Eventuelle forfall meldes til Ellen Merethe Engebretsen, telefon eller

Transkript

1 Møteinnkalling Opplæringskomiteen Møtested: Kalnes videregående skole, Sarpsborg Tidspunkt: , kl. 10:00 Eventuelle forfall meldes til Ellen Merethe Engebretsen, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Elin Johanne Tvete Leder Fellesliste Sp, KrF, MDG, SV Inger-Christin Torp Nestleder Arbeiderpartiet Caroline Andres Medlem Arbeiderpartiet Anwar Poya Medlem Arbeiderpartiet Håvard Wennevold Osflaten Medlem Arbeiderpartiet Vegar Fjell Medlem Arbeiderpartiet Vibeke Julsrud Medlem Fellesliste Sp, KrF, MDG, SV Roar Lund Medlem Fellesliste H, FrP, V Marthe Key Meyer Medlem Fellesliste H, FrP, V Niklas Eriksen Medlem Fellesliste H, FrP, V Amelia Aune Medlem Fellesliste H, FrP, V Birk Blekken Medlem Elevrepresentant Sarpsborg, 13. oktober 2017 Elin Johanne Tvete leder 1

2 Kjøreplan Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Gruppemøter Møtestart med opprop Orientering om Kalnes videregående skole v/rektor Torstein Maugesten. Muntlig orientering om status teknisk drift v/john Olav Aarum. Behandling av saker Lunsj Alva Svenhard, elevrådsleder ved Os skole i Halden. Søknad om penger til RØRE-prosjekt Fortsettelse behandling av saker Muntlig orientering om Smarte skoler v/solveig Helene Olsen. Kl Slutt 2

3 3

4 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side PS 71/2017 Fylkesplan for Østfold - fylkesplanens samfunnsdel PS 72/2017 Tertialrapport pr 2. tertial 2017 og budsjettregulering PS 73/2017 Utlån og utleie av virksomhetenes lokaler og utstyr PS 74/2017 Handlingsplan for opplæringskontorenes funksjon og samarbeid med opplæringsavdelingen PS 75/2017 Rutiner og tilskuddsforvaltning innenfor fagopplæringsområder PS 76/2017 Fylkesrådmannens oppfølging av politiske vedtak - rapportering pr. 1. halvår 2017 PS 77/2017 Tildeling av midler i folkehelseprogrammet med fokus på psykisk helse og forebygging av rus blant barn og unge i Østfold PS 78/2017 Årsrapport Aktiv på dagtid

5 Saksnr.: 2016/14693 Løpenr.: /2017 Klassering: 120 Saksbehandler: Espen Nedland Hansen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa /2017 Styret for Ungdommens Fylkesråd /2017 Flerkulturelt råd /2017 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2017 Eldrerådet /2017 Samferdselskomiteen /2017 Opplæringskomiteen /2017 Næring og kulturkomiteen /2017 Fylkesutvalget /2017 Fylkestinget /2017 Fylkesplan for Østfold - fylkesplanens samfunnsdel Vedlegg 1 Sammendrag av høringsuttalelser med fylkesrådmannens kommentarer 2 Høringsutkast til fylkesplanens samfunnsdel Bakgrunn for saken Fylkesplan for Østfold er fylkets øverste strategiske plan. Planen gir føringer for hele østfoldsamfunnet, og er avhengig av innsats og medvirkning fra en rekke samfunnsaktører for å nå sine mål. Fylkesplanen skal samordne statens, fylkeskommunens og kommunenes virksomhet i fylket. Samtidig er fylkesplanprosessen en viktig arena for å utøve fylkeskommunens lovpålagte rolle som regional samfunnsutvikler. Gjeldende fylkesplan for Østfold, «Østfold mot 2050», ble vedtatt i 2009 og fikk, gjennom vedtak av Regional planstrategi for Østfold, i 2012 forlenget planperiode til Gjeldende fylkesplan ble utarbeidet etter gammel plan- og bygningslov og godkjent ved Kongelig resolusjon i I ny plan- og bygningslov er ikke lenger fylkesplanen et obligatorisk dokument etter loven, og vil således egengodkjennes av Fylkestinget som planmyndighet. Fylkesutvalget vedtok 15. desember 2016 «Planprogram for rullering av Fylkesplan for Østfold». I planprogrammet legges det vekt på at det skal gjennomføres en rullering av fylkesplanen. Det innebærer at nødvendige deler av planen revideres, men at hovedstruktur og hovedutfordringer i planen fastholdes det skal ikke bygges en ny plan fra bunnen av. Planprogrammet beskriver hvordan fylkesplanprosessen skal gjennomføres, og gir føringer for innholdet i den rullerte fylkesplanen. Her slås det fast at planen fortsatt skal bestå av to hoveddeler samfunnsdelen og arealstrategien, og at samfunnsdelen skal utarbeides før og 5

6 gi føringer for arealstrategien. 21. juni 2017 vedtok fylkestinget høringsutkast til fylkesplanens samfunnsdel og besluttet å legge dokumentet ut til offentlig høring med høringsfrist 20. september Det må understrekes at formell sluttbehandling av komplett forslag til rullert fylkesplan (med både samfunnsdel og arealstrategi) vil foregå våren Det kan derfor forekomme justeringer/endringer i samfunnsdelen helt fram til fylkestingets planlagte vedtak i juni Utgangspunktet er likevel at den versjonen av samfunnsdelen som nå fremmes for vedtak i fylkestinget 25. oktober 2017, skal ligge mest mulig fast. Ikke minst er det viktig å merke seg at denne versjonen vil ligge til grunn for arbeidet med arealstrategien høsten Fakta Høringsutkastet til fylkesplanens samfunnsdel ble utarbeidet gjennom bred deltakelse og bidrag fra en rekke aktører. Kjernen i arbeidet har vært arbeidsgruppene for hvert av samfunnsdelens tre hovedtemaer (klima og miljø, verdiskaping og kompetanse, levekår og folkehelse). Disse var i arbeid fra primo februar til ultimo april Utover arbeidsgruppenes bidrag, har følgende vært lagt til grunn for utformingen av og innhold i høringsutkastet til samfunnsdel: Gjeldende fylkesplan Innspill fra fagseksjonen i Østfold fylkeskommune Andre regionale planer Innspill fra fylkesplanens referansegrupper Workshop i fylkesutvalget Informasjonsmøter, konferanser, workshops Faglige utredninger blant annet fagrapportene: «Evaluering av gjeldende fylkesplan» og «Utredning om regionale næringsområder» og statistikkgrunnlag fra Østfold analyse Høring av planprogrammet for fylkesplanen Politisk behandling av høringsutkastet i fylkesutvalget og fylkestinget Fylkestinget har ved sin behandling av fylkesplanens planprogram slått fast at de tre hovedtemaene fra gjeldende fylkesplan (levekår/folkehelse, verdiskaping, miljø), som tilsvarer de tre dimensjonene for en bærekraftig utvikling, fastholdes som inndeling av planen. I forbindelse med behandlingen av Regional planstrategi gjorde fylkestinget en ytterligere prioritering av to områder som må legges til grunn for arbeidet med rullering av fylkesplanen: Øke antallet arbeidsplasser mer enn befolkningsutviklingen Samordne innsatsen for utviklingen av fremtidens kompetanse I tillegg har fylkestinget vedtatt at Paris-avtalen skal legges til grunn for arbeidet med fylkesplanen. Planprogrammet trekker også fram tre temaer som skal være tverrgående fokusområder i hele fylkesplanen: Frivillighet Barn og unge Integrering 2 6

7 I planprogrammet heter det at hovedmålene for de tre hovedtemaene i hovedsak skal ligge fast, mens delmål og strategier skal gjennomgås. I gjeldende fylkesplan har strategiene en tidshorisont på 4-12 år, og det er derfor nødvendig at disse vurderes på nytt. I brevet til høringsinstansene er det bedt om at de vurderer samfunnsdelens innhold, omfang og prioriteringer. Videre temavalgene i planen, om det er temaer som bør ut eller om det er temaer som synes å mangle, eller er gitt mangelfull behandling. I høringsbrevet ble høringsinstansene bedt om å gjøre særskilt vurdering av følgende forhold: - Antallet strategier i planen - vurdere forholdet mellom behov for styringssignaler på mange områder i forhold til spissing og prioriteringer - Om de tverrgående fokusområdene frivillighet, barn og unge og integrering er tilstrekkelig ivaretatt på tvers i dokumentet - Vurdering av sosiale investeringsfond om det er et tema som bør følges opp videre i fylkesplanen. Fylkesrådmannens vurdering Ved utløp av høringsfristen var det innkommet 30 høringsuttalelser. Høringsuttalelsene er oppsummert i vedlagt sammendrag med fylkesrådmannens kommentarer. Generelle punkter Det er en klar oppfatning at høringsinstansene støtter den inndeling og struktur som er valgt for samfunnsdelen, herunder inndeling i de tre hovedtemaene (klima og miljø, verdiskaping og kompetanse og levekår og folkehelse). Det er også en oppfatning av og støtte for at forslaget har et forsterket fokus på klima og arbeidsplassvekst. Flere av høringsinstansene fremhever at høringsforslaget har et godt og presist språk, og at det er viktig for å gjøre planen tilgjengelig for den vanlige leser. Noen av høringsinstansene har synspunkter på styrken i strategiene i form av bruk av ordene: skal/må/bør/motiveres. De mener det er behov for en gjennomgåelse av strategiene med henblikk på en mer konsekvent bruk. Andre mener at ordbruken i strategiene er klargjørende. Fylkesrådmannen anbefaler at det foretas en gjennomgåelse av ordbruken i strategiene på bakgrunn av innspill fra høringen. Høringsuttalelsene inneholder mange detaljerte innspill, og flere av disse inneholder prinsipielle aspekter. Ikke alle disse er mulig å gjengi i denne saksfremstillingen, og det vises derfor til sammendrag av høringsuttalelsene med fylkesrådmannens kommentarer. De viktigste og mest prinsipielle temaene behandles i saksframstillingen. Flere av de konkrete høringsinnspillene har tett kobling mot andre regionale planer, og er på et detaljeringsnivå som er mer egnet for oppfølging i regionale temaplaner. I disse tilfellene spilles forslagene inn til aktuelle regionale planer. Dette gjelder særlig regional transportplan, regional klimaplan, regional folkehelseplan og oppfølging av regional næringsplan. Noen av høringsinstansene kommenterer fylkesplanenes tidshorisont og påpeker at raske endringer i samfunnsutviklingen, digitalisering og ny teknologi vil gjøre det vanskelig å planlegge med en horisont på 40 år. Fylkesmannen foreslår å sette 2050 som tidshorisont for planen. Fylkesrådmannen støtter dette. Riktignok er det i planprogrammet fastsatt at 3 7

8 fylkesplanen skal ha et 40-års perspektiv, hvilket vil si Arbeidet med samfunnsdelen, og særlig klimadelen, med mål om å nå lavutslippsamfunnet i 2050, tilsier 2050 som en passende tidshorisont. Antallet strategier, prioritering og spissing av dem, er gjenstand for mange kommentarer. De aller fleste høringsuttalelsene påpeker et behov for styrket spissing og prioritering. Fylkesmannen påpeker at samfunnsdelen har svært mange mål og strategier og bør være mer tydelig på hvilke saker som skal løftes til hvilke tider. Moss og Rygge kommuner påpeker i sin felles høringsuttalelse at fylkesplanen må unngå å bli for detaljert, og foreslår at strategiene formuleres som mulige virkemidler kommunene kan bruke for å oppnå hovedmål og delmålene. Høgskolen i Østfold sier på sin side at antallet strategier ikke oppfattes som et problem, og at det snarere bidrar til å tydeliggjøre styringssignalene. Oppfølging av planen skal skje på mange fronter og over tid. Samlet fremmer likevel høringsinstansene forslag til en rekke nye strategier. Mange av de foreslåtte strategiene vurderes å være ivaretatt i planen allerede, selv om vektlegging, utforming og fokus kan være noe annerledes. Strengere spissing og prioritering av delmål og strategier var nedfelt i mandatet til arbeidsgruppene som har arbeidet med de tre hovedtemaene under samfunnsdelen. Det er i høringsutkastet foretatt en mindre reduksjon av antall strategier i.f.t. gjeldende plan. Den foreliggende omtalen og utforming av delmål og strategier i høringsutkastet er resultat av en bred medvirkningsprosess og bevisste prioriteringer i samfunnsdelens arbeidsgrupper, samt politisk behandling. Hovedstrukturen i samfunnsdelen bør derfor i stor grad beholdes slik den er utformet i høringsutkastet. Behov for ytterligere spissing og prioritering er imidlertid påpekt av flere av høringsinstansene, og fylkesrådmannen vil derfor foreta en gjennomgåelse av dokumentet med dette for øye. Dette gjelder også i.f.t detaljeringsgrad og balanse i.f.t. lovpålagte oppgaver. Fylkesrådmannen ba i høringsbrevet om en særskilt vurdering av om de tverrgående fokusområdene frivillighet, barn og unge og integrering er godt nok ivaretatt. Oppsummeringen er at disse områdene er godt ivaretatt under hovedtema levekår og folkehelse, men ikke er godt nok fulgt opp under de to andre hovedtemaene. Flere av høringsforslagene, f.eks fra Integrerings og mangfoldsdirektoratet, inneholder gode forslag på hvordan dette perspektivet kan komme bedre fram på tvers av planen. Fylkesrådmannen vil bruke disse innspillene til å styrke de tverrgående fokusområdene. Så å si alle høringsinstanser stiller seg positive til at temaene «Frivillighet», «Et trygt Østfold» og «Samfunnsfloker» løftes fram med egen omtale. Det er imidlertid behov for å tydeliggjøre hvilken funksjon disse omtalene skal ha i forhold til resten av fylkesplanen. I endelig forslag til fylkesplan vil disse tre temaene få en annen plassering og utforming og settes inn i en tydelig sammenheng. Mange av høringene trekker fram lanseringene av «samfunnsfloker» som et spennende og godt grep i samfunnsdelen. Det er stort behov for å finne en innfallsvinkel som kan hjelpe oss til å forstå bakgrunnen for Østfolds betydelige folkehelse- og levekårsutfordringer, og ikke minst en metodikk som kan gi grunnlag til å gjøre noe med disse utfordringene. Det er behov 4 8

9 for å jobbe videre med fokus på samfunnsfloker og fylle dette arbeidet med konkret innhold. Samfunnsfloker vil være et tema som gjelder for fylkesplanen som helhet. Innledning til fylkesplanen Fylkesrådmannen ba i høringsbrevet om vurdering av temaer og innhold i fylkesplanens innledningskapittel. Det oppfattes at de punktene som er løftet fram i høringsutkastet vurderes som relevante for videre oppfølging: Fylkesplanens hensikt og planens forskjellige deler Planverket Østfolds muligheter status, trender og statistikk Nasjonale føringer Region- og kommunereformen Samarbeid i Osloregionen og på Østlandet Internasjonalt samarbeid Sammenheng i og iverksettelse av fylkesplanen Er dette en løsning som tar oss til nullutslipps-samfunnet? Fylkesmannen påpeker særlig viktigheten av punktene «fylkesplanens hensikt» og «Østfolds muligheter». Dette er viktig for å sette rammene for planene. Fredrikstad kommunen understreker at det er viktig at det utarbeides et oppdatert faktagrunnlag for fylkesplanen med tilhørende prognoser og scenarier. Dette vil bli gjort og presentert i komplett forslag til rullert fylkesplan. Mosseregionens næringsutvikling mener at de to prioriterte innsatsområdene fra Regional planstrategi, «Øke antallet arbeidsplasser mer enn befolkningsveksten» og «Samordne innsatsen for utvikling av framtidens kompetanse», bør gjengis konkret i samfunnsdelens innledning. Fylkesrådmannen slutter seg til det. Hovedtema klima og miljø Paris-avtalens ambisjonsnivå ligger til grunn og er førende for hele fylkesplanen. Råde kommune påpeker at alle ikke er like godt kjent med innholdet i Paris-avtalen og at fylkesplanen bør tydeliggjøre disse føringene. Fylkesrådmannen slutter seg til dette. For øvrig gis det mange gode tilbakemeldinger på grepet om at Østfold skal melde inn egne klimamål til FN under Paris-avtalens bestemmelser. Det er stor oppslutning om samfunnsdelens fokus på «det grønne skiftet». Også for tema klima og miljø blir det fra flere hold trukket fram at det er behov for spissing og prioritering av delmål og strategier. Fylkesmannen mener at flere strategier er relative i formen og at noen strategier kan svekke målene. Fylkesrådmannen viser til sin generelle kommentar ovenfor om spissing og prioritering av delmål og strategier. I felles høringsuttalelse fra Indre Østfold mener man at Fylkeskommunen går ut over sitt myndighetsområde ved å stille krav til oppgradering av kommunal infrastruktur for å ta høyde for klimaendringer. Fylkesrådmannen påpeker her at fylkesplanen ikke bare er Østfold fylkeskommunes plan, men hele østfoldsamfunnets plan. Hva gjelder selve punktet om oppgradering av infrastruktur, så er det slik at dersom man skal nå målene for klimatilpasning må kommunene oppgradere sin infrastruktur til nødvendig nivå. Dette bør det kunne være enighet om, og så må kommunene bestemme investeringstakten i forhold til det. Den konkrete omtalen i planen tilpasses dette. 5 9

10 Statens vegvesen støtter ambisjonen om et lavutslippssamfunn i 2050, og at man allerede i dag ved alle investeringer bør stille kontrollspørsmålet «Tar denne investeringen oss til nullutslippssamfunnet?» De påpeker imidlertid at det ved investeringer og utbygging kan være behov for også å ta hensyn på kortere sikt, f.eks. vedrørende trafikksikkerhet. Statens vegvesen mener det er positivt at bilbegrensende tiltak er inkludert i strategien for å oppnå en ønsket reisemiddelfordeling i pressområder, men det bør klargjøres hvordan prioritering av nullutslippskjøretøy er tenkt løst. Nullutslippskjøretøy er ikke løsningen alene, hverken i pressområder eller på bygdene. Forum for natur og friluftsliv understreker viktigheten av at alle kommuner i Østfold skal ha kartlagt og verdsatt sine friluftsområder innen Fylkesrådmannen slutter seg til dette. Delmålet om jordvern er kommentert av svært mange av høringsinstansene, og med forskjellig innfallsvinkel. Nedenfor er noen innspill: - Moss og Rygge kommuner støtter jordvernet, men ber om at strategier som griper direkte inn i det kommunale nivået ikke blir bindende før de eventuelt tas opp i kommunale planer. - Statens vegvesen er positiv til et sterkt jordvern og økt bruk av jordforbedring og nydyrking. Strategiene som omhandler jordvern, lokal luftkvalitet og støy bør gjennomgås for å unngå uhensiktsmessige krav til enkeltprosjekter og synliggjøre sammenhengen med arealpolitikken generelt. - Fylkesmannen i Østfold: Jordvernet bør i prinsippet ha en nullvisjon i fylkesplanen (og kommuneplanene) fordi det vil være store tap av dyrka mark og dyrkbar mark i forbindelse med de store samferdselstiltakene i fylket. Østfold vil derfor neppe kunne bidra til at det nasjonale jordvernmålet nås. - Østfold Bondelag er tilfreds med at vern av matjord, enten den er dyrka eller dyrkbar har fått såpass stor oppmerksomhet i forslag til samfunnsdel, blant annet i form av et eget delmål i hovedtema klima og miljø. Sier også at det er gledelig at jordvern har fått en egen strategi under delmål Infrastruktur og samferdsel i kapittel 3. Fylkesrådmannen vil vurdere disse innspillene samlet, men vil i utgangspunktet beholde de formuleringene som er gitt om jordvern i høringsutkastet. Her er det i fylkesplanens arbeidsgrupper jobbet målrettet med å balansere ulike hensyn mot hverandre. Levekår og folkehelse Etter vurdering av høringsuttalelsene, mener fylkesrådmannen det er nødvendig at arbeidet med utjevning av sosiale helseforskjeller blir mer eksplisitt beskrevet i alle deler av samfunnsdelen, ikke bare under hovedtema levekår og folkehelse. Familiestøttende tiltak bør også omtales i strategiene under levekår og folkehelse, og ikke bare i prosadelen. 6 10

11 Fredrikstad kommune savner omtale av hvordan Østfold håndterer og prioriterer statens satsning på psykisk helse i folkehelsearbeidet. Dette er påpekt av flere. Fylkesrådmannen vil påse at dette kommer inn i planen. Flere høringsinstanser påpeker at funksjonshemmede og innvandrere ikke bør behandles i en felles strategi, men at det utarbeides en egen spisset strategi for hver av disse gruppene. Fylkesrådmannen støtter dette. Verdiskaping og kompetanse NAV Østfold anser forslag til fylkesplan som et godt dokument som rommer de utfordringene som østfoldsamfunnet står overfor, men ønsker at forholdet mellom arbeid og folkehelse kommer tydeligere fram i dokumentet. Fylkesmannen mener det under dette hovedtemaet er mange generelle punkter som ikke er gitt noen rekkefølge, eller som er vanskelige å konkretisere i f.eks utviklingsprogrammer og tiltak. Etterlyser mer spesifikt hva som er Østfolds viktigste mål, saker ressurser, og helst en strategi som sier noe om veien til målet. Fylkesmannen tror det må en større felles regional satsing til for at Østfold skal se bedre resultater. Fylkesrådmannen mener at både beskrivelsen og målstrukturen under verdiskaping tar opp viktige områder som aktørene er opptatt av. Dette innbefatter samhandling mellom næringsliv, det offentlige og utdanningsinstitusjonene, som har vært en tydelig tilbakemelding fra Østfolds årlige storsamling, Østfoldkonferansen. Strategiene under næringsutvikling gir en tydelig beskrivelse av områder som må vektlegges i utviklingen av næringslivet i Østfold, og som det er stor enighet om blant partene som har vært med på å utarbeide planforslaget. Fylkesrådmannen viser også til at det nå tas et viktige regionalt initiativ for næringsutvikling gjennom Næringsriket Østfold. Både i regional næringsplan og fra Telemarksforskning påpekes det at den kraftige nedbyggingen av tradisjonell industri i Østfold har gitt fylket en mer differensiert næringsstruktur, og at vekst i Østfold må komme gjennom felles innsats på utvalgte innsatsområder framfor å plukke ut spesifikke bransjer som skal løfte fylket. Fylkesrådmannen merker seg Fylkesmannens synspunkter og vil vurdere denne delen av samfunnsdelen med henblikk på tydeliggjøring og prioritering. Fredrikstad kommunen tar opp viktigheten av å tydeliggjøre den verdien byene har for regional utvikling. Dette er beskrevet i prosadelen av planen, men bør også vurderes tatt inn i målstrukturen. Under delmål infrastruktur, er det meldt inn mange forslag om prioritering av spesifikke tiltak. Fylkesrådmannen vil foreslå at de konkrete prioriteringene som er tatt med i høringsutkastet står fast, men at innspill som er kommet inn til fylkesplanen spilles videre til arbeidet med regional transportplan. Under samme delmål understreker Statens vegvesen at utnyttelse av allerede utbygd infrastruktur bør fremkomme i sterkere grad. Dette må også ha en tett kobling mot arealpolitikken. Fylkesplanen bør inneholde en strategi for vedlikehold av eksisterende veger. Dette bør konkretiseres ytterligere i Regional transportplan. SVV maner også til at 7 11

12 fylkesplanen må unngå å skape urealistiske forventninger til utbygging av nye prosjekter. De påpeker videre nødvendigheten av tett koordinering mot Regional transportplan, byutredningen i Nedre Glomma og forberedelser til en mulig bypakke i Moss og Rygge. Rømskog kommune ønsker at fylkesplanen, som nåværende plan, anerkjenner at de tre grensekommunene Rømskog, Marker og Aremark har behov for særskilt fokus hva gjelder næringsutvikling. Fylkesrådmannen viser til at de tre kommunen allerede har et spesielt fokus gjennom fordeling av statlige midler til kommuner med distriktsutfordringer. De tre nevnte kommunene vil være de viktigste i forhold til fordeling av disse midlene også framover. Omtalen av disse kommunenes særskilte behov bør kunne videreføres i fylkesplanen. NHO påpeker behov for en mer effektiv saksbehandling i det offentlige, og Rømskog og Aremark kommuner etterlyser en tydeligere omtale av digital omstilling i offentlig forvaltning. Fylkesrådmannen støtter at dette temaet bør tydeliggjøres og viser i den sammenheng til Fylkeskommunens eget prosjekt «Den Smarte fylkeskommune». Føringer for arealstrategien Flere av høringsinstansene gir ros for at fylkesplanprosessen har holdt et tydelig fokus på samfunnsdelen og utforming av samfunnsmålene, og ikke har latt arealstrategien overskygge dette arbeidet. Det er likevel noen innspill i høringene som har betydning for den kommende arealstrategien, og som omtales kort nedenfor. Noen høringsinstanser problematiserer forholdet mellom transporteffektivitet på den ene side og jordvern og stedsutvikling på den andre, og påpeker at transporteffektivitet i enkelte tilfeller må vike av hensyn til jordvern eller behov knyttet til stedsutvikling. Fylkesrådmannen vil påpeke at arealstrategiens grunnmodell «transporteffektivitetsmodellen» har som hensikt å balansere flere behov opp mot hverandre, i tråd med de nasjonale føringene for samordnet areal- og transportplanlegging. F. eks er jordvern ett sentralt forhold som veier tungt i transporteffektivtetsmodellen. Flere kommuner påpeker at fylkets kommuner er forskjellige og at der er behov for differensierte løsninger i arealstrategien, f.eks. i forhold til spredt utbygging. Gjeldende fylkesplan inneholder differensierte bestemmelser, og dette vil være grunnlag for videre diskusjon i drøftingene om arealstrategien. Flere kommuner tar opp behovet for lokalt handlingsrom, særlig i arealpolitikken, sett i lys av regionale og nasjonale føringer. Fylkesrådmannen vil påpeke at fylkeskommunene gjennom Plan- og bygningsloven er pålagt en oppgave som regional utviklingsaktør. Målsetningen er derfor, i dialog med kommunene, å finne gode fellesløsninger i fylkesplanens arealstrategi. Fylkesplanens retningslinjer for energi- og arealbruk skal revideres, og det blir i dette arbeidet viktig å finne en god balanse mellom nasjonale og regionale føringer og lokalt handlingsrom. Fra de statlige høringsuttalelsene legger fylkesrådmannen særlig merke til vektleggingen av god knutepunktutvikling. Det blir spesielt viktig med hensyn på forhandlinger om byvekstavtaler i Nedre Glomma og bypakke i Moss og Rygge. 8 12

13 Videre er fylkesrådmannen fornøyd med at det er støtte til et sterkere fokus på prinsippet om «rett virksomhet på rett plass». Samfunnsdelen slår fast at dette er noe vi ikke har lykkes med i Østfold, og at det er behov for å få til en klart bedre utvikling. Nasjonale føringer De statlige organene som har avgitt høringsuttalelse, har et spesielt ansvar for å påse at nasjonale føringer og politikk blir ivaretatt i fylkesplanen. Det er fylkesrådmannens samlede vurdering at disse organene er fornøyd med hvordan nasjonale føringer følges opp i samfunnsdelen. Fylkesmannen skriver: «Dokumentet formidler godt den nasjonale politikken innenfor de områdene fylkesmannen er tillagt myndighet, og vi tror også det vil være et godt grunnlag for en ny tidsmessig fylkesplan.» Sosiale investeringsfond: Sosiale investeringsfond er kommunale fond der kommunale etater kan søke om støtte til å gjennomføre tiltak for å redusere sosiale ulikheter, hvor selve hensikten er å spare kommunen for kostnader. Bare prosjekter som kan sannsynliggjøre resultater, skal motta støtte, og som en hovedregel skal det medføre tverrsektorielt samarbeid. Fondet skal blant annet sikre at etater gjennomfører forebyggende og helsefremmende tiltak, selv om det er andre sektorer som høster gevinstene av deres innsats. Denne typen fond er i bruk i Sverige i dag. Fylkesrådmannen fremmet dette temaet i høringsbrevet for å få høringsinstansenes synspunkter som grunnlag for videre behandling. Høringen har tydeliggjort at det er interesse blant kommunene for å gå videre med vurdering av sosiale investeringsfond, men ikke som en direkte del av fylkesplanprosessen. Fylkesrådmannen vil finne egnede arenaer for å følge opp dette videre. Helsekonsekvensvurdering av fylkesplanens samfunnsdel: I forkant av høringsfristen for samfunnsdelen av fylkesplan for Østfold, har Høgskolen i Østfold, på oppdrag av Østfold fylkeskommune, invitert utvalgte eksperter innen folkehelse og relaterte fagområder til å gi sine vurderinger av helsekonsekvensene av høringsutkast til samfunnsdel. Hensikten med ekspertvurderingene er i hovedsak å undersøke om en slik metode kan gi kunnskaps- og forskningsbaserte innspill til fylkesplanen, som kan brukes som konkrete tankevekkere og føre til gode prosesser i det videre planarbeidet. Fem fageksperter hadde alle fått samme oppdrag av Høgskolen i Østfold: Hvor treffsikker er fylkesplanens samfunnsdel i forhold til å redusere sosial ulikhet i helse i Østfold? Er det noen av målene eller strategiene som er i konflikt med ønsket om å redusere sosial ulikhet i helse? Er det noen temaer, mål eller strategier som mangler, eller som ikke er behandlet godt nok? Og er det noen temaer, mål eller strategier som bør kuttes ut, eller prioriteres annerledes? 9 13

14 I tillegg ble fagekspertene bedt om synspunkter på om temaet «sosiale investeringsfond» bør følges opp videre i arbeidet med fylkesplanen eller på andre arenaer. Fagekspertenes vurderinger ble presentert på et eget fagseminar Høgskolen i Østfold skriver følgende i sin oppsummering av seminaret: «Fylkeskommunen fikk ros for å tenke nytt og for å se lange linjer og mulige ringvirkninger av det politiske dokumentet ( ). Fylkeskommunens arbeid med samfunnsdelen i fylkesplanen ble godt mottatt av fagekspertene, men [de mener] at det likevel er problemstillinger det kan være verdt å ta ekstra diskusjoner omkring i den videre prosessen fram mot vedtak i juni 2018.» I lys av helsekonsekvensvurderingen er det nedenfor plukket ut noen områder som ble anbefalt å bearbeide/tydeliggjøre ytterligere i samfunnsdelen: - Folkehelsearbeidet lokalt og regionalt bør i underliggende planer utforme rammeverk som gjør det lettere å vurdere om arbeid for å redusere sosiale ulikheter i helse har en god innretning og gir resultater. - Sosial ulikhet er godt adressert i kapittel «levekår og folkehelse», men må bli noe tydeligere i de to andre hovedkapitlene. Like fullt fikk fylkesplanen ros for at det var en helhet i tenkingen, og også disse to områdene fikk skryt for flere gode strategier som har potensial til å virke utjevnende. - Fylkesplanen bør synliggjøre hvilke strategier som kan utvikles for å tilby arbeidsplasser også til de mange med dårligere kvalifikasjoner, ferdigheter og redusert helse, som blir ytterligere aktualisert i et arbeidsliv som står foran store endringer. - Tydeliggjøring av samspillet mellom universelle ordninger og innsats mot risikogrupper for å redusere sosial ulikhet i helse. - Lanseringen av begrepet «samfunnsfloker» i fylkesplanen er et godt grep som må brukes videre til å mobilisere interesse. - Fylkesplanen bør styrke fokuset på betydningen av demokratiutvikling og da forstått som noe mer enn «representativt demokrati». - Det bør tydeliggjøres at frivillighet risikerer å forsterke sosiale ulikheter i helse, og det bør lages gode lokale og regionale strategier for å motvirke dette. - Sikre ivaretakelse av de menneskene som blir direkte berørt av jernbaneutbyggingen i Østfold. - Fylkesplanen ønsker å bedre samarbeidet på tvers av forvaltningsnivåer, fagområder, sektorer og geografiske grenser, men dette bør også romme politiske temaområder. - Det bør tydeliggjøres at et godt kulturtilbud alene ikke er godt nok, men at det også må bestrebes at alle befolkningsgrupper har tilgang på disse. Fylkesrådmannen merker seg at ekspertgruppens overordnede tilbakemelding er at fylkesplanens samfunnsdel fungerer godt i.f.t. helsekonsekvenser. Ekspertgruppens forslag til forbedringer vurderes i det videre arbeidet med ferdigstillelse av fylkesplanen. Samarbeid 10 14

15 «Grenseløse Østfold» er fylkets visjon. Fylkesrådmannen vil vektlegge føringen fra visjonen om utstrakt samarbeid og samhandling i Østfold, og slutter seg til Fylkesmannens kommentar om dette: «Vi tror mange av tiltakene som må til for å nå målene som er listet opp, krever betydelig grad av samarbeid og samhandling. Avsnittet om «samfunnsfloker» (4.1) illustrerer dette, og vi tror kanskje felles innsats er den største utfordringen av alle, om man skal klare å løse flokene. Vi tror det er sammenhengene og de sammensatte problemene vi må bli mer bevisste på, om vi som fylke skal kunne løfte oss til et høyere nivå på statistikkene...» Fylkesrådmannens anbefaling Samfunnsdel for rullering av fylkesplan for Østfold vedtas med de endringer som er omtalt i saken. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å innarbeide endringene i plandokumentet. Endringer som tas inn umiddelbart i samfunnsdelen, er markert med egen standardtekst i vedlegget til saken. Øvrige markerte endringer i vedlegget, vurderes ved utarbeidelse av endelig forslag til komplett fylkesplan. Sarpsborg, 26. september 2017 Anne Skau fylkesrådmann Hilde Brandsrud fylkesdirektør Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til innstilling Samfunnsdel for rullering av fylkesplan for Østfold vedtas med de endringer som er omtalt i saken. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å innarbeide endringene i plandokumentet. Endringer som tas inn umiddelbart i samfunnsdelen, er markert med egen standardtekst i vedlegget til saken. Øvrige markerte endringer i vedlegget, vurderes ved utarbeidelse av endelig forslag til komplett fylkesplan. Styret i Østfoldhelsas behandling: Det ble ikke fremmet endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt

16 Styret i Østfoldhelsas uttalelse : Samfunnsdel for rullering av fylkesplan for Østfold vedtas med de endringer som er omtalt i saken. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å innarbeide endringene i plandokumentet. Endringer som tas inn umiddelbart i samfunnsdelen, er markert med egen standardtekst i vedlegget til saken. Øvrige markerte endringer i vedlegget, vurderes ved utarbeidelse av endelig forslag til komplett fylkesplan. Styret for Ungdommens Fylkesråds behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Styret for Ungdommens Fylkesråds uttalelse : Samfunnsdel for rullering av fylkesplan for Østfold vedtas med de endringer som er omtalt i saken. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å innarbeide endringene i plandokumentet. Endringer som tas inn umiddelbart i samfunnsdelen, er markert med egen standardtekst i vedlegget til saken. Øvrige markerte endringer i vedlegget, vurderes ved utarbeidelse av endelig forslag til komplett fylkesplan. Flerkulturelt råds behandling: Følgende tilleggsforslag ble framsatt: Flerkulturelt råd vil understreke betydningen av planens fokus på jord og miljøvern i en global sammenheng, med tanke på for eksempel matkrise, tørke og flom. Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Det framsatte tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Flerkulturelt råds uttalelse : 1. Samfunnsdel for rullering av fylkesplan for Østfold vedtas med de endringer som er omtalt i saken. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å innarbeide endringene i plandokumentet. Endringer som tas inn umiddelbart i samfunnsdelen, er markert med egen standardtekst i vedlegget til saken. Øvrige markerte endringer i vedlegget, vurderes ved utarbeidelse av endelig forslag til komplett fylkesplan. 2. Flerkulturelt råd vil understreke betydningen av planens fokus på jord og miljøvern i en global sammenheng, med tanke på for eksempel matkrise, tørke og flom

17 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes behandling: Følgende tilleggsforslag ble framsatt: Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne ønsker at temaet og spørsmål knytte til barnefattigdom kommer sterkere frem i planen. Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling med det framsatte tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes uttalelse : 1. Samfunnsdel for rullering av fylkesplan for Østfold vedtas med de endringer som er omtalt i saken. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å innarbeide endringene i plandokumentet. Endringer som tas inn umiddelbart i samfunnsdelen, er markert med egen standardtekst i vedlegget til saken. Øvrige markerte endringer i vedlegget, vurderes ved utarbeidelse av endelig forslag til komplett fylkesplan. 2. Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne ønsker at temaet og spørsmål knytte til barnefattigdom kommer sterkere frem i planen. Eldrerådets behandling: Eldrerådet har med interesse lest sammenfatningen av høringsinstansenes uttalelser. Vi leter forgjeves etter henvisninger til de omfattende uttalelser vi som eldreråd har gitt til planen. Vi har gitt uttrykk for stor interesse for dette arbeidet, men kan vanskelig vurdere om våre uttalelser er kommet med i den videre saksbehandling. Når planen ikke har fått med våre ytringer, får vi gjenta noen av dem her. Vi ber om at følgende merknader innarbeides som endringer i planen: Følgende tilleggsforslag ble framsatt: 1. Eldres livssituasjon bør være ett av de tverrgående hovedtemaene i planen. Eldre utgjør en stadig økende del av befolkningen, men er sterkt underrepresentert i besluttende organer. Dette må kompenseres ved at de får et særskilt hovedkapittel. 2. Eldres levekår og helse framheves og spisses. Eldres helse betyr mye for forbruket av helse og omsorgstjenester. Det må utarbeides en spisset strategi for tiltak overfor den eldre delen av befolkningen. 3. Imøtekommelse av eldre transportbehov må få større plass. 4. Inkludering av eldre i kultur- og samfunnsliv krever et eget fokus. Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling med de fremlagte tilleggsforslagene ble enstemmig vedtatt

18 Eldrerådets uttalelse : 1. Samfunnsdel for rullering av fylkesplan for Østfold vedtas med de endringer som er omtalt i saken. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å innarbeide endringene i plandokumentet. Endringer som tas inn umiddelbart i samfunnsdelen, er markert med egen standardtekst i vedlegget til saken. Øvrige markerte endringer i vedlegget, vurderes ved utarbeidelse av endelig forslag til komplett fylkesplan. 2. Eldres livssituasjon bør være ett av de tverrgående hovedtemaene i planen. Eldre utgjør en stadig økende del av befolkningen, men er sterkt underrepresentert i besluttende organer. Dette må kompenseres ved at de får et særskilt hovedkapittel. 3. Eldres levekår og helse framheves og spisses. Eldres helse betyr mye for forbruket av helse og omsorgstjenester. Det må utarbeides en spisset strategi for tiltak overfor den eldre delen av befolkningen. 4. Imøtekommelse av eldre transportbehov må få større plass. 5. Inkludering av eldre i kultur- og samfunnsliv krever et eget fokus. Sarpsborg, 3. oktober 2017 Ole Haabeth fylkesordfører 14 18

19 Fylkesplan for Østfold sammendrag av høringsuttalelser til fylkesplanens samfunnsdel med fylkesrådmannens kommentarer Momenter som vil medføre konkrete endringer i samfunnsdelen, er markert med standardtekst: (innarbeides i samfunnsdelen) Momenter som vil vurderes i.f.t. komplett forslag til rullert fylkesplan (samfunnsdel og arealstrategi) er markert med standardtekst: (vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan) Link til høringsutkast til fylkesplanens samfunnsdel: Forslag til fylkesplanens samfunnsdel Kommuner Eidsberg kommune Høringsuttalelsen er utarbeidet i et samarbeid i Indre Østfold-regionen og behandles i Indre Østfold regionråd med påfølgende egen behandling i kommunestyret. Oversendt høringsuttalelse er derfor en administrativ innstilling med forbehold om endring ved politisk behandling. Generelt Dokumentet er godt skrevet, lettlest og forståelig. Det må utvises bevissthet i bruk av ord som skal/bør/motiveres for i tilknytning til strategiene. Det stilles spørsmål til detaljeringsgraden i fylkesplanen som en overordnet plan. Kapittel 5 om frivillighet inneholder ikke egne delmål eller strategier. Velferdsstaten kan ikke håndtere fremtidens utfordringer alene og sivilsamfunnet/frivilligheten må derfor i større grad involveres. Sosiale investeringsfond bør ikke følges opp i arbeidet med fylkesplanen, men følges opp i andre fora. Klima og miljø Levende bygder i fremtiden vil kreve at kollektivtilbudet blir bedre også her. Nullutslippskjøretøyer kan ikke sørge for mobilitet for alle på landsbygda. I enkelte tilfeller er det nødvendig å la transporteffektivitet vike for stedsutvikling og jordvern. Større fokus på helse- og miljøfremmende hus Fylkeskommunen går ut over sitt myndighetsområde i strategi 16 ved å stille krav til oppgradering av kommunal infrastruktur for å ta høyde for klimaendringer. Bør kunne innarbeides i strategi 13. Strategi 18 om Regional vannforvaltningsplan bør forklares bedre. Bør vurderes en egen strategi ift tilretteleggingstiltak for utøvelse av friluftsliv i de større skogs- og vassdragsområdene. Strategi 24: Det er hele samfunnets ansvar å bekjempe spredning av fremmede arter. Det er ikke noe som kun ligger til planmyndighetene. Nydyrking må vurderes opp mot at ikke oppdyrket mark kan ha andre funksjoner. 19

20 Verdiskaping og kompetanse Landbruk bør omtales under delmål næringsutvikling og ikke bare under delmål levende bygder. Follobanen må ferdigstilles raskt og Østre linje utnyttes bedre. Det må åpnes for persontrafikk fra Mysen til Sarpsborg. Prioritering av navngitte riks- og fylkesveier, og at dette må gjenspeiles i Regional transportplan. Bussforbindelsene til Oslo og sørover i fylket må bedres. Levekår og folkehelse Støtter hovedgrepene i omtalen. Ønsker sterkere vektlegging av foreldrekompetanse og foreldreevne. Foreldreperspektivet trekkes også fram ift barnefattigdom. Strategi 2 om inntektsulikhet må i tillegg til forskjeller mellom kjønn, fange opp minoritetsperspektivet. Fylkesrådmannens kommentar: Generelt Fylkesrådmannen merker seg innspill vedrørende ordbruk i strategiene, og vurderer det sammenholdt med øvrige høringsinnspill ved ferdigstillelse av plandokumentet (vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan). Vedtatt planprogram fastslår at det bare skal være tre hovedtemaer med tilhørende mål og strategier i samfunnsdelen. Frivillighet er et tema som skal vurderes på tvers i planen, nettopp for å understreke frivillighetens betydning på mange områder. Den spesifikke omtalen av frivillighet i kap. 5 har derfor ikke egne mål og strategier. Fylkesrådmannen slutter seg til vurderingene rundt forholdet mellom offentlig forvaltning og sivilsamfunnet/frivilligheten, men mener at dette er grundig omtalt under hovedtema levekår og folkehelse, og særlig under pkt. 4.1 Samfunnsfloker. Klima og miljø Innspill vedrørende kollektivtransport spilles inn til arbeidet med Regional transportplan. Innspill vedrørende helse- og miljøfremmende hus spilles inn til arbeidet med Regional klimaplan. Strategi 24 omformuleres for å ivareta samfunnsansvaret for å bekjempe spredning av fremmede arter. Dette er påpekt av flere høringsinstanser (innarbeides i samfunnsdelen). Fylkeskommunen går ikke ut over sitt myndighetsområde ved at planen stiller krav til oppgradering av kommunal infrastruktur, fordi fylkesplanen ikke bare er Østfold fylkeskommunes plan, men hele østfoldsamfunnets plan. Hva gjelder selve punktet om oppgradering av infrastruktur, så er det slik at dersom man skal nå målene for klimatilpasning må kommunene oppgradere sin infrastruktur til nødvendig nivå. Dette bør det kunne være enighet om, og så må kommunene bestemme investeringstakten i forhold til det. Strategi 16 omformuleres og innarbeides i strategi 13 som foreslått (innarbeides i samfunnsdelen). Planprogrammet slår fast at transporteffektivtetsmodellen skal ligge til grunn for arbeidet med fylkesplanen. Transporteffektivitetsmodellen skal vekte flere hensyn mot hverandre, herunder stedsutvikling og jordvern. Fylkesrådmannen påpeker også at jordvern er trukket fram som et eget delmål under hovedtema klima og miljø. 20

21 Tilretteleggingstiltak for utøvelse av friluftsliv i de større skogs- og vassdragsområdene vil bli tema i regional plan for fysisk aktivitet, men bør også kunne tas med som en føring i strategi 18 under verdiskaping og kompetanse (vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan). Øvrige konkrete innspill til justering og utdyping av spesifikke strategier, vurderes ved ferdigstillelse av plandokumentet (vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan). Verdiskaping og kompetanse Landbruk er omtalt under delmål næringsutvikling, strategi 9. Konkrete innspill vedrørende transport og infrastruktur spilles inn til Regional transportplan. Flere av innspillene er i samsvar med prioriteringer i samfunnsdelen. Prioriteringene som er foretatt i samfunnsdelens høringsutkast står fast. Levekår og folkehelse Vektlegging av foreldrekompetanse og foreldreevne er omtalt i prosateksten til samfunnsdelen, men fylkesrådmannen er enig i at det må komme klarere fram i strategiene, også ift barnefattigdom. Dette innarbeides i strategiene (innarbeides i samfunnsdelen). Fylkesrådmannen er enig i at minoritetsperspektivet bør fanges opp i omtalen av inntektsulikhet (innarbeides i samfunnsdelen). Askim kommune Høringsuttalelsen er utarbeidet i et samarbeid i Indre Østfold-regionen og behandles i Indre Østfold regionråd med påfølgende egen behandling i bystyret. Oversendt høringsuttalelse er derfor en administrativ innstilling med forbehold om endring ved politisk behandling. Fylkesrådmannens kommentar: Høringsuttalelsen til Askim er utarbeidet i fellesskap med og i samsvar med Eidsberg kommunes uttalelse. Det vises derfor til sammendrag av og kommentarer til Eidsberg kommunes høringsuttalelse. Trøgstad kommune Kommunestyret i Trøgstad har vedtatt følgende kommentarer til fylkesplanens samfunnsdel: 1. Transporteffektivitet kan ikke alene være førende for arealbruken i Østfold. Jordvern og stedsutvikling må likestilles med transporteffektivitet. 2. Ved utarbeidelse av arealstrategien med utgangspunkt i fylkesplanens samfunnsdel må det være rom for ulike løsninger pga forskjeller i fylket. 3. Antallet strategier kan med fordel reduseres. Det foreslås at strategi nr 16 under hovedtema Klima og miljø tas ut. 4. Stratetgi 29 endres til: Det motiveres for økt kultivering av arealer for økt nydyrking av korn og grønnsaker, men ikke på viktige myrområder. 5. Planstrategi nr 24 skrives om for å tydeliggjøre at dette en samfunnsoppgave, ikke en planoppgave. 6. Frivillighet og tilrettelegging for frivilligheten bør løftes frem som eget hovedtema med mål og strategier. Frivilligheten blir i for stor grad beskrevet som et middel for å nå målet om økt aktivitet og utjevning av sosiale forskjeller. Velferdsstaten kan ikke håndtere fremtidens utfordringer alene. Dette må det tas hensyn til i fylkesplanen. 21

22 7. Frafall i videregående skole bør tillegges større vekt i strategi nr 14 under hovedtema Verdiskapning og kompetanse, og strategiene tilhørende delmålet Utdanning og arbeidsliv bør også ta for seg forebygging av frafall. 8. Sammenhengen mellom arbeid/utdanning og sosiale ulikheter bør fremkomme under hovedtema Verdiskapning og kompetanse. Fylkesrådmannens kommentar: Fylkesrådmannen kommenterer i det nedenstående de enkelte vedtakspunktene til kommunestyret i Trøgstad, men baserer også sin vurdering på den samlede saksframstillingen til kommunestyret som er oversendt ØFK som en del av høringsuttalelsen. 1. Planprogrammet slår fast at transporteffektivtetsmodellen skal ligge til grunn for arbeidet med fylkesplanen. Transporteffektivitetsmodellen skal vekte flere hensyn mot hverandre, herunder stedsutvikling og jordvern. Fylkesrådmannen påpeker også at jordvern er trukket fram som et eget delmål under hovedtema klima og miljø. 2. Transporteffektivitetsmodellen skal sørge for en felles grunnmodell for utforming av arealstrategien i hele fylket. I gjeldende fylkesplans arealstrategi er det imidlertid differensiert i noen grad av hensyn til forskjeller i fylket. Det forventes at det også vil gjelde i den rullerte planen. 3. Strategi 16 under klima og miljø innarbeides i strategi 13 (innarbeides i samfunnsdelen). 4. Fylkesrådmannen vurderer at strategi 29 under klima og miljø fastholdes slik den står. 5. Fylkesrådmannen slutter seg til Trøgstad kommunes vurdering (innarbeides i samfunnsdelen). 6. Vedtatt planprogram fastslår at det bare skal være tre hovedtemaer med tilhørende mål og strategier i samfunnsdelen. Frivillighet er et tema som skal vurderes på tvers i planen, nettopp for å understreke frivillighetens betydning på mange områder. Den spesifikke omtalen av frivillighet i kap. 5 har derfor ikke egne mål og strategier. Fylkesrådmannen slutter seg til vurderingene rundt velferdsstatens begrensninger og nødvendigheten av samarbeid mellom forvaltning og sivilsamfunnet/frivilligheten, men mener at dette er grundig omtalt under hovedtema levekår og folkehelse, og særlig under pkt. 4.1 Samfunnsfloker. 7. Fylkesrådmannen vil vurdere teksten mhp at forebygging av frafall i skolen kan uttrykkes mer eksplisitt, selv om temaet som sådan er behandlet flere steder (vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan). 8. Fylkesrådmannen mener at forholdet mellom arbeid/utdanning og sosiale ulikheter er behandlet grundig flere steder i samfunnsdelen, men vil på bakgrunn av flere høringsinnspill se om dette kan tydeliggjøres (vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan). Rømskog kommune Formannskapets vedtak: Klima og miljø: De foreslåtte delmål og strategier støttes, men det bør i tillegg settes opp et eget punkt som omhandler fylkeskommunens ansvar for å digitalisere sin virksomhet og bistå kommunens digitaliseringsarbeid. Verdiskaping og kompetanse: Under delmålet infrastruktur og samferdsel pkt 28 ønsker vi at fv 21 skal føres opp som prioritert strekning. Fylkeskommunen mottar særskilte distriktsutviklingsmidler fordi Østfold har tre småkommuner. Rømskog mener midlene bør brukes til utviklingsprosjekter i disse kommunene. Det bør derfor settes opp et eget punkt: 22

23 Det er behov for særskilt fokus på næringsutvikling i småkommunene; Rømskog, Aremark og Marker. Levekår og folkehelse: Under delmålet utdanning og arbeidsliv bør den første setningen være at ungdom ikke skal falle utenfor arbeid eller skolegang. Rømskog kommunes elever fullfører videregående skole. Riktignok går de aller fleste av våre elever i videregående skoler i Akershus, men det bør bli et mål for Østfold fylkeskommune som skoleeier at elevene fullfører skolen. Under delmålet sosial ulikhet bør den første strategien være å redusere arbeidsledighet og øke sysselsettingsnivået. Deltakelse i arbeidslivet er helsefremmende og forebygger barnefattigdom. Fylkesrådmannens kommentar: Klima og miljø: Digitalisering er gitt en betydelig plass i samfunnsdelen, men fylkesrådmannen vil vurdere teksten i forhold til at behovet for økt digitalisering i offentlig sektor kommer godt nok fram (vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan). Verdiskaping og kompetanse: Prioritering av fv 21 spilles inn til Regional transportplan. Prioriteringene av infrastruktur som er foretatt i samfunnsdelens høringsutkast, står fast. ØFK får statlige midler til næringsutvikling i kommuner med særlige distriktsutfordringer. Hittil har dette vært begrenset til de tre grensekommunene, men fra 2017 sier KMD at fylkeskommunene selv bestemmer hvilke kommuner som skal omfattes, basert på den såkalte distriktsindeksen. Midlene ØFK mottok i 2017 og tidligere gikk til de tre kommunene, først gjennom utviklingsavtalen med grensekommunene og nå i år til Regionalparken. I tillegg overføres midler til Innovasjon Norge som er øremerket bedriftsutvikling i de tre grensekommune. Det er altså allerede et særskilt fokus på næringsutvikling i de tre grensekommunene, og det bør derfor også kunne omtales i fylkesplanen (innarbeides i samfunnsdelen). Levekår og folkehelse: Fylkesrådmannen vil vurdere teksten mhp at forebygging av frafall i skolen kan uttrykkes mer eksplisitt, selv om temaet som sådan er behandlet flere steder (vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan). Våler kommune Temavalg og hovedinndeling i samfunnsdelen fungerer bra, men hensiktsmessigheten ved å legge detaljerte føringer gjennom et stort antall strategier i et langt tidsperspektiv, bør vurderes. Det bør åpnes for noe fleksibilitet for den kommende behandling av arealstrategien, da samfunnsdelens strategier ikke nødvendigvis er tydelige nok ift hva de betyr for arealutviklingen. Sosiale investeringsfond: Temaet bør følges opp videre, men ikke som en del av arbeidet med fylkesplanen. Verdiskaping og kompetanse: Utvikling av bærekraftige samfunn og tilrettelegging av areal for helhetlige samfunnsformål må først og fremst besluttes lokalt i kommunene. Østfold fylkeskommune må støtte behovet for et lokalt handlingsrom for å skape en balansert, bærekraftig og tilpasset utvikling av bygdene. Viktig å ikke miste tradisjonelle næringer av syne i den omstillingen som må komme mot framtidsrettede, bærekraftige næringer. 23

