Kopi til: Solveig Steinnes (adm.sjef), Stein Haugom Olsen (instituttleder), studieadministrasjonen, studentrepresentantene i instituttrådet.

Transkript

1 side 1 av 26 Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) Innkalling til møte i UUI Tid: 14. april 2008 kl Sted: Rom 435, HF-bygget, 4. etg. Til: Thorsteinn Indridason (undervisningsleder), Torodd Kinn (nordisk), Atle Kristiansen (norsk som andrespråk - språkkurs), Siri Meyer (kunsthistorie), Tor Trolie (teatervitenskap), Gisle Selnes (litteraturvitenskap), Helge Dyvik (lingvistiske fag), Mathilde Skoie (klassisk), Rolf Beev (humanistisk informatikk), Jens Elmelund Kjeldsen (BA i Retorikk), Ellen Mortensen (BA i Kjønnsstudier), Arild Linneberg (BA i Litteraturstudier), Endre Brunstad (Lærerutdanning med master i nordisk), Ranveig Lote (studieleder), Tove Sørvåg (stud.repr.), Gry Tronvold (stud.repr.) Kopi til: Solveig Steinnes (adm.sjef), Stein Haugom Olsen (instituttleder), studieadministrasjonen, studentrepresentantene i instituttrådet. Saksliste UUI-sak 17/08: Godkjenning av innkalling og saksliste. UUI-sak 18/08: Referat fra møtet (vedlagt) UUI-sak 19/08: Orienteringssaker 1. Studieplanmaler og frister. Saksdokumentasjon vedlagt. 2. Status for timelærerbehov høsten Muntlig orientering. 3. Evalueringsarbeidet fremover. Saksdokumentasjon vedlagt. 4. Brev til fakultetet om tidsavgrenset mastergrad. Saksdokumentasjon vedlagt. 5. Eventuelt UUI-sak 20/08: Mål og ønsker for langsiktige satsninger innenfor undervisning og internasjonalisering UUI-sak 21/08: Veiledning på master- og PhD-nivå. UUI-sak 22/08: Revitalisering av HUIN104. UUI-sak 23/08: Retningslinjer for programkoordinatorer ved LLE. UUI-sak 24/08: Eventuelt

2 side 2 av 26 UUI-sak 18/08 Referat fra UUI-møtet 3. mars 2008 TI/RL Utvalg for undervisning og internasjonalisering ved institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Tid: 3. mars 2008 kl Sted: Rom 435, HF-bygget, 4. etg. Til stede: Thorsteinn Indridason (undervisningsleder), Torodd Kinn (nordisk), Atle Kristiansen (norsk som andrespråk - norskkurs), Siri Meyer (kunsthistorie), Tor Trolie (teatervitenskap), Gisle Selnes (litteraturvitenskap), Helge Dyvik (lingvistiske fag), Mathilde Skoie (klassisk, kom under UUI-sak 12/08, pkt. 2), Rolf Beev (humanistisk informatikk), Jens Elmelund Kjeldsen (BA i Retorikk, gikk etter UUI-sak 12/08, pkt. 1), Ellen Mortensen (BA i Kjønnsstudier), Arild Linneberg (BA i Litteraturstudier), Ranveig Lote (studieleder), Tove Sørvåg (stud.repr.), Gry Tronvold (stud.repr.) Møtte ikke: Endre Brunstad (Lærerutdanning med master i nordisk) Saksliste UUI-sak 10/08: Godkjenning av innkalling og saksliste. Ingen merknader. UUI-sak 11/08: Referat fra møtet Ingen merknader. UUI-sak 12/08: Orienteringssaker 1. Arbeidsgruppen for programporteføljen. Indridason orienterte om arbeidet i gruppen som jobber med programporteføljen. Gruppens mandat er å anbefale en modell for Hfs programportefølje til fakultetet. Gruppen har hatt fire møter. Indridason har vært på tre av disse. Neste møte i gruppen er 5. mars og siste møte blir i slutten av mars. Gruppen skal levere sin endelige rapport til fakultetet innen 1. april. Rapporten sendes deretter på høring til instituttene. UUI ved LLE vil trolig ha saken oppe til uttalelse på møte 19. mai. Etter oppfordring fra UUI ved LLE har programmene og fagene hatt muligheten til å bli hørt i saken og mange programmer har sendt inn uttalelse til gruppen. Det er til sist fakultetsstyret som tar den endelige avgjørelsen i saken. 2. Studieplanrevisjoner. Nye frister fra fakultetet. Instituttene har fått tilsendt retningslinjer og frister for behandling av studieplanendringer. LLEs foreløpige retningslinjer og frister må justeres etter disse. Undervisningsleder og studieleder vil sende ut brev med informasjon om nye frister og studieplanmaler til fagmiljøene. Fagmiljøer som har planer om større revisjoner av fag eller program må begynne prosessen med et møte med instituttledelsen. 3. Opptaksrammer til Master. Lote orienterte kort om LLEs innmeldte rammer for opptak til masterprogrammene for studieåret HFs samlede opptaksramme

