Kopi til: Solveig Steinnes (adm.sjef), Stein Haugom Olsen (instituttleder), studieadministrasjonen, studentrepresentantene i instituttrådet.

Transkript

1 Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) Innkalling til møte i UUI Tid: 28. januar 2008 kl Sted: Rom 435, HF-bygget, 4. etg. Til: Thorsteinn Indridason (undervisningsleder), Torodd Kinn (nordisk), Atle Kristiansen (norsk som andrespråk - språkkurs), Siri Meyer (kunsthistorie), Tor Trolie (teatervitenskap), Gisle Selnes (litteraturvitenskap), Helge Dyvik (lingvistiske fag), Mathilde Skoie (klassisk), Rolf Beev (humanistisk informatikk), Jens Elmelund Kjeldsen (BA i Retorikk), Ellen Mortensen (BA i Kjønnsstudier), Arild Linneberg (BA i Litteraturstudier), Endre Brunstad (Lærerutdanning med master i nordisk), Ranveig Lote (studieleder), Tove Sørvåg (stud.repr.), Gry Tronvold (stud.repr.) Kopi til: Solveig Steinnes (adm.sjef), Stein Haugom Olsen (instituttleder), studieadministrasjonen, studentrepresentantene i instituttrådet. Saksliste UUI-sak 01/08: Godkjenning av innkalling og saksliste. UUI-sak 02/08: Referat fra møtet Vedlagt. UUI-sak 03/08: Orienteringssaker 1. Studiepoengproduksjon, høst høst Saksdokumentasjon vedlagt. 2. Uttalelse fra LLE: Rutiner for organisering av pliktarbeid for stipendiater. Saksdokumentasjon vedlagt. 3. Nytt gradsreglement ved UiB fra Muntlig orientering. 4. Viktige frister på undervisningssiden våren Oversikt vedlagt. 5. Evaluering, midtveisevaluering på Mi side. Muntlig orientering. 6. Eventuelt UUI-sak 04/08: Studieplanendringer nordisk språk og litteratur. Saksdokumentasjon vedlagt. UUI-sak 05/08: Studieplanendringer lingvistikk. Saksdokumentasjon vedlagt. UUI-sak 06/08: Pågående arbeid med programporteføljen Saksdokumentasjon vedlagt. UUI-sak 07/08: Arbeidsregnskapssystemet ved HF.

2 Saksdokumentasjon vedlagt. UUI-sak 08/08: Rutiner for timeplanlegging og innmelding av behov for timelærer/vikarer. Saksdokumentasjon vedlagt. UUI-sak 09/08: Eventuelt.

3 UUI-sak 02/08 Referat fra UUI-møtet 3. desember 2007 TI/RL Referat fra møte i Utvalg for undervisning og internasjonalisering, LLE. Tidspunkt: 3. desember kl Til stede: Thorsteinn Indridason (leder), Torodd Kinn (nordisk), Atle Kristiansen (norsk som andrespråk - språkkurs), Siri Meyer (kunsthistorie), Gisle Selnes (allmenn litteraturvitenskap), Helge Dyvik (lingvistiske fag), Rolf Beev (humanistisk informatikk), Mathilde Skoie (klassisk), Ellen Mortensen (kjønnsstudier), Lars Sætre (litteraturstudier), Laila Aase (integrert lærerutdanning), Tove Sørvåg (stud.repr.), Gry Tronvold (stud.repr.), Ranveig Lote (sekr.) To medlemmer møtte ikke. Møtet ble avsluttet kl Saker UUI-sak 05/07: Godkjenning av innkalling og saksliste. Undervisningsleder meldte en sak under eventuelt: møteplan for våren Siri Meyer meldte en sak under eventuelt: ny budsjettmodell ved fakultetet. UUI-sak 06/07: Referat fra møtet UUI-sak 07/07: Orienteringssaker 1. Studiekvalitetsseminar ved UiB. Muntlig orientering ved Lote. Hovedtema for seminaret var internasjonalisering. Ulike fagmilljøer og fakultet ved UiB presenterte sider ved sin internasjonalisering, med størst fokus på studentutveksling. 2. Oppdatert liste over representanter i UUI med vararepresentanter. 3. Pliktarbeid for stipendiater - satser fra fakultetet. Indridason orienterte om ulike ordninger ved nordisk institutt mht praksiskomponenten til stidpendiater. Fakultetet vil nå tilbake til at stipendperioden er på fire år inkludert ett års arbeidsplikt. Det er utarbeidet skjema for innrapportering av arbeidsplikten og det er fastsatt satser for beregning av stipendiatenes forberedelsestid til undervisningen. Administrasjonssjef, stipendiat og fagkoordinator utformer en avtale om fordeling av undervisningsplikten for hele stipendperioden. Litteraturmiljøet har meldt inn synspunkter på dette i brev til instituttledelsen. Innsigelsene er rettet mot at forberedelsestiden til undervisningen vil variere fra fag til fag, at faktoren er bestemt uten at fagmiljøene har fått uttale seg om saken. Det ble en diskusjon om dette i møtet. Mange uttrykte et ønske om å kunne praktisere ordningen fleksibelt, for slik å kunne ta hensyn til ulikheter i fagene og deres behov. Meyer orienterte om et tilfelle inneværende høst der kravene til undervisningsplikt hadde blitt løst på en måte som ivaretar både stipendiatens og fagmiljøets behov. Stipendiaten det gjelder får ansvar for en "åpen" undervisningsmodul (områdestudium, med varierende fokus) som hun

4 skal undervise i tre høstsemestre på rad, og kan på den måten utvikle et kursopplegg spesielt tilpasset hennes kompetanse, samtidig som hun kan bruke dette om igjen tre år på rad. Indridason tar saken om fleksibilitet knyttet til pliktarbeidet opp i ledelsesgruppen. 4. Eksamensmeldinger og antall møtt ved LLE høsten 2006 og våren Frafallet fra eksamensmelding til møtt til eksamen er på rundt %. Hvis vi hadde fått halvparten av de som faller fra til å ta eksamen og bestå, ville instituttet få inn betydelige ekstra midler for disse studiepoengene. 5. Arbeidsgruppe nedsatt av fakultetsstyret om programporteføljen ved HF. Her kom en del synspunkter fra møtedeltakerne. Enkelte mente at en del av premissene i utdanningsstrategien var uklare, f.eks. hva som menes med områdestudier og hva som er bakgrunnen for at disse prioriteres foran andre tverrfakultære program. Det ble også pekt på at arbeidsgruppen har fått i oppgave å komme med anbefalinger til hvilke program som bør opprettholdes (og nedlegges) med svært kort frist og uten at det er invitert til en diskusjon i fagmiljøene og programmene. Det var enighet om at UUI drøfter implikasjonene av fakultetets utdanningsstrategi på neste møte. 6. NORLIKS-nettverket (Nordisk litteratur, kultur og språk) har fått ny kontakt ved LLE: Lars Rune Waage. UUI-sak 08/07: Fullmaktssak. Redaksjonelle endringer i studieplaner høsten LLE vedtar selv slike endringer. Fakultetet blir orientert om endringene. For å holde en viss oversikt og for å kunne legge de justerte studieplanene på nettet i god tid før påfølgende semester, anbefaler vi at fagmiljøene melder inn behov for slike endringer senest rundt 1. mai/1. november. Vedtak: UUI tar saken til etterretning. UUI-sak 09/07: Rammer rundt handlingsplan for undervisning og internasjonalisering frem til Undervisningsleder Indridason la frem forslag til punkter som kan danne rammen for en handlingsplan på undervisningssiden og ba om at fagmiljøene diskuterer disse og kommer med innspill på denne innen utgangen av januar Selv om det ikke oppstod uenighet om de fremlagte punktene ble diskusjonen i denne saken preget av at UUI-medlemmene savnet informasjon om hvilke rammer de har å planlegge ut fra, både økonomiske og andre. Det ble etterlyst informasjon fra ledelsen om hva denne tenker om veien videre for instituttet. Enkelte tok til orde for at det var prematurt å utarbeide en handlingsplan i en situasjon der så mange ting er under endring. Andre var usikre på hvilken status en slik handlingsplan skal ha og eventuelt hvilke forpliktelser som kan komme til å ligge i den å snart den foreligger. Vedtak: UUI ber undervisningslederen og studielederen lage utkast til rammer rundt undervisning og internasjonalisering ved LLE, som tar utgangspunkt i de