24 Savner konkretisering av hvordan planer og lovverk kan bidra til utvikling at landbruket blir en drivkraft for attraktive og framtidsorienterte bygder. Våler kommune fremmer forslag om i alt 9 nye strategier under hovedkapittel verdiskaping og kompetanse. Stikkord er: Livsløps bosetting Innovasjon og bærekraftstiltak i lokalsamfunn Regulering som tar hensyn til konkurransekraft ved nyetableringer Stimulere bedrifter i opplevelsesnæringen som bruker naturområder og kultur Effektiv IKT-infrastruktur i Østfold Rygge flyplass som erstatning for ny rullebane på Gardermoen Smartere transportarbeid Utvikling av effektive kommunale digitale tjenester Levekår og folkehelse: Samfunnsutvikling går så fort at det ikke kan legges inn absolutte krav og stramme føringer i fylkesplanen for hele planperioden. Det må være rom for tilpasning av lokale planer. Det fremmes forslag til flere nye strategier under hovedkapittel levekår og folkehelse. Stikkord er: Tidlig innsats for å unngå frafall i skolesystemet Utvikling av boområder som gir valgmuligheter i livsløpsperspektiv også i bygdene Bekjempe barnefattigdom gjennom kunnskapsbaserte tiltak Etablere en ja-kultur i Østfolds kommuner Invitere eldre inn til flere samhandlingsarenaer I tillegg gis det konkrete tekstinnspill til justering av strategi 10 og 11. Klima og miljø: Vektlegger at den teknologiske utviklingen vil gjøre flere av problemstillingene under dette temaet utdaterte og uaktuelle lenge før vi kommer til Det foreslås flere nye strategier. Stikkord er: Bedre kollektivdekning i områder i Østfold som nå har lav dekning Større samarbeid for å forebygge spredning av fremmede arter I tillegg gis det forslag til tekstlige endringer i strategiene 17, 21 og 25. Fylkesrådmannens kommentar: Samfunnsdelen av fylkesplanen, som etter planen skal vedtas av fylkestinget 25. oktober 2017, vil ligge til grunn for arbeidet med arealstrategien. Våler kommune har en rekke forslag til nye strategier. Det har vært en føring fra fylkestinget om å forsøke å begrense antallet strategier i samfunnsdelen. Det er fylkesrådmannens oppfatning at de fleste av de foreslåtte strategiene i tilstrekkelig grad dekkes av strategier i høringsutkastet. Fylkeskommunen har en lovpålagt rolle som regional utviklingsaktør. Fylkesplanen er et viktig virkemiddel for å få Østfold til å trekke i samme retning. Gjennom dialog og god medvirkningsprosess er målet å oppnå størst mulig konsensus om krav til regionale retningslinjer og behovet for lokalt handlingsrom. Verdiskaping og kompetanse: I forhold til regulering for å sikre nyetableringer, så er det en forutsetning at dette foregår innenfor de rammer som vil bli trukket opp i fylkesplanens arealstrategi. Hva gjelder utvikling av kommunale 24

25 digitale tjenester, så vil fylkesrådmannen vurdere hvordan dette kan tydeliggjøres i dokumentet (vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan). Levekår og folkehelse: Tidlig innsats, utvikling av sammensatte boområder og bekjempelse av barnefattigdom er gitt tydelig plass i høringsutkastet, og det vurderes ikke nødvendig med nye strategier for å tydeliggjøre dette. Fylkesrådmannen vil vurdere om eldres deltakelse i samhandlingsarenaer bør tydeliggjøres i dokumentet (vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan). Forslagene til tekstlig endring i strategiene 10 og 11 er gode, og vil bli brukt til å justere teksten (innarbeides i samfunnsdelen). Klima og miljø: Usikkerheten rundt den teknologiske utviklingen både på kort og lang sikt er en rammefaktor for hele fylkesplanen. Planen må derfor utarbeides med det som utgangspunkt og gjøres robust nok. Det er i den sammenheng avgjørende at man ikke slipper opp på viktige klimamålsetninger i påvente av at ny teknologi skal løse utfordringene. Innspill vedrørende kollektivdekning spilles videre til arbeidet med regional transportplan. Strategi vedrørende forebygging av spredning av fremmede arter, vil bli justert da dette er ønsket av flere høringsinstanser (innarbeides i samfunnsdelen). Fylkesrådmannen ønsker ikke å endre ordlyden i strategiene 17, 21 og 25 under dette kapittelet. Fredrikstad kommune Generelt: Fredrikstad kommune støtter det overordnede grepet med å beholde gjeldende samfunnsdels inndeling i tre hovedtemaer. Det er også positivt at en del problemstillinger er behandlet under flere hovedtemaer. Det tydeliggjør at det er komplekse problemstillinger som må løses på tvers av aktører og fag. Ønsker tydeligere omtale av byens rolle som motor for regional utvikling. Behov for bedre analyser for trendutvikling Ryddigere organisering av de særskilte temaene «Samfunnsfloker», «Frivillighet» og «Et trygt Østfold». Hvordan sikres medvirkning i utforming av innledningskapittelet til endelig fylkesplan? «Viktigste innsatsområder og prioriteringer» bør være en del av innledningskapittelet. De tverrgående temaene frivillighet, barn og unge og integrering er ikke gitt tilstrekkelig fokus i kapittel «verdiskaping og kompetanse» og «klima og miljø». Betone sterkere den betydning kulturens og idrettens infrastruktur utgjør som samlende arenaer i bred forstand. Grepet med å utvikle framtidsvisjoner i kapittel «klima og miljø» burde vært brukt også for de andre hovedkapitlene. Klima og miljø: Støtter målet om Østfold som et lavutslippssamfunn i 2050, og at det offentlige skal gå i front ved å etterspørre klimavennlige løsninger. Støtter intensjonen, men mener strategi 26 og 28 kan være i strid med Fylkesmannens syn på jordvern. 25

26 Strategi 1: Prioritere strengere hvor veksten skal skje, også blant byer og tettsteder. Verdiskaping og kompetanse: Påpeker faren for at bedre kommunikasjon mot Oslo ikke bare utgjør en mulighet for tilførsel av kapital og kompetanse til Østfold, men også en risiko for at fylket kan tappes for kapital og kompetanse. Stiller seg positive til at delmål «infrastruktur og samferdsel» fokuserer på miljøvennlig transport, og at det skal jobbes for at veiene skal få økt standard framfor økt kapasitet. Positive til at det settes fokus på «rett virksomhet på rett plass». Det er særlig viktig i fylkets pressområder. Forslag til forbedring av tydeliggjøring av strategi 17. Levekår og folkehelse «Mestring av eget liv», «hverdagsmestring» og «epowerment» er viktige begreper knyttet til utvikling av personlige ferdigheter og reorientering av helse- og velferdstjenestene. Savner omtale av hvordan Østfold håndterer og prioriterer statens satsning på psykisk helse i folkehelsearbeidet. Foreldrestøttende tiltak er omtalt i tekstdelen, men ønsker at det også tydeliggjøres i strategiene. Gruppene funksjonshemmede og innvandrere bør ha hver sin spissede strategi og ikke være samlet i én strategi. For øvrig noen kommentarer knyttet til justering av delmål og strategier. Frivillighet Mener det er flott at frivilligheten løftes fram i samfunnsdelen. Vektlegger frivillighetens tilgang til og utvidet bruk av offentlige bygninger, frivilligheten som tillitsbygger, behov for det offentliges kjennskap til frivillighetens egenart og kulturskolens tilbud av lavterskeltilbud. Sosiale investeringsfond: Fredrikstad kommune ser positivt på ideen om sosiale investeringsfond, og vil oppfordre fylkeskommunen til å gå videre med dette, i nært samarbeid med kommunene. Fylkesrådmannens kommentar: Byenes betydning for verdiskapingen i en region er omtalt under hovedtema verdiskaping og kompetanse. Fylkesrådmannen vurderer om det bør tydeliggjøres ytterligere i målstrukturen. Det samme gjelder temaet by- og sentrumsutvikling (vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan). Samfunnsdelen bygger på utfordringsbildet tegnet i Regional planstrategi, supplert med oppdaterte prognoser. Innledningskapittelet i komplett fylkesplan vil inneholde et oppdatert analysegrunnlag og prognosebeskrivelse. «Faktaboksene» vil få en annen utforming og plassering i endelig planforslag. Fylkesrådmannen deler vurderingen om at «samfunnsfloker» er et overordnet tema som gjelder for alle de tre hovedtemaene i samfunnsdelen. 26

27 Innledningskapittelet til fylkesplanen vil utarbeides på grunnlag av den medvirkningsprosess (inkl. offentlig høring) og det arbeid som er gjort med samfunnsdelen, og den prosessen som nå er i gang med arealstrategien. I tillegg vil forslaget til komplett fylkesplan med innledningskapittel ut på ny høring våren Fylkesrådmannen vil gjennomgå de to kapitlene «verdiskaping og kompetanse» og «klima- og miljø» med henblikk på at de tverrgående temaene (frivillighet, barn og unge og integrering) sikres tilstrekkelig fokus også i denne delen av planen (innarbeides i samfunnsdelen). Temaene er behandlet i disse kapitlene allerede. Øvrige kommentarer tas med til vurdering (vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan). Verdiskaping og kompetanse: Fylkesrådmannen merker seg Fredrikstad kommunes støtte til å sette fokus på temaet «rett virksomhet på rett plass». Det er viktig for den videre utvikling i Østfold. Fylkesrådmannen noterer seg de konkrete innspillene til tydeliggjøring av strategier under dette kapittelet (vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan). Levekår og folkehelse: Fylkesrådmannen vil påse at oppfølgingen av satsingen på psykisk helse, omtales (innarbeides i samfunnsdelen). Fylkesrådmannen er enig i at strategi 17 knyttet til funksjonshemmede og innvandrere deles i to strategier (innarbeides i samfunnsdelen). Foreldrestøttende tiltak bør også fremkomme i strategiene. Dette er påpekt av flere høringsinstanser (innarbeides i samfunnsdelen). Øvrige kommentarer tas med til videre vurdering (vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan). Frivillighet Fylkesrådmannen oppfatter at Fredrikstad kommune i utstrakt grad støtter de grepene som er gjort i omtalen av frivillighet i plandokumentet, og merker seg de utfyllende kommentarer rundt dette temaet (vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan). Aremark kommune Fylkesplanen omhandler viktige temaer som sammenfaller til en stor del med de temaer kommunen selv har i samfunnsdelen til sin kommuneplan. Behov for å tydeliggjøre funksjonen av kapitlene «Samfunnsfloker», «Et trygt Østfold» og «Frivillighet». Viktige områder fra ny FylkesROS burde vært innarbeidet i rulleringen. Det må finnes riktig balanse mellom regional styring og lokalt handlingsrom. Må unngås at planen blir en detaljstyring av lokaldemokratiet. Det bør arbeides mer med strategiene ift det. Fylkesplanen bør vektlegge temaer, mål og strategier som regionalt nivå har størst mulighet til å påvirke og gi føringer for. Noen strategier omhandler temaer som er forankret i lov eller forskrift, og er noe kommunene er forpliktet til å ivareta. Strategiene bør formuleres slik at de beskriver når eller hvordan man skal oppfylle loven. 27

28 Foreslår at strategi 23 under klima og miljø ikke bare omfatter maritimt næringsliv, men også reiselivsnæringen. Ønsker at fylkesplanen ivaretar målene fra Aremarks kommuneplan vedrørende spredt utbygging. Fylkesrådmannens kommentar: Kapitlene «Samfunnsfloker», «Et trygt Østfold» og «Frivillighet» vil få en annen utforming og plassering i endelig planforslag. Fylkesrådmannen merker seg kommunens kommentar om å tydeliggjøre kapitlenes funksjon. Ny FylkesROS ferdigstilles parallelt med arbeidet med arealstrategien høsten Momenter fra denne er derfor ikke innarbeidet i samfunnsdelen. Endelig planforslag skal i henhold til vedtatt planprogram inneholde et kapittel med retningslinjer. I retningslinjene vil det bli lagt vekt på å foreta en kobling mot de viktigste føringene fra FylkesROS. Lokalt handlingsrom: Fylkesplanens retningslinjer vil tydeliggjøre føringene fra planen. Revisjon av retningslinjene vil inngå som en viktig del av drøftingsgrunnlaget for arealstrategien og være et tema i dialogen med regionene/kommunene. Målsettingen er å oppnå størst mulig konsensus, herunder finne riktig nivå for og omfang av retningslinjene. Fylkesrådmannen ønsker å beholde utformingen av strategi 23 som blant annet omhandler byggeforbudet i 100-metersbeltet. Fylkesrådmannen tar øvrige punkter til vurdering (vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan). Moss og Rygge kommuner Mottatt høringsinnspill er et felles administrativt innspill med forbehold om endringer ved politisk behandling. Generelt: Stiller seg bak strukturen i fylkesplanens samfunnsdel og mener at strukturen på hvert hovedtema med hovedmål og delmål/strategier fungerer bra. Ønsker sterkere spissing og strengere prioritering av delmål og strategier. Fylkesplanen må unngå å bli for detaljert. Foreslår at strategiene formuleres som mulige virkemidler kommunene kan bruke for å oppnå hovedmål og delmålene. Klargjøre hvilken funksjon «faktaboksene» Samfunnsfloker, Et trygt Østfold og Frivillighet skal ha. Betenkelig at det er et mellomnivå i fylkesplanen i form av regionale strategier. Noen strategier er krav som følger av loven, og er således ikke nødvendige i fylkesplanen. Utkastet til fylkesplan bærer preg av at man ønsker mer kontroll over de kommunale planene. Fylkeskommunen bør fokusere på: 1. Utarbeide regionale planer for Fylkeskommunens ansvarsområder, 2. Koordinere arbeidet som gjøres i kommunene slik at alle drar i samme retning der regionale utfordringer må takles på kommunalt nivå, 3. sørge for tilstrekkelig kunnskap på regionalt nivå. 28

29 Klima og miljø: I forhold til framtidsscenarioet, er det betenkelig at man ikke tør å tenke at verden ser annerledes ut om 30 år. Forbrukskulturen er et viktig område. Nullutslippsamfunnet: Viktig at rapporteringsordninger har et klart fokus på hva disse skal resultere i rent praktisk. Det er et større fokus på klima og klimatilpasning enn i gjeldende fylkesplan. Under delmålene Klimatilpasning og Naturmangfold er det mange strategier som er ivaretatt gjennom lovverket. Fylkesplanen bør ha fokus på Fylkets egne planer rundt temaet, eventuelle behov for samarbeid og nettverk og regionale utfordringer. Støtter styrkingen av jordvernet, men ber om at strategier som griper direkte inn i det kommunale nivået ikke blir bindende før de eventuelt tas opp i kommunal planer. Verdiskaping og kompetanse: Kapittelet har god struktur der innledningen henger godt sammen med delmål og strategier, men antallet strategier bør kunne reduseres og delmålene spisses. De to prioriterte innsatsområdene fra Regional planstrategi «øke antall arbeidsplasser mer enn befolkningsveksten» og «utvikling av framtidens kompetanse» må komme tydelig fram i endelig planforslag. Vektlegger strategien om at «nye bedrifter med høy kompetanse og potensial til å skape mange arbeidsplasser, skal prioriteres» og at dette følges opp i arealstrategien. Levekår og folkehelse: Bærekraftig utvikling, medvirkning, tidlig innsats, helse i alt vi gjør og sosial ulikhet i helse er fem hovedprinsipper i folkehelsearbeidet. Alle disse bør komme tydelig frem i innledningsteksten. Sosial ulikhet bør ikke være eget delmål, men løftes opp og gjennomsyre alle delmålene. Bør være et uttalt mål at Østfold skal være ledende i å utjevne sosiale helseforskjeller. Klarere definisjon av begrepet helse og behov for omtale av psykisk uhelse. Tydeliggjøring av hva som menes med at skoler skal styrke sitt helsefremmende arbeid (vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan). Tydeliggjøring av hva som menes med mindre ressurssterke grupper (vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan). Hensynet til barn og unge er godt beskrevet i tekstdelen og strategiene i forslaget, men ikke like tydelig prioritert gjennom de konkrete mål og delmål som foreslås. Delmålene er for øvrig tydelige og godt formulert. Betenkt til bruken av begrepet barnefattigdom, burde omformuleres til «barn som vokser opp i familier med lavinntekt» Framhever ABCD-metoden som strategi for bærekraftig lokaldrevet samfunnsutvikling. 29

30 Fylkesrådmannens kommentar: Strengere spissing og prioritering av delmål og strategier var nedfelt i mandatet til arbeidsgruppene som har arbeidet med de tre hovedtemaene under samfunnsdelen. Det er foretatt en mindre reduksjon av antall strategier ift gjeldende plan. Fylkesrådmannen ser at det med fylkesplanens brede tematikk er nødvendig med et visst antall strategier for å gi styringssignaler på de aktuelle områdene. Behov for ytterligere spissing og prioritering er imidlertid påpekt av flere av høringsinstansene, og fylkesrådmannen vil derfor foreta en gjennomgåelse av dokumentet med sikte på ytterligere spissing og prioritering. Dette gjelder også ift detaljeringsgrad og balanse ift lovpålagte oppgaver (innarbeides i samfunnsdelen). Fylkesrådmannen vil samtidig understreke at den foreliggende omtalen og utforming av delmål og strategier i høringsutkastet er resultat av en bred medvirkningsprosess og bevisste prioriteringer i samfunnsdelens arbeidsgrupper, samt politisk behandling. Hovedstrukturen i samfunnsdelen bør derfor i stor grad beholdes slik den er utformet i høringsutkastet. Funksjon til «faktaboksene» vil bli klargjort i endelig planforslag. Regionale strategier utarbeides parallelt med arbeidet med arealstrategien, og regionrådene er tillagt oppgaver i den sammenheng. Vedtatt planprogram for fylkesplanen fastslår at det fortsatt skal være regionale strategier i rullert fylkesplan. Arbeidsgruppen som jobber med arealstrategien, har fått støtte fra fylkesutvalget som styringsgruppe, til å foreta en betydelig forenkling av de regionale strategiene. Regionale planer skal iht. pbl. gjelde for Østfoldsamfunnet og fylkeskommunen har derfor, som prosessleder, fått i oppdrag å sette strategisk retning. Fylkesrådmannen mener prosessen bidrar til mange møteplasser og drøftinger om retningen, og de regionale planene vil derfor være gode verktøy for koordinering av kommunenes virksomhet. Klima og miljø: Hva gjelder balanse ift lovverket for delmålene klimatilpasning og naturmangfold, så vises det til fylkesrådmannens generelle kommentar ovenfor. Fylkesrådmannen ønsker å beholde de formuleringer som er nedfelt i delmål og strategier knyttet til styrking av jordvernet. Fylkesrådmannen tar øvrige punkter til vurdering (vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan). Verdiskaping og kompetanse: De to prioriterte innsatsområdene fra Regional planstrategi og Paris-avtalen ligger iht til vedtatt planprogram til grunn for arbeidet med fylkesplanen. Dette vil fremkomme tydelig i det komplette høringsutkastet til fylkesplanen. Hva gjelder implikasjoner av strategier knyttet til nyetablering av bedrifter, så vil det måtte løftes i drøftingene rundt arealstrategien. Levekår og folkehelse: Høringsinnspillet har flere konkrete innspill til tekstlig omtale og utforming av delmål og strategier. Flere av disse er sammenfallende med innspill fra andre høringsinstanser. Det gjelder for eksempel omtale av psykisk helse, som fylkesrådmannen er enig i at bør fremkomme tydeligere i planen (innarbeides i samfunnsdelen). De konkrete innspillene fra Moss og Rygge tas med i den vurderingen som skal foretas ift sterkere spissing og prioritering av delmål og strategier (vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan). 30

31 Råde kommune Generelt: Råde kommune støtter samfunnsdelens hovedprioriteringer, og ser nødvendigheten av langsiktighet i planen, som de synes er godt ivaretatt. Det er god sammenheng mellom lover, planverk og sentrale myndigheters føringer. Planen har et godt og presist språk, som vil gjøre planen tilgjengelig for en stor lesergruppe. Planen har klare mål og strategier i den forstand at det benyttes konsekvent skal og må. Planen oppfattes å gi for lite handlingsrom for valg av strategier tilpasset den enkelte kommune. Det kan oppstå mål- og strategikonflikt, særlig i forbindelse med arealplanlegging. Kommunene må gis tilstrekkelig handlingsrom for å gjøre konkrete vurderinger i sin kommune. Klima og miljø: Klarere forankring av Paris-avtalens innhold og ambisjonsnivå. Føringen om «rett virksomhet på rett sted» sammenholdt med transporteffektivitetsmodellen og begrensede arealer er krevende ift tilrettelegging for næringsutvikling, men viktig ift klima og styrking av bærekraftige sentrumsområder. Verdiskaping og kompetanse: Støtter det store fokuset på «det grønne skiftet», og at jordbruk og skogbruk fortsatt skal være viktige næringer i fylket. Ønsker at det tydeliggjøres hvordan fylkeskommunen kan bidra til at utdanningsinstitusjonene øker antall studieplasser for utdanninger som fylket har stort behov for i fremtiden, f.eks. sykepleierutdanning, ingeniørfag og fagutdanninger. Yrkesutdanningene må løftes og lærlingeordningen styrkes. Det må legges til rette for at innbyggere uten høyere utdanning også kommer inn i arbeids- og boligmarkedet. Levekår og folkehelse: Innføringen av begrepet «samfunnsfloker» er viktig for å forstå den komplekse årsakssammenhengen knyttet til levekår og folkehelse. Det mangler en tydelig strategi for at ikke bare ungdom, men også mennesker med nedsatt funksjonsevne og innvandrere skal kunne delta i det ordinære eller et tilrettelagt utdannings- og eller arbeidsforhold. Ambisjonen om å bidra til å redusere sosial ulikhet, bør fremstilles klarere. Råde kommune synes ideen om sosiale investeringsfond er interessant, men ønsker at det samles mer kunnskap om konseptet før det tas videre. Fylkesrådmannens kommentar: Generelt: Revisjon av retningslinjer for arealplanlegging vil være en del av arbeidet med arealstrategien og tema for dialogmøtene med regionene. 31

32 Klima og miljø: Fylkesrådmannen tar innspillene vedrørende Paris-avtalen til vurdering (vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan). Råde kommune har en kommentar knyttet til langsiktig grense for tettbebyggelse og kobling til strategi 25. Fylkesrådmannen er usikker på hvordan kommentaren skal forstås, men vil understreke at prinsippet med langsiktig grense for tettbebyggelse fastholdes. Råde kommune er velkommen til å utdype dette nærmere. Verdiskaping og kompetanse: Fylkesrådmannen er enig i at fylkeskommunen må bidra i å tilrettelegge for utdanning som arbeidslivet i Østfold har bruk for. Det vises i den sammenheng til omtalen under delmål kompetanseutvikling og strategi 5 under næringsutvikling, hvor det heter at «Det offentlige må systematisk koordinere og tilrettelegge gjennom samhandlingsforaer». Ett eksempel på det er Kompetanseforum Østfold. Levekår og folkehelse: I forhold til innspill om mennesker med nedsatt funksjonsevne og innvandrere, så er det berørt med forskjellig innfallsvinkel fra flere høringsinstanser. Fylkesrådmannen vil utarbeide en spisset strategi for hver av disse gruppene hvor også vinklingen fra Råde kommune kan tas inn (innarbeides i samfunnsdelen). Flere høringsinstanser har understreket behovet for enn klarere fremstilling av ambisjonen om å redusere sosial ulikhet. Fylkesrådmannen tar med seg det i gjennomgåelsen av plandokumentet (innarbeides i samfunnsdelen). Staten Jernbanedirektoratet Klima og miljø: Kapittelet har en rekke delmål som hver for seg er gode, men det kan være vanskelig å følge alle målene samtidig. Dette knytter seg særlig opp mot avveininger av vern kontra utbygging. Verdiskaping og kompetanse: Delmål Infrastruktur og samferdsel: Her pekes det på at Østfold må stå samlet for å sikre at jernbaneutbyggingen blir gjennomført som dobbeltspor til svenskegrensa og videre. Det må i så fall være en visjon på svært lang sikt, mens det viktigste kanskje er å få opp et togtilbud med nødvendig frekvens. Samtidig er det sentralt å se hele reisekjeden i sammenheng, og her har fylkeskommunen en sentral rolle sammen med Jernbanedirektoratet. Buss og tog kan samordnes langt bedre, særlig når frekvens øker på jernbanen. Fylkesrådmannens kommentar: Fylkesrådmannen merker seg Jernbanedirektoratets merknader knyttet til klima og miljø, og tar det med seg i gjennomgåelsen av delmål og strategier med sikte på tydeligere spissing og prioritering (vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan). Fylkesrådmannen merker seg Jernbanedirektoratets innspill vedrørende å se på hele reisekjeden i sammenheng og bedre samordning av buss og tog. Innspillet formidles også videre til arbeidet med Regional transportplan. Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet er positive til forslag til fylkesplanens samfunnsdel som 32

33 synes å omhandle de tema Fiskeridirektoratet er opptatt av på en tilfredsstillende måte, og som, sammen med Regional kystsoneplan for Østfold, gir et godt grunnlag for å ivareta nasjonale og viktige regionale interesser som Fiskeridirektoratet skal ivareta i planleggingen. Direktoratet er opptatt av at man ser sammenhengen mellom bruk av land- og sjøområder i arealplanarbeid, noe som vil være med på å redusere konflikter i sjø og sjønære områder og gi en mer forutsigbar utvikling. Direktoratet anser også interkommunale planer og planprosesser som svært positivt med hensyn til ressursbruk og tilgang til kompetanse. Planene vil også ofte da bli bedre avstemt i forhold til nabokommuner. Dette gjelder særlig for sjøområdene, og det oppfordres til mer initiativ når det gjelder interkommunal planlegging i sjø. Fylkesrådmannens kommentar: Fylkesrådmannen merker seg Fiskeridirektoratets innspill vedrørende å se sammenheng mellom land- og sjøområder i arealplanarbeidet og verdien av interkommunale planer og planprosesser. Det tas med videre i arbeidet med arealstrategien og spilles inn til det kommende arbeidet med Regional klimaplan, hvor det også er varslet utarbeidelse av en marin fagrapport for bruk av kystvannet i Østfold. Justis- og beredskapsdepartementet: Justis- og beredskapsdepartementet har ingen merknader. NAV Østfold NAV Østfold anser forslag til fylkesplan som et godt dokument, som rommer de utfordringene østfoldsamfunnet står overfor innen de tre hovedtemaene i samfunnsdelen. NAV har flere innspill til konkrete endringer, justeringer, nivåtilpassing og spissing av strategier både under kapittel verdiskaping og kompetanse og levekår og folkehelse. NAV ønsker at forholdet mellom arbeid og folkehelse må komme tydeligere fram i dokumentet. Hva gjelder begrepet «samfunnsfloker» så vurderer NAV det som et viktig og utfordrende tema som har en god beskrivelse i samfunnsdelen. Fylkesrådmannens kommentar: Fylkesrådmannen anser de konkrete forslagene fra NAV til justeringer av strategier som konstruktive og gode, og vil ta med disse i gjennomgåelse av mål og strategier med henblikk på prioritering og spissing (vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan). Tydeliggjøring av forholdet mellom arbeid og folkehelse, kan med noen enkle endringer i innledning til kapittel verdiskaping og kompetanse, settes inn i en kontekst som får fram denne viktige sammenhengen som NAV påpeker (innarbeides i samfunnsdelen). Høgskolen i Østfold Planen har en oversiktlig og ryddig struktur, og de tre hovedtemaene er behandlet på en måte som gjør det mulig å identifisere relevante områder for høgskolen. Det oppfattes ikke som noe problem med mange strategier. Dette bidrar snarere til å tydeliggjøre styringssignalene. Oppfølging av planen skal skje på mange fronter og over tid. Høgskolen vil i løpet av 2018 revidere egen strategisk plan, og i den sammenheng vil Fylkesplanens samfunnsdel være et vesentlig plangrunnlag. 33

34 Høgskolen ønsker at strategi 16 under verdiskaping og kompetanse, som omhandler Høgskolen direkte, bringes i bedre overenstemmelse med Høgskolens egen strategi: Det skal legges vekt på et tett, sterkt og forutsigbart samarbeid mellom Høgskolen i Østfold og utdannings- og forskningsinstitusjoner i aksen Göteborg-Oslo. Høgskolen vurderer innføringen av begrepet «samfunnsfloker» som interessant, men ønsker at temaet løftes opp som et tema som favner alle de tre hovedtemaene i samfunnsdelen. Behov for å tydeliggjøre hvilken funksjon kapitlene «Frivillighet» og «Et trygt Østfold» skal ha. Fylkesrådmannens kommentar: Fylkesrådmannen støtter Høgskolens forslag om at strategi 16 under verdiskaping og kompetanse omformuleres (innarbeides i samfunnsdelen). Plassering og funksjon for temaene «samfunnsfloker», «frivillighet» og «et trygt Østfold» vil bli tydeliggjort i endelig planforslag. Fylkesrådmannen slutter seg til at samfunnsfloker er å anse som et overordnet tema. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Direktoratet legger til grunn at det kommer en mer omfattende omtale av minoritetsbefolkningen i faktadelen i innledningskapittelet til komplett fylkesplan. Innvandrere utgjør i ,2% av befolkningen, og det er god grunn til å tro at andelen med innvandrerbakgrunn vil øke i Østfold i planperioden. Direktoratet kommer med forslag på to nye strategipunkter under delmål næringsutvikling og delmål kompetanseutvikling. Hensikten er synliggjøre integreringsperspektivet. Direktoratet påpeker at dersom ikke offentlige tjenester tar hensyn til at brukerne er forskjellige og gir alle «lik» behandling, kan det føre til systematisk forskjeller i resultat for brukerne. Likeverdige offentlige tjenester er en sentral forutsetning for god integrering av minoritetsbefolkningen i Østfold. Videre påpekes betydning av tilgang til arbeid som grunnlag for vellykket integrering. Direktoratet fremmer forslag til to nye strategier under delmål «utdanning og arbeidsliv» og «sosiale ulikheter». Videre foreslås det at strategi 17 under delmål «livsglede og demokrati» som er knyttet til funksjonshemmede og innvandrere splittes i to strategier. Fylkesrådmannens kommentar: Forslag til komplett fylkesplan vil inneholde en oppdatert faktadel. Direktoratets innspill til nye og justerte strategier, samt innspill til prosadelen om temaer som er viktig i integreringsarbeidet, inneholder viktige poengteringer og gode formuleringer. Disse bør benyttes for å styrke tydeliggjøringen av integrering som et tverrgående tema i fylkesplanen. Flere andre høringsinstanser har påpekt at integrering som tema ikke er tydelig nok i kapitlene om verdiskaping og kompetanse og klima og miljø (innarbeides i samfunnsdelen). SIVA Siva uttaler seg i høringen kun om området verdiskaping og kompetanse, da det er på dette området Siva innehar kompetanse. Siva deler planutkastets hovedmål. Strategien under næringsutvikling «Flere klynger og næringslivsnettverk» anses som en god strategisk målsetting, men at det i den sammenheng bør foretas en vurdering av hvorvidt dagens regionale innovasjonssystem, inkl. innovasjonsselskaper, er godt nok, eller om det kan være hensiktsmessig å arbeide strategisk for å forsterke denne 34

35 strukturen. Utfordringen er å få til forsterket samhandling mellom de ulike aktørene innen utdanning/akademia, næringsliv, innovasjonsaktører, virkemiddelapparatet samt fylkeskommune/kommunene. Siva mener det bør benyttes ressurser til å se på dette. Fylkesrådmannens kommentar: Sivas påpekninger er viktige og bør følges opp. Innspillene er imidlertid i tråd med de delmål og strategier som er nedfelt i høringsutkastet, og tilsier ikke noen endringer i dem. Fylkesrådmannen foreslår derfor at vurderingene spilles inn i oppfølgingen av Regional plan for næring. Sykehuset Østfold Sykehuset Østfold synes det er gledelig at sykehusets spørsmål til Regional planstrategi er tatt på alvor, og at arbeidet med folkehelse og levekår nå innrettes i forhold til begrepet «samfunnsfloker». Sykehuset har satt folkehelse på agendaen i arbeidet med å utvikle tilbudet til pasientene og befolkningen i Østfold, og er enig i at det må en felles innsats til for å bygge kunnskap om å løse de sammensatte problemene som resulterer i fylkets folkehelseutfordringer. Sykehuset vurderer de syv punktene som er satt opp under temaet samfunnsfloker som viktige, og skulle gjerne sett at disse punktene var konkretisert. Fylkesrådmannens kommentar: Fylkesrådmannen ser positivt på Sykehuset Østfolds vektlegging av et fokusert arbeid på folkehelse, og behovet for samarbeid på dette området. Begrepet «samfunnsfloker» lanseres i nå i fylkesplanen som en innfallsvinkel for å komme i inngrep med Østfolds folkehelseutfordringer. Så å si alle høringsinstansene oppfatter dette som et godt grep. I det videre arbeidet må begrepet samfunnsfloker fylles med mer innhold og konkretiseres, slik sykehuset påpeker. Den naturlige arenaen for dette vil være arbeidet med Regional folkehelseplan. Innovasjon Norge Innovasjon Norge har vurdert hovedtemaet verdiskaping og kompetanse som faller innenfor deres mandat og kompetanseområde. Delmål og strategier tar for seg alle de viktige områdene, men man bør i prosessen se om det er områder som er viktigere enn andre og markere ut disse. Næringsriket Østfold kan være en arena for en slik debatt. På detaljert nivå burde det vært referert til FN sine bærekraftsmål selv om man indirekte kan lese det i teksten. Innovasjon Norge mener Østfold ikke skal begrense seg til kun å ta imot virksomheter med begrensede arealbehov. Det bør heller være en mulighet som bør utnyttes som en følge av at Oslo vokser og har begrenset arealkapasitet. Under delmål og strategier burde det vært et eget punkt om privat og offentlig samarbeid med tanke på innovasjon og offentlig anskaffelser (vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan). Fylkesrådmannens kommentar: Fylkesrådmannen støtter at det foretas en gjennomgåelse av delmål og strategier med sikte på sterkere spissing og prioritering (innarbeides i samfunnsdelen). Næringsriket Østfold vil bli benyttet i det videre arbeidet med fylkesplanen. 35

36 Fylkesrådmannen er av den oppfatning at samfunnsdelen ikke utelukker etablering av plasskrevende virksomheter i Østfold, men støtter samfunnsdelens prioritering av høykompetanse og arbeidsplassintensive virksomheter som er mindre arealkrevende. Øvrige innspill tas med i det videre arbeidet med plandokumentet (vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan). UDI UDI har etter en helhetlig gjennomgang ingen kommentarer til forslag til samfunnsdel. BaneNOR Bane NOR fremholder at for å oppnå omforente nasjonale miljømål, må kommunene aktivt prioritere utbygging der miljøgevinsten er størst, nemlig rundt kollektivknutepunktene i de etablerte tettstedene. Utbygging og transformasjon her, med bebyggelse med arbeidsplasser og boliger med høy arealutnyttelse, vil gi flere mennesker muligheten til å velge bort privatbilen som transportmiddel til jobb og andre daglige gjøremål. Fortetting ved knutepunktene må prioriteres foran nye utbyggingsområder. Bare slik kan knutepunktenes potensiale for en overføring av transportandeler til gange, sykkel og buss/tog tas ut. Utbyggingsmuligheter andre steder må begrenses. Bane NOR stiller seg positiv til at revidert samfunnsdel løfter frem viktigheten av å jobbe for fortetting rundt knutepunktene i fylket, med særlig vekt på lokalisering av arbeidsplassintensive virksomheter i sentrumsområdene. Bane NOR er videre positiv til at samfunnsdelen omtaler klimatilpasning som et viktig delmål, ut fra viktigheten av å begrense risikoen for flom, ras og avrenning knyttet til jernbanens anlegg. Bane NOR mener samfunnsdelens hovedmål og delmål er godt i samsvar med, og bygger opp under, InterCity-satsingen i Østfold. Fylkesrådmannens kommentar: Fylkesrådmannen slutter seg til BaneNOR s vurderinger. Statens vegvesen Generelt Opplever at samfunnsdelen bygger videre på det gode grunnlaget fra gjeldende plan. Samtidig forsterkes enkelte prioriteringer, f.eks lavutslippsamfunnet og arbeidsplassvekst. SVV er positiv til en slik forsterkning. Forslaget legger et godt grunnlag for det videre arbeidet med arealstrategi, regionale strategier og retningslinjer for energi- og arealbruk. Behov for at enkelte strategier tydeliggjør at innsats innenfor begrensede ressursmessige rammer både økonomisk og arealmessig vil stille krav om prioriteringer. Strategier for å vedlikeholde og utnytte den infrastrukturen som allerede finnes, bør vektlegges. SVV støtter at endelig fylkesplan får fire kapitler som foreslått samfunnsdelen, arealstrategien, regionale strategier og retningslinjer. SVV vektlegger særlig strategi 1 om transporteffektivitet under klima og miljø. Påpeker viktigheten av god koordinering mot Regional transportplan, byutredningen i Nedre Glomma og forberedelser til en mulig bypakke i Moss og Rygge. Målformuleringer 36

37 De tre hovedmålene i samfunnsdelen med delmål er i stor grad på riktig nivå og med relevans for ulike samfunnsaktører. Hovedmålet for levekår og folkehelse oppleves ikke like spesifikt som for de to andre områdene. Påpeker at målet om fossilfri transport i 2030 er et strengere mål enn hva som er nedfelt i NTP , og at dette kravet også vil være avhengig av hvilke nasjonale krav som stilles til kjøretøyparken. Forholdet til infrastruktur Utnyttelse av allerede utbygd infrastruktur bør fremkomme i sterkere grad. Dette må også ha en tett kobling mot arealpolitikken. Fylkesplanen bør inneholde en strategi for vedlikehold av eksisterende veger. Dette bør konkretiseres ytterligere i Regional transportplan. Samfunnsdelens prioritering av riksveisprosjekter tar utgangpunkt i NTP I et perspektiv fram mot 2050 vil det være aktuelt med videre utbygging av flere av byenes tilførselsveger, særlig rv 110 til Fredrikstad og rv. 21 til Halden. SVV støtter de ambisiøse målene for å få flere til å gå og sykle, men at det må unngås å skape urealistiske forventninger til nye prosjekter. Formuleringen «Derfor må sykkel-/gangstier utvikles over hele fylket til et sammenhengende nettverk» bør revideres. Det bør tas inn en egen strategi for rekkefølgebestemmelser i de tilfeller nye utbyggingsområder utløser behov for infrastrukturtiltak. Lavutslippsamfunnet Støtter at investeringer og virkemidler bør måles på om det tar oss til lavutslippsamfunnet, men andre vurderingskriterier på kortere sikt må også kunne tas i betraktning, f.eks. i.f.t. trafikksikkerhet. Positivt at bilbegrensende tiltak er inkludert i strategien for å oppnå en ønsket reisemiddelfordeling i pressområder, men det bør klargjøres hvordan prioritering av nullutslippskjøretøy er tenkt løst. Nullutslippskjøretøy er ikke løsningen alene hverken i pressområder eller på bygdene. Jordvern, lokal luftkvalitet og støy SVV er positiv til et sterkt jordvern og økt bruk av jordforbedring og nydyrking. Strategiene som omhandler jordvern, lokal luftkvalitet og støy bør gjennomgås for å unngå uhensiktsmessige krav til enkeltprosjekter og synliggjøre sammenhengen med arealpolitikken generelt. Fylkesrådmannens kommentar: Fylkesrådmannen vil på bakgrunn av innkomne høringsspill foreta en gjennomgåelse av plandokumentet med hensyn på tydeliggjøring, spissing og prioritering av delmål og strategier (innarbeides i samfunnsdelen). SVVs innspill ift følgende temaer tas med i denne gjennomgåelsen: Prioritering innenfor begrensede rammer Vedlikehold og utnyttelse av eksisterende infrastruktur Formuleringer knyttet til målet om fossilfri transport i 2030 Vurderingskriterier i forhold til investeringer og virkemidler i lys av lavutslippsamfunnet Strategi for rekkefølgebestemmelser i de tilfeller nye utbyggingsområder utløser behov for infrastrukturtiltak Bilbegrensende tiltak og prioritering av nullutslippskjøretøy (kulepunktene vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan) 37

38 Målformuleringen knyttet til sykkel- og gangstier vurderes (vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan). Fylkesrådmannen ønsker i utgangspunktet å fastholde høringsutkastets mål- og strategiformuleringer knyttet til jordvern, men vil gjøre en vurdering av om de kan få en uhensiktsmessig virkning ift enkeltprosjekter (vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan). Hva gjelder utforming av hovedmål for levekår og folkehelse, så er det fastslått i vedtatt planprogram at hovedmålene for de tre hovedtemaene i samfunnsdelen skal stå fast ved denne rulleringen. Fylkesmannen i Østfold Generelt: De to skisserte punktene i innledningskapittelet om fylkesplanens hensikt og Østfolds muligheter vil være meget viktige i forslaget til komplett fylkesplan. Fylkesmannen fremhever at det er helt vesentlig å se hele Østfold i et regionalt og nasjonalt perspektiv, og tror at den rullerte planen ikke i like stor grad som den gjeldende planen, skal være detaljstyrende for kommunenes egne planprosesser. Fylkesmannen anbefaler at tidshorisonten for planen settes til 2050 som i gjeldende plan. Forslaget til samfunnsdel har svært mange mål og strategier og bør etter fylkesmannens vurdering være mer tydelig på hvilke saker som skal løftes til hvilke tider. Verdiskaping og kompetanse Mener det er mange generelle punkter som ikke er gitt noen rekkefølge eller som er vanskelige å konkretisere i f.eks utviklingsprogrammer og tiltak. Etterlyser mer spesifikt hva som er Østfolds viktigste mål, saker, ressurser, og helst en strategi som sier noe om veien til målet. Fylkesmannen tror det må en større felles regional satsing til for at Østfold skal se bedre resultater. Et slikt strategisk viktig arbeid kunne vært mer konkretisert og spisset. Fylkesmannen peker på at jordvernet skal hevdes strengt, og peker på at næringsaktivitet med utgangspunkt i gårdsaktivitet gis mulighet til å kunne videreføres i større målestokk i avsatte næringsområder i arealplanen. Mener at strategi 21 er uklar ift dette. Fylkesmannen har forslag til noen språklige forbedringer/justeringer knyttet til konkrete strategier på området (vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan). Kompetanse: Fylkesmannen mener at planen kan være tydeligere og mer målrettet, og basert på fylkets reelle ressurser og muligheter. Levekår og folkehelse Fylkesmannen ser at reduksjon (utjevning) av sosiale helseforskjeller er godt innarbeidet i delmål og strategier i kapittelet for levekår og folkehelse, men kan ikke se at dette perspektivet er ivaretatt i de andre hovedtemaene i planen, og at dette må integreres bedre i hele planen og også være en tydelig retningslinje for arealstrategien. Fylkesmannen vektlegger folkehelsearbeidet som skjer i kommunene og ser det som viktig at det forebyggende helsearbeidet styrkes. Fylkesmannen ser det som svært positivt at «frivillig sektor» trekkes fram, og tror også at sosiale investeringsfond kan være et godt tiltak i det forebyggende og helsefremmende arbeidet. 38

39 Klima og miljø Fylkesmannen stiller seg bak de foreslåtte tiltakene, men mener at mange underpunkter er relative i formen, og at noen strategipunkter inneholder forbehold som vil kunne svekke målene. Jordvernet bør i prinsippet ha en nullvisjon i fylkesplanen (og kommuneplanene) fordi det vil være store tap av dyrka mark og dyrkbar mark i forbindelse med de store samferdselstiltakene i fylket. Østfold vil derfor neppe kunne bidra til at det nasjonale jordvernmålet nås. Dagens tungvinte planleggingspraksis i kombinasjon med langsiktige siktelinjer leder til behov for å legge inn vide disposisjoner søm gjør at man lett kan miste styringen. Fylkesmannen mener planprosessene og innholdet i disse bør omstilles på en måte som gjør at langsiktige behov og behov for fleksibilitet og endring forenes bedre. Den «nye» lovbestemmelsen om kommunal planstrategi og vurdering av alle planer hvert fjerde år, er nettopp ment å være et virkemiddel for å aktualisere planarbeidet og være mer oppdatert. Når det lages en fylkesplan med strategier hovedsakelig for en 12-årsperiode, trolig med enda oftere revisjoner, vil konkretisering og f.eks. rekkefølgekrav kunne være en større del av planen, framfor et stort antall mer diffuse fremtidsmål. Føringer for arealdelen Fylkesmannen påpeker at konkrete disposisjoner i en langsiktig plan fort kan bli utdatert, og skaper ofte konflikter, og hvis planer må gjøres om oppstår nye konflikter. For å fange opp stadig hurtigere endringer i samfunnet, bør derfor planer være mer fleksible og ha en form som gjør at de kan revideres hurtigere. Fylkesmannen mener ut fra dette at det derfor ikke er behov for nye arealer innenfor et 12-års planperspektiv. Fylkesmannen redegjør for endringene i nasjonal arealpolitikk siden utarbeidelsen av gjeldende fylkesplan og redegjør for forhold som fylkesmannen vil trekke fram i det videre arbeidet med arealstrategien. Andre merknader Til kapitlet om frivillighet vil fylkesmannen også anbefale å formulere seg mer konkret og spissere og f.eks. bytte noen bør med må. Fylkesmannen viser til at frivillighet også skal inngå som et tverrgående fokusområde i alle de tre hovedtemaene, og at dette ikke kommer godt fram. For alle de tre fokusområdene (frivillighet, barn og unge og integrering), er fylkesmannen usikker på om de kommer bedre fram enn i dagens plan, og anbefaler at det foretas en gjennomgåelse av dette. Selv om temaet samfunnssikkerhet ivaretas gjennom arbeidet med fylkesros, vil Fylkesmannen anbefale at også dette temaet inngår i en slik gjennomgåelse. Fylkesmannens avsluttende kommentar: «Vi tror mange av tiltakene som må til for å nå målene som er listet opp, krever betydelig grad av samarbeid og samhandling. Avsnittet om «samfunnsfloker» (4.1) illustrerer dette, og vi tror kanskje felles innsats er den største utfordringen av alle, om man skal klare å løse flokene. Vi tror det er sammenhengene og de sammensatte problemene vi må bli mer bevisste på, om vi som fylke skal kunne løfte oss til et høyere nivå på statistikkene. Vi mener det er behov for mer spissing og prioritering i en ny plan. Grunnlaget som nå foreligger bør etter vårt syn gi en god bakgrunn for det videre planarbeidet. Dokumentet formidler godt den nasjonale politikken innenfor de områdene fylkesmannen er tillagt myndighet, og vi tror også det vil være et godt grunnlag for en ny tidsmessig fylkesplan.» Fylkesrådmannens kommentar: Generelt 39

40 Fylkesrådmannen støtter Fylkesmannens forslag om å sette 2050 som tidshorisont for planen (innarbeides i samfunnsdelen). Riktignok er det i planprogrammet fastsatt at planen skal ha et 40-års perspektiv, hvilket vil si siste halvdel av 2050-tallet. Arbeidet med samfunnsdelen, og særlig klimadelen med mål om å nå lavutslippsamfunnet i 2050, tilsier en slik tidshorisont. Fylkesrådmannen vil følge opp Fylkesmannens forslag om en gjennomgåelse av mål og strategier med henblikk på tydeligere spissing og prioritering (innarbeides i samfunnsdelen). Dette er påpekt av flere høringsinstanser, mens andre mener at antallet mål og strategier er uproblematisk og gir mer konkrete styringssignaler for det brede temaet som fylkesplanen omhandler. Verdiskaping og kompetanse Hva gjelder spissing og prioritering, både for næringsutvikling og kompetanse, så vises det til fylkesrådmannens kommentar ovenfor (innarbeides i samfunnsdelen). Når det gjelder Fylkesmannens ønske om en større regional satsing for at Østfold skal se bedre resultater, så må det nevnes at det nå er tatt viktige samarbeidsinitiativ gjennom Næringsriket Østfold. Fylkesrådmannen mener at utkast til samfunnsdel legger opp til en streng hevdelse av jordvernet. Hva gjelder strategi 21 om aktivitet med utgangspunkt i gårdsaktivitet, så er den nettopp ment å svare opp den styringen som Fylkesmannen etterspør. Fylkesrådmannen vil se nærmere på formuleringen slik at den ikke misforstås (innarbeides i samfunnsdelen). Fylkesrådmannen vil også peke på at det er kommet en ny nasjonal veileder på dette området «Garden som ressurs», som kan være nyttig i dette arbeidet. Fylkesmannens forslag til språklige justeringer tas med i gjennomgåelse av delmål og strategier (vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan). Levekår og folkehelse Fylkesmannens kommentar om å sikre at reduksjon av sosiale helseforskjeller også kommer tydelig fram i kapittel 2 og 3, er i samsvar med andre høringsinnspill og vil bli fulgt opp (innarbeides i samfunnsdelen). Klima og miljø Hva gjelder spissing og prioritering, så vises det til kommentar ovenfor (innarbeides i samfunnsdelen). Fylkesrådmannen ønsker at formuleringene om jordvern i høringsutkastet i utgangspunktet står fast. Hva gjelder Fylkesmannens kommentar om tidshorisont og fleksibilitet i planleggingen, så er det viktig å påpeke at langsiktighet har vært et viktig grep for å skape forståelse for jordvern og andre vernetemaer. Selv om vi har sett en endring i planleggingen i Østfold siden lanseringen av gjeldende fylkesplan, vil fylkesrådmannen ikke ta for gitt at prinsipper om jordvern og andre vernetemaer er tilstrekkelig forankret i Østfold. F.eks. har Bondelaget i sin høringsuttalelse til planprogrammet påpekt at fylkesplanen av hensyn til jordvernet, bør ha en betydelig lengre tidshorisont enn 40 år. Også fokuset på lavutslippssamfunnet i 2050 krever et langt perspektiv. Føringer for arealdelen Fylkesrådmannen viser til at rekkefølgebestemmelsene i gjeldende fylkesplan skal revideres ved rullering av arealstrategien. Andre merknader 40

41 Fylkesrådmannen slutter seg til Fylkesmannens forslag om at det foretas en gjennomgåelse av om de tre tverrgående fokusområdene (frivillighet, barn og unge og integrering), samt samfunnssikkerhet, ivaretas godt nok i planen som helhet (innarbeides i samfunnsdelen). Her er det kommet konkrete innspill fra andre høringsinstanser som kan benyttes i denne gjennomgåelsen. Fylkesrådmannen slutter seg til Fylkesmannens avsluttende kommentar. Organisasjoner NHO 1. Utformingen av planen bør være tuftet på at næringslivet er avgjørende for velferdssamfunnet 2. Bedre forståelse for næringslivets behov ved husholdering av næringsarealer 3. Raskere tempo i saksbehandlingen 4. Tydeliggjøre kollektive knutepunktsfunksjoner signaler om investeringsvilje 5. Sirkulærøkonomi, mulighetsskapende teknologier og CO2-fondet bør tydeliggjøres som viktige områder og tiltak i klimadelen av planen 6. Tydeliggjøring av viktigheten av tett samarbeid mellom næringslivet og utdanningsinstitusjonene 7. Fokus på eksportutvikling. Fylkeskommunens internasjonale arbeid må i større grad kobles opp mot eksportutvikling og næringsinteressene. Fylkesrådmannens kommentar: Fylkesrådmannen er av den oppfatning at punktene 1,4,5 og 6 alle er fanget godt opp i høringsutkastet, men vil gjøre en vurdering av omtalen er tydelig nok i klimadelen av planen (vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan). Fylkesrådmannen oppfatter pkt. 2 som et innspill til det arbeidet som nå skal gjøres med arealstrategien. Effektivisering i offentlig sektor vil være tett knyttet til digitalisering og nyttiggjøring av ny teknologi. Østfold fylkeskommune iverksetter selv prosjektet «Den smarte fylkeskommune». Fylkesrådmannen vil vurdere om omstilling i offentlig sektor er godt nok beskrevet ifm omtalen av digitalisering og endringsbehov under kapittel verdiskaping og kompetanse (vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan). Fylkeskommunens rolle overfor næringslivet er først og fremst som en fasilitator og nettverksbygger og å mobilisere til næringslivets deltagelse i internasjonale prosjekter. Fylkeskommunen har også etablert en støtteordning knyttet til utvikling av internasjonale prosjekter. Østfold bondelag Berømmer at dokumentets form er kort og konsis og lettfattelig. Det er viktig for at dokumentet skal bli brukt videre i regional og kommunal planlegging, og for Bondelagets del særlig i arealplanleggingen. Østfold Bondelag er tilfreds med at vern av matjord, enten den er dyrka eller dyrkbar har fått såpass stor oppmerksomhet i forslag til samfunnsdel, blant annet i form av et eget delmål i hovedtema klima og miljø. Sier også at det er gledelig at jordvern har fått en egen strategi under delmål Infrastruktur og samferdsel i kapittel 3. 41