3 side 3 av 26 for neste studieår er 255 plasser som for inneværende år. 4. Opptaksrammer PPU. Lote orienterte kort om innmeldte opptaksrammer for norsk og norsk som andrespråk og for kunsthistorie til PPU. UUI-sak 13/08: Tidsavgrenset mastergrad. Indridason redegjorde for saken og saksgangen. I utdanningsstrategien til HF som ble vedtatt i juni 2007, går man inn for en tidsavgrensing av mastergraden. I dette ligger at studentenes nåværende mulighet til å søke om forlenging av masterkontrakten med et femte og et sjette semester faller bort. Mulighetene for permisjon og deltid fortsetter. Da vedtaket om tidsavgrenset mastergrad allerede foreligger, er instituttene bedt om å diskutere mulige tiltak for å støtte opp om ordningen og som kan gjøre det lettere for studentene å gjennomføre graden innenfor den normerte rammen. Instituttet har ikke blitt informert om hvilke tall som gjelder for gjennomstrømningen for HFfakultetet, men en spørreundersøkelse fra 2006 for masterstudenter fra hele UiB viste at omtrent 23 % av de som svarte hadde gjennomført på normert tid, mens omtrent 73 % hadde brukt mer enn normert tid. Det vil være viktig å få tallfestet gjennomstrømningen for HF-fakultetet i denne saken. Det var mange innvendinger til saksgangen i denne saken. Mange pekte på at saken ikke har vært til uttalelse i fagmiljøene før vedtaket ble gjort i juni Saken har ikke vært oppe som egen sak, men er kun kort nevnt i utdanningsstrategien. Fagkoordinatorene opplevde ikke lav gjennomstrømning som et problem og mente at det i nåværende ordning allerede er iverksatt mange tiltak som har bedret studiet, at reglene for permisjoner og forlenging er tilfredsstillende. Det ble også hevdet at tidsavgrensing allerede er innført, men at den ikke bør gjøres så radikal som det som nå er vedtatt. Studentrepresentantene tok til orde for at det ved innføring av tidsavgrensing må gjøres helt eksplisitt hva som er gyldige grunner for forlengning, permisjoner, osv. Et annet viktig moment er at studenter som bruker et semester eller to ekstra i dagens system belønnes med gode karakterer og at det slik er en tendens til at studentene forlenger tiden på mastergraden for å sikre seg et godt resultat. Det skaper et visst press på studentgruppen som helhet. Diskusjonen var inne på enkelte punkter som kan bedre gjennomstrømningen for studentene, som for eksempel det å foreslå oppgaver/problemstillinger for studentene eller å knytte dem opp mot forskergruppene, men det ble ikke konkludert med noe disse punktene. Vedtak: Undervisningsleder utformer et brev som sendes på sirkulasjon til medlemmene og deretter går til fakultetet som innspill i saken. UUI-sak 14/08: UUI sin funksjon så langt. Målet med å ta opp denne saken nå er å få fram diskusjon og eventuelle forslag om forbedringer for UUIs funksjon så langt etter ett uformelt og fire formelle møter (dette inkludert). Indridason satte spesielt fokus på om utvalgets medlemmer føler at de har innvirkning på sakene som legges frem, om fagmiljøene selv i større grad kan melde inn saker til utvalget og om sammensetningen av utvalget.

4 side 4 av 26 I diskusjonen om innvirkning på enkelte saker mente flere at en del saker utvalget tar opp, for lengst er vedtatt i fakultetsstyret og før det nye instituttet ble opprettet. Dette er forbigående og blir ikke en regel i framtida, mente Indridason. Det var en viss skepis til relevansen av at fagmiljøene selv melder inn saker, men samlingen var positiv til at saker meldes overfor fagmiljøene på forhånd og i god tid før møter, slik at fagmiljøene har mulighet til å diskutere sakene før behandling i UUI. Det var enighet om at programkoordinatorene ikke trenger komme til alle møter, men kun når det er relevante saker for programmene. Studentene møter uansett til alle møter. UUI-sak 15/08: Har orienteringsmøter gått ut på dato? Studentrepresentantene mente at orienteringsmøtene kan utelates, men at informasjonen på internettet da må bli bedre. Noen mente det kunne være bra med fagvise møter, men andre ville holde på nåværende ordning med emnevise møter. Det kom også fram at hvis emnevise møter falt ut kunne studentene ikke gå mellom møtene og shoppe. Hos en av programlederene kom det fram at de ville gjerne gå fra det å orientere om hvert programemne til en slags oversiktsmøte. Det kom også fram at vi måtte ta spesielt godt vare på utlendinger som kommer hit og på nye masterstudenter. Det ble konkludert med at det var opp til hvert fagmiljø å bestemme omfang og ordning for orienteringsmøtene. UUI-sak 16/08: Eventuelt. Det var varslet to saker under eventuelt, men det ble ikke anledning til å ta disse opp. Det vil bli informert om disse på annen måte. Thorsteinn G. Indridason undervisningsleder Ranveig Lote studieleder

5 side 5 av 26 UUI-sak 19/08 Orienteringssak 1. Studieplanmaler og frister. Arbeidet med å overføre studieplanene til ny mal. TI/RL Vedlegg 1 Brev til fagkoordinatorene. TI/RL Vedlegg 2 Notat fra Tove Fjell, undervisningsleder, AHKR TF Arbeidet med studieplaner styres av en del sentrale frister og retningslinjer. Den sendte vi ut en orientering om HF-fakultetets retningslinjer og frister for studieplanendringer etter omorganiseringen. Disse styrer arbeidet når fagmiljøene ønsker å gjøre endringer i studieplaner på program og emner. I tillegg har Utdanningsavdelingen utarbeidet nye studieplanmaler basert på bl.a. dokumentet Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. I løpet av 2009 må alle studieplaner ved UiB omsettes til de nye malene, både på BAnivå og MA-nivå. Dette er et arbeid som ikke nødvendigvis betyr at vi skal sette i gang studieplanendringer, men et redaksjonelt arbeid som instituttet må gjøre. AHKR har allerede satt i gang denne prosessen og vedlagt finner dere et skriv om de erfaringene de har gjort seg. En sentral term i arbeidet er utformingen av beskrivelsen av "læringsutbytte" i studieog emneplanene. Andre sentral tema å diskutere Forslag: LLE arrangerer et halv- eller heldagsseminar for undervisningsleder, fagkoordinatorer, studieleder og studiekonsulenter om arbeidet med utforming av nye studieplaner. Vedlegg 1: Brev om nye studieplanmaler og frister for innsending av forslag til studieplanendringer. Sendt fagkoordinatorene Informasjon om studieplanmaler og nye frister FRISTER OG RETNINGSLINJER FOR HF Jfr. o-sak på sist UUI-møte. Vi har fått felles retningslinjer og frister for arbeidsfordelingen mellom institutt og fakultet ved HF. Skriv om dette ligger vedlagt. Kort oppsummert er det slik: Pkt. 1. Oppretting og nedlegging av fag eller studieprogram må vedtas på instituttet og meldes til fakultetet innen 1. januar for endringer som er tenkt halvannet år frem i tid.

