Kopi til: Solveig Steinnes (adm.sjef), Stein Haugom Olsen (instituttleder), studieadministrasjonen, studentrepresentantene i instituttrådet.

Transkript

1 Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) Innkalling til møte i UUI Tid: mandag 3. desember 2007, kl Sted: rom 435, HF-bygget Til: Thorsteinn Indridason (undervisningsleder), Torodd Kinn (nordisk), Atle Kristiansen (norsk som andrespråk - språkkurs), Siri Meyer (kunsthistorie), Tor Trolie (teatervitenskap), Gisle Selnes (litteraturvitenskap), Helge Dyvik (lingvistiske fag), Mathilde Skoie (klassisk), Rolf Beev (humanistisk informatikk), Jens Elmelund Kjeldsen (BA i Retorikk), Ellen Mortensen (BA i Kjønnsstudier), Lars Sætre (BA i Litteraturstudier), Endre Brunstad (Lærerutdanning med master i nordisk), Ranveig Lote (studieleder), Tove Sørvåg (stud.repr.), Gry Tronvold (stud.repr.) Kopi til: Solveig Steinnes (adm.sjef), Stein Haugom Olsen (instituttleder), studieadministrasjonen, studentrepresentantene i instituttrådet. Saksliste UUI-sak 05/07: Godkjenning av innkalling og saksliste UUI-sak 06/07: Referat fra møtet (vedlagt). UUI-sak 07/07: Orienteringssaker 1. Studiekvalitetsseminar ved UiB 14. november (mest om internasjonalisering). Muntlig orientering ved Indridason/Lote 2. Oppdatert liste over representanter i UUI med vararepresentanter. Saksdokumentasjon vedlagt. 3. Pliktarbeid for stipendiater satser fra Fakultetet. Saksdokumentasjon vedlagt. 4. Eksamensmeldinger og antall møtt ved LLE H2006 og V2007. Saksdokumentasjon vedlagt. 5. Arbeidsgruppe nedsatt av Fakultetsststyret om programporteføljen, 1. syklus. Saksdokumentasjon vedlagt. 6. Lars Rune Waage, ny NORDLIKS-kontakt fra UUI-sak 08/07: Fullmaktsak. Redaksjonelle endringer i studieplaner høsten Saksdokumentasjon ettersendes. UUI-sak 09/07: Rammer rundt Handlingsplan for undervisning og internasjonalisering fram til Saksdokumentasjon vedlagt.

2 UUI-sak 10/07: Internasjonalisering ved LLE. Status og veien videre. Saksdokumentasjon vedlagt. Toril Ivarsøy fra Fakultetet vil være tilstede. UUI-sak 11/07: Forholdet mellom studieseksjonen og fagmiljøene. Saksdokumentasjon vedlagt. UUI-sak 12/07: Eventuelt.

3 UUI-sak 06/07 Referat fra møtet Referat fra møte i Utvalg for undervisning og internasjonalisering, LLE Tid og sted: 5. november 2007, kl Til stede: Thorsteinn Indridason (leder), Torodd Kinn (nordisk), Atle Kristiansen (norsk som andrespråk - språkkurs), Siri Meyer (kunsthistorie), Gisle Selnes (allmenn litteraturvitenskap), Helge Dyvik (lingvistiske fag), Ellen Mortensen (kjønnsstudier) kom under sak 02/07, pkt. 1, Lars Sætre (litteraturstudier), Endre Brunstad (integrert lærerutdanning), Tove Sørvåg (stud.repr.), Gry Tronvold (stud.repr.), Ranveig Lote (sekr.) Meldt forfall: Jens Elmelund Kjeldsen (retorikk), Mathilde Skoie (klassisk). To medlemmer møtte ikke. Møtet ble avsluttet kl Saker UUI-sak 01/07: Godkjenning av innkalling og saksliste. Ingen merknader. Sætre meldte inn én sak og Indridason meldte inn to saker under Eventuelt. UUI-sak 02/07: Orienteringssaker 1. Mandat for UUI. Saksdokumentasjon vedlagt. Sætre mente at innkalling til møtet bør sendes en uke før fristen, og ikke tre dager slik det står i mandatet. Dette blir forsøkt etterkommet. Under punkt 2, Representasjon, i mandatet må det legges til at Integrert lærerutdanning med master i nordisk er representert i utvalget. Punktet "nordisk språkvitenskap" endres til "nordisk". 2. Brev om evaluering og oppretting av syklus. Saksdokumentasjon vedlagt. Det er kommet inn melding om at 20 emner har blitt midtveisevaluert høsten Det mangler tilbakemelding fra Norsk som andrespråk - norskkurs, humanistisk informatikk og lingvistikk (på lingvistikk var det iflg. evalueringshjulet ingen emner som skulle evalueres høsten 2007). Kravet er at instituttet evaluerer ca 1/6 av emnene hvert semester, noe som skulle tilsi noen og tredve emner. Vi ligger dermed noe under kravet, med mindre det er emner som ikke er meldt inn, men som likevel er blitt/blir evaluert nå. Indridason foreslo større bruk av elektroniske evalueringer våren 2008 for å forenkle arbeidet. Kinn foreslo standardiserte spørsmål som brukes av alle, slik at oppgaven med evalueringer blir minst mulig arbeidskrevende for fagmiljøene. Mortensen vil sette i gang programsensorgjennomgang av Kjønnsstudier. 3. Frister og rutiner for studieplanendringer. Saksdokumentasjon vedlagt. Lote redegjorde for hovedtrekkene i fak.styresak 056/07 om saksbehandling av studieplaner. Fakultetsstyret behandler saker som gjelder oppretting og nedlegging av studieprogrammer og/eller fag. Instituttet behandler studieplanendringer som gjelder endringer i studieprogrammenes oppbygging, oppretting/nedlegging av emner, endringer i emneplaner og spesialiseringer. Dersom endringene berører