42 Bondelaget mener at tekst og delmål på noen punkter kan bli mer offensiv og spiller inn konkrete forslag til endringer. Fylkesrådmannens kommentar: Fylkesrådmannen mener at de punktene bondelaget foreslår til mer offensiv omtale i tekstdelen under kapittel klima og miljø kan tas inn, da disse både er i henhold til nasjonale føringer og den omtale som er gjort under kapittel verdiskaping og kompetanse (innarbeides i samfunnsdelen). Fylkesrådmannen ønsker å beholde delmålet for jordvern slik det er formulert i høringsutkastet. Frivillighet Norge Frivillighet Norge er glad for at samfunnsdelen har et eget kapittel om frivillighet, og ønsker med sine innspill å støtte opp om intensjonen i planen. Påpeker noen uheldige sider ved samhandlingen mellom kommunene og det frivillige: Tendensen er at en del kommuner; ønsker å utnytte de materielle og menneskelige ressursene frivilligheten forvalter til å møte behov definert av det offentlige har liten oversikt og kunnskap om de frivillige foreningene ikke vet hvordan de kan samhandle med foreningene på foreningens premisser I tillegg har en del kommuner begynte å rekruttere frivillige til egne behov (offentlig frivillighet) og kommer i en konkurransesituasjon til de lokale foreningene i rekruttering av nye medlemmer. Dette skaper et svært dårlig utgangspunkt for samarbeid og er lite bærekraftig. Løsningen ligger i å styrke kunnskapen om samspillet mellom frivillighet og kommuner ikke i at kommunene overtar frivilligheten. Viser til at bare 13% av landets kommuner har en frivillighetspolitikk, og gir innspill på hva som er viktig for samspillet mellom frivilligheten og kommuner og fylkeskommuner. Fremmer forslag til supplerende strategi under delmål «samarbeid». Fylkesrådmannens kommentar: Fylkesrådmannen oppfatter at Frivillighet Norge i stor grad støtter den omtale som frivillighet er gitt i samfunnsdelen. Uttalelsen har mange verdifulle innspill til hvordan samhandlingen mellom det offentlige og frivilligheten kan bedres. Dette spilles inn videre til det kommende arbeidet med Regional folkehelseplan. Det konkrete innspillet til ny strategi under delmål «samarbeid» vurderes og ses i sammenheng med strategi 22 (vurderes i.f.t. forslag til komplett fylkesplan). Hvaler Hytteforening Hvaler Hytteforening mener at stat og kommune/fylkeskommune ikke skal tilbakeføre privatiserte områder til allmennheten uten at det er i åpen konkurranse med andre interessenter/kjøpere og i full forståelse med selger. Stat/kommune skal ikke ha noen forkjøpsrett. Hvaler Hytteforening støtter samfunnsdelens mål om å utvikle sykkel- og gangstier til et sammenhengende nett, og retter fokus mot gang- og sykkelvei langs hele fylkesvei 108 slik at den kan bli sammenhengende fra Fredrikstad til Skjærhalden. Dette bør sees sammen med føringer av jordkabel for strøm til Hvaler. Hvaler Hytteforening mener at et tidsperspektiv helt fram mot 2050 er vanskelig, særlig med tanke på teknologiutvikling og de raske samfunnsendringene. 42

43 Fylkesrådmannens kommentar: Formuleringen i strategi 23 om tilbakeføring av privatiserte områder, er knyttet til tilfeller hvor eiendommer kommer til salgs, og fylkesrådmannen oppfatter at Hytteforeningens presisering som sådan er i tråd med hva som er intensjonen i strategien. Strategien er imidlertid ikke en begrensning ift ordinære virkemidler som det offentlige har i gjeldende lovverk. Innspillet vedrørende gang- og sykkelvei langs fylkesvei 108 spilles inn til arbeidet med Regional transportplan. Fredrikstad Hytteforening Foreningen savner et kapittel i plandokumentet som tar for seg hytte- og fritidsbebyggelse. Foreningen ønsker å delta i medvirkningsprosessen og kommende høringsrunder. Fylkesrådmannens kommentar: Hytte- og fritidsbebyggelse er et tema som vil måtte behandles i sammenheng med arbeidet med fylkesplanens arealstrategi. Det er også knyttet egne retningslinjer til fritidsboliger i gjeldende fylkesplans retningslinjer. Disse skal nå revideres. Fylkesrådmannen takker for at hytteforeningen vil delta i medvirkningsprosessen. Arbeidet i samfunnsdelens arbeidsgrupper er nå ferdigstilt, men hytteforeningen vil bli vurdert ift deltakelse i tverrgående referansegruppe. Mosseregionens næringsutvikling De to prioriterte innsatsområdene for Østfold, som ble vedtatt i Regional planstrategi ; «Øke antall arbeidsplasser mer enn befolkningsveksten,» og «Samordne innsatsen for utviklingen av fremtidens kompetanse,» anbefales tatt inn som hovedføringer i fylkesplanens samfunnsdel. Detaljeringsnivået i strategiene må ikke undergrave kommunal styringsrett ved å formulere absolutte krav på områder der det kan foreligge fornuftige grunner til unntak, jfr. strategier under delmål Jordvern. Fylkesrådmannens kommentar: De to prioriterte innsatsområdene fra Regional planstrategi er sammen med Paris-avtalen førende for hele fylkesplanen. Dette vil fremkomme tydelig i endelig planutkast. Føringene fra Regional planstrategi er omtalt i innledningskapittelet til høringsutkastet, men fylkesrådmannen er enig i at det kan være hensiktsmessig å gjengi de to prioriterte innsatsområdene direkte (innarbeides i samfunnsdelen). Fylkesrådmannen ønsker å beholde de formuleringene som er knyttet til jordvern i strategier i høringsutkast til samfunnsdelen. Forum for natur og friluftsliv Støtter valg av de temaene som er foreslått tatt opp i fylkesplanens innledningskapittel. Fylkesplanen bør legge føringer for kommunene slik at natur- og friluftsinteresser ikke alltid taper kampen om arealene. Klima og miljø Oppfatter det som bra og ambisiøst at Østfold skal melde inn egne klimamål til FN som oppfølging av Paris-avtalen. 43

44 Påpeker at vindkraft ikke er direkte nevnt i strategi 5 om fornybar energiproduksjon. Opptatt av hvordan rullering av Regional plan for vindkraft passer inn ift fylkesplanen. Understreker viktigheten av strategi 22 om at alle kommuner i Østfold skal ha kartlagt og verdsatt sine friluftsområder innen Verdiskaping og kompetanse I forhold til strategi 9 om bærekraftig vekst i matproduksjonen må det være et spesielt fokus på potensielle konflikter mellom ønsket oppnåelse av miljømål og økt matproduksjon. Landbruk og skogbruk må følges tett av kommunene i forhold til miljømål. Behov for å klargjøre kriteriene for hva som ligger i en fornuftig forvaltning av naturressursene i fylket. Påpeker at en felles strategi for overføring av gods fra vei til sjø og bane må inneholde en utredning av miljøkonsekvensene. Levekår og folkehelse Naturområder med tilnærmet fravær av støy er viktig og en mangelvare i fylket vårt. Konsekvensene av et stillesittende liv med ubalansert kost må synliggjøres gjennom opplæring og informasjon. Det bør satses mer på frivillige organisasjoner innsats for å få folk opp av sofaen. Frivillighet Ser det som positivt at frivillighet trekkes fram og vies et eget kapittel i fylkesplanen. Påpeker frivillighetens bidrag til integreringen i fylket. Fylkesrådmannens kommentar: Fylkesrådmannen oppfatter at FNF i sin høringsuttalelse i stor grad støtter de punktene i samfunnsdelen som de kommenterer. Fylkesrådmannen legger til grunn at vindkraft er ett av flere temaer som inkluderes i strategi 5 om fornybar energi. Utvikling av kriteriesett for fornuftig forvaltning av naturressursene i fylket vil utvikles videre i Regional plan for Klima og miljø, og det vises også til temakartene med tilhørende kriterier som vil inngå som en del av komplett forslag til rullert fylkesplan. Øvrige kommentarer tas til orientering og oppfattes å stemme godt overens med intensjonene i samfunnsdelen. 44

45 Saksnr.: 2017/4088 Løpenr.: /2017 Klassering: 151 Saksbehandler: Jostein Jacobsen Gjeldnes Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæringskomiteen /2017 Samferdselskomiteen /2017 Næring og kulturkomiteen /2017 Fylkesutvalget /2017 Fylkestinget /2017 Tertialrapport pr 2. tertial 2017 og budsjettregulering Vedlegg 1 Nøkkeltallsrapport låneportefølje og finansplasseringer 2 Status arbeidsoppdrag 2. tertial Prosjekter 2. tertial Innvesteringsprosjekter 2. tertial 2017 Bakgrunn for saken Tertialrapporten er fylkesrådmannens offisielle rapportering til fylkestinget i henhold til forskrift om kommunal og fylkeskommunal rapportering Prognose/budsjettavvik for året Tabellen under viser et sammendrag av prognosene/avvikene for de enkelte deler av det regulerte budsjettet. Budsjettområde Avvik ift. regulert budsjett Frie inntekter og finansposter - Rammetilskudd kr 0 mill - Skatt og inntektsutjevning kr 6-20 mill - Andre generelle statstilskudd kr 0 mill - Avdrag - kr 1,0 mill - Renteutgifter kr 1,5 mill - Renteinntekter kr 5,0mill Rammeområdene Lønnsvekst +/- kr 0 mill Premieutgifter pensjon (KLP og SPK) + kr 9 mill Tannhelsetjenester Balanse (+/-0) Samferdsel, inkl. fylkesveger Balanse (+/-0) Opplæringstjenester - kr 5,0 mill Regional utvikling Balanse (+/-0) Politisk styring og kontrollorganer Balanse (+/-0) Administrasjon, fellestjenester og reserve Balanse (+/-0) Samlet prognose kr mill 1) 1) Premieavvik Klp og Spk er holdt utenfor tabellen 45

46 Frie inntekter og finansposter DRIFTSBUDSJETT - 1A Regnskap Regnskap Regulert Vedtatt Forbruk i % Beløp i mill kr pr august pr august Budsjett (RB) Budsjett av regulert b Fylkeskommunens frie inntekter 1947,2 1966,9 3007,0 3009,4 65,4 - Herav skatt på inntekt og formue 1) 927,0 958,4 1484,4 1487,0 64,6 - Rammetilskudd 2) 1020,3 1008,5 1522,6 1522,4 66,2 Andre generelle statstilskudd 3) 0,0 0,0 13,5 13,5 0,0 Sum frie disponible inntekter 1947,2 1966,9 3020,5 3022,9 65,1 Renteinntekter og utbytte 4) 14,7 29,9 30,6 15,6 97,8 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 27,8 26,4 59,5 59,5 44,5 Avdrag på innlån til egne formål 0,0 0,0 62,0 62,0 0,0 Finansutgifter netto -13,1 3,5-90,9-105,9-3,3 Til fri disponibel avsetning 119,5 136,0 143,1 15,5 0,0 - Herav til dekning av tidligere års underskudd 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Øvrige avsetninger Bruk av fri disponibel avsetning 114,2 131,1 170,6 76,4 - Herav disponering av tidligere års overskudd 114,2 131,1 131,1 0,0 Bruk av øvrige avsetninger Avsetninger netto 5,3 4,9-27,5-60,9-17,7 Til finansiering av utgifter i investeringsbudsjettet 0,0 0,0 57,7 93,7 - Overføring til investeringsregnskapet 0,0 0,0 57,7 93,7 - Pliktig overført MVA-kompensasjon 0,0 0,0 0,0 0,0 Motpost avskrivninger 0,0 0,0 157,8 157,8 0,0 Til fordeling drift 1928,8 1965,5 3057,3 3042,0 64,6 1) Fylkesskatt 927,0 958,4 1484,4 1487,0 2) Rammetilskudd, innbyggertilskudd 899,3 888,2 1265,8 1264,3 Rammetilskudd, utgiftsutjevning Skjønnstilskudd 5,3 5,3 7,5 7,5 Inntektsutjevning 115,7 115,1 249,3 250,6 3) Rentekompensasjon 0,0 0,0 13,5 13,5 4) Utbytte fra Østfold Energiverk 0,0 15,0 15,0 0,0 Renteinntekter 14,7 14,9 15,6 15,6 Rammetilskudd, skatteinngang og inntektsutjevning Pr 2. tertial er fylkeskommunens frie inntekter anslått slik: Tall i mill kr Reg bud Prognose Avvik Rammetilskudd: 1 265, ,4 0,6 Skjønnstilskudd: 7,5 7,5 0 Skatt 1 484, ,1 18,7 Inntektsutjevning: 249,3 252,5 3, , ,5 22,5 Under Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett ble det vedtatt å øke lærlingetilskuddet med kr 1.000,- pr kontrakt fra 1. juli. Østfolds andel av denne økningen utgjør kr 0,57 mill, med en helårsvirkning på kr 1,14 mill i Rammetilskuddet foreslås justert for dette, og økningen tilføres rammeområdet opplæring. Når det gjelder skatteinngangen gjennom året så har veksten vært avtagende, og har de siste månedene lagt på 3,4%. Dette tilsvarer en vekst på om lag kr 400 mill for fylkeskommunene 2 46

47 sammenlignet med statsbudsjettet for Skulle den holde seg på dette nivået ut året, så kan det bety i overkant av kr 20 mill i merinntekter fra skatt og inntektsutjevning for Østfold fylkeskommune. Skulle veksten i skatteinngang avta, og bli på samme nivå som september til desember i 2016, så vil det allikevel bety en merinntekt fra skatt og inntektsutjevning på omlag kr 6 mill. Andre generelle statstilskudd I budsjettet for 2017 er det forutsatt at det vil bli utbetalt rentekompensasjon for skolebygg og fylkesveier på kr 13,5 mill. Det forventes et ubetydelig negativt avvik i forhold til dette. Utbytte Østfold Energi I budsjettet for 2017 ble det ikke budsjettert med utbytte fra Østfold Energi AS. Selskapet vedtok på generalforsamlingen i år å dele ut samlet kr 30 mill i utbytte til eierne, noe som gir kr 15 mill for Østfold fylkeskommune. I forbindelse med behandlingen av rapporten pr 1. tertial ble det vedtatt at midlene skulle disponeres i forbindelse med økonomiplanen for Rente- og avdragsutgifter (tall i mill kr) Regulert budsjett Regnskap Prognose Avvik Renteutgifter 59,5 26,4 58,0 1,5 Renteinntekter 15,6 14,9 20,5 4,9 Avdrag 62,0 0,0 63,0-1,0 Rentekompensasjon 13,5 0,0 13,5 0,0 3 47

48 Låneporteføljens samlede volum ved utløpet av august er på kr mill. Lånene er etablert via Kommunalbanken og verdipapirmarkedet. Et obligasjonslån pålydende kr 256 mill kom til forfall 21. juni. I den anledning ble det avholdt anbudskonkurranse for nytt lån den 14. juni. Beste tilbud kom fra Sparbank1 Markets som har tilrettelagt et obligasjonslån med tilsvarende volum. Et annet obligasjonslån pålydende kr 118 mill kom også til forfall 21. juni. I den anledning ble det avholdt anbudskonkurranse for nytt lån den 15. juni. I tillegg ble årets låneopptak med 158,7 millioner konkurranseutsatt, slik at samlet prisforespørsel på nytt lån var 276,7 millioner. Beste tilbud kom fra Sparebank1 Markets som har tilrettelagt et 5-års obligasjonslån med volum kr 276,7 mill. Gjennomsnittlig løpetid (tid til forfall/innfrielse) på lånene i porteføljen er 9,3 år. Ved utløpet av 2. tertial ligger 10% av lånemassen til forfall innen de neste 12 måneder. Sammensetningen av låneporteføljen er innenfor begrensningene i finansreglementet og risikoen anses som akseptabel. Pr august var det regnskapsført kr 15,6 mill i ordinære renteinntekter. Gjennomsnittlig saldo på konsernkontoen i perioden januar til august var kr 318 mill eksl. eksterne kortsiktige plasseringer. De eksterne plasseringene pr august fremgår av tabellen nedenfor: Forvalter Fond Beløp Andel % Avkastning % Fondsforvaltning AS Pluss Obligasjon 45,6 4,4 1,99 Fondsforvaltning AS Pluss Likviditet 70,7 6,8 1,41 Fondsforvaltning AS Pluss Likviditet II 62,3 6,0 1,24 KLP Fondsforvaltning AS KLP Obligasjon 1 år 107,6 10,4 1,68 Nordea/Danske bank Konsernkonto 347,2 33,6 0,98 Nordea Nordea Likviditet Pluss 101,9 9,9 1,32 Nordea Nordea Likviditet Pensjon 84,8 8,2 1,95 Nordea Nordea Likviditet OMF 78,1 7,6 2,03 Odin Pengemarked 42,9 4,2 1,01 Odin Kort Obligasjon 77,1 7,5 1,39 Odin Obligasjon 14,6 1,4 2,35 Totalt 1 032,8 100,0 1,39 Midler til forvaltning pr. 31. august 2017 var kr mill mot kr 838 mill ved utgangen av 1. tertial. I tillegg til bankinnskudd (kr 347 mill) er midlene plassert i til sammen 10 rentefond. Gjennomsnittlig rente i bank de første åtte månedene av 2017 ligger på ca 0,86%. Selv om nivået fortsatt er lavt, er avkastningen klart høyere enn på tilsvarende tidspunkt i fjor, da bankavkastningen ble beregnet til 0,54%. Vektet avkastning fra rentefondene ligger på ca. 1,6% for samme periode. Hittil i år har dermed rentefondene gitt fylkeskommunen tilnærmet dobbel avkasting ift bankrente. Meravkastningen er oppnådd med begrenset kredittrisiko, da strategien begrenser risikoen til Investment Grade. 4 48

49 Bankinnskuddet har økt sin andel av porteføljen fra ca. 23% til ca. 33% gjennom For øvrig har det vært stor stabilitet i fondsbruken i Dette innebærer at renterisikoen fortsatt anses lav, ved at hele 64% av porteføljen kun har 3 måneders rentedurasjon og ytterligere 27% av porteføljen har en rentedurasjon på 1 år. Rammeområdene DRIFTSBUDSJETT - 1B Regnskap Regnskap Regulert Vedtatt Forbruk i % Beløp i mill kr pr august pr august Budsjett (RB) Budsjett (RB) av regulert b Rammeområder - Netto driftsrammer Premieavvik/ amortisering 0,0 0,0 37,0 37,0 0,0 Tannhelsetjenester 55,8 57,5 113,4 112,7 50,7 Samferdsel, inkl. Vegsjefen i Østfold 321,1 270,4 639,9 631,6 42,3 Videregående opplæringstjenester 1 076, ,0 1896,9 1891,5 58,6 Regional utvikling 23,6 32,1 151,9 150,2 21,1 Politisk styring og kontrollorganer 14,9 15,8 32,3 32,3 48,8 Administrasjon, fellestjenester og reserve 99,9 102,4 186,0 186,7 55,1 Sum fordelt til drift 1591,3 1589,2 3057,3 3042,0 52,2 Lønns- og prisvekst generelt Lønnsveksten i 2017 ble i rapporten pr 1. tertial anslått til 2,3 pst, mot 2,7 pst. i nasjonalbudsjettet for 2017, og som er lagt til grunn for 2017-budsjettet. For Østfold fylkeskommune utgjorde dette isolert en mindreutgift på om lag kr 4,2 mill. I budsjettrammene for 2017 var det lagt til grunn en lønnsvekst på 2,7%. I sum betyr dette at de budsjetterte lønn- og sosiale utgiftene er om lag kr 4,2 mill for høye. Disse midlene ble trukket inn i forbindelse med rapporteringen av 1. tertial, og benyttet til å dekke, på det tidspunktet, mulig svikt i budsjetterte skatteinntekter. Premieutgifter Nye oppgaver fra Statens pensjonskasse (Spk) og Kommunale Landspensjonskasse (Klp) mottatt 15. september bekrefter beregningene fra 1. tertial om at satsen for premieutgiftene til Klp kan reduseres med 3,5%-poeng inneværende år. Dette skyldes i all hovedsak tilbakeføring overskudd fra Klp til eierne og effekten av ny uførepensjon. Fylkesrådmannen vil ikke gi noen prognose før effekten av årets lønnsoppgjør er kjent. Da premiesatsene fra Spk og Klp bygger på prognoser for lønnsmasse, lønnsoppgjør og trygdeoppgjør vil budsjettert beløp avvike fra innbetalt beløp. Derfor har det over tid bygd seg opp en underdekning på kontoen avsatt til betaling av premie til Spk, mens det på kontoen for Klp er bygd seg opp en overdekning. Fylkesrådmannen vil derfor be om fullmakt til å justere disse mot hverandre. Behovet for å oppregulere kontoen til Spk tilsvarer noe i overkant av kr 9 mill pr august. Gjenstående midler på kontoen avsatt til Klp foreslås å benyttes som buffer mot neste års varslede økte premier. Premieavvik/amortisering Foreløpige beregninger av årets premieavvik fra Klp og Spk indikerer at årets premieavvik vil bli positivt, men på et lavere nivå enn tidligere år. Endelige beregninger vil først bli kjent i januar

50 Politisk styring og kontrollorganer Det forventes at rammeområdet går i balanse ved årets slutt. Disposisjonsposter Utvalg/ komité, kommentar Disp Fylkesutvalget Beløp kr Saldo pr Opplæringskomiteen Samferdselskomiteen Kystlotteriet SK Næring og kulturkomiteen NM-uka i orientering 2017, husleie Porsnes Administrasjon, fellestjenester og reserve Det forventes at rammeområdet går i balanse ved årets slutt. Vedtatt økonomiplan for perioden bevilget 8 mill. fra fond til prosjekt «ordning av gammelt arkiv». Bevilgningen er fordelt over 4 år. Østfold fylkeskommune tegnet kontrakt med Østfold Interkommunale arkivselskap (IKA) for å ordne de gamle arkivene. Det ble tegnet en tilleggsavtale med Stiftelsen ASTA i november 2016, for bistand med ordning av tannhelsetjenestenes arkiver, da dette hastet ved nedleggelser av tannklinikker og endringer i klinikkstruktur. IKA har ikke fasiliteter eller bemanning til å ordne arkivene fra tannhelse i tillegg til ØFKs andre virksomheter. Det varsles at hvis prosjektet skal gjennomføres så er det behov for ytterligere kr 1,5 mill i år, utover de kr 8 mill som er bevilget i økonomiplanperioden Fylkesrådmannen forslår en tilleggsbevilgning på kr 1,5 mill til ordningen gammelt arkiv. Opplæringstjenester Ved utgangen av 2. tertial er prognosen at rammeområdet totalt sett vil ende med et merforbruk på inntil kr 5 mill ved årets slutt. Overskridelsene er i hovedsak knyttet til spesialundervisningen ved de videregående skolene, og skyldes et stadig økende antall elever med til dels store tilretteleggingsbehov. Enkelte skoler melder også om merforbruk på energipostene. For å redusere merforbruket er det iverksatt flere tiltak ved de videregående skolene; blant annet sammenslåing av klasser i fellesfag, innstramming av ledelsesressursene, restriktiv holdning til innkjøp og vakanser i stillinger som ikke direkte rammer undervisningen. 6 50

51 Enkelte sentrale poster på opplæringsområdet, som utgifter til prøvenemder og lisenser knyttet til de skoleadministrative systemene, ligger også an til å ende med merforbruk, men dette dekkes inn ved intern omfordeling. Det er også knyttet en viss usikkerhet til postene for tilskudd til lærlinger og lærekandidater. Formidling av læringer / lærekandidater er en prosess som pågår kontinuerlig, og målet er at alle skal ut i lære. Dette medfører at det pr august er vanskelig å tallfeste tilskuddene for høsthalvåret. Tannhelsetjenester Av statens bevilgning for 2017 på kr 2,2 mill til finansiering av fengselstannpleien er det kommet inn kr 1 mill i tannhelsetjenestens regnskap, samt overført kr 0,6 mill som var avsatt fra Resten av bevilgningen på kr 0,6 mill kommer inn i løpet av september Brukerbetaling har en mindreinntekt på 44% av budsjett. Selv om brukerbetaling er lavere enn budsjettert er det mer enn oppveid av lavere forbruk. Regional utvikling Som tidligere år gir forbruksprosenten ikke et reelt bilde av rammeområdets forbruk ved avslutning av andre tertial. Dette skyldes at rammeområdet har mange bundne fond som har blitt inntektsført ved årets begynnelse. Disse vil bli avregnet ved årsavslutning. For rammeområdet er det store forskyvninger i både inntekter og utbetalinger av tilskudd. Dette vil jevne seg ut ved årsavslutning. For inneværende år har fylkeskommunen mottatt kr 65 mill i statlige tilskudd vedrørende belønningsmidler. Størsteparten av disse midlene er foreløpig avsatt til bundet fond. Det er per nå forventet et mindreforbruk på kr 25,8 mill ved slutten av året når det gjelder disse midlene. Ellers forventes det tilnærmet balanse for rammeområdet Regional samlet, med mulighet for et lite mindreforbruk. Bevilgninger regionalt utviklingsfond - innleverte sluttrapporter 2. tertial 2017: Prosjektnr Prosjekt-navn og ansvarsnr Fylkesutvalgsak nr Evnt. fylkestingsak angis med FT Arena Magica I FU /2009 og FT 32/2009 Arena Magica II ( ) FU 162/2013 Prosjekt Forstudiemidler Prosjekt Forstudiemidler Bevilget beløp Inntil Rebevilget til Belastet fond Gjenværende nye pr midler prosjekter , , , , , , , , , ,00 Balanseart Foreslås tilbakeført fond reservert Interreg EUprgrammer , ,00 Restmidler , ,00 Beløpet på kr 0,88 mill foreslås tilbakeført fondet

52 Samferdsel Strategisk samferdsel Samferdsel har ansvar for oppfølging og gjennomføring av flere tiltak i bypakke Nedre Glomma. Kostnadene betales av den aktøren i bypakka som har ansvaret for tiltaket og blir refundert i etterkant. Det gjelder prosjektene bysykkelutredning, sykkelpark på Inspiria og telledugnad i regi av TØI. Kostnadene i disse prosjektene gjør at regnskapet viser et merforbruk, men dette vil bli dekket inn ved årsavslutningen. Prosjektet Jernbaneforum Øst viser et stort mindreforbruk i forhold til budsjett. Dette skyldes at avsatte midler i 2016 er inntektsført i Restmidler 2017 vil bli avsatt på bundne fond ved årsavslutningen. Forventer å gå i balanse. Fylkesvegene Det er pr august registrert et mindreforbruk innen driftsbudsjettet for fylkesveger. Dette forklares med en noe grov periodisering av budsjettet samt etterslep i fakturering fra entreprenør. I hovedsak er dette knyttet til asfaltvedlikeholdet og de øvrige vedlikeholdsprosjektene. For fylkesveiene forventes totalt sett ingen vesentlige avvik fra disponibelt beløp, men enkelte mindre avvik vil forekomme på enkeltposter/ prosjekter. Det foretas omdisponeringer mellom enkeltposter/ prosjekter innenfor den totale budsjettrammen. Prosjekter hvor FTU har gitt tilskudd til kommunene følges opp utover høsten, både i forhold til fremdrift av de nye prosjektene og avregning av prosjekter som er ferdige. Kollektivtrafikk Østfold kollektivtrafikk har et regnskapsmessig mindreforbruk pr. 2. tertial. Dette skyldes et etterslep av fakturering fra leverandører, og at kostnadene ikke er lineære. Prognosen for 2017 viser et positivt resultat, med et forventet mindreforbruk på ca. kr 6 mill. Endring av vilkår for billettinntekter på ny kontrakt i Moss og positiv vekst i passasjerantall gir en positiv effekt på billettinntektene i Kostnadene for spesialskyss er fortsatt på et høyt nivå. I august 2017 startet nye kontrakter på skolekjøring med drosje i Indre Østfold. Det er usikkert hva slags kostnadseffekt de nye kontraktene vil ha og det er derfor estimert et kostnadsnivå tilsvarende tidligere perioder. Andre forhold I budsjettet for 2016 ble det innvilget et beløp på kr 11 mill til prosjektet Østfold tar bussen. Prosjektet hadde liten kostnadseffekt i 2016 og kr 10,5 mill ble derfor overført til Prosjektet har stor kostnadseffekt i 2017, men avsluttes ikke før i 2018 og det er derfor behov for å overføre de resterende midlene til Dette beløpet er ikke tatt med i prognosen for ØKT har en pågående samarbeidsavtale med Ruter, Brakar, Kolumbus og Agder kollektivtrafikk om ny mobilapplikasjon for salg av billetter. Arbeidet med mobilapplikasjonen utføres i hovedsak høsten 2017 og produktet lanseres tidlig i Kostnadene er satt til kr 8 52

53 1,5 mill for ØKT, men det er usikkert om dette blir fakturert i nåværende år. Beløpet er inkludert i prognosen. Investeringer Fylkesveginvesteringer Nedenfor vises de økonomiske rammene som ligger til grunn for rapporteringen. Disponibelt beløp fremkommer som sum av årets tildeling, rebevilget beløp fra 2016 og statlige tilskudd samtidig som en har justert for de omdisponeringene som fylkestinget vedtok ved behandlingen av byggeprogrammet i juni. I tillegg inkluderer investeringsrammen de midlene som er stilt til disposisjon i form av lånemidler og forskutteringsmidler. Beløp i 1000 kr I SVRØ's regnskap I ØFK's regnskap Merknad Investeringsramme Rebevilgning fra Differanse p.g.a. anordning Statlig tilskudd til fv Sum ordinære midler Lånemidler til bru Sum fylkeskommunale midler Bompenger BPNG Bompenger Sidevegsmidler Sum disponible midler I følge prognoser utarbeidet pr 2. tertial ligger det an til et mindreforbruk totalt på ca kr 2,9 mill i forhold til det investeringsprogrammet som ble vedtatt i juni. Dette mindreforbruket er lånemidler som ikke er fullt benyttet. I følge prognoser pr. 2.tertial ligger Statens vegvesen an til et mindreforbruk på ca. kr 2,9 mill i forhold til sum disponible midler fra investeringsprogrammet som ble vedtatt i juni. Mindreforbruket er lånemidler til bru som ikke er fullt benyttet. Bruprosjektene på programområdet mindre utbedringer har et mindreforbruk (kr 8 mill) i forhold til planlagt behov for lånemidler. Totalt oppveies dette av et prognostisert merforbruk av ordinære investeringsmidler 2017, på områdene gang- og sykkel, trafikk sikkerhet og kollektiv. Det totale mindreforbruket i forhold til disponible midler forventes å være ca. kr 3 mill. Forholdet mellom ordinære investeringsmidler og lånemidler til bru justeres i byggeprogram for De største avvikene pr. programområder er forklart i det følgende. For detaljert oversikt over avvikene vises til vedlegg. I vedlegget er SVRØ s regnskapstall justert for anordninger foretatt ved årsskiftet i ØFK s regnskap slik at tallene er sammenlignbare med budsjettoppsettet fra byggeprogrammet. 9 53

54 A310 Store prosjekter Det foreligger ønsker fra berørte grunneiere til fv.109-prosjektet om innløsning av boligene inneværende år utover avsatte midler i budsjett for A320 Mindre utbedringer Forventet mindreforbruk totalt er kr 8 mill. De som først og fremst bidrar til dette er bruprosjektene Kjøkøysund, Sarpebruene og Kroksund. På Kjøkøysund bru er oppstart utsatt som følge av at den planlagte forsterkningsmetoden med karbonfiber foreløpig ikke har blitt godkjent i Vegdirektoratet. For Sarpebruenes vedkommende er tilbudsåpning gjennomført og kontraktsinngåelse forventes i september. Dette er imidlertid noe senere enn opprinnelig planlagt. Kroksund bru har blitt forsinket bl.a. som følge av nødvendige avklaringer som måtte foretas. Det var forutsatt oppstart på dette prosjektet i 2017, men nå legges det opp til å gjennomføre prosjekteringen i 2017 og selve bruarbeidet i Som tidligere varslet er det som en følge av at noen prosjekter har blitt rimeligere og utsettelsen av bl.a. ny St. Mariegate bru og Huls bru aktuelt å revidere brufornyingsprogrammet, og ta inn nye prosjekter i programmet. Det er derfor satt i gang prosjektering av to nye bruprosjekter, Krokstad bru på fv.116 og Grimsøy bru på fv.594. I løpet av høsten vil det bli lagt frem statusrapport for brufornyingsprogrammet med forslag til justerte prioriteringer for Samferdselskomiteen. Spesielt om Grislingås bru Arbeidene med ny Grislingås bru ble ferdigstilt i 2015, men det er fremdeles ikke oppnådd enighet med entreprenøren om sluttoppgjøret. Entreprenøren har gjennom sin advokat sendt varsel til ØFK v/ fylkesordføreren om rettslige skritt ved å fremme utkast til forliksklage. Dette er besvart av SVV med kopi til fylkeskommunen. Verken motpartens advokat eller Statens vegvesen mener saken egner seg for Forliksrådet, og mye tyder på at konflikten må løses i retten. Avventer nå motpartens tilbakemelding fra Statens vegvesen. Det medfører ingen utbetalinger på nåværende tidspunkt. A330 Tiltak for gående og syklende Forventet merforbruk totalt er ca. kr 2 mill. Prosjektet som først og fremst bidrar til dette er gående og syklende-prosjektet fv.22/103 v/øberg i Halden. Det meste av anleggsarbeidet ble utført i fjor og gående og syklende-vegen ble tatt i bruk før jul. Imidlertid er det i sluttfasen påløpt ekstra kostnader knyttet til grunnervervet og avbøtende tiltak i forbindelse med dette, til håndtering av overvann og til omlegging av kabler. Også for gående og syklende-prosjektet Fv.314 Dyre Ekholtveien er prognosen økt noe (+0,8 kr mill), bl.a. som følge av tilleggsarbeider på tilliggende eiendommer. I motsatt retning trekker prosjektet Fv.410 Møklegård Øyenkilen hvor en noe forsinket oppstart har medført at prognosen er redusert med kr 2 mill

55 A340 Trafikksikkerhetstiltak Området ligger an til et merforbruk på i overkant av kr 1 mill blant annet pga noe mer omfattende arbeid enn antatt knyttet til ombygging av kryss i forbindelse med forkjørsregulering (Fjordveien i Moss). Videre er det ønskelig og mulig å øke omfanget av mindre trafikksikkerhetstiltak noe (+ kr 0,5 mill). A360 Kollektivtiltak Her har det vært mulig å øke innsatsen noe med prioriteringer knyttet til nytt busstilbud. Dette dreier seg om fornying av to busslommer på fv.117 Ørebekk koordinert med ferdigstillelsen av Ørebekkrysset på rv.110. På fv.454 (Langøyveien på Kråkerøy) er det ønskelig å oppgradere en eksisterende busslomme koordinert med istandsettelse av vegbanen etter VA-arbeider i tilknytning til det nye store boligfeltet (Treskjæråsen). Denne er også ønsket av ØKT (ny pendelrute). Videre er prognosen økt for prosjektet snuplass for buss ved Ørmen med tanke på bygging i 2017 (opprinnelig kun prosjektering lagt til grunn). Ingen store endringer. Reguleringsarbeidet på gående og syklende-vegprosjektet Trolldalen - Kjølsund er stilt i bero i påvente av avklaring av endelig løsning for Kjøkøysund bru. Tverrforbindelser Budsjettmessig forventes ingen store endringer i forhold til det som ble lagt frem for byggeprogrammet i juni. Imidlertid tas det nå i tillegg sikte på å oppgradere en ca.200 meter lang tidligere gårdsveg ved Nore på fv.120 i Moss for å knytte sammen gang og sykkelvegen bygget ved Moss Næringspark med den sykkeltraseen som er satt i stand gjennom skogen frem til Mosseporten. I løpet av 2017 forventes to delparseller på fv.120 ferdigstilt (den ene påbegynt i 2016) og en tredje parsell påbegynt med forutsatt sluttføring innen sommeren I løpet av høsten vil også arbeidene på fv.114 og fv.115 starte opp (to delparseller på fv.114 og en på fv.115). Disse er forutsatt sluttført i løpet av I løpet av 2018 vil enda to delparseller på fv.114 lyses ut på anbud. Samtidig pågår reguleringsplanlegging for ytterligere to delparseller på fv.114 og to på fv.115. Det vil bli lagt frem en orienteringssak om status og videre fremdrift for Samferdselskomiteen i oktober. Sidevegstiltak til E18 Sidevegstiltakene i tilknytning til E18-prosjektet er 100 % finansiert med bompenger. Her forventes nå rekvirert ca. kr 21,5 mill.. Det vesentligste av dette (ca. kr 19 mill) er knyttet til byggingen av Schuckertlinna i Askim. Ellers er det satt av midler til planlegging av tiltak i Spydeberg sentrum samt planlegging av gang- og sykkelveg i Eidsberg. De planlagte tiltakene i Tomter sentrum på fv.120 er utsatt til neste år. Finansiering av fylkesveginvesteringene I det opprinnelige budsjettforslaget lå forskuttering Bypakke Nedre Glomma (fylkesveg) inne med kr 30 mill. I det vedtatte budsjettet ble denne redusert med kr 3,9 mill. I Fylkestingsak PS12/2017 Endring i Østfold fylkeskommunes årsbudsjett for 2017 ble finansieringen redusert med kr 3,9 mill en gang til. Finansieringen er med andre ord redusert 11 55

56 to ganger med samme beløp, noe som er feil. Driftsfinansiering og bruk av økonomiplanfondet foreslås derfor økt med samme beløp. Tannhelsetjenesten I forbindelse med oppstart av Tannhelsetjenestens kompetansesenter ØST (TKØ) ble det inngått avtale om at Østfold fylkeskommune over tre år skulle bidra med kr 1, 77 mill til investeringer i TKØ. I 2015 ble det foretatt en budsjettendring mellom fylkeskommunen og TKØ på kr 1, 3 mill vedrørende 2014 og I 2016 ble de resterende kr 0,5 mill overført fra fylkeskommunen til TKØ. Det er nå oppdaget at det i 2015 ikke ble tilført faktiske midler til TKØ, slik at fylkeskommunen fortsatt ikke har innfridd sine forpliktelser. For å rette opp i denne feilen vil kr 1,28 mill bli overført TKØ i 2017, slik at våre forpliktelser innfris på linje med de andre fylkeskommunene som er med i samarbeidet. Midlene tas fra ubundet investeringsfond. Opplæring Finansiering av elevpc er I elevpc-ordningen inngår elever, lærlinger, privatister. Det er i år kjøpt inn elevpc er altså en økning på 255 pc er mer enn det var estimert. Noe som betyr at det vil være en underdekning på kr 4,1 mill i forhold til budsjett. Andre årsaker til underdekningen er økte pcpriser, økte lisenskostnader og svak kronekurs. Merforbruket på elevpc påvirker handlingsrommet på øvrig IT-drift. I tillegg har utgiftene på driftsavtaler, linjeleie, serviceavtaler og lisenser økt det siste året. Fylkesrådmannen vil derfor forslå å styrke IT området med kr 3,8 mill samtidig som det må fortas innsparinger. Finansiering av ombygging Halden vgs avd Risum I forbindelse med Halden kommunes leie av undervisningslokaler på Risum har det vært nødvendig for Østfold fylkeskommune å forskuttere omgjøring/tilpasning av lokalene etter Halden kommunes behov. Disse omgjøringene/tilpasningene er kostnadsberegnet til kr 0,5 mill. Midlene vil bli tilbakebetalt i forbindelse med det fremtidige salget av Risum til Halden kommune, men krever vedtak om finansiering nå. Fylkesrådmannen foreslår at inndekning skjer ved bruk av midler avsatt på økonomiplanfondet. Øvrige investeringer under opplæringsområdet Basert på behov og aktivitet inneværende år anbefales det noen budsjettendringer på investeringssiden: Prosjekt Halden vgs samling av skolen på Porsnes - tidligfasearbeid Askim vgs skolebruksplanen - tidligfasearbeid Mysen vgs skolebruksplanen - tidligfasearbeid Budsjettbehov Kr 1,5 mill Kr 2,0 mill Kr 1,5 mill Kr 5,0 mill Midlene til tidligfasearbeid skal dekke planlegging og oppstart av arbeide med fremtidige utbygginger ved de tre nevnte skoler. Det foreslås at midlene overføres fra avsatt budsjett til Oppstart Fredrikstad. Her er det for inneværende år disponibelt kr 8 mill, og resterende kr 3 mill vil være tilstrekkelig for aktiviteten i høst. Fylkesrådmannen foreslår derfor at investeringsbudsjettet justeres i tråd med tabellen foran

57 Når det gjelder posten «Bedre Oppfylling» på kr 7,5 mill har denne ikke kommet til anvendelse inneværende år, da økningen fra 15 til 20 elever ble gjennomført kun på vg1 der det ikke var nødvendig med større bygningsmessige tiltak. Disse midlene vil det imidlertid bli behov for neste år når dette skal utvides til vg2 og på flere skoler/utdanningsprogram. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen kan ikke se at det er særskilte forhold pr august som skulle tilsi store negative utslag på samlet drift i Det synes å være god kontroll og fokus på økonomisk styring i alle våre virksomheter, og fylkesrådmannen legger til grunn at man fortsatt både administrativt og politisk holder økonomisk ansvarlighet høyt. Med de siste års regnskapsresultater, vil man allerede etter andre tertial kunne tillate seg å mene at det er grunn til å håpe på at også årets regnskap kan gjøres opp med et positivt resultat. Noe som ikke minste skyldes den gode skatteinngangen hittil i år. Det er viktig med sikte på å fortsatt sørge for avsetning til økonomiplanfondet og enklere kunne håndtere de betydelige økonomiske utfordringene vi står foran de nærmeste årene når gjeldsbyrden blir økende. Som det fremgår av rapporten, meldes det ikke om noe større endring, med unntak av en forbedring av prognosen for skatteinntekter og renteinntekter. Det foreslås kun noen mindre budsjettendringer for at budsjettet skal vær i bedre samsvar med faktisk aktivitet. Fylkesrådmannens anbefaling 1. Rammetilskuddet økes med kr 0,57 mill som følge av økt lærlingetilskudd, og rammeområde opplæring økes tilsvarende. 2. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å justere midler avsatt til premieinnbetalinger til hhv. Klp og Spk mellom ordningene. 3. Forskuttering av tilpasninger på Risum på kr 0,5 mill, finansieres ved bruk av økonomiplan fondet. 4. Det tilbakeføres ubrukte reserverte midler i regionalfondet på kr 0,88 mill, midlene reserveres Interreg EU-prosjektet i regionalt utviklingsfond. 5. Fylkesrådmannen forslår en tilleggsbevilgning på kr 1,5 mill til ordningen gammelt arkiv, finansieres av økonomiplan fondet. 6. Fylkesrådmannen forslår å styrke finansieringen av elevpc-ordningen med kr 3,8 mill, finansieres over økonomiplan fondet. 7. Investeringsmidler avsatt til Oppstart Fredrikstad reduseres med kr 5 mill og benyttes til å styrke hhv Halden vgs med kr 1,5 mill, Askim vgs med kr 2,0 mill og Mysen vgs med kr 1,5 mill til tidligfasearbeid med skolebruksplanen. 8. Finansiering av fylkesvegene økes med kr 3,9 mill, midlene inntektsføres fra økonomiplanfondet. 9. For lite avsatte investeringsmidler til Tannhelsetjenestens kompetansesenter ØST (TKØ) på kr 1,28 mill, midlene tas fra ubundet investeringsfond. 10. Tertialrapporten pr tas til orientering

58 Sarpsborg, 25. september 2017 Anne Skau fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til innstilling 1. Rammetilskuddet økes med kr 0,57 mill som følge av økt lærlingetilskudd, og rammeområde opplæring økes tilsvarende. 2. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å justere midler avsatt til premieinnbetalinger til hhv. Klp og Spk mellom ordningene. 3. Forskuttering av tilpasninger på Risum på kr 0,5 mill, finansieres ved bruk av økonomiplan fondet. 4. Det tilbakeføres ubrukte reserverte midler i regionalfondet på kr 0,88 mill, midlene reserveres Interreg EU-prosjektet i regionalt utviklingsfond. 5. Fylkesrådmannen forslår en tilleggsbevilgning på kr 1,5 mill til ordningen gammelt arkiv, finansieres av økonomiplan fondet. 6. Fylkesrådmannen forslår å styrke finansieringen av elevpc-ordningen med kr 3,8 mill, finansieres over økonomiplan fondet. 7. Investeringsmidler avsatt til Oppstart Fredrikstad reduseres med kr 5 mill og benyttes til å styrke hhv Halden vgs med kr 1,5 mill, Askim vgs med kr 2,0 mill og Mysen vgs med kr 1,5 mill til tidligfasearbeid med skolebruksplanen. 8. Finansiering av fylkesvegene økes med kr 3,9 mill, midlene inntektsføres fra økonomiplanfondet. 9. For lite avsatte investeringsmidler til Tannhelsetjenestens kompetansesenter ØST (TKØ) på kr 1,28 mill, midlene tas fra ubundet investeringsfond. 10. Tertialrapporten pr tas til orientering. Sarpsborg, 3. oktober 2017 Ole Haabeth fylkesordfører 14 58

59 Nøkkeltallsrapport låneportefølje og finansplasseringer - pr Østfold fylkeskommune jfr. "Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning" - trer i kraft 1. juli Forskriften JA NEI Er finansreglementet vedtatt i inneværende fylkestingsperiode? 2 X KRAV: Reglementet skal vedtas minst én gang i valgperioden Er reglementet vurdert av uavhengig kompetanse? 5 X Krav: Reglementet skal vurderes av uavhengig kompetanse. Er finansreglementet basert på fylkeskommunens egen kunnskap? 3 X Er det etablert rutiner for finansiell risiko? 8 X KRAV: Rutiner for vurdering av finansiell risiko skal etableres. Er rutinene fulgt? X Er alle lån etablert hos kilder hjemlet i Finansreglementet? Tillatte lånekilder: "bank, kredittforetak, sertifikat- og obligasjonslån". X Rapport "nå" : Rapport "forrige" : 31.aug jun.17 Sammensetning av passiva: Nå Forrige Krav/limit Andel lån med fast rente: 48 % 48 % Minimumskrav: - Andel lån med flytende rente: 52 % 52 % Minimumskrav: - herav rentesikret for resten av % 0 % herav rentesikret for % 0 % Gjennomsnittlig rentebinding (durasjon): 2,57 2,64 Min.-/makskrav: Porteføljens følsomhet 2,53 2,59 Andel største enkeltlån i porteføljen: 17 % 17,00 % Maksimalgrense: 35 % Gjennomsnittlig porteføljerente: 2,82 % 2,82 % Anslag renteutgift 2017 (mill kroner) 57,63 58,42 Budsj. renteutg. Anslag renteutgift 2018 (mill kroner) 61,94 63,99 Budsj. renteutg. Innløsningsverdi renteswapper(i prosent). Negativ verdi kommer i tillegg til pari kurs, mens positiv verdi kommer til fradrag til pari kurs. -4,15 % -4,3 Innløsningsverdi renteswapper(i mill kroner). Negativ verdi kommer i tillegg til pålydende gjeld, mens positiv verdi kommer til fradrag til pålydende gjeld Andel lån som skal refinansieres innen 1 år 10,00 % 10 Maksgrense 40 % Kommentar til "vesentlige markedsendringer": Ingen vesentlige markedsendringer. Sammensetning av aktiva: Nå Forrige Krav/limit Status I. Likviditetsreserven: kr. Y kr. X Minimum ift likviditetsbehov 30 dager Herav plassert i bank kr. Y kr. X Minimum andel i bank 100 % II.Overskuddslikviditet: 1032,8 881,4 Begrensninger / krav i finansreglement: Forvaltningen av overskuddslikviditet a. bankinnskudd 1. Inntil 50 MNOK, minimum rating BBB, FK> 10 MRD Maksimalgrense: 50 MNOK 2. Inntil 250 MNOK, minimum rating A Maksimalgrense: 250 MNOK 3. Ubegrenset, hovedbank og bank med min. rating > AA Maksimalgrense: - 4. <50% kan ha tidsbinding inntil 12 mnd Maksimalgrense 50 % b. rentefond PM-fond - lav risiko, 0-100%, max 15% av fondets FK 105,2 103,7 Maksimalgrense 100 % OK PM-fond, 0-70%, max 10% av fondets FK 172,6 170 Maksimalgrense 70 % OK Obligasjonsfond 0-2, 0-50%, max 10% av fondets FK 393,2 385,8 Maksimalgrense 50 % OK Obligasjonsfond 2-4, 0-30%, max 10% av fondets FK 14,6 14,2 Maksimalgrense 30 % OK Internasjonalt OF, 0-10%, max 10% av fondets FK 0 0 Maksimalgrense 10 % OK Andre rentefond 0 0 Maksimalgrense 0 % OK c. sertifikater og obligasjoner 1. Sertifikater. Diverse begrensninger, se finansreglement 2. Obligasjoner. Diverse begrensninger, se finansreglement III. Langsiktige finansielle aktiva kr. Y kr. X * Se "Kommentar til rente- og nøkkeltallsrapport". 59

60 ARBEIDSOPPDRAG 2. tertialrapport 2017 Dokument for oppfølging av arbeidsoppdrag for Status på arbeidsoppdragene skal følges opp både i tertialrapporten og i årsberetningen. Regional Resultatmål og arbeidsoppdrag 2017 Funksjonene 4202 Fylkesplan, 7152 Analyse og GIS, 7155/56 Regionale planer / Kommunale planer og 7161 Friluftsliv Oppfølging av Regional planstrategi Rullere eller bistå i rulleringen av følgende regionale planer: Fylkesplanen, RTP, Fysisk aktivitet-planen og kulturplanen. Bistå i sluttarbeidet av rulleringen av regional plan forskning, innovasjon og næringsutvikling Videreutvikle Regional planstrategi og handlingsprogrammer til regionale planer som styringsverktøy, koblet til Økonomiplan og øvrige styringssystemer i ØFK. Videreføre prosjektet Samfunnssikkerhet i planleggingen i Østfold, fase 3: Rullering av fylkesros og avstemming mot fylkesplanen Prioritert oppfølgingsområde - Kompetanseutvikling Bidra i utrednings- og prosessarbeidet til kommune- og regionreformen Produksjon og utvikling av statistikk, analyser og kart til fylkeskommunale tjenester og analyser. Bidra i utviklingen og arbeidet i Næringsriket Østfold. Prioritert oppfølgingsområde - Fortetting, byutvikling og vern Avslutte arbeidet med arealregnskap i Østfold. Videreutvikle byutviklingsnettverket for planleggere og folkehelse med fokus på sosiale ulikheter. Delta i Forum for Stedsutvikling. Status pr Alle planene er godt i gang med rulleringen. RTP har forskjøvet framdrift så den samsvarer med fylkesplanens. Denne er sluttført og vedtatt. Handlingsprogrammet skal utarbeides i høst. Regjeringen har vedtatt at handlingsprogrammene ikke behøver rulleres, kun vurderes årlig. Fylkesrådmannens ledergruppe har satt i gang endringsarbeid på overordnede økonomidokumenter med virkning fra Prosjektet startet i 2014 og løper ut FylkesROS er i sluttføring og vil være et vedlegg til fylkesplanen. Koblingen vil sikres både i samfunnsdelen og arealstrategien i fylkesplanen. Det er tett samarbeid med fylkesmannen om dette gjennom prosjektet. Det har ikke vært behov for bistand foreløpig i Østfold analyse har produsert. Det er tett dialog mellom nærings- og planseksjonen, slik at informasjonsflyten er god og behovene sikres i møten. Næringsriket er referansegruppe for rulleringen av fylkesplanen. Det søkes en løsning på om det gjenstående regnskapet i Mosseregionen kan løses høsten Nettverket har vedtatt en handlingsplan for 2017 og iverksatt denne. Det deltas etter behov. 60

61 Funksjonene 4202 Fylkesplan, 7152 Analyse og GIS, 7155/56 Regionale planer / Kommunale planer og 7161 Friluftsliv Prioritert oppfølgingsområde - Transport og fysisk aktivitet Delta i bypakkearbeidet for oppgradering av vegnett, bane og gang- og sykkelvegnett i Nedre Glomma, inklusive fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikken. Være aktiv partner i Samarbeidsavtalene for areal- og transportplanlegging i Nedre Glomma og i Mosseregionen Delta i arbeidet med jernbanesatsingen gjennom Østfold. Delta i Osloregionens faggruppe for ATP. Delta i KVU`er, utredninger og prosesser om Stor-Oslos areal- og transportutfordringer Bidra til økt fysisk aktivitet gjennom sikring av nærfriluftsområder, samt stimulering til økt friluftsliv og tilrettelegging for gående og syklende Ivareta og videreutvikle veilednings- og forvaltningsoppgavene Behandle kommunale planer og bidra til å styrke kommunenes plangrunnlag fortløpende, der følgende vektlegges: * Klimatilpasning, beredskap og sårbarhet * Tilgjengelighet til kollektivtrafikk og utvikling av kollektivknutepunkter, inkludert nytt dobbeltspor Oslo- Halden * Gode forhold for gående og syklende * Transformasjon og fortetting med kvalitet * Gode og attraktive bo- og leveområder med grønne områder i og rundt byer og tettsteder for rekreasjonsformål * Hensyn til barn og unge og universell utforming i arealplanleggingen Status pr Planseksjonen deltar både i arbeidsgrupper og i koordineringsgrupper i Bypakke Nedre Glomma. Arbeidet er arbeidsintensivt og avansert, hvilket krever stor ressursinnsats. Øfk er aktiv partner. Planseksjonen har koordinatoransvar for avtalen i Nedre Glomma. I Mosseregionen bidrar planseksjonen i selve planarbeidet. Det deltas i alle nødvendige arbeidsgrupper og vurderinger. Arbeidet samkjøres med bypakkearbeidet. Plansjefen leder faggruppa. Samordnet arealog transportstrategi ble vedtatt i 2016 og ligger til grunn for rulleringen av fylkesplanen. Øfk deltar der det er naturlig og nødvendig. Plan- og miljøseksjonen bidrar faglig for å få sikret statlige områder, driver nettverk og deler informasjon, samt arbeider for gang og sykkel. ØFK skal ihht Plan- og bygningsloven (PBL) gi uttalelser og veiledning til kommunenes planer. Vi skal sikre både nasjonale og regionale interesser. Planseksjonen koordinerer og innhenter faglige innspill fra de andre sektorene og utformer uttalelsene fra ØFK. Det skal også gis uttalelser til kommunenes temaplaner/kommunedelplaner. Her er det prioritert å kun gi uttalelser hvis fagseksjonene har innspill. Av ressurshensyn behandler planseksjonen kun et fåtall dispensasjoner etter pbl, Det har ikke vært klaget på dispensasjonsvedtak i strid med ØFKs anbefalinger. * God tilgjengelighet for allmennheten langs kyst og vassdrag * Friluftstiltak og informasjon om vilt og fiskeforvaltning 61