5 ovennevnte punktene i kapittel 2 i sakspapirene, diskusjonen i møtet og forventede innspil fra fagmiljøene. Det tas sikte på at utkastet kan presenteres i et UUI-møte våren UUI-sak 10/07: Internasjonalisering ved LLE. Status og veien videre. Toril Ivarsøy fra fakultetet var til stede og orienterte om UiBs handlingsplan for internasjonalisering og rammene for studentutveksling. Studentmobilitet skal inngå som en integrert del av utdanningen. Målet er at 20 % av studentene skal på utveksling i løpet av studiet. Alle studieprogrammer skal ha anbefalte utvekslingsavtaler. Fagmiljøene må bestemme hvor de skal reise. ERASMUS-databasen viser hvilke avtaler som fins på de ulike fagområder. I 2006 sendte HF ut 153 studenter, og tok inn 90. UiB totalt tar inn 545 studenter og sender ut 470. Fakultetet v/ Ivarsøy kan bistå med oppretting av utvekslingsavtaler dersom fagmiljøene ønsker nye avtaler. Det er en stor fordel at det allerede er faglig kontakt med det universitetet man ønsker avtale med. Fagmiljøene kan søke fakultetet om midler til utvikling og drift av engelskspråklige emner. Kunsthistorie ønsker å utvikle engelskspråklige kurs som også kan tas av norske studenter. Lingvistikk og humanistisk informatikk praktiserer en ordning der undervisningen tilbys på engelsk dersom det er utenlandske studenter på et kurs. Dette byr på en del utfordringer, blant annet i forhold til de norske studentene. Skoie tok opp at klassisk sender ut en del studenter til Oxford der de har en professor II. Dette skjer delvis på masternivå og studentene får veiledning ved Oxford. De sender også mange til de norske instituttene i Athen og Roma. Dette er utveksling som ikke telles fordi det er av kortere tid, og fordi instituttene i Roma og Athen ikke regnes som utveksling siden det er snakk om institusjoner forankret i Norge. Vedtak: På grunnlag av diskusjonen i møtet og de framkomne momentene i saksdokumentene ber UUI fagmiljøene om å definere kjernesområder for utveksling. Disse områdene skal bygge på de nettverkene som allerede finns i vedkommende fagmiljøer. UUI-sak 11/07: Forholdet mellom studieseksjonen og fagmiljøene.

6 Lote innledet om saken. Så godt som alle medarbeiderne i studieseksjonen har nye oppgaver og/ nye fag og programmer som de arbeider med. Situasjonen med manglende samlokalisering gjør det vanskelig å skape god kontakt og disse faktorene har medført økt belastning på fagmiljøene denne høsten. Arbeidspresset i studieseksjonen har også vært svært stort. Lote inviterte møtedeltakerne til å dele sine erfaringer med den nye strukturen. Mange av fagkoordinatorene har måttet bruke mye tid på å forklare fagets organisering for de administrativt ansatte, og har opplevd dette som tungt. Administrasjonen har hatt manglende kunnskap om hva faget omfatter og hvordan det er bygget opp. Enkelte mente at rollefordelingen i den nye strukturen var uheldig, blant annet delingen mellom studiekonsulent på den ene siden og eksamens- og undervisningskonsulentene på den andre. Andre oppfattet ikke selve strukturen som et problem, da de også på de gamle instituttene hadde ulike personer å forholde seg til i administrasjonen mht ulike oppgaver. De fleste mente at ekstrabelastningen var et overgangsfenomen som vil minske etter hvert som administrasjonen blir kjent med fagene og får mer erfaring i de nye jobbene. Indridason oppfordret alle fagmiljøene til å invitere de administrativt ansatte til å komme på møter i fagmiljøet. Dette har vært praktisert ved en del av fagmiljøene. Det har tidvis vært et problem at de administrativt ansatte ikke har hatt tid til å komme på møtene pga stort arbeidspress kursing. Vedtak: UUI tar diskusjonen i saken til etterretning og ber om at undervisningsleder og studieleder følger opp arbeidet med forbedringer der det trengs. UUI-sak 12/07: Eventuelt. Indridason orienterte om at møteplanen for våren 2008 ville bli sent ut når møteplanen for instituttrådet var klar. Skoie orienterte om den nye budsjettmodellen som har vært oppe til diskusjon i fakultetsstyret. Fakultetet arbeider med en ny og mer resultatorientert budsjettmodell. Denne ble behandlet og vedtatt i fakultetsstyret med seks stemmer for og fem i mot. Thorsteinn G. Indridason undervisningsleder Ranveig Lote studieleder

7 UUI-sak 03/08 Dokumenter i saken Orienteringssak 1: Studiepoengsproduksjon ved LLE høst 2006 høst 2007 Statistikk over avlagte studiepoeng ved LLE-fagene, høst 2006, vår 2007 og høst 2007 TI/RL Se pdf-fil vedlagt innkallingen. (Filnavn: O-sak 1-Studiepoeng LLE) Tabellen viser samlet studiepoengsproduksjon for de fagene som nå hører til LLE. Den viser også antall studenter som har bestått eksamen (stud best eks) og antall studenter som har gått opp (stud ekskand), og gjennomsnittlig studiepoengsproduksjon per semester for begge disse gruppene (sp per stud).