4 studieprogram og/eller fag utenfor LLE, har fagkoordinator/programkoordinator ansvar for at disse får saken til høring før den sluttbehandles på LLE. 4. Eksamensrutiner ved LLE. Saksdokumentasjon vedlagt. Rutinene iverksettes høsten 2007 og kjøres gjennom vårsemesteret Momenter som bør tas med eller endres fanges opp etterhvert og så foretar man en gjennomgang av rutinene mellom høst- og vårsemesteret i Møtet diskuterte hvordan man skulle organisere klargjøring av rom til muntlig eksamen, tilstelling av vann og papir/penn til kommisjonene. Instituttet har en sterkt redusert bemanning på eksamensadministrasjonen i tillegg til en vanskelig plassering av de som jobber med eksamen. Lote mente at interne sensorer kan hente vannbeger, papir osv. på instituttet, mens fagrepresentantene ga uttrykk for at de mente at dette var en administrativ oppgave. Administrasjonen vil komme tilbake til dette. 5. Undervisningsplanlegging for våren Muntlig orientering ved Lote. Instituttet får tilgang til timeplanutkast 15. november. Disse sendes da til fagmiljøene, som kan melde inn eventuelle endringer frem til ca 1. desember. Etter at timeplanene er publisert på studentportalen (ca. 1. desember) skal de i prinsippet være endelige. 6. Bemanningssituasjonen våren Muntlig orientering ved Indridason. Arbeidsavtalene for timelærere og andre midlertidig ansatte er under arbeid i administrasjonen, men det er vanskelig å gi en endelig dato for når det vil være sluttført. Arbeidet vil trolig strekke seg frem til semesterstart våren Høring om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Muntlig orientering ved Lote. HF har gitt en høringsuttalelse om Nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning. Dette rammeverket legger grunnlaget for UiBs beskrivelser av studiene i studieplanene. 8. Fornying av ERASMUS-avtaler. Muntlig orientering ved Lote. Lote minnet om at instituttet er bedt om å melde inn hvilke ERASMUS-avtaler de ønsker å forlenge. Møtet meldte tilbake at det er vanskelig å vite hvilke avtaler som er i bruk, fordi de i liten grad har noen data eller direkte informasjon om dette. Møtet etterlyste informasjon om hvordan inn- og utveksling av studenter er organisert. Brunstad foreslo at vi inviterer en ansvarlig person fra fakultetet eller UA til neste møte i UUI for å orientere om dette. UUI-sak 03/07: Fullmaktsak. Studieplanendringer H07. Vedtak: UUI tar saken til etterretning. UUI-sak 04/07: Eventuelt 1. Sætre reiste først spørsmålet om hvilken instans som etter HF-reorganiseringen oppnevner programkoordinatorer og programstyrer (det har tidligere vært Fakultetet). Møteleder og sekretær bekreftet at det nå er instituttene etter råd fra UUI. Sætre viste deretter til at han i forrige struktur hadde orientert Fakultetet v/ Trine Moe om at han pga. innvilget forskningsfri 2008 går av som programkoordinator for Litteraturstudier etter 3,5 år, og til at han var blitt bedt om å finne fram til og foreslå ny koordinator. Han hadde klarert med Arild Linneberg og foreslo ham f.o.m UUI ber om at instituttleder utpeker Linneberg til programkoordinator for neste treårsperiode. Sætre oversender oversikten over hvem som har sittet i programstyret for Litteraturstudier.

5 2. Indridason orienterte om at forholdet mellom fagmiljøene og adminstrasjonen blir en sak for neste møte i UUI. Den nye strukturen samt manglende samlokalisering har blant annet ført til at det i noen tilfeller er mindre kontakt mellom administrasjon og fagmiljø. Undervisningsleder ønsker innspill på dette til neste møte. 3. Lote orienterte om at masteroppgaver fra og med kommende innleveringsfrist 20. november kun skal leveres i pdf-format på Mi side. UiB tar seg av trykking av oppgavene. Thorsteinn G. Indridason undervisningsleder Ranveig Lote studieleder

6 UUI-sak 07/07, pkt. 2 Oppdatert liste over representanter og vararepresentanter i UUI Representanter og vara-representanter til Utvalg for undervisning og internasjonalisering ved LLE Fag/program Representant Vara-representant Lingvistiske fag Helge Dyvik Øivin Andersen Allmenn litteraturvitenskap Gisle Selnes Ingrid Nielsen Nordisk Torodd Kinn Jørgen Sejersted Norsk som andrespråk Atle Kristiansen Eli Kristine Knudsen norskkurs Kunsthistorie Siri Meyer Jørgen Bakke Teatervitenskap Tor Trolie Humanistisk informatikk Rolf Beev Klassiske fag Mathilde Skoie Gjert Vestrheim Lærerutdanningen med Endre Brunstad Laila Aase nordisk BA i litteraturstudier Lars Sætre Ingrid Nielsen BA i kjønnsstudier BA i retorikk Ellen Mortensen Jens Elmelund Kjeldsen (ved Infomedia)