62 Funksjonene 4202 Fylkesplan, 7152 Analyse og GIS, 7155/56 Regionale planer / Kommunale planer og 7161 Friluftsliv * Sikre nærfriluftslivsområder og sikre bilfri tilgang friluftsområder Status pr * Helse i plan forankring av folkehelsearbeid i alt planarbeid Videreutvikle vår kompetanse og våre verktøy innen statistikk, analyse og GIS, inkl. KOSTRA-rapportering og folkehelseoversikten, for å bidra til felles planforutsetninger og styrke kommunenes plangrunnlag. Arrangere inntil 4 Planforum planfaglige og tverrsektorielle konferanser Arrangere og drifte Regionale planmøter annenhver uke arena for drøfting av aktuelle planfaglige problemstillinger og konkrete planarbeid Følge opp friluftsansvaret og forvaltningsansvaret for jakt og fiske Koordinere kartleggingen og verdisettingen av grønnstruktur og friluftsområder i kommunene. Etablere og drifte regionalt nettverk for friluftsliv. Videreutvikle og drifte Turkart Østfold. Øke interessen for, og deltakelsen i, jakt og fiske i Østfold Forvaltningsoppgaver knyttet til jakt på jaktbare arter og innlandsfiske. Herunder rapportering til Miljødirektoratet. Øke kunnskapen om det biologiske mangfoldet, som grunnlag for arealplanlegging og artsforvaltning, herunder jakt og fiske Være pådriver for turskiltprosjektet Legge til rette for friluftsliv gjennom samarbeidet med lag og foreninger og Oslofjorden friluftsråd, inklusive drift av Skjærgårdstjenesten. Østfold analyse er i en brytningstid. På grunn av pensjonering søkes det etter nye løsninger fra Det har vært arrangert 2 Planforum hittil i år, med hhv. Fylkesplanen og regionale planer som tema. I høst planlegges det 1-2 Planforum, hvorav det første er del av medvirkningsprosessen til fylkesplanen. Møtene er fullbooket og er en populær arena for tidlig drøfting, samordning og avklaringer fra regionale myndigheter. Miljødirektoratet ga midler til prosjektet også for 2017, som blir siste år. 14 kommuner deltar i prosjektet, av disse er 3 helt ferdige. Nettverket hadde møte i mai. Det har vært aktivitet ihht. handlingsplanen. ØFKs ressurser bidrar til koordinering og kompetanse for kommunenes tilretteleggelse og aktiviteter. Søknader behandles i tråd med lovverket og regional plan, og rapporteres. Det er tatt initiativ, gitt støtte til og kjøpt inn undersøkelser og kartlegging. Øfk deltar i to prosjekter, kysttorskprosjektet og Østfolds flora, i tillegg til pågående prosjekter innenfor vilt og fiskeforvaltning. Gjensidigestiftelsen, Øfk og frivillige spleiser på prosjekter for enhetlig turstiskilting i Østfold. Prosjektet avsluttes i Tilskudd til skilting og merking av turstier videreføres som en permanent del av spillemiddelordningen. Det har vært godt samarbeid med disse organisasjonene. 62

63 Funksjonene 4202 Fylkesplan, 7152 Analyse og GIS, 7155/56 Regionale planer / Kommunale planer og 7161 Friluftsliv Legge til rette for friluftsaktivitet langs vassdragene, bl.a. gjennom samarbeid med Kanalselskapet, Haldenvassdraget. Status pr Kanalselskapet får tilskudd for å tilrettelegge langs vassdraget. Funksjonene 4801 Folkehelsearbeid Delmål folkehelsearbeid Status pr Befeste og konkretisere samarbeidet mellom sektorer / fagområder i fylkeskommunen gjennom å følge opp en tverrsektoriell folkehelsestrategi. Videreutvikling av partnerskapet, herunder oppfølging av partnerskapsavtaler. Arbeide for å styrke forskning innenfor folkehelse og med et spesielt fokus på å redusere sosiale ulikheter i helse, samt fornye partnerskapsavtalen med Høgskolen i Østfold. Arbeider for å imøtekomme flere av målsettingene i tverrsektoriell folkehelsestrategi, deriblant helsekonsekvensvurderinger av politiske vedtak og kompetanseoppbygging. Det er inngått partnerskapsavtaler med alle kommunene i Østfold om Østfoldhelsa og med Høgskolen i Østfold. Det er påbegynt et arbeid for å revidere avtalen med sykehuset. Forskningsperspektiver er ivaretatt i RØREprosjektet og i det nye nasjonale folkehelseprogrammet om rus og psykisk helse. I tillegg er det prioritert i ny samarbeidsavtale med Høgskolen i Østfold, samtidig som samarbeidet med NMBU er forsterket. Styrke satsningen på utjevning av sosiale helseforskjeller, herunder følge opp arbeidet med «Inkluderende Østfold bedre levekår for alle». Oppfølging av folkehelseforskriften Utvikle lavterskeltiltak og stimulere til trygge lokalsamfunn Lede og gjennomføre det treårige prosjektet «Helsefremmende lokalsamfunn: Kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse». Herunder videreutvikling av samarbeid med Høgskolen i Østfold for å sikre gode støttefunksjoner overfor kommunene. Oppfølging av samarbeidsavtale mellom Østfold fylkeskommune og Inspiria. Arbeidet er prioritert i flere deler av fylkeskommunens organisasjon, og det rapporteres løpende til politisk ledelse på «Inkluderende Østfold». Arbeid for å videreutvikle videregående skoler som nærmiljøarenaer er prioritert, samt et forsterket fokus på å legge forholdene til rette for frivillighet. Forskriften følges løpende opp, i tillegg til at «Oss i Østfold» er utarbeidet som en første versjon. Det er også laget en kunnskapsrapport i tilknytning regional plan om fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Dette ivaretas gjennom ulike prosjekter, samt i vårt planarbeid. Ikke minst er det prioritert innen RØRE-prosjektet, med fokus på kosthold og fysisk aktivitet. Prosjektet er i rute og styringsgruppen holdes orientert om fremdriften. Det samarbeides løpende med Inspiria om oppfølging av samarbeidsavtalen. 63

64 Funksjonene 4801 Folkehelsearbeid Delmål folkehelsearbeid Status pr Lede tre nettverk på henholdsvis helsefremmende grunnskoler, videregående skoler og barnehager Starte forberedelsene til en befolkningsundersøkelse i 2017/2018 Arbeide for økt fysisk aktivitet blant barn og unge, herunder mer fysisk aktivitet i videregående skole Arbeide for et sunt kosthold blant barn og unge, deriblant gjennom innsats for sunnere kantiner på videregående skoler. Prioritere arbeid for å forebygge psykiske plager og rusbruk, deriblant gjennom oppfølging av et fylkesnettverk omkring de samme temaene. Østfold fylkeskommune skal formidle erfaringer og kunnskap/forskning om folkehelsearbeid til nasjonalt og kommunalt nivå Delta i og følge opp forpliktelser i internasjonale nettverk. Rådgivning og veiledning til partnerne i Østfoldhelsa. Lage årsmelding for Østfoldhelsa Fordele regionale folkehelsemidler Søke om deltagelse i et nytt, nasjonalt folkehelseprogram Ta del i fylkesplanarbeidet, rullere regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv og igangsette arbeidet med å rullere ny regional folkehelseplan. Utrede samarbeid med WHO Europa om en eventuell satsning for å fremskaffe mer kunnskap om kontekstuelle faktorers innvirkning på arbeid for å redusere sosiale ulikheter i helse. Gjennomføre konferanse om Ung Data Lede arbeid med et bynettverk som fokuserer på levekårsutjamning Alle tre nettverk er i gang, og møtes en til to ganger i halvåret. Avsatte midler foreslås overført til fond for bruk i De første forberedelser begynner like fullt høsten Arbeidet ivaretas først og fremst gjennom prosjekt RØRE, der 42 skoler er med, herunder 8 videregående skoler. Arbeidet ivaretas først og fremst gjennom prosjekt RØRE og gjennom nettverk for kantineansatte. Skolene jobber med å oppfylle statens retningslinjer for kantiner. Vi venter på utlysning av nytt anbud for matvarer. Arbeidet er fulgt opp i samarbeid med Fylkesmannen i Østfold og har blant annet resultert i en konferanse om ung data høsten Østfold fylkeskommune er representert i nasjonale arbeidsgrupper hvor erfaring nedenfra formidles. I tillegg har høgskolen i Østfold på ulike måter forpliktet seg til å innarbeide folkehelseperspektiver i undervisning. Forpliktelsene i Sunne kommuner, WHO Healthy Cities og WHO Regions for Health Network følges opp løpende. Det er gjennomført en rekke møter med kommuner, i tillegg til konferanser og seminarer. Det er satset på kompetanseoppbygging om frivillighet, der også frivillige organisasjoner har vært målgruppe. Årsmeldingen er behandlet i fylkestinget. Regionale folkehelsemidler på 1,8 millioner er fordelt. Søknaden er innvilget, og Østfold har mottatt tilsagn om 35 millioner kroner fordelt på fem år. I tillegg går fylkeskommunen inn med egne egenandeler. Det er ledet en prosess for å rullere fylkesplanens folkehelsedel, mens regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet vil bli sendt på høring innen utgangen av året. NMBU er involvert i arbeidet, og det er inngått en egen samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen, høgskolen i Østfold og NMBU. Det ser ut til å resultere bl.a. i at en professor ved NMBU hospiterer hos WHO sitt kontor i Venezia. Konferansen gjennomføres i oktober. Bynettverket i Østfold hadde oppstart i september Seks bykommuner, 64

65 Funksjonene 4801 Folkehelsearbeid Delmål folkehelsearbeid Status pr Husbanken, Fylkesmannen i Østfold og HiØ. Opprettet arbeidsgruppe og utarbeidet handlingsplan for Fire møter årlig, 3 gjennomførte møter i 2017 pr Funksjonene Kulturminnevern Arbeidsoppdrag / tiltak 2017 Status pr Forvaltning Videreutvikle satsingsområder og igangsette nye tiltak som forutsatt i Kulturminneplanen. Bidra til at kommunene sikrer bevaring av og tar selvstendig hensyn til kulturminner og helhetlige kulturmiljøer i sin arealplanlegging ved aktiv bruk av mulighetene som ligger i plan- og bygningsloven. Motivere kommunene til istandsetting og vedlikehold av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer i eget eie. Bidra til kunnskapsheving blant saksbehandlere i kommunene om sammenhengen mellom kulturminner, kulturmiljøer og kommunal planlegging, Stimulere kommunene til å utforme og forbedre egne kulturminneplaner. Støtte opp under nye byantikvarer i Moss og Fredrikstad. Ivareta undersøkelser og registrering knyttet til arkeologiske oppdrag. ØFK har også forenklet dispensasjonsmyndighet etter kulturminneloven, dvs ØFK kan selv dispensere og gjøre utgravninger av mindre omfattende karakter der dette er nødvendig. Dokumentasjon Fortsette oppdateringen av og ha rutiner for kontinuerlig oppfølging og drift av Askeladden, og styrke informasjon til og samarbeid med kommunene om aktiv bruk av basen. Følge opp og bidra til «Beredskapsgruppa for industridokumentasjon i Østfold», etablert i Begrensete muligheter til nye utviklingsprosjekter ut fra ressurssituasjonen. Revidering av Kulturminneplanen planlagt startet opp i Kontinuerlig formidling, informasjon og rådgivning i kommunene, både rettet mot ledelse og saksbehandlere. Det er viktig at vi kan gi tydelige innspill tidlig i planprosessene, noe vi i stor grad har lykkes med. Igangsatt runde med møtevirksomhet med kommunene i august som tar sikte på å bedre kunnskapsnivået om forvaltning i kommunene. Viktig også som effektiviseringstiltak i ØFK. Igangsatt arbeid med kommunal kulturminneplan i Spydeberg i I tillegg pågår arbeid med kulturminneplaner i Fredrikstad, Rømskog, Rygge og Trøgstad. Hvaler og Moss kommune har sendt sine planer ut på offentlig ettersyn, men de er ikke endelig vedtatt. Finansiell støtte fra Riksantikvaren administrert gjennom ØFK. Faglig oppfølging fra ØFK. Det er viktig å komme tidlig inn i prosessene og gi tydelige og løsningsorienterte tilbakemeldinger. Innarbeidet samarbeidskultur og tett samarbeid med kommuner, planleggere og utbyggere, samt Riksantikvaren og Kulturhistorisk Museum (UIO) er viktig. Økonomisk utfordring mht registreringer i enkelte tiltak det offentlige skal bekoste selv. Store samferdselsprosjekter krever store ressurser på arkeologisiden. Prioritering av oppdatering av bergkunstdata, da vi har fått kr 0,5 mill i støtte fra Riksantikvaren. Innlagt 59 nye bergkunstlokaliteter i av feltene i Askeladden er kontrollregistrert i felt i Samarbeid med Østfoldmuseene. Drift og funksjon av gruppa er avhengig av ressurser. Gruppa har jevnlige møter. Ingen utrykninger så langt i

66 Funksjonene Kulturminnevern Arbeidsoppdrag / tiltak 2017 Status pr Følge opp og dokumentere fredete gjenstandsfunn som skal innleveres FK som førsteinstans, samt følge opp øvrig mottatt informasjon om kulturminner i fylket. Bygningsvern Videreutvikle rådgivnings- og veiledningsfunksjoner, og ha tilstrekkelig kapasitet til å ivareta statlige krav og eiernes behov i forhold til fredete bygg og anlegg. Følge opp og videreutvikle rådgivnings- og veiledningsfunksjoner i forhold til verneverdige bygg og anlegg, og ha tilstrekkelig kapasitet til å hjelpe kommunene i forhold til deres kulturminneansvar. Ivareta tilskuddsfordeling, og arbeide for bedre rammebetingelser og økte tilskudd til private eiere av fredete og verneverdige bygninger og anlegg. Etablere Østfolds Gule Liste», dvs en oversikt over særlig verneverdige bygninger og anlegg, som redskap for styrket vern og vedlikehold. Vil gi kommunene og forvaltningen bedre forvaltningsgrunnlag og større forutsigbarhet i planleggingen. Bidra til gjennomføring av Riksantikvarens fredningsstrategi, og oppfylle bestilling fra Riksantikvaren når det gjelder Østfold, deriblant utarbeide fredninger knyttet til signaler fra Riksantikvaren. Skjøtsel og tilgjengeliggjøring av kulturminner Kontinuerlig aktivitet. Økt pågang fra metallsøkere i fylket har gjort at innleverte funn stadig eskalerer. Vi bruker mellom ett og to månedsverk på henvendelser, funnmottak, oppfølgende befaringer etc. knyttet til metallsøk. I tillegg kommer alt arbeidet knyttet til ordinære innmeldinger av gjenstandsfunn og funnsteder. Samarbeid med Riksantikvaren og eierne. Økt pågang, bla grunnet en mer profesjonell og brukerrettet regional kulturminneforvaltning. Statlige krav de siste årene har medført større arbeidsbyrde for fylkeskommunen. Det gjelder både rapportering til Riksantikvaren og oppfølging av eierne på forskjellig vis. Samarbeid med kommunene og Norsk kulturminnefond. Manglende kompetanse og oppfølging i mange av kommunene innebærer at Østfoldsamfunnet har stort forbedringspotensial. Det er utarbeidet et veiledende foredrag, som skal inngår i møter med kommunene, og tar for seg rollefordelingen i kulturminnevernet, hva fylkeskonservator skal ha oversendt etc. Ønskes utviklet som digitalt verktøy for kommunene. Seksjonen har ansatt en ny konservator knyttet til nyere tids kulturminner fra 15.aug Statlige og fylkeskommunale midler. Aktiv rådgiving og bistand til eiere bidrar til økt bevissthet om/etterspørsel etter fylkeskommunen som ressurs på området. Antall søkere og søknadssum/behov er generelt økende, med større gap mellom avsatte pengepotter og behov for støtte. ØFKs tilskuddsordning til private verneverdige bygg og anlegg er økt med kr. 0,5 mill for Riksantikvaren har for 2016 og 2017 til sammen bevilget kr ,- til refundamentering av den fredete Kongegården i Halden. Dette store prosjektet er i rute. Det foreligger utkast til oversikt over bygninger og anlegg som kan være aktuelle. Arbeidet er satt på vent over flere år grunnet kapasitetsmessige forhold. Prosjektet ønskes restartet i Samarbeid med Riksantikvaren. Fredninger er en arbeidskrevende prosess. Avventer fredningsvedtak for Store Råholmen fra Riksantikvaren. Det er utarbeidet fredningsforslag for Grønli gård på Jeløya. Halden gamle fengsel og politistasjon ble offisielt fredet av Riksantikvaren forsommeren

67 Funksjonene Kulturminnevern Arbeidsoppdrag / tiltak 2017 Status pr Videreføre og videreutvikle samarbeidet med kommunene om skjøtsel og tilrettelegging av utvalgte fornminner, bidra til at kommunene tar større ansvar for skjøtsel og tilrettelegging av kulturminner i egen kommune bl.a. gjennom inngåelse av forpliktende, langsiktige skjøtselsavtaler. Skjøtsel og tilgjengeliggjøring i kommunene iflg. Planen for Se Østfold kulturminner, som er forlenget til Der det er mulig skal fysisk tilrettelegging og fremfinning i felt være hensiktsmessig og funksjonell for alle brukergrupper. Påvirke og drive rådgivning ved tilrettelegging av bygninger for alle brukergrupper. Regional utvikling Bidra til utvikling av tiltak og aktiviteter i tilknytning til Solbergtårnet. Videreutvikle sammenhengen med tilrettelagte kulturminner i landskapet - Oldtidsruta. Iverksette skjøtsel og tilgjengeliggjøring av utvalgte kulturminner, og påvirke kommunene og andre til å prioritere virkemidler og ressurser til formålet. Bidra til tilfredsstillende skilting av og fremfinning til kulturminner fra veinettet. Verdiskapingsprosjektet «Middelalderen i Østfold kirkesteder og pilegrimsleder» (SMK PS 16/2012). Følge opp Haldenvassdragets kanalselskap og utviklingen av Haldenkanalen. Følge opp stiftelsen Spydeberg prestegård. Bistå historielagene, Fortidsminneforeningen og andre frivillige i deres arbeid for Østfolds kulturarv. Det arbeides for å ferdigstille Pilegrimsleden gjennom Halden høsten Skjøtselsavtale mellom fylkeskommunen og Halden kommune signert juli Kontinuerlig vedlikehold og skjøtsel av stier på områder med adkomst tilrettelagt for rullestolbrukere. Utstilling med formidling av Østfolds helleristninger ble åpnet i Solbergtårnet april Arrangement med guidet helleristningstur i Skjeberg holdes høsten Arbeidet med videre utvikling av formidlingen ved Solbergtårnet fortsetter høsten Skal fylkeskommunen gå inn med midler og bistand til kommunene må kommunene selv også forplikte seg til et kulturminneansvar. Vi forhandler kontinuerlig med kommunene om inngåelse av tiårige skjøtselsavtaler og oppfølgingen av eksisterende avtaler. Pilegrimsleden i Halden er snart ferdig merket, skjøtselsavtaler er utarbeidet og signert, informasjonsskilt er under produksjon. ØFK bidrar med finansiell og kulturminnefaglig støtte. Riksantikvaren bidrar med store summer til ivaretakelsen av kulturmiljøet. Fylkeskommunen er politisk representert ved styreformann i selskapet der fylkeskonservator er observatør. ØFK bidrar med finansiell og kulturminnefaglig støtte. Prosjektet er en suksess og viser det kulturhistoriske Østfold. Godt administrert av stiftelsen. Videre vedlikehold av hageanlegget er en økonomisk utfordring i og det jobbes mot å få på plass en gartner. Samarbeid stort sett i enkeltsaker. ØFK bidrar med driftsstøtte til Østfold historielag og Fortidsminneforeningen avd. Østfold i Funksjon 7600 Museer Arbeidsoppdrag / tiltak 2017 Status pr Følge opp fylkeskommunens ansvar og rolle i forhold til Østfoldmuseene med hensyn til strategi, organisasjon, drift og funksjon. Sørge for at Østfold fylkes bildearkiv får best mulige vilkår. Oppfølging av ny eierstrategi for Stiftelsen Østfoldmuseene, jf. vedtak Eierforum der ØFK er representert. To møter årlig med museenes ledelse, knyttet til fylkets økonomiplan og budsjettbehandlingen. Fra 67

68 Funksjon 7600 Museer Arbeidsoppdrag / tiltak 2017 Status pr Bidra til gode strategier, rutiner og funksjonell drift av Trollull felles gjenstandsmagasin. Gi Museumstjenesten innenfor gjenstandsforvaltning på Trollull best mulige vilkår. Bistå lokalmuseene, også de som ikke er støtteberettigete rent driftsmessig. ØFKs side jobbes det aktivt med å få til bedre forvaltning av Store Dal kultursenter. ØFK bidrar med tilskudd til drift av Trollull og står for vedlikehold av bygningen som er i fylkeskommunens eie. Arbeidet med å registrere samlingene fortsetter. ØFK bidrar med antikvarisk rådgivning og forvaltning av støtteordninger til museale kulturminner og tiltak. Tilskuddsforvaltning. Bidra til vedlikehold av museenes antikvariske bygninger. Museenes egen bygningsmasse ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Lite antikvarisk kompetanse innenfor museene og svært begrensete økonomiske midler til vedlikehold. At håndverkerne i østfoldmuseene er samlet i en driftsavdeling er positivt for bygningsvedlikeholdet. Stillingen som teknisk konservator i museumstjenesten, er fra sommeren 2017 besatt med en person som har høy kompetanse. Samarbeidet med denne personen om ivaretagelse av museenes bygninger er godt. Funksjon 7013 Landbruk Funksjon Miljøarbeid, vannforvaltning og klimanettverk Arbeidsoppdrag / tiltak 2017 Status pr Landbruk og fiskeri Delta i utvikling av Regionalt Bygdeutviklingsprogram (RBP), og bruke strategiene i arbeidet med årlig tildeling av RK-midler (rekruttering og kompetanseheving i landbruket). Følge opp, revidere og iverksette årlig handlingsplan for RK-midler, herunder bidra inn i vedtatte arr. som Nyskapingskonferansen, likestillingsarr. etc. Følge opp, vedlikeholde og utvikle landbruksfaglig og beslektede nettverk lokalt, regionalt og nasjonalt Med bakgrunn i foreløpig rapport om interesse fra de øvrige Oslofjordfylkene og mulig svensk samarbeid rundt fiskeriutdanning ved Kalnes vgs, utredes videre Bidra i utvikling av næringsutviklingsprosjekter innen fiskeri og akvakulturnæring Følge opp og bidra til utvikling av tilbud som dekker framtidig kompetansebehov i landbruket Bidra til å fremme bruken av økologiske produkter ved de fylkeskommunale kantiner Gjeldende RBP er videreført for 2017 og handlingsplan for bruk av rekrutterings- og kompetansehevingsmidler er utarbeidet på bakgrunn av dette. Tildelt fra LMD kr 0,76 mill. Deltaker i årets Nyskapingskonferanse og landbrukshelga. Deltatt på møter i Grønn forskning - Oslofjorden, Mat og reiselivsforum, Regionalparken Haldenkanalen, Guldkorn, mfl. Det er fattet vedtak om å arbeide videre med saken, søke samarbeid med andre fylker, og legge aktivitetene til Kompetanseforum Østfold. Videre fremdrift er knyttet til revisjon av skolebruksplanen. Bidratt inn i arbeidet med å få lærekandidatordningen godkjent på lik linje med lærlingeordningen innenfor fiskerifag. Tildeling av rekruttering og kompetansehevende midler til diverse aktører for dekning av dagsaktuell/fremtidig kompetansebehov i landbruket Etablert samarbeid med folkehelsa for å øke fokus på bærekraftige måltider. Etablert kontakt med org. Matvalget for å 68

69 Funksjon 7013 Landbruk Funksjon Miljøarbeid, vannforvaltning og klimanettverk Arbeidsoppdrag / tiltak 2017 Status pr Bidra aktivt inn i aktuelle prosjekter for å synliggjøre landbrukets rolle og muligheter som sentral utviklingsaktør Bioøkonomi bidra til at landbruket deltar og blir en synlig aktør på området Klima og energi Lede Klima Østfold-samarbeidet, samt delta i og følge opp handlingsprogram for klima og energi Følge opp strategi for fornybare drivstoff Sekretær for Energiforum Utvikle Østlandssamarbeid innenfor Biogass-satsing, bl. a. ved å utvikle prosjektsøknader og delta i Biogass Oslofjord, samt delta i interreg-prosjektet Hela Gröna Vägen. Delta i Nordsjøkommisjonens arbeidsgrupper Følge opp arbeidet med solenergi og «Solfylket Østfold», blant annet gjennom Interreg-prosjektet Coben Bærekraftig forbruk og avfall Arbeide for økt bruk av matavfall til biogass Bidra i arbeidet med å utarbeide en felles avfallsstrategi for Østfoldkommunene øke kunnskapen om hvordan kantinemat kan bli både sunnere og bedre for omgivelsen. Deltatt i arbeidet med revisjon av Verdiskapingsrapporten for landbruket, samt deltatt i andre prosjekt, så som regionalparken Haldenkanalen, Guldkorn. Mat og reiseliv i Osloregionen osv. Følge opp og benytte bioøkonomistrategien der det er naturlig for landbrukets aktører, bl.a gjennom å invitere til deltakelse i kompetansemeglerutdanningen og Kompetanseforum Østfold. Løpende i henhold til plan. Samarbeidet forlenges fra og med forutsatt vedtak hos flertall av medlemmene. Det forberedes felles prosess for rullering av Klima- og energiplaner for mange av kommunene og fylkeskommunen. Organiseres gjennom «Fossilfri2030»; god progresjon knyttet til elbil og ladeinfrastruktur. Arbeidet med biogass er koblet til samarbeidet Biogass Oslofjord og Interregprosjektet Biogas2020. Startet dialog med ulike aktører knyttet til hydrogen. Økende satsing på fossilfrie maskiner (Klimasats-midler). Deltakelse i prosjektet Bio4fuel kompetansesenter for fornybare drivstoff. Løpende. På mandat fra årsmøtet har styret i Energiforum Østfold ar vedtatt å utvikle ny strategi. Prosessen pågår høst vår Se «fornybare drivstoff». Forbereder saksframlegg for vurdering av og mulig videreføring av Biogass Oslofjord, og har sendt «Expression of interest» til Interreg Nordsjøprogrammet for nytt biogassprosjekt Har deltatt i marin gruppe, skal nå inn i klimagruppen, med første møte i oktober. Har gjennomført solkonferanse med fokus på landbruket. Gjennomføres via Biogass Oslofjordsamarbeidet og Biogas2020-prosjektet Felles avfallstrategi er ikke lenger aktuelt, da det p.t arbeides med felles 69

70 Funksjon 7013 Landbruk Funksjon Miljøarbeid, vannforvaltning og klimanettverk Arbeidsoppdrag / tiltak 2017 Status pr Miljøarbeid i Østfold fylkeskommune ettersorteringsanlegg ved Frevar for de aller fleste av Østfold kommunene Videreutvikle Miljøfyrtårnordningen i egen organisasjon Fylkeshuset er sertifisert, men har avvik som må lukkes før endelig sertifikat utstedes. Kalnes vgs er ferdig sertifisert. Mysen tannklinikk er i prosess. Følge opp Fair Trade-arbeidet til Østfold Fylkeskommune Gjennomføre kartlegging av CO2- utslipp fra egne virksomheter Vannforvaltning Årlig oppsummering om tiltaksstatus, samordne rapportering til ulike myndigheter Rapportere til Klima- og miljødepartementet på gjennomføring av den regionale planen Arrangere og gjennomføre møter i Vannregionutvalget og styringsgruppen for Vannregion Glomma. Koordinere arbeidet med forvaltningsplan og tiltaksprogram for Vannregion Glomma. Koordinere og lede samarbeidsgruppen for fylkeskommuner i Vannregion Glomma, samt lede og delta i prosjektlederforumet Delta i vannområdeutvalgene og i arbeidsgrupper i Morsa, Haldenvassdraget og Glomma sør for Øyeren, Enningdalsvassdraget. Vurdere form på og etablere nytt samarbeid i Ytre Oslofjord. Delta og følge opp arbeidet i VRM-nettverket og i prosjektgruppe under direktoratsgruppen for vannforskriften. Oppdatere og videreutvikle informasjonsformidlingen om vannforvaltningsarbeidet via Vannportalen. Holde kontakt og samarbeide med Västerhavets vattendistrikt. Informasjonsarbeid - og oppfølging ift. prosess mot vannområdene i Østfold. Etablert en felles møteplass med fairtradekommunene Moss, Fredrikstad, og Sarpsborg,samt Fairtrade Østfold. Sammen med Fairtrade Østfold er landbrukets organisasjoner i Østfold besøkt. Avholdt et morgenarrangement for kolleger på fylkeshuset. Samarbeid med vennskapsregionene i Sverige og Danmark, og dialog med andre fylkeskommuner for å finne bedre operativ løsning. Driftsseksjonen har utformet nye rapporteringsrutiner for energibruk som kan gi data til CO2-kartlegging. Rapporteringssystem er under utvikling. Det skal rapporteres sentralt i Skal rapporteres i 2018 Det er gjennomført ett møte i Vannregionutvalget, og to møter i styringsgruppa Gjennomført Gjennomføres løpende med møter og samlinger Vi har deltatt på møter i Haldenvassdraget og Glomma sør. Det er avtalt form på nytt samarbeid som startes høsten 2017 Det er månedlige skypemøter i VRMnettverket. Det har ikke vært gjennomført møter i prosjektgruppa under direktoratsgruppa i 2017 Dette er i gang Vi har godt samarbeid, med e-post og skypemøter. Fysisk møte planlegges høsten 2017 Løpende 70

71 Funksjon 7013 Landbruk Funksjon Miljøarbeid, vannforvaltning og klimanettverk Arbeidsoppdrag / tiltak 2017 Status pr Skaffe bedre grunnlag for beregning av kostnader, effekter og nytte som grunnlag for prioritering av tiltak. Bidra til regionalt fokus på vann samordne med andre aktiviteter og avdelinger i fylkeskommunen, f.eks. gjennom interne møter mellom ulike fagenheter. Avholde møter mellom vannregionmyndighet, fylkeskommunene, fylkesmenn og vannområdelederne for diskusjon av relevante tema, kurs og opplæring. Holde regional referansegruppe orientert om arbeidet Formidle arbeidet med oppfølging av den regionale planen og tiltaksprogrammet Klargjøring av oppgaver og roller, gjennomgå ansvar og oppgavefordeling under vannregionens organisering. Bevisstgjøring rundt nødvendig tidsbruk for interne prosesser og politisk behandling Følge opp forskningsprosjektet Glomma & Lågen United som prosjekteier: Innovative grep for bære- og handlekraftig planlegging og håndtering av vannressursutfordringer i Vannregion Glomma (NIVA, NIBR) Implementere regional plan gjennom de regionale planoppgaver Løpende oppdatering i Vann-nett om gjennomførte tiltak Har ikke hatt fokus i 2017 Gir innspill til planer og høringsdokumenter Nasjonal vannområdesamling gjennomført i Tromsø i august. Løpende dialog Referansegruppa deltok på møtet i vannregionutvalget Det meste av formidlingen foregår gjennom vannområdene. Gjøres også gjennom Vannportalen og nytt rapporteringssystem, samt på møter I prosess Sluttrapporter er under arbeid Gir innspill til planer m.m. som behandles Skal rapporteres i 2018 Funksjon Strategisk og operativ næringsutvikling Arbeidsoppdrag / tiltak 2017 Status pr Mobilisere til forskning og innovasjon Oppsøke og veilede aktører som ønsker hjelp til prosjektutvikling, til å finne egnet kompetanse, søke virkemidler (regionale, nasjonale og EU), og til å forbedre egen prosjekt- og søknadskvalitet Opprettet støtteordning for forberedelser til og medfinansiering av internasjonale prosjekt. I denne er det gjennomført 2 utlysninger og bevilget støtte til 4 hovedprosjekt og 1 forprosjekt. Kontinuerlig personlig veiledning. Gjennomføre og behandle utlysninger av egne støtteordninger, og følge opp enkeltprosjekter i egen prosjektportefølje. Delta i sekretariatet for Oslofjordfondet (1/2 årsverk) Oppdatert egen kunnskap om EØS-midler. Gjennomført og behandlet utlysning til kompetansemeglernettverket i Innovative Østfold. Laget avtaleverk og rutiner for finansiering av kompetansemeglingsaktiviteter. Fulgt opp Østfoldforsknings prosjekter fra Kompetanseoffensiven. Kontinuerlig (jfr. Oslofjordfondets handlingsplan) 71

72 Bygge opp og lede et nettverk av kompetansemeglere rekruttert fra bedriftsnettverk i Østfold. Sørge for læring og samhandling, og finansiere kompetansemeglingsaktiviteter. Gjennomført rådgivning og læringsarena for kompetansemeglernettverket, bla. sammen med Forskningsrådet. Gjennomført kick-off i satsingen Innovative Østfold. 2. Tilrettelegge for vekst i eksisterende bedrifter Iverksette strategi for bioøkonomi med særlig vekt på å: Stimulere offentlig etterspørsel etter biobaserte produkter og tjenester, bl.a ved å teste ut virtuelt kompetansesenter Ta i bruk regionens kompetanse for høyere verdiskaping basert på biomasse Støtte samarbeid mellom virksomheter som ønsker å erstatte oljebaserte innsatsfaktorer med biobaserte Delta i gjennomføringen av Interreg-prosjektet The Bioeconomy Region og utnytte resultater fra de gjennomførte forstudiene Grön tillväxt skog og Framtiden er blå. Forvalte eierskapet i VisitØstfold AS herunder å gi støtte til profilering av Østfold som reiselivsfylke. Støtte etablering og videreutvikling av kommersielle bedriftsnettverk gjennom egen tilskuddsordning. Bistå bedriftsnettverkene i å mobilisere til forskningsbasert innovasjon hos medlemsbedriftene. Stimulere digitalisering og robotisering for å styrke konkurransekraften i næringslivet ved å følge opp anbefalinger fra forstudie Industri 4.0 Østfold. Aktiv støtte til arbeidet i NCE Smart og stimulere bruk av kompetanse innen analyse av store datamengder på tvers av bransjer. Delta i og støtte prosjektet «DigitaleØstfold» De tre interregprosjektene Grön tillväxt, Framtiden er blå og The bioeconomy region er under oppstart. Prosjektlederstilling er utlyst. Gjennom disse prosjektene skal vi jobbe med kulepunktene til venstre. VisitØstfold As følges opp gjennom samarbeidsavtale og deltakelse i styret. Inngått særskilt avtale om i fellesskap å støtte arrangementer som profilerer Østfold. Ingen nye tildelinger hittil i Aktiviteten er prioritert noe ned til fordel for arbeidet med bioøkonomi-prosjektene. Gjennomføres i Innovative Østfold, jfr pkt 1. Gitt Innovasjon Norge et oppdrag om å støtte bedrifter som starter arbeid med egen digital strategi. Samarbeid etablert mellom Smart Innovation Norway, Innovasjon Norge Østfold og Østfold fylkeskommune Koblet miljøet inn i arbeidet med bioøkonomi-prosjektene, se over. Arbeide for å fjerne hindre for effektiv handelssamarbeid over grenser. Utnytte grenseregionalt samarbeid som en mulighet for vekst i bedrifter. 3. Flere levedyktige nyetableringer Deltar i prosjektutviklingen av «Digital Bærekraft Østfold» Deltar i og støtter interregprosjektet «Gränsmöjligheter en 161 mil integrerad arbetsmarknad längs norsk-svenska gränsen». Støtte tiltak som skal øke interesse og evne til entreprenørskap blant ungdom. Videreføre tjenester og tilbud til gründere og oppstartsselskaper. Herunder: Drive etablererveiledning og opplæring Ingen spesielle tiltak hittil i Etablererveiledning og opplæring utføres gjennom avtale med leverandør Norges Vel. 72

73 Støtte til næringshage og inkubatorvirksomhet Koordinering og samhandling mellom leverandører av tjenester til etablerere i Østfold; «Gründerteam» Delta i Interreg-prosjektet StarCap (Startup capital for agile growth) Følge opp pilot «Gründerdrevne innovasjonsmiljøer» Formidle investeringsmuligheter og delta i styret for Østfold og Follo Nyskapingsfond for å støtte etableringer i tidlig fase. 4. Trekke til oss og tilrettelegge for flytting av virksomheter til Østfold Delta i og delfinansiere Næringsriket Østfold prosjektene «Omdømme Østfold» og «Statlige og private virksomheter til Østfold». Delta i prosjektet «Oslo Brand Alliance» Næringshage og inkubator følges opp regelmessig, i samarbeid med SIVA. Interreg-prosjektet StarCap følges opp med deltakelse i styringsgruppen. Gjennomfører kartlegging av aktiviteter og resultater fra piloten «Gründerdrevne innovasjonsmiljøer». Gjennomføres løpende. Pr. august 2017 er det investert i tre bedrifter. «Omdømme Østfold» har fått navnet «Mulighetsriket». Prosjektet er et hovedprosjekt i Næringsriket og har finansiering for de to første årene fra bla. fylkeskommunen. Sparebank 1 bidrar økonomisk. Deltagelse i prosjektgruppen. Deltar i prosjektgruppen og med finansiering til «Statlige arbeidsplasser til Østfold» Deltar i referansegruppen for prosjektet. Det er planlagt 2 workshops for øke bevisstheten og kunnskapen om verktøyet blant relevante aktører i fylket. 5. Fremtidens kompetanse Starte satsing for en systematisk og samordnet innsats for å sikre fremtidens kompetanse. Utvikle nye kunnskaps- og analysegrunnlag og organisere møteplasser mellom utdanningstilbydere og arbeidslivet. 6. Andre utviklingsaktiviteter Koordinere virkemiddelapparatets innsatser i Østfold. Gjennomføre arrangementet «Den store Pengedagen» Utvikle faglig fellesskap mellom næringsutviklere i Østfold. Ivareta sekretariatet for Næringsriket Østfold Rigget til organisering av Kompetanseforum Østfold som 3-årig prosjekt, med forankring hos sentrale regionale aktører. Satt i gang analysenettverk for å jobbe med kunnskapsgrunnlaget (2 analyseverksted). Samlet aktørene til 2 innspillkonferanser. Satt opp 3 kompetansegrupper for målrettet videre arbeid. Etablert samarbeid med Akershus fylkeskommunes team som jobber med regional kompetansepolitikk. Felles handlingsplan, og regelmessige møter for å følge opp denne. Gjennomført i februar 2017 med >100 deltagere. Avholder regelmessige møter for disse, for kunnskapsheving og erfaringsdeling. Sekretariat for Næringsriket Østfold ivaretas løpende 73

74 Sluttføre utredning av muligheter og beslutningsgrunnlag for etablering av Rygge Beredskapssenter. Arbeide for økt militær og sivil aktivitet på lufthavnen. Prosjektet gjennomføres etter planen, med unntak av at prosjektperioden er utvidet til des I revidert nasjonalbudsjett 2017 er det bevilget midler til videreføring av prosjektet i 2018.Planlegging for videreføring av prosjektet pågår. Delta i og formidle resultater og erfaringer fra omstillingsprosjektet i Mosseregionen, og evnt. nye områder som mottar omstillingsmidler. Gjennom politisk påvirkningsarbeid, og med støtte til delprosjektet «Flyplassrelatert virksomhet» i regi av Mosseregionens Næringsutvikling. Deltar med politisk valgt styremedlem og administrativ observatør. Ingen nye områder er tildelt midler i Gjennomføre høring og sluttbehandling av Regional plan for næringsutvikling, forskning og innovasjon. Inkl. strategi for smart spesialisering/nye vekstområder. Bidra i arbeidet med rullering av fylkesplanen, på området Verdiskaping. Delta utarbeidelse av OECD-rapport om konsekvenser av økt integrasjon i regionen Oslo-Göteborg- Malmø. Funksjon Internasjonalt samarbeid Regional plan for næringsutvikling, forskning og innovasjon har vært på høring og ble politisk godkjent i juni Handlingsprogram er under utarbeidelse. Har deltatt i arbeidsgruppe for området Verdiskaping og bidratt med tekstlige innspill. Arbeidsoppdrag/tiltak 2017 Status pr Delmål styrking av internasjonalt arbeid i Østfold fylkeskommune og i Østfold 1. Internasjonale virkemidler: Forberede, delta på og følge opp internasjonale politiske møter i medlemsorganisasjoner, samarbeidsarenaer og i prosjekter. Bistå øvrige fagområder med konkretisering og spissing av internasjonalt arbeid i eksisterende og nye handlingsplaner Identifisere, informere og motivere nye aktører til å benytte Interreg og EU-programmer Deltatt i møte(r) med OECD sitt konsulentteam og kommentert på rapportutkast pr. juli Gjennomføres løpende. Gjennomføres løpende ved forespørsler. Dette gjøres løpende når interne og eksterne aktører tar kontakt. Bidra til gjennomføringen av kompetansehevingsprogram om EU-programmene for opplæringsavdelingen/de videregående skolene. Være i dialog med fagseksjoner og virksomheter for å vurdere nye kompetansehevingsprogram om EUprogrammene. Sørge for at Østfolds aktører benytter seg av den kompetansen og de mulighetene ORE gir. Bistå til å utvikle og drive prosjekter i samarbeid med Ungdommens fylkesråd 2. Internasjonale satsingsområder: Programmet er godt i gang og pulje nr 2 med resten av de videregående skolene reiser til Brussel i september Løpende kontakt også om oppfølgingsaktiviteter for de som allerede har gjennomført kompetansehevingsprogram. Løpende ERASMUS+ prosjekt med Buskerud fk og Schleswig Holstein gjennomføres i slutten av september 2017 med deltagere fra Ungdommens Fylkesråd. 74

75 Sørge for at deltakelse i internasjonale nettverk, fora og prosjekter bidrar til å nå målsettingene i fylkesplanen og for de internasjonale satsingsområdene. Profilere Østfold fylkeskommunes politiske satsinger i Brussel og på de internasjonale arenaene gjennom å a. være medarrangør av arrangementer i samarbeid med våre europeiske organisasjoner b. være på talerlisten på internasjonale arrangementer våre europeiske organisasjoner organiserer Delmål kompetanseutvikling Gjennomføre kompetansehevende aktiviteter for folkevalgte og administrasjonen gjennom deltagelse på kurs/konferanser, deltagelse i samarbeidsorganer, medlemsorganisasjoner og deltagelse i internasjonale prosjekter Arrangere internasjonale møter i samarbeid med de europeiske medlemsorganisasjonene våre. Utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen med fokus på å utvikle kompetanse om og å bidra til å benytte EUprogrammene jf. også FT-sak 50/2011 Følge med på saker som er på dagsorden i EU og nasjonalt for å være oppdaterte på relevante EU-saker Løpende European Week of Regions and Cities, regionalt arrangement for Osloregionen, arrangeres i Østfold 12. oktober Fylkeskommunen har inngått avtaler om å arrangere Kommisjonsmøte med Schleswig Holstein og Østlandsfylkene i Fredrikstad høsten 2017 (nettopp utsatt til 2018) Fylkeskommunen orienterte Nordsjøkommisjonen i juni 2017 om at årsmøtet for 2018 blir arrangert i Østfold. Løpende Se punkt ovenfor. Løpende Løpende. Forvaltning Interreg Følge programmene og programgjennomføringen for å ivareta det norske partnerskapets og norske aktørers interesser på best mulig måte Fungere som sekretariat og forvaltningsorganisasjon for Interreg V A Sverige/Norge og forberede forslag til politisk behandling i komiteene. Fungere som norsk forvaltende organisasjon (NFO) i Interreg V A Öresund-Kattegat-Skagerrak og ivareta norske interesser i programmets gjennomføring. Videreutvikle samt kvalitetssikre rutiner, regler, håndbøker og organisasjon for Interreg V A Öresund- Kattegat-Skagerrak og Sverige/Norge. Følge opp, støtte og samle inn resultater i pågående prosjekt i Interreg Sverige-Norge. Legge til rette for erfaringsutveksling og utnyttelse av mulige synergieffekter i pågående prosjekt Jevnlige partnerskapsmøter Det norske partnerskapet Forvaltende myndighet Overvåkningskomiteen Styringskomiteen Forvaltende myndighet Det norske partnerskapet Sekretariatet Forvaltende myndighet, Kommunal og regional departementet, deltakende norske fylker Prosjektaktører Prosjektaktører Funksjon INTERREG Statlige midler Status pr Arbeidsoppdrag / tiltak 2017 Rapportere forbruk av statlig tilsagnsramme i henhold til gjeldende tilsagn og rammeverk. Fordele statsmidlene i Interreg V-programmene og drive kontroll, revisjon og utbetaling i henhold til de prosjektkontraktene som er etablert. Regionalforvaltning.no KMD Interreg-programmets sekretariat og styre. 75

76 Funksjon 771 Kunstformidling og 772 Kunstproduksjon Arbeidsoppdrag 2017 Kulturell kompetanse Videreutvikle Den kulturelle skolesekken, inklusive skolekonsertordningen, i grunnskolen og i videregående skole etter føringer gitt i Stortingsmeldinger og andre førende dokument. Utvikle og gjennomføre produksjoner i fengsler og rusinstitusjoner via Kulturdråpen. Utvikle og gjennomføre barnehagekonserter i tråd med avtalen med Kulturtanken. Befeste U-fest sin posisjon i Østfold. Et felles løft med Østfoldungdommens kritikerpris (Bibliotekutvikling Østfold), Glemmen videregående skole, Kulturformidling Østfold, Den lokale kulturelle skolesekken og vertskommunene. Videreføre samarbeidet med Kirkeparken videregående skole, Østfold kulturutvikling og Dansekunst i Østfold for å styrke klassisk og andre danseformer gjennom et danseprosjekt. Utvikle og gjennomføre Barnas verdensdager. Utvikle løsninger som sikrer at innvandrere i størst mulig grad deltar i og bidrar til tiltak under innsatsområdene. Status pr Levert som forutsatt. Levert som forutsatt. Oppnådd ekstra midler over revidert statsbudsjett. Gjennomført, ny ordning fra 2018 planlegges i tråd med vedtak i kultur og næringskomiteen Gjennomført i Fredrikstad i 2017 og avtaler er inngått for 2018 (Hvaler), 2019 (Askim) og 2020 (Moss). Levert som forutsatt. Gjennomført BVD i Fredrikstad med bredere tilslutning, samarbeid med Multicultura, regionalisering av BVD og Fargespill er under oppstart, med ØKU som kompetansepartner. Opprettholde tilskudd til fylkets frivillige organisasjoner. Forvaltes i tråd med vedtatt budsjett for Infrastruktur for utveksling av kultur Videreutvikle og drifte kulturhusnettverket i Østfold. Søke internasjonalt samarbeid gjennom EU- og/eller EØS-program. Utvikle og involvere flere i IN Situ programmet for kunst i offentlig rom, som starter opp en ny 4-års periode. Informasjon, mobilisering og rådgivning mot EUprogrammer Stimulering av kompetente kunst- og kulturmiljøer. Opprettholde forutsigbart nivå på tilskuddordninger til fylkets faste kulturinstitusjoner samtidig som utviklingsmidlene målrettes etter nærmere regional kulturpolitisk prioritering. Videreføre ordningen med «Støtte til kulturproduksjoner» For å stimulere til publikumsbygging skal scenekunstproduksjoner som er underlagt billettsalg, utarbeide måltall som viser hvor stor andel av kostnadene til produksjon og turné som bør dekkes av billettinntekter. Utviklet til et bredere nettverk med flere arrangører i Østfold, samarbeidsavtaler er under utvikling. Gjennomført kunstnerutvekslinger og prosjekter - Picture Budapest - Night Sea Jurney (september 2017) Ikke kapasitet pga. kulturplanarbeid. Gjennomført iht. vedtatt budsjett for Gjennomført iht. vedtatt budsjett for Det har vært full gjennomgang av prosjektstyring og planlegging på scenekunstområdet der dette er godt ivaretatt, å øke publikum er et langsiktig arbeid. 76

77 Funksjon 771 Kunstformidling og 772 Kunstproduksjon Arbeidsoppdrag 2017 Publikumsutvikling gjennom CRM-prosjektet for å stimulere til publikumsbygging og økt billettsalg. (CRMcustomer relationship management) Initiativtakerne i Arena Magica har etablert et aksjeselskap som flere aktører inviteres inn i. Østfold kulturutvikling og Opera Østfold har opsjon på å delta i selskapet, etter evt. godkjenning i fylkestinget. Status pr Prosjektet er inne i sin andre halvdel. Prosjektet har lykkes godt med å hente inn kunnskap og synliggjort mulighetsområdet for regionale strategier på CRM, men har ikke funnet realiserbare løsninger på problemstillingen. Videreutvikle distriktsoperaen Opera Østfold kunstnerisk og administrativt for å sikre høy kvalitet på utendørsoppsetningene og kunne øke antall produksjoner rundt i Østfold gjennom året blir første året med ny arenaplan, som et resultat av forprosjekt , Videreutvikle Scenekunst Østfold som et regionalt senter for scenekunstproduksjoner i Østfold. Utvikle og gjennomføre nyproduksjoner, co-produksjoner og gjestespill, være inkubator for nye scenekunstproduksjoner. Viken Filmsenter AS er et regionalt filmsenter som skal gi tilskudd til utvikling og produksjon av audiovisuelle produksjoner og bidra til en faglig og levedyktig utvikling av filmmiljøene og filmbransjen i regionen. Viken Filmsenter er lokalisert i Drammen. E6 Østfold Medieverksted er et kommunalt og fylkeskommunalt kompetanse- og ressurssenter innen skolering og bruk av animasjon og digitale medier. Aktiviteter retter seg spesielt mot barn og unge i fylket. E6 Østfold Medieverksted er en egen avdeling ved Kulturskolen i Fredrikstad. Særlige kulturelle satsinger. Årlig støtte i tre år til: - Månefestivalen i Fredrikstad ( ) - Fredrikstad Animation Festival i Fredrikstad ( ) - Olavsdagene i Sarpsborg ( ) - Ny festival etter utlysning høsten 2016 Tryllefløyten gjennomført i 2017 med svært gode resultater. Mye utviklingsarbeid er gjort, tydeliggjøring av tilbudet gjennom egne produksjoner, samproduksjoner, gjestespill og laboratorier. Konseptutredning for regionteater er igangsatt og skal danne grunnlag for videre utvikling. Videreutvikling gjennom innlemming av Oslo kommune på eiersiden. Er i gang med å utvikle E6 Østfold Medieverksted til en regional leverandør innenfor tjenestespekteret til Viken Filmsenter. Gjennomført iht. vedtatt budsjett for Utlysning av søknader for 2018 gikk ut 1. september. Kulturarenaer og kulturbygg Fylkesrådmannen hadde planer om å utrede og fremme en sak primo 2015 om bedret publikumsadkomst og prøvesaler for teater og dans i K60-bygget for Østfold kulturutvikling. Saken er ikke fremmet. Avklaring av fylkesscene og om bruk av regionale kulturbyggmidler i kommuner med kulturbygg som dekker regionale og lokale funksjoner. Behovet er fortsatt tilstede, avventer utredning av konsept for regionteater. Fylkesscene prosjektet er vedtatt stilt i bero inntil videre. Tidligere disponerte midler er nå frigitt (gjelder statlige midler til regionale kulturhus). 77

78 Funksjon 771 Kunstformidling og 772 Kunstproduksjon Arbeidsoppdrag 2017 Forvaltning av regionale kulturhusmidler som tildeles årlig fra spillemidlene, ut fra nasjonale føringer og regionale strategier. Status pr Nye retningslinjer for tilskudd til kulturarenaer er vedtatt, med søknadsfrist i oktober Søknadene blir fremmet for politisk behandling tidlig Funksjon 775 Idrett Arbeidsoppdrag 2017 Status pr Styrke søknadskompetansen i forbindelse med idrettog friluftslivsanlegg mot kommunene og lag og foreninger i Østfold. Veilede, holde kurs og konferanser for aktuelle parter. Samarbeide med idretten for å utvikle prioriterte regionale anlegg som også kan brukes til nasjonale og internasjonale arrangementer. Idrettspolitisk konferanse Det er utarbeidet et nytt, felles årshjul for søkere, som er gjort gjeldende for alle kommunene i fylket. Det er i samarbeid med ØIK avholdt tre kveldskurs for frivillige organisasjoner knyttet til spillemidlene og tre kurs for de kommunale saksbehandlerne i løpet av året. Det vil bli arrangert en konferanse med idrettsrelaterte tema, for de kommunale saksbehandlerne, høsten Det vil i løpet av 2017 bli implementert et nytt søknads- og saksbehandlingssystem for spillemiddelordningen. Gjennom fordeling av spillemidler i 2017, ble det gitt tilskudd til flerbrukshall og basishall turn i Hobøl kommune. Dette vil bli Østfold sitt andre interkommunale idrettsanlegg. Fylkeskommunal tilskuddsordning for interkommunale idrettsanlegg er etablert og utlyst. Arbeidet med å utrede idrettsfasiliteter/idrettsanlegg fortsetter gjennom skolebruksplanen. Gjennomført i samarbeid med ØIK. Støtte til større arrangementer som profilerer Østfold. Ordningen skal evalueres i 2017, etter ett års varighet. Søknader fremmes fortløpende. Følgende arrangementer har vært gjennomført i 2017, med tilskudd fra ØFK/VØ: LToN, ToN, Winter Classic (Ungdoms turnering), O-NM, Euro Meeting, Fredrikstad Cup, Nordisk mesterskap BMX, VM seiling 8m. Sak om evaluering fremmet i september. Funksjon 740 Fylkesbibliotek/Østfold kulturutvikling Arbeidsoppdrag 2017 Status pr Fortsetter med samarbeidstiltak, kurs- og Gjennomføres som planlagt, arbeidet med kompetansebygging, utviklingsarbeid, rådgivning og regional kulturplan har avdekket et betydelig veiledning, utlån av klassesett, innkjøp av e-bøker på behov for løft på biblioteksektoren. vegne av bibliotekene i Østfold, forvalte PressReader som et tilbud i alle folkebibliotek og vgs-bibliotek. Organisere Bokgilde for 2016 og Informasjon Gjennomføres som planlagt. om ny, norsk skjønnlitteratur. Utvikling av turnévirksomhet i bibliotekene basert på aktuelle produksjoner i Kulturformidling Østfold, Scenekunst Østfold og Ung kultur. Gjennomføres, har blitt en del av arrangørnettverket. 78

