i østfoldsamfunnet som er viktig for å lykkes med å redusere sosial ulikhet. Dette synliggjøres både i lys av by- og stedsutvikling, integrering og inkludering og ikke minst avhengigheten av et vellykket næringsliv i fylket. Dette er sentrale temaer under «Fylkesplanens hensikt» og «Østfolds muligheter». - Fra helsekonsekvensvurderingen: Fylkesplanen bør synliggjøre hvilke strategier som kan utvikles for å tilby arbeidsplasser også til de mange med dårligere kvalifikasjoner, ferdigheter og redusert helse, som blir ytterligere aktualisert i et arbeidsliv som står foran store endringer. Fulgt opp på følgende måte: Tatt inn omtale under «Integrering og inkludering» i innledningen, samt justert beskrivelse i kapitlene i samfunnsdelen. I innledningen er dessuten følgende påpekt: «...Integreringsperspektivet må derfor ivaretas i alle planer, reglementer, tildelinger og saksbehandling generelt.» Reduksjon av sosial ulikhet i helse gjennomsyrer og er et helt sentralt tema i kapittel «levekår og folkehelse». - Fra helsekonsekvensvurderingen: Tydeliggjøring av samspillet mellom universelle ordninger og innsats mot risikogrupper for å redusere sosial ulikhet i helse. Fulgt opp på følgende måte: Målstrukturen i kapittel «levekår og folkehelse» er vurdert med hensikt på å finne riktig balanse mellom universelle ordninger og spesifikke tiltak. - Fra helsekonsekvensvurderingen: Lanseringen av begrepet «samfunnsfloker» i fylkesplanen er et godt grep som må brukes videre til å mobilisere interesse. Det må gjelde for alle deler av planen, og ikke bare for folkehelsekapittelet. Fulgt opp på følgende måte: Flyttet beskrivelsen av samfunnsfloker fra kapittel 3

4 «levekår og folkehelse» til et frittstående kapittel. Det skal synliggjøre at dette er et tema som gjelder hele fylkesplanen. - Fra helsekonsekvensvurderingen: Fylkesplanen bør styrke fokuset på betydningen av demokratiutvikling og da forstått som noe mer enn «representativt demokrati». Fulgt opp på følgende måte: Ved gjennomgåelse av tekst til endelig plandokument, ble det vurdert at denne tematikken allerede var ganske godt beskrevet både i prosatekst og målstruktur, men det ble gjort noen tekstlige justeringer. - Fra helsekonsekvensvurderingen: Det bør tydeliggjøres at frivillighet risikerer å forsterke sosiale ulikheter i helse, og det bør lages gode lokale og regionale strategier for å motvirke dette. Det bør tydeliggjøres at et godt kulturtilbud alene ikke er godt nok, men at det også må bestrebes at alle befolkningsgrupper har tilgang på disse. Fulgt opp på følgende måte: Det er ikke lagt vekt på å problematisere dette spesifikt. I stedet er det lagt vekt på betydningen av lavterskeltilbud og at det skal lages tilbud hvor alle skal kunne delta, jf. f.eks. delmål 12 under «levekår og folkehelse»: «Frivilligheten og kulturinstitusjonene skal ha et bredt tilbud av aktiviteter, slik at alle gis mulighet til å delta». Se også beskrivelsen under det frittstående kapittelet «Frivillighet». - Fra helsekonsekvensvurderingen: Fylkesplanen ønsker å bedre samarbeidet på tvers av forvaltningsnivåer, fagområder, sektorer og geografiske grenser, men dette bør også romme politiske temaområder. Fulgt opp på følgende måte: Dette er behandlet grundig i innledningskapittelet. Fylkesrådmannens vurdering De viktigste innspillene i helsekonsekvensutredningen er fulgt opp i endelig fylkesplan. Helsekonsekvensutredningen ga ros til utkastet til fylkesplanen for at det var en helhet i tenkingen, og også delen om klima og miljø og verdiskaping fikk skryt for flere gode strategier som har potensial til å virke utjevnende Helsekonsekvensutredningen var bare ett av flere innspill til planutkastet. Også flere høringsuttalelser kom inn. Etter en samlet vurdering ble arbeid for å redusere sosiale helseforskjeller mer eksplisitt beskrevet i alle deler av samfunnsdelen, ikke bare under hovedtema levekår og folkehelse. Flere høringsinstanser har også påpekt at de er fornøyde med hvordan tematikken «sosiale ulikheter i helse» er ivaretatt. Erfaringene med metodikken tilsier at denne form for en helsekonsekvensvurdering kan gjentas også på annet planverk. Det ble på det åpne seminaret påpekt at det ville ha vært klokere om utredningen hadde blitt foretatt før planarbeidet ble igangsatt. I og med at dette var en rullering av en tidligere plan, kunne man i stedet ha belyst om hvordan den forrige 4

5 fylkesplanen hadde virket i forhold til å redusere sosiale ulikheter i helse. Det er en betraktning som fylkesrådmannen deler. Det ble gitt støtte til ideen om å jobbe for sosiale investeringsfond i helsekonsekvensutredningen. Også i høringsuttalelser fra kommunene ble det vist interesse for dette, men her ble det anbefalt at dette ivaretas på andre måter enn gjennom fylkesplanprosessen. Noen av forbedringsinnspillene som kom, hadde en karakter som passer bedre å ivareta i en regional folkehelseplan enn i en fylkesplan. Det kan bli naturlig å følge opp denne type innspill ved en senere anledning. 5