7 UUI-sak 07/07, pkt. 3 Pliktarbeid for stipendiater Vedlegg 1: Arbeidsplan for pliktår Vedlegg 2: E-post fra Steinnes Vedlegg 3: Brev fra litteraturvitenskap v/selnes Vedlegg 1: Arbeidsplan for pliktår Stipendat: Stipendperiode Pliktarbeid (prosent ): Semester Emne Type arbeid H 2007 V2008 Undervisningstimer Faktor Arbeids-timer H2008 V2009 H 2009 V2010 H2010 V2011 H2011 Hele perioden Hele perioden Hele perioden H2007- H2011 Totalt 0 75% undervisning 1270 timer etter vanlige satser/faktorer + et time ekstra for forelesninger på grunnnivå (se fak.styresak ). De siste 25% (425 timer): ca 50% til konkrete oppgaver (f.eks redigere tidsskrift, arrangere en konferanse, et fagseminar etc). Resten som en buffer. Ved kontraktinngåelse skal stipendiatene fylle ut skjemaet over så konkret som mulig etter avtale med fag/institutt. Dette skal sendes til fakultetet. Vedlegg 2: E-post fra Steinnes

8 Fra: "Solveig Steinnes" Dato: 19. oktober GMT+02:00 Til: "Stein Haugom Olsen" "Mathilde Skoie" "Torodd Kinn" Kopi: "Thorsteinn G Indridason" <Torsteinn.Indridason@lle.uib.no> Emne: Arbeidsplikt stipendiater/postdoc Min oppsummering av to møter: LLE/CMS om den konkrete fordeling arbeidsplikt for to postdoc-er Fakultet/admsjefer om hvordan vi tenker arbeidsplikt generelt. Følgende prinsipp har blitt knesatt Stipendiatenes arbeidsår regnes som en u-lektorstilling (som normalt er 75% undervisning, 25% forskning/utvikling) 75% undervisning 1270 timer etter vanlige satser/faktorer + et time ekstra for forelesninger på grunnnivå (se fak.styresak ) De siste 25% (425 timer) brukes slik at ca halvparten bindes opp i administrative funksjoner (f.eks redigere tidsskrift, arrangere en konferanse, et fagseminar etc) og så ligger resten inne som en buffer. Ved kontraktinngåing får stipendiatene en frist for å lage en konkret arbeidsavtale med instituttet, der arbeidsplikten i løpet av stipendiatperioden blir beskrevet så konkret som mulig. Vedlagt tomt skjema som skal fylles ut. Vedlegg 3: Brev fra litteraturvitenskap, ved Gisle Selnes. Til ledelsen ved LLE Bergen AD RUTINER FOR ORGANISERING AV STIPENDIATERS ARBEIDSTID Som fagkoordinator er jeg blitt informert om at fakultetet, blant annet representert ved underdirektør Trine Moe, har hatt et møte med administrasjonssjefene for de nye instituttene der stipendiatenes pliktarbeid er blitt diskutert (jfr. epost fra Solveig Steinnes, ). Etter sigende har man knesatt et prinsipp om at pliktarbeidsåret skal regnes som en hel universitetslektorstilling, det vil si 75% undervisning, utregnet i henhold til fakultetets forberedelsesfaktorer, og 25% forskning/utvikling (som i korrespondansen også omtales som administrasjon ). På eget initiativ har jeg henvendt meg til Trine Moe og spurt hvilken formell status dette initiativet har, og om fagmiljøene og de berørte i gruppe B vil bli hørt i saken. I sitt svar skriver Moe: Vi kommer til å gå en runde med instituttlederne om dette, evt. sender vi forslaget ut til instituttene med en kort tilbakemeldingsfrist. Grunnen til at vi har tatt dette opp er at det har utviklet seg ulike praksis mht hvordan vi regner pliktarbeidet, og forhold mellom senter og institutt ( ). Jeg tolker svaret dit hen at dette oppfattes som et administrativt anliggende, og at fagmiljøene følgelig ikke vil bli rådspurt, til tross for at tiltaket griper dypt inn i et