79 Utvikle gode nettsider til folkebibliotekene Webløftet som er støttet av Nasjonalbiblioteket. Videreføre og utvikle e-diktet. Delta i prosjektgruppe «Samhandlingsmodeller for kombinasjonsbibliotek» i Rygge. Støttet av Nasjonalbiblioteket. Gjennomføre strategimodell for sammenslåing av femsyv folkebiblioteket for å sikre best mulige bibliotektjenester ved kommunesammenslåing. Bidra til handlingsplan for Regional kompetanseplan. Ønsker å fokusere på bibliotekenes rolle som læringsarena i og utenfor formell opplæring. Under arbeid. Under arbeid. Gjennomført, Rygge har blitt et pilotbibliotek. Gjennomført og rapportert i politisk sak. Biblioteksektoren har kommet godt på banen og fått en rolle. Funksjon 7900 Andre kulturaktiviteter Arbeidsoppdrag 2017 Status pr Utvikle kulturens bidrag til fylkets attraksjonskraft, Innarbeides i ny kulturplan. næringsutvikling og verdiskaping. Utvikle samarbeidet og samspillet med og mellom Nettverk med fylkeskultursjefene, kommunene på det generelle kulturområdet gjennom biblioteksjefene, UKM ansvarlige, DKS nettverksutvikling. ansvarlige. Institusjonene i kulturdråpen. Arrangørnettverket. Kulturkonferansen i Østfold. Etablere årlig kulturpolitisk konferanse, etter vellykket oppstart i Østfold Barne- og Ungdomsråd. Forvalte årlig støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner, i samarbeid med ØBUR. Gjennomføre ett årlig kompetansetiltak til medlemsorganisasjonene, i samarbeid med ØBUR Følge opp organisasjoner med årlig driftsstøtte fra Østfold fylkeskommune Gjennomføres i november Gjennomført iht. vedtatt budsjett og planer for Gjennomført iht. vedtatt budsjett for

80 Samferdsel inkl. fylkesveger 2017 Funksjon 7154 Strategisk samferdsel - arbeidsoppdrag Status pr Jernbane Bidra til å sikre fremdrift i jernbaneutbyggingen gjennom Østfold. Ivareta sekretariatsfunksjonen for Jernbaneforum Øst. Bistår Bane NOR i hensettings-prosjektet som er en forutsetning for bedret transporttilbud på jernbane på Østfoldbanen. Dette gjelder hensetting sør for Moss. Deltar i et kontinuerlig arbeid, hvor sekretariatsfunksjonen til Jernbaneforum Øst er ivaretatt. Regional jernbanekonferanse arrangert i Halden i august med fokus på grensekryssende transporter. Deltar i faglig samarbeidsgruppe ifb. med utarbeidelse av planprogram Seut- Hafslund. Ledes av 2G (Bane NORs konsulent). Deltar gså i tilsvarende gruppe for Haug-Seut. Deltar i infogruppe for InterCity i ØFK Hovedvegene og byutvikling Følge opp samarbeidsavtalene for Nedre Glomma og Moss. Oppfølgingen skjer i samarbeid med Statens vegvesen og berørte kommuner. Videreføre arbeidet med tverrforbindelsene. Delta i utvikling av kollektivknutepunkt. Deltar i pågående planprosesser for tiltak på begge tverrforbindelsene. Følger opp vedtak om å vri fremtidig prioritering til planlegging på fv 114/115. Fremmer ny sak om status høst 2017 Deltar i prosesser med bypakke Nedre Glomma fase 1 og planlegging for fase 2. Samarbeidsavtale om areal og transport i Moss og Rygge med fokus på anleggsfase i jernbaneutbygging ny Moss stasjon. Fylkesveger, gang- og sykkelveger Utvikle samarbeidet med Statens vegvesen i sams vegadministrasjon. Implementere samarbeidsordning med kommunene for gang og sykkeltiltak. Jobber videre med forbedringsarbeidet Implementeres fortløpende i leveranseavtalen mellom Statens vegvesen og Østfold fylkeskommune. Legges også til grunn i forbedring av rapporteringsrutinene. Jobber med å utarbeide retningslinjer for prosjektstyring på fylkesveiområdet gjennom et samarbeid med Statens vegvesen Region øst Tilsatt sykkelkoordinator og gjennomført seminar med kommune. Invitasjon til å melde inn prosjekter er sendt med søknadsfrist 31 oktober

81 Funksjon 7154 Strategisk samferdsel - arbeidsoppdrag Status pr Etablere kart over manglende infrastruktur for sammenhengende sykkelveier. Inngår i arbeidsoppgavene til sykkelkoordinator. Etableres i dialog med kommunene Vurdere gang og sykkelveier på driftsveiene langs det nye og gamle dobbeltsporet gjennom fylket. Nye planer Revidere Regional transportplan for Østfold mot Rullere handlingsprogram (RTP), for perioden Delta i prosesser med rullering av NTP for neste planperiode. Delta i revidering av Fylkesplanen for Østfold. En del av samarbeidet med Bane NOR i fremdriften i jernbaneutbygging Revidering pågår. Samkjøres med revidering av fylkesplanen Handlingsprogrammet er vedtatt i fylkestinget Høringsinnspill og behandling gjennomført før vedtak i Stortinget juni NTP Samkjøres med revidering av RTP. Funksjon 7220 Fylkesveger - tiltak Mål Dekkelegging på fylkesveinettet 95 km 95 km Prognose pr Merknad Dekkelegging på gang- sykkelvei langs fylkesveinettet Oppskriving av fylkesvei for godkjenning av aksellast 10 tonn 15 km * ) 17 km 10 km ** ) 5,8 km Kun 2 av parsellene i årets dekkeprogram er på 8 tonns veg Ferdig bygd ny gang- sykkelvei 1,2 km *** ) 2,9 km Fv.314:1,2 + fv.128/21 (E18): 0,5 + fv.120 v/nore: 0,2+ Eksterne 1,0 Igangsatt prosjekter ny gang- og sykkelvei 8,3 km **** ) 6,8 km Fv.119 Dilling Vang må reguleres på nytt (kommunens reg.plan ikke tilstrekkelig detaljert) Bygging av nytt fortau 0 km 0 Utbedre holdeplasser for kollektivtrafikk til universell utforming 6 holdeplasser (11 busstopp) 12 holdepl. (20 busstopp) Inkl. eksterne (2 hp/4busstopp) og kollektivterm. i Ørje (E18) Gjennomføre støyisolering av boliger i henhold til krav i forurensningsforskriften Det lokale trafikksikkerhetsarbeid styrkes gjennom konseptet «Trafikksikker kommune». Kommuner som skal starte arbeidet med å bli trafikksikker kommune Kommuner som skal være godkjent som trafikksikker kommune 0 boliger (det vil bli gjennomført prosjektering og evt oppstart av tiltak i inntil 5 boliger) 3 kommuner 3 kommuner 0 Prosjektering pågår 3 kommuner 3 kommuner Arbeidet med Trafikksikker kommune er blitt forsinket pga. prosessen med kommunesammenslåing. Flere kommuner vil avvente til ny kommunestruktur er gjennomført 81

82 Funksjon 7220 Fylkesveger - tiltak Mål Prognose pr Merknad Idrettsklubber som skal starte arbeidet med å bli trafikksikker idrettsklubb 3 idrettsklubber 3 klubber Idrettsklubber som skal være godkjent som trafikksikker idrettsklubb 3 idrettsklubber 3 klubber * ) Vil bli konsentrert om gang- og sykkelvegene som er overtatt fra kommunene ** ) Andel som følger av forsterknings-/ dekkeprogram. Eventuelle administrative oppskrivinger vil kunne komme i tillegg. *** ) Fv.314 Dyre Ekholt **** ) Fv.410 Møklegård Øyenkilen, Fv.599 Tveterveien Sandbakken, Fv.119 Dilling Vang og Fv.118 Skjeberg Sandbakken (3,8 km - finansieres for riksvegmidler) Funksjon 7220 Fylkesveger andre arbeidsoppdrag Status pr Gjennomføre investeringsprogram 2017 for fylkesvegene i Østfold Jf. beskrivelse under kap.3 Delta i arbeidet med å revidere Regional Transportplan Revidering pågår Delta i arbeidet med å rullere handlingsprogram for fylkesveiene i Østfold Handlingsprogrammet er vedtatt og sendt ut Følge opp vedtatt bruprogram for perioden Statusrapport og forslag til justerte prioriteringer blir lagt frem i løpet av høsten. Gjennomføre en vurdering av dagens 8 tonns vegnett med tanke på administrativ oppskriving. Følge opp bompengeprosjekter på fylkesvegnettet (sidevegstiltak til E18-prosjektet). Arbeide med forbedring av samhandlings- og rapporteringsrutiner Følge opp vedtatt strategisk vedlikeholdsplan for å øke levetiden på vegdekkene. Følge opp vedtak i FT om forskuttering til bypakke gjennom å utarbeide planprogram og rapporteringsrutiner FV 109 Råbekken Torsbekkdalen. Utarbeide planprogram med byggeklare, pågående og tiltenkte planleggingsprosjekter, inkludert planstatus og antatt forbruk Etablere ordrereserve særlig på gang/sykkel slik at bevilgede midler raskt kan omsettes i konkrete prosjekter Følge opp satsingen på tverrforbindelsene Arbeidet er påbegynt, forutsettes sluttført i løpet av høsten. Jf. beskrivelse under kap.3 Er under stadig utvikling Fv 123 Ramstad Havnås forsterkes i 2017: Fv 124 Sekkelsten - Lekum mølle påbegynnes i 2018, jf. beskrivelse i handlingsprogrammet. Reguleringsplanen er godkjent og byggeplanlegging pågår for Alvim- Torsbekkdalen. Reguleringsplanarbeidet er i gang på øvrige delparseller Planprogram for 2017 er vedlagt leveranseavtale, jf også neste punkt Det arbeides med planlegging og prosjektering i tråd med vedtak i sak 65/2016 i Samferdselskomiteen Jf. beskrivelse under kap.3 82

83 Funksjon 7220 Fylkesveger Miljø- og trafikksikkerhetstiltak arbeidsoppdrag Øke andelen av barn som går/sykler på skoleveg ved å: Sikre barns skoleveg gjennom økt tilskudd til bygging av gang- og sykkelveger/fortau og andre trafikksikkerhetstiltak Påvirke og stimulere kommunene til å redusere biltrafikk i skolenes nærområde ved å anlegge hensiktsmessige droppsoner for elever som må kjøres til skolen Videreføre «Aksjon skolestart» ved alle barneskoler i Østfold Videreføre tilskudd til lokale trafikksikkerhetstiltak til skolene i Østfold Videreutvikle kurstilbud i aktivitetsgården på Inspiria som et ledd i konseptet Trafikksikker kommune Status pr Skolevegstilltak er videreført med tilskudd til kommunene på inntil 75 % tilskudd av kostnadene. Droppsoner er prioritert ved tildeling av skolevegsmidler Aksjon skolestart er videreført Tilskudd til lokale TS-tiltak er videreført med ca. 0,4 mill. kr Kurstilbud til skolene er under planlegging Innsatsen på holdningsskapende tiltak skal i samarbeid med Trygg Trafikk og andre aktører økes ved å: Tilby kurs om trafikksikkerhetstiltak og sikring av barn i bil for helsestasjoner og barnehager Utvikle tilbud om kurs for sikkerhetsansvarlig for skolepatruljer Videreføre gründercamps med trafikksikkerhet som tema på skoler i Østfold Tilby HMS-trafikksikkerhetskurs for kommunene i Østfold Videreføre tiltaket «Si ifra!» for vg2-elver ved alle videregående skoler i Østfold, samt samordne tiltaket «Er du sikker» slik at tiltakene forsterker hverandre Gjennomføre russestyreseminar og temadager for russen på skolene Påvirke kommunene til å arrangere Seniorkurs 65+ Stimulere skolene til å få trafikkundervisning i det nye valgfaget. Kurset ca. 10 barnehager Kurs for skolepatruljer er under planlegging Gründercamps er videreført gjennom UE-Østfold Inngår som tilbud i Trafikksikker kommune Tiltakene gjennomføres og samordnes som planlagt Temadager er gjennomført, russestyreseminar gjennomføres oktober. Gjennomført 2 kurs med Pensjonistforbundet Østfold Kurs for lærere gjennomføres september 83

84 Kollektivtrafikkens resultatmål for 2017 Funksjon Kollektivtrafikk - resultatmål Status 2016 Mål 2017 Status pr Opprettholde den totale ruteproduksjon (km) Videreutvikle 11 mill km 11 mill km Opprettholdt tilbudet i forhold til nytt sykehus og bypakker. Øke antall reiser eksklusiv skolereiser med min 5 % +11,8% +5% +2,2% Gjennomføre kundetilfredsmåling 91 % fornøyd 92 % fornøyd 92% fornøyd Funksjon Kollektivtrafikk - arbeidsoppdrag Status pr Utvikle og tilrettelegge for sømløse kollektivreiser Arbeide videre med å ta i bruk endrede betalingsformer og billettløsninger for å redusere kontanthåndtering Ekstern gjennomgang av rutenettet i hele Østfold. Inngå 2 årig avtale angående Hvalersambandet fra 1/1-18. Gjennomføre sanntidsinformasjon på rutenettet i Nedre Glomma Planlegge og lyse ut anbud på spesialskyss i Indre Østfold Under arbeid. Samarbeidsavtale med Ruter, Kolumbus, Brakar og AKT om ny mobilapplikasjon for billettering. Mobilapplikasjonen vil lanseres tidlig i Forslag til nytt rutenett i Nedre Glomma skal til politisk behandling i oktober Gjennomgang av resten av Østfold starter høsten Kontraktsforslag er sendt til Hollungen. Forsinket. Oppstart beregnet til oktober Nye kontrakter startet opp 1/8-17 Delta i utvikling av kollektivknutepunkt Under arbeid Fortsette utviklingen av et helhetlig og overordnet konsept av behovsstyrt bestillingstransporter i Østfold (FLEXX). Kontinuerlig oppfølging Øke kvaliteten på skoleskyssen ved å: Skolere bussjåfører på særlig god kompetanse i å kommunisere med barn. Kontinuerlig oppfølging Arbeide for at samtlige elever benytter bussenes setebelter. 84

85 85

86 PROSJEKT - 2. TERTIALRAPPORT 2017 Regional Prosjektnummer: Prosjektnavn: «Middelalderen i Østfold kirkesteder og pilegrimsleder» (SMK PS 16/2012). Kort prosjektbeskrivelse: Start/slutt: Total bevilgning: Bev. tidligere år: Vern, bevaring og bruk av middelalderens kulturlandskap i Østfold.; Oppmerksomhet, tilgjengeliggjøring, skilting, merking og formidling. Er et prosjekt knyttet til Riksantikvarens verdiskapningsprogram, med vekt på kulturminneformidling, folkehelse, næringsutvikling, grønn turisme, og regional og lokal utvikling. Start 1. august 2013, planlagt avsluttet i løpet av Må muligens vurderes forlenget. Årlige driftsmidler/lønnsmidler over fylkeskommunalt budsjett, og tilskudd etter årlig søknad fra Riksantikvaren (ikke forutsigbart). 2013: Lønnsmidler prosjektleder + kr fra Riksantikvaren. 2014: Lønnsmidler, kr aktivitetsmidler + kr fra Riksantikvaren. 2015: Lønnsmidler, kr aktivitetsmidler + kr fra Riksantikvaren. 2016: Lønnsmidler + kr Ikke tilskudd fra Riksantikvaren for Bevilgning 2017: Fylkeskommunale driftsmidler: Lønn til prosjektleder + kr Ikke tilskudd fra Riksantikvaren for Regnskap pr : Resultateffekt 2015,2016 og 2017: (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status og prognose Kontaktperson: Kr (anvendt i aktivitetsmidler) + lønn til prosjektleder. Mindreforbruk på lønnsposten disse årene pga permisjoner/sykemeldinger. Midlene benyttes etter formålet. Høsten 2017 ansatt prosjektmedarbeider. Ida Wendel Prosjektnummer: Ansvar Prosjektnavn: Kort prosjektbeskrivelse: Start/slutt: Total bevilgning: «Se Østfold kulturminner» Program for tilgjengeliggjøring av førreformatoriske kulturminner i Østfold (SMK og Fylkesutvalget ). Plan for tilgjengeliggjøring av førreformatoriske kulturminner i Østfold. Tilgjengeliggjøringen innebærer skjøtsel, skilting og øvrig tilrettelegging av utvalgte kulturminner/kulturminneområder. Arbeidet bidrar til samarbeid med kommunene, og forankres i ti-årige skjøtselsavtaler Gjennom politisk sak senhøstes 2016 ble prosjektperioden forlenget til I alt kroner 4 millioner. 86

87 Prosjektnummer: Ansvar Bev. tidligere år: Grunnet redusert bemanning ble det først søkt om å bruke av bevilgningen i Bevilget kroner i Gjennom politisk sak i 2016 ble prosjektperioden forlenget til 2020, og de resterende kroner bevilget. Midlene forutsettes brukt i løpet av prosjektperioden. Bevilgning 2017: Kr til bruk for perioden Regnskap 2017: Pr er det hittil medgått kroner Resultateffekt 2017: (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status og prognose Kontaktperson: Totalt er det fra 2014 til brukt kroner Det gjenstår kroner av midlene avsatt til prosjektet. ØFK har også mottatt en rekke tilskudd fra Riksantikvaren til lignende og overlappende prosjekter, særlig tilknyttet helleristninger. Dette har medført mindreforbruk for de bevilgede fylkeskommunale midlene. Ida Wendel Prosjektnummer: Prosjektnavn: Turskiltprosjektet Kort prosjektbeskrivelse: Start/slutt: 2014/2017 Merking og skilting av turstier og turveier. Målet er økt fysisk aktivitet gjennom enklere tilgang på gode, godt merkede turstier. Samarbeid med Gjensidigestiftelsen og frivillige lag og organisasjoner. Østfold fylkeskommune og Gjensidigestiftelsen bidrar med midler, og frivilligheten stiller med dugnadstimer. Totalramme på prosjektet er 3 millioner. Total bevilgning: Bev. tidligere år: Totalramme på prosjektet er 3 millioner. Østfold fylkeskommune: kroner ( kroner pr år ), Gjensidigestiftelsen kroner, og frivilligheten 1,5 millioner i dugnad (timer x 300 kroner) kr i 2014, 2015 og 2016, tilsvarende fra Gjensidigestiftelsen Bevilgning 2017: Regnskap 2017: Pr : kr kr i fylkeskommunale midler og tilsvarende fra Gjensidigestiftelsen Resultateffekt 2017: (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status og prognose Kontaktperson: Balanse Prosjektene er i god gang, og utbetalingene gjøres i løpet av året. Pål Erik Jensen 87

88 Prosjektnummer: Prosjektnavn: Kartlegging og verdsetting av friluftsområder Kort prosjektbeskrivelse: Start/slutt: 2014/2018 Total bevilgning: Kr Bev. tidligere år: 0 Bevilgning 2017: Kartlegging og verdsetting av friluftsområder i kommunene. Områdene kartfestes og beskrives. Miljødirektoratet bevilger noe midler til gjennomføringen, mens kommunene styrer prosessene og eier resultatene. Fylkeskommunen bidrar som koordinator. Det er leid inn regional prosjektstøttemedarbeider fra Oslofjordens friluftsråd. Regnskap 2017: Brukt kr pr Resultateffekt 2017: (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status og prognose Kontaktperson: Prosjektet har løpende utgifter til prosjektleder, som er avtalefestet. Mange kommuner er nå godt i gang. Pr er tre kommuner ferdig. 4 av 18 kommuner deltar ikke i prosjektet. Pål Erik Jensen Prosjektnummer: (2081)/ (fra ) Prosjektnavn: Etablererservice Kort prosjektbeskrivelse: Tilbud om gratis veiledning og opplæring for gründere og bedriftsetablerere i hele fylket. Samarbeid mellom ØFK, Innovasjon Norge, Fylkesmannen og Sarpsborg kommune. Start/slutt: / Total bevilgning: Inntil ,- som er fylkeskommunens andel av samfinansieringen (f.o.m. 2016) Bev. tidligere år: ,- (t.o.m. 2015) Bevilgning 2017: ,- Regnskap 2017: ,- Resultateffekt 2017: (mer-/mindreforbruk) 0,- 88

89 Prosjektnummer: (2081)/ (fra ) Kommentar, status og prognose Kontaktperson: Bevilgningen er øremerket fylkeskommunens andel av prosjektkostnadene i perioden. Kostnadene er regulert i avtale mellom oppdragsgiver (ØFK) og leverandør etter gjennomført anbudsprosess i 2012 og Trine Moe Prosjektnummer: Prosjektnavn: Innovative Østfold Kort prosjektbeskrivelse: Start/slutt: Total bevilgning: Kr ,- Satsningen finansieres av ØFK og Forskningsrådet. Bevilgningen nedenfor utgjør den regionale medfinansieringen fra Østfold fylkeskommune. Bev. tidligere år: 0,- Bevilgning 2017: ,- Regnskap 2017: Prognose ,- Resultateffekt 2017: (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status og prognose Kontaktperson: ,- Prosjektet kom senere i gang enn planlagt i påvente av godkjenning fra Forskningsrådet. Noen aktiviteter skyves til 2018, og ubenyttede midler overføres derfor til Gabriela Grolms Prosjektnummer: Prosjektnavn: Kompetanseforum Østfold Kort prosjektbeskrivelse: 3års utprøving av Kompetanseforum Østfold, en ny samhandlingsmodell, en satsing for en systematisk og samordnet innsats for å sikre fremtidens kompetanse og bedre balansen mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft i det regionale arbeidsmarkedet. Start/slutt: 1.januar desember 2019 Total bevilgning: Kr ,- 89

90 Prosjektnummer: Bev. tidligere år: (kr ,- fra KMD og KD, se prosjekt ) Bevilgning 2017: Kr ,- Regnskap 2017: Kr ,- Resultateffekt 2017: (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status og prognose Kontaktperson: Kr 0,- Prosjektet løper som forutsatt og følger oppsatt plan. Elena Rosnes Prosjektnummer: Prosjektnavn: Fremtidens kompetanse Kort prosjektbeskrivelse: Et pilotprosjekt, initiert og finansiert av KD og KMD, som har til formål å gi et kunnskaps- og erfaringsgrunnlag for å bedre balansen mellom tilbud og etterspørsel etter kompetent arbeidskraft på kort og lang sikt. Prosjektet har to hovedmål: et oppdatert og strukturert kunnskapsgrunnlag og et forslag til modell for å skape bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel av kompetanse. Start/slutt: 1. januar 31. oktober 2016 Total bevilgning: Bev. tidligere år: Bevilgning 2016: 0 Regnskap 2016: Resultateffekt 2016: (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status og prognose Kontaktperson: Kr 0,- Kr ,- fra Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet ØFK bidrar i tillegg med egne bidrag i form av arbeidsinnsats. Kr ,- fra Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet ØFK bidrar i tillegg med egne bidrag i form av arbeidsinnsats. Kr ,- Prosjektnummer: Prosjektnavn: Kort prosjektbeskrivelse: Rygge beredskapssenter Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Mosseregionens næringsutvikling. Formålet med prosjektet er legge grunnlag for en 90

91 Prosjektnummer: permanent etablering av et beredskapssenter for nødetatene på den militære delen av Rygge flystasjon. I dette ligger å avklare behov blant aktuelle etater, muligheter på området, utbedringsbehov og skissere muligheter for aktuelle eiere/driftere. Start/slutt: Start Total bevilgning: Bev. tidligere år: Bevilgning 2017: 0,- Kr ,- fra Justis- og beredskapsdepartementet. ØFK bidrar i tillegg med egne bidrag i form av arbeidsinnsats. Kr ,- fra Justis- og beredskapsdepartementet. ØFK bidrar i tillegg med egne bidrag i form av arbeidsinnsats. Regnskap 2017: Pr : restmidler på kr ,- Resultateffekt 2017: (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status og prognose Kontaktperson: 0,- Prosjektet er forlenget ut Det er avsatt ytterligere 2 mill. i revidert statsbudsjett Det planlegges for videreføring av prosjektet innenfor denne rammen i Jørn Haabeth Prosjektnummer: Prosjektnavn: Biogass 2020 Kort prosjektbeskrivelse: Interreg-prosjekt som skal bidra til å etablere et velfungerende biogassmarked i regionen. Start/slutt: Total bevilgning: Bev. tidligere år: Kr Bevilgning 2017: Regnskap 2017: Resultateffekt 2016: (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status og prognose Kontaktperson: I 2015 dekkes beløpet (kr ) av midler avsatt til medfinansiering av EU/Interregprosjekter på næringsseksjonens budsjettkonto Regional utvikling. For 2016 og 2017 dekkes beløpet fra bevilgede midler på Regionalt utviklingsfond: fra «Biogass Østfold mot 2015» fra «Strategi for fornybare energikilder». Kr (ØFK s andel) Pr. 31/8-17 kr ,- (dekkes også av interregmidler og medfinansiering fra andre partnere) Som prosjektert Prosjektet er i full gang, med stor aktivitet. Samordnes med Biogass Oslofjord som har delvis samfinansiering. Samarbeid med Oslofjordfylkene Per Wennerberg 91

92 Prosjektnummer: Prosjektnavn: Hela gröna vägen (Fossilfri 2030) Kort prosjektbeskrivelse: Prosjektet er en videreføring av interregprosjektet Infragreen som ble avsluttet i 2014, og har som mål å motivere kommunene i regionen og næringslivet til omlegging til fossilfri transport. Start/slutt: Total bevilgning: Totalt kr 1,3 mill. Kr ,- fra regionalt utviklingsfond strategi for fornybare energikilder og kr ,- i arbeidstimer. Bev. tidligere år: Kr 0,- Bevilgning 2017: Total bevilgning er fordelt på årene Regnskap 2017: Pr 31/8-17 kr ,- Resultateffekt 2016: (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status og prognose Kontaktperson: Som prosjektert Prosjektet anses å være på riktig kurs for å nå målene innen prosjektet avsluttes. Prosjektet er kommet særlig godt i gang med de resultatmålene som omhandler kommunikasjon, events og informasjonsspredning. Vi vil særlig trekke fram aktivitetene knyttet til elbiler og elsykler, der prosjektet har bidratt til å synliggjøre mulighetene for denne typen kjøretøy i store deler av regionen. Antallet søknader til klimasats-ordningen fra Østfold og Follo viser også at prosjektet har bidratt til å motivere kommunene i regionen til omlegging til fossilfri transport. Guri Bugge Prosjektnummer: Prosjektnavn: Kort prosjektbeskrivelse: Introduksjon Fri Villig Prosjekt for å inkludere innvandrere på introduksjonsprogrammet i frivillige organisasjoner i Halden og Moss. Start/slutt: Total bevilgning: kr i støtte fra fylkeskommunen: til Halden og til Moss. Bev. tidligere år: 0 Bevilgning 2016: Regnskap hittil i år: 0 Resultateffekt 2016: Balanse (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status Prosjektet er så vidt startet opp i Halden, men ennå ikke i Moss. og prognose Prosjektbeskrivelser behandles i Østfoldhelsa høsten Kontaktperson: Ylva Lohne 92

93 Prosjektnummer: Prosjektnavn: Kort prosjektbeskrivelse: Parsellhager Etablering av parsellhager i 1-2 byer i Østfold. Start/slutt: Total bevilgning: Bev. tidligere år: Bevilgning 2017: kr i støtte fra fylkeskommunen pr år, jf budsjettvedtak kr kr Regnskap hittil i år: Kr Resultateffekt 2016: Balanse (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status Prosjektet videreføres i 2018 og prognose Kontaktperson: Hege Arnesen Prosjektnummer: Prosjektnavn: Videregående skole som nærmiljøarena (ÅPN skole) Kort prosjektbeskrivelse: Start/slutt: 2016/2019 Pilotprosjekt for å åpne videregående skolers lokaler og arelaer for bruk etter skoletid. Elevers sosiale nettverk og opplevelser har innvirkning på skoleresultater. Prosjektet ønsker å senke terskelen for å delta i fritidsaktivitet. Skolene har lokaler som frivillige organisasjoner også kan ha nytte av. På denne måten kan skolen bli en aktiv nærmiljøarena. Total bevilgning: Kr per år i 3 år Bev. tidligere år: Bevilgning 2017: Kr Regnskap hittil i år: Kr 54 Resultateffekt 2017: (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status og prognose Kontaktperson: Balanse Det er rapportert på status og levert prosjektbeskrivelser til styringsgruppa, som er styret i Østfoldhelsa. 2016/2017 har vært en prosjekteringsperiode og prosjektet har startet opp fra og med skoleåret 2017/2018 startet Hege Arnesen 93

94 Prosjektnummer: Prosjektnavn: Kort prosjektbeskrivelse: Grytidlig innsats Grytidlig innsats har fokus på tidlig intervensjon og utjevning av sosiale forskjeller gjennom kurskvelder og ekstra hjemmebesøk i spe- /småbarnsalder med fokus på foreldrerollen/ foreldreveiledning. Prosjektet har som formål å styrke foreldrerollen og mestringsevne, og vil bli foretatt i områder med større levekårsutfordringer i Fredrikstad. Start/slutt: 2015/2018 Total bevilgning: Bevilgning 2017: fra Helsedirektoratet fra fylkeskommunen. Fredrikstad kommune bidrar i tillegg i form av arbeidsinnsats. Kr totalt Regnskap hittil i år: 0 Resultateffekt 2017: (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status og prognose Kontaktperson: I balanse Det er rapportert på status til styret for Østfoldhelsa. Anni Skipstein Prosjektnummer: Prosjektnavn: Helsefremmende lokalsamfunn Kort prosjektbeskrivelse: Start/slutt: 2016/2019 Østfold er prosjektleder for det som heter Helsefremmende lokalsamfunn i i Østfold, og som nasjonalt heter "Kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse". Det er fire kommuner som deltar: Marker, Fredrikstad, Trøgstad og Helden. Høgskolen i Østfold innehar en følge-med-rolle som blant annet innebærer at de veileder og bistår kommunene i utviklingen og testingen av metoder. Total bevilgning: Bev. tidligere år: Bevilgning 2017: Regnskap hittil i år: Opp til 2 mill per år i 3 år fra Helsedirektoratet 2 mill kr kr 94

95 Prosjektnummer: Resultateffekt 2016: (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status og prognose I balanse. Det er rapportert på status og levert prosjektbeskrivelser til styringsgruppa, som er styret i Østfoldhelsa. Kontaktperson: Ylva Lohne Prosjektnummer: Prosjektnavn: Vi mestrer VM. Nasjonalt folkehelseprogram for psykisk helse og rusforebygging blant barn og unge Kort prosjektbeskrivelse: Start/slutt: 2017/2021 Østfold er med som ett av fem fylker i prosjektet «Program for folkehelsearbeid i kommunene». Målet med folkehelseprogrammet er bedre psykisk helse og livskvalitet i befolkningen. Dette inkluderer også lokalt rusforebyggende arbeid. Tiltakene skal foregå i kommunene, og barn og unge opp til 24 år skal være prioritert målgruppe. Østfold fylkeskommune har fått tilsagn om 35 millioner kroner over 5 år, dvs. 7 millioner årlig. Pengene skal gå til tiltaksutvikling og prosjekter ute i kommunene. Det er ikke lønnsmidler til fylkeskommunen i programmet. Helsedirektoratet har gitt klarsignal til å bruke noe av pengene på kompetanseoppbygging og evaluering. Total bevilgning: Bevilgning 2017: 35 mill 7 mill Regnskap hittil i år: 0 Resultateffekt 2017: (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status og prognose Antatt mindreforbruk Igangsatt Kontaktperson: Ylva Lohne Prosjektnummer: Ansvar Prosjektnavn: Kort prosjektbeskrivelse: RØRE, bevegelsesglede, matglede og læring Sparebankstiftelsen DNB har gitt Østfold fylkeskommune drøyt 26 millioner kroner til arbeid med helsefremmende skoler. 20 mill kr skal benyttes til en incentivordning for skolenes egne tiltak og prosjekt. I tillegg gjennomføres fellestiltak og nettverksbygging som sentralt i prosjektet. 95

96 Prosjektnummer: Ansvar Start/slutt: Forprosjekt Hovedprosjekt Total bevilgning Østfold fylkeskommune stiller med prosjektansvarlig og hittil: økonomiansvarlig, samt med ressurser til drift av nettverk for helsefremmende skoler, herunder støtte til folkehelsekoordinator på videregående skole. Anslått til om lag 1,5 mill pr år av driftsmidler Bevilgning 2017: 5,7 mill kr er bevilget til ulike tiltak på skolene hittil i år. Regnskap hittil i år: Resultateffekt 2017: (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status og prognose Kr inkl lønn til prosjektleder og administrasjon I balanse, evt mindreforbruk settes på fond. Prosjektet holder framdriften. Ny søknadsfrist i oktober. Kontaktperson: Elsie Brenne Prosjektnummer: Ansvar Prosjektnavn: Belønningsordningen Kort prosjektbeskrivelse: Start/slutt: Formålet med Samferdselsdepartementets Belønningsordning er å stimulere til bedre framkommelighet, miljø og helse i storbyområdene ved å dempe veksten i personbiltransport og øke antallet kollektivreiser på bekostning av reiser med personbil. Total bevilgning Kr 60 mill i 2014, kr 60 mill i 2015 og kr 65 mill i 2016 fra hittil: Samferdselsdepartementet. Bev. tidligere år: 2014: Kr 60 mill 2015: Kr 60 mill + restmidler overført fra : Kr 65 mill + rest fra 2014 og 2015 Bevilgning 2017: Kr 65 mill + rest overført fra 2014, 2015 og 2016 Regnskap hittil i år: Resultateffekt 2017: (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status og prognose Kontaktperson: Forbruk på kr Rest på fond pr er kr 111 mill. Det forventes et mindreforbruk per på kr 25,8 mill. Prosjektet er godt i gang og skal avsluttes i Det jobbes med søknad om ny avtale om belønningstilskudd for perioden Det har vært stor aktivitet i prosjektene og det meste vil bli brukt av både fjorårets og årets midler i løpet av Det er imidlertid fare for at opp mot 20% av årets budsjett vil stå ubrukt veds årsslutt. Styringsgruppen for Bypakke Nedre Glomma vil revidere budsjettet med det første og søke muligheter for å benytte resterende midler på andre måter. På bakgrunn av årsrapporten til Samferdselsdepartementet om bruk av belønningsmidlene, kan det søkes overført resterende midler til Gry Rustad Pettersen 96

97 Prosjektnummer: Prosjektnavn: Kort prosjektbeskrivelse: Glomma og Lågen United Prosjektets hovedmål er å utvikle innovative løsninger for forbedret samhandling og bærekraftige vedtak i vannplanarbeidet i vannregion Glomma. Dette vil støtte de offentlige aktørene på ulike nivåer i vannregionen med det felles oppdrag de har for planprosessen og måloppfyllelse ifølge vannforskriften. Start/slutt: , utsatt frist til 2017 Total bevilgning: Bevilgning 2017: Kr Regnskap 2017: Kr Resultateffekt 2017: (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status og prognose Kontaktperson: Prosjektet er støttet av Oslofjordfondet med 4,2 mill. kr. Antatt mindreforbruk Sluttrapport fra prosjektet er snart ferdig, og prosjektet avsluttes til Helene Gabestad Prosjektnummer: Prosjektnavn: Kort prosjektbeskrivelse: Ren kystlinje Start/slutt: Interregprosjekt mellom Norge, Sverige og Danmark som skal bidra til å redusere marin forsøpling av strender og grunne havområder, finne gode metoder for å håndtere innsamlet marint avfall, og forskning på mikroplast. ØFK er norsk prosjekteier i dette prosjektet og holder derfor også regnskapet for hele prosjektet. Total bevilgning: ØFKs kontante medfinansiering er på kr til sammen over tre år. Beløpet dekkes av restfond fra interregprosjektet Hav møter land på klima, vann og landbruksseksjonens budsjett. Bev. tidligere år: Kr Bevilgning 2017: Kr Regnskap 2017: Resultateffekt 2017: (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status og prognose Kontaktperson: Prosjektnummer: Kr (dekkes også av interregmidler, medfinansiering fra andre fylkeskommuner samt avsetning fra 2016) I rute Prosjektet er i rute. Helene Gabestad Prosjektnavn: Kort prosjektbeskrivelse: Restaurering av lukket bekk på Kalnes Det er mye overvannsproblematikk på arealet ved en lukket bekk på Kalnes videregående skole. Det planlegges å åpne bekken og restaurere bekkeløpet til en naturlig bekk. 97

98 Prosjektnummer: Start/slutt: Total bevilgning: Bev. tidligere år: 0 Bevilgning 2017: Det er gitt tilskudd på ,- til planlegging av prosjektet fra Miljødirektoratet. Det er foreløpig ikke bevilgninger fra ØFKs budsjett. Regnskap 2017: Det vil bli fakturert fra konsulent ved utgangen av Resultateffekt 2017: (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status og prognose Kontaktperson: I balanse Prosjektnummer: Det er inngått avtale med konsulenter om å lage en plan for restaurering av bekken. Arbeidet har startet opp. Hilde Rønning Prosjektnavn: Fossilfrie kjøretøy og maskiner Kort prosjektbeskrivelse: Start/slutt: Total bevilgning hittil: Bev. tidligere år: Bevilgning 2017: I samarbeid med kommuner og fylkeskommuner rundt Oslofjorden, og i tilknytning til Biogass Oslofjord-samarbeidet og Interreg-prosjektene Hela Gröna Vägen og Biogas2020, har ØFK fått fra Klimasats (miljødirektoratet) til uttesting av fossilfrie kjøretøy og maskiner. ØFK går inn med noe arbeidsinnsats i prosjektet. Prosjektet har også et delprosjekt hvor det kjøpes inn elsykler som lånes ut ved bibliotekene i fylket fra Miljødirektoratet, ØFK bidrar med arbeidstid og innsats finansiert av andre prosjekter. 0 (noe arbeidstid) 0 (noe arbeidstid) Regnskap hittil i år: Totalt kr pr Resultateffekt 2017: Prosjektet går etter planen (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status Prosjektet er kommet godt i gang, prosjektleder er tilsatt, og de første og prognose maskinene er leid og kjøpt, og levert ut til kommuner rundt Oslofjorden. Det er utviklet rammeavtale for elsykler, og utlånet har startet ved bibliotekene på Hvaler og i Moss. Kontaktperson: Gabriel Wergeland Krog Prosjektnummer: Prosjektnavn: Klimasmart Landbruk (2.0) Kort prosjektbeskrivelse: Klima Østfold har fått midler fra Miljødirektoratet til å kurse østfoldbønder i klimasmarte løsninger. Start/slutt: Total bevilgning hittil: fra Klimasats (miljødirektoratet). Tilsvarende i egeninnsats og midler fra Klima Østfold. Noe arbeidsinnsats fra ØFK. Bev. tidligere år: 0 (noe arbeidsinnsats) 98

99 Prosjektnummer: Bevilgning 2017: 0 (noe arbeidsinnsats) Regnskap hittil i år: Totalt kr pr Resultateffekt 2017: Prosjektet går etter planen (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status Prosjektet går etter planen og prognose Kontaktperson: Charlotte Forsberg Prosjektnummer: Prosjektnavn: Coben Kort prosjektbeskrivelse: Start/slutt: Interreg Nordsjø-finansiert prosjekt for å fremme lokal energiproduksjon. Fokus på solenergi og landbruk, og arbeidet sees i sammenheng med Klimasmart Landbruk-prosjektet Total bevilgning hittil: Euro, hvorav Euro er egenandel fra fylkeskommunen, hovedsakelig i form av arbeidsinnsats. Bev. tidligere år: 0 Bevilgning 2017: 0 Regnskap hittil i år: Totalt kr pr Resultateffekt 2017: Prosjektet går etter planen (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status Prosjektet går etter planen. Gjennomført Solkonferanse i juni med 100 og prognose deltakere. Planlegger Markedskonferanse om solenergiprodukter oktober 2017 Kontaktperson: Guri Bugge 99

100 Samferdsel Prosjektnummer: Prosjektnavn: Kort prosjektbeskrivelse: Jernbaneforum Øst Interesseorganisasjon for Østfoldbanen. Både Østre og vestre linje. Medlemmer er kommunene langs strekningen, samt Akershus og Østfold fylkeskommuner Start/slutt: Total bevilgning: Avsatt fra tidligere år: Kontingent 2017: Regnskap 2017: Resultateffekt 2017: (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status og prognose 2008 inntil videre Årlig kontingent fra medlemmene. Noe forbruk utover årets inntekt på kr ,-. Forventet avsetning for 2017 er ca. kr ,- Jernbaneforum Øst er et kontinuerlig arbeid med jevnlige møter i arbeidsutvalget. Deltar på konferanser, utvekslinger og studieturer. Er høringsinstans på aktuelle prosjekter. Forventes å fortsette inntil strekningene i Østfold har en tilfredsstillende standard. Kontaktperson: Hans Arne Bjerkemyr Prosjektnummer: Prosjektnavn: Kort prosjektbeskrivelse: Bysykkelutredning Nedre Glomma Prosjektet skal utrede mulighetene for å innføre bysykler i Sarpsborg og Fredrikstad. Start/slutt: 2016/2017 Total bevilgning: Bevilget tidligere år Bevilget 2017: 0 Regnskap 2017: Resultateffekt 2017: (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status og prognose 0. Forbruk dekkes av belønningsmidler. Bevilget fra Bypakke Nedre Glomma. Mindreforbruk i prosjektet medfører at innsparingen tas på belønninsmidler. Kontaktperson: Lars Husvik 100

101 Prosjektnummer: Prosjektnavn: Kort prosjektbeskrivelse: Utvidelse av sykkelpark Inspiria Sykkelpark på inspiria ble åpnet i Sykkelparken utvides med lengre trase og tilrettelegging for elsykler Start/slutt: 2017 Total bevilgning: Bevilget tidligere år 0 Bevilget 2017: Regnskap 2017: Resultateffekt 2017: (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status og prognose 0 Den vedtatte bevilgningen forventes brukt i løpet av 2017 og at utvidelse av anlegget åpnes offisielt Kontaktperson: Lars Husvik Prosjektnummer: Prosjektnavn: Flexx Kort prosjektbeskrivelse: Ett samordnet og helhetlig konsept for bestillingstrafikk. Inngår som en del av det ordinære kollektivtilbudet i Østfold. Start/slutt: 2008 inntil videre (Startet 2008 under navnet «ut for 15») Total bevilgning: Bev. tidligere år: Bevilgning 2017: Regnskap pr 31/8 2017: Resultateffekt 2017: (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status og prognose Flexx hadde oppstart sommeren 2012 og var en videreutvikling av tidligere KID-prosjekter. Tilbudet er godt markedsført og har økt etterspørsel og er nå fullfinansiert gjennom driften. Kontaktperson: Solfrid Rød Olsen 101

102 Prosjektnummer: Prosjektnavn: Kort prosjektbeskrivelse: Utvidet TT Et tilpasset transporttilbud for rullestolbrukere og brukere med nedsatt syn. Start/slutt: 2016 videreført til 2017 Total bevilgning: Bev. tidligere år: Bevilgning 2017: Regnskap pr 31/8 2017: Resultateffekt 2017: (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status og prognose Kontaktperson: Prosjektnummer: Samferdselsdepartementet startet i 2016 et prøveprosjekt rettet mot brukere at transporttjenesten for funksjonshemmede. Målet er å gi brukere i rullestol og nedsatt syn 200 turer pr. år. Østfold er et av fire fylker som har fått mulighet til å delta i prøveprosjektet i Terese C. Hansen Prosjektnavn: Kort prosjektbeskrivelse: Belønningsordning Glommaringen Økt frekvens på Glommaringen til avgang hvert 7,5 min i rushtiden mandag til fredag i henhold til rutetabell. Start/slutt: Total bevilgning: Bev. tidligere år: Bevilgning 2017: Regnskap 31/8 2017: Resultateffekt 2017: (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status og prognose Kontaktperson: Frekvensøkning på Glommaringen ble startet i 2014, og forutsettes videreført frem til Totalkostnaden er på ca. 14 mill, og det forutsettes ca. 4 mill i økte billettinntekter. Merkostnader eller mindre inntekter dekkes av ØFK/ØKT. Kjetil Gaulen 102

103 Prosjektnummer: Prosjektnavn: Kort prosjektbeskrivelse: SIS Nedre Glomma Etablere sanntid og avviks informasjon som er lett tilgjengelig for kunden. Start/slutt: Total bevilgning: Bev. tidligere år: Bevilgning 2017: Regnskap 31/8 2017: Resultateffekt 2017: (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status og prognose Kontaktperson: Prosjektnummer: Leverandør har møtt på en del utfordringer hva gjelder tekniske løsninger i bussene. Dette omfatter krav om bruk av ekstern antenne og bruk av odometersignaler fra bussene. Det er ikke tilsvarende utfordringer på fergene. Leverandøren har nå funnet fram til en god løsning som også gir noen tilleggsmuligheter i systemet (blant annet bruk av alarmknapp for sjåførene). Vi er enige med leverandør om løsningen og har akseptert en forsinkelse av leveransen. Dette innebærer at endelig godkjennelse er lagt til høsten Kjetil Gaulen Prosjektnavn: Kort prosjektbeskrivelse: Oppgradering terminal Sarpsborg Ekstramidler for å gjøre terminalen triveligere, ny belysning, innendørs sykkelparkering mv. Del av en større oppgradering i regi av ØFK. Start/slutt: Total bevilgning: Bev. tidligere år: Bevilgning 2017: Regnskap 31/8 2017: Resultateffekt 2017: (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status og prognose Målet var og åpne den nye terminalen som et tusenårsprosjekt i Prosjektet er forsinket, og ferdigstilles høsten Kontaktperson: Kjetil Gaulen 103

104 Prosjektnummer: Prosjektnavn: Kort prosjektbeskrivelse: Direktebuss Fredrikstad-Sarpsborg Prøveprosjekt med direktebuss mellom Fredrikstad og Sarpsborg med tre avganger hver vei i rushtiden. Start/slutt: 15/ / videreført i 2017 Total bevilgning: Bev. tidligere år: Bevilgning 2017: Regnskap 31/8 2017: Resultateffekt 2017: (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status og prognose Prosjektet har hatt en positiv effekt, og ruten har et stabilt antall reisende. Prosjektet er utvidet til 31/ Kontaktperson: Kjetil Gaulen Prosjektnummer: Prosjektnavn: Østfold tar bussen Kort prosjektbeskrivelse: Start/slutt: Total bevilgning: Bev. tidligere år: Bevilgning 2017: Regnskap 31/8 2017: Resultateffekt 2017: (mer-/mindreforbruk) Kommentar, status og prognose Stimuleringsprosjekt for å få flere til å reise kollektivt. Midlene disponeres på ekstern gjennomgang av rutenettet i Østfold, markedsmidler ved oppstart av nytt tilbud og etablering av to nye avganger på linje 465 Østfoldringen. Forventet mindreforbruk. Må overføres til Urbanet skal vurdere rutenettet i hele Østfold og komme med et forslag til nytt rutenett. Forslag til nytt rutenett i Nedre Glomma skal opp til politisk høring i oktober Høsten 2017 starter jobben med gjennomgang av resten av fylket. Nytt rutenett har oppstart i Kontaktperson: Kjetil Gaulen 104

105 INVESTERINGSPROSJEKT - 2. TERTIALRAPPORT 2017 Prosjektnummer Prosjektnavn Prosjekt-beskrivelse I13026 Tosterødberget Halden vgs Fylkestingets vedtak (utdrag) - Halden videregående skole, avd. Tosterødberget opprettholdes i sin nåværende form. - Fylkesrådmannen bes sette igang anbudsprosessen for investering, som avsatt i budsjett, snarest. Start/slutt Byggestart mars Overlevert skolestart august Bevilgninger/Forbruk Bevilget 2012 Forbruk 2012 Rebevilget til 2013 Forbruk 2013 Rebevilget til 2014 Bevilget 2014 Forbruk 2014 Rebevilget til 2015 Forbruk 2015 Rebevilget til 2016 Bevilget 2016 Forbruk 2016 Rebevilget til 2017 Overført til I Oppdatert budsjett Forbruk pr 31/12-16 Disponibelt i 2017 Forbruk pr 31/8-17 Prognose Kr 18,4 mill FT PS24/2011 Kr 0,0 Kr 18,4 mill FT PS28/2013 Kr 0,9 mill Kr 17,5 mill FT PS32/2014 Kr 31,6 mill FT/PS103/2013 Kr 3,9 mill Kr 45,2 mill FT PS25/2015 Kr 18,3 mill Kr 26,9 mill FT PS5/2016 Kr 3,0 mill FT PS46/2015 Kr 26,6 mill Kr 3,3 mill FT PS17/2017 Kr 2,5 mill FT PS67/2017 Kr 50,5 mill Kr 49,7 Kr 0,8 mill Kr 0,2 mill Mindreforbruk. Ingen uforutsette hendelser. Kommentarer og status Gjennomført godt innenfor bevilgede budsjettrammer. Fremstår som et veldig bra prosjekt tilpasset omgivelsene. Overlevering av nytt skolebygg som planlagt i juni Vesentlig rehabilitering av eldre garasjeanlegg, verksted og nytt produksjonsanlegg inngår også i prosjektet. Gjenstår noe arbeid knyttet til uteområder. Kontaktperson Bygningskroppen er oppført i massivt tre med kledning av norsk fjellfuru. Vesentlige miljøkrav er innarbeidet i dette byggverket hentet fra BREEAM filosofi/standard. Ruben Marco Arroyo 105

106 Prosjektnummer Prosjektnavn I16041 Tosterødberget nytt internat Halden vgs Prosjekt-beskrivelse Prosjektet omfatter bygging av nytt internat som erstatter to gamle og nedslitte bygg som nå skal rives. Eksisterende internatbygg (Nystua) og nybygg skal etter planen kunne gi rom for inntil 15 elever. De to byggene kan ses over ett med samme bruksformål. Start/slutt Prosjekteringstart mars 2016 Byggeperiode juli 2017 / januar 2018 Bevilgninger/Forbruk Fra opplæring/hms 2016 Forbruk 2016 Rebevilget til 2017 Fra opplæring/hms 2017 Fra I Kr 1,3 mill Kr 0,5 mill Kr 0,8 mill FT PS 17/2017 Kr 6,4 mill FU PS 49/2016 Kr 2,5 mill PS 67/2017 Oppdatert budsjett Forbruk pr 31/12-16 Disponibelt i 2017 Forbruk pr 31/8-17 Prognose Kommentarer og status Kr 10,2 mill Kr 0,5 mill Kr 9,7 mill Kr 1,2 mill Fundamenteringen er utført og bæresystemet er i gang. Overlevering er planlagt , med unntak av utomhus som beregnes ferdig i april Kontaktperson Ruben Marco Arroyo 106

107 Prosjektnummer Prosjektnavn I16042 Askim vgs Parkeringsplass Prosjekt-beskrivelse Parkeringsforholdene ved skolen har hatt mangler i forhold til ivaretakelse av HMS. Dette er ivaretatt ved opparbeidelse av nye p-plasser. Prosjektet har også omfattet opprydding i gammelt overvannssystem og etablering av 16 nye EL-bil ladestasjoner. Start/slutt Start juli 2016 I hovedsak ferdigstilt juli 2017 Bevilgninger/Forbruk Bevilget 2016 Overført fra HMS 2016 Forbruk 2016 Rebevilget til 2017 Overført fra HMS 2017 Oppdatert budsjett Forbruk pr 31/12-16 Disponibelt i 2017 Forbruk pr 31/8-17 Prognose Kommentarer og status Kr 5,0 mill Ubundne fondsmidler - FT PS 71/2016 Kr 2,5 mill Kr 7,0 mill Kr 0,5 mill FT PS 17/2017 Kr 2,5 mill Kr 10,0 mill Kr 7,0 mill Kr 3,0 mill Kr 1,3 mill Det er dialog med Askim kommune om detaljutforming av fartsdumper. Resultatet av dette kan medføre noe merarbeid og tilhørende kostnader. Prosjektet har forbedret trafikkforholdene betraktelig og har gitt området et estetisk løft. Kontaktperson Kim Bomstad 107

108 Prosjektnummer Prosjektnavn I14003 Askim tannklinikk Prosjekt-beskrivelse Start/slutt Oppdatert budsjett Forbruk pr 31/12-17 Prognose Kommentarer og status I henhold til ny tannklinikkstrukturplan planlegges en tannklinikk på hver av våre videregående skoler i Mysen og Askim. For Askim blir ny klinikk en frittstående tannklinikk ved Askim vgs. Prosjektet ble etter budsjett oppgradert med ITB og BIM, det skal gi bedre byggeprosess med færre byggefeil. Dette gir også noe erfaringsgrunnlag til kravsetting i tidlig fase for kommende prosjekter. Byggestart september 2016, overtakelse juli Dette ble senere enn planlagt overlevering april 2017 grunnet kommunalt krav om p-plass før tannklinikk Kr 28,5 mill ( ) Kr 26,0 mill ( ) Noen merutgifter grunnet bla nødvendighet av egen trafo og grensesnitt mellom parkeringsplass, men totalt sett i balanse. God, tilbaketrukket plassering i forhold til skolens øvrige bygningsmasse. Kontaktperson: Kim Bomstad 108

109 Prosjektnummer Prosjektnavn Prosjekt-beskrivelse I16000 Skolebruksplan St.Olav vgs Ny St Olav vgs etter vedtak i Økonomiplan PS 68/2017. Den nye skolen vil bygges i to trinn og eksisterende bygg vil rives etter ferdigstillelse av byggetrinn 1, før gjennomføring av byggetrinn 2. Prosjektet omfatter også erverv av to tomter. Start og slutt Start: Planlagt ferdigstillelse: Byggetrinn 1: 2020 Byggetrinn 2: 2022 Bevilgninger/Forbruk Bevilget 2016 Omdisponert 2016 Forbruk 2016 Rebevilget til 2017 Bevilget 2017 Kr 20 mill Kr 8 mill FT PS130/2016 pkt. 2 Kr 3,3 mill Kr 8,7 mill FT PS 17/2017 Kr 20 mill Oppdatert budsjett Forbruk pr 31/12-16 Disponibelt 2017 Forbruk pr 31/8-17 Prognose Kommentarer og status Kr 32 mill Kr 3,3 mill Kr 28,7 mill Kr 5,7 mill I budsjettet for 2017 ligger midler til erverv av to tomter inne, disse forventes å forbrukes i løpet av siste tertial. Budsjettet forventes allikevel ikke å bli brukt fullt ut grunnet redusert fremdrif. Endelig budsjett fastsettes av fylkestinget etter utarbeidet forprosjekt. Tomt fra Sarpsborg kommune er overtatt og tomt fra privat grunneier forventes overtatt i løpet av Reguleringsarbeid samt utarbeidelse av konkurransegrunnlag og kvalitetssikringssystem for prosjektet pågår. Omprogrammering av skolen etter nye vedtak om skole- og tilbudsstrukturen i Økonomiplan PS 68/2017 er satt på vent for å ta opp i seg føringer fra jobben med Smarte skolebygg. Programmeringsarbeidet forventes å starte opp igjen tidlig i Kontaktperson Christian Bromander 109