8 UUI-sak 03/08 Orienteringssak 2: Uttalelse fra LLE, rutiner for organisering av pliktarbeid for stipendiater. SO/TI E-post fra undervisningsleder til fagkoordinatorene : Instituttleder har laga uttalelse og sent til Fakultetet. Det skjedde etter anmodningen i det forespeilte brevet fra Trine Moe fra (se e-post fra Mathilde). Denne uttalelsen var bl.a. basert på fire momenter: saksdokumentene i UUI - møtet 3. des. referatet fra UUI - møtet 3. des. møte mellom meg og instituttleder mine kommentarer til lederens utkast Selve uttalelsen lyder slik: "Vi viser til brev fra fakultetet angående Rutiner for organisering av stipendiaters pliktarbeid datert (ref.: 2007/16132 TRM) hvor instituttene bes om kommentar til dokumentet Rutiner for organisering av stipendiaters pliktarbeid, datert Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier har de følgende kommentarer. (1) Generelt er LLE fornøyd med den utforming dette dokumentet har fått og er positive til at det nå foreligger generelle retningslinjer fra fakultetet slik at alle instituttene har det samme rammeverk å forholde seg til. (2) I diskusjon med fag-koordinatorene er det imidlertid kommet frem enkelte punkter som vi vil meddele videre til fakultetet. a. Reglene for organisering av stipendiatenes arbeidstid gir ingen mulighet for å utvise skjønn når det gjelder omfanget av arbeidet der hvor det kan være nødvendig å minske arbeidsbyrden for å sikre gjennomføring på normert tid. b. I pkt 8 av høringsdokumentet sies det at Med unntak av forelesninger der stipendiatene får en ekstratime til forberedelse (5 timer) regnes ordinære faktorer. Fra enkelte fagområder ble det innvendt at forskjellige fag har forskjellig forberedelsesbelastning og at dette gir en situasjon hvor stipendiater i enkelte fag får mindre tid til å fullføre sin avhandling en tilfelle er i andre fag. c. Det ble også påpekt at det kan være vanskelig for fagmiljøene å planlegge arbeidsplikten for fire år fremover i begynnelsen av stipendperioden slik det blir forutsatt i høringsdokumentet. Stein Haugom Olsen Instituttleder, LLE

9 UUI-sak 03/08 Orienteringssak 4: Viktige frister på undervisningssiden våren 2008 RL Frister for undervisningsplanlegging, eksamen og evalueringsarbeid. LLE, våren 2008 Januar Semesterstart Orienteringsmøter 11. februar Administrasjonen sender ut informasjon om laging av eksamensoppgaver våren 2008 (maler og frister). 25. februar Eksamensoppgaver til mars-eksamen leveres til administrasjonen. 25. februar Timeplandata/undervisningsbehov for Norsk som andrespråk norskkursene meldes til administrasjonen. 10. mars Undervisningsplanlegging: melding av timelærerbehov og undervisningsbehov for høsten mars Midtsemestersevaluering av emner. 15. april Siste frist for å melde overgang mellom kurs på norsk som andrespråknorskkursene (egen ordning, kun på norskkursene). 23. april Eksamensoppgaver til mai-eksamen leveres til administrasjonen. 15. mai Frist for redaksjonelle endringer i emneplaner (er fleksibel). Uke 22 (siste uken i mai) Justering av timeplanene for høsten (Denne kan bli endret, fordi vi må vente på at arbeidet som gjøres på UA er ferdig.) 10. juni Studentweb åpner for høsten Frist for å legge ut pensumoversikter. 15. juni Frist for studie-/emneplanendringer som skal behandles høsten 08. UUI-sak 04/08 Studieplanendringer nordisk språk og litteratur. TK

10 Dokumenter i saken 1) Avvikling og innføring av emne, revisjon av emneplanar og studieplanar på nordisk. Vedlagt. 2) NOSP103-L Nordisk: Språkhistorie og talemål for integrert lærarutdanning. Vedlagt. 3) Emneplaner og studieplaner for endringene. Ligger på intranett (Under administrasjon, LLE, UUI): TK TK TK Studieplanene har vært gjennomgått av undervisningsleder og studieseksjonen, og enkelte justeringer har vært gjort i samarbeid med fagkoordinator i forkant av behandlingen i UUI. Disse justeringene er innarbeidet i studieplanene. 1) Avvikling og innføring av emne, revisjon av emneplanar og studieplanar på nordisk. TK Eg bed om at denne saka vert lagd fram til handsaming i Utvalet for undervisning og internasjonalisering våren 2008, slik at endringane kan gjerast gjeldande frå hausten Dette kjem i tillegg til saka med innføring av NOSP103-L, som er innsend tidlegare ( ). Saka her gjeld: avvikling av NOFI111, NOFI1111-F, NOLI101, NOLI101-F (hausten 2009), NOSP101-F, NOSP110-F og NOSP120-F innføring av NOLI103, NOLI103-F (hausten 2009), NOLI103-L, NOSP102-F og NOSP103-F revisjon av NOLI102 og NOLI102-F (det siste: verknad frå hausten 2009) revisjon av studieplanar for årsstudia ÅRHF-NOR og ÅRHF-NORF og for spesialisering i nordisk språk og litteratur Emneplanane for nordisk litteratur har vore handsama av ein komité samansett av Jørgen Sejersted (litteratur), Laila Aase (fagdidaktikk), Aslaug Fyllingsnes (student), Krister Vasshus (student) og Torodd Kinn (fagkoordinator). Dei har vore til diskusjon i litteraturmiljøet fleire gonger og har støtte der. Emneplanane for Fjernord (emnekodar på -F) og studieplanane har vore til høyring i fagmiljøet og har støtte der. Studiekonsulent Erna S. Kjensjord har hatt planane til gjennomsyn og ikkje hatt innvendingar. Med desse endringane er heile 100-nivået i nordisk språk og litteratur revidert, og alle emne- og studieplanar skal vere i samsvar med nye malar. Nordisk 100-nivå, nærstudiet Gammal og ny modell Modellane nedanfor syner korleis 100-nivået i nordisk vil vere oppbygd frå hausten 2008 med tidlegare endringar og dei endringane som er føreslåtte her, og korleis det (i praksis) var oppbygd til og med hausten Dei fleste endringane på språksida vart vedtekne av fakultetet hausten 2007 og vert sette i kraft i løpet av Endringane på litteratursida og éi endring på språksida kjem med denne saka. Ny modell

11 1. semester 2. semester NOSP102 Moderne språk NOSP103 Språkhistorie og talemål NOLI102 Litteratur etter 1900 NOLI103 Den eldre litteraturen Gammal modell Med start om våren Med start om hausten 1. semester 2. semester 1. semester 2. semester 5 stp NOSP110 Lite valemne, Austnordisk NOSP110 Lite valemne, Språkbruksanalyse 5 stp NOSP110 Lite valemne, Språkbruksanalyse NOSP110 Lite valemne, Talemål NOSP110 Lite valemne, NOSP110 Lite valemne, Talemål Vestnordisk NORAN102A NORAN102A Andrespråkslæring (utan Andrespråkslæring (utan mappe) mappe) NOSP101 Grunnemne i nordisk språk NOLI102 Litteratur etter stp NOSP120 Stort valemne, Austnordisk NOSP120 Stort valemne, Språkbruksanalyse NOSP120 Stort valemne, Talemål NORAN102B Andrespråkslæring (med mappe) NOFI111 Norrønt språk NOLI101 Litteratur fram til 1900 NOSP101 Grunnemne i nordisk språk NOLI101 Litteratur fram til stp NOSP120 Stort valemne, Språkbruksanalyse NOSP120 Stort valemne, Talemål NOSP120 Stort valemne, Vestnordisk NORAN102B Andrespråkslæring (med mappe) NOFI111 Norrønt språk NOLI102 Litteratur etter 1900 Endringar no: litteratur På emneplanet er dette endringane: NOLI102 vert revidert. NOLI101 vert avvikla og NOLI103 innført i staden. NOLI103-L vert innført. No går dei to litteraturemna ( NOLI101 Nordisk: Litteratur fram til 1900 og NOLI102 Nordisk: Litteratur etter 1900 ) annakvart semester, hv. haust og vår. Revisjonen inneber at dei skal gå kvart semester. Eit overlappande teoripensum vert lagt til NOLI102. NOLI101 endrar kode og namn til NOLI103 Den eldre litteraturen og skal no byggje på NOLI102, slik at det vert progresjon mellom emna. Tilbodet i litteratur vert parallelt med tilbodet i språk, og normalstudenten vil i framtida ta Litteratur etter 1900 og Moderne språk i første semester og Den eldre litteraturen og Språkhistorie og talemål i andre semester. Heile nordiskstudiet får då ein høgre grad av progresjon og samanheng enn før, og studentane vil danne årskull, noko dei ikkje gjer no. Revisjonen reduserer undervisningsmengda på litteraturemna, slik at omfanget ikkje vert dobla når undervisninga vert dublert. Omfanget av undervisning på 100-