9 område der de faglig ansatte sitter inne med uvurderlig erfaring. Derfor denne uoppfordrede responsen. Administrativt er det sikkert et visst behov for å synkronisere praksis med hensyn til pliktarbeid og forberedelser. Men en detaljregulering, slik det her legges opp til, kan vise seg å få store og uheldige konsekvenser. Det kan jo tenkes at en av grunnene til at det har utviklet seg ulik praksis på dette området, er at det finnes ulikheter mellom fagene når det gjelder pensummengde og undervisningstradisjoner, og følgelig også reell forberedelsesmengde. Den nye ordningen innebærer en økning i det totale timetallet for stipendiatenes pliktarbeid, selv om denne ved første øyekast synes å være marginal. Det bør understrekes adskillig sterkere at det neppe finnes mange andre stillinger der de ansatte er nødt til å redegjøre for hver eneste arbeidstime. Her forutsettes det i praksis at stipendiatene, rett etter en dobbelttime om renessansepoesi, skal være klare til enten å sette seg ned for å forberede en ny dobbelttime (for eksempel i moderne litteraturteori) eller med effektiv forskning. Det som kalles en buffer på 12,5% er for ingen ting å regne, tatt i betraktning de uforutsette oppgavene som alltid dukker opp i forbindelse med faglig-pedagogisk arbeid. Dessuten er det problematisk når de 25% som før har vært forbeholdt forskning/utvikling, i de nye rutinene omtales som administrasjon og delvis knyttes til nye arbeidsoppgaver; dette innebærer en betydelig økning av arbeidsmengden sammenlignet med stillingskategorien universitetslektor. Men hovedproblemet for vårt fag er likevel at gjeldende forberedelsesfaktorer er fullstendig fiktive sett i forhold til den reelle arbeidsmengen. En forelesningstime er vektet som fire; for stipendiater plusses det på én time ekstra, altså fem. En dobbelttime regnes med andre ord som ti arbeidstimer. Dette kan kanskje være noe i nærheten av reell arbeidsbyrde ved enkelte fagtilbud, for eksempel ved fremmedspråk, som brukes i eksempeloppsettet vedlagt ovennevnte epost av Der kan stipendiat NN gjenta et oppfriskingskurs i fransk fire ganger i løpet av stipendperioden. På allmenn litteraturvitenskap finnes det ingen tilsvarende løsninger. Pensum på 100-nivå består av kanoniserte verk fra antikken og frem til moderne tid, i tillegg til relativt kompliserte teoretiske tekster og enkelte innføringsbøker i litterær analyse (som det ikke undervises i). I noen tilfeller vil en alminnelig oppegående stipendiat kanskje rekke å lese primærverkene på den tiden som er normert til forberedelser, men neppe så mye mer. Med andre ord vil det å sette seg inn i fortolkningstradisjonen, samt utarbeide et pedagogisk forsvarlig opplegg, ikke dekkes inn av de normerte faktorene. Det sier seg selv at det her er snakk om en betydelig arbeidsmengde. Gjeldende normer for utregning av forberedelsestid i forbindelse med undervisning har så vidt meg bekjent ikke vært ute til høring i fagmiljøene. Så lenge det var rom for en viss bruk av skjønn ved utregning av arbeidsbyrde i midlertidige stillinger, slik det var på enkelte av de gamle instituttene/seksjonene, var dette systemet til å leve med. Når det nå bebudes en innskjerping av praksis på dette området også denne gang uten at grunnenhetene blir hørt kan det få svært uheldige konsekvenser. Disse vil kunne ramme kvaliteten på undervisningen og på forskningen så vel som arbeidsmiljøet for våre stipendiater. Dersom den foreslåtte løsningen om å spre arbeidsplikten over fire år blir gjort gjeldende, er det en åpenbar risiko for at uunnværlig, men ikke protokollført forberedelsestid vil spise av forskningstiden med de følger det vil få for kvalitet eller gjennomstrømning (eller, mest sannsynlig, for begge deler). Hvis man derimot skulle godta en ordning der pliktarbeidet legges til en sammenhengende periode, for eksempel det siste året, vil det føre til en nesten

10 umulig arbeidssituasjon for våre stipendiater noe som med stor sannsynlighet også vil gå ut over kvaliteten på undervisningen. Det er rett og slett ikke mulig for en person uten lang og bred undervisningserfaring å undervise så mye i løpet av et år som den foreslåtte ordningen tilsier. Vi regner med at ledelsen ved LLE ser det som sin oppgave å tale fagenes sak i sammenhenger som denne. Derfor håper vi at ledergruppen vil vurdere enten å ta saken opp med initiativtakerne på fakultetsnivå, eller også finne en intern disposisjon som vi kan leve med uten å måtte gå på akkord med faglige og arbeidsmiljømessige minimumskrav. På vegne av allmenn litteraturvitenskap: Gisle Selnes (fagkoordinator)

11 UUI-sak 07/07, pkt. 4 Eksamensmeldinger og antall møtt ved LLE H06 og V07 Semesterregistrering BAnivå H 2006 V 2007 Eks.meld. Møtt til eks. Frafall Eks.meldt Møtt til eks. Frafall Lingvistiske fag % % Allmenn litteraturvitenskap % % Humanistisk informatikk % % Kunsthistorie % % Klassisk % % Nordisk % % Norsk som andrespråk - språkkurs % % Semesterregistrering MAnivå H 2006 V 2007 Eks.meldt Møtt til eks. Frafall Eks.meld. Møtt til eks. Frafall Lingvistiske fag % % Allmenn litteraturvitenskap % % Humanistisk informatikk % % Kunsthistorie % % Klassisk % % Nordisk % %