6 side 6 av 26 Pkt 2. Større strukturelle endringer i et fag, spesialisering og studieprogram. Må vedtas på instituttet og meldes til fakultetet innen 1. januar for iverksettelse påfølgende studieår, dvs høst eller vår. Pkt. 3. Endringer i undervisningssemester og eksmenssemester for enkeltemner. Må vedtas på instituttet og meldes til fakultetet innen 1. januar for iverksettelse påfølgende studieår, dvs høst eller vår. Pkt. 4. Mindre endringer som gjelder innhold, undervisningssemester eller eksamensform. Vedtas på instituttet og meldes til fakultetet innen 1. mai eller 1. november for iverkettelse påfølgende semester. Pkt. 5 Redaksjonelle endringer kan instituttene gjøre fortløpende etter behov. Ved LLE må vi ha en intern frist for innsending av studieplansaker som er tilpasset både 1. januar-fristen for større endringer og 1. november-fristen for mindre endringer. Studieplanendringene under pkt. 1-3 skal normalt behandles i UUI og da må vi se for oss at vi som seneste kan ha møte ved månedsskiftet november/desember. Det mest realistiske mht behandlingstid og muligheten for å klarere ting med fagmiljøet etter innsending av forslag og før behandling i UUI er at fristen for å sende inn endringsforslagene er 1. oktober og 1. april (for mindre endringer). Når endringsforslagene sendes inn må studieplanene være klare til å legges frem for UUI og det må ved behov foreligge planer for overgangsordninger og oversikt over konsekvensene av endringene for faglige ressurser, studenter og administrasjon. Er det planer om større omstruktureringer i et fag, bør prosessen begynne med et møte mellom fagmiljøet og ledelsen ved instituttet. STUDIEPLANMALER UiB har utarbeidet nye maler for studieplaner for program (herunder kommer BAprogram, årsstudier og master) og emnebeskrivelser. Disse ligger vedlagt. Innen 2009 skal alle studieplaner foreligge i disse nye malene. Det vil si emnebeskrivelser og studieplaner for program. I praksis betyr dette at vi ved instituttet bør satse på å gjøre arbeidet med å oversette nåværende studieplaner til de nye malene i løpet av kommende studieår. Dette bør muligens planlegges etappevis for at studieadministrasjonen ved LLE skal kunne ta unna arbeidet med å oppdatere nettinformasjon/fs. Vi jobber nå mot fakultetet for å se om det er mulig å få til en koordinasjon av dette arbeidet på fakultetsnivå. Malene er helt nye og det er fortsatt noen tråder som henger litt i luften. Vi må komme tilbake til dette når vi vet mer. Arbeidet med å utforme tekstene i studieplanene må gjøres i fagmiljøene, men studieadministrasjonen (i hovedsak studiekonsulentene) er støtteapparat og kan hjelpe til med en del redaksjonelt arbeid om det er aktuelt.

7 side 7 av T.I og R.L Vedlegg 2: Notat ved Tove Fjell, undervisningskoordinator AHKR. Notat til Sonja Dyrkorn, HF-fakultetet: STUDIEPLANREVISJON VED AHKR Ved AHKR gikk vi i gang med studieplanrevisjon dette vårsemesteret og planen er at i hvert fall 3 av 4 fag skal være klare med sine revisjoner på BA-nivå før sommerferien. Etter at BA-nivå er unngjort, vil vi sette i gang med studieplanrevisjon av MA-nivå. Vi startet med et heldagsmøte i februar der de fire fagkoordinatorene, studieleder og undervisningskoordinator deltok. Studieleder hadde på forhånd utdelt følgende og bedt samtlige om å sette seg inn i dokumentene før møtet: - Alle studieplaner på lavere grad (nyttig å se hvor forskjellige studieplanene på de ulike fagene var) - Samlet oversikt over studieplaner ved AHKR (studieleder) - HFs svar på høringsuttalelse vedr Kvalifikasjonsrammeverket/deskritorer (pdf-fil) - Ny (foreslått) mal for emnebeskrivelser - (Foreslåtte) nye elementer i emnebeskrivelse - Breivegarapporten - Dokumentet 'Forslag til nasjonalt rammeverk for Kvalifikasjoner i høyere utdanning' - Reglementet for studier og grader ved UiB Begynnelsen av møtet ble brukt til å gjennomgå hva som ligger i læringsutbyttetermen (hva en student skal ha lært etter å ha fått eksamen i emnet), og vi så på en av våre egne studieplaner (HEMB111) som allerede hadde et slikt avsnitt. På selve møtet fikk fagkoordinatorene 20 minutter på seg til å skrive læringsutbytteavsnitt på hver av sine egne studieplaner. På den måten fikk fagkoordinatorene et hands-on-innblikk i hva deler av revisjonsarbeidet besto i. Resten av tiden ble brukt til å gå gjennom enkeltstudieplaner, spesielt de som var noe problematiske (for eksempel unødvendig kompliserte med hensyn til obligatoriske aktiviteter og eksamen), og vi diskuterte her mulige endringer. Vi diskuterte også motivasjonene for ulike obligatoriske aktiviteter og ulike typer eksamener. Etter heldagsmøtet fikk fagkoordinatorene i oppgave å komme med forslag til endringer i samtlige av fagets studieplaner. De har valgt å gjøre dette på ulike måter: noen utfører arbeidet så å si alene, mens andre trekker inn hele fagmiljøet ved å delegere arbeidet videre til den enkelte emneansvarlige. Studieleder og studiekonsulenter står til disposisjon og svarer på spørsmål og hjelper til når det oppstår problemer.

8 side 8 av 26 Når det er kommet forslag til et fags hele studieplanportefølje, blir dette lagt frem for undervisningsutvalget. Mitt inntrykk er at det vanskeligste med dette arbeidet er å forstå hva som skal gjøres, ikke faktisk å gjøre det. Hilsen Tove Fjell

9 side 9 av 26 UUI-sak 19/08 Vedlegg 1 Orienteringssak 3 Evalueringsarbeidet fremover. Kartlegging og forslag til rutiner for arbeidet fremover. Brev om kortprosjekt for evalueringsarbeidet ved LLE TI/RL Vedlegg 1 Brev til fagkoordinatorene om kartlegging av evalueringsarbeidet ved instituttet. Sendt ut 4. april. Til fagkoordinatorene, ANGÅENDE EVALUERINGSARBEIDET VED LLE VÅREN 2008 Denne våren forsøker vi studentevaluering på Mi side. Dette er det sendt melding om til de emneansvarlige og til studentene like før påske. Vi har imidlertid vært litt uheldige både med "timingen" og med prosessen på disse studentevalueringene, mye pga at hele arbeidet ble forsinket. På noen emner har vi fått svært lav svarprosent, men vi sender ut et melding til de emneansvarlige denne uken med bønn om å oppfordre studentene til å svare. FREMOVER Vi snakket i høst om at vi må finne en enkel måte å drive evalueringsarbeidet på, samtidig som det er viktig å gjøre arbeidet meningsfullt slik at emneansvarlig og fagmiljøet faktisk får brukt evalueringene i den faglige utviklingen og kvalitetssikringen. Evalueringsarbeidet er en faglig oppgave og det er fagmiljøene som vet hva som bør undersøkes og hva som kan forbedres. Administrasjonen bistår fagmiljøene i arbeidet. Vi vil nå i april sette i gang et arbeid for å få frem et forslag til rutiner på dette feltet nå i april. Arbeidet er todelt: 1) Få på plass en samlet oversikt over evalueringssyklus for LLE. (Ranveig) 2) Få oversikt over hvem som er ekstern programsensor for de ulike fagene, hvilke avtaler vi har med de eksterne sensorene, og hvilke rapporter vi har fått inn fra disse. (Ranveig) 3) På samme måte for de eksterne sensorene for programmene ved LLE. (Ranveig) 4) Foreta en undersøkelse mot fagmiljøene på hvilke metoder de ulike miljøene har brukt for studentevalueringer, hvilke metoder som ønskes brukt og å lage forslag til standard spørreskjema. (Asle) 5) Legge frem en sak for UUI med forslag til rutiner og arbeidsfordeling ved evalueringsarbeidet ved instituttet. (Thorsteinn/Ranveig/Asle)