12 nivå vert likevel auka noko. Litteraturmiljøet er innforstått med at dette inneber at vifta av valemne på 200- og 300- nivå må reduserast noko, ettersom revisjonen ikkje fører med seg auka ressursar. Følgjene på dei høgre nivåa er likevel ikkje store. Emnet NOLI103-L Nordisk: Den eldre litteraturen for integrert lærarutdanning må opprettast av omsyn til lærarutdanninga og har ikkje eiga undervisning. På dette emnet vert det munnleg eksamen i staden for semesteroppgåve. Det er berre studentar som tek nordisk som det andre faget sitt, som kjem til å ta dette emnet, og talet på slike studentar har hittil vore svært lågt. Kostnadene ved å arrangere munnleg eksamen vil difor vere små. Endring no: NOFI111 NOFI111 Norrønt språk har vore eit alternativ til NOSP120 Stort valemne i nordisk språk på nordiskstudiet; det er ein 10 stp-variant av NOFI101 på. NOSP120 går for siste gong våren 2008, og vi avviklar difor no òg NOFI111. Nordisk 100-nivå, fjernstudiet (Fjernord) Dei nye planane i nordisk språk (NOSP102 og -103) og litteratur (NOLI102 og -103) gjer det naudsynt å revidere Fjernord sine emneplanar tilsvarande. Det inneber følgjande: NOSP101-F vert avvikla og NOSP102-F innført i staden. NOFI111-F, NOSP110-F og NOSP120-F vert avvikla og NOSP103-F innført i staden. NOLI102-F vert revidert, med verknad frå hausten NOLI101-F vert avvikla og NOLI103-F innført i staden, med verknad frå hausten Planane er identiske med dei på nærstudiet, med følgjande avvik: Dei fire emna har ein toårssyklus (som før), men NOLI102-F skal no gå først av litteraturemna (om hausten). Undervisninga er nettbasert og supplert med helgesamlingar og førelesingar på CD og DVD (som før). Der NOLI102 har munnleg prøve, har NOLI102-F skriftleg prøve (som før). Grunnen til at endringane for NOLI-emna ikkje skal gjerast gjeldande før hausten 2009, er at vi tok opp Fjernord-studentar våren 2007 som har teke NOLI102-F, men ikkje NOLI101-F. I reviderte planar skal NOLI102-F gå om hausten og danne grunnlaget for NOLI103-F. Men dei nemnde studentane må få høve til å ta NOLI101- F hausten 2008, og då må NOLI102-F gå våren Modellane syner korleis fjernstudiet kan sjå ut frå hausten 2009, og korleis det har kunna sjå ut fram til våren Semesterrekkjefølgja varierer i begge modellane. Døme på ny modell 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester NOSP102-F Moderne språk NOLI103-F Den eldre litteraturen NOSP103-F Språkhistorie og talemål NOLI102-F Litteratur etter 1900 Døme på gammal modell 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester

13 NOSP101-F Grunnemne i nordisk språk 5 stp NOSP110-F Lite valemne, Austnordisk NOSP110-F Lite valemne, Talemål 10 stp NOSP120-F Stort valemne, Austnordisk NOSP120-F Stort valemne, Talemål NOFI111-F Norrønt språk NOLI101-F Litteratur fram til 1900 NOLI102-F Litteratur etter 1900 Studieplanar for årsstudium og spesialisering Studieplanane inneheld ingen substansielle endringar ut over endringane i emneplanane, med eitt unntak: Det vert opptak til Fjernord éin gong i året av omsyn til progresjonen; før har det til dels vore opptak kvart semester. Elles er studieplantekstane dels henta frå eldre planar, men oppgraderte i høve til nye malar. Konsekvensar for studieprogram Revisjonane inneber ingen nemneverdige innhaldsendringar på bachelor- masterprogram. I alle program der NOLI101 inngår, skal det skiftast ut med det nesten identiske NOLI103. Iverksetjing Endringane for NOLI101-F, NOLI102-F og NOLI103-F skal gjelde frå hausten Andre endringar gjeld frå hausten Sjå elles vedlagt oversyn. Oppsummering Eg bed om at Utval for undervisning og internasjonalisering gjer følgjande vedtak: (1) Emna NOFI111, NOFI111-F, NOLI101, NOSP101-F, NOSP110-F og NOSP120- F vert avvikla. (2) Emna NOLI103, NOLI103-L, NOSP102-F og NOSP103-F vert oppretta med emneplan som i vedlegg. (3) Emnet NOLI102 får revidert emneplan i samsvar med vedlegg. (4) Emnet NOLI101-F vert avvikla med verknad frå haustsemesteret (5) Emnet NOLI103-F vert oppretta med emneplan som i vedlegg, med verknad frå haustsemesteret (6) Emnet NOLI102-F får revidert emneplan i samsvar med vedlegg, med verknad frå haustsemestert (7) Studieplanane for ÅRHF-NOR og ÅRHF-NORF og for spesialisering i nordisk språk og litteratur vert reviderte i samsvar med vedlegg. Torodd Kinn Vedlegg: Oversyn over endringar. Emneplanar for NOLI102, NOLI102-F, NOLI103, NOLI103-F, NOLI103-L, NOSP102-F og NOSP103-F Studieplanar for ÅRHF-NOR og ÅRHF-NORF og for spesialisering i nordi

14 Oversyn over endringar: Endring H07 V08 H08 V09 H09 V10 H10 V11 H11 Det ordinære nærstudiet NOFI111 avvikling no x x e e NOLI101 avvikling no x e e NOLI102 revisjon no x x x x x x x x NOLI103 innføring no x x x x x x x NOSP101 avvikla før x e e NOSP102 innført før x x x x x x x x NOSP103 innført før x x x x x x x NOSP110 avvikla før x x e e NOSP120 avvikla før x x e e Emne for integrert lærarutdanning NOLI103-L innføring no x x x x NOSP103-L innføring i x x x x eiga sak Fjernord NOFI111-F avvikling no x e e NOLI101-F avvikling x e e H09 NOLI102-F rev. i kraft x x H09 NOLI103-F innføring x H09 NOSP101-F avvikling no x e e NOSP102-F innføring no x x NOSP103-F innføring no x NOSP110-F avvikling no x e e NOSP120-F avvikling no x e e x = Emnet har undervisning i det aktuelle semesteret. = Emnet finst, men har ikkje undervisning. Lys skravering og e = Emnet er oppheva, men studentane har rett til å ta eksamen. Mørk skravering: Emnet er anten ikkje innført er heilt avvikla.