12 UUI-sak 07/07, pkt. 5 Arbeidsgruppe om programporteføljen, 1. syklus. UNIVERSITETET I BERGEN Det humanistiske fakultet Fakultetsstyret Arkivkode Sak nr Fak.styre-sak: 063/07 Møte: Oppfølging utdanningsstrategi programportefølje 1. syklus Fakultetet vedtok på møtet ny utdanningsstrategi for perioden Om utdanning i 1. syklus seier vi mellom anna at vi ønskjer eitt ope disiplinretta bachelorprogram i humanistiske fag og nokre tilrettelagde program, med hovudfokus på områdestudium. Det opne disiplinretta bachelorprogrammet vil ha følgjade struktur: 30 studiepoeng innføringsemne (examen philosophicum og examen facultatum) 90 studiepoeng spesialisering (disiplin/fag) 60 frie studiepoeng. Eitt ope bachelorprogram kan organiserast på ulike måtar, og det studieadministrative verktøyet Felles Studentsystem kan vise seg å leggje føringar på nokre av alternativa. Det er behov for å sjå nærare på dette, og vi må få greidd ut ulike løysingar. Dekanen føreslår difor at det vert sett ned ei arbeidsgruppe som får i oppgåve å gjere dette. Endring i programporteføljen kan tidlegast skje frå studieåret 09/10, og for å nå dette må fakultetet innan 1. juni neste år ha vedteke kva program som skal leggjast ned og kva form det opne bachelorprogrammet vårt skal ha. Arbeidsgruppa må ha kome med tilrådingar innan 1.april 08, slik at saka kan verte send til institutta til uttale og bli vedteken i fakultetsstyret innan fristen 1. juni. Dekanen føreslår at gruppa ser på følgjande punkt: Lage forslag til alternative modellar for organisering av det opne disiplinretta bachelorprogrammet i humanistiske fag, i dette også å sjå på alternative tekniske løysingar i FS Vurdere fordelar og ulemper for enkeltfaga ved dei ulike alternativa, særleg i høve til synleggjering av faga og disiplinane i rekrutteringssamanheng (Søkjarhandboka til Samordna Opptak) Kome med tilrådingar til kva tilrettelagde program fakultetet skal halde fram med Ressursmessige konsekvensar av dei ulike alternativa Kome med tilrådingar i høve til profil og organisering av årsstudia Dei ulike studieadministrative nettverka bør brukast som ressurs- og referansegrupper for arbeidsgruppa, særleg i forhold til å vise kva studieadministrative konsekvensar dei ulike alternativa vil innebere. Dekanen har følgjande framlegg til samansetjing av gruppe: Hans Knut Sveen, visedekan

13 Thorsteinn Indridason, LLE Knut A Bergsvik, AHKR Åse Johnsen, IF Mona U. Wigand, GA Studentrepresentant Studieseksjonen ved sekretariatet vil ha sekretærfunksjon for gruppa Forslag til vedtak: Fakultetsstyret gir tilslutnad til dekanens framlegg til oppfølging for programporteføljen i 1.syklus, og gir dekanen i fullmakt å utforme mandat på bakgrunn av punkta i saksframlegget. Gunnstein Akselberg Audun Rivedal 13/11-07 sod

14 UUI-sak 09/07 Rammer rundt Handlingsplan for undervisning og internasjonalisering frem til Dokument i saken: Kvalitetsreformen under lupen, se 1. Innledning. I denne saken blir det foreslått at LLE setter i gang arbeid med å utforme Handlingsplan for undervisning og internasjonalisering til Meningen er at LLE setter seg felles mål på undervisnings- og internasjonaliseringssiden som er klare og gjennomførbare i denne perioden, jf. også UUI sitt mandat hvor det sies bl.a. følgende: Utvalget jobber for at instituttets strategiske mål for undervisning og internasjonalisering blir oppfylt. Utvalget skal gi råd til instituttleder når det gjelder mål og ønsker for instituttets langsiktige satsninger innen dette området. I utgangspunktet betyr dette at UUI skal være på banen som aktør og lede arbeidet med å utforme strategi for LLE innenfor disse to kjerneområdene nevnt ovenfor. I arbeidet med strategier for LLE på undervisnings- og internasjonaliseringssiden kan følgende spørsmål være av interesse: Hvordan ser vi for oss undervisningen og internasjonaliseringen i de neste fire årene? Kan vi definere noen klare og gjennomførbare mål innenfor disse områdene i denne perioden? 2. Mulige områder for målsetting. I forhold til mandatet kan felles målsetting innenfor en del områder være aktuelle. Disse områdene blir omtalt kort punkt for punkt i dette saksforelegget Programporteføljen ved LLE. Utviklingen av programporteføljen ved LLE er svært avhengig av hva Fakultetet kommer fram til i implementering av utdanningsstrategien for perioden Som fremkommer av O-sak nr. 5 har Fakultetsstyret i møte satt ned en arbeidsgruppe som skal komme med forslag i tråd med det som er uttalt i strategien som programportefølje 1. syklus. Fakultetet tar sikte på at arbeidsgruppen blir ferdig med sin innstilling 1. april 2008, slik at Fakultetet kan implementere mulige nye ordninger før 1. juni 2008, med iverksetting fra 1. august Denne saken vil vi komme tilbake til i vårsemesteret. 2.2 Eksamensordninger. Ved innføringen av kvalitetsreformen fikk instituttene stor frihet til å implementere diverse eksamensordninger. I etterkant har det vist seg at flere av disse ordningene er for arbeids- og ressurskrevende. Etter de erfaringene miljøene nå har høstet må vi sette i gang en diskusjon om innstramninger på dette feltet med spørsmål om blant annet hvilke eksamensordninger vi vil holde på og hvilke som kan forkastes? 2.3 Bemanningsplaner. Hvordan ser fagmiljøene for seg bemanningen i de nærmeste årene? Her må fagmiljøene ta utgangspunkt i naturlige avganger og planer om nye stillinger, vanlige