10 side 10 av 26 Vi håper å kunne legge frem et forslag til rutiner for feltet på UUI-møtet 19. mai. Undertegnede vil altså jobbe med å få oversikt over evalueringshjul og eksterne program-/fagsensorer. ( som jeg begynte på i høst) Asle Leidland (undervisningskonsulent ved norskkursene) vil jobbe med studentevalueringene (pkt 4). Han har en del erfaring med denne typen undersøkelser og statistikk. Asle og jeg tar kontakt med dere i løpet av neste uke. Håper dere kan sette av litt tid til Asle enten på et stabsmøte eller med dere som er fagkoordinatorer slik at han kan få samlet inn den informasjonen han trenger. Mvh Ranveig

11 side 11 av 26 UUI-sak 19/08 Orienteringssak 4. Brev til fakultetet om tidsavgrenset mastergrad. TI Til visedekan Hans Knut Sveen studiesjef Sonja Dyrkorn HF-fakultetet 4. april 2008 Tilbakemelding fra UUI/LLE angående tidsavgrenset master. Saken var oppe til behandling i UUI/LLE 3. mars. Meningen var å samle tilbakemeldinger på hvordan en tidsavgrensing på master ved HF-fakultetet bør praktiseres, og hvilke ordninger som burde iverksettes parallelt med denne for at det skal kunne fungere på en hensiktsmessig måte. I møtet ble det en del fokus på saksgangen i denne saken. De fleste mente at saken burde ha vært tatt opp som en spesiell sak i fakultetsstyret og sendt ut på høring til fagmiljøene med informasjon om bakgrunnen for at man ønsket ordningen innført, og om hva som ligger i en slik ordning, hvilke konsekvenser det vil ha for de som ikke leverer på normert tid, for stipendsøkere, m.m. Slik det er nå, mener fagmiljøene at man først får en reell høring i saken etter at det allerede er gjort et vedtak om innføring, jf. fakultetsstyresak 28/07 fra 5. juni Gjennomstrømningsprosenten ved UiB på normert tid (4 semestre) er lav, ca. 23%. Innenfor nåværende ordning har studenten mulighet til utsettelse i 2 semestre etter søknad til hhv. institutt og Fakultet. I denne sammenheng er det derfor viktig å få fram opplysninger om gjennomstrømningsprosenten innen nåværende ordning, dvs. etter 5. og 6. semester og hva er de vanligste årsakene til eventuelle utsettelser. Utvalget mener at nåværende tidsavgrensing normert til 2 år med mulighet for utsettelse 5. og 6. semester er stram nok og at det ikke er nødvendig å endre på det. Ordlyden i selve fakultetsstyrevedtaktet gjør heller ikke en ytterligere innstramming nødvendig, jf. følgende (pt. 2): Tidsbegrensning innarbeides i strategien som et mål, og følges opp ved utarbeidelse av et rammeverk om gjensidige forpliktelser mellom student og veileder før tidsbegrensningen innføres. Utvalget ser det ikke som et problem for veiledersituasjonen at såpass mange studenter velger å søke utsettelse i ett eller to semestre. Samtidig må man kunne motvirke tendensen til å belønne studenter som bruker lengre tid, med bedre karakter. Man mener videre at flere tiltak allerede er iverksatt de siste årene på høyere grad;

12 side 12 av 26 oppdeling av mastergraden i enkeltemner, prosjektskisseemne, klare rutiner for tildeling av veileder, kontrakter blir fulgt opp, o.s.v. Utvalget mener også at instituttet kan sette inn flere enkelttiltak innenfor nåværende ordning til å øke gjennomstrømmingen, t.d. å gi mer presise problemstillinger til studentene, eller forhåndsdefinerte problemstillinger som de kan velge imellom. Konklusjonen i møtet er derfor klar og entydig: Man ønsker ikke en så radikal innstramming av tiden på mastergraden som fire semestre. Thorsteinn G. Indridason, undervisningsleder LLE Ranveig Lote, studieleder LLE

13 side 13 av 26 UUI-sak 20/08 Mål og ønsker for langsiktige satsninger innenfor undervisning og internasjonalisering. Vedlegg 1 UUI-sak 09/07, 3. desember 2007 Vedlegg 2 E-post fra Thgi 21. februar 2008 Vedlegg 3 Utvalg for undervisning og internasjonalisering. Retningslinjer. TI Ledelsen ved LLE har hatt det som ett av sine mål nå i vinter å jobbe med en strategi for undervisningssiden ved LLE som baserer seg bl.a. på innspill fra enkelte fagmiljøer. I UUI-sak 09/07 "Rammer rundt handlingsplan for undervisning og internasjonalisering frem til 2011" ble det gjort følgende vedtak: UUI ber undervisningslederen og studielederen lage utkast til rammer rundt undervisning og internasjonalisering ved LLE, som tar utgangspunkt i de ovennevnte punktene i kapittel 2 i sakspapirene, diskusjonen i møtet og forventede innspil fra fagmiljøene. Det tas sikte på at utkastet kan presenteres i et UUI-møte våren I en e-post fra 21. februar, Områder for målsetting ved UUI, ble det varsla at denne saken ville bli tatt opp i møtet 14. april med påminnelse i e-post fra 31. mars. I saken fra 3. desember ble det nevnt en del områder på undervisningssiden som kunne være egnet for målsetting men i e-posten fra 21. februar sies det følgende om dette: Det er selvsagt slik at ikke alle de momentene som ble nevnte i sakspapirene er egnet for målsetting i første omgang (og noen er faktisk under revisjon akkurat nå sentralt), men hvis fagmiljøene kunne definere og utdype 3-4 områder som de ser som mer viktige enn andre i forhold til en slik målsetting ville vi være kommet et stykke på vei. Det er også fullt lov å komme med forslag om målsetting innan andre områder enn finns i sakspapirene. Prosessen videre i denne saken er tenkt slik at innspillene fra fagmiljøene går videre til instituttlederen jf. mandatet for UUI hvor det sies følgende: "Utvalget skal gi råd til instituttleder når det gjelder mål og ønker for instituttets langsiktige satsninger innen dette området." Det er derfor viktig at fagmiljøene deltar aktivt i denne prosessen med sine innspill. Forslag til vedtak: UUI ber undervisningsleder videreformidle innspillene fra møtet til instituttstyreren. UUI ber ennvidere om at saken i sin endelige form sendes tilbake til UUI for nærmere diskusjon og kommentar.