15 2) NOSP103-L Nordisk: Språkhistorie og talemål for integrert lærarutdanning. Bakgrunn Nordisk institutt innfører i løpet av 2007 nye emne for den språklege delen av 100- nivået i nordisk: NOSP102 Nordisk: Moderne språk (første gong V08) og NOSP103 Nordisk: Språkhistorie og talemål (første gong H08), begge på 15 studiepoeng. NOSP103 byggjer på NOSP102. Ifølgje studieplanen for den integrerte lærarutdanninga skal studentar som tek nordisk som andrefag, først ta eit språkemne på 15 studiepoeng (dvs. NOSP102) i 4. semester (våren) og deretter eitt på 10 studiepoeng i 5. semester (hausten). Det vil seie at det må lagast ein variant av NOSP103 på 10 studiepoeng. Dette emnet skal gå første gong hausten Under handsaminga av NOSP103 ved Nordisk institutt våren 2007 vart det understreka at den reduserte varianten for lærarutdanninga må organiserast slik at emnet krev minst mogleg ressursar. Det skal ha felles undervisning, pensum og vurdering med NOSP103, berre i mindre omfang. Framlegget har vore drøfta av fagdidaktikarane (Endre Brunstad og Laila Aase) og fagkoordinatoren, og det har vore ute til høyring hos representantar for studentane (Aslaug Fyllingsnes og Krister Vasshus), i fagmiljøet (nordisk språk) og hos studiekonsulenten (Erna Synnøve Kjensjord). Framlegget Emnenamn og -kode: Studieplanen for den integrerte lærarutdanninga krev at det vert oppretta fleire reduserte nordiskemne. For å unngå forvirring bør vi gje desse emna namn og kodar som ligg så nær opptil dei emna dei er variantar av, som mogleg. Systemet for namn og kodar må vere det same for alle slike emne. Det vert føreslått at namnet er identisk med namnet på det større emnet, med tillegget for integrert lærarutdanning (med ekvivalentar på bokmål og engelsk), og at koden er identisk med koden for det større emnet, med tillegget -L. Det siste har vi eit klart førebilete for i kodane til Fjernord- og Prisme-emna, der t.d. Fjernord-varianten av NOLI101 er NOLI101-F.

16 Undervisning: Det vert føreslått at emneplanen seier at undervisninga er felles med ca. 2/3 av undervisninga på NOSP103. Eksamen: Det vert føreslått at NOSP103-L på same måte som NOSP103 har mappeoppgåve og skriftleg eksamen på ulike målformer, men tida på eksamenen vert redusert frå seks til tre timar. Det er ønskjeleg å halde på ordninga med to prøvingspunkt på grunn av at begge målformene bør vere med; dette er minst like viktig i lærarutdanninga som i andre program. Innhald og pensum: Pensumet bør vere om lag 2/3 av NOSP103 sitt. Så er spørsmålet om ein skal kutte ut heile disiplinar halde på alle i redusert omfang. Det vert føreslått å gjere litt av begge. Framlegget inneber at fonologi går ut. Denne disiplinen er nokså godt dekt av førstesemesteremnet EXFAC00SK Språk og kommunikasjon, som er obligatorisk for lærarstudentane, i motsetnad til andre studentar. Dette gjeld ikkje andre disiplinar som inngår i NOSP103. Framlegget inneber vidare at dei resterande reduksjonane berre går fram av det fastsette sidetalet for emnet som heilskap. Det vil seie at det vert opp til faglærarane å skjere ned pensumet i dei andre disiplinane (språkhistorie, norrønt og talemål) til eit passande omfang. Det kan vere ønskjeleg å gjere det slik for å halde på ein viss fleksibilitet i samband med pensumendringar generelt. Vedlegg: framlegg til emneplan for NOSP103-L Forslag til vedtak: UUI vedtar de foreslåtte endringene i studieplanene for fjernord, nordisk BA-nivå og de foreslåtte emnene NOLI103-L og NOSP103- L i lærerutdanningen i nordisk.

17 UUI-sak 05/08 Dokumenter i saken Studieplanendringer, lingvistiske fag. 1) Endringer av studieplanene i lingvistikk og datalingvistikk/språkteknologi. Vedlagt. 2) Studieplaner for bachelornivå lingvistikk, masterprogram lingvistikk, bachelornivå datalingvistikk, masterprogram datalingvistikk. Ligger på intranett (Under administrasjon, LLE, UUI): HJD HJD Studieplanene har vært gjennomgått av undervisningsleder og studieseksjonen, og enkelte justeringer har vært gjort i samarbeid med fagkoordinator i forkant av behandlingen i UUI. Disse justeringene er innarbeidet i studieplanene. 1) Endringer av studieplanene i lingvistikk og datalingvistikk/språkteknologi For å oppnå en mer effektiv utnyttelse av våre undervisningsressurser foreslår vi en omstrukturering av studietilbudene innenfor lingvistikk (LING) og datalingvistikk/språkteknologi (DASP). Forslagene innebærer dels at de to studieløpene lingvistikk og datalingvistikk kommer til å dele noen flere emner enn før, og dels at vi stryker emner der innholdet ivaretas i andre emner. Det siste gjelder f.eks. LING301 vitenskapsteori og LING304 metode, som erstattes av det tverrfaglige LINGMET i studieplanen. Vi stryker også LING113 predikatslogikk, ettersom det gis innføring i dette ved Filosofi, og vi kan inkorporere nødvendige elementer av det i det eksisterende emnet LING116 semantikk. Begrunnelser for de enkelte endringene finnes s i oversikten nedenfor. Forslaget innebærer at enkelte emner strykes, mens andre får endret innhold og omfang. Noen av de sistnevnte når omfanget endres, innholdet endres vesentlig får derfor nye emnekoder. Videre innebærer forslaget at flere emner enn før gjøres felles for studenter innenfor lingvistikk og datalingvistikk, og at enkelte emner flyttes fra vårsemesteret til høstsemesteret, og omvendt. Vi håper at endringene kan gjøres gjeldende fra vårsemesteret Innhold 1. Emnekoder som går ut 1 2. Nye emnekoder 2 3. Eksisterende emner som skifter semester 2 4. Oversikt over endringsforslagene 2 1. Emnekoder som går ut LING112 Morfologi og fonologi, 10 stp. (Vår) LING113 Predikatslogikk og setningssemantikk, 5 stp. (Vår) LING115 Videregående fonologi, 10 stp. (Høst) LING202 Særemne,. (Vår) LING301 Vitenskapsteori for lingvistiske fag, 5 stp. (Høst) LING304 Metode, 10 stp. (Høst)