15 forskningspermisjoner, frikjøp for å delta i eksternt finansierte prosjekter og vikar- og timelærerplaner. Samtidig må fagmiljøene være oppmerksomme på at forholdet mellom undervisning og forskning ikke settes i ubalanse over lengre tid hos den enkelte ansatte. Ett av tiltakene kunne være at fagmiljøene utarbeidet en treårig bemanningsplan for å gjøre det lettere å få til gjennomførbare undervisningsplaner og for å få bedre tid til å reagere mot uforutsette ting på undervisningssiden Forholdet mellom studieseksjonen og fagmiljøene. Se UUI-sak 11/ Studieplaner og revisjon. I høst har vi etter hvert fått bedre rutiner på frister og behandling av studieplansaker. Store føringer ligger selvsagt i saken om oppgavefordeling mellom Fakultetet og instituttene vedtatt i Fakultetsstyremøtet i oktober hvor instituttene får relativt frie hender i behandlingen av studieplaner for enkelte emner og for å foreta seg mindre justeringer i planene. Fakultetet jobber nå med å lage et årshjul for behandling av studieplansaker. I påvente av dette bruker vi våre egne frister og retningslinjer. Samordning av eksisterende studieplaner bør også gjennomføres på instituttnivå. 2.6 Forholdet mellom undervisning og forskning. Dette forholdet er spesielt omtalt i oppfølgingsrapporten Kvalitetsreformen under lupen. Der uttrykker de faglig ansatte store bekymringer over at for mye tid vies undervisning og oppfølging av studenter på kostnad av forskningstid. Denne diskusjonen må instituttet ta og fremme noen kjøreregler. 2.7 Etter- og videreutdanning av lærere. Herunder kan det være aktuelt med diverse tiltak som kan bidra til å øke kvaliteten i undervisningen. Dette kan dreie seg om kursing, opplæring i bruk av elektroniske verktøy i undervisningen og andre lignende ting. 2.8 Bruk av statistikkundersøkelser for å fremme undervisningen. Tanken her er at LLE i større grad tar i bruk statistikkundersøkelser for å forbedre oversikten over undervisningen. Ved UiB fins det et enormt tallmateriale som kan brukes til slike undersøkelser. Dette kan dreie seg om å undersøke årsaker til frafall fra semesterregistreringer til eksamensavvikling (se O-sak 4.). Andre områder er analyse av sammensetningen av studentmassen ved LLE og hvordan vi på en bedre måte kan behandle innrapporterte evalueringer slik at de blir tilgjengelige for statistiske undersøkelser. 2.9 Internasjonaliseringen. Her vises det til UUI-sak 10/ Personalpolitikk på undervisningssiden. Hvordan kan LLE behandle eventuelle stridigheter som kommer opp i fagmiljøene på undervisningssiden forårsaket av uklarheter om hvem skal gjøre hva? Her kan vi trekke inn arbeidsrapporter og aktuell bruk av disse Budsjetteringsspørsmål. Her dreier det seg om å lage rutiner på midlertidige engasjement, enten det er timelærere eller prosentvise stillinger. Det jobbes nå med å lage standardskjemaer for innrapportering fra fagmiljøene av slike behov.

16 2.12 Samarbeid. Samarbeid på undervisningssiden i form av kurstilbud på tvers av fagmiljøer eller annen form for samarbeid som kan fremme undervisningen Langsiktig undervisningsplanlegging. Dette momentet må ses sammen med pt. 2.3 Bemanningsplaner. Det har lenge vært en tradisjon i flere fagmiljø å kun planlegge undervisningen ett semester frem i tid. Her må vi diskutere om det ikke er mer hensiktsmessig å planlegge mer langsiktig, eventuelt 1-2 år. Fordelen med slik planlegging er at forholdene rundt undervisningen blir mer ryddige og gjennomsiktlige. Med en slik ordning får t.d. lærere mer tid på seg til å forberede undervisningsopplegg osv. 3. Veien videre I et så heterogent institutt som LLE er det nødvendig at fagmiljøene har klare og gjennomførbare mål å forholde seg til på flere områder. Derfor kan en handlingsplan som her er forespeilet bidra til å føre undervisningen ved instituttet videre. Forutsetningen for at det skjer er at planen utarbeides i dialog mellom ledelse, fagmiljøene og studieseksjonen. Derfor bes fagmiljøene ta saken opp til diskusjon i de respektive fagmiljøer og gi tilbakemelding til undervisningsleder innen utgangen av januar Vedtak: UUI ber undervisningslederen og studielederen lage utkast til Handlingsplan for undervisning og internasjonalisering ved LLE som tar utgangspunkt i de ovennevnte momentene i kapittel 2 i sakspapirene og diskusjonen under denne saken i møtet. Det tas sikte på at handlingsplanen kan presenteres i UUI-møte våren 2008.

17 UUI-sak 09/07 Internasjonalisering ved LLE Vedlegg 4: E-post fra undervisningsleder Dokument i saken: 1) Epost fra undervisningsleder 15. november ) UiB sin handlingsplan om internasjonalisering, se 1. Innledning Målet med denne saken er todelt. For det første å få fram opplysninger om status av internasjonaliseringen ved LLE og for det andre hva kan gjøres fra vår side for å styrke den og samtidig synliggjøre aktiviteten på dette området i lys av denne statusen. Dette er i tråd med UUI sitt mandat og også med handlingsplanen Evne til internasjonalisering fra sentralt hold ved UiB. 2. Innrapportering og status. I en epost fra undervisningslederen fra 15. november er fag- og programkoordinatorene ved LLE bedt om å gjøre rede for status av internasjonaliseringen i de respektive fagmiljøene med frist 23. november. Følgende tabell er en oversikt over det som har vært innrapportet til nå: Typer internasjonalisering ved LLE Fagm. Nordpl. Erasm. Gjestel. Kurser Sommerkurs Stud.reis. Annet nordisk nordliks ja ja SAS1/2 A/2B nordisk Isl./Fær. ANA internasjonal Utenl. stud. alm.litt. nordlys? ling. nordlys ja ja kunsth. nordlys ja SAS14 Aten? klass. nordlys? huminf. nordlys? teaterv. nordlys? retorikk nordlys? litt.stud nordlys? kjønnst. nordlys? lærerut. nordliks ja? Denne tabellen gir først og fremst oversikt over de områdene som har med undervisning å gjøre, dvs. mobilitet av studenter og lærere og spesielle kurs egnet for utlendinger. De innrapporterte opplysningene er såpass begrensede i omfang at det er vanskelig å si noe konkret om virksomheten innen LLE som helhet. Det ser likevel ut som at noen miljøer, som f.eks. nordisk og lingvistikk, har gode rutiner på mobiliteten, enten vi snakker om NORDPLUS eller ERASMUS. Tabellen sier ikke