14 side 14 av 26 Vedlegg 1: UUI-sak 09/07: Saksforelegg Dokument i saken: Kvalitetsreformen under lupen, se 1. Innledning. I denne saken blir det foreslått at LLE setter i gang arbeid med å utforme Handlingsplan for undervisning og internasjonalisering til Meningen er at LLE setter seg felles mål på undervisnings- og internasjonaliseringssiden som er klare og gjennomførbare i denne perioden, jf. også UUI sitt mandat hvor det sies bl.a. følgende: Utvalget jobber for at instituttets strategiske mål for undervisning og internasjonalisering blir oppfylt. Utvalget skal gi råd til instituttleder når det gjelder mål og ønsker for instituttets langsiktige satsninger innen dette området. I utgangspunktet betyr dette at UUI skal være på banen som aktør og lede arbeidet med å utforme strategi for LLE innenfor disse to kjerneområdene nevnt ovenfor. I arbeidet med strategier for LLE på undervisnings- og internasjonaliseringssiden kan følgende spørsmål være av interesse: Hvordan ser vi for oss undervisningen og internasjonaliseringen i de neste fire årene? Kan vi definere noen klare og gjennomførbare mål innenfor disse områdene i denne perioden? 2. Mulige områder for målsetting. I forhold til mandatet kan felles målsetting innenfor en del områder være aktuelle. Disse områdene blir omtalt kort punkt for punkt i dette saksforelegget Programporteføljen ved LLE. Utviklingen av programporteføljen ved LLE er svært avhengig av hva Fakultetet kommer fram til i implementering av utdanningsstrategien for perioden Som fremkommer av O-sak nr. 5 har Fakultetsstyret i møte satt ned en arbeidsgruppe som skal komme med forslag i tråd med det som er uttalt i strategien som programportefølje 1. syklus. Fakultetet tar sikte på at arbeidsgruppen blir ferdig med sin innstilling 1. april 2008, slik at Fakultetet kan implementere mulige nye ordninger før 1. juni 2008, med iverksetting fra 1. august Denne saken vil vi komme tilbake til i vårsemesteret. 2.2 Eksamensordninger. Ved innføringen av kvalitetsreformen fikk instituttene stor frihet til å implementere diverse eksamensordninger. I etterkant har det vist seg at flere av disse ordningene er for arbeids- og ressurskrevende. Etter de erfaringene miljøene nå har høstet må vi sette i gang en diskusjon om innstramninger på dette feltet med spørsmål om blant annet hvilke eksamensordninger vi vil holde på og hvilke som kan forkastes? 2.3 Bemanningsplaner. Hvordan ser fagmiljøene for seg bemanningen i de nærmeste årene? Her må fagmiljøene ta utgangspunkt i naturlige avganger og planer om nye stillinger, vanlige

15 side 15 av 26 forskningspermisjoner, frikjøp for å delta i eksternt finansierte prosjekter og vikar- og timelærerplaner. Samtidig må fagmiljøene være oppmerksomme på at forholdet mellom undervisning og forskning ikke settes i ubalanse over lengre tid hos den enkelte ansatte. Ett av tiltakene kunne være at fagmiljøene utarbeidet en treårig bemanningsplan for å gjøre det lettere å få til gjennomførbare undervisningsplaner og for å få bedre tid til å reagere mot uforutsette ting på undervisningssiden Forholdet mellom studieseksjonen og fagmiljøene. Se UUI-sak 11/ Studieplaner og revisjon. I høst har vi etter hvert fått bedre rutiner på frister og behandling av studieplansaker. Store føringer ligger selvsagt i saken om oppgavefordeling mellom Fakultetet og instituttene vedtatt i Fakultetsstyremøtet i oktober hvor instituttene får relativt frie hender i behandlingen av studieplaner for enkelte emner og for å foreta seg mindre justeringer i planene. Fakultetet jobber nå med å lage et årshjul for behandling av studieplansaker. I påvente av dette bruker vi våre egne frister og retningslinjer. Samordning av eksisterende studieplaner bør også gjennomføres på instituttnivå. 2.6 Forholdet mellom undervisning og forskning. Dette forholdet er spesielt omtalt i oppfølgingsrapporten Kvalitetsreformen under lupen. Der uttrykker de faglig ansatte store bekymringer over at for mye tid vies undervisning og oppfølging av studenter på kostnad av forskningstid. Denne diskusjonen må instituttet ta og fremme noen kjøreregler. 2.7 Etter- og videreutdanning av lærere. Herunder kan det være aktuelt med diverse tiltak som kan bidra til å øke kvaliteten i undervisningen. Dette kan dreie seg om kursing, opplæring i bruk av elektroniske verktøy i undervisningen og andre lignende ting. 2.8 Bruk av statistikkundersøkelser for å fremme undervisningen. Tanken her er at LLE i større grad tar i bruk statistikkundersøkelser for å forbedre oversikten over undervisningen. Ved UiB fins det et enormt tallmateriale som kan brukes til slike undersøkelser. Dette kan dreie seg om å undersøke årsaker til frafall fra semesterregistreringer til eksamensavvikling (se O-sak 4.). Andre områder er analyse av sammensetningen av studentmassen ved LLE og hvordan vi på en bedre måte kan behandle innrapporterte evalueringer slik at de blir tilgjengelige for statistiske undersøkelser. 2.9 Internasjonaliseringen. Her vises det til UUI-sak 10/ Personalpolitikk på undervisningssiden. Hvordan kan LLE behandle eventuelle stridigheter som kommer opp i fagmiljøene på undervisningssiden forårsaket av uklarheter om hvem skal gjøre hva? Her kan vi trekke inn arbeidsrapporter og aktuell bruk av disse Budsjetteringsspørsmål.