18 LING307 Språktypologi, 10 stp. (Vår) DASP105 Språk og data,. (Høst) 2. Nye emnekoder LING120 Morfologi, 5 stp. (Vår) LING121 Fonologi, 10 stp. (Vår) LING204 Språktypologi,. (Vår) DASP108 Språk og data, 10 stp. (Høst) 3. Eksisterende emner som skifter semester LING306 Eksperimentell psykolingvistikk,., fra vår til høst. DASP302 Statistisk metode, 10 stp., fra høst til vår. DASP303 Datalingvistisk moding,., fra vår til høst. 4. Oversikt over endringsforslagene med utgangspunkt i den fulle listen over eksisterende emner Lingvistikk LING111 Syntaks, 10 stp. (Vår) Uendret. LING112 Morfologi og fonologi, 10 stp. (Vår) Utgår og erstattes av et nytt emne: LING120 Morfologi, 5 stp. (Vår) Den grunnleggende fonologien inkorporeres i et nytt emne: LING121 Fonologi 10 stp. (Høst) (Se LING115 nedenfor.) LING113 Predikatslogikk og setningssemantikk, 5 stp. (Vår) Utgår. Noe av stoffet inkorporeres i det eksisterende emnet LING116 Semantikk, 10 stp., som flyttes fra høstsemesteret til vårsemesteret. LING116 bør likevel kunne beholde sin emnekode siden innholdsendringen ikke er større enn normale pensumvariasjoner. LING114 Særspråk, 5 stp. (Vår) Uendret. LING115 Videregående fonologi, 10 stp. (Høst) Utgår og erstattes av et nytt emne: LING121 Fonologi, 10 stp. (Vår) Forskjellen er at noe av det innførende fonologiske stoffet fra LING112 inkorporeres i det nye emnet. LING116 Semantikk, 10 stp. (Høst) Uendret. Som nevnt under LING113 kan noe av stoffet derfra inkorporeres i LING116, men dette kan skje uten studieplanendringer, siden studieplanen allerede nevner modellteoretisk semantikk, som gir rom for å ta med predikatslogikk.

19 LING118 Språk og kognisjon, 5 stp. (Høst) Uendret. LING119 Lingvistiske klassikere, 5 stp. (Høst) Uendret. LING202 Særemne,. (Vår) Utgår. Dette åpne emnet blir i praksis aldri tilbudt; isteden har studentene tatt andre emner som har inngått på denne plassen i deres studieplan. Slik utskiftning kan fremdeles skje, men man trenger ikke noe eget åpent emne for å gjøre det. I den ordinære studieplanen erstattes emnet av et nytt emne: LING204 Språktypologi,. (Vår) Dette emnet er en modifisert variant av LING307 (s.d.), som utgår. LING203 Diakroni og sosiolingvistikk,. (Vår) En modifikasjon av studieplanen vil bli foreslått (se avsnitt 6 i dette dokumentet); s ingen endring. LING301 Vitenskapsteori for lingvistiske fag, 5 stp. (Høst) Utgår. Erstattes av det eksisterende emnet LINGMET,. (Vår). LING304 Metode, 10 stp. (Høst) Utgår. Erstattes av de eksisterende emnet LINGMET,. (Vår). LING305 Moderne grammatisk og semantisk teori,. (Høst) Uendret. LING306 Eksperimentell psykolingvistikk,. (Vår) Uendret, men flyttes til høstsemesteret. LING307 Språktypologi,. (Vår) Utgår. En modifisert versjon utgjør nå LING204 Språktypologi,. (Vår). Datalingvistikk og språkteknologi DASP101 Programmering og søkestrategier, 5 stp. (Vår) Uendret. DASP104 Automatisk analyse av språk,. (Høst) Uendret. DASP105 Språk og data,. (Høst) Utgår og erstattes av et emne med redusert omfang: DASP108 Språk og data, 10 stp. (Høst) Som det fremgår av studieplanen for DASP108, er innholdet noe endret. Istedenfor en hovedvekt på innføring i korpusmetoder gir emnet nå en bredere innføring i språklig databehandling, fremdeles tilrettelagt også for studenter som ikke skal spesialisere seg i datalingvistikk. Grunnen til denne endringen er at det er nødvendig å fjerne overlapp

20 med LINGMET, som nå blir et ordinært tilbud på 300-nivå, og der korpusmetoder står sentralt. DASP106 Statistikk og kognisjonsforskning, 5 stp. (Høst) Uendret. DASP107 Innføring i språk og data, 5 stp. (Høst) Uendret, men sperren mot DASP105 må endres til en sperre mot DASP108, siden DASP105 går ut. DASP201 Grammatikker og datalingvistiske verktøy,. (Vår) Uendret. DASP 202 Semantisk og pragmatisk prosessering, 10 stp. (Vår) Uendret. DASP203 Leksikon og ordnett, 5 stp. (Vår) Uendret. DASP302 Statistisk metode, 10 stp. (Høst) Uendret, men flyttes til vårsemesteret. DASP303 Datalingvistisk moding,. (Vår) Uendret, men flyttes til høstsemesteret. DASP304 Språkteknologiske anvendelser,. (Høst) Uendret. DASP307 Språkvitenskapelig skriving, 5 stp. (Vår) Uendret. Forøvrig må opplysning om undervisningssemester endres fra vår til høst, omvendt, i studieplanene for følgende emner: LING306 Eksperimentell psykolingvistikk,., fra vår til høst. DASP302 Statistisk metode, 10 stp., fra høst til vår. DASP303 Datalingvistisk moding,., fra vår til høst. Forslag til vedtak: UUI vedtar de foreslåtte endringene i studieplanene for BA-nivå i lingvistikk og datalingvistikk og språkteknologi, og i masterprogrammene i lingvistikk og datalingvistikk og språkteknologi.

21 UUI-sak 06/08 Dokumenter i saken Pågående arbeid med programporteføljen 1) Kartlegging av bachelorprogrammene ved Det historiskfilosofiske fakultet, våren Status for programmene våren 2006, se 2) Notat om det åpne BA-programmet i humanistiske fag med studieretninger (TI/RL). Vedlagt. 3) Oversikt over fag og tilknytning til BA-programmer i dag. Vedlagt. TI HFsekretariatet RL/TI TI/RL Som dere allerede er kjent med sitter jeg i en arbeidsgruppe nedsatt av Fakultetet som skal fremme forslag om framtidig ordning for BA-programmene ved Fakultetet i tråd med Fakultetet sin strategi for , jf. orientering fra siste UUI-møte. Arbeidsgruppen skal levere rapport til Fakultetet 1. april Det bør presiseres her at jeg er ikke representant for LLE i denne arbeidsgruppen men jeg ser det som viktig å få innspill fra fagkoordinatorene ved LLE underveis. Derfor har jeg satt denne saken på sakslisten, også fordi det var et ønske om det på siste UUI-møte. Arbeidsgruppen har i skrivende stund ( ) hatt ett møte om saken, 14. desember og skal møtes igjen 25. januar. Det er så meningen at gruppen møtes med jevne mellomrom fram til leveringsfristen for rapporten. Siden Fakultetet har allerede vedtatt i sin utdanningsstrategi å ta opp åpne BA-programmer med studieretninger er det ikke aktuelt å bruke tid til å diskutere selve vedtaket i dette forumet. Det som jeg ber dere om å gjøre er å komme med tilbakemeldinger om mulig utforming av vedtaket. Det skal så nevnes at notatet fra undertegnede og Lote i saksdokumentene var et forsøk på å samle sammen momenter som har vært oppe i diskusjonen rundt denne saken og på å få fram klargjøring i saken fra Fakultetet sin side. Jeg vil likevel presisere og ta forbehold om at arbeidet i gruppen er i så tidlig fase at det er ikke mulig pr. dagsdato å si noe om hva gruppen finner fram til og om den blir enstemmig splittet i anbefalingene sine. Og det blir selvsagt Fak.styret som i sin tid tar den endelige beslutningen, basert bl.a. på denne rapporten men også en del andre ting, t.d. tilbakemeldinger fra fagmiljøene o.s.v. Thorsteinn Indridason Dokumenter i saken: 1) Se intranett: 2) Notat: , R.L./T.I.: HFs utdanningsstrategi og programstrukturen Utdanningsstrategien til HF for ble vedtatt av fakultetsstyret våren I denne står bl.a. at fakultetet vil gå inn for å opprette et åpent bachelorprogram i humanistiske fag som alternativ til den i dag forholdsvis omfangsrike porteføljen av tilrettelagte program og de tre frie programmene vi har i dag (Estetiske fag, historieog kulturfag, språk). Utover det ene programmet i humanistiske fag vil man beholde