110 Prosjektnummer Prosjektnavn Prosjekt-beskrivelse Start/slutt Bevilgninger/Forbruk Bevilget 2016 Omdisponert 2016 Forbruk 2016 Rebevilget til 2017 Bevilget 2017 Oppdatert budsjett Forbruk pr 31/12-16 Disponibelt 2017 Forbruk pr 31/8-17 Prognose Kommentarer og status I16003 Skolebruksplan Oppstart Fredrikstad (Frederik II vgs og Glemmen vgs) Planlegging av nye Frederik II og tilbygg/ombygging av Glemmen startes opp som ett fellesprosjekt grunnet gjensidige avhengigheter, men vil senere bli skilt i to separate prosjekter. Ny tomt med nytt skolebygg og idrettshall for ny FII vgs med ca elever. Samarbeid med Fredrikstad kommune om synergieffekter med Arena Fredrikstad og utvikling av området. Prosjektet inkluderer også ombygginger og nybygg på Glemmen vgs for å avvikle filialer og leieforhold og for å legge til rette for strukturendringene vedtatt i Skolebruksplan del 3 PS 72/2016 og Økonomiplan PS 68/ /2025 (inkl Glemmen vgs) Kr 34,0 mill Kr -30,0 mill FT PS 130/2016 pkt 1 Kr 1,0 mill Kr 3,0 mill FT PS 17/2017 Kr 5,0 mill Kr 9,0 mill Kr 1,0 mill Kr 8,0 mill Kr 0,1 mill Mindreforbruk pga redusert fremdrift. Det forventes kraftig intensivering av fremdriften i siste tertial 2017, men budsjettet forventes allikevel ikke å brukes fullt ut. Endelige budsjett fastsettes senere etter at forprosjekt foreligger. Prosjektledelsesteam er etablert. Tidligfasen av prosjektet er startet opp og fortsetter høsten 2017 med utarbeidelse av styringsdokument, kvalitetssikringsrutiner, interessentanalyse, usikkerhetsanalyse, reguleringsplanarbeid o.l. Det tas utgangspunkt i en ferdigstillelse for nybygg for FII vgs ultimo 2022, med innflytting til skolestart For Glemmen er ferdigstillelse antatt i Det foregår en kontinuerlig informasjonsutveksling med flere parter, bl.a. BaneNor, Værste A/S, Fredrikstad kommune, prosjekt Arena Fredrikstad, SMARTE skolebygg. Kontaktperson Christian Bromander 110

111 Prosjektnummer Prosjektnavn Prosjekt-beskrivelse I17020 HMS tiltak og offentlige pålegg Utbedre mangler avdekket ved bla: Tilsyn fra offentlige tilsynsmyndigheter Egenkontroll og tredjeparts kontroll Branntekniske rapporter med tiltakslister på bakgrunn av nye brannkonsept. I all hovedsak personsikring. Tiltak for å øke nivået av verdisikring er ikke prioritert. Start/slutt Bevilgninger/Forbruk Bevilgning Fra opplæring Overført til prosjekt Overført til prosjekt Oppdatert budsjett Disponibelt 2017 Forbruk pr 31/8-17 Prognose Kommentarer og status I tillegg kommer oppgraderinger av enkelte tekniske installasjoner (årlig bevilgning) Kr 25,0 mill Kr 0,5 mill (Mysen) Kr 2,5 mill til prosjekt I16042 Askim - parkeringsplass Kr 3,9 mill til prosjekt I16041 Tosterødberget nytt internat Kr 19,1 mill Kr 19,1 mill Kr 7,2 mill Det er pr brukt 38% av disponible midler. Enkelte igangsatte tiltak vil ikke være mulig å avslutte i 2017, da hensynet til skoledrift må ivaretas. Andre viktige tiltak, som ikke var tenkt påbegynt i 2017, planlegges og igangsettes så snart som mulig, men pr. nå ligger det an til et mindre forbruk. Pågående prosjekter: Halden vgs, avd. Risum. Ombygging for Halden Kommune. Branntekniske tiltak på Askim vgs. Etablere sikker rømning for klasserom 2. etg. ved Glemmen vgs. avd. Lisleby. Oppgradere sprinkelanlegg samt branntekniske skiller ved Kirkeparken vgs. Branntekniske tiltak ved Mysen vgs. SD anlegg ved Trollulla. Utbedring av muggsopp. Askim vgs. Bygg B. Nytt ventilasjonsanlegg. Askim vgs. Bygg B og C. Ombygging av kontorer. Askim vgs. Nye varmtvannsberedere. Askim vgs. Bygg E. Redusere klangtid i idrettshall. Glemmen vgs. Etterisolering av yttertak. Greåker vgs. Brannvarslingsanlegg i storfjøs. Kalnes vgs. Reparasjon avløpsrør. Malakoff vgs. Bygg C. SD anlegg ved Malakoff vgs. 111

112 Prosjektnummer I17020 Avsluttede prosjekter: Kjøp av system for Drift og Vedlikehold. Renseanlegg ved Kalnes vgs. Branntekniske tiltak på Malakoff vgs. Oppgradering av fjernvarmeanlegget/kollektorkum ved Porsnes vgs. Glemmen vgs. Leide lokaler, Tomteveien 34. Oppgradering av personsikkerhet ved brann. Branntekniske tiltak ved Glemmen vgs. Branntekniske tiltak ved Malakoff vgs. Fylkeshuset Adgangskontroll. I tillegg har eiendomsseksjonen anskaffet system for registrering av håndverkere (leverandører) på våre skoler, såkalt mannskapsregistrering. Byggherreforskriften setter krav til elektroniske mannskapslister, noe dette systemet gir oss, samt at vi nå har mulighet til å følge bedre med på leverandørenes fakturerbare tid. Bygningsmessige og -tekniske funksjonsendringer og tilpasninger på bakgrunn av inntak, belastes også disse midlene. Kontaktperson Robert Iversen 112

113 Saksnr.: 2017/5490 Løpenr.: /2017 Klassering: 651 Saksbehandler: Egil Frode Olsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa /2017 Styret for Ungdommens Fylkesråd /2017 Flerkulturelt råd /2017 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2017 Yrkesopplæringsnemnda /2017 Eldrerådet /2017 Opplæringskomiteen /2017 Næring og kulturkomiteen /2017 Fylkesutvalget /2017 Fylkestinget /2017 Utlån og utleie av virksomhetenes lokaler og utstyr Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken I fylkestingets vedtak om økonomiplanen heter det at «Etablerte anlegg og bygg også skolebygg utnyttes bedre gjennom bedre tilgjengelighet, en bevisst policy og gode avtaler som kommer allmenheten til gode. Tiltak i økonomiplanen: Bidra til mer systematisk bruk og sikre god tilgjengelighet til skoler og skoleanlegg for frivilligheten i Østfold.» Østfold fylkeskommune har et betydelig omfang av utleie og utlån av fylkeskommunale lokaler og utstyr til ulike aktører og ulike formål. Dette gjelder særlig lokalene til de videregående skolene (teorirom og idrettsarealer). Gjennom innhentet informasjon fra virksomhetene og henvendelser utenfra er fylkesrådmannen kjent med at det er noe ulik praksis på virksomhetene når det gjelder utleie og utlån til både eksterne aktører og egne ansatte. Dette gjelder både hvem som får leie/låne lokaler og økonomiske og andre betingelser knyttet til dette f.eks. når det gis tillatelse til å servere alkohol, overnatting m.m. På bakgrunn av behovet for forutsigbarhet og likebehandling fra fylkeskommunens side er dette uheldig. Dagens ordning for utlån/utleie av fylkeskommunens lokaler baserer seg i hovedsak på vedtakene i UN-sak 63/2002 og FT-sak 49/2004, samt reglement utarbeidet på bakgrunn av disse vedtakene i desember I tillegg har det utviklet seg en del ulik praksis rundt omkring på virksomhetene basert på den enkelte virksomhetsleder sin skjønnsmessige vurdering av saker som ikke entydig reguleres av ovenfor nevnte vedtak/reglement - eller i medhold av f.eks. Voksenopplæringsloven. 113

114 På bakgrunn av fylkestingets økonomiplanvedtak, den tid det er gått siden gjeldende vedtak ble gjort, samt henvendelser til fylkeskommunen om vår praksis på området, har fylkesrådmannen vurdert vår praksis på nytt og legger med dette frem en sak om prinsipielle politiske avklaringer for hvordan dette temaet kan behandles framover. Voksenopplæring studieforbund og nettskoler Dagens praksis baserer seg i hovedsak på følgende grunnlag: Voksenopplæringsloven 7 Gratis bruk av undervisningslokaler «Undervisningslokaler der driftsutgiftene dekkes av det offentlige skal, etter søknad stilles vederlagsfritt til disposisjon for studieforbund og medlemsorganisasjoner ved avholdelse av kurs med tilskudd etter kapittel 2 i loven.» Forskrift om studieforbund og nettskoler 10. Gratis bruk av offentlige undervisningslokaler «Når det avholdes kurs med tilskudd etter kapittel 2 i forskriften, skal arrangøren ikke belastes utgifter vedrørende lokaler, lys, varme, renhold, tilsyn og bruk av utstyr i lokalene. Første punktum gjelder kurs som avholdes på hverdager i undervisningsåret, undervisningsferier unntatt, og ikke varer lenger enn til kl For utlån ut over dette må det treffes særskilt avtale med lokaleier. Lokaleier kan fastsette utfyllende regler for utlån av offentlige undervisningslokaler og -utstyr. Reglene må ikke diskriminere mellom kursarrangører, men bør kunne gi muligheter for prioritering av tiltak og grupper ut fra voksenopplæringslovens formål. Det bør utarbeides en samlet utlånsplan for bruk av undervisningslokalene på grunnlag av utlysning, søknader og et avtalt låneforhold med den enkelte kursarrangør. Etter bruk skal lokaler og utstyr være i samme stand som ved overtakelsen. Ved utlån av spesialrom/skoleverksteder må det avtales hensiktsmessige kontrollordninger. Kursarrangør er økonomisk ansvarlig for skader som måtte oppstå vedrørende utstyr og materiell. Kursarrangøren skal sørge for at kursdeltagerne blir kjent med gjeldende bestemmelser for bruk av lokaler og utstyr». Fylkesrådmannens vurdering Gjeldende ordninger på dette området fungerer stort sett godt i dag. Voksenopplæring som etter lov og forskrift har krav på vederlagsfri tilgang til lokaler skal fylkeskommunen aktivt tilrettelegge for at får det og prioriteres når det gjelder tilgang til ønskede lokaler og tidspunkter. Departementet har understreket at retten til gratis bruk av undervisningslokaler begrenser seg til tidsrom hvor den aktuelle skole/undervisningsinstitusjon ikke selv bruker lokalene. Studieforbund og andre som vil avholde andre kurs, men som ikke er omfattet av kapittel 2 i voksenopplæringsloven og kapittel 2 i forskriften nevnt ovenfor har ikke rett til gratis lokaler og bør etter fylkesrådmannens mening betale selvkost. Det vises til nærmere drøfting nedenfor. Lag, foreninger og organisasjoner Dagens praksis baserer seg på følgende grunnlag: 2 114

115 Utdannings og næringskomiteens vedtak, UN-sak 63/2002 Det etableres en ordning der organisasjoner som driver frivillig arbeid for barn og ungdom opptil 18 år får låne gratis lokaler ved de videregående skolene. Dette dreier seg om teorirom og kroppsøvingsarealer. Eventuelle ønsker/behov om å få disponere datarom, øvingslaboratorier/-verksteder må bli å avgjøre av rektor, etter søknad i hvert enkelt tilfelle. Det utarbeides et regelverk for utlånsordningen, felles for alle de videregående skolene i Østfold. Fylkestingsvedtaket FT 49/2004 Ordningen med gratis utlån av lokaler/teorirom mv. ved de videregående skoler utvides til å gjelde alle lag/foreninger/organisasjoner. Det henstilles til rektorene om å være fleksible ved praktiseringen av reglementet. Fylkeskommunens praksis På denne bakgrunn ble det utarbeidet et regelverk for utlån av skolenes lokaler og utstyr (datert 15/ ). I tillegg kommer den enkelte virksomhetsleder sin skjønnsmessige vurdering av henvendelser som ikke entydig reguleres av ovenfor nevnte. I dag har virksomhetene i ulik grad praktisert ulike modeller for prising av utleie på bakgrunn av selvkostvurderinger. Det er derfor et klart behov for å klargjøre regelverket og skape en enhetlig praksis i fylkeskommunen. Omfang og prising av utleie til lag, foreninger og organisasjoner er opp til fylkeskommunen selv å avgjøre. Utgangspunkt: skolenes eget behov Fra et opplæringsståsted er det viktig at skoleanlegget primært stilles til disposisjon for aktiviteter som bidrar til elevenes læring og utvikling også utover skoledagens rammer. Alle våre videregående skoler har aktiviteter i skoleanleggene som skjer etter skoledagens startog sluttidspunkter. Noen eksempler på dette er elevforestillinger, øvelser i skolekor, møter i skolelag, foreldremøter og ulike velferdsaktiviteter for elever og ansatte. Departementet har presisert at retten til gratis bruk av undervisningslokaler først inntrer når lokaleiers/utdanningsinstitusjonens bruk til egen undervisningsvirksomhet er oppfylt. Samfunnsmessige behov Når skolenes egne behov er dekket er det samfunnsøkonomisk riktig å stille skolenes lokaler til disposisjon for voksenopplæring, frivilligheten og allmenheten i Østfold, samt for andre offentlige aktører i Østfold innenfor regulerte former. Det ligger også en miljøgevinst knyttet til brukeres tilgang til anlegg i sitt eget nærmiljø. Samfunnsmessige behov er fra før en godt forankret målsetting i bl.a. Skolebruksplanen del 1, i arbeidet med regionalplan for fysisk aktivitet, i målsettinger for folkehelsearbeidet, i Eiendomsstrategien og sist i fylkestingets økonomiplanvedtak. Det vises her også til sak for Opplæringskomiteen i september i år vedrørende prosjektet «Videregående skole som nærmiljø-arena» og de ordningene som skal prøves ut fra skolestart på Glemmen og Kirkeparken vgs. Både lag og foreninger og ikke-organisert virksomhet i Østfold har stort behov for tilgang til møte- og kurslokaler; idrettsarenaer, fellesarealer og f.eks. spesialrom for musikk o.l. Behovet 3 115

116 gjelder både små og store enkeltarrangement og avtaler som strekker seg over lengre tidsperioder. For en del langsiktige aktiviteter er vertskommunen avtalepart. Samfunnsansvaret veier tungt og fylkesrådmannen oppfatter fylkestingets ulike vedtak slik at man skal finne frem til løsninger der dagens praksis for utleie og utlån gjøres bedre og mer tilgjengelig for ulike typer brukere. Samfunnsansvaret og ønsket om å bidra positivt i virksomhetenes nærmiljø må avveies mot vår plikt til å forvalte bygningsmassen rasjonelt og forsvarlig, samt rent økonomiske hensyn. Særskilt om utleie og utlån av idrettsanlegg Østfold fylkeskommune eier en rekke idrettsanlegg. Kulturdepartementet gir egne bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet som også medfører flere plikter for anleggseier. Anleggseier pikter å holde anlegg som mottar spillemidler åpent for allmenn idrettslig virksomhet i 30 år fra ferdigstillelse. Kravet gjelder både nybygg og rehabilitering. I Østfold fylkeskommune omfatter dette flere av fylkets idrettshaller og idrettsanlegg. Vår utleievirksomhet for idrettsanlegg baserer seg i dag på avtaler mellom vertskommunen og fylkeskommunen. Avtalene beskriver at vertskommunen betaler en sum for leie samtidig som fylkeskommunen stiller idrettsanlegg med tilhørende garderobefasiliteter til rådighet. Den avgrenses også til å gjelde for avtalte tider gjennom året slik at kommunen kan framleie anleggene til idrettsorganisasjoner i egen kommune gjennom sine ordninger. Det er som regel idrettsrådet i den enkelte kommune som fordeler halltidene. Dagens ordninger ser ut til å stort sett fungere godt. Det bør likevel foretas en gjennomgang av alle avtaler å sikre at de er enhetlige med hensyn til betingelser for utleievirksomheten ovenfor vertskommunen og andre, samt at de ivaretar fylkeskommunens behov som eier av anleggene i forhold til juridiske og tekniske forhold. Hvem bør ikke få leie eller låne fylkeskommunale lokaler Fylkestingets tidligere vedtak om å tilrettelegge for utleie/utlån til alle lag/foreninger/organisasjoner videreføres. Fylkesrådmannen mener imidlertid det bør gjennomføres noen avgrensninger i forhold til andre målgrupper der det ikke skal tillates utleie/utlån. Dette gjelder: - Privatpersoner (enkeltpersoner) generelt - Virksomhet som mer naturlig hører hjemme i selskapslokaler (rene fester, jubileum etc.). Unntatt fra dette bør være veldedighetsarrangement for særskilte grupper. Virksomhet som må anses kommersiell (som drives i et marked mot brukerbetaling i konkurranse med andre), har ikke prioritet når det gjelder tilgang til lokaler, men kan allikevel få leie når det ligger til rette for det. I disse tilfelle skal det tas leiepriser som ligger på nivået med markedet ellers for lignende lokaler, jfr. behovet for å unngå konkurransedrivende effekter

117 Prioriteringskriterier Ved flere som vil leie/låne samtidig foreslår fylkesrådmannens følgende overordnede prioritering: - Voksenopplæring etter kapittel 2 - Frivillige organisasjoner som jobber for barn og unge - Arrangementer knyttet til folkehelse - Øvrig aktivitet av lag, foreninger og organisasjoner fra Østfold - Arrangementer av nasjonal karakter uten spesifikk Østfold-forankring Avgrensing av omfang av utleievirksomheten De fleste virksomhetene har organisert renhold til dagtid når elevene er til stede på skolen. Dette for å ivareta renholdspersonalets arbeidsmiljø og redusere økonomisk ressursbruk i forhold til kveldstillegg. Denne ordningen kan ved utlån medføre at klasserom som benyttes til aktivitet på kveldstid ikke er rengjort når undervisningen påbegynnes morgenen etter, og skolens egne elever møter til undervisning. Der leietaker ikke kan besørge renhold selv på en forsvarlig måte, kan det derfor være behov for å begrense omfanget av utleie og utlånsvirksomheten også til de som gis anledning til å leie/låne lokaler - ut fra hva virksomhetens kapasitet er til å klargjøre lokaler til skolens eget bruk dagen etter. Økonomi Utlån av bygninger/rom kan medføre ulike typer utgifter for fylkeskommunen/virksomheten: - Ekstra renhold - personell for tilsyn og avlåsing - energi/oppvarming - slitasje / skader - administrative kostnader (tidsbruk) Utgifter som følge av utlån og utleie fanges normalt ikke opp av budsjett-tildelingsmodellen til f.eks. skolene. Dersom utgiftene ikke kompenseres eller det gis adgang til selvkostprising vil derfor denne aktiviteten kunne gå på bekostning av skolenes primæraktivitet. I lys av fylkeskommunens økonomiske utfordringer i årene som kommer foreslår derfor fylkesrådmannen at vederlagsfri utlån av lokaler kun skal gis til studieforbund som har rett til dette etter voksenopplæringsloven med forskrift og at alle øvrige aktører betaler selvkost etter nærmere angitte kriterier. Selvkost beregnes ut fra virksomhetens direkte og variable utgifter til renhold, vaktmester, tilsyn mv. Det kan også legges inn et generelt eller prosentvis påslag til dekning av ekstra utgifter til oppvarming, administrative utgifter, slitasje o.l

118 Dersom det ikke gis adgang til slik prising til selvkost bør skolene/virksomhetene få kompensert sine merutgifter ved de årlige budsjett-tildelinger. Den økonomiske rammen blir da satt i fylkestingets årlige budsjettbehandling. En tilleggsutfordring er at omfattende utleievirksomhet kan få økonomiske konsekvenser i form av avskåret momskompensasjon. Dette skyldes at det ikke gis kompensasjon for merverdiavgift på utgifter knyttet til utleie dersom utleie av lokalene utgjør mer enn 5% av lokalets totale bruk. Utlån rammes ikke av denne regelen om redusert momskompensasjon. Utleie der leietaker betaler et symbolsk beløp, dvs. et beløp for å dekke de faktiske merkostnadene ved bruk av lokalene, vil heller ikke omfattes av redusert momskompensasjon HMS, kostnadseffektiv drift og organisering av utleie og utlån HMS og kostnadseffektiv drift Fylkeskommunen eier ca m2 egne arealer og driver allerede i dag en utstrakt utleie og utlåns-virksomhet på enkelte virksomheter ofte fram til kl på kvelden Dette medfører at disse skolene må ha et tilfredsstillende inneklima i forhold til varme, ventilasjon, renhold og vakthold gjennom hele dagen. Enhver eier som leier/låner ut sine lokaler må sørge for at personsikkerhet og praktiske forhold generelt ivaretas. Dette omfatter f.eks. låsing av lokaler, renhold, brann, ordninger for evakuering og bruk av utstyr som benyttes i forbindelse med lokalene. Dette er et ansvar som eier ikke uten videre kan overlate til de som leier/låner lokalene. I vår vedtatte Eiendomsstrategi fordeles rollene i eiendomsforvaltningen slik: Eier: fylkestinget. Har det overordnede ansvaret; ivaretas i det daglige av fylkesrådmannen Forvalter: fylkesrådmannen v/ eiendomsseksjonen. Administrerer, drifter og vedlikeholder bygningsmassen. Bruker: virksomheten. Den som bruker byggene, representert ved virksomhetsleder I dag forvaltes utleie- og utlånsvirksomheten av den enkelte virksomhet. Arbeidsfordelingen fastsatt i Eiendomsstrategien tilsier at ansvar, og kanskje også praktiske forhold knyttet til utleie og utlån bør ligge til forvalter; eiendomsseksjonen, eventuelt det nye service-senteret som etableres i fylkeshuset. Argumenter for en slik løsning er flere: En sentralisering vil avlaste virksomhetene for en oppgave som ikke hører til deres kjerneoppdrag. F.eks. bør en rektors viktigste oppgave og hovedfokus er elevenes læring og utvikling og ikke drift og utleie av skolebygg. Sentralisert løsning vil også lettere sikre ivaretakelse av et felles regelverk for alle virksomheter / hele fylket og å se utleievirksomheten i sammenheng med alarm- og låsstyring, energistyring mv. Dette åpner også for en felles fylkeskommunal digital bookingløsning med oversikt over ulike typer tilgjengelige lokaler, leiebetingelser mv. Fylkesrådmannen er gjort kjent med slik løsning som Oslo kommune har under utvikling. Sentraladministrasjonen (f.eks. ved eiendomsseksjonen) har allerede i dag etablerte kommunikasjonslinjer ut mot virksomhetene. Eiendomsseksjonen har kunnskap om arealenes 6 118

119 tilstand, samt forvalter serviceavtaler for å gi tilgang til gode og trygge bygg, og i tillegg drifter byggene. Utleie og utlånsvirksomheten kan da også sees i sammenheng med sentralt arbeid for soneinndeling av bygg, adgangskontroll mv. En sentralisert løsning forutsetter likevel en nær og god dialog med den enkelte virksomhet der lokalene ligger slik at lokale hensyn og aktivitet ivaretas f.eks. å sikre at lokaler er tilgjengelige til skolenes egne aktiviteter etter ordinær skoletid. Det kan også argumenteres for å videreføre desentralisert ansvar for utleie og utlån basert på et sentralt fastsatt regelverk, nærhet til brukerne og de arealene som skal leies/lånes ut. Fylkesrådmannen ber derfor om anledning til å utrede dette videre og komme tilbake til et konkret forslag til organisering når fylkestinget i denne saken har fastsatt overordnede prinsipper for hvordan det skal arbeides og prioriteres på dette området fremover. Andre praktiske forhold Utleie av kantinekjøkken og skolekjøkken Der kantinen drives av private må eventuell utleie/utlån være regulert av den avtale som er inngått med privat driver. Når det gjelder fylkeskommunens egne kantiner bør hovedregelen være at selve kantinearealet kan leies ut, men ikke kjøkkenet av hensyn til behovet for internkontroll og overholdelse av krav fra Mattilsynet. Kjøkken etablert for undervisning i Restaurant- og matfag bør ikke leies/lånes ut til andre av samme grunn, samt hensynet til personsikkerhet, erfaringer med svinn mv. Andre typer kjøkken o.l. i skolenes lokaler kan leies/lånes ut etter nærmere vurdering for begrenset bruk. Utleie av verksteder, utstyr og kjøretøy Verksteder med brukerrelatert eller særlig verdifullt utstyr lånes vanligvis ikke ut. Dette fordi risikoen for ivaretakelse av sikkerheten og feil bruk av utstyret anses som for stor. Konsekvenser for skader på personer og utstyr/inventar kan bli betydelig, spesielt når ikke virksomhetens øvrige bemanning er tilgjengelig. Fylkeskommunale kjøretøy skal kun brukes i fylkeskommunens tjeneste og til fylkeskommunale formål og kan ikke lånes/leies ut til andre. Det samme gjelder anleggsmaskiner. Flere skoler har verksteder, maskiner og håndverktøy av ulikt slag som det i noen grad har vært praksis at ansatte har benyttet til privat bruk. Fylkesrådmannen har nylig strammet inn regelverket for dette og anbefalt skolene å utarbeide særskilte regler. Alkoholservering Enkelte virksomheter gir i dag mulighet til alkoholservering ved noen anledninger. Det anbefales nå at alkohols-servering begrenses til kun å være tillat i fylkeskommunens egne arrangementer der fylkesrådmannen eller virksomhetsledere er vertskap; dette gjelder f.eks. julebord og enkelte andre større/formelle arrangementer - og under forutsetning av at skjenkebevilling er gitt. Alkoholservering bør ikke tillates ved utleie/utlån til eksterne. Overnatting Erfaringen fra de siste årene viser at fylkeskommunale lokaler benyttes til diverse arrangement i helger, både med og uten overnatting. Arrangement med overnatting er en stor utfordring for fylkeskommunen med hensyn til ansvar og sikkerhet, spesielt knyttet til 7 119

120 brann. Statistikk viser også at over 50% av alle som dør i brann skjer på natten. Skal dette ivaretas vil det kreve betydelig ressursbruk i forhold til ekstra bemanning både i forkant og underveis. Helgeutleie uten overnatting vil også kreve ekstra bemanning. Utlån av undervisningsrom eller Idrettshall til overnatting anbefales i utgangspunktet ikke fordi det vil kreve ressurser til vaktberedskap for å ivareta sikkerheten ved brann og rømning. Det bør likevel være anledning til unntak i særskilte tilfeller og under strenge vilkår, og at det overlates til fylkesrådmannen, eller den hun delegerer til, å ta stilling til dette. Fylkeskommunale virksomheter som har internat e.l. (f.eks. Skjeberg folkehøyskole) vil ha anledning til å tilby overnatting i arealer som er beregnet på overnatting Diverse praktiske forhold som må avklares i reglement / rutinebeskrivelser Det må utarbeides et nytt reglement som gjøres kjent for alle på Østfold fylkeskommunes hjemmeside der bl.a. følgende reguleres: - hvem som kan leie/låne - tilgjengelige lokaler og betingelser for leie/lån (priser mv.) - ett felles søknadsskjema (kan også være tilgjengelig på virksomhetene). - krav til info om ansvarlig leier/låner (må være over 18 år mv.). - avklarte erstatningsansvar og forsikringsforhold - klageadgang mv. Det kan avlegges årlig rapport om utleie og utlånsvirksomheten som informasjon til politiske organer. Oppsummering Når det gjelder voksenopplæringslovens krav til gratis utlån til studieforbund etter bestemte kriterier er denne udiskutabel. Utover dette er det i stor grad opp til fylkeskommunens selv å fastsette sitt regelverk og sine betingelser. De viktigste hensynene i denne forbindelse er knyttet til: - virksomhetens eget behov for tilgang til arealer etter ordinær arbeidstid - vårt samfunnsansvar for å tilrettelegge for aktivitet i lokalmiljøene og samfunnsøkonomisk god utnyttelse av våre investeringer - vårt ansvar som bygningseier og utleier knyttet til ivaretakelse av Helse-, miljø og sikkerhet (HMS) samt kostnadseffektiv drift av våre bygninger - økonomi Fylkesrådmannen har forsøkt å finne en balanse i dette i forslag til anbefaling nedenfor. Basert på fylkestingets vedtak foreslås det at en kommer tilbake til konkret og detaljert regelverk, samt forslag til organisering for endelig politisk godkjenning. Våre skolelokaler er i dag i varierende grad egnet for utleie/utlån. Fylkesrådmannen vil i fremtidige nybygg og ombygginger/rehabiliteringer vektlegge at en får løsninger som ivaretar dette behovet. Dette gjelder både i forhold til organisert virksomhet og mulige løsninger for at elevene kan ha tilgang til lokaler for mer uformell og uorganisert bruk etter skoletid

121 Fylkesrådmannens anbefaling Fylkesrådmannen får i oppdrag å utforme regelverk og videre organisering av utleie og utlån basert på følgende prinsipper 1. Prioritering av målgrupper Organisasjoner som skal gjennomføre voksenopplæring etter lovens kapittel 2 Frivillige organisasjoner som jobber for barn og unge Arrangementer knyttet til folkehelse Øvrig aktivitet av lag, foreninger og organisasjoner fra Østfold Arrangementer av nasjonal karakter uten spesifikk Østfold-forankring Det leies/lånes ikke ut fylkeskommunale lokaler til rent private arrangement (inkludert for virksomhetens egne ansatte), eller til kommersiell virksomhet. 2. Avgrensninger av arealer og utstyr som ikke leie/lånes ut Kantinekjøkken og kjøkken etablert for undervisning i restaurant- og matfag leies/lånes ikke ut. Det gis ikke tilgang til utstyr av særlig stor verdi eller som det er forbundet med risiko ved bruken. Fylkeskommunale kjøretøy skal ikke lånes/leies ut til andre enn fylkeskommunale virksomheter og til fylkeskommunale formål. Fylkeskommunale verksteder, spesialrom skal ikke leies/lånes ut til ansatte eller på annen måte disponeres av ansatte på deres fritid 3. Alkoholservering Det tillates ikke alkoholservering ved utleie/utlån til eksterne. 4. Overnatting Det legges til grunn en restriktiv praksis når det gjelder overnatting der det stilles særlig strenge krav til sikkerhet og tilsyn. 5. Økonomi For studieforbund som skal gjennomføre opplæring etter voksenopplæringslovens kapittel 2 stilles lokaler gratis til rådighet. For all annen virksomhet kreves et vederlag beregnet etter selvkost fastsatt etter nærmere bestemte felles kriterier for all utleie i Østfold fylkeskommune. 6. Videre arbeid På bakgrunn av fylkestingets overfor nevnte føringer for utleie og utlån kommer fylkesrådmannen tilbake med forslag til konkret reglement og organisering av utleie og utlånsvirksomheten i fylkeskommunen framover. Saken legges fram for fylkestinget. Nytt regelverk og godkjenning iverksettes suksessivt fra skoleåret 2018/19. Sarpsborg, 22. september 2017 Anne Skau fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør 9 121

122 Fylkesordførerens behandling Saken har sitt utspring i ønsket om bedre å kunne utnytte den store bygningsmassen som fylkeskommunen besitter, dette til beste for frivilligheten i fylket. Det er også behov for å få ens praksis over hele fylket. For at de politiske ønskene bedre skal kunne gjennomsyre forslaget til regelverk vil fylkesordfører anbefale at det nedsettes en politisk arbeidsgruppe som sammen med administrasjonen utarbeider et forslag. Gruppen må legge vurderingene som er gjort i denne saken til grunn for sitt arbeid. Fylkesordførerens forslag til innstilling 1. Bakgrunn for saken er fylkestingets vedtak fra økonomiplanen der det heter at skolebygg skal utnyttes bedre gjennom bedre tilgjengelighet, en bevisst policy og gode avtaler som kommer allmenheten til gode. 2. For å sikre mer systematisk bruk og god tilgjengelighet til skoler og skoleanlegg for frivilligheten i Østfold nedsettes det en gruppe bestående av tre politikere supplert med representanter fra administrasjonen. Gruppen får i oppgave å utarbeide forslag til oppdatert regelverk og videre organisering av utleie og utlån. 3. Det tas sikte på å vedta nytt reglement i fylkestingets møte i desember. 4. Grunnlaget for utvalgets arbeid skal være vurderinger som er gjort i denne saken og vedtak i økonomiplanen Styret i Østfoldhelsas behandling: Det ble ikke fremmet endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Styret i Østfoldhelsas uttalelse : 1. Bakgrunn for saken er fylkestingets vedtak fra økonomiplanen der det heter at skolebygg skal utnyttes bedre gjennom bedre tilgjengelighet, en bevisst policy og gode avtaler som kommer allmenheten til gode. 2. For å sikre mer systematisk bruk og god tilgjengelighet til skoler og skoleanlegg for frivilligheten i Østfold nedsettes det en gruppe bestående av tre politikere supplert med representanter fra administrasjonen. Gruppen får i oppgave å utarbeide forslag til oppdatert regelverk og videre organisering av utleie og utlån. 3. Det tas sikte på å vedta nytt reglement i fylkestingets møte i desember. 4. Grunnlaget for utvalgets arbeid skal være vurderinger som er gjort i denne saken og vedtak i økonomiplanen

123 Styret for Ungdommens Fylkesråds behandling: Følgende endringsforslag ble framsatt: Endring i punkt 2: For å sikre mer systematisk bruk og god tilgjengelighet til skoler og skoleanlegg for frivilligheten i Østfold nedsettes det en gruppe bestående av tre politikere supplert med representanter fra administrasjonen og ungdommens fylkesråd. Gruppen får i oppgave å utarbeide forslag til oppdatert regelverk og videre organisering av utleie og utlån. Følgende tilleggsforslag ble framsatt: Nytt punkt 3: Frivillig lag, foreninger og organisasjoner bør få tilgang til lokaler og utstyr gratis. Fylkesordførerens forslag til punkt 3 og 4, endres til punkt 4 og 5. Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling punkt 1, 4 og 5 ble enstemmig vedtatt. Det framsatte endringsforslaget til punkt 2 ble enstemmig vedtatt. De framsatte tilleggsforslagene til punkt 3 ble enstemmig vedtatt. Styret for Ungdommens Fylkesråds uttalelse : 1. Bakgrunn for saken er fylkestingets vedtak fra økonomiplanen der det heter at skolebygg skal utnyttes bedre gjennom bedre tilgjengelighet, en bevisst policy og gode avtaler som kommer allmenheten til gode. 2. For å sikre mer systematisk bruk og god tilgjengelighet til skoler og skoleanlegg for frivilligheten i Østfold nedsettes det en gruppe bestående av tre politikere supplert med representanter fra administrasjonen og ungdommens fylkesråd. Gruppen får i oppgave å utarbeide forslag til oppdatert regelverk og videre organisering av utleie og utlån. 3. Frivillig lag, foreninger og organisasjoner bør få tilgang til lokaler og utstyr gratis. 4. Det tas sikte på å vedta nytt reglement i fylkestingets møte i desember. 5. Grunnlaget for utvalgets arbeid skal være vurderinger som er gjort i denne saken og vedtak i økonomiplanen Flerkulturelt råds behandling: Følgende endringsforslag ble framsatt: Endring i punkt 2: For å sikre mer systematisk bruk og god tilgjengelighet til skoler og skoleanlegg for frivilligheten i Østfold nedsettes det en gruppe bestående av tre politikere supplert med representanter fra administrasjonen, ungdommens fylkesråd og en representant fra flerkulturelt råd. Gruppen får i oppgave å utarbeide forslag til oppdatert regelverk og videre organisering av utleie og utlån

124 Følgende tilleggsforslag ble framsatt: Nytt punkt 3: Frivillig lag, foreninger og organisasjoner bør få tilgang til lokaler og utstyr gratis. Nytt punkt 6: Flerkulturelt råd ber om at følgende tas med i det videre arbeide: Private personer som har en annen bruk av lokalene kan også ha private arrangementer. Overnatting er velkomment og må organiseres i tråd med andre regler i samfunnet. Skolenes låse- og lysforhold må være fleksible slik at større og mindre grupper kan bruke lokalene fleksibelt. Kantinekjøkken og skolekjøkken og i noen grad profesjonelle kjøkken må kunne brukes av leietakere. Det bør organiseres slik at leietaker om nødvendig for Mattilsynet, kan leie inn profesjonell hjelp for nødvendig veiledning og ettersyn. Fylkesordførerens forslag til punkt 3 og 4, endres til punkt 4 og 5. Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling punkt 1, 4 og 5 ble enstemmig vedtatt. Det framsatte endringsforslaget til punkt 2 ble enstemmig vedtatt. De framsatte tilleggsforslagene til punkt 3 og 6 ble enstemmig vedtatt. Flerkulturelt råds uttalelse : 1. Bakgrunn for saken er fylkestingets vedtak fra økonomiplanen der det heter at skolebygg skal utnyttes bedre gjennom bedre tilgjengelighet, en bevisst policy og gode avtaler som kommer allmenheten til gode. 2. For å sikre mer systematisk bruk og god tilgjengelighet til skoler og skoleanlegg for frivilligheten i Østfold nedsettes det en gruppe bestående av tre politikere supplert med representanter fra administrasjonen, ungdommens fylkesråd og en representant fra flerkulturelt råd. Gruppen får i oppgave å utarbeide forslag til oppdatert regelverk og videre organisering av utleie og utlån. 3. Frivillig lag, foreninger og organisasjoner bør få tilgang til lokaler og utstyr gratis. 4. Det tas sikte på å vedta nytt reglement i fylkestingets møte i desember. 5. Grunnlaget for utvalgets arbeid skal være vurderinger som er gjort i denne saken og vedtak i økonomiplanen Flerkulturelt råd ber om at følgende tas med i det videre arbeide: Private personer som har en annen bruk av lokalene kan også ha private arrangementer. Overnatting er velkomment og må organiseres i tråd med andre regler i samfunnet. Skolenes låse- og lysforhold må være fleksible slik at større og mindre grupper kan bruke lokalene fleksibelt

125 Kantinekjøkken og skolekjøkken og i noen grad profesjonelle kjøkken må kunne brukes av leietakere. Det bør organiseres slik at leietaker om nødvendig for Mattilsynet, kan leie inn profesjonell hjelp for nødvendig veiledning og ettersyn. Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes behandling: Følgende endringsforslag ble framsatt: Endring i punkt 2: For å sikre mer systematisk bruk og god tilgjengelighet til skoler og skoleanlegg for frivilligheten i Østfold nedsettes det en gruppe bestående av tre politikere supplert med representanter fra administrasjonen, ungdommens fylkesråd, flerkulturelt råd og en representant fra fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Gruppen får i oppgave å utarbeide forslag til oppdatert regelverk og videre organisering av utleie og utlån. Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling punkt 1, 3 og 4 ble enstemmig vedtatt. Det framsatte endringsforslaget til punkt 2 ble enstemmig vedtatt. Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes uttalelse : 1. Bakgrunn for saken er fylkestingets vedtak fra økonomiplanen der det heter at skolebygg skal utnyttes bedre gjennom bedre tilgjengelighet, en bevisst policy og gode avtaler som kommer allmenheten til gode. 2. For å sikre mer systematisk bruk og god tilgjengelighet til skoler og skoleanlegg for frivilligheten i Østfold nedsettes det en gruppe bestående av tre politikere supplert med representanter fra administrasjonen, ungdommens fylkesråd, flerkulturelt råd og en representant fra fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Gruppen får i oppgave å utarbeide forslag til oppdatert regelverk og videre organisering av utleie og utlån. 3. Det tas sikte på å vedta nytt reglement i fylkestingets møte i desember. 4. Grunnlaget for utvalgets arbeid skal være vurderinger som er gjort i denne saken og vedtak i økonomiplanen Yrkesopplæringsnemndas behandling: Representanten Roar Lund (H) fremmet følgende endringsforslag som lyder som fylkesrådmannens anbefaling med endring i punkt 4: Fylkesrådmannen får i oppdrag å utforme regelverk og videre organisering av utleie og utlån basert på følgende prinsipper: 1. Prioritering av målgrupper Organisasjoner som skal gjennomføre voksenopplæring etter lovens kapittel

126 Frivillige organisasjoner som jobber for barn og unge Arrangementer knyttet til folkehelse Øvrig aktivitet av lag, foreninger og organisasjoner fra Østfold Arrangementer av nasjonal karakter uten spesifikk Østfold-forankring Det leies/lånes ikke ut fylkeskommunale lokaler til rent private arrangement (inkludert for virksomhetens egne ansatte), eller til kommersiell virksomhet. 2. Avgrensninger av arealer og utstyr som ikke leie/lånes ut Kantinekjøkken og kjøkken etablert for undervisning i restaurant- og matfag leies/lånes ikke ut. Det gis ikke tilgang til utstyr av særlig stor verdi eller som det er forbundet med risiko ved bruken. Fylkeskommunale kjøretøy skal ikke lånes/leies ut til andre enn fylkeskommunale virksomheter og til fylkeskommunale formål. Fylkeskommunale verksteder, spesialrom skal ikke leies/lånes ut til ansatte eller på annen måte disponeres av ansatte på deres fritid 3. Alkoholservering Det tillates ikke alkoholservering ved utleie/utlån til eksterne. 4. Overnatting Det legges til grunn en fornuftig praksis når det gjelder overnatting der det stilles krav til sikkerhet og tilsyn. 5. Økonomi For studieforbund som skal gjennomføre opplæring etter voksenopplæringslovens kapittel 2 stilles lokaler gratis til rådighet. For all annen virksomhet kreves et vederlag beregnet etter selvkost fastsatt etter nærmere bestemte felles kriterier for all utleie i Østfold fylkeskommune. 6. Videre arbeid På bakgrunn av fylkestingets overfor nevnte føringer for utleie og utlån kommer fylkesrådmannen tilbake med forslag til konkret reglement og organisering av utleie og utlånsvirksomheten i fylkeskommunen framover. Saken legges fram for fylkestinget. Nytt regelverk og godkjenning iverksettes suksessivt fra skoleåret 2018/19. Votering: Ved alternativ votering ble Roar Lunds forslag vedtatt med 5 (Roar Lund, Terje Skarsvåg, Steinar Helgesen, Gro Bengtsson, Michael Torp) mot 2 stemmer (Inger-Christin Torp, Ulf Lervik) avgitt for fylkesordførerens forslag til innstilling. Yrkesopplæringsnemndas uttalelse : Fylkesrådmannen får i oppdrag å utforme regelverk og videre organisering av utleie og utlån basert på følgende prinsipper:

127 1. Prioritering av målgrupper Organisasjoner som skal gjennomføre voksenopplæring etter lovens kapittel 2 Frivillige organisasjoner som jobber for barn og unge Arrangementer knyttet til folkehelse Øvrig aktivitet av lag, foreninger og organisasjoner fra Østfold Arrangementer av nasjonal karakter uten spesifikk Østfold-forankring Det leies/lånes ikke ut fylkeskommunale lokaler til rent private arrangement (inkludert for virksomhetens egne ansatte), eller til kommersiell virksomhet. 2. Avgrensninger av arealer og utstyr som ikke leie/lånes ut Kantinekjøkken og kjøkken etablert for undervisning i restaurant- og matfag leies/lånes ikke ut. Det gis ikke tilgang til utstyr av særlig stor verdi eller som det er forbundet med risiko ved bruken. Fylkeskommunale kjøretøy skal ikke lånes/leies ut til andre enn fylkeskommunale virksomheter og til fylkeskommunale formål. Fylkeskommunale verksteder, spesialrom skal ikke leies/lånes ut til ansatte eller på annen måte disponeres av ansatte på deres fritid 3. Alkoholservering Det tillates ikke alkoholservering ved utleie/utlån til eksterne. 4. Overnatting Det legges til grunn en fornuftig praksis når det gjelder overnatting der det stilles krav til sikkerhet og tilsyn. 5. Økonomi For studieforbund som skal gjennomføre opplæring etter voksenopplæringslovens kapittel 2 stilles lokaler gratis til rådighet. For all annen virksomhet kreves et vederlag beregnet etter selvkost fastsatt etter nærmere bestemte felles kriterier for all utleie i Østfold fylkeskommune. 6. Videre arbeid På bakgrunn av fylkestingets overfor nevnte føringer for utleie og utlån kommer fylkesrådmannen tilbake med forslag til konkret reglement og organisering av utleie og utlånsvirksomheten i fylkeskommunen framover. Saken legges fram for fylkestinget. Nytt regelverk og godkjenning iverksettes suksessivt fra skoleåret 2018/19. Eldrerådets behandling: Følgende endringsforslag ble framsatt av Helge Kolstad: Endre punkt 4: Tiltak for barn og unge, og for eldre og funksjonshemmede stilles likt når det gjelder å prioritere utlån. Grunnlaget for utvalgets arbeid skal for øvrig være grunnlaget for utvalgets arbeid skal være vurderinger som er gjort i denne saken og vedtak i økonomiplanen

128 Følgende tilleggsforslag ble framsatt: Nytt punkt 5: Utleie til prioriterte grupper må være gratis. Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling punkt 1, 2 og 3 ble enstemmig vedtatt. Det framsatte endringsforslaget til punkt 4 ble enstemmig vedtatt. Det framsatte tilleggsforslaget til punkt 5 ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets uttalelse : 1. Bakgrunn for saken er fylkestingets vedtak fra økonomiplanen der det heter at skolebygg skal utnyttes bedre gjennom bedre tilgjengelighet, en bevisst policy og gode avtaler som kommer allmenheten til gode. 2. For å sikre mer systematisk bruk og god tilgjengelighet til skoler og skoleanlegg for frivilligheten i Østfold nedsettes det en gruppe bestående av tre politikere supplert med representanter fra administrasjonen. Gruppen får i oppgave å utarbeide forslag til oppdatert regelverk og videre organisering av utleie og utlån. 3. Det tas sikte på å vedta nytt reglement i fylkestingets møte i desember. 4. Tiltak for barn og unge, og for eldre og funksjonshemmede stilles likt når det gjelder å prioritere utlån. Grunnlaget for utvalgets arbeid skal for øvrig være grunnlaget for utvalgets arbeid skal være vurderinger som er gjort i denne saken og vedtak i økonomiplanen Utleie til prioriterte grupper må være gratis. Sarpsborg, 3. oktober 2017 Ole Haabeth fylkesordfører

129 Saksnr.: 2016/6920 Løpenr.: /2017 Klassering: A56 Saksbehandler: Kristin Pihlstrøm Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2017 Opplæringskomiteen /2017 Fylkestinget /2017 Handlingsplan for opplæringskontorenes funksjon og samarbeid med opplæringsavdelingen Vedlegg 1 Handlingsplan Bakgrunn for saken Fylkestinget vedtok handlingsplanen i PS 49/2016 «Opplæringskontorenes funksjon og samarbeid med opplæringsavdelingen med handlingsplan». Fylkesrådmannen skal rapportere på arbeidet med handlingsplanen i Fakta Handlingsplanen som er omtalt gjelder punkt 6 i handlingsplanen for full læreplassdekning, som fylkestinget vedtok i Økonomiplan Handlingsplanen er et resultat av utredningsarbeid gjennomført av Fylkesrådmannen i samarbeid med en referansegruppe bestående av fylkespolitikere og ledere for fire opplæringskontor. Handlingsplanen beskriver følgende hovedområder: 1) Samfunnskontrakt Østfold 2) Samarbeidet mellom opplæringskontor og fagkonsulent 3) Opplæringskontorenes funksjon 4) Samarbeid og nettverk Fylkesrådmannens vurdering 1) Samfunnskontrakten i Østfold Våren 2016 signerte regjeringen og partene i arbeidslivet en ny samfunnskontrakt. Målet er å sørge for at alle kvalifiserte elever som ønsker det, skal få tilbud om læreplass. Implisitt i denne kontrakten er mer lokal innsats i arbeidet med å skaffe læreplasser. 129

130 Som et resultat av samarbeid mellom Østfold fylkeskommune, LO og NHO, ble Østfoldkontrakten innført høsten Østfoldkontrakten skal brukes aktivt av partene i arbeidslivet, NAV og fylkeskommunen for å rekruttere flere lærebedrifter og for å øke antall lærlinger i bedrifter som allerede er godkjent. Den enkelte arbeidsplass skal skrive under en intensjonsavtale, og forplikte seg til å: ha en årlig gjennomgang om muligheten for å ta inn lærlinger samarbeide med skoler og utdanningsinstitusjoner vurdere mulighetene for å ta imot elever gjennom faget yrkesfaglig fordypning (YFF) ha kontakt med fylkeskommunen, opplæringskontorer og andre aktuelle aktører Østfoldkontrakten har så langt blitt fulgt opp av ansatt i egen prosjektstilling som er opprettet for å skaffe flere læreplasser. Stillingen ble opprettet for en periode på 1 år etter vedtak i Fylkestinget, PS 2016/131. Arbeidet videreføres gjennom fylkesrådmannens oppfølging av lærebedrifter og opplæringskontor. 2) Samarbeidet mellom opplæringskontor og fagkonsulent Fylkesrådmannen har beskrevet fagkonsulentens rolle (i administrasjonen) for å definere ansvarsforholdet mellom opplæringskontorene og fylkesrådmannen. Fylkesrådmannen har ansvaret for: å godkjenne lærebedrifter (delegert fra Y-nemnd) å følge opp at opplæring i bedrift blir gitt i tråd med opplæringsloven med forskrifter, for både lærebedrift og lærling/lærekandidat saksbehandling i tilknytning til opplæring i bedrift forpliktende samarbeid med videregående skoler kontinuerlig samarbeid med opplæringskontor og selvstendige lærebedrifter i formidlingsprosessen og gjennom læretiden ledelse av fagnettverk bestående av representanter for opplæringskontor, store kommuner og fagledere på videregående skoler gjennomføring av årlig rapportering fra lærebedrifter 3) Opplæringskontorenes funksjon Fylkesrådmannen satte høsten 2017 i gang et prosessarbeid på nettverksmøtet med opplæringskontor og kommuner. Arbeidet skal munne ut i en mal for opplæringskontorenes og kommunenes arbeid etter lov og forskrift. Videre er opplæringskontor og kommuner invitert med for å beskrive et ideal/ønsker for sitt potensiale og rolle ut over lov og forskrift. Arbeidet er pågående, og forventes ferdigstilt i løpet av høsten ) Samarbeid og nettverk Fagnettverkene 2 130

131 Fagopplæringskonferansen var en samarbeidskonferanse i regi av Østfold fylkeskommune, nettverket for Samfunnskontrakten i Østfold og prosjektet «Fremtidens kompetanse for Østfold». Fylkesrådmannen samlet i etterkant av konferansen faglederne ved de yrkesfaglige skolene for å starte eller forberede fagnettverk innenfor de 8 yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Opplæringskontorene ble informert om utviklingen og innkalt til respektive fagnettverk med oppstart i begynnelsen av Fagnettverkene består av fagkonsulenter fra opplæringsavdelingen, fagledere ved skolene innenfor utdanningsprogrammet og representanter fra opplæringskontor og selvstendige kommuner. Møtene gjennomføres under ledelse av fagkonsulent fra opplæringsavdelingen minst 4 ganger i året. Flere av utdanningsprogrammene hadde på dette tidspunktet allerede etablert lignende fora. Disse foraene har blitt videreført, utvidet og formalisert gjennom fagnettverkene i Felles for fagnettverkene er at det jobbes med formidling til læreplass og yrkesfaglig fordypning (YFF) som vei til læreplass. Framgangsmåte avhenger av faktorer som markedssituasjon, tilbud og etterspørsel etter læreplasser og bransjevise utfordringer. Fagnettverkene jobber til enhver tid med de problemstillingene som er relevante innenfor sitt utdanningsprogram. Strategi, forventninger til kvalitet og mål for nettverksarbeid og formidlingsarbeid Fylkesrådmannen har som mål at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass. Dette arbeidet er sammensatt, og jobbes med både individuelt, her definert gjennom fagkonsulentenes rolle, og i ulike nettverk. Fylkesrådmannen har opprettet fagnettverkene for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og nettverket for opplæringskontor og kommuner som strategiske arenaer for arbeidet med kvalitet i opplæringen og for å nå målet om læreplass til alle kvalifiserte søkere. I tillegg deltar fylkesrådmannen i bransjespesifikke nettverk som «Matfagnett», og i foraer som «Kompetanseforum Østfold» for å nå sitt overordnede mål. Fylkesrådmannens anbefaling Fylkesrådmannens arbeid med handlingsplanen knyttet til PS 49/2016 «Opplæringskontorenes funksjon og samarbeid med opplæringsavdelingen» tas til orientering. Sarpsborg, 19. september 2017 Anne Skau fylkesrådmann Solveig Helene Olsen fylkesdirektør 3 131

132 Komitélederens behandling Ingen endring. Komitélederens forslag til innstilling Fylkesrådmannens arbeid med handlingsplanen knyttet til PS 49/2016 «Opplæringskontorenes funksjon og samarbeid med opplæringsavdelingen» tas til orientering. Yrkesopplæringsnemndas behandling: Det ble ikke fremmet endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Komitélederens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Yrkesopplæringsnemndas uttalelse : Fylkesrådmannens arbeid med handlingsplanen knyttet til PS 49/2016 «Opplæringskontorenes funksjon og samarbeid med opplæringsavdelingen» tas til orientering. Sarpsborg, 28. september 2017 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen 4 132