16 side 16 av 26 Her dreier det seg om å lage rutiner på midlertidige engasjement, enten det er timelærere eller prosentvise stillinger. Det jobbes nå med å lage standardskjemaer for innrapportering fra fagmiljøene av slike behov Samarbeid. Samarbeid på undervisningssiden i form av kurstilbud på tvers av fagmiljøer eller annen form for samarbeid som kan fremme undervisningen Langsiktig undervisningsplanlegging. Dette momentet må ses sammen med pt. 2.3 Bemanningsplaner. Det har lenge vært en tradisjon i flere fagmiljø å kun planlegge undervisningen ett semester frem i tid. Her må vi diskutere om det ikke er mer hensiktsmessig å planlegge mer langsiktig, eventuelt 1-2 år. Fordelen med slik planlegging er at forholdene rundt undervisningen blir mer ryddige og gjennomsiktlige. Med en slik ordning får t.d. lærere mer tid på seg til å forberede undervisningsopplegg osv. 3. Veien videre I et så heterogent institutt som LLE er det nødvendig at fagmiljøene har klare og gjennomførbare mål å forholde seg til på flere områder. Derfor kan en handlingsplan som her er forespeilet bidra til å føre undervisningen ved instituttet videre. Forutsetningen for at det skjer er at planen utarbeides i dialog mellom ledelse, fagmiljøene og studieseksjonen. Derfor bes fagmiljøene ta saken opp til diskusjon i de respektive fagmiljøer og gi tilbakemelding til undervisningsleder innen utgangen av januar Vedtak: UUI ber undervisningslederen og studielederen lage utkast til Handlingsplan for undervisning og internasjonalisering ved LLE som tar utgangspunkt i de ovennevnte momentene i kapittel 2 i sakspapirene og diskusjonen under denne saken i møtet. Det tas sikte på at handlingsplanen kan presenteres i UUI-møte våren Vedlegg 2: E-post fra ThGI til fagkoordinatorene Kære koordinatorer, I UUI-sak 09/07 "Rammer rundt Handlingsplan for undervisning og internasjonalisering frem til 2011" fra ble det nevnt en del mulige områder for målsetting innenfor de to ovennevnte. Det ble også vedtatt at i løpet av våren skulle det legges fram en rammeplan rundt virksomheten på undervisnings- og internasjonaliseringssiden ved LLE. For å få litt fortgang i dette arbeidet vil jeg be dere om å ta opp denne diskusjonen i de respektive fagmiljøene med det som mål å fortsette denne diskusjonen i UUI-møte 14. april.

17 side 17 av 26 Det er selvsagt slik at ikke alle de momentene som ble nevnte i sakspapirene er egnet for målsetting i første omgang (og noen er faktisk under revisjon akkurat nå sentralt), men hvis fagmiljøene kunne definere og utdype 3-4 områder som de ser som mer viktige enn andre i forhold til en slik målsetting ville vi være kommet et stykke på vei. Det er også fullt lov å komme med forslag om målsetting innan andre områder enn finns i sakspapirene. På noen områder, f.eks. når det gjelder undervisningsadministrasjonen med sentrale frister for undervisningsplanlegging, innrapportering av timelærere/vikarer og eksamen t.d., er vi kommet nokså langt på vei. Vi tar deretter sikte på å legge fram en rammeplan i vårt siste møte til våren 19. mai. Mvh., Thorsteinn G. Indridason undervisningsleder Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) Det humanistiske fakultet Tlf: Kontor: 452, HF-bygget Vedlegg 3: Utvalg for undervisning og internasjonalisering. Retningslinjer. Utvalg for undervisning og internasjonalisering Retningslinjer Behandlet i instituttrådet 8. oktober Mandat for utvalget Utvalget for undervisning og internasjonalsering (UI) er et koordinerende og rådgivende organ i saker som gjelder undervisning og internasjonalisering. Utvalget jobber for at instituttets strategiske mål for undervisning og internasjonalisering blir oppfylt. Utvalget er aktivt i forhold til instituttleder når det gjelder mål og ønsker for instiuttets langsiktige satsninger innen dette området. Studie- og emneplanendringer ved insittuttet skal behandles i utvalget. Undervisningsplanlegging, inkludert budsjettdisponeringer i forhold til timelærere på et overordnet nivå, blir også behandlet i utvalget. Utvalget ser til at instituttets undervisning blir jevnlig evaluert. Utvalget behandler og kommer med innspill til instituttets utdanningsmelding. 2. Representasjon

18 side 18 av 26 Undervisningsutvalget består av undervisningsleder, fagkoordiantorer og programkoordinatorer. Sekretær for utvalget: leder for studiegruppen (studieleder). Utvalget har også to studentrepresentanter. Fagkoordinatorer ved instituttets undervisningsfag på lavere og høyere grad. Allmenn lingvistikk og datalingvistikk Allmenn litteraturvitenskap ANA Humanistisk informatikk Klassisk filologi Kunsthistorie Nordisk språkvitenskap Teatervitenskap Programkoordinatorer for studieprogram som ligger til LLE Bachelor i retorikk Bachelor i kjønnsstudier Bachelor i estetiske fag (har ingen egen programkoordinator) Bachelor i litteraturstudier 5-årig lærerutdanning, integrert mastergrad i nordisk 3. Innkalling og referat Undervisningsleder har ansvaret for å kalle inn til møter, og innkallingen skal sendes ut minst tre dager før møtet. Sakspapir kan ettersendes eller legges fram i møtet om nødvendig. Undervisningleder og studieleder skriver referat fra møtene. Møteinnkalling og referat sendes medlemmene på e-post og publiseres slik at disse blir allment tilgjengelig.