18 mye om antall studenter som deltar i denne mobiliteten, dvs. der har vi ikke noen tall å støtte oss til, bare at ordningene brukes innenfor de diverse fagmiljøer. Grunnen til at vi ikke har god oversikt over mobilitetstallene er at statistikken vi har tilgang til ikke er delt ned på enkelte fagmiljøer. 3. Veien videre. I det videre arbeidet må vi ha en diskusjon om i hvert fall følgende momenter: a) Hvilken avtaler har LLE med utenlandske institutter? b) Hvor mange av disse avtalene er aktive? c) Hvilken bistand kan fagmiljøene få fra Fakultetet ved oppretting av nye avtaler og gjennomføring av de? d) Skal LLE fokusere på å bruke avtaler fra noen få kjerneområder i framtida med det som mål å utvide områdene etter hvert i lys av erfaringen istedenfor å inngå altfor mange avtaler som ikke er aktive i det hele tatt ( stein på stein prinsippet )? I tilfelle det skjer er det mest naturlig at avtalene i første omgang vokser ut av samarbeid som fagmiljøene allerede har ved vedkommende utenlandske institutter istedenfor at avtalene blir pressa på miljøene oven fra. e) I hvilken grad kan administrasjonen ved LLE pålegges arbeid rundt gjennomføring og omsyn med disse avtalene? Skal vi jobbe for at det blir opprettet en (del)stilling innen LLE som tar seg av praktisk gjennomføring av disse avtalene og styrking av internasjonaliseringen generelt? Man kan se for seg at fagmiljøene allerede nå kan sette i gang noen tiltak for å fremme internasjonaliseringen ved LLE. For det første bør fagmiljøene komme til enighet om de såkalte kjerneområdene, dvs. hvilke land vil de satse på i framtiden angående mobilitet, i tilfelle de ikke allerede har slike avtaler inne? Dette innbærer kontakt med vedkommende institutt om oppretting av slike avtaler. Dette innebærer også at de avtalene som ikke er i bruk må vurderes for oppheving. Samtidig må fagmiljøene gå i gang med å synliggjøre den internasjonaliseringen som riktignok finns ved LLE. Dette kan t.d. gjøres med å jobbe aktivt mot studenter slik at studentene blir klare over de mulighetene de har til å ha et utenlandsopphold ved et annet institutt utenfor Norge. Videre må fagmiljøene undersøke mulighetene for bistand fra administrasjonen for oppfølging og gjennomføring av avtalene. Vedtak: På grunnlag av innrapportering av internasjonaliseringsvirksomheten, diskusjonen i møtet og de framkomne momentene i saksdokumentene ber UUI undervisningsleder og studieleder om å utarbeide en plan for konsolidering av internasjonaliseringen ved LLE. Denne planen skal legges fram i et UUI-møte våren 2008 og vil bli en del av Handlingsplan for undervisning og internasjonalisering ved LLE til Planen skal bl.a. inneholde klart definerte mål på internasjonaliseringssiden og tidspunkter for oppnåelse av disse målene.

19 Vedlegg 4: E-post fra undervisningsleder til fagkoordinatorene Til fagkoordinatorene ved LLE. Vi skal nå gå i gang med å kartlegge virksomheten vår innenfor området Internasjonalisering på undervisningssiden, jf. også UUI sitt mandat. Jeg ber derfor dere om å innrapportere denne virksomheten innenfor de respektive fagområdene dere har ansvar for. Dette trenger ikke være en lang utgreiing men det er nødvendig at kjernemomentene tas med og også at dere sier noe om det hvor dere ser utviklingspotensiale. Hovedsaklig vil arbeidet dreie seg om å kartlegge student- og lærermobiliteten og hvaslags avtaler LLE har med institutter i andre universiteter. Dere kan også kigge på dokumentet 'Handlingsplan for internasjonal virksomhet ved UiB , Evne til internasjonalisering', se spesielt hva sies der om utdanningen, for å få oversikt over hva dette dreier seg om. Som sagt, al virksomhet på undervisningssiden som har med kontakt med utlandet å gjøre skal kartlegges i første omgang. Hvordan og hvorfor? Jeg planlegger å ta denne internasjonaliseringen opp som en spesiell sak i vårt neste møte 3. desember og vil gjerne få tilbakemeldinger fra dere før møtet. Toril Ivarsøy fra Fakultetet vil delta under denne saken. Disse tilbakemeldingene og diskusjonene i møtet kan så danne ett av momentene i en tenkt handlingsplan for undervisning og internasjonalisering ved LLE. Rammene for den planen skal presenteres i samme møte. Hovedspørsmålet i denne saken i møtet 3. desember blir som sagt dette her: Hva er statusen på internasjonaliseringen ved LLE og hva kan vi gjøre for å fremme den, jf. ovennevnt Handlingsplan for internasjonalisering. Vi trenger ikke innrapportering fra 'gamle nordisk + ANA + Lærerutdanningen', nordisk har relativt nylig laga en rapport om dette (2005), med mindre rapporten trenger oppdatering. Jeg legger relevante deler av nordiskrapporten ved som vedlegg for å vise hvordan dette kan rapporteres. Merk at rapporten opphavlig er en uttalelse til Fakultetet angående en internasjonaliseringsrapport laga i Den gir likevel en bra oversikt over virksomheten på 'gamle nordisk'. Det ville være fint om dere kunne rapportere til meg senest 23. november. Mvh., Thorsteinn G. Indridason undervisningsleder Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) Det humanistiske fakultet Tlf: Kontor: 452, HF-bygget