133 Punkt 6 i handlingsplan for full læreplassdekning «Opplæringskontorenes funksjon må gjennomgås og samarbeidet med opplæringsavdelingen må styrkes for å oppnå bedre resultater» 133

134 Opplæringskontorenes funksjon og samarbeid med opplæringsavdelingen - med handlingsplan for videre arbeid 1. Innledning I Økonomiplan vedtok fylkestinget en handlingsplan for full læreplassdekning. Denne utredningen omhandler punkt 6 i handlingsplanen: Opplæringskontorenes funksjons gjennomgås og samarbeidet med opplæringsavdelingen må styrkes for å oppnå bedre resultater. I utredningen baserer vi mye av gjennomgangen på data og erfaringer fra følgende faktagrunnlag: NIFU-rapporter om fagopplæring (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) Erfaringer fra Opplæringsavdelingen i Østfoldfylkeskommune Referansegruppens arbeid Besvarelse fra spørreundersøkelse til opplæringskontorene med adresse i Østfold Utredningsoppdraget har blitt ledet av Opplæringsavdelingen som har hatt møtepunkter med en referansegruppe. Referansegruppen har bestått av fylkespolitikerne Elin Tvete, Inger-Christin Torp, Marthe Key Frøberg og daglig leder for fire opplæringskontor, Heidi Solbakken (Opplæringskontoret for VTA-bedrifter), Linn Bonnevie (Lærlingekompaniet ØST), Terje Berger (Opplæringskontoret for offentlig sektor i Østfold) og Bård Ileby (Opplæringskontoret for bilfag i Østfold). I utredningen skissere vi ulike problemstillinger og mulige tiltak. De tiltak vi anser som mulige og realistiske å gjennomføre er samlet i en handlingsplan til sist i dokumentet. 2. Opplæringskontorene Et opplæringskontor er en sammenslutning av lærebedrifter. I opplæringsloven blir den enkelte bedrift i et opplæringskontor definert som medlemsbedrift, og juridisk sett er det opplæringskontoret som er lærebedriften dersom bedriften er medlem av et opplæringskontor. Det er opplæringskontoret som tegner lærekontrakt med lærlingen/lærekandidaten når bedriften er medlem av et opplæringskontor. Den som tegner kontrakt med lærling/lærekandidat får et basistilskudd. Satsen er angitt som en sum pr. måned i hele læretiden og blir utbetalt to ganger pr. år. Satsen varierer fra 4229 pr. måned (uten ungdomsrett), via 5794 for de fleste lærlinger og lærekandidater og opp til 8692 som høyeste sats for lærlinger/lærekandidater med full opplæring i bedrift. Satsene blir bestemt av Kunnskapsdepartementet etter vedtak i statsbudsjettet, og informasjon om tilskuddet er tilgjengelig på udir.no. Tilskuddet er for opplæringen bedriften gir lærling/lærekandidat. Et opplæringskontor vil beholde en andel av basistilskuddet for å finansiere sin drift og sitt tilbud til bedrift og lærling. Andelen varierer fra 25% til 100%. Et opplæringskontor er godkjent som opplæringskontor av fylkeskommunen. Alle medlemsbedrifter skal også godkjennes av fylkeskommunen. Et opplæringskontor med sine medlemsbedrifter godkjent i et annet fylke vil normalt sett bli godkjent også i Østfold uten nærmere gransking. Godkjenningen kan bli tatt bort etter bestemte prosedyrer. Et opplæringskontor plikter å rapportere om sin 1 134

135 virksomhet til fylkeskommunen, og fylkeskommunen er pålagt å ha rutiner for, og oppfølging av at opplæringskontorene ivaretar lovpålagte oppgaver. Daglig leder i opplæringskontorene rapporterer til sitt styre og styreleder. Fylkeskommunen har ikke mulighet til å bestemme eller regulere opplæringskontorenes drift, virksomhet eller økonomi. 2.1 Tilsyn med fagopplæringen I 2015 gjennomførte Fylkesmannen i Østfold tilsyn med tema «Fylkeskommunens ansvar for godkjenning, oppfølging og veiledning av lærebedrifter». Fylkesmannen hadde fokus på fylkeskommunens system for å følge opp lærebedriftenes opplæring av lærlingnene/lærekandidatene. Gjennom oppfølging og veiledning av lærebedriftene skal fylkeskommunen sikre at lærebedriftene har et system (for eksempel interne planer, kvalitetssikring) og gjennomfører aktiviteter (for eksempel halvårsvurdering). Fylkeskommunen skal påse at mangler og avvik blir rettet. Sentrale paragrafer er 4-3, 4-4, 4-7 og 4-8 i opplæringsloven, og 3-11, 3-14, 11-3 og 11-5 i forskrift til opplæringsloven. De manglene som er påpekt i tilsynet ble delvis rettet i 2015, og skal være ferdig rettet våren Følgene av at fylkeskommunen retter sine mangler og etterlever de rutinene som er utviklet i den forbindelse, kan bety større grad av oppfølging av lærebedriftenes/opplæringskontorenes virksomhet, og en større grad av oppfølging når det blir avdekket mangler. 2.2 Situasjonen i Østfold I Østfold var det pr. 16. november 2016, 1930 lære- og opplæringskontrakter. 83 % av kontraktene (1599) er tegnet med et opplæringskontor. De 1599 kontraktene er fordelt på 35 opplæringskontor. 13 av kontorene er hjemmehørende i Østfold. Ett av de 13 kontorene deler daglig leder med et opplæringskontor i Vestfold, og daglig leder har sitt kontor i Vestfold. De 13 kontorene i Østfold har 72 % av alle kontrakter (1394). Disse tallene viser at fylkeskommunen har mange opplæringskontor å forholde seg til, samtidig som mange av dem er små målt i antall kontrakter. 11 av kontorene har tre eller færre kontrakter. I tillegg er fem kommuner selvstendige lærebedrifter med til sammen 169 kontrakter, det vil si 9 % av alle kontrakter. Årsaken til at vi trekker inn kommunene som er selvstendige lærebedrifter, er at vi i mange sammenhenger behandler dem på lik linje med opplæringskontorene. Ni av opplæringskontorene i Østfold er samlokalisert i Trøskenveien utenfor Sarpsborg sentrum. 3. Fylkeskommunens kontaktpunkter med opplæringskontorene Fylkeskommunen har flere møtepunkter og kontaktpunkter med opplæringskontorene: Årlig rapportering Opplæringsavdelingen hadde en gjennomgang av årlig rapportering fra opplæringskontorene i Østfold, drift, resultater og gjennomføring med alle opplæringskontor med kontoradresse i Østfold, noen av de større kontorene utenfor Østfold og fire av de fem selvstendige kommunene vår/sommer 2015, på basis av undersøkelsen gjennomført i (Moss ble selvstendig lærebedrift ) Høsten 2015 ble lærebedriftsundersøkelsen i regi av Utdanningsdirektoratet gjennomført. Opplæringsavdelingen vil følge opp resultatene fra lærebedriftsundersøkelsen våren Oppfølging av lærlingundersøkelsen Opplæringsavdelingen inviterte i februar 2015 alle opplæringskontor og fire kommuner til gjennomgang av resultatene av lærlingundersøkelsen med kompetanseheving med spesielt fokus på mobbing og trakassering på arbeidsplassen, i samarbeid med elev- og lærlingeombudet. I 2016 ble 2 135

136 undersøkelsene presentert i nettverksmøtet i januar. Lærlingundersøkelsen er ett av elementene i årlig rapportering. Enkelthendelser knyttet til den enkelte kontrakt/bedrift/lærling Alle opplæringskontor og selvstendige kommuner har sine kontaktpersoner i fagkonsulent-teamet i Opplæringsavdelingen. Nettverksmøter Alle opplæringskontor med kontrakter i Østfold og fem kommuner som er selvstendige lærebedrifter blir invitert til nettverksmøte 8 ganger pr år (startet i mai -15), hvorav to av møtene pr. år er heldagsmøter. Målet med nettverksmøtet er at dette skal bli hovedkontaktpunktet mellom Østfold fylkeskommune og alle opplæringskontor med kontrakt i Østfold og fem kommuner. Gjensidig informasjon og nyhetsutveksling, dialog om utfordringer, tiltak, prosjekter med mer, er eksempler på temaer diskutert og avklart. I nettverksmøtene blir også resultatene av lærlingeundersøkelsen og lærebedriftsundersøkelsen presentert og diskutert. Det ligger en forventing om at både administrasjon og politikere bruker nettverksmøtene. Nyhetsbrevet Opplæringsavdelingen gir ut nyhetsbrevet «Nytt fra fagopplæringa» fire ganger pr. år (siden 2013). Nyhetsbrevet blir distribuert elektronisk til alle opplæringskontor, faglige ledere, skoler og andre samarbeidspartnere. Diverse prosjekter Opplæringsavdelingen har invitert enkelte opplæringskontor med i utviklings- og utredningsprosjekter: «Samarbeid gir læreplass», «Helhetlig fag- og yrkesopplæring» og «Service og samferdsel på sitt beste». Yrkes- og Utdanningsmessa Yrkes- og Utdanningsmessa er et samarbeid mellom opplæringsavdelingen og opplæringskontor. Opplæringskontorene deltar både som selvstendige utstillere og som deltakere på enkelte utdanningsprograms utstillinger. Østfolds største jobbintervju Østfolds største jobbintervju ble arrangert for tredje gang i 2016, og målet er at søkere til læreplass kan møte bedrifter og trene på intervjusituasjoner. Mange opplæringskontor stilte med flere av sine bedrifter. Deltakelsen fra opplæringskontor har økt fra år til år, og det er fortsatt potensial for en videre økning. 4. Resultater fra forskningsrapporter NIFUs rapport 51/2014 Opplæringskontorene i fag- og yrkesopplæringen avgjørende bindeledd eller institusjon utenfor kontroll? behandler opplæringskontorenes utvikling fra midten av 90-tallet, organisering, økonomi og rolle i fagopplæringssystemet. Rapporten peker på: Utbredelsen og utviklingen av antall opplæringskontor var en ønsket utvikling midt på 90- tallet, med til sammen 50 millioner i etableringsstøtte. Det var opplæringskontor på landsbasis i Opplæringskontorenes fikk en stadig viktigere rolle i fagopplæringssystemet. En dreining fra administrativ oppfølging (kontrakter, oppmelding til prøve) til faglig oppfølging og opplæringskvalitet. Ca. 80% av bedriftene er medlem av et opplæringskontor

137 Undersøkelsen ser på fire styringsformer (byråkrati, marked, nettverk og korporativisme), og ser det slik at opplæringskontorene beveger seg hovedsakelig innenfor nettverk med innslag av marked, byråkrati og korporativisme. Det betyr at det offentliges «styringsevne» er begrenset, og må basere seg på normer og forhandlinger (nettverk), og noe regulering (byråkrati) gjennom konkrete lovbestemmelser. Den vanligste organisasjonsformen er «lag/forening». De to viktigste grunnene for at bedriftene velger å være medlem i et opplæringskontor er «generell faglig oppfølging» og «administrativ avlastning». De to viktigste grunner for at bedriftene ikke velger å være medlem i et opplæringskontor er «Vi klarer å følge opp lærlingene våre selv» og «ikke sikker». Andelen utenfor opplæringskontor er større blant de minste og de største bedriftene. I styrene sitter i hovedsak representanter fra medlemsbedriftene, og andelen medlemmer fra andre parter har gått ned fra 1997 til Det har vært en utvikling i forholdet mellom flere fylkeskommuner og opplæringskontor fra at fylkeskommuner har forventet at opplæringskontor utfører det fylket bestemmer/forventer til en større grad av likeverdighet. Opplæringskontorene bruker i dag mer tid på kvaliteten i opplæringen enn tidligere, men bruker også mye tid på formidling til læreplass. De fylkeskommunale fagopplæringskontorenes bedriftsbesøk er sterkt redusert og overtatt av opplæringskontorene. Det arbeider i dag fire ganger så mange i opplæringskontorene som i fagopplæring ved fylkeskommunenes administrasjon. Viktigheten av opplæringskontorenes arbeid er kvantitativt enkel å fastslå: Fylkeskommunen er ikke bemannet for å overta/ta tilbake den rollen opplæringskontorene har/har fått. Flere av kontorene har også materiell opplæringsavdelingen ikke er i besittelse av, enten det er kursmateriell, opplæringsbøker eller elektroniske oppfølgingssystem/loggbøker. I Østfold faller kontorene hovedsakelig inn i definisjonen «bransjefaglige», slik NIFU rapport 51/2014 beskriver. Det er to kontor som er såkalt ettfaglig kontor». Kontorene i Østfold er også delvis overlappende, ved at flere kontor har samme fag. I 2011 startet NIFU en større studie av kvalitet i fag- og yrkesopplæringen, og arbeidet ble avsluttet i I 2014 kom rapport 3: Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Fokus på opplæringen i bedrift. I første kapittel er det skissert ulike trekk og faktorer ved overgang til opplæring i bedrift og hvordan opplæringen arter seg. Ved valg av lærlinger, la bedriftene vekt på fravær fra skolen, søkerens arbeidsorientering og faglige kvalifikasjoner. Søkernes styrke på ett felt kunne overskygge svakheter på andre. Videre er det andre hensyn som er viktige: sikre rekruttering, stimulere interessen for faget og ikke minst et sosialt ansvar for ungdom, ungdom som ofte er en del av det samme lokalmiljøet som bedriften befinner seg i/er en del av. Utredningen fant at det var stor variasjon i hvilken rolle opplæringskontorene spilte i formidlingen, men også at den ikke begrenset seg til kun å skrive kontrakten når den framtidige lærlingen var valgt ut av bedriften. Opplæringskontorene har minimum en indirekte rolle (informere, legge til rette) i formidlingen. I andre kapittel er tema innhold og vurdering i bedriftsopplæringen. Det norske systemet blir satt inn i en større ramme og blir sammenlignet med andre opplæringssystemer i Europa. Mer konkret vurderes forholdet mellom læring gjennom eller i jobben, og oppfølging i forhold til læreplanen. Enkelt sagt er det ikke nødvendigvis en sammenheng mellom disse to: Bedriftens og bransjens oppgaver (driftsoppgaver/produksjon og «kultur») og tradisjoner for opplæring er som regel sterkere eller har forrang framfor læreplanen. Læreplanen tenderer mot å være en isolert gjennomgang av måloppnåelse i samarbeid med opplæringskontoret. Det igjen betyr at Kunnskapsløftets vektlegging og lovfestelse av dokumentasjon, planer og vurdering ikke har fått feste i bedriftsopplæringen

138 I kapittel 3 er opplæringskontorenes rolle i kvalitetsarbeidet tema. Fylkeskommunen har ansvar for videregående opplæring, og for at lærlingene og lærekandidatene får den opplæring de har krav på. I den forbindelse er det innført undersøkelser som skal bidra til å gi et bilde av hvorvidt lærlingenes og lærekandidatenes rettigheter blir oppfylt, for eksempel lærlingundersøkelsen og lærebedriftsundersøkelsen. Rapporten viser til at den typiske fylkeskommune utøver styring på distanse, og at opplæringskontorene er et nødvendig mellomledd for å få dette til å fungere i den enkelte bedrift. En annen faktor er at norske lærebedrifter er (svært) små. De kvalitetssystemer som er lovpålagte (internkontroll, intern plan) og de som blir utviklet (for eksempel Utdanningsdirektoratets Kvalitetsvurderings-system i fagopplæringen) vil slike bedrifter som regel ikke være i stand til å oppfylle eller nyttiggjøre seg fullt ut. I denne sammenhengen kan kvalitetetsvurderingssystem ha tre formål: Utvikling og læring, kontroll og styring samt det å bli stilt ansvarlig. Som oftest vil fylkeskommunene satse mest på utvikling og læring. Dette er også et trekk som viser til utviklingen mot en form for likeverd mellom fylkeskommunen og opplæringskontorene. I dette perspektivet er formen dialog og samhandlingen bygger ofte på relasjoner. Punktet om kontroll og styring, vil typisk være gjennomføring og oppfølging av lærlingundersøkelse og lærebedriftsundersøkelse. Her viser imidlertid utredningen til at den gjennomsnittlige fylkeskommunen i liten grad følger opp der lærebedriftsundersøkelsen ikke blir besvart eller svarene er av en slik art at de burde vært fulgt opp. Det siste formålet, det p bli stilt ansvarlig, ser i liten grad til å være brukt, og rapporten viser til at det er svært sjelden at noen stilt til ansvar for feil, mangler eller avvik. NIFU rapporten konkluderer med at utviklingen i opplæringskontorene har gått riktig vei ved at de har påtatt seg flere oppgaver og tar et større ansvar. Opplæringskontorene er derfor en aktør å regne med i kvalitetsarbeidet. Imidlertid krever det en større bevissthet og planmessighet rundt indikatorene. Det vil si at fylkeskommunen selv, og i samarbeid med opplæringskontorene, bestemmer hva som skal måles, hvordan det skal måles og på hvilken måte resultatene skal brukes. I rapporten Kan organisering av lærlingformidling forklare store ulikheter i resultat? (NIFU rapport 7/2014), er det noen punkter som kan være interessante: Opplæringskontorene er på mange måter et mellomledd i formidlingen av lærlinger. Rogalands TLM-tiltak (Tiltak for Lærlinger med Motivasjonsvansker) som en måte å hjelpe de som står igjen når de fleste har fått kontrakt, og samarbeidet med opplæringskontorene om tiltaket. Underdekningen i visse bransjer når det gjelder andel lærlinger målt opp mot landet og andre fylker, og at det i Østfold er langt færre godkjente lærebedrifter (relative tall) enn i Nord-Trøndelag og Rogaland. For å underbygge opplæringskontorenes rolle i formidlingen, videreutvikle tiltak for de som sliter med å finne læreplass og å øke antall lærebedrifter i Østfold, kan både strategiske vedtak og konkrete tiltak være nødvendig. Rogaland er det fylket som jevnt over har hatt svært gode resultater når det gjelder formidling til læreplass, både sett som andel av søkerne og i absolutte tall. I løpet av et todagers studiebesøk til Rogaland i desember 2014, fikk en delagasjon fra opplæringsavdelingen i Østfold fylkeskommune innblikk i sentrale trekk ved arbeidet i Rogaland, etter besøk på blant annet Jåttå videregående skole, opplæringskontoret for bilfag i Rogaland og flere møter på fylkeshuset, deriblant med en representant for yrkesopplæringsnemnda. Erfaringene fra besøk kan kort oppsummeres på følgende måte: Skolen jobber ut fra fylkeskommunens overordnede plan for helhetlig fag- og yrkesopplæring, med strategier forankret i overordnet ledelse Utviklingsgrupper på hvert programområde Skolen har oppfølgingsansvar til kompetanse er nådd 5 138

139 Opplæringskontorene ser seg som bindeledd mellom skole og bedrift Samarbeid mellom opplæringskontor Yrkesopplæringsnemnda ber om innspill fra opplæringskontorene når det gjelder dimensjonering Fylkeskommunen følger opplæringskontorene tett opp i formidlingsprosessen 5. Spørsmål til opplæringskontorene I forbindelse med utredningen, fikk alle 13 opplæringskontor tilsendt en liten spørreundersøkelse bestående av seks spørsmål: 1. Hvordan jobber dere med bedrifter og hva slags tilbud har dere til bedriftene? 2. Hvordan jobber dere med lærlingene/lærekandidatene og hva slags tilbud har dere til lærlingene/lærekandidatene? 3. Har dere en hjemmeside med informasjon, vennligst oppgi adressen. 4. Har opplæringskontoret en policy når det gjelder inntak av søkere til opplæringskontrakt, søkere med fravær og/eller søkere med stryk? Eventuelt begrunn en slik policy. 5. Har opplæringskontoret arbeidet med eller implementert «vurdering for læring» i sitt arbeid? Gi i tilfelle en kort beskrivelse av hvordan og hvilke erfaringer som er gjort. 6. Har opplæringskontoret arbeidet med Utdanningsdirektoratets «kvalitet i fagopplæringen»? Gi i tilfelle en kort beskrivelse av hvordan og hvilke erfaringer som er gjort. Ett opplæringskontor har ikke svart på spørsmålene og ett opplæringskontor fant ingen grunn til å svare utfyllende på spørsmålene. De 11 svarene vi fikk regner vi likevel som fyllestgjørende for dette formålet. Skal funnene omsettes i utviklingsarbeid, vil det imidlertid være nødvendig å få tilgang til et mer helhetlig bilde fra alle kontorene, og i noen grad innhente svar på tilleggsspørsmål. Opplæringskontor utenfor Østfold må vi også vurdere å innhente opplysninger fra i et eventuelt videre arbeid. Hensikten må imidlertid være klar: Vi skal legge til rette for positive prosesser i samarbeid. Tematikk om oppfølging av opplæringskontorenes arbeid målt opp mot loven, skal gjennomføres i en annen sammenheng, og omfattes ikke av denne utredningen. På spørsmål 1 og 2 fikk vi naturlig nok svært forskjellige svar. Enkelte kontor tar på seg opplæring som er pålagt for lærlingene å gjennomføre, mange opplæringskontor har tjenester som er «inkludert», for eksempel fagkurs, testprøver og prøveavlegging, mens noen kontor i mindre grad har aktiviteter utenom administrering og oppfølging. Det vi kan kalle administrering kan imidlertid i vid forstand være en omfattende oppgave: For eksempel beskriver ett kontor det slik: Vi oppsøker alle Østfold-bedriftene i bransjen og inviterer de til å bli medlem av opplæringskontoret. Vi bistår med bedriftsbesøk for VGS elever med tanke på rekruttering, leter frem mulig lærling til bedriften, etablerer og drifter samarbeid skole bedrift, bistår for å få elever ut i bedrift i PTF. Kjører og henter elever og deltar i jobb intervju osv. som hjelp til å finne aktuelle kandidater til våre ledige læreplasser. Når vi har fått på plass en aktuell kandidat gjennomfører vi hele prosessen med å søke godkjenning som lærebedrift, etablere lærekontrakt, bistå bedriften i å lage intern opplæringsplan og bistår gjennom læreløpet med å følge opp lærlingen frem til at vi melder vedkommende opp til svenneprøven. Vi har et eget nettbasert system for oppfølging av lærlinger som den enkelte bedrift og lærling knyttes til. Vi bistår også «voksne» i bedriftene som ønsker seg fag/svennebrev, enten som lærlinger eller som privatister. På spørsmål 4 fikk vi et inntrykk som skiller seg noe fra våre forhåndsoppfatninger: I dag oppgir ingen opplæringskontor at de siler ut lærekandidater som uaktuelle. Dette er det bedriftene selv som 6 139

140 styrer, og vi kan derfor anta at når lærekandidater opplever problemer med å finne bedrifter i enkelte sektorer har det med bedriftene å gjøre. Det igjen betyr at det finnes rom eller behov for informasjon, slik at vi sikrer at bedriften treffer beslutninger på riktig grunnlag. Vi har heller ikke fått rapport på en systematisk hindring av søkere til læreplass med stryk, eller at det er en selektering ut over det enkeltbedrifter gjør. Også her kan det være rom for å gi informasjon om veien fram til et fullgodt fag- svenne- eller kompetansebrev, samt en bedre oppfølging der skolen får et større ansvar og ikke «slipper» eleven/lærlingen før fagene er bestått. På spørsmålene 5 og 6 fikk vi svar som på den ene siden slår fast at dette er en del av arbeidet ved kontoret og er implementert i både planer og arbeidsmetodikk. Flere kontor var imidlertid åpne på at de ikke i særlig grad hadde arbeidet med de dokumentene og konkrete metodene som er utarbeidet innen «vurdering for læring» og «kvalitet i fagopplæringen». Egenvurderingen skal vi tro på, samtidig som vi også kan finne spor i både enkeltsaker og når det gjelder enkelte kontorers respons på utviklingstiltak i regi av fylkeskommunen at konklusjonen i noen grad er for rask. Vi må utvikle en større og felles forståelse av at utviklingsarbeid ikke nødvendigvis skal rette feil, men handler like mye om å gjøre ting enda litt bedre. 6. Vurdering Med et så omfattende arbeid som de fleste opplæringskontor legger ned utenom kjerneoppgaven (i snever forstand) administrering og oppfølging, burde potensialet for å forsterke, systematisere og kvalitetsutvikle opplæringskontorenes funksjon som bindeledd mellom skole/elev/søker på den ene siden og bedriftene på den andre siden være stor. Fylkeskommunens oppgave i den forbindelse bør i all hovedsak være å legge føringer for sine virksomheter og legge til rett for samarbeid og utvikling. Ett eksempel: Flere opplæringskontor driver i dag kursing av faglige ledere og instruktører. Det gjør også fylkeskommunen. Et tettere samarbeid om gjennomføring av disse kursene kan være med på å få flere til å gjennomføre kursene. Bare ved å få flere til å gjennomgå et kursopplegg er det rimelig å anta at kvaliteten i opplæringen heves. Fylkesmannens tilsyn har avdekket svakheter i fylkeskommunens oppfølging av opplæringskontorene. Sammen med funn i NIFU-rapporten Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Fokus på opplæringen i bedrift, vil det være både et gode for fagopplæringen som helhet og en plikt for fylkeskommunen å bruke mer ressurser på oppfølging av arbeidet i opplæringskontorene. Det vil si at systemer skal være på plass og etterleves i det daglig arbeidet. Utfordringen vil bli å være tydelig på de ulike rollene fylkeskommunen tar på seg samt å unngå at relasjonen mellom fylkeskommunen og et opplæringskontor blir negativ. Opplæringsavdelingen har pr. i dag ikke planer om å etablere flere kontaktpunkter eller samarbeidsarenaer med opplæringskontorene. Likevel kan administrasjonen i Østfold fylkeskommune i større grad bruke de arenaene som allerede er etablert i møter med opplæringskontorene, særlig gjelder dette nettverksmøtene. Vi bør understreke at dialogformen er ønskelig på alle områder hvor det er naturlig, og vi bør vurdere opplæringskontorenes medvirkning i våre utviklingsprosjekter og -utredninger i større grad enn i dag. Gjennom en slik prioritering kan vi regne med at samarbeidet blir styrket og bidra til å legge grunnlaget for bedre resultater. Nettverksmøtene er evaluert og funnene i evalueringen er å styrke dialogen, ha tid til innspill og diskusjon og bringe inn andre aktører, for eksempel representanter fra skolene. Fylkesmannens tilsyn med fagopplæringen førte til utarbeidelse av nye rutiner og revisjon av enkelte eksisterende rutiner. Etterlevelse av rutinene betyr tettere oppfølging av opplæringskontorenes arbeid med sine lærlinger/lærekandidater

141 Videre kan en mer strukturert og enklere tilgjengelig handlingsplan med strategier og mål fra fylkeskommunens side gjøre det tydeligere hva fylkeskommunen og opplæringskontorene skal samarbeide om. Østfold fylkeskommune trenger opplæringskontorene, ikke bare ut fra at vi ikke er bemannet til å ta oss av flere selvstendige lærebedrifter enn i dag, men ut fra hva vi ønsker å videreutvikle: Informasjon på skoler til elever som skal foreta et yrkesvalg Rekruttering av lærebedrifter Utvikling av Prosjekt til fordypning Formidling av lærlinger Utvikling av gjennomgående dokumentasjon På fylkeskommunens elleve skoler er det fagledere innen det enkelte utdanningsprogram, og i de fleste utdanningsprogram er det jevnlige møter mellom faglederne. For eksempel i utdanningsprogram for Teknikk og industriell produksjon møter også opplæringskontor som dekker lærefagene i utdanningsprogrammet. Opplæringsavdelingen kan ta initiativ til eller legge til rette for slike nettverk innen de andre utdanningsprogrammene. I utdanningsprogrammet Service og samferdsel, i regi av prosjektet «Service og samferdsel på sitt beste» blir nå også flere opplæringskontor invitert inn i fagledermøtet, med fokus på prosjekt til fordypning og formidling til læreplass. Sole grep kan føre til bedre samarbeid mellom opplæringskontorene, bedriftene og skolene. Styrking av samarbeidet krever felles forståelse knyttet til rolleforståelse, kommunikasjonsformer, grensesnitt, myndighetsområder etc. Første steg i arbeidet om avklaringer rundt disse temaene ble tatt 9. desember 2015 på nettverksmøte med alle opplæringskontor og fem kommuner. Arbeidet som startet denne dagen, vil bli videreført. Tradisjonelt har fagkonsulentens rolle vært rettet mot å være en kontaktperson for lærlinger og lærebedrifter, og hatt særlig ansvar for oppfølging av selvstendige lærebedrifter og deres lærlinger. Utviklingen har gått mot mer saksbehandlingsoppgaver på bekostning av det oppsøkende arbeidet. I dagens organisasjonsmodell vil det jobbes for at det er en kontaktperson også for skolene og elevene som søker læreplass, mer vekt på oppsøkende virksomhet for å rekruttere nye lærebedrifter, gruppeaktiviteter og informasjonsarbeid. Erfaringer fra Rogaland, Buskerud og Troms peker i samme retning: Fylkeskommunens strategier og planer er kjente og blir formidlet, klar rolleforståelse, etablerte arenaer for samhandling og samhandlingsprosjekter og tiltak, for å nevne noe. En lignende situasjon er det mulig å skape også i Østfold, men for å komme dit, kreves målrettet arbeid. I noen sammenhenger er tilliten hos enkelte aktører i fagopplæringsfeltet noe variable når det gjelder fylkeskommunens evne og vilje til å forstå realitetene og kompleksiteten i bedriftene og i opplæringskontorene. Tilsvarende er også fylkeskommunens tillit til at alle opplæringskontor til enhver tid jobber for lærlingenes og lærekandidatenes beste, ikke alltid til stedet. Spørsmålet er om noe av uenigheten og mangelen på tillit er «nødvendig» på grunn av ulike roller og plikter, eller er mulig å overkomme gjennom utvikling og samarbeid. Et mål om bedre resultater der vi drøfter opplæringskontorenes rolle vil ikke være tilstrekkelig om vi ikke trekker inn andre elementer. Det er til dels stor forskjell mellom opplæringskontorene når det gjelder hva de tilbyr sine faglige ledere og instruktører i bedriftene, hvilken bakgrunn ansatte i opplæringskontorene har, hva de tilbyr sine lærlinger/lærekandidater, hvordan de arbeider med vanskelige saker og framgangsmåten ved hevinger av kontrakter. Enkelte kontor har utviklet elektronisk opplæringsmateriell med registrering av oppfølging. Fagkonsulentene opplever stor variasjon i hvordan det enkelte opplæringskontor involverer fagkonsulentene i sitt arbeid

142 Tilsvarende melder flere opplæringskontor at de opplever fagkonsulentenes rolle som uklar og arbeidsutøvelsen forskjellig. Videre bør vi undersøke i hvilken grad og på hvilken måte opplæringskontorene får nye bedrifter til å ta inn lærlinger ved å drive oppsøkende virksomhet og hvordan de arbeider for å utvide antall fag i sine bedrifter. Arbeidet med store aktører innen næringsmiddelindustri har vist et stort potensiale for flere lærlinger/lærekandidater og flere fag i bedriftene. Vi bør også se på pedagogiske ferdigheter, kompetanse for å arbeide med ungdom, samtaleteknikker, organisasjonsforståelse og utvikling. Et argument for økt oppmerksomhet rundt kvalitet er en tendens vi har sett i forbindelse med etablering av kontrakter for YSK-elever (Yrkes- og studiekompetanse). En stor andel av YSKkontraktene innen utdanningsprogrammet Service og samferdsel er i selvstendige lærebedrifter. Det fins videre eksempler på at bedrifter som er medlem i et opplæringskontor i et annet fag har valgt å ha YSK-kontrakten utenom opplæringskontoret de er medlem i. Erfaringsmaterialet er begrenset og det kan være tilfeldigheter, men om det som har skjedd med YSK-kontraktene er et mønster, hva vil det si når skolene øker utplassering i bedrift i faget prosjekt til fordypning, får økt sin kompetanse på fagopplæring, øker bruken av alternativer som vekslingsmodell og full opplæring i bedrift? Vil andelen av kontraktene inngått med et opplæringskontor minske? I denne utredningen antar vi at økt samarbeid, relasjonsbygging og kvalitetsutvikling er det som har hatt størst virkning på det arbeidet som blir gjort for og med lærlinger og lærekandidater. Dette mener vi at vil gi bedre fagarbeidere og mer fornøyde lærebedrifter og at hevinger av kontrakter på grunn av feilvalg og mistrivsel blir færre. Virkningen på formidlingsresultatene vil være indirekte og resultatene vil kunne måles på lang sikt. Arbeidet med Prosjekt til fordypning blir viktig for resultatene, ut fra antagelsen om at det ikke fins et gitt antall læreplasser, de skapes også ved at bedrifter ønsker eleven. Videre er det viktig å bruke fullt ut de verktøy som er etablert, for eksempel tidlig tilgang til søkere til læreplass i Vigo bedrift og anledning til å inngå kontrakt allerede i mars. 7. Høringsinnspill Utredningen ble sendt på høring til alle opplæringskontor med kontrakter i Østfold, og medlemmene av Yrkesopplæringsnemnda. Det kom inn fem skriftlige uttalelser: Tre-ringen Østfold, Kurs- og opplæringskontor for salgs- og matfagene (KOM), Opplæringskontoret for frisør og DH-fag i Østfold, Opplæringskontoret for bilfag i Østfold og Opplæringskontoret for bygg- og anleggsteknikk i Oslo, Akershus og Østfold. Høringsuttalelsene er gjennomgått og vurdert av opplæringsavdelingen og ble gjennomgått i referansegruppas siste møte 25. april Om godkjenning Det er utarbeidet rutiner for godkjenning av opplæringskontor, lærebedrifter og medlemsbedrifter i opplæringskontor. Det er videre utarbeidet rutiner for vurdering av tap av godkjenning. Historisk har ansvaret for godkjenninger beveget seg fra Yrkesopplærings-nemnda til administrasjonen. To høringsuttalelser problematiserer utredningens faktaredegjørelse rundt godkjenning av et opplæringskontor som er godkjent i et annet fylke. Utredningens referansegruppe har også flere ganger problematisert rutinene for godkjenning, og etterlyst konsekvenser når bedriften eller opplæringskontoret i en eller annen sammenheng svikter sitt mandat eller oppgave. Problemområdet er imidlertid ikke enkelt å avgrense og problemstilligene er flere. Er det kun snakk om plikter og retter i henhold til lov og forskrift? Er det snakk om resultatoppfølging, altså for eksempel måling av beståtte prøver og at det ikke forekommer mobbing? Og hva med kvalitet og utvikling, eller at visse opplæringskontor ikke møter på noen av de fellesarenaene som er etablert? Opplæringsavdelingen ser behovet for en større innsats rettet mot å øke trykket både for å sikre at lovens bokstav, men også at dens intensjon blir ivaretatt. Vi legger opp til at det skal skje gjennom 9 142

143 tiltakene i handlingsplanen. Dersom det viser seg at tiltakene ikke er tilstrekkelig, må dette vurderes på nytt. 7.2 Om samarbeid Flere av høringsuttalelsene utrykker seg positivt til samarbeid, med enkelte påpekninger der samarbeidet har potensial for forbedring. Østfold fylkeskommune tar uttalelsene som et tegn på at de tiltak Opplæringsavdelingen har iverksatt, har støtte og at en videre utvikling av samarbeidsarenaer og former, også vil bli ønsket velkommen. I de fleste utdanningsprogrammene samles fagledere til regelmessige møter. Det er ulikheter mellom utdanningsprogrammene, for eksempel vil det i noen kun være fagledere som møter, i andre møter også opplæringskontor. Det er også variasjon i hvilken grad fagkonsulentene i Opplæringsavdelingen er involvert i fagledermøtene. Vi vurderer det slik at fagledermøtet er en så godt opparbeidet arena med sentrale deltakere fra skolene, at vi vil se på om denne arenaen er den beste for å utvikle samarbeidet skole opplæringskontor bedrift. Hensikten er enkel: Å være med på å sikre full læreplassdekning. Det er imidlertid flere temaer som er aktuelle for å oppnå dette, blant annet å utvikle koblinger mellom skole og bedrift som ikke er personavhengige, øke mulighetene for at prosjekt til fordypning foregår i bedrift (faget blir Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF) fra og med ), legge til rette for å utvikle lokale læreplaner, dimensjonering med mer. Vi anerkjenner samtidig opplæringskontorenes begrensninger på tids- og økonomiressurser. Også referansegruppa understreker at fylkeskommunen må være forsiktige med tidkrevende møteaktiviteter. Vi ser det derfor som nødvendig at fylkeskommunen legger til rette og arrangerer møteplassene, og at vi er effektive slik at tidsbruken blir akseptabel. Vi må også vurdere å redusere tidsbruken på andre aktiviteter hvis fagledermøtene bringer de resultatene vi ønsker. 7.3 Om fagkonsulentene Fagkonsulentenes rolle og rolleutøvelse er problematisert tidligere, men en høringsuttalelse tar opp fagkonsulentens formelle kompetanse, med vekt på at flere fagkonsulenter mangler yrkesfaglig bakgrunn. Vi kan ikke se at dette er et problem i seg selv, men ut fra referansegruppas syn om at en bakgrunn fra, eller kunnskap om, bedrifter er en kompetanse som bør være en del av et gruppe fagkonsulenter, kan vi se at det kan være nødvendig å sikre at gruppa også har medlemmer med yrkesfaglig bakgrunn

144 8. Handlingsplan 8.1 Samfunnskontrakt Østfold Ny samfunnskontrakt er undertegnet, med ett hovedmål: Alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass, gjennom to innsatsområder Etablering av lokale nettverk Rekruttere flere lærebedrifter Opplæringskontorene skal inviteres med i fylkeskommunens arbeid innen begge innsatsområdene. 8.2 Samarbeidet mellom opplæringskontor og fagkonsulent Både fagkonsulentens og opplæringskontorenes rolle har vært i endring de siste ti årene. Østfold fylkeskommune skal beskrive fagkonsulentenes ansvarsområde, og den rollen som gjelder relasjonen til opplæringskontorene skal kommuniseres tydelig. 8.3 Opplæringskontorenes funksjon Opplæringskontorenes arbeid, forstått først og fremst etter lov og forskrift, skal beskrives i form av en mal. Opplæringskontorenes potensial og rolle ut over lov og forskrift skal beskrives i form av et ideal. 8.4 Samarbeid og nettverk Opplæringskontorenes rolle mellom skole og bedrift skal bli tydeliggjort: Hver skole og hvert utdanningsprogram skal ha et samarbeid med relevante opplæringskontor, med fokus på prosjekt til fordypning og overgang til læreplass. Opplæringsavdelingen skal utarbeide en strategi for samarbeidet med opplæringskontorene, tydeliggjøre forventningen til kvalitet og sette mål både for seg selv og sammen med opplæringskontorene når det gjelder nettverksarbeid og formidlingsarbeid

145 Saksnr.: 2016/14003 Løpenr.: /2017 Klassering: 210 Saksbehandler: Kristin Pihlstrøm Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæringskomiteen /2017 Fylkestinget /2017 Rutiner og tilskuddsforvaltning innenfor fagopplæringsområdet Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken I PS 1/2017, 16. februar 2017, fattet Fylkestinget vedtak om at fylkesrådmannen skulle følge opp de vurderinger og anbefalinger som fremkom i forvaltningsrapport 9/2016, herunder de svakheter og mangler i kvalitetsarbeidet fylkesrevisjonen avdekket. Fakta I forvaltningsrapport 9/2016, «Gjennomgang av rutinene og tilskuddsforvaltningen innenfor fagopplæringsområdet», anbefaler fylkesrevisjonen totalt 13 forbedringstiltak innenfor fagopplæringsområdet. 9 av anbefalingene er knyttet til mangelfull oppfølging av tidligere gjennomført revisjonsrapport. De øvrige gjelder oppfølging av økonomi og regnskapsføring ved opplæringskontorene. Fylkesrådmannens vurdering Følgende er gjort i henhold til fylkesrevisjonens anbefalinger: Oppfølging av tidligere gjennomført revisjonsprosjekt 1) Det bør etableres et kvalitetssystem som inkluderer fagopplæringsområdet og som må etterleves av alle aktører innen fagopplæringen. Muligheten for å inkludere fagopplæring i skolenes kvalitetssystem for styring og utvikling har tidligere vært diskutert, men er stilt i bero på grunn av ønsket om å kunne inkludere opplæringskontor og bedrifter i et slikt system. Mysen og Askim videregående skoler har skoleåret 2016/2017 prøvd ut OLK Web skole i faget «Yrkesfaglig fordypning» (YFF). OLK Web er et nettbasert verktøy for oppfølging, opplæring og administrasjon av lærlinger som allerede benyttes av flere bedrifter og opplæringskontor. Fylkesrådmannen ser i samarbeid med leverandøren av OLK Web og pilotskolene høsten 2107 på muligheten for at alle skoler som har yrkesfaglige program kan ta systemet i bruk. Det vil medføre en 145

146 kostnad ved etablering. Systemet vil oppfylle vilkårene for et kvalitetssystem. Samtidig vil OLK Web kvalitetssikre arbeidet til den enkelte fagkonsulent gjennom å lette oppfølging og kommunikasjon med lærebedriftene og lærlinger/lærekandidater. 2) Det arbeides videre med å etablere rutiner hos fylkeskommunen for vurdering og resultatoppfølging innen fagopplæringsområdet. Fylkesrådmannens årlige tilstandsrapport viser resultater og vurdering av fagopplæringen. Fylkesrådmannen har fått et godt hjelpemiddel i analyse- og rapporteringsverktøyet Qlikview, for å følge opp resultatene i fagopplæringen. 3) Det bør foretas en operasjonalisering av målene med tiltak i handlingsplanen for full læreplassdekning og antall som fullfører og består på normert tid. Arbeidet med 10-punkts handlingsplan for full læreplassdekning er godt på vei gjennomført. Se PS 6/2015 «Statusrapportering på handlingsplan for full lærlingedekning», PS 49/2016 «Opplæringskontorenes funksjon og samarbeid med opplæringsavdelingen med handlingsplan» og orienteringsaken om handlingsplanen for opplæringskontorenes funksjon og samarbeid med opplæringsavdelingen som behandles i oktober ) Forbedringer av rutinen for individuelle planer for opplæring tilpasset den enkelte lærling må sluttføres. Loven sier at det skal utarbeides interne planer for oppfølging av lærlinger/lærekandidater og fylkesrådmannen legger til grunn at det er de interne planene oppfølgingspunkt 4 omhandler. Fylkesrådmannen, og fylkesmannen etter sitt tilsyn med fagopplæringen, mener at rutinen for interne planer i oppfølgingen av lærlinger/lærekandidater dekker kravene i lov og forskrift, og er tilstrekkelig ivaretatt. Lovverket sier ikke noe om tidspunkt for utarbeidelse av interne planer. I Østfold innhenter fylkesrådmannen de interne planene etter at lærling/lærekandidat har startet i bedrift for at den enkelte skal få en best mulig og tilpasset plan. Fylkesmannen mente i sin første anbefaling at planene skulle foreligge i forkant av godkjenning av lærebedrift. Fylkesmannen samtykket til at planene utarbeides etter inngått kontrakt når han ble gjort kjent med fylkesrådmannens vurderinger som lå til grunn for gjeldende rutine. En del små bedrifter vil oppleve det som lite hensiktsmessig og byråkratisk å gjøre arbeidet med de interne planene både før og etter at lærling/lærekandidat har startet læretiden sin, og en slik praksis vil kunne medføre problemer med å rekruttere nye lærebedrifter. 5) Det bør rapporteres til fylkestinget i hvilken grad endret ambisjonsnivå når det gjelder lærlingebesøk er oppfylt Opplæringsloven setter ingen krav til hvordan lærlinger skal følges opp av fylkesrådmannen. Når lærlinger/lærekandidater har kontrakt med et opplæringskontor, er det opplæringskontoret som har ansvar for oppfølgingen. Fylkesrådmannen har tett kontakt med opplæringskontorene gjennom årlig rapportering, månedlige nettverksmøter, saksmøter mellom fagkonsulent og opplæringskontor og fagnettverksmøter på hvert enkelt utdanningsprogram. Fylkesrådmannen bistår opplæringskontorene i enkeltsaker der det er behov for det

147 Fylkesrådmannen har ambisjoner om å følge opp lærlinger i enkeltstående bedrifter minimum tre ganger i løpet av læretiden; ved oppstart, underveis og før oppmelding til prøve. Fylkesrådmannen arrangerer samlinger for alle lærlinger og faglige ledere ved oppstart av læretiden og ved slutten av læretiden. Fylkesrådmannen er i tillegg ofte ute i bedrifter der det er behov for ekstra oppfølging og veiledning. 6) Rutiner for å kontakte opplæringskontor/lærebedrifter som ikke deltar på kompetansehevende tiltak bør gjennomgås. Fylkesrådmannen tilbyr kurs for instruktører og faglige ledere, og kurs for opplæringskontor, kommuner og større bedrifter. Kursene er gratis, og tilbys via fylkeskommunens nettsider, ved godkjenning av lærebedrifter, ved inngåelse av nye kontrakter og i nyhetsbrev. I Opplæringslovens 4-8 står det at fylkeskommunen skal veilede og følge opp bedriftene. Fylkesrådmannen tilbyr kursene for å imøtekomme dette kravet. Kursene er et tillegg til fylkesrådmannens rutiner for oppfølging av lærebedrifter. 7) Fylkeskommunen bør pålegge opplæringskontor/lærebedrifter å synliggjøre i regnskapet hvordan tilskuddet fra fylkeskommunen disponeres. Fylkeskommunen har ingen lovhjemmel til å pålegge opplæringskontoret å synliggjøre disponeringen av tilskuddet i regnskapet. Fylkesrådmannen inviteres jevnlig som observatører på styremøter til flere opplæringskontor, og får per i dag sporadisk innsyn i regnskapet til opplæringskontorene der. 8) Det bør klargjøres hva som er besluttet når det gjelder fylkeskommunens deltakelse i opplæringskontorenes styrende organer jf. fylkestingsak av 22. juni Fylkesrådmannen tok initiativ til og gjennomførte våren 2017 egne møter med styrene i de 13 opplæringskontorene som har base i Østfold. Fylkesrådmannen har ikke anledning til å kreve fast deltakelse i opplæringskontorenes styrende organer og det foreligger derfor ingen beslutning om deltakelse. 9) Det bør innføres kontrolltiltak for å sikre at tilskuddene blir brukt etter forutsetningen. Fylkesrådmannen har per i dag ikke lovhjemmel til å innføre slike kontrolltiltak, og har derfor ikke gjennomført dette. Unntaket er fylkesrådmannens årlige rapportering med opplæringskontorene. Fylkesrådmannen gjennomgår og tilføyer punkter i den årlige rapporteringen der det er hensiktsmessig og gjennomførbart. Øvrige anbefalinger 10) Fylkeskommunen bør be opplæringskontorene om å oversende møteprotokoller og regnskaper til fylkeskommunen. Fylkesrådmannen har ingen lovhjemmel til å be opplæringskontorene om å oversende møteprotokoller og regnskaper, men kan be om mulighet for innsyn. Fylkesrådmannen vurderer det som mer hensiktsmessig å kunne delta som observatører på styremøter i alle opplæringskontor

148 11) Fylkeskommunen bør vurdere om den skal kreve opplysninger om hvordan tilskudd til opplæringskontorene er forvaltet. Opplæringsloven setter begrensninger til de kravene fylkeskommunen kan stille ved godkjennelse av opplæringskontor. Det fremgår i fylkesrådmannens høringsuttalelse til rapporten «Gjennomgang av rutinene og tilskuddsforvaltningen innen fagopplæringsområdet». Det følger av veiledningen «Opplæringskontor i fag- og yrkesopplæringa» at opplæringskontoret skal ha vedtekter eller avtaler som fastsetter fordelingen av tilskuddet. Det er for øvrig ikke noe krav om hvordan fordelingen skal gjøres. 12) Fylkeskommunen bør vurdere soliditeten til de bedriftene som ikke er tilknyttet noe opplæringskontor før det inngås kontrakter. Fylkesrådmannen har rutine for godkjenning av lærebedrifter. Rutinen inneholder en gjennomgang av gitte kriterier som er en forutsetning for godkjenning. Fylkesrådmannen viser i høringsuttalelsen nevnt under punkt 11 til at opplæringskontor har rett til godkjenning dersom de oppfyller vilkårene i opplæringsloven. Fylkeskommunen kan derfor ikke komme med tilleggskrav. Siden opplæringskontor og selvstendige lærebedrifter godkjennes etter samme vilkår, anses også kravene for selvstendige lærebedrifter å være uttømmende. 13) Fylkeskommunen bør anmode opplæringskontorene om å følge opptjeningsprinsippet når det gjelder bokføring av opplæringstilskuddet, samt at inntekts- og kostnadsføring av opplæringstilskuddet skjer etter bruttoprinsippet. Fylkesrådmannen har ingen lovhjemmel til å bestemme hvordan opplæringskontorene fører sine regnskap. For utdyping, se punkt En justering av årlig rapportering fra opplæringskontorene til fylkesrådmannen kan imidlertid imøtekomme dette kravet i noe større grad. Fylkesrådmannen er avhengig av opplæringskontor og bedrifter for at Østfold-ungdommen skal fullføre og bestå sin yrkesfaglige utdanning. Fylkesrådmannen opplever at samarbeidet med opplæringskontorene har vært i positiv utvikling de siste årene. Fylkesrådmannens anbefaling Saken om rutiner og tilskuddsforvaltning i fagopplæringa tas til orientering. Sarpsborg, 19. september 2017 Anne Skau fylkesrådmann Solveig Helene Olsen fylkesdirektør 4 148

149 Komitélederens behandling Ingen endring. Komitélederens forslag til innstilling Saken om rutiner og tilskuddsforvaltning i fagopplæringa tas til orientering. Sarpsborg, 3. oktober 2017 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen 5 149

150 Saksnr.: 2016/12262 Løpenr.: /2017 Klassering: 033 Saksbehandler: Ellen Merethe Engebretsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæringskomiteen /2017 Samferdselskomiteen /2017 Næring og kulturkomiteen /2017 Fylkesutvalget /2017 Fylkestinget /2017 Fylkesrådmannens oppfølging av politiske vedtak - rapportering pr. 1. halvår 2017 Vedlegg 1 Rapport 1. halvår 2017 Bakgrunn for saken I samråd med kontrollutvalget har fylkesrådmannen funnet en enkel rapporteringsform som viser hvordan vedtakene i de politiske organene følges opp. I møte 4. mai 2017 tok fylkestinget rapporteringen fra 2. halvår 2016 til orientering. Denne rapporten gjelder oppfølging av saker 1. halvår Fakta I første halvår hadde fylkestinget 4 møter (2 dagers møte i juni), fylkesutvalget 5 møter og de tre fagkomiteene; samferdselskomiteen, opplæringskomiteen og næring- og kulturkomiteen hadde alle 3 møter i hver komité. De behandlet antall saker: Fylkestinget 82 saker. Fylkesutvalget 97 saker. Samferdselskomiteen 42 saker. Opplæringskomiteen 58 saker. Næring- og kulturkomiteen 62 saker. Alle vedtakene er fulgt opp administrativt i den forstand at sakene enten er ferdig behandling eller under oppfølging. Oversikten vedlagt viser status for oppfølging med kort kommentar der saken fortsatt er under oppfølging. 150

151 Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen mener at det gjennomgående er en god oppfølging av de vedtak som fattes i politiske organer. Det er utviklet en kultur i Østfold fylkeskommune for et godt samspill mellom politiskere og administrasjon. I dette ligger også at administrasjonen bestreber seg på både å legge til rette for gode politiske beslutninger og å følge opp politiske vedtak. Det er også, etter fylkesrådmannens oppfatning, utviklet en kultur for ærlige tilbakemeldinger der vedtak av ulike grunner ikke er fulgt opp. Dette handler om en kultur basert på våre verdier profesjonell, raus og kreativ kombinert med trygghet og tillit. Det vises for øvrig til tertialrapporteringen og den kommende årsrapporten for hva gjelder nærmere om resultatoppnåelse. Fra 2018 vil fylkesrådmannen legge opp til en ny og forbedret rapporteringsform. Fylkesrådmannens anbefaling Fylkesrådmannens oppfølging av politiske vedtak i første halvår 2017 og gjenstående saker i 2016 tas til orientering. Sarpsborg, 22. september 2017 Anne Skau fylkesrådmann Anne-Lise Kristoffersen kst. fylkesdirektør Fylkesordførerens Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til innstilling Fylkesrådmannens oppfølging av politiske vedtak i første halvår 2017 og gjenstående saker i 2016 tas til orientering. Sarpsborg, 3. oktober 2017 Ole Haabeth fylkesordfører 2 151

152 Vedtaksoppfølging Fylkestinget Seleksjon: Utvalg: 98 - Fylkestinget, Vedtakstatus: B - Under behandling, Vedtaksdato: Rapport generert: ephorte 2016/14003 Forvaltningsrevisjon. Gjennomgang av rutinene og -4 tilskuddsforvaltningen innenfor fagopplæringsområdet - Østfold fylkeskommune Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FT 1 Forvaltningsrevisjon. Gjennomgang av rutinene og tilskuddsforvaltningen innenfor fagopplæringsområdet - Østfold fylkeskommune Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under OPPLAVD - SOLFJE2 - Solveig Helene Olsen behandling Opplæringsavdelingen Merknad: Vedtak er oversendt kontrollutvalgssekretariatet. Fylkesdirektør for opplæring følger opp videre. Vedtaksoppfølging - Fylkestinget Seleksjon: Utvalg: 98 - Fylkestinget, Vedtakstatus: B - Under behandling, Vedtaksdato: Rapport generert: ephorte 2016/10813 Nye vedtekter for Nasjonal Digital Læringsarena -4 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FT 1 Nye vedtekter for Nasjonal Digital Læringsarena Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under OPPLFELLES - Stab JENNIC - Jens Nicolaisen behandling Merknad: 2013/214-9 Nullutslippsbiler og parkering ved fylkeshuset Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FT 1 Nullutslippsbiler og parkering ved fylkeshuset Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under KLIMA - Klimaseksjonen GURON - Guro Nereng behandling Merknad: Vedtaksoppfølging - Fylkestinget Seleksjon: Utvalg: 98 - Fylkestinget, Vedtakstatus: B - Under behandling, Vedtaksdato: Rapport generert: ephorte 2017/8778- Interpellasjon. Disponering av fylkeskommunens arealer på Kalnes 2 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FT 1 Interpellasjon. Disponering av fylkeskommunens arealer på Kalnes Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under SAPLAVD - HILBRA - Hilde Brandsrud behandling Samfunnsplanavdelingen Merknad: 2017/8756- Interpellasjon. Nettskole i Østfold 2 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FT 1 Interpellasjon. Nettskole i Østfold Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under OPPLFELLES - Stab JENNIC - Jens Nicolaisen behandling 152