19 side 19 av 26 UUI-sak Veiledning på master- og PhD-nivå TI 21/08 Vedlegg 1 E-post fra adm.sje Steinnes og brev fra dekanus Vedlegg 2 Forslag til uttalelse fra UUI HD Vedlegg 3 Uttalelse fra Kunsthistorie SM Det har hersket litt tvil i det siste om hvilke instanser ved LLE som skal uttale seg om det vedlagte brevet fra Rivedal og Akselberg angående veiledning på master- og phdnivå. Til slutt ble det slik at utvalgene for forskning og undervisning og instituttrådet i tillegg skulle gjøre det. Dette blir da en omfattende høring ved LLE denne gangen men anledningen er også viktig. Det foreligger to dokument i saken fra UUI sin side, dvs. forslag til uttalelse fra UUI fra Helge Dyvik og uttalelse fra kunsthistorie. Det blir foreslått her at UUI bruker forslaget til Dyvik som utgangspunkt men at de tilsendte momentene fra kunsthistorie og eventuelt andre innspill fra fagmiljøene i selve møtet blir innarbeidet i forslaget. Et utkast av uttalelsen blir deretter sendt på sirkulasjon blandt UUI-medlemmer og deretter sendes uttalelsen til Instituttrådet som tar saken opp 28. april. Vedlegg 1 E-post fra administrasjonssjef Solveig Steinnes: Til instituttrådets medlemmer 2. april 2008 Vedlagt brev (sak 08/2781) om Veiledning på master- og phd-nivå som ble diskutert i forrige instituttråd. Saken sendes nå ut på høring til fagmiljøene via instituttrådsrepresentantene. Saken har også vært diskutert i FFU og skal diskuteres i UUI. Jeg ber om at tilbakemeldinger til dette kommer skriftlig til meg innen fredag 18. april, slik at høringsuttalelsene kan ligge ved innkalling til neste møte, som blir 28. april. Jeg oppforder til at tilbakemeldingene er kortfattet, helst ikke mer enn en halv side. I ephorte kan man også søke opp saken. Foreløpig ligger det i tillegg til vedlagte brev en uttalelse fra AHKR. Mvh Solveig Vedlegg til e-posten over: Institutter og sentre HF Referanse Dato

20 side 20 av / AUR VEILEDNING PÅ MASTER- OG PHD- NIVÅ Flere undersøkelser viser at forskningsfellesskapet rundt kandidatene både på masterog PhD-nivå har avgjørende betydning for å sikre kvaliteten i utdanningen og bedre gjennomføringen. Flere rapporter angående studier av veiledningsrelasjoner tar til orde for at den privatiserte veilederrelasjonen i betydningen en veileder en kandidat og som driver med sitt uten særlig oppmerksomhet fra andre i fagmiljøet må avskaffes. Etter reorganiseringen arbeider instituttene godt med å etablere forskningsgrupper. I disse vil det inngå professorer, førsteamanuenser, post-doc, stipendiater og masterkandidater. I tillegg kommer at fakultetet i sin strategiske plan har satt fokus på veiledning som en viktig faktor for gjennomføring på normert tid. Fakultetet vil i tiden som kommer måtte ha fokus på endringer av veilederrollen og signaliserer allerede nå at det er en klar målsetting at delt veiledning mellom flere veiledere vil bli en normaltilstand og ikke som et bortimot ikke-eksisterende unntak slik det er i dag. Vi registerer at instituttene arbeider med disse spørsmålene. Før det trekkes entydige konklusjoner ute på instituttene hver for seg, ønsker vi at diskusjonene fortsetter slik at fakultetet kan koordinere synspunktene med tanke på å komme fram til bedre avklaring og et felles regelverk omkring delt veilederskap, tilpasset en ny forskningsorganisering. Temaet vil i vårsemesteret bli drøftet i ledermøter og større konferanser og vil også måtte sees i sammenheng med problemstillingen om kriterier/tilrettelegging av normert tid på master. I tillegg kommer det antakelig noen føringer når det gjelder delt veiledning i den kommende handlingsplanen for forskerutdanningen som et utvalg ved UiB arbeider med. Gunnstein Akselberg Dekan Audun Rivedal fakultetsdirektør Vedlegg 2: Forslag til uttalelse fra UUI, ved Helge Dyvik Vi er enige i at det er en fordel for en kandidat å få veiledning fra flere fagpersoner, som typisk vil kunne fylle ulike funksjoner i forhold til kandidatens prosjekt. Hos oss ved lingvistikk er dette heller ikke et "bortimot ikke-eksisterende unntak", slik det formuleres i brevet. På den annen side reagerer vi på den noe nedlatende og negativt ladede formuleringen 'den privatiserte veilederrollen' (i den språklig ikke helt klare presiseringen "i

21 side 21 av 26 betydningen en veileder en kandidat og som driver med sitt"). Her synes det å ligge en umotivert nedvurdering av det inngående og (for begge) utviklende faglige samarbeid som kan finne sted mellom kandidaten og en veileder som er gitt det faglige hovedansvar for prosjektet, for eksempel i tilfeller der kandidatens prosjekt er nært knyttet til veilederen forskning. En fare ved å oppheve en slik ordning, er at veilederansvaret kan bli pulverisert. Det bildet som antydes av veileder/kandidat-par som "driver med sitt" uten kontakt med det omkringliggende miljø, har dessuten, så langt vi kan se, lite med virkeligheten hos oss å gjøre. Det bør også understrekes at en institusjonalisert ordning med veiledergrupper ikke vil spare ressurser, men tvert imot kreve flere. Det er jo ikke slik at fire veiledere kan lese bare en fjerdedel av avhandlingen hver. Konsekvensen vil derfor uunngåelig bli at flere timeressurser brukes til veiledning av den enkelte kandidat. Vi stiller oss avventende til forslaget om å gi forskningsgruppene en sentral rolle i veiledningsarbeidet. Ved doktorgradsprosjekter kan det tenkes å være en god idé, avhengig av hvordan den blir utformet. Men et ansvar for å organisere veiledning også på masternivå vil kunne trekke forskningsgruppene inn i undervisningsarbeidet på en uakseptabel måte. Forskningsgruppene skal forske. Vedlegg 3: Uttalelse fra kunsthistorie "Veiledningsbrevet" har vært diskutert i fagmiljøet på kunsthistorie. Her er våre synspunkter, til bruk i den videre saksgangen. 1. Seminarer hvor studentene holder innlegg for en eller flere lærere spiller en viktig rolle i mastergradstilbudet på kunsthistorie og i forskerutdannelsen på HF. De fungerer også som en innføring i den akademiske kulturen. Man kan gjerne kalle dette for "kollektiv veiledning". Men det erstatter på ingen måte den indivduelle veileder. 2. Den individuelle veileder har en avtalefestet plikt til å hjelpe masterstudenter og stipendiater frem til et endelig sluttresultat/eksamen. Uten denne forpliktende relasjonen vil det bli enda vanskeligere å få studenter og stipendiater til å fullføre på normert tid. Den personlige veiledningsrelasjonen hører med til kjernen av akademisk, humanistisk kultur. 3. Erfaring fra humaniora viser at kollektiv veiledning er forvirrende: hvem skal studenten/stipendiaten høre på? To veiledere fungerer bare i spesielle tilfeller der studenten/stipendiaten trenger spesialkomptanse, f.eks. utenom sitt eget fag. 4. Flere veiledere er kostnadsdrivende: det tar dobbelt så lang tid for to veiledere å lese og diskutere kapittelutskast som én.