20 UUI-sak 11/07 Forholdet mellom studieseksjonen og fagmiljøene Vedlegg 5: E-post fra Koenraad de Smedt av UUI-sak 11/07: Forholdet mellom fagmiljøene og studieseksjonen Innledning Vi er snart gjennom første semester med den nye instituttstrukturen og begynner å få et inntrykk av hvilke rammer denne legger for virksomheten vår. Administrasjonen er større og stillingene mer spesialiserte enn tidligere. Fagmiljøene er overfor ledelsen og administrasjonen representert ved fagkoordinator, som har ansvar for å koordinere mange av oppgavene knyttet til undervisningssiden på faget. Etter fire måneder i dette nye regimet kan det være fruktbart å lufte de erfaringene vi har gjort oss. En del av utfordringene vi har støtt på dette semesteret vil være knyttet til at vi har vært i en innkjøringsfase og mange ting vil kunne komme mer i gjenge etter hvert som administrasjon og fagmiljø blir kjent med de nye rammene og med hverandre. Det vi ønsker å fokusere på i denne saken er de strukturelle linjene i organiseringen av driften på undervisningssiden. Utfordringer for instituttet i innkjøringsfasen - Mange nye medarbeidere i administrasjonen: Av de ti ansatte i studieseksjonen har vi fire som er helt nye eller har helt nye oppgaver i sine stillinger. Sju av oss jobber med nye fag og programmer. Bare én av de ansatte i studieseksjonen har samme oppgaver og fag som før omstillingen. Ytterligere to har samme oppgaver, men andre fag. Dette har gjort at belastningen på fagkoordinatorer og andre vitenskapelig ansatte har vært større enn normalt, og dette har trolig vært merkbart for alle fag og program. - Manglende samlokalisering: har gjort det vanskelig for fagmiljøene og administrasjonen å bli kjent med hverandre, den uformelle kontakten forsvinner og det er mer tungvindt å ta kontakt for å avklare ting. - Ulike rutiner og praksis i de ulike fagmiljøene. For at administrasjonen skal kunne fungere godt er det nødvendig å samkjøre arbeidsmetoder og rutiner. Dette griper inn i fagmiljøenes interne organisering og krever at det er en generell vilje i instituttet til å vurdere nye arbeidsformer og felles linjer. - Arbeidsmengde knyttet til de ulike fagene og programmene: dette var vanskelig å bedømme i starten fordi vi var så få med erfaring fra de fagene som vi skulle arbeide med. Dette har ført til at vi har måttet omfordele noen oppgaver etter hvert. Erfaringer med den nye strukturen Hva er fagmiljøenes opplevelse av organiseringen på områder som: - eksamensplanlegging og -avvikling - timeplanlegging - informasjonsflyt generelt

21 - studieplanarbeid - studentoppfølging - tilgjengelighet (administrasjonens) - rollefordeling i administrasjonen og/eller mellom fagmiljø og administrasjon Vedtak: UUI tar diskusjonen i saken til etterretning og ber om at undervisningsleder og studieleder følger opp arbeidet med forbedringer der det trengs. Vedlegg 5: E-post fra Koenraad de Smedt Original Message----- From: Koenraad De Smedt [mailto:desmedt@uib.no] Sent: Monday, November 05, :19 PM To: Thorsteinn G Indridason Cc: Solveig Steinnes Subject: Sak til Utvalg for undervisning og internasjonalisering Thorsteinn, Jeg ønsker at Utvalg for undervisning og internasjonalisering tar opp følgende sak. I ditt rundskriv (uten dato) med tittel "Eksamensoppgaver november/desember 2007" leser jeg bl.a. følgende: "Språkvask organiseres av fagmiljøet selv. (Husk begge målformer.)" I en epost (2. mars 2005) forklarer rådgiver Sigfrid Tvitekkja (Norsk Språkråd) at utenlandske statsborgere delvis er unntatt bestemmelsene i målloven. Flere faggrupper ved instituttet har ganske mange utlendinger. Ifølge forskriftene til målloven er disse ikke pliktig til å beherske, enda mindre bruke, begge målformer. Videre peker Sigfrid Tvitekkja på at "Lærestedene må sørge for å ha folk i eksamensadministrasjonene som behersker begge målformer." I lys av dette ber jeg utvalget se nærmere på eksamensadministrasjonens og fagmiljøenes ansvar i språkvask og oversettelse av eksamensoppgaver mm. til andre målformer. Hilsen, Koenraad