22 områdestudiene (Europastudier, Midtøstenstudier, USA-studier og Latinamerikastudier). Det er usikkerhet i fagmiljøene om hva et bachelorprogram i humanistiske fag innebærer og hvilke fordeler og/ ulemper dette vil innebære for enkeltfagene. I dette notatet setter vi opp noen punkter over hvilke konsekvenser vi ser for oss dersom det opprettes et åpent program i humanistiske fag, samtidig som de fleste tilrettelagte programmene legges ned. Åpent program i humanistiske fag. Hva er dette? Vi ser for oss at et slikt program er et program med førstesemesterstudium (30 sp), spesialiseringsfag (90 sp) og frie studiepoeng (60 sp). Videre ser vi for oss at det opprettes studieretninger for hvert spesialiseringsfag ved HF. Vi vil da ha studenter som går på studieretning i historie, engelsk, nordisk språk og litteratur, kunsthistorie, osv). Utover kravene til førstesemesterstudiet og en godkjent spesialisering er det ingen føringer på hvilke emner studenter tar. De velger sine frie studiepoeng fritt. Det ligger i utdanningsstrategien at dersom det skal opprettes et åpent BA-program i humanistiske fag, så vil det ikke være rom for å beholde alle de tilrettelagte programmene vi har i dag. Utdanningsstrategien nevner områdestudiene som programmer som er aktuelle å beholde. Fordeler: - Alle fagene vil bli like synlige i profileringen utad fordi vi får en studieretning for hvert fag i Søkerhåndboka. Da vil det også være naturlig med en tydeligere profilering av enkeltfagene i informasjonen på nettet. - Fagene vil få et eiendomsforhold til de studentene som tar spesialisering i faget, fordi disse vil ha en tilknytning til faget/instituttet også når de tar sine frie studiepoeng. - Studentene vil identifisere seg med programmet sitt fordi dette er det samme som spesialiseringsfaget, de vil oppleve seg som kunsthistoriestudenter, historiestudenter, spanskstudenter, osv. - Instituttet som eier studieretningen vil ha en helt annen oversikt over sine studenter enn i dag. - Vi vil spare ressurser på den administrative siden fordi utdanningsplanene blir enklere, mer fleksible. - Vi vil spare ressurser som i dag går til frikjøp av faglig koordinator for programmene/friljøp fra undervisning for denne. - Det vil ikke være behov for egne programstyrer for hver studieretning. Instituttene forvalter spesialiseringsfagene og får ansvar for sine program. - Fagene vil ha større råderett over sine egne emner fordi disse ikke lenger vil inngå i en rekke programmer. Studieplanendringer vil være enklere, fordi de i hovedsak vil kunne behandles innad på det enkelte institutt. - Det vil trolig bli enklere å legge til rette for utveksling fordi alle studieretningene har 60 frie studiepoeng. Fagmiljøene vil også lettere kunne anbefale utvekslingsavtaler med relevante studietilbud for sine studenter fordi dette kan knyttes opp mot spesialiseringsfagene. Fagene får da igjen et større ansvar forå legge til rette for relevant utveksling.

23 Mulige ulemper: - Instituttene vil måtte gjøre en kritisk gjennomgang av dagens programmer og regne med å legge ned hoveddelen av de tilrettelagte programmene vi har i dag. - Enkelte fag har fått flere studenter på sine emner fordi de har blitt profilert gjennom deltakelse i tilrettelagte program. Disse kan komme til å miste studenter dersom disse programmene avvikles. - Enkelte tilrettelagte program har synliggjort gode fagkombinasjoner for studentene, og ført til fruktbare faglige samarbeid på kryss av fagmiljøer. Dersom slike programmer legges ned, kan vi miste disse positive effektene. 3) Fag og program ved LLE: Oversikt over fagene ved LLE og hvilke programmer de er med i samt programemner fra fagmiljøene som inngår i ulike studieprogram. Under "programemner" ligger emner som enten er utviklet spesielt for et studieprogram (tverrfaglige) som er spesialiseringsemner fra det gjeldende faget. Fag Klassisk Humanistisk informatikk Nordisk Lingvistiske fag Litteraturvitenskap Teatervitenskap Kunsthistorie RL Spesialiseringsfag i følgende programmer Antikke studier Middelalderstudier Språk Litteraturstudier Retorikk Historie- og kulturfag Språk Språk og informasjon Retorikk Litteraturstudier Kjønnsstudier Lektorutdanningen med nordisk master Språk Språk og informasjon Kognitiv vitenskap Litteraturstudier Estetiske fag Retorikk Estetiske fag Estetiske fag Retorikk Antikke studier Middelalderstudier Programemner RET102 (Retorikk) ANTV101 (Antikke studier) ANT201 (Antikke studier) ANT101 (Antikke studier) GRE101/LAT101 (Antikke studier) HUIN102 (Språk og informasjon) HUIN105 (Språk og informasjon) RET205 (Retorikk) NOSP208: Brukstekst og pragmatikk NOSP101 (Språk og informasjon) PRAKTINF (Språk og informasjon) DASP101 (Kognitiv vitenskap) DASP106 (Kognitiv vitenskap) DASP107 (Kognitiv vitenskap) KVIK101, KVIK201 (egt. knyttet til SKOK) (Kjønnsstudier) ALLV101 (Litteraturstudier) RET206 (Retorikk) RET204 (Retorikk) KUN203 (Antikke studier) Forslag til vedtak: UUI tar denne saken til orientering og ber om å bli informert om

24 det videre arbeidet i arbeidsgruppen.

25 UUI-sak 07/08 Dokumenter i saken Arbeidsregnskapssystemet ved HF. TI/SHO 1) Saksforelegg fra instituttleder SHO 2) Tabell: Forslag til faktorberegning for undervisning og kommittéarbeid. SHO/TI 1) Forslag til arbeidstidsregnskap. Fakultetet er i ferd med å utarbeide et arbeidstidsregnskap og det vedlagte er et forslag som er sendt ut til høring. Formålet med arbeidstidsregnskapet er å synliggjøre hvor mye tid som går med til undervisnings og undervisningsrelaterte aktiviteter for så å kunne bruke dette som grunnlag for å frigjøre mer tid til forskning. Det forslaget som legges frem er derfor relativt detaljert og det foreligger normert arbeidstid for en rekke aktiviteter som tidligere ikke ble tatt hensyn til. De aller fleste faktorer og forslag til normering av arbeidsoppgaver er tatt fra tidligere praksis ved fakultetet og dets institutter. Slik praksis har imidlertid variert fra institutt til institutt. Det er nå ønskelig med ens praksis ved hele fakultetet. Utviklingen av regnskapet ligger derfor hos fakultetet og ikke hos instituttenes. Tabellen er normativ. Dvs. at de satser som foreslås skal reflektere det som man kan forstå som rimelig tid. Réell tid for utførelsen av de forskjellige oppgaver vil varier fra utøver til utøver. Det kan derfor være aktuelt å kommentere rimeligheten av de foreslåtte satser. Tabellen er også ment å virke disiplinerende for instituttene. Dersom arbeidstidsregnskapet viser at instituttet underviser for mye, vil instituttet måtte kutte ned på den undervisningen det gir og/ på undervisningsrelaterte oppgaver. Jeg trenger tilbakemelding på dette innen slutten av måneden. Fakultetet regner med å ta regnskapet i bruk fra neste år og det haster derfor å få det vedtatt. Stein Haugom Olsen