22 side 22 av Forskergruppene bør drive med forskning. Det er ledelsens oppgave å skape ryddige prosedyrer for hvordan sakene skal behandles på LLE. I denne viktige saken bør dette også - slik Torsteinn sier - innebære en samordning/samarbeid med andre institutter på HF. Jeg sender denne e-posten også til ledelsen av LLE. Med vennlig hilsen Siri Forslag til vedtak: Undervisningsleder utformer brev basert på Dyviks forslag til uttalelse og andre kommentarer i møtet. Brevet sendes på sirkulasjon før det oversendes instituttrådet som innspill i saken.

23 side 23 av 26 UUI-sak 22/08 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Revitalisering av HUIN104 Forslag til emnebeskrivelse for HUIN104 (eget vedlegg til innkallingen) Emnetabell og spesialisering for humanistisk informatikk. (eget vedlegg til innkallingen) RB RB RB Gjenopptaking av huin104 I forbindelse med diskusjonen rundt sammenslåing av institutter og plassering av Humanistisk Informatikk pågikk det en samtidig diskusjon om HumInfs situasjon og eventuell overføring til Medievitenskap ved SV-Fakultetet. Våren 2007 ble det klart at Fakultetet ville motsette seg en slik utflytting, og saken ble lagt død. Samtidig manglet HumInf 2 vitenskaplige ansatte siden 2003 og Seksjonen hadde store problemer med å avvikle oppsatte emner. For å avhjelpe situasjonen mens Fakultetet forhalte utlysningene av stillingene, ble det besluttet at studenter fra Humanistisk Informatikk kunne ta emnet INFO132 i stedet for HUIN104. Denne beslutningen må sees i sammenheng med den da løpende diskusjonen om overflytting til Institutt for Informasjonvitenskap, SV. Når denne overføringen aldri ble aktuell, og Institutt for Informasjonsvitenskap nå endrer innholdet i INFO132, er det naturlig at vi tilbakefører ansvaret for undervisningen av emnet til oss. Det oppleves heller ikke som riktig at vi skal fore SV med studenter fra oss så meget mer som de har valgt å avslutte alt samarbeid med HumInf på emnene HUIN105 og 205. Siden ansvaret for undervisningen ble overført til SV, har utviklingen gått sin gang, og det er nødvendig med en endring i studieplanen. Denne endringen følger sakspapirene til UUI-møtet. Bergen Rolf Beev Fagkoordinator Humanistisk Informatikk Vedlegg 1: Emnebeskrivelse HUIN104 Se eget vedlegg til innkallingen. Vedlegg 2: Oversikt over krav til spesialisering i humanistisk informatikk og emnetabell for 100- og 200-nivå. Se eget vedlegg til innkallingen.

24 side 24 av 26 UUI-sak 23/08 Vedlegg 1 Retningslinjer for programkoordinatorer ved LLE Forslag til retningslinjer for programkoordinatorer ved LLE SS/RL Frem til høsten 2007 overførte fakultetet øremerkede midler til frikjøp av programkoordinator samt drift av de tilrettelagte bachelorprogrammene til instituttene. Etter omorganiseringen er det opp til det enkelte institutt å avgjøre hvilke ressurser som skal tildeles til drift av programmer og til frikjøp av faglig koordinator. Midlene til programmene hentes da fra det samlede undervisningsbudsjettet. I denne saken foreslås retningslinjer for programkoordinatorene ved LLE. Disse definerer innhold og omfang av arbeidsoppgavene knyttet til arbeidet med å fungere som programkoordinator for et tilrettelagt program. Retningslinjene for programkoordinator legges med dette frem for UUI som så gir sin anbefaling til instituttrådet. Retningslinjer for programkoordinatorene ved LLE Godkjent av instituttleder xxx. Ikke godkjent! 1. Vervet Instituttleder utnevner programkoordinator etter råd fra fagmiljøene. Programkoordinator skal være fra en av spesialiseringene som inngår i programmet. Programkoordinatoren har det faglige ansvaret for langsiktig utvikling av programet. Programkoordinator leder programstyret, og har den faglige oversikten over programmet og fag/emner som inngår. Programkoordinator arbeider i samarbeid med administrativt ansvarlig/ studiekonsulent. Programkoordinator er underordnet undervisningslederen ved instituttet. 2. Arbeidsoppgaver Fagkoordinatoren er ansvarlig for helheten og sammenhengen i programmet og skal: A. Lede det faglige arbeidet gjennom programstyret B. Ha ansvar for at evalueringer og utdanningsmelding blir gjennomført etter fakultetets rulleringsplan, eller så ofte som programstyret ønsker det C. Ta initiativ til studieplanendringer

25 side 25 av 26 D. Ta initiativ til og delta på programmøter med faglig innhold E. Uttale seg om godkjennings- og innpassingssaker der det er nødvendig F. Delta i utforming av rekrutteringsmateriell for programmet G. Gi råd, veiledning og svare på ulike spørsmål som gjelder programmet H. Holde jevnlig kontakt med studentrepresentanter fra faget 3. Funksjonstid Fagkoordinatorene sitter normalt i vervet i to år. 4. Kompensasjon Vervet regnes som en del av undervisningsplikten og gir rett til å godskrive 50 timer i undervisnings-/ressursregnskapet hvert semester. Ressursene hentes fra fagets samlede undervisningsressurser. Vedlegg: Dette tallet er basert på følgende vurdering: Aktivitet Antall ganger i Timer Sum året Programstyremøte Planlegging/forberede saker til møtet Orienteringsmøte Forberede o-møte 1 Programmøte med studenter Forberedelse Sosiale samlinger Forberedelse Evalueringer 1/ /utdanningsmelding Innpassinger Sum per år 100 Sum per semester 50 Forslag til vedtak: UUI slutter seg til de foreslåtte retningslinjene for programkoordinatorer og oversender saken til instituttrådet.

26 side 26 av 26