153 Merknad: 2016/379- Regional plan for næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FT 1 Regional plan for næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under NÆRINGS - STEINARN - Steinar Normann behandling Næringsseksjonen Merknad: 2014/11457 Regionreformen - status og videre prosess -72 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FT 1 Regionreformen - status og videre prosess Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under SAPLAVD - HILBRA - Hilde Brandsrud behandling Samfunnsplanavdelingen Merknad: 2017/5454- Regional transportplan for Østfold mot handlingsprogram for 12 fylkesveger og kollektivtransport Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FT 1 Regional transportplan for Østfold mot handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under SAMF - Samferdselsseksjonen LMRAMBO - Liss Mirjam Stray Rambo behandling Merknad: 2016/14693 Forslag til fylkesplanens samfunnsdel -31 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FT 1 Forslag til fylkesplanens samfunnsdel Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under PLAN - Plan- og ESPENNH - Espen Nedland Hansen behandling miljøseksjonen Merknad: 2014/4013- Årsmelding 2016 fra styret for Akershus og Østfold 14 kontrollutvalgssekretariat Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FT 1 Årsmelding 2016 fra styret for Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under ØKONOMI - AJOUATTA - Ali Jean Cyriac Ouattara behandling Økonomiseksjonen Merknad: 2017/7672- Årsregnskap 2016, Årsrapport 2016 og disponering av regnskapsmessig 1 mindreforbruk Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FT 1 Årsregnskap 2016, Årsrapport 2016 og disponering av regnskapsmessig mindreforbruk Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under ØKONOMI - WENSKO - Wenche Nanna Skogdalen behandling Økonomiseksjonen Merknad: 2017/4088- Tertialrapport pr 1. tertial 2017 og budsjettendringer 21 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FT 1 Tertialrapport pr 1. tertial 2017 og budsjettendringer Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under RÅDM - Fylkesrådmannen JOSGJE - Jostein Jacobsen Gjeldnes behandling Merknad: 153

154 2017/1564- Økonomiplan Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FT 1 Økonomiplan Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under RÅDM - Fylkesrådmannen JOSGJE - Jostein Jacobsen Gjeldnes behandling Merknad: 2014/4013- Årsmelding 2016 fra styret for Akershus og Østfold fylkesrevisjon 13 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FT 1 Årsmelding 2016 fra styret for Akershus og Østfold fylkesrevisjon Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under ØKONOMI - AJOUATTA - Ali Jean Cyriac Ouattara behandling Økonomiseksjonen Merknad: 2009/3003- Eiermelding Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FT 1 Eiermelding 2017 Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under ØKONOMI - IDANO - Ida Nordby behandling Økonomiseksjonen Merknad: Vedtaksoppfølging - Fylkesutvalget Seleksjon: Utvalg: 99 - Fylkesutvalget, Vedtakstatus: B - Under behandling, Vedtaksdato: Rapport generert: ephorte 2016/8464- Prosjekt Kulturtanken - ny organisering av Den kulturelle 3 skolesekken Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FU 1 Prosjekt Kulturtanken - ny organisering av Den kulturelle skolesekken Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under KULTUR - Kulturseksjonen TORILM - Toril Mølmen behandling Merknad: 2016/12306 Innføring av Miljøfyrtårn - plan for gjennomføring og økonomi Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FU 1 Innføring av Miljøfyrtårn - plan for gjennomføring og økonomi Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under KLIMA - Klimaseksjonen TYRRIS - Tyra Marie Risnes behandling Merknad: Spiller inn til Miljøfyrtårn i budsjett for /14516 Grensejustering av areal for Sarpsborg Skytterlag og Sarpsborg -1 Pistolklubb Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FU 1 Grensejustering av areal for Sarpsborg Skytterlag og Sarpsborg Pistolklubb Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under EIENDOM - JANSOL - Jan Helge Solbrække behandling Eiendomsseksjonen Merknad: 154

155 Vedtaksoppfølging - Fylkesutvalget Seleksjon: Utvalg: 99 - Fylkesutvalget, Vedtakstatus: B - Under behandling, Vedtaksdato: Rapport generert: ephorte 2016/14831 Høring. Oppheving av vannscooterforskriften -3 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FU 1 Høring. Oppheving av vannscooterforskriften Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under PLAN - Plan- og INGERBK - Inger Berit Kolseth behandling miljøseksjonen Merknad: Vedtaksoppfølging - Fylkesutvalget Seleksjon: Utvalg: 99 - Fylkesutvalget, Vedtakstatus: B - Under behandling, Vedtaksdato: Rapport generert: ephorte 2016/14045 Regionalplan kultur stadfesting av planprogram -23 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FU 1 Regionalplan kultur stadfesting av planprogram Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under RÅDM - Fylkesrådmannen ODDAND3 - Odd Roald Andreassen behandling Merknad: Legges fram til behandling i fylkesutvalget 23.november Vedtaksoppfølging - Fylkesutvalget Seleksjon: Utvalg: 99 - Fylkesutvalget, Vedtakstatus: B - Under behandling, Vedtaksdato: Rapport generert: ephorte 2015/18336 Status for Kompetanseforum Østfold -14 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FU 1 Status for Kompetanseforum Østfold Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under NÆRINGS - ELENAVR - Elena Rosnes behandling Næringsseksjonen Merknad: 2016/4854- Bypakke Nedre Glomma, fase 1 - revidert handlingsprogram 3 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FU 1 Bypakke Nedre Glomma, fase 1 - revidert handlingsprogram Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under PLAN - Plan- og KNURAM - Knut Halvard Ramtvedt behandling miljøseksjonen Merknad: 2014/9984- Valg av korridor for ny bru over Glomma 15 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FU 1 Valg av korridor for ny bru over Glomma Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under PLAN - Plan- og CHRSTE19 - Christine Stene 155

156 behandling Merknad: miljøseksjonen 2016/6779- Intercity dobbeltspor Fredrikstad - Sarpsborg, rv. 110 Simo - St.Croix og 56 fv. 118 Ny Sarpsbru med eventuell omlegging av fv. 111 øst for Hafslund - optimalisering av traseer for konsekvensutredning Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FU 1 Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under PLAN - Plan- og CHRSTE19 - Christine Stene behandling miljøseksjonen Merknad: Vedtaksoppfølging - Opplæringskomiteen Seleksjon: Utvalg: 86 - Opplæringskomiteen, Vedtakstatus: B - Under behandling, Vedtaksdato: Rapport generert: ephorte 2016/8822- Fordeling av regionale folkehelsemidler Utvalg: Nr: Vedtakstittel: OK 1 Fordeling av regionale folkehelsemidler 2017 Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under FOLKEHELSE - JANTHY - Jan Thyrhaug behandling Folkehelseseksjonen Merknad: Det gjenstår fortsatt overføring av noe midler. Vedtaksoppfølging - Samferdselskomiteen Seleksjon: Utvalg: Samferdselskomiteen, Vedtakstatus: B - Under behandling, Vedtaksdato: Rapport generert: ephorte 2016/10869 Prosessorientering - rullering av Regional transportplan for Østfold mot Utvalg: Nr: Vedtakstittel: SAMF 1 Prosessorientering - rullering av Regional transportplan for Østfold mot 2050 Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under SAMF - Samferdselsseksjonen LMRAMBO - Liss Mirjam Stray Rambo behandling Merknad: Vedtaksoppfølging Næring og kulturkomiteen Seleksjon: Utvalg: 84 - Næring og kulturkomiteen, Vedtakstatus: B - Under behandling, Vedtaksdato: Rapport generert: ephorte 2017/64-1 Opera Østfold og Det Norske Blåseensemble - utredning om tettere samarbeid Utvalg: Nr: Vedtakstittel: NÆR 1 Opera Østfold og Det Norske Blåseensemble - utredning om tettere samarbeid Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under KULTUR - Kulturseksjonen TORILM - Toril Mølmen behandling Merknad: 156

157 Vedtaksoppfølging Næring og kulturkomiteen Seleksjon: Utvalg: 84 - Næring og kulturkomiteen, Vedtakstatus: B - Under behandling, Vedtaksdato: Rapport generert: ephorte 2013/11310 Søknad om støtte til utgivelse av bok om Østfolds kulturhistoriske -33 landskap av nasjonal interesse Utvalg: Nr: Vedtakstittel: NÆR 1 Søknad om støtte til utgivelse av bok om Østfolds kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under KMINNE - MORHAN5 - Morten Hanisch behandling Kulturminneseksjonen Merknad: vedtak oversendt søker 2016/9947- Søknad om midler til restaurering av lydskulpturen Ode til lyset ved 4 Storedal Kultursenter Utvalg: Nr: Vedtakstittel: NÆR 1 Søknad om midler til restaurering av lydskulpturen Ode til lyset ved Storedal Kultursenter Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under KMINNE - MORHAN5 - Morten Hanisch behandling Kulturminneseksjonen Merknad: Vedtak oversendt søknad. Bedt om snarlig møte. 2010/355- Tilskudd til verneverdige bygninger og anlegg Utvalg: Nr: Vedtakstittel: NÆR 1 Tilskudd til verneverdige bygninger og anlegg 2017 Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under KMINNE - STEFANA - Stefan Ädel behandling Kulturminneseksjonen Merknad: Alle søkere har fått skriftlig svar. Oppfølging av tilskuddsmottakere gjennom året. 2010/15469 Riksantikvarens prioriteringer for den regionale -31 kulturminneforvaltningen 2017 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: NÆR 1 Riksantikvarens prioriteringer for den regionale kulturminneforvaltningen 2017 Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under KMINNE - MORHAN5 - Morten Hanisch behandling Kulturminneseksjonen Merknad: Oversendt Riksantikvaren 2016/455- Østfold kulturutvikling et kraftsenter for kultur i Østfold 16 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: NÆR 1 Østfold kulturutvikling et kraftsenter for kultur i Østfold Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under ØKULTUTV - Østfold TORGAN - Tormod Gangfløt behandling kulturutvikling Merknad: 157

158 Saksnr.: 2017/5012 Løpenr.: /2017 Klassering: F03 Saksbehandler: Ylva Karine Lohne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa /2017 Styret for Ungdommens Fylkesråd /2017 Flerkulturelt råd /2017 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2017 Opplæringskomiteen /2017 Tildeling av midler i folkehelseprogrammet med fokus på psykisk helse og forebygging av rus blant barn og unge i Østfold Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Østfold er med som ett av fem fylker i prosjektet «Program for folkehelsearbeid i kommunene». Det overordnede målet med folkehelseprogrammet er bedre psykisk helse og livskvalitet i befolkningen. Dette inkluderer også lokalt rusforebyggende arbeid. Tiltakene skal foregå i kommunene, og barn og unge opp til 24 år er en prioritert målgruppe. Helsedirektoratet har i denne satsingen vektlagt utvikling av nye tiltak rettet mot alle, fremfor at fokuset skal handle om risikogrupper. Østfold fylkeskommune har fått tilsagn om 35 millioner kroner over 5 år. Prosjektmidlene tildeles med forbehold om Stortingets årlige bevilgninger fra 2018 til Det utgjør 7 millioner årlig med mulighet for overføring. I tillegg kommer fylkeskommunens egenandeler. Pengene skal gå til tiltaksutvikling og prosjekter i kommunene. Helsedirektoratet har gitt klarsignal til å bruke noe av pengene på kompetanseoppbygging og evaluering. Det er opprettet et samarbeidsorgan som skal være rådgivende for fylkeskommunen. Alle kommunene i Østfold ble invitert til å delta i organet og består av: Fylkesmannen i Østfold; Kirkens Bymisjon; frivillighetssentralene i Østfold; Regionsenter for barn og unges psykiske helse (R.BUP; Kompetansesenter rus region øst (KoRus); politiker i ØFK, leder for styret i Østfoldhelsa og nestleder i Opplæringskomiteen; to forskere fra Høgskolen i Østfold; en professor fra NMBU og HiØ; samfunnsplanlegger fra Sarpsborg kommune, folkehelsekoordinatorer fra Fredrikstad og Aremark; kommuneoverlege fra Råde, Askim og Hvaler; politiker fra Hvaler og seksjonsleder for Familiesenteret og leder for Rus- og psykiatritjenesten, Rakkestad. I tillegg er det representant fra Ungdommens fylkesråd og representanter fra folkehelseseksjonen og opplæringsavdelingen i Østfold fylkeskommune. 158

159 Opplæringskomitéen ga i møtet 6. juni 2017 tre politikere fullmakt til å beslutte hvilke aktører som fikk delta i programmet. På bakgrunn av prosjektskissene underskrev Østfold fylkeskommune samarbeidsavtaler med utvalgte kommuner og andre aktører. Etter samtaler med fylkeskommunen leverte samarbeidsaktørene reviderte prosjektbeskrivelser med frist 8. september. De reviderte prosjektsøknadene legges nå frem for politisk behandling som utgangspunkt for endelig tildeling. Fakta Fylkeskommunen har inngått samarbeidsavtaler med følgende kommuner: 1. Trøgstad kommune 2. Hvaler kommune 3. Fredrikstad kommune (tre ulike prosjekter) 4. Eidsberg kommune 5. Rakkestad kommune 6. Askim kommune 7. Hobøl kommune I tillegg har Østfold fylkeskommune inngått samarbeidsavtale med: 8. Høgskolen i Østfold til et prosjekt ved Fredrik II VGS 9. Opplæringsavdelingen, Østfold fylkeskommune Den samlete søknadssummen for de utvalgte prosjektene er kroner for hele prosjektperioden ( ). For 2017 er det til sammen søkt om kun kroner. Prosjektet og tiltakene skal evalueres og forskes på. I møtene i samarbeidsorganet ble det foreslått å holde av kroner per år til felles kompetansebygging, informasjonsarbeid, forskning og evaluering for kommunene. Det er derfor satt av 2,5 millioner av den totale summen til dette formålet. Fylkesrådmannens vurdering Kommunene og andre aktører som er foreslått som deltagere i programmet er basert på at tiltakene oppfyller målsettinger og kriteriene som er fastsatt i programmet og som det regionale samarbeidsorganet har vært med på å utforme. Fylkeskommunen har vært i dialog med alle de involverte søkerne i prosessen med å revidere og videreutvikle prosjektbeskrivelsene. Årsaken til at det deles ut lite midler i 2017 er at programmet ble forsinket fra Helsedirektoratet. Det er få av prosjektene som kommer i gang med arbeidet i På grunn av forsinkelsen har Helsedirektoratet gitt klarsignal til at midler kan overføres til Fylkeskommunen har fått tilbakemelding fra kommunene om at tidsrammen for søknadsprosessen var kort, noe som gjorde det vanskelig å utarbeide gode og politisk 2 159

160 forankrede prosjektsøknader. For å gi flere mulighet til å delta i programmet kan det være hensiktsmessig å lyse ut midler i en omgang til. Det vil derfor være ønskelig å redusere noen av søknadssummene. Dette ble også diskutert i samarbeidsorganet. Fylkesrådmannen vil tilstrebe at kompetanseoppbygging i prosjektet skal åpnes opp for flere aktuelle målgrupper enn bare de kommunene som involveres i programmet. Fylkesrådmannen vil at det skal legges til rette for at prosjektene i programmet er variert både med tanke på aldersgrupper og tematikk. Det er for eksempel få prosjekter som omhandler rusforebyggende tiltak. Det er heller ikke mange prosjekter som har koblinger til viktige helsefremmende områder som kultur og frivillighet. Neste utlysning vil være våren 2018 og vil være åpen for alle kommunene i Østfold, også de som allerede deltar i programmet, samt andre aktører som for eksempel frivillig sektor. Totalt foreslås det gis tilsagn om støtte på til sammen kroner. Tildelingene gjøres med forbehold om kommende statsbudsjetter. Fylkesrådmannen tror det kan komme enda bedre søknader når kommunene får lengre tid på å planlegge. Det er en av grunnene til at ikke alle søkere har fått innvilget sine søknader fullt ut, men det er også lagt vekt på om hvorvidt budsjettene er realistiske og om de kriteriene som det regionale samarbeidsorganet har stilt seg bak er imøtekommet på en god nok måte. Prosjektoversikt med søknadssum og fylkesrådmannens forslag til innstilling: Søker Prosjektnavn Varighet Søknadssum for 2017 Total søknadssum Egenandel Prosjektbeskrivelse Vurdering Innstilling 1 Trøgstad kommune Trygt nærmiljø, trygg ungdom Varighet: 3,5 år Oppstart: 2017 Søknadssum: Egenandel: ,- 2 Hobøl kommune Kjennskap Varighet: Oppstart: 2017 Søknadssum: Egenandel: ,- Biblioteket er tenkt å bli en ny møteplass for barn og unge i bygda. Fagpersonen skal hente inn kunnskap og skape godt miljø. Temadager og aktiviteter blant elever på 8. trinn, utenfor skoletiden, om livsmestringstematikk. Budsjettet anses som realistisk. Litt liten egenandel (drøyt 10 prosent). Prosjektet anses som gjennomførbart. Foreslår ingen endring. Budsjettet anses som realistisk. Prosjektet anses som gjennomførbart. Foreslår ingen endring. Uendret: Uendret:

161 3 Askim kommune Robust ungdom i Askim Varighet: 2,5 år Oppstart: 2017 Søknadssum: Egenandel: ,- 4 Rakkestad kommune Livsmestring i skolen en arena for store utfordringer og gode løsninger Varighet: 5 år Oppstart: 2018 Søknadssum: Egenandel: Fredrikstad kommune ABCD for barn og ungdom Varighet: 3,5 Oppstart: 2018 Søknadssum: Egenandel: Fredrikstad kommune Fritidsprosjekt Varighet: 3,5 år Oppstart: 2018 Søknadssum: ,- Egenandel: Undervisning i psykisk helse. Dvs. en videreføring av «Robust ungdom» men for 9 klassene. Ledes av en psykolog. Gode erfaringer fra før med «Robust ungdom». Livsmestring som fag i 7. og 8. klasse i Rakkestad. Lærerne må få kompetanse til å undervise. En prosjektstilling skal koordinere innsatsen. Utvikle ABCD (Asset baced community development medvirkningsprosesse r med utgangspunkt i lokalsamfunnets ressurser) for og med barn og unge, knyttet til eksisterende helsefremmende lokalsamfunnsprosjekt på Lisleby. Forprosjekt som skal legge opp til implementering. Etablering av samarbeid på tvers av virksomheter og fagpersoner Budsjettet anses som realistisk. Prosjektet anses som gjennomførbart. Foreslår ingen endring. Budsjettet anses som realistisk. Prosjektet anses som gjennomførbart. Foreslår ingen endring. Sett ift. totale rammen på midler foreslår vi kutt på ,- Budsjettet anses som realistisk. Prosjektet anses som gjennomførbart. Foreslår ingen endring. Uendret: Uendret: Endres til: Uendret: Fredrikstad kommune Trygge, tydelige, mestrende foreldre Tilbud om universelt foreldrestøttende tiltak gjennom hele foreldreskapet fra 9 Sett ift. totale rammen på midler foreslår vi kutt på ,- Endres til:

162 Varighet: 4,5 år Oppstart: 2018 Søknadssum: Egenandel: ,- 8 Hvaler kommune Folkehelsesøster Varighet: 5 år Oppstart: 2018 Søknadssum: Egenandel: Eidsberg kommune Trygge voksne robuste barn Varighet: 4 Oppstart: 2018 Søknadssum: Egenandel: ,- 10 Høgskolen i Østfold/ Fredrik II VGS Mestring og mening på Fredrik II Varighet: 5 år Oppstart: 2017 Søknadssum: Egenandel: ,- 11 Opplæringsavd, ØFK i samarbeid med FHI. Mestringskurs for ungdom Varighet: 1,5 år Oppstart: 2017 Søknadssum: Egenandel: mnd. til 24 år. Helsestasjon, barnehage, skole. Ekstra innsats fra helsesøster som skal lette overganger mellom tjenester og institusjoner for små barn. f. eks ekstra hjemmebesøk. Bedre sammenheng i tjenestetilbudet til små barn. Skal fange opp sårbare familier, gi veiledning. To-års konsultasjon i barnehager (som det er for 4 åringer). Aksjonsforskningsprosjekt med mål om å styrke vgs som arena for universelle tiltak for å fremme unges psykiske helse. Prosjektet søker om midler til kompetanseheving for kontaktlærere ved alle vgs i Østfold. Elevene skal få 10 dobbelttimer med undervisning i livsmestring. Budsjettet har økt fra ,- fra skissen til søknad, til over 3 mill. uten at det gjenspeiles i en tilsvarende økt prosjektaktivitet. Budsjettet anses som realistisk. Prosjektet anses som gjennomførbart. Foreslår ingen endring. Budsjettet anses som realistisk. Prosjektet anses som gjennomførbart. Sett ift. totale rammen på midler foreslår vi kutt på ,-. Prosjektet er også allerede støttet med kroner fra Røreprosjektet. Endres til: Uendret: Uendret: Endres til:

163 Fylkesrådmannens anbefaling 1. Prosjektmidler for 2017 fordeles som følger: Prosjekt: Tildelingssum i kroner Trøgstad kommune: Trygt nærmiljø, trygg ungdom Fredrikstad kommune: Fritidsprosjekt Askim kommune: Robust ungdom Hobøl kommune: Kjennskap HiØ/Fredrik II VGS: Mestring og mening på Fredrik II vgs Opplæringsavdelingen, ØFK: Mestringskurs for ungdom Til sammen for 2017: Prosjektmidler tildeles som følger for resten av prosjektperioden, med forbehold om eventuelle endringer i statsbudsjettet: Prosjekt: Tildelingssum i kroner Trøgstad kommune: Trygt nærmiljø, trygg ungdom Hvaler kommune: Folkehelsesøster Fredrikstad kommune: Fritidsprosjekt Fredrikstad kommune: ABCD for barn og unge Fredrikstad kommune: Trygge, tydelige og mestrende foreldre Eidsberg kommune: Trygge voksne robuste barn Rakkestad kommune: Livsmestring i skolen

164 Askim kommune: Robust ungdom Hobøl kommune: Kjennskap HiØ/Fredrik II VGS: Mestring og mening på Fredrik II vgs Opplæringsavdelingen, ØFK: Mestringskurs for ungdom Til sammen: Det settes av 2,5 millioner kroner til å dekke støttefunksjoner for alle kommunene som deltar, som for eksempel informasjonsarbeid/markedsføring, kompetanseheving og forskning/evaluering. Sarpsborg, 19. september 2017 Anne Skau fylkesrådmann Hilde Brandsrud fylkesdirektør Komitélederens behandling Ingen endring. Komitélederens forslag til vedtak 1. Prosjektmidler for 2017 fordeles som følger: Prosjekt: Tildelingssum i kroner Trøgstad kommune: Trygt nærmiljø, trygg ungdom Fredrikstad kommune: Fritidsprosjekt Askim kommune: Robust ungdom Hobøl kommune: Kjennskap

165 HiØ/Fredrik II VGS: Mestring og mening på Fredrik II vgs Opplæringsavdelingen, ØFK: Mestringskurs for ungdom Til sammen for 2017: Prosjektmidler tildeles som følger for resten av prosjektperioden, med forbehold om eventuelle endringer i statsbudsjettet: Prosjekt: Tildelingssum i kroner Trøgstad kommune: Trygt nærmiljø, trygg ungdom Hvaler kommune: Folkehelsesøster Fredrikstad kommune: Fritidsprosjekt Fredrikstad kommune: ABCD for barn og unge Fredrikstad kommune: Trygge, tydelige og mestrende foreldre Eidsberg kommune: Trygge voksne robuste barn Rakkestad kommune: Livsmestring i skolen Askim kommune: Robust ungdom Hobøl kommune: Kjennskap HiØ/Fredrik II VGS: Mestring og mening på Fredrik II vgs Opplæringsavdelingen, ØFK: Mestringskurs for ungdom Til sammen:

166 3. Det settes av 2,5 millioner kroner til å dekke støttefunksjoner for alle kommunene som deltar, som for eksempel informasjonsarbeid/markedsføring, kompetanseheving og forskning/evaluering. Styret i Østfoldhelsas behandling: Det ble ikke fremmet endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Komitélederens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Styret i Østfoldhelsas uttalelse : 4. Prosjektmidler for 2017 fordeles som følger: Prosjekt: Tildelingssum i kroner Trøgstad kommune: Trygt nærmiljø, trygg ungdom Fredrikstad kommune: Fritidsprosjekt Askim kommune: Robust ungdom Hobøl kommune: Kjennskap HiØ/Fredrik II VGS: Mestring og mening på Fredrik II vgs Opplæringsavdelingen, ØFK: Mestringskurs for ungdom Til sammen for 2017: Prosjektmidler tildeles som følger for resten av prosjektperioden, med forbehold om eventuelle endringer i statsbudsjettet: Prosjekt: Tildelingssum i kroner Trøgstad kommune: Trygt nærmiljø, trygg ungdom Hvaler kommune: Folkehelsesøster

167 Fredrikstad kommune: Fritidsprosjekt Fredrikstad kommune: ABCD for barn og unge Fredrikstad kommune: Trygge, tydelige og mestrende foreldre Eidsberg kommune: Trygge voksne robuste barn Rakkestad kommune: Livsmestring i skolen Askim kommune: Robust ungdom Hobøl kommune: Kjennskap HiØ/Fredrik II VGS: Mestring og mening på Fredrik II vgs Opplæringsavdelingen, ØFK: Mestringskurs for ungdom Til sammen: Det settes av 2,5 millioner kroner til å dekke støttefunksjoner for alle kommunene som deltar, som for eksempel informasjonsarbeid/markedsføring, kompetanseheving og forskning/evaluering. Styret for Ungdommens Fylkesråds behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Komitélederens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Styret for Ungdommens Fylkesråds uttalelse : 7. Prosjektmidler for 2017 fordeles som følger: Prosjekt: Tildelingssum i kroner Trøgstad kommune: Trygt nærmiljø, trygg ungdom

168 Fredrikstad kommune: Fritidsprosjekt Askim kommune: Robust ungdom Hobøl kommune: Kjennskap HiØ/Fredrik II VGS: Mestring og mening på Fredrik II vgs Opplæringsavdelingen, ØFK: Mestringskurs for ungdom Til sammen for 2017: Prosjektmidler tildeles som følger for resten av prosjektperioden, med forbehold om eventuelle endringer i statsbudsjettet: Prosjekt: Tildelingssum i kroner Trøgstad kommune: Trygt nærmiljø, trygg ungdom Hvaler kommune: Folkehelsesøster Fredrikstad kommune: Fritidsprosjekt Fredrikstad kommune: ABCD for barn og unge Fredrikstad kommune: Trygge, tydelige og mestrende foreldre Eidsberg kommune: Trygge voksne robuste barn Rakkestad kommune: Livsmestring i skolen Askim kommune: Robust ungdom Hobøl kommune: Kjennskap HiØ/Fredrik II VGS: Mestring og mening på Fredrik II vgs

169 Opplæringsavdelingen, ØFK: Mestringskurs for ungdom Til sammen: Det settes av 2,5 millioner kroner til å dekke støttefunksjoner for alle kommunene som deltar, som for eksempel informasjonsarbeid/markedsføring, kompetanseheving og forskning/evaluering. Flerkulturelt råds behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Komitélederens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Flerkulturelt råds uttalelse : 10. Prosjektmidler for 2017 fordeles som følger: Prosjekt: Tildelingssum i kroner Trøgstad kommune: Trygt nærmiljø, trygg ungdom Fredrikstad kommune: Fritidsprosjekt Askim kommune: Robust ungdom Hobøl kommune: Kjennskap HiØ/Fredrik II VGS: Mestring og mening på Fredrik II vgs Opplæringsavdelingen, ØFK: Mestringskurs for ungdom Til sammen for 2017: Prosjektmidler tildeles som følger for resten av prosjektperioden, med forbehold om eventuelle endringer i statsbudsjettet:

170 Prosjekt: Tildelingssum i kroner Trøgstad kommune: Trygt nærmiljø, trygg ungdom Hvaler kommune: Folkehelsesøster Fredrikstad kommune: Fritidsprosjekt Fredrikstad kommune: ABCD for barn og unge Fredrikstad kommune: Trygge, tydelige og mestrende foreldre Eidsberg kommune: Trygge voksne robuste barn Rakkestad kommune: Livsmestring i skolen Askim kommune: Robust ungdom Hobøl kommune: Kjennskap HiØ/Fredrik II VGS: Mestring og mening på Fredrik II vgs Opplæringsavdelingen, ØFK: Mestringskurs for ungdom Til sammen: Det settes av 2,5 millioner kroner til å dekke støttefunksjoner for alle kommunene som deltar, som for eksempel informasjonsarbeid/markedsføring, kompetanseheving og forskning/evaluering. Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Komitélederens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt

171 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes uttalelse : 13. Prosjektmidler for 2017 fordeles som følger: Prosjekt: Tildelingssum i kroner Trøgstad kommune: Trygt nærmiljø, trygg ungdom Fredrikstad kommune: Fritidsprosjekt Askim kommune: Robust ungdom Hobøl kommune: Kjennskap HiØ/Fredrik II VGS: Mestring og mening på Fredrik II vgs Opplæringsavdelingen, ØFK: Mestringskurs for ungdom Til sammen for 2017: Prosjektmidler tildeles som følger for resten av prosjektperioden, med forbehold om eventuelle endringer i statsbudsjettet: Prosjekt: Tildelingssum i kroner Trøgstad kommune: Trygt nærmiljø, trygg ungdom Hvaler kommune: Folkehelsesøster Fredrikstad kommune: Fritidsprosjekt Fredrikstad kommune: ABCD for barn og unge Fredrikstad kommune: Trygge, tydelige og mestrende foreldre Eidsberg kommune: Trygge voksne robuste barn Rakkestad kommune: Livsmestring i skolen

172 Askim kommune: Robust ungdom Hobøl kommune: Kjennskap HiØ/Fredrik II VGS: Mestring og mening på Fredrik II vgs Opplæringsavdelingen, ØFK: Mestringskurs for ungdom Til sammen: Det settes av 2,5 millioner kroner til å dekke støttefunksjoner for alle kommunene som deltar, som for eksempel informasjonsarbeid/markedsføring, kompetanseheving og forskning/evaluering. Sarpsborg, 28. september 2017 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen

173 Saksnr.: 2016/8295 Løpenr.: /2017 Klassering: F03 Saksbehandler: Hege Arnesen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa /2017 Flerkulturelt råd /2017 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2017 Eldrerådet /2017 Opplæringskomiteen /2017 Årsrapport Aktiv på dagtid 2016 Vedlegg 1 Årsrapport Aktiv på dagtid 2016 Bakgrunn for saken Østfold fylkeskommune deltar i Østfold idrettskrets sitt tiltak «Aktiv på dagtid», et fysiskaktivitets-tiltak rettet mot personer som har falt utenfor arbeidslivet. Fylkeskommunen sitter i styringsgruppen for tiltaket sammen med andre sentrale aktører. Østfold fylkeskommune støtter tiltaket med kr pr år. Utbetalingen gjøres med utgangspunkt i årsrapport fra foregående år. Fakta 16 av 18 Østfold-kommuner er tilknyttet Aktiv på dagtid. Hvaler kommune har varslet oppsigelse av avtalen, gjeldende fra I tillegg til kommunene og fylkeskommunen, deltar NAV Arbeidslivssenter Østfold og Norges Idrettsforbund i tiltaket. I 2016 har til sammen 1814 personer deltatt i Aktiv på dagtid sine tilbud, noe som er en nedgang fra 2047 foregående år. Flere av treningsstedene melder imidlertid om høyere innmelding av personer fra Aktiv på dagtid på vanlig medlemskap. 46 % av deltakerne er nye deltakere og deltakerne fordeler seg på 64 nasjonaliteter. Aktiv på dagtid har i 2016 hatt 181 dager med aktivitetstilbud. Aktiv på dagtid har markert sitt 10-års jubileum, med en erfaringskonferanse den 31. oktober Målgruppen for konferansen var alle som kan påvirke personer helt eller delvis utenfor arbeidslivet til å være fysisk aktive på dagtid. 173

174 Fylkesrådmannens vurdering Aktiv på Dagtid har fått gjennomført de endringer i finansieringen som var nødvendig etter en mistet ca ,- i inntekter på søknadsbaserte midler i Dette har i hovedsak blitt dekket inn av at deltakerne må betale 300 kroner per termin, mot 200 per termin tidligere. Aktiv på dagtid er likevel et tilbud som fremdeles er godt mottatt av brukerne. Både styringsgruppen, Østfold idrettskrets og brukerne er opptatt av at tilbudet videreføres. Fylkesrådmannen vurderer å inkludere Aktiv på dagtid som et tiltak i handlingsprogrammet til regional plan for fysisk aktivitet som er til rullering. Fylkesrådmannens anbefaling Årsrapport for Aktiv på dagtid 2016 tas til orientering. Sarpsborg, 14. september 2017 Anne Skau fylkesrådmann Hilde Brandsrud fylkesdirektør Komitélederens behandling Nytt punkt 2: Opplæringskomiteen ber fylkesrådmannen vurdere om Østfold fylkeskommune kan kjøpe IAkort/aktivitetskort og komme tilbake med en sak til komiteen i neste møte. Komitélederens forslag til vedtak 1. Årsrapport for Aktiv på dagtid 2016 tas til orientering. 2. Opplæringskomiteen ber fylkesrådmannen vurdere om Østfold fylkeskommune kan kjøpe IAkort/aktivitetskort og komme tilbake med en sak til komiteen i neste møte. Styret i Østfoldhelsas behandling: Det ble ikke fremmet endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Komitélederens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt

175 Styret i Østfoldhelsas uttalelse : 1. Årsrapport for Aktiv på dagtid 2016 tas til orientering. 2. Opplæringskomiteen ber fylkesrådmannen vurdere om Østfold fylkeskommune kan kjøpe IAkort/aktivitetskort og komme tilbake med en sak til komiteen i neste møte. Flerkulturelt råds behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Komitélederens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Flerkulturelt råds uttalelse : 1. Årsrapport for Aktiv på dagtid 2016 tas til orientering. 2. Opplæringskomiteen ber fylkesrådmannen vurdere om Østfold fylkeskommune kan kjøpe IAkort/aktivitetskort og komme tilbake med en sak til komiteen i neste møte. Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Komitélederens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes uttalelse : 1. Årsrapport for Aktiv på dagtid 2016 tas til orientering. 2. Opplæringskomiteen ber fylkesrådmannen vurdere om Østfold fylkeskommune kan kjøpe IAkort/aktivitetskort og komme tilbake med en sak til komiteen i neste møte. Eldrerådets behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Komitélederens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt

176 Eldrerådets uttalelse : 1. Årsrapport for Aktiv på dagtid 2016 tas til orientering. 2. Opplæringskomiteen ber fylkesrådmannen vurdere om Østfold fylkeskommune kan kjøpe IAkort/aktivitetskort og komme tilbake med en sak til komiteen i neste møte. Sarpsborg, 28. september 2017 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen 4 176

177 Årsrapport

178 Forord Partnerskapet Aktiv på Dagtid har nå vært gjennomført i 9 år og vi ser frem mot det 10. jubileumsåret. Østfold Idrettskrets opplever med sin daglig ledelse og den aktive ressursgruppe at fokus på sosial ulikhet i helse er like viktig som for 9 år siden. Sosial ulikhet i helse er en utfordring i det norske samfunnet. Med sosial ulikhet menes at «grupper med lav sosioøkonomisk posisjon (utdanning og inntekt) har dårligere helse og høyere dødelighet enn grupper med høyere sosial posisjon». Inntekt er for mange avgjørende for om en kan velge å delta i organisert fysisk aktivitet. Gjennom en lav inngangspris til Aktiv på dagtids tilbud, er ikke økonomi lenger en begrensende faktor. Partnerens bidrag har vært avgjørende for å gi dette tilbudet til personer med begrenset økonomi. Aktiv på Dagtid har fått gjennomført de endringer i finansieringen som var nødvendig etter en mistet ca ,- i inntekter på søknadsbaserte midler i Deltakerene har måttet ta den største delen på dette og vi hevet som kjent prisen til kr. 300,- pr termin fra 2015, fra 200 tidligere. Ressursgruppen til Aktiv på dagtid er opptatt av å holde prisen «lav», slik at vi kan treffe de som ikke har råd til markedsprisen på de tilbudene som Aktiv på Dagtid tilbyr. Har en lyst til å delta så skal ikke personens økonomi være utslagsgivende for om en kan delta. Vi ser i 2016 at virksomheter med inkluderende arbeidslivsavtale i større grad har sett muligheten i Aktiv på Dagtid. Vi har aldri tidligere hatt så mange personer fra virksomheter med denne avtale, noe som også bidrar til en mer forutsigbar økonomi. Gjennom dialogmøte med kommunene hvert år arbeider vi for å forsterke samarbeidet mellom de som deltar i dette sektor overgripende samarbeidet. Sammen løfter vi mer en hva vi greier alene. Hvaler Kommune har gitt beskjed om at de ikke deltar i samarbeidet i Aktivitetsomfanget Aktiv på Dagtid har i 2016 hatt 181 aktivitetsdager, det har ikke vært gjennomført aktivitet i feriene. Samt enkelte høytidsdager Juleferie Vinterferie Påskeferie Sommerferie Høstferie Juleferie Side 2 Årsrapport 2014 Østfold Idrettskrets Aktiv på Dagtid 178

179 Om Aktiv på Dagtid Hovedmålet har vært i samarbeid med offentlige og igangsette (varige) varierte og tilpassede aktivitetstilbud i bykommunene i Østfold, samt knyttet de andre kommunene opp mot disse aktivitetssentrene. Bidra til at mennesker mellom år som befinner seg helt eller delvis utenfor arbeidslivet, gis mulighet til å være fysisk aktive i et sosialt og lett tilgjengelig aktivitetsmiljø på dagtid. Mange personer som er potensielt aktive ser for seg et aktivitetsomfang på 2-3 gangeri uken (fra rapporten fysisk inaktive voksne i Norge/Yngvar Ommundsen-Anita A Adland). Fra å være inaktiv er dette et syvmilssteg og gjennom ApD har en i dag muligheter for varierte aktiviteter i denne aktivitetsfrekvensen (se side 18) som er viktig for de som har lyst til å bli mer aktive i kommunene. «Idrettsglede for alle» er visjonen for idrettspolitikken i perioden Denne visjonen utfordrer oss alle på en rekke grunnleggende forhold og sammenhenger som er viktige for norsk idrett, som integritet, likeverd, toleranse, forståelse og respekt. Hovedmålet er en grunnpilar for idretten og med dette målet har ØIK påtatt seg rollen som organisator av folkehelseaktiviteten for ulike partnere i fylket. Ved å ta del i dette arbeidet sammen med andre med samme interesser ser idretten seg som en leverandør av helse til hele befolkningen, og gir begrepet idrett for alle et innhold og mening. Østfold idrettskrets og dens partnere har ønske om at flest mulig skal få ta del i fysisk aktivitet. Nettopp gjennom erfaring av våre felles verdier, håper vi flere får lyst til å fortsette med fysisk aktivitet også i fremtiden. Kommunenes, NAV og fylkets rolle er avgjørende for at dette skal realiseres også i for fremtiden. Våre verdier Se Aktiv på Dagtid sin strategiplan Årsrapport 2014 Østfold Idrettskrets Aktiv på Dagtid Side 3 179

180 Innhold Organisering og Ledelse Nøkkeltall Aktivitetstilbudene Årsresultat Side 4 Årsrapport 2014 Østfold Idrettskrets Aktiv på Dagtid 180

181 Organisering og Ledelse Østfold Idrettskrets leder Aktiv på Dagtid gjennom administrasjonen på Idrettens Hus. Her gjøres avtaler med idrettslag, instruktører, treningssenter etc som danner innholdet i aktivitetstilbudet i Østfold. Dette utifra de rammer som er gjort tilgjengelig gjennom partnernes bidrag. Styringsgruppen i ApD er sammensatt av ulike aktører/partnere, som er med på å styre tilbudet og utvikle aktiviteten for fylkets målgruppe. Dette arbeidet ønskes gjennomført så tett som mulig med kommunene. En ordning hvor en rullerer på deltakelsen i gruppen kan være formålstjenlig, noe som også vil ivareta partnernes interesser og mål med deltakelsen ( j.fr dialogmøte i 2015). Årlig dialogmøte Det ble gjennomført dialogmøte 30. november i 2016 med kommunene på Idrettens Hus. Invitasjon sendt samarbeidspartnerne 11. oktober. Innhold på møtet var: Status Årsrapport 2015 Justering av økonomi - lønnsvekst Eidsberg kummune sine erfaringer - aktivitetsplikt for ansatte Nav - innspill til bruk av tilretteleggingstilskudd Erfaringskonferanse Deltakende kommuner/partnere som var representert : Aremark, Askim, Rygge, Moss, Eidsberg, Våler, Sarpsborg, Fredrikstad, Halden, Østfoldhelsa, Østfold Fylkeskommune, Østfold Idrettskrets og NAV Østfold. Kommuner som ikke var representert: Hobøl, Spydeberg, Marker, Hvaler og Trøgstad, Skiptvedt, Råde Strategiplan Etter å ha sendt ut strategiplan på høring hos kommuner/fylket etc. Er det utarbeidet en strategiplan i 2014 for Aktiv på Dagtid for perioden Strategiplanen er sendt alle deltakende kommuner/ fylket. Strategiplanen er tilgjengelig på Østfold Idrettskrets sin nettside. Grunnlaget for samarbeidet mellom Idretten og kommuner/fylke/nav mm er et felles ønske om å få flere inaktive til å bli fysisk aktive. Idretten som organisator og tilrettelegger har vist at en kan få til mye gjennom fellesløft med andre med samme interesser. For videre utvikling er forpliktelse ovenfor avtaler og strategiplan avgjørende for tiltakets eksistens. Strategiplan ligger på Østfold Idrettskrets sin nettside. Årsrapport 2014 Østfold Idrettskrets Aktiv på Dagtid Side 5 181

182 Ressursgruppen 2016 ØIK/Aktiv på Dagtid : Fagleder André Hansen Østfold Fylkeskommune : Leder av opplæringskomiteen Elin Tvete NAV Østfold : Avdelingsleder Leif Coward Østfold Fylkeskommune : Folkehelserådgiver Elsie Brenne Sarpsborg kommune : Rådgiver rus og psykisk helse Bente Holm Sælid Fredrikstad kommune : Folkehelsekoordinator Bent Olav Olsen Halden Kommune : Folkehelsekoordinator Gun Kleve Våler Kommune : Personalsjef Ann Kristin Knudsen Rygge Kommune : Folkehelsekoordinator Trude Vold Eidsberg Kommune : HMS Rådgiver Frede Christensen Deltakende samarbeidspartnere i 2016 Deltakende samarbeidspartnere i 2016 Østfold Fylkeskommune NAV Østfold Arbeidslivsenter Østfoldhelsa Fredrikstad, Hvaler, Råde kommune Sarpsborg kommune Moss, Rygge og Våler kommune Eidsberg kommune Askim, Skiptvet, Hobøl, Spydeberg og Trøgstad kommune Marker kommune Halden og Aremark kommune Østfold idrettskrets 16 av 18 kommuner er knyttet til Aktiv på Dagtid. Hvaler kommune har varslet oppsigelse av avtale, gjeldende fra Side 6 Årsrapport 2014 Østfold Idrettskrets Aktiv på Dagtid 182

183 Lokalisering og ansatte Administrasjonen til ØIK og ApD har kontorsted i Idrettens Hus-Fredrikstad (Dikeveien 28-Rolvsøy). ApD har hatt 1,2 årsverk i kontorlokalene i 2016, fagkonsulent i 100% samt 20% administrasjonskonsulent. Nøkkeltall Antall deltakere/steder sammenlignet med , 2014 og Antall deltakere/steder sammenlignet med , 2014 og Fredrikstad, Hvaler, Råde Sarpsborg * 452 Moss, Rygge, Våler Eidsberg Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl og Trøgstad Halden Aremark Rakkestad Marker Vi har fra tidligere opplevd at deltagerskjemaer ikke har blitt sendt/blitt borte i posten etc. Vi ser noe nedgang i antall deltakere. Flere av treningsstedene melder om høyere innmelding av personer fra ApD på vanlig medlemskap. Noe som kan tolkes som at en etter en tid ønsker mer tilgjengelighet på treningstider og at en har sett av fysisk aktivitet gir dem det som var motivet for å starte. * Sarpsborg Årsrapport 2014 Østfold Idrettskrets Aktiv på Dagtid Side 7 183

184 Varighet på deltakelsen Fra 2012 ble det startet registrering med hvor mange deltakere som er nye og hvor mange som deltar for første gang. Tendensen viser fortsatt at en stor andel personer som er nye også i % var nye i 2016 jfr. med 52% i Dette bidrar til at nye personer hele tiden får tilgang til aktivitetene, når andre personer slutter og eventuelt finner andre tilbud. ApD følger opp dette videre og eventuelt gjør innspill om endringer hvis tilbudet blir mindre en etterspørselen. Ny deltager i 2016 NEI 54% JA 46% Andel i % i aktivitetskommunene (nærliggende kommuner) i Fredrikstad, Hvaler, Råde 27,9 27,06 28,8 28,8 28,6 Sarpsborg 30,1 30,79 29,62 28,1 25,3 Moss, Rygge, Våler 16,8 15,37 17,60 17,5 17,6 Eidsberg 4,7 4,53 4,02 3,7 4,9 Askim, Spydeberg, Skiptvet og Hobøl, (Trøgstad) 10,3 11,49 11,60 10,3 9,9 Halden (Aremark) 7,6 8,14 8,52 11,7 12,9 Marker 1,4 1,46 0,56 0,7 0,9 Side 8 Årsrapport 2014 Østfold Idrettskrets Aktiv på Dagtid 184

185 Antall deltagere pr kommune/sted: kommune / sted Askim 75 Askim 75 IA kort/avtale kort 0 Halden 268 Aremark 14 Halden 116 Tistedal 31 Berg 1 Sponvika 1 IA kort/avtale kort 105 Sarpsborg 452 Sarpsborg 185 Borgenhaugen 45 Skjeberg 23 Greåker 33 Yven 14 Varteig 6 Klavestadhaugen 16 Ise 6 Hafslundsøy 21 Grålum 12 IA kort/avtale kort 91 Moss 229 Moss 207 Kambo IA kort/avtale kort 22 Årsrapport 2014 Østfold Idrettskrets Aktiv på Dagtid Side 9 185

186 kommune / sted Rygge 60 Rygge 34 Dilling 15 Larkollen 11 IA kort/avtale kort 0 Eidsberg 80 Eidsberg 5 Slitu 8 Mysen 42 Hærland 5 IA kort/avtale kort 20 Fredrikstad 477 Fredrikstad 222 Gml Fredrikstad 47 Engelsviken 11 Gressvik 46 Torp 24 Sellebakk 27 Rolvsøy 32 Manstad 11 Kråkerøy 29 IA kort/avtale kort 28 Hvaler 16 Vesterøy 10 Skjærhalden 6 IA kort/avtale kort 0 Side 10 Årsrapport 2014 Østfold Idrettskrets Aktiv på Dagtid 186

187 kommune / sted Spydeberg 9 Spydeberg 9 IA kort/avtale kort 0 Skiptvet 48 Skipvet 28 IA kort/avtale kort 20 Marker 18 Ørje 18 IA kort/avtale kort 0 Våler 24 Våler 15 Sperrebotn 9 IA kort/avtale kort Hobøl 21 Hobøl 6 Knapstad 3 IA kort/avtale kort 12 Trøgstad 16 Trøgstad 16 IA kort/avtale kort 0 Råde 21 Råde 10 Saltnes 3 IA kort/avtale kort 0 Totalt 1814 Årsrapport 2014 Østfold Idrettskrets Aktiv på Dagtid Side

188 Nasjonaliteter med flest deltakere i 2016: Land Irak Somalia Kosovo Iran Sverige Danmark Bosnia Vietnam Pakistan Afghanistan Polen Eritrea andre nasjonaliteter Totalt Antall nasjonaliteter Disse tallene kan også være høyere når en del attføringsbedrifter/kurs kjøper kort som ikke er knyttet opp mot person men mot elevplass. Slik at treningskortet kan benyttes til andre personer når noen har fullført sitt kurs. Det samme gjelder for bedrifter som kjøper kort til ansatte (inkluderende arbeidsliv-ia). Her registrerer vi ikke noen person data. Ikke etnisk norske deltakere i prosent pr år: Andel/År Andel deltakere, ikke etnisk norske 17,5% 18% 23% 27% 28,7% 23% 25% 20% 24% Side 12 Årsrapport 2014 Østfold Idrettskrets Aktiv på Dagtid 188

189 Prosentvis fordeling kvinner og menn Kjønn/År Menn 32% 33,5% 34% 34% 34% 33% 33% 38% 32% Kvinner 68% 66,5% 66% 66% 66% 67% 67% 62% 68% Varighet på kommunenes deltakelse Kommune/År Fredrikstad x x x x x x x x x x Sarpsborg x x x x x x x x x x Moss x x x x x x x x Våler x x x x x x x x Rygge x x x x x x x Askim x x x x x x x Skiptvet x x x x x x x Spydeberg x x x x x x x Rakkestad x x x x x x Hvaler x x x x x x x x Halden x x x x x x x Eidsberg x x x x x x x x Marker x x x x x x Hobøl x x x x x x Råde x x x x x Aremark x x x x Trøgstad x x x x Hvaler har meldt seg ut fra ordningen fra Årsrapport 2014 Østfold Idrettskrets Aktiv på Dagtid Side

190 Gjennomsnittalderen på brukeren Født/År Født 1959 (49 år) 1959 (50 år) 1962 (48 år) 1963 (48 år) 1966 = 46 år 1965 = 49 år 1964 = 50 år 1963 = 52 år 1964 = 52 år Deltakernes situasjon/trygdeytelse i prosent Ytelse/År Arbeidssøkende 4% 5% 10% 5,7% 6,2% 6,87% 4,85% 3,24 4,1 Sykmeldt 7% 9% 6% 4,2% 5,9% 4,71% 3,79% 5,37 4,2 Arbeidsavklaringspenger 26,5% 31,1 33,2 33,3 31,71% 25,76 28,7 Attføring/Rehab 16% 23% Ufør 71% 59% 47% 45,6% 45,9% 48,0% 51,74% 56,87 56,4 Sos.hjelp 2% 2,5% 3,2% 3,4% 2,62% 4,17 3,33 3,8 Annet 2% 2% 8% 8,9% 5,4% 4,46% 6,06 % 5,43 2,89 Fra starten i 2007 har bildet over brukerne fått en tydeligere dreining mot deltakere som er på vei tilbake i arbeidslivet. Arbeidsmarkedstiltak/bedrifter er flere steder svært aktive, og informerer deltakerne på kursene om tilbudet gjennom ApD. Dette bidrar til at flere kommer i gang med aktivitet som kan bidra md at veien tilbake i arbeid kan bli enklere i form av bedre fysisk form og mentalt overskudd i egen selvhjelps prosess. Noen personer har ulike ytelser derfor over 100% totalt. Side 14 Årsrapport 2014 Østfold Idrettskrets Aktiv på Dagtid 190

191 Aktiv på Dagtid for virksomheter med IA-avtale (inkluderende arbeidslivsavtale) Gjennom avtalen som APD skriver med kommunene, forplikter de seg til å benytte ordningen rundt tilretteleggingstilskudd for egne ansatte. Tilskuddet bidrar til at kommunen får et tilbud som er kostnadsfritt når de mottar tilskudd. Vi ser at flere kommuner har kommet bedre i gang med dette arbeidet, og vi ser at det er vekst i bruken av dette tilbudet. En honnør til de kommuner som har satt dette på dagsorden. Vi vil følge opp de kommuner som har forbedringspotensial er det året med flest solgte IA-kort så langt. Salg av disse kortene til IA-virksomheter bidrar til finansieringen til Aktiv på Dagtid. Det betyr at ved flere solgte kort og mer organisert bruk i kommunene/fylket, vil disse inntektene bidra til aktivitet for også de med trygde ytelser i kommunen. Årsrapport 2014 Østfold Idrettskrets Aktiv på Dagtid Side

192 Deltageravgiften For å være definert som et lavterskel aktivitet er prisen for deltakelse en viktig faktor for å få flere inaktive til å bli aktive Personer med sykepenger: Personer med andre ytelser: 500,- 500,- 700,- 800,- 800,- 1200,- 1200,- 200,- 250,- 375,- 400,- 400,- 600,- 600,- for deltakelse i hele året. for deltakelse i hele året. Prisen i 2015 ble justert grunnet bortfall av søknadsbaserte midler. Prisen ble økt med 200,- for et år for de med andre ytelser. De med sykepenger økte en prisen med 400,-. Alle har mulighet til å kjøpe termin kort, dette for å gjøre oppstart kostnaden så lav som mulig. Utvikling i prisen Kr 700,00 Kr 600,00 Kr 500,00 Kr 400,00 Kr 300,00 Kr 200,00 Kr 100,00 Kr 0, Langsiktighet og handlingplan ApD har vært i virksomhet siden oktober Det ble i 2013 startet et arbeidmed kommuner/fylke for å få innspill til en handlingsplan. Handlingsplanen er utarbeidet av styringsgruppen i Aktiv på Dagtid og ble distribuert til alle kommuner i Planen tar for seg tiltaket i strategisk sammenheng og formidler de verdier som ligger til grunn for tiltaket. Ellers er det strategiske prioriteringer for perioden og hovedområder rundt dette som er tatt for seg. STRATEGIPLAN Side 16 Årsrapport 2014 Østfold Idrettskrets Aktiv på Dagtid 192