26 2) Forslag til arbeidstidsregnskap for HF: UNDERVISNING Forelesning 4 Forelesning med nettbasert oppfølging/ 4,5 Forelesning forskerutdanning 4,5 Seminarundervisning 3,5 Gruppeundervisning 2 Kollokvieledelse 2 Kollokvieledelse med rettebyrde m.v. 2,5 Veiledning -forskerutdanning per student (18 timer semester) 2 Veiledning - mastergrad per student (10 timer semester) 2 Veiledning - semesteroppgave per student (1-3 timer) 2 Øvingsoppgaver (timer pr student) 1,5 EKSAMEN Masteroppgave (timer pr oppgave) 10 Muntlig mastereksamen 2 Semesteroppgave/sluttvurdering av mappe 2 Hjemmeeksamen 2 Muntlig eksamen lavere grad 1 Muntlig eksamen 300-nivå 1 Skoleeksamen (8t) 1 Skoleeksamen (5-7t) 0,8 Skoleeksamen (3-4t) 0,6 Skoleksamen (2t) 0,4 UNDERVISNINGSKOORDINERING Evaluering av et emne 8 Nettbaserte emner med mappevurdering 20 Nettbaserte emner uten mappevurdering 10 Nettbasert bloggoppfølging 25 Kollokviekoordinering (emner med obligatoriske kollokvier og flere kollokviegrupper) 10 Emneansvarlig for emner med mindre enn 15 dobbeltimer undervisning 5 Emneansvarlig for emner med mer enn 15 dobbeltimer undervisning 10 Tilretteling av nytt emne (pensum, studieplan etc.) 40 BEDØMMELSE AV SØKERE Stipendsøknad (per søker) 1,5 Bedømmelse vitenskapsteoretisk innlegg 6 PhD-grad for disputas (= komiteledelse) 30 Komiteledelse stillingssak grunnsats 20 Vurdering universitetslektor (per søker) 5 Vurdering førsteamanuensis (per søker) 10 Vurdering professor (per søker) 15 Vurdering opprykk = grunnsats (20) + 1 søker (15) 35

27 UUI-sak 06/08 Dokumenter i saken Rutiner for timeplanlegging og innmelding av behov TI for timelærer/vikarer 1) Forslag til rutiner for timeplanlegging. RL/TI 2) Skjema for innrapportering av timeplandata. Eget vedlegg. 3) Skjema for innrapportering av timelærer-/vikarbehov. Ettersendes. RL/TI RL/TI Timplanleggingen på HF i høst gikk ikke helt smertefritt for seg. Det var en del feil fra det sentrale timeplanleggingssystemet, samtidig som informasjonen mellom UA og fakultetet til tider var for dårlig. Dette er fakultetet i dialog med UA om. Men det er også viktig å gjøre oppmerksom på at en del av det som har blitt oppfattet som feil i timeplanene er bygget på en oppfatning om at instituttene kan bestille nøyaktige tider og dager til undervisningen. Dette er imidlertid en misforståelse. Syllabus forholder seg til informasjon om undervisningens tilhørighet (fakultet/fag), om krav til rommets størrelse og utstyr, om forelesers identitet, om emner som skal kunne tas parallellt, og eventuelle andre hensyn. Nøyaktige bestillinger av tider og dager blir som hovedregel ikke tatt hensyn til, og timeplanene legges som hovedregel til samme tider og rom som fjorårets timeplan for samme emne. Våren 2008 ønsker vi å forenkle undervisningsplanleggingen både for fagmiljøene og administrasjonen, slik at vi ikke trenger å gå mer enn én runde med planleggingen. Fagkoordinatorene bes melde inn undervisningsoversikt innen 10. mars, og administrasjonen melder dette videre. Først når Syllabus har laget utkast til timeplanene for neste semester oversendes disse til faglærerne for gjennomsyn. Dette vil skje på slutten av semesteret (slutten av mai/begynnelsen av juni slutten av november/begynnelsen av desember). Det er viktig at lærerne da gir tilbakemelding på ting som eventuelt må endres før sommerferien, for å unngå mange endringer i timeplanene midt i semesterstart.

28 Undervisningsplanlegging ved LLE Retningslinjer Undervisningen planlegges i første halvdel av hvert semester. Fagkoordinator fordeler undervisningsoppgavene på sin stab. Behov for ekstra undervisningskrefter utenom faste ressurser meldes inn på eget skjema til ledelsen, som tildeler midler. Når det gjelder timeplanlegging, melder instituttet inn rombehov til det sentrale timeplanleggingssystemet (Syllabus). Syllabus fordeler rom etter type undervisning, spesielle krav til utstyr, antall studenter, fakultetstilhørighet, kollisjonsmatriser for studentgrupper og forelesere, osv. Som utgangspunkt for tildeling av rom og tider i timeplanleggingen bruker man fjorårets timeplaner. Prosedyre for timeplanlegging på LLE: 1. Mars/september: Fagkoordinator oppgir (på eget skjema) hvilke emner som skal ha undervisning, hvilken type undervisning, antall timer per uke, hvilke uker det er undervisning, foreleser, spesielle krav til utstyr i undervisningen. 2. Fagkoordinator fordeler samtidig emneansvar og undervisningsoppgaver på sin stab og melder inn timelærer-/vikarbehov til ledelsen (eget skjema). 3. Dersom det må tas spesielle hensyn til undervisningstid -sted pga forelesers helse, omsorgsoppgaver, annet arbeid, el.l. kan man be om spesielle tidspunkter for undervisningen. 4. Det skal ikke bestilles konkrete tider og rom for den enkelte forelesning med mindre det må tas spesielle hensyn. Systemet vil uansett fordele rom etter andre kriterier (bl.a størrelse/plassbehov og kollisjonsmatriser). Som utgangspunkt brukes fjorårets timeplaner. 5. Administrasjonen registrerer undervisningsbehovet i FS innen den fristen UA gir (per i dag: 1. april/1. oktober. For norskkursene: 1, mars/1. september). 6. Instituttet får utkast til timeplan mot slutten av mai/november. Fagkoordinator får utkastene og fordeler videre til den enkelte underviser slik at alle kan sjekke at timeplanene er ok. Igjen: det er ikke lagt til rette for å tilpasse tider og rom med mindre det er spesielle behov (se pkt 3 og 4). 7. Administrasjonen videreformidler nødvendige justeringer innen den fristen UA setter: ca. 1. juni/1. desember. 8. Ca. 10. juni/10. desember: studentweb åpner for påfølgende semester og timeplanene skal i prinisppet være endelige. Forslag til vedtak: UUI vedtar de forslåtte retningslinjene for undervisningsplanleggingen med virkning fra våren